Heimevernet i mai-dagene 1945

Transkript

1 Nr 38 1/ rgang ISSN MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG Heimevernet i mai-dagene 1945 HV-/eiren pa Mabuho/ta i Kroken i tiden 7/5-16/5-45 V A v HruconBr!iXlsj0 harvi til <Arven> fau noen '\ papirer og bilder som er fra den HV-Ieiren sam varpa MAbuholta i Krokenfra 7. til 16. mai i Blant annetharvi navncne pa alle sam varder, 72stykkeri alt Detblegittuten leiravis med navnet <Dag gry> pa fern nummer. Redakt0r var Paul Bentsen. Han bie senere ordf0rer i Harten. Vi kommer i noen nununer av <Arven> til A gjengi deler av leiravisen og bruke en del bilder Ira denne tiden. ~ /. Vi hac her en liste over aile sam var i leiren og den inndcling og grad de haddc: Nils Br0dsj0, Drangedal, gruppef0rer. Eilev Br0<isjjij, Drangedal, vapeninstrukt0r. Olav Vellene, Drangedal, v1\.peninstrukt0r: Ivar Br0<isjjij, Drangedal, U'oppsjef. Harald Sandland, Sannidal, troppsjef. Leif Dalen, Drangedal, troppsjef Bjame R0nning, Drangedal, lagf0rer Gunnar Herfoss, Drangedal Arne Jukler0d, Drangeda\ HAkon Haugland, DrangedaJ Per Sagrnoen, Drangedal Odvar MAbuhoita, Drangedal Her ser vi Harald Sandland snakke med Edvard Enggrav, som var ordonan s pd molorsykkel. Bildet er tal! pa toppen av R nningbakken. Hu set vi ser rell baklil h rte Olav St yl. I Bildet er tatt 8. rna; 1945 av FrilhjoJ Thorbj rnsen.

2 2

3 5522 Trygve Dalen, DrangedaJ. Iagf0rer 5523 Sigurd Ju1der0d. DrangedaJ 5524 Magnar Br~sj0moen. DrangedaJ 5525 KAre HefijSy. Drangedal 5526 Gudmund Ystad. DrangedaJ 5531 HAkon Br0<isj0. DrangedaJ. lagf!i1cer 5532 Arne Vellene, DrangedaJ 5533 Gunnar Fosrveit. DrangedaJ 5534 Per Fostveit, Drangedal 5535 Paul Haugland. DrangedaJ 5536 Olav Br0<isjf6. DrangedaJ 5541 Alf EngeseL. DrangedaJ. lagerf0rer 5542 Arne Dalen, Drangedal 5543 Abraham Nesland, DrangedaJ 5545 Oltar Heldal. Drangedal 5554 Gunnar Grundsund. DrangedaJ, Iagf!/lrer 5552 Knut Fostveit, DrangedaJ 5553 Einar Herfoss. Drangedal 5555 Irncon 0ygarden. Drangedal 5556 Ivar BeAten. DrangedaJ 5561 Halvor Nesland, Drangedal. Iagf0rer 5562 Sigval HeldaJ. Drangedal 5563 Asbj0m Kristiansen, Oslo 5564 Erling Solbakken. Drangedal 5565 Lars Eikhaugen, Drangedal 5566 KAre Jukler0<i. Drangedal 5611 Peder Sandland. Sannidal, lagff6rer 5612 Juel Isaksen, Sannidal 5613 Kittil Kiltilsen. SannidaJ 5614 Frithjof Thorbj0msen. Sannidal 5615 Komelius Verner, Sannidal 5645 HAkon Schulze. Helle 5624 Arne Eikhaug. Sannidal 5631 Morgan Bureid. Vadfoss, Iagf0rer 5632 Einar Kristensen. Vadfoss 5633 Leif Haugholt, Vadfoss 5634 Eilev Haugholl. Vadfoss 5635 Georg Herregarden, Vadfoss 5636 Oddvar L0nner0<i. Vadfoss 5646 Kristian Eklund, SkAt!i1y Sanitetslag: Ovald Tungebakke, DrangedaJ, lagf!/lrer Olav Rasmussen, Flekkefjord Paul Bentsen. Helle, Sannidal Ordonanser: Avald Lundlveit, Drangedal Nils Tungebakke, Drangedal Eigil Lia, Helle Per Eikland, Vadfoss Pti bildec servi karene pd Mdbuholta samlec. Vi overlater tilleserne ti pr(jve dfinne kjente. Kokk: Trygve Nilsen. Drangedal Olav Fossbaugen. Drangedal SjM0rer: Aslak R0<i, Drangedal Tomas Flam. Drangedal I til1egg var disse med; Gunnar Ellingsen, Sannidal HA:kon Bosvik, Sannidal Petter NygArd, Sannidal J0rgen Sn!/lAs, Sannidal Arne Solum, Sannidal Einar Solum, Sannidal Olav Pedersen, Sannidal Hans Jacobsen, Sannidal Rolf Krisloffersen, Sannidal Tilsammen var del 72 mann pa lf6nningslista, og det ble ulbetalt kr. 1,- pr. dag i 10 dager. pluss et tijlegg pil kr. 6, pro dag til hustru, kr. 1,- pr. dag til l. barn og kr. 0,50 til 2. og flere barn. De samlede l!/lnnsutgifler ble for disse 10 dagene kr. 3085,-. NAr det gjaldt alder pa karene sam var pa MAbuholta var eldstemann, Nils Br0dsj!/l 55 Ar og yngstemann Per Sagmoen 19 AT. Her er en melding som gikk ut fra offiradesjefen: Gr Hold dere kiar ill utrykning slikalsamling lean skje pa korteste varsel. Unders0k: mulighetene for tran port av dine karer pro bil. Av de st!i1vlene som finnes hos dere, deles suaks ut ill de av karene dine som trenger det. Resten sen des til SannidaJ Landhandel. Heist i morgen formiddag eller f!/lr. VApnene rna ligge slik til at de pa!i1yeblikks varsel Jean overtas av karene. Narvi girvarsel om mobilisering, skal etav dine lag straks beseue A.T.leiren, arrestere NS-folk: der, og holde dem ill nrermere ordre blir gilt. Da ant. aile som finnes i A.T. leiren er tvilsomme, b!i1r ogsa de holdes. O /5-45 OmrMesjeren. Her f!1slger f0rste utgave av leiravisa: DAGGRY Nr.1 MAbuholta den 9. mai Det er vel ingen tid pa d!1lgnet som er vakrere og som mer Jean sette menneskesinnel i stemning enn nar dagenrinder. NAT jeg harkaltdette bladet for <Dag Grp sa erdet nettopp fordi den stemning som har vrert Lilstede hos de Oeste mennesker i Norge de siste dager brerer i seg at en ny dag gryr for del norske folk. Man f~ler elter en lang og m!1lrk natl aller at det dages. Det er liksom man plutselig 3

