VESTFOLDNYTT SPESIALNUMMER: GAMLE VINDUER Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling I SAMARBEIDE MED VESTFOLD FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 VESTFOLDNYTT Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling I SAMARBEIDE MED VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SPESIALNUMMER: GAMLE VINDUER Riksantikvar Nils Marstein, Korsaksel & Stige (Byantikvaren i Oslo) og vindushåndverker Håkon Gøthesen om vinduer side INTERVJU MED NY RIKSANTIKVAR JØRN HOLME SIDE 20 LÆR Å SETTE I STAND GAMLE VINDUER MELD DEG PÅ KURS PÅ EIDSFOS VERK Se side 3 Utsikt fra forvalterboligen, Egelands verk Næs jernverk, masovnen BLI MED PÅ JERNVERKSTUR SØNDAG 27. SEPTEMBER SE SIDE 3 OG 16-19

2 LEDER Dette dobbeltnummeret av Vestfoldnytt er gjort mulig takket være generøse bidrag fra Vestfold fylkeskommune. Samarbeide mellom fylkeskommunen, Vestfoldavdelingen og stiftelsen Eidsfos hovedgård har resultert i et vindusrestaureringkurs i regi av vindushåndverker Håkon Gøthesen. Vestfoldnytt utkommer i den sammenhengen som spesialnummer om vinduer. Takkes bør også Eidsfos verk ved Andenæs som velvillig har stilt verkets gamle kantine til gratis disposisjon for kurset I fjor arrangerte Vestfoldavdelingen en opplevelsesrik tur til Moholt jernverk rett over grensen til Telemark og vi fortsetter i år med naboene i Aust-Agder. Kronen på verket bør etter hvert bli en tur til Fritzøe og Eidsfos verk i vårt eget Vestfold. Fylkeskommunen har ydet et generøst bidrag til avdelingens jernverkstur til Aust-Agder. Totalt sett innebærer det at både kurset og turen er sponset og gir en overkommelig mulighet til å oppleve og lære viktige og nyttige ting. Vi håper mange medlemmer - men også andre - benytter anledningen til opplevelse og læring i kulturminneåret Avslutningsvis takk til avtroppende riksantikvar Nils Marstein for en formidabel innsats gjennom 14 år og velkommen til etterfølgeren Jørn Holme! Redaktør: Bente Bjerknes, ansv. red. Ragnar Kristensen, Redaksjon: Elisabeth Holmsen, Hilde Woxen Stormark, Trygve Kikut. Lay out: Stein Hagen, Ragnar Kristensen Vestfoldnytt nr. 3 - august web@fmfvestfold.net, Webside: 2 EIDSFOS VERK Over: Gamle verksboliger, Eidsfos. Eidsfos verk ligger mellom Eikern og Bergsvannet nord i Vestfold fylke. Jernverket ble grunnlagt av Caspar Hausmann i 1697 og bedriften har vært i kontinuerlig drift til i dag. På 1700-tallet ble den staselige hovedgården oppført. Gjennom 1700-årene var det en rekke eierskifter inntil Peder von Cappelen overtok og sikret driften i lang tid fremover. Jernverksdriften ble nedlagt i Arbeiderboligene ble reddet fra sanering på 1970-tallet og i 1990 ble hovedgården overdratt til en stiftelse. Hovedgården er fredet og arbeiderboligene er godt bevart. Bedriftsområdet bærer preg av virksomheten etter den eldre jernverkstiden, men Eidsfossamfunnet er en av Vestfolds virkelig store severdigheter med mange fine jernverksminner og eget museum. Eidsfos verk kan kanskje i bevaringssammenheng best sammenlignes med Egelands verk i Aust-Agder. Hovedgården er i dag et kultursentrum i denne delen av fylket. Eidsfoss har potensiale som attraktivt kulturmiljø! Velkommen til kurs i bevaring av gamle vinduer på Eidsfos verk. Under: Eidsfos hovedgård Næs jernverk Egelands verk Kurs i restaurering av gamle vinduer Lær hvordan man virkelig kan spare penger på egeninnsats! Kursleder: Vindushåndverker Håkon Gøthesen. Kurssted: Den gamle kantina til Eidsfos verk. Tid: kl lør./søn og OKTOBER. Kursavgift: for fire dager med lunsj: kr 1250,- Lunsj på Kroa hver av dagene er inkludert i prisen. Materialer og verktøy er inkludert. Vi arbeider med gamle vinduer fra hovedgården. Dette er en sjanse til å gjøre en innsats for et av Vestfolds viktigste kulturminner. Bindende påmelding innen 28. september: e-post: styret@fmfvestfold.net Elisabeth Holmsen / Kari Schei Kurset arrangeres i samarbeide mellom Vestfold fylkeskommune, Fortidsminneforeningen og Stiftelsen Eidsfos hovedgård. Kurset sponses av Vestfold fylkeskommune. Søndag 27. september Jernverkstur til Næs- og Egelands verk Bindende påmelding innen 21. september: e-post: styret@fmfvestfold.net Elisabeth Holmsen / Kari Schei Avreise med buss 8.45 Skee kirke (Stokke) 9.30 Munken kino, Larvik Det er mulig å parkere bilen ved avgangsstedene. Dersom noen trenger transport, meld fra, så skal vi ordne det. Vi besøker først Næs jernverksmuseum, og får omvisning rundt på anlegget. Deretter drar vi til Egelands verk, og får omvisning av Gjerstad historielag. Pris: medlemmer kr 150,- andre kr 250,- Deltagerne tar selv med niste og drikke til lunsjen. Ledsagerbevis aksepteres. Sponset av Vestfold fylkeskommune,

3 4 5 BEDRE Å BEVARE GAMLE VINDUER av Nils Marstein, riksantikvar Gamle vinduer er av høy kvalitet og har gode isolerende egenskaper. Ofte er det ingen gevinst ved å skifte ut gamle vinduer hverken for huseieres privatøkonomi eller miljøet. KULTURHISTORISK VERDI Vinduene betyr mye for husets utseende. Å forandre dem kan bety at helheten forandrer seg, oftest i negativ retning. Gamle hus bør derfor så langt det er mulig beholde originalvinduene. Det hindrer også at viktige kulturhistoriske verdier går tapt. I tillegg hevder vi hos Riksantikvaren at gamle vinduer er av høy kvalitet, at de har gode isolerende egenskaper. Ofte er det ingen gevinst ved å skifte ut gamle vinduer hverken for huseieres privatøkonomi eller miljøet. Det virker som Enova ikke er enig i det. Siden oppstarten i 2001 har Enova gjort en betydelig innsats for å redusere energiforbruket i Norge. Virksomheten er basert på informasjon og støtteordninger, og både private og offentlige aktører er målgrupper. Men denne støtten gjelder bare utskiftninger til nye vinduer. Det synes vi er galt. I gamle vinduer ble det som regel brukt trevirke med høy kvalitet. Erfaring viser også at treverket i karm- og rammeprofiler ofte er i god stand selv om overflaten ser slitt ut. Vinduene kan derfor ofte bevares uten større reparasjoner. Ved oppgradering av gamle vinduer kan man oppnå en varmeisolasjonsevne som gjør at det sjelden er lønnsomt å skifte vinduer bare for å spare energi. VARMETAP Enova hevder at over 40 prosent av boligens totale varmetap foregår gjennom el- dre vinduer. Denne påstanden er lite troverdig, fordi det vil være stor variasjon, og 40 prosent sannsynligvis er en tilnærmet maksgrense. Det lett å oppfatte påstanden som at 40 prosent av varmetapet faktisk skjer gjennom vinduene. Harald Ibenholt hos Riksantikvaren har tidligere påvist at dette er feil. Halvparten av varmen går til varmtvann, husholdningsapparater og tap av varme gjennom naturlig ventilasjon. Den andre halvparten fordeler seg jevnt mellom gulv, tak, vegger og vinduer. Dette gir et varmetap på ca. 15 prosent av det totale tapet. SINTEF skriver i 2004 at «Inntil for få år siden var det vanlig å anbefale utskifting av vinduene for å forbedre eldre bygninger.» Dette er med andre ord regnet for å være en avleggs holdning i 2004, og det er underlig at Enova ennå ikke har oppdatert seg, fem år etter, til tross for at de har gitt finansiell støtte til utarbeidelsen av denne SINTEF-rapporten. KONDENS OG DUGG Dette er ifølge Enova et bevis på god isolering. Det er likevel tvilsomt om den jevne forbruker vil oppfatte dette som en fordel. Dersom vinduet ikke er gjennomsiktig, forsvinner noe av vinduets funksjon, og en kan spørre om det hadde vært vel så bra å ha litt færre vinduer med litt større varmetap. Ifølge Enovas hjemmesider er råteskader et tegn på dårlige vinduer. De hevder Næs jernverk, hovedgården: Vinduene spiller en vesentlig rolle for totalinntrykket. at vinduer med råteskade må byttes. De hevder også at nye vinduer er enklere å vedlikeholde enn gamle. Dette er en misforståelse. Råteskader kan like gjerne være et tegn på dårlig vedlikehold, som på dårlige vinduer. Vinduer fra før 1950 har oftest materialer av meget høy kvalitet, og kan med enkelt vedlikehold vare i flere hundre år. KOSTNADER Det er relativt rimelig å restaurere deler av treverket i eldre vinduer, og det vil på lengre sikt være lønnsomt å restaurere fremfor å bytte dem i sin helhet. Det er for øvrig både rimelig og enkelt å vedlikeholde eldre vinduer, mens moderne vindustyper ofte har avansert oppbygning med flerlags glass og derfor er umulige å vedlikeholde. De er såkalt «vedlikeholdsfrie», noe som betyr at de ikke skal og ikke kan vedlikeholdes, men at de må byttes ut når de blir dårlige. Enovas påstander om emnet er derfor udiskutabelt feilaktige. STØY OG ENERGIEFFEKTIVT Det er et også paradoks at Statens vegvesen bytter ut gamle vinduer langs hovedfartsårene for å redusere støy, når de antagelig kunne oppnådd bedre resultat ved å utbedre eksisterende vinduer. Dette blir enda mer uforståelig når Veivesenet selv har utgitt en veileder i lydisolering, som blant annet gir informasjon om nettopp dette. Av seks påstander om gamle vinduer hentet fra Enovas nettsider er fem av dem beviselig feil, eller bare unntaksvis riktige. Konklusjonen må være at det er stor kunnskapsmangel blant aktører som har en informerende rolle. Det er særlig overraskende at Enova som et statseid foretak hvis mål er å drive miljørettet virksomhet, ikke har en mer seriøs holdning til fakta. Særlig fordi det i så stor grad kan stilles spørsmål ved den faktiske miljøgevinsten, som er hele grunnlaget for Enovas arbeid. Det er lett å konkludere med at konflikten mellom verneinteresser og miljørettet utvikling er skapt av markedet. Det finnes ingen reell motsetning mellom bevaring og miljøvennlig utvikling når det settes inn i en større sammenheng. Artikkelen er tidligere trykket i Aftenposten.

4 6 7 FREMTID FOR GAMLE VINDUER av Håkon Gøthesen, vindushåndverker Tenk deg at du arver en gammel mahognikommode av din bestemor, og en av skuffene er skadet. Ville du kjøpt en IKEA-skuff og satt inn i stedet? Sannsynligvis ikke. En veteranbileier ville ikke satt inn en Toyota - dør i sin T-Ford heller: Men å rive ut gamle vinduer av god malmfuru, og sette inn nye i turbotre ) faller pussig nok ganske naturlig for de fleste. Heldigvis er holdningene til disse tingene i ferd med å endres. Mange er blitt bevisste på at de gamle vinduene er en verdifull del av husets helhet, og at istandsettelse og oppgradering er en bedre løsning enn utskiftning. Hovedårsaken til at vinduer skiftes, er oftest: At de gir dårlig isolasjon mot kulde, trekk og lyd. Generell teknisk slitasje, f.eks. råteskade, maling som flasser, kitt som detter ut osv. Begge de nevnte punktene kan det gjøres noe med: Gamle vinduer med enkeltglass kan utbedres slik at de kan tilfredsstille tilnærmet samme krav til isolasjonsevne som nye vinduer. Vinduet kan suppleres med varevindu forsynt med energiglass. l tillegg monteres tetningslister. På denne måten reduseres varmetapet (U-verdien) til 1,6. Råteskader og andre slitasjeskader kan utbedres av en vindushåndverker eller en dyktig snekker. l dag finnes en god del verksteder som har spesialisert seg på restaurering av vinduer og dører. HVA KOSTER RESTAURERING? Å kunne gi noe nøyaktig overslag på generelt grunnlag lar seg ikke gjøre. Men arbeidet er ganske tidkrevende: Gammel maling skal fjernes, glass tas ut, beslag skal rustbehandles. Hvis det er råteskader, må nytt trevirke skjøtes inn. Til slutt må vinduene kittes og males. Å restaurere et 2-rams smårutet vindu på f.eks. 100 x 120 cm kan fort ta 5-6 dager. Er det mye skader, tar det lengre tid. Med en timelønn på kr 400,-blir dette ca. kr mva. l tillegg må man kanskje få laget et varevindu. Dette er jo et prisnivå som får de fleste til å rygge. En bør imidlertid tenke gjennom visse spørsmål som knytter seg til dette: UTSKIFTING ELLER BEVARING? Mye av dette arbeidet kan en gjøre selv. Kanskje vinduet bare trenger alminnelig vedlikehold? Det finnes også praktiske kurs om emnet. Et gammelt, restaurert vindu kan godt holde i hundre år til, mens dagens vinduer stort sett har en langt mer begrenset levetid. Dette skyldes hovedsakelig at