Foreslår kraftig økning i klagegebyr til KOFA

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 10/2012 Fredag 9. mars 1. Foreslår kraftig økning i klagegebyr til KOFA 2. Slipper unna de nye, strenge sanksjonene 3. Må ikke stenge de små ute fra konkurranser pilotprosjekter med innovasjon som mål 5. Redd for ulik domstolsprakis i klagesaker 6. Miljø, gebyr og ny arena 7. Nytta nær 40 mill. på advokathjelp i klagesaker 8. Gjør det lettere for småbedrifter Foreslår kraftig økning i klagegebyr til KOFA Gebyret for å klage en vanlig sak inn for KOFA bør økes fra 870 til 8000 kroner. For klager som gjelder ulovlige direkteanskaffelser er det gratis å klage i dag, men det bør innføres et klagegebyr på 1000 kroner. Dette foreslår Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i et høringsdokument. Begrunnelsen er å dekke mer av klagenemndas ressursbehov, få ned den lange saksbehandlingstiden og komme til livs mengden av saker som står på venteliste. I Danmark koster det kroner å klage til Klagenævnet for Udbud. Det fremgår av høringsdokumentene at departementet ennå ikke har tatt standpunkt til om, eventuelt når, endringen i gebyrstørrelsen skal tre i kraft. Tidligst kan den gjøres gjeldende fra 1. juli i år. Høringsfristen er 18. april. Det økte gebyret skal bidra til å finansiere KOFAs virksomhet, heter det. Samtidig er dette en del av den gjennomgangen av KOFAs virksomhet og organisering som regjeringen har varslet. Den sistnevnte delen av gjennomgangen organisering og saksbehandlingsregler, er under arbeid. KOFA i endring Flertallet i Stortingets næringskomite har i sin innstilling om innføring av fremtidig håndhevingsregime gått inn for den såkalte «domstolsmodellen». Det innebærer at KOFA ikke lenger skal ilegge overtredelsesgebyr, slik praksis er i dag. Klagenemnda blir et rent rådgivende organ, slik som den opprinnelige hensikten var. Imidlertid skal nemnda fortsatt kunne behandle saker som gjelder ulovlige direkteanskaffelser, emn da uten å ilegge gebyr. Innstillingen skal behandles i Stortinget etter planen 26. mars. 1

2 FAD regner ikke med at denne endringen i KOFAs virkemåte i særlig grad vil redusere nemndas ressursbehov. Departementet ser derfor med bekymring på store restanser og lang saksbehandlingstid, som er et problem som er i ferd med å gå ut over klagenemndas legitimitet som tvisteløsningsorgan, poengteres det i høringsdokumentene. Klagegebyret er tidligere bare økt en gang fra 670 til 860 kroner, i samsvar med økningen i rettsgebyret. For klager som gjelder ulovlige direkteanskaffelser, er det i dag intet klagegebyr å betale. Avvisningssakene - Som følge av den lave terskelen mottar KOFA i dag en rekke saker som ikke er egnet for behandling i nemnda og derfor avvises, skriver departementet. Samtidig brukes det mye ressurser på behandling av avvisningssakene. I høringsdokumentet drøfter departementet ulike muligheter for å differensiere klagegebyret, enten etter størrelse på bedriftene som klager eller som følge av hvor mye saksbehandling som kreves av hver sak. Konklusjonen er at departementet ikke anbefaler differensiering. Med et klagegebyr på 860 kroner dekkes to pst. av kostnadene ved saker som var gjenstand for nemndbehandling. Med et gebyr på 8000 kroner vil 20 prosent dekkes eller 32 prosent av kostnadene knyttet til saker som ikke nemndbehandles. Når departementet foreslår et vesentlig lavere gebyr for saker som gjelder ulovlige direkteanskaffelser, kommer det av et ønske om å holde en lav terskel for å klage inn slike alvorlige regelbrudd. Slipper unna de nye, strenge sanksjonene Olje- og gassindustrien slipper unna de nye, kraftige sanksjonsverktøyene som Norge nå innfører for brudd på reglene om offentlige anskaffelser. Disse forsyningssektorene følger nemlig en såkalt «alternativ prosedyre», der det ikke er spesifikke regler for kunngjøring av anskaffelser. De nye sanksjonene er imidlertid nettopp til for å straffe oppdragsgivere som bryter prosedyrekravene til det offentliges innkjøp. Men der det ikke er krav, er det heller ikke noe regelbrudd å straffe. I forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til nytt håndhevingssystem i Norge, ville næringskomiteen i Stortinget gjerne vite hvordan det forholdt seg med den «alternative prosedyren» i forsyningsforskriften. Spørsmålet som ble tatt opp med fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, var da om håndhevingssystemet også ville gjelde for kjøp som følger den «alternative prosedyren». I kapittel 14 i forsyningsforskriften fremkommer de generelle prinsippene for inngåelse av kontrakter innenfor olje og gass («alternativ prosedyre»). Tildeling av kontrakt om kjøp av varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider skal skje etter konkurranse basert på ikke-diskriminerende og objektive prosedyrer og kriterier, heter det. Informasjon som gis til leverandører om planlagte kontrakter, skal gis på grunnlag av ikke-diskriminerende og objektive kriterier. Slik informasjon skal avgis samtidig til 2

3 aktuelle leverandører, og det er minimumskrav til hvilke opplysninger som skal være med. Oppdragsgiveren skal for øvrig oppbevare relevante opplysninger om hver kontrakt slik at det på et senere tidspunkt er mulig å begrunne avgjørelser truffet i forbindelse med tildeling av kontrakter. I tillegg er det rapporteringsplikt til EFTAs overvåkingsorgan, med noe ulike frister etter kontraktstildelingen avhengig av kontraktenes størrelse. Ikke for olje og gass Av svarbrevet fra statsråden fremgår det at de nye reglene ikke skal innføres for den «alternative prosedyren» for olje- og gassindustrien. - Dette, skriver statsråden, henger sammen med at de nye håndhevelsesbestemmelsene er knyttet opp til brudd på prosedyrekrav som ikke gjelder for anskaffelser underlagt den alternative prosedyren. Et krav som ellers gjelder, er den såkalte karensperioden, som er en obligatorisk ventetid fra oppdragsgiver informerer leverandørene om hvem de har tenkt å tildele kontrakten til kontrakt kan inngås. Det er ikke krav om at oppdragsgivere underlagt den alternative prosedyren skal gi slik informasjon om tildelingen av kontrakten i forkant av kontraktsinngåelsen. - Det betyr at det heller ikke vil bli stilt krav om å overholde en karensperiode før kontrakt kan underskrives, konstaterer statsråd Aasrud, som fortsetter: Hverken suspensjon eller «uten virkning» - Reglene om suspensjon (av adgangen til å inngå kontrakt som følge av begjæring om midlertidig forføyning i karensperioden) forutsetter at det er regler om karensperiode. Dette betyr at det heller ikke vil inntre suspensjon ved klage over anskaffelser som følger den alternative prosedyren. Når det gjelder de nye bestemmelsene om at kontrakter i visse situasjoner skal kjennes uten virkning, knytter disse seg til brudd på kunngjøringsregler eller overtredelser av karens- og suspensjonsbestemmelser. - Det stilles ikke krav om kunngjøring av konkurransen eller om karens/suspensjon for anskaffelser som følger den alternative prosedyren. Følgelig er heller ikke bestemmelsene om "uten virkning" relevante for slike anskaffelser, ifølge brevet til Stortinget. Må ikke stenge de små ute fra konkurranser - Det er viktig å minne om det handlingsrommet som ligger i anskaffelsesregelverket, og faren for å stenge mindre leverandører ute fra anbudskonkurranser, fremgår det av et brev som fornyings-, administrasjons- og kirkestatsråd Rigmor Aasrud (bildet) har sendt departementene og underliggende etater. Hun oppfordrer samtidig den enkelte innkjøper til å følge med på arbeidet som gjøres for å fremme små og mellomstore bedrifters deltakelse i konkurranser om offentlige kontrakter. Statsråden skriver i sin henvendelse at hun er opptatt av at konkurranser om kontrakter med det offentlige skjer på en god måte både for oppdragsgiver og leverandør. Dette stimulerer næringslivet til å inngi tilbud, som igjen gir det offentlige de kvalitativt beste anskaffelsene til riktig pris. På denne måten kan det frigjøres midler som kan brukes til andre velferdsformål, konstaterer hun. 3

4 Blant de sentrale prinsippene i regelverket for offentlige anskaffelser er konkurranse, likebehandling av leverandørene og forholdsmessighet. -I praksis kan imidlertid enkelte konkurranser om offentlige kontrakter ekskludere små og mellomstore bedrifter fra å delta i konkurransen, fremhever statsråden i sitt brev, der hun minner om at dette er et tema som blant annet NHO har tatt opp med henne. Initiativ fra NHO I oktober i fjor kom NHO over en anbudskonkurranse i regi av Departementenes Servicesenter (DSS) som gjaldt rammeavtale for landsomfattende kurs- og konferansetilbud. Mindre, frittstående hoteller meldte i fra om at de ikke hadde mulighet til å konkurrere om så store avtaler, og NHO tok dette forholdet opp med statsråd Aasrud. I henvendelsen lå også et ønske om et generelt svar på henvendelsen, slik at mindre bedrifter kunne få større muligheter til å delta i offentlige anbudskonkurranser. Det trengs en småbedriftsstrategi, mener NHO, som sikrer de mindre bedriftenes deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. Statsråden blir bedt om å ta problemstillingene opp med sine kollegaer i regjeringen, noe hun nå har gjort. - Det er den enkelte oppdragsgiver som vurderer hva som skal anskaffes og hvordan anskaffelsesprosessen skal organiseres og gjennomføres. Jeg mener likevel at det er viktig å minne om handlingsrommet i anskaffelsesregelverket innenfor dette er det fullt mulig å legge til rette for at også de mindre leverandørene skal kunne gi tilbud, fortsetter fornyings-, administrasjons- og kirkestatsråden. For eksempel kan oppdragsgiver dele større kontrakter opp i mindre kontrakter, eller åpne opp for at det kan gis deltilbud. Mer bruk av standardkontrakter kan også være med på å stimulere til deltakelse fra de mindre leverandørene. Kompetanse og SMB-strategi Statsråd Aasrud trakk fram at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) jobber for å øke kompetansen om anskaffelsesregelverket blant innkjøpere, virksomhetsledere og leverandører. Det pågår også et arbeid i Nærings- og handelsdepartementet med en strategi for små og mellomstore bedrifter, der offentlige anskaffelser er en viktig del. I strategien vurderer man ytterligere tiltak for å fremme at mindre bedrifter får mulighet til å delta i anbudskonkurranser. - Anbudskonkurranser som i praksis utestenger de mindre leverandørene, kan på sikt medføre at disse forsvinner ut av markedet. Reduserte konkurranse kan gi dårligere og dyrere anskaffelser for det offentlige, poengterer hun. 15 pilotprosjekter med innovasjon som mål 13 offentlige oppdragsgivere er i gang med 15 anskaffelsesprosjekter som sikter mot innovasjon, det vil si å anskaffe produkter eller løsninger som ennå ikke foreligger. De 15 kalles piloter. Samarbeidspartner er Nasjonalt program for leverandørutvikling og nøkkelstikkordet er leverandørdialog før utvikling av konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon. Men tidsbruken er blitt mer omfattende enn tenkt da programmet ble planlagt: - En innovativ anskaffelsesprosess er for de fleste en innovasjon i seg selv, som 4

