Tilstandsrapport 2014

Transkript

1 Tilstandsrapport 2014 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter

2 Forsidebilde: Elever fra Nordsmøla skole. Foto: Ingunn Hjelkrem. Side 2

3 Innhold 1. Forord Innledning Organisering og mål Organisering Overordna utviklingsmål Voksenopplæring IKT-satsing Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Tilpassa opplæring og spesialundervisning Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3

4 1. Forord Opplæringslovens pålegger skoleeier å ha et helhetlig kvalitetssikringssystem som sikrer at skolen oppfyller de krava til undervisning som blir gitt i opplæringslova. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytta til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er en skolefaglig rapport som i hovedsak bygger på data fra nasjonale kvalitetsundersøkelser. Den omfatter ikke statistiske opplysninger, økonomi, kompetanseutvikling, sykefravær m.m. som blir rapportert via kommunens ordinære styringssystem/årsrapport. Rapporten skal gi øverste skoleeier, kommunestyret, tilgang til viktige data og målinger slik at en vurdering av kvaliteten i Smølaskolen skal være mulig. Samtidig er det viktig å bruke prosessen rundt denne rapporten som et grunnlag for refleksjon i skolesamfunnet som kan være med på å heve kvaliteten i den opplæringa som blir gitt. Det har de seinere årene vært lagt stor vekt på nasjonale målinger knyttet til elevresultater og til læringsmiljøet, og Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy for å gjøre disse målingene mer helhetlige og mer tilgjengelige for skoleeier. Målingene er tenkt som et viktig redskap for å få et grunnlag for kvalitetsvurdering av skolen, og derigjennom være et verktøy for å forbedre skolen som læringsarena. Det har vært store diskusjoner om dette redskapet tar fokuset for mye mot den faglige utviklinga til eleven, og bort fra lærerplanens generelle del der det også legges vekt på en del ikkemålbare oppgaver som skolen har: Å legge til rette for at elevene skal ha en menneskelig vekst og sikre at skolen ivaretar hele mennesket. Derfor finner vi grunn til igjen å minne om dette todelte mandatet som skolen har, nemlig å legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, samtidig som vi utvikler elevenes ferdigheter som gode samfunnsborgere som bidrar til å utvikle fellesskapet. Vi må ikke stille disse mandatene opp mot hverandre. Vi ønsker å skape en god skole for elevene på Smøla, og å gi dem basisferdigheter og kunnskaper som de kan ta med seg ut i den store verden, hvor det enn måtte være. Samtidig vil vi at våre elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø, der det er rom for utfoldelse, lek og personlig utvikling på alle plan i den tida vi har ansvaret for dem. Barndommen må ikke kun bli sett på som et sted for den framtidige voksne, men som en tid som er viktig i seg selv. Dette er ei målsetting som alle ansatte i skolen på Smøla samarbeider om å oppfylle. Magne Gjernes rådgiver/skolefaglig ansvarlig Side 4

5 2. Innledning De resultatene som presenteres er kommuneresultater. Flere skoler har så små årskull at det ikke er mulig å offentliggjøre resultater uten at disse kan spores til enkeltelever. Vi ser det heller ikke hensiktsmessig å rangere skoler i forhold til hverandre. Det viktigste er at den enkelte skolen og skoleeier bruker datamaterialet i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Resultatene fra undersøkelsene drøftes ved den enkelte skole, i tillegg til at de drøftes mellom skolefaglig ansvarlig og enhetsleder i rektormøter. Det er rektor som har ansvaret på den enkelte skole, mens skolefaglig ansvarlig har ansvar for at dette blir gjort. Hver skole har en egen ressursgruppe som støtter rektor i arbeidet med analysen, og som er viktige medspillere i skolenes systemiske utviklingsarbeid. Også PPT Ytre Nordmøre er en støttespiller i dette arbeidet. Smøla kommune har som en del av sitt kvalitetsvurderingsarbeid laget en rutine for utviklingsarbeid, der rådgiver og rektor drøfter skolenes satsingsområder. Tiltakene på den enkelte skole skal gå inn som satsinger i skolens virksomhetsplan. I tillegg til de undersøkelsene som presenteres her, gjennomfører skolene et betydelig kartleggingsarbeid på flere årstrinn og fag. Blant annet gjennomføres årlig obligatoriske nasjonale kartlegginger i lesing trinn og i regning og tallforståelse trinn. Disse kartleggingene vurderes og drøftes etter egen fastsatt mal i ressursgruppene. Det er imidlertid viktig at skolene har et helhetlig utviklingsarbeid også tuftet på lærerplanens generelle del, og ikke låser sin innsats ensidig mot resultater av nasjonale målinger. Det gjennomføres nasjonale prøver, undersøkelser og eksamener til ulike tider i kalenderåret slik: Type tester, eksamener, kartlegginger, undersøkelser JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Elevundersøkelsen 7. og 10 trinn Foreldreundersøkelsen (hvert 2. år) Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning 5., 8. og 9. trinn Eksamen for elever på 10. trinn Nasjonal kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet trinn Nasjonale prøver i tallforståelse og regneferdighet 2. og 3. trinn Side 5

