Profil: Sven Hauge Han har en visjon

Transkript

1 Nr 5 august 2006 Tidsskrift for norsk optometri Profil: Sven Hauge Han har en visjon

2

3 INNHOLD AUGUST 2006 Leder: Ytringsfrihet i Optikeren? 4 Profil: Sven Hauge Han har en visjon 6 Mye nytt fra Kongsberg 10 Tips å ta med hjem 12 En oppfriskning og et forfriskende innslag 14 Glaukombølgen en utfordring for helsetjenesten 17 Om å blunke eller ikke blunke 20 Prosjekter, vitnemål og prisutdeling 22 Trygg trafikks landsmøte og konferanse Kontaktlinsenes fremtid: Dk har stor betydning 26 Spesielle teknikker 32 Europeisk diplom - status 36 Netthinneforandringer ved vaskulære sykdommer 38 Carl Zeiss Vision: Alt på ett sted 40 Minneord Alf Opheim sen. 42 Synspedagog og gullmerkeinnehaver Sven Hauge har viktige tanker om det fremtidige Synsnorge. Foto: Inger 6 Faste spalter Nytt fra NOF Litt om mangt 46 A-Å om brillematerialer Metaller 51 Fra august i år er Janne Dugstads tittel dekan, men det er også en rekke andre endringer på skolen. Foto: Inger 10 Forsidefoto: Synspedagog og undervisningsinspektør på Haug skole og ressurssenter Sven Hauge med meteorsteinen i skolegården. Denne er et tydelig gjenkjenningsobjekt for de av barna som har dårlig syn. Foto: Inger Lewandowski Noen av verdens fremste optometrister har skrevet fagartikkelen om Kontaktlinsenes fremtid: Dk har stor betydning. Foto: Inger 26 Optikeren 5/2006

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Ytringsfrihet - i Optikeren? Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Demokrati, pressefrihet og ytringsfrihet store ord som vi er stolte av. Alt dette har vi i Norge i motsetning til i mange andre land. Vi vet hva det betyr; vi kan si og skrive det vi vil, vi kan trykke det vi vil og flertallet i folket kan selv bestemme hvem som skal styre landet. Ingen er i tvil om dette, eller? For et par måneder siden snakket jeg med en bransjemann på telefonen. Han lurte på hvorfor Optikeren hadde trykt en annonse med en tekst som han ikke hadde likt. Norges Optikerforbund kan da selv bestemme hva som skal komme på trykk i deres eget blad, var hans argument. Antagelig er det mange som kan være enige i dette siste. Men hvor blir det av ytringsfriheten hvis NOF eller redaksjonskomiteen skal sensurere annonser og andre innlegg? Da er den borte! Vi snakker altså om en fundamental rettighet som ville forsvinne. Derfor foregår det ingen sensurering. Hvis noen sender et leserbrev med kritikk av NOF vil det bli satt inn, med mindre innholdet bryter norsk lov ved at det eksempelvis er injurierende. Optikeren er medlemmenes fagblad og det stedet hvor de kan uttrykke sine meninger om bransjen og arbeidet som gjøres. Jeg som redaktør, er fullt og helt ansvarlig for det som kommer på trykk. Verken sekretariatet eller styret har sett bladets innhold før bladet er ferdig trykket og kommer ut til medlemmene. Dette er naturligvis ikke til hinder for at både styret og sekretariatet kan uttrykke ønsker om at det skrives om bestemte emner eller intervjuobjekter. I 1993 uttalte redaktør Kåre Valebrokk seg i sterke ordelag om fagpressen, skriver Svein-Ivar Fors i Fagpresseforeningen, og siterer: Du ser sjelden en fri tanke der i gården, journalistene nøyer seg med å referere det som blir sagt! Valebrokk som da var redaktør i Dagens Næringsliv, mente at fagbladredaktørene er hemmet av eierne og at de knapt tør å ta opp kontroversielle temaer. Selv skriver vi det som er korrekt og så til helvete med konsekvensene. Fagbladene er altfor unnfalne. Kritikken er ikke helt uberettiget, ofte har fagbladene vært forsiktige med å ta opp vanskelige og kontroversielle temaer, skriver Line Scheistrøen i en semesteroppgave ved Høgskolen i Oslo. Men i 1995 satte Den norske Fagpresseforenings krav til at medlemsblader må legge Redaktørplakaten og de øvrige etiske retningslinjer til grunn for journalistikken, og dette har bidratt til å gi fagbladene større tillit og troverdighet både blant lesere og i pressekretser. Med Redaktørplakaten i hånden er det lettere å utføre kritisk og undersøkende journalistikk. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, uttalte nylig: Fagpressen har evne til dypdykk. Publikum har ikke slike forventninger til dagspressen, som ikke oppfattes grundig og nøye nok, og heller ikke har god nok innsikt. Dette rammer ikke fagpressen, og leserne får bedre kunnskaper om emner gjennom fagbladene sine. Ja, det er vel nettopp dette vi forsøker å gjøre å gå i dybden og å formidle kunnskap. Dersom vi tar opp vanskelige temaer, prøver vi å finne folk med forskjellige meninger, slik at alle sider av saken skal komme fram. Men det må sies at mange ikke ønsker å stå fram med sine sterke meninger da kan vi gjøre lite! Ytringsfrihet betyr jo ikke at noen kan tvinges til å ytre seg i bladet! Men husk, kjære leser, Optikeren er bladet som kan formidle også DINE meninger, så ta pennen fatt eller ring undertegnede med forslag til temaer som du mener bør tas opp. Inger Lewandowski Redaktør

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer august Seminar i spesialoptikk 2006, Arendal Kontakt: ProVista AS tlf september Start godkjenningskurs for bruk av diagn. medikamenter del 1 (GKD1) Kontakt: berit.ulveraker@hibu.no september The 19th China International Optics fair, Beijing, China, september 02. oktober Second European Vision Event (SEVE), Oberhausen, Tyskland Arrangør: AAO, oktober EFCLIN congress and exhibition, Venezia, Italia, 7. oktober Optometridag, Stockholm, oktober 3rd Intern. Forum UNESCO Essilor Intern. Vision and Development New Delhi, India. Kontakt: darnaulc@essilor.fr oktober SILMO, Paris, Essilor Norge informerer: Paris kaller! Idet sommeren ebber og høstsalget planlegges; inviterer vi igjen til Paristur. Silmomessen nærmer seg og med den, mye god mat, sosialt samvær og opplevelser i byen med det store hjertet. I år frister vi med sentralt beliggende hotell like ved det berømte motehuset LaFayette. Vi skal besøke og spise på middag på Montmartre høyden, gå på Champs Elysees og besøke det ukjente Paris. Vi skal kurses i fransk matlaging, og leske strupen med gyllne dråper fra fat. Vi møtes på Gardermoen onsdag 25. oktober, går om bord i SK 837 til Paris kl Retur søndag ettermiddag den 29. oktober. Vi har nå utarbeidet vår egen nettside til arrangementet slik at all informasjon vil bli distribuert der. Klikk deg inn på: Du er selvsagt fortsatt velkommen til å kontakte oss direkte, ring Gry på tlf ev. e-post gry.klippenberg@essilor.no eller Jan på e-post: jan.dokken@essilor.no Påmeldingsfrist 1. september november Hong Kong Optical Fairs, desember American Academy Meeting, Denver, Colorado, januar 2007 Stockholmsmässan, kontakt.: solf@branschkansliet.se januar First Global Keratoconus Congress, Las Vegas, USA mars World Congress on Refractive Error & Service Development, Durban, Sør-Afrika Intern. Centre for Eye Care Education (ICEE), kontakt: mirashnie@iceeafrica.org april Norges Optikerforbunds landsmøte april Optrafair og Optometry 2007, Birmingham, mai MIDO 2007, Milano, Italia, Ta gjerne en titt på og få en liten smakebit av hva Silmomessen har å by på i år. Essilor Golf Cup feirer 10 års jubileum I år er det 10 år siden første gangen vi arrangerte Essilor Golf Cup. Dette har vi tenkt å markere, og håper du har anledning til å delta i årets arrangement. Arrangement blir fredag 8. og lørdag 9. september på Kongsberg Golfbane. Vi spiller begge dager og starttiden er satt til kl Praktisk informasjon vil bli sendt ut i god tid. Påmelding kan gjøres fortløpende, enten på telefon eller på mail. Benytt følgende mail adresse gry.klippenberg@essilor.no for påmelding. Husk å oppgi HCP. Spørsmål kan rettes til Jan Dokken eller , Robert Gill eller Velkommen til Kongsberg og Essilor golf cup denne helgen mai ARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, juni 1. juli AOA meeting, Boston, USA,

6 PROFIL: SVEN HAUGE Han har en visjon Synspedagog Sven Hauge fikk tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull på siste landsmøtet. Begrunnelsen var det han har gjort for synsfaget. Men han har drømmer om noe mye mer! Tekst og Foto: Inger - Hvis du visste hvor stolt jeg er over at jeg fikk gullnåla på landsmøtet, åpner Sven Hauge med, da jeg oppsøker han på hans arbeidsplass Haug skole og ressurssenter i Bærum. - Det er så utrolig gøy! Tenk at jeg skulle få den samme utmerkelsen, som de jeg beundrer mest i Synsnorge, blant andre Gunnar Horgen, Stein Bruun og Magne Helland, har fått! Også jeg da, som synspedagog! Men jeg synes jo ikke at jeg har gjort meg så veldig fortjent til den da, kommer det litt tankefullt. Vannhull på bakrommet Hauge forteller at kunngjøringen på landsmøtemiddagen kom som lyn fra klar himmel. Han hadde ikke kunnet forestille seg at han skulle få slik heder. Etterpå tenkte jeg på alt jeg kunne og burde ha sagt i takketalen, sier han. Men der og da kom jeg ikke på det. Blant annet burde jeg ha fortalt om bakrommet til Trond Weggersen på Vikersund! Ja vel? - Det ble på en måte mitt vannhull det i samarbeidet med optikerne i Synsnettverk Buskerud. Det jeg mener er at der hadde jeg en person som jeg var trygg på, som jeg kunne spørre og få klare svar fra. Trond ga klare meldinger og tydelige signaler, samtidig som han var villig til å diskutere og forklare vanskelige ting på en enkel måte. Jeg lærte mye og fikk ryddet opp i tankegodset! - Vet du hva, egentlig er det dette som er grunnlaget for godt samarbeid over faggrensene, å være trygg på hverandre og kunne formidle kunnskap på en god måte, at fagpersoner møtes og får lov til å være uvitende. Jeg hadde på russekortet mitt: Å vite det man ikke vet er også en allvitenhet og faktisk er det veldig mye i det. Innrømme at man ikke vet og handle etter det. Om å se egen begrensning Og dermed er Sven Hauge inne i en fortelling om et av de funksjonshemmede barna som går på Haug Skole og ressurssenter. Det var tydelig at barnet trengte en ny brille, og Hauge tok en telefon til en optiker som han visst er flink med barn. Timeavtale ble gjort. I forkant av besøket ringte en av skolens ansatte til optikeren og spurte om hun skulle trene noe sammen med barnet i forkant, fordi dette barnet er språkløst. Det var nytt for optikeren som straks innrømmet at erfaringen med barn uten språk var liten. En annen kollega ble anbefalt i stedet. Barnet kom til kollegaen og fikk en meget god synsundersøkelse. Dessuten ble alle papirer ordnet i forbindelse med refusjon etc. - Dette er et godt eksempel på hvordan jeg mener at det skal gjøres. Innrømme at man ikke kan alt, henvise til riktig person, som så har så god oversikt at alt blir ordnet, også papirarbeidet, til stor lettelse for foreldrene! Sven Hauge er opptatt av samarbeid innen faggrupper og på tvers av faggrupper. I et fremtidig perspektiv må det bli slik at fagpersoner blir gode på enten barn, ungdommer eller voksne og at de kjenner irrgangene i det offentlige hjelpeapparatet. Dette vil være til stor hjelp for brukerne og for deres pårørende. Nettverksbygging I Synsnettverk Buskerud jobbet jo flere faggrupper sammen. Hvordan kom dette samarbeidet i stand? - Den gangen jobbet jeg som fylkessynspedagog i Buskerud, og jeg så jo hvor skoen trykket nå det gjaldt skolebarns synsproblemer. Jeg som eneste synspedagog i Buskerud kunne ikke gjøre noe med dette alene. Vi måtte være et team av personer med forskjellig faglig bakgrunn. Sammen med Høgskolen i Buskerud og øyeavdelingen på Buskerud Sentralsykehus, lagde vi en skisse til et prosjekt, som vi søkte om midler til fra departementet. Svaret kom og var nei! Men vi ga oss ikke og Gunnar Horgen, Nils Petter Dalaker og jeg mente at vi måtte forsøke å gjøre noe likevel. Vi var opptatt av å formalisere samarbeidet, og med god hjelp fra fylkeslegen starter vi opp på egen hånd uten støtte. Som du kjenner til, ble prosjektet vellykket og fikk 2. plass i den landsomfattende Det nytter-prisen i (Fortsettes side 8) Sven Hauge demonstrerer hva som foregår på ergoterapirommet. Her trener de mest funksjonshemmede barna opp muskler ved å huske i hengekøyer. 6 Optikeren 5/2006

7

8 PROFIL: SVEN HAUGE for Synsnorge og har en del ideer for å forbedre forholdene. Derfor var det midt i blinken for meg da jeg fikk jobbe med en rehabiliteringsplan for syn i Helsedirektoratet. Målet med denne planen var å få orden på Synsnorge, og jeg var veldig giret på den jobben. Planen jeg utarbeidet trakk inn bruk av flere faggrupper for å synliggjøre behov og foreslå tiltak for synsrehabilitering hos voksne. Hva skjedde med planen? Er den blitt lagt i en skuff? - Antageligvis er den det. Jeg vet ikke hvorfor, muligens skyldes det mangel på penger eller liten politisk vilje. Men det er jo veldig synd, og jeg tror personlig at Norge totalt sett ville tjent på å sette syn og synsrehabilitering høyt på det politiske aktivitetskartet. Sven Hauge og miljøterapeut Bodil Barslund viser hvordan dagens timeplan kan lages ut av taktile (følbare) objekter, slik at eleven ved å kjenne på denne vet hva som skal foregå før dagen er omme og han hentes av skolebussen. Gunnar Horgen gir deg æren for både å ha initiert og å ha drevet frem Synsnettverket. - Jeg tror nok at jeg er en nettverksbygger, men alle som deltok i dette arbeidet gjorde en stor innsats. Synsnettverk Buskerud ble så positivt fordi vi oppdaget at vi sammen kunne gjøre ting enda bedre. Brukerevalueringen var kjempebra. Saker ble løst lokalt og ventetiden ved øyeavdelingen på Buskerud Sentralsykehus gikk ned. Nettverksbygging er viktig og nødvendig for å gjøre ting bedre. Når mange profesjoner samarbeider får vi ofte den beste løsningen. Rehabiliteringsplan Du var altså fylkessynspedagog i Buskerud på 1990-tallet. Siden ble du ansatt på Haug Skole og ressurssenter i Bærum. - Jeg har vært her noen år nå, bare avbrutt av et års ansettelse i Helsedirektoratet i Jeg er opptatt av å gjøre noe Tenk om Sven Hauge vet at det er mange som ikke får den hjelpen de trenger. Tilbudet er ikke godt nok og det er for fragmentert. Jeg ønsker meg et system som ikke er avhengig av tilfeldige personers kompetanse, men et kommune-norge hvor fagpersonell vet hva synsproblemer er, hvordan de skal forholde seg til dette og hvilke instanser som er aktuelle for henvisning når man selv ikke kan hjelpe godt nok. Tenk om lærere og førskolelærere hadde kunnet mer om syn, slik at de lærte å tolke signaler på at noe er galt, at de reagerte hvis et barn fomler med å finne kanten på sandkassa når det skal gå oppi eller sliter med å skrive og lese. Eller tenk om hjemmehjelpere eller de som driver med frivillig arbeid blant eldre hadde visst noe om synet og hjelpemidlene, slik at de kunne reagere hvis brilla ikke brukes eller avisa ikke leses lenger. Det er ikke så mye kunnskap som skal til! Sven Hauge prater seg varm om dette som tydeligvis er hans hjertebarn. Han ser for seg at HiBu skulle kunne tilby slik opplæring. Skolen kunne også gi tilleggsutdanning til flere yrkesgrupper og fagpersoner. Optikere med spesialkunnskap om eldre og svaksynte, er vel like aktuelt som å bli gode på å undersøke barn. HiBu og optikerutdanningen har en sentral plass i dette fremtidsscenarioet som Hauge skisserer, og samarbeid mellom ulike faggrupper er en forutsetning. - Både Kongsberg og kompetansesentrene arrangerer fagdager, kanskje skulle man forsøke å lage store og tunge fag- 8 Optikeren 5/2006

9 PROFIL: SVEN HAUGE dager felles? Jeg vet ikke, men så lenge dialogen går, gror nettverket! Man skulle nesten tro at du er optiker og ikke synspedagog? Sven Hauge gapskratter. Jo da, du er ikke den første som sier det. Har nok blitt beskyldt for å være overløper før også. Men, sier han og blir alvorlig, - det dreier seg om et samarbeid for å styrke tilbudet totalt. Optikerne er mange, synspedagogene er få! Få synspedagoger Hvor mange synspedagogstillinger finnes det? - Jeg vet ikke riktig, men det finnes fylkessynspedagoger, synspedagoger på hjelpemiddelsentralene, på kompetansesentrene og miljøer på Vestlandet og i Nord-Norge. Noen er aktive i skoleverket, men det er alt for få. Behovet for synspedagoger er mye større enn mange er klar over. Hvor blir det av de andre synspedagogene, for det utdannes vel utdannet flere? - De aller fleste har i utgangspunktet lærerutdanning, slik som jeg, og mange jobber fortsatt som spesialpedagoger. Med flere stillinger som synspedagoger og et oppfriskningskurs kunne samfunnet utnyttet de kunnskapene som disse personene har, på en mye bedre måte. Haug skole og ressurssenter Du er jo ansatt her på Haug Skole og Ressurssenter som undervisningsinspektør, men du fungerer kanskje også som synspedagog? - I liten grad, for vi har en dyktig synspedagog ansatt her på Haug skole, svarer Sven Hauge og foreslår at vi skal ta oss en runde på huset, slik at han får vist meg hva som foregår. Mens vi rusler rundt forteller han meg at det er 120 barn med forskjellige funksjonshemninger som er tilknyttet skolen, som er Norges største spesialskole og eies og drives av Bærum Kommune. Faktisk er dette et så godt tilbud at vi kjenner til at folk flytter fra andre kanter av landet til Bærum, fordi de har et funksjonshemmet barn som de ønsker å få inn på Haug, forteller Hauge. Barna er på forskjellig nivå og miljøet er tilrettelagt. Dette ser vi også når vi går rundt. Her er diverse opptreningsapparater, rullestoler og læremidler. Utenfor de forskjellige rommene finnes en tavle med ting som forteller noe om På Haug Skole og ressurssenter finnes sandkasser som kan brukes av barn som sitter i rullestol. hvilket rom vi er utenfor. Ved kjøkkendøra er det eksempelvis hengt opp visper og kar typiske kjøkkenting. Ute er miljøet tilrettelagt med sandkasse som også kan benyttes av rullestolbrukere, sansehage med urter og blomster med forskjellig lukt, opphøyde gangveier og så videre, foruten leker som sklier og klatrestativ. - Tilbudet er godt her på Haug. Skolen er et eksempel på hvordan en rekke forskjellige faggrupper utnytter sin kompetanse til det beste for elevene. Jeg knipser noen bilder av Sven Hauge og skolen før jeg takker for meg. Sven Hauge er en mann med mange visjoner for Synsnorge. Det skulle ikke forundre meg om vi etter hvert faktisk også kommer til å se noen av dem i praksis. Faktisk håper jeg inderlig det! Optikeren 5/2006 9

