Nyopptrykk februar 2000

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyopptrykk februar 2000"

Transkript

1

2 Nyopptrykk februar 2000 I tiuegg til dette materialet er det utarbeidet endel materiale som detaljerer og utdyper ytterligere det som er tatt med i Reguleringsforslaget og forming srettlederen her. Sjavegen omradeplan fra januar 1997 Loft og Kjellerskolen fra vã re 1997 Detaij tegninger av verandaer fra februar 1999 Det er ogsa laget endel varierende planlasninger for enkelte husstander i omride t. Det er ogsa skissert og laget modell av ulike bodlasninger. Arkitektkontoret har ny adresse: Fjordgata Trondheim Nytt f m Mailadresse: eileene@online.no

3 w^%q ette$ ' A^ r-i^ $p9 **SJÃ VEGEN* ET BOLIGOMRÃ D V- PA NEDRE CHARLOTTENLUND I TRONDHEIM FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED FORMINGSRETTLEDER INNHOLD: BAKGRUNN INNLEDNING FORMINGSRETTLEDER - HVA ER DET? HVEM ER DEN FOR? HISTORIE REGISTRERING GARASJER OG BODER OMRADETS TETTHET AVGRENSNING AV PRIVATE OM-ER GEOMETRI - "ORDEN" I FASADEN DETALJER - MATERIALBRUK VINDUER - DÃ RE FARGESETTING AV HUSENE OM SELVE HUSMALINGSPROSESSEN EKSEMPLER FRA FARGEPALETT OPPM ~INGSTEGNINGER

4 l'iwse9 $p9 FORSLAG TIL OMBYGGING %%Q GJENNOMF0RING AV BYGGEPROSJEKTENE FASADER - PFUNSIPPER VED ENDFUNG EKSEMPLER PA FASADER I OMBYGGINGEN KONSEKVENSER FOR FASADENE PLANEKSEMPLER - TRAPPEPLASSEFUNG KJELLER - SPESIALL0SNING VERANDAUTBYGGING o. INNLEDNING l. GENERELLE REGULEFUNGSBESTEMmLSER 2. MALBRUK 3. BYGGEOMRADER 4. EKSISTERENDE BEBYGGELSE 5. rnllesbestemmelser

5 3 SJà VEGE - FOMmGSmTTLEDER BAKGRUNN - INNLEDNING Det fã lgend materialet er en fullfgring av "Utkast til Formingsrettleder for Sjà vegen ma 1994". Materialet her er tildels bygget opp pii samme miiten som i utkastet, men er supplert og presisert. Det er foretatt en fullstendig oppmã lin av ett av husene, og mã len er kontroll( stikkprã ver Selv om det fmnes endel individuelle variasjoner er det grunn til ii anta at m; stort sett stemmer og at tegningene i sin niivã rend form kan danne grunnlag for byggemelding. Sjà vege Huseierlag tok opprinneiig initiativ til ii fii undersã k hva husene i omriidet "tã l endringer av fasadeuttrykk ved ombygginger. Spesielt var det behov for ii undersã k konsekvenser av innsetting av vinduer i takfiaten ved loftsinnredninger, og à nsk om ver: i 2. etasje. Samtidig à nske Huseierlaget i et neste trinn, ii fii foretatt en del reguleringsmessige avklaringer* Etter at den forelgpige Formingsrettlederen var presentert for kommunale og fylkeskomm myndigheter, gjorde Bolig og byfornyelseskontoret i Trondheim kommune det klart at ml à nske ii stã tt det videre arbeidet, og hjelpe til med ii finne andre kilder, gjennom Husba til ii fii gjennomfgrt endel av prosjektene. Konkret er det nii gitt stã tt til fullfgring av Formingsrettlederen slik den nii foreligger, o, utarbeiding av ny, revidert reguleringsplan for omriidet, der denne Formingsrettlederen er forankret. l :ne av jaer ale :en, il I tiden som har giitt, har flere satt igang arbeider med innlemming av loft og kjeller i leilighetene. Det har derfor ogsii vã r behov for konkret riidgivning i forbindelse med

6 ' '\%lg 'l' igangsatte og planlagte byggeprosjekter. Det er igangsatt et rftdgivningsprosjekt kalt "Loftsskolen". Det er sã direkte stã tt til dette prosjektet? som er ment 6 munne ut i et c detaljmateriale for de som skal igang med byggeprosjekter. Stà tt fra Husbanken til "Loft og kjellerskolen" er innvilget i juni 96? og arbeidet vil fore; samarbeid med Byggforsk - h~sten 96* Det er ogsft bevilget midler til planlegging av de felles uteomriidene? som vil danne grunr for sgknader om tilskudd til opparbeidelse. Det initiativ som beboerne i Sj~vegenomrftdet har tatt for ft bevare kvaliteter og sikre et g boomriide? har mgtt anerkjennelse bftde fra lokale og sentrale instanser. Prosjektet er blan1 annet presentert p5 vandreutstillingen "Boliger for folk flest''? 50-à rsjubileumsutstillinge Husbanken og NE3BL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) som startet i januar Sjà vegenomrftde er tatt med under kavalkaden: "Utfordringer - dagens situasjon og utfordringer fremovert'.

7 FORMINGSmTTLEDER - HVA ER DET? HVEM ER DEN FOR? I Trondheim har man tidligere sett hvordan formingsrettlederen for Mà llenber har hatt SI gjennomslagskraft for tilbakefflrings- og rehabiliteringsarbeidene i bydelen. Dette arbeidet til i et samarbeid mellom beboerforening og Trondheim kommune. Arbeidet her er ikke d overfgrbart til forholdene i Sj~vegen. En Formingsrettleder befimer seg i omridet mellom en detaljert reguleringsplan og et va byggeprosjekt. Her er den gjort sã vid detaljert? at den kan danne grunnlag for byggemelc av ombyggingsprosjekt. Ved at reguleringsplan for omridet utarbeides parallelt? kan de el elementene i formingsrettlederen forankres direkte i reguleringsbestemmelsene. Formingsrettlederen vil vzre et verktfly for nivzrende og fremtidige beboere i omridet. I vil eksistere som en verdi ved salg av eierandeler - ved at den synliggjgr evt ubrukte muligheter som ligger i bygningene. Formingsrettlederen vil ogsi vzre et verktfly for de kommunale myndighetene ved behan av konkrete byggesaker og eventuelle tvistemã l Slik som Formingsrettlederen for Mà llenber har fungert? har vi ogsi sett hvordan denne allerede har inspirert andre boligbyggelag og beboerforeninger til i starte opp tilsvarende. er et à nsk at dette arbeidet? og etterhvert ogsã de konkrete synlige resultatene av arbeide kunne fungere som en idkbank.

8 HISTORIE. Det har vxrt fulgt mange ulike trider for i finne ut av opprinnelseshistorien til omridet. I opprinnelige originaltegningene er sannsynligvis kastet for endel à siden. Kopier av disse ikke vxrt mulig i spore opp* Vaktmester Alf Andersen ved Rotvoll sykehus har vxrt en hjelp og informant her. Det vi vet er at omridet ble prosjektert og oppf~rt under siste verdenskrig som boliger fo~ relativt h~ytstã end tyske offiserer som sannsynligvis tjenestegjorde ved ubitmarinebasen Doraanlegget. Rykter forteller at da boligene sto ferdig og offiserenes familier skulle kom opp fra Tyskland? ble biten disse reiste med torpedert utenfor Kristiansand? og samtlige omkom. Omridet gikk deretter under navnet "Enkemannsbyen". Det har vxrt sjekket opp mot registre bide hos Riksantikvaren og Statsarkivet for i fmne dokumenter over omridet. Statsarkivet har store uregistrerte arkiver fra Dora-utbyggingen Trondheim. Muligvis kan noe av materialet finnes her. Omridets terrengtilpassete nyklassisistiske regulering? vitner om stor faglig dyktighet. Lik til andre omrã de regulert og tegnet av det tildels nazistyrte arkitektkontoret "Brente Stedt regulering" er pã fallende Kontorets leder en periode? professor ved NTH Sverre Pedersen stã bak reguleringen. Hans materiale befmer seg relativt ukatalogisert ved Universitetsbiblioteket. Det er laget doktorgradsavhandling over deler av materialet? av forsker Helga Stave Tvinnereim ved Hggskolen i Volda. Det er for arbeidskrevende for det foreliggende arbeidet? i gi inn i detaljstudier av tildels tã kelag historie. Kanskje det er egnet for en hovedfagsoppgave? Interessant er det i studere den hã y grad av presisjon og hindverksskikkelighet som pre{ husene. Det betyr at spesielt lojale hã ndverker har vxrt benyttet til arbeidene? og at bygningene har hatt stor symbolverdi for tyskerne.

9 *eã G%^ &%q &*%e㈠te% ette^ A^ husene er bygget tidligst under krigen og er utf-rt med de beste materialene. Den ene av disse brant ned i 1960-à ren og er gjenoppbygget i henhold til datidens forstã av tilpasning.

10 Omridet er gjennomfotografert. Spesielt er de vesentlige bygningsmessige detaljene, dã romramming vindusdetaljering og gesimsl-sninger grundig registrert. I den forel-pige formingsrettlederen fra 1994, var nyopptegnete hovedtegninger basert p& arkivmaterialet i Trondheim kommune. Tegningene viste seg imidlertid & stemme dã rli r virkeligheten. Det er utarbeidet et nytt tegningssett basert p& fullstendig oppmã lin av Sjà vege nr. 16, supplert med kontrollmã linge i endel andre bygninger. Blant annet er lc Stuttveien l, vest, som er under bygging, benyttet til kontrollm&ling og opptegning av eksisterende takkonstruksjon. Loftskonstruksjonen er i Sjà vege nr. 16 skjult i rabbitspus: danner veggene i det store loftsrommet. Selv om bygningene er oppfã r med en forbausende hã n-yaktighet og etter de samme tegningene, kan det forekomme milavvik og unã yaktigheter Videre er endel av de endringene folk har foretatt, med hensyn til romendringer og trappeplasseringer registrert. Noen av l~sningen er medtatt her (s. 31) og gitt en vurderil vist sammen med endel andre mulige lgsninger. Flere av bygningene er ogs& endret i ettertid. Registreringstegningene er derfor ikke pã fgr mã l Alle mã mã kontrolleres pã stedet.

11 ^e v& V\^ A^.~ei ' r-i^ G'^ iv^ <^ v- GARASJER, BODER. Bruk av felles lagerareal til boligformal vil forsterke behovet for lagring andre steder - utet og garasjer. Reguleringsbestemmelsene $2.04 og 2.05 omhandler dette. Det er i denne omgang ikke sett p& hvordan utforming av boder og garasjer kan skje. Det er skissert noen tanker om sammenhengen mellom hovedhus og tilleggselementer. I trid med det som er sagt om avgrensninger og gjerder i vedtektene for huseierlaget, b ~r s tilleggsbygninger trekkes ut i randsonene p& en slik mate at de ikke influerer for mye p& hoveddragene i bebyggelsesstrukturen. Situasjonene her er sividt ulike at man m& vurdere innplassering i hvert enkelt tilfelle.

12

13 11 FORTETTINGEN Ornriidets tilsynelatende iipenhet tar ikke nedvendig hensyn til den piigiiende arealutvidels innenfor bygningskroppen. I realiteten piigã det en indre fortetting. Arealutvidelse skjer i ta i bruk loft og kjellere til beboelsesrom, - istedet for slik man har sett det i mange andr eldre omriider - ii SIS sammen leiligheter. Grunnleilighetene er pii ca. 70 m2 (BA) og fullt utbygd over to etasjer blir leilighetessten ca. 130 m2. Reguleringen av strandsonen til friomriide, er for Sjeveienomriidet tosidig. Det er en stor kvalitet ii ha et friomriide inntil boomriidet - samtidig som det kan medfere en belastning form av à k trafikk. i ii sen Utnyttelsesgraden i et boligomriide angir forholdet mellom boligarealet, bruksarealet av boligen, og tomtearealet. Reguleringsplanen forutsetter en tetthet - u-grad - i de tre delomriidene Bl, pii henholdsvi 03 og 0,2. Vi har fatt forstã els av at slike u-grader ikke lenger har sin gyldighet, men er erstattet av en generell fortettingsmã lsettin i bynaere strek, som innebaerer en u-grad pii ( Det er i det felgende regnet bruksareal som grunnlag for utnyttelsesgrad. Da det her er sr om vurdering av kvaliteter og rimelig tetthet i forhold til antall mennesker, er utnyttede k regnet med som bruksareal. Arbeidet som gjeres fra beboernes side for ii fortette omriidet ii ta i bruk kjeller og loft som bruksareal, mi3 komme til uttrykk gjennom beregning av utnyttelsesgrad. Det mii ogsii beregnes nedvendig bodareal og eventuell garasje for hver husstand. Dette for ii sikre at boligomriidet skal vaere attraktivt for familier i fremtiden. Det er urimelig ii stykke opp omriidet slik den gjeldende reguleringsplanen viser. Denne oppstykking har bare praktisk betydning som grunnlag for miiling av netto tomteareal. De viktig ii betrakte omriidet som en homogen helhet, slik det fremstã i dag. 3,3, 5.  Ilere red â

14 netto: m2. Bruksareal l. etg. 2. etg. Loft Sum A Kjeller Sum B Nye utvendige boder + garasje (5 m m2) Sum C Utnyttelsesgrad for hele omriidet som bestã av 27 Bygninger Husstander Alternativ A 462 m2 x 27 Alternativ B 617 m2 x 27 Alternativ C 693 m2 x 27 tilsvarer u-grad 0,3 1 tilsvarer u-grad 0,41 tilsvarer u-grad 0,45 Alternativ C, men med utnyttelse av halve kjeller ( m2) x 27 tilsvarer u-grad 0,4 1 Alternativ A, men med boder og garasje ( m2) x 27 tilsvarer u-grad 0,36

15

16

17

18 GEOMETRI - "ORDEN" I FASADEN Ett av trekkene ved klassistisk arkitektur er nettopp den n strenge orden i fasadeuttrykket (Her er i tillegg et meget og rent uttrykk med fil aksenttueringer). Arkitektene og hã ndverkern benyttet seg helt til langt op vã r à rhundr av geometriske ordensprinsipper som et utgangspunkt for komposisjon. Dette er i dag glemt kunnâ I enkel analyse av de foreliggende fasader i Sj~veienomr3 filmer man spor etter noe som kan ha vaert et bevisst formingsmã nster Se ellers artikkel av Sivilarkitekt Dag Nilsen i "hbok for fortidsminneforeningen" i r,, f Bruk av geometrien i fasadekonstruksjon

19 DETALJER - MATERIALBRUK Noe av det som gir omrã de sã rpre og bryter ned de relat store og sluttede bygningsvolumene, er en meget omsorgsfi detaljering av dã og vindusomramminger, panel og takavslutninger. Det er benyttet spesielt gedigne materialer. I den grad dette ikke er fullstendig oppratnet, er det viktig vare p& elementene - eventuelt bare utbedre det dã rligste utskifting er det svã r viktig at dimensjonene p& materialen holdes. Det kan vã r klokt & alliere seg med en snekkerbedrift son kjenner omradet og har alle profiltyper p& lager. Dette vil materialinnkjgp rimeligere, og er vel det som i stgrst grad s husene ikke langsomt blir skiftet ut med "uoriginale" deler, som vil svekke helhetsinntrykket vesentlig. 't l ta ed i à r crer at toe INNGANGSPARTIENE ERI~ELMLR SIVILARKITEKT M N &L De sterkt aksentuerte og rikt detaljerte inngangspartiene veksler mellom et rundbuet overstykke - en segmentgavl og et trekantet gavlfelt. - - w-.

20 DETALJTEGNING AV GAVLFELT OVER INNGANGSDÃ R

21 VINDUER - MRER Det har skjedd og skjer en del utskifting av dgrer og vindu' Det er n~dvendig 4 vã r spesielt kritisk ved utskifting av v Tidligere hadde man tilgang pa, og benyttet seg av, materia sikret vinduene en meget lang levetid. Sammen med innve varevinduer fikk man lydmessig, og ogsa kombinert med tettelister, varmemessig meget gode vinduer. Funksjonsme: tilfredsstiller ikke disse vã r dagers krav til lufting og renh* iduer. ;r som dige ig d. Vindusutbedringsfmaer har utviklet metoder for a rehabili gamle vinduer dem "like gode" som nye. Her kan vã r penger 4 hente - spesielt i forhold til alt arbeidet med innsetting. re let Etter hvert bgr en se pa en utskifting av de noe uheldige "moderne" innngangsd~rene dl funksjonelle kopier av de opprinnelige. Videre arbeid: Ta kontakt med produsenter og innhente anbud pa bade produksjons- og handverksarbeider.

22 VINDUSSKJEMA MED OMRAMMING mdfotografert

23 INNGAIVGSDgR. Rundbuet gavl$elt.

24 INNGANGSDÃ R Trekantet gavvelt.

25 l'iwse9 $p9 FARGESEITING AV HUSENE. PALETT. Forslaget til palett tar utgangspunkt i en jordbunden fargeskala i varme valgrer, som er med i knytte bygninger og vegetasjon sammen. Det benyttes farger som er noe dypere i valgren enn det som antas i vã r den opprinnelige fargeholdningen (i henhold til tidsepoke og stil). Nà husene à ke i volum ved balkongutbygging, vil varme jordbundne farger hjelpe til i holi bygningsvolumet samlet, og holde dimensjonene nede. Fargesetting er en fã leleshandlin i stor grad. De fleste har sterke meninger om farge. Det e1 viktig at husene blir enig innbyrdes om fargesettingen - bide de som eier huset og de som fl fargen til nã nabo, og skal se pi den daglig. Paletten er bygget opp slik at alle fargesammensetningene vil passe sammen. Maling av bygningene vil skje til ulik tid og dette vil gjã r omridet levende. De fleste fargepigmenter endrer seg over tid pi grunn av lyspivirkningen. Dette gjelder spes gule og bli nyanser som svekkes raskt i intensitet. Fargene kan ofte bli vakrere av en slik modning. STAFFERINGER OG OMRAMMINGER. En farge vil skifte drastisk karakter alt etter hviiken omramming den fã r Samme hovedfarge vil se helt ulik ut avhengig av om det nyttes en eller to farger pi stafferinger og hviiken fart den stã i forhold til belistninger eller om hovedfargen ogsi skal brukes her - (kanskje bare t anelse brukket).

26 OM SELVE HUSMmINGSPROSESSEN. Ingen farge kan bestemmes helt ut fra fargekart. DET MA SETTES OPP PR0VER PA MINST EN M2. Fà rs etter prgvemaling kan fargenummer bestemmes. Malingsleverandà ren anvisning fglges ngye. I paletten er tatt utgangspunkt i h.h.t. en linoljemalingstype som har svzrt gode fargeprigmenter for de valgte fargevdã rene Malingen har ogsil en meget god vedheft og lmg levetid i henhold til forbmkerriidets vurderinger. Det er sannsynlig at det er benyttet linoljemaling ved den opprinnelige overfiatebehandling av husene. Det km derfor ogsil vzre gunstig A fortsette en slik behandling.

27 FARGEPALETT S JOVEGEN HOVEDFARGE: Lys gul oker - ogsii kalt "Staverngul" OMRAMMING OG STAFFERINGER eksempel: Gjà c nr. 1410g - 1:16 Ra Umbra el. N. 1416g - 1:8 Mà r Nà ytra Gr& EVT. OVERGANGSLIST TIL VINDU i en enda lysere gratone - den valgte grilfargen brukket med hvitt. VINDUER hvit linolje (som gulner1 grã ne litt) eller litt brukket hvitfarge. NB! Kopifargen varierer sterkt i forhold til originalen.

28 FARGEPALETT SJ0VEGEN HOVEDFARGE: Lys gul oker OMRAMMING OG STAFFERINGER: 1 Eksempel Gjà c nr lys engelsk rã d b. OWRGANGSLIST: M-rk Nflytral Gr& 1416 h 1:16 1 eller litt lysere.

29 a.:

30 FARGEPALETT S JOVEIEN HOVEDFARGE: Lys engelskrgdt eksempel nr lys engelsk rã GJà C OMRAMMING k l Lys gul oker (Staverngul) l eller lys oker nr c 2:l GJ0CO ALTERNATIVT FARGEVALG OMRAMMING Dyp bla nr a 8:l GJWO eller nr b 4: 1 GJ0CO Grà nnjor nr. 1415b 4:l GJ0CO

31

32 t;' ' k,. J..,.. ~, p.:.a- P FARGEPALETT SJ0VEGEN HOVEDFARGE DYP BLA 1418 C 2:l ELLER 1418 d 1:l GMCO OMRAMMING LYS OKER LYS ENGELSK R0DT NR 1406 GJ0CO

33 Det fã lgend materialet er registreringstegningene av ett tybisk hus - Sjà vege nr 16 - gjennomf-rt i mã lestok 150, her nedfotografert i mã letstok 1: 100. l Selv om husene i utgangspunktet ser ut til & vxre oppfã rs letter de samme tegningene, kan det forekomme avvik bade i i mã lsammenhen og nã det gjelder konstruktive og materialmessige forhold. 1 I l I tillegg har det gjennom à ren vxrt foretatt ombygginger, L som har pavirket romsammenhengene og som ogs& kan ha innv ket p& konstruksjonsforholdene. l l i 1 i

34 INNGANGSFASADE Det sentralstilte, sterkt aksentuerte inngangspartiet gjã symmetrien i denne fasaden sterkt styrende for eventuelle endringer. l l+ S YMMETRlA KSE SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKUNDET TRONDHEIM. TLF FAX SIVILARKITEKT M

35

36 GAVL FASADE. 5 Gavlfasaden med kraftig markert avslutning mot vannbord og till~p til triptykonavslutning, med halvmã nevindue eksakt plassert, er et svaert karakteristisk motiv i omradet. Det er meget vanskelig & foreta noe inngrep i gavlen uten at de estetiske kvalitetene her forringes vesentlig. Det anbefales & endre eller forstã rr halvmã nevinduet Dersom en i enkeltstã end tilfeller etter en nã y vurdering kan tillate mindre utvidelser av gavlvinduet, m& dette ikke skape presedens. Utforming og detaljering m& da skje p& en meget omsorgsfull rnhte. GAVL FASADE NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF ll.fax SIVILARKITEKT M.!--

37 PLAN l. ETASJE Registrering av opprinnelig situasjon. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM TLF FAX

38 PLAN 2. ETASJE Registrering. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX

39 PLAN LOFT Registrering. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM TLF FAX

40 En mer vurdering av krevegger m& foretas. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM TLF FM

41 S JOVEGEN FORSLAG TIL OMBYGGING Utgangspunktet for arbeidet som her foreligger var en unders-kelse av hvor mye husene ville tã l ved innlem av loft og kjeller i boarealene og utbygging med Arbeidet er supplert med noen forslag til planer De maksimale endringene av fasadene som kan her synliggjort, sammen med stadier pi veg mot en full utbygging. Det er à nskeli at hvert hus samordner sine rehabiliteringsplaner slik at brudd i husenes blir stã end for lenge. i Fordi situasjonene for hvert enkelt hus er ulike, vil I detaljgjennomf-ringen av ombyggingsplanene n~dvendigvis bli forskjelligartet. Tegningene her kan derfbr bare vaerel veiledende. Planeksemplar for ombygging og innredning av loft er 1 medtatt for i synliggj-re noen muligheter. Her vil à nske og behov vaere avgjerende for detaljutf-ring. Viktig at konstruksjonsmessige forhold, og brannhensyn blir ivaretatt. l Alle konstruksjonsendringer bide ved flytting, endring a(v vegger og veggipninger i l. og 2. etasje og omgj-ring a takkonstruksjon ved innredning av loft, vil fi konsekve ser for hele husets konstruksjon. All baering mi f-res til 1 baerekonstruksjon som f-res ned til fundament i kjeller. i 1

42 GJENNOMFà RIN AV BYGGEPROSJEKTENE. Et praktisk byggearbeid reiser en mengde detaljspã rsm del av disse er knyttet til lovbestemte og konstruksjonsmessige forhold. Det kan rett og slett vaere farlig à ikke folge de reglene som er vedtatt for bygging. I tillegg kan det medf-re store bide à konomisk og trivselsemessige belastninger. Dette kan gjelde brannlrã mningsforhol og det kan gjel konstruksjoner som (p& sikt) ikke tã le de belastningen( utsettes for. Alle som setter ieans bvesearbeid plikter & sette sea in gieldende forskrifter, 02 f-lse disse. Som regel har gode konstruktive og funksjonelle lgsnin ogs& es tetiske kvaliteter. Krav til et minimum av estetiske rammer for ombyggir endringsprosjektene er satt i denne Formingsrettlederen Detaljgjennomfà ringe av ombyggingene vil bli behanc 'Loft og kjellerskolen" i lã pe av hosten Det vil utarbeidet et eget veiledningsmateriale herfra - som kar benyttes direkte av b&de hiindverkere og selvbyggere. En m&te & sikre kvaliteten p& detaljgjennomfgringen, k, vaere en kollektiv avtale med byggefma som gis detaljkunnskap til prosjektene - og som sammen med arkitekt kan radgi enkeltbyggherrerlselvbyggere og ogs fagfolk som bare deltar i enkeltprosjekt i omradet.

43 ^ %*Q ta% FASADER - PRINSIPPER VED ENDRING AV FASADENE Endring av fasadene vil kunne foregei over tid, avhengig av n& de enkelte husstander à nske og har mulighet for 5 starte opp denslags arbeid. Et av de viktige kvalitetstrekkene ved husene er knyttet til den kraftige symmetrien i fasadene Som tegningene viser vil etappevis gjennomfgring av ombyggingene fã r til at symmetrien svekkes. Dette er ikke à nskelig Hvert hus bã diskutere hvordan man skal forholde seg til denne problemstillingen, og om mulig lage en felles plan for ombyggingene. De viste forslagene er utarbeidet slik at det at en bygning bare delvis endres. TAKVINDUENE Takvinduene er innsatt slik at de direkte korresponderer med vinduene i fasaden. Senteret i takvinduet skal fã lg senteret i vinduene i vegg. Dette er svã r viktig for 5 beholde viktige kvaliteter i fasaden. Siden det kan vã r individuelle variasjoner i husene er ikke takvinduene malsatt. Mal mei tas ut for hvert enkelt hus. Ved ei skaffe seg nã yakti mal pi ytterkledning o reisverk, kan mal tas innvendig pi loftet. Vindustyper som er illustrert er Velux nr. 410-GGL mã 94 x 160 cm for det store vinduet os Velux nr. 102-GGL mã 55 x 78 cm for det lille vinduet. (Tilsvarende takvindu med nã yakti samme mal kan evt. benyttes). H~ydemal for innsetting av vinduet er vist pei snitt-tegningen.

44 w^%q ette$ ' $p9 v- r-i^ Hà yd over gulv er valgt av hensyn til utsiktsmuligheter i sittende stilling. Dette er svaert G* viktig! Felles gulvh~yde pa loftet for hvert hus rna bestemmes, slik at takvinduene kommer likt pa begge sider av husets midtakse. Det er spesielt viktig a passe pa dette nã loftene i ett hus tas bruk med lang tid imellom. Topphà yd for vindusutforingen vil da vaere tilstrekkelig til at de fleste kan stã oppreist i vindusnisjen. Takvinduene skal vaere med a opprettholde fasadens vertikale karakter. VERANDAENE Byggingen av verandaer er den sterkeste endringen av fasaden. I samrad med arkitektene bã hvert hus bli enig om hvordan et verandautbygg best p& det spesielle huset. Dette gjelder: * Hvilken side av huset verandaen skal ligge pa. * Hvordan verandaene skal mgte bakken. * Hvordan en eventuell utbygging av terrasselveranda for fgrste etasje skal skje. Det er vist alternative mater a utfgre verandabrystningen pa, enten som helt tett tã mmermannspane1 som &pent sprosseverk eller som en kombinasjon av disse. Alle lgsninger er akseptable.

45 6*%eQe te% e& 41" ette' ' VERANDAD0RENE. I forslaget er det vist glassfelt i hele dorfeltet. Spesielt for forste etasjes vedkommende vil dette kunne kompensere for endel av det lyset en taper ved verandautbyggingen. Det er ogss anledning til A ha et tett brystningsfelt - fortrinnsvis som et speilfelt i heltre og slik at det fargemessig gã klart fram av fasaden at det er et dorfelt og ikke et vindu. Det er ikke noe poeng A kamuflere verandadgren. Det aller viktigste er A pã s at inndelingen av glassfeltene er harmonisk like med vindusinndelingen. Det vil si at det matematiske forholdet mellom hã yd og bredde pa glassfeltene rna vaere like. En verandador vil ha en annen detaljering enn et vindu. Karm og ramme blir gjeme kraftigere. Derfor er det svaert viktig A pã s at forholdstallene i glassinndelingen beholdes.

46 44 FASADE En av leilighetene i 2. etasje har Taket uten vindusdpninger virker utbygd veranda. Denne forankres i samlende pd hele bygningsvolumet - terrenget ved at det bygges rekkverk symmetrien er brutt. ogsd rundt avtrappet terrasse i I. etasje. Husene Wter terrenget pd nuiter. Enkelte steder vil stor av kjellermuren veere frilagt veranda ogsd i l. etasje vi pdhengt fasader. ulike deler lik at veere - -- SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX ,K

47 FASADE I tillegg til utbygd veranda pã den ene siden er loftet ogsã tatt i bruk med loftsvinduer. Symmetrien er nã enda sterkere angrepet. - - P- SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM, TLF l.FAX

48 46 FASADE Begge sidene har fullt utbygd veranda, uten at loftet er utbygd med loftsvinduer mot denne siden. SIVILARKITEKT MN4L,Symmetrien' er opprettholdt. Taket virker samlende. NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX Vercmdad#r her er vist med ghts: helt ned m hensyn til kompensa. for begrensning av lysinnslipp oppsetting av verandaene. Verandadr med tettfelt nedersi ogsd en akseptabel lgsning. SIVILARKI~I EKT M N.A 'lt m?d er -- p.

49 FASADE Fullt utbygd med verandaer og loftsvinduer. Symmetrien sikrer balansen i fasaden. Tilstrekkelig med takflate - spesielt i overkant av loftsvinduene, sikrer at taket fungerer som en sammenbindende helhet til tross for relativt store hui1 i flaten. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX

50 INNGANGSFASADE j i - l h---all. Den ene siden har bygd ut veranda. Symmetri i takflaten sikrer at huset ikke tar overbalanse. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FM

51 INNGANGSFASADE Spesielt i takflaten er det mest gunstig at vindusinnsettingen skjer symmetrisk om midtaksen. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM TLF FAX

52 INNGANGSFASADE Fullt utbygd loft og verandaer pã begge sider. Det er pd denne fasaden spesielt viktig at utformingen av rekkverk og avtrapping av terrasse i l. etasje utformes pd en slik mdte at hovedtrapp og inngangsparti fdr beholde sin spesielle karakter. - - SiVlLARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FM

53 SNUT Innsetting av takvinduer b ~ sikr r e bdde at man fdr utsyn fra sittende stilling, og at man fdr en "karnappvirkning" ved at man kan & i vindusdpningen og se pd utsikten. Verandaene mdforankres i bakken for d knytte seg til huskroppen. De ulike husene vil fd forskjellige l~sninger av avtrapping av veranda i l. etasje. Snittet er tatt gjennom innredet loft med ny takkonstruksjon. BRANNRÃ MMIN Ved innredning av kjeller mil brannr~mming sikres direkte mot det fri fra samtlige rom. Vinduene m& enkelt kunne &nes innenfra. Eventuelle rister Over lysgraver mil styres av lett bevegelig hydraulikk. Trinn i lysgrav for d lette roming. Snorydding vil vcere svcert viktig. SIVILAQKITEKT MNAL NEDRE BAKKIANDET TRONDHEIM TLF FAX Eru IQE LN c,,,,, A r,,t,t',-,,7 h,,.

54 SNITT Snittet er tatt gjennom trapkoppgang. SIVIIARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM TLF FAX

55 - Verandaer Illustrasjon av spesialsituasjon der kjellermur delvis er frilagt.

56 SNITT Med illustrasjon av spesialsituasjon der kjellermur er frilagt slik at det ogs& blir verandaer i fgrste etasje. Viktig at stolpene mgter terreng p& solid fundament, gjeme med naturstein. SIVIL4RKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM, ~F FAX

57 SJÃ VEGE PLANER De foreslatte trappel~sninger tar utgangspunkt i at minst mulig areal i leiligheten skal bli bundet opp til trafikk.

58 56 PLAN 2. ETASJE Trappeforbindelse til lofisetasje. Gunstigste plassering i forhold til bruk av lofise tusje. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKIANDET TRONDHEIM TLF FAX SIVILARKITEKT M N A L

59 r-l l l l l l l 1_--_1 PLAN LOFT Trappeplassering vil veere avgj~rende for hvordan etasjen utnyttes. Plassering av loftsvinduer er sett Ny loftskonstmk&m med strengt i forhold til en symmetrisk bjelker erstatter den gamle. fasadeinndeling. Dette gir ogsd Konstntksjonen forankres ved mulighet for brukbare rominndelinger. i yttervegg og $@res ned barevegger til fundcanen$ i kjeller NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF l l. FAX

60 L' 4 fat - 4 r, 1 l 'Si- Innredning ALT. l. Kj~kken flyttes. Stor dpning til stue. Her mei legges inn ny bcerebjelke som forankres i bcerevegg. 2 soverom i 2. etasje. Eventuelt kan bad ares st~rre og kombineres med vaskerom. Dette vil ogsd muligare bedre garderobeforhold i entre. PLAN 2. ETASJE Trappeforbindelse til loftsetasje. Gunstigste plassering i forhold til bruk - av loftsetasje. 5IVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX

61 59 E Innredning ALT. l. start dpent loftsrom med peis. Arbeidsplass. Bad og soverom. PLAN LOFT SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX RI IQE LM E SIVILARKITEKT M N A.L.

62 ve- Innredning ALT. 2. Trappeforbindelse til loftsetasje "tar" ett rom. Mulig dpen forbindelse med garderobe under trapp. Stà rr atskilthet mellom 2. loft. Bad ares litt starre ved at vegg flyttes. Kombineres med vaskerom. PLAN 2. ETASJE - EILEEN G.UL\l..?Joli!i%.. NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. SIVILARKITEKT MNAL TLF l l. FM

63 INNREDNING ALT. 2 Stor uforstyrret loftsstue/arbeidsrom. SIVILARKITEKJ MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF l. FAX

64 w PLAN l. ETASJE Trapp til kjeller. Mer omfattende vurdering rnd foretas i forhold til bruken av kjelleretasjen. SIVILARKITEKT MNAL NEDRE BAKKLANDET TRONDHEIM. TLF FAX

65 KJELLERPLAN Gunstig trappenedf~ring inntegnet. N~dvendig brannr~mming til det fri md sikres fra alle rom. Ved oppsetting av veranda vil ett eller jlere kjellervinduer bli inoperatible. Dette md man ta hensyn til ved innredning av kjeller.

66 KJELLER. Utgang fra kjeller direkte mot det fri - er mulig & etablere tomteforholdene og terrengforholdene tillater av deler av felles uteareal m& ses i forhold til ulemper i etasje ved etablering av verandaet i 2. etasje og gjenbygging av kjellervinduer. Hvordan dette kan lã ses vil variere i forhold til hvordan bygningen mgter terrenget. Her er vist gavl. Lignende lã snin kan ogsh tenkes p& langfasaden. Teknisk m& dette detaljeres slik at det konstruktivt holder. Drenasjeproblematikk m& lã ses Det er mulig at et slikt vil p&virke drenasjen for bygningen totalt. Dette bã fã man setter igang. Den viste 1Ã sninge er meget gunstig bhde med hensyn til lysinnslipp i sentrale rom i kjeller - og med hensyn til eks a brannr-mming. "

67 NEDRE BAKKIANDET TRONDHEIM TLF FM

68 66 SJÃ VEGE VERANDAUTBYGGING Verandapabyggingene er et av de mest fã lsomm element hele prosjektet. Det stiller store krav b&de til den detaljmessige konstrukti gjennomfgringen og til organisering av den eiendomsmes: og bruksmessige arealfordelingen. Utbygging av verandaer i 2. etasje pavirker situasjonen os l. etasje. Dybden p& verandaene er valgt utfra en total vurdering av bygningens proporsjoner og lysinnslipp i l..i e i e 1 i ~sje. Verandautbygging forutsetter en forankring i terreng slik stolpene lander & noe. Situasjonene for de enkelte husene er ulike, og hvordan utformingen vil bli p& bakkeplan vil derfor variere. Her er illustrert en mulig situasjon. For & kompensere for redusert lysinnslipp i kjeller kan de situasjonen ligger til rette for dette - vurderes varianter a\ skisserte 1-sningen for utgang fra kjeller direkte mot det i der en Hvert enkelt hus bã her g& sammen og bli enige om en fullstendig 1Ã sning

69

70 NB VERANDA-TEGNINGENE Tegningene her i formingsveilederen er skissering som viser sammenstilling av ulike rekkverk. Konstruksjonene og detaljene er utdypet nã rmer i det fullstendige tegningssettet for verandaene som var ferdig vã re 1999, og som kan fã ved henvendelse til styret eller arkitekt. VERANDAUTBYGGING Illustrasjon av alternative utforminger av verandarekk

71 [l. VERANDA Rekkverk alternativ l utf0res med t@m~nermannspanel likt med huskrc opp til vinditsh~yde.stdlr~r mellom brystning og hdndlist. Vil gi en god sammenheng med hu, men kan oppleves noe tett.

72 - VERANDA Rekkverk alternativ 2. >en brystning med stdende balustre p - --

73 . --.-p VERANDA. Rekkverk alternativ 3. Kombinasjon av alternativ l og 2. "APent1' felt foran dor. --p

74

75 REGULERINGSBESTEMMELSER TEL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV DEN TIDLIGERE EIENDOMMEN ROTVOLL NORDRE PA PLANEN BENEVNT E B2 - KALT SJÃ VEGENOMRÃ DE AT0 FOR SISTE REVISJON AV BESTEMMELSENE... isse reguleringsbestemmelsene ejelder for det ornr&det som p& plankartet er vist med uleringsbestemmelsene erstatter reguleringsendring i plan R 186 A godkjent i Trondheim

76 74 INNLEDNING Formà le med denne endringen og presiseringen av reguleringsplanen for boligomrili Sj~vegen, er en bevaring og fremheving av de sarpregete kvalitetene omradet besitti Kvalitetene er avlesbare bade arkitektonisk i de enkelte bygningene, i bygningsgrupi enhetlige preg og i den historiske reguleringsplanen. ti ns Formà le er videre A skape grunnlag for utvikling av et godt allsidig bomilje. Det grenne preget i omradet fremheves. Omradet vil innga som en del av grentdragi denne delen av byen og vare et forbindelsesledd for gang og turtrafikk til friomrã d strandsonen. Grennplanen for Trondheim viser omradets strategiske plassering. l l Omradet er en del av et tidligere samlet reguleringsomrade, der vesentlige deler mol som i dag er i bruk til jordbruksformal og park, er regulert til utbyggingsformã l De samme omradene er senere inkludert i den "Nasjonale registreringen av spesielt ven kulturlandskap". Begrunnelsen for dette er: 'Rotvoll er et variert omrade og bestã av intensivt drevet jordbruksarealer, beitehat alleer, hageanlegg. skogbevokste koller m.m. Rotvoll er plukket ut som et sarlig verdifullt kulturlandskap ut fra biologiske/ã kolo og kulturhistoriske verdier; til tross for den omfattende utbygginga i omradet i State regi. Omradet er det eneste herregã rdslandskape som finnes nord for Dovre. Kulturlandskapet er variert og bestã av mange ulike elementer, fra de mest intensil ekstensive jordbruks-areal. Omradet er botanisk variert, med stort artsmangfold. I omrã de er det registrert fornminner. Deler av omradet blir mye brukt i forbindelse med b1.a. friluftsliv i kommunen, og av omradet er tilrettelagt for den type aktivitet." rest 'ulle :, ^ ske s til :ler

77 Hvordan denne registreringen skal forankres i videre planer for omridet er ikke klar Rapporten fra Miljà vemdepartemente sier: "Sikring av disse verdiene er naert knyttet til arealbruk og arealbrukspolitikk. Det h og forutsetter samordning av de juridiske og à konomisk virkemidlene innenfor mil- (natur- og kulturminnevem), jord- og skogbruks- samt arealforvaltninga. For i kunni gjennomfgre dette mi det understrekes at det trengs innsats pi alle samfunnsnivier, grunneier og kommune til fylke og stat." Forslag om avgrensing av Rotvoll Kulturlandskap inkluderer det meste av Sjà vegenomridet Denne planen tilpasser seg en fremtidig innpassing av en bevarin] videreutvikling av dette herregã rdslandskape i overordnete planer Gangveien som danner sydgrensen for regulerings-omridet, viser seg ved naerme unders-kelse i vaere en av de gamle innkj-rselsveiene til Trondheim fra Nedre Charlottenlund og Ranheim, som ikke er à delagt Gamle kantstein og merkesteiner funnet - naermere unders-kelser bã igangsettes Som et bilag til reguleringsplanen er utarbeidet et registreringsmateriale som redegj de bygningsmessige kvalitetene som finnes i omridet Det er utarbeidet en Formingsrettleder for omridet, som er vedtatt av Sjà vege Huseierlags generalforsamling som retningsgivende for alle endringer som skal gjã med bygningene. Formingsrettlederen innarbeides i reguleringsbestemmelsene. I de enkelte paragrafene henvises direkte til Formingsrettlederens anbefalinger. Formingsrettlederen syn1iggj-r de mest omfattende endringene av bygningene som l tillates.

78 - VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE 5 l GENERELLE REGULERINGSBESTEMMELSER Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det enhetlige omridet avgrenset av friomridet og omride for kloakkpumpestasjonen mot sjã e i nord, det dyrkete omridet langs alleen i Hans Collins vei mot vest, friomridet; den skogkledte kollen i syd med de nybygde PUboligene i omridet B2, og et grã ntdra mot den eldre eneboligbebyggelsen i Hasselbakkvegen i Ost Omrà de reguleres til spesialomride med formã bevaring og understreking av bide de bygningsmessig enhetlige bygningene og den nyklassisistiske planen med sine avgrensete plassdannelser. Alle eiere av leiligheter i omrddet ; organisert i Sj0vegen Huseierlag nu pliktig medlemskap og egne vedtekte Unntattfra medlemskap i Huseierlaget eiendommene Sj~vegen 12 og Sj~vege 13. Sjà vege 12 er gjenoppbygget ett4 brann. Sjà vege 13 er ombygget c pdbygd. Begge bygningene er viktige den historiske reguleringsplanen c inngdr i planen her. Omrddets historiske verdi er redegjo for i registreringsmaterialet. Bygningen4 autentisitet ndr det gjelder de yti forhold, er stor. Den arkitektoniske ver, sammen med verdi som dokument@ av historisk kilde-materiale fra siste kri, er stor. Bebyggelsesplanen vitner om stt dyktighet i omforming av nyklassisistisi planidealer til et kulturlandskapsomrdi i en sdrbar randsone.

79 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE 9 2. AREALBRUK 2.01 De ubebygde eiendommene reguleres til fellesareal for boligomrsdet Beplantning, - eksisterende stã rr traer og grflntfelt registreres - og plan for nyplantninger av landskapsmessig betydning inngã i skjã tselsplan Fellesarealet er et oppholds-, lek- c rekreasjons-omrdde for boligen Huseierlaget har ansvar for skj~tsel c vedlikehold av fellesarealet p& t planmessig dte, slik at det helhetli) inntrykket bevares. (1.h.t. $7 i Huseierlagets vedtekter). Forholdet mellom dpne og mi avskjermete uteomrdder skal spesit vurderes. Storre trcer innenfor spesialomrã de sk bevares og tillates bare felt ettl ncermere vurdering av styret Huseierlaget i samrdd med sakkyndig j skj~tsel av mr. Bj~rkallken i Hans Collins vei og d< mer spredte allkhnnelsen i Sj~vegi bevares OmrSdets Spenhet med hensyn til barns frie lek skal bevares. Avgrensninger mellom eiendommene i form av hekk eller gjerde tillates ikke.

80 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJOI Parkeringen ordnes p& eiendommene, fortrinnsvis pa en slik mate at bilene visuelt ikke dominerer i omrã det Parkering i veikanten bã begrenses til gjesteparkering og innpasses i egne lommer. Boder for redskap og kildesortering av husholdningsavfall skal utformes og plasseres i overensstemmelse med en plan. Omrddets beliggenhet ved offel badestrand krever scerskilte tiltak f hindre fremmedparkering og u0r bilkj~ring i boliggatene. Dersom det skal anordnes garasjel skal det utarbeides en egen garasje, for hele omrddet. Planen vil ogsd inneholde retningsl for detaljering i overensstenvnelse de overordnete intensjonene i Formi rettlede ren. Utebelysning i omradet skal vã r parkmessig og spesielt tilpasset fotgjengertrafikk. Utendà rsbelysnin p& bygninger skal vã r enhetlig og skjermet eller med lave luxverdier. De private tomteomradene disponeres i dag som ideelle sameier av de ulike boligene. Utforming av disse omradene er de enkelte husfellesskapenes ansvar, salenge dette ikke strider mot intensjonene i denne reguleringsplanen.

81 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE 2.08 Veiene i omridet bã beholde og forbedre sitt grusdekke. En ytterligere kantforsterkning kan etableres som en markering av overgang mellom vei, biloppstillingsomride og grgntomride etableres. Behov for trafwfartsdempende tiltak vurderes Gangveien som danner sydgrensen for reguleringsomridet, gis bevaringsstatus. All kjã rin i omrã de skal skje pd c myke trafikantenes premisser, c utforming av veiene skal skje i forhold i en slik dlsetting. Se punkt Denne veien er tidligere innregulert so en del av gr~ntomrã det men med t inntegnet kurvatur som antyder t opprusting til "gangveistatus". Veien d ses i sammenheng med t totalplan for gangveisystem i he Rotvoll-omrddet, der ogsd gan, sykkelveiforbindelser inn mot Trondhei~ bdde som ledd i turveirett og so sykkelveinett, vurderes. Vedlikeholdsansvar pdhviler Trondhei Kommune. Alt vedlikehold skal skje nu stedsegne grunnmaterialer.

82 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE 3.01 Omriidet reguleres til spesialomriide for bevaringsverdige bygninger og anlegg Omriidet reguleres for boligformã og fellesareal knyttet til boligene. Verneverdi benevnes saerskilt i Formingsrettlederen og innarbeides i krav som stilles ved alle endringer som foretas i omriidet Dersom bygning brenner skal ny bygning oppfã re i tre, men med nã dvendi seksjonering i brannhemmmende materiale og med en detaljering lik de à vrig bygningene i omriidet, se punkt Omriidets tetthet. Det vises til utarbeidet notat som omhandler omriidets tetthet. Ved en utbygging av omriidet der kjeller og loft tas i bruk til beboelsesareal vil man komme opp i en tetthet som ikke skal overskrides.

83 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE EKSISTERENDE BEBYGGELSE All eksisterende boligbebyggelse anses som bevaringsverdig. Dette innebaerer at all eksisterende boligbebyggelse skal bevares og tillates ikke revet. Ved innlemming av loft i boligarealene kan det tillates innsetting av loftsvinduer i henhold til anbefalinger i Formingsrettlederen. Ved innredning av kjeller til boareal kan rgmmingsvei etableres fra kjellervinduene i henhold til Formingrettlederens anbefalte lgsninger. Balkonger for leilighetene kan etableres under forutsetning av ivaretaking av de krav Formingsrettlederen stiller. Detaljering skal vaere enhetlig og i overenstemmelse med eksisterende detaljdimensjonering. (Se punkt 4.8). Viser til Formingsrettlederen s. Viser til Formingsrettlederen s. Viser til Formingsrettlederen s.

84 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE 4.06 Utover dette skal, bebyggelsen holdes i hevd og kan istandsettes under forutsetning av at husenes miilestokk, takforrn, fasader, vindusinndeling, dã og vindusutforming, materialvalg og detaljdimensjonering opprettholdes eller mest mulig tilbakefgres til opprinnelig skikkelse. Fasadene skal bevares - spesielt ved sikre eksakthet i kopiering eller tilbak foring av takavslutnings-, vindus- 4 dordetaljer. Den opprinnelige taktekkingen bestdr i en krisepreget betongtakstein. V utskifting av takstein benyttes enkeltkru tegltakstein. Ved opprusting av tak, etablering av utvendig lufting veere anbefale. Dette vil pdvirke te. avslutningsdetaljene. Felles detalj utarbeides. Pipene sokes tilbakefort til pussete flai med enhetlige toppbeslag. Fargesetting av husene skal skje henhold til en utarbeidet palett J omrddet. Det er ikke onskelig med samlet plan for fargesetting da dettte k gi et for lite mangfoldig uttrykk over t

85 VEDTEKTER KOMMENTARER OG INTENSJONE 4.07 Hvert hus skal samordne utbedrings og ombyggingsarbeider for & sikre at intensjonene i Formingsrettlederen ivaretas Ved byggemelding og sã kna om byggetillatelse skal kravene i de statlige byggeforskrifter kap. 14 anses som minimumskrav med hensyn til tegningsmateriale og vedlegg. Alle bygningstegninger skal minst VLZ u@rt i mã I:lOO. Bygningsrddet k forlange ytterligere tegnings~nateriale en mã lestok som gir den n~dvendi~ detaljering for d kunne saksbehandlt Alle tegninger skul vare fagmessig U$Ã Alle byggemeldinger og s~hnader c byggetillatelse kan av bygningsrik kreves oversendt Antikvarisk myndight 5.01 Etter at denne reguleringsplan med bestemmelser og vedlegg er stadfestet, kan det ikke inngiis privatrettsiige avtaier som er i strid med planen og dens bestemmelser.

Regelverk for vinduer på loft i ØTB

Regelverk for vinduer på loft i ØTB Regelverk for vinduer på loft i ØTB Generelt 1. Takvinduer skal plasseres mellom taksperrene det skal ikke gjøres endringer i takkonstruksjonen. Hvis det skulle være nødvendig å felle ut litt av en taksperre

Detaljer

Mulighetsplan for Søndre Blåbærstien Sameie

Mulighetsplan for Søndre Blåbærstien Sameie Mulighetsplan for Søndre Blåbærstien Sameie Retningslinjer for tilbygg/påbygg Innhold 1. Retningslinjer for tilbygg/påbygg for rekkehusene... 3 1.1 Generelt...3 1.2 Takopplett mot fasadeliv (type B)...3

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR BJØRNMYRA BOLIGOMRÅDE, FELT G5

PLANBESTEMMELSER FOR BJØRNMYRA BOLIGOMRÅDE, FELT G5 PLANBESTEMMELSER FOR BJØRNMYRA BOLIGOMRÅDE, FELT G5 Dato: 17.11.2000 Rev. 08.05.2001 Disse bestemmelser kommer som tillegg til stadfestede reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Formingsveileder FRØYLANDSBEKKEN

Formingsveileder FRØYLANDSBEKKEN Formingsveileder FRØYLANDSBEKKEN INNHOLD s. 2 Innhold s. 3 Målsetning s. 4-7 Reguleringsplan med bestemmelser s. 8-9 Reguleringsplan, aktuelt utsnitt av reguleringsplan s. 10-11 Bebyggelsen s. 12 Farge-

Detaljer

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I dette området kan det være både boliger, forretninger og kontorer.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I dette området kan det være både boliger, forretninger og kontorer. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NEDRE BORGESTAD. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ ( Reguleringsplanen datert

Detaljer

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

RGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE

RGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE RGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE Siste revisjon av planen 03.06.86 Kommunestyrets vedtak 13.11.1986 A. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

Borettslaget i lia ved Tastarustå FORMINGSVEILEDER

Borettslaget i lia ved Tastarustå FORMINGSVEILEDER FORMINGSVEILEDER 1 FORMÅL MED FORMINGSVEILEDER Som en informasjon til Tastagårdens beboere har vi utarbeidet denne formingsveilederen, som gir en del retningslinjer for hensiktsmessig innredning og bruk

Detaljer

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN Estetikk i planleggingen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Estetikk er et overordnet formål Pbl 2. Formål Planlegging etter loven skal

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

Moderne idyll. Formingsveileder Dvergsnes Boligområde, B2 og B3

Moderne idyll. Formingsveileder Dvergsnes Boligområde, B2 og B3 Moderne idyll Formingsveileder Dvergsnes Boligområde, B2 og B3 Hensikten med denne formingsveilederen er at utbyggeren av Dvergsnes boligområde, Skanska Norge AS, ønsker en helhetlig, attraktiv og moderne

Detaljer

MALVIK KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser til endret reguleringsplan for STIBAKKEN - GRANHOLTVEGEN. Saksvik Søndre

MALVIK KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser til endret reguleringsplan for STIBAKKEN - GRANHOLTVEGEN. Saksvik Søndre MALVIK KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til endret reguleringsplan for STIBAKKEN - GRANHOLTVEGEN Saksvik Søndre Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak: Dato for stadfestelse hos Fylkesmannen:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 110/188 Arkivsaksnr.: 11/5579-12 Dato: 18.10.11 110/188, GRØNLAND 68, UNION BRYGGE KVARTAL 7, DISPENSASJONER INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse

Redegjørelse / Estetisk redegjørelse Redegjørelse / Estetisk redegjørelse Nytt tilbygg og ny garasje. Høymyrmarka 178 1391 Vollen Gnr/Bnr: 67/489 Asker kommune Tiltakshaver Geir Eng og Anne Gunnarsen Eng Generell beskrivelse Eiendommen er

Detaljer

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE Reguleringsplan datert: 10.02.03, rev 01.09.04 Reguleringsbestemmelser datert: 10.02.03, rev. 01.09.04 Planutvalgets vedtak,

Detaljer

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg.

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. SANDNES KOMMUNE BESTEMMELSER Detaljregulering for Breivikbakken 2, Breiviklia Gnr. 101 Bnr. 7 (del av) Hommersåk Plan nr. 2010126 Godkjent dato:... Sist revidert: 20.11.2012 1 FORMÅL Formål med planen

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

Byggeforskrifter Solvang Kolonihager

Byggeforskrifter Solvang Kolonihager Byggeforskrifter Solvang Kolonihager Byggeforskrifter vedtatt av Felles årsmøte for Solvang avdeling 1 5 på årsmøte 10.10.2001. Endret: 22.10.2003, 28.11.2007, 20.04.2009, 23.5.2011, 22.5.2012, 13.5.2013,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for: RV37 Rjukan Ny gang og sykkelveg mellom Bjørkhaug og Tvergrot. Revidert i henhold til kommunestyrets vedtak 04.12.03 1 Generelle

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Hustype A Utbygging av kjeller under veranda Å bygge kjeller under verandaer i hustype A vil alltid innebære fullstendig riving av den gamle og bygging av

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:

Detaljer

Dato for siste revisjon av plankartet: 22.06.07 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 13.12.07 (i.h.h.t. bystyrevedtak 130/07)

Dato for siste revisjon av plankartet: 22.06.07 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 13.12.07 (i.h.h.t. bystyrevedtak 130/07) Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR SMIEØYA Dato for siste revisjon av plankartet: 22.06.07 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 13.12.07 (i.h.h.t. bystyrevedtak 130/07) 1 AVGRENSNING

Detaljer

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Org.nr. 964 968 519 Bankgiro: 3040 07 09900 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTNES. (Bestemmelser revidert etter Bystyret 06.09.2007, revidert

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL

REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL REGULERINGSBESTEMMELSER - ENDRET REGULERINGSPLAN ØYSANG GNR. 25, BNR. 131 MED TILGRENSENDE AREAL 1 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området skal arealbruken være som

Detaljer

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 10 HB 7.B.1.3 02.2000 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR. 401. Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.

DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR. 401. Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02. SAKSFRAMLEGG DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR. 401 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 10/1049 Løpenr.: 2309/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL.

REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL.) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Detaljregulering av Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser

Detaljregulering av Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Detaljregulering av Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002 Sist revidert 07.10.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007.

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007. DOKUMENTET TILHØRER G BORETTSLAG BRUKSRETT OG VEDLIKEHOLDSPLIKT TIL PRIVATE HAGE- PARSELLER M..M.. G BORETTSLAG BORETTSLAG Dette dokumentet beskriver bruksrett og vedlikeholdsplikt for private hageparseller,

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Side 2 av 11 Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442/2012, heretter kalt T-1442. Med denne retningslinjen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042)

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Dato for siste rev. av bestemmelsene: 09.04.2013 Dato for kommunestyrets godkjenning:

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER Arkivsak: 99/02212 Arkivkode: L12 &21 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SKUDENESHAVN REGULERINGSENDRING VEDR. REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

- Tilbudsgrunnlag - Side 1 av 7. PÅBYGGING 3 etg. KRISTIANSAND STASJON For Rom eiendom AS

- Tilbudsgrunnlag - Side 1 av 7. PÅBYGGING 3 etg. KRISTIANSAND STASJON For Rom eiendom AS - Tilbudsgrunnlag - Side 1 av 7 PÅBYGGING 3 etg. KRISTIANSAND STASJON For Rom eiendom AS Tilbudsgrunnlag for Totalleveranse/totalentreprise Dette tilbudsgrunnlag består av: Kap. 0 Tilbudsinnbydelse og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008.

Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 35 # # Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 72.9 23/170 6696300 69.5 23/191 75 Nedre Krohnegården 19 23/2 estølen 60 23/378 62 19 64 68 129 6696200

Detaljer

Eigersund kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26,

Eigersund kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26, Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26, Med reguleringsendring Kattamyre Plan nr 19880006_01 Bestemmelsene er godkjent av kommunestyre i

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING

REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING FORMÅLETT MED REGULERINGSPLANEN OG TILHØRENDE BESTEMMELSER: 1. Å sikre området for utvikling som næringsområde med formål turisme iht. vedtatt kommuneplan.

