Læring for livet! Drammen kommune Monica Søhus og Jon Espen Palm

Transkript

1 Læring for livet! Drammen kommune Monica Søhus og Jon Espen Palm

2 Vår historie - Sammen på Kjøsterud skole i 8 år - Opptatt av Verdibasert ledelse VFL sonesamarbeid (tett 1-10 samarbeid) Relasjoner Fokus på læring men det var noe som manglet: Fokus på hele mennesket

3 Kjøsterud skole et «Drammen i miniatyr» 3 Navn Etternavn

4 Hva vil vi med denne økta? - Presentere Læringsløp Drammen - Vise noen definisjoner på livsmestring - Forklare bakgrunnen for at vi satser på området Læring for livet - Fortelle om satsingen 1. Sosial og emosjonell plan for hele læringsløpet 2. Læring for livet på ungdomsskolen, det konkrete og praktiske nivået - Gjennomgå forsterkningstiltak i Drammen Kommune: Ung11 Det ellevte skoleåret

5

6 Hva er Læringsløp Drammen? «Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet» er en ambisiøs, kunnskapsbasert og godt forankret kvalitetsplan for barnehage, skole og oppvekst. Planen representerer kontinuitet og fornyelse av tidligere satsinger og bygger på bystrategien «Større, smartere og sunnere» Planen berører ca barn i barnehage, ca barn og unge i skole og alle ansatte i barnehage, skole og senter for oppvekst.

7 VISJON: Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske.

8

9 Hva er livsmestringskompetanse? Lære å lære, lære å være sammen, lære å gjøre, lære å leve Fritt oversatt fra Unesco (brukt i modellen vår) Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. LNU Kompetanse som gjør deg robust og i stand til å mestre eget liv. Læringsløp Drammen

10 Hvordan var/er situasjonen på Kjøsterud (og sikkert mange andre ungdomsskoler )? Klassens time ble borte på timeplanen en arena for å bygge opp sosial kompetanse. Finner man den generelle delen igjen i fagene? Opp til hver enkelt lærer å bygge «gode flokker», stor spredning i feltet Ingen sos./emo. plan (noen var MOT-skoler, andre hadde innført PALS ), tilfeldighetene råder Samfunnsutviklinga: Digitalisering på godt og vondt - skjermene overtar, færre fellesarenaer i familien + spennvidden i ungdomsmiljøene er så store

11 Forts Oppfølging av enkelteleven den sjeldne, ledelsesnivået Hvordan få en elev «i bevegelse» (at det skjer en utvikling/inn i en serie aktiviteter som betyr noe)? Få elevene til å eie sin egen læring - selvledelse. Få foreldrene med på lag; bygge opp et tillitsforhold mange av dem har dårlig erfaring fra skole, de bruker strategier; den mest brukte er å skylde på andre (gjerne skolen ). Under et tillitsforhold kan man starte å pirke, gjøre noe med holdninger. Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet; få ungdommen med på noe som har positiv verdi og hvor den opplever mestring. Utvikle tankesettet; fra fixed til growth, dette er også ofte lært inn hjemmefra Være utviklingsfokusert, ha lærere som er tett på med dette mantraet: Elever trener... på det som er viktigst... med de rette strategiene og det rette tankesettet Tett oppfølging av både elev og forelder! Følge elevenes læring, modellering.

12 Forts Faget Utdanningsvalg Faget Utdanningsvalg er vanskelig å få til - Lite relevans og medvirkning (Kjartan Kvernsøy). Faget kan ikke «serveres», eleven må bli utfordret - Hvem har ansvaret for faget? aktørene i faget - Erfaring + refleksjon = innsikt - Utvikle karrierehåndteringsferdigheter Dette krever at området blir satt inn i en kontekst, en helhet

13 Forts Fremtidens skole fagspesifikk kompetanse, inkludert dybdelæring å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skriveog muntlig kompetanse), samhandling (sosial kompetanse), deltakelse og demokratisk kompetanse å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) Ludvigsenutvalget