10 UTDANNING OG FORSKNING Mye nytt fra Kongsberg Seks millioner i nye forskningsmidler, instituttet blir avdeling, høgskolene i Buskerud og Vestfold diskuterer sammenslåing og nye utdanningsgrader er snart mulig på Kongsberg. Dette var noen av nyhetene under sommerpraten med instituttleder Janne Dugstad. Tekst: Inger - Foto: Bonnie Uchermann Egentlig kom jeg til Kongsberg for å snakke litt med Janne Dugstad om World Council of Optometrys (WCOs) utdanningskonferanse. Noen hadde hvisket meg i øret at Dugstad hadde utnyttet alle mulighetene til å knytte kontakter over landegrensene til beste for faget og utdanningen her hjemme. Men omtrent samtidig som jeg kommer inn på skolens område kommer beskjeden om at instituttet hadde fått tildelt seks millioner i nye forskningsmidler. Jubelen står i taket, til tross for at dette betyr nye år med mye arbeid! Det er så utrolig viktig at vi fikk det vi søkte om, jubler Dugstad. Nå kan forskningsprosjektene våre fortsette i fire år til. Kjempebra! Erfaringsutveksling - Når det gjelder WCOs konferansen synes jeg at denne var svært spennende. Det er veldig positivt for oss som driver med utdanning, å treffe kollegaer fra andre land, og jeg opplevde at forsamlingen var veldig inkluderende. Folk var rause til å dele sine kunnskaper med andre! Internasjonalt er det nå også en trend at optometriutdanningen bygges opp etter det britiske systemet med bachelor (BSc), master (MSc) og PhD. Dette preger utviklingen ved alle institusjonene, spesielt i Europa, selv om det gjøres litt ulikt blant annet fordi profesjonsutøvelsen er så forskjellig fra land til land. Janne Dugstad synes det var en veldig positiv opplevelse at mange så på instituttet som en interessant partner. Flere tok kontakt med oss, og mange visste hvem vi er og hva vi driver med. Dessuten blir jeg stolt når jeg ser at Norge teller med i WCO-sammenheng. Vår generalsekretær, Tone Garaas, spiller en sentral rolle. På festmiddagen ble en rekke personer hedret. Kun to av disse var kvinner, og det var spesielt moro at begge disse kom fra Norge. Hvorfor tror du at man internasjonalt kjenner til hva dere gjør på instituttet? - Det er nok mange grunner til det, blant annet det arbeidet som har vært gjort internasjonalt gjennom mange år. Men det er også klart at Pennsylvania College of Optometry (PCO) har en rolle i dette. For oss er det enkelt å få de rette kontaktene fordi vi har det gode samarbeidet med PCO. Jeg synes for øvrig også at det var positivt å oppleve at det humanitære arbeidet som både NOF og skolen bedriver, blir oppfattet som en svært bra satsing. Vårt institutt er en av svært få utdanningsinstitusjoner som organiserer hjelpearbeid. Som kjent har dette blitt gjort hver vår i forbindelse med studentenes prosjektarbeid. Tone Garaas fortalte at du der og da meldte instituttet inn som medlem i WCO, og at dere dermed ble den første skolen som fikk innvilget medlemskap. - Ja, vi søkte om medlemskap, og ble tatt opp. Så vidt jeg kan se av referatet er vi den eneste europeiske skolen. Jeg snakket med deg i Italia under konferansen, og da ville du ta kontakt med noen av foredragholderne for eventuelt å etablere et nærmere samarbeid. - Jeg snakket med flere, og vi har i første rekke hatt kontakt med miljøet fra Hong Kong. Der har de utviklet en virtuell synsklinikk som brukes i undervisningen og som synes å være aktuell også for oss. Dessuten har vi kontakt med Susan Cooper fra Canada angående et bridging program, som vi tror vil kunne overføres til norske forhold med tanke på oppgradering og etterutdanning av personer med utenlandsk utdanning. Dessuten har en av våre medarbeidere meldt seg på kurs hos Mo Jalie, så du kan absolutt si at vi er i gang! (Se reportasje fra utdanningskonferansen side 12.) Fra IFOS til AFOS fra 1. august Høgskolen omorganiseres i disse dager. Janne Dugstad forteller at Instituttet for optometri og synsvitenskap (IFOS) blir hetende Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) fra 1. august. Som avdeling får man kontroll over eget budsjett, noe hun synes virker naturlig i og med at utdanningen har hovedansvaret for en hel profesjon. Dette er et stort ansvar som er viktig for utvikling og bevaring, og som vi tar alvorlig, mener Dugstad. Hun forteller at noen mente at IFOS burde slås sammen med de andre helsefagene radiografi og sykepleie, som begge primært undervises i Drammen, men at det har vært motstand mot dette både på instituttet og i andre fagmiljøer i HiBu, fordi man mente at forskjellene mellom disse utdanningene ville være for store. I tillegg til ansvar for optometriutdanning på flere nivåer, ligger landets eneste studium i lysdesign inn under instituttet. Også her har man et nasjonalt bransjeansvar. - Det å ha en nasjonal funksjon betyr blant annet at vi må bruke ganske mye tid på til dels komplekse henvendelser. 10 Optikeren 5/2006

11 UTDANNING OG FORSKNING Det dreier seg om alt fra presse til andre fagmiljøer og ikke minst samarbeidende organisasjoner, forklarer Dugstad. Totalt har IFOS i 2006 hele 25 årsverk, hvorav en del utføres av ekstern arbeidskraft. Endringen fra institutt til avdeling betyr at staben må omorganiseres. Heretter vil avdelingen ha en ledergruppe. Den vil bestå av Janne Dugstad med tittelen dekan, Gunnar Horgen, prodekan med hovedansvar for forskning, Magne Helland med ansvar for kursvirksomhet og kjedekontakt, Irene Langeggen, klinikkleder, og Bente Monica Aakre, studiekoordinator. Sammenslåing av høgskoler Til tross for at instituttet når dette leses, har blitt en avdeling, tror ikke Janne Dugstad at det er en situasjon som vil vare ved. Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Høgskolen i Vestfold (HiV) er nå i diskusjoner om en sammenslåing, og når dette skjer, vil antagelig avdelingen igjen bli institutt. Dugstad ser positivt på en fremtidig sammenslåing. Det er nødvendig å bli større for å kunne overleve og utvikle seg, sier hun. Institusjonene har etablert samarbeid innen teknologi- og ingeniørfagene, og HiV kan allerede tilby doktorgradprogrammer. For høgskolene er det et mål å bli universitet. Vår oppgave på IFOS er å få en doktorgradsakkreditering, sier Dugstad. O.D. på Kongsberg Dr. Gonen fra PCO sa nylig til de sist uteksaminerte masterne at PCO vil tilby Doctor of Optometry (den amerikanske doktorgraden - O.D.)-grad i samarbeid med Høgskolen i Buskerud. - Dette opplegget skal bygge på den kliniske masterutdanningen som nå ca 150 norske optikere har gjennomgått. Opplegget vil bli som på masteren med samlinger i Kongsberg og i USA. Totalt skal utdanningen tilsvare to års fulltidsstudium, noe som betyr ca 4-5 års deltid. Tre prøver må bestås innledningsvis. Studiet vil for øvrig være klinisk på et meget høyt nivå. Ledergruppa på Avdeling for optometri og synsvitenskap, f. v. Gunnar Horgen (prodekan), Janne Dugstad (dekan), Bente Monica Aakre (studiekoordinator), Magne Helland (kursansvarlig) og Irene Langeggen (klinikkleder) Når vil dette tilbudet komme? - Det er ikke usannsynlig at tilbudet vil bli lyst ut fra høsten PCO har ikke tidligere hatt et slikt tilbud, så dette blir et pilotopplegg. For å sette i gang vil det være nødvendig med ti deltakere. Master og PhD på Kongsberg Når vil den ordinære doktorgraden (PhD) kunne tilbys på Kongsberg? - Som sagt arbeider vi med å få doktorgradsakkreditering, men i henhold til planene skal den kunne tilbys innen Forskningsmidlene som vi nå har fått, gjør dette mulig ved at enda flere av underviserne selv kan ta en PhD og at de etablerte forskerne kan kvalifisere seg videre for å kunne besette et professorat. For å få akkreditering må professorer utgjøre halvparten av den staben som har ansvar for doktorgradsprogrammet. Heldigvis har vi mange fra bransjen som er villige til å jobbe her, slik at studentene får den oppfølgingen de har krav på selv om noen i den faste staben bruker en del av tiden sin på forskning. Janne Dugstad forteller at den forskningsbaserte mastergraden (master i synsvitenskap) skal på plass i løpet av det nærmeste året. Her gjenstår det enkelte formaliteter og utredninger, blant annet med hensyn på finansieringen. Vil masteren i klinisk optometri i samarbeid med PCO fortsette som nå? - Ja og nei. Vi jobber med en avtale med PCO om en såkalt joint master, det vil si et opplegg hvor HiBu og PCO samarbeider som to likeverdige partnere om et felles prosjekt. Frem til nå har det vært PCOs master, som har blitt gjennomført sammen med oss. For studentene blir opplegget som nå, mens den formelle siden mellom samarbeidspartnerne endres noe. Vi er godt fornøyd med samarbeidet med PCO, og dette vil fortsette enda langt frem i tid, avslutter Janne Dugstad. Optikeren 5/

12 Tips å ta med hjem Ikke bare u-landenes synsproblemer ble grundig behandlet på World Council of Optometrys (WCOs) utdanningskonferanse (se Optikeren nr. 4), også i-landenes utfordringer og muligheter ble diskutert. Vi har referert noen av innleggene. Tekst og foto: Inger Bruk av teknologi i utdanningene Assosiert professor dr. Carly Lam fra School of Optometry, the Hong Kong Polytechnic University i Hong Kong presenterte og demonstrerte et interaktivt dataprogram som har blitt utviklet spesielt for undervisning av optometrister ved hennes utdanningsinstitusjon. Ved hjelp av programmet som kalles, The Virtual Optometry Clinic, kan studentene teste sine kunnskaper på pasienter med forskjellige synsproblemer. Her gjennomgås en hel synsprøve, inklusive anamnese og bruk av instrumenter etc. Til slutt stiller studenten en tentativ diagnose. Etter gjennomgang av caset, kan studenten selv kontrollere hva hun svarte/gjorde riktig og hva som var feil. I tillegg til dette hadde universitetet laget en rekke videoklipp som studentene kunne bruke for å repetere kunnskap om blant annet tilpassing, hygiene etc. Programmet vakte stor interesse hos de som var til stede fra Institutt for optometri og synsvitenskap på HiBu, og kontakt ble opprettet der og da med Carly Lam. Se intervju med Janne Dugstad annet sted i bladet. Bridging Program Hvordan skal man kunne integrere faglig kollegaer fra andre land, som har forskjellig kultur, fagspråk, utdanning etc? Dette var utgangspunktet for direktør Susan Cooper fra Schhool of Optometry, University of Waterloo, Ontario, Canada. Hun fortalte at Canada hvert år tar imot immigranter. Mange av disse er helsepersonell og internasjonalt utdannede optometrister. Disse fagpersonene møter mange problemer før de kan bli autoriserte. Det kan være nivåforskjeller i utdanningen, mangel på fagspesifikke språkkunnskaper og kommunikasjonsevner, lite eller ingen erfaring med de kliniske prosessene som følges i Canada, kulturelle forskjeller og manglende praksis. I tillegg har de forskjellige regionene i Canada forskjellig lovverk og setter forskjellige krav. Susan Cooper sammenlignet dette med å kjøre bil på feil side av veien. Vi kan jo kjøre bil, men har startproblemer når vi plutselig må gjøre ting på en annen måte, sa hun. Siden 2001 har The School of Optometry ved universitet i Waterloo samarbeidet med College of Optometrists of Ontario, og sammen har de utviklet et såkalt bridging program, det vil si et program som skal være en bro for immigranter for å kunne få autorisasjon som optometrister i Canada. Programmet har forskjellig lengde ut fra immigrantens bakgrunn og består av skoleundervisning, klinikkundervisning og praksis. Det lengste programmet går over 48 uker, det korteste over fire. Kontroll av standard i forretningene Research officer, Patricia Kiely, fra Optometrists Association Australia, informerte om de australske kompetansestandardene, som hun selv lagde første utgave av i Som kjent har Norge utviklet egne kompetansestandarder som nettopp bygger på de australske. Kompetansestandarder må hele tiden endres i takt med utviklingen av faget, sa Kiely og viste til at de australske standardene har blitt endret to ganger. Nå vurderes et system for å kontrollere at hver enkelt optiker fyller standarden. Det tenkes gjennomført ved at en kontrollør drar ut i forretningene, ser på utstyret som finnes, henter informasjon om utdanningen og ser på pasientjournaler for å kontrollere at standarden er oppfylt. Kurs i brilleglassdesign Professor Mo Jalie fra University of Ulster, UK, presenterte et kurs som har blitt tilbudt gjennom flere år. Det omhandler mer avanserte sider av oftalmiske glass og prinsippene i moderne brilleglassdesign. Bakgrunnen for kurset var at optometrien har blitt mer og mer et helsefag, noe som har gått på bekostning av det man anser som nødvendig kunnskap for å forstå designen av moderne glass. Dette til tross for at brilleglassene har blitt stadig mer avanserte. Kurset tilbys kun som fjernundervisning over Internet. WCO Fellowship Program John Randall, Fellow WCO og assisterende professor ved Pacific University College of Optometry, Washington, USA, informerte om WCOs fellowship-program og fortalte om noen av sine erfaringer fra et to års opphold på Kwame Nkrumah University of Science and Technology, Ghana. WCOs fellowship-program startet opp i 1999 som et svar på behovet for oppretting og videreutvikling av optometriutdanning rundt omkring i verden. Hoya Vision Care og Kanai Fellowship Fund er hovedsponsorer. Frem til nå har 30 personer deltatt i til sammen 26 prosjekter i 19 forskjellige land. Fellowships er åpne for lærere, studenter, optikere og organisasjonsledere og varer fra en måned til to år i et utviklingsland. WCO fellows sendes til 12 Optikeren 5/2006

13 De norske deltakerne lytter oppmerksomt. Fra venstre Tone Garaas, Bente Monica Aakre, Ellen Svarverud, Janne Dugstad og Mona Coch Edvardsen. de ulike landene ut fra egen ekspertise og det enkelte landets behov. Frem til nå har deltakerne gitt undervisningsstøtte, støtte til utvikling av læreplaner og bruk av teknologi, bistand i lovsaker, utvikling av organisasjoner, forskning, samfunnshjelp med mer. Det er stort behov for bistand, og det er derfor viktig at programmet vokser. For å lykkes er det behov for engasjement både fra organisasjoner og fra industrien, sa Randall. De hjemlige institusjonene kan bidra med sabbatår, lønninger, reisepenger, materiell og utstyr. For industrien er det positiv reklame å bidra i hjelpeprosjekter. Nasjonale hjelpeorganisasjoner, offentlige og private, bør også oppsøkes for å få bidrag til fellowship. En av foredragsholderne fikk en etter-lunch-søvnig forsamling til å strekke på armer og ben før hun holdt sitt innlegg. Optikeren 5/

14 LANDSMØTET 2006 En oppfriskning og et forfriskende innslag! Foredragsholdere Ann E. Ystenæs MSc og Ellen Svarverud MSc hadde workshop i dynamisk retinoskopi. Tekst og foto: Lars Angaard Det var en liten trykkfeil i foredragsoversikten på lørdagen. Dynamisk retinoskopi var proklamert under tittelen nær-retinoskopi, men det ble muligens for deltagerne ingen vesentlig forskjell. Foredraget var på forhånd meget populært og ble overbooket. Folket var klar for en handson oppfriskning av det faglige, og det ble i tillegg et forfriskende innslag fra Ann og Ellen på ettermiddagen lørdag. Foredraget var lagt opp til at deltagerne skulle prøve ut teknikkene MEM-retinoskopi og Nott-retinoskopi, men først etter en teoretisk gjennomgang. Teorien var delt mellom Ann og Ellen, og det var lagt til rette for en lett tone. Foredragsholderne hadde spørsmål til deltagerne underveis og det ble ikke satt noen strenge rammer rundt dette. I oppsummerende trekk dreide det teoretiske seg om 3 deler. - Hvorfor bruke dynamisk retinoskopi? Med dynamiske retinoskopi-teknikker ser vi på hvordan akkommodasjonen brukes på nær ut i fra pasientens binokulære forutsetning. Man vurderer akkommodasjonens respons, hvor presis den er i forhold til fikseringsobjekt. Her kan det registreres et lag eller lead, hvorpå pasientens henholdsvis akkommoderer bak eller foran objektet. Et misforhold mot normale verdier indikerer blant annet problemer på nær, samsynsavvik eller akkommodative problemstillinger. - MEM-retinoskopi Pasienten er korrigert med avstandstyrke. Et fikseringsobjekt holdes i samme avstand som retinoskop, på Harmondistanse (avstand albue til skulder) eller normal leseavstand. Objektet skal være godt belyst og aldersrelevant, og under binokulære synsforhold. Bruk prøvebrille eller retinoskopilister. En skifter linser raskt og finner første nøytrale refleks. - Nott-retinokopi Pasienten er korrigert med avstandsstyrke. Objektet er plassert på hensiktsmessig avstand. Retinoskopet beveges mot pasienten til nøytral refleks. Dioptrisk ekvivalens regnes ut av distansen mellom objekt og nøytralpunkt, og er lag. Eksempel: Objekt 40cm = 2,5D, nøytral 50cm = 2,0D. Lag = 2,5-2,0 = 0,5D. Deltagerne var ivrige etter å prøve ut teknikkene. Ann og Ellen hadde med rikelig med utstyr, selv om det var presisert at vi skulle ha med egne retinoskop. Stemningen var høy under workshopen og et gullkorn fra Ellen er verdt å nevne. Primært brukes dynamisk retinoskopi på barn og unge voksne, og i denne sammenheng proklamerer Ellen følgende om sitt hjertebarn Nott-retinoskopering: Vi foretok Nott-retinoskopiering på et barn på 1 ½ år, og det gikk ikke så veldig godt, men det gikk ganske bra! Ann Elisabeth Ystenæs og Ellen Svarverud ledet workshopen 14 Optikeren 5/2006

15

16

17 LANDSMØTET 2006 Glaukombølgen en utfordring for helsetjenesten Landsmøteforedrag ved optiker/førsteamanuensis Per Lundmark, PhD, Institutt for optometri og synsvitenskap og optiker/phd-kandidat Knut Luraas, MSc, Interoptik Rjukan Synssenter. Referert av Vibeke Sundling I løpet av en knapp time synliggjorde Lundmark og Luraas behovet for oppdatert kunnskap og ferdigheter for å kunne avdekke glaukom i optometrisk praksis. Glaukom er en gruppe øyesykdommer som karakteriseres av progredierende skader på synsnerven, med påfølgende irreversible synsfeltdefekter. Strukturelt finner man færre nervefibere, redusert støtte- og kapillærvev. Disse endringene er en del av den normale aldringsprosessen, men ved glaukom ser man en økt reduksjon av ganglieceller. Glaukom er den neste hyppige årsak til blindhet i verden, og forekomst av primær åpenvinklet glaukom hos personer med europeisk opprinnelse er anslått til 1.7%. Ut i fra tall fra The Eye Disease Prevalence Research Group (EDPRG) og Statistisk Sentralbyrå anslår Lundmark at det i Norge er personer over 40 år som har glaukom, av disse er over 70 år. Dette antallet vil være fordoblet i år Når man vet at halvparten av glaukomtilfellene ikke er identifisert, illustrerer dette utfordringen i å forhindre synsreduksjon og blindhet. Massescreening forutsetter en enkel screeningsmetode, noe som i dag ikke er tilgjengelig eller økonomisk forsvarlig. Rettet screening er derfor nødvendig, og primærhelsetjenesten, optikere og øyespesialister er tilgjengelige samfunnsressurser til å gjennomføre dette. Optikere har stor gjennomstrøm- ming av den aldersgruppen hvor man foreventer å finne denne store økningen i glaukomforekomst, og optometrisk praksis er bedre tilpasset rettet screening enn primærhelsetjenesten. Lundmark mener derfor at norske optikere med forbedret kunnskap og ferdighet kan bidra til å forhindre at halvparten av glaukomtilfellene i den aldrende befolkningen forblir uidentifisert i så lang tid at synsskader gir nedsatt livskvalitet! Kasuistikker Dette ble illustrert av Luraas med to kasuistikker fra egen optometrisk praksis. Begge kasuistikkene illustrerer behovet Knut Luraas (t.v.) og Per Lundmark i dyp konsentrasjon i forkant av landsmøteforedraget. Foto: Inger Optikeren 5/

18 LANDSMØTET 2006 for rettet screening, nødvendig kunnskap hos optiker og tilgang til aktuelle undersøkelsesmetoder og instrumenter. Luraas satte fokus på syv hovedelementer i optometrisk praksis med hensyn til avdekking og håndtering av mulige glaukomtilfeller: Anamnese og innledende undersøkelser, vurdering av struktur og funksjon, måling av intraokulært trykk og sentral hornhinnetykkelse (CCT), klinisk vurdering og henvising. Den første pasienten var en 71 år gammel kvinne uten synsrelaterte plager som kom for å skifte lesebrillen. Hun hadde ingen kjent øyesykdom, heller ingen øyesykdom i familien. Ved innledende tester ble det avdekket redusert synsfelt sentralt og nasalt, ellers normale funn. Visus var 1.0 på begge øyne, og fremre segment upåfallende. Intraokulært trykk var 15 mmhg på begge øynene, korrigert for hornhinnetykkelse var IOT 14 og 15 mmhg. Ved dilatert indirekte oftalmoskopi av papillen ble det funnet store cup-disk forhold og ekskavasjon av papillebremmen nedad. Synsfeltundersøkelse viste synsfeltutfall og pasienten ble henvist til øyelege for videre oppfølging. Luraas understrekte 3 sentrale spørsmål som må besvares ved papilleundersøkelse: 1. Er papillen fysiologisk normal? 2. Har papillen glaukomskade? ISNT-regelen sier at nedre (inferior) papillebrem skal være tykkest, øvre (superior) papillebrem nest tykkest, nasale papillebrem nest tynnest og temporale papillebrem tynnest. Et synsfeltutfall vil korrespondere med det området av papillebremmen som er fortynnet. 3. Er det forandring i papillestruktur i forhold til tidligere registreringer? Det andre kasuset var en 76 år gammel mann som kom til undersøkelse på grunn av gradvis redusert syn. Han hadde ingen kjent øyesykdom, heller ingen øyesykdom i familien. Innledende tester var normale. Undersøkelse av fremre segment viste arcus senilis og katarakt på begge øynene. Korrigert visus var henholdsvis 0.7 og 0.8 for høyre og venstre øye. Intraokulært trykk var 18 og 22 mmhg, korrigert for hornhinnetykkelse var IOT 19 og 24 mmhg. Undersøkelse av papillen ved dilatert indirekte oftalmoskopi var usikker, men det var mulig fortynning av papillebremmen temporalt på begge øynene og cup-disk forhold 0.7. Synsfeltundersøkelse viste mulig synsfeltutfall på høyre øye, men usikkert på grunn av katarakt. Pasienten ble henvist til øyelege og glaukommistanken ble bekreftet. Luraas avsluttet med å understreke at diagnose/henvising må bygge på summen av funn fra de ulike undersøkelsesmetodene og at optikere som førstelinje innen øyehelse har ansvar for å avdekke tidlig glaukom. Nøkkelen til dette er kunnskap!

19

20 LANDSMØTET 2006 Om å blunke eller ikke blunke Det dreide seg om blunking, og det var Magne Helland som på årets landsmøte fortalte om prosjektet som ble gjennomført på HiBu sist vinter, og som viste at vi blunker for lite foran dataskjermen. Tekst og foto: Inger Forskning viser at vi blunker for sjelden når vi arbeider ved datamaskinen, mener Magne Helland, og det er ingen spøk selv om han blunker når han sier det. Magne Helland presenterte to studier som egentlig utgjør en liten del av et mye større prosjekt om dataarbeidsplasser. Dette har fått støtte av Norsk Forskningsråd og har blitt gjennomført av Magne Helland, Gunnar Horgen og Arne Aarås. Over tid har det vært en voldsom vekst i bruk av datautstyr og den tiden vi tilbringer foran skjermen, innledet Helland. I urtiden levde ikke mennesket så lenge at det rakk å bli presbyopt, og øyet er mer designet til bevegelse enn til stillesittende arbeid. Alt foregikk ute, ved ekvator og med høy luftfuktighet. Det er et stort sprang fra dette urmennesket som levde i jungelen og frem til i dag hvor vi oppholder oss innendørs og foran en dataskjerm store deler av dagen. Øyet er ikke designet for dette. Blunkingens funksjoner er mange, blant annet å sikre komfort og perfekte optiske egenskaper. Laboratoriestudie Den ene studien foregikk i laboratorium, og 16 erfarne, presbyope databrukere med gjennomsnittsalder 57 år deltok. Alle satt ved dataarbeidsplasser og gjorde synskrevende arbeid i fem sekvenser á 10 minutter. Det var lyskilder i nærheten av arbeidsplassen, som simulerte vinduer og blending. Deltakerne ble informert om hva som skulle skje, men ikke at man skulle observere og telle blunkefrekvensen. Videoopptakene ble forklart med at man skulle studere andre forhold. Oppgaven gikk ut på at deltakerne i en engelsk tekst skulle merke alle e-ene med uthevet skrift. Etterpå ble det telt hvor mange e-er som de hadde funnet, og hvor mange som de overså. Først foregikk oppgaven men en tekst med 12 punkt og siden med 8 punkt store bokstaver. Feltstudie Den andre studien var en feltstudie hvor 12 presbyope databrukere deltok. I denne arbeidet de med sine vanlige oppgaver på sin egen arbeidsplass og ved sin egen datamaskin. Flere ting ble registrert, blant annet blunking. Resultater Lab-studien viste at testpersonene blunket ca fem ganger per minutt når de jobbet med synskrevende arbeid. Det var ikke forskjell på 12 eller 8 punkt skriftstørrelse eller hvorvidt de ble blendet eller ikke. Feltstudien viste at deltakerne i gjennomsnitt hadde ca. 10 blunk per minutt. Normal blunkefrekvens varierer mellom 20 og 25 blunk per minutt ved fritid, annet arbeid eller samtaler, og i hvilesituasjonen hadde alle deltakerne det. Alle deltakerne hadde i utgangspunktet normal tårefilm etc. Konklusjoner Blunkefrekvensen påvirkes ikke av blending Arbeid ved dataskjerm viser sterk reduksjon i blunking Spørsmålet blir da om redusert blunkefrekvens kan være årsaken til ubehag ved arbeid ved dataskjerm. Magne Helland mente at det er flere mulige årsaker til plager ved denne typen arbeid. Det kan skyldes forhold hos pasienten, og det kan skyldes forhold ved eget syn (ukorrigert syn, samsynsproblemer, feil brille etc.) og kanskje kan en årsak være det faktum som dette prosjektet har vist, at blunkefrekvensen reduseres. 20 Optikeren 5/2006

21 Optikeren 5/

22 Prosjekter, vitnemål og prisutdeling Elleve prosjekter ble presentert, 58 autorisasjoner og vitnemål ble delt ut, 46 nybakte mastere fikk sine papirer, taler ble holdt og en rekke personer fikk priser. Kort sagt sommeravslutning på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS). Tekst og foto: Inger Ellen Svarverud klarte det store kunststykket å bli masterkandidaten med de beste karakterene samtidig som hun fikk studentenes favorittpris. Ved mottak av sistnevnte var ikke tårene langt unna. Hovedprosjekter For første gang i historien hadde en studentgruppe ved IFOS gjennomført et prosjekt hvor man brukte cykloplegi. Så var da dette også det første kullet studenter som har hatt bruk av diagnostiske medikamenter som en del av sitt pensum. Ellers var hovedprosjektene som vanlig godt gjennomarbeidede og ble presentert på en profesjonell måte under hovedprosjekt-koordinator Per Lundmarks kyndige ledelse. Temaene varierte og prosjektene hadde følgende titler: Syn- og øyesymptomer hos pasienter med diabetes Barn med svaksyntproblematikk: BIP Optika Serbia & Montenegro 2006 Overkorreksjon av myopi en studie der vi sammenligner refraksjon med og uten cykloplegi Vurdering av corneas endotelcellelag ved bruk av spekulærmikroskop og spaltelampe Belysning og synsforhold for de eldre på Eikertun sykehjem Endringer av fargesyn hos personer med diabetes type II, uten tegn til retinopati Kartlegging av medfødte fargesynsdefekter hos barn i Kongsberg Utbredelse og praktisering av screening for glaukom blant norske optikere Kartlegging og klassifisering av fargesynssvakheter hos skolebarn i alderen 6-13 år i Tønsberg kommune Endring i intraokulært trykk (IOT) per tidsenhet etter forandring av kroppsstilling Tanzania 2006 Optikeren håper etter hvert å kunne presentere noen av prosjektene i form av artikler. Vitnemål og taler Dekan Rolf Quenild holdt tale til studentene fra HiBu, styreleder Bjørn Westerfjell hilste fra NOF og studentenes tale ble holdt av Gunnar Nygaard, som blant annet hadde gjort seg tanker om at det nå er tid for å stå på egne ben. Ingen kontrollerer synsundersøkelsen din etterpå, sa han. - Nå må vi sette oss i førersetet og styre selv, men det er lov å bruke sikkerhetsbelte! Janne Dugstad informerte om at av totalt 64 som startet opp med utdanningen, er det hele 58 som har fullført og fikk sine autorisasjonspapirer denne dagen. Dette er tall som både jeg og resten av staben er stolte av, sa hun før hun delte ut vitnemålene. 46 nye mastere i klinisk optometri Dr. Abraham Gonen og Janne Dugstad delte ut diplomene til årets nye mastere etter at dr. Gonen hadde holdt en tale. Pennsylvania College of Optometry (PCO) er stolte og imponerte over dere, sa han. Men husk at selv om det er viktig å studere, er det enda viktigere hva dere gjør med det dere har studert! Dr. Gonen kunne opplyse om at PCO planlegger å tilby en O.D.-utdanning i samarbeid med HiBu etter samme mal som master-utdanningen. (Se intervju med Janne Dugstad annet sted i bladet.) Prisdryss De første to prisene, som ble sponset av Interoptik, var til to av masterkandidatene. Price of international leadership gikk til Rita Aadne fra Oslo, mens Deans award for highest academic achievement gikk til Ellen Svarverud, Kongsberg. Synnøve E. Lundanes og Steinar Kristoffersen fikk pris for beste student på spesialistutdanningen i kontaktlinse- 22 Optikeren 5/2006

23 tilpasning. De to har deltatt på hvert sitt kurs. Prisen sponses av Johnson & Johnson. Nytt av året var studentenes pris til lærerne. Dette var to priser som studentene selv hadde tatt initiativ til og som gikk til henholdsvis beste foreleser og beste medarbeider. Dick Bruenech fikk prisen for beste foreleser. Han har greid å fenge studentene så fantastisk at lyset i taket (som har bevegelsessensor) slår seg av, ble det sagt, samtidig som det ble forsikret om at det slett ikke skyltes at forsamlingen sovnet, men at de satt som fjetret. Prisen som beste medarbeider ble gitt til den læreren som hadde vært mest hjelpsom, imøtekommende og blid, Ellen Svarverud. Hun kjenner navnene våre og hun svarer til og med på mail på søndager, ble det sagt. Carl Zeiss pris til beste student (en Zeiss-kikkert av typen Victory) gikk til Åshild Martinsen. Ciba Vision Novartis pris ( kroner reisestipend) til beste kliniker gikk også til Åshild Martinsen. Krogh Optikks pris (5.000 kroner stipend) til den studenten som har vært beste forbilde, velges av studentene selv og gikk til Eskild Midgard. Norges Optikerforbunds pris (gratis deltakelse på og presentasjon av prosjektet på neste års landsmøte) til beste hovedprosjektgruppe gikk til prosjektet Endringer av fargesyn hos personer med diabetes type II, uten tegn til retinopati ved Gunhild Haraldseide, Marit Stangeland, Monica Lea, Bjørnar Alsvik, Laura Håkonsund og Guro V. Svendsen. Og så kunne deltakerne forberede seg til avskjeden med Kongsberg i denne omgang. Allerede neste år har de mulighet til å komme tilbake når NOF igjen arrangerer sitt landsmøte i byen. Hans Thorvald Haugo delte ut Norges Optikerforbunds pris til beste prosjektgruppe for prosjektet Endringer av fargesyn hos personer med diabetes type II uten tegn til retinopati. Årets masterkandidater klare til å ta imot sitt vel fortjente vitnemål. Dekan Rolf Quenild og instituttleder Janne Dugstad delte ut autorisasjonspapirer og vitnemål til årets avgangsstudenter, som var pyntet i sin fineste stas. Åshild Martinsen fikk hele to priser, for beste student og for beste kliniker. Optikeren 5/

24 Trygg Trafikks landsmøte og konferanse 2006 Trygg Trafikk feiret sitt 50-års jubileum og avholdt sin landskonferanse henholdsvis 25. og 26. april i år. Undertegnede representerte disse dagene Norges Optikerforbund. Av Bonnie Uchermann Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en felles organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Trafikkopplæring i skoleverket og trafikantinformasjon er de viktigste arbeidsoppgavene. Organisasjonen har utarbeidet en strategi- og handlingsplan for Denne er delt inn i hovedområdene trafikksikker oppvekst, ansvarlige trafikanter og trafikksikkerhet som samfunnsansvar. Driftsinntektene for 2005 var på 43, 5 millioner kroner, hvorav statens tilskudd var på 17,5 millioner. Trygg Trafikk hadde i 2005 til sammen 44 ansatte fordelt på 25 kvinner og 19 menn. I anledningen 50 år i trafikksikkerhetens tjeneste retter Trygg Trafikk blikket fremover og ser på utfordringene i trafikksikkerhetsarbeidet de kommende årene. Hvordan vil trafikkbildet se ut i fremtiden, hvordan når vi fram med trafikksikkerhetsbudskapet og hvordan ivaretar vi trafikantenes rett til egne beslutninger i et samfunn der teknikken i større og større grand overtar styringen? Vil du vite svarene, så gå inn på Trygg Trafikks hjemmesider: Landskonferansen På landskonferansen vil jeg trekke fram to av foredragsholderne. Den første er John-Frederik Grønvall, leder av Volvo personbils havarikommisjon, som holdt et foredrag om framtidens trafikkbilde og bilteknologi. Han sa at bilene konstruksjonsmessig i seg selv er ganske sikre med hensyn på å beskytte føreren. Fremtidens teknologi går ut på å unngå ulykker. Bilen kommer til å bli stappfull av dataverktøy som både ser og føler for føreren. Den andre foredragsholderen var Madeline Thor, research manager MTV Nordic, som snakket om hvordan man bør kommunisere med ungdom. Ungdom har et langt liv i trafikken, og det er derfor viktig å kommunisere med dem og skape holdninger hos dem på en riktig måte. Hun hadde fire krav til effektfull kommunikasjon: - tydelig for deg og meg - relevant for målgruppen - unik kan ikke få det andre steder - attraktivt - det må være viktig for målgruppen å vite Kommunikasjonen må vise respekt, være emosjonell, overraske og være enkel. Det enkle er ofte det beste. Det viktigste jeg selv fikk formidlet var at ansvarsfulle bilkjørere burde kjøre med optimalt syn fordi visuskravet for førerkort ikke er spesielt godt. Selv om en bilfører ser bedre enn kravet for å kjøre bil uten briller, bør han sjekke om han kan se bedre med briller. Optimalt syn gir kortere reaksjonstid. 24 Optikeren 5/2006

25 Optikeren 5/

26 DK HAR STOR BETYDNING Kontaktlinsenes fremtid: Dk har stor betydning Midt i diskusjonene om oksygenmengder og beregnet fluks er det stadig rent klinisk helt nødvendig å maksimere oksygengjennomtrengeligheten for alle linsebrukere. Av Brien Holden, BAppSc, LOSC, PhD, DSc, FAAO; Serina Stretton, BSc, PhD; Percy Lazondela Jara, BOptom, PhD, FIACLE; Klaus Ehrmann, BEng, MSc, PhD; og Donna LaHood, BOptom, MOptom Dr. Holden (øverst til venstre) er Scientia Professor ved University of New South Wales; adm. dir. ved Institute for Eye Research (IER) og underdirektør ved Vision Cooperative Research Centre (CRC) i Sydney, Australia. Dr. Stretton (øverst til høyre) er prosjektforsker hos IER og Vision CRC. Dr. Lazon de la Jara (i midten til venstre) er prosjektdirektør, klinisk forskning, hos IER. Dr. Ehrmann (i midten til høyre) er prosjektdirektør, teknologi, hos IER og Vision CRC. Dr. LaHood (nederst) er ledende prosjektforsker hos IER. Det har i det siste blitt antydet at den mengden oksygen som blir tilført øyet gjennom en hvilken som helst silikonhydrogellinse, er tilstrekkelig til å holde kornea sunn, og at det ikke har noen betydning for kornea, øyet eller kontaktlinsebrukeren at oksygentilførselen er så høy som overhodet mulig. 1,2 Konsekvensen av dette ville være at den silikonhydrogellinsen som har den laveste oksygengjennomtrengeligheten (Dk/t:), er god nok, og at det ikke har så stor betydning å eliminere hypoksi fullstendig. Men Dk (oksygengjennomtrengeligheten til materialet) og Dk/t (oksygengjennomtrengeligheten til materialet i forhold til tykkelsen) har stor betydning. Øyet har størst sannsynlighet for å fortsette med å være sunt hvis det tilføres mest mulig oksygen. Naturligvis er tilgjengelighet av oksygen ikke den eneste viktige forutsetningen for vellykket og sikker bruk av kontaktlinser. Tilstrekkelig bevegelighet, minimum av belegg, optisk og fysisk design, okulær kompatibilitet og linsens fukteevne har også stor betydning. Linser med en høy oksygengjennomtrengelighet må være minst like gode eller bedre enn alminnelige hydrogellinser med en lav Dk, både når det gjelder disse og andre viktige egenskaper ved linsen. Linsebrukere har behov for størst mulig Dk-verdi av én enkel grunn: Kornea er beregnet til normoksi i dagens løp og den (lavere) mengden oksygen som tilføres gjennom øyelokket om natten. Enhver reduksjon av tilgjengeligheten av oksygen krever tilpassing fra korneas side, og lengre tids senkning vil være skadelig på en eller annen måte. Hvorfor utsette kornea for en slik risiko hvis det ikke er nødvendig? I følge Efron og Brennan 3 er det reelle kritiske oksygenbehovet når man bruker kontaktlinser, 20,9 %, tilsvarende konsentrasjonen av oksygen i atmosfæren, og alle linser som lar mindre enn denne konsentrasjonen slippe gjennom til kornea, vil til syvende og sist påvirke korneas fysiologi. Noen silikonhydrogellinser har lokalt en oksygengjennomtrengelighet på helt ned til enheter (der en enhet måles som x 10-9 [cm/sek.] / [mlo 2 /ml x mm Hg]), mens andre overstiger 100 enheter over hele linsen. Selv for gjennomsnittsbrukeren av linser for dagbruk er det ingen grunn til å utsette kornea for mindre oksygen enn den mengden som kunne være til rådighet, siden stort sett alle linsebrukere tar en lur nesten hver dag, og et stort antall linsebrukere sover med linser beregnet på dagbruk på enten en gang i blant eller regelmessig. 4 Hvorfor ta risikoen for hypoksisk skade på øynene hvis det kan unngås? Virkninger av hypoksi forårsaket av kontaktlinser Med et mulig unntak for silikonelastomerlinser, vil bruk av kontaktlinser hemme fremre del av korneas tilgang til oksygen når øynene er lukket, 5 noe som fører til kontaktlinse-indusert hypoksi. Siden kontaktlinsene kom på markedet, 6 har kronisk korneal hypoksi vært et stort problem, siden det forårsaker tydelig ødemdannelse på kornea. Det beskrives av forskjellige personer som Sattler s veil (ødem og slørdannelse, ses bl.a. med sklerale linser), 6 sentral korneal uklarhet (korneallinser), 7 og striae og folder (myke linser). 8 På lang sikt fører hypoksi til kornealt utmattelsessyndrom og opphør av kontaktlinsebruk. 9 I de siste tiårene har forskerne funnet ut at kontaktlinser som ikke oppfyller 26 Optikeren 5/2006