kvaliteten i trevirket på eldre vinduer var meget god. Gamle vinduer har ofte fine profiler på sprosser og listverk. Profiltypene kan dateres ut fra den stilepoken de hører hjemme i. Det samme gjelder beslagtyper. Oftest harmonerer profiltypene med listverk og panel ellers i huset. Det er viktig at denne helheten bevares. Gammelt glass er verdifullt. Hvis vinduet er laget før 1928, har det blåst glass. Slikt glass lages i dag i Tyskland og koster ca. kr 3 000,-pr m2, Skifter man ut deler av et gammelt hus bit for bit, forsvinner mye av det opprinnelige preget. Sett i et lengre perspektiv - f.eks. hundre år - er det liten tvil om at det lønner seg å restaurere de gamle vinduene. NYTT - HVA KOSTER DET? Et nytt, serieprodusert vindu (f.eks. Rørosvinduet) vil til sammenlikning koste ca kr inkl. mva, ferdig malt. l tillegg kommer innsetting og belistning med rundt kr pluss evt. stillasleie. For ukurante mål kommer tillegg på 10%. En bør vite at selv om produsenten reklamerer med å kunne lage et vindu som er helt likt det originale, vil det alltid være tekniske løsninger som avviker fra de tradisjonelle vindustypene. Dimensjonene i vindusrammene er ofte større enn på de originale, slik at lysåpningen blir mindre. Hvis det brukes isolerglass, er dette ofte festet med aluminiumslister. Som regel er det en diger luftespalte under vindusrammen - gjerne på 1,5 cm. FYRINGSUTGIFTER Hvor mye sparer man i fyringsutgifter på å skifte eller utbedre gamle vinduer? Her er vanskelig å gi noe standardsvar, fordi mange andre faktorer spiller inn. Men et forenklet regnestykke kan likevel gi en slags fornemmelse av hva dette handler om: Ut fra vanlig boligstandard skal vindusflaten utgjøre ca. 20 % av gulvflaten. Tar man for seg en leilighet på hundre kvadratmeter, er altså vindusflaten 20 kvadratmeter. En utbedring som innebærer reduksjon i U-verdi fra 2,8 til 1,4 betyr i dette tilfelle en besparelse på kw t pr. år. Hvis strømprisen er på kr 1.- øre pr kw t, er altså den årlige besparelsen på kr En omtrentlig overslag på utskiftning av vinduer ligger på ca pr. kvadratmeter pluss moms. På gamle, verneverdige hus kan denne prisen ofte være betydelig høyere. Hvis prisen på vindusutskifting f.eks er kr , vil det altså gå rundt 48 år før denne utgiften er inntjent. Renter er her ikke tatt med.(her finnes naturlig nok store variasjoner.) Ønsker en mer informasjon om dette kan en f. eks gå inn på Her finnes noen kalkulasjonstabeller. I enkelte tilfeller kan det være også være mulig å skifte bare glasset, ikke hele vinduet. Foto: Håkon Gøtesen

5 8 9 VINDUER - BEVARING OG KOPIERING Av André Korsaksel og Morten Stige, Byantikvaren i Oslo Det er ikke så mange som ønsker seg husmorvinduer i sitt gamle hus lenger. Det er likevel mange utfordringer knyttet til bevaring av eldre vinduer og produksjon av gode kopier når vinduer skal skiftes ut. Ikke minst utfordres de tra disjonelle vindustypene av mange myter når det gjelder miljøvennlighet. Fig 1. Vindusutskifting i murgård i Oslo Foto: Andrè Korsaksel Foto: Morten Stige Dalsbergstien 4 og 6. Gammelt og nytt vindu Fram til midten av 1980-tallet var det ingen selvfølge at opprinnelig vindusinndeling ble videreført når vinduer ble skiftet ut. I dag stilles det sjelden spørsmål til bruk av opprinnelig vindusinndeling i bevaringsverdige bygninger i Oslo. Men vindusinndelingen alene sikrer ikke høy kvalitet på bevaringsverdige fasader. Enhver endring fra opprinnelig situasjon vil føre til at en bygnings bevaringsverdi, og ofte arkitektoniske kvalitet, blir redusert. Det er derfor av stor betydning å ta vare på den lille andelen av vinduer fra 1800-tallet og førkrigstiden som fortsatt er i behold. Dessuten er det en utfordring å få på markedet nye vinduer med tradisjonelle kvaliteter til erstatning for alle de dårlige vinduene som er blitt montert i eldre bebyggelse siden 1970-tallet. Heldigvis er de nye vinduene oftest av så dårlig kvalitet at de nå er modne for utskifting med nye, og forhåpentlig bedre, 3. generasjons vinduer. Foto: Morten Stige ER GAMLE VINDUER MILJØ- VENNLIGE? Den store utfordringen for de gamle vinduene og de tra disjonelle vindustypene er nå skjerpede miljøkrav. Etter siste revidering av TEK (Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven) skal vinduers U-verdi ikke overstige 1,2. U-verdien, varmegjennomgangskoef fisienten, angir effekttapet til en konstruksjonsdel per kvadratmeter og Kelvin (W/m2K). Lav U-verdi betyr god isolasjonsevne. De nye skjerpede energikravene gjelder både nybygg og søknadspliktige rehabiliteringstiltak. Det åpnes imidlertid for å kunne dispensere der kravene ikke er forenlige med ivaretakelse av antikvariske verdier. Det som er enda bedre er at de gamle vinduene oftest kan oppgraderes med enkle metoder slik at de ivaretar hensynet til miljøet på en god måte. Det er derfor svært synd at statsforetaket Enova, som er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk i Norge, bruker betydelige ressurser på å feilinformere publikum. I Enovas veiledningsmateriell kan vi lese at selv om det økonomisk sett kan lønne seg å restaurere eldre vinduer, vil man ikke få like lav U-verdi som nye vinduer. Videre får vi vite at vinduer ofte står for over 40% av en boligs varmetap, og at jo eldre vinduene er, desto større vil varmetapet være. Enovas påstander stemmer godt for tidlige isolerglassvinduer og andre halvgamle løsninger, men gjelder de for tradisjonelle utadslående vinduer med varevindu eller koblede vinduer? I Aftenposten 19. juni 2008 kommenterte Riksantikvarens Harald Ibenholt Enovas påstander. Han satte opp følgende regnestykke: Ca halve energiforbruket i et hus går til varmtvann, husholdningsapparater og til å dekke tap av varme gjennom naturlig ventilasjon. Den andre halvparten fordeler seg på varmetap gjennom tak, vegger, gulv og vinduer. I en bolig bygget før ca 1965 betyr dette at vinduene står for ca 15% av

