RAPPORT. Dyrborg, Trondheim. Støyfaglig utredning for reguleringsplan. Sammendrag: Trym Eiendom AS ved Morten Fiskvik

Transkript

1 RAPPORT Dyrborg, Trondheim Kunde: Trym Eiendom AS ved Morten Fiskvik Sammendrag: Planområdet Dyrborg skal reguleres for nye boliger. Planområdet ligger i gul støysone fra veitrafikk i Byåsveien, samt fra helikopter ved St. Olavs hospital. Byggene planlagt nærmest Byåsveien vil ha støynivåer over grenverdi for gul støysone mot øst. For utsatt bebyggelse oppnås en stille side ved å benytte sprang i fasaden, utstikk/skjermer eller tett sidefelt på balkonger som skjerming. Skjerming av utendørs oppholdsareal fra støy fra veitrafikk på bakkenivå kan være nødvendig om krav til mengde uteoppholdsareal i KPA ikke tilfredsstilles med tilgjengelig areal med støynivå under grenseverdikrav i T Utearealet på bakkenivå kan ikke skjermes fra støy fra helikopter. Oppdragsnr: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: Oppdragsansvarlig: Magnus A. Johnsen Utarbeidet av: Magnus A. Johnsen Kontrollert av: Marianne Solberg Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Rev. Utarbeidet Kontrollert Kommentar Nr: Navn: Dato (Egenkontroll) Navn Dato 0 Magnus A. Johnsen Marianne Solberg Dokument opprettet IT arkiv: AKU01 R Dyrborg Støyfaglig utredning Innhold: 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Myndighetskrav Overordnede planer Reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel Retningslinje T 1442/ Grenseverdier Støysoner Resultat av støyberegninger Støysonekart Veitrafikk Skinnegående trafikk Helikopter Støynivå ved fasade Støynivå på utendørs oppholdsareal Avbøtende tiltak Oppsummering Beskrivelse av støysituasjon Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/ Vedlegg 2: Beregningsmetode Vedlegg 3: Støysonekart eksisterende situasjon Vedlegg 4: Støysonekart ny situasjon Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 2 av 16

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra Trym Eiendom utredet støy ved et nytt boligprosjekt ved Dyrborg i Trondheim. Prosjektet er på skissestadiet men det er satt i gang en prosess mot en reguleringsplan. Oppdragsgiver har valgt å utrede støy på et tidlig tidspunkt, før endelig reguleringsgrenser og situasjon er klar. Støyutredningen bør derfor revideres dersom det gjøres større endringer på planlagte bygg og terreng før endelig plan er klar. 2 Situasjonsbeskrivelse Planarbeidet gjelder et område som omfatter Byåsveien 54B, 56 m.fl. samt deler av Dyrborg. Området er i dag delvis bebygd med villaer/eneboliger og delvis ubebygd. Terrenget skråner bratt nedover mot Nidelva. Figur 1: Oversikt over dagens situasjon med forslag til planomriss. I denne utredningen er forslag til plan og bebyggelse datert lagt til grunn. Dette foreligger kun på skissestadiet. Det er ikke utarbeidet planløsning, plassering av balkonger/uteareal og utendørsplan er ikke avklart. Resultatet av denne støyutredningen vil legges til grunn for utvikling av disse. Figur 2: Perspektiv med forslag til bebyggelse fra Norconsult Solem arkitektur datert Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 3 av 16

4 Planområdet ligger ved Byåsveien. På motsatt side av veien ligger både Gråkallbanen (trikk) og Dovrebanen (tog). 3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer Reguleringsplaner Området er regulert i reguleringsplan R 224a datert Støy er ikke nevnt i denne. Det forutsettes at området skal omreguleres og kommuneplanens arealdel blir førende Kommuneplanens arealdel I Kommuneplanens arealdel KPA for Trondheim kommune er støy omhandlet i 9.5 og 21. Disse er gjengitt i de neste avsnittene. 9.5 Bebyggelsen skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer. Det er spesielt viktig i området med sentrumsfunksjoner og i gater som er hovedårer og binder sammen mange andre gater. Byrommene skal formes med vekt på trygghet og attraktivitet. Primært skal plassering av bebyggelse benyttes som støyskjerming. Støyskjermer bør unngås Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger. Støyende næringsvirksomhet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastlegges maksimumsgrenser for støy i tidsrommet og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser. Lydnivå (L den ) i grønnstruktur skal holdes under 55 dba og et lydnivå ned mot 50 dba skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalt stillesoner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning i støynivået i rekreasjonsområdet unngås Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang på egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområdet og andre viktige fortettingsområdet langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 4 av 16

5 Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften. 3.2 Retningslinje T 1442/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T 1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db Støysoner I retningslinje T 1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 5 av 16

6 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. 4.1 Støysonekart Området er potensielt påvirket av støy fra vei, skinnegående trafikk (tog og trikk) og helikopter Veitrafikk I vedlegg 3 og 4 er støysonekart for veitrafikk vedlagt. De viser henholdsvis støy for dagens situasjon og planlagt situasjon basert på forslag fra Planområdet ligger i både rød og gul støysone fra veitrafikk. Området hvor det planlegges ny bebyggelse ligger delvis i gul støysone men har også store deler hvor støynivået er under grenseverdi for gul støysone. (L den 55 db). Eksisterende bebyggelse som er med i planområdet ligger i gul og rød støysone. Disse faller inn under ansvaret til anleggseier av støykilden. Ved bruksendringer eller utbygginger av eksiterende bygninger må gjeldende reguleringsplan følges. Den nye bebyggelsen vil virke skjermende for boliger vest for planområdet, langs Sverdrups vei. Det er benyttet framskrevet trafikktall med vekst i henhold til nasjonal transportplan. Dette blir å anses som verste situasjon, da det er vedtatt at all trafikkvekst skal skje ved kollektivtransport, sykkel og gående (i henhold til bymiljøavtalen). Se vedlegg for detaljer i forhold til trafikktall benyttet i beregningene Skinnegående trafikk Støy fra trikk er ikke vurdert særskilt, men Trondheim kommunes handlingsplan mot støy kapittel 2.3 påpeker at det kun er enkelte bygg i Trondheim sentrum som ligger i gul støysone fra trikk. Figur 3 viser et enkelt støysonekart for støy fra Dovrebanen. Planområdet ligger under grenseverdi for gul støysone fra bane (L den 58 db). Figur 3: Støysonekart, L den, i 4 meters høyde for jernbane. Planlagte bygg er vist med blå farge. Grunnlag for beregning er hentet fra Jernbaneverkets oversikt over togtrafikk på Dovrebanen fra Fargekoder i henhold til T Gul støysone starter på L den 58 db for bane. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 6 av 16

7 4.1.3 Helikopter Planområdet ligger innenfor gul støysone for helikopter ved St. Olavs hospital (L den > 52 db). Dette skyldes at en trase for inn og utflygning går rett nord området. Beregningen er utført av Sintef 1 i rapporten «Revidert beregning av helikopterstøy for ny landingsplass ved St. Olavs hospital» fra Figur 4: Utklipp fra støysoner L den, fra helikopterlandinger ved St. Olavs hospital hentet fra Sintefs rapport «Revidert beregning av helikopterstøy for ny landingsplass ved St. Olavs hospital.» Gul sirkel viser planområdet. Støysonene er viser lydnivåer i Beregninger er utført i Beregninger av støy fra trafikk i luften utføres utelukkende av Sintef i Norge. 2 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 7 av 16