6 3 Organisering og mål 3.1 Organisering Alle barneskolene i Smøla er organisert som en enhet, enheten Barneskoler, med en felles enhetsleder/rektor med kontorsted i hovedsak på Nordsmøla skole.. Smøla Ungdomsskole er etablert som egen enhet med enhetsleder/rektor i nybygget på Bakkamyra. 3.2 Overordna utviklingsmål Overordna utviklingsmål for grunnskolene i Smøla Utviklingsmåla skal legge føringer på de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Måla vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Hvert hovedmål vil ha sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skole skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer bryte ned delmålene og definere sine tegn på god praksis innafor valgte tiltak. Utviklingsmål 1 - Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø - Side 6

7 Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Delmål 2: Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: elevene har innflytelse på utarbeiding av egen læringsplan, gjennomføring og evaluering skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper skolen legger til rette for elevrådsarbeid og nyttiggjøre seg elevrådets innspill Delmål 3: Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: det er uttrykt at skolen i stor grad har god faglig og pedagogisk kompetanse skolen legger til rette for faglig kompetanseheving skolens ansatte utviser god og tydelig klasseledelse skolen setter av ressurser til erfaringsutveksling, refleksjon og skoleutvikling Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Tegn på god praksis: skolen kan dokumentere bruk av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering i bestrebelsene etter å imøtekomme målsettinga Side 7

8 Utviklingsmål 2 - Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev - Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål det kan dokumenteres at eleven lærer dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god PPT og skolen arbeider systemrettet i sin tilpasning for særskilt krevende elever Utviklingsmål 3 - I stor grad benytte digitale hjelpemidler i undervisninga Delmål 1: Dataverktøyet skal være et naturlig hjelpemiddel i opplæringa for alle elever Tegn på god praksis: elevene følger opplæringa i henhold til Plan for bygging av digital kompetanse. dataverktøyet er en naturlig og integrert del i alle fag valgt pedagogisk plattform omfatter alle elever 3.3 Voksenopplæring Smøla kommune har lagt all voksenopplæring under Smøla Nærings- og kultursenter KF. Nærings- og kultursenteret gir opplæring på følgende lovpålagte oppgaver: Grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og norskopplæring for voksne innvandrere med rett og plikt (familiegjenforente). I tillegg gis det tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere uten rett (arbeidsinnvandrere) og basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-kurs). Grunnskoleopplæring og spesialundervisning reguleres av Opplæringsloven, kap. 4A, mens norskopplæring reguleres av Introduksjonsloven. Per dato er det ikke undervisning på grunnskolenivå. Det har tidligere gjennomført grunnskoleopplæring i engelsk. Dette skoleåret er det fattet vedtak om spesialundervisning. 4 IKT-satsing Det har de siste årene vært ei omfattende satsing på IKT i grunnskolen i Smøla, både i forhold til utstyr og til programvare. Alle lærere fikk høsten 2013 nye bærbare PC-er, og alle assistenter har tilgang til Side 8

9 PC på sin arbeidsplass. Gjennom ei satsing over flere år har det vært utviklet ei fellesløsning for elever med tynnklienter, flatskjermer og felles server på rådhuset. De 234 elevene disponerer nå en PC-park på rundt 150 PC-er, eller 0,6 PC pr. elev. Alle skolene er koplet til fibernettet. Gjennom fellesprosjekt i IKT Orkide oppvekst har grunnskolen innført ei felles, digital IKT-plan for hele Nordmøre, gjennomført FEIDE-prosjekt og innført læringsplattformen Fronter som erstatning for PedIT. Det arbeides nå ved alle skolene i kommunene for å utvikle gode digitale undervisningsmetoder, som er tilpassa den nye digitale verden som elevene er og skal bli en del av. Dette arbeidet videreføres i tett samarbeid med de andre kommunene som er med i IKT Orkide Oppvekst. Gjennom dette samarbeidet har også skolene etablert det skoleadministrative systemet Visma Oppvekst skole. Fra og med 2015 skal dette systemet oppgraderes til Visma Flyt skole, som er NOARK-godkjent. Side 9