14 Forts Helsefremmende lokalsamfunn Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. De styrkene og ressursene vi utvikler i et godt lokalsamfunn tar vi med oss videre i livet. Å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet er kommunenes ansvar. Mye godt arbeid gjøres allerede for barn og unge i kommunene, men kommunene mangler systematisk kunnskap om effektive virkemidler. Derfor skal det legges bedre til rette for å utvikle tiltak, arbeidsmåter og verktøy. Kunnskap og erfaringer skal deles i nettverk og gjennom samarbeid slik at det blir lettere å lære av hverandre. (fra Helsedirektoratet, ny satsing)

15 Forts Overordnet del verdier og prinsipper Opplæringens verdigrunnlag menneskeverdet kultur, identitet og mangfold Prinsipper for læring og utvikling (bidra til en livslang danningsprosess ) danning og helhetlig kompetanse sosial læring og utvikling Prinsipper for skolens praksis tilrettelegging for den enkelte elev Høringsutkast mars 17

16 Noe måtte/må gjøres! Læring for livet (2015) Omorganiserte for å finne tid Teamet planla LFL-timene sammen hver uke Bygde opp et system på Intranettet konkrete undervisningsopplegg

17

18

19

20

21

22 ØNSKET SITUASJON: LÆRING FOR LIVET Arbeidet resulterer i: Et treningsprogram i ungdomsskolen som inngår i en helhetlig plan for sosial og emosjonell kompetanse og som gir livsmestringskompetanse. Programmet skal utvikle robuste barn og unge som mestrer egne liv, og forankres i generell del og i faget utdanningsvalg. Programmet skal være middel for å bli en del av skoleflokken, hindre utenforskap, gjøre rustet til å tåle motstand og motgang.

23 Områder i Læring for livet 1. Å mestre egen situasjon 2. Å mestre samspill med andre 3. Å mestre egen framtid

24 1. Å mestre egen situasjon - Psykisk helse - Mål: Robusthet til å tåle overganger, motstand, motgang og medgang. Fokusområder: - Strategier for å håndtere egne følelser - Kunnskap om psykisk helse - Identitetsutvikling; selvtillit, selvbilde og selvtrygghet (fysisk, psykisk selvstendig og uavhengig)

25 2. Å mestre samspill med andre - Sosiale ferdigheter Mål: Skape trygge flokker, få individer til å fungere sammen. Hindre utenforskap Fokusområder: - Selvhevdelse og samarbeidsferdigheter - Etablere og vedlikeholde vennskap/relasjoner - Empati - Kommunikasjon og konfliktløsning

26 3. Å mestre egen framtid - Utdanningsvalg Mål: Sette elevene i stand til å håndtere sin egen karriere. Fokusområder (CMS): - Selvinnsikt styrker, ferdigheter, drømmer, interesser, verdier (kartleggingsprogrammet VIP24) - Valgkompetanse - Kjenne til mulighetene - Håndtere overganger - Livet som voksen (ansvar, frihet, økonomi familieliv)

27 Videre progresjon Representanter fra oppvekst og skole skal sammen lage treningsprogrammet Spennende miks av yrkesgrupper: Psykologer, barnevernspedagoger, helsesøstre, ped.med, lærere, karriereveiledere

28 Plan for sosial og emosjonell kompetanse For hele læringsløpet i Drammen kommune, fra 1-16 år Påbegynt, høsten 2016

29 Forsterkningstiltak i Læringsløpet - Gratis barnehage til barn i lavinntektsfamilier - AKS (Aktivitetsskole) skolenes nye SFO-ordning - Sommerskolen for elever på barne- og ungdomstrinnet - Ung11

30 Prosjekt- og konseptplan: Etablering av forsterkningstiltaket «11. året» Drammen, februar 2017

31 11. SKOLEÅR - OVERSIKT Målsettingen med 11. skoleår er å gi elever med uforløst potensial en mulighet til en «ekstrarunde» slik at de senere består videregående opplæring MÅLGRUPPE ORGANISERING MÅLSETTING PERSONELL OG INFRASTRUKTUR INNHOLD 10. trinns-elever i Drammensskolen NETTVERK KJERNETEAM Prosjektleder (PL) 2-3 pedagoger Ekstern kompetansepool, vikarer og samarbeidspartnere (pers. og infra.) «PRUVA» OG «LÆRING FOR LIVET» GRUNN- LEGGENDE FERDIGHETER INDIVIDUELL TILPASNING STYRKE OG SIKRE DEN ENKELTE DELTAKERS EVNE TIL Å KUNNE STARTE, FULLFØRE OG BESTÅ VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (VGS) FORMÅL For ungdom som har rett på videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskolekompetanse VGS SKALERBARHET «Nettverksmodell» Skal sikre fleksibilitet i møte med: - Skiftende søkertall og opptak - Individuelle deltakerbehov EKSKLUSIVITET Behovstilpasset Teoretisk, praktisk og relasjonell EFFEKTIVITET Skal få flere til å lykkes i hele læringsløpet