27 DK HAR STOR BETYDNING korneas oksygenbehov, også forårsaker nedsatt korneal metabolisme og integritet, nedsatt tykkelse av epitelet, tynnere stroma, økt endotel polymegatisme og limbal rødhet, samt økt karinnvekst i kornea. 10, 11 Dessuten har laboratorieundersøkelser og kliniske studier vist at hypoksi forårsaker øket vedhefting av bakterier til epitelceller, 12 15, og at korneal hypoksi om natten øker risikoen for infeksjon. 16 Men erfaringene med silikonelastomerlinser 17 og i det siste med silikonhydrogellinser 18, har lært oss at det ikke er tilstrekkelig å eliminere hypoksi for å forhindre infeksjon. Selv om hypoksi utgjør en risikofaktor for mikrobiell keratitt, kan bruken av linser om natten (lukkede øyne) og bakteriell forurensning også være markante faktorer. Vurdering og måling av oksygentilførsel For nesten 60 år siden fant forskerne ut at det er nødvendig at kontaktlinser lar oksygen passere til kornea. 6 Den dag i dag diskuteres det stadig hvor mye oksygen kornea reelt har behov for, dels på grunn av de vanskelighetene som rent praktisk er forbundet med å måle oksygentilførselen i en normal klinisk situasjon, og dels fordi de mange forskjellige fysiologiske og kliniske indikatorene som benyttes i studier, har forskjellige terskelverdier. Forskjeller i hvordan oksygengjennomstrømmingen måles eller beregnes, og den inkonsekvente bruken av terminologi har gitt anledning til stor forvirring blant linsetilpassere og via reklame kundene deres. Linsetilpassere har behov for troverdige og praktisk anvendelige mål for en linses evne til å la oksygen passere gjennom linsen. Dessuten har de behov for å forstå hvor godt linser med forskjellig Dk-verdi, styrke og tykkelse tilfører oksygen til kornea, heller enn bare stole på tilfeldige og ukorrekte erklæringer som f.eks. alle silikonhydrogellinser tilfører stort sett den samme store mengden oksygen til kornea. I dag holder linsetilpasserne seg spesielt til to måter å vurdere oksygentilførselen på: 1. In vitro-målinger av gjennomtrengeligheten til linsematerialet (Dk), og de beregningene og modellene som er nødvendige for å utlede klinisk relevante tall fra disse in vitromålingene. 2. Kliniske in vivo-vurderinger og målinger av virkningene på kornea ved hjelp av teknikker som f.eks. pachymetri av linser med forskjellig oksygengjennomtrengelighet (Dk/t). Fordelen ved en in vitro-måling som f.eks Dk (der D er diffusivitet og k er oksygens løselighet) er at det er forholdsvis enkelt å standardisere metodene og å oppnå pålitelige data. Dk er en materialegenskap. Dk/t (der t er tykkelse og kan være tykkelsen sentralt eller gjennomsnittlig) er det lokale eller gjennomsnittlige overslaget over hvor lett oksygenet transporteres gjennom en linse (det motsatte av motstand). Dk, materialegenskapen, beregnes ut fra laboratoriemålinger av t/dk (motstand mot gjennomstrømming) og beskriver gjennomtrengeligheten til et linsemateriale uavhengig av materialtykkelse (det tas høyde for barrier and edge effekter). Når man kjenner linsematerialets Dk-verdi, kan Dk/t-verdien for alle linser fremstilt av det samme materialet beregnes. Dk-verdien gjør det derfor mulig for linsetilpassere å ta hensyn til og vurdere oksygentilførselen for linser med forskjellig tykkelse, styrke og form. Forståelse av Dk/t For å forstå historien om Dk/t oksygenfluks er det viktig å vite at t/dk måles ved å plassere linsen mellom et luftrikt og et oksygenfattig kammer. Dk/t er et mål for linsens maksimale evne til å tilføre oksygen til øyet over et gitt areal, når linsens forside er i kontakt med luft og baksiden er anoksisk. Denne situasjonen ligner for eksempel et tilfelle hvor en linsebruker nettopp har åpnet øynene sine etter å ha brukt en svært tykk linse med en lav Dk/t. Dk og Dk/t gir linsetilpasserne mulighet for å vurdere de oksygentransporterende egenskapene til linser med forskjellige former og styrker under forskjellige miljøforhold (afakilinser og linser med tykke kanter i store høyder, i fly, om natten, osv). Et misvisende problem for linsetilpasseren oppstår fordi Dk/t som angis for en linse (underforstås for en linsetype), ofte er den sentrale Dk/t-en, beregnet for sentertykkelsen av en linse med en styrke på -3,00 D. Denne Dk/t-en (på det tynneste stedet av en linse med en styrke på -3,00 D) benyttes også til beregning av oksygenfluks. En slik form for rapportering overforenkler linsens evne til å la oksygen passere, og er misvisende siden den verken tar høyde for forskjeller i sentrumstykkelse mellom linser med ulik styrke eller forskjeller i tykkelse/styrkeprofil over linsens totale diameter. Disse forskjellene har stor betydning for oksygentilførselen til kornea og limbus. Linsebrukere bruker tross alt ikke bare en sentral bit av en linse - de bruker hele linser, som påvirker hele kornea, herunder limbus og den limbale conjunctiva. En sammenligning av tykkelsen av noen av de silikonhydrogellinsene som fås for øyeblikket (figur 1), viser tydelig den betydelige variasjonen. Når vi omdanner disse profilene til Dk/t kan vi se at Dk/t-verdien for minuslinser som ventet er større midt på enn i periferien (figur 2), og at det motsatte er tilfelle for plusslinser (figur 3). Kontaktlinser fremstilt av det samme materialet, men med forskjellige former, tilfører forskjellige mengder oksygen til kornea. Oksygenfluks I et forsøk på å forutsi hvor mye oksygen som reelt kommer frem til kornea over et gitt areal og tidsrom (oksygenfluks) og vurdere virkningen av korneas oksygenforbruk på oksygenstrømmen ved linsebruk, formulerte Hill og Fatt 27 en modell for fordelingen av oksygen over kornea ved hjelp av Ficks diffusjonslov (figur 4). Ficks lov benyttes til å forutsi oksygenfluksen i stabil tilstand, og i henhold til denne modellen avhenger fluksen av forskjellen i oksygenspenning mellom linsens for- og bakside og linsens oksygengjennomtrengelighet. Det er vanskelig å måle oksygentrykket (P0) bak en kontaktlinse. Hamano 24 gjorde det ved hjelp av en tynntrådet oksygenføler. Bonanno 25 brukte oksygenfølsomme fosforescerende farger, og Hill 26, 27 målte P0 indirekte ved hjelp av den såkalte Equivalent Oxygen Percentage (EOP) (ekvivalent oksygenprosent). EOP fremkommer ved å la en linse gli av et øye for deretter omgående å måle oksygenopptakshastigheten og sammenligne den med kalibrerte verdier for korneal respons på ulike gasser. Brennan 1 foreslo at korneas samlede oksygenforbruk skulle erstatte Dk/t og oksygenfluks som standard ved sammenligning av linseegenskaper, siden det avspeiler korneas oksygenmetabolisme ved linsebruk bedre. Men det oppstår vanskeligheter som følge av den teoretiske karakteren av beregningene, og deres avhengighet av ulike ikke-målbare Optikeren 5/

28 DK HAR STOR BETYDNING forhold gjennom en linsebrukers daglige syklus og ved bruk av forskjellige linser. I henhold til Brennans første fluksmodell var en oksygengjennomtrengelighet på 15 enheter til dagbruk og 50 enheter til døgnbruk tilstrekkelig for å opprettholde en normal oksygentilførsel. Målinger av ødemer både på dagtid og over natt 28 viser at man ved disse verdiene ikke engang unngår de mest grelle tegnene på dårlig fysiologi, som synlige ødemdannelser. Et av de større problemene er at fluks er en beregnet enhet som er basert på et bestemt sett av antakelser, som i Brennans første modell 1 omfattet formodningen om at kornea hadde et fast oksygenforbruk. Men korneas oksygenforbruk er avhengig av oksygenforholdene til omgivelsene, korneas ph-verdi, temperaturen, det fysiske trykket, cellelaget og antallet celler og helsetilstanden deres. Brennan selv påpeker at hans modell kun er en teoretisk øvelse. Den tar ikke høyde for den dynamiske karakteren av korneas stoffskifte eller virkningene av miljøforskjeller som for eksempel acidosis, i motsetning til modellen som er utviklet av Radke og Chhabra. 29 Deres arbeid bekreftet at 125 enheter er et minimum for å unngå signifikant oksygen -impedans under lukkede øyne. De nevnte begrensningene må ikke hindre utviklingen av modeller som er anvendelige til teoretiske analyser. Men siden modellene hviler på en rekke faste sett av omstendigheter, er deres anvendelighet i kliniske situasjoner begrenset. Problemene med å anvende fluks for forutsigelser om generell korneahelse er hovedsaklig som følger: 1) fluksens følsomhet overfor de antatte modellforholdene og 2) formodningen om at like (beregnede) flukser har samme konsekvenser for korneas helse. Punkt 2) formodningen om lik fluks kan best forstås hvis vi ser på to forskjellige situasjoner med tilsynelatende samme fluks. Fluks er det matematiske produktet av Dk/t ganget med den partielle trykkforskjellen over linsen (figur 4). Man kan derfor slutte at man vil nå frem til samme fluks gjennom en linse med en Dk/t på 100 enheter og en drivkraft, P1 P0, på 10 mm Hg (f.eks. 155 mm Hg i forhold til 145 mm Hg), som oppnås med en linse med en Dk/t på 10 enheter og en drivkraft på 100 mm Hg (f.eks. 155 mm Hg i forhold til 55 mm Hg). Siden beregnet fluks er den samme, antas de to forholdene en linse med en høy Dk/t og en lav drivkraft (pga. de store mengdene av oksygen bakom linsen) og en linse med en lav Dk/t og en høy drivkraft (pga. de små mengdene av oksygen bakom linsen) å være like. Dette er helt klart misvisende, siden de fysiologiske omstendighetene er svært forskjellige. Den ene kornea vil bli utsatt for et partielt oksygentrykk på 55 mm Hg (7 % oksygen) og den andre for 145 mm Hg (19 % oksygen). Sammenhengen mellom Dk/t og effekten på kornea Nyere dokumentasjon fra undersøkelser foretatt av både Ren og Wilson 30 og Cavanagh 31 om korneal homeostase har påvist noen av årsakene til de dramatiske og langvarige virkningene av kontaktlinseindusert hypoksi. Deres arbeid har vist at alle kontaktlinser og bruksformer i noen grad påvirker opprettholdelsen og fornyelsen av det korneale epitelet, og at en delvis konsekvens av linsebruk på disse prosessene er hypoksi forårsaket av linsen. 14,32 36 Påvirkningen av epitelfornyelsen ved høy-dk silikonhydrogellinser er mindre tydelig sammenlignet med andre linsetyper, og disse linsebrukerne viser flere tegn på adaptiv normalisering ved langtidsbruk. Høyere grad av epithelium thinning ved bruk av linser med en lavere Dk/t sammenlignet med linser med en høyere Dk/t skyldes sannsynligvis at oksygenmangel skaper en ubalanse mellom produksjonen av nye celler ved det basale epitelet og tapet av gamle celler fra overflaten av kornea. En langsommere avstøtning av celler er tegn på et mindre behov for nye celler fra limbus. Dette nedsatte behovet resulterer til sist i at det er færre celler som beveger seg mot overflaten, og til slutt blir det sentrale epitelet tynnere. Göteborgstudiet 10 viste at lengre tids bruk av linser med en lav Dk/t, forstyrret epitelets stoffskifte slik at oksygenopptaket til øyet ble mindre og epitelet tynnere. Jalbert m.fl. 37 har nylig vist at denne virkningen reduseres med silikonhydrogellinser. De konstaterte at ved bruk av silikonhydrogellinser med en høy Dk, ble epitelet 7 % tynnere, sammenlignet med 23 % for hydrogellinser med en lav Dk. Følgene av oksygenmangel i korneas periferi blir kritiske når vi tenker på hvordan limbus bidrar til å opprettholde korneas generelle helse. Limbus er den eneste kilden til epitele stamceller som gir et ubegrenset antall nye epitelceller og sikrer hurtig heling etter overfladiske skader. Ethvert tap av eller skade på produksjonen av stamceller kan føre til alvorlige følgesykdommer, herunder periodisk tilbakevendende erosjon, kronisk keratitt og karinnvekst. 38 Hvilken Dk/t er det behov for? Den sanne testen av nytteverdien av Dk/t er i hvilken grad den samsvarer med kliniske data. Hvis alle silikonhydrogellinsene tilfører stort sett samme mengde oksygen til kornea, vil det ikke være noen forskjell på hvordan disse linsene fungerer, vurdert mot kliniske indikatorer på hypoksi. I henhold til modellen for avtakende utbytte, som er utviklet av Brennan, 39 vil linser med en oksygengjennomtrengelighet på over 15 og 50 enheter ved hhv. dagbruk eller døgnbruk ikke gi noen fordeler. Men forskjeller i limbal rødhet og hevelser på kornea underbygger ikke denne tesen. Papas har fastslått at det er en klar forbindelse mellom limbal hypermi og oksygenmangel i linsens periferi, noe som indikerer at det minst kreves en Dk/t på 125 enheter for å unngå limbal rødhet ved dagbruk av linser. 40 Hvis det ikke er noen fordel å oppnå ved å bruke linser med en oksygengjennomtrengelighet på over 15 enheter til dagbruk, kunne man forvente at det ikke ville være noen forskjell i omfanget av limbal rødhet observert ved dagbruk av nesten alle de alminnelige hydrogellinsene og silikonhydrogellinsene. Men slik er det ikke. Maldonado-Codinas 41 sammenligning av limbal rødhet ved bruk av myke linser for dagbruk viste signifikante forskjeller mellom linser med en sentral oksygengjennomtrengelighet på hhv. 26 og 86 enheter. Kornealt ødem er for linsetilpassere og forskere blant de tydeligste tegnene på at kornea mangler oksygen, og en viktig vurdering av en linses egnethet/tilpasning. Ved 4-6 prosents hevelse opptrer det mindre strukturelle forandringer i form av striae i posterior stroma. Ved 8 prosents hevelse kan det observeres folder i endotelet. Videre er hevelsen av stroma ikke uniform over hele kornea men speiler forskjellene i oksygentilgjengelighet i tårefilmen bak linsene. Når personer bruker en såkalt donut -hydrogellinse, med et stort sentralt hull, forekommer 28 Optikeren 5/2006

29 det hevelser på den delen av kornea som er dekket av linsen, og ikke på det midterste området 42 (figur 5). Ødemdannelsen på kornea svarer godt til Dk/t ved åpne og lukkede øyne. Forskjellene i Dk/t mellom forskjellige silikonhydrogellinser belyses i en undersøkelse utført av Mueller m.fl. 43, som sammenlignet overnatt-ødemer for silikonhydrogellinser med en Dk på henholdsvis 140 og 99. Forskerne konstaterte at ved bruk av silikonhydrogellinser med en Dk på 140, var det ikke noen signifikant forskjell mellom sentralt og perifert ødem over natt for linser med en styrke på henholdsvis -1,00 D og -6,00 D. Det var heller ingen forskjell i ødemdannelse over natt hos personer som hadde brukt disse linsene, sammenlignet med personer som ikke hadde brukt linser. Men personer som hadde brukt silikonhydrogellinser med en Dk på 99, viste en signifikant høyere grad av sentralt og perifert ødem på kornea sammenlignet med personer som ikke hadde brukt linser. En annen undersøkelse av linser med en Dk på 99 viste at 11% av 30 linsebrukere fikk ødemdannelse på mer enn 7.7% etter døgnbruk. 44 Linsens gjennomsnittlige Dk/t over den optiske sonen og linsens perifere Dk/t er to praktiske referansepunkter som gjør det mulig for linsetilpasserne å vurdere oksygentilførselen. Førstnevnte danner grunnlaget for Holden-Mertz s kriterier 28 for forebygging av hypoksi forårsaket av linser ved dag - og døgnbruk (åpne og lukkede øyne). Sistnevnte er Papas kriterium for å unngå limbal hypoksi (og eventuell hypoksisk påvirkning av stamcellene). 40 Holden-Mertz kriterier på 24, 35 og 87 enheter for å unngå henholdsvis ødemdannelse på slutten av første dag, ødemdannelse på slutten av sjuende dag, og 4 % ødemdannelse etter bruk om natten, var basert på en gjennomsnittlig linsetykkelse. 45 Ved å bruke Holden-Mertz ligninger til beregning av den nødvendige gjennomsnittlige Dk/t-en for å unngå 3,2 % ødemdannelse over natt (graden av ødemdannelse over natt hos personer som ikke bruker linser, som påvist av La Hood m.fl med flere forsøkspersoner enn opprinnelig anvendt av Mertz 45 ), kommer vi til 125 Dk/t for å unngå ødemdannelse ved døgnbruk. Harvitt og Bonannos matematiske modell for oksygendiffusjon over kornea hos personer j = Dk/t X (P 1 P 0 ) Der: J er oksygenfluks, P 1 er atmosfærens oksygentrykk P 0 er oksygentrykket bak en kontaktlinse Figur 1: Profiler av tykkelsen av en rekke silikonhydrogellinser med en styrke på -3,00 D. Figur 2: Fargekodet illustrasjon av oksygengjennomtrengeligheten (Dk/t) til silikonhydrogellinser med en styrke på hhv. -3,00 D (øverst) og -6,00 D (nederst). De flate illustrasjonene viser Dk/t over hver enkelt linses overflate. De forhøyede områdene i 3-D-illustrasjonene er områdene med den høyeste Dk/t-en for hver linse. Figur 3: Fargekodet illustrasjon av oksygengjennomtrengeligheten (Dk/t) for silikonlinser med en styrke på +6,00 D. De flate illustrasjonene viser Dk/t over hver enkelt linses overflate. De forhøyede områdene i 3-D-illustrasjonene er områdene med den høyeste Dk/t-en for hver linse. Figur 4: Ficks diffusjonslov anvendt på en kontaktlinse. Figur 5: Gjennomsnittlig korneal hevelse (%) over kornea etter 6 timers bruk av en såkalt donut -linse (n =10) for den gjennomsnittlige tykkelsen av en linse som dekker kornea under bruk. Optikeren 5/