10 5 Hovedområder og indikatorer 5.1 Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Grunnskolen i Smøla er organisert i to enheter, enheten barneskoler, og enheten ungdomsskole. Enheten barneskoler består av Bakkamyra skole, Innsmøla skole og Nordsmøla skole, som er 1-7- skoler. Enheten ungdomsskole er Smøla ungdomsskole, som er en 8-10-skole. Bakkamyra skole er en tredelt barneskole med 39 elever og 4.96 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs klasse med 14 elever er egen klasse, med styrking/tolærer i 9 timer. 4. klasse med 9 elever er egen klasse uten styrking/tolærer og 7. klasse med 16 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 6 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Bakkamyra skole administrerer også minoritetsspråkopplæringa for alle elevene i grunnskolen i Smøla. Nordsmøla skole er en femdelt barneskole med 84 elever med 9,36 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. kl. er egen klasse med 14 elever, med styrking/tolærer i 4 timer. 2. og 3. kl. med 19 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 11 timer. 4.kl. med 14 elever er egen klasse, uten styrking/tolærer. 5. og 6. kl. er sammenholdt med 26 elever, med styrking/tolærer i 12 timer. 7. kl. er egen klasse med 11 elever, uten styrking/tolærer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Innsmøla skole er en tredelt barneskole med 32 elever og 4,64 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. klasse med 12 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 10 timer. 3. og 4. klasse med 9 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 2 timer. 5., 6. og 7. klasse med 11 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 10 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Smøla barneskole har skoleåret 2014/15 enkeltvedtak på totalt 77 lærertimer (296 % lærerstilling) og 635 % assistentstillinger. Skole/år 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år Bakkamyra 14 elever 9 elever 16 elever Innsmøla 12 elever 9 elever 11 elever Nordsmøla 14 elever 19 elever 14 elever 26 elever 11 elever Tabell 1 Dagens organisering i barneskolen Smøla ungdomsskole Side 10

11 Smøla ungdomsskole er fulldelt med 79 elever og 9,50 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. Skolen er fulldelt med slik fordeling: 8. klasse: 31 elever. Klassen er delt/styrket i 10,5 t/u. 9. klasse: 18 elever. Klassen er delt/styrket i 4,5 t/u. 10. klasse: 30 elever. Klassen er delt/styrket i 0,5 t/u. Smøla Ungdomsskole har skoleåret 2014/15 enkeltvedtak på totalt 45 t/u, tilsvarende ca. 190 % lærerstilling og med en assistentressurs på 140 %. I deler av disse timene undervises det i grupper. Side 11

12 5.1.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevtallet har hatt noen svingninger fra , men har de siste to årene ligget på samme nivå. Samtidig ser vi at årsverk for undervisningspersoanlet har økt med 1,5 stilling siden i fjor Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på Side 12

13 undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål I norsk skole var det grunnleggende organisasjonsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med "gruppe", og klassestyrer erstattet med "kontaktlærer". Opplæringsloven 8-2 sier det slik: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Hva som er "pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg", er ikke nærmere definert, og bestemmelsen setter ingen grenser for hva som er en forsvarlig gruppestørrelse slik det ble gjort tidligere. I forbindelse med lovvedtaket presiserte imidlertid Stortinget (Rundskriv F-18-03): Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet. Hva som er pedagogisk forsvarlig må derfor vurderes i den aktuelle sammenhengen, og vil f.eks. kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Den enkelte skole skal utøve et profesjonelt skjønn. Videre vil også temaet det gis opplæring i, hva slags arbeidsform som benyttes og de fysiske rammebetingelsene være av betydning. Vurderinga vil derfor kunne variere over tid. Smøla kommune legger som hovedregel - til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skulle i følge disse reglene ikke være over 12 elever med fire årskull eller mer i klassen, 18 elever med tre årskull og 24 elever med to årskull i klassen. I klasser som ikke er sammenslått, var maks elevtall i barneskolen 28 elever, og 30 elever i ungdomsskolen. Side 13

14 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Vurdering Smøla kommune har ei bedre lærerdekning i skoleåret enn året før, og der lærertettheten har økt mest på ungdomstrinnet. Det viser at kommunen har ei svært god lærerdekning. Dette kan ha sammenheng med at vi har små skoler, med mange sammenholdte klasser, men også med at det er politisk vilje til å sikre en god ressurstilgang til skolen i Smøla. Gjennom et samarbeid gjennom PPT Ytre Nordmøre har det vært lagt stor fokus på å se på effekten av spesialundervisninga og å få redusert bruken av spesialundervisning, uten at ressurstilgangen til skolene blir tatt ned. Denne oversikten viser at Smøla kommune har innfridd denne forventninga. Side 14