32 PROSJEKTORGANISERING Prosjektet organiseres etter en nettverksmodell for å sikre nødvendig fleksibilitet i utprøving og implementering Kjerneorganisasjon Prosjektstøtte Nettverksressurser ADMINISTRASJON (x0,3-0,5 årsverk) PROSJEKTGRUPPE Rektor Drammensskolen (x1) Karriereveiledere (x2) Rådgivere fylkeskommunen (x2) PPOT (x1) PROSJEKTORGANISASJON (H H2 2019) UTDANNINGS- DIREKTØR (PE) PROSJEKTLEDER (PL) KJERNETEAM (x2-3 pedagoger) LØPENDE SPARRINGSPARTNERE - Karriereveiledere u-trinnet - Nettverksgruppe utd direktør kommune og fylke - Kombinasjonsklassen Åssiden - Forberedende kurs Drammen VGS - PPOT - Nøsted - Arbeidsinstituttet (AI) - Fylkesmannen (jurister) - Fylkeskommunen (rådgivere) - Kompetansesenteret PERSONELL INFRASTRUKTUR EKSTRA «KOMPETANSEPOOL» (x3-5 øvrige fagressurser i Drammensskolen) EKSTRA UNDERVISNINGSLOKALER (eksterne (klasse)rom, verksted, idrettsanlegg mv. til bruk i undervisningen) SAMARBEIDSPARTNERE HBV og lokalt næringsliv SAMARBEIDSPARTNERE Åssiden VGS, Treningssenter, Kajakklubben, Klatreverket IMPLEMENTERINGSSTØTTE: KOMPETANSESENTERET

33 FREMDRIFTSPLAN Det viktigste som skjer de neste ukene er rekruttering og arbeid knyttet til opptak. Utover våren foregår de sentrale aksjonene i parallell. Aksjoner PROSJEKTSTYRING Styringsgruppemøte Skriftlig rapport Informasjonsmøte - fylkeskommunen REKRUTTERING Rekruttering kjerneteam (x2-3 pedagoger) Kartlegge kompetansepool (x3-5) Rekruttering vikarressurser (x2-3) OPPTAK Utarbeidelse av kommunikasjonsplan* Iverksetting av kommunikasjonstiltak Utarbeidelse av søknadssystem/-portal? Gjennomføring av foreldremøter u-trinnet Gjennomføring av møter med 10.trinnselever Innsamling av søknader (i påvente av system) Planlegging og gjennomføring av kandidat-event Gjennomføring av kandidatmøter Stenging for sisteopptak KONSEPT Ferdigstilling av innholdsplanlegging Kontraktering kjernelokaler EVALUERING Nullpunktsevaluering - Utarbeidelse og planlegging - Gjennomføring Halvårsevaluering - Utarbeidelse og planlegging - Gjennomføring 2017 Q1 Q2 Q3 Q Ansvarlig PL & PE PL PL & PE PL PL PL PL PL & PE Pl & Komp.senteret? PL PL Karriereveileder PL PL & kjerneteam PL/Systemansvarlig PL & kjerneteam PL & PE Label PL PL *Se notater for utdypning SOMMERFERIE