6 10 11 varmetapet. Hvis du forbedrer vinduene kan du komme ned i halvparten. Betydningen av energitapet gjennom vin duene er i så fall av langt mindre betydning enn Enova gir inntrykk av. Hvem er nærmest sannheten? Sverre Fossdal fra SINTEF Byggforsk har nylig beregnet miljøregnskapet for nye og eldre vinduer. Beregningene er basert på livsløpsvurderinger der alle miljøbelastninger knyttet til utvinning av råmaterialer, produksjon, bruk og riving/avfallshåndtering inngår. Han konkluderer med at man skulle forvente at nye vinduer kun ne vise et bedre miljøregnskap enn rehabiliterte vinduer, men forskjellene vil bli marginale hvis man gjør de riktige tiltakene på tradisjonelle vinduer. Dersom slike vinduer får tettelister og isolerglass i innervinduene, vil de ikke bare være komfortable i bruk, men de vil komme så langt ned i U-verdi at gevinsten ved å skifte til nye vinduer knapt vil bli målbar. Det normale varmetapet gjennom vegger i gamle bygninger (U-verdi 1,2 W/m2K) ligger på samme nivå som nye vinduer ihht. til TEK, slik at gevinsten ved å sette inn vinduer med enda lavere U-verdi vil bli forsvinnende liten. Det er med andre ord ikke gode miljø argumenter å skifte ut opprinnelige vinduer. BEVARING OG OPPGRADERING AV GAMLE VINDUER Vinduer er utsatt for store fukt- og temperaturpåkjenninger. De fleste vinduer produsert før 2. verdenskrig er laget av trevirke som var spesielt sortert for å tåle dette: tettvokst kjerneved av furu. Virket ble spesielt valgt ut med tanke på naturlig motstand mot råte og vridninger ved fuktendringer. Med industriell framstilling av vinduer fra 1950-tallet til i dag er denne sorteringen av kvalitetsvirke stort Fig 2a. Enkelt glass. U-verdi 4,6-5,0 Fig 2b. Enkelt varevindu. U-verdi 2,4-2,6 Fig 2c. Varevindu med dobbelt isolerglass. U-verdi 1,3-1,7 Fig 2d. Varevindu med 3 mm energiglass og doble tetningslister. U-verdi 1,6*. Kilde og ill. 2a-2c: NBI (2004) *Lunds Tekniska Högskola Byantikvarens informasjonsark nr 3, sett bortfalt. Derfor er eldre tradisjonelle vinduer ofte av langt bedre kvalitet enn nye fabrikkframstilte vinduer. Et 100 år gammelt vindu vil med normalt vedlikehold vare minst 100 år til. Med normalt vedlikehold mener vi at et vindu i snitt må gås over og males, eventuelt omkittes, hvert tiende år. Til sammenligning oppgis det fra produsentene at nye vinduer har en levetid på ca år. Produsentens garanti for nye vinduer er gjerne 5 år (10 år på at isolerglasset ikke skal punktere). Prisen på nye vinduer kan ved første øyekast virke lav i forhold til istandsetting av de opprinnelige vinduene. Det gjelder imidlertid industriproduserte standardvinduer med lav materialkvalitet og enkel ut førelse. Tro kopier av originalvinduene med håndverksmessig utførelse får en helt annen pris. Det er også viktig at alle kostnader ved utskifting tas med: Fjerning, bortkjøring og destruering av eksisterende vinduer, innsetting av nye, reparasjon av skader på bygningens eksteriør (gerikter, innpussing, maling) og interiør (gerikter og tapet). Det er derfor god økonomi og ressursforvaltning å vedlikeholde vinduer av høy kvalitet framfor å skifte ut vinduene ca hvert 20. år. Kostnaden ved full rehabilitering av vinduer som har stått lenge uten vedlikehold, er dessverre blitt høy i et hett byggemarked. Det kan gjøre utskiftingsalternativet fristende. Det er imidlertid ikke sikkert at alle vinduene trenger full overhaling. Et utvidet vedlikehold eller en lettere istandsetting vil ofte være tilstrekkelig. Et alternativ er å utføre arbeidet selv. Det gir svært god timebetaling. Et annet moment er at mange opplever det som en kvalitet å ha 100 år gamle originalvinduer. Center for Bygningsbevaring i Danmark arbeidet systematisk og over lang tid med å dokumentere at gamle vinduer er bedre enn nye hva angår varme: «Nye vinduer med termoruder eller energiruder er ikke det rigtige valg, i ældre huse, set i forhold til en istandsettelse af de gamle vinduer suppleret med indvendige forsatsvinduer (varevinduer) med energiglas eller energiruder.» Bakgrunnen for denne påstanden er blant annet at vinduer med 2- eller 3-lags energiglass har en betydelig kuldebrovirkning langs kantene. Rammene og glassenes metallinnfesting i rammene mv. gjør at vin duets totale U- verdi blir langt høyere enn glassets. Når de enkelte glassflatene blir små, noe som er vanlig i eldre bygninger, blir det såkalte linjetapet eller randtapet ekstra stort: «Ved smårudede, eller bare torammede vinduer får man en så kraftigt reduceret isole ringseffekt ud af ter mo ruderne, at andre 2-lags løs nin ger, uden metalkanter, er langt bedre.» En annen svakhet med isolerglassvinduer er at det må kraftigere rammer til for å bære de tykke og tunge glassene. Det går ut over vinduets hovedfunksjon, å slippe inn lys. Én ting er at de nye vinduene ser klumpete ut, like ille er det at de reduserer lysinnslippet med opp til 25%. For å få de gamle vinduene til å innfri rimelige krav til varmeisolasjon må de være i god stand slik at de sitter tett i karmen. Neste tiltak er å sette tetningslister på innerrammene. Det finnes mange varianter i elastiske plastmaterialer med for eksempel P- eller O-formet tverrsnitt. Enda bedre resultater kan oppnås med tet nings lister på ytterrammene. Dette for utsetter at innerrammene er helt tette og det må være en liten åpning i de ytre tetningslistene om en skal unngå kondens. Neste skritt kan være å oppgradere innerrammene. Det enkleste er å skifte ut glasset med ettlags energiglass. Det kan lett settes inn i den gamle rammen og gir svært god forbedring. Ytterligere isolasjon får du med tolags isolerglass, men siden disse er tykkere og tyngre, krever de normalt nye rammer. Det er mer arbeidskrevende og koster dermed en del mer. TREDJE GENERASJONS VINDUER Vinduer er i mange tilfeller de bygningselementene som betyr mest for opplevelsen av en byg nings arkitektur. Tilsynelatende små avvik fra originalvinduet kan i sum medføre en drastisk endring av eksteriøruttrykket, som mange igjen vil oppleve som en reduksjon av bygningens arkitektoniske og kulturhistoriske verdi.

7 12 13 Foto: Andrè Korsaksel Foto: Andrè Korsaksel Fig 3. Kopien er ikke alltid like god som originalen I Oslo kan vi selv vurdere resultatet av de siste årtier med vindusutskifting. Vindusbransjen har produ sert og levert titusenvis av vinduer som erstatning for originalene. Vi skal lete lenge for å finne 2. generasjons vinduer som er gode kopier. Vanlige avvik Fig 4. Løse sprosser faller ofte av etter noen år Foto: André Korsaksel er vippehengsler, løse sprosser/rammer, gal slagretning, økt ramme- og sprossebredde, endret materialbruk, manglende eller gale profiler, glasslister i tre eller aluminium istedenfor kittfals, avvikende antall hengsler og hengsler/hjørnebeslag av gal type, innfesting i vegg, luftespalter i karm eller ramme, stor avstand mellom rammer og karm, nytt «livløst» floatglass osv. Byantikvaren i Oslo ser et stort behov for at det utvikles og produseres gode kopier av opprinnelige vinduer som forener riktig utseende med god isolasjonsevne. Slike vinduer kan på sikt forhåpentligvis erstatte mange av de dårlige 2. generasjonsvinduene som bevaringsverdige bygninger er utstyrt med i dag. Disse er uansett for en stor del modne for utskifting pga. dårlig materialkvalitet og punkterte isolerglassvinduer. Å lage en god bestilling for nye vinduskopier er vanskelig fordi det er så mange ting å ta hensyn til. Vi har derfor utarbeidet en momentliste (se side 35) for bestilling av nye vinduskopier. For at vindusutskifting ikke skal være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, må de nye vinduene ha lik utforming som de eksisterende, eventuelt Fig 5. Aluminium eller plast kan ikke erstatte trevinduet. Ulovlig vindusutskifting være en tilbakeføring til opprinnelig situasjon. Det inne bærer at de i hovedtrekk må ivareta Byantikvarens momentliste. Det lønner seg å sørge for dette før vinduene er kjøpt og står i veggen som et ulovlig tiltak! Dessverre er det ingen av standardproduktene fra de store produsentene som pr. i dag fullt ut innfrir Byantikvarens momentliste. Én av de største utfordringene er glass i kittfals i ytre ramme. Dette innebærer enten en tradisjonell løsning med utadslående ytre rammer og innadslående varevinduer eller en koblet løsning med enkelt glass i ytre vindusrammer. Nye standardvinduer har isolerglass festet til rammen med glasslister i tre eller aluminium. Standardvinduet avviker oftest også i forhold til mange av de andre momentene, som for eksempel rammedimensjoner, hengsling og farger. Det er et problem at sprosser som festes til isolerglassvinduet enten er gjennomgående og alt for kraftige, ligger løse mellom glassene, ligger løse utenpå eller er pålimte. Holdningen fra antikvarisk hold har vært at sprosser skal være gjennomgående for at vinduene skal være det de gir seg ut for og ikke minst for at sprossene skal holde over tid. Det innebærer at vinduer må ha enkelt glass i ytre ramme, enten med varevinduer eller som koblet løsning. Center for Bygningsbevaring har tatt konsekvensen av at et koblet vindu er den løsningen som best kombinerer hensynet til isolasjonsevne, levetid og mulighet til å få et riktig utseende på vinduene. Raadvadvinduet er tegnet av senterets restaureringsarkitekter og blir produsert av noen utvalgte vindusprodusenter. Konstruksjonsprinsippene oppgis å være Foto: Andrè Korsaksel

8 Foto: Andrè Korsaksel basert på erfaringer og analyser av eldre tradisjonelle vinduers tekniske og materielle kvaliteter. For å holde prisen på et aksep tabelt nivå brukes eksisterende produsenter med moderne framstillingsmetoder. Raadvadsenteret har utført analyser som viser at disse koblete vindustypene har bedre isolasjonsevne enn et tilsvarende isolerglassvindu. Et annet alternativ er isokittvinduet som er utviklet av Grindland trevarefabrikk. Det består av et dobbelt isolerglass som er montert i et spor i ytterrammen og forseglet med syntetisk kitt slik at det fremstår som et tradisjonelt vindu med kittfals. Denne løsningen er et interessant kompromiss mellom godt utseende og enkel drift for sprosseløse vinduer. Kampen mot manglende kunnskap og kortsiktige løsninger er ikke over når det gjelder vinduer i gamle hus. For å stoppe tapet av originalvinduer er første skritt at kunnskapen om de gamle vinduenes kvaliteter blir utbredt hos huseiere og bygningsmyndigheter. Her har både antikvariske myndigheter og andre kulturminnevernere en viktig jobb å gjøre i årene framover. Dernest må vindusprodusentene utvikle gode produkter til gamle hus Fig 6. Isokittvinduet (til venstre) kan være et godt alternativ til koblet vindu slik at ikke 3. generasjonsvinduene blir like skjemmende og kortlivede som nye vinduer hittil har vært. Det er utvilsomt et stort marked for gode vinduer som kombinerer tradisjonelle kvaliteter med moderne krav til isolasjon og en fornuftig pris. Morten Stige (f. 1964) siviløkonom og kunsthistoriker, avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo André Korsaksel (f. 1969) sivilingeniør bygg, antikvar med ansvar for teknisk bygningsvern hos Byantikvaren i Oslo. Artikkelen stod på trykk i Fortidsminneforeningens årbok for KILDER LITTERATUR: Fossdal, Sverre ( ): Miljøregnskapets time for gamle vinduer? Innlegg på seminar: Vinduer i bevaringsverdig bebyggelse restaurering eller tilbakeføring? Hegge, Lise ( ): Advarer mot å bytte vinduer. Aftenposten, Oslo. Kampmann, Thomas (mai 2002): Vinduers varmetab. Center for Bygningsbevaring, VÅRE ELDSTE VINDUER Av Håkon Gøthesen, vindushåndverker Slår man opp i etymologisk ordbok, står skrevet følgende: vindauga - en aabning hvorigjennom lys og luft kan trenge ind. Videre får vi høre at ordet er sammenfallende med sjøuttrykket vindøie - oprindelig en lys aabning i skyerne hvorigjenom man troede at vinden banede sig vei. Det engelske ordet window er et låneord fra nordisk, altså yngre. De første bygningene i vår del av verden som fikk vinduer, var kirker, klostre og borganlegg. En kjent religiøs kjenner ved navn Durandus levde på 1100tallet. Han uttrykker seg slik: Glassmaleriene i BYANTIKVARENS MOMENTLISTE FOR GODE VINDUSKOPIER De nye vinduene skal samsvare med de opprinnelige på følgende punkter: rammeinndeling (krysspost, T-post osv) slagretning og åpning proposjoner og dimensjoner: karmer, poster, rammer og sprosser fargesetting (hengsler, beslag og kittfals males som resten av vinduet plassering i veggliv innfesting i vegg (innpussing i murvegg) materialer og kvalitet (ikke bytt ut tre med aluminium eller plast) glassene monteres med kittfals (ikke glasslister av tre eller aluminium) ikke dryppnese i aluminium på bunnrammer evt. Overfals langs midtpost og karmer (falsk overfals mot bunnkarm) spalte mellom bunnramme og bunnkarm Dessuten er det ønskelig med riktig: glasstype i yttervindu profiler: utvendige karmer; poster, rammer, sprosser og gerikter Vindu fra Torkilstrup på Falster i Danmark. Vinduet er Danmarks best bevarte fra romansk tid. en kirke er Guds ord fordi de slipper solens, det vil si Guds stråler inn i kirken, og kirken er hjertet til alle trofaste. I et testamente skrevet i Bergen i 1335 leser vi at den døende ønsker at det for hans midler skal lages en glærglugge - altså et vindu til Mariakirkens kor. Mye tyder på at det flere steder i landet har vært motstand mot å sette vinduer i vanlige bolighus. Årsakene kan ha vært mange. Gamle skikker kan være vanskelig å endre. Fra Setesdal fortelles det at sønnene på gården fikk hugget en åpning i veggen og satt inn vindu mens han far var på setra. Husbonden gråt da han kom hjem og fikk se hva de hadde gjort. Så sent som i 1820 skriver prosten Hertzberg fra sine reiser på Vestlandet: Mennesker som bor i slike hus (med vinduer) er gustne og bleke, mens de som bor i røykstuene er rødmussede og friske, fordi røyken har en desinfiserende virkning. Dessuten sørger døren og ljoren for en ypperlig luftsirkulasjon Omstillingen fra årestue til glasstue var en del av en radikal omstillingsprosess som forandret mye i forbindelse med daglige gjøremål. Den gamle åren ble erstattet med peis. Siden pipa nå erstattet ljoren, trengte man en annen lyskilde, nemlig vindu. Man fikk med ett en relativt lys røykfri stue uten åpning ut i det fri. I sentrale deler av landet skjedde denne prosessen i løpet av 1600-tallet.