5 nødvendigvis må ta noe tid, heter det i programmets 2011-årsrapport. Det fremgår av årsrapporten fra Nasjonalt program for leverandørutvikling for 2011 at hele 18 partnere nå står bak programmet. I løpet av fjoråret kom det nemlig to nye til: Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Ytterligere tre departementer var med fra før: Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet (Framtidens byer). NHO og KS er programmets hovedeier, mens Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) spiller en faglig rolle. Ellers er Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, NAV, Statsbygg, Forsvarsbygg, Jernbaneverket og Statens vegvesen med i tillegg til tre kommuner: Oslo, Bergen og Stavanger. Programmets formål er å utvikle en metode som offentlige innkjøpere kan benytte for å få til en bedre og smartere samhandling med leverandørmarkedet. Smartere innkjøp er det kalt, og et vesentlig poeng er å bidra til innovasjon og utvikling av produkter og løsninger. For å vinne erfaringer bl.a. til bruk for metodeutviklingen, bidrar programmet i pilotprosjekter. Det innebærer gjerne en offentlig oppdragsgiver som sikter mot å anskaffe et produkt (vare, tjeneste eller en kombinasjon) som må utvikles først. Tett kontakt med markedet før utforming av konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon har ofte stått sentralt i denne delen av programmets arbeid. 15 pilotprosjekter Til sammen sikter programmet mot 40 pilotprosjekter i sin femårige levetid. I årsrapporten meldes det om 15 igangværende pilotprosjekter og fem på interimsstadiet. Kapasiteten til å satse på pilotprosjekter skal intensiveres i inneværende år. Alle prosjektene er fra helsesektoren og energi- og miljøområdet. Programmet er engasjert i prosjekter i regi av Oslo kommune (2), NAV hjelpemiddel (2), Stavanger kommune, Lyngdal kommune, Bergen kommune, Forsvarsbygg, Undervisningsbygg, Etnedal kommune, Skånland kommune, Avinor, Tromsø kommune, Statsbygg og Helse Sør-Øst. Det opplyses at programmet arbeider hele tiden med å identifisere nye pilotprosjekter hos partnerne og andre offentlige virksomheter, men det er utfordringer: Innovativ anskaffelsesprosess - De fleste pilotene har en lengre tidshorisont enn hva vi forventet da programmet ble planlagt, fremholdes det i årsrapporten. En innovativ anskaffelsesprosess er for de fleste en innovasjon i seg selv, som nødvendigvis må ta noe tid. Dette fører også til at de konkrete resultatene (produktene/tjenestene) av en innovativ prosess kommer noe senere enn forventet. I 2011 utviklet programmet et såkalt basis metodedokument som steg for steg tar for seg prosessen i en innovativ anskaffelsesprosess. Ansvaret for videreutviklingen av metoden ble fra i fjor høst overført til Difi, men programmet skal fremdeles spille en sentral rolle i utviklingen av dokumentet. Leverandørutviklingsnettverk er også i ferd med å bli etablert. Arbeidet er godt i gang i Troms, Rogaland og Agder, heter det, og interessen er økende i Telemark, Buskerud, Innlandet og Midt-Norge. 5

6 Redd for ulik domstolsprakis i klagesaker Synspunkta på framtida til KOFA splittar Stortinget, slik dei gjorde det i utvalet som kom med si utgreiing om handhevingssystemet i Noreg. Systemet vert nå endra når det gjeld offentlege innkjøp, og som ei følgje av det skal alle sanksjonane samlast hos domstolane. Vi kan ikkje risikere dobbeltstraff, skriv regjeringspartia fleirtalet i framlegget frå næringsnemnda i Stortinget om det nye handhevingssystemet. Mindretalet vil i staden samle sanksjonane i hendene til KOFA. Dei er mellom anna redd for at domstolane skal leggje til grunn ulik tolking og praktisering omkring i landet. Når dei nye handhevingsreglane vert gjort gjeldande i Noreg, kan domstolane nytte tre ulike sanksjonar. Dei kan kome fram til at regelbrotet er slik at eit gebyr er rette straffa, eller dei kan avgjere at kontrakten ikkje gjeld «utan verknad». Dersom prosessen er komen så langt at det vil ha monalege samfunnsfølgjer å annullere han, kan domstolen fastsetje at han skal avkortast med mogeleg pengestraff i tillegg. Næringsnemnda i Stortinget er delt når det gjeld framtida til KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp). Det var òg utvalet som i si tid kom med ei utgreiing om korleis handhevingssystemet i Noreg skulle vere. Stortingsfleirtalet støttar fleirtalet i utgreiingsutvalet og meiner at det er domstolane som må ta hand om sanksjonane. KOFA kan framleis vere rådgjevande, slik som nemnda var før ho fekk høve til å skrive ut gebyr, heiter det. Ikkje dobbeltstraff Fleirtalet i Stortinget representantane for regjeringspartia skriv i framlegget frå næringsnemnda at det nye sanksjonssystemet som vert innførd med handhevingsdirektivet, har som hovudregel at kontraktar skal kjennast utan verknad: Komiteen viser til at regjeringa då meiner at det ikkje lenger er mogeleg at KOFA kan ha høve til å ileggje gebyr som sanksjon. Dersom KOFA framleis, heiter det, skal kunne ileggje slike gebyr, vil det kunne innebere at ein oppdragsgjevar vert møtt med både eit gebyr frå KOFA, og at kontrakten vert kjent utan verknad av domstolane - for eitt og same regelbrot. Dette kan vere problematisk, held fleirtalet i næringsnemnda fram, når det gjeld forbodet mot dobbeltstraff i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Fleirtalet går derfor inn for at KOFA ikkje lenger skal ha høve til å skrive ut gebyr, og slår fast at det er ei naudsynt følgje av det nye sanksjonssystemet. Mindretalet, Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, har funne ei anna løysing, nemleg at KOFA skal handtere alle tre sanksjonsformene saman med at avgjerdsla i klagenemnda skal kunne klagast inn for domstolane. Dei tre partiet støttar såleis mindretalet i utvalet som drøfta kva slags handhevingssystem som skulle vere i Noreg i framtida. Mindretalet set òg ein frist for kor lang tid KOFA skal nytte på saker der dei tre sanksjonsformene kan kome på tale. Dei er skeptiske til omorganiseringa av handhevingssystemet. Ulikskapar og SMB-omsyn For det første, skriv mindretalet i Stortinget, er vi redde for at overføring av handhevinga frå KOFA til domstolane vil vere med på å svekkje den einsarta tolkinga og handhevinga av innkjøpsregelverket som KOFA har teke vare på sidan regelverket tok til å gjelde. Overføring av handhevinga til domstolen kan i verste fall gje seg utslag i regionale ulikskapar i tolking og praktisering. For det andre er mindretalet redd for at å overføre handhevinga av regelverket til domstolane vil vere med på å løfte treskelen for å klage inn saker innanfor innkjøpsfeltet. Dette vil, heiter det, i stor grad kunne ramme rettstryggleiken for dei mindre, lokale næringsaktørane som ikkje har det same tilgjenge 6

7 til juridiske og økonomiske ressursar som store nasjonale og internasjonale føretak har. Mange av desse kan meir eller mindre ha det offentlege som den verkeleg store kunden og trengje han for å overleve, og då står det mykje på spel dersom dei er innblanda i ein klagesak. Det er fleire moment i handhevingssaka som Stortinget ikkje har drøfta i det framlegget som er komen får næringsnemnda. Forklaringa er at proposisjonen som regjeringa la fram, berre handla om endringar i lovane. Mange av dei andre momenta høyrer heime i føresegnene som skal lagast seinare. Ordskiftet om framlegget frå næringsnemnda i Stortinget kjem 20. mars. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Miljø, gebyr og ny arena Ny arena åpnes for alle offentlige innkjøpere som er interesserte i sosiale og etiske krav. Fire selskap konkurrerer om utvikling av en miljø- og energieffektiv ferjeløsning, og Bergen kommune har gjort renovasjonsavtale med klar miljøprofil. Prosjekt nytt Østfoldsykehus inviterer til leverandørdialog, Helse Sør-Øst kjøper ortopeditjenester for 30 mill, mens Konkurrensverket for tiden har 15 saker for domstolene med krav om overtredelsesgebyr. I Danmark skal det snart konkurreres om kontrakter for nær 600 mill. i forbindelse med bygging av nytt fengsel. Ny arena for sosiale og etiske krav Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Initiativ for etisk handel (IEH) inviterer til åpent nettverk/møteplass for alle offentlige innkjøpere som er interessert i sosiale og etiske krav i offentlige anskaffelser. Siktemålet er å møtes annenhver måned for å diskutere aktuelle tema og ta opp problemstillinger deltagerne er opptatt av i forbindelse med sosiale krav i offentlige anskaffelser. Difi og IEH vil være tilgjengelige for veiledning og rådgivning til og komme i gang med å stille og følge opp sosiale krav. Møtene foregår i Difis lokaler i Oslo, Grev Wedels plass 9, 2.etasje. Første samling er 15.mars 2012 kl 13 15, og påmelding kan gjøres ved e-post til sosialtansvar@difi.no. Energi- og miljøeffektiv ferje - Regjeringen har som mål å redusere klimautslippene. Utviklingskontrakten for ferjesambandet E39 Lavik Oppedal i Sogn og Fjordane er et viktig tiltak for å nå målet. Fire ferjeselskap blir nå invitert av Statens vegvesen til å konkurrere om utvikling og drift av en mer energi- og miljøeffektiv ferje på strekningen, opplyser samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Norled, Torghatten Trafikkselskap, Fjord 1 Fylkesbaatane og Boreal skal konkurrere om å utvikle en ferjetype som skal føre til en mer miljøvennlig ferjeflåte.tilbyderne står i stor grad fritt når det gjelder å utvikle egne løsninger. Kontraktinngåelse skal skje i juni i år, og kontraktsperioden blir 10 år. 7

8 Leverandørdialog i Østfold Prosjekt nytt Østfoldsykehus inviterer til dialogkonferanse om muligheter og utfordringer for entreprenører, underleverandører og produsenter med henblikk på produksjonsplanlegging, prefabrikasjon mm. Møtet avsluttes med en-til-en møter. Hensikten med dialogkonferansen er å knytte kontakt mellom leverandører av dataløsninger og -tjenester og entreprenører. Dermed kan man få en best mulig utnyttelse av den BIM- modellen som er utviklet. BIM er en ny, teknologisk basert modell for gjennomføring av hele byggeprosessen. BIM er en forkortelse for bygningsinformasjonsmodell/-modellering. Renovasjonsavtale med miljøprofil BIR Bedrift AS har vunnet anbudskonkurransen om renovasjonstjenester for Bergen kommunes næringsavfall. Alle avfallsområder er omfattet av avtalen: Papir/papp, plast, komposterbart avfall, glass, metall, usortert restavfall, farlig avfall, trevirke m.m. Bestilling av avfallscontainere er også inkludert i avtalen. Usortert restavfall blir dyrere enn sorterte avfallsfraksjoner. På denne måten håper man å begrense kommunens avfallsmengde og sikre bedre kildesortering. Kjøper ortopeditjenester for 30 millioner Helse Sør-Øst RHF utlyser nå kjøp av dagkirurgiske behandlingstilbud innen ortopedi gjennom ordningen Raskere tilbake. Målet med ordningen er å få sykemeldte tilbake i arbeidslivet eller å hindre at arbeidstakere blir sykemeldt. Ordningen Raskere tilbake i Helse Sør-Øst RHF ønsker nå et løft i ortopeditilbudet for disse pasientene og har utlyst en anskaffelse med et årlig totalvolum på 30 millioner kroner. Avtalene vil gjelde ut 2012, med mulighet for prolongering. Prosjektet har fra tidligere avtale med tolv private leverandører om levering av tjenester innen rehabilitering, samt avtale med fire private leverandører om behandlingstilbud til personer med lettere psykiske lidelser. 15 krav om overtredelsesgebyr Konkurrensverket i Sverige har for tiden drøyt 20 prosesser gående for domstolene. Det er flere enn i myndighetens historie, fremgår det av årsberetningen som nå foreligger. Av de 20 gjelder hele 15 krav om bøter for brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Konkurrensverket har muligheten for å kunne kreve såkalt markedsskadeavgift, dvs. overtredelsesgebyr, dersom det foreligger ulovlige direkteanskaffelser. Tre av de 20 sakene gjelder for øvrig saker der konkurransemyndighetene krever at offentlige aktører opphører sin begrensning av konkurransen for private. Nytt dansk fengsel til 600 mill. I regi av danske Direktoratet for Kriminalforsorgen skal det reises et nytt, lukket fengsel til en samlet verdi på 600 millioner kroner, melder dagbladet Licitationen. Planen er å kunngjøre arbeidene i to omganger. I april starter prosessen med å kvalifisere konkurrenter til de forberedende byggearbeidene, som skal starte i november i år. Rett over sommerferien settes så den andre anbudsprosessen i gang. Da gjelder det en rekke store entrepriser. Disse arbeidene skal etter planen igangsettes våren

9 Nytta nær 40 mill. på advokathjelp i klagesaker Det vert meir og meir komplisert å stelle til tilbodstevlingar i Danmark og å følgje med alle avgjerslene som kommer frå klageorganet, Klagenævnet for Udbud. Kommunar og regionar har i dei siste tre åra nytta meir og meir ressursar til å førebyggje og handtere klagesaker. Mellom anna er det nytta nær 40 millionar kroner til advokathjelp utanfrå, går det fram av ei undersøking som nyleg er offentleggjord. Talet på klager til klageorganet vart nesten femdobla frå 2006 til 2011, og det kjem no ei ny avgjersle kvar tredje dag. Nyhendebrevet Momentum, som er eigd av Kommunernes Landsforening (KL) i Danmark, har gjort ei undersøking om stoda når det gjeld klager i offentlege innkjøp. Danske verksemder kan klage til Klagenævnet for Udbud, som er ein domstolliknande klageinstans. I undersøkinga har Momentum henta inn synsmåtar som kommunane og regionane har. Det syner seg at åtte av ti seier at det har vorte meir krevjande å gjennomføre tilbodsprosessar dei seinaste åra. Grunngjevinga er at talet på klager aukar og at klageorganet er lite fleksibelt samstundes som det arbeidar langsamt. Kommunane og regionane nyttar fleire og fleire ressursar på å førebyggje klager frå dei tilbydarane som ikkje får kontrakt. Femdobla klagetal Talet på klager til Klagenævnet har nesten femdobla seg frå 2006 til 2011, men det kan ikkje forklarast med at det er fleire oppgåver som vert kunngjorde. Dansk Industri har rekna ut at talet på saker som endar i ei klagesak vart meir enn tredobla i tida frå 2006 til 2010, går det fram av nyhendebrevet. Ei anna følgje av at kommunar og regionar er uroa for å få ei klagesak mot seg, er at sju av ti legger sine tilbod opp på meir tradisjonelle måtar. Det kan føre til at dei ikkje får den fulle og heile vinsten av prosessen i form av dei mest nyskapande løysingane. 40 mill til advokatar Undersøkinga syner òg at kommunar og regionar i dei seinaste tre år har nytta 40 millionar kroner berre på innleidd advokathjelp i samband med klagesaker. Attåt kjem at deira eigne medarbeidarar nyttar svært mykje ressursar på desse klagesakene, og ikkje minst på noggrant å gjere kva dei kan for å hindre feil i innkjøpsprosessen som kan føre til nye klagesaker. Heile 83 prosent av dei spurde meiner at det dessutan har vorte meir ressurskrevjande dei tre siste åra å følgje med på dei avgjerslene som Klagenævnet for Udbud gjer. Det går fram av opplysningar som nyhendebrevet har henta inn at i 2011 kom det 109 avgjersler frå klageorganet, det vil seie nær ein ny kvar tredje dag. Meir komplisert Svært mange peikar dessutan på at det elles er meir komplisert enn før å leggje til rette for ei tilbodstevling. Det kjem mellom anna av at klageorganet frå tid til annan endrar praksis frå avgjersle til avgjersle. Ein poengmodell som klageorganet sa ja til i 2007, vart til dømes ikkje godkjend i

10 Det syner seg at Klagenævnet for Udbud i 2011 frikjende oppdragsgjevaren i 44 prosent av klagesakene, heiter det. Etter det Dansk Erhverv seier til nyhendebrevet, skuldast mange av klagene at tilbydarar vert så frustrerte at dei tyr til klage når dei finn at oppdragsgjevaren kanskje ikkje heilt har tenkt gjennom alle sider ved tevlinga. Gjør det lettere for småbedrifter Den europeiske leverandørindustrien BUSINESSEUROPE - har fått gjennomslag for flere av sine krav i EU-kommisjonens forslag til nye anskaffelsesdirektiv. Spesielt gjelder det tiltak for å lette tilgangen for de små og mellomstore bedriftene til de offentlige markedene. Dette fremgår av en oversikt som NHO, som er norsk medlem av BUSINESSEUROPE, har publisert. NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild D. Gjønnes, er for øvrig leder av arbeidsgruppen for offentlige anskaffelser i BUSINESSEUROPE, der NHO er medlem. BUSINESSEUROPE er den europeiske interesseorganisasjonen for arbeidsgiverforeninger. Offentlige anskaffelser vil stå høyt på dagsorden i EU i EU-kommisjonen har utarbeidet en pakke på tre direktiver: Et direktiv om offentlige anskaffelser, et direktiv om offentlige anskaffelser i sektorene vannforsyning, energi, transport og post, og et direktiv om tildeling av konsesjonskontrakter. Direktivene er foreslått nedfelt i de medlemslandenes nasjonale regelverk senest 30. juni Det danske formannskapet i første halvår i år har gitt uttrykk for at de ønsker å prioritere saksfeltet. Del av vekststrategi Offentlige anskaffelser er et viktig element i det indre markedet. Regjeringer og offentlige myndigheter er betydelige innkjøpere av varer og tjenester. I 2009 var verdien av anbud utlyst i hele det indre markedet på ca. 420 milliarder euro. Den totale verdien av anbudene som blir publisert i Official Journal of the European Union representerer 19 prosent av de totale utgiftene på offentlige arbeider, varer og tjenester. Offentlige anskaffelser er også en svært viktig del i Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Her påpekes det bl.a. at offentlige anskaffelser må sørge for en effektiv bruk av offentlige midler og at anskaffelsesmarkedene må forbli åpne for hele EU. Det siste poenget er spesielt viktig ettersom Europa for tiden befinner seg i en økonomisk krise. Gjennomslag for SMB-innspill NHO og BUSINESSEUROPE har foreløpig fått gjennomslag for flere av sine krav i de nye direktivforslagene. Et viktig poeng er at det er nødvendig med en åpen og ryddig konkurranse som sikrer reell markedsadgang for små og mellomstore bedrifter til offentlige anskaffelser. BUSINESSEUROPEs innspill om at det er nødvendig med en database for kvalifikasjoner,er bl.a. tatt til følge i form av et pass for europeiske anskaffelser. Passet skal vise at innehaveren oppfyller EU-reglene for små og mellomstore bedrifter når det gjelder å svare på anbudsutlysninger fra det offentlige. Den foreslåtte obligatoriske oppdelingen av kontrakter i mindre deler ( lots ) for kontrakter over euro, kan hjelpe små og mellomstore bedrifter inn på markedet. Dette synes NHO er positivt. Men NHO synes også at det er viktig at kommisjonen 10

11 klargjør at man kan ha prosjekter, for eksempel store bygg- og anleggsprosjekter, uten å dele opp kontraktene. Selv om det i følge kommisjonsforslaget skal legges større vekt på sosiale og miljømessige kriterier, har innspill fra BUSINESSEUROPE om at sosiale og miljømessige hensyn ikke skal være obligatoriske, blitt tatt til følge i kommisjonsforslaget. 11