FORVALTNINGS- OG SKJØTSELSPLAN BIND 2 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGS- OG SKJØTSELSPLAN BIND 2 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 S Ø R - G J Æ S L I N G A N FORVALTNINGS- OG SKJØTSELSPLAN BIND 2 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

2

3 Tittel: Forvaltnings- og skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan September 2004 Ansvarlig: Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) Avdeling for kunst, kultur og kulturminner Samarbeidsparter: Riksantikvaren (RA) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vikna kommune Praksis sivilarkitekter as Prosjektansvarlig: Ragnhild Kvalø, fylkeskultursjef Prosjektleder/redaktør: Hilde Arna Tokle, NTFK Prosjektansvarlig for Praksis sivilarkitekter as: Pia Maria Gravbrøt, sivilarkitekt mnal Tekstbidrag: Sigmund Alsaker, Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs samlinger Tore Wiik, Fiskerikontoret i Rørvik Marit Danielsen, landskapsarkitekt mnla Mons Kvamme, botaniker Hilde Arna Tokle, NTFK Kolbein Dahle, NTFK Jørn Ekrem, NTFK Gunn-Hege Lande, NTFK Jan Inge Yri, NTFK Råd og innspill: Kjell Andresen, RA Anders Haslestad, RA/HIST Elin Kvamme, botaniker Marit Danielsen, landskapsarkitekt mnla Leif Harald Hansen, Fiskarlaget Midt-Norge Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Forskriftgruppa - innspill: Ragnhild Kvalø, NTFK Hilde Arna Tokle, NTFK Jan Sakshaug, Vikna kommune Harald Nygård, repr. for fiskerne Rolf Sørensen, repr. for private huseiere Lars H. Nilssen, vara repr. for private huseiere Asbjørn Tingstad, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sigmund Alsaker, Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs samlinger Foto: Kolbein Dahle, Hilde Arna Tokle, Tor Ove Mikkelborg, Vitenskapsmuseet v/arild Larsen, Kjell Andresen, Morten Hansen, Mike Jones, Sigmund Alsaker, Pia Maria Gravbrøt, Kjell Sørensen, Danckert Monrad-Krohn, Jan Inge Yri og Harald Sæterøy Illustrasjoner: Pia Maria Gravbrøt, Harald Natvig, Marit Danielsen, Amanda og Kristina Nilssen, Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, Bente Sand og Ludvig Karlsen Kartproduksjon: Sissel Holen Design av omslag og layout: Pia Maria Gravbrøt Layout og etterarbeid Pia Maria Gravbrøt og Bjørnar Skjesol, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek Billedbehandling: Kolbein Dahle, Maria Gravbrøt og Bjørnar Skjesol Rådgiver layout og billedbehandling: Sveinung Moesgaard Skjesol Kopiering: Kopisenteret, NTFK Hylla. Skisse Pia M. Gravbrøt 3

4 Innhold B I N D 1 Sør-Gjæslingan kulturmiljø - helhet og sammenheng Kulturmiljø 12 Helhet og sammenheng gir merverdi Tredimensjonal dokumentasjon Hvorfor er Sør-Gjæslingan et nasjonalt fredningsverdig kulturmiljø? Den historiske dimensjonen i landskapet Kunnskap, opplevelse og bruk Forvaltningsutfordringer Historie 20 Forhistorisk tid Næringsliv og eiere etter år 1700 Fra fiskevær til fritidsvær Vernehistorie begynnelsen på ei lang vernehistorie 1980-årene praktisk vern 1990-årene reguleringsplan og kulturmiljø Sjø og sjømerker 38 Om fiske i sjøområdet i dag Fiskeriene i gammel tid utdrag fra Kysten vår Sjømerker Vegetasjon på øyer og holmer 44 Lyngheiene: Kulturlandskap eller klimabetinget vegetasjon? Utfordringer og trusler mot kulturlandskapet Lyngheiene en landskapstype som er i ferd med å forsvinne Hageanlegg 50 Hagehistorikk Beskrivelse av hagene Registreringsmateriale Karakteristiske trekk ved hagene Bygningsmiljø 58 Ulike fiskevær langs kysten Generelle trekk ved bygningsmiljøet på Sør-Gjæslingan Væreier Fast bosetting Sesongfiskerne - Rorbuer Offentlige fellesfunksjoner -sosiale tiltak Tekniske anlegg 88 Brygger og kaier Fiskehjeller Moloer og vei Strømforsyning Vannforsyning og avløp Samband Kilder 95 4 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

5 B I N D 2 Del 1 Skjøtsel og vedlikehold i Sør-Gjæslingan Aktivitet, næring og skjøtsel 8 Fiskeri og havbruk Lanskapsskjøtsel og tiltak Bygninger og anlegg 14 Vedlikehold av bygninger på Sør-Gjæslingan Om registreringsskjema for bygninger Slik blir vedlikeholdet etter en kulturmiljøfredning Kommentarer til kulturmiljøforskriften Hager og landskap 28 Ny plan for væreierhagen Noen punkter om hagene framover Bestemmelser for kulturlandskapet Del 2 Organisering og saksbehandling Roller og ansvar 36 Søknad og saksbehandling 40 Å planlegge et tiltak Å sette i gang Etterarbeid Saksbehandling Klagesaksbehandling Om manglende vedlikehold, skjøtsel eller brudd på kulturmiljøforskriften Økonomi: tilskudd og skatt Del 3 Langsiktig Handlingsplan Langsiktig handlingsplan 46 Statusbeskrivelse 2004 for Sør-Gjæslingan Langsiktig handlingsplan for Sør-Gjæslingan ( ) Vedlegg 1 Forslag til kulturmiljøforskrift Forslag til handlingsplan Vedtekter Samarbeidsforum for Sør-Gjæslingan 64 3 Utdrag fra Kulturminneloven 65 4 Utdrag fra Plan- og bygningsloven 71 5 Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i nord 72 6 Leverandør-liste for restaureringsarbeider og bygningsvern 74 7 Nyttige adresser 75 8 Litteraturliste 76 9 Diverse kart 5

6 SØR-GJÆSLINGAN KULTURMILJØ Det store kartet viser forslag til avgrensning av fredningsområdet for Sør-Gjæslingan sendt ut på lokal høring i Det lille kartet viser hvor i Nord-Trøndelag øygruppen Sør-Gjæslingan ligger.

7 D E L 1 S K J ØT S E L O G V E D L I K E H O L D I S Ø R - G J Æ S L I N G A N

8 A K T I V I T E T, N Æ R I N G O G S K J ØT S E L Fiskeri og havbruk Bakgrunnen for fredningen av Sør-Gjæslingan er selvfølgelig historien om Sør-Gjæslingan som et viktig fiskevær. I dag er det fremdeles noen få som driver fiske fra Sør-Gjæslingan, og denne aktiviteten er viktig for kulturmiljøet i framtida. Derfor er det viktig å få fiskeriinteressene på banen for å tenke fremover i tid. Retningslinjer for sjøbasert næringsvirksomhet Retningslinjene under er laget av spesialkonsulenten for fiskeri og havbruk i fylkeskommunen, i samarbeid med Fiskarlaget Midt-Norge og en representant for fiskerne på Sær-Gjæslingan Overordnet målsetting: 1) Forvaltnings- og skjøtselsplanen skal i størst mulig grad integrere bruk og vern. Definerte brukergrupper skal kunne utøve sin nåværende og fremtidige næringsvirksomhet i tråd med nedfelte retningslinjer. 2) Naturlige aktiviteter i Sør-Gjæslingan som historisk viktig fiskevær skal søkes videreført i fremtidig bruk av sjø og landområdene. 3) Nye bruksområder skal kunne tillates dersom de ikke er uforenlig med strategier og faglige vurderinger i verneformålet. Overordnede føringer mht fremtidig aktivitetsnivå i sjøområdene: Kystnært fiske (i motsetning til havgående aktivitet) kan få en større utbredelse i fremtiden enn nåsituasjonen tilsier. Det vil spesielt være aktuell utviklingspolitikk i Nord-Trøndelag sett i relasjon til landssituasjonen med økt effektivisering/industrialisering. (Fiskarbonde/ sjarkfisker/ LUR, etc..) Kombinasjonsnæringer fiskeri/havbruk vil være aktuelt i området (f. eks levendefangst torsk for oppfôring, havbeite m/kamskjell, hummer etc.) Mottak og foredlingsvirksomhet på land av en viss størrelse vil være lite aktuelt pga forholdene rundt infrastruktur/logistikk og næringsmiddelhygieniske forhold (tilgang ferskvann, anløp frakt, moderne bygningsfasiliteter for industrisproduksjon. etc.) Servicefunksjoner på land som liggekaier for fartøy, lagerbygninger (inkl. fryse/kjølerom), strømaggregat, oppholds og sanitærfunksjoner er aktuelt. Retningslinjer for utøvelse av fiskeriaktivitet i området: Fiskere registrert på blad A og B i fiskarmantallet kan utøve sin virksomhet i området i tråd med de spesifiserte retningslinjer og øvrig offentlig regelverk. Fritidsfiske og turistfiske kan utøve sin virksomhet i tråd med bestemmelser i lov om saltvannsfiske, lov om laksefisk og innlandsfisk, allemannsretten og eventuelt generelt gjeldende begrensninger for redskapsbruk og/eller kvantumsopptak. Tarehøsting med tråling er ikke tillatt. Skjæring av tang og tare på gammelt tradisjonelt vis er tillatt. Konvensjonell drifting av havet ved bruk av passive redskap (garn/teiner etc.) er tillatt. Aktive tyngre redskapstyper som f. eks reketrål er tillatt i avgrenset område så lenge de ikke skader bunntopografi. ( Bunntrål er ikke tillatt). Fiskeriregistrerte personer /selskap vil kunne søke om etablering av nødvendige landfasiliteter. Foredling og prekevering av sjøprodusert fisk tillates i en skala som er forenlig med naturlig småskala næringsvirksomhet. 8 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