9 16 17 NÆS JERNVERK av Ragnar Kristensen Over: En unik samling jernhammere. Masovnen er bevart og unik i norsk sammenheng. Etter at broen og kransen ble gjenoppført, fremstår anlegget mer komplett enn noe annet gammelt norsk jernverk. Næs jernverk drives i dag som museum. Den unike samlingen produksjonsbygninger og det uvanlig intakte jernverksmiljøet representerer en historie som begynte med opprettelsen i Verket gikk da under navnet Baaseland verk. På midten av 1700-tallet ble verket kraftig opprustet og endret navn til Næs. I 1799 ble verket kjøpt av Jacob Aall. I hans tid ble verket berømt, særlig for de flotte kvalitetsovnene designet av Henrich Meldahl. På 1800-tallet ble det bygget et digelstålverk hvor det ble produsert spesialstål (Aallstålet). Perioden er kjennetegnet av teknologiske nyvinninger. Aall & sønn eide en periode Egelands verk ved Risør og drev de to verkene parallelt. Alt fra spiker til feltartillerikanoner ble produsert ved verket i siste del av 1800-årene. Næs jernverk fortsatte lengst med produksjon av jern basert på trekull og malm etter krisetidene i annen halvdel av 1800-årene. Så sent som i 1909 ble masovnen slukket på Næs. Annen produksjon fortsatte inntil 1959 da verksdammen ble ødelagt i en flom. Dermed var det slutt på en trehundreårig verkshistorie. Næs jernverksmuseum ble opprettet som en selveiende stiftelse i Stiftelsen eier museumsanlegget og disponerer andre deler av verksområdet. Det drives en aktiv virksomhet for å formidle både den lokale og nasjonale jernverkshistorien. Samlingene består både av bygninger og av gjenstander benyttet i produksjonen. Masovnen, stangjernshammeren, digelstålverket og det mekaniske verkstedet er svært godt bevart. Nylig ble masovnsbroen, hytten og kransen gjenoppført og underbygger de omfattende autentiske bevarte restene etter denne sentrale innretningen. Næs jernverksmuseum er verd et besøk som en komplettering til jernverksanleggene Eidsfos og Fritzøe i Vestfold. Informasjonen er hentet fra musèets egen hjemmeside: Jernverksområdet byr på en tidsreise i et unikt bedriftsmiljø. Over: Digelstålverket er godt bevart. Under: Mekanisk verksted med verksklokken ble oppført på 1840-tallet.

10 18 19 EGELANDS VERK av Ragnar Kristensen Ved enden av verksgaten ned mot sjøen. Verksgatens hus er usedvanlig godt bevart. Over: Forvalterboligen fra er godt bevart, takket være familien Dege. Fem minutter med bil fra gamle sørlandske (E-18) ligger Egelands verk i all hemmelighet mellom skog og vann. En blindvei som har bidratt til å bevare et av de fineste jernverksmiljøene i Norge. Egelands verk ble grunnlagt i 1706 av C.A.Ginheimer som ikke maktet å få orden på driften. I 1725 overtok Ellef Thomassen og verket ble lenge i hans familie. Den eldste forvalterboligen fra begynnelsen av 1700 tallet er under restaurering I 1792 ble major Holfeldt hovedeier, men eierskapet gikk allerede i 1799 over til Risørmannen Henrich Carstensen og til tross for vanskelige forhold fornyet han etterhvert bedriften. Carstensens forvalter fra 1828 Sam.Wenneberg, var en habil arkitekt og tegnet både den nye forvalterboligen og arbeiderboligene i Gata. I Wennebergs forvaltertid begynte verket å Egelands verk ligger utenfor alfarvei i et naturskjønt landskap støpe i lukkede former og kopierte mange av ovnsmodellene fra Næs. Carstensens adoptivsønn Carsten Henrich arvet verket og da han døde i 1853 ble Egelands verk solgt til Nicolai Aall og ble en del av Næs verk de neste 30 år. I 1840-årene bodde det rundt hundre mennesker på verksområdet og i tillegg kom bortimot hundre dagarbeidere. Marcus Thrane fikk stor innflytelse på arbeiderne her og mange meldte seg inn i Gjerstad arbeiderforening. En dramatisk lønnskonflikt endte uten resultat for arbeiderne, som måtte gi opp. Egelands verk ble nedlagt 1884 etter konkurs og kjøpt av Gjerstad kommune, som solgte verket til interessentskapet Egelands verk i Da ble masovnen revet for å gi plass til et tresliperi. De to forvalterboligene og verksgaten ble fredet i Det som er tilbake av jernverket er derfor godt bevart. Egelands verk sov lenge en Tornerosesøvn og ble ikke noe kjent turistmål som Næs. Familien Dege kjøpte den yngre forvalterboligen som da var i ferd med å bli produksjonslokaler og bidro sterkt til bevaring av stedet. I dag er Gjerstad historielag tungt involvert og leder av historielaget, Helge Dalen har kjøpt og restaurerer den eldste forvalterboligen. Engasjementet rundt stedet øker og i 2008 utga historielaget Andreas Vevstads innholdsrike bok om Egelands jernverk. Verksgaten er fredet og bygningene fra 1840-tallet fungerer i dag som ferieboliger.

11 JØRN HOLME - NY RIKSANTIKVAR av Bente Bjerknes 26. juni ble spenningen utløst. Nåværende PST-sjef skal vokte landets kulturminner de neste seks årene. Fortidsminneforeningen avd. Vestfold har både bidratt til debatten og prosessen og er svært fornøyd med miljøvernminister Solheims valg. Noen stiller seg imidlertid undrende til Solheims beslutning da Holmes vei til riksantikvarembetet er uvanlig (se faktaboks). Vi spør derfor Holme om et intervju og han er velvilligheten selv. - Naturligvis. Her hos meg i Nydalen! De ferdigskrevne spørsmålene (man møter ikke riksantikvaren eller PST-sjefen uforberedt) lar vi likevel ligge igjen i bilen i visshet om at Holme kommer til å ta regien. Den mannen vet nøyaktig hvordan og hva han ønsker å formidle. - Som PST-sjef løper pressen etter meg men som riksantikvar må jeg løpe etter pressen, erkjenner han i løpet av intervjuet. Vel fremme i PSTs hovedkvarter møter vi en smilende og glad påtroppende riksantikvar. - Hyggelig å se dere, bli med inn på kontoret! Kontoret er ryddig og preget av kvalitet og nøktern eleganse. Godt plassert i de sorte skinnsofaene skjenker Holme kaffe, kaker står på bordet. Vi ser på ham. Ingen tvil om at han er glad for utnevnelsen. Han virker også bestemt og tenksom. Vi blir raskt enige om å hoppe over koner og barn, nå skal det handle om landets kulturarv I forbindelse med PST-sjef Jørn Holmes ansettelse som ny riksantikvar, har Vestfoldavdelingens nyhetssider fått et intervju. Ansikt til ansikt i sikkerhetstjenestens innerste gemakker, behagelig plassert i komfortable skinnsofaer, tegnes et kortfattet portrett av PST-sjefen miljøvernminister Solheim nå har valgt å sette sin lit til som ivaretager av en annen type nasjonale verdier. Veien fra Politiets sikkerhetstjeneste til kulturminnedirektoratet er ikke så lang som den kan synes for mange. FRA PST TIL RA - Jeg er svært takknemmelig overfor Nils (Marstein, avtroppende riksantikvar, red.anm.), begynner Holme og utdyper; I 1997 ringte Nils og spurte om jeg ville være assisterende riksantikvar. Den tillitserklæringen glemmer jeg ikke. Det året var det dessuten Kulturminneår, noe som var en ekstra bonus for meg. Uten den erfaringen hadde jeg ikke tort å søke stillingen som riksantikvar nå. Nils har integritet og det er han som har bygget opp det solide fagapparatet direktoratet har i dag. - Både RA og PST vokter viktige verdier, sier Holme og viser til at PST beskytter selvstendigheten og demokratiet mens RA beskytter kulturminner - kulturminner er også viktige verdier. Av andre fellestrekk viser han til at begge steder jobber landets dyktigste fagfolk på sitt felt og at mange ulike yrkesgrupper er representert. Det er masse spennende folk hos RA som han ser frem til å jobbe sammen med. - Fra å jobbe med viktige og triste ting skal jeg nå jobbe med viktige og hyggelige ting, sier han. Den formuleringen har han brukt flere ganger i det siste og han er tydelig fornøyd med den. Ord er viktige for formidleren Holme. Holme føler nå at han er kommet til kulturvernfamilien. - Jeg har dårlig tid og jeg gleder meg, sier han og innrømmer at han satte pris på at Lotte Sandberg skrev pent om ham i Aftenposten etter at utnevnelsen ble kjent. - Hun skrev riktignok at jeg burde skynde meg langsomt, og det rådet tar jeg med meg, smiler han og tilføyer at han ikke har tenkt å påføre medarbeiderne hjerteinfarkt. At Holmes tempo kan ta pusten fra de fleste, er velkjent. Han erkjenner at han nok av flere oppfattes som en utålmodig sjef med tempo, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig. - Her blir det lagarbeid, fastslår han bestemt og innrømmer at det blir krevende å være riksantikvar uten å ha antikvarisk bakgrunn og tilføyer at han er ydmyk i forhold til dette. - Men jussen er basis for kulturminnevernet, limet som binder bestanddelene sammen, og uttrykket nasjonale verdier er et lovuttrykk, fastslår han. Vi tenker at dette bør nok mange merke seg. - I forhold til PST var jeg opptatt av mer åpenhet, mer synlighet og avmystifisering, påpeker Holme. Noe av debatten rundt Riksantikvaren har dreid seg om nettopp disse spørsmålene. - Kulturminnevernet har et stort potensiale bare ting gjøres på riktig måte, men vi må unngå kvasiløsninger som i ettertid viser seg ikke å holde mål, mener den påtroppende riksantikvaren. - Vi har så store muligheter bare vi gjør ting riktig - tenk på garnisonssykehuset i Stavern (som er under fredning, red.anm.) som forteller en helt annen historie enn Herregården i Larvik. Så heldige de er som har dette, utbryter han entusiastisk og tilføyer at fredning er et kvalitetstegn. - Jugendbyen Ålesund er et smykke og en økonomisk bærebjelke for byen og regionen - de som i dag er glade i byen er de samme som tidligere ville rive, sier Holme ettertenksomt. BROBYGGER Holme vil ikke bare være statens mann, han vil også være kommunenes og fylkeskommunenes riksantikvar. I dag har fylkeskommunene førstelinjeansvaret for kulturminnevernet. Dersom de fortsatt skal ha dette ansvaret som de har påtatt seg, mener han de må ta det på alvor, også ressursmessig. Holme utdyper begrepet kulturvernfamilien og forklarer at han vil knytte tettere bånd til museene, bibliotekene og historielagene. - Kulturminnevernet svekkes i forhold til kultursamarbeidet hvis ikke disse er med, hevder han og viser i tillegg til den enorme frivillige innsatsen landet rundt som en viktig medspiller. Holme vil også ha med fylkesordførere og næringsliv i arbeidet med å løfte frem kulturminnevernet. - Min viktigste oppgave for kulturminnevernet blir kanskje å formidle mellom fagfolkene og resten av befolkningen, sier han. At Holme er opptatt både av retorikk og pedagogikk

12 22 23 merker man raskt. Han ble da også tildelt Kommunikasjonsprisen i I tillegg har han evnen til å understreke poengene ved å fortelle relevante historier samtidig som han gjerne viser til selvopplevde episoder. - Kanskje formidlingsevnen ligger i genene, undrer vi? - En av mine oldefedre, Edin Holme, kom fra Verdal og på 1930-tallet var han en av landets mer kjente legmannspredikanter. Han fikk også en gate oppkalt etter seg i Verdal sentrum, riktignok bare en grusveg, smiler Holme og forteller at han i 1997 holdt et flammende innlegg om kulturminner i fylkestinget i Finnmark. Tilstede var bl.a. Vegard Ulvang, Tove Karoline Knudsen og professor Einar Niemi. Holme husker spesielt to kvinnelige representanter, hvorav den ene felte noen tårer på talerstolen etterpå. - Selv om det meste er brent i Finnmark forsto de at de også har en synlig historie. Da tenkte jeg at jeg kan røre hjerter. Skraper vi av fernissen på hjertene våre har vi alle en fortid og egentlig et forhold til vår synlige historie, sier han. PERSONLIG INTERESSE. Vi hadde planlagt å spørre hvor han har denne interessen for kulturminner og historie fra, men før vi kommer så langt er Holme langt på vei med å forklare. - Jeg er bygutt fra Oslo, sier han og peker ut av vinduet i retning Tåsen/Nordberg. Vi forstår at man må tilbake til før nevnte oldefar for å finne utenbys aner. -Da jeg var liten dro vi ofte på bilturer, gjerne oppover i dalførene og vi så på kirker og kirkegårder. Jeg har alltid hatt en dragning mot det historiske og spesielt kirkene, sier han og forteller at han som 7-8 åring syntes det var fascinerende å lese på gamle gravminner. Interessen er der fortsatt og han forteller at da blir han helt himmelblå. Holme stusser et øyeblikk på sitt eget ordvalg, smaker på ordet en gang til og utbryter med et lykkelig smil at det ordet må han bruke oftere. - Himmelblå er et godt ord! Som student husker han at studiekameratene tok toget hjem på juleferie mens han selv tok trikken. - Jeg savnet noen røtter, husker han og sier at det var litt stusselig å ta trikken til Nordberg på juleferie. STORE FORVENTININGER Debatten rundt riksantikvaransettelsen viser at det er et ønske om nytenkning og det er derfor store forventninger til Holme. Han har bitt seg merke i at miljøvernminister Solheim fremhevet at Holme tør å være kontroversiell. Noen programerklæring får vi ikke, da må vi naturlig nok vente til han sitter i riksantikvarstolen. Forøvrig påpeker Holme at når det er flere søkere og bare en kan få jobben, vil noen føle skuffelse - også de som ønsket andre kandidater. - Jeg ønsker å være inkluderende, dette må være lagarbeid, presiserer han, og ønsker å bygge broer. Vi forstår at prosessen allerede er i gang. Jørn Holme vet hvor han vil og hva han vil. Som kulturminnevernere er vi spente på hvordan veien blir til mens han går. Mens vi sitter der og prater kommer det invitasjoner fra fjern og nær, mange ønsker en bit av den nye direktoratsjefen. - De må nok vente, jeg er fortsatt sjef for PST, sier han. Riktig rekkefølge er viktig. Holme forteller at han ble glad for å bli spurt om å komme med i Fortidsminneforeningens hovedstyre for tre år siden. - Det er vemodig å gå ut av styret, men jeg kan jo ikke sitte der og møte meg selv i døren, sier han. Men han lover å forsøke å få med seg alle representantskapsmøtene - vel og merke dersom han blir invitert. STAVERN Som statssekretær i Justisdepartementet under Odd Einar Dørum ble Holme invitert til Fredriksvern i november Forsvaret skulle fraflytte det gamle festningsanlegget fra 1750 noen måneder senere. Holme ble helt betatt, kom tilbake til Dørum og fortalte at dette kunne Justisdepartementet leie. Dørum var også entusiastisk, så slik ble det. -Det var nok en sjokkopplevelse for embetsverket og Politidirektoratet, ler Holme. I dag er alle fornøyd, det er enda mer aktivitet enn i Luftforsvarets dager, og Stavern er Norges tryggeste by, sier han og tilføyer at han bare må fortelle historien om splittflagget. -Etter at Forsvaret hadde trukket seg ut ville de ikke lenger at splittflagget skulle brukes og de truet med å sage ned flaggstangen. Vi etablerte derfor vaktgarde til heising og firing gjennom Fredsriksverns Venner og deretter ble det fortsatt splittflagg, sier han fornøyd. Han rakk også å åpne det årlige arrangementet Glade dager i Stavern i fjor. - Vi forstår at Fredriksvern betyr mye for Holme. Han giftet seg i marinekirken med Kjell Magne Bondevik som prest, og 50-årsfeiringen som står for tur skal naturligvis også foregå på den gamle marinebasen. - Jeg er blitt litt staværing, sier han og forteller at han kan tenke seg å tilbringe pensjonisttilværelsen der. Vi stusser litt over det siste utsagnet - Jørn Holme som pensjonist? Det er vanskelig å forestille seg. FERIE OG FRITID Før Holme skal passe på politikerne slik at de kommer seg trygt gjennom valgkampen, skal familien på tur nedover Sørlandet. Ferien begynner naturligvis i Stavern og ender opp i Farsund. - Forrige helg var vi på tur med Skibladner, tilføyer han. Tar vi ikke mye feil blir det mange kulturminner som blir inspisert av Politiets sikkerhetstjeneste i løpet av sommeren. Vi spør om han har noen hobbyer. Da ser han for første gang litt undrende ut. -Hobbier? Jobben er også hobby for meg, sier han og forteller at jo, han samler på gammel juridisk litteratur og trekker raskt frem en tidlig 1800-tallsutgave. - Er det en førsteutgave, spør fotografen? - Ja, det er det visst, men nå skal jeg fortelle dere en historie som dere ikke får lov til å skrive. Holme forteller, selvironien er påfallende. Vi ler godt alle tre mens kulepennene hviler. Så hadde historien heller ingen tilknytning kulturminnevern. Mat og musikk må vi også innom. - Vi er blitt operafantaster, utbryter Holme begeistret. Når det gjelder mat er jeg ganske upretensiøs, forsikrer han og tilføyer at han liker å lage mat, men ikke hverdagsmat. Det blir nok fine middager i embeds medfør, men jeg elsker gryteretter hvor alle kan forsyne seg av samme gryte. Fårikål, øl og dram er en vinner, forstår vi. - Skal tro om han nå blir servert fårikål hele høsten gjennom, grubler vi, men tenker at det får stå sin prøve. - Vi vil gjerne ta noen bilder av deg, hvor skal vi gjøre det, spør vi. - Her i sofaen med maleriet av Karl Erik Harr i bakgrunnen, foreslår Holme. - Men kameraet måtte vi legge igjen nede? - Ja, det er klart, sier Holme, her får man jo ikke lov til å ta med fotoapparater eller mobiltelefoner. - Da blir jeg med dere utenfor. På vei ut av kontoret sier vi at vi aldri hadde forestilt oss å sette våre ben på dette kontoret. - Da kommer det kjapt fra PST-sjefen: - Av gjester utenfra er det stort sett bare politisk ledelse, ambassadører og utenlandske sjefer som får komme hit.

13 24 Retur: ECONOMIQUE Fortidsminneforeningen B Vestfold avdeling Farmannsveien Tønsberg NYTT ER BEST av Bente Bjerknes Bildet viser et ti år gammelt vindu. Kopien ble satt inn i da huset ble restaurert. Vi ser at vinduet er pill råttent. Vi kan forestille oss dialogen i forkant: Eier: - Hva gjør jeg med de gamle vinduene, må de byttes? Arkitekt Water: - Sett inn vinduer som ligner, det blir nytt og pent og mye billigere enn å restaurere. Eier: Treverket i de gamle vindueene er ikke råttent? Byggmester Sagen: - Malingen flasser, en haspe mangler og det er sprekk i et av glassene. Ingen som reparerer sånt lenger, det blir altfor dyrt. Arkitekt Water (triumferende): - Det mangler litt kitt også! Eier: - Men de fine, gamle profilene? Samlet kor: - Kan`ke henge seg opp i detaljer, må bli ferdige med dette prosjektet! Heller enn å bytte vinduer burde eier byttet arkitekt og byggmester, mener jeg. AVDELINGENS STYRE LEDER: Ragnar Kristensen Tlf: yttersoe@restaurering.net STYREMEDLEMMER: Frederik Wedel-Jarlsberg (nestleder) Tlf: hwedel-j@online.no Elisabeth Holmsen Tlf: elisabeth.holmsen@gmail.com Bjørn Torkildsen Tlf: b-tork@online.no Kari Schei Tlf: kari@tnb.no VARAMEDLEMMER: Stein Idar Hagen Tlf: stein@larvikcity.com Gry Wenche Nilsson Tlf: gr-wenni@online.no Brit Berggreen Tlf: Brit.Berggreen@ahkr.uib.no Hilde Woxen Stormark Tlf: hildewstormark@yahoo.com Karine Huseby Tlf: karine.huseby@skirnir.as Trygve Kikut Tlf: trygve@tnb.no OBSERVATØR Aina Dahl Tlf: ainadahl@hotmail.com