4 .. star ansikt til ansikt med solrenningen. Lyset ser man komme og solens straler varmer alt langt rnn j sjelen. La oss da tillate oss sel v Aglede oss over lysel som flommer og varmen som str0mmer mot oss og fra oss i disse gled,ens dager. Det 10k tid. Natten var lang og m0rket var trykkende. Men om uvrereter aidri sa ilie, om himmelhvelvingen er aldri sa svart er det alltid slik at bakom de svarteste skyer er himmelen alltid bia. SA et altsa skyene revnet fra hinannen og det er igjen mulig for solen i menneskenes sinn A skinne kiart og varmende i norske sjeler og sinn. Det er dag gry. * ** Klokken er sann omlag 18 og dette f0rste nummer av bladet skulle vrere ferdig om en times tid. H,eldigvis hadde arbeidstjenestens befal etterlatt seg en noe rnaltraklert skrivemaskin her pa MAbuholta, men noe sldrt oppiag av delte bladel er ikke mulig A fa ferdig i dag. Heller ikke har del vrert mullg A skaffe tilstrekkelige medarbeidere enda og redakwren av bladet har dertil 5 Ar og en maneds fravrer fra fagel Men allerede imorgen mener vi Avrere kommet bedre i orden. * ** Hvern er hvem? DetviUe vrere helt umulig for bladet Akunne bringe bilder og beskrivelse av de 70 mann som for en kort stund siden plutselig sam1edes her pa MAbuholta. Men det er noen viktige personer som alle b0r kjenne straks. Sjefen for leiren heter Nils Br0<isj0, er i god stand og eldste gutten blant mange kjente ski10perbr~e fra Kroken. SA kommer vi til en kar 80m abe straks sa pa med beundring. Det er sjefen for maten. Han hetee Nilsen og er baker av fag og f0rste kjasses lapskauskoker. Han sec velf0dd ut og bud bestandig. SA tar vi med oss et par mann til. Det er karene sam steller med brakkene, sengeplass osv. Den ene heter Ola Vellene og er mager og i fin form, energisk ansikt og grabron bluse. Den annen heter Eilif Br0dsj0, er gardbroker pa Bf9ldsj0, men skal vente med onna til dette er over og gar i fm bla kjeledress og smiler lunl Bladets redakt0r er takknemlig for alt godt stoff. Han begynner A miste haret og gar derfor mest med hau. Bladets redaksjonskontor er vrerelse nc. 3 i sovebrakka. Da vikom SA kom da dagen da vi rykket ul Vi hadde jo igrunnen vel ventet oss det noe anderledes. Arbeide og 0velser i del skjulte gjennom flere Ar hadde vel skapt en mening blanl de fleste. En melling am at det kanskje ble n0dvendig A gripe til vapen og ut i blodig kamp for A blifri. Fri for undertrykkelse og fomedrelse. Del skaptes viljer til slikt arbeide. Heldigv:is slapp v!rt land og vart folk igjen ~ komme i ildlinjen. Knn de som ikke pa nrert hold har sen krigen, troe at det er gijdl og al det er event yr. Del ble en gledens utrykning. En utrykning nrermest av rent politimessig art og stralende ansikter var ft se 4 hvor vi kom 0PP igjennom bygda StrAlende var ogsa vare fjes, og guttene fia Kroken var ogsa stralende da vi sannid01er ankom. La oss da i denne tida vi skal ligge sammen her knytte kameratskapets band godl sammen sa det aldri I~sner. La den samme gjede som stralte fra oss sj01 og motoss fra andre au Lid vrere tilstede. Livet blir sa langt hyggeligere Aleve, man blir sa langt rikere og brorskapsf~le lsen b0r i SWrst mulig utstrekning alltid ha plass blant norske gulter. MAtte ogsa verden lill etler litt kunne gli inn i et spor hvor alle mennesker av alle nasjoner og aile farger tunne m~tes med glans i 0yel MAtte menneskenes f0lelser for hverandre engang kunne bli som yare f0le lser var idag da vi kom. Dagens forn~yelse Det vises temmelig Apent at dagens st0rste for D0yelse blant gunene er A. fa vrere med pa arrestasjon av folk 80m under laigen har oppf0rt seg til karakter 6 pa. karakterseddelen for oppf0rsel. All som tapes og finnes rna meldes fra til bladet. OgsA andre bekjentgj0rclser. Ekteskapsannonser kan motlas. men redaksjonen kan ikke pata seg A. skaffe billetter pa. slike. Vi er lovel flere bidrag i morgen. men medarbeideme ftkk ikke blyanlen spisset sa de kunne fa det ferdig til idag. Dagens beste vits ble lagetav mannen pakonldret idag. Han mente atguttene i lagel mitt skul1e ha nummer. J eg hat aidri likt at mennesker ble oppropt med Dummer og pasatt nc. og fors kte en liten protest. Deskal hanc, sa han. Dajeg skj0nte at det ikke nyttet sa spwte jeg ham enfoldig. - Men vi som er gift kan ikke godt ta imot m. den f0rste dagen vi er her. Han var like sta. - Her skat de ha nummer bade gamle og unge, giite og ugifle. Jeg ga meg over og aile guttene j troppen fikk dermed siu nummer. pb. Forts. i neste Dr. "" utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite: Frithjof Thorbj!1Imsen. tif Ragnar Gr!1lnAsen, tlf Oddvar Tobiassen tlf Kasserer: Liv Gr!1lnAsen tlf "Arven"s postgirokontonr.:

5 o Arsberetnlng o for SANNIDAL HISTORIELAGs 50. A R 1992 Sannidal Historielag lean nok en gang se tilbake pa et. meget virksomt arbeidsar. PA &sm~tet 5/3 ble det gjenvalg av hele styret: Ragnar A. Gr~mAsen, formann,reidun Heldal,nestfonnann, Signe Torsdal, selcretrer, Per Aab0e, kasserer, Betzy Halvorsen og Ole Wast~l, Bygdetunkomireen. PA Arsm~tet holdt Torstein Skaali et foredrag om smeder i Gjerstad, og formannen viste lysbilder med guml fra Sannidals historie. Historielagets s~rste og viktigste arrangement i 1992 var markeringen av lagets 50 Ar i Sannidal samfunnshus 1/ 10. Dette ble en svrert hyggelig og minnerik fest for 116 deltagere. Festtaler var Carsten Hopstock, men ogsc\ mange andre hadde tankevelckende oed A sidenne kvelden. Del ble spilt musikk og overrakl mange gayer til jubilanten. Medlemstallet har ~kl lilt ogsa i 1992, til 460. Kontingenten er 20 kr. Del har vrert holdtl1 slyrem0ter der 49 saker har butt behandlet. Lagel er fremdeles aktivt med i del kommunale utvalget for dataregistrering av slekts- og lokalhistorie. Mange personer har gjortetstortarbeid, bademed registrering og korrekturlesing, og papirkopier i hefteform av f1ere lokale kilder er nc\ til salgs gjennom Historielaget. Historielaget ved Reidun Heldal hac i 10pet av Aret besvart mange sp0rsmc\l om siekt fra bygda. J 1992 ble bygdemusikk spilt pa band i 1954 av Anders Se:hu1ze pa Helle, ovcrf0rt til kassetl og notesan av henholdsvis Knut Jens Kaasa i Drangedal og Rolf K veim i Gjerstad. Reidun Heldal og Olav Dalen har vrert Historielagets pa-drivere i denne saken. Laget har i 1992 fau lagd en sangbok til bruk pa medlemsm~ter. Bokahar bade kjente, gamieskolesangerog sanger skrevet av sannid~ler. Denne er ferdig trykt i januar Del skal bli mulig A kj~pe denne boka. I Arkivet i Kil har styremedlemmer foretatt en ordning av materialet i l~pet av Aret, men et omfaltende registreringsarbeid star fortsatt igjen. Laget gikk i 1992 til innkj0p av en videoopptaker til bruk ved arrangementer og intervjuarbeid. Stedsnavninnsamlingen })AgAr fremdeles, selv om det ikke var noen m~ter om salcen i Aret som gikk. Fonnannen og nestfonnannen representerte Iaget pa en konferanse om lokalhistorisk arbeid i B0 14/11. Meldingsbladet «Arveo» kom med sin 12. Argang i Redaksjonskomiteen bested av Oddvar Tobiassen, FridLjof Thorbj~msen og Ragnar Gr~nAsen. Kasserer er Liv Gr0nAsen. For f~rste gang kom bladel med fire ulgaver pa ell <\r. nr. 34, 35, 360g 37. Nr. 35 varel50-atsjubileumsnummer. I de ftre utgavene presenterte vi 68 sider lokalhistorie fra bygdal Deue var bade bilder, artikler, m0tereferater og smanotiser. DeUe va! de st~rste artiklene: J l/lrgen Jl/lrgensen Blankenbergs erindringer, Folk og bustader i Kurd ~ la - Lundereid -gre n da, Seek ing a new home, Sannidal Historielag 50 AT, Bygdetundagen 1992 og Sannidal menighet i krigsara Pa Bygdetunet var Sannidal ungdomsskoles tredje Bygdetundag det desidert viktigste arrangementet i Historielagel og Bondelcvinnelaget i samarbeid med skolen ftkk i stand et svrert levende og godt opplegg for 7. og 8. kiassingene 16/6. Rundt 50 bygdefolk var akll/lrer pa 10 forskjellige steder pa Bygdetunet. BAde ak~rer og elever hadde lagt mye arbeid i A finlle gamle klesdrakter til denne dagen, noe som var med pa Agj0re det hele ekstra vellykket. Styret mener at dene er et av de viktigste foretak for Historielaget A engasjere seg i. Ellers har ogsa i 1992 en del interesserte vren og selt pa husene og samlingene, og 17. mai-tilstelningen og grautfesten sam1et en mengde mennesker pa Bygdetunet. F~l gende gayer ble gilt i 1992: Fra Olga Waasjl/l: to b0ker: Tabeller for kubikkinnhold av trelasl, 1887, og Kubikkmetertabell for ubarkett~m mer; fra Halvor S L0yl: buesag; ira Aud Lien: bok: HuspostilI 1891; fra Anbj0rg 0verland, Oslo: Sannikedals ForligelsesProLOkol ELter S0knad fra Historielaget salte Veivesenet sommeren 1992 opp et severdighetsskilt til Bygdetunet pa Krokenveien. I tillegg til vask og vanlig vedlikeholdsarbeid ble det salt opp ei halvtekke over de tre stokkene som na er plassert pa Bygdetunet: bjerka fra Fr0vik, furua fra M0rlandoggranafraDobbedalen. Halvtekka, sattoppav Johannes Waasj~, er romslig og girplass tilredskaperpa veggelle. Deue varbygdetunkomi[een i 1992: Ole Wastl/ll, formann, Asmund Mostad, Lars Moen, Sigurd Eikehaug, Alf Bakken, Kjellfrid Enggrav og Kari Nyland. Vi vil til slun takke aile som stilte opp for Historielaget i 1992: de som s~rget for at- Bygdetundagen og 50 Arsjubileel kunne arrangeres, de som levert.e bidrag til «Arven» euer som pa annen mate gjorde en jobb for lagel og de som ~konomisk hjalp oss gjennom <\ret Signe Torsdal selcreta:r Ragnar A. Gr0D~sen formann 5

6 Lokalhistorikerne pd Sannidal ungdomsskole : Ogs! delle skolcaret baren gruppe e1ever i 9. klasse ved Sannidal ungdomsskole hatt valgfag 10 kalhistorie2limer i uka. Pl denne og de neste sidene presentercr vi to intervjuer denne gruppa har foretatt i v inter. 8 ilde1 til h yre, fra venslre ' Ruth Havn. Lena-MarieAga og Tanya Waack. Bi/det til vens/re, fra yenslre: David Martinez, Thomas K/UJdsen og Erik Na!ss. Han kj ~rte Sannidals f~rste traktor Vi har VeEn nede hos Alfred Sn~~ pl Tangen i Sannidal og snakket med ham. I 1948 kj~le han Sarmicials fl1lrste b'aktor. Innkj~pet ble &jort hos Telemark MaskinfolTetning i Skien. Alfred fortalte at cia han kom til Sannidal i 1946, hadde ingen ber sell en b'aktor. Etter at Alfred hadde kjl1lpt b'akloren, dro han rundt til bl1lndene og p l~yde jorder og dro tl1lmmer i skogen. B~ndene bctalte ham for hver time han jobba for dem. Denne Sannidals f0rste traktor sth i dag pl BrAtane. Seinere kjl1lpte Alfred en traktor som gikk pa parafm. Han anskaffe t ogsa en fruklb'espr0yte som han monterte bak pll traktoren. Del ble spr~ytet med "Bladan", et stoffsom i dag er forbudt, for del er SVeErt giflig. Alfred hadde ogsa en slamaskin. som han reisle rundt overall i bygda med. Men Alfred vokste ikke opp i Sannidal, fikk vi vile. ~... - Jeg er fi1ld1 og oppvokst pfl Sn0As. Det er den garden romligger 0verst i T rdal. ved veienovermotfjagesund. Jeg b'ornavnet kommerav "As" og "STll~". Deler veldigmyesn0 der oppe om vinteren. Enkell vintre kunne del VeEre opp til 3 meter snl1l, men det vanligc var 1,5 meter. Del var Ire Sn0As-gArder. Vi bodde i et hus med 8-9 rom. SeIv om Sn0As ligger avsides, var del mange folk pa besl'sk der, iseer om s0ndagene. Da kunne vi ha opptil personer i husel ellermiddag og kveld. - Hadde du lang vei l gll til skole og butikk:? - Det var en 4-5 km hver vei. Jeg gikk pa Homleid skule. Det var tre klasser der, og vi glkk: annenhver dag. Del varikke kjl1lrevei, og heller ikke ma.ka om vinteren. Da dro vi bjemmefra i ml1lrkel og kom bjem igjen i m0rket. PA skolen hadde vi bibelhistorie. naturlag, geografi. kaleki mus, regning og skriving. SA spurte vi nllr Alfred gikk ul i arbeidslivet. 6 Alfred Sn as pd traktoren han kj pte i Bilder er tau pa L nne. Deline traktoren bruker Alfredfremde l ~~.

7 Sn ds, antagelig sommeren Mannen pd bi/det er Knut L nnefra Sannidal. -Jeg var vel bare gutrungen, men l~nna arbeid begynte jeg med da jeg var 16 ru- gamme!. Jegjobba i skogen, ogjeg trur vi tjenle ca. 2 kroner om dagen. Et par fme sko kosta pa den tida 22 kroner. Vi arbeidde fra klokka 7 om morgenen til 8-9-tida om kvelden. Siden vi holder pa med 2. verdenslaig pa skolen, var vi interessert i om Alfred husket noe fra den tida, og han fortalte at de merkel lite til krigenpa Sn~As. - Vi hadde mye av det meste, f.eks. korn, sm~r, melk og poteter. PA gru-denhadde vi 18 kuer, 25 sauer og 4 hester. Men hvetemel hadde vi lite av. Under krigen kom del mange byfolk opp til oss og ville bytte til seg mat mol f.eks. kl:er. - Husker du noe spesielt fra krigstida? - Vi sa tyskere bare lid gang. Det var i 1944 da det ovematta 27 soldater pa Sn~h Men det jeg husker aller best. er at det kom tre russere til Sn~As varon Det var far som f~ rs te gang kom over dem i sagmuggbingene til den vann-saga vi hadde., De hadde flykta fra en leir p1l Bostrak. De hjalp oss p1l garden, og vi skjulte dem den varen. Disse russerne bygde en hytte som den dag i dag gar under navnet "russerhytta". F~r det overnatta de under en heller, som fikk navnet "Muhammeds hule". Til slutt ville vi vite om Alfred hadde drevet med andre maskiner enn traktorer. -J a, jeg kj pte en gravemaskin i 1954, og sa seint som for tre ru- siden brukte jeg gravem askin. Jeg slulta A bruke traktor og gravem askin for andre i l pet av 1980-tallet. I 1954 kj pte jeg ogsa en tralnor. og den brukte jeg i skogen s1l scim som for tre Ar siden. Denne traktoren gru- fremdejes som en klokke Vi tiller for intervjuct og legger til at Alfred er 83 Ar og "still going strong". Thomas, David og Erik. Russerne pd Sn ds vdren Fra venstre: Ivan. Nikolai og Fjodor. 7

8 "Vi begynte hver time med sang" En samtale med Kristiane Tveitereid om skolegang i J920-ara. Kristiane Tveitereid, som na er77 Ar gammel, er en koselig dame. Vi bes0kte henne pa Tveitereid en fredag i januar, og hun fonalte oss gladelig om skolegangen sin da hun var ung. Kristianevokste opp i Farsj0 og begynte pa skolen i Hun gill Atte Ar pa Farsj0 skole. Del var en halv lime A ga til skolen. og om vinleren brukte ungene s1d og spark. Om sommeren var del bare A gao -Hvisdel varmasse s00. bruktevisakalte "puttiser". Del var en lang 10yremse som vi surra over skoa og oppover leggene for ikke A fa sn0 ned i skoa. Vi spurte Kristiane hva slags fag de hadde pa skolen. - Det vi hadde mest av, var regning. norgeshislorie, gjenfortelling og stil. Men vi hadde ogsa bibelhistorie, lesing og tegning. Tegning var forresten del verste fagel jeg visste. Og sa rna jeg nevne nalurfag. Lrereren var. Ole Dobbe, tok oss ofie med ul i disse timene for A undervise der. PA den maten var han forul for sin tid. Ellers var han fabelaktig god til A fortelle, isrer norgeshistorie. Han gjorde det sa tivaktig. i PA Sannidal ungdomsskole far vi lov til Avrere inne i friminuttene. ogvi varspent pa om de hadde en tilsvarende "inneordning" pa Farsj0 skole i 192O-Aca. Da kom svarel rasjet og klart: - Nei. vi filck aldri vrere inne i friminuttene! Men selv om vi var ute. gikk vi aldri til butikken. Godleri forekom aldri pa skolen. Noe som imidlertid har festet seg i hukommelsen min. er at vi alltid startet timene med sang. Husker du ellers noe spesiejt fra skoletida di? Det matte vrere vannb0tta som slod i gangen. Den drak.k alle avo og "ordensmannen" skuile s0rge for at den var full. Om vinteren var del isklumper i den. Men allerede mens jeg gilck pa skolen. fi lck storskolen en drikkefontene som gave av Anne Brelcka. Noe seinere flkk ogsa smaskolen en slik. Det var bameforeningen "BIAveisen" som gav den. Denne foreningen S0rget likeledes for at Farsj0 skole fikk en fane i Hvordan var del med skoleturer? - Det hadde vi ganske ofte. og det var bade ski- og fotturer. Mange av skiturene gikk ned til Hull. og da var vi sammen med ungeoe pa Hull skole. Frk. Ingolfsrud var 1 \ Elevene ved Farsjf/J skole pa skitur, midt i J920-ara. Skilurene kunne ga til Hull,forbi Lundereid eller til Dalane. Jentene gikkalilid i skj rr, ogsd pa skitur. Dette er de eldste elevene, som gikk/or Ole Dobbe. Kristiane gikk i smaskolen og er Wee med pa bildel. Jenlene/oran,/.v. :?,Karen Moen, Maren Bunkfwll. Gunhild Brarane, Gunborg Langmo, Judit Hansen. I midlen, yuerst t. h.: Borghild Andersen. Bak. i mid/en: Per Nesland. 8

9 Ifriminuttet pd Farsj skote. Elevene sldrball. DetteJoregikkmidt i veien.det var heldigvisja bi/er. F.v.:? Per Nesland. Arne Bomann, TallakFarsj. Albert Farsj. Karen Moen. GunhildBratane. Bak: Gunborg Langmo. lrererinne b1!.de der og i Farsj0. PA tross av et stivt bein det som regej undervisning ogsa pa turen. _ var lrerer Dobbe veldig aktiv bade i billen og i i0ypa. Ellers var vi stadig rundt i bygda pa skogplanting. Vi Han var i det hele tau god til A takje aile situasjoner. syntes dette var star stas. Guttene brukte grev og Jagde hull, En S0ndag gilck vi til og med skitur til kjerka, og vi jentene gikkelter og salle plantene nedi bortover forbi Hegland. - Er det noen skoletur du husker spesielt godl? Fotturene gikk ofte til Svenumkollen, og da var - la, vi hadde en tur til Hedda) i Vi tok tog - Farsj skote vinterstid. Friminuttsaktivitetene Joregikk i veien. 9

10 Fra skoleturen til Heddal i lentene sam/et wenjor hjemmet liljrk.lngolfsrud. Legg merke til alle define hattene! Krager0banen ble jo Apnel i og mange syntes nok del var det morsomste med hele LUren. Frk. Ingolfsrud var fra Heddal, og det var grunnen til at vi dro dit PA veien var vi innom Lrererskolen pa NOlodden, for dec hadde Dobbe gall Vi bes0kteogsa Heddal slavkirke, 80m vi hle mektig imponert over. Noen av oss ovemalta hos klokkeren i Heddal. Turen varte fra I0rdag morgen til S0ndag kveld. Smaskoleelevene utenjor d ra Iii skolen. ca : Foran/v.: llildur Langmo.lngeborg Odden.IngridL vds. I midten f. v.: Margaret 0ver/and. Asmllnd Fo~'sen. Gunnar Knutsen. Gunhild Fossen. Kristiane Langmo, Helene Farsj, Tora Knutsen, Ingrid Borrwnn. De Ire gultelje bak. /v. l rgen Nesland, G!e Ljunggren. Karl Karlberg. (Folo : ASia Dr ivoldsmo, lrererinnen). (Rcstcn av bildene er Latt av Ole Dobbe. Kristiane Tveitereid lmte en gang filmene av ham.) 1 0

11 Slwlelur lil Svenumlwllen, med nalurlime. Jenlene brukte hjemmesydde luer. Vi fortalte Kristiane at vi pa skolen hadde h!2lrt om verst. Mora mi drev en bulikk i Farsj!2l, og del h jalp en god de "harde trettiara", og vi lurte pa om hun huskct noe ITa del. Vi hadde bra med mal den tida. Kristiane ville gjeme ha foctalt mer, men vi matte -Ja, del var en frel tid for mange p.g.a. fattigdom og tilbake til kolen, savi rakk ikkea h!2lre om tida elter matmangel. I hver krets var det et faltigstyre som delle ut Vi haper hun vil fortelle oss om del eo anneo gang. matjappertil de mest trengende. Jeg far ganske vondt oar jeg tenker pa det. Tanya, Lena-Marie og Ruth. I forhold til mange hadde vi det imidlertid ikke sa Slwgpianting pd flestmyr. 11

12 Sannidal menighet i krigsara Av T. A. Tande (Del 2): Tre gangerhaddejeg bes0kav N. S. kretsf0rer. Han ville jeg slculle ga iiul i N. S. «Hvor lenge vil De gil i denne sauellokken sokneprest. Nil kan De bli biskop i Skien>'>. Et fristende Lilbud. En s ndag etter gudstjenesten i Farsj0 bedehus ble jeg passet opp av fylkesf rer Dalen fra Slden. En times tid gikk vi opp og ned pa veien. «De rna kjeiule Deres ansvar for menigheten, ta opp embetet, ga iiul in. S.» Jeg sa atjeg kjente for godt til nazismen.jeg hadde studert i Tysk-land og jeg hadde fulgt med i den tyske kirkekamp. Det var nytte10st Kretsf0reren j N. S. beskyldte meg for 4bruke antinazisliske salmer. Gamle Landstad hadde endel av demo og de ble nok flittig brukt. De fmnes ogsa i Norsk salmebok: N r. 295 v. 3: «Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei». Nr. 528 v. 1: «Demp du var flende, driv hans malet tilbake». Nr v. 3: «Gud vrerelovet atdetglapp. De fikk oss ikke fanget. ~ Da kretsf reren ener krigen sto for relten, leste domrneren: «De har skrevet I Sannidalgjl/lrmenighetenintetfl/lrprestenharkremtet, farvi ham vekkharn. S. storemuligheteri Sannidal.» Jo, det var ren, sa han. Sannidalvardengang som autonom republikk. Presten og menighetsradet styrte. Vi gikk igang med 4 pusse opp kirken. Finn Krafft var kunsbilaler og interil/lrkonsulent. Han grov vekk garnmel maling og [am fram til det opprinnelige. Byggmester Jens Langmo satte oppigjen det gamie Kilskoret, la oppet par tl/lmmer-stokker i vinduskarmene og vi fikk inn de gamle blyglass-vinduer og nye kirkekroner. Vi spurte hverken Stiftsdireksjon eller Riksantikvar. Etter krigen flkk jeg et skriv fra Antikvaren. Hva hadde vi funnet pa? Blyglass-vinduer skal ikke vrere i trekirker. Jeg hadde et foto av det gamle vindu i nordre hjl/lme, og sendte det iiul. Det er en kopi av dette. SA var det fred der. Johan Johnsen i Kil hadde tatt pa seg malerarbeidet og imponerte Krafft med sin fargesans. Han trodde vi matte til Krager for A fa folk til dette. Det var et enestaende sam hold i menigheten. Jeg kjente til flere radioapparater, de var jo forbudt. I presteg4rden hadde Jens Skarvang itulfedet elt under krybba i stauen. Jeg kom til Midtg4rden. Farsj en kveld. Gamle Ingeborg 14 til sengs, Jens satt ved siden. Hun sa pa klokka. Dennrennet seg sju. «Hardu 1 2 moro av A hl/lre palondon?» spurte hun. J a, det skulle jeg mene. «Jens hent radioen.» PA gangen sto ei stor kleskiste. Jens rotet opp et par dyner og kom iiul med apparatet. Han satte det i sengen, og Jngeborg tok antenna. Der kom «Stemmen fra London)), Toralv 0ksnevad. Etter at lyskeme tok radioen, trudde vi hvert ord fra London. Det var mange festlige brylluper den tida. Selv om paret matte en tur ned til Sorenskriveren i Krager0 for A fa det i lovlige fonner, sa skulle de jo allikevel til byen for Ata et bilde. FolkIa sammen for A lage fest. Alt var godt sa nrer som ertekaffe og «lrolikrem)} (vi spa eggehvite). I slutten av 1943 var det en stor fest pa Mo bedehus. Blant taleme var Julius DalbrAten. Han begynte svakt, steg og steg, jeg ser ham for meg i dette 0yeblikk. «DaIsraelvari fangenskap i Egypten, da, da kalte Herren Moses, og da da, fl/lrte han dem gjeiulom havet, og da da, var det forbi med trelldommen, og da da ja da ber vi deg Herre! Herre reis deg i din velde og gi Vestmaktane seier og det fort!!!!! Amen.)} De tre siste manedene av krigen matte vi vekk fra PrestegArden. Det hadde seg slik atjeg sommeren 1941 ble vervet av X-U. Forsvarets enerremingstjeneste. Jegskulle rapportere altom tyskere ognazister fra Langesund til Rislc1r. En fredelig mate Aflc1re krig pa. Men jeg fikk bade en handgranat og en revolver i n ctsfall. Jeg hadde noen blanketterjegkunne bruke for A gi folk som matte r mme, reisetillatelse. En ung gutt ble plaga med arbeidstjenesten. Han flkk «billetb> til Oslo og da bussen fra Ankertorget skulle til 0stfold med jordbruksfolk. ble den angitt av ei jente. Han kom pa Victoria Terrasse. Jeg flkk beskjed om A vrere pa valet om han ikke greide det lenger. 16. januar kom jeg fra en begravelse. Kona sa:«det var en telefon fra Oslo, de sa bare:kom dere vekk.)) Om kvelden kj rte Ivar Skarvang oss ut til Strat, hvorhans besteforeldre bodde. GamleTorgrim og Karl var noen elskelige meiulesker. «Jau. dikkan kan fa staua og staueloftet.» og der hadde vi det tint. Vi trodde jo at krigen snart var slun. Jeg hadde en liten lommeradio fra London, «sweetheart»,ogfulgte med. At det skulle yare tre maneder flc1r den gale diktator skjlc1t seg selv i bunkeren j Berlin den 30. april 1945, hadde ingen tenkt. Vi hadde falske

13 Fra kj kkenet pd Srrat. Lysest ping. lohan Tande, Kari og Torgrim Slral. (B ilde fra boka <Sannidal i krigsdrene 1940 ti11945». grenseboerbevis, en fredelig familie fra Kristiansand. Thor Karlsen med hustru Randi og s nnen Jonas. DiaIekten var det intet A si pa. Men allikevei, vi kunne aidri vrere helt sikre. Min gode medarbeider i X-U Eigil Kristensen i Krager spredte detrykte at vi var kommet vel over til Sverige, det ble jo trodd. Gode naboer tok seg av det beste av innboel SA da N. S.-lensmarmen kom, kunne han bare notere «Tomt hus». Han var ellers en fredeug mann som ville unnga brak. Den 7. mai dro familien inn til prestegarden igjen, jeg matte bli til 8. mai da det var sikkert at tyskeme i Norge kapitulerte. Aldri ska! jeg glemroe den fine solskinns-dagen da jeg gikk innover og sa Gaver til «Arven» Siden/orrige nummer av bladet har vi mottatt en imponerende mengde gaver. Disse er vi helt avhengig av for d kunne drive blade! videre. Vi sier tusen hjertelig takk! LV., Skien 100,-. 1.S., PorsgrumlOO,-. E.Ll., Sannidal 50,-. G. og E.A., do H.G. do. 100,-. B.L., do. 100,-. A.B., do.loo, -. E.M., do. 100,-. O. L., do. l00,-w.w., do. 100,. AJ.M.,do. 100,-. K.A.S. do A. L., do. 100,-.1 og L. S., do.100,-. W. 1., do. 100,-. K.H., do. 50,-. E.M.E., do. 80,-. O.W.,do. 150,-. 0.F., do. 200,-. O.E., Oslo 50,-. C.H., do. 100, J.N., Drangedal 100,-. H.B., do. 100,-. L.H., Porsgrum 100,. K.S. Snen 100,-. R.R., Kragen~ 50,-. B.L.O., do. 100,-. J.F.,do. 100,-. A.N., do. 50,-. Kragew Sparebank 500,-. P.N.,Drangedal 100,- H. H., Akland 100,-. T. D., Oslo 100,-. K.L.,Sannidal 100,-. E.K.S., do. 100,-. A.A., do. 100,-. G.K.N., do.100,-. K.K., do. 100,-. R.H., do. loo,-. l.k., do. 100,-. B.H.,do. 100,-. P.Aa., do. 100,-. A.E.S., do. 100,-. K.H., do. 100,-. M.K., Kragert2150, det norske flagget pa Linnom. Vi var fri! Det var lovsang og takk i kjerka S ndag, og i Kj lebr nd sto alle utafor bedehuset og hilste oss med «J a vi elsker» med Erling M rland i spis en. Krigen kostet liv, i de f~rste par ~ne ble flere sj folk. fra SannidaI torpedert. Steinen med navna deres star utenfor kirkeporten og minnes hver 17. maio Nil er de borte de Oeste som var med i striden, men jeg bevarer dem alle i dyp takknemlighct for hva de var og hva de gav. Sannidal var en god menighet, kjent for Gudsfrykt og n isomhet. MAtte den kunne bevare det samme gode samhold ogsli i fredens tider. M.S., do. 100,-. lk.s., do. 100,-. L.S., StaLhelle 100,-. E. Aa., Froland 100,-. I.M.Aa., Evje 100,-. T.O.,Sande 100,-. H.L., Skien 50,-. M.G., Jomfruland 50,-. T.A.T., Oslo 100,-. H. og A.S., Helie 100,-. M.B., do. 100,-. N.E.S., KrageIf' 100,-. R. og I.L. Sannidal100,-. A. M., do. 100,-. 0.B.,do. 100, -. S.S., do. 50,-. LA., Kristiansand 100,-. H.H.,Flisa 100,-. R.H.,Langesund 50,-. P. E., Skien 100,-. A. H., Oslo 100,-. S. M., Kongsberg 100,-. K.L., Kviteseid 100,-. M.E., Krager0 100,-. O.M., do. 100,-. K.K., do. 100,-. S.B., do. 100,-. LT., do. l 00,-. E.K., do D.O., St2Indeled 100,-. I.A.S., Rist21r 100,-. J.L., Kristiansand 100,-. B.L., Nodeland LS.,Balestrand 100,-. B.1.S., Oslo 100,-. P. E., Tolvsr0d 100,-. T.K., SannidallOO,-. K.D., do. 100,-. S.B.O., do A.M., do.100, -. G. og A.D. do. 100,-. R. og L.H., do. 100,-. L.L., do.50,-. A.L., do. 100,-. H.K.B., do. 100,-. J.C., do. 50,-. 1. og K.T., do. 100,-. K.P., do. 100,- 1.0., do. 50,-. H.F., do. 100,-. B.B., do. 100,-. ElI.0., Skien 100, O.H., do. 100,-. A.B.,do. 100,-. PA grunn av plassmangell dette nummer rna resten BV den lange gaveljsta sta over til neste or. av <Arven>. 13

14 SEEKING A NEW HOME (5) Farvel til gamle Norge, velkommen til Amerika Togreise for f0rste gang. Da Olson-familien forlotskipet, bjede fulgtav lokalkjente folk som viste dem veien til jembanestasjonen der de gikk ombard i damptoget med navnet Dewitt Qinton. Dette framkomstmiddelet hadde de ikke setti Norge, sl1 det ble en ny erfaring for dem; de var redde for ilden i maskinen og dampen som ble sluppet ut. Det var tjue vogner fester sammen med korte kjettinger. Hver vogn var rundt fjorten for. lang og hadde vinduer og et tak som var bygd oppa Iltte jemhjul. Den f0rste vogna dro de andre; den hadde bare fire hjul, men de var tre ganger sll store som hjulene pll de andre vognene. Det var laget en benk pll begge sider i hver vogn, og del var en smal passasje i midten. Setene var laget av ujevne bard som var helier skj0des10st spikret sammen. Tjostolfs gruppe fikk plass i en vogn med to andre grupper. Skreppene, matkurvene. eskene og pakkene de hadde med seg, tok mye plass, sa de matte kjynge seg sammen for 11 tinne rom til aile. De sam ikke fant ledig benkplass, stod elier ia pa golvet. Dette var forkjaringen pa spadommen om at vognene skal bevege seg uten hester pa veien mot verdens ende. Maskinen blaste ut r0yk og gnister fra sin indre; den «rapet», spyttet og freste. Hjulene rullet. knirket og buldret; vogna gynget, rykket og ristet Passasjerene f ryktet det verste. Karen Maria syntes de reiste i altfor stor fart fordi hun sa hus, trrer og bakke raskt bevege seg bakover. Hun f0lte seg ikke bra; synel ble takete, og hodet «sv0mte» nar hun lukket ~ynene. Vinduene var spikrct igjen og d0rene 111st. Immigraruene, som var bade bleke, tause og alvorstunge, f0lte at de beveget seg med vindens hastighet. I virkeligheten rciste de med en fart av snaut 25 kilometer i timen. De kunne imidlertid ikke gjennomf~re hele turen med jembane. Damptoget gikk bare den dr0yt 27 kilometer lange strekningen fra Albany til Schenectady. Tur med kanalbatene. I Schenectady mane de samie all bagasjen og gil over i en kanalbat som skulle frakte dem gjennodl Erie-kanalen til Buffalo. PA kanalen var det ingen som klaget pa farten siden de bare beveget seg s1l. sa/ete som snaut 5 kilometer i timen. Innimeliom lenkte de p1l. hjemstedene sine i Norge og angret pa at de haddeforlatt demo De undret segovervillmarkene dekjf<'rte gjennom. Detvarmassevis av vilt pabakken, utvandret Tellef Olson (r. 1781) og hans kone Helje Christiansdatter Olson (f. 1777) til Amerika fra 0stre Huller0ya i Sannidal. Et av deres tippoldebarn, CherIe Stephenson, bes0kte sammen med sin datter, Karen Marie, Sannidal sommeren De var da noen dager gjester hos ramilien Ek. Da det viste seg at Cberle StepheDsons mor, irsk-engelske Mary Dunlava ( ), hadde skrevet en bok om utvandringen fra Sannidal i 1846, ble Historielaget og "Alveo" koplet inn. Vi bar velvilligst flht tilsendt et eksemplar av boka, som brerer tiuelen "Seeking A New Home" ("Pl Jeiting etter nytt hjemsted"),og vi har rlitt lov til Ii gjengi del vi vil av den. Forratteren, Mary Dunlava, var gift med Clarence T. Tellefsen ( ), oldebarn av Teller Olson. Siden boka er skrevet pa engelsk, har vi mattet oversette den, og spraket brerer noen steder preg av delle. MelJomtitlene er sau til av " Arven"s redaksjon. De fire f0rste delene stod i nr. 32, 33, 34 og 36. i vannet og i lufta: dyr, fisk og fugl. Mangt et m1lltid passerte dem i skogen, fl~y av g~de i lufta elier sv~mte i innsjji)er og elver. De var i et svrert fruktbart land perfekt til 11 sla seg ned i og til 11 dyrke opp jorda i. Hervar fine tomter klargjon til Alage plogfllr p1l.. Og trreme var ferdig blinket slik at en som nybygger kunne gj~re krav pa et visst omrllde. De f01te seg hjemme i skogen; nordmenn elsker skogen og de store utend0rs omradene. Pa de Store Sj0ene. Da de nadde Erie-sj0en, gikk de om bord i dampb1l.ten Sultana, som skulle transportere dem pa de Store Sj0ene og p1l. elvene som forbinder disse. Sultana var innom mange steder for A sette av elier ta om bard passasjerer, last og ved ill maskinene. Olsonfolkene reisle pa tredje klasse, sllkalt mellomdekksplass. K0yene der vat bygd i tre rader, hver fire fot bred og til to persom!r. PA 0verste dekk var det bare noen fa passasjerer med private lugarer og mer plass enn de beh~vde. F0rste kjasse kostet mer. Noen passasjerer gikk i land i Detroit; Olsonfamilien gikk av i Milwaukee, 0 gderfra skuue Sultana fortsette til Chicago. Forts, i neste nummer.

15 I~~----~~~===----- Ingeborg og Peder Hansen Holt av Haakon Myhre Her kommer noen kommentarer til det som stod i «Arven» nr. 37 om Kit eldre kvinneforening. Deue er meget inleressant for de som bor i Kil og distriktet rundt. I det nevnle stykket er del seks kvinner som har tilknytning til HoiL Herskal skrives noen ord om ekteparet Ingeborg og PederHansen, som var mine tippoldeforeldre, og som var d~e f0r jeg ble f~l. Peder Hansen var lrerer i Kil og Krager0. NA skal vi konsentrere oss om Ingeborg og hennes siekt, som var fra Slesvik. Der var del antagelig greit A bo, helt til den dagen Slesvik og Holstein ble okkuperl Delte endte med at Tyskland ble herrer der. Vi som opplevde tyskemes okkupasjon av Norge i 1940, husker at noen holdl med tyskeme mens andre var imot demo Slik var del ogsai Slesvik. De av lngeborgs siekt som hadde gods, gull og makt, ble vrerende der. Andre i slekten, deriblant Ingeborg, kom til Rognstranda i Bamble, hvor de slet og strevde som best de kunne. Noen eiendeler hadde de fatt med seg, og blant delte var det en god del S0lv som den gangen var et godt byttemiddei for mat og det n~ven digste til livets opphold. Her f01ger et par eksempler pa hvor trasig det kunne vrere her i Norge for dem o En far sendte sin s0nn nedover for A fa noen penger til mat, og antagelig var det bestefar til gutten han skulle opps0ke. Bestefaren spurte om faren hadde gulluret enda, hvortil gutten svarte at faren hadde byltet det borti mat. Da svarte bestefaren at han flkk ikke mer av ham, og gutten matte reise tomhendt til Norge igjen. SA var del en annen mann del ble vanskelig for. Han sandet alt s01v han hadde,ogdetbleenpramladning.mannen rodde opp til Skien for A selge. Men da han kom opp til en gull- og S0lvsmedforretning, ble han ikke trood. De mistenkte ham for A ha stjalet S01vet, og mannen matte ro hjem til Bamble igjen med del. Grunnen til at han viue selge deti Skien, var nok at han ikke ville vise sin n0d der han bodde. I 1866 var krigen slutt. Ingeborg var av dem som ble igjen her, og hun tok tjeneste pa Menstad i Kit. Der bodde lensrnann Thorbj0msen, sa det var nok en av de beste gardene hun kuooe ha kommet pa. I den tiden ble del fordret meget av tjenestefolket, men med del hun hadde 1ren og med de motganger r ~ Historielagets arsm~te holdes p. Sannidal samfunnshus torsdag 4. mars kl I tiuegg til MsmSlltesakene er det lagt opp til et rikholdig og variert program. Det blir vist lysbilder fra ungdomsskolens Bygdetundag i Vi skal presentere lagets nye sangbok, som bi. a. inneholder en del Sannidals-sanger. Boka kan kj pes p~ ID-smS/ltet, og det skal vrere allsang etter den. Martis orkester kornrner og spiller mer av den gamle Sannidals-musikken de begynte pc\ under 50-hsfesten sist hs/lst. Det birr utlodning, og som vanlig vii festkomitce ordne med god bevertning. Vel m tt!! hun hadde gjennomlevd, hadde hun noe A gi. Det er fortalt at hun fulgte med de som var kommet i vanskeligheler. Hun hadde noe A brere ut, heist i m0rke kvelder nar ingen sa henne. l ngeborg holdt seg til det gamle ord: Det er saligere A gi enn A tao (Se for~vrig Bygdebok for Sannidal, bind 1, side 171.) Ingeborg Hansdotter og Peder Hansen 15

16 Ve lkommen til Val Familiecamping 18 hytter - Teltplass - Tit Innehaver: Jon Kjetil Vale Kiosk med oppholdsrom ** Rom til leie for foreningsm0ter SANDLAND A/S T RANSPORT & SPEDISJON 3766 Sannidal RESERVE KAPASITEJ skiller gode og darlige batterier = FULMEN batterier har den hsyeste rcservekapasiteten I = Molors balleritest. = ~&~@0';Bilutstyr Aenningbakken. UI KRAGER0 DE SIKRE MOTOR SAGENE vlktlgne ved en motor..g. Oernen el'ektivltet. Nettopp delte t,., gjort HUlqvarn.-ugene til en IY verden, men solgte. Korn 0& Ie. VI har sager for.11. fo r mil. F.. de rlmelig"e Iritldu. gene, t il de storne "profrene". iitelhusqvarnaii SKOG&HAGE Heldal og Dobbe Motor SALG OG SERVICE TIt Sannidal Krager. EI.verk Vi leverer elektrisk stram til husholdning og industri Sats 09 trykk: Krager" Aksidenstrykkeri A.s