9 Lanskapsskjøtsel og tiltak Et vellykket og faglig forsvarlig vern av kulturmiljøet på Sør-Gjæslingan, vil nødvendigvis omfatte landskapet. Ettersom dette i sin helhet er et kulturlandskap, må det brukes og skjøttes for å kunne opprettholdes. Ideelt sett burde kulturlandskapet bli tilbakeført til den tiden bygningsmiljøet representerer, med tilhørende vegetasjon og kulturmarkstyper. Det vil imidlertid være arbeidskrevende og kostbart å holde vedlike. På den annen side, hvis man ingen ting gjør, vil bygningsmiljø og kulturminner etter hvert bli liggende helt nedgrodd og omkranset av et villnisss av høyvokste urter, busker og kratt. På beskyttede steder vil også mindre trær kunne etablere seg. Dette vil være en utvikling ingen er tjent med. Utfordringen består i å finne løsninger som både er kulturminnefaglig tilfredsstillende, økonomisk overkommelig og som er til å leve med for dem som skal bo og bruke stedet. A K T I V I T E T, N Æ R I N G Retningslinjer for havbruks-/akvakulturrelatert virksomhet i området: All aktivitet i området vil være underlagt konsesjonsgivende myndigheter mht tillatelser etc. Lokalisering av tradisjonelle merdanlegg for oppdrett av fisk skal forsøkes unngått i området. Små anlegg for mellomlagring av marine arter i kombinasjon med fiskeri kan tillates til en viss grad. Flytende driftsbygninger og/eller støyende fôringsanlegg skal ikke tillates. Anlegg skal ikke under noen omstendighet plasseres i skipslei inn til været eller slik at det visuelt virker støyende sett fra skipslei eller været. Dyrkingsanlegg for skjell, kråkeboller, hummer etc. skal kunne tillates gjennom såkalt ekstensiv bunnkultur, der få installasjoner vises på sjøoverflaten (merkebøyer o.l.) Sanking av skjell, snegler og andre bunnlevende organismer gjennom dykking, bruk av skjellrive eller andre tradisjonelle redskaper er tillatt. Landbaserte produksjonsanlegg i området tillates ikke. Dog kan små anlegg for f. eks mellomlagring av f. eks krabbe og skalldyr tillates. Anleggene (for eksempel bestående av betongkummer) skal integreres i landskapet og ikke overstige et maksimalt volum på 100 m3/ 100 m2 vannvolum/landareal. Akvakulturanlegg med nye arter, og med pr dags dato ikke tilgjengelig teknologi, kan i fremtiden søkes etablert i liten skala dersom det er forenlig med verneformålet og skaper lokal aktivitet som styrker formålet med fredningen. Det autentiske kulturlandskapet knyttet til landbruket inneholdt en rekke elementer som det er urealistisk å gjenskape i dag. Samtidig er det helt nødvendig med en form for aktiv drift for å ta vare på kulturlandskap. Uten et levende kulturlandskap vil det være vanskelig å få frem den funksjonelle helheten som bosetningen på Sør-Gjæslingan var en del av. På de fleste øyene i været vil det være praktisk mulig og historisk korrekt å opprettholde et beitelandskap. Dette er det solid dokumentasjon for, bl.a i den tidligere omtalte delingsforretningen fra Selv om øyene tradisjonelt ble beitet både med kyr, sau, geit og gris, vil det i dag være sauebeite som lettest lar seg gjennomføre. Som nevnt har dette vært praktisert kontinuerlig på noen av øyene helt frem til Andre former for dyrehold vil bli uforholdsmessig komplisert og kostbart å gjennomføre. På deler av Heimværet, Flatholmen, Karlholmen, Velfjordnakken og Sæternesholmen kan det oppstå interessekonflikt mellom sauebeite og oppsittere. Dette må eventuelt løses ved oppsetting av gjerder, og at de områdene som da ikke blir beitet i stedet blir slått. Særlig gjelder dette de områdene som i dag er overgrodd med hundekjeks. For disse områdene vil dette også være historisk korrekt. Helårsbeite Både praktisk og økonomisk vil det være mest hensiktsmessig å satse på helårsbeite. Når det gjelder valg av sauerase anbefales den tradisjonelle utegangersauen fra Austevoll (villsau). Dette er en nøysom og hardføre rase som er ekstremt tilpasningsdyktig. Samtidig er det en historisk autentisk sauerase som fantes langs hele kysten før 9

10 Leif Sørensen sår graset med ljå. Han er den siste som drev med dalasau, og hersjet gras til for. Utviklingen går sakte, men uten skjøtsel vil bygningene på lang sikt bli omkranset av høyvokste urter, busker og kratt. Derfor er det et mål å skjøtte landskapet ved slått og beiting. Foto: Sigmund Alsaker Lyngsviing har vist seg å være særlig effektiv mot planter som einer og krekling. Begge disse artene er ømtålig mot brann, mens røsslyng, gress, molter og starrarter spirer villig opp etter brenning. Bildet er fra Haranakken. Her trengs det sviing. Foto: Hilde A. Tokle På Draugkeila ble det svidd i Foto: Hilde A. Tokle 2004 moderne raser ble innført på 1800-tallet. Den klarer seg fint langt nordover på Helgelandskysten. Det finnes mange gode besetninger i Trøndelag som stammer fra livdyr kjøpt fra Austevoll like etter krigen, og som i årenes løp er blitt tilpasset klimaforholdene i nord. Villsauene er særdeles dyktige til å utnytte terrenget for å søke ly, og derfor er det viktig med en variert topografi. Dessuten bør dyra har et egnet hus å søke skjul i om vinteren. Det er også viktig at det etableres rutiner for regelmessig tilsyn av dyra, minst en gang i uken. Det vil derfor være en fordel om den/de som skal ha ansvar for tilsyn med dyr og landskap kobles inn i planleggingen tidligst mulig. Planene må selvsagt også klareres med veterinærmyndighetene. Lyngsviing I tillegg til helårsbeitet var lyngsviing en fast del av det tradisjonelle kystlandbruket. Hver vinter ble deler av lyngheiene avsvidd for å holde lyngbeitene i god hevd, og for å hindre uønskede oppslag av busker og trær. Etter en brenning utført på riktig måte og på riktig tidspunkt av året, kunne ny røsslyng begynne å spire alt den påfølgende sommeren. Sammen med beite er lyngsviing helt nødvendig for å opprettholde produktiviteten i lyngheiene. Kunnskapen og tradisjonene knyttet til denne driftsformen forsvant imidlertid etter hvert som kystbøndene gikk over til husdyrhold basert på mer høytytende raser som krever inneforing om vinteren. Da mistet lyngheiene mye av sin betydning som beiteressurs. Fra Sør-Gjæslingan er det kjent at det tidligere har vært svidd lyng på de fleste av øyene. Sammen med den øvrige informasjonen som foreligger om landbruksdriften her ute, viser dette at øyene har tilhørt den samme brukstradisjonen som finnes over alt ellers langs vestkysten av Norge. Lyngsviing har vist seg å være særlig effektiv mot planter som einer og krekling. Begge disse artene er ømtålig mot brann, mens røsslyng, gress, molter og starrarter spirer villig opp etter brenning. Forsøk med lyngsviing i Sør-Gjæslingan utført i 2001 har bekreftet dette. På Draugkeila, hvor den ubrente vegetasjonen domineres av ca. like deler einer, krekling og røsslyng, var det 2 år etter brenning i brannfeltene ca. 70% røsslyng, 30% molte og ubetydelig krekling. Eineren var helt vekk. Forsøk i regi av NTNU på andre deler av Trøndelagskysten viser samme resultat (info fra Liv Nilsen, Vitenskapsmuseet). Mens tradisjonene knyttet til lyngbrenning har overlevd enkelte steder på kysten av Vestlandet opp til vår tid, ser den ut til å ha forsvunnet tidligere fra kyststrøkene lenger nordover. Allerede for 20 år siden var det nesten umulig å treffe aktive gardbrukere som hadde svidd lyng. Men blant pensjonistene var det ennå enkelte som husket dette. Så langt nord som på Træna fantes det den gang eldre mennesker som husket at de hadde vært med på lyngsviing. 10 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

11 Konkrete tiltak Villsauhold krever en driftsplan som er godkjent av veterinærmyndighetene. Denne forutsetter bl.a. at dyrene har tilfredsstillende beitemuligheter at dyrene får regelmessig tilsyn sommer og vinter (minst en gang i uken) at dyrene har anledning til å søke skjul om vinteren at det foreligger en beredskapsplan for nødforing i tilfelle ekstremsituasjoner på vinteren. Videre er det en forutsetning at dyrene blir sanket minst to ganger om året. Dette skjer vanligvis i juni for å klippe de voksne dyrene merke de nye lammene medisinering mot parasitter og i september/oktober for å velge ut de dyrene som skal slaktes, vanligvis værlammene for å unngå innavl medisinering mot parasitter. Værene bør holdes unna flokkene (for eksempel på egne holmer) den første tiden etter høstsankingen for å hindre at lammingen starter alt for tidlig på våren. Slippes værene til mot slutten av november vil man få lamming fra slutten av april. Antall dyr som skal holdes må vurderes i forhold til den totale forsituasjonen. Ikke minst er tilgang på tilfredsstillende vinterbeiter viktig. Det er viktig at disse inneholder godt med røsslyng, da denne har vintergrønne skudd med omtrent like høy forverdi om vinteren som om sommeren. Det er kombinasjonen av areal, vegetasjontype og topografi som avgjør hvor mange dyr som kan gå på de enkelte øyene. Tilgang på tang og tare er også verdifullt, dette er en ettertraktet forressurs både vinter og sommer. Så lenge det var full drift på de 4 leilendingsbrukene, vet vi at det samlede beitetrykket over lang tid lå på et nivå som tilsvarte 8 kyr, 24 sauer, 4 geiter og 4 griser. Ut fra kunnskap om villsauens næringsbehov og foropptak, skulle dette tilsvare ca. 50 vinterlevende dyr, forutsatt at beitene er i god hevd. Ettersom dette ikke er tilfelle i dag, vil det være fornuftig å starte med et lavere antall dyr, for så gradvis å øke besetningen. Når det gjelder sommerbeite er det viktig å huske på at villsauene er utpregete flokkdyr. Det vil derfor være en fordel om hele flokken kan beite en øy av gangen, for så etter en tid å bli flyttet over til en annen øy. Det er ikke nødvendig at alle øyene blir beitet på denne måten hvert år. Skal flokken deles er det viktig å finne ut hvilket lam som hører til den enkelte sau. Særlig tidlig på sommeren kan det bli katastrofalt for lammet å komme bort fra mora. De øyene som er for små for hele flokken kan reserveres værer og gymre. I kombinasjon med beitebruk bør det settes i gang med en systematisk brenning av lyng på en rekke av øyene. Særlig der krekling er i ferd med å ta overhånd vil dette være viktig. De første årene bør bare mindre flater brennes hvert år, får å vinne erfaring med hvor fort beitene tar seg opp igjen. Lyngbrenningen må alltid foregå om vinteren eller tidlig på våren (januar april) for å unngå skader på røtter eller på frøbanken i jordsmonnet. Det er best å brenne i lett medvind, den bør ikke være for sterk, men heller ikke for svak. Der det er bebyggelse må det selvsagt bare brennes når vinden blåser bort fra husene. Lyngbrenning må alltid planlegges, både hva som skal brennes så vel som hvor og hvordan brannen skal slukkes, må være gjennomtenkt på forhånd. På Vestlandet er det uproblematisk å la sauene beite på de nybrente feltene. Hvorvidt denne erfaringen kan overføres til Sør-Gjæslingan er noe usikkert. I begynnelsen vil det derfor være tilrådelig å holde sauene unna brannfeltet det første året etter brenning. Tiltaksplan for de enkelte øyene Heimværet Både ut fra sin størrelse og sin varierte topografi, egner denne seg til vinterbeite. Ettersom vegetasjonen i dag ikke er optimal for dette, bl.a. med mye krekling, bør det i første omgang bare settes ut 10 sauer og 2 værer på vinteren. Samtidig bør man komme i gang med systematisk lyngbrenning for å få fram større arealer med røsslyngheier. Dette vil gjøre det mulig å øke dyretallet på sikt. Lykkes man med dette, vil det etter hvert kunne være beitemuligheter for sauer på vinteren, muligens enda noen flere. Dette vil være helt avhengig av den framtidige beitekvaliteten. På øst- Villsauhold krever en godkjent driftsplan. Denne forutsetter bl.a at dyrene har tilfredstillende beitemuligheter, at de får regelmessig tilsyn og at dyrene har mulighet for å søke skjul om vinteren. Innsamlingsgarde på på Kjerkøya. Foto: Hilde A. Tokle 11

12 Villsauene er særdeles dyktige til å utnytte terrenget til å søke ly, og derfor er det viktig med en variert topografi. Bildet viser et skjul for villsau på Kjerkøya. Foto. Hilde A. Tokle siden av øyen bør det begynnende oppslaget med osp og vier stanses snarest mulig. Dette gjøres mest effektivt med nedkutting, brenning og beite. Det er viktig at grenrester ryddes bort slik at ikke dyrene kan bli sittende fast i gamle kvisthauger. Det må settes opp et mindre skjul i beiteområdet hvor sauene kan ha mulighet til å søke ly om vinteren. Dette bør plasseres på et gunstig sted i forhold til fremherskende vindretning på vinteren. Hvis sauehold på Heimværet fører til interessekonflikt med oppsitterne på vestsiden av øyen, må dette løses med å sette opp et gjerde i skråningen over bebyggelsen. Alle arealer som på denne måten ikke blir beitet må slås med ljå eller annet egnet redskap, minst en gang for året. I særdeleshet gjelder det de arealene som i dag er nedgrodd med hundekjeks. De bør slås 1-2 ganger for sommeren. Dette vil føre til at hundekjeksen svekkes og grasveksten kommer i gang igjen. Det må eventuelt vurderes å så i grasfrø for å framskynde prosessen. Foran noen av bygningene har man fått dette til med svært vellykket resultat. Det er viktig at planterestene fra de slåtte områdene blir fjernet og ikke blir liggende igjen på slåttearealene. Hvis mulig bør det tørkes og nyttes til for. Flatholmen På grunn av all bebyggelsen egner denne seg ikke for villsaubeite. Grasvollen mellom husene må slåes hvert år for å holdes ved like. Områder med hundekjeks må behandles på samme måte som de tilsvarende områdene på Heimværet. Graset må fjernes og helst tørkes til vinterfor. Karlholmen Denne holmen er i dag helt overgrodd med hundekjeks. De første årene må derfor holmen behandles på samme måten som hundekjeksområdene på Heimværet. Etter hvert som det lykkes med å etablere ny grasvoll på Karlholmen kan den lettest holdes vedlike ved et begrenset sommerbeite. Sæternesholmen Denne er i liknende situasjon som Karlholmen, men ikke så nedgrodd med hundekjeks. Ved å kombinere slått og senere noe sommerbeite kan det også her bli mulig å få til en gresspreget beitemark. Velfjordnakken Også dette er en velegnet øy for sommerbeite. Områdene ved krykkjekoloniene på østsiden og steinbruddet mot nordvest bør sikres med gjerder. Begrenset lyngbrenning bør iverksettes for å fremme beitekvaliteten. Lyngsnesholmen, Litløya og Stor-Langøya Dette kan bli et meget godt beiteområde, men i dag er det alt for mye krekling. Systematisk brenning anbefales, kombinert med sommerbeite. Steinsholmen Her er det fremdeles gode gressbeiter som bør holdes ved like gjennom sommerbeite. Kirkøya Dette er den øyen hvor forholdene i dag ligger best til rette for vinterbeite. Den er stor, har variert topografi, og i motsetning til Heimværet inneholder vegetasjonen forholdsvis store arealer med røsslynghei. Men også her er det områder med einer og krekling som bør brennes. Siden 2002 har her gått ca. 10 sauer på vinteren. De har klart seg godt og det er ikke tegn til slitasje på vegetasjonen. Det foreslås derfor at antall sau på vinteren i første omgang økes til 15 og to værer. Med optimalt skjøttet lyngheivegetasjon burde sauetallet kunne økes til 20. Her er det allerede satt opp et mindre skjul i beiteområdet hvor sauene har mulighet til å søke ly om vinteren. Svinstigøya Dette er en av de større øyene hvor det også er god dekning med røsslyng, særlig i den nordlige delen. I delingsforretningen fra 1913 er dette en av lyngøerne. Svinstigøya er mye brukt som hekkeplass for mange fuglearter, bl.a. er her mange ærfuglreir. En må være nøye med at ikke aktiviteten knyttet til beitebruk og landskapsskjøtsel virker unødig forstyrrende for fuglelivet. Av den grunn foreslås det i denne omgang bare å benytte øyen til sommerbeite, selv om muligheten for et begrenset vinterbeite er til stede. Dette får man eventuelt ta stilling til på et senere tidspunkt når det foreligger mer erfaring med kombinasjon av beitebruk og hekkende fugler. Deler av vegetasjonen bør brennes for å få frem bedre lyngbeiter. Haranakken Dette er noe mindre øye enn de to foregående. Til gjengjeld har den svært gode røsslyngheier inntakt, og den har en variert topografi. Også dette er en av lyngøerne fra Den egner seg godt til 12 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

13 vinterbeite, men på grunn av tidvis forekomst av hekkende havørn, må bruken også tilpasses de ornitlogiske interessene. En måte å løse dette på er å bruke øyen til vinterbeite for årslam. Her burde være rom for lam på øyen. De årene det er hekkende ørn på øyen, bør det ikke brennes her. Det må settes opp et mindre skjul i beiteområdet hvor sauene kan ha mulighet til å søke ly om vinteren. Dette bør plasseres på et gunstig sted i forhold til fremherskende vindretning på vinteren. Draugkjeila, Oterholmen og Tviberg Mindre holmer som egner seg for sommerbeite. Beitekvaliteten kan bedres gjennom forsiktig brenning. Kyrøyan Denne gruppen av små og mellomstore øyer lengst nord i været egner seg godt for sommerbeite. Som navnet antyder ble kyrene i været fraktet ut hit på sommerstid, og de to største, Storkyrøya og Geitkyrøya lå i 1913 i det felles beiteområdet for storfe. Også her bør det settes inn skjøtselstiltak med brenning i tillegg til beite. På Geitkyrøya må både dyretilsyn og lyngbrenning tilpasses tidvis forekomst av hekkende havørn. Konklusjon Det foreslås å reetablere et beitelandskap i Sør- Gjæslingan basert på helårsbeite med villsau kombinert med systematisk lyngsviing. I første omgang bør det settes ut ca.25 sauer, 4 værer og 10 årslam på vinteren. De tre øyene Kirkøya, Haranakken og Heimværet benyttes til vinterbeite, de øvrige til sommerbeite. Etter hvert som kvaliteten på lyngbeitene blir forbedret, kan dyretallet kunne økes til ca. 50 om vinteren. Dette skulle tilsvare noenlunde det beitetrykket som var i været den gang her var aktiv drift på de fire leilendingsbrukene. Landsapet er viktig for å få frem den funksjonelle helheten som bosettingen på Sør-Gjæslingan var en del av. På de fleste øyene i været vil det være praktisk mulig og historisk korrekt å opprettholde et beitelandskap. Her fra Svinstigøya. Foto: Hilde A. Tokle 13

14 BYG N I N G E R O G A N L E G G Vedlikehold av bygninger på Sør-Gjæslingan I oktober 2001 og mai 2002 ble alle bygninger Sør-Gjæslingan registrert og beskrevet mht. konstruksjonesmåte, utvendig materialbruk og tilstand. Det ble også foreslått utbedringstiltak der skader ble oppdaget. På de følgende sider er det vist eksempel på et slikt registreringsskjema. Om registreringsskjema for bygninger Side 1: Her står bygningens offisielle navn og/eller bygningstype. I tillegg har hus ofte lokale navn, og derfor er det satt opp en rubrikk for hva bygningens kalles av eierne selv og gjæslingboern. På mange av skjemaene står det spørsmålstegn her. Men navn er en viktig kulturhistorisk opplysning, det sier mye om et hus og livet i det. Vi håper derfor om tilbakemelding her. Deretter kommer gårds-, bruks og festenummer, adresse, eier eller bruker. Når befaringen fant sted og hvem som var med. Kartutsnitt og foto. Dernest SEFRAK-nummeret. Husene i Sør-Gjæslingan ble registrert i 1980 og fikk da et såkalt SEFRAK-nummer. Dette var et ledd i en nasjonal registrering. Vi har valgt å fortsette å bruke disse numrene. Når det gjelder byggeår er dette gjerne bygd på folks egne opplysninger, fra SEFRAK-skjemaet, H.I.Hansens opplysninger i Tidsbilder, eller Norges bebyggelse. Det kan være feilmarginer her. Funksjon sier noe om hva bygningen har vært brukt til og hva den brukes til nå. Side 2: Vurdering av verneverdi Hvilken betydning og plass har bygningen kulturhistorisk? Hva og hvorfor er bygningen interessant i et kulturmiljø? Eller kanskje den ikke er så viktig? Slik blir vedlikeholdet etter en kulturmiljøfredning. En litt tabloid formulering, som likevel sier noe om konsekvensene for vedlikeholdet, reparasjon og utskifting på bygningene etter en kulturmiljøfredning. Side 3 osv: Her kommer beskrivelsen av bygningen. Denne starter med grunnforholdene og slutter med taket. Til sist kommer flere bilder av huset. 14 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

15 Bygningens navn Nr: 9/74 Bestmorbua / Otterøybua Rorbu (Navn/type) Bestmorbua / Otterøybua (Lokalt navn) Eiendom: Gårdsnr: 46 Bruksnr: 1 Festenr: 20? Kommune: Vikna Adresse: Karlholmen, Sør-Gjæslingan Eier: Navn: Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs Samlinger Adresse: Pb. 177, 7900 RØRVIK Telefon: BYG G O G A N L E G G Befaring Til stede: Hilde Arna Tokle, Sigmund Alsaker Dato: Kartutsnitt: Foto: Fasade nord/øst Mål = Grunnareal: ca 33 m2 Utvendig veggareal: SEFRAK nr: 9/74 Byggeår: 1901 i flg Hans B. Hansen/ SEFRAK Årstall for ombygging: Opprinnelig funksjon: Rorbu Nåværende : (Planlagt ): Antall etasjer: 1 1/2 etg i buromsdel, 1 etg. i skjådel. Annet: Byggherrer: Peder Hartvig Holm, Matheus Helmersen, Petter Larsen Strand, Peder I. Engesli, Tobias Gåsnæs, Karl Ellingsen Vemundvig. 15

16 Nr: 9/74 Bygningens historie og andre merknader: Hørte tidligere til Søren Leirvik. Vurdering av verneverdi: DOKUMENTASJON/ KILDE TIL KUNNSKAP: Arkitektur- og håndverkshistorisk og bygningsteknisk verdi: Samfunns- og sosialhistorisk verdi: Autentisk eksempel på ei enkel rorbu i Sør-Gjæslingan, i form, materialbruk, detaljering og håndverk. Som de fleste andre rorbuer i været, er denne flyttet fra et annet sted og gjenoppbygd her. Rorbu eid av fiskere. En av 2 gjenværende rorbuer i fiskeværet som ikke er omdisponert til feriebolig. OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Umistelig bygning i et sammensatt og godt bevart fiskevær. En av 3 gjenværende rorbuer på Karlholmen. Slitasje og alderspreg (patina): Brukspreg og bruksverdi: Ja, i stor grad. Ja, som lagerhus. Brukspreg som rorbu. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ja, i stor grad. Nøkternt vedlikehold: Ja, i stor grad. Bygningen fremstår som autentisk og kun taket og deler av bordkledningen er skiftet ut. Slik blir vedlikeholdet etter en kulturmiljøfredning: Mål: Bevare autentisiteten. A1 Tradisjonelt vedlikehold, reparasjon og utskifting ved gjenbruk 1. Vedlikehold og reparasjon fremfor hel utskifting. 2. Når utskifting blir nødvendig: a. Bygningsdeler skiftes ut med nye som er like i form, materialbruk og detaljering b. eller ved tradisjonelt gjenbruk av tilsvarende materialer og detaljer fra andre bygninger. Planlegger eier større reparasjoner, utskifting eller andre endringer må kulturminneforvaltningen kontaktes i god tid på forhånd. Se forvaltningsplan. 16 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

17 Nr: 9/74 Bygningsdel Beskrivelse (objektet, tilstand, forslag til tiltak) Henvisning (skisse, foto) Grunnforhold: Grunnmur/ fundament: Gulv mot grunn: Bæresystem: Yttervegger: Vinduer: Ytterdører: Fast fjell i dagen, bratt avtrappet fra vest mot øst (sjøkanten). Vestre langvegg hviler på holdsteiner og en lav tørrmur på berg. Likeledes er tømmerkassen i buas nordre ende fundamentert på tørrmur på berg. Skjådelen mot sør er understøttet av rundstokker/ pæler og holdstein. Syll av kantskjært rundstokk i langveggene. I søndre gavlvegg er det kanthogd laftestokk som syll. Sørvegg i buromsdelen (midt under huset) er fundamentert på en 3,5 x 6 firskåret plank, understøttet av pæler; rund, firskåret og halvklovninger. Skråbånd (råvedstang) som avstivning under bygningen (se foto). Tilstand: ok Gulvåsene er vekslende halvklovninger, rundstokk og firskåret plank. Gulvbord av pløydbord og glattkantet plank, varierende bredder 8,5-10. Gulvåsene i buromsdelen mot nord er lagt i retning N-S, langs bygningens lengderetning. Golvåsene i skjådelen mot sør ligger orientert på tvers av bygningens lengderetning. Bjelkene hviler i sørkant på en kraftig rundstokk som i vest ligger på holdstein, i øst på grunnmur. NB! Gir ingen understøttelse midt under bygningen. Golvbord av pløydbord, 1 1/2 x 4-8. Tilstand: ok Buromsdelen mot nord: Laftet tømmerkasse, gjenbruk. Syllstokk rett på tørrmur i vest, nord og øst. Skjåen mot sør: Tungt bindingsverk. 2 skråbånd fra raft til en tverrgående bjelke som representerer syll i sørveggen på den opprinnelige skjåen. Tilstand: ok Buromsdel mot øst og nord: Stående perlestaffpanel, bredde 9 cm. Malt med 1 lag oker og 2 lag rødt under, mulig gammel komposisjonsmaling. På nordveggen er panelet mye skjøtet både oppe og nede, gjenbruk. Hjørnekasse av kantskjært 4 1/2 bord. Burom mot vest: Stående tømmermannskledning av 4 og 5 bord, et påbord hon, et med vakant. Rester av oker maling. Skjådel mot sør og vest: Ny låvepanel (1998), varierende bredder 4 og 5. Ikke hjørnekasser. Skjådel mot øst: Ny låvepanel fra sørøstre hjørne til 2,09 m mot nord. Resten av skjåvegg mot øst har gammel låvepanel, varierende bredder 4 og 6. En del kledningsbord er skjært av rakved-stokker ( markhull). Fra nordkant skjådør til buromsdel er det tømmermannskledning, vekselvis pløyd påbord og bord m/ vakant, 4 bredder. Tilstand: ok Buromsdel mot øst??: 2 stk?? 2-rams rokokkovindu (98x 86 cm), 2x3 ruter i hver ramme (17x 22,5 cm). Buromsdel mot nord??: 1 stk 2-rams rokokkovindu (105x 90 cm), 2x3 ruter (18,5x 24 cm). Skjå mot øst: Liggende vindusramme ute karm, 2x1 ruter (80x 40 cm). Tilstand: ok Skjådel mot øst: labankdør (93x 185 cm), stående låvepanel med varierende F20006 F sjekk opp Foto: 17

18 Nr: 9/74 Bygningsdel Beskrivelse (objektet, tilstand, forslag til tiltak) Henvisning (skisse, foto) Tak Skjådel mot vest: Nybygd labankdør (89x 180 cm), 4 justert materiale. Rester av den originale døra er bevart (se foto). Dør mellom skjå og burom: Ramtre-/ speilfyllingsdør (82x 158 cm) med 2 speil, tykkelse 2,7 cm, avtagende tykkelse i speilfalsen/ frisen. Døra har labanker og skråbånd på utsiden (mot skjå). Tilstand: Speilfyllingsdøra mellom burom og skjå er avstivet med labanker og skråbånd for å hindre at dørbladets rammer bli skjeve og speil/ friser glir fra hverandre. Tiltak: Døra demonteres og taes fra hverandre og det settes inn nye treplugger. Sperretakskonstruksjon av rundstokk, noen kantede, c/c = 1,10 m. Raftestokk av kantet grovt tømmer. Tverrbandet (bjelken i skjåas opprinnelige sørvegg) er kappet, trolig i forbindelse med forlengelse av skjåa mot sør. Taket er tekket med bølgeblikkplater, ingen takutstikk i gavlene, 5 vindskier og værbord/ stormlekt. Tilstand: ok Foto:f NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

19 Nr: 9/74 FOTO HAT Fra n/v F20002 f20006 f20004 f20008 Dør mellom burom og skjå f20009 Tidligere labankdør mot vest f20005 Andre foto: Fk sv/hv

20 Slik blir vedlikeholdet etter en kulturmiljøfredning Nedenfor presenteres en utdyping av det som står på side 2 i registreringsskjemaene om vedlikehold. Bygningsvern kan innebære alt fra å sikre at bygningen får forfalle uten inngrep til ordinært moderne vedlikehold. Hvordan skal så bygningene i Sør-Gjæslingan tas vare på etter en kulturmiljøfredning? Det er byggeskikken, dvs. hvordan bygningene er satt opp, endret og vedlikholdstradisjonen som danner det viktigste grunnlag for hvordan bygningene kan ivaretas. Altså hvordan gjæslingboerne har bygd, vedlikehold og reparert. Dette, sammen med en vurdering av hva som er viktig å ta vare på ved husene, er grunnlaget for hvordan husene skal ivaretas etter en fredning. Det er vanlig å dele inn de ulike måtene å ta vare på husene i ulike kategorier. Vi kan si at det er to ytterligheter med kategorier i mellom: Den ene ytterligheten er kontrollert forfall uten inngrep. Sør-Gjæslingan har ingen bygninger som kommer i denne kategorien. Vi kan si at den nylig revne fjøsruinen på Heimværet havner her, selv om det ikke har vært ønskelig kulturhistorisk sett. Et litt bedre eksempel er Sør-Gjæslingan fyr. Fyret er verneverdig, men det står for utilgjengelig og værhardt til. Været og sjøen gjør det lite hensiktsmessig å vedlikeholde det, og noen vil derfor si at dette kulturminnet får en skjebne der det dør i skjønnhet. Ut fra bygningsmassen i Sør-Gjæslingan kan vi dele opp vedlikeholdet disse kategoriene: - A1 og A2 Tradisjonelt vedlikehold, reparasjon og utskifting - B Ordinært vedlikehold - C Restaurering/tilbakeføringer A1 og A2 Tradisjonelt vedlikehold, reparasjon og utskifting Her finner vi de fleste husene i Sør-Gjæslingan, særlig uthus og rorbuer, men også våningshus. Vedlikehold Med vanlig tradisjonelt vedlikehold menes å vedlikeholde på grunn av slitasje, vær og vind og andre skader. Særlig tak og utvendig kledning er utsatt i Sør-Gjæslingan. Kledningen er vanligvis malt med oljemaling, tranbasert maling, trønderrødt eller trønderrødt iblandet tran. Beis er kommet først de senere åra og hører ikke til det tradisjonelle. Likeledes bør ulike typer plastmaling unngås fordi disse er for tette og kan forårsake råte i kledningen. Vinduer kittes opp og males med en oljemaling. Vanlig vedlikehold blir å male opp igjen en værslitt fasade i samme farge som tidligere. Gjennomgangen av husene og billedmateriale viser at det vanlige for Sør-Gjæslingan er et nøkternt vedlikehold og gjenbruk. Dette er det viktig å videreføre. Slikt forfallsforsinkende tradisjonelt vedlikehold og reparasjon, kan gjennomføres uten at kulturminneforvaltningen kontaktes. Er du i tvil om det er vanlig vedlikehold du skal til med eller om du ønsker råd, kontakter du kulturminneforvaltningen. Hva er så forskjellen på reparasjon og utskifting? Reparasjon er når du skifter ut enkelte deler mens utskifting er mer omfattende. Tar vi et eksempel med en vegg på et uthus, er det reparasjon når du skifter ut de bordene som det er råte i. Råte oppstår gjerne i nerkant av kledningen, og det er da vanlig å kappe bordet og skjøte på med friskt materiale. Det er da to måter å gjøre det på: Det skjøtes gjerne med rekved eller noe annet som eieren har liggende, kanskje gjenbruk fra et annet hus. Eller det brukes nytt materiale av samme kvalitet og variasjon som det gamle. (det kan være ulike dimensjoner, vankant, bakhon, osv) Det som ikke er råttent bør brukes om igjen. Det er dette som skaper liv i veggene i Sør-Gjæslingan, i motsetning til en vegg med tømmermannskledning av justert materiale. Da blir veggen forfinet og ser ut som en nyoppsatt vegg hvilket som helst sted i Norge. Samtidig er det langt bedre økonomi i dette enn moderne utskifting. Til forskjell for reparasjon, er det utskifting når du må ta ned hele veggen og det er nødvendig å skifte ut mye materiale. Et vindu kan repareres ved å ta ut det som er råttent og sette inn nytt friskt virke. Det er lønnsomt å reparere gamle vindu framfor å kaste dem fordi de som regel har mye lenger levetid enn nye vindu. Gamle vindu kan stå i langt over 100 år i Sør-Gjæslingan, men vi finner eksempel på vinduer kjøpt i 1990 som allerede har fått store råteskader. Er det så mye råte i vinduet at mer enn halvparten av det må skiftes ut, kan du enten bruke om igjen et annet gammel vindu med samme inndeling og 20 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

21 noenlunde samme størrelse, eller du kan få bestilt en kopi av det som er råttent. En kopi er ikke noe som bare ligner litt, men det betyr samme materialkvalitet og lik utforming. Noen snekkerbedrifter lager fremdeles vindu etter mål på bestilling. Dette er ofte billigere og av bedre kvalitet enn vindu fra fabrikk. Skal du til med større reparasjoner på en bygning, utskiftinger eller andre endringer må eier kontakte kulturminneforvaltningen i god tid. Det er for eksempel praktisk å gjøre dette samtidig med en søknad om tilskudd, men det må gjøres selv om du ikke søker om tilskudd. Det er for å avklare hva som kan gjøres, materialbruk, hvor en kan få kjøpt materialer og om det trengs råd eller hjelp. Noen tiltak må du også søke om, for eksempel påbygging og riving (Se forskriften). I skjemaet er kategorien beskrevet slik: A1 Tradisjonelt vedlikehold og utskifting ved gjenbruk 1. Vedlikehold og reparasjon fremfor hel utskifting. 2. Når utskifting blir nødvendig: a. Bygningsdeler skiftes ut med nye som er like i form, materialbruk og detaljering b. eller ved tradisjonelt gjenbruk av tilsvarende materialer og detaljer fra andre bygninger. 3. Planlegger eier større reparasjoner, utskifting eller andre endringer må kulturminneforvaltningen kontaktes i god tid på forhånd. Bygninger uten gjenbruk Noen av de eldre husene har ikke hatt tradisjon for gjenbruk. Dette er bygninger som væreierboligen, sjukestua, telegrafen, fiskarheimen og muligens sveitserhuset på Heimværet (Blom). I tillegg er det for eksempel relativt lite med skjøting av kledningen, men utskifting av hele lengder av samme materialkvalitet, form og detaljer. Det kan være noen få rorbuer og andre bygninger i denne kategorien. Det er fordi det har vært lite endringer på de opp igjennom åra. I skjemaet er denne kategorien beskrevet slik: A2 Tradisjonelt vedlikehold og utskifting 1. Vedlikehold og reparasjon fremfor hel utskifting. 2. Når utskifting blir nødvendig: Bygningsdeler skiftes ut med nye som er like i form, materialbruk og detaljering. 3. Planlegger eier større reparasjoner, utskifting eller andre endringer må kulturminneforvaltningen kontaktes på forhånd. B Ordinært vedlikehold I denne kategorien har vi plassert alle bygninger satt opp etter Mange av bygningene som er satt opp etter 1980 har et moderne uttrykk. Formen er gjerne litt annerledes, for eksempel er det langt større takutstikk på de nye vedbodene og aggregathusene enn tidligere. Det speiler dagens bygningsidealer. Typisk for det moderne byggeriet er at gjenbruket har forsvunnet. Ny kledning er kjøpt og når eieren reparerer pga. råte, så skiftes gjerne hele bordet og kanskje tar han hele veggen med det samme. Det samme gjelder for taktekking. Vinduene skiftes med et nyinnkjøpt når gammelvinduet har fått antydning til råte. Reparasjon er ikke vanlig, og maling blir like mye glans og estetikk som beskyttelse for treverket. Noen av bygningene satt opp etter 1980 er utformet på tradisjonelt vis, med nøkternt vedlikehold, bruk av rekved og annet. Kanskje er de malt med maling med tran i. Eierne av disse bygningene fortsetter med den type vedlikehold de ønsker enten det nå er på tradisjonelt gjæslingvis eller på moderne måter. På disse husene kan ordinært, moderne vedlikehold utføres uten at kulturminnemyndigheten kontaktes. Men er det snakk om større endringer som forandrer fasaden, for eksempel å skifte fra små til store vinduer, så må kulturminneforvaltningen kontaktes (Se forskriften). I skjemaet er dette beskrevet slik: B Moderne vedlikehold for bygninger satt opp etter 1980: 1. Ordinært vedlikehold, reparasjoner og utskifting. 2. Planlegger eier større fasadeendringer eller tilbygg sender eier søknad til kulturminneforvaltningen. C Restaurering/tilbakeføringer De siste årene har det vært mote å tilbakeføre for eksempel vinduer til den typen som var på huset før husmorvinduet gjorde sitt inntog. Før tallet var det først og fremst i museums sammenheng at bygninger ble tilbakeført. Meningen for museene var å vise hvordan bygninger så ut langt tilbake i tid. I Sør-Gjæslingan er det rorbuene, de fleste i museets eie og noen private bygninger, som har fått 21

22 taktekking eller vinduer tilbakeført. På sett og vis er det bra at det ikke er flere, for styrken med Sør- Gjæslingan er at husene er fra mange forskjellige tider og ikke minst at noen viser endringsskikken gjennom tid. Husmorvinduene var en fantastisk ting da de kom, selv om vi kanskje ikke synes de er så moderne eller fine i dag. Vi mener det er viktig å bevare og vise alle tider i Sør-Gjæslingans historie, og derfor mener vi at det kun er riktig å gi anledning til å tilbakeføre i særlige tilfeller. I tillegg er det som oftest slik at tilbakeføringer forteller mer om dagens mote enn hvordan huset så ut før. Likevel er det muligheter for å søke om å få tilbakeført bygningen til slik den har sett ut på et tidligere tidspunkt. I noen tilfeller kan tilbakeføring være den beste løsningen. Dette gjelder med tanke på etternitt-vegger som smuldrer opp eller hvor det er mye råte under. Her kan en løsning være å tilbakeføre til det som bygningen hadde før eternitten. En forutsetning er da at det finnes god dokumentasjon på hvordan bygningen så ut. Hvis ikke kan vi ikke kalle det en tilbakeføring. I skjemaet er dette beskrevet slik: C Endringer til et tidligere tidspunkt i bygningens historie Tilbakeføringer 3. Alternativ hvis omfattende utskifting er nødvendig: Fasaden kan endres til et tidligere tidspunkt i bygningens historie. Dette forutsetter at det finnes god dokumentasjon på hvordan fasaden var tidligere. Det må søkes om tiltaket til kulturminneforvaltningen. Etter tilbakeføringen vedlikeholdes huset etter punkt 1 og 2. Dette er artig å holde på med i Sør-Gjæslingan. Tegnet av Kristina Nilssen, NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

23 Kommentarer til kulturmiljøforskriften En forvaltnings- og skjøtselsplan har som formål å si noe om hvordan fredningen skal fungere i praksis. Dette gir oss mulighet til å kommentere kulturmiljøforskriften der det er nødvendig, og gi eksempler på hvordan bestemmelsene bør tolkes. Disse kommentarene til hvordan vi bør tolke kulturmiljøforskriften er ikke juridisk bindende slik som kulturmiljøforskriften, men fungerer som retningslinjer. Kommentarene kan ikke virke skjerpende i forhold til det som står i forskriften, men må holde seg innenfor de rammene som bestemmelsene i forskriften gir. Om oppbygging av en kulturmiljøforskrift 1. kapittel - Omfang og formål med fredningen: Her kommer en beskrivelse av området, hva fredningen berører og formålet med den. 2. og 3. kapittel - Frednings- og dispensasjonsbestemmelsen: Hva som fredningen ikke er til hinder for. Forbudsbestemmelsene med eksempler på slike forbud. Dispensasjonsbestemmelsen. Vanligvis kommer forbudsbestemmelsen først i en forskrift, men forslaget for Sør-Gjæslingan starter med eksempler på hva en fredning ikke er til hinder for. Tanken er at dette vil gjøre det enklere for publikum å se hva en fredning ikke berører. Det er viktig å være oppmerksom på at en kulturmiljøfredning skjer på bakgrunn av et kulturhistorisk formål, og at kulturminneloven gir anledning til å regulere og forby på bakgrunn av de kulturhistoriske verdier som et område søker å bevare. De forhold som ikke har noen konsekvenser for formålet med fredningen er det derimot ikke hjemmel til å regulere. Dette innebærer at lovverk og avtaler som regulerer andre forhold gjelder som før. Nytt er også at vi har flyttet en del tiltak fra dispensajon til Skriftlig samtykke. Bakgrunnen er at dette er tiltak som ikke oppfattes som unntak, men tiltak som er tillatt men krever avklaring hos kulturminneforvaltningen. Til sist kommer dispensasjonsbestemmelsen som sier at kan gjøres unntak i særlige tilfelle fra fredningen hvis tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i det fredede miljøet. 4. og 5. kapittel - Om skjøtsel og vedlikehold, forvaltningsmyndighet og iverksetting av forskriften. Generelt: Omfang, eiendomsforhold og formål Omfang av fredningen Fredningsområde er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune. Fredningen omfatter holmer, skjær og sjøområder fra Dørbraken og Tronflesa i sør, til Langskjæret i vest, nordøstover til og med Ertnbraken og sørover ned Tvibergråsa. Se kart vedlegg. Det fredede kulturmiljøet berører Sør-Gjæslingan gnr. 46 med bruksnumre og fester. Fredningen omfatter land- og sjøområder, og deres historiske, funksjonelle og visuelle sammenhenger. Det foreslåtte fredningsområdet er langt mindre enn det som opprinnelig ble foreslått i Verneplan for kulturmiljø i 1995, og i Varsel om oppstart av kulturmiljøfredningen i Nå er Haraldsøya, Sørøya og Gjeslingene fyr tatt ut, og dagens forslag dekker et areal på om lag 33.8 km2, herav 1.5 km2 landareal. Eiendomsforhold All grunn og deler av bygningsmassen er i offentlig eie. Vikna kommune er grunneier av de øyene som er og har vært bebygde, mens Miljøverndepartementet er grunneier av det resterende ubebygde området. Kystmuseet Woxengs Samlinger eier om lag 1/3 av bebyggelsen. Kystverket og Telenor eier to bygninger samt infrastruktur. 2/3 av bebyggelsen er i privat eie, til sammen om lag 45 personer fordelt på vel 20 eiendommer som for det meste er festetomter. Formålet med å frede Sør-Gjæslingan som kulturmiljø I forskriften er formålet med å frede Sør-Gjæslingan oppsummert i en formulering: Formålet med fredningen er å ta vare på det særegne fiskeværet Sør-Gjæslingan som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og framtidas generasjoner. Dette gjelder særlig forholdet mellom naturgrunnlag, næring, levekår, samfunn og den historiske utviklingen av fiskeværet. Fredningen skal sikre at fremtidig utvikling skjer i tråd med fiskeværets kulturhistoriske kvaliteter. Spesielt viktig er mangfoldet og særpreget i bygningsmiljøet, og andre spor i kulturlandskapet etter utnyttelse av havets ressurser og jordbruksdrift på marginale vilkår. Formålet peker på de ulike elementene som kulturmiljøet består av, hvorfor det fredes og hva som spesielt er viktig å ta vare på. Sør-Gjæslingans kvalitet er at været på en tydelig måte viser for- 23

24 holdet mellom naturgrunnlaget og det levde livet. Næringsgrunnlaget vises i landskapet. Vanskeligst tilgjengelig er kunnskapen som fiskerne har om det undersjøiske, merder og gode fiskeplasser osv. Dette er kunnskap som er overført fra generasjon til generasjon. Lettere er det med øyene, her ser vi spor etter jordbruksdriften, beiting, slått og torvuttak. For folk flest er likevel næringen, det levde livet og den historiske utviklingen tydeligst i bygningsmiljøet. Derfor er bygningene viktig i miljøet. Men svært få av bygningene har så høy kvalitet i antikvarisk sammenheng, at de kan fredes som enkeltobjekter etter KML 15. Dette er også en årsak til at det aldri har vært vurdert å frede bygningene for seg, verken de privateide eller museets. Å frede for eksempel kun museets bygninger ville i tillegg innebære en holdning der det kun var væreierens og det offentlige sin historie som ble funnet verdig til å ta vare på for ettertiden. Derfor har det fra starten i 1977 vært området som helhet som har vært interessant, og det er sammenhengen i området som Sør-Gjæslingan utmerker seg med. Formålet har både et vern- og et utviklingsmoment i seg. Formuleringen viser til en positiv holdning til eksisterende og ny etablering av virksomhet hvis den er forenelig med de kulturhistoriske kvaliteter som fredningen skal sikre. Et eksempel er det tradisjonelle kystfiske med sjark som drives med base i Sør-Gjæslingan. Dette er viktig for opplevelsen av Sør-Gjæslingan som fiskevær, og formuleringen innebærer at fredningen er positiv til ny etablering av den type virksomhet i fremtiden. Det er viktig at Sør-Gjæslingan beholder sitt formidlingspotensiale både gjennom det museale og eventuell ny privat eller offentlig virksomhet. Bestemmelser for bygninger Under følger bestemmelsene i forskriften som angår bygninger. Bestemmelsene slik de står i forskriften er sitert og står i kursiv. Tiltak som kulturmiljøfredningen er ikke til hinder for: - Vanlig vedlikehold etter bygningens tradisjon. Hvis det er tvil om hva som er vanlig vedlikehold, avklarer eier dette med kulturminnemyndigheten. Vanlig vedlikehold er å etterse og pusse overflater og bygningsdeler som har vært utsatt for slitasje og været. Det er overflatebehandling som for eksempel å male, og det å gjøre små reparasjoner. Det kan være å skrifte ut et kledningsbord som har råte, å legge på en nye skiferstein hvis noen har falt ned etter vinteren osv. Dette er det jevne vedlikeholdet som de fleste gjør på husene sine. Bestemmelsen sier at det skal gjøres etter bygningens tradisjon. Dette vil si at vedlikeholdet skal utføres med samme materialer og på samme måte som tidligere. Dette innebærer at en vegg som for eksempel har 4 høvlet bordkledning fortsatt skal ha 4 bordkledning og ikke uhøvlet. Er det gjenbruksmaterialer, rekved som er brukt på et uthus for eksempel så kan et bord skiftes ut med det samme. Grensen for hva som er vanlig vedlikehold og små reparasjon er når du for eksempel må skifte ut mer halvparten av bordene på veggen. Alle bygninger er ikke like og hva som er tradisjonen er forskjellig. På skjemaene over bygningene er det satt opp vedlikeholdsprinsipper som hver bygning. Ønsker eier å endre farger, materiale eller utforming av bygningen kommer dette inn under Samtykke eller dispensasjon. Se under. - Mindre tiltak på bygninger satt opp etter 1980 dersom dette ikke medfører endringer i bygningens karakter og volum. På de nye bygningene satt opp etter 1980 kan eier foreta mindre tiltak uten å ta kontakt med kulturminnevernet i fylkeskommunen. Eier kan skifte materialtyper på for eksempel vegger og tak, skifte ut vinduer, dører osv. Bølgeblikk kan skiftes ut med aluminiumsplater, 2 fags vinduer med 2 fagsvinduer osv. Grensen for hva som er et mindre tiltak går når bygningen er i ferd med å se annerledes ut en den gjorde i utgangspunktet, for eksempel at du ikke kan se at bygningen er et naust eller annet uthus lenger. Eller at du endrer volumet ved å bygge på eller rive. Ønsker du å bygge på eller rive kan du søke om dispensasjon. En god huskeregel at grensen for hva du godt kan gjøre med bygningen går når du bryter med den vanlige byggeskikken i Sør-Gjæslingan. For eksempel ved å male bygningen i farger som ikke er vanlige på kysten eller som bryter radikalt med farger som vi bruker å male hus med, som skarp rosa, lilla, oransje i stedet for oker osv. Å skifte fra bølgeblikk til Zanda betongtakstein eller hollandsk glassert takstein er et annet eksempel på hva som vil bryte med byggeskikken. Tenker 24 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder

Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder INNHOLD Del I. Omfang og formål 1. Avgrensing 2. Formål 3. Forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold 4. Fredningsstatus

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Rogaland fylkeskommune Telefon: 51 51 66 00 E-post: firmapost@rogfk.no Hjemmeside: http://www.rogfk.no Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Opplysninger om søker Søknadsfrist

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen:

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen: RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006 Takrenner og takkasser Reparasjon av takkasser og takrenner ble utført på slutten av 2005. Frontbordene i takkassen er skiftet ut i sin helhet,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern. Kommunenavn Gnr/ Bnr Gårdsnavn

SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern. Kommunenavn Gnr/ Bnr Gårdsnavn SØKNADSFRIST 1. DESEMBER SØKNAD NR. Enhet for regional utvikling www.stfk.no SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern 1. EIER Navn (Søker 1 pkt 11) Postadresse Telefonnr 2. OBJEKTET

Detaljer

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring.

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Vikna kommune ved bygningsmyndigheten 1. desember 2014. Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Viser til brev fra Fylkeskonservator vedrørende søknad om fasadeendring

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1926 SAMLET SAKSFREMSTILLING - VINDUSPROGRAMMET 2014 I RØROS KOMMUNE Arkiv: GID L 42 Arkivsaksnr.: 13/1926 Saksbehandler: Marit Gilleberg Saksnr. Utvalg

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE ArkivsakID.: 08/2911 Arkivkode: FA-C53 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 009/11 Oppvekst og kulturkomiteen 09.03.2011 031/11 Kommunestyret 23.03.2011 JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

Restaureringsfondet. BambergBrygga AS. Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan. Innherred samkomune

Restaureringsfondet. BambergBrygga AS. Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan. Innherred samkomune BambergBrygga AS Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan Restaureringsfondet Innherred samkomune Plan- og byggesak Søknad om Økonomisk støtte fra restaurerinesfondet Undertegnede er daglig leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FASADEENDRING OG TILBYGG TIL HYTTE GNR 108/2 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag UTKAST Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Utegangersau på Kjeøya (Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2010 1 Forord Kjeøya naturreservat

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

S amarbeid M uligheter I nnfallsvinkler L øsninger

S amarbeid M uligheter I nnfallsvinkler L øsninger S amarbeid M uligheter I nnfallsvinkler L øsninger Norsk Kulturminnefond ved avdelingsarkitekt Sophie Gjesdahl Noach S amarbeid Nigarden i Skjerdal, Aurland. Foto: Sophie Gjesdahl Noach Nigarden i Skjerdal,

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Byggeskikk og estetikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og estetikk i Levanger - en veileder 2 Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger INNHOLD INNHOLD 1 INNLEDNING, MÅLSETTING / MÅLGRUPPER...

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! " Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!!  Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! A R K I T E K T U R A R K I T E K T I N G E R K O L S E T H - S I V I L A R K I T E K T M N A L Myrastien 12B - 1613 Fredrikstad

Detaljer

Hovedhuset på Kvalfjord, gnr. 33 bnr. 1 i Vikna kommune Forslag til fredning med hjemmel i Lov om kulturminner 15 jf. 22.

Hovedhuset på Kvalfjord, gnr. 33 bnr. 1 i Vikna kommune Forslag til fredning med hjemmel i Lov om kulturminner 15 jf. 22. Hovedhuset på Kvalfjord, gnr. 33 bnr. 1 i Vikna kommune Forslag til fredning med hjemmel i Lov om kulturminner 15 jf. 22. Vi viser til utsendt varsel om oppstart av fredning for hovedhuset på Kvalfjord

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 AUGLEND-VANDRINGSHAVN Kommune: 1101/Eigersund Gnr/bnr: 11/3 AskeladdenID: 213030 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A 1:1 000 Grunnkart: Forsvarsbygg Utleie Utleietjenester 0 ØS 08.04.2011 I 10 I 20 40 Meter l_ # Anlegg i dagen, fredet etter KML 22a (7_"_"i Fjellanlegg,

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Kaninens bolig. - noen råd og tips, med tegninger og bilder av burmodeller

Kaninens bolig. - noen råd og tips, med tegninger og bilder av burmodeller Kaninens bolig - noen råd og tips, med tegninger og bilder av burmodeller Innledning: Utformingen og bygging av bur til kaniner, har opp gjennom årene i de aller fleste tilfeller, blitt utført etter burbyggerens

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser

Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser Planens dato: 25.04.2000 Sist endret: 03.07.2000 Status: Revidert etter høring og vedtak i kommunestyre Bestemmelsene sist endret 03.07.2000

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.07.2015 Tidspunkt: 09:00-09.20 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune REGULERINGSPLAN FOR Våg hyttefelt Steigen kommune Eiendom: gnr. 75 bnr. 4 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Vurdering av dispensasjon for økt utnyttelsesgrad - Redskapsbod på GB 31/36 - Neslandsheia 9

Vurdering av dispensasjon for økt utnyttelsesgrad - Redskapsbod på GB 31/36 - Neslandsheia 9 AREALENHETEN Plan- og miljøutvalget Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/1311 - Anne Marit Tønnesland 31/36 04.11.2014 35761/2014 Vurdering av dispensasjon for økt utnyttelsesgrad -

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT.

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT. PLANOMRÅDET 1. Beliggenhet - 5 OKT. 2009 /5'17/1 6ido Planområdet ligger på Lønset ved inngangen til Storlidalen ca 18 km vest for Oppdal sentrum, del av DETLI-HORVLI HYTTEGREND gnr. 151, bnr 4. Området

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer