Medborgerskap, samskapning og nærdemokratiske ordninger- Hva, hvordan og hvorfor

Transkript

1 Medborgerskap, samskapning og nærdemokratiske ordninger- Hva, hvordan og hvorfor

2 Sam(funns)skaping og medborgerskap SAMMEN

3 Samskaping er når offentlige organisasjoner skaper og utvikler velferdsløsninger sammen med innbyggere, virksomheter, sivilsamfunnsaktører eller frivillighet. Samskaping er ikke det samme som samarbeid Samskaping involverer offentlige aktører Samskaping skjer innenfor rammene av den nordiske velferdsmodellen. Jens Ulrich SAM(FUNNS)SKAPING

4 Fra velferdsstat til velferdssamfunn

5 Skape sammen

6 Kilde: Jens Ulrich Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 6

7 Borgenprosjektet et eksempel på samskaping i praksis.

8 Fordelingen? Asker kommune 783 Sammen Samskaping Inn-byggerne 458

9 Metoder og deltakelse Erfaringskonferanse for ansatte (59 deltakere, samt rådmann med sin ledergruppe) 2 Nærmiljøkonferanser (139 og 100) Åpen nærmiljøsentral (4) Facebook (16 deltok i debattene vi initierte. 611 har klikket «liker» på siden) Gjestebud (148) Barnetråkk (42) Fokusgrupper: foreldrerollen og oppvekst, aktiv hele livet, idrett, kultur, friluftsliv, boligstruktur, sosiale aktiviteter (74) Samling med sonelederne/ virksomhetsledere (5) Konferanse arrangert av Somalisk trossamfunn (70) Veikartverksted (59) Ad Hoc utvalg med politikere (8) (Disse gjennomførte dialog med 7 ulike grupper, til sammen ca personer i tillegg) Møter med enkeltinnbyggere, henvendelser m.m. (14) Vi har også fått noen av de «tause» stemmene med gjennom intervjuer gjennomført av helsesøster og prosjektleder for innvandrerkvinner i arbeid. (10) > 783 deltakere 458 innspill

10 Hva har vi fått til? > Utviklet og prøvd ut nye metoder for medvirkning og samskaping > Utviklet en ny måte å jobbe med områderettet innsats i samarbeid mellom kommune og sivilsamfunn > Nådd flere enn man vanligvis når gjennom tradisjonelle medvirkningsmetoder som er brukt for å oppfylle plan og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. > Utviklet måter å jobbe tverrfaglig/ tverrsektorielt i egen organisasjon.

11 Medborgerskap

12 2 mulige organisasjonsmodeller: Forening Nærmiljøutvalg etter kommuneloven

13 Forening Definisjon: En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukket for allmennheten. Minst to medlemmer Vedtekter Årsmøtet bestemmer Organisasjonsnummer Rettigheter og plikter

14 Nærmiljøutvalg etter kommuneloven Definisjon: Deliberasjonsordning under det kommunale nivået dekker et mindre geografisk område stedsutvikling medlemmene er rekruttert på forskjellig måte. rådgivende instanser i saker som angår det geografiske området kan ha beslutningsmyndighet over en tildelt sum.

15 Deltakende budsjettering innbyggerne inviteres til å påvirke lokale budsjettprioriteringer. innbyggerne får mulighet til å prioritere en viss pengesum til tiltak de mener er viktige.

16 Modeller brukt andre steder Lokalsamfunnsutvalg (Fredrikstad) Nærmiljøutvalg (Sandefjord) Oppgaveutvalg (Svelvik,) Grendeutvalg (Øvre Eiker) Kommunedelsutvalg (Bodø) Bydelsutvalg (Sandnes) Nærmiljøutvalg/ Lokalsamfunnsutvalg (Borgen) Dialogutvalg (Holbæk) Lokalsamfunnsutvalg (Valby) Fellesråd (Århus) Oppgaveutvalg (Gentoft)

17 Fredrikstad 21 lokalsamfunnsutvalg Foreninger Ca til disp 2 ansatte Stedsanalyse som grunnlagsdokument Tiltak i nærmiljøene

18 Sandefjord 21 nærmiljøutvalg Foreninger Tilskudd fastsettes av kommunen etter handlingsplan Bindeledd mellom innbyggere og kommunens folkevalgte (dialogmøter) Handlingsprogram som grunnlagsdokument Fysisk oppvekstmiljø Sosialt nettverksarbeid Samarbeid Høringsinstans

19 Svelvik 3 oppgaveutvalg Utvikle politikk og strategier Midlertidige Styrke samarbeid mellom innbyggere og politikere Sette politisk dagsorden Utarbeide politikk Gjennomføre strategiske satsninger sammen med lokalsamfunnet

20 Øvre Eiker 5 grendeutvalg Foreninger Foretrukket dialogpartner for kommunen pr år.

21 Bodø Kommunedelsutvalg 4 stk Initierende og rådgivende organ Utarbeide strategier og forslag til utvikling av lokalmiljø Uttalelse og medvirkning i plansaker o.l. Hvert utvalg 50% stilling i pol.sek

22 Sandnes Bydelsutvalg 13 stk Politisk organ Fellesråd Dialogkanal Høringsorgan Sentralt sekretariat Søkbare midler for utvalgene

23 Borgen Nærmiljøutvalg etter kommuneloven Oppnevnes av politikere etter valgkomitéens innstilling Dialogmøter årlig Tildeling pr hode innbyggere Foretrukket samarbeidspartner Styrke lokale aktører Kommunen stiller med Adm bistand Lokaler Tilskudd Informasjon og veiledning

24 Holbæk Dialogmodell 5 dialogudvalg med hver 6 byrådsmedlemmer minus borgmesteren 17 lokalfora (skoledistrikter) 2 dialogmøder årligt med hvert lokalfora dialogudvalg og borgere 5 lokalforumkonsulenter tilknyttet hver sin fagforvaltning i kommunen til hvert utvalg

25 Holbæk Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 25

26 Valby 1 lokaludvalg, 1 i hver bydel 23 medlemmer, 8 fra politiske partier, 15 valgt ved et repræsentantskabsmøde Høringsberettiget i alle lokale sager Kan rejse sager i udvalg og Borgerrepræsentationen Bevilling til drift: 4 medarbejdere, husleje + drift kr om året Puljemidler til aktiviteter kr ,- om året til aktiviteter. Lokalpuljen 1.2 mill. Egne aktiviteter ca ,-. 4 årsplan som grunnlagsdokument

27 Århus Fellesråd - paraplyorganisasjoner Cirka 30 fællesråd Vedtægter godkendes af kommunen Symbolsk tilskud kr. Årligt Lokalsamfunnsbeskrivelse til kommuneplan Byutviklingsprosjekter Fatsgrenser Borgerinndragelse og medborgerskap

28 Gentofte Oppgaveutvalg politikkutvikling ( ca 8) Politikere og innbyggere sammen Kommunal styrelseslov

29 Innspill fra forskningen Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i kommunale beslutningsprosesser. NIBR og Uni Rokkansenteret 2013

30 Hvorfor er innbyggermedvirkning viktig? Gjør de folkevalgte bedre i stand til å være gode representanter for innbyggerne Beslutninger blir bedre/ kvalitet i beslutningsgrunnlaget Mangfold i samfunnet nyansert kunnskapsgrunnlag Prinsippet om berørthet/ nærhet Letter iverksettingen av tiltak Eierskap og stedsidentitet Gir læring til politikere og innbyggere. Demokratiutvikling

31 Suksesskriterier på kommunenivå Forankring i- og kobling til det representative demokratiet. (Innbyggerne som politikernes sparringspartnere) Prosedyrer (hvordan koble medvirkning til det representative demokratiet) Ressurser demokratiansvarlig. (Dette må jobbes med)

32 Asbjørn Røiseland Dr.polit. fra Universitetet i Oslo og professor i statsvitenskap ved Nord universitet. Sentrale forskningsinteresser er politisk styring og demokrati, herunder styringsnettverk, partnerskap og samproduksjon av velferdstjenester. Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 32

33 Offentlig sektor er En legal autoritet En tjenestetilbyder Arena for samskapelse Mot samskapelse»velferdskommunen» «Servicekommunen» «Koordineringskommunen» Valgte politikere skal.. Fatte beslutninger, utforme regler og lover Definere overordnede mål, standarder og rammer Utøve politisk lederskap overfor lokalsamfunnet Offentlige tjenestemenn skal.. Sørge for at beslutninger iverksettes Bidra med effektiv ledelse Lede samarbeid på tvers av etater og organisasjoner Frontlinje-personell skal Gjøre det riktige og korrekte Stå til tjeneste for borgerne Mobilisere ressurser for felles problemløsning Borgerne skal Være lydhøre klienter Opptre som kunder Aktive deltakere i service og problemløsning Private og sivile aktører skal Være lobbyister og fremme bestemte interesser Konkurrere om kontrakter med det offentlige Være partnere for kommunen

34 Varianter av samskapelse Radikal Co-creation Likeverdig samarbeid mellom offentlige aktører, borgere og organisasjoner Trekke borgere inn i diskusjoner om problemer og løsninger Borgere som frivillige Konservativ Samarbeid mellom profesjonelle og brukere Co-production

35 Motivasjoner for samskapelse Aktør Politikere Administrative ledere Fagprofesjonelle Borgere Mulig motivasjon Større muligheter for å utøve aktivt politisk lederskap, mulighet for å utvikle bedre løsninger Tilgang til mer kunnskap og flere ressurser i møte med aktuelle utfordringer Hjelp til å løse ressurskabalen, mer kunnskap om at løsninger faktisk virker, mer spennende arbeidsdag Mer aktiv og direkte involvering i beslutninger som påvirker deres egen hverdag og deres omgivelser

36 Legitimitet Hvem utnevner? Hva kan gi grobunn for tillitt og legitimitet til et organ? Sosiale og kulturelle betingelser Systemets premisser Interesser: Politisk interesse, religion, tradisjon, sosial tillitt, sosial kapital m.m. Rettigheter, mekanismer for rekruttering av medlemmer og ledere, beslutningsprosessers oppbygning m.m. Prosedyrer som sikrer likeverdighet, likebehandling m.m Gjennomsiktighet ifht ansvarlighet og kontroll Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 36

37 Til videre refleksjon Hva må vurderes? Styringsmekanismer hvilke er viktige å velge? Rigg: informasjon, ansvarlighet og kontroll rundt organet sitt arbeid Demokratikriterier hvordan sikre disse? Legitimitet hva tenker vi skal bygge utvalgets legitimitet i lokalsamfunn og blant politikere? Hvilke sammenhenger må vi da sikre? Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 37

38 nyeasker.no