Transkript

1

2

3

4

5

6

7 Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2014/1453 Dato: Universitets- og høgskolerådet Pilestredet Oslo Høring - Internasjonale søkere til masterutdanninger UiT Norges arktiske universitet har gjennomgått høringsutkastet fra arbeidsgruppen nedsatt av UHRs utdanningsutvalg (UU) av om en nasjonal samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. UiT har i likhet med andre i sektoren lenge ønsket en slik ordning og støtter forslaget om at det etableres en nasjonal enhet som har som oppgave og myndighet å vurdere utenlandsk utdanning for opptak til masterutdanning. Et felles, samordnet opptak vil bidra til å både effektivisere opptaksarbeidet, øke kvaliteten og ikke minst sikre nødvendig likebehandling av søkerne. Vi støtter forslaget til en modell hvor alle søker gjennom en felles søknadsportal, samtidig som institusjonenes autonomi blir ivaretatt gjennom at de også ut fra spesielle hensyn vurderer det faglige grunnlaget for opptak og rangerer og bestemmer hvem som skal få tilbud om opptak slik det skisseres i punkt 5.4 Arbeidsgruppens forslag til modell for masteropptak i Norge-universityadmissions.no. SO vil være den mest naturlige instansen for en nasjonal vurdering av internasjonale søkeres grunnleggende kvalifikasjoner. Vi har i det følgende valgt å kommentere andre momenter i høringen i tillegg til modellforslaget. Arbeidsgruppens valg av definisjon av internasjonal søker Arbeidsgruppen har valgt en definisjon av internasjonal søker i punktene Definisjon av internasjonal søker, Lærestedenes perspektiv og Søkernes perspektiv kun med fokus på søkers utdanningsdokumentasjon fra utlandet. Denne definisjonen har implikasjoner for UiT og flere andre institusjoner. Ulike definisjoner gjenspeiles i Questbackundersøkelsen som ligger til grunn for høringen og arbeidsgruppen antyder selv en mulig årsak til feil i tallgrunnlaget for deler av undersøkelsen. Slik det er i dag skiller UiT mellom internasjonalt og norsk (ordinært) opptak. Internasjonal søker knyttes til utenlandsk utdanningsdokumentasjon og manglende kompetanse i norsk og krever en annen type informasjon og oppfølging enn søkere med kompetanse i norsk (uavhengig av norsk fødsels- og personnummer). Arbeidsgruppens valg av definisjon vil medføre en omlegging av alt opptaksarbeid ved flere institusjoner, også UiT. Vi støtter likevel forslaget om å la søkere med utdanningsdokumenter fra utlandet, enten de er utenlandske eller norske, søke gjennom et nasjonalt samordnet opptak for å sikre større grad av likebehandling. Vi vil påpeke at det fortsatt vil være behov for å holde disse to gruppene adskilt i opptaksarbeidet ved institusjonen av samme grunn som nevnt ovenfor. Vi anbefaler at Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

8 det i det videre arbeidet er en god dialog med institusjonene slik at planlegging og omstrukturering av opptaksarbeidet blir gjort på en god og forsvarlig måte. Fødselsnummerproblematikk (2.4) UiT og andre institusjoner har i dag ikke et godt system for registrering av om internasjonale søkere (se UiTs definisjon) har norsk fødsels- og personnummer i FS. Fokuset for oss har hittil vært rettet mot at de ville måtte søke om dette først etter ankomst til Norge. Den største gruppen søkere til våre engelskspråklige mastergradsprogram kommer fra utlandet, søker opptak for første gang og har i utgangspunktet ikke norsk fødsels- og personnummer. Noen kan likevel ha det, men unnlate å oppgi det for bl.a. å øke sjansen til å skaffe seg bolig gjennom Samskipnaden som nye internasjonale studenter. Per i dag er det kun adressene som indikerer tilknytning/ikke-tilknytning til Norge. Et system hvor vi kan sjekke dette ut, for eksempel ved tilgang til Folkeregisteret slik arbeidsgruppen foreslår, mener vi er en forutsetning for å kunne tallfeste og målbære disse to gruppene. GSU-lista og språkkravene - generelle krav for opptak (pkt Systemskisse, B) Vi kjenner til at det er ulik praksis i sektoren i Norge hvordan man vurderer utdanning fra utlandet mht. omfang og nivå for opptak til masterutdanning. Vi viser til en kartlegging av bruken av GSU-lista i sektoren som ble gjennomført av NOKUT våren UiT bruker i likhet med flere andre institusjoner GSU-lista ved opptak til masterog den senere tiden også til ph.d.-utdanning med begrunnelse i å ville ha en ordning for opptak med størst mulig likebehandling på alle nivå. Tidligere het det at GSU-lista var veiledende ved opptak til master. Vi merker oss at dette er fjernet fra Forskrift om opptak til høyere utdanning i lov 1. april nr. 15 (FOR ). UiT anbefaler at GSU-lista brukes ved et nasjonalt samordnet opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger, da dette vil sikre at søkere med utenlandsk utdanningsdokumentasjon blir tatt opp på tilsvarende/samme nivå. Når det gjelder språkkravene har UiT de senere årene i likhet med andre institusjoner valgt å la GSU-listas språkkrav være veiledende ved opptak til engelskspråklige masterutdanninger. Vi har erfaring med at noen av minstekravene i GSU-listas språkkrav er for lave til at søkerne klarer seg på engelskspråklige masterutdanninger. Etter flere års observasjon av våre søkere/studenter med TOEFL og IELTS-tester, besluttet UiT å heve minstekravet. For vår del ser det ut til å være en vellykket beslutning. En samordning av opptak til masterutdanningene forutsetter at lærestedene blir enige om et felles nivå for opptak til engelskspråklige masterutdanninger. Senere års økning av søkere til engelskspråklige masterutdanninger Som arbeidsgruppen også påpeker har det vært en stor økning i antall søkere til engelskspråklige masterutdanninger ved de fleste institusjoner de siste årene, særlig fra enkelte land i Asia og Afrika. For å illudere dette, måtte UiT i 2013 avslå 85-90% av alle søknadene. Flesteparten av disse oppfylte ikke de generelle kriteriene for opptak. Tendensen vil nok fortsette om det ikke blir innført studieavgift eller søknadsgebyr. Det er derfor viktig at internasjonale søkere som ikke oppfyller de generelle kravene for opptak får en endelig vurdering ved sentral instans og opplysning om dette, slik at de ikke sluses videre til institusjonene og genererer unødvendig arbeid. Det bør derfor planlegges hvor mange ressurser som skal til for å imøtegå denne antatt økende søkergruppen ved sentral instans. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

9 Ettersending vs. opplasting av dokumentasjon Det framgår litt uklart hva som er tenkt vedrørende ettersending/opplasting av dokumentasjon i nasjonal modell. Ettersending av dokumentasjon synes å gjelde papirdokumentasjon som noen må bruke tid på å skanne. UiT har i løpet av de siste to årene gått over til en online søkeløsning for nye internasjonale søkere, hvor de ikke bare fyller ut søknaden online, men også laster opp originaldokumentasjon online så langt det er mulig, i tråd med slik det norske opptaket har fungert i flere år. En verifisering opp mot lærestedene gjøres så utfra den opplastede dokumentasjonen av kvalifiserte søkere. Da vi ikke får verifisert alle søknadene, bes de som får tilbud om opptak å ta med seg originaldokumentasjonen for sjekk ved ankomst. UiT er kommet fram til at denne løsningen er en god og effektiviserende løsning. Om et felles samordnet opptak inviterer til innsendelse av utdanningsdokumenter med vanlig post, må det planlegges for ressurser som skal håndtere arbeidet med å registrere, skanne og arkivere dokumentene. Vi anbefaler en online løsning så langt det er mulig. Søknadsfrister (5.4) Arbeidsgruppa legger opp til at en samordning av søknadsprosessen ikke nødvendigvis innebærer en samordning av søknadsfrister. UiT mener det bør vurderes å ha noen nasjonale, felles føringer på frister slik at det blir mest mulig oversiktlig både for læresteder, nasjonal enhet for opptak og søkere. Eksempelvis kan det legges opp til en årlig søknadsfrist for søkere til engelskspråklige masterutdanninger og en felles årlig frist for søkere til norske. Mange frister institusjonene forholder seg til er i stor grad styrt utenfra. Dette gjelder bl.a. fristen for å søke visum til Norge knyttet til ettersendelsesfrist av dokumentasjon for søkere fra land utenfor EU/EØS. UDI krever at søkere i denne gruppen har mottatt et ubetinget tilbud om opptak innen de søker visum. Norske søkere (eller personer bosatt i Norge) slipper å forholde seg til denne begrensningen. Det videre arbeidet forutsetter en koordinering av både søknads- og ettersendelsesfrister med tanke på disse to gruppene av internasjonale søkere. Verifisering av utdanningsdokumentene UiT støtter forslaget om at det etableres en felles nasjonal rutine for verifisering. Vår erfaring med verifisering har vist at den beste og sikreste måten å gjøre dette på er opp mot lærestedene der utdanningen er tatt før studenten får tilbud om opptak. Selv om det innen sektoren (særlig NOKUT) finnes eksperter som har inngående kjennskap til hvordan utdanningsdokumenter fra visse land skal se ut, vil det være mange usikre faktorer knyttet til at kompetansen innen sektoren er god nok til å kunne utføre dette arbeidet alene pga. at det vil være ustabilitet knyttet til ressursbruken, type forfalskninger, endringer osv. En samordning av verifiseringsarbeidet vil være svært ressursbesparende all den tid universitetene i dag sitter og gjør den samme jobben flere steder. Og læresteder svarer ikke fordi de får henvendelser fra mange norske institusjoner om samme søker. Et systematisk arbeid med verifisering av utdanningsdokumenter vil også heve omdømmet til norske institusjoner. Systemskisse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

10 Arbeidsgruppa anbefaler at variant B1 blir valgt som løsning hvor den nasjonale enhetens vurdering er endelig. UiT støtter anbefalingen om at den nasjonale instansens vurdering er endelig og ikke bare veiledende. Når det gjelder videre publisering av tilbud og registrering av svar, så ser UiT både fordeler og ulemper med alternativene C1 og C2. Det enkleste og mest oversiktlige for UiT er om C2 blir valgt, hvor søkerne til enhver tid kun kan være registrert med ett JAsvar og at nytt JA-svar på et studium annullerer eksisterende JA-svar til et annet studium. Det kan være fordelaktig for mindre institusjoner om søkerne bare får ett studietilbud hver. Noe av begrunnelsen for at det er vanskelig for UiT å ta et klart valg her, er at det i utgangspunktet hverken angis noen begrensing i antall studieprogram det skal være mulig å søke på eller hvorvidt ett Ja-svar krever samhandling mellom institusjonene ved publisering. Velger man C1 uten samhandling mellom institusjonene ved publisering av flere JA-svar vil det generere mer arbeid ved institusjonene. De vil konkurrere mot hverandre ikke minst i forhold til hvem som er raskest med å publisere JA-svar. De største institusjonene vil kunne utkonkurrere de minste, siden søker sannsynligvis vil velge den største institusjonen. For søkeren vil det beste alternativet være C1 siden han selv vil kunne prioritere ønsket lærested og studieprogram. UiT ønsker ikke å ta stilling til modellens alternativ C1 eller C2, da vi ikke helt kan overskue hvilke konsekvenser dette vil ha for UiT. Vi ber om at dette punktet utredes nærmere før vi tar endelig stilling til det. Ansvar for informasjon ut mot søkerne Samme instans bør ha ansvar for felles nettsider og søknadsportalen. Dette bør ikke deles mellom f. eks studyinnorway og SO. Det vil bare føre til forvirring for søkerne, og ikke minst føre til et økt koordineringsbehov mellom de instansene som skal dele på et slikt ansvar. Vennlig hilsen Heidi Adolfsen e.f. avdelingsdirektør for avdeling for utdanning Ingvild Svestad rådgiver UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

11 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

12

13

14

15

16 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46B 0167 Oslo 2014/519/008/BRJ Deres ref: Vår ref: Dato: INNSPILL TIL HØRING - INTERNASJONALE SØKERE TIL MASTERUTDANNINGER Vi viser til brev fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) datert 10. mars i år om høring til forslag om endringer i systemet for opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger i Norge. UHRs utdanningsutvalg satte høsten 2013 ned en arbeidsgruppe som skulle se på problemstillinger og utfordringer knyttet til opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger, og også foreslå en modell/modeller for samordning av opptak for denne søkergruppen. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 20. desember. Universitetet i Nordland er enig i forslaget om samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. Arbeidet med å vurdere opptaksgrunnlaget til søkere med utdanningsbakgrunn fra utenfor Norge er komplisert og krever særlig kompetanse. Kvaliteten på dette arbeidet vil mest sannsynlig bli bedre og skje mer effektivt ved å samordne opptaket. Universitetet i Nordland støtter arbeidsgruppens forslag til modell og ønsker også at en slik samordning skal være felles og obligatorisk for alle UH-institusjoner. I tillegg bør selve vurderingen av søkernes utdanning ende med et vedtak om søkeren er generelt kvalifisert til masterutdanninger, dette på samme måte som vedtak om generell studiekompetanse for opptak til grunnutdanninger. Et slikt vedtak kan således gjenbrukes ved at det er bindende for alle UH-institusjoner og ikke krever ny vurdering ved senere søknad om opptak. Postadresse: Avdeling: Studie- og forskningsavdelingen - Studentservice Saksbehandler Brynjar Jørstad Universitetet i Nordland E-post: postmottak@uin.no : Telefon: Postboks 1490 Internett: Sentralbord: BODØ Org.nr: Telefaks:

17 Med vennlig hilsen Jan Atle Toska Studie- og forskningsdirektør Brynjar Jørstad Kontorsjef Dette dokumentet er signert elektronisk og sendes derfor uten signatur 2

18 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitets- og høgskolerådet Pilestredet OSLO Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/ Deres ref. 13/ Vår dato NMBUs høringsuttalelse - Internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til deres brev datert 10. mars Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har følgende kommentarer til modellforslaget. NMBU støtter forslaget om en samordning opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger i Norge, men det er viktig at lærestedenes fleksibilitet opprettholdes i forhold til vurdering av søkerne. NMBU har noen kommentarer til de ulike punktene i kap 5.4 Arbeidsgruppes forslag til modell, som vi er bedt om så komme med tilbakemeldinger på. «5.4.1 Definisjonen av en «internasjonal søker» er søkere der hele eller deler av dokumentasjonen som dekker de generelle kravene til opptak er utstedt av et utenlandsk lærersted.» Slik vi leser definisjonen, så kan dette bety at norske studenter som søker opptak til master om sommeren og som ikke har fått utstedt vitnemålet sitt enda, kan bli ansett som en internasjonal søker dersom de f.eks har vært på utveksling. Disse søkerne vil da levere en karakterutskrift fra lærestedet sitt i Norge og en fra det utenlandske lærestedet. Vi antar at det ikke er ment at denne gruppen skal bli ansett som «internasjonale søkere». Så vil det være noen ytterlige krav til f.eks hvor mange studiepoeng det er som må være avlagt ved et utenlandsk lærested før en blir internasjonal søker, eller at bachelorutdanningen som en skal bli vurdert på grunnlag av er fra en norsk institusjon, eller dersom en f.eks har GSK fra norsk videregående opplæring vil det ha noen innvirkning? «5.4.2 Lærestedets perspektiv» Det nevnes her i dette punktet at dette skal gjelde opptak av internasjonale søkere til både engelske og norske masterprogrammer. NMBU støtter at det skal gjelde det internasjonale opptaket til våre engelske masterprogram som NMBU har i desember, da dette er et rent internasjonalt Postboks 5003 NO-1432 ÅS post@nmbu.no

19 opptak med opptak til kun engelske program og kun søkere med utenlandsk utdannelse som trenger svar tidlig for å få oppholdstillatelse. Det er dette opptaket de fleste institusjoner har mest å spare på, både i forhold til å få kvalitetssikret nivået på disse søkerne og sjekket ekthet av dokumentasjonen. Vi er mer usikre på om vi også ønsker at denne samordningen skal gjelde for det «norske opptaket» som foregår om sommeren, som inneholder både opptak til norske og engelske program. Selv om det vil komme «internasjonale» søkere i dette opptaket, så er ikke denne mengden så stor at den ikke er håndterlig. Det vil også være mange søkere her som bare har deler av sin utdanning fra utlandet, hvor det blir et definisjonsspørsmål om de er en norsk eller internasjonal søker. I så fall, så er det utrolig viktig at den felles nasjonale søknadsportalen for alle søkere blir oversiktlig for både søkerne og læresteder, og kan ivareta alle behov «Søkers perspektiv». Dette har vi nevnt under «Rapporter» NMBU er positive til å få god og bedre statistikker på nasjonalt nivå «Nasjonalt kontor» Vi viser til kommentarer nevnt i B «Bruke eksisterende kompetanse». NMBU er enig i dette, og foreslår at Samordna opptak som allerede har mye kompetanse innen både vurdering av utenlandsk utdannelse og stor forståelse for opptaksarbeid er naturlig som den sentrale instans «Systemskisse» A) Felles søknadsportal og sentral database Denne vil ettersom vi forstår da erstatte alle lokale søknadsweber for opptak til masterprogram. Det er viktig at denne i så fall blir oversiktlig. Og at det er mulighet for de ulike lærestedene å ha ulike søknadsfrister og at det kommer tydelig frem. Det er også viktig at det er mulig å avgrense de ulike opptakene til ulike søkergrupper, som f.eks at «rene internasjonale søkere, som er bosatt utenfor EU» ikke kan søke i de «norske» opptakene om sommeren. B) Felles sentral instans for kontroll av det generelle opptaksgrunnlaget. NMBU støtter forslaget til en felles sentral instans som skal kontrollere det generelle opptaksgrunnlaget, at utdanningen er på riktig nivå, tatt ved en akkreditert institusjon og ektheten av dokumentasjonen. Vi syns også at det er fornuftig som foreslått i Variant B1 at deres vurdering er endelig. NMBU er mer usikker på hvordan håndtering av krav til engelskkunnskaper skal være, siden lærestedene har ulike krav til engelsk nivå. Det er også rom for å vurdere annen dokumentasjon for engelskkravet enn det som er nevnt i NOKUT sin GSU-listen. Så kanskje vurderingen av engelskkravet fra den sentrale instansen ikke bør være endelig, men veiledende? 2

20 C) Publisering av tilbud og registrering av svar NMBU støtter forslaget til variant C1, at søkeren kan være registrert med flere ja-svar og flere tilbud. Siden opptakene vil foregå på lærerstedene på ulike tidspunkt, så vil også tilbud/svar kunne publiseres til ulike tider. Med Vennlig hilsen Mari Sundli Tveit Rektor Hans Gran Seniorrådgiver Saksbehandler: Seniorrådgiver Cathrine Strømø, e-post: 3

21 Universitets- og høyskolerådet Pilestredet OSLO Studieadministrativ avdeling Vår referanse Vår dato 14/ Deres referanse Deres dato Svar på høring - internasjonale søkere til masterutdanning Vi viser til brev av , der Universitets- og høyskolerådet ber om høringsuttalelse i forbindelse med samordning av internasjonalt masteropptak, samt til korrespondanse mellom studiesjef Jorun Gunnerud og seniorrådgiver Rachel Glasser rundt utvidet høringsfrist for NHH. Norges Handelshøyskole er positiv til en samordning av masteropptak i Norge, og gir i utgangspunktet tilslutning til en større grad av sentralisering og samordning. Som en internasjonalt orientert vitenskapelig høyskole har NHH imidlertid sterk nasjonal og ikke minst internasjonal konkurranse om de gode studentene, og det er viktig at en ny samordning ikke vanskeligjør konkurransesituasjonen. Norges handelshøyskole ønsker derfor å trekke frem følgende viktige poeng i høringen. Faglig autonomi Det understrekes i høringen at den foreslåtte samordningen ikke rokker ved prinsippet om at det er det enkelte lærestedet som skal fastsette de faglige opptakskravene for egne studenter. Forslaget vektlegger at det enkelte lærestedet fortsatt skal vurdere det faglige grunnlaget for opptak og rangere de kvalifiserte søkerne. Norges Handelshøyskole støtter denne arbeidsdelingen mellom den nasjonale enheten og lærestedene. Videre støtter vi arbeidsgruppens forslag om at den nasjonale enhetens vedtak skal være bindende. Både fordi den nasjonale enheten vil ha størst kompetanse på feltet, men også for å forhindre situasjoner hvor en institusjon forholder seg til vedtaket, mens en annen tilsidesetter. Oppfølging av søkere Norges Handelshøyskole er som nevnt i skarp nasjonal og internasjonal konkurranse om de beste søkerne, noe som krever god oppfølging av søkere fra vår side. Det er derfor viktig at kontaktinformasjon til de som har søkt kan overføres til lærestedene fortløpende selv om de komplette søknadene ikke overføres før de er verifisert og godkjent. Fleksible frister og tidlig opptak Det heter i høringsnotatet at samordning av masteropptaket ikke nødvendigvis fører til samordning av frister, tilbudsdatoer, svarfrister og lignende. Dette vil være svært viktig for Norges Handelshøyskole.

22 Likeledes at det åpnes for flere behandlingsrunder slikt at det kan avholdes tidligopptak for søkere som søker tidlig. Det er viktig at søkere som søker i november kan få svar relativt raskt, og ikke bli liggende ubehandlet i lang tid. Et annet aspekt som ikke tas opp i høringsnotatet er behandlingen av «årets» kandidater. Disse har gjerne ikke komplett dokumentasjon før mot slutten av sommeren. Det er viktig at disse kandidatene kan vurderes i forhold til et betinget opptak før den endelige dokumentasjonen og verifiseringen kommer på plass. Det vil ikke være gjennomførbart med en ordning hvor årets kandidater alle blir oversendt for førstegangsbehandling tett opp mot studiestart, eller at årets kandidater henvises til påfølgende års søknadsprosess. Tidsbruk Det er av samme grunner som ovenfor viktig at tidsbruken i den nasjonale enheten er forutsigbart og helst kontraktsfestet. I møte med sterk internasjonal konkurranse erfarer vi at rask og tett oppfølging av søkere er et viktig suksesskriterie. Ett eller flere ja-svar Norges Handelshøyskole støtter arbeidsgruppens forslag om å tillate flere ja-svar. Dette samsvarer best med punktet om fleksible frister mellom institusjoner, og de negative konsekvensene i forhold til usikre møtt-tall vil ikke være annerledes enn i dag. Med vennlig hilsen Jorun Gunnerud (sign) Studiesjef Heidi Sund (sign) Seksjonsleder, opptak 2

23

24

25

26

27

28 Fra: Sendt: 29. april :18 Til: Postmottak UHR Emne: Internasjonale søkere til masterutdanninger - høring Til Universitets- og høgskolerådet (Deres ref.: 13/207-13) INTERNASJONALE SØKERE TIL MASTERTUTDANNINGER - HØRING Høgskolen i Hedmark har gjennomgått og vurdert høringen om endrede prosedyrer for opptak av masterstudenter med utenlands utdanningsbakgrunn. Forslaget om høringen presenterer vil innebære en betydelig forenkling av søknadsbehandlingen og sikre at søkerne blir behandlet likt. Det er en stor fordel at arbeidet med verifikasjon av utdanning og utdanningsdokumentasjon skjer sentralt. Da vil eventuelle forfalskninger behandles på dette nivået. Vi er også enig i at det kan være en felles portal for alle søkere, og søkerne fra én felles inngang sendes videre direkte til den institusjon de har søkt dersom utdanningsbakgrunnen er norsk. Vi synes også det er riktig at institusjonene selv håndterer opptakskrav og søknadsfrister, slik høringen foreslår. Høgskolen i Hedmark slutter seg altså til forslaget slik det er presentert av arbeidsgruppen i høringsdokumentet. Vennlig hilsen Anna L. Ottosen prorektor for utdanning Simon W. Bringeland stabskoordinator

29

30

31

32 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46b 0167 OSLO Dato: Vår ref.: 2013/4392 Saksbehandler: Benedicte Solheim Deres ref.: Høringssvar fra Høgskolen i Oslo og Akershus- internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til brev fra Universitetets- og høgskolerådet (UHR) av 10. mars 2014 angående innspill til forslag til modell for samordning av opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) stiller seg positiv til forslaget om samordning av masteropptak for internasjonale søkere. Den foreslåtte samordningen vil være et viktig skritt i retning av kvalitetssikring av opptaksprosessen og promotering av Norge som utdanningsland. HiOA ser spesielt følgende fordeler ved en samordning: - Bedre muligheter for likebehandling av søknader - Samlet kompetanse om hvert enkelt land ved én nasjonal enhet, dette er spesielt viktig når det gjelder verifisering av dokumenter. - Mer fornuftig ressursbruk, der en og samme søker vil bli vurdert i forhold til generelle kravene til opptak kun én gang. HIOA støtter forslaget om at samordnet opptakssystem skal være obligatorisk for alle offentlige UHinstitusjoner (med noen få unntak). Vi støtter også forslaget om at søknadsfrister, datoer for publisering og frister for registrering av svar bestemmes av den enkelte utdanningsinstitusjon. For å få samordningen gjennomført, støtter HiOA forslaget om etablering av en nasjonal enhet som har myndighet til å gjøre en generell vurdering av opptaksdokumenter. Dette vil avlaste det enkelte opptakskontors arbeid betydelig. Kommentarer til modellens alternativer Vedlagt følger HiOAs kommentarer til de ulike delene av modellen: Del 3 A: HiOA støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at instansens vurdering være endelig, slik at læringsstedene kun får søknader som er godkjent i første vurderingsrunde til behandling. Ved en slik ordning vil tilliten til kompetansen ved nasjonalopptaket være avgjørende. Det blir viktig å ha en klar rollefordeling og et godt system for å håndtere den nødvendige dokumentasjonen som den nasjonale instansen skal vurdere og dokumentasjon i forbindelse med spesielle opptakskrav som den enkelte institusjon skal vurdere. HiOA støtter forslag 3A i modellen. Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ingen signatur Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , post@hioa.no,

33 Del 4 A: Om søkerne skal ha mulighet til å takke ja til flere studiesteder, må det være en endelig frist for å velge studieplass. Dette er viktig for at blant annet «pre-arrival» informasjon, etablering av visa depositumkonto og informasjon om bolig skal nå frem til studentene i tide. Del 4 B: Søkerne kan gjerne få flere tilbud om studieplass, men bør kun kunne registrere et JA- svar til enhver tid. Dette vil gjøre opptaksprosessen mer kontrollerbar og gjøre at lærestedene ved studiestart vil ha bedre oversikt over antall studenter ved de ulike studiene. HIOA støtter forslag 4B i modellen. Med vennlig hilsen Marianne Brattland studiedirektør Benedicte Solheim seksjonssjef Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

34 Fra: Kari Thorsen Sendt: 15. mai :41 Til: Postmottak UHR Kopi: Terje Bjelle; Arnstein Menes Emne: Svar på høyring - inernasjonale søkere til masterutdanning Til UHR Pilestredet 46 NO-0167 Oslo Svar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane på høying «Internasjonale søkere til masterutdanninger» Vi syner til brev av 10. mars 2014 frå UHR sitt utdanningsutval med rapport frå arbeidsgruppe og framlegg til modell for samordning av opptak til masterutdanningar. Vi seier oss lei for at svaret kjem etter fristen, men vonar at våre synspunkt vert tatt med vidare. Høgskulen i Sogn og Fjordane har følgjande merknader til framlegget: Generell kommentar Høgskulen i Sogn og Fjordane er positive til at det vert ei samordning av opptak til mastergradar. Vi støttar innføring av ein felles, nasjonal søknadsportal for alle masterprogram i Noreg. Ordninga bør gjelde både norske og utanlandske søkjarar. Samordning av opptaket av internasjonale søkjarar Høgskulen i Sogn og Fjordane opplever det som krevjande å handsame utanlandske søkjarar, spesielt frå land utanfor EU. Variablane er mange og det er om lag umogeleg å verifisere utdanningsbakgrunnen til nokre av søkjarane. Høgskulen ser det difor som svært arbeidssparande om desse søkjarane kunne handsamast i eit felles system. Vi er difor svært positiv til ei slik samordning. Felles nasjonal søknadsportal for alle masterutdanningar Høgskulen i Sogn og Fjordane støttar tilrådinga frå arbeidsgruppa om at det vert etablert ein felles, nasjonal søknadsportal for søking til alle masterutdanningar i Noreg. Ein bør i denne samanheng freiste å samordne dette på same vis som med grunnutdanningane.

35 Ei slik ordning vil vere arbeidsparande for heile UH-sektoren. I høve arbeidsgruppa si tilrådingar ynskjer Høgskulen i Sogn og Fjordane at ein og handsamar søknader på vegne av andre institusjonar slik ein i dag gjer i Samordna opptak. Det finnest i dag gode tekniske løysingar gjennom Felles studentsystem (FS) som gjer dette aktuelt. Gjenbruk av informasjon og kompetanse bør vere sentralt i ei slik etablering, mellom anna etablering av ein felles vitnemålsbank for høgare utdanning. Innhaldet i høyringa/arbeidsgruppa sin rapport er på eit relativt overordna nivå. I modellen med alternaiv 1-4b er det mellom anna noko uklårt for oss kva ein meiner med «det generelle grunnlaget for opptak». Vårt framlegg inneber eit tredje alternativ: 1. Felles søknadsportal for alle masterutdanningar og sentral database 2. Sentral instans for kontroll av internasjonale søkjarar 3. Søkjarar med norsk dokumentasjon sendast institusjonen som har søkjaren sitt 1. val 4. Instansens vurdering er endeleg 5. All dokumentasjon vidaresendast lærestadane via FS 6. Lærestadane handsamar sine 1. prioritetssøkjarar og alle deira prioritetar, inklusiv handsaming på vegne av andre institusjonar. 7. Saksbehandling frå lærestadane overførast sentral database 8. Tilbodet vert publisert via søknadsportal til den einskilde søkjar og svaret frå studenten registrerast i FS 9. Søkjaren får berre eit tilbod, og kan dermed og berre takke ja til dette, og eventuell venteliste på høgare prioritet Ei slik ordning vil fungere på same vis som systemet Samordna opptak gjer opptak til grunnutdanningar. Spesielle opptakskrav og ulike rangeringsregelverk for opptak til master ved dei ulike institusjonane er krevjande å handtere, men det bør vere mogeleg å få til tenlege løysingar. Eit slikt system vil ta bort noko av den lokale fleksibiliteten til den einskilde institusjon, men vil vere svært arbeidsparande for sektoren. Søkjarane vil og oppleve dette som enklare då dei berre treng å sende ein søknad. I arbeidet med ein slik modell er det viktig at ein trekkjer vekslar på den kompetansen og dei erfaringane som Samordna opptak og dei ulike institusjonane har gjort seg i høve opptak til grunnutdanningane. Med helsing Kari Thorsen Seniorrådgjevar

36 Seksjon for utdanning Høgskulen i Sogn og Fjordane Tlf Mobil

37

38

39 Fra: Sendt: 5. mai :49 Til: Postmottak UHR Kopi: Emne: Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger Høgskolen i Østfold har mottatt høringsbrev vedrørende forslag til en samordning av opptak for internasjonale søkere til masterutdanninger. UHR har nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på problemstillinger og utfordringer knyttet til opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger. Arbeidsgruppen har utarbeidet en omfattende rapport og har laget et modellforslag for samordning av dette opptaket. Arbeidsgruppen ønsker først og fremst kommentarer til modellforslaget i rapporten. Høgskolen i Østfold(heretter kalt HIØ) mener at overskriften og fremstillingen av problemstillingen i rapporten er noe misvisende om det er tenkt at alle søkere, uavhengig av nasjonaliteter skal loses gjennom den foreslåtte samordningen. Om samordningen innebærer at alle søkere til masterutdanninger uavhengig av utdanningsbakgrunn skal inn i det samme systemet burde dette framkomme mye tydeligere og konsekvensene med å samordne et fullstendig t masteropptak i Norge burde utredes ytterligere. HIØ er enig i at alle masterutdanninger bør samordnes. Vi mener også at det hadde vært hensiktsmessig om videreutdanninger med krav om bachelor fikk være med i samordningen. Dette sikrer likebehandling da disse søkerne ofte søker slike studier i tillegg til master. Det blir også mer oversiktlig for søkeren og for de som skal behandle saken dersom videreutdanning med bachelorkrav kommer med. Samordning av søking til masterutdanninger vil blant annet være en stor fordel dersom det blir mulig å hente ut statistikk for analyser og sammenligning. Den sentrale instansen bør ha svært gode rutiner på hvordan de skal forholde seg til de ulike fristene institusjonene praktiserer. Saksbehandlingstiden i sentral instans kan ikke være lang, da det kan være tidkrevende å behandle de spesielle opptakskravene for utenlandske søkere. I punkt i rapporten er det beskrevet en totrinnsprosess. HIØ mener det vil være mer hensiktsmessig å ta stilling til om dokumentasjonen er ekte, før man vurderer om den har rett nivå osv. Det vil være en stor fordel at en felles instans vurderer dokumentasjonens ekthet da de vil ha/få ett bedre grunnlag for å vurdere dette. I det videre vil vi diskutere modellen som er presentert i høringsbrevet av Når det gjelder kulepunkt 1, så er vi enige i at det burde være en felles søknadsportal, men den bør plasseres innenfor det kommende SO3.0, slik at søkerne får færre portaler å forholde seg til. Vedr. kulepunkt 2 så er vi usikre på hva som menes med kontroll av det generelle grunnlaget for opptak. Vi mener at den sentrale instansen også bør ta stilling til om søker tilfredsstiller kravet om generell studiekompetanse. I kulepunkt 3 ønsker HIØ å gå for 3a fremfor 3b. Vi er videre ikke enig i alt som står under punkt 3a. Vi er enig i at instansens vurdering skal være endelig, men søkerne bør få endelig vedtak samtidig med resten av søkerne til masterstudiet. De kan gjerne få ett varsel i form av ett mangelbrev slik at de får mulighet til å sende inn nye dokumentasjon. Per i dag er Nokuts vurderinger av høyere utenlandsk utdanning veiledende for utdanningsinstitusjonene. Dersom instansens vurderinger blir endelige bør dette nedfelles i lovgrunnlaget, likeledes hvem som skal være klageinstans. I kulepunkt 4 ønsker HIØ å gå for 4a og ikke 4b. Siden det ikke er lagt opp til samordning av fristene vil det ikke være mulig at søkerne bare kan svare ja på ett tilbud. Dersom fristene hadde vært samordnet ville

40 det vært mer oversiktlig for søkeren og for institusjonene at søkerne bare kunne svart ja på ett tilbud. HIØ ønsker at alle institusjonene skal kunne se alle studier en person søker, får tilbud om og svarer ja til. Dette kan gi oss en bedre pekepinn på om ja-svar til våre mastere er reelle. Vi ser at en samordning av opptaket vil gjøre arbeidet med vurdering av utenlandske søkere betydelig enklere, og det vil ikke minst bidra til likebehandling av søkerne. En felles søknadsportal til alle masterstudier vil gjøre søknadsprosessen langt mer oversiktlig for søkeren. HIØ er derimot i tvil om det er hensiktsmessig at søkere til masterutdanning gjennom partnerinstitusjoner og kvoteprogram / stipendprogram bør ta del i ordningen. Med bakgrunn i kommentarene over støtter Høgskolen i Østfold samordning av opptak til masterutdanninger for internasjonale søkere, og opprettelsen av felles nasjonal søkerportal for søking til alle masterutdanninger i Norge. Med hilsen Beth Linde Trine-Lise Brattested Studiedirektør Rådgiver

41 Fra: Edvardsen Øyvind Sendt: 5. mai :11 Til: Postmottak UHR Emne: Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger Høgskolen i Ålesund er positive til en felles, nasjonal søknadsportal for alle mastergradsutdanninger. Dette vil styrke kvalitetssikringen av søknadene, spesielt ved at en nasjonal verifiseringsinstans vurderer de generelle kravene for opptak. Høgskolen har en del spørsmål knyttet til praktisk gjennomføring av dette, men antar at dette vil en komme tilbake til i implementeringsfasen. Vennlig hilsen/best regards Øyvind Edvardsen Studiedirektør/Director of Academic Affairs Høgskolen i Ålesund/Aalesund University College /

42 tr HAN DELSHØYSKOLEN Nydalsveien 37, slo Postadresse 0442 Oslo Telefon Telefaks Studieinfo. tlf i. no Org. nr A65 U niversitets- og Høgskolerådet v/utda nningsutva lget Pilestredet 46 0L67 0SLO Att: Utdanningsutvalgets leder Berit Kjeldstad Os o, Høringsnotat - (lnternasjonale søkere til masterutdanninger) Handelshpyskolen Bl (heretter kalt Bl) vil med dette benytte oss av muligheten til å kommentere høringsrapporten og den foreslåtte prosessmodellen for en nasjonal samordning av søknader til masterutdanning i Norge. Kommenta r til prosessmodellen UHRs Utdanningsutvalg ber primært om kommentarer til alternativene i prosessmodellen, som beskrevet ifølgebrevet til høringsrapporten. Bls tilbakemelding er markert med rød pil i modellen nedenfor. Oppsummert ser modellen ut som følger (de blå feltene er arbeids$uppens anbefalinger):. tolloa stn.d port tr ltr ll. m t@td m llcr q sñml d&b ra r rlrú. rõtdb bñbd -q,lñrt aa tr q*. rr ôrt pr& l,!-e d ñqù d ùjrun ôpn ui'.r"edø rlìtþ bl [fëté.f{. lnfþnlans yuflrrlt\e ã ó llt qé r!,1çr vtdks om ra ulf.tet. Godkþ t dqkumqntå!lon lld{rü ndcr lrr!{edent vr fs r L rqídúå gt bêh ndlèr ral äd É lôr ùë elk orþt}ls. v -> t iìãeñc"-'uõ- t ; * t os ã-;:õ. À û Éd pñ 74v#ñ ltrr lrrdaæ r r:. [F- rdf gltbaþñd?r r-rèóc ol rej ral ^r' ej.dfrtí I. f l bsh.rdl ot rrr llycrtcdgm ecrtú6 sùàt dar ô s. lllbud pu vis rct^ d ql l r[ dr n cnkdte rtude dt o wårrt ira ttudonten rethtrot 0l I FS ô c! t ll3 forlæroílcdcm. S udtñlen ìs rõ" rel rrdt æd A g på fþr? ilúilroús. S. i.ü. f h lèarló" ær.'rs rù l é!&e. tilb d f b çcr q iall^adiæñd ìl eñ m.nê lluttst q rr rfl ft tldùrd rlir(grð I fs q.r t hiên?lb lor l.güdm.sîldcntaê k n v?re rg8 sùed med lun oil JÀrvar t l t lwr tid Alternativ 3a eller 3B - absolutt eller veiledende avslag Bl foretrekker den alternative skissen 38, med et veiledende avslag. Den sentrale vurderingen i mottakskontrollen bør etter Bls vurdering kun være veiledende for institusjonene. lnstitusjon informeres om sentral vrrrdering men tillates å overstyre denne. lnstitusjon varsler deretter selv søker med sin endelige beslutning om opptak. Dette er den mest fleksible løsningen. Det vil være viktig for Bl at denne løsningen velges for opptak til masternivå. Vi tror det også vil gjelde flere institusjoner.

43 HAN DELSHØYSKOLEN Nydalsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon Telefaks Studieinfo. tlf i. no Org. nr Et eksempel som kan illustrere behovet for fleksibilitet: Det er mulig å tenke seg at papirene stemmer, men ikke ut1, ør en bachelor-grad, men er såkalt <tilsvarende)), ref. Mastergradsforskr ften. Dette kan ikke vurderes av en sentral instans, men må vurderes i henhold til de konkrete opptakskravene til det aktuelle studiet. Det er nok mest brukt på erfaringsbaserte mastergrader, men kan også være aktuelt på heltidsmaster/msc i noen sammenhenger, f.eks. hvis studenten har tilleggsutdanning som i omfang kunne ha tilsvart en bachelorgrad eller utdanning utover en bachelorgrad som til sammen gir en tilstrekkelig faglig bakgrunn for opptak til et gitt studieprogram. Alternativ 4A eller 48 - ett eller flere studietilbud parallelt Bl er enig med arbeidsgruppens foreslåtte og mest fleksible alternativ 4A. Søker kan få flere parallelle tilbud og skolene må konkurrere om studentens gunst. Konkurranse om å tiltrekke seg studentene er meget viktig for Bl og det må være opp til søker å bestemme hvilken skole han/hun ønsker å takke ja til. Denne løsningen vil være et krav fra Bl for å kunne vurdere portalen. Kom menta r ti I i nternasjona I ette rs pø rse lsvekst Rapporten påpeker en meget høy vekst av internasjonale søkere de siste årene som hovedårsaken til behovet for et samordnet søknadsmottak og en nasjonal portal. lnstitusjonene melder forståelig nok om et stort behov for rasjonalisering av søknadsbehandlingen.lfqlge rapporten har ikke SIU eller institusjonene økt markedsføringen i utlandet. Etter Bls vurdering er det andre hovedgrunner til veksten; at Norge har opprettholdt gratis offentlige studieplasser for ikke-eu/eøs studenter samt at Norge har en meget god finansiering for ikke-eøs-studenter gjennom SIU kvotestipendordning. Disse etterspørselsdriverne er nå under press i Norge, slik de har vært i europeiske og nordiske land. 1,. Potensiell innføring ov skolepenger for ikke-eøs studenter HØringsrapporten påpeker den potensielle innføringen av skolepenger i Norge for ikke-eøs studenter som en mulig trussel for overlevelsesevnen til flere offentlige master studietilbud. Dersom skolepenger politisk besluttes innført allerede fra 20t5, predikerer rapporten at det internasjonale søknadsvolumet og studenttallet raskt vil synke vesentlig. 2. Evoluering og potensiellomlegging ov SIU Kvotestipendordning Rapporten nevner ikke den pågående evalueringen av SIU kvotestipendordning. Ordningen finansierer som kjent en stor andel av dagens ikke-eøs studenter. Det forventes omlegginger eller innstramninger i finansieringen av kvotestipendordningen fra 2O'J,5. Hvis antall statsfinansierte kvotestudieplasser reduseres betydelig eller tildelingskriterier endres vesentlig, vil Norge bli et mindre attraktivt studieland og søkervolumet vil kunne synke betraktelig. HØringsrapporten påpeker at det fortsatt skal gjennomføres ytterligere utredninger og spesifiseringer før samordning og investering i en ny nasjonal masterportal kan implementeres. Forhåpentligvis vil avklaringer på de to ovennevnte punktene foreligge innen den tid, slik at UHR vil få et solid beslutningsunderlag for skalering av og behovet for investeringen. Kommentarer til andre elementer i h6ringsrapporten Søknadsportalen - behov og spesifikasjoner Bl har i 2Ot3/14 utviklet en skreddersydd søknadsportal og et opptakssystem, ien web-basert løsning utenfor <Banner> studentsystemet. Dette har vært en ressurs- og kostnadskrevende prosess. Basert på våre erfaringer, vil en ny nasjonal søknadsportal for internasjonale masterstudier bli mye mer kompleks enn clagens <Samordnet Opptak> til bachelor, Den vil dessuten kreve mye høyere fleksibilitet for å ivareta både prosessmodellen og ulike behov og tidsprosesser på institusjonene. Bl støtter derfor UHR i at behov og spesifikasjoner for en nasjonal søknadsportal for masterstudier må ytterligere utredes og forankres godt på institusjonene før endelig investeringsbeslutning fattes.

44 tr HAN DELSHØYSKOLEN Nydalsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon Telefaks Studieinfo. tlf Org. nr Masterutda n n nger - definisjonsavklaring Bl savner en avklaring i rapporten på om erfaringsbaserte masterutdanninger er inkludert eller om det kun er heltid (ungdomsmastergraderd som er omfattet. Ut fra Bls erfaringer med internasjonale erfaringsbaserte masterutdanninger, som (Executive MBA)) og (Master of ManagementD, er vurdering av realkompetanse som delgodkjenning inn i bachelorgrad kompleks og spesifikt knyttet til studieprogrammet. Erfaringsbaserte masterutdanninger har også flere opptakskriterier, som arbeidserfaring, anbefalelsesbrev og intervjuer, samt at søknadsprosesser og studiestart er på andre tidsperioder av året. Dette gir økt kompleksitet og krever stor fleksibilitet i en samordnet modell. Utdanningene omfattes normalt ikke av kvotestipend og de fleste har skolepenger. Bl vil derfor foreslå at samordningen ikke bør inkludere erfaringsbaserte og deltid masterutdanninger. I nternasjona I søker - definisjonsavklaring Bl er enig iat studiebakgrunn og ikke nasjonalitet bør av$øre klassifiseringen av en internasjonal søker. Bl ønsker en klargjøring av begrepet <internasjonal søker>. Rapportens foreslåtte definisjon vil inkludere bachelorstudenter i Norge som har ett eller to semester utveksling som del av sin norske grad. Bl vil foreslå at søkeren er internasjonal dersom de har (utstedte gradsdokumenter fra utenlandske institusjoner>. Det vil redusere søknadsvolumet som må gjennom sentral kontroll. Sentral mottakskontroll - kapasitet En nasjonal samordning medfører at institusjonene ikke vil få søknadene før de er sentralt godkjent. Det er samtidig viktig at institusjonene får raskt tilgang til søknadene og tilstrekkelig tid til egen opptaksvurdering, samt nok tid til stipendtildelings-, visum- og studenthybelprosesser. lnstitusjoner som praktiserer rullerende opptak vil legge ekstra press på rask behandling i sentral mottaksinstans. Bl anbefaler derfor en grundig utredning av kapasitetsbehov gjennom hele året og i topp-periodene i den sentrale mottaksvurderingen, for å unngå <flaskehals> og forsinkelser videre på institusjonene. Teknisk løsning - uavhengig Dersom portalen besluttes utviklet, mener Bl at teknologisk plattform på portalen må være uavhengig av studentsystemet FS og helst være web-basert. Dette er essensielt dersom institusjoner som ikke bruker FS skal kunne kople seg til eller eksportere filer fra den nye samordningsportalen. Teknologisk plattform bør også være uavhengig av prosessmodell og organisatorisk løsning. Bl og potensiell tilknytning til nasjonal søknadsportal Som privat høyskole er Handelshøyskolen Bl ikke pålagt å ta i bruk den eventuelle nye internasjonale søknadsportalen for masterstudier i Norge. Bl benytter per i dag ikke løsningen for Samordnet Opptak (SO) på Bachelornivå, men er i dialog med SO om et samarbeid vedrørende mulig tilgang til Norsk Vitnemålsdatabase for VGS. Hvorvidt en ny samordnet søknadsportal for masterstudier vil være aktuell for Bl å slutte seg til, tar ikke Bl stilling til i denne høringsrunden. Den avgjørelsen kan Bl først ta når alle forutsetninger foreligger på et senere tidspunkt. Vi ser frem til å bli holdt orientert om den videre prosessen. Med vennlig hilsen Handelsh le Ann Kristin H. Calisch DirektØr Masterstudier heltid Jens Petter Tøndel (sign.) Divisjonsd irektør I ndividmarked

45 Universitets- og høgskolerådet Oslo Oslo Høringsuttalelse Internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til deres brev av med invitasjon til å kommentere foreslått modell for samordning av opptak av internasjonale studenter til masterutdanninger. Det teologiske Menighetsfakultet (MF) støtter arbeidsgruppens anbefalinger om etablering av opptakssystem for internasjonale søkere, at den sentrale instansens vurderinger er endelig (variant B1) og at søkere kan være registrert med flere enn ett ja-svar i søknadsprosessen (variant C1). Vi spiller inn at søknadsinstansen må være i stand til også å behandle søknader med dokumentasjon fra ikke-akkrediterte studiesteder. Mange av våre mastersøkere har utdanning som av ulike årsaker ikke er akkreditert i hjemlandet, og disse ønsker vi skal kunne vurderes. Med vennlig hilsen for MF, Vidar L. Haanes

46 FORSVARET Forsvarets høgskole Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Elin Tveten Engan, / /FORSVARET/ , FHS/STAB/UTD FOU Tidligere dato Tidligere referanse / av 1 Til Universitets- og høgskolerådet Pilestredet OSLO Kopi til Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger 1 Bakgrunn Det vises til brev av og høringsrapport om internasjonale søkere til masterutdanninger. 2 Drøfting Forsvarets høgskole har gått gjennom rapporten, og ønsker å avgi følgende høringsuttalelse: Forsvarets høgskole er positiv til at opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger samordnes ved at det opprettes en felles nasjonal søknadsportal, og at det etableres en nasjonal enhet med høy kompetanse på feltet. Høgskolen ser det derimot problematisk at denne ordningen skal gjøres obligatorisk for alle offentlige UH-institusjoner, med unntak av utdanninger som kunst- og musikkhøgskoler eller UH-institusjoner med spesielle opptaksprøver, da Forsvarets høgskole ikke har en ordinær opptaksprosess. 3 Konklusjon Forsvarets høgskole støtter arbeidsgruppens forslag til modell, men at denne gjøres frivillig også for offentlige UH-institusjoner. Jan Roar Bakke (e.f) Kommandør Stabssjef Forsvarets høgskole Postadresse Besøksadresse Sivil telefon/telefaks Epost/ Internett Vedlegg Postboks 800 Postmottak Oslo mil/akershus / postmottak@mil.no 2617 Lillehammer 0015 OSLO Militær telefon/telefaks 99/ Organisasjonsnummer NO MVA

47 Universitets- og høgskolerådet Vår ref: 2014/176 Deres ref: 13/ Dato: Høringsuttalelse om internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til høringsbrev 10. mars 2014 vedrørende internasjonale søkere til masterutdanninger. Diakonhjemmet Høgskole er enig i forslaget om samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. Videre støttes forslaget om at det opprettes en felles nasjonal søknadsportal for søking til alle masterutdanninger i Norge, inkludert det arbeidsgruppens forslag om samordning av søknadsprosessen innebærer. Det er viktig å bruke den samlede nasjonale kompetansen som allerede finnes på de aktuelle områdene og samtidig unngå å opprette nye organisasjoner. Av hensyn til omfanget og oppgavenes natur er det nærliggende å tenke seg at mottak, saksbehandling og forvaltning i varetas av Samordna opptak. Vennlig hilsen Ingunn Moser Rektor Margrethe Løfqvist Studiesjef Oslo: Diakonveien 14 Postboks 184 Vinderen, 0319 OSLO Telefon: Faks: Rogaland: Vågsgaten SANDNES Telefon: Faks: Org.nr.: e-post: post@diakonhjemmet.no