15 Gjennom sentrale føringer ligger det ei forventning om at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Dette er muliggjort gjennom en bedre lærertetthet i barneskolen enn i ungdomsskolen. Vi ser også at barneskolen har "flyttet" mer av sine ressurser til de laveste trinnene. En ressursbruk med mange enkeltvedtak vil kunne "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til det beste for elevene. I denne rapporten ser vi at barneskolen har redusert sine enkeltvedtak, men har opprettholdt sin lærertetthet. For ungdomsskolen har lærertettheten økt! Side 15

16 5.2 Tilpassa opplæring og spesialundervisning Tilpassa opplæring gjelder alle elever. Retten til tilpassa opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I dag er det vanligere å oppfatte spesialundervisning som en støtte som gis til barn, unge eller voksne som har behov for ekstra hjelp, uavhengig av hvor eller i hvilken form den gis. Opplæring er et viktig område for å utvikle et tilgjengelig samfunn, og skole og opplæring må være tilgjengelig for alle, slik at det gir alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger. I skolens regelverk er inkluderende opplæring, likeverdig opplæring og tilpassa opplæring lagt til grunn som overordna prinsipp for opplæringa. I Opplæringsloven står det at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette danner grunnlaget for tilpassa opplæring, og skal komme til uttrykk i hele virksomheten i skolen. Det krever at alle sidene ved opplæringa, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt råd er, søke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringa. En viss tilpasning av undervisninga må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasning av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringa som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringslovens 1-3 gir ikke elevene rett til tilpassa opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en individuell rettighet knytta til spesialundervisning der en elev ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. (Oppl.l. 5-1) Innslagspunktet for når det skal fattes vedtak om spesialundervisning, ligger i at eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Definisjonen av hvem som kan eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, reiser spørsmål om hvordan ordinær opplæring skal betraktes, og hvilke krav det er naturlig å stille til tilpasning innenfor ordinær opplæring. Gjennom PPT Ytre Nordmøre har Smøla kommune vært med i et prosjekt som skulle se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT Ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet hadde navnet Rett diagnose, feil medisin?, med utgangspunkt i at det i medlemskommunene var en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning. Prosjektet ønsket å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringa, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Side 16

17 Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten på både spesialundervisninga og den tilpassa opplæringa i skolen. I Smøla og gjennom PPT-prosjektet har vi derfor de seineste åra arbeidet med å forbedre kvaliteten både på de enkeltvedtakene som blir fattet, og den individuelle opplæringsplanen (IOP) som blir laget på grunnlag av dette vedtaket. Videre har vi gått grundigere inn i drøftinga av innholdet i halvårsrapportene som utarbeides med grunnlag i IOP, og det er etablert en veiledningsdatabase i PPT som skal sikre en bedre kvalitet på det skriftlige materiellet knyttet til spesialundervisning. I forbindelse med prosjektet er det også satt søkelys på kompetansen til lærerne som underviser elever som er tildelt spesialundervisning. Smøla har gjennom flere år manglet spesped-kompetanse og har derfor gjennom videreutdanningssystemet "Kompetanse for kvalitet" hatt en lærer på videreutdanning i spesialpedagogikk over to år, med 60 stp. Samtidig er det viktig å se på den generelle ressurstilgangen som blir gitt til skolen, slik at vi sikrer at det er nok ressurser til at skolen kan gi tilstrekkelig og god tilpassa opplæring. Historisk oversikt over lærertimer pr. uke til spesialpedagogiske tiltak: ,5 136, Uketimer til styrking/deling Uketimer til spesialundervisning Side 17

18 Vurdering Bruken av spesialpedagogiske tiltak er redusert dette skoleåret, men ligger fortsatt over nivåene i 2010 og Diagrammene viser også at det fortsatt er mange assistent-timer i barneskolen i Smøla. Smøla ungdomsskole har redusert bruken av både lærertimer og assistenttimer til spesialpedagogiske tiltak. Det er fortsatt grunn til å arbeide for å kvalitetssikre arbeidet med å ha optimal bruk av assistenter i skolen. Det er kjent at bruken av assistenter har økt over hele landet de siste årene. Viktige spørsmål knyttet til assistentbruken vil være: - Brukes assistentene i samsvar med intensjonen i det spesialpedagogiske vetaket? - Brukes assistentene til elever med fysisk funksjonshemming, til å skape struktur rundt barn med konsentrasjonsvansker og/eller til tett oppfølging av elever med atferdsvansker? - Gir assistentbruken god nok pedagogisk kvalitet? Disse og andre viktige spørsmål knyttet til spesialundervisninga har vært gjenstand for drøfting og gjennomgang i et fellesprosjekt i regi av PPT Ytre Nordmøre. Smøla mangler spesped-kompetanse og har derfor gjennom videreutdanningssystemet "Kompetanse for kvalitet" en lærer på videreutdanning i spesialpedagogikk dette skoleåret. Side 18

19 5.3 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Det har vært arbeidet spesielt med læringsmiljøet i barneskolen i rapporteringsperioden, og det har vært gjennomført flere tiltak som skal øke trivselen i skolen. Tida er nå inne til å arbeide spesielt med læringskulturen og vurderingskulturen i skolen. Barneskolen i Smøla er med i den nasjonale satsinga Vurdering for læring, mens ungdomsskolen er med i den nasjonale ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinn i utvikling, med klasseledelse som satsingsområde. Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013, og elevene fra Smøla deltok i den nye undersøkelsen. Pga. dataproblemer i Utdanningsdirektoratet ble resultatene fra elevundersøkelsen ikke lagt ut på skoleporten før etter at fjorårets grunnskolerapport ble ferdigstilt. Den "nye" elevundersøkelsen har en del andre kriterier og modeller enn tidligere, og det blir derfor vanskelig å sammenligne med tidligere perioder. Det er derfor heller ikke mulig å sammenholde dette med de lokale målene som Smøla kommune har satt for Elevundersøkelsen i Økonomiplanen/handlingsplanen Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 19

20 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: Elevene i både barneskolen og ungdomsskolen opplever stor grad av støtte fra lærerne sine. For barneskolen kommer resultatet under det nasjonale nivået, mens ungdomsskolen kommer helt på linje med det nasjonale nivået. Dette har sammenheng med at elevene i barneskolen på landsbasis opplever større grad av støtte enn elevene i ungdomsskolen Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. De fire prinsippene går ut på at elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Side 20

21 Lokale mål: Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: Igjen ser vi at barneskole-elevene uttrykker mer tilfredshet med situasjonen enn elevene i ungdomsskolen, både på Smøla og på landsbasis. Barneskolen på Smøla har nå igangsatt et arbeid for å forbedre sin vurderingspraksis gjennom ordninga Vurdering for Læring, der vi også er i læringsfellesskap med Averøy og Kristiansund kommuner. Det kan se ut som om dette har båret frukter når en ser på resultatet av de nasjonale prøvene dette året, men det er ennå for tidlig å se om dette vil bli en varig endring. Når det gjelder elevenes opplevelse av dette, gjenstår det fortsatt noe. Ungdomsskolen har fortsatt en vei å gå, men arbeider med disse prinsippene gjennom ungdomstrinnsatsninga. Side 21

22 5.3.3 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: Under arbeidet med årets grunnskolerapport har det vært gjennomført en del møter med skolene for å få deres vurdering av visse sider ved årets målinger. Lærerne, spesielt i barneskolen, understreker at arbeidet med en god læringskultur må få større plass, og at fokus må flyttes over på det faglige arbeidet. Den gode læringskulturen må utvikles gjennom ei positiv forventning til at eleven skal få Side 22

23 oppleve faglig mestring. Ungdomsskolen har arbeidet systematisk med dette over flere år, og skårer godt på årets målinger. Temaet har fortsatt stor fokus gjennom ungdomstrinnsatsninga Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: Følelsen av mestring er svært viktig for å skape gode rammer for læring. Alle elever har rett til ei opplæring som tar hensyn til, og tilpasser seg, elevens forutsetninger og evner. Dette er noe grunnskolen har arbeidet systematisk med over lengre tid. Ungdomsskolen kommer godt ut av årets Side 23

24 måling, mens barneskolen her er noe under det nasjonale nivået. Året s resultat er likevel bedre enn tidligere år Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: Både barneskolen og ungdomsskolen kommer bedre ut på årets måling enn på tidligere målinger på dette feltet, og det er spesielt gledelig å se at ungdomsskolen har kommet opp på nasjonalt nivå. Barneskolen kommer også bedre ut dette året enn tidligere, men har noe igjen for å nå et nasjonalt nivå på dette området. Side 24

25 5.3.6 Mobbing Dette er et område som det er viktig å følge tett opp. Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og som er rettet mot noen som ikke kan forsvare seg, og kan skje i form av fysisk plaging, utestenging eller erting. Nye medier har gitt mobberne nye arenaer: MMS, SMS, blogger osv. brukes nå flittig. Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er sterkt belastende, og kan blant annet føre til store problemer med depresjon, angst, frykt og lav selvfølelse. Konsekvensene for barn og unge som utsettes, er altså svært alvorlige. Temaet har fått sterk fokus nasjonalt etter flere store saker som har fått tragisk utfall. Det var noen år foruroligende tall for barneskolen, og skolene har vært utfordret til å gripe fatt i mobbeproblematikken. Temaet har vært tatt opp på rektormøter, og det har vært igangsatt tiltak for å bedre elevmiljøet, og for å sikre elevene en trygg skolegang. Skolene er også utfordret på å gjøre helhetlige og systematiske tiltak for å skape et godt læringsmiljø. PPT Ytre Nordmøre, der Smøla kommune er medeier, har arbeidet spesielt med dette. Gjennom prosjektet "Ta grep" ble det fokusert på forebyggende og godt arbeid for å skape det gode læringsmiljøet. Gjennom etableringa av et eget veiledningsteam, som skal være et "lavterskeltilbud" når noe inntreffer, ønsker PPT Ytre Nordmøre å gi skolene verktøy til å gjøre ting riktig når en situasjon oppstår. Vi må både forebygge og sette igang tiltak når noe inntreffer. Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 25

26 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: For vurdering: Se nedenfor Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 26

27 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering: Mobbing kan være katastrofalt for den som blir utsatt for det, og det er derfor svært viktig at det blir arbeidet målbevisst både med å forebygge mobbing, og avdekke og sette inn gode tiltak når det blir avdekket. Alle skolene har nulltoleranse for mobbing, og personalet er pålagt å gripe raskt inn med tiltak når mobbing blir avdekket. Både i barneskolen og i ungdomsskolen er resultatet noe over det nasjonale nivået. For barneskolen prosentandelen på barn som føler seg mobber 2-3 ganger i måneden eller oftere, svært foruroligende. Tallet "svinger" noe fra skole til skole, der noen skoler kommer dårligere ut enn andre. Dette har vært tatt opp med skolene dette året! Det er viktig å arbeide for å forbygge og å bygge gode elevmiljøer. Barneskolen har arbeidet spesielt med Ta Grep og har tatt i bruk i bruk "Trivselsledere" for å bedre miljøet. Ungdomsskolen har gjennom flere år vært en MOT-skole, der mobbing har spesielt fokus. Årets undersøkelse viser færre elever enn tidligere år i ungdomsskolen som føler seg mobbet, men ennå er tallet høyere enn tidligere. Spesielt barneskolen må arbeide målretta for å avdekke og håndtere mobbing. Dette skoleåret har barneskolen hatt en tett kontakt med veiledningsteamet i PPT Ytre Nordmøre for å få et ekstern og ekstra blikk på det arbeidet som blir gjort på hver enkelt skole. Side 27

28 5.4 Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk. Pga. en datateknisk feil i Udir er ikke resultatet i engelsk på 5. trinn tatt med. grunnskolepoeng Vi har valgt å vurdere alle resultatene samlet i denne rapporten. Vi legger også inn resultatet av de nasjonale prøvene i engelsk på 5. og 8. trinn. Smøla kommune har i 2014 hatt som samla mål for de nasjonale prøvene for grunnskolens 5. trinn: - Under 15 % av elevene er på nivå 1 - Over 20 % av elevene er på nivå Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 28

29 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet med andre Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Side 29

30 De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet med andre Side 30

31 Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå / sammenliknet med andre Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn: Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: 1. finne informasjon 2. forstå hovedinnholdet i enkle tekster 3. forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid 4. forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i 5. bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 31

32 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet med andre Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå / sammenliknet med andre Vurdering Resultatet av de nasjonale prøvene i barneskolen er svært gode dette året. Dette gjelder særlig i engelsk, der måloppnåelsen er langt over det som var lagt som føringer i handlingsplanen! Også for lesing og regning er resultatet godt. Det er særlig gledelig at barneskolen dette året har færre elever på det laveste nivået, og flere elever på det høyeste nivået enn tidligere. Barneskolen har jobbet grundig med å forbedre læringstrykket, og har dette året også blitt med i den nasjonale satsinga Vurdering for Side 32

33 læring. Det er ennå for tidlig å si at det er dette som har gitt resultater, og arbeidet med Vurdering for læring må fortsettes. Det er derfor viktig å følge med på ei langsiktig utvikling i barneskolen. Vi har satt opp følgende føringer for det videre arbeidet i barneskolen: 1. Læringstrykket må fortsatt holdes oppe på alle nivåer: Skolene må vise sin forventning om gode resultater både blant lærerne og elevene, og sørge for at en har passelige utfordringer for barna på deres nivå. Videre ønsker skolen å få en forståelse av at læring er viktig blant foreldre/foresatte ved at skole og heim samarbeider om å bevisstgjøre elevene på at skolearbeidet er viktig og positivt. Ved flere skoler drøfter en nå hvordan en kan forbedre samarbeidet mellom skole og heim, og komme fram til gode vurderingsformer i samarbeidet med heimen. 2. Ha gode rutiner rundt organisering og avvikling av de nasjonale prøvene. 3. Presisere for elevene og foresatte viktigheten av de nasjonale prøver som "måleinstrumenter" på hvor eleven står faglig etter en nasjonal standard. 4. Ha gode forberedelser i forkant av prøvene, og finne en god systematikk på å gi elevene konkrete råd i læringsarbeidet. Dette inngår i satsinga vurdering for læring, der barneskolen har vært med fra høsten Bedre kartlegging av hva elevene har vanskeligheter med, sett i forhold til kompetansemålene, slik at en kan frigjøre seg fra læreboka og arbeide med elevenes læring i stedet for med det som oppleves som "pensum". 6. Fortsatt fokus på et godt læringsmiljø og en god læringsledelse i klasserommet, der motivasjon for læring er sentralt! 7. Oppjustering/systematisering av konkretiseringsmateriellet. Få dette ut i klasserommene og i bruk når det er behov for det. Barneskolen har satt som hovedmål at det skal utvikles en felles vurderingskultur for alle de tre barneskolene gjennom Vurdering for læring Nasjonale prøver i lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 33

34 Smøla kommune 8. trinn Fordelt på mestringsnivå sammenliknet med andre Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Smøla kommune 9. trinn Fordelt på mestringsnivå sammenliknet med andre Side 34

35 5.4.5 Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune 8. trinn Fordelt på mestringsnivå sammenliknet med andre Side 35

36 Smøla kommune 9. trinn Fordelt på mestringsnivå sammenliknet med andre Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: 1. finne informasjon 2. forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere 3. beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner 4. forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i 5. forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 36

37 Smøla kommune 8. trinn Fordelt på mestringsnivå sammenliknet med andre Lokale mål Smøla kommune har satt som mål for det samla resultatet av de nasjonale prøvene for 8. trinn: - Under 15 % av elevene skal være på nivå 1 og 2 - Over 25 % av elevene er på nivå 4 og 5. Vurdering Elevene i 8. trinn skårer godt i forhold til oppsatte mål i engelsk, med 13 % på nivå 1 og 2 og 35 % av elevene på nivå 4 og 5. Når det gjelder regning og lesing er det for mange som skårer på nivå 1 og 2 og for få på nivå 4 og 5. Når det gjelder 9. trinn, som har gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning, er situasjonen en helt annen, med svært gode resultater. Ungdomsskolen arbeider bevisst med hvordan en skal sikre en god klasseledelse for bedre læring gjennom den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling. Videre deltar ungdomsskolen i et utviklingsprosjekt i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag sammen med Frøya og Hitra ungdomsskoler, Frøya og Hitra v.g. skoler og en skole i Stockholm for å utvikle varierte undervisningsmetoder ved bruk av IKT i matematikk. Side 37

38 5.4.7 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 38

39 Vurdering Elevene var oppe til eksamen i norsk hovedmål og sidemål våren Dette resultatet viser at elevene skårer litt under fylke og nasjon i norsk hovedmål. Det er fortsatt grunn til å påpeke at det er ganske stor avstand mellom elevenes standpunktkarakter og den karakteren elevene får til eksamen. Dette er tiltak det nå jobbes med gjennom arbeidet med klasseledelse i ungdomstrinnsatsinga. Side 39

40 5.4.8 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Vurdering Oversikter viser at elevene fra Smøla ligger litt under både fylkesgjennomsnitt og landsgjennomsnittet denne gangen. Selv om det er en liten nedgang fra i fjor, er dette er et godt resultat. Det vises også til neste kapittel, gjennomføring. Side 40

41 5.5 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Dagens utdanningssystem legger opp til at alle elever, som er i stand til det, skal ta videregående utdanning etter endt grunnskole. Indikatoren over viser prosenter av elever som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole for perioden 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 dvs. høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Det er ei gjennomgående utfordring for elevene fra Smøla at de må bo på hybel for å ta videregående utdanning, de aller fleste i Kristiansund. En forholdsvis lang reiseavstand gjør det vanskelig med dagpendling, selv om noen elever velger å bo hjemme det første året på videregående. Hybellivet har vært utfordrende for flere av elevene, og Smøla ungdomsskole har derfor bevisst arbeidet med tanke på å "oppdra" de unge til en framtidig hybeltilværelse. samtidig er det et svært godt samarbeid mellom rådgivningstjenesten i Smøla ungdomsskole, NAV Smøla og Oppfølgingstjenesten i Møre og Romsdal fylke v/ Kristiansund v.g. skole som gjør at fokus på dette teamet også gjenspeiler praktisk handling! Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til opplæring, men som ikke går på skole. OT har ansvaret for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen for disse ungdommene. Side 41

42 Temaet frafall i videregående opplæring er et tema som har opptatt mange på Smøla lenge, og vi har derfor innhentet tall fra fylkeskommunen på frafallsproblematikken i etterkant av NyGiv-prosjektet, som Smøla ble en del av fra og med NyGiv er nå avslutta, men det gjennomføres nå et samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole gjennom systemet IKO, som står for Identifisering - Kartlegging - Oppfølging. Prosjektet starter i grunnskolen og videreføres i videregående skole for elever med svake karakterer eller stort fravær eller en kombinasjon av dette. Aktuelle elever får tilbud om fokusgrupper, der også foreldre/foresatte er invitert til å delta. Målet er å hindre frafall ved å være i forkant, og ikke reparere allerede oppståtte problemer. For inneværende skoleår er det ingen som har slutta i videregående skole. Det er likevel grunn til å følge utviklinga tett framover. I tillegg til det arbeidet som er gjort gjennom IKO og samarbeidet med oppfølgingstjenesten, har ungdomsskolen iverksatt flere andre tiltak for å sikre en bedre overgang til videregående skole: - Gjort elevene kjent med ulike veier i det videregående løpet, og da spesielt fram mot fagbrevet. - Elevene får møte næringsliv og videregående skole flere ganger for å gjøre elevene mest mulig forberedt. - Hver høst arrangerer videregående skole i Kristiansund i samarbeid med næringslivet en "karrieredag" for ungdomsskole-elevene. - Hospitering: Hver elev får to dager ved en videregående skole for å følge to programfag en hel dag. Som oftest er dette elevens første- eller andrevalg. Elever som ønsker det kan få oppfølgende hospitering. Elever med spesielle behov får utvidet hospitering. Det gis også mulighet for å hospitere ved andre v. g. skoler i fylket og i Sør-Trøndelag. - Faget utdanningsvalg: Fast på timeplanen gjennom hele ungdomsskolen, og der undervisninga er både teoretisk og praktisk. I 9. trinn har elevene yrkespraksis med ei uke sammenhengende arbeidspraksis. - Skolen har arbeidet aktivt med å få til et samarbeid med Frøya v. g. skole for å få gjesteelevplass for elever som ønsker å gå på naturbruk, "blå linje". Dette prosjektet er videreført som eget prosjekt gjennom Smøla nærings- og kultursenter KF. Oppfølgingstjenesten: Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i arbeid eller opplæring. OT har også ansvaret for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen for disse ungdommene. Pr. i dag er tallet på ungdommer fra Smøla kommune som følges av OT, fordelt over de siste fem års skolegang, noe redusert i forhold til tidligere år. Smøla kommune v/nav har hatt en lokal samarbeidsavtale med oppfølgingstjenesten siden Denne avtalen ble reforhandlet og revidert i desember Avtalen har som mål å identifisere og oppdage ungdommer som er i målgruppa, aktivt komme i kontakt med dem og avklare og vurdere hjelpebehov. Videre har samarbeidet som målsetting å lose ungdommene inn i utdanning, arbeid eller annen tjeneste og sørge for at ungdommens hjelpebehov er ivaretatt. For NAV og oppfølgingstjenesten er dette ei prioritert gruppe ungdommer som er tett oppfulgt. Rådgiver ved ungdomsskolen, leder i OT Side 42

43 og NAV har faste møter for å evaluere og videreutvikle dette tilbudet. Gjennom dette samarbeidet er alle elever som har "falt ut" av det videregående skoletilbudet identifisert og tett oppfulgt med tilpassa tiltak. Det kan være tiltak som videregående skoletilbud i et annet fylke, høvelig og tilpassa yrkesaktivitet og plan for videre karriereløp. I samtale med oppfølgingstjenesten vises det til at Smøla har gjort en stor innsats på mange felt for å arbeide mot frafall i videregående skole, der spesielt ungdomsskolen og NAV framheves som aktive støttespillere for OT. Nedenfor følger noen grafiske framstillinger som viser oversikt over fullført og bestått videregående skole siste skoleår, samt oversikt over elever som har sluttet i videregående skole det samme skoleåret. Dette gjelder elever fra Smøla uansett hvilken skole de har gått på i landet. Denne viser at 85 % av elevene fra Smøla fullførte og besto videregående skole skoleåret 2013/14, mens 5 % sluttet i videregående skole det samme skoleåret. Fullført og bestått videregående skole skoleåret ,1 75,6 83, , Møre og Romsdal Kristiansund kommune Halsa kommune Smøla kommune Aure kommune "Sluttere" skoleåret Side 43