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling ArkivsakID.: 06/8392 Arkivkode: GBR-4044/1, PLANID-200919 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 192/13 Planutvalget 08.10.2013 Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

REGULERINGSENDRING GBN 330/2270, DEL AV BEBYGGELSESPLAN FOR LANGBRYGGENE, SKIEN KOMMUNE

REGULERINGSENDRING GBN 330/2270, DEL AV BEBYGGELSESPLAN FOR LANGBRYGGENE, SKIEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser tilhørende REGULERINGSENDRING GBN 330/2270, DEL AV BEBYGGELSESPLAN FOR LANGBRYGGENE, SKIEN KOMMUNE Dato: 20.12.2007 Rev dato: 14.04.2008, 23.03.2010, bystyret 29.04.2010. 1 Generelt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KAFÉHEIA, FEVIK Side 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER 1 GENERELT. 1.01 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på kart i M 1:1000, dat. 11.05.01, sist revidert 06.11.02. 1.02

Detaljer

ENDRET REGULERINGSPLAN FANA GNR. 34, BNR. 2, 17 M. FL., DOLVIK. BOLIGOMRÅDE STORRINDEN. PLANNR Fullmaktsvedtak

ENDRET REGULERINGSPLAN FANA GNR. 34, BNR. 2, 17 M. FL., DOLVIK. BOLIGOMRÅDE STORRINDEN. PLANNR Fullmaktsvedtak ENDRET REGULERINGSPLAN FANA GNR. 34, BNR. 2, 17 M. FL., DOLVIK. BOLIGOMRÅDE STORRINDEN. PLANNR. 7190006. Fullmaktsvedtak 18.10.2004. 1 GENERELT 1 1.1 Det regulerte området er vist på planen med stiplet

Detaljer

Bestemmelser til reguleringsplan for MYRÅSEN PLANKARTETS DATO: 01.06.1999 SISTE REVISJON: 07.09.99

Bestemmelser til reguleringsplan for MYRÅSEN PLANKARTETS DATO: 01.06.1999 SISTE REVISJON: 07.09.99 GRIMSTAD KOMMUNE Bestemmelser til reguleringsplan for MYRÅSEN PLANKARTETS DATO: 01.06.1999 SISTE REVISJON: 07.09.99 VEDTATT AV DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER: 19.08.99 VEDTATT AV TEKNISK UTVALG: 07.09.99

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Trondheim kommune, datert 18.11.2011, senest endret 05.06.2013.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Trondheim kommune, datert 18.11.2011, senest endret 05.06.2013. Byplankontoret Planident: r20110002 Arkivsak: 11/51863 Detaljregulering av Sjøvegen-området Reguleringsbestemmelser Sluttbehandling Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 05.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Lyngdalen, gnr/bnr 65/98 og deler av gnr/bnr 65/9

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Lyngdalen, gnr/bnr 65/98 og deler av gnr/bnr 65/9 Reguleringsplan for Lyngdalen - Kragerø bestemmelser side 1 av 5 Kragerø kommune Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Lyngdalen, gnr/bnr 65/98 og deler av gnr/bnr 65/9 Dato for Kragerø kommunestyres

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for His gamle skole - detaljregulering

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for His gamle skole - detaljregulering ARENDAL KOMMUNE Planbestemmelser for His gamle skole - detaljregulering Arkivsak: 2013/5461 Arkivkode: 09062013-17 Vedtatt i Arendal bystyre: 28.08.2014, PS 14/116 Plankartets dato: 27.01.2014, sist revidert

Detaljer

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE.

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedtatt kommunestyret: Revidert: I henhold til PUK vedtak 19.01.05 Sist revidert: 17.01.06 I. GENERELT a) Det regulerte området

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Dato for siste revisjon av planen... 13.11.2003. Dato for kommunestyrets vedtak...

Dato for siste revisjon av planen... 13.11.2003. Dato for kommunestyrets vedtak... KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV "BORTEID" - GNR. 23/BNR. 2, 15, 24 M. FL. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato for siste revisjon av planen... 13.11.2003 Dato for kommunestyrets vedtak...

Detaljer

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre.

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre. SJØVEGEN HUSEIERLAG Til Trondheim kommune, Byplankontoret ved byplansjef Ann- Margrit Harkjerr og saksbehandler Kjersti Angelsen Rinbø Sjøvegen 17. august 2012 HØRINGSUTTALELSE DETALJREGULERING AV SJØVEGEN-

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER I. GENERELT

REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER I. GENERELT REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt kommunestyret: Revidert: Sist revidert: I. GENERELT a) Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense.

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VESTLANDSSTYKKET, GNR. 14,BNR. 14 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VESTLANDSSTYKKET, GNR. 14,BNR. 14 M.FL. Side 1 av 8 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VESTLANDSSTYKKET, GNR. 14,BNR. 14 M.FL. Revidert 14.03.2016 1.0 Generelt 1.1 Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. 1.2 Området reguleres

Detaljer

Utfyllende bestemmelser til bebyggelsesplan 94305-06 for felt B2 Hansabeen, Smeaheia

Utfyllende bestemmelser til bebyggelsesplan 94305-06 for felt B2 Hansabeen, Smeaheia Side 1 av 7 Byggesaksutvalget 16.09.09 sak 22/09 - vedlegg 2 Utfyllende bestemmelser til bebyggelsesplan 94305-06 for felt B2 Hansabeen, Smeaheia Datert 09.10.98. Sist endret 12.2.99. Godkjent av teknisk

Detaljer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 01.03.2013. 1.2 Området er

Detaljer

- hytter i stavlaft og laftet tømmer

- hytter i stavlaft og laftet tømmer - hytter i stavlaft og laftet tømmer Hytter i tradisjonsrik norsk design i stavlaft og tømmer Frøystul... 3 Sunshovda...4 Grevsgard...5 Lie ell... 6 Store ell... 7 Trollset...8 Trondsbu... 9 Garen... 10

Detaljer

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartet er datert: 26.08.2011 Bestemmelsene er datert: 26.08.2011, rev. 24.11.2011 1 REGULERINGSFORMÅL Området reguleres

Detaljer

Nødvendig endring av plan 995 A Reguleringsplan for Motland, Nærbø.

Nødvendig endring av plan 995 A Reguleringsplan for Motland, Nærbø. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Nødvendig endring av plan 995 A Reguleringsplan for Motland, Nærbø. Motlandsvegen 1/ Gnr. 20 Bnr. 169 er regulert

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR DELPLAN VIII, STRANDKANTEN SØR - PLAN NR. 1510

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR DELPLAN VIII, STRANDKANTEN SØR - PLAN NR. 1510 Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR DELPLAN VIII, STRANDKANTEN SØR - PLAN NR. 1510 Dato:... 29.01.02 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... 25.02.02 Dato for siste

Detaljer

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

PLANBESTEMMELSER. for B512 VESTEN Detaljregulering. Plan nr: 01061111 PLANBESTEMMELSER for "B512 VESTEN" Detaljregulering. Bestemmelsene er datert: 05.01.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 03.08.2015 Dato for Kommunestyrets vedtak: 03.09.2015

Detaljer

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE DRAMMEN KOMMUNE Saksnr Arkivkode / arealplan-id Sist datert Vedtaksdato Sak XX/XXXX PLAID 162 16. september 2010 XX. XXXX XXXX XX/XX FORSLAG TIL: BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN

Detaljer

1. GENERELT. 1.1 Det regulerte området er vist på plankart i M.1:1000, datert med stiplet linje som planens begrensning.

1. GENERELT. 1.1 Det regulerte området er vist på plankart i M.1:1000, datert med stiplet linje som planens begrensning. BERGEN KOMMUNE Bergenhus Plannummer 18440000 Reguleringsbestemmelser for: Sandviksboder nr 69, 70, 71, 71A og 72. Sandviksveien gnr. 168, bnr. 1, 3, 61, 58, 60, 360, 361, 362, 363, 364, 365. 1. GENERELT

Detaljer

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål. Notat fra byantikvaren 31.05.2016 Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål. Drøftingen nedenfor ser på boligspørsmålets konsekvenser for området som et helhetlig

Detaljer

2.1.3 Minimum 5 % av felles parkeringsplasser skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede.

2.1.3 Minimum 5 % av felles parkeringsplasser skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Melding til utvalg for byutvikling 20.01.10-1/10 vedlegg 4 Side: 1 av 10 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR FELT B14, SKAARLIA SANDNES KOMMUNE, 2003115-01 Sist revidert: 1. desember 2009, Dimensjon

Detaljer