34 OVERORDNET TILNÆRMING PRUV(A) ligger til grunn som pedagogisk tilnærming, og tilbudet skal preges særlig av tre sentrale kjennetegn PEDAGOGISK TILNÆRMING: PRUV(A) Praktisk Relevant Utfordrende Variert Aktiv La elevene være aktive Tydelige oppgaver/oppdrag Se sammenheng mellom teori og praksis Samarbeid og problemløsning Elevenes forutsetning/nivå legges til grunn Ta utgangspunkt i kompetansemålene Oppleves som nyttig Prinsippene i VFL Oppdrag man må strekke seg etter Trene på kritisk tenkning Nivå-differensiert Hjelpe eleven til å ta neste steg Ulike læringsarenaer Ulike læringsmetoder Læringsstrategier lære og lære Legge til rette for å feile Fremheve den enkeltes kvaliteter Læring gjennom fysisk aktivitet Bruk av nærområder, park og skog Hode og kroppaktiviteter SENTRALE KJENNETEGN En EKSKLUSIV OG TILPASSET læringsarena for å utløse UFORLØST POTENSIAL hos ungdom med FREMTIDS- DRØMMER Sikrer nødvendig FAGLIG OG SOSIAL PLATTFORM for å gjennomføre VGS Fokuserer på MESTRING OG MOTIVASJON som forutsetninger for å lykkes både på skole og i livet ellers

35 ANSVARSFORDELING Tiltaket er initiert av Drammen kommune, som derfor også har ansvaret for tiltaket. Foreløpig begrenser fylkeskommunens bidrag seg til nettverksressurser og fasiliteter.* * Kommune og fylkeskommune er iht. veileder naturlige samarbeidspartnere for mer grunnskoleopplæring til ungdom. DRAMMEN KOMMUNE BUSKERUD FYLKESKOMMUNE KOMMENTAR BRUKERE DELTAKERE Det rekrutteres/tas kun opp deltakere fra Drammen kommune ikke fra øvrige kommuner i fylket ØKONOMI FINANSIERING Helfinansiert gjennom eksisterende ramme i kommunebudsjettet - 3,9 MNOK budsjettert første skoleår (17/18) - Mål om økning på sikt PERSONELL FAGRESSURSER (KJERNETEAM) I første omgang kun grunnskolelærere (u-trinnet) fra Drammensskolen som vil rekrutteres Mål om å rekruttere/kunne benytte seg av lærere fra VGS på noe lengre sikt FAGRESSURSER (OPERATIVE/LATENTE) Det vil kunne være behov for å involvere lærerkrefter fra VGS som vikarer, eventuelt også i prosjektets kompetanse-pool (deltidsressurser) f.o.m. prosjektperioden INFRASTRUKTUR FASILITETER** ** Omfatter også nødvendig digital infrastruktur Kommunen vil fortrinnsvis inngå «nyleie» av «baselokaler» (hovedbygg/base for undervisningen) Ellers forventes noe bruk av Drammensskolens etablerte undervisningslokaler/-rom Åssiden VGS, Nøsted og AI villig til å stille lokaler til disposisjon Mål om å etablere nye undervisningsrom for tiltaket på sikt (eks. «Fremtidsrommet»)

36 SKOLEÅR 2018/2019 SKOLEÅR 2019/2020 SKOLEÅR 2017/2018 ORGANISERING: KULL- OG GRUPPESTØRRELSER 30 deltakere per kull er satt som ramme for tiltaket, med en forventning om gradvis opptrapping av kullstørrelse de første årene ÅRSKULL UNDERVISNINGS- GRUPPER KOMMENTAR KULL 1 (15-30 DELTAKERE) GRUPPE 1 (15 DELTAKERE) GRUPPE 2 (10-15 DELTAKERE) Sannsynlig at kullstørrelsen vil ligge noe under rammen i oppstartsår - Én undervisningsgruppe á 15 stk. som minimum - Mulighet for en undervisningsgruppe 2 dersom kullstørrelsen overstiger 20 deltakere KULL 2 (30 DELTAKERE) GRUPPE 1 (15 DELTAKERE) GRUPPE 2 (15 DELTAKERE) Rammen på 30 målsetting for kull 2 - Kullet deles i to undervisningsgrupper á 15 deltakere KULL 3 (30+ DELTAKERE) GRUPPE 1 (15-20 DELTAKERE) GRUPPE 2 (15-20 DELTAKERE) Rammen på 30 et minstemål for kull 3 (skoleår 2019/2020) - Kullet deles i to undervisningsgrupper á deltakere

37 Takk for oss! Monica Søhus: Jon Espen Palm: