Stavanger radhus. Av Jan Hendrich Lexow. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 78(1968), s. 5-19

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger radhus. Av Jan Hendrich Lexow. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 78(1968), s. 5-19"

Transkript

1 Stavanger radhus Av Jan Hendrich Lexow I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 78(1968), s. 5-19

2 STAVANGER RADHUS Av JAN HENDRICH LEXOW I september 1961 ble Mariakirkens fundamenter frilagt under ledelse av antikvar Ola 0gar Svendsen ved Riksantikvariatet. Senkningen av terrenget i forbindelse med utvidelsen av Haakon VII's gate og innredningen av garasje under Domkirkeplassen forte til at nordveggens fundamentsteiner matte fjernes forelopig etter oppmaling og nummerering, men hva som var bevart ble omhygge1ig lagt pa sin rette plass igjen da gaten ble gjort ferdig. Og etter en plan fremlagt av reguleringsmyndighetene ble det nye fortaug lagt mellom fundamentene til kirkens langvegger. Det eneste funn av betydning som ble gjort under arbeidet var en brakteat blant ostmurens fundamentsteiner som Universitetets Myntkabinett daterer til Magnus Lagabeters tid. Da bygningen ble revet i mars 1883, var man ikke klar over at Mariakirkens murer var bevart. Stadsingenior Otto Waitz argumenterte for rivning fordi bygningen 13. i veien for utrykning fra den nye brannstasjon i det gamle Hotel du Nord og med henvisning til «En stavangersk Cicerone» at «noget Hensyn til Bygningen som en Antikvitet antages ikke nedvendig at tage, da den sees forst at vzere opbygget i det 17de Aarhundrede.e-) Den unge forfatter av ciceronen var imidlertid feil underrettet da han skrev at det ble reist en ny bygning pa den gamle grunn etter bybrannen ) Da de solide murene ble fjernet med sprengstoff hadde bygningen tjent som kirke i vel 250 ar, i 268 ar veert byens radhus og i 18 ar brannstasjon. I sin nzer 600-arige tilveerelse hadde den i alt statt som ruin i ca. 70 ar. Nar de antikvarisk sakkyndige ikke lot here fra seg ved rivningen, skyldes det sannsynligvis at antik 1) Stavanger bystyres forhandlinger 1882, ) Carl LOlls: En stavangersk Cicerone. Stvgr. 1868, 73. 5

3 Jan Hendrich Lexow var Nicolaysen i sitt verk «Norske Fornlevninger» hadde uttrykt seg ytterst vagt om eventuelle rester av Mariakirken. Han sier at en kan se at der er brukt stein av en eldre bygning «uden at man af hin kan slutte til dennes oprindelige form.") Umiddelbart fer rivningen fremkom to protester i Stavanger Amtstidende fra anonyme bypatrioter,s) men sprengningen gikk sin gang, og i dag er de restaurerte fundamenter alt som er levnet av denne bygning som sa lenge var rammen om sentrale begivenheter i byens historie. Fordi sa fa i dag er klar over hva murrestene markerer og det hittil ikke foreligger en samlet fremstilling av bygningens historie som utnytter ogsa utrykte kilder, Jhar jeg trodd det vil vrere av interesse for denne by a presentere hva jeg har funnet om bygningen og a fremsette en hypotese om hvorfor det i middelalderen ble bygd en kirke bare 12 m fra domkirken. Mariakirken er nevnt i alt 16 ganger i bevarte middelalderske kilder.p] Ferste gang er i Arnbjern av Heimnes testament fra Deretter nevnes den i testamenter fra 1288, 1310, 1326, 1355, 1478, Here ganger i forbindelse med biskop Arnes strid med kannikene, og i 1345 fir vi navnet pi en av kirkens sogneprester, Eindrid Jofreyrson. Av hans tittel og andre omstendigheter fremgar at kirken na var sognekirke for menigheten omkring Stavanger, det navrerende Frue sogn nevnes kirkens der, og 1434 synes den a ha vrert utsatt for brann eller annen skade idet 40 dagers avlat blir tilstatt dem som beseker eller hjelper Mariakirken. Endelig kjenner vi til at kapellanen Niels var knyttet til kirken i Det betyr at kirken har vsert ved makt helt fram til reformasjonen, men sa rna den hurtig ha gitt i forfall. Hvilke holdepunkter har vi sa for en neermere datering av kirken? Den eneste bevarte bygningsdetalj fra middelalderen er overdelen av det store, spissbuete ostvinduet som maleren Bennetter kjepte ved rivningen og brukte til et lite drivhus ved siden av sin bolig isola kirkeruin. Buesteinene har ingen profiler, bare en enkelt skratt avskaret forkant pa samme mate som karmsteinene pi Kongsgard og pa de tre derapninger i gangen gjennom Utstein klosters 0stH0Y. I sendre langvegg var spor etter en der, muligens korinngangen.") Hovedinn 1) N. Nicolaysen: Norske fornlevninger. Kria , ) Stavanger Amtstidende 13/2, 20/ ) DN I, 70; II, 24, 54,656; III, 648; IV, 24, 26,34,36,54,85,374,855,987; XIV, 6. Meddelelser fra det norske Rigsarkiv 1. Chria, 1870, ) Lous, op. cit

4 Stavanger radhus Rddhuset gangen har etter all sannsynlighet som vanlig vsert mot vest. Den 3. januar 1848 brat tre fanger seg ut fra en celle der muren var hul, og i Amtstidendes beretning om flukten sies at det viste seg a ha vsert et gotisk vindu pa dette sted.l) Det kan imidlertid pa grunn av hoyden over marken ikke ha vsert et vindu, men rna ha vsert overdelen av den spissbuete inngang som kom fram ved flukten. <Ned at tage ud et Par Stene af Muren viste det sig, at den var huul og at der paa det Sted tidligere har vseret anbragt et gothisk Vindue. Medens derfor den ene af Fangerne trallede og sang, den anden gik og stampede, som om han fres paa Fodderne, fik den tredie anbragt i Muren en Aabning, der er over een Alen hoi 1) Stavanger Amtstidende 4/

5 Jan Hendrich Lexow og 11/ 2 Alen bred igjennem hvilken de sprang ned paa den bagenfor liggende Kirkegaard. Ved Undersegelsen viser det sig nu, at Aabningen danner en smukt formet Vindusbue.» Ved rivningen 1883 stotte man pa fundamentet til korskillet, og koret har vaert kvadratisk. Under skipets gulv fant man begravelser skaret ned i bakken. Man fant ogsa brente stein, forkullete trestykker og smeltet klokkemetall, og dette synes a bekrefte teorien om en brann i ) I grunnmuren Iii den hoye runesteinen i tre stykker som na er utstilt i Stavanger Museums oldsaksamling. Professor Magnus Olsens tolkning av innskriften lyder oversatt: «Ketil reiste denne stein etter Jorunn, sin kone, datter av Utyrme.» Han sier den er fra kristen tid og daterer den til ferste halvde1 av 1000-arene. 2 ) I muren la ogsa en liten barnekiste av kleber (86 em lang) med uthult fordypning til hodet. Samme type kister har vi bevart fra Sorbo kirke. Kirken har altsa hatt et rektangulsert skip og kvadratisk kor jevnbredt med skipet. De ytre mal var 20 x 6,5 m. 0st-vinduet var tredelt likesom pa Utstein kloster, men som sagt uten profileringer. Kirken var altsa gotisk og rna i tid ikke ligge langt fra den pabegynte kongsgarden pa Utstein og bispegarden i Stavanger. Denne datering bekreftes av brakteaten i estmurens fundament og kan altsa presiseres neermere til tid en mellom 1264 og Men hvorfor ble kirken reist her og na? For min del vil jeg se reisningen i forbinde1se med bybrannen 1272, da ogsa domkirken gikk opp i luer. Den store om- og pabygning av domkirken som pagikk i arene fram til ea gjorde det nodvendig med en interimskirke i disse 30 arene. Folketallet var sikkert gatt tilbake etter brannen, og sannsynligvis var det derfor ikke eyeblikkelig behov for en stor kirke. Den enkle utforelse av estvinduet indikerer at man ikke har villet ofre tid og midler til rikere utsmykning, og vi far ved denne hypotese en rimelig forklaring pa at kirken ble reist sa nrert domkirken. Tidspunktet for reisningen skulle da kunne sies a ligge mellom 1272 og Antake1ig ble Mariakirken sognekirke for Frue menighet utenfor byen forst etter at domkirken var tatt i bruk igjen. Jeg tror ogsa at nar biskop Arne i 1298 fjernet kirkens kalk, beker og andre «ornamenter», skyides det at han har villet overfore disse gjenstander til domkirken, som na var ferdig til innredning.s) 1) Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring, 1882, ) Norges indskrifter med yngre runer, III. Oslo 1954, ) DN IV, 26. 8

6 Stavanger radhus Har han betraktet Mariakirken som en interimskirke, var denne overflytning ikke et ran, som han ble beskyldt for, men en ordinser overflytning av gjenstander som herte bispestolen til. I arene etter 1537 forfaller kirken katastrofalt. Byhistorikeren Johannes EIgvin har beregnet at folketallet i byen ved reformasjonens innferelse Ia neermere 50 enn 100,1) og det er derfor fullt forklarlig nar den forste superintendenten, Jon Gutormsen, i «Nogle nedachtige Articler» fra 1557 forteller at domkirken «gaar stor fald paa oc falder snartt ned, vden den faar hie1p mett thett farste», Han opplyser at ogsa skolehuset og stiftets kirker holder pa a falle ned.") 4. oktober 1565 innvilget kongen en seknad fra byens borgere om a fa innrede Mariakirken til radhus og lagtingshus. Kirken star og «alde1es forfalder» heter det. det.") Man kom imidlertid ikke i gang med ombygningen, og 23 ar senere rettet borgermester Christen Nilsson en henvendelse til domkapitlet om a fa bruke kirken til radhus. Dette innvilges med den beskjed at han sammen med lagmannen og radet skulie avskaffe den ulempe «som ble brukt hos samme kirke, med drukkenskap og annen uskikkelighets.s) Heller ikke denne gang forte tillatelsen til noe, og det har nok vsert rot i borgermesterembetets papirer, for 29. juli 1591 gir Christian IV borgermesteren tillatelse til a innrede radhus i «et gammelt Steenhuusr som kirken na er redusert til. Det er «slet forfalden og alde1es ubrugeligt» heter det,"] Ende1ig tok man fatt, og i juni aret etter er bygningen i bruk som radhus.") Vi vet intet med sikkerhet om hvorledes innredningen var i dette radhuset fra Etter all sannsynlighet har man noyet seg med a bygge koret om til radhussal. Byens fengse1 ble nemlig i 1590 innredet i en liten middelaldersk murbygning som la inntil forstetningsmuren mellom Kongsgard og domkirken.") Ved bybrannen 20. september 1633 gikk ogsa radhuset opp i luer, og bygningen sto atter som ruin fram til 1636 da gjenreisningen begynte. Men det tok tid. Forst etter 5 ar var arbeidet avsluttet,") 1) Johannes Elgvin : En by i kamp. Stvgr. 1956, 19. 2) Samlinger til Stavangers historie (frk. Sam!.), II, Stvgr. 1906, 190 f. 3) Norske Rigsregistranter, 1. Chria. 1861,473. 4) Stavanger Domkapitels ProtokoI Chria , 37. 5) Norske Rigsregistranter, III, Chria. 1865, ) DN VII, ) J. H. Lexow: Kongsgard, Stavanger Museums arb. 1960,38. 8) Regnskapene vedrorende gjenoppbygningen finnes i Amtmannsarkivet, pk. kontoret, Stvgr. Sam!. I, E, Statsarkiv 9