8 4.2 Støynivå ved fasade Det er utført punktberegninger ved aktuelle bygningsfasader. Det er beregnet frittfelt Lden verdier og maksimalnivåer L5AF. Gul og rød farge viser overskridelser av gjeldende grenseverdier i henhold til T Hvit/grå farge viser punkter på fasader med tilfredsstillende støyforhold (ref. Tabell 1). Figur 5 og figur 6 viser fasadenivåer fra veitrafikk på den planlagte bebyggelsen. Punktene i figurene er ikke knyttet til en plan for leilighetene. Skjerming fra balkonger, fasadeutstikk og sprang er heller ikke tatt med. Deler av den planlagte bebyggelsen vil ligge i gul støysone og ha fasadenivåer opp til L den = 63 db. I dette tilfelle må den planlagte bebyggelsen tilfredsstille 21.2 i kommuneplanens arealdel. Denne stiller krav om en stille side for hver boenhet/leilighet samt at det er uteareal med tilfredsstillende grenseverdier. Dette innebærer at minimum et støyfølsomt rom i hver boenhet må ha luftevindu i fasade med støynivå som tilfredsstiller grenseverdien. Det stilles ingen krav til plassering av soverom i denne bestemmelse, men det anbefales at minst et soverom i hver boenhet plasseres mot stille side. Balkonger som etableres i gul støysone kan ikke regnes med som uteareal uten spesielle tiltak. Figur 5: Fasadenivåer, L den, fra veitrafikk på ny bebyggelse uten skjerming. Fargekoder i henhold til T1442. Høyeste nivå uavhengig av etasje. Figur 6: Fasadenivåer, Lden, fra veitrafikk på ny bebyggelse uten skjerming. Fargekoder i henhold til T1442. Maksimalnivå, L 5AF, fra veitrafikk er vist i figur 7. Krav til maksimalnivåer gjelder kun utenfor soveromsvindu. Da det ikke foreligger noen plantegninger i dette stadiet kan vi ikke vise disse kun utenfor soverom. Det anbefales at vindu til soverom ikke legges til fasader med maksnivå over grenseverdien uten skjermingstiltak. Det er antatt at det passerer flere enn 10 tunge kjøretøy i Byåsveien på nattestid. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 8 av 16

9 Figur 7: Maksimalnivå, L 5AF, på fasade. Fargekoder i henhold til T1442. Det er ikke beregnet støy på fasade fra trikk, jernbane og helikopter. Ved utbygging må det vurderes om fasadenivåer fra helikopter skal bestilles fra Sintef, slik at krav til innendørs støy fra utendørs kilder i henhold til teknisk forskrift kan vurderes. Fasadenivåer for eksisterende bebyggelse er ikke vurdert. 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Figur 8 viser støynivå på uteareal beregnet i 1,5 meter høyde over terreng. Det er ikke lagt inn skjermer/rekkverk i denne beregningen. Hovedsakelig vil planområdet ha støynivå under grenseverdien for uteareal (L den 55 db) på bakkenivå. Området øst for den nye bebyggelsen er ikke egnet som uteareal, både på grunn av støy og skrående terreng. Figur 8: Støynivå, L den, på uteareal beregnet i 1,5 meters høyde uskjermet. Fargekoder i henhold til T1442. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 9 av 16

10 4.4 Avbøtende tiltak Støy på utendørs oppholdsarealer: Skjerming av utendørs oppholdsareal fra støy fra veitrafikk på bakkenivå kan være nødvendig om krav til mengde uteoppholdsareal i KPA ikke tilfredsstilles med tilgjengelig areal med støynivå under grenseverdikrav i T Området som har støynivåer over grenseverdi for uteareal skal hovedsakelig brukes til internvei. Området ligger i gul støysone fra helikopterstøy. Det er ikke praktisk mulig å skjerme utearealene fra helikopterstøy da støykilden flyr over området. Balkonger kan skjermes fra helikopterstøyen ved at de etableres over hverandre og et separat tak monteres for den øverste balkongen. På takterrasser kan et avgrenset området skjermes med tak. Støy ved fasader og tilgang til fasade med støynivå under grenseverdien L den 55 db: Flere av de planlagte boligblokkene i gul støysone ligger i skrånende terreng slik at vestsiden er under terreng. Det er derfor ikke mulig å oppnå fasadenivå under L den 55 db mot vest. Skjerming langs vegen har liten/begrenset effekt grunnet terrengforholdene. En stille side kan oppnås ved å benytte fasaden av byggene som skjerm/vertikale skjermer. I figur 9 vises det i prinsipp hvordan dette kan gjøres. Ved å benytte sprang i fasaden eller balkonger med en tett vegg mot vegen reduseres støynivå på fasaden. I figuren er det lagt inn skjermer 1 meter ut fra fasade. Om balkonger plasseres bak disse kan man med tett rekkverk i 1,2 meters høyde og himlingsabsorbenter regne med 2 3 db demping ekstra slik at nivået kommer under L den 55 db 3. Planløsningen i hver boenhet må derfor planlegges slik at alle boenheter har tilgang til en fasade med støynivå som tilfredsstiller grenseverdien i T Tiltak må detaljeres når plantegninger foreligger. Figur 9: Bruk av sprang/balkong for å oppnå stille side. Høyeste fasadenivå, Lden, uavhengig av etasje. Fargekoder i henhold til T1442. Skjerming er vist i lysegrønt. Figuren viser det mest utsatte bygget. Resterende bygg har lavere nivå. 3 NS EN ISO :2000 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 10 av 16

11 5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Planområdet Dyrborg skal reguleres for nye boliger. Planområdet ligger i gul støysone fra veitrafikk i Byåsveien, samt fra helikopter ved St. Olavs hospital. Byggene planlagt nærmest Byåsveien vil ha støynivåer over grenverdi for gul støysone mot øst. For utsatt bebyggelse oppnås en stille side ved å benytte sprang i fasaden, utstikk/skjermer eller tett sidefelt på balkonger som skjerming. Skjerming av utendørs oppholdsareal fra støy fra veitrafikk på bakkenivå kan være nødvendig om krav til mengde uteoppholdsareal i KPA ikke tilfredsstilles med tilgjengelig areal med støynivå under grenseverdikrav i T Utearealet på bakkenivå kan ikke skjermes fra støy fra helikopter. 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser Områdereguleringen viser generelt til T 1442, mens «Kommuneplanens arealdel KPA » har presiseringer for bebyggelse i gul støysone. Vårt forslag til reguleringsbestemmelser er i tråd med kommuneplanens arealdel og samtidig presis på hvilke reguleringsbestemmelser som vil gi en forutsigbar byggesak. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 1442:2012, tabell 3 skal gjelde for ny bebyggelse i planen, med følgende unntak og presiseringer: Det tillates at støynivå utenfor fasader på ny bebyggelse overskrider grenseverdiene for gul støysone, under forutsetning av følgende avbøtende tiltak: Alle boenheter må ha minst ett oppholdsrom med luftevindu/balkongdør i fasade med støynivå L den 55 db Bygningsmessige tiltak på fasade kan brukes som tiltak for å sikre at støynivå utenfor luftevindu blir tilfredsstillende. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdikravet i tabell 3 i T 1442:2012. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 11 av 16

12 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Tabell 2 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db Flypass L den 52 db L 5AS 80 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T 1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 12 av 16

13 Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempel på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T 1442 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 13 av 16

14 Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4 Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Forslag til bebyggelse Norconsult Solem Arkitektur Digitalt basiskart over området Norconsult Solem Arkitektur Trafikktall NVDB Tabell 5 Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Bane Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 Nordisk beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk CadnaA CadnaA Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terreng og skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T 1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 6 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT er basert på trafikktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB, og fremskrevet til år 2028 med en trafikkvekst på 1,3 % per år iht. Nasjonal transportplan for Sør Trøndelag fylke. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 2: By og bynære område» i veileder M 128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 14 av 16

15 Tabell 6 Anvendte trafikktall. Vei ÅDT i NVDB ÅDT (2028) Andel tunge kjøretøy Hastighet FV812 Byåsveien (2015) % 50 km/t Gamle Åsvei 300 (2012) % 30 km/t Osloveien (m ) 1800 (2014) % 50 km/t Osloveien (m ) 900 (2016) % 50 km/t Sverdrups vei 300 (2015) % 30 km/t Fridtjof Nansens vei 1000 (2012) % 30 km/t For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av ÅDT representerer en endring av L den lik ±3 db. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 15 av 16

16 Arkivnummer: Se rapport for trafikkgrunnlag. Eksisterende situasjon Skala i A4 1:1000 Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Grid: 2 x 2 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: Beregnet av: MAJ

17 Arkivnummer: Se rapport for trafikkgrunnlag. Ny situasjon. Basert på plan fra Skala i A4 1:1000 Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Grid: 2 x 2 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: Beregnet av: MAJ