30 DK HAR STOR BETYDNING med lukkede øyne støtter kravet om 125 enheter som kriterium for døgnbruk av kontaktlinser. 47 Papasmodellen tilsier at en linses perifere Dk/t må være 125 enheter for å unngå limbal hypermi ved dagbruk (åpne øyne). 40 Papasmodellen fastlegger de strengeste kravene til dagbruk av moderne kontaktlinser. Det hersker ingen tvil om at alle antydninger til at en oksygengjennomtrengelighet på mer enn 15, 25 eller til og med 80 enheter ikke har noen betydning, er basert på en svært begrenset, restriktiv utforming av krav til kontaktlinser. 1 Oksygengjennomtrengelighet av helsemessige årsaker Linsetilpassere bør bruke den høyst mulige Dk/t - om ikke annet så for å unngå kronisk limbal inflammasjon og for å sikre en sunn opprettholdelse og fornying av epitel- og limbalceller ved bruk av kontaktlinser. Flere langvarige kliniske forsøk har sammenlignet resultatet av bruken av høy-dk silikonhydrogellinser med personer som ikke bruker linser 48, og personer som bruker hydrogellinser. 49 Resultatene fastslår klart at øyne som bruker silikonhydrogellinser, klinisk er umulige å skille fra øyne uten linser, og deres kliniske fysiologi er fremragende. En tilstrekkelig oksygentransport gjennom en linse er avgjørende for alle, men det er spesielt viktig for dem som har behov for linser med høy styrke eller linser som er tykkere i ytterkanten. Vel 35 % av linsebrukerne er svært myope, astigmate eller hyperope og har bruk for linser som er opp til 0,35 mm tykke på midten eller i ytterkanten. Over 23 % av befolkningen er presbyope og har bruk for tykkere linser med varierende design. Dk er en pålitelig og praktisk brukbar metode til å forutsi en linses evne til å la oksygen passere igjennom linsen og gi et bilde av linsens overflatedesign og tykkelse, samtidig med at det er tatt høyde for de forskjellige forholdene som linsebrukere opplever med både åpne og lukkede øyne. Vi forutser at linsetilpasserne vil fortsette trenden med å tilpasse flere linser med høyest mulig oksygengjennomtrengelighet. Gitt at alle andre tilpasningsegenskaper er de samme, hvorfor skulle de ikke gjøre det? I USA er andelen av ordinerte silikonhydrogellinser til dagbruk allerede steget ca. 8 ganger i løpet av de siste 2 årene. 50 Våre teoretiske diskusjoner om oksygenmengder og beregnet fluks bør ikke fjerne oppmerksomheten vår fra hva som klinisk er en absolutt nødvendighet. CLS Artikkelen er en oversettelse av den opprinnelige engelske utgaven The future of contact lenses: DK Really Matters, som ble trykket i Contact Lens Spectrum; Special Edition February 2006, utgitt av Lippincott Williams & Wilkins. Lippincott Williams & Wilkins er ikke ansvarlig for eventuelle feil i oversettelsen. Lippincott Williams & Wilkins verken støtter eller anbefaler kommersielle produkter, ytelser eller utstyr. Ciba Vision Nordic har tatt initiativet til trykking av artikkelen i Optikeren og har oversatt den til norsk. 30 Optikeren 5/2006

31 DK HAR STOR BETYDNING REFERANSER 1. Brennan NA. Beyond flux: total corneal oxygen consumption as an index of corneal oxygenation during contact lens wear. Optom Vis Sci. 2005; 82: Morgan P, Brennan NA. The decay of Dk? Optician 2004; 227( 5937): Efron N, Brennan NA. How much oxygen? In search of the critical oxygen requirement of the cornea. Contax 1987; July: CIBA Vision market research, Duluth, Ga. 5. Sweeney DF, Holden BA. Silicone elastomer lens wear induces less overnight corneal edema than sleep without lens wear. Curr Eye Res. 1987; 6: Goodlaw E. Contact lens solutions and their wearing time. Optom Weekly. 1946; 37: Korb D, Exford J. The phenomenon of central circular clouding. J Am Optom Assoc. 1968; 39: Sarver MD. Striate corneal lines among patients wearing hydrophilic contact lenses. Am J Optom. 1971; 48: Sweeney DF. Corneal exhaustion syndrome with long-term wear of contact lenses. Optom Vis Sci. 1992; 69: Holden BA, Sweeney DF, Vannas A, Nilsson K, Efron N. Effects of long-term extended contact lens wear on the human cornea. Invest Ophthalmol Vis Sci. 1985; 26: Holden BA, Sweeney DF, Swarbick HA, Vannas A, Nilsson KT, Efron N. The vascular response to long-term extended contact lens wear. Clin Exp Optom. 1986; 69: Ren DH, Yamamoto K, Ladage PM, Molai M, Li SL, Petroll WM, Jester JV, Cavanagh HD. Adaptive effects of 30-night wear of hyper-o2 transmissible contact lenses on bacterial binding and corneal epithelium: a 1-year clinical trial. Ophthalmol. 2002; 109: Cavanagh HD, Ladage PM, Li SL, Yamamoto K, Molai M, Ren DH, Petroll WM, Jester JV. Effects of daily and overnight wear of a novel hyper oxygen-transmissible soft contact lens on bacterial binding and corneal epithelium: a 13-month clinical trial. Ophthalmol. 2002; 109: Ladage PM, Yamamoto K, Ren DH, Li L, Jester J, Petroll WM, Cavanagh HD. Effects of rigid and soft contact lens daily wear corneal epithelium, tear lactate dehydrogenase, and bacterial binding to exfoliated epithelial cells. Ophthalmol. 2001; 108: Fleiszig SMJ, Efron N, Pier G. Extended contact lens wear enhances Pseudomonas aeruginosa adherence to human corneal epithelium Invest Ophthalmol Vis Sci. 1992;33: Solomon OD, Loff H, Perla B, Kellis A, Belkin J, Roth A, Zucker J. Testing hypotheses for risk factors for contact lens-associated infectious keratitis in an animal model. CLAO J 1994;20: Aasuri M, Venkata N, Preetam P, Rao N. Management of pediatric aphakia with silsoft contact lenses. CLAO J 1999;25: Holden BA, Sweeney DF, Sankaridurg PR, Carnt N, Edwards K, Stretton S, Stapleton F. Microbial keratitis and vision loss with contact lenses. Eye & Contact Lens: Science & Clinical Practice 2003;29(IS):S Morgan P, Efron N, Brennan NA, Hill E, Raynor M, Tullo A. Risk factors for the development of corneal infiltrative events associated with contact lens wear. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2005;46: Morgan P, Efron N, Hill E, Raynor M, Whiting M, Tullo A. Incidence of keratitis of varying severity among contact lens wearers. Br J Ophthalmol. 2005;89: Radford C, Stapleton F, Minassian D, Dart J. Risk factors for contact lens related microbial keratitis: Interim analysis of case control study [ARVO Abstract]. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2005;46:Abstract nr Edwards K, Keay L, Naduvilath T, Brian G, Stapleton F, Microbial Keratitis Study Group. Risk factors for contact lens related microbial keratitis in Australia [ARVO Abstract]. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2005;46:Abstract nr Stapleton F, Edwards K, Keay L, Naduvilath T, Brian G, Holden B, Dart J. Incidence of contact lens related microbial keratitis [ARVO Abstract]. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2005;46:Abstract nr Ichijima H, Hayashi T, Mitsunaga S, Hamano H. Determination of oxygen tension on rabbit corneas under contact lenses. CLAO J 1988;24: Bonanno J, Stickel T, Nguyen T, Biehl T, Carter D, Benjamin W, Soni P. Estimation of human corneal oxygen consumption by noninvasic measurement of tear oxygen tension while wearing hydrogel lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2002;43: Hill R. Oxygen uptake of the cornea following contact lens removal. J Am Optom Assoc. 1965;36: Hill R, Fatt I. Oxygen deprivation of the cornea by contact lenses and lid closure. Am J Optom. 1964; 41: Holden BA, Mertz GW. Critical oxygen levels to avoid corneal edema for daily and extended wear contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci. 1984; 25: Radke C, Chhabra M. Minimum contact lens oxygen transmissibility (Dk/L) with monod kinetics for the corneal oxygen consumption rate [ARVO poster]. In: Association for Research in Vision and Ophthalmology Annual Meeting; 2005; Fort Lauderdale, Florida USA; Ren H, Wilson G. Apoptosis in the corneal epithelium. Invest Ophthalmol Vis Sci. 1996; 37: Cavanagh HD. The effects of low- and hyper-dk contact lenses on corneal epithelial homoeostasis. Ophthalmol Clin N Am. 2003; 16: Ladage PM, Jester JV, Petroll WM, Bergmanson JP, Cavanagh HD. Vertical movement of epithelial basal cells toward the corneal surface during use of extended-wear contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2003; 44: Ladage PM, Ren DH, Petroll WM, Jester JV, Bergmanson JP, Cavanagh HD. Effects of eyelid closure and disposable and silicone hydrogel extended contact lens wear on rabbit corneal epithelial proliferation. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2003; 44: Ladage PM, Yamamoto K, Ren DH, Li L, Jester JV, Petroll WM, Bergmanson JP, Cavanagh HD. Proliferation rate of rabbit corneal epithelium during overnight rigid contact lens wear. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2001; 42: O Leary DJ, Madgewick R, Wallace J, Ang J. Size and number of epithelial cells washed from the cornea after contact lens wear. O ptom Vis Sci. 1998; 75: Ren DH, Petroll WM, Jester JV, Ho-Fan J, Cavanagh HD. The relationship between contact lens oxygen permeability and binding of Pseudomonas aeruginosa to human corneal epithelial cells after overnight and extended wear. CLAO J 1999; 25: Jalbert I, Sweeney D, Stapleton F. The effect of long term wear of soft lenses of low and high oxygen transmissibility on the corneal epithelium [AAO Abstract]. In: American Academy of Optometry Annual Meeting; 2005; San Diego, USA; Stapleton F, Stretton S, Papas E, Skotnitsky C, Sweeney DF. Silicone hydrogel lenses and the ocular surface. The Ocular Surface. 2006;In press. 39. Brennan NA. A model of oxygen flux through contact lenses. Cornea. 2001; 20: Papas E. On the relationship between soft contact lens oxygen transmissibility and induced limbal hyperaemia. Exp Eye Res. 1998; 67: Maldonado-Codina C, Morgan P, Schnider C, Efron N. Shortterm physiologic response in neophyte subjects fitted with hydrogel and silicone hydrogel contact lenses. Optom Vis Sci. 2004; 81: Holden BA, McNally JJ, Egan P. Limited lateral spread of stromal edema in the human cornea fitted with a ( donut ) contact lens with a large central aperture. Curr Eye Res. 1988; 7: Mueller N, Caroline P, Smythe J, Mai-Le K, Bergenske P. A comparison of overnight swelling response with two high Dk silicone hydrogels. [AAO Abstract]. Optom Vis Sci. 2001; 78: S199 Abstract nr Comstock TL, Robboy MW, Cox IG, Brennan NA. Overnight clinical performance of a high Dk silicone soft contact hydrogel lens. In: Silicone hydrogels web site; Mertz GW. Overnight swelling of the living human cornea. J Am Optom Assoc. 1980; 51: La Hood D, Sweeney DF, Holden BA. Overnight corneal edema with hydrogel, rigid gas permeable and silicone elastomer lenses. Int Contact Lens Clin. 1988; 15: Harvitt DM, Bonanno JA. Re-evaluation of the oxygen diffusion model for predicting minimum contact lens Dk/t values needed to avoid corneal anoxia. Optom Vis Sci. 1999; 76: Covey M, Sweeney DF, Terry RL, Sankaridurg PR, Holden BA. Hypoxic effects on the anterior eye of high Dk soft contact lens wearers are negligible. Optom Vis Sci. 2001; 78: Brennan NA, Chantal Coles ML, Comstock TL, Levy B. A 1- year prospective clinical trial of Balafilcon A (PureVision) siliconehydrogel contact lenses used on a 30-day continuous wear schedule. Ophthalmol. 2002; 109: Morgan, PB. Is daily wear the principal use for silicone hydrogel materials? December www. siliconehydrogels. org. Optikeren 5/

32 LANDSMØTET 2006 Spesielle teknikker Artikkelen er basert på en workshop fra NOFs landsmøte i Bergen. At Optikerens referent ikke fikk plass på workshopen var ellers kanskje et mindre problem enn at den ansvarlige selv fikk beskjed om at han var flyttet til et annet foredrag av online-systemet etter påmelding. Han snek seg inn likevel Av Arnulf Myklebust Målsetningen med artikkelen er å vise at det finnes uløste synsproblem blant skoleelever, å tipse om små endringer i undersøkelsesrutinen, å demonstrere noen mindre kjente teknikker/tester samt å kunne starte noen prosesser hos leseren. Det overordnede målet må likevel være å kunne endre overskriften på denne artikkelen. Det er snakk om teknikker flere av oss bruker hver eneste dag og da er det kanskje ikke så spesielt? Tanker om testing En spesiell test eller teknikk kjennetegnes gjerne av at den brukes sjelden, av få, eller at den rett og slett er lite kjent. Det kan det være gode grunner til. Prosedyren kan være helt unødvendig eller det kan finnes bedre alternativer. Mange vil være enige i at det er lite hensiktsmessig å kontrollere pupillerefleksene på alle pasienter, og at man har en viss kontroll over disse når man likevel tar fram spaltelampe eller oftalmoskop. Noen teknikker vil kreve mer ressurser enn de som er til rådighet i praksisen. På den annen side kan det hende man unngår prosedyrer rett og slett fordi andre ikke gjør de og at manglende kompetanse er det største problemet, og det er kanskje ikke så bra. I utgangspunktet er det selvsagt umulig å få plass til alle nyttige spesielle teknikker i en workshop, en artikkel, eller en prosedyrehåndbok for den sakens skyld forfatteren skal heller ikke påstå kjennskap til mer enn en liten brøkdel. Det blir dermed snakk om et helt subjektivt utvalg, og dette vil langt på vei ekskludere en del av elevene i vår inkluderende skole. Teknikkene er likevel ikke ment for alle som da blir igjen. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har vært og trolig fremdeles er et offer for tanketom testing. Det er lett å utføre en prosedyre fordi man kan den, og den står oppført på et skjema - uten egentlig å tenke på om det er til nytte for stakkaren som sitter i stolen. Man skal heller ikke glemme at tester ikke kan teste det er klinikerens oppgave. Det finnes mange eksempler på tester som er forbeholdt spesielle yrkesgrupper. Årsaken er sjelden at disse er spesielt vanskelige å lære eller utføre, snarere at man må kunne vurdere andre forhold som kan ha betydning for resultatene. At dette kan være lett å glemme, og at det også finnes en yrkespolitisk komponent her, er sjelden til pasientens fordel. Innenfor syns- og øyehelsetjenesten vil jeg påstå at det er tre hovedelementer som kan og bør undersøkes. Disse kan ha flytende overganger, og det finnes gode prosedyrer som kan dekke flere samtidig. Basis er øyestruktur, og som yrkesgruppe er oftalmologene uovertrufne på dette feltet. Hvis strukturen er i orden kan man ha en øyefunksjon, og den er det flere yrkesgrupper som kan mye om. Begrepet er imidlertid ikke så mye brukt, trolig fordi vi har lett for å tenke at målinger av akkommodasjonsamplitude, synsfelt og samsynsstatus representerer synsfunksjon. Men langt på vei er jo disse bare nok et utgangspunkt for å kunne si noe om hvordan synet fungerer i praksis. Vi skal ikke glemme synspedagogene, men innenfor helsevesenet har ikke optometrifaget på langt nær nådd den anerkjennelsen det burde når det gjelder kunnskap om synsfunksjon, etter undertegnedes mening. Det kan i hvert fall ikke herske mye tvil om at det er dette pasientene våre er mest opptatt av. Kjært syndrom mange navn Utgangspunktet for det som nå gjerne benevnes Irlen Syndrome, oppkalt etter en amerikansk psykolog, er Scotopic Sensitivity Syndrome. Definisjonen på dette er En perseptuell dysfunksjon relatert til subjektive vansker med lys: kilde, luminans, intensitet, bølgelengde og farge/kontrast. Med fare for å fornærme noen, vil jeg påstå at det på godt norsk kan oversettes med et synsproblem. Irlen hevder at rammede ser trykkskrift annerledes og er mindre effektive enn gode lesere. Anstrengelsene fører til en rekke astenopiske plager knyttet til lesing, og her finner vi omtrent alle årsaker til at en pasient kan tenkes å oppsøke synshelsetjenesten både generelt og spesielt knyttet til lesing (se figurene). I følge Irlen og hennes støttespillere, som nå er samlet i Irlen Centers spredt utover flere land, representerer syndromet den viktigste faktoren som forstyrrer leseprosessen, og det rammer inntil 50 % av alle med lesevansker/dysleksi. Inntil 90 % kan behandles med spesielle fargede brilleglass ( Irlen Filters ), og uavhengige britiske forskere har dokumentert at slike har en signifikant effekt. Når det fra tid til annen dukker opp oppslag i pressen om dyslektikere (eller migrenepasienter!) som får hjelp av fargede filter eller overlays er det altså dette det er snakk om. For å bli vurdert for (Myers-) Irlen Syndrome må man først ha utelukket synsproblemer som årsak til problemene ved å oppsøke en eye doctor, som jo både kan bety oftalmolog og optometrist i USA. Men er det nå så sikkert at problemer ikke blir oversett likevel? Det spørsmålet stilte i hvert fall Mitchell Scheiman, anerkjent amerikansk synsforsker 32 Optikeren 5/2006

33 LANDSMØTET 2006 (og Associate Professor ved Pennsylvania College of Optometry (PCO)) seg da han merket seg at symptomene på syndromet var svært like de han så daglig som leder av den pediatriske klinikken ved PCO. Han initierte en studie, og fikk tilgang til en gruppe med diagnostisert syndrom hvorav 39 personer var anbefalt Irlen Filters. Til tross for at ingen av disse søkte hjelp for synsproblemer, og de fleste hadde undersøkt øynene det siste året, viste en optometrisk utredning at 95 % av de undersøkte hadde signifikante synsanomalier. Disse var enkle å behandle med vanlige brilleglass og/eller trening. Litt spøkefullt lanserte Scheiman dermed CEED Syndrome, hvor forkortelsen står for Comprehensive Eye Examination Deprivation. Og han påstår videre at svært få optometrister eller oftalmologer praktiserer optometri fullstendig. Særlig er det manglende oppmerksomhet rundt måling av akkommodasjon, binokulært syn, øyemotorikk og visuell persepsjon. For undertegnede bringer dette fram assosiasjoner til en artikkel som sto i dette tidsskriftet for mange år siden, Det ser ikke ut. Her hevdet en psykiater og flere pedagoger at utredninger av selve redskapet for lesing, synet, ser ut til å svikte fullstendig. På tide med noen spesielle teknikker? Til de av leserne som er godt kjent med mitt subjektive utvalg og som gjerne skulle ha lest om spesielle teknikker i stedet, må jeg bare beklage og oppfordre til å fortsette med det fine arbeidet. Det finnes gode erstatninger for de fleste, og man kan finne litt varierende instruksjoner i forskjellige artikler. Til dere andre: Ingen vil påstå at alle må beherske eller ha tilgang til alt. Men vi bør vite at det finnes og dermed tørre å henvise til en kollega, eller kanskje en annen yrkesgruppe i de tilfellene vi selv ser begrensninger. En henvist pasient er som regel en svært lojal pasient så sant den man henviser til er lojal, og det tør jeg påstå gjelder de aller fleste som behersker dette. Selv om anamnesen i seg selv neppe kan kalles en teknikk, er den som kjent grunnlaget for det meste som bør utføres i etterkant. Den er egentlig tema for (minst) en egen artikkel, men et par tre spørsmål bør i hvert fall inngå når man jobber med skolebarn: Hva er beste og verste fag på skolen? Liker du å lese? Skjer det noe med skriften når du leser? Det er ikke helt sjeldent at måpende for- Arnulf Myklebust gir i artikkelen gode råd om synsundersøkelse av barn. Foto: Inger Symptomer på Irlen Syndrome Alle Symptomer Assosiert med Lesing Tåkesyn Hodepine Røde/våte øyne Tørre øyne Kløende øyne Må flytte teksten unna Leser nære Hyppig blunking Skjeler Kvalme Tretthet Sovner Skjermer siden Lukker eller dekker til et øye Bruker finger som markør Må dekke til deler av teksten Hyperaktiv Symptomer på Irlen Syndrome Alle Symptomer Assosiert med Lesing Hopper over ord eller linjer Gjentar linjer Mister posisjonen Hopper over små ord Leser sakte og nølende Foretrekker redusert belysning Lar seg lett distrahere Trenger hyppige pauser Unngår lesing Lesing blir vanskeligere etterhvert Redusert leseforståelse Optikeren 5/

34 LANDSMØTET 2006 eldre får høre om skrift som beveger seg og/eller blir tåkete etter bare noen linjer. I slike tilfeller har jeg i mange år lovet at det kan løses, og ingen har saksøkt meg for det enda. Kjente tester Visus er vel omtrent så langt fra en spesiell test man kan komme for leserne av dette tidsskriftet. Men hva hjelper det med avstandsvisus på 1,6 når nærvisus er 0,5, eller når den etter to linjers lesing er nede i 0,1? Det forekommer, selv med akkommodasjonsamplitude på 18D, og det var dette med øye- og synsfunksjon igjen. Man kan ikke utrede for synsrelaterte lesevansker uten å måle synet på den avstanden pasienten leser, og det er primært ikke på seks meters hold! Et tips ved visustesting er for øvrig å rekke barnet et cover midt foran kroppen, og be det dekke til sitt venstre øye. En som bommer eller er usikker på dette kan være mer utsatt for bokstav- eller tallreversaler, dvs. kan blande 31 og 13, b og d, vil og liv, etc. Motilitetstest er vel heller ikke ukjent, men samtidig som man undersøker nerver og muskler (struktur) kan man langt på vei undersøke synsfunksjon på denne måten. Ved å instruere følg dette med øynene dine, kan man med en gang se om pasienten kan skille øye- fra hodebevegelse. En som hele tiden da har nesetippen mot objektet vil trolig bruke nakke- og ikke øyemuskler til å følge en tekstlinje, og de mangler selvfølgelig en del på hurtighet og presisjon sammenliknet med sistnevnte. At hodet er ganske stort og tungt gjør ikke akkurat saken bedre. Hvis nå alt er vel så langt, forsøk å føre en enkel samtale mens oppgaven utføres. Det krever mer konsentrasjon, og en trenet observatør vil se at det går ut over prestasjonen uansett men av og til bryter det helt sammen. Hvordan kan man lese funksjonelt hvis man ikke kan bevege øynene og samtidig konsentrere seg om noe annet? Jo, noen kommer langt ved å lese høyt eller bevege på leppene, men da støtter man seg til en auditiv strategi, og du har like fullt avdekket et synsproblem. At konvergensinsuffisiens er årsak til plager knyttet til lesing er vel også kjent for de fleste, men at det vanligste symptomet er vansker med å treffe neste linje riktig kom vel som en overraskelse for de fleste (undertegnede inkludert!) på vårens landsmøte. Jeg tror fortsatt mange bare måler konvergensnærpunkt ved å føre et objekt mot nese og se når øynene sklir fra hverandre, eventuelt høre når pasienten rapporterer diplopi. Men vet at det nå undervises i å måle recovery hvor langt man kan gå tilbake før øynene igjen er samlet. Gjør det et par ganger til, og gjerne med et rødt filter foran ett øye den siste! Det hjelper lite med et nærpunkt på fem cm når recovery på tredje forsøk er på 40. Hvis det skal så lite til for å frambringe utilstrekkelig konvergens, hvordan vil en halvtimes konsentrasjonskrevende lesing da fungere? Alt dette forlenger en standard undersøkelse med til sammen to til tre minutter. Det er det verdt! I foropteret Nærtestene i foropteret er til for å brukes, ikke bare for presbyope og pasienter med opplagte samsynsproblemer. De jeg finner mest nyttige ved arbeidet med skolebarn og mulige lesevansker er krysskort, Von Graefes Prisme målt med optimal avstandskorreksjon og med eventuelt nærtillegg, fusjonsreserver (særlig Positiv Relativ Konvergens), og ikke minst Negativ og Positiv Relativ Akkommodasjon (NRA/PRA). Sistnevnte regnes sammen med Nott retinoskopering blant de sikreste metodene for å bestemme beste nærtillegg. Det betyr på ingen måte at alle trenger det, men det er liten tvil om at de virker utover placeboeffekten. I fjor ble det publisert en kontrollert studie der dette ble målt ved hjelp av Manual muscle testing. Tidligere har man sett signifikante endringer med EKG, galvanisk hudrespons, kroppstemperatur og -holdning samt pusteendringer. Andre studier har vist at responsen kan være negativ hvis nærtillegget blir for høyt. En måte å utføre NRA/PRA på er å starte med avstandskorreksjon + ev. tillegg fra krysskort. Øk så pluss binokulært, 0.25D per sekund, til pasient rapporterer tåke på en linje med 20/20 eller 20/25- symboler. Gå så tilbake til utgangspunktet og gjør det samme med minus. En høy plussverdi (endring) kombinert med lav minus tilsier at man bør øke i pluss, og vice versa. Når du opp i ca og vel så høyt i minus, er korreksjonen i phoropteret trolig ideell, men det kan være fornuftig å verifisere det med andre teknikker. Hvis begge verdiene er lave bør trening vurderes. og utenfor Her kan diverse teknikker for nærretinoskopering være aktuelle, noe som var tema for en egen workshop på landsmøtet. I tillegg kan vergenser måles med prismestav (step vergence) eller prismeflipper med basis ut en side, basis inn på den andre (jump vergence). Sistnevnte stiller de høyeste kravene til vergens, og man får kjøpt ferdiglagde flippere med tilhørende normer. En av de mest givende målingene er akkommodasjonsfasilitet. For skolebarn benyttes flipper med +2.0DS (to like glass) på den ene siden, - 2.0DS på den andre. Målet er så raskt som mulig å gjøre en linje 20/20 eller 20/20 skarp, slik at man får snudd flipperen flest mulig ganger i løpet av en gitt tidsperiode. Resultatet oppgis i cykler per minutt (CPM), og noen foretrekker å gjøre testen over to til tre minutter for å se om det oppstår et fatigue-problem, eller raskt fallende score. Normen er vanligvis fra 8-10 CPM, men det er overraskende mange som knapt klarer noen. Disse vil gjerne ha vansker med å finne igjen posisjonen i boka etter å ha sett vekk, for eksempel på en skoletavle. Eldre elever kan ha vansker med å erkjenne problemet fordi de i årevis har plassert en pekefinger, blyant eller liknende ved denne. Til slutt i dette avsnittet er det naturlig å ta med utlånsbriller. Alle som brukes i min praksis er på +0.50DS OU og ingen av dem er spesielt moderne. Årsaken til det første er at det forenkler logistikken, de gir en viss effekt selv om de er for svake, og de er neppe for sterke. Til det siste er det fristende å si noe om å begrense placeboeffekt, men sannheten er selvfølgelig at vi gjerne vil ha dem tilbake Papirbaserte tester Det finnes mye flott high-tech som kan brukes i undersøkelsessammenheng. Per i dag er slike hjelpemidler nyttige supplement, men neppe strengt tatt nødvendige for å utrede skolebarn, også koster det jo fort penger. Det enkleste og kanskje viktigste man bør ha tilgang til er en leseprøve. En enkel tekst med minst 10 linjer kommer man langt med, men det finnes flere standardiserte tester. En som forhåpentligvis snart er tilgjengelig i Norge er MN-Read. Den består av selvstendige setninger med gradvis mindre skriftstørrelse, og et mål er å finne ut hvilke(n) eleven leser raskest. Det er informasjon som er svært aktuell for de som jobber 34 Optikeren 5/2006

35 med svaksynsoptikk, men heller ikke uinteressant for foreldre og pedagoger som har med den aktuelle eleven å gjøre. Med litt øvelse er det ikke lite optometristen kan hente ut av det å se et barn lese. Hvis konvergensnærpunktet er 25 cm og barnet etter tre linjer er inne på 15 noe som langt fra er uvanlig sier det seg selv at noe må være galt. Andre ting som kan være greit å få med seg er hode- framfor øyebevegelse, reversaler, problemer med linjeskift, hyppig gjetting, osv. Også innenfor øyemotorikk finnes det en rekke normerte tester, og de fleste stiller ingen krav til generell leseferdighet. Skal man bare ha én og det bør være et minstekrav hvis skolebarn er et satsingsområde er nok Developmental Eye Movement (DEM-) testen å foretrekke. Denne, som ble behørig presentert av opphavsmannen selv på landsmøtet, måler sakkadiske ( hoppe- ) øyebevegelser som representerer avstander mellom fikseringer under leseprosessen. Det beste med den er at den normeres for hver enkelt pasient, slik at man kan skille et øyebevegelsesproblem fra et automatiserings-/uttaleproblem i tillegg til generelle lesevansker. Som faggruppe er vi jo mer opptatte av syn enn lesing som jo først og fremst er pedagogenes felt. Siste punkt på Scheimans oversikt over det vi ikke er gode nok på, er visuell persepsjon. Også her finnes det en mengde tester, og kun to av disse blir omtalt nå. Jordan Left-Right Reversal Test brukes for å finne ut hvor omfattende et reversalproblem er. Den består av tre deler hvorav det bare er den første som kan brukes uten norsk oversettelse. Den er likevel nyttig nok ikke minst fordi det følger med en lang liste tips om hvordan man kan løse problemene. Jordan er for øvrig også amerikansk psykolog med langt bredere forskningsbakgrunn enn kollega Irlen. Den andre testen er Test of Visual Perceptual Skills (TVPS- R). Det dreier seg egentlig om sju tester av forskjellige deler av visuell persepsjon, og da har man dekket opp det viktigste i forhold til skolearbeide. To gode grunner for å anskaffe denne: Optometrister er en av yrkesgruppene som nevnes i veiledningen, og den er uavhengig av motorikk i motsetning til de vanligste testene PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i kommunen) bruker, for eksempel Wisc. Slik kan man blant annet avklare om en pasient med Cerebral Parese har persepsjonsvansker i tillegg til de motoriske. Bortsett fra MN-Read, som er under utvikling i Norge hos ProVista, kan alle tester som er nevnt i denne artikkelen kjøpes over Internett; Forfatteren har ingen økonomisk forbindelse med noen av leverandørene. Artikkelen skulle for øvrig erstatte et referat fra en workshop, og det er således ikke oppgitt noen referanser her. Forfatteren vil for øvrig gjerne være behjelpelig med å oppgi slike på oppfordring. Komplet brilleplejeserie fra sterling polish Company a/s Danske Sterling Polish Company A/S tilbyder effektive og pålidelige brilleplejeprodukter i et tidløst design til optikerkæder og grossister i hele Norden. Vores Sterling Brillerens renseservietter og Sterling Brillerens spray kan med fordel anvendes på alle typer briller for et blankt og professionelt resultat. Produkterne understøtter således salg af briller og brilletilbehør på en unik og elegant måde. Brillerens renseserviet fås nu både i 30 stk. og ny 80 stk. æske. Flere forbrugere har fået øjnene op for Sterling Brillerens, og anvender dem særdeles hyppigt. Derfor oplever vi stor efterspørgsel på storkøbspakken. POLISH COMPANY A/S sterling polish Company a/s Nybrovej 95, DK-2820 Gentofte Tlf Web: salg@sterlingpolish.dk Optikeren 5/

36 UTDANNING OG FORSKNING Europeisk Diplom - status Köln, 8-10 Juni 2006: Norsk optometri fikk være flue på veggen under årets avvikling av praktisk eksamen for Europeisk Diplom. Les om eksamensformen, nivået og Europeisk Diploms status i dag. Av Bente Monica Aakre og Kjell Inge Daae A-B-C For fjerde gang ble praktisk eksamen for det Europeiske Diplom arrangert av ECOO (European Council of Optometry and Optics). Praktisk eksamen arrangeres hvert år ved Höhere Fachschule für Augenoptik, Köln, og består av tre delprøver: A: Visual perception and optical technology B: Management of vision problems C: General health and ocular abnormality Hver delprøve har også to teoretiske (skriftlige) deler, hver bestående av MCQ (Multiple Choice Questions, flervalgsspørsmål) med 3-5 svaralternativer. Teorieksamen ble arrangert i september 2005 i Saint-Etienne, Frankrike. Man trenger ikke bestå teoretisk eksamen før man får gå opp til praktisk eksamen, med unntak av del C hvor alle teoretiske deler av eksamen må bestås først. For optikere fra kontinentet er del C vanskeligst. De får ikke praktisert alle metodene på grunn av lovreguleringen som i de fleste landene krever samarbeid med øyelege. Da det oftest er øyelegene som fører an i denne dansen, kommer ikke optikerne dit de vil, så raskt som de vil! Følgelig var det også i år få som var oppmeldt til praktisk eksamen i del C, kun fire kandidater. Til del A og B var 14 og 15 kandidater oppmeldt. Bortsett fra to sveitsere var alle franske. I Frankrike gir den toårige optometriutdannelsen ingen universitetsgrad. Ved noen private skoler, blant annet i Saint-Etienne tilbys det etterutdanningskurs med pensum som tilsvarer eksamenskravet til Europeisk Diplom. Studentene har ingen eksamen, men alle som vil, tar Europeisk Diplom. Diplomet gir dem et bevis på at deres kompetanse er ekvivalent med en universitetsgrad på bachelornivå. Europeisk Diplom ble nylig godkjent av the General Optical Council (GOC) for praksis i Storbritannia. Det forventes at de andre landene i Europa vil følge etter. Overkommelig for norske optikere! Praktisk eksamen (patient care) for del B, Management of vision problems, har to deler: en 4-timers praktisk eksamen (4 stasjoner) og en 3-timers skriftlig eksamen, bestående av såkalte VIMOCs (Visual Identification and Management of Optometric Conditions). En VIMOC består av en kort presentasjon av en kasuistikk med bilde(r). Deretter stilles 3-4 MCQ spørsmål av ulik vanskelighetsgrad til kasuset. Hvert MCQ har 3-5 svaralternativer. Feil svar gir ikke trekk, slik at det lønner seg å svare uansett. Begge delene fant sted samme dag, med en lunch-pause mellom. Inntrykket etter å sett VIMOCs ene til del B var at dette klarer norske optikere! De som relativt nylig har tatt vår utdannelse og linsekurs (begge HiBu) vil ha få problemer med denne eksamenen etter en oppfriskning av temaene refraksjon, binokulært syn og kontaktlinser. Del B hadde 98 MCQ fordelt på 30 kasuistikker: binokulært syn (12), kontaktlinser (12) og refraksjon (6). Nivået ligger høyt. Svaksyntkurs, arbeidsplassoptometrikurs, linsekurs samt erfaring med barn og syn er uten tvil meget nyttig! Men bortsett fra kontaktlinserelaterte emner, er alt som ble spurt om, pensum i vår grunnutdanning i dag. Den praktiske delen var svært lik klinikkeksamen og linsekurseksamen på HiBu. Det var fire stasjoner: anamnese/ pasientkommunikasjon, binokulært syn, refraksjon og kontaktlinser. Forskjellen fra HiBu-eksamenene var tiden man har til rådighet (ca 45 minutter per stasjon) og at alle måtte gjøre alle tester. Eksempelvis skulle man på kontaktlinsestasjonen foreta full spaltelampeundersøkelse, keratometrimålinger, linsevalg (en formstabil og en myk linse), verifisere linsene, sette linsene på pasientens øyne, evaluere linsetilpasningene, ta linsene av, samt rengjøre og desinfisere dem. En nokså stor oppgave å utføre for en uerfaren linsetilpasser, men med 60 minutter til rådighet vurderer vi også denne oppgaven som overkommelig, dersom man har litt erfaring fra en linsepraksis. Sensorene opptrådte svært vennlig og fikk kandidatene til å slappe av. Kandidatene så forøvrig ut til å klare seg fint! Okulær patologi...og fotball Praktisk eksamen i del C, General health and ocular abnormality, var bygget opp på samme måte som del B. Tre-timers VI- MOCs eksamen ble etterfulgt av 4-timers praktisk eksamen. Kasuistikkene var alle knyttet til okulær patologi og systemiske tilstander som kan assosieres med okulær patologi. Også for norske optikere vil denne delen antageligvis være vanskeligst, men er man nyutdannet m/linsekurs og har klinisk erfaring med metodene, eller har klinisk erfaring og har tatt GKD2, vil praktisk eksamen del C gå greit. 36 Optikeren 5/2006

37 UTDANNING OG FORSKNING I den praktiske delen skulle man demonstrere ferdigheter i direkte og indirekte oftalmoskopi (stasjon 1), indirekte oftalmoskopi (spaltelampe + Volk-linse), spaltelampemikroskopi og okulær førstehjelp (stasjon 2), tonometri (Goldmann), pakometri (Haag-Streit) og pupilletesting (stasjon 3) samt anamnese/pasientkommunikasjon (stasjon 4). Som for del B var det avsatt 45 minutter på hver stasjon, og i tillegg til demonstrasjon av ferdigheter ble kandidatene spurt ut om hvilken klinisk relevans de ulike teknikkene har. De ble også spurt ut om kjennetegn ved enkelte patologiske tilstander, for eksempel glaukom, keratokonus. Siden det var få kandidater oppmeldt og disse ble fort ferdig med VIMOCs - delen, ble den praktiske delen igangsatt raskt, blant annet fordi både sensorer og kandidater ønsket å se VM-fotballkampen mellom Tyskland og Costa Rica! Den ene kvinnelige franske kandidaten som brukte alle tre timene hun hadde til rådighet, og dermed gikk glipp av en sårt tiltrengt pause, fikk observatørens sympati. Mistanken om at hun ikke var spesielt interessert i tysk herrefotball var sterk! En lettere nervøs Europeisk Diplom-kandidat fra Frankrike tilpasser briller til Bente Monica Aakre. Foto: Harald Aakre...bli ved din lest! Dag 3 var det del A, Visual perception and optical technology, som skulle evalueres. Den praktiske delen består av en rekke optotekniske oppgaver. Instrumentene på optoteknisk laboratorium var sikkert ukjente for noen av kandidatene, men de hadde mulighet til å se på disse dagen før. Kun to av kandidatene benyttet seg av denne muligheten. En lang dag sto foran kandidatene. I løpet av 8 timer skulle de blant annet velge ut innfatning (trådbrille) til en pasient, tilpasse og merke opp for progressive glass. Så skulle glassene slipes, kantes, freses og monteres i den valgte innfatningen. Formen på glassene kunne modifiseres hvis man hadde argumenter for det, for eksempel at hele lesefeltet i de progressive glassene skulle med! En bifokal brille og en garnityrbrille skulle slipes etter anvisninger. Kandidatene måtte også finne graveringer og styrkebestemme en rekke briller, bestemme materialtype for en rekke innfatninger samt lodde en metallbrille (pilot, dobbel bro) som var knekt over nesen. Det var med andre ord en ganske vanskelig oppgave! Til tross for dette, var stemningen veldig avslappet. Kandidatene fikk god informasjon underveis, de fikk lov å snakke seg i mellom og de fikk nye glass dersom de ødela ett. Peter Schreiber, sekretær i Board of Examinors, kunne opplyse at ingen har strøket på denne delen av eksamen tidligere. Framtidens Europeiske Diplom Europeisk Diplom er en stor eksamen, men helt klart overkommelig for norske optikere. Det er ingen ulempe å være relativt nyutdannet, men man må ha linsekurs og eventuelt ha tatt kursene GKD1 og GKD2 eller tilsvarende. Med repetisjon av de emnene man har minst med å gjøre i hverdagen, noe klinisk erfaring og helst også verkstedserfaring, bør man klare praktisk eksamen. Teoretisk eksamen krever som teorieksamener flest en del lesing i forkant! Eksamensstrukturen (både den teoretiske og praktiske) er forøvrig veldig detaljert og gir en god veiledning i hva som forventes innenfor de ulike emnene. Denne kan fås på forespørsel. Det er ingen tilfeldighet at norsk grunn-, etter- og videreutdanning ligner Europeisk Diploms pensum og eksamensform. Kjell Inge Daae og Jan-Richard (Dick) Bruenech har vært med i arbeidet med diplomet fra starten av som medlemmer i ECOOs Board of Examinors og Board of Management (Bruenech). De har sammen med andre nøkkelpersoner ved Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) hele veien jobbet for å implementere diplomet i utdanningen. Sammen med NOF jobber IFOS nå for at BSc-eksamen fra HiBu automatisk skal gi Europeisk Diplom. Det er også et mål for ECOO at de enkelte utdanningsinstitusjonene skal gi Diplomet. Men det er en nokså lang vei å gå før det skjer. Aller først må det blant annet avgjøres hvem som skal akkreditere skolene. Her vil nok gjerne britene ha sitt akkrediteringsorgan General Optical Council (GOC) til å gjøre jobben, men det er ikke sikkert at tyskerne og franskmennene er like begeistret for den ideen. Foreløpig har ingen norske optikere Europeisk Diplom. Men vi håper og tror at mange etter hvert vil ta utfordringen og er spente på å se hvem som blir den første! Optikeren 5/

38 Netthinneforandringer ved vaskulære sykdommer En konferanserapport fra The Optometric Retina Society s tredje utdanningskonferanse. Av Vibeke Sundling The Optometric Retina Society er en nonprofit organisasjon opprettet for å gi optikere ytterligere kunnskap og forståelse av netthinnen og netthinnesykdommer. Årlig arrangeres en utdanningskonferanse av og for optikere, men konferansen er også åpen for andre øyehelsearbeidere. Tema for konferansen i Boston i 2006 var netthinneforandringer som følge av vaskulære og andre relaterte systemiske sykdommer, samt metoder for å undersøke netthinnen. Netthinnens blodforsyning Det er viktig at optikere har grunnleggende kunnskap om blodforsyningen i netthinnen og årehinnen, påpekte Tom Freddo, OD, PhD. Dersom man kjenner netthinnens og årehinnens anatomi kan man angi hvor skaden ligger og hvordan den har oppstått. Leo Semes, OD, påpekte at som en tommelfingerregel kan man si følgende: Er øyebunnsforandringen rød er det blødning, er den gul er det lekkasje, er den hvit ligger den vitreoretinalt eller i glasslegemet, og er den sort foregår det en omorganisering av vevet. Panoramaundersøkelse Det finnes mange metoder for å undersøke netthinnen, og i USA har man i en årrekke hatt mulighet til å undersøke netthinnen i mydriasis (utvidet pupill). Jerome Sherman, OD, konstaterte imidlertid at dilatert fundusundersøkelse ikke alltid foretas, og ofte er den ufullstendig med hensyn til undersøkelse av den perifere del av netthinnen. Udilatert panoramaundersøkelse (200 grader) av netthinnen er mulig ved bruk av Optos fundusfotografering. I dag er indirekte oftalmoskopi ved bruk av spaltelampe standard prosedyre, men i fremtiden kan Optos fundusfotografering være akseptabel fundusundersøkelse hos pasienter uten symptomer, mente Sherman, som videre hevdet at panoramafotografering av fundus både er et tillegg til og en gjentagelse av dilatert fundusundersøkelse, som gjør optikere i bedre stand til å oftalmoskopere. Det at man er i stand til å se større deler av netthinnen enn tidligere, kan også føre til tidligere behandling og endring av behandlingsmetoder. En oversikt over hvordan man gjenkjenner netthinneforandringer som følge av vaskulære sykdommer ble også gitt av Semes. Han understreket at man i makula bør se etter endringer i farge og kontur: makularefleks, pigmentering, blødninger, eksudater, druser og fortykning, og med hensyn til blodårer bør man observere forgreninger, karforløp, årekaliber og krysninger av vener og arterier. Netthinneforandringer med risiko for hjerte-karsykdom ble også understreket; disse er generell og fokal innsnevring av arteriolene, krysningsfenomener, mikroaneurysmer, fibersjiktsinfarkt, samt papilleødem. Konturer i netthinnen Leo Semes beskrev dagens metoder for fundusundersøkelse slik; BIO (hodebåret indirekte oftalmoskop) gir deg oversikten, mens spaltelampe indirekte oftalmoskopi gir et stereoskopisk bilde av detaljene. Konturer kan allikevel være vanskelig å bedømme, og dess høyere styrke Volklinsen har, har dess flatere er bildet. Et klinisk råd er derfor å bruke en linse med lavere styrke dersom man ønsker å se konturerer, for eksempel i makula, bedre. Han understreket også at det man ser klinisk ofte bare er toppen av isfjellet. Heidelberg Retinal Tomograph (HRT) er et confocal scanning laseroftalmoskop, som gir mulighet til å undersøke konturer i netthinnen. Instrumentet gir et todimensjonalt bilde, optisk snitt, og kan være et nyttig verktøy ved undersøkelse av makulaødem og nervefiberlaget ved glaukom, uttalte Semes. OCT (Optical Coherence Tomography) er et instrument basert på samme prinsipp som ultralyd og radar, men benytter lys istedenfor lydbølger. OCT gjør det mulig å lage tverrsnittbilder av netthinnen, og er et supplement til andre diagnostiske undersøkelser, sa Mark T. Dunbar, OD. OCT har blant annet gitt ny forståelse av makulahull og makluaødem og er en teknologi som utvikles for å kunne avbilde nervefiberlaget ved glaukom. Fluoresceinangiografi I USA foretar enkelte optikere selv fluoresceinangiografi av netthinnen, og flere optikere bestiller fluoresceinangiografi for sine pasienter. Rex Ballinger, OD, understreket imidlertid at indikasjon for å foreta fluoresceinangiografi er å fastslå omfang av skade, bestemme behandling og undersøke effekten av behandling, og at den kliniske diagnosen skal foreligge i forkant av undersøkelsen. Diabetes retinopati, makuladegenerasjon og vaskulær okklusjon er kliniske diagnoser hvor fluoresceinangiografi kan være aktuelt. Andre temaer Konferansen dekket også hvordan man bør håndtere, følge opp og medisinsk behandle pasienter med vaskulære netthinneforandringer som følge av arteriosklerose, hypertensjon og temporalis arteritt, samt ulike behandlingsmodeller for diabetes og diagnostisering og behandling av diabetes retinopati. I tillegg var det interaktiv paneldiskusjon med kasuspresentasjoner. Neste konferanse blir trolig avholdt i Las Vegas mars For mer informasjon om ORS: optometricretinasociety.org/pages/home.asp 38 Optikeren 5/2006

39

40 Carl Zeiss Vision: Alt på ett sted! Sist vinter ble tre store glassleverandører, Sola, American Optical og Carl Zeiss, til en. Paraplyens navn ble Carl Zeiss Vision. Optikeren har snakket med de nordiske representantene for å få mer informasjon om hva dette betyr for norske optikere. Tekst og foto: Inger Jeg møter norske og nordiske representantene for Carl Zeiss Vision i nye og mindre lokaler på Karihaugen i Oslo. For til tross for sammenslåing har det ikke blitt flere men færre ansatte i Norge. Grunnen er enkel: Produksjonen ble flyttet ut. - Vi hadde hele 1500 kvadratmeter i lokalene på Skårer, forteller Tone Kristensen, - det sa seg selv at dette ble alt for mye da produksjonen ble borte. Men vi trives allerede godt i det nye og moderne bygget her på Karihaugen. Hva synes egentlig dere norske om at Zeiss-produksjonen ble flyttet? - Det var smart, selv om det var en vanskelig tid, innrømmer Tone Kristensen. - Men det var en forutsigelig utvikling, sier Walter Malling. Brilleglassproduksjonen krever store investeringer i utstyr, og vi har opp gjennom årene sett en utvikling hvor en stadig større andel har blitt produsert i Tyskland. - Og det var en riktig avgjørelse for kundene våre, mener Kristensen. Kom dette som en bombe på de ansatte? - For de i produksjonen gjorde det nok det. Ingen visste om det på forhånd, selv om vi jo hadde en fornemmelse. Da avgjørelsen var tatt, gikk alt også veldig fort, forteller Malling. - Men de ansatte fikk sluttpakker og coaching, og jeg tror faktisk at alle er i jobb igjen, sier Kristensen. Begge understreker viktigheten av at produksjonen nå er underlagt en enda strengere kvalitetskontroll enn den var i Norge. Norske Jakob Ingvaldsen fra det nordiske kontoret i København skyter inn at Carl Zeiss bruker hele 10% av omsetningen sin til produktutvikling. Hvor stor andel av det totale brilleglassmarkedet har det nye selskapet? - Ca 20%, svarer daglig leder for den nordiske avdelingen, Flemming Andersen. Ett firma, men tre navn Og nå skal alle produktene markedsføres under navnet Carl Zeiss? - Nei, det er ikke riktig. Produktene skal fortsatt markedsføres under hvert sitt navn, Sola, American Optical og Carl Zeiss, sier Andersen. Han forteller at det egentlig aldri har vært direkte konkurranse mellom disse firmaene, fordi produktene dekker hver sine sektorer. Hvert av firmaene har sin egen image som skal videreføres. Sola har produkter som tar mer hensyn til livsstil og bruk av glassene, både progressive og enkeltstyrker og har solgt store volum. Carl Zeiss er god på RX og har produkter av meget høy kvalitet, mens American Optical er den lille frekke, som har en utradisjonell produktlinje og som også kan konkurrere på pris. - Prisspennet verden over er jo enormt, og det er viktig også å kunne konkurrere og produsere billig, sier han. - Hvert av navnene har sin styrke og forskjellen ligger i bruken av glassene. Tone Kristensen skyter inn at det for Ansatte hos Carl Zeiss Vision, som var til stede da Optikeren besøkte firmaet. Sittende foran Jakob Ingvaldsen og Ann-Kristin Henriksen. Stående fra v. Flemming Andersen, Tone Kristensen, (Kong Olav på sokkel) Frode Kirkestuen, Walter Malling og Liv Hellerud. Bildet er tatt i resepsjonen i den norske avdelingens nye lokaler på Karihaugen i Oslo. 40 Optikeren 5/2006

41 den norske avdelingen er viktig at man nå også kan være konkurransedyktig på pris. Det er gøy å jobbe med så stort varespekter, sier hun. - Vi tror det er en kjempefordel at kundene våre nå kan få alt på ett sted fra én leverandør, sier Andersen. Dette konseptet er vi alene om. Walter Malling er opptatt av at man med dette konseptet kan tilby flere briller og flere løsninger til flere aktiviteter. Zeiss-navnet best kjent Hvorfor ble navnet Carl Zeiss Vision valgt for paraplyen? - Det er det beste navnet. Alle kjenner Zeiss, svarer Jakob Ingvaldsen. Det ble foretatt en forbrukerundersøkelse før man bestemte seg. Den viste at Zeiss-navnet var det navnet som var best kjent. Positivt for Norge Det er tydelig at alle de jeg snakker med på Carl Zeiss Vision er overbevist om at sammenslåingen har vært en riktig vei å gå for Carl Zeiss, først og fremst for kundene men også for de ansatte og for firmaet. - En spørreundersøkelse viste at forbrukerne ønsker seg et produkt som er tilpasset seg selv, sier Ingvaldsen. Samtidig vil de ha tryggheten som ligger i å kjøpe en merkevare. - Jeg føler helt klart at vi som ansatte nå har en større grad av påvirkning når det gjelder utvikling av produkter, sier Tone Kristensen, noe som Flemming Andersen støtter opp om. Vil det nordiske kontoret bestå etter sammenslåingen? - Hovedkontoret til Carl Zeiss Vision ligger i Tyskland, mens det i Danmark fortsatt vil være et nordisk regionskontor som tar seg av administrative oppgaver, forteller Ingvaldsen. Men American Optical flytter sin salgsavdeling for Norge fra Danmark til Norge og Karihaugen. Dette betyr at det nå er til sammen elleve som jobber med salg i Norge. Kunder er foruten optikere også våpenhandlere, jegere etc som kjøper kikkerter. Det er slett ikke utenkelig at staben etter hvert må utvides, tror han. Walter Malling forteller at salget av instrumenter nå er overlatt til et annet firma, som har fått agentur. Men salget av svaksynthjelpemidler fortsetter som før fra Carl Zeiss. Da brilleglassproduksjonen ble flyttet ut av Norge trodde mange at Carl Zeiss var i ferd med å trappe ned i Norge, men ut fra det dere forteller synes ikke det å være riktig? - Nei, vi trapper ikke ned! Vi ruster opp! Dette gjør vi ved å selge tre forskjellige merker direkte fra Norge. Vi ønsker fortsatt å være langt fremme i den norske optikerbransjen, forsikrer både Tone Kristensen og Walter Malling fra det norske kontoret og Jakob Ingvaldsen og Flemming Andersen fra det nordiske kontoret. Optikeren 5/

42 MINNEORD - ALF OPHEIM Optiker Alf Opheim senior døde 26. juli, 86 år gammel. Opheim på Voss har vært et begrep for norske optikere gjennom en hel generasjon. Også blant øyeleger, ortoptister og en del helsebyråkrater var Alf Opheim et kjent navn. Han tok sin optikereksamen i 1957 og kvalifiserte seg som kontaktlinsetilpasser i 1968 gjennom et kurs på optikerskolen i Berlin. Det var imidlertid i møte med H. J. Haase på den samme skolen, at Opheim skulle finne grunnlaget for sin livsgjerning. Haase kjente til engelskmannen Turvilles arbeide med måling av fiksasjonsdisparitet, og utviklet en ny test basert på polarisasjonsfiltre i stedet for et mekanisk septum som Turville benyttet. Resultatet ble Polatest Berlin produsert av Zeiss. Denne testen skulle bli helt sentral i Opheims arbeid med samsynsproblemer gjennom et langt yrkesliv. Polatesten gir blant annet indikasjon på prismebehandling gjennom monitorering av sensorisk fusjon. Denne behandlingen kan i mange tilfelle føre til økning av skjelevinkelen til et nivå der strabismeoperasjon kan bli nødvendig. Det var ikke lett for Opheim å finne strabismekirurger som aksepterte å operere på hans indikasjoner og anvisninger for muskelflytting. Det er ingen grunn til å legge skjul på at Alf Opheim av mange i Synsnorge ble betraktet som en kontroversiell person. Han var sta i den forstand at han hadde en meget sterk tro på at metoden han praktiserte kunne føre til gode resultater der konvensjonell behandling ikke førte frem. Særlig gjaldt dette etablering av funksjonelt samsyn hos barn med medfødt tropi. På 1980-tallet innledet Opheim et samarbeid med professor i sensorisk psykologi ved Universitetet i Oslo Ivar Lie. Sammen skrev de en rekke artikler om Fullkorreksjonsprinsippet, blant annet i Optikeren. Selv om Alf Opheim hadde problemer med å bli akseptert i deler av det norske synsmiljøet, oppnådde han anerkjennelse blant mange pasienter og pasienters foresatte. Han hadde en tykk mappe med kasuistikker som han kunne ta frem ved passende anledninger for å vise til sine gode resultater. Alf Opheim var deltaker på det norske alpinlandslaget ved OL både i 1948 og i Han var også aktiv innen andre sportsgrener, blant annet skihopping og fridrett. Selv i høy alder holdt han seg i god form og kanskje var det her han samlet krefter til å følge sine ideer, tross all motstand gjennom en lang yrkeskarriere. Optiker Alf Opheim var en særegen personlighet med en usvikelig tro på at han kunne hjelpe mange øyepasienter til et bedre liv. Selv de som måtte være faglig uenig med ham på enkelte områder, måtte bli imponert over hans energi og hans pågangsmot. Det er en fargerik blomst i den norske synsfloraen som nå er gått bort. Stein Bruun 42 Optikeren 5/2006

43

44 NYTT FRA NOF Kort og godt, nytt og nyttig fra NOF og SI Møte i Nordisk Optikerråd (NOR) I slutten av mai måned ble årsmøtet i NOR gjennomført på Island, som nå er fullverdig medlem av NOR og overtok presidentvervet. I forbindelse med årsmøtet 2007 som også avholdes på Island, planlegges det et seminar med fagforedrag, hvor hvert land tar med en foredragsholder. Brosjyre Albinisme NOF har et antall brosjyrer om albinisme. Brosjyren som er laget av optikerstudenter i samarbeid med Norsk Forening for Albinisme, kan fås ved henvendelse til sekretariatet. glassgangen. Tradisjonen tro vil landsmøtedagene være fylt opp av faglige aktiviteter. Nytt av året vil være at denne delen vil bli skilt ut og kalt Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment. Trafikk og syn I siste utgave av Optikeren spurte Stein Bruun om hvordan det egentlig har gått i årene etter at norske optikere fikk meldeplikt i førerkortsaker. For å kartlegge dette, tok han initiativet til en liten spørreundersøkelse. Det har også gått en henvendelse til Institutt for optometri og synsvitenskap for å få en studentgruppe til å se på disse forholdene som del av sitt hovedprosjekt vinteren/våren Ansvarsforsikring Vi minner om at alle enkeltmedlemmer og medlemsbedrifter i Synsinformasjon har ansvarsforsikring gjennom SI. Ansvarsforsikringen er en profesjonsforsikring, som dekker eventuelle feil som gjøres i forbindelse med utøvelsen av optikerfaget. Se for øvrig utførlig artikkel i Optikeren nummer 6 i Møte med kjedene Møte med kjedelederne ble gjennomført tirsdag 20. juni. Saker som ble diskutert var statistikk og Optometry Giving Sight. Planlagte styremøter 2006/2007 Tirsdag kveld/onsdag september (Elverum) Onsdag 18. oktober Torsdag/fredag 30. november 1. desember (Kongsberg) Onsdag 17. januar Onsdag 14. februar Torsdag 19. april Onsdag 13. juni NOFs sekretariat Telefon mellom kl og mandag fredag. Direkte innvalg er: Tone: Berit: Gro: Inger: Per Thore, regnskap: Har vi din riktige e-postadresse? På grunn av omlegging av våre nettsider, ber vi om at alle går inn på de nye nettsidene og prøver å få tilsendt nytt brukernavn og passord. Hvis dette mislykkes, skyldes det at vi ikke har riktig e-postadresse registrert på deg. Send da en e-post med navn og riktig adresse til synsinfo@optikerforbund. no, så vil vi sende deg nytt brukernavn og passord. Landsmøtet 2007 Som kjent skal landsmøtet i 2007 være på Kongsberg. Grand Hotell er kontaktet og gleder seg til å få optikerne på besøk igjen. HiBu har på forespørsle gitt positive tilbakemeldinger på at det kan la seg gjøre å arrangere lørdagsmiddagen i 44 Optikeren 5/2006

45 Fra NOFs nettsider i juli/aug 02.aug.06: Optometridagen en tur til Stockholm i Oktober? Det svenske Optikerförbundet la nylig ut programmet for sitt arrangement Optometridagen 7 okt Som det fremgår av nettsiden har de satt sammen et spennende og aktuelt faglig program med både nasjonale og internasjonale foredragsholdere. 02.aug.06: Allergirapport i UK overså optikernes rolle Optometrists have been omitted from a major Department of Health paper on allergy, published last week. Les nylig oppslag på nettstedet til det britiske optikertidsskriftet Optician - Department of Health allergy services review ignores optometrists 01.aug.06: Specsavers til Moss Med sitt inntog i Moss lover Specsavers prisfall og hardere konkurranse i brillemarkedet. De etablerte kjedene tar imidlertid krigserklæringen med stor ro, og mener brillegiganten på sikt ikke er noen trussel. Les dagens oppslag i Moss Avis - Varsler knalltøff brillekrig. ( Les også supplerende artikler om Specsavers etablering i Moss via hyperlinker i artikkelen). 31.jul.06: Fortsatt bruk av monokkel... i Sverige? Under första halvan av förra seklet var det en vanlig syn med äldre distingerade herrar som tittade strängt genom ett glasöga, en så kallad monokel. Les nylig oppslag i den svenske avisen Helsingborgs Dagblad - Hans synsätt blev talesätt. 31.jul.06: Bedre retinopatiscreening? A Gloucestershire doctor could help save the sight of adults with diabetes or glaucoma after inventing a unique spectral imaging camera. Les nylig oppslag på nettsidene til BBC Health - New camera could stop blindness. 31.jul.06: Optisk fenomen forklart av Meteorologisk institutt Telefon fra Hallingby i Buskerud, til Meteorologisk institutt: Hva er den ringen rundt sola som vi ser i dag? I løpet av formiddagen er det flere i østlandsområdet som har ringt Meteorologisk institutt på Blindern og spurt om det samme. Les Meteorologisk institutts forklaring på Optisk fenomen: Halo. 31.jul.06: Gode råd fra Norsk Pensjonistforbund Mange av øyesykdommer kommer snikende. Men ved å lære seg faresignalene og få sjekket øynene regelmessig hos øyelege eller optiker, kan man fortere bli diagnostisert og komme til behandling. Her vil vi omtale fire av de øyesykdommer som kan gi varige svekkelser i synet og typiske faresignaler. Les nylig oppslag på Norsk Pensjonistforbunds nettsider - Ta vare på synet Optikeren 5/

46 LITT OM MANGT Fra vår lille og den store verden Økonomisk støtte til synstreningsprosjekt Forskere i USA har fått 1,6 millioner dollar for å studere hvordan visuell informasjon behandles og hvordan trening kan forbedre dette. Resultatene vil kunne være spesielt nyttige for bestemte yrker, hvor det kreves et komplekst samspill med dataskjermer. Man tenker eksempelvis på flygere og flygeledere, men også på de som har fått diagnosen dyslektikere eller amblyope. Det menneskelige synet er komplisert og fantastisk og det forutsetter at hjernen setter sammen store mengde data og foretar analyser sier forsker Barbara Anne Dosher ved University of California. Ved å studere hvordan synstrening forbedrer evnen til å utføre oppgaver hos individer som har normalt syn, kan dette prosjektet hjelpe oss til å forstå synsprosessens fundamentale prinsipper og hvordan trening kan brukes for å forbedre evnene hos personer med spesielle svakheter og uregelmessigheter. Kilde: Optician, July 14, 2006 Ny teknologi for å lytte til trykte medier To britiske gründere lanserer i løpet av året en ny teknologi som gjør trykte medier om til lydfiler på svært kort tid. Dermed blir det mulig å lytte til avisen eller bladet mens det er ferskt. Teksten oversetter til tale, som kan overføres direkte til mobiltelefonen, DAB-radioen eller MP3- spilleren, raskt og med en svært god datastemme. Foreløpig er det den engelske versjonen som er klar til bruk, men teknologien skal være like anvendelig til alle språk, leser vi i Fagpressenytt. I Norden tilbys tilsvarende type hjelpemiddel for tekster på data. VoiceASP lanserte nylig lesepilot i det norske markedet. Dette er en nettverksløsning der alle med lesevansker kan merke av tekst på sin PC, og få denne lest opp via syntetisk tekst-til-tale. Løsningen som først ble utviklet på dansk har brukere og 1,2 millioner opplesninger årlig. LesePILOT kan lastes ned fra no. Kilde: Fagpressenytt og Det selges flere kontaktlinser til lavere pris i UK I 2005 økte volumet av kontaktlinser solgt i UK med 5 prosent til et salg på over 361 millioner linser. På samme tid sank salgsverdien, slik at gjennomsnittlig pris på en daglinse ble redusert med 8 prosent. Dette forklares med at salget av såkalte private label lenses har økt fra 25 prosent markedsandel i 2004 til 30 prosent markedsandel i 2005, og at disse linsene generelt har lavere priser enn merkeproduktene. Ifølge artikkelen i Optician i juli i år sank de frie optikernes markedsandel med 10 prosent i verdi. Kjedene har derimot hatt økning. Kilde: Optician, July 7, 2006 Brillesalg fra øyeleger forbudt i Tyskland Landsretten i Hannover har nylig forkynt en dom, som slår fast at utlevering av briller fra en øyelege er i strid med tysk lov om at varer ikke skal leveres i forbindelse med legevirksomhet, så sant dette ikke er en nødvendig del av legens terapi. Retten slo samtidig fast at det ikke finnes medisinsk behov for en øyelege til å sende sine pasienter til en bestemt optiker. Presidenten i det tyske optikerforbundet er glad for dommen. Han er oppgitt over og irritert på den tyske øyelegeforeningens formann, som ønsker å ta over brilleforretninger, slik at pasientene får service fra en hand. Kilde: ZVA-Report 7/2006 Det tyske markedet øker I Augenhöhe, informasjonbladet til Synsinformasjons søsterorganisasjon Kuratorium Gutes Sehen, kan vi lese at det tyske optikermarkedet er på veg oppover igjen etter en sterk tilbakegang i Grunnen var at tilskuddene til kjøp av briller for folk flest falt bort fra Dette førte til en kunstig høy omsetning siste halvår 2002, da endringen ble kjent. Presidenten i det tyske optikerforbundet (ZVA) regner med at det i 2006 vil være en omsetningsøkning på ca. åtte prosent. Denne er sikkert velkommen når vi i ZVAs informasjonsblad også leser at tyske optikere fortsatt var arbeidsledige i mai Likevel var dette er en stor forbedring fra året før da tilsvarende tall var på litt over Kilde: ZVA-Report 7/2006 og Augenhöhe nr. 6, juli 2006 Blinde famler etter hjelp Svaksynte og blinde over hele landet leter desperat i kommunale etater etter kontaktpersoner og oppfølging, leser vi i Norges Blindeforbunds blad, Blindesaken. En ringerunde Norges Blindeforbund gjennomførte høsten 2005 viste at dersom du skal ha tak i synskontakten i kommunen din, kan du bli henvist til rådmannen, vaktmesteren eller lønningssje- 46 Optikeren 5/2006

47 LITT OM MANGT fen. De konkluderer med at lovpålagt rett til opplæring ikke blir fulgt opp, at 35 av 50 kommuner ikke gir noen oppfølging, at kun 3 av 50 kommuner gir tilbud om individuell plan og til sist: Kun en kommune har register over synshemmede. Kilde: Blindesaken nr. 2, 2006 Dr. Jan Bergmanson hedres på Academy Dr. Bergmanson vil holde Max Shapero Memorial Lecture på American Academys årlige møte i Denver i desember i år. Prisen er i form av en plakat som gis til en kliniker, forsker eller lærer som har bidratt til mer kunnskap om kontaktlinser og kornea gjennom publikasjoner, foredrag eller forskning. Dr. Bergmanson, som opprinnelig er svensk, er professor i optometri ved University of Houston College of Optometry og initiativtaker til og direktør av Texas Eye Research and Technology Center. Han vil presentere en workshop om glaukom og en oppdatering av keratokonus på den andre European Vision Event (SEVE) i Oberhausen i Tyskland i oktober i år. Mer informasjon om SEVE, se Kilde: Pressemelding fra SEVE juli 2006 Hvorfor kontaktlinsebrukere er lojale mot tilpasseren Cooper Vision gjennomførte sist vår en undersøkelse blant 2000 kontaktlinsebrukere i åtte europeiske land. Da de ble spurt om hvorfor de handler på samme sted svarte 45 prosent at grunnen er meget god service, 40 prosent svarte at det skyldes god rådgivning, mens 38 prosent mente at de får mye for pengene der de er. 42 prosent svarte at de skifter kontaktlinser eller merker fordi tilpasseren råder dem til det. 36 prosent oppgir komfort og bare 26 prosent oppgir pris som grunn til skifte. 61 prosent oppga at de linsene som de bruker nå, er anbefalt av tilpasseren. Kilde: Pressemelding fra Andrew Wells, Lawton PR, Southamton, UK Carl Zeiss Vision kjøper Optoteam Carl Zeiss Vision har kjøpt opp det svenske firmaet Optoteam. Firmaet har vært mest kjent i Norge som leverandører av vernebriller, men det har også distribuerte SOLA og American Optical brilleglass til det svenske markedet. Grunnlegger av Optoteam, Bo Lindgren, ser oppkjøpet som en stor mulighet for Optoteam til å styrke sin markedsposisjon. Kilde: Pressemelding fra Carl Zeiss Vision, juli 2006 Kataraktoperasjoner og fallulykker Resultatene fra en dansk undersøkelse blant 23 personer med gjennomsnittsalder 81 år tyder på at balansen bedres når synet bedres. Undersøkelsen konkluderer med at man bør overveie hvorvidt eldre mennesker rutinemessig skal tilbys synstest i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk. En slik test bør inngå i undersøkelsesprogrammet hos eldre som utredes for falltendenser. Undersøkelsen har kun analysert forholdene etter første øyes operasjon, og anbefaler videre undersøkelser. Følgene av fall kan være alvorlige for den enkelte person og er dyre for sunnhetsvesenet. Kilde: Ugeskr Læger 168/11, 13. mars 2006 Kontaktlinser og svømming En studie foretatt i Australia og New Zealand har sett på forekomsten og risikoen for bakteriell keratitt ved å samle informasjoner fra husholdninger og alle optometristene og oftalmologene i de to landene. Studien fant at feil behandling av linsene mens brukeren svømte, var en av faktorene som førte til økt risiko for infeksjon. Basert på disse resultatene har man nå utarbeidet følgende retningslinjer: Ikke svøm med linser uten svømmebriller. Hvis du tar ut linsene og oppbevarer dem for en tid, vær nøye med å rense og desinfisere dem før du setter dem tilbake på øyet. Dernest følger en beskrivelse av hvordan dette skal foregå. En studie i UK har sett på risikoen for Acanthamoeba keratitt i forbindelse med svømming og påvirkningen av linsematerialet. 106 tilfeller av Acanthamoebe viste at hver tredje linsebruker hadde svømt med linsene sine. En studie i USA viser at bakteriene setter seg like mye på konvensjonelle linser som på silikon-hydrogellinser. Kilde: Optician, mars 2006 Optikeren 5/

48 Ønsker du egen praksis? Optometrisk praksis i Ålesund vurderes solgt. Henv. Tlf TIL SALGS I BERGEN Godt innarbeidet optisk forretning sentralt beliggende på kjøpesenter i Bergen, vurderes solgt. Bill. mrk. Selges i Bergen 48 Optikeren 5/2006

49 Optikeren 5/

50 UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter del 1 (GKD1) Kurskode GKD Målgruppe: Optikere som ønsker å benytte diagnostiske medikamenter etter Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek Kurssted: HiBu-Kongsberg, Avdeling for optometri og synsvitenskap Opptakskrav: Autorisasjon som optiker (offentlig godkjenning med og uten høgskolebakgrunn). Kursdokumentasjon: Kursbevis etter bestått eksamen. Kursomfang: 15 studiepoeng Kursplan: Kurset starter med selvstudium uke 36 og 37 med påfølgende 2 helgesamlinger (fredag og lørdag) september og november Teoretisk og praktisk / klinisk eksamen 13. januar 2007 Mye av kursets innhold er lagt opp som e-læring. Dette både gjennom obligatoriske faglige foredrag på CD-ROM, fagartikler tilgjengelig over Internett og elektronisk kommunikasjon. Antall kursdeltagere: 30. Minimum 25 må være påmeldt for oppstart av kurset. Kursavgift: NOK ,- Semesteravgift: kr Krav til datautstyr: Da mye av undervisningen er basert på e-læring og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang på en moderne internettilknyttet datamaskin Oppfriskningskurs i spaltelampemikroskopering: Kurset er primært beregnet for de som ikke bruker SL i daglig praksis. Oppstart: 21. september 2006 fra kl Avgift kr Faglig koordinator: Cecilie Bjørset Administrativ koordinator: Berit Ulveraker Søknadsfrist: 7. SEPTEMBER 2006 Påmelding og søknadsskjema, kontakt berit.ulveraker@hibu.no eller telefon Brilleland er Norges største privateide optikerkjede, og et datterselskap av Synoptik DK. Brilleland teller i dag 45 forretninger fordelt over hele Norge, og har i alt 380 medarbeidere. Brillelands mål er å forebygge og avhjelpe synsproblemer med optiske synshjelpemidler av høyeste kvalitet, og gi kunden den beste service og personlige oppfølging. Brilleland er i sterkt vekst og åpner nye butikker utover høsten. Til eksisterende og nye butikker søker vi: BUTIKKSJEFER: Haugesund, Skien, Gjøvik og Kristiansund Ansvarsområder: Daglig drift Personalledelse Salgsledelse Resultatansvar Kundepleie Butikkpleie, sortiment og eksponering Vi forventer at: Du har lederegenskaper En fordel om du er optiker, men ikke et krav Du har sans for både fag og butikkdrift Du er målrettet og resultatorientert Du fokuserer på medarbeidertrivsel og kundelojalitet Optiker / linseoptiker: Bodø, Arendal, Bergen, Levanger, Gjøvik, Kristiansund og Oslo Enkelte av disse innebærer i tillegg en assisterende butikksjefsstilling. Kvalifikasjoner: Du er utadvent og serviceminded Du fokuserer på medarbeidertrivsel og kundelojalitet Du er optiker, helst med linsekompetanse, men ikke et krav Du er faglig dyktig, orientert og ansvarsbevist Du har god kunnskap til produkter innenfor bransjen Du er forretningsorientert Oppgaver: Salg og kundeveiledning Synsprøver Kundepleie Vi tilbyr: Utviklingsmuligheter både personlig og faglig, god fast lønn, bonusordning og arbeid i et stimulerende miljø. Ytterligere informasjon kan fås hos Tore Svendsgaard, tlf eller Tove Svartberg, tlf Send søknad til på mail til tsv@brilleland.no eller Brilleland A/S v/tore Svendsgaard, Postboks 77, 1300 Sandvika SØKNADSFRIST 04. SEPTEMBER 2006 Ønsker du å høre mer om dine fremtidige muligheter i Brilleland tar du kontakt med oss. Vi er jobber profesjonelt og behandler alle henvendelser konfidensielt. 50 Optikeren 5/2006

51 A Å OM BRILLEINNFATNINGER Metaller Dr. Glyn Walsh diskuterer vanlige oppfatninger om brillematerialer Nitrat, cellulose Cellulosenitrat er svært brennbart Ja, men det er mulig å tilføre det flammehemmende stoffer. Det er få, hvis overhode noen, rapporter om skader etter brann i brillefatninger av cellulosenitrat. Cellulosenitrat har ikke vært i bruk på 40 år Selv om cellulosenitrat-fatninger ikke har blitt solgt åpent i UK på veldig lenge, er ikke dette riktig internasjonalt. En internasjonal standard (BS EN ISO 12870) kom i Men nitrat er nå et så sjeldent (og vanligvis gammelt) fatningmateriale i UK at det er vanskelig å verifisere mye av det som ble sagt om det for år siden, da det hadde sin glanstid. Når cellulosenitrat gnis lukter det kamfer Mange sier at de kan lukte dette, men med mindre man gnir det brutalt med hjelp av maskiner har artikkelforfatteren aldri opplevd dette. Antageligvis er dette noe som varierer fra person til person. Nitrat blir gult og skjørt når det blir eldre Gulningen kan bare være tilfelle for krystallfatninger opake farger beholder samme farge. Skjørheten kommer uten tvil, og en klar krystallisk struktur kan ofte ses i gamle fatninger. Opake fatninger synes å holde lenger, fordi de i mindre grad utsettes for ødeleggende lyseffekter. Det er altså disse som først og fremst kan dukke opp med ønske fra eieren om at det settes inn nye glass, og som kan sette fyr på arbeidsbenken din (figur 1). Nitrat gir en veldig god finish Dette er sant, men det gjør også de fleste andre materialer i sin endelige form. Optyl Epoxy-hardplast ligner på Optyl Som brillemateriale er dette nær sannheten, men epoxy-harpiks brukes også som coating, spesielt for metallfatninger. Optylfatninger er spesielt merket med Optyl eller med sitt varemerke Dette stemmer vanligvis, men merkingen på mange av modellene gnis ofte veldig lett bort ved bruk. Det har også vært brukt andre typer epoxy-hardplast for brilleproduksjon (eller andre leverandører som bruker samme materialet, men med forskjellig navn), men disse synes ikke å ha vært i salg på mange år. Optyl er lett sammenlignet med andre plastmaterialer Optyls materialtetthet er ikke veldig forskjellig fra mange andre plastmaterialer som finnes på markedet. Den lave vekten på det ferdige produktet skyldes (ofte) veldig tynn plast i frontene og manglende metall i stengene. Optylfatninger har spesielt forsterkede stenger Stenger av Optyl ryker relativt fort og ble for flere år siden byttet ut med noen som var helt forsterket. Disse er merket LCM (figur 2). De tykke, små forsterkningene har nylig gjort en slags comeback. Metallstenger har vært mer eller mindre vanlig så lenge det har eksistert Optylfatninger. Noen Optylfatninger har ingen forsterkning i stengene; spesielt gjelder dette designer -modellene, og de er da vanskelige å skille fra fatninger av PMMA. Optyl har en høy oppmykningstemperatur og blir plutselig myke Temperaturer fra grader Celsius angis for epoxymaterialer som brukes i brillefatninger (1, 2). Dette er blant de høyeste temperaturene for oppmykning av noe materiale. Importøren angir noe i området mellom grader Celsius for oppretting. Materialet mykner relativt plutselig, noe som kan være ganske dramatisk for en front uten glass eller en stang som ikke er forsterket. Men denne egenskapen er ikke unik. Forfatteren har erfart at rådet om å rette opp stenger kaldt dersom disse har metallinnlegg, er feil for fatninger som han har prøvd det på (plasten går tilbake til opprinnelig form). Det kan hende at det har vært mer enn en type plast i disse, men informasjonen er ikke korrekt. Alle slike stenger bør derfor behandles med stor forsiktighet. Figur 1 Figur 2 Optyl er et memory-metall Optikk er det eneste vanlige brillefatningsmateriale som går tilbake til sin originale form, slik det ble laget i fabrikken, når det varmes opp i fatningvarmer. Dette kan være et problem hvis brillen blir lagt igjen i en bil på en solvarm dag, eller på peishylla. Det er ikke det eneste materialet som har slike egenskaper det finnes også en type akryl som er slik, men i Optyl er det svært mye mer dramatisk. Referanse: 1 Golding S. Dispensing Optics, 2002, March, Obstfeld H. Spectacle Frames and Their Dispensing 2002 Dr. Glyn Walsh underviser ved Glasgow Caledonian University Artikkelen har tidligere stått på trykk i Optician, og er gjengitt med tillatelse. Oversettelse: Inger Lewandowski Optikeren 5/

52