7 Jan Hendrich Lexow Fire ternmermenn tok arbeidet pa akkord, og Nils murmester patok seg muringen og takpannene. En del av disse kom fra Strand kirke mens teglsteinen var innfort fra Holland og Bremen. Las og beslag til derene og byens kiste ble levert av Seffren smed, og innredningen sto snekkerne Hans, Henrich og Lauritz for. I radhussalen, som na ble gjort noe lenger enn kirkens kor, ble laget panel, og i sor-vest ble gravet ut en kjeller som utgjorde et halvt underjordisk, morkt fangehull - sa lavt at en ikke kunne sta oppreist. Ovenpa dette ble murt en celie med en liten lysapning mot vest tekket av en gjennomhullet jernplate. Inngangsdoren la rett overfor cellene og forte inn til et lite forrom. Den sterste del av kirkeskipet la tomt og unyttet. Rimeligvis var her bevart en eller flere middelalderske vindusapninger. Salens kakkelovn var forst utlant av borgermester Soffren Godtzen, men ble senere erstattet av en ny ovn innkjept i Bergen.. Radhussalen ble malt og dekorert av Godtfried HendtzscheI. Han fikk i alt 5 rd. for arbeidet. Til stafferingen gikk der med bi. a. 8 boker bladgull og 3 lodd saffran. Av sserlig interesse er det at ikke bare var fremste renessansemaler, men ogsa en av landets dyktigste glassmalere deltok i radhusets utsmykning, nemlig Carsten Lytke leverte han 9 vinduer «med Vaaben vdj, och it Vindue med Cronens Vaaben vdj» for 14 rd. I regnskapet star ikke hans navn oppfort, men det forklares ved at han selv forte og undertegnet det. Han var pa dette tidspunkt byens eneste glassmaker. Christian IV's store vapen var anbragt overst i det spissbuete ostvinduet, og av de opprinnelig 15 malte rutene er 8 bevart. De viser vapnene til Norge, Sverige, de Goters og Venders, Holsten, Stormarn, Ditmarsken og 0seI. Midtruten med Danmarks 3 bla lever og 9 rode hjerter pa gul bunn er en gang i tiden etter 1700 erstattet med en ny rute. Harald Hals har foretatt en rekonstruksjon av vapnet som i hovedsaken rna veere korrekt.') Hans Konow, som besekte byen 1842, forteller i sin bok «Reise fra Christiania til Bergem>2) at fanger hadde knust i det minste halvparten av rutene. «I Udlandet, hvor man vilde opveie et saadant Vindue med Guld, vilde man have taget Vaabenruderne ud, og erstattet dern med almindelige Glasruder, hvilke, ved at give sterre Lysning, udentvivl vilde have behaget Arrestanterne bedre.» Konows forslag ble fulgt av Bergens Museums tillitsmann i Stavanger, tollinspekter Schive, som i 1852 skjenket dem til museet, De er na deponert i Stavanger Museum. 1) Harald Hals: Kongevinduet fra Stavanger Raadhus. Stavanger Museums arsh , 69. 2) Hans KODow: Reise fra Christiania til Bergen. Chria, 1845,

8 Stavanger radhus Fig. 2. Rekonstruksjon av Carsten Lytkes vindufra I midten Danmarks vdpen. Fra eoerst til heyre og videre: Norge, Sverige, de Goters, de Venders, Gotland, Island, Slesvig, Holstein, Stormarn, Ditmarsken, Oldenburg, Delmenhorst og Osel. Carsten Lytke laget 1654 et nytt vindu til radhuset med vapen i «ogaile de andre) for 5 rd. 28 sk., og fire ar senere leverte han atter en vapenrute til et av vinduene.j) I) Elgvin, op. cit

9 Jan Hendrich Lexow 12 Fig. 3. Bevarte ruter fra kongevinduet. Deponert i Stavanger Museum av Historisk Museum, Bergen. Her fotografert fra baksiden, Innredningsarbeidene var en stor ekonomisk belastning for byen. Den «trenger storlig for penge, i synderlighed til raadstuens bygning» skrev Carsten Lytke i I arene etter brannen og frem til radhuset atter ble tatt i bruk i mars 1639, matte radhusretten holde til de1s hos byfogden, de1s hos en av borgermesterne eller hos en privatmann. Om bygningens eksterier vet vi bare at portalens kantsteiner var av tilhugd kleber, og en passus hos de Fine tyder pa at byvapnet var anbragt over doren.') Videre var der plassert et halsjern i muren mot gaten.") Slik radhuset her er beskrevet ble det staende i 164- ar. Det ser ikke ut til at borgerne har vrert sjenert av den skjserende kontrast som motte dem nar de matte ga gjennom den skumle forhallen med sine celledorer, gjennom det gapende, tomme rom midt i bygningen og inn i den praktfullt utstyrte radhussal. Vi vet at denne salen i 1600-arene ogsa ble brukt til tillagtingsstue, men om dens interior er vi darlig underrettet etter at gjenreisningen var avsluttet. Av inventar fra 1600-arene er ved siden av byens kiste bare en fattigbesse og «Raadstueskabet» kjent. Idette ble byens arkiv oppbevart. Utfyllingsmuren i den midde1alderske vestportalen har sannsynligvis vsert av 1) B. C. de Fine; Stavanger Amptes udforlige Beskrivelse. (Utg. v. Per Thorson) Stvgr. 1952, 69. 2) Lous, op. cit. 73; Saml. I, 473, III, 36.

10 Stavanger radhus darlig kvalitet, for vi kjenner til romninger fra begge cellene. Da Kristen Skaffer 9. november 1668 skulle bespise en tyv innsatt i den nederste cellen, fant han muren utbrudt og fangen remt.') 15 ar senere hakket tyven Peder Lauritsen i stykker muren rundt gluggen i den overste cellen, krop ut og gjemte seg pa loftet hos sin bror Samuel Kipper der han atter ble pagrepet, Han ble sa innsatt i nederste celie, som man tydeligvis ansa som sikrere, men bare noen dager etter har han igjen klart a bryte seg ut. Denne Peder var en gutt pa bare 14 ar. 2 ) 1701 sies at fengslet er «fordrervet og udfalden» og reparasjoner omtales 1695, 1707, 1708 og ) Radhusets tilstand i begynnelsen av 1700-arene ser ut til a ha vrert slett, for i januar 1710 uttaler radstuskriveren at han ikke kan utsta a protokollere sakene fordi ovnen er istykker. Retten rna derfor settes i hans eget hus. Det samme gjentok seg aret etter fordi «Kakkelovnen paa Raadstuen ej endnu var opsat».") Krigssituasjonen forklarer hvorfor det i november 1711 ble innsatt 44 svenske fanger i «den ytterste radstue».") Den mest tragiske fangehistorien fra denne tiden er Marte Olsdatters skjebne. Hun hadde fodt i delgsmal og var 1712 blitt arrestert og dodsdemt. Saken gikk like til hoyesterett, men da hadde hun sittet i radhusfengslet i 5 ar. Hun var sa fattig at hun ikke eiet annet enn «knap kleederne at gaa til retterstzedet med» star det i rettsprotokollen.s) Slik fengselsforholdene var i Stavanger, var det stort sett i hele riket, og en endring inntradte forst etter den kgl. forordning av 5. april 1793 om fengslenes bedre innretning og fangenes behandling. Amtmennene ble palagt a etterse fengslenes tilstand og serge for forbedringer slik at de innsatte «ikke udssettes for at tabe deres Helbred.e") I henhold til denne forordning innsendte byfogd Oluf Lowold 2. august samme ar et forslag til ombygning av radhuset.") Her far vi vite at den nederste cellen bare var 2 6 / 8 al. h0y«saa at det er umuligt for et Menneske af Almindelig Heide at staae oprett paa Fodderne uden tillige i en nedboyet Stilling». Cellens eneste luftehull var en liten «spuns» i doren og fangene la i halm pa gulvet. Den everste cellens lysapning var den samme gjennomhullete jernplaten fra ) Sam\. I, ) Sam\. I, 512 f. 3) Sam\. II, 493, 513, 551, 556; III, ) Sam\. III, 255, 259, ) Sam\. III, ) Sam\. III, 285, 363, 443. ') P. H. Smith: Kongelige Forordninger og aabne Breve, II. Chria ) Byfogdens kopibok A 2, 2/ Statsarkivkontoret, Stvgr. 13

11 Jan Hendrich Lexow arene. Denne cellens mal var 4 3 / 4 x 4 1 / 2 al. med en heyde pa 4 1 h al. Murene i begge celler var skadd av de mange utbruddsforsek, Lawold foreslo radhusets inngangsder flyttet til mid ten av nordveggen og at forhallen ble omgjort til to nye celler slik at man i alt fikk fire, alle med tilstrekkelig heyde, senger og tilgitrete vinduer. Forslaget hans ble i utvidet form gjentatt 1802 og approbert ) De to nye arrester fikk vinduer mot nord ble de flyttet til vestgavlen samtidig som det ble reist et plankeverk foran denne «som hindrer Arrestanterne fra at correspondere med Personer udenfor».") «Raadstuegangen», dvs. rommet mellom cellene og radstuesalen, ble na avdelt og innredet til forvalterbolig. Det ble en heyst ukomfortabel, for ikke a si ufyselig leilighet. De fire cellederene vendte inn mot stuen, og for a komme opp til de evre cellene rna der ha vrert et trappearrangement. Ny skorstein ble oppfert i stuen med ovn og bileggere til de fire cellene. Det nye stuevinduet mot nord var tilgitret. I stuen ble avpanelt et sovekammer, og over dette ble innrettet et kammer til gjeldsarrestanter kalt «Borgerarresten». For a komme til kjokkenet matte man ga gjennom den nye forstuen. I sin bok «Stavanger og stavangerne i de hvite seils tid» beskriver M. Nordland denne forstuen som «en hey, skummel hall med middelalderlig preg.i Her var nemlig ikke noe vindu, men bade kjokkenet og gjeldsarresten fikk nye vinduer. I radstuesalen ble innsatt nytt, meget stort vindu, da det gamle var ubrukelig, men det er uklart om dette betyr ny vindusapning. Tak og vegger i salen ble gipset og dermed forsvandt Hendtzschels dekorasjoner. Utvendig og innvendig ble hele bygningen kalkslammet. I arene som fulgte denne ombygningen 1803 herer vi stadig om reparasjoner av knuste ruter i arrestene - som rimelig kan vsere, Salen tas etterhvert i bruk ogsa som vaktstue for byens vektere. De var altsa ikke bare henvist til skilderhusene rundt i byen nar vseret var darlig. Vi fa ogsa kjennskap til radhusets inventar.") I salen sto et langt eikebord, en piedestal og et arkivskap i to avdelinger fikk salen en ny toetasjes ovn. Ovnen i stuen var i tre etasjer. I forstuen la tre gamle kanoner tatt fra fientlige skip, henholdsvis to a2 al 3 1 / 2 kvarter og en a 2 al. 1/2kvarter. En av dem ble i 1844 gitt til Bergens Museum.t) Til arrestene herte 4 1) Kemnerregnskapet Stavanger kommunearkiv. Byfogdens kopibok A 2, 28/ ) Anders Beerheims utskrifter fra Deliberationsprotoko ff, 16/ Tilh. arkitekt 0rvar Brerheim, Stvgr. 3) Kemnerregnskapet Stavanger kommunearkiv. 4) [E. S. Gundersen:] Stavanger bystyres forhandlinger, Stvgr. 1959,46. 14

12 Stavanger radhus faste og en los seng samt 4 feltjern, 2 fotjern, en lang lenke, et handjern, alt med tilhorende hengelas, og dessuten uhyggelig nok en tommeskrue. Vekternes hellebarder, som na er utstilt i Stavanger Museum, hadde ogsa sin plass i radhuset. Inntil 1828 skjer det lite av interesse med selve bygningen ut over vanlig vedlikehold. Men dette ar ble det etter inngatte soknader fra branninspektor Feldthuus og borgerkaptein, konsul Rosenkilde nedsatt en kommisjon bestaende av Borge Petersen, Arnoldus Rosenkilde og Andreas Semme som skulle besorge oppferelsen av et nytt spreytehus samt om- og pabygning av radhuset slik at den faste brannvakt fikk plass i 1. etg.') Salen ble nemlig na igjen bare brukt til sin opprinnelige bestemmelse, nemlig for bytinget og rettsmetene, Byfogden hadde aret for fatt palegg om a sorge for en ny gjeldsarrest, og den fremlagte plan,'tok hensyn ogsa til dette. Det gamle sproytehuset skulle flyttes til Fisketorget og et nytt og sterre med plass til 3 sproyter oppferes istedenfor. Over forstuen og kjokkenet skulle bygges arker ut til begge sider hvor Fig. 4. Hellebarder Ira rddhuset, brannvakten skulle fa plass. Borgerarresten skulle utvides og forsynes med ovn, og i radhussalen skulle bygges skranker og langs veggene og over inngangsdoren oppferes skap pa sayler som et galleri med plass for byens arkiv. Derved unngikk man a innskrenke gulvplassen. 1) Anders Beerheim: Fra det forsvundne gamle Stavanger. Stavanger Aftenblad 1/ Byfogdens kopibok A 5, 21/

13 «i '1" g,o '1" ~ ~" ~... '" l:: l:: '".!:! -I'l, " <:l l::.~..0: g., l:: c..0: R: '".,.;.;0 r.;; I c::: f-o... r-'" nl ro"' c--.i -.i M 0' 0 ""t" r-.. ex> ex> '> {

14 Stavanger radhus Da arbeidet var kommet vel i gang, viste det seg imidlertid at taket var sa darlig at det matte fornyes fullstendig. Man endret derfor planen slik at det ble bygd en full etasje over hele bygningen istedenfor de patenkte arkene. Takene i salen, forstuen og kjekkenet ble senket, og salen skulle na utelukkende tjene som vaktstue for vekterne mens det over denne ble innredet en ny radhussal. Veerelset over gangen ble gjort til forveerelse for salen, og de to rom man fikk over cellene ble gjort til henholdsvis borgerarrest og lagerrom. Taket fikk brukne gavlspisser, og bygningen fikk altsa na det utseende vi kjenner fra gamle fotografier. 5. oktober 1828 kunne bytinget atter settes pa radhuset. Formannskapet, som ble opprettet 1837, holdt forst sine meter i denne salen, senere hos ordforeren og fra 1842 i «kommisjonsvserelset» i den nyoppforte skolebygning est for domkirken. Bystyremetene ble derimot holdt pa radhuset inntil 1854 da man bevilget midler til utvidelse av den sakalte «Riddersalen» pa Kongsgard slik at motene kunne holdes der ble salen i 1. etg. oppdelt slik at man fikk et forveerelse, et avlukke for oyeblikkelige arrestanter og to sterre arrester. 0stvinduet ble delt i to ved at en midtvegg ble fort rett gjennom det.') Sannsynligvis var det ved denne anledning at glassmaleriene ble tatt ned. I arene umiddelbart for denne ombygningen hadde vekterne matter vike plassen for arrestanter. En annonse fra 7. januar 1846 forteller at Sparebanken til a begynne med holdt kontor i radhuset.s) I sin bok om Ole Hoiland forteller forfatteren Jacob B. Bull at bade denne og Gjest Bardsen har sittet lenket i radhuset. Skildringen roper at han iallfall var lokalkjent med rommenes plassering. I 1851 ble radhussalen malt med den tidstypiske eikefarge, og samme ar skaffet man 36 stoler og 4 bord med tepper til salen. En eller annen gang omkring midten av 1800-tallet - antakelig i har arrestforvalteren fatt leilighet i 2. etg. I skjer den siste ombygning av radhuset idet bygningen etter arkitekt von der Lippes forslag og plan blir innredet som brannstasjon etter at hans egen, nye fengselsbygning na var ferdig skras over gaten. 13. oktober 1865 foreslar han bygningen innredet til byarkiv, men ni dager senere blir han anmodet om a lage utkast til innredning av radhuset til 1) O. Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger Stvgr. 1919,455. 2) Stavanger Amtstidende 7/ Stavanger Museum 17

15 Jan Hendrich Lexow ~~ /-0--\"" I, l~ ~, ~A/\7rj; ~c:p J ojeli \;: Ii ~, M C i.1o....!1.~1 I FiiiG l H. 1-1 [J I] B D 0 D D D ~, ~- - ; -~-~I _~ h--t:\ D MOT izlst MOT KONGSGATE N H ;;.,"", :: ~ ETASJE Fig. 6. Arkitekt von der Lippes forslag 1865 til ombygning til brannstasjon, 18

16 Stavanger radhus lokale for den faste brannvakt som bystyret hadde vedtatt a opprette. Forslaget hans forela en maned senere og ble godkjent 14. desember.') Etter planen ble na veggene fra 1843 i den gamle salen fjernet og rommet gjort til vognhus for «bjellekjerren» og en slangehandkjerre. 0stvinduet ble gjort til en der ved a bryte ned muren til gatens niva, Pa heyre side av gangen ble innredet vaktrom med en forvaringsbod avde1t ved pane1vegg. I de fire gamle cellene ble mellomvegger og mellomgulver fjernet slik at man ogsa her fikk en bod. Gjerdet utenfor vestfronten ble fjernet, men arkitekten vaget rkke a utvide cellevinduene for a gi bygningen et mer pynte1ig utseende. I 2. etg. ble tingsalen gjort til sove- og oppholdsrom for de 8 faste brannmenn mens forvrerelset ble kontor for stadsingenioren. For at trafikken ikke skulle ga gjennom kontoret, ble det bygd en felles entre til begge rom. Forvalterens leilighet i 2. etg. ble na bolig for underbrannmesteren mens det i hvert bryst pa loftet ble innredet rom med komfyrer for to gifte brannmenn. Slik ble da den rervserdige bygning staende inntil stadsingenier Waitz' dedsdom over den ble ble fullbyrdet i mars Stavanger ble fattigere da disse murene falt. 1) Stavanger bystyres forhandlinger 1865, 296 ii. 19

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

To ukjente kors i Uvdal stavkirke p-7o Rapport Bygninger og omgivelser 29/2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Ola Storstetten nn NIKU - Bygninger og omgivelser - 2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Som en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Gjemte og glemte steinskatter

Gjemte og glemte steinskatter Gjemte og glemte steinskatter Nordisk Forum for bygningskalk 11. oktober 2013. Ann Meeks Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum Hvorfor ble stein tatt ut? Forfall Vestportalen, Utstein kloster.

Detaljer

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Gruppearbeid: Hver gruppe må ha tilgang til mobiltelefon, nettbrett og eventuelt fotoapparat. Det er en fordel om gruppen laster ned denne

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet 0129 Magasin A image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Snitt. Magasin A sett fra magasinkanalen. Ombyggingsarbeider under innredning av nytt Fotomuseum sommeren 2000. Magasin A og Magasin

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 AskeladdenID: 174923 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Sandsgard i Ryfylke. Av Harald Hals II. I: Stavanger Museum / Arshefte, Arg. 49(1938/39), s. 63-70

Sandsgard i Ryfylke. Av Harald Hals II. I: Stavanger Museum / Arshefte, Arg. 49(1938/39), s. 63-70 Sandsgard i Ryfylke Av Harald Hals II I: Stavanger Museum / Arshefte, Arg. 49(1938/39), s. 63-70 Sund::;; gard ira sy dost, mot sjosidcn. Gnmmel t {olog'l'uci no s 'I'ore Sun dsgard. SANDSGARD I RYFYLKE.

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

VEDLEGG IV: BRANNTAKSTER HALDEN GAMLE POLITIKAMMER OG FENGSEL

VEDLEGG IV: BRANNTAKSTER HALDEN GAMLE POLITIKAMMER OG FENGSEL VEDLEGG IV: BRANNTAKSTER HALDEN GAMLE POLITIKAMMER OG FENGSEL Branntakster Gamle politikammer, Torvet 4 i Halden Transkripsjoner ved Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger/James Ronald Archer 13. april

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Veveriet fra 1898 Tekst: Ørnulf Tendeland. Gamle bilder: Ålgård Rotarys bildearkiv

Veveriet fra 1898 Tekst: Ørnulf Tendeland. Gamle bilder: Ålgård Rotarys bildearkiv Veveriet fra 1898 Tekst: Ørnulf Tendeland. Gamle bilder: Ålgård Rotarys bildearkiv Veveriet på Ålgård sto ferdig i 1898, men ble påbegynt allerede i 1894. På bildet under er man i gang med grunnmur i kilt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20

Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20 Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20 RAPPORT FRA BEFARINGER August 2010 0 1883 Frogner Meieri, Frogner sentrum i Sørum Kommune AS Frederiksen er engasjert av Øie AS v/dir.

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536).

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). LEKSE År B 1. kvartal Lekse 8 Lasarus, kom ut! NÅDE Gud har latt oss bli med i sin familie. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). Minnevers «Jesus elsket Marta og hennes

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

En bank på hellig grunn

En bank på hellig grunn En bank på hellig grunn Til jordens overflate Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller at Magnus startet

Detaljer

D SAK 152/2008- PÅLEGG OM RETTING 113 OG TVANGSMULKT 116A I PBL.

D SAK 152/2008- PÅLEGG OM RETTING 113 OG TVANGSMULKT 116A I PBL. Torill Eide Tunheim Myklabergveien 18 4314 SANDNES Byggesak Sandnes, 11.02.2008 Deres ref.: Vår ref : 200705171-4 Saksbehandler: Odd Reidar Gausel Arkivkode : O: : 81-111 D SAK 152/2008- PÅLEGG OM RETTING

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Sjøsprøyt og havørret ved Karmsundet

Sjøsprøyt og havørret ved Karmsundet Sjøsprøyt og havørret ved Karmsundet 1 Familien Mo ønsket seg til havet og slo til da det gamle Block Watne-huset ved Karmsundet ble lagt ut for salg. Nå har de havørret plaskende i hagen. Nr. 4 2009 5

Detaljer

Bytte dører Skifte dører og lister

Bytte dører Skifte dører og lister Bytte dører Skifte dører og lister 3,0 Bokmerk siden Tips en venn Print PDF Forsiden Galleriet Bygge inne Maling og tapetsering Bad og badstue Grunn- og murarbeid Bygge ute Gulvarbeid Garderobe og oppbevaring

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Geitestranda-Varden-Ormeleina

Geitestranda-Varden-Ormeleina Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Soverom. Klart du kan! er vårt motto. Legg inn ditt prosjekt

Soverom. Klart du kan! er vårt motto. Legg inn ditt prosjekt Soverom Annes prosjekter Soverom Forsiden Galleriet Bygge inne Maling og tapetsering Bad og badstue Grunn- og murarbeid Bygge ute Gulvarbeid Garderobe og oppbevaring Kjøkken og kjølerom Belysning, varme

Detaljer

Colletts (kontorer og andre rom som brukes til faste arbeidsplasser) Det er ikke beregnet evt. større utnyttelsesgrad

Colletts (kontorer og andre rom som brukes til faste arbeidsplasser) Det er ikke beregnet evt. større utnyttelsesgrad Colletts (kontorer og andre rom som brukes til faste arbeidsplasser) Det er ikke beregnet evt. større utnyttelsesgrad Nr M 2 Kjeller fra syd: 043 17,19 1 1 Lab leder DNA lab Kjøkkbk 044 22,48 2 2 Teknikere

Detaljer

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tjøme kirke, tårn. Tilstandsvurdering med anbefaling av tiltak

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

NORGE I JUNI / JULI 2010. Haljem. Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen

NORGE I JUNI / JULI 2010. Haljem. Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen NORGE I JUNI / JULI 2010 Haljem Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen Dette er reiseruten videre fra Grimen. Bobilen vår står fremst i rekka. Ganske idyllisk utenfor

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Foto Beskrivelse Vurdering Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene

Foto Beskrivelse Vurdering Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene SANDVIKENS HISTORIEFORTELLENDE ELEMENTER oversikt Produksjonsanleggene. Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene Intakt. Mesterhus, Sandviksveien Intakt. Selve

Detaljer

Bergenhus. Gnr 164 bnr 701, Allégaten 18. Klage over avslag på søknad om bruksendring, fasadeendring, tilbygg og påbygg

Bergenhus. Gnr 164 bnr 701, Allégaten 18. Klage over avslag på søknad om bruksendring, fasadeendring, tilbygg og påbygg Bergenhus. Gnr 164 bnr 701, Allégaten 18. Klage over avslag på søknad om bruksendring, fasadeendring, tilbygg og påbygg Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 051213 sak 304-13 og fattet

Detaljer

HALDEN KRISTIANSAND SØR-FRON hus

HALDEN KRISTIANSAND SØR-FRON hus TANUM: Det var vesentlig dyrere å bygge i stein enn i tre, men kirken hadde god økonomi. Steinbyggerne var spesialister som reiste fra sted til sted. De hadde kunnskap om stein og nødvendige ferdigheter.

Detaljer

KALKSTIEN. En vandring i vår lokale historie.

KALKSTIEN. En vandring i vår lokale historie. KALKSTIEN En vandring i vår lokale historie. Naturforutsetninger og utvinning. Post 1 Bondekalkovn Ovnen som stod her har sannsynligvis hatt en høyde opp til dette skiltet. Det ble fyrt i et steinkammer

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Ny-Ålesund by- og gruvemuseum

Ny-Ålesund by- og gruvemuseum KINGS BAY AS Ny-Ålesund by- og gruvemuseum Rapport fra gjennomført arbeid 2011 og 2012 Inga Vea og Andrine Kylling Arbeid med registrering av museumsgjenstander. Svalbards miljøvernfond, prosjektnummer

Detaljer

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

TIL VENSTRE Bordet og stolen er bruktfunn.

TIL VENSTRE Bordet og stolen er bruktfunn. Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:08 PM Side 8 Det er noe spesielt med gamle møbler, sier Eva. Jeg føler en egen ro når jeg holder på med et nytt prosjekt, og liker tanken på at møbler som ellers

Detaljer

Tidsriktig og miljøvennlig

Tidsriktig og miljøvennlig Tidsriktig og miljøvennlig Den nye trappen er en limtrekonstruksjon av gjenbrukte gulvplanker. Også treplankene i gangbroen i loftsetasjen har en fortid som gulvplanker, i dette huset og før det trolig

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012. Rhodos er den største av totalt 12 større øyer i øygruppen Dodekanesene.

RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012. Rhodos er den største av totalt 12 større øyer i øygruppen Dodekanesene. RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012 Rhodos er den største av totalt 12 større øyer i øygruppen Dodekanesene. Det bor omtrent 120 000 mennesker på Rhodos og halvparten av disse bor i Rhodos by. Lindos er

Detaljer

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS PRESENTASJON ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS LPO arkitektur & design AS Tekst: LPO arkitektur & design AS Foto: Einar de Lange Nielsen Steinar Hesthag; lite bilde s. 4 og Kari Skoe Fredriksen; lite bilde s.10

Detaljer

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei.

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 2: Forslag til plassering av eventuelt nytt redskapshus. Bilde 3: Originalt søylefundament, bestående av stein lagt på

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

kommunale kommune Etterslep på bygg i Gildeskål

kommunale kommune Etterslep på bygg i Gildeskål Etterslep på kommunale bygg i Gildeskål kommune Status og etterslep på bygg pr. 1.09. 2014 Sandhornøy Skole Sørarnøy Skole Sørarnøy Barnehage GIBOS Rådhuset Nygårdsjøen eldresenter Sandhornøy eldresenter

Detaljer

Selvgjort og. velgjort på Hurum

Selvgjort og. velgjort på Hurum Den ene av sønnene i huset, Iver (), på sykkel med gjengen. Fargen på vinduskarmer og mur er egenkomponert. Hustype: Rosenlid fra a-vista Selvgjort og Husbankhuset Rosenlid fra a-vista er egentlig tenkt

Detaljer

ENEBOLIG MED UTLEIEDEL

ENEBOLIG MED UTLEIEDEL PRESENTASJON ENEBOLIG MED UTLEIEDEL Vækerøveien, Oslo ARKITEKT: KVAM OG SKJØNSBERG AS Tekst: Randi Kvam Foto: Arkitekten På en stor boligeiendom på Vækerøveiens vestside ligger et karakteristisk hus fra

Detaljer

Erlend, Tor,Kari, Tor, Lars Erik, Eva og Sigrid på vei ut for å se på og oppleve byen Praha. Praha 2012 2

Erlend, Tor,Kari, Tor, Lars Erik, Eva og Sigrid på vei ut for å se på og oppleve byen Praha. Praha 2012 2 To dager Praha by Her er hotell Souvereign i Nybyen hvor vi bodde i to netter. Eva med fam. oppbevarte sin bagasje på hotellrommet vårt mens vi alle var på tur i byen Praha 2012 1 Erlend, Tor,Kari, Tor,

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt!

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt! HIL Veterangruppa Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat BUD er en Møretur verdt! Det var en svært tilfreds gruppe HIL- veteraner som forleden kunne stige av bussen etter sin årlige høsttur,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

fortapelsen Reddet fra Det gamle trehuset i bindingsverk var overlatt til seg selv.

fortapelsen Reddet fra Det gamle trehuset i bindingsverk var overlatt til seg selv. Spesialtilpasset. Kjøkkenet er spesiallagd av Soon Håndverksmøbler for å passe inn i det skjeve allrommet. Panelet under himlingen er fjernet for å synliggjøre svillene og øke takhøyden. Nytt liv. Det

Detaljer

VERDIVURDERING. Svinviks arboret. Gjengstøa og Kleivvikan Gnr.: 134, bnr.: 2 og 3

VERDIVURDERING. Svinviks arboret. Gjengstøa og Kleivvikan Gnr.: 134, bnr.: 2 og 3 VERDIVURDERING Gjengstøa og Kleivvikan Gnr.: 134, bnr.: 2 og 3 18. November 2009 UTARBEIDET AV: Takst-Forum Trøndelag AS Sorgenfriveien 9 7037 Trondheim Rapportansvarlig: Takstingeniør Geir Sørum 1 OPPDRAGET

Detaljer

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes Falkbergetmesse 1. mai 2014, Røros kirke L: Liturg M: Menighet A: Alle I Inngang Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes T: Johan Falkberget; M: Tone Hulbækmo Inngangssalme Salmer

Detaljer

Gunnar Staalesen. 1950 High Noon. Roman. Gyldendal

Gunnar Staalesen. 1950 High Noon. Roman. Gyldendal Gunnar Staalesen 1950 High Noon Roman Gyldendal Innledning Alle personer og hendelser i denne boken er oppdiktet, bortsett fra historiske personer som er nevnt ved eget navn eller hendelser fra århundrets

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Fengsler. Bidrag til institusjonsopplysninger i Stavanger kartet. Av Hans Eyvind Næss

Fengsler. Bidrag til institusjonsopplysninger i Stavanger kartet. Av Hans Eyvind Næss Fengsler Bidrag til institusjonsopplysninger i Stavanger kartet. Av Hans Eyvind Næss Innledning: Straffereaksjoner i Norge kort oversikt. Norges gamle lover har et omfattende lovverk med tilhørende straffebestemmelser.

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRIVSELSSENTERET SAN RAMON - 2015

ÅRSRAPPORT TRIVSELSSENTERET SAN RAMON - 2015 Konto misjonsarbeidet: Liv Haug Spareskillingsbanken: 3060 31 58292 Liv Haug: livhaug1@hotmail.com ÅRSRAPPORT TRIVSELSSENTERET SAN RAMON - 2015 I mai-juni 2013 startet innsamlingen til Trivselssenteret

Detaljer

Regelverk for vinduer på loft i ØTB

Regelverk for vinduer på loft i ØTB Regelverk for vinduer på loft i ØTB Generelt 1. Takvinduer skal plasseres mellom taksperrene det skal ikke gjøres endringer i takkonstruksjonen. Hvis det skulle være nødvendig å felle ut litt av en taksperre

Detaljer

Søknad om rammetillatelse

Søknad om rammetillatelse Søknad om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-1 Søknaden gjelder Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert

Detaljer

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer