-En del av Asplan Viak

Transkript

1 Klimaeffektive anskaffelser i Trondheim Komplett klimafotavtrykk og skisse til mulig styringssystem

2

3 -En del av Asplan Viak MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) ORG. NO. NO MVA CUSTOMER Trondheim kommune TYPE Rapport CLASSFICATION Open TITLE Klimaeffektive anskaffelser i Trondheim SUB-TITLE Komplett klimafotavtrykk og skisse til mulig styringssystem AUTHOR(S) Hogne Nersund Larsen Christofer Skaar Christian Solli CUSTOMER REFERENCE Simon Loveland MiSA REPORT NO. 01/2014 PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen SUMMARY/SAMMENDRAG PAGES 60 APPENDICES 8 Date Trondheim kommune har gjennom prosjektet klimaregnskap og klimaeffektive innkjøp ytret et behov for å utvikle et klimaregnskap for egen virksomhet med bruk av livsløps/fotavtrykksperspektiv, en vurdering av bruken av resultatene i forhold til klimaeffektive innkjøp, samt å skissere et mulig styringssystem. Prosjektet har i høst 2013 vår 2014 blitt gjennomført av MiSA i tett samarbeid med Trondheim kommune. En prosjektgruppe med representanter for sentrale enheter i kommunen har også vært med i prosessen og har kommet med nyttig innspill på klimaregnskap og dens tiltenkte bruk. Denne rapporten er en oppsummerer av arbeidet gjennomført. Dette er en fagrapport tiltenkt benyttet Miljøenheten i Trondheim kommune. Vi ønsker på takke Simon Loveland for bidrag i datainnhenting og med nyttige tilbakemeldinger under rapportskrivingen, samt medlemmer av prosjektgruppen for nyttige innspill underveis i prosessen. Copyright for foto på rapportomslag: Carl-Erik Eriksson. NØKKELORD Klimaregnskap Klimafotavtrykk Klimavennlige anskaffelser Grønne innkjøpsystem KEYWORD(S)

4 Side 2

5 Side 3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Om analysen Kommuneforvaltningen Trondheim kommune Metode Livsløpsvurdering (LCA) Kryssløpsanalyse (IOA) Hybride analyser Klimakostmodellen Standarder og systemgrenser Klimafotavtrykket til Trondheim kommune Totalt klimafotavtrykk for Trondheim kommune Detaljerte resultater per innkjøp/aktivitet Klimaregnskap detaljerte virksomhetsområder Detaljert klimafotavtrykk for Trondheim Eiendom Detaljert klimafotavtrykk for Trondheim Bydrift Detaljert klimafotavtrykk for kommunalteknikk Tidsserier Styringssystem for klimaeffektive innkjøp Introduksjon Hva er klimaeffektive innkjøp? Klimaregnskapet Interessentanalyse Styringssystem for klimaeffektive innkjøp Introduksjon Oppbygging Klima som kriterium i innkjøpsprosessen Kobling til eksisterende styringssystem Kvantifisering og måling av klimaeffekt Alternativer Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Alle funksjoner Vedlegg 2: Arter i KOSTRA Vedlegg 3: Sektorer i Klimakost Vedlegg 4: Klimaregnskap for virksomheter, fullt detaljnivå Vedlegg 5: Enheter i Trondheim kommune med klimabidrag Vedlegg 6: Enheter med scope 1 bidrag Vedlegg 7: Enheter med scope 2 bidrag Vedlegg 8: Indikatortyper og -krav... 60

6 Side 4

7 Side 5 Tabeller: Tabell 1: Konsum i Norge Tabell 2: Nøkkelelementer i klimakostmodellen v Tabell 3: Hovedresultater for Trondheim kommune sitt klimaregnskap Tabell 4: Ulike aggregeringer av bidrag i klimaregnskap Tabell 5: Bidrag i klimaregnskap fordelt på virksomhet Tabell 6: Klimafotavtrykk for ulike tjenesteområder Tabell 7: Utvikling av klimafotavtrykket til Trondheim kommune Tabell 8: Styringssystem for klimaeffektive innkjøp, kobling til ISO Tabell 11: Funksjoner i KOSTRA Tabell 12: Arter i KOSTRA Tabell 13: Kryssløpssektorer i Klimakost Tabell 14: Klimabidrag på virksomhetsnivå med full detaljgrad Tabell 15: Enheter med direkte (scope 1) utslipp av klimagasser (tonn CO 2e.) Tabell 16: Enheter med energi (scope 2) bidrag Tabell 9: Indikatorterminologi fra ISO Tabell 10: Vitenskapelige og pragmatiske krav til gode indikatorer Figurer: Figur 1: Skjematisk presentasjon av LCA analyser Figur 2: Klimakost til bruk på kommuner Figur 3: Klimakost, sentrale elementer Figur 4: Scope 1, 2 og 3 bidrag i et klimaregnskap Figur 5: Geografisk versus forbrukerperspektiv Figur 6: Klimabidrag per hovedkategori for virksomhet (venstre) og innkjøp/aktivitet (høyre) Figur 7: Struktur klimafotavtrykk for tjenesteområder Figur 8: Screenshot grafisk fremvisningsverktøy Figur 9: Klimafotavtrykk per enhet, fordelt på hovedkategorier av bidrag Figur 10: Struktur klimafotavtrykk Trondheim Eiendom Figur 11: Struktur klimafotavtrykk av Trondheim Bydrift Figur 12: Struktur klimafotavtrykk av kommunalteknikk Figur 13: utvikling i utslippsintensiteter (kg/nok) Figur 14: Klimafotavtrykk per aggregerttjenestefunksjon Figur 15: Klimafotavtrykk per aggregert innkjøpsart Figur 16: Kun en liten andel av dagens innkjøp av varer og tjenester er bærekraftig. Målet er å øke andelen av bærekraftige innkjøp Figur 17: Grønne innkjøp søker å redusere ulike typer miljøpåvirkning. Grønne innkjøp kan være bærekraftige, men dette gjelder ikke alle grønne innkjøp Figur 18: Klimaeffektive innkjøp reduserer klimafotsporet av innkjøpene. Ikke alle klimaeffektive innkjøp vil være grønne og ikke alle klimaeffektive innkjøp vil være bærekraftige Figur 19: Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Grønne og klimaeffektive innkjøp er skritt i riktig retning, men vi må også være åpne for å utvikle nye løsninger Figur 20: Ønsket endring i framtiden er større andel bærekraftige innkjøp Figur 21: Klimaregnskap, per enhet Figur 22: Klimaregnskap, per innkjøpsart Figur 23: Miljøstyringssystem (Kilde: ISO 14001) Figur 24: Tredelt klimamålsetting: store enheter, små enheter og innovative løsninger Figur 25: Hvordan identifisere et klimaeffektivt innkjøp... 46

8 Side 6

9 kt CO 2 e. Side 7 Oppsummering og anbefalinger Klimafotavtrykket til Trondheim kommune sin egen virksomhet er i 2012 kalkulert til 189 tusen tonn CO 2 ekvivalenter (CO 2e.). Bare 2 % av dette er direkte klimagassutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff, mens 17 % av klimafotavtrykket er tilknyttet energibruk. 81 % av klimafotavtrykket er altså bakt inn i innkjøpte varer og tjenester. Disse klimagassutslippene skjer både innen Trondheim kommune sine grenser, ellers i Norge, eller i utlandet. Størst bidrag til klimafotavtrykket har aktiviteter knyttet til bygg og infrastruktur, med et totalt bidrag på 80 tusen tonn CO 2e., hvorav hoveddelen av dette er tilknyttet virksomheten byutvikling. Denne hovedkategorien dekker både byggeprosesser, materialer, og andre driftsrelaterte oppgaver til bygg, både i investeringer i nybygg (omtrent 50 tusen tonn CO 2e.) og drift og vedlikehold av eksisterende bygg (omtrent 30 tusen tonn CO 2e). Kategorien dekker ,7 kt CO2e Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Kjøp fra andre Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer imidlertid ikke energi til bygg. Energi er den nest største hovedkategorien med et bidrag på 33 tusen tonn. De andre hovedkategoriene er forbruksvarer med et bidrag på 29 tusen tonn CO 2e, reise og transport med 21 tusen CO 2e, og kjøp av tjenester fra andre med 25 tusen tonn CO 2e. Etter Byutvikling er de viktigste tjenesteområdene Helse og velferd med 34 tusen tonn CO 2e og Oppvekst og utdanning med 38 tusen tonn. Oppsummeringsfigur På bakgrunn av analysen, vurderingen av klimaregnskapet, og skisseringen av styringssystemet har vi kommet frem til følgende anbefalinger. Vi deler anbefalinger inn i tre deler: anbefalinger knyttet til datainnhenting og oppdateringer, anbefalinger fra resultatvurderingene, og anbefalinger rundt skisse og implementering av styringssystem. Datainnhenting og oppdateringer 1) Innhenting av fysiske data til prosjektet har tidvis vært utfordrende. Det bør gjøres en gjennomgang av hva som trengs av data i videre arbeid, og utvikles strategier på å innhente dette standardisert og effektivt. 2) En detaljert analyse slik som denne vil være ressurskrevende å oppdatere hvert år. Vi anbefaler derfor en full oppdatering eksempelvis hvert 3. eller hvert 5. år. En enklere oppdatering med bruk av en ren kryssløpsbasert analyse uten fysiske data vil derimot enkelt kunne gjøres hvert år. Dette er gjort eksempelvis med bruk av klimakostmodellen for Oslo kommune. En slik enkel analyse vil

10 Side 8 kunne avdekke større endringer i klimafotavtrykk og eventuelle organisatoriske endringer, men er ikke egnet til å kunne fange opp effekten av spesifikke klimatiltak. Resultatvurderinger 3) Hovedkategorien bygg og infrastruktur står for 42 % av klimafotavtrykket. Inkluderer vi energi som i all hovedsak blir benyttet innen bygg og infrastruktur blir dette 60 prosent. Dette indikerer et nødvendig fokus på bygg og infrastruktur; på alt fra byggeprosess, materialvalg, energi i drift, og andre driftsrelaterte klimagassutslipp. 4) Klimafotavtrykket til kjøp av forbruksmateriell og tjenestekjøp fra andre hver på ca 15 % av det totale klimafotavtrykket - er samlet sett viktig, men spredd mellom veldig mange ulike vare og tjenestegrupper og innkjøpere. Miljøkrav som dekker store deler av innkjøpene, og som implementeres bredt i kommunen, er derfor her nødvendig. Styringssystem 5) Klima må etableres som kriterium i innkjøp. Klima på egenhånd for innkjøp der det sannsynligvis er stor korrelasjon mellom klimafotspor og andre typer miljøpåvirkning. I kombinasjon med andre kriterier der det er liten eller ukjent korrelasjon, hvor et ensidig fokus på klima kan føre til problemforskyvning fra en type miljøpåvirkning (klima) til en annen (for eksempel helse og økotoksisitet). 6) For å beregne virkningen av klimaeffektive innkjøp på klimafotavtrykket anbefaler vi to strategier: på lang sikt (innen 2020) anbefaler vi å integrerer grønne innkjøpssystem med et klimaregnskap for å direkte fange opp tiltak/miljøkrav. Dette forutsetter økt tilgang på info om klimaprestasjon på produktnivå (type LCA/EPD) og en videre utvikling av metodikk og styringssystem som klarer å knytte dette opp mot grønne innkjøpsstrategier. På kort sikt er det imidlertid mer hensiktsmessig å benytte «frikoblede» indikatorer på miljøprestasjon. Det bør være stor grad av fleksibilitet i valg av disse mellom de ulike enhetene, basert blant annet på de indikerte fokusområdene per enhet identifisert i denne rapport. Indikatorer bør være robuste og lite sårbar for organisatoriske endringer, ytre påvirkninger, og problemforskyvinger. 7) Vi foreslår en tredelt klimastrategi: en for de tre største enhetene som dekker halvparten av klimafotavtrykket (Trondheim eiendom (inkl. utbyggingsenheten), Trondheim Bydrift og Kommunalteknikk, en for de resterende enheter der tiltak bør gå mer på tvers av enheter for å monne (mat til barnehageenheter, undervisningsmateriell til skoleenheter, eksempelvis), samt en strategi for innovative tiltak.

11 Side 9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Trondheim kommune har gjennom prosjektet klimaregnskap og klimaeffektive innkjøp ytret et behov for å utvikle et klimaregnskap for egen virksomhet med bruk av livsløps/fotavtrykksperspektiv, en vurdering av bruken av resultatene i forhold til klimaeffektive innkjøp, samt å skissere et mulig styringssystem. Prosjektet har i høst 2013 vår 2014 blitt gjennomført av MiSA i tett samarbeid med Trondheim kommune. En prosjektgruppe med representanter for sentrale enheter i kommunen har også vært med i prosessen og har kommet med nyttig innspill på klimaregnskap og dens tiltenkte bruk. Denne rapporten er en oppsummerer av arbeidet gjennomført. Dette er en fagrapport tiltenkt benyttet Miljøenheten i Trondheim kommune. 1.2 Om analysen Klimaregnskap på virksomhetsnivå har eksistert i flere år (WRI and WBCSD 2004). Imidlertid har det ofte vært noe begrensete klimaregnskap med fokus på direkte utslipp, scope 1 (forbrenning av fyringsolje, drivstoff, etc.) og energiinnkjøp, scope 2. Nyere forskning viser imidlertid at hvis man legger et livsløps/fotavtrykksperspektiv til grunn, så dominerer såkalte indirekte scope 3 (WRI and WBCSD 2011) utslipp (Huang, Weber et al. 2009; Larsen 2011). Dette er spesielt tilfellet for tjenesteytende sektorer (Junnila 2006; Larsen and Hertwich 2010). Analysen som presenteres i denne rapport er en komplett scope 1, 2 og 3 analyse i henhold til utlysningstekst. Analysen benytter klimakostmodellen (Solli, Larsen et al. 2012), som kombinerer livsløpsanalyse (LCA) på scope 1, 2 og utvalgte scope 3 bidrag, med kryssløpsbaserte (EEIOA) utslippsfaktorer for å dekke klimabidraget fra det brede spekter av diverse innkjøp av varer og tjenester som ikke dekkes med fysiske data i LCA-delen. Mer om dette i metodekapittel. Den kanskje mest innovative delen av prosjektet er detaljgraden på inndeling av klimaregnskapet innad i kommunen. Siden alle økonomiske innkjøp er merket med en enhetskode er det relativt enkelt å la klimakostmodellen dele inn klimaregnskapet på enhetsnivå. Når fysiske data også hentes inn på enhetsnivå, får man da individuelle klimaregnskap for omtrent 300 enheter. Virksomheten kan også deles inn i både et virksomhetsnivå (5 stk.) og tjenestenivå (18 stk.). Til sammen er dette med på å kunne målrette klimatiltak mye bedre, og la den ansvarlig virksomhet/tjeneste/enhet fokusere på sine viktigste klimabidrag. Det høye detaljnivået dette åpner for gjør av vi i prosjektet også har utviklet interaktive «klikk og pek» verktøy for en mer effektiv resultatfremvisning. Dette har vist seg svært nyttig i kommunikasjonsprosessen.

12 Side 10 Hovedanalysen er for år I tillegg er det utviklet tidsserier for 2001 til Grunnen til at 2001 er valgt fremfor 2007 som spesifisert i utlysning er at klimakostmodellen allerede har alle tall på innkjøp tilbake til Dette gir oss en lengre tidsserie å jobbe ut i fra. For tidsserieanalysen benyttes bare klimakost da det ikke ble funnet tilstrekkelig med fysiske data tilbake i tid. Klimakostdata blir da benyttet til å dekke det totale klimafotavtrykket. Dette gir noe mer usikkerhet i spesielt scope 1 og 2 bidrag, da en da for eksempel benytter NOK innkjøpt energi som estimat på energibruk fremfor fysiske data i kwh. Utviklingen i tidsserien må derfor benyttes med noe forsiktighet. Den gir imidlertid et godt inntrykk av hovedlinjene i utviklingen. Den siste delen i prosjektet har vært å skissere et styringssystem for klimaeffektive innkjøp, basert på klimaregnskapet. Skissen er utarbeidet av MiSA på bakgrunn av klimaregnskapet for Trondheim kommune og basert på innspill fra prosjektgruppen i fellesmøter og individuelle intervjuer. Motivasjonen til skissen er å bidra med innspill på bruken av klimaregnskap, både i forhold til det organisatoriske og det kvantitative. Vi vil her diskutere litt generelt rundt «grønne innkjøp» begreper, koblinger til eksisterende system, samt komme med anbefalinger rundt bruken av klimaregnskap til kvantifisering av klimaeffekten av grønne innkjøp. 1.3 Kommuneforvaltningen Norge er per 1. januar 2013 delt inn i 428 geografisk - administrative områder, kalt kommuner. Disse har et relativt standardisert sett med ansvarsområder, som illustrert i vedlegg 1. Viktige basisoppgaver inkluderer barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste og tekniske tjenester. Totalt sett konsumerer kommuneforvaltningen for drøyt 300 milliarder NOK i 2012, noe som utgjør 1/6 av totalt norsk konsum. Merk at dette også inkluderer fylkeskommunene. Sammen utgjør all offentlig konsum omtrent 1/3, mens de resterende 2/3 hovedsakelig kan tilskrives privat forbruk, se Tabell 1. Makroøkonomiske størrelser (mill) Konsum i husholdninger og org Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenestekonsum Husholdningenes konsum i utlandet Utlendingers konsum i Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen,sivilt Konsum i statsforvaltningen,forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Tabell 1: Konsum i Norge

13 Side 11 Alle kommunale innkjøp blir registrert i et system kalt KOSTRA Kommune-Stat-Rapportering 1, og delt inn i såkalte innkjøpsarter. Oversikten over de 34 innkjøpsarter som dekker innkjøp av varer og tjenester til - og som erstatning for - kommunal tjenesteproduksjon er listet opp i vedlegg 2. Innkjøpsartene er standardisert for alle kommuner og utgjør basisen i den kommunerettede klimakostmodellen 2. Standardiseringen både i innkjøpsarter og tjenestefunksjoner gjør at vi effektivt kan sammenligne klimabidraget til ulike kommuner på en konsis måte. 1.4 Trondheim kommune Trondheim kommune er med sine (per ) Norges tredje største by. Byen er i sterk vekst og man regner med det innen 2020 vil være folkeregistrerte innbyggere her. Regner man studenter med er tallet allerede nådd i Byen Trondheim har sterke historiske røtter, og feiret sitt 1000-års jubileum i Byen var også regnet som Norges hovedstad i perioden 1030 til Kommunen fikk sine nåværende grenser da de fire nabokommunene Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset ble slått sammen med Trondheim. Dette utvidet arealet til 342 kvadratkilometer. Trondheim kommune er i dag en stor arbeidsplass med ca ansatte. Totale driftsutgifter var i 2012 på omtrent 10,9 milliarder kroner. Dette representerer en vekst i utgifter på vel fire prosent fra Til sammenligning var befolkningsøkningen på 1,9 prosent i samme periode. I tillegg kommer investeringer på 1,77 milliarder. Summen av kjøp av varer, tjenester (egne og kjøpte) samt investeringer som inngår i analysen er milliarder. Resterende driftsutgifter er først og fremst tilknyttet lønn og andre sosiale utgifter og antas ikke å ha bidrag til klimainventaret. Trondheim kommunes miljøstyringssystem ble sertifisert etter NS ISO februar Kommunen har senere hatt en årlig gjennomgang ved ekstern sertifisør. Også Trondheim eiendom og Utbyggingsenheten har siden 2008 vært miljøsertifisert etter ISO 14001, og det jobbes bevisst med å redusere negativ påvirkning på ytre miljø. Trondheim eiendoms og Utbyggingsenhetens miljøpolitikk tar utgangspunkt i Trondheim kommunes miljøsatsing, og skal bidra til å redusere belastningen på miljøet gjennom å: redusere energiforbruket i kommunale bygg, redusere avfallsmengden, øke gjenvinningsgraden på bygningsavfall, ha fokus på miljøvennlige anskaffelser og redusere forurensning fra kjøretøy. Trondheim har også en egen energi og klimahandlingsplan fra Her er det et mål om 25 % reduksjonen av klimagasser innen 2020 og % reduksjon innen 2050, sett i forhold til Selv om planen omhandler Trondheim kommune geografisk og ikke organisatorisk er det et uttalt fokus på «å feie for egen dør». Tiltak skissert her omhandler derfor både egen kjøretøypark og bygningsmasse. Planen inneholder også et estimat på klimafotavtrykk for egen virksomhet med bruk av klimakostmodellen. Disse

14 Side 12 tallene inkluderer bare drift og ikke investeringer samt har lavere antagelser på utslippsintensiteter på elektrisitet og fjernvarme og er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall i denne rapport. Utviklingen over tid ser vi imidlertid har samme form som fremgår i denne analysen. Planen har et eget kapittel som omhandler forbruk og avfall. Konkrete tiltak er hovedsakelig rettet mot avfall, mens tiltak på forbruk er mer rettet mot holdningsskapende arbeid, sertifiseringer og miljøkrav. Delmål spesifikt rettet på egen virksomhet er følgende: De direkte klimagassutslippene fra transport i Trondheim kommunes egen virksomhet skal reduseres med 40 %. Den kommunale bygningsmassen (unntatt kommunale boliger) skal gjennom målrettede tiltak og brukermedvirkning forbedre sin energieffektivitet med 10 % fra 2008 til 2012 (regnet som kwh/m2*år). Bruk av fyringsolje som grunnlast til oppvarming av kommunale skoler og sykehjem skal fases ut i løpet av Bruk av fyringsolje som topplast til oppvarming av kommunale skoler og sykehjem skal vurderes faset ut innen Alle kommunale skoler og sykehjem skal ha vannbåren varme og benytte fjernvarme, varmepumper, bioenergi eller andre nye fornybare energikilder innen 2015 Vi ser altså at 4 av 5 delmål på egen virksomhet er rettet mot energibruk i bygg, mens ett er relatert til transport. Det er altså et fravær av målsetninger rettet mot forbruksrelaterte scope 3 utslipp. En av hovedårsakene til dette er sannsynligvis utfordringer knyttet til å kvantifisere mål på dette. Analysen i denne rapport kan derfor betraktes som et første steg i å kunne utvikle fornuftige mål og virkemidler på grønne innkjøpsstrategier.

15 Side 13 2 Metode Analysen av Trondheim kommune har i stor grad benyttet klimakostmodellen. Sentrale elementer i denne er livsløpsvurdering (LCA) og ikke minst kryssløpsanalyse (IOA). Vi vil derfor gi en kort introduksjon til hver av disse, samt kombinasjonen av dem, før vi går mer i detalj på klimakostmodellen. 2.1 Livsløpsvurdering (LCA) Livsløpsvurdering (LCA) er analysen av miljøpåvirkning gjennom livsløpet til produktsystemer. Forståelsen av at miljøpåvirkning ikke er begrenset til enkeltlokasjoner eller -produkter; men snarere kan sees som konsekvenser av livsløpsdesign av produkter og tjenester, er sentral i denne metoden. Livsløpet dekker alle aktiviteter fra utvinning av råmaterialer slik som jernmalm, kull, olje, via produksjon, bruk og avhending og eventuell gjenbruk eller resirkulering (Baumann and Tillman 2004; ISO 2006). LCA har de siste fire tiårene utviklet seg fra en ide om kumulativ ressursinnsats i verdikjeder til et vitenskapelig felt som inkluderer metoder for å konstruere inventar (Heijungs and Suh 2002) og miljøkonsekvensmodellering (Udo de Haes, Finnveden et al. 2002). LCA begrenser seg i Klimakost hovedsakelig til å vurdere klimabidrag fra Scope 1 og 2 i analysen. Eksempelvis vil vi ved bruk av fyringsolje benytte utslippsintensiteter som inkluderer utslipp fra utvinning av råolje, raffinering, transport, etc. LCA er ofte ressurskrevende, og det benyttes i stor grad programvare og databaser for disse kalkuleringer 3. Figur 1: Skjematisk presentasjon av LCA analyser 2.2 Kryssløpsanalyse (IOA) Hovedideen bak kryssløpsanalyse (IOA) er å benytte informasjon i nasjonalregnskapet sammen med utslippsstatistikk for de ulike økonomiske sektorer der til å kalkulere alle direkte og indirekte utslipp forbundet med å levere en gitt miks av varer eller tjenester til sluttkonsum. De økonomiske ringvirkningene av å etterspørre 1 NOK fra en sektor i økonomien kan kalkuleres ved å spore all handel gjennom alle de sammenkoblede sektorene i en kryssløpsmatrise. Når den totale økonomiske aktiviteten 3

16 Side 14 generert av denne etterspørselen er beregnet, kan man så multiplisere denne med utslippsintensiteter (eksempelvis CO 2 ekvivalenter per NOK) for hver sektor for å finne totale (livsløps-) utslipp knyttet til denne leveransen på 1 NOK fra en gitt sektor. Med dette blir kryssløpsanalyse en mer effektiv metode sammenlignet med LCA, men med begrensinger på detaljnivå; man må anta at eksempelvis 1 NOK matvareproduksjon har en fast, fiksert inputstruktur av andre varer og tjenester, og derav en fast utslippsintensitet, for alle typer matvarer. Metodikken er utviklet betraktelig det siste tiåret, og har nå blitt tatt i bruk til en rekke studier (Minx, Wiedmann et al. 2009). Spesielt interessant i forbindelse med dette prosjektet er introduksjon av IOA til det lokale nivå (Druckman and Jackson 2009; Wiedmann, Lenzen et al. 2009; Larsen and Hertwich 2010; Larsen and Hertwich 2010; Lenzen and Peters 2010). 2.3 Hybride analyser Prosessbasert LCA bruker spesifikke fysiske data for et produksjonssystem til å beregne miljøbelastninger, men har blitt kritisert for å utelate signifikante bidrag til totalutslippene (Suh and Huppes 2002; Stromman, Solli et al. 2006) Dette kalles cut-off og er spesielt relevant for prosesser langt oppstrøms det systemet som studeres, samt tjenestebaserte aktiviteter (Junnila 2006). På den andre siden har man kryssløpsanalyse, som i stor grad dekker alle aktiviteter, både langt oppstrøms og tjenester, men på bekostning av spesifisiteten som prosessbasert LCA har. Flere studier kombinerer disse tilnærmingene i hybride analyser for å utnytte fordelene som hører til hver metode (Treloar, Love et al. 2000; Solli, Stromman et al. 2006; Larsen and Hertwich 2009). Klimakost er en slik hybrid analysemodell, der grad av hybridisering avhenger av mål og omfang av analysen, samt hva som er tilgjengelig av data. For analysen av Trondheim kommune er det hentet inn fysiske data på energi, fordelt på elektrisitet, fjernvarme og fyringsolje, samt drivstoff og flyreiser for transportaktiviteter. For fysiske data hentes livsløpsbaserte utslippsfaktorer hovedsakelig fra SimaPro 4. Bruk av fysiske data gjelder kun hovedanalysen for I tidsserieanalysen benyttes en ren kryssløpsanalyse, da det ble ansett som for tidskrevende å hente inn fysiske data over flere år. Merk også at i utgangspunktet blir ikke prosessutslipp lokalisert i Trondheim kommune geografisk (fra deponi, renseanlegg, biomasse, etc) allokert til Trondheim kommune organisatorisk, med mindre det er knyttet til et spesifikt kjøp (f.eks. kjøp av avfallhåndteringstjenester). En av årsakene til dette er utfordringer i å bestemme fraksjon mellom offentlig og privat forbruk/avfallsgenerering. I spesifikke kvantifiseringer i tiltak rettet mot VA og renovasjon bør en imidlertid vurdere å inkludere disse direkte prosessutslipp for et best mulig beslutningsgrunnlag. 4

17 Side Klimakostmodellen Analysen av Trondheim kommune benytter klimakostmodellen (Solli, Larsen et al. 2012). Klimakost ble først benyttet i en tidligere analyse av Trondheim kommune (Larsen and Hertwich 2007; Larsen and Hertwich 2009), og har senere blitt utviklet videre og benyttet på flere andre virksomheter (Larsen and Hertwich 2010; Larsen and Solli 2011). Klimakost er et verktøy for å beregne komplette klimafotavtrykk av en organisatorisk enhet ved bruk av kryssløpsanalyse (IOA) og livsløpsvurdering (LCA), og kan defineres som: «Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv forårsaket av produksjon av varer og tjenester konsumert av en geografisk definert enhet, uavhengig om utslippene skjer innenfor eller utenfor de geografiske systemgrenser» (Larsen and Hertwich 2009)» Klimakost er rettet inn mot virksomhetsnivået, altså mellom produktnivå der LCA dominerer og nasjonalt der IOA hovedsakelig er benyttet, i fotavtrykkssammenheng. Modellen er blitt benyttet på flere typer virksomheter, blant annet bedrifter, kommuner, fylkes-kommuner, og statlige virksomheter. Fremgangsmåten er i de fleste tilfeller ganske lik, og skissert i Figur 3. Når mål og omfang er definert går man i gang med datainnsamling, både fysiske og økonomiske. Dette går så gjennom en dataverifikasjonsprosess. Hoveddelen Figur 3: Klimakost, sentrale elementer er så å benyttet dette til å utvikle et klimaregnskap. Det er også mulig å re-kalkulere bidrag i klimainventaret, enten fordi de er spesielt store bidrag som trenger mer spesifikke LCA- analyser, eller man ønsker å vurdere effekten av tiltak. For kommuner spesifikt er fremgangsmåten for å utvikle et klimaregnskap skissert i Figur 2. Økonomiske (KOSTRA-data fra SSB eller regnskapsuttrekk fra kommunen) matches opp mot tilgjengelige kryssløpssektorer (IOA) i klimakostmodellen. En Figur 2: Klimakost til bruk på kommuner miljøutvidet kryssløpsmodell

18 Side 16 (EEIO) benyttes til å beregne klimafotavtrykkintensiteter til alle sektorene (INT), gjerne hybridisert med fysiske data der dette er tilgjengelig. Dette gir oss til slutt et komplett klimainventar for kommunen, standardisert på 34 innkjøpsarter og 78 tjeneste-funksjoner, hvis KOSTRA-formatet er benyttet. Trondheim kommune har valgt å øke detaljgraden noe, med hybridisering av energibidrag (fyringsolje, fjernvarme, elektrisitet), samt innen transport (drivstoff + flyreiser). Dette gir Trondheim kommune totalt 39 bidrag i klimainventaret sitt. Også på virksomhetsinndelingen har Trondheim kommune valgt å benytte intern inndeling fremfor tjenestefunksjonene i KOSTRA, dette for på mest effektiv måte kunne rette tiltak ned på eksempelvis enhetsnivå. Klimakost baserer seg i stor grad på en kryssløpsmodell (Statistics_Norway 2008) for Norge matchet med en europeisk (EU27) modell for importerte varer, i begge tilfeller 58 sektorer med handelsdata og tilhørende utslippsintensiteter. Modellen er godt oppdatert (år 2007) sammenlignet med andre kryssløpsmodeller, og gir et godt bilde på produksjonsteknologien. Alle forbrukstall man ønsker å analysere prisjusteres til basispriser for Høst 2011 utviklet MiSA en versjon II av modell. Viktige oppdateringer var en bedre representasjon av importerte varer (nå med et europeisk snitt), muligheter for effektivt å analysere tidsserier, samt inkluderingen av investeringer i tillegg til driftsutgifter for de enheter som undersøkes. Nøkkelelementer i den oppdaterte klimakostmodellen er skissert i Tabell 2. Merk at disse justeringer i modell gjør at klimafotavtrykket for 2012 ikke bør sammenlignes direkte med tidligere analyser (Larsen and Hertwich 2007), dette spesielt på grunn av inkluderingen av investeringer i nåværende analysen som vil øke viktigheten av bygg og infrastruktur i klimaregnskapet. Oppdaterte utslippsintensiteter for nordisk miks av elektrisitet nå på 186 g CO 2e/kWh gjør også at energibidraget i nåværende analyse ikke direkte bør sammenlignes med tidligere analyse. Den nordiske utslippsintensiteten er beregnet i SimaPro med bruk av livsløpsintensiteter for all nordisk energiproduksjon, inkludert import til nordiske land, snittet over årene En nordisk miks er valgt på grunn av stor kapasitet i import/eksport i det nordiske kraftmarkedet, og antagelsen av at en reduksjon/økning i energiforbruket i Trondheim kommune vil kunne utkonkurrerer/medføre mer forurensende kraft enn det som er norsk snitt per i dag. Antagelsen er med dette rettet mer mot å kunne si noe om effekten av tiltak og utvikling, fremfor en allokering med hensyn på ansvar. Utslippsintensitet for fjernvarmebruk er kalkulert til 186 g CO 2e/kWh for 2012, altså tilsvarende som elektrisitetsforbruk. I antagelser for fjernvarme er klimagassutslipp av forbrenning av biogent avfall satt til null. Element Forklaring Merknad Teknologi innenlands: Norsk år 2007 Innkjøp prisjusteres til dette år Teknologi import: Europeisk (EU27) år 2007 *vektet snitt Antall sektorer: 116 ( ) 58 innenlands + 58 utenlands Klimagasser inkludert: CO 2, CH 4, N 2O, CO, HFC, PFC, SF 6 Vektes til CO 2 ekv. (GWP100) Antagelser på elektrisitet Norsk, nordisk eller europeisk miks Nordisk default (186 g/kwh) Tabell 2: Nøkkelelementer i klimakostmodellen v2

19 Side Standarder og systemgrenser GHG protokollen (WRI and WBCSD 2004) er en ofte benyttet standard i oppsett av klimaregnskap. Et velkjent element fra denne er inndelingen av direkte og indirekte utslipp i scope 1 (direkte utslipp), scope 2 (indirekte utslipp fra innkjøpt energi) og scope 3 (indirekte utslipp fra alle andre innkjøp av varer og tjenester). Dette er skjematisk illustrert i Figur 4. Bidrag til scope 1 utslipp er typisk tilknyttet bruk av drivstoff til transport og fyringsolje til energi. Utslippene fra dette skal strengt tatt deles inn i en direkte scope 1 del (selve forbrenningen) og produksjonen (utvinning, transport, raffinering), scope 3. I analysen har vi imidlertid valgt å samle dette med en felles livsløpsintensitet, og regne alt som scope 1. Dette fordi å samle bidraget per produkt er vurdert til å være mer hensiktsmessig i videre bruk sammenlignet med en unødvendig oppsplitting, samt at hoveddelen (ca 90 %) i alle tilfeller av bruk av drivstoff og fyringsoljer uansett er direkteutslipp. Scope 1 utslipp er med dette ca 10 % overestimert i analysen. Frem til nå har Scope 3 bidrag vært mangelfulle eller helt fraværende i klimaregnskap, ofte med begrunnelsen fra nettopp GHG protokollen fra 2004 om at disse er frivillig å rapportere. Nyere bidrag i GHG protokollen (WRI and WBCSD 2011) fokuserer derimot tungt på inkluderingen av scope 3 utslipp. Figur 4: Scope 1, 2 og 3 bidrag i et klimaregnskap Klimakost er en analyse av klimafotavtrykk, et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av klimagasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, (fylkes)kommuner eller bedrifter. Klimafotavtrykk måles som regel i kg CO 2-ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP100). Klimagasser som inngår i modellen er: CO 2, CH4, N 2O, CO, HFC, PFC og SF 6. Dette er i analysen samlet sammen til CO 2 ekvivalenter. I lokal klimahandling har man tradisjonelt fokusert på å estimere de klimagassutslipp som skjer innen det geografiske området (kommune) eller virksomhetsområde (en bedrift eller konsern) som man undersøker. Dette har imidlertid sine begrensninger som mål på bærekraft, da man enten overser betydelige utslipp knyttet til å produsere innsatsfaktorer (varer og tjenester) som kjøpes inn, eller domineres av store punktutslipp fra industri der all produksjon blir eksportert. Opplagt fører ikke flytting av industri fra et sted til et annet (til en annen kommune, eller

20 Side 18 mer relevant; til et annet land), til reduserte globale klimagassutslipp, selv om de lokale klimagassutslippene er forandret. Dette er grundig problematisert i vitenskapelig litteratur gjennom begrepet karbonlekkasje (Peters and Hertwich 2006; Peters 2008; Peters and Hertwich 2008; Stromman, Hertwich et al. 2009; Davis and Caldeira 2010). Til tross for problemet med å gå fra geografiske til fotavtrykksbaserte systemgrenser på det nasjonale nivå, har dette vist seg som det opplagte valget på produktnivå gjennom bruk av LCA, EPD, og nå også etter hvert for virksomhetsnivået. Forskjellen på geografiske systemgrenser og et klimafotavtrykk er skjematisk illustrert i Figur 5. Et geografisk perspektiv betyr ganske enkelt å trekke en imaginær kuppel over det området eller den virksomheten man ønsker å se på, og beregne de utslippene som skjer innenfor kuppelen. Et klimafotavtrykk ser i stedet på de utslipp som genereres på grunn av et forbruk, uavhengig av hvor disse utslippene måtte forekomme. Vi ser også hvordan klimagassutslipp fra industriproduksjon, der produkter blir eksportert utenfor det området man ser på, ikke blir regnet med i et klimafotavtrykk av det aktuelle området/virksomhet, men heller blir ansvarliggjort de som faktisk konsumerer varene. Livsløpsperspektivet som klimafotavtrykks-beregningene benytter gjør slike analyser uavhengige av industriaktivitet og muliggjør sammenligninger mellom for eksempel ulike kommuner. Inkluderes punktutslipp fra industri i et klimainventar for norske kommuner varierer resultatene med en faktor 100 i form av CO 2e. per innbygger. Dette er opplagt et dårlig mål på bærekraft. Også fotavtrykksindikatorer må benyttes med forsiktighet. En virksomhet kan øke sine utslipp, samtidig som globale utslipp går ned. Et eksempel på kommunenivå vil være at kommunen satser på mer kollektivtrafikk, noe som øker utslipp for kommunes virksomhet, men forhåpentligvis reduserer privat transport. Også folketall og kvalitet på tilbydde tjenester må vektes inn når klimaindikatorer benyttes. Trondheim kommune er i sterk vekst noe som vil påvirke både driftskostnader og investeringsbehov i nye bygg. Geografisk perspektiv Klimafotavtrykk Oppstrøms (import) Trondheim kommune Offentlig Transport Offentlig Transport Husholdning Industri Husholdning Industri Figur 5: Geografisk versus forbrukerperspektiv Nedstrøms (eksport)

21 Side 19 3 Klimafotavtrykket til Trondheim kommune I dette kapittelet vil vi presentere resultatene for Trondheim kommune sitt klimaregnskap. Flere mulige inndelinger både i bidrag og i ulike virksomhetsnivå er tilgjengelige, og vi vil illustrere et utvalg av disse. Merk at det i tillegg til rapport har blitt utviklet interaktive verktøy for resultatfremvisning. Dette for å få illustrert de mest detaljerte resultatene på mest mulig effektiv måte. Resultater vil bli presentert på totalnivå, med detaljer på bidrag og virksomhet samt krysninger av disse og som tidsserier. 3.1 Totalt klimafotavtrykk for Trondheim kommune Klimafotavtrykket for Trondheim kommune sin egen virksomhet 2012 er kalkulert til drøyt 189 tusen tonn CO 2 ekvivalenter. Dette tilsvarer ganske nøyaktig 1,067 tonn per innbygger. Utviklingen over tid viser en markant økning også per innbygger sammenlignet med 2001, mens klimafotavtrykket siden 2007 har fulgt utviklingen i folketall. Hovedtrekkene i resultatene er illustrert under i Tabell 3. Trondheim 2012 # Innbyggere medio Klimafotavtrykk (KF) Per innbygger 1,067 tonn Økning KF siden ,8 % Økning folketall s ,4 % Økning KF siden ,7 % 81 % 2 % Økning folketall s ,4 % Tabell 3: Hovedresultater for Trondheim kommune sitt klimaregnskap 17 % Scope 1: direkte utslipp Scope 2: Innkjøpt energi Scope 3: Indirekte utslipp Det er interessant å se at bare 2 % (3 934 tonn CO 2e.) av klimafotavtrykket til kommunen er knyttet til direkte utslipp. Dette tallet har sunket som følge av utfasing av fyringsolje i kommunale bygg, og domineres nå av utslipp fra forbrenning av drivstoff til kjøretøy. Oversikt over alle enheter med scope 1 bidrag er listet opp i vedlegg 6. Klimagassutslipp som følge av innkjøpt energi (ikke inkludert fyringsolje) er 17 %, tilsvarende tonn CO 2e. Dette er hovedsakelig fjernvarme og elektrisitet, sistnevnte antatt en nordisk miks på 186 g/kwh. Full oversikt over alle kommunale enheter med scope 2 bidrag er listet opp i vedlegg 7. Det viktigste bidraget i klimaregnskapet er knyttet til bygg og infrastruktur. Her vil alle utslipp knyttet til et nybygg (byggeprosess og materialbruk, ikke løpende vedlikehold og energibruk) bli allokert til det året investeringen gjøres, og ikke fordeles ut over levetiden. Dette er for å få en mer pro-aktiv holdning til de utslipp som investeringer i bygg og anlegg forårsaker. Dette gjør også at utslipp vil øke mer i de perioder en kommune opplever befolkningsvekst, noe som er tilfellet for Trondheim kommune. Investeringer i mer energieffektive bygg vil også trolig kunne bidrag til å senke energibruken i fremtidige år.

22 Side 20 Hovedkategorien «bygg og infrastruktur» dekker både bygg og vedlikeholdsprosesser, materialer til bygg og annen infrastruktur (vann og vei), samt annen drift. Investeringer utgjør samlet sett nærmere 65 % av hovedkategorien, mens det resterende tilknyttes drift og investeringer. Andre bidrag til klimaregnskapet er energi med 18 %, reise og transport med 11 %, forbruksvarer med 15 % og kjøp fra andre med 14 %. Det sistnevnte er eksempelvis kjøp av private barnehagetjenester. Fordeler man klimagassutslipp per virksomhetsområde dominerer Byutvikling. Dette fordi denne virksomheten tar for seg både eiendom og tekniske tjenester. Sistnevnte inkluderer blant annet Bydrift. Virksomheten har derfor betydelige klimabidrag fra bygg og infrastruktur-relaterte oppgaver, i tillegg til transportoppgaver og energi til gatelys og VA-relaterte oppgaver. I tillegg til Byutvikling er det Oppvekst og utdanning og Helse og velferd som bidrar, med henholdsvis 20 og 18 prosent. Resultatene på hovedkategoriene i klimaregnskapet er illustrert under i Figur 6. 'Byutvikling' 6 % 14 % 15 % Forbruksvarer 'Diverse' 'Helse og velferd' 20 % 11 % Reise og transport Energi 'Kultur og næring' 'Oppvekst og utdanning' 'Organisasjon og finans' 18 % 53 % 42 % 18 % Bygg og infrastruktur Kjøp fra andre 3 % 0 % Figur 6: Klimabidrag per hovedkategori for virksomhet (venstre) og innkjøp/aktivitet (høyre) 3.2 Detaljerte resultater per innkjøp/aktivitet Klimaregnskapet for Trondheim kommune er tilgjengelig på høyere detaljgrad enn det som er illustrert i hovedkategoriene i Figur 6, høyre del. I Tabell 4 er tilgjengelig detaljgrad i analysen oppsummert og forklart. I tillegg til hovedkategorier kan resultatene presenteres på et aggregert nivå tilsvarende 16 ulike bidrag, samt et detaljert nivå der noen av bidragende er delt inn i enda flere elementer. Totalt er det 39 ulike bidrag på det detaljerte nivå. 34 av disse er standardiserte klimakostarter, mens fem er hybridiserte fysiske data for Trondheim kommune spesifikt. Merk at for energi så dekker ikke fysiske data på elektrisitet, fjernvarme og fyringsolje all energibruk. Dette er fordi data er hentet fra EOS-loggen Trondheim kommunes sentrale system for energistyring. Her er data på energibruk for de fleste bygg, mens energibruk til mye annet typisk gatelys, VA-anlegg, osv. ikke er inkludert. I analysen vil derfor «energi» benyttet ved aggregert eller detaljert fremvisning indikere energibruk ikke inkludert i EOS-logg. Denne er da modellert med økonomiske verdier. For illustrasjoner/tabeller med hovedkategorier er energi en samlebetegnelse på all energibruk, uavhengig datakilde.

23 Side 21 Det aggregerte nivået i Tabell 4 er godt egnet til resultatfremvisning og vil bli benyttet mye. Her er det fullt detaljnivå på de fysiske data inkludert, samtidig som mange klimakostarter er aggregert ned til mer håndterbart nivå. Resultater fra det aggregerte bidragsnivå matchet til virksomhetsnivå er illustrert i Tabell 5. Sammenlignet med hovedkategoriene før illustrert, får vi her litt mer detaljer på bidrag. For eksempel er hovedkategorien bygg og infrastruktur her delt inn i vedlikehold og bygg (50 kt CO 2e.), materialer til vedlikehold og annen drift bygg/vei, de to sistnevnte med et bidrag hver på ca 15 kt CO 2e. Hovedkategorier Aggregert Detaljert nivå Materiell Forbruksvarer og utstyr Mat Post, bank, info. Matvarer Utstyr og maskiner Kurs, reiser, godtgj. Reise og Transporttjenester Transporttjenester transport Drivstoff egne kjøretøy Flyreiser Flyreiser Fyringsolje Fyringsolje Elektrisitet Elektrisitet Energi Fjernvarme Fjernvarme Energi ikke fysisk data Vedlikehold og bygg Bygg og Materialer vedlikehold infrastruktur Annet drift bygg/vei Kontormateriell, Undervisningsmateriell, Medisinsk forbruksmateriell, Medikamenter, Annet Post, banktjenester, telefon, annonse, reklame, infotj., forsikringer, vakthold, sikring, Avgifter, geb. Inventar og utstyr, medisinsk utstyr, kjøp, leie og leasing av transportmidler og maskiner Opplæring og kurs, Utgifter og godtgj., for reiser, diett, bil, Andre oppgavepliktige godtgjørelser Drivstoff til egne kjøretøy Energi ikke fysisk data Vedlikehold og byggetjenester, Grunnerverv, Kjøp av eksisterende Materialer til vedlikehold Kjøp fra andre Kjøp fra andre Tabell 4: Ulike aggregeringer av bidrag i klimaregnskap Leie av lokaler og grunn, Serviceavtaler og reparasjoner, Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Fra staten, fra fylkeskommuner, fra kommuner, fra private, konsulenttjenester, kjøp fra IKS og særbedrifter Innen energibruk beregnet med bruk av fysiske data ser vi at elektrisitet (11,9 kt CO 2e) og fjernvarme (6,8 kt CO 2e) har betydelige bidrag. Begge disse har en beregnet utslippsintensitet på 186 g/kwh, gjennom bruk av nordisk miks + import år for elektrisitet og en spesifikk LCA analyse av fjernvarmeproduksjon i Trondheim. Fyringsolje har derimot et beskjedent bidrag på bare 789 tonn CO 2e., noe som indikerer at kommunene har i stor grad lykkes med å fase ut bruk av fyringsolje. Livsløpsutslippene for fyringsolje er beregnet med 319 g/kwh. Merk også at en betydelig andel energi (13,8 kt CO 2e) ikke er inkludert i de fysiske data fra EOS loggen. Dette er energi til for eksempel gatelys, VA-anlegg, kommunale boliger. Dette er i stor grad bruk av elektrisitet, da fjernvarme blir hovedsakelig benyttet i typiske kommunale bygg der EOS logg er benyttet. Totalt klimafotavtrykk for energibruk av Trondheim kommune med gitte antagelser blir med dette 33, 3 kt CO 2e., og utgjør 18 prosent av det totale klimafotavtrykket til kommunen. Summen av forbruksmateriell (til spesielt kontor, undervisning og helse) bidrar til sammen med 11, 9 kt CO 2e. Mat er spesifisert i en egen kategori og bidrar med 6,2 kt. Tabellen skiller mellom reiseaktivitet og kjøp transporttjenester, med bidrag på henholdsvis 7,1 og 10,2 kt CO 2e. Drivstoff er en egen kategori hvor fysiske data på drivstoff (separert på bensin og diesel) er blitt benyttet. Dette inkluderer eksempelvis drivstoff til Bydrift sin kjøretøypark samt leasing av biler til diverse formål. Utslippsintensiteter for drivstoff er livsløpsbaserte og er på henholdsvis 2,83 (2,32 direkte og 0,51 indirekte) kg CO 2e/liter for bensin og 3,1 (2,66 direkte og 0,44 indirekte) kg CO 2e/liter for diesel. Bidraget er kalkulert til drøyt 3,1 kt

24 Byutvikling Diverse Helse & velferd Kultur & næring Oppvekst utdanning Org. & finans SUM Side 22 CO 2e. og er det høyeste bidraget til direkte scope 1 utslipp. Også flyreiser er separert ut med bruk av fysiske data fra Trondheim kommune. Bidraget er imidlertid relativt beskjedent med drøyt 700 tonn CO 2e. Dette viser at klimafotavtrykk til kommunal tjenesteproduksjon er relativt lite avhengig av flyreiser, i motsetning til for eksempel en analyse av NTNU som viste et bidrag fra flyreiser på det 10-dobbelte, av et totalt klimafotavtrykk på drøyt halvparten. Imidlertid ser vi at flyreiser er viktig for enkelte enheter. Fyringsolje Drivstoff Elektrisitet Fjernvarme Flyreise Materiell Mat Post, bank, infotjenester Kurs, reiser, kjøregodtgj Transporttjenester Energi Utstyr Vedlikehold og bygg Materialer vedlikehold Annet drift bygg/vei Kjøp fra andre SUM k 'Byutvikling' 0 'Diverse' 'Helse og velferd' 'Kultur og næring' 'Oppvekst og utdanning' 'Organisasjon og finans' Tabell 5: Bidrag i klimaregnskap fordelt på virksomhet Kommuner og fylkeskommuner kjøper stadig mer tjenester - fra både offentlig og private som erstatning for egen tjenesteproduksjon. Private barnehager er ett eksempel, men også kjøp av renovasjonstjenester fra IKS regnes som en slik «erstatning». Totalt bidrar kjøp fra andre med 25,6 kt CO 2e. i klimaregnskapet. Merk at utslipp fra kommunalt eide foretak, IKS, andre særbedrifter, ikke blir allokert til klimaregnskapet til Trondheim kommune, med mindre Trondheim kommune gjør et kjøp fra disse. Det er økonomiske innkjøp registrert i kommuneregnskapet som utgjør omfanget til denne analysen. Siden deler av analysen benytter økonomiske regnskapstall som input vil eventuelle negative verdier der gi negative verdier i klimaregnskap. Som regel er disse neglisjerbare, men utstyr til diverse i

25 Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp fra andre SUM Side 23 Tabell 5 har imidlertid en negativ verdi på 1 kt. Negative verdier i det økonomiske regnskap skyldes trolig tilbakeføringer ved for mye betalt ved tidligere år, og det negative bidraget i klimaregnskapet beholdes derfor for å gjøre tilsvarende justering. Dette har lite betydning på totalresultatet. Fullt detaljnivå på bidrag er tilgjengelig i vedlegg Klimaregnskap detaljerte virksomhetsområder Frem til nå har resultatene blitt presentert på virksomhetsnivå. Det er imidlertid flere andre mulige resultatinndelinger. Ett av disse er de 18 tjenesteområdene. Sammenlignet med virksomhetsområdene gir disse mer detalj på klimafotavtrykket til ulike tjenester som Trondheim kommune tilbyr. I Tabell 6 er dette illustrert med en tilhørende figur. For eksempel er byutvikling delt inn i eiendomstjenster med et bidrag på nærmere 36 kt CO2e og tekniske tjenester (inkluderer bydrift og kommunalteknikk) med 63,7 kt CO2e. Andre viktige tjenesteområder inkluderer barnehager (15,5 kt CO2e), helse og omsorg (26,4 kt) og skoler (17,6 kt CO2e.). Forbruksvarer Andre tjen under rådm Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp fra andre Barne- og fam.tjen Barnehager Bo- og aktivitetstilbud Botiltak og dagtilbud Eiendomstjenester Folkevalgte og bystyre Forvaltning, helse, velferd Helse og omsorgstj. eldre Interne tjenester Kultur, næring og idrett Miljøretta tjenester Oppfølgingstj, helse,velferd Plan- og bygningstjenester Regnskapstekniske formål Rådmann og strat. Ledelse Skole Tekniske tjenester SUM Tabell 6: Klimafotavtrykk for ulike tjenesteområder kt: I Figur 7 er klimafotavtrykket illustrert i mer detalj etter de ulike bidrag. Dette gjør at man kan gjøre mange interessante betraktninger. Den høyeste søylen er kanskje ikke overaskende knyttet til eiendomstjenester sine innkjøp til vedlikehold og bygg. Tekniske tjenester har også et høyt bidrag her, men har også et høyt bidrag til kjøp av materialer til vedlikehold. Vi ser at skoler er ganske energi-

26 Tonn CO2 ekv. Side 24 intensive, mens helse har et mye mer spredd bidrag som inkluderer drivstoff og transport, materiell og mat, samt en del kjøp fra andre. Vi ser også at barnehager har en høy andel kjøp fra andre. Dette er hovedsakelig private barnehager. Merk at utslippsintensitetene i kjøp fra andre er mer usikker modellert og man må betrakte disse verdier som estimat. En må også være forsiktig med å sammenligne kjøp fra andre (private barnehager) med kommunens egne, da fotavtrykket av kommunes egne også blir fordelt på andre tjenesteområder, for eksempel gjennom bygg og vedlikehold Figur 7: Struktur klimafotavtrykk for tjenesteområder Alle innkjøp i regnskapssystemet og alle fysiske data benyttet i analysen er merket med en enhetskode. Dette har gjort det mulig å fordele utslippene per enhet. Totalt ble det analysert 276 enheter der man fant økonomiske og/eller fysiske data som gav bidrag i klimaregnskap. Kompleksiteten i klimaregnskap på enhetsnivå gjorde at man til denne oppgaven laget egne fremvisningsverktøy. Et skjermbilde av et av to fremvisningsverktøy er illustrert i Figur 8. Tross kompleksiteten er det i Figur 9 illustrert klimafotavtrykket til alle enheter med målbart bidrag til klimaregnskapet, fordelt på hovedkategorier av bidrag. De tre klart største enkeltenheter: Trondheim Eiendom, Trondheim bydrift, og Kommunal- Figur 8: Screenshot grafisk fremvisningsverktøy

27 tonn CO 2 ekv. Side 25 teknikk er illustrert i 3 separate kakediagram. Disse tre utgjør henholdsvis 35,9 kt CO 2e., 31,4 kt CO 2e. og 25,2 kt CO 2e. og utgjør altså nærmere 50 % av det totale klimafotavtrykket. Resterende enheter illustreres som avtagende verdier i stablede stolpediagrammer. Merk ulike skale på y-akse for hver linje med søyler. Vi ser at de fleste enheter ligger mellom tonn. De 12 høyeste enhetsbidrag utgjør til sammen nærmer 70 % av det totale klimafotavtrykk. Trondheim Eiendom (35,9 kt) 2% 12% 8% < 1% Trondheim 9% Bydrift 16% (31,4 kt) < 1% Kommunalteknikk 4% < 1% (25,2 kt) < 1% 46% 6% % 29% Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp fra andre Fellesformål private barnehager IT-tjenesten Eierskapsenheten Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Fellesformål medfinansieringsordning Rådmannen - Strategisk ledelse Produksjonskjøkken Kirkeformål Tiltak Innvandrere Fellesformål skole Enhet for fysioterapitjeneste Øya helsehus Trondhjems Hospital Fellesformål oppfølging voksne Kulturenheten Barne- og familietjenesten Midtbyen, forvaltning Enhet for voksenopplæring Dalgård skole Omsorgsenheten for barn og unge Kattem helse- og velferdssenter Søbstad helsehus Helse- og velferdskontor Lerkendal Valentinlyst helse- og velferdssenter Bakklandet Menighets Omsorgsenter Barne- og familietjenesten Heimdal, forvaltning Brundalen helse- og velferdssenter Helse- og velferdskontor Heimdal Ranheim skole Trondheim byarkiv Kystad helse- og velferdssenter Fellesformål private institusjoner Lade skole Trondheim folkebibliotek Kommunalteknikk Strindheim skole Tempe helse- og velferdssenter Vistamar rehabiliteringssenter Nardo bo- og aktivitetstilbud Mønstring Hoeggen skole Barne- og familietjenesten Østbyen, forvaltning Helse- og velferdskontor Østbyen Ilevollen og E C Dahls helse- og velferdssenter Åsveien skole Fellesformål sykehjem Bispehaugen skole Helse- og velferdskontor Midtbyen Vikåsen skole Havstein helse- og velferdssenter Blussuvoll skole Markaplassen skole Heimdal bo- og aktivitetstilbud Miljøenheten Strindheim bo- og aktivitetstilbud Ungdomsenheten Stabbursmoen skole Sverresborg skole Byneset og Nypantunet helse- og velferdssenter Hallset bo- og aktivitetstilbud Tonstad skole Huseby skole Romolslia skole Tiller helse- og velferdssenter Nidarvoll helsehus Miljøpakken Spongdal skole Tyholt og Bromstad helse- og velferdssenter Kulturformål Eberg skole Kommunale forsikringer, egenandel Tolk Midt-Norge Trondheim kommunale kulturskole Charlottenlund barneskole Åsheim ungdomsskole Nidarvoll skole Flatåsen skole Kolstad skole Kattem skole Barne- og familietjenesten Lerkendal, forvaltning Botiltak rus Åsheim barneskole Sjetne skole Nyborg skole Fellesformål barne- og familietjenester Ila skole Moholt helse- og velferdssenter Bergheim hjemmetjeneste Singsaker skole Oppfølging Midtbyen og Østbyen Lade bo- og aktivitetstilbud Hjorten helse- og velferdssenter Sunnland skole Zion helse- og velferdssenter Godtgjøring tillitsvalgte og politikere Ilsvika helse- og velferdssenter Charlottenlund helse- og velferdssenter Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim Eberg barnehager NAV-kontor, Østbyen Rosenborg skole Analysesenteret Enhet for botiltak, psykisk helse Rosten skole Havsteinekra helse- og velferdssenter Østbyen helsehus Fellesformål for tjenester utviklingshemmede Lilleby skole Enhet for service og internkontroll Byåsen skole Nidelven hjemmetjeneste Kart- og oppmålingskontoret Laugsand og Buran helse- og velferdssenter Øya barnehager Nypvang skole Breidablikk skole Kontortjenesten Nardo skole Stavset skole Lade barnehager Jakobsli barnehager Trygghetspatruljen Byåsen barnehager Byåsen bo- og aktivitetstilbud Saupstad skole Strindheim hjemmetjeneste Heimdal hjemmetjeneste Hårstad skole Kroppanmarka barnehager Byplankontoret Charlottenlund ungdomsskole NAV-kontor, Lerkendal Rye skole Oppfølging Heimdal og Lerkendal Hjemmehjelpstjenesten Ranheim barnehager Elgeseter barnehager Selsbakk skole Ordføreren Moholt bo- og aktivitetstilbud Saupstad hjemmetjeneste Munkvoll helse- og velferdssenter Arbeidsmiljøenheten Romolslia barnehage Nardosletta barnehager Steindal skole Regnskapstjenesten Barne- og familietjenesten Midtbyen, tiltak Renteinntekter med mer Brundalen skole Innkjøpstjenesten Bispehaugen barnehager Solbakken skole Utleira skole Kuhaugen barnehager Hallset barnehager Kvalifiseringssenter for innvandrere Avlastningstjenesten for barn og unge Blomsterbyen barnehager Ladestien barnehager Ranheim helse- og velferdssenter Berg skole Green Highway Thyra barnehager Sildråpen barnehager Hallset skole Vår Frue Menighets Aldersboliger Nidaros barnehager Øvre Sjetnan barnehager Åsvang skole Barne- og familietjenesten Lerkendal, tiltak Tillermyra barnehager Munkvoll hjemmetjeneste Diverse utgifter og inntekter Fellesformål hjemmetjenester Myra og Svalsberget barnehager Brøset barnehage Trondheim kemnerkontor Nypvang barnehage Lade hjemmetjeneste Smidalen og Utleira barnehager Nedre Flatåsen barnehage Kattem barnehager Ugla skole Rådmannens fagstab Vestkanten barnehager Heimdal barnehager Dalsenget barnehage Furutoppen barnehage Trondheim kommunale feiervesen Sverresborg Ambulant boveiledning Enhet for ergoterapitjeneste Bymarka friluftsbarnehager NAV-kontor, Heimdal Granåsen barnehager Majorstuen barnehage Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Nidarvoll hjemmetjeneste Kolstad barnehage Strinda barnehager Tonstad barnehage Strinda hjemmetjeneste Sentrum barnehager Saupstadringen barnehager Lianvatnet skole Skoleavdelingen ved BUP-klinikk Nardo barnehager Nidarvoll og Sunnland barnehager Barne- og familietjenesten Heimdal, tiltak Byneset barnehager Valentinlyst hjemmetjeneste Huseby barnehage Strindheim barnehager Ilabekken barnehager Personaltjenesten (Prosjekter/Fagopplæring) Kommunikasjonsenheten Kattem bo- og aktivitetstilbud Renteutgifter, investeringer Gjørtlervegen barnehage Blakli barnehager Trondheimsregion Personaltjenesten Byåsen hjemmetjeneste Utbyggingsenheten Okstad skole Oppvekstkontoret Driftsprosjekt HV Hårstad barnehage Valset og Kystadåsen barnehager Flatåsen barnehage Renter og avdrag videreutlån Fellesformål barnehage Bymarka naturbarnehager Sjetne barnehage NAV-kontor, Midtbyen Nyborg barnehage Byggesakskontoret Presthus Gård og Vikåsen barnehager Rognbudalen barnehager Trondheim kommunerevisjon Kraftfondet Haukvatnet friluftsbarnehager Næring og samfunn Kommunalrådenes kontor Bratsberg skole Nordmoen botiltak Barne- og familietjenesten Østbyen, tiltak Bystyresekretariatet Overformynderiet Økonomitjenesten Skolen St. Olavs Hospital Kommuneadvokaten Fellesformål forvaltning voksne Fellesformål egenbetaling langtid Kontrollkomiteen Bystyresekretariatet, valg Heim BOA, Bynesheime Psykiatrimidler Forsikring, akontoløsn. skade Adm. stab kultur Figur 9: Klimafotavtrykk per enhet, fordelt på hovedkategorier av bidrag 89%

28 Side 26 Det er interessant å se en del på strukturen av type enheter av Figur 9. Siden resultater er rangert etter størrelse vil en del type enheter naturlig gruppere seg sammen. På andre linje av stolpediagram er det for eksempel mange skoler. Her ser vi tydelig hvor viktig energibruk er for alle skolene. I 4. linje ser vi mange barnehager. Her er det interessant å se hvor viktig forbruksvarer er. Dette er i hovedsak matvareinnkjøp. Siden tre av enhetene er såpass dominerende er det interessant å gå mer i detalj på disse sitt klimafotavtrykk. Alle økonomiske innkjøp er i tillegg til enhetsnummer, også merket med et mer detaljert underansvarsnivå. Dette detaljnivået gir nærmere 900 ulike organisatoriske bidrag og er ofte uhensiktsmessig å benytte, men for disse 3 store enheten har vi hentet ut dette ekstra detaljnivå. Alle bidrag her er beregnet med økonomiske data, da fysiske data ikke er innhentet på dette nivået. Dette gir noe mer usikkerhet og kan avvike noe allokeringsmessig i de tilfeller fysiske data har «overprøvd» økonomiske data i tidligere beregninger. Men det vil allikevel gi et godt innblikk i strukturen Detaljert klimafotavtrykk for Trondheim Eiendom Trondheim eiendom utøver det daglige eieransvaret for kommunale bygg, som skoler, barnehager, helseog velferdssentra, helsehus, kultur- og administrasjonsbygg. I tillegg har Trondheim eiendom ansvaret for ca boliger i egne eide bygninger, borettslag, sameier og stiftelser. I alt utgjør dette kvadratmeter og sysselsetter 540 ansatte. Trondheim eiendom er miljøsertifisert etter ISO Enheten har ansvar for: Planlegging og gjennomføring av den daglige forvaltning og drift av bygninger kommunen eier. Planlegging og gjennomføring av vedlikehold på kommunens bygninger. Planlegging og gjennomføring av renholdstjenester i kommunale og innleide bygninger. Innkreving av husleie i boliger kommunen disponerer. Merk at fra og med 2013 er deler av innkjøpene som nå er ført på Trondheim eiendom, bli ansvarliggjort utbyggingsenheten. Det bør derfor vurderes å se på disse to enheter samlet sett i fremtidige analyser og anbefalinger. I Figur 10 er klimafotavtrykket til Trondheim Eiendom for 2012 illustrert. Dette viser at det meste av klimafotavtrykket er ansvarliggjort relativt få men betydningsfulle underansvarsnivå. Som vi ser er mye av klimafotavtrykket allokert til TE prosjektutvikling. Grunnen er at det er her det meste av utgifter til vedlikehold og bygg har blitt ført. Også TE boliger FV har et betydelig bidrag. Dette er forvaltning av kommunale boliger. Her er klimafotavtrykket tredelt; både energi, vedlikehold og bygg, samt annen drift bygg/vei har betydelige bidrag. Ved å se på resultatene på detaljert bidragsnivå kan identifisere vi det sistnevnte bidrag å komme fra arten 190: leie av lokaler og grunn. Andre underansvarsnivå er «TE, vedlikehold formålsbygg» og «TE forvaltningsstab». For førstnevnte er det hovedsakelig vedlikehold og bygg som bidrar, mens det for forvaltningsstaben er energi og kategorien «post, bank og infotjenester». Det sistnevnte et bidrag vi ofte ser fra administrasjonsvirksomhet. Mange av

29 Side 27 de andre underansvarsnivå ser vi er knyttet til renhold. Her er bidraget beskjedent per lokasjon, men kan til sammen ha et mer betydningsfullt bidrag. Materiell Mat Post, bank, infotj. Kurs, reiser, godtgj. Transporttjenester Energi Utstyr Vedlikehold og bygg Materialer vedlikeh. Annet drift bygg/vei TE, renh Sentr sør TE, renh Heimdal TE, renh Tiller TE, renh Flatåsen TE, renh Nidarv- TE, renh Ø Byåsen TE, renh Lade-Ranh TE, renh Strinda TE, renh N Byåsen TE, renh Sentr øst TE, renh Sentr vest TE, Miljøserv Stab TE, Prosjektutvikl TE, boliger,håndvgr TE, boliger,drift TE, boliger FV TE, ekst best TE, serv-/transp.gr TE, drift SD TE, drift formålbygg TE, drift BHG TE, drift skoler øst TE, drift skoler ves TE, vedl.formålsbygg TE, byggteknisk stab TE, forvaltningsstab Trh eiendom, ledelse Trondheim eiendom Figur 10: Struktur klimafotavtrykk Trondheim Eiendom Tonn CO2e Detaljert klimafotavtrykk for Trondheim Bydrift Trondheim Bydrift har et relativt omfattende ansvarsområde, noe som gjenspeiles i klimafotavtrykket. Enheten har blant annet ansvar for:

30 Side 28 Vedlikehold av ca 850 km veier/gater i Trondheim, samt gravetillatelser og istandsetting/graving. Bydrift administrerer kommunale idrettsanlegg, svømmehaller, skiløyper, timebooking og utleie, og gymsalsfordeling for lag og foreninger. Bydrift er ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunale parker og bolignære friområder, friluftsbadeplasser, leke- og ballplasser, gatetrær og turstier. Bydrift tilrettelegger og bidrar til utviklingen av naturmiljøet og friluftslivet i markaområdene. Bydrift drifter og vedlikeholder byens vann og avløpsanlegg. Trondheim Bydrift har et komplekst klimafotavtrykk, både i organisatorisk inndelinger og i bidragsinndelinger. Dette er illustrert i Figur 11. Størst bidrag ser vi at gatelys har, med hovedsakelig innkjøp av energi, naturlig nok. Gatelys bidrar altså med nærmere tonn CO 2 ekvivalenter i klimaregnskapet. Dette er nær halvparten av all energibruk i Trondheim Bydrift, og over 2 prosent av totale klimafotavtrykket til kommunen. 6. øverst ser vi et høyt bidrag tilknyttet maskinparken til Trondheim Bydrift. Merk at her er drivstoff allokert sammen med generelle innkjøp av transporttjenester, og utslippsintensiteter er felles for alle underansvarsområder. Resultatene vil derfor ikke fange opp forskjeller i fraksjonen drivstoffinnkjøp og innkjøp av transporttjenester, to innkjøp med opplagt forskjell i utslippsintensiteter. Dette kan gi feilkilder i strukturen, hvis det for eksempelvis er ett underansvarsområder som er hovedsakelig for drivstoffinnkjøp, mens andre kjøper transporttjenester. På totalnivået for Bydrift er imidlertid tallene mer sikre. Vi ser også bidraget fra «utstyr», som her trolig er knyttet til innkjøpte transportmidler og annet utstyr til drift. Deretter ser vi et mangfold av underansvarsnivå tilknyttet IPS (idrett, park og skog). Her dominerer transport og energi. For sistnevnte er det energi til haller som er ansvarliggjort enheten. Videre ser vi flere store bidrag tilknyttet vann og avløp. Pumpestasjoner er relativt energi-intensive, noe som også er tilfellet for renseanlegg. Renseanlegg har i tillegg store bidrag fra innkjøpt materiell. Dette er en samlekategori som blant annet inneholder kjemikaliebruk. Nærmere undersøkelser er nødvendig for å avdekke om dette er tilfelle. Direkte prosessutslipp fra renseanlegg er ikke inkludert i analysen, dette kan utgjøre så mye som 30 % av VA-sektoren 5 sitt totale klimafotavtrykk, avhengig av teknologi. I de tilfeller biogass benyttes til produksjon av energi vil dette telles som positivt i klimaregnskap da dette medfører mindre innkjøp av energi. Vi ser videre at underansvarsområder på ledningsnett har høye bidrag fra materialer til vedlikehold. Dette er eksempelvis vedlikehold og legging av nye rør. Også bidrag fra veidrift nederst i figur er dominert av dette. Her er det trolig grusing og asfaltering av vei, eksempelvis, som bidrar. For veidrift er det også et bidrag fra transport 5 Se figure 7 i:

31 Side 29 TB Sjøla pukkverk TB Slam TB Ts arbeid private TB Ts materiallager TB Ts utleie TB Ts påhengsutstyr TB Ts transp/maskin TB Ts verksteddrift TB Ts fellesutgifter TB Anlegg TB IPS skogskultur TB IPS tømmerdrift TB IPS Strindmarka TB IPS Bymarka TB IPS utfartterreng TB IPS pl.sk Leangen TB IPS Persaune rode TB IPS Lademoen rode TB IPS Vollan rode TB IPS Sentrum rode TB IPS Tiller rode TB IPS grøntområder TB IPS arb egne enh TB IPS arb. andre TB IPS nærfriluftomr TB IPS Husebybadet TB IPS Rosenborghall TB IPS Munkvollhall TB IPS Ranheimhallen TB IPS Blussuvold TB IPS Åsheimhallen TB IPS Plast Leangen TB IPS Huseby TB IPS Vikåsen TB IPS Dalgård TB IPS Rosten TB IPS Ny ishall Lea TB IPS Leangen TB IPS idrettsbygg TB IPS øvrige anlegg TB IPS Stadion TB IPS Granåsen TB IPS Rosenborg TB IPS Leangen TB IPS Dalgård TB IPS Lade TB IPS udørs idr.anl TB IPS fellesutg. TB Avl arb. andre TB VA-avgifter TB Avl målestasjon TB Avl overløpskum TB Avl pumpestasjon TB Avl spylmagasin TB Avl sandfang TB Avl ledn. nett TB Avl slamavskill TB Renseanl TB Renseanl Høvring TB Avl renseanlegg TB Avl fellesutg TB Vann arb. andre TB VA-kundeservice TB Vann pumpestasjon TB Vann høydebasseng TB Vanndistr. nett TB Vannbehandling TB Jonsvannet TB Vann fellesutg TB Veg arb egne enh TB Veg oppdr f/andre TB Gatelys TB Veg istand e/grav TB Kommv GS Tiller TB Kommveg Tiller TB Kommv GS Buran TB Kommveg Buran TB Kommv GS Sentum TB Kommveg Ila TB Fylkv GS Tiller TB Fylkesveg Tiller TB Fylkv GS Buran TB Fylkesveg Buran TB Fylkv GS Sentrum TB Fylkesveg Ila TB Riksv GS Sentrum TB Riksveg Ila TB T22 TB lønnsutjevning TB administrasjon TB økonomi TB bydr. sjef m/stab TB fellesutst. bydr, 0 Materiell Mat Post, bank, infotj. Kurs, reiser, godtgj. Transporttjenester Energi Utstyr Vedlikehold og bygg Materialer vedlikeh. Annet drift bygg/vei Figur 11: Struktur klimafotavtrykk av Trondheim Bydrift (tonn CO2e.)

32 Side Detaljert klimafotavtrykk for kommunalteknikk Kommunalteknikk har ansvar for å forvalte og videreutvikle de kommunale vegene, vann- og avløpsanleggene, parkene, lekeplassene og de bynære grøntområdene/friområdene. I tillegg er Kommunalteknikk kommunens kompetansemiljø innenfor geoteknikk. Kommunalteknikk har ca 45 ansatte. Enheten har fire avdelinger: - Veg: forvalter det kommunale vegnettet i Trondheim. Kommunalteknikk har ansvar for prioritering av nyanlegg innenfor rammen av det kommunale veibudsjettet. - Vann og avløp: Kommunalteknikk, avd Vann og Avløp eier og forvalter vann- og avløpsanleggene i Trondheim kommune. Vi har ansvar for overordnet planlegging av VAsystemet samt planlegging og prosjektering av anlegg. - Landskapsarkitektur: Kommunalteknikk - Avdeling landskapsarkitektur har ansvar for blant annet byens parker, lekeplasser og bynære grøntområder/friområder. Tjenester inkluderer prosjektering, prosjektledelse og godkjenning av planer ved utbygging av kommunale parker, friområder, lekeplasser, byrom, m.m., samt landskapsarkitektfaglige bidrag i prosjekter på andre fagområder som for eksempel miljøpakkeprosjekter, veiprosjekter og uteareal for skoler og barnehager. - Geoteknikk: Trondheim kommune utfører grunnundersøkelser for egne prosjekter. Vi kan også utføre grunnundersøkelser for andre offentlige etater og myndigheter Klimafotavtrykket for enheten kommunalteknikk viser at det er fire underansvarsområder relatert til investeringer som peker seg ut, tilknyttet bolig og næring (hovedsakelig tilknyttet funksjonen «boligbygging og fysiske bomiljøtiltak»), avløp, vann og veg. I alle tilfeller dominert av investeringer i vedlikehold og bygg. Andre bidrag er transporttjenester og kjøp fra andre. Det sistnevnte kan eksempelvis være kjøp av konsulent og arkitekttjenester. Materiell Mat Post, bank, infotj. Kurs, reiser, godtgj. Transporttjenester Energi Utstyr Vedlikehold og bygg Materialer vedlikeh. Kjøp fra andre Byfornyelse invester Bolig og næring, inv Park og grønt invest Avfall investering Trh byteknikk, slam Avløp investering Vann investering Veg investering Aministrasjon invest K adm investering Figur 12: Struktur klimafotavtrykk av kommunalteknikk Tonn CO2e.

33 Utslippsintensitet relativ til år 2007 Side Tidsserier Hovedanalysen presentert i denne rapport er for år Det er i prosjektet også et ønske om å se på utviklingen av klimafotavtrykket over tid. Tidsrommet det er valgt å fokusere på er årene 2001 til Dette er valgt siden KOSTRA tall fra SSB på kommunale innkjøp har vært tilgjengelige fra år I tidsserieanalysen er det ikke benyttet noen form for fysiske data, da dette bare ble hentet inn for Det ble ansett som for krevende å få komplette, standardiserte fysiske data tilbake i tid. Klimafotavtrykket vil allikevel være komplett, men alle bidrag beregnes ut i fra økonomiske innkjøp. Dette kan gi noe mer usikkerheter. Klimakostmodellen holdes konstant for alle årene som analyseres. Dette betyr av en antar at teknologien er den samme (år 2007) gjennom analysen av tidsseriene. Alle innkjøp vil derimot bli justert etter produktspesifikke konsumprisindeksen. Dette er en mye viktigere påvirkning i utslippsintensitetene. I Figur 13 ser vi utviklingen i utslippsintensiteter for et utvalg IO sektorer i klimakostmodellen, relativt til år Høyere pris gir lavere utslipp per NOK benyttet på vare, på samme måte gir lavere pris høyere utslipp per NOK benyttet på vare, antatt konstant teknologi. For eksempel ser vi den markante økningen i utslippsintensiteten for klær og elektronikk (tv, data, osv.), noe som skyldes at her har prisene sunket betraktelig siste ti år, og at man nå får mer vare per NOK benyttet til dette. For andre varegrupper ser vi motsatt utvikling. 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 Mat Papir Klær Elektronikk Konstruksjon Post og tele 0,6 0, Flyreiser Figur 13: utvikling i utslippsintensiteter (kg/nok) I tidsserieanalysen av Trondheim kommune er det antatt nasjonal utvikling av pris. Dette vil i de fleste tilfeller være en ok antagelse. For energiinnkjøp derimot vil det spesielt for kjøp av elektrisitet kunne være lokale forskjeller. Det har derfor her blitt hentet inn spesifikk prisdata for årene 2008 til For årene før benyttes nasjonale snitt. Også for fjernvarme, fyringsolje, nettleie og andre avgifter benyttes nasjonale snitt, slik at tidsserieutviklingen av energibruk bør benyttes med forsiktighet.

34 Side 32 I Tabell 7 Er utviklingen i klimafotavtrykket skissert, både fordelt på ulike tjenestefunksjoner og innkjøpsarter. Her er tjenestefunksjonene de standardfunksjonene man finner i KOSTRA-systemet (vedlegg 1), og har ingen direkte korrespondanse til virksomhets/tjeneste/enhetsnivået benyttet i hovedanalysen for Innkjøpsartene er imidlertid de samme, og er her illustrert i aggregert form. Siden det i tidsserieanalysen er benyttet kun økonomiske verdier som datagrunnlag er det noen små forskjeller fra den hybridiserte analysen, i de fleste tilfeller neglisjerbare. Totalt foravtrykk for 2012 er i begge tilfeller drøy 189 kt. CO 2 ekv. Per tjeneste Administrasjon Barnehage Grunnskole Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenester Barnevern VAR Kultur Vei og samferdsel Annet Per innkjøp Materiell Mat Post, bank, infotj Kurs, reiser, godtgj Transport Energi Utstyr Vedlikehold & bygg Mater. vedlikeh Annet drift infrast Kjøp fra andre SUM 115k 126k 139k 136k 138k 152k 172k 161k 155k 160k 175k 189k Tabell 7: Utvikling av klimafotavtrykket til Trondheim kommune Som vi ser har det vært en betydelig økning i klimafotavtrykket siden 2001, fra 115 kt CO 2e. til 189 kt CO 2e i Dette tilsvarer en økning på 64,8 %. Noen av økningen kan tilskrives et økende folketall på 19,4 % i samme periode. Det er imidlertid interessant å se at hovedøkningen var i perioden 2001 til 2007, hvorpå vi ser et par år med nedgang i klimafotavtrykket, etterfulgt av en relativt markant økning fra 2010 til Dette gjør at økningen i klimafotavtrykk siden 2007 er moderate 9,7 %, mot en befolkningsøkning på 10, 4 % i samme periode. Klimafotavtrykket per person har dermed gått ned i perioden 2007 til En naturlig årsak til nedgangen i klimafotavtrykket etter år 2007 er finanskrisen. Dette har man sett påvirker forbruksbaserte klimaregnskap. Også på nasjonalt nivå så man samme tendens. Toppen i 2007 kan også være påvirket av enkeltinvesteringer av størrelser som vil kunne påvirke resultatet, eksempelvis Øya Helsehus. I Figur 14 er utviklingen i klimafotavtrykket av aggregerte tjenestefunksjoner illustrert (se gruppering tjenestefunksjoner fra Administrasjon (1) til Annet (11) indikert i vedlegg 1). I tillegg til hovedtrenden er det også interessant å se på utviklingen i struktur. I 2001 var klimafotavtrykket dominert av skole og helse, mens det i 2012 ser mer komplekst ut. Spesielt har barnehager og VAR (vann, avløp og

35 tonn CO2 ekv. tonn CO2 ekv. Side 33 renovasjon) blitt mer viktig. Her er det viktig å se klimafotavtrykket i sammenheng med de tjenester som tilbys, og ikke bare folketall. Økning i barnehagedekning, bedre VAR-tjenester, er eksempler på en kvalitetsøkning i tjenestetilbudet, som vil kunne påvirke utslippene per innkjøp Figur 14: Klimafotavtrykk per aggregerttjenestefunksjon Annet Vei og samferdsel Kultur VAR Barnevern Sosialtjenester Pleie og omsorg Kommunehelse Grunnskole Barnehage Administrasjon I Figur 15 er klimafotavtrykket illustrert per aggregerte innkjøpsart. Her er det flere interessante funn. For det første ser vi den markante økningen i «kjøp fra andre». Dette er blant annet private barnehager, men også tjenester gjennomført av kommunale foretak og IKS. Vi ser videre at mye av fluktuasjonene er knyttet til vedlikehold og bygg, noe som viser at investeringer i nybygg f.eks. vil kunne påvirke år-for-år utviklingen. Vi ser at det er dette som er tilfellet for økningen fra 2011 til En bør derfor ikke se seg blind på årlig utvikling, da en slik økning kan forklares med investeringer i nye mer energieffektive bygg. Bidraget fra energi har ligget relativt konstant, til tross for økning i både befolkning og tjenestetilbud. Sannsynligvis er en forbedring i energieffektivitet i bygg en av forklaringene på dette. I tillegg har det vært en markant utfasing av fyringsolje i perioden, men dette har ikke blitt fanget tilstrekkelig opp i analysen pga manglende fysiske data. Trolig ligger gevinsten på ca tonn CO 2 ekv. siden Kjøp fra andre Annet drift bygg/vei Materialer vedlikeh. Vedlikehold og bygg Utstyr Energi Transport Kurs, reiser, godtgj. Post, bank, infotj. Mat Materiell Figur 15: Klimafotavtrykk per aggregert innkjøpsart

36 Side 34 4 Styringssystem for klimaeffektive innkjøp 4.1 Introduksjon Trondheim kommune har gjennom prosjektet «Klimaregnskap og klimaeffektive innkjøp» rettet fokus mot klimaeffekten av kommunens egen virksomhet. Som en del av dette arbeidet har MiSA AS blitt engasjert til å utarbeide et klimaregnskap for Trondheim kommunes virksomhet. Videre skal MiSA AS skissere et styringssystem for klimaeffektive innkjøp, basert på klimaregnskapet. Skissen er utarbeidet av MiSA på bakgrunn av klimaregnskapet for Trondheim kommune og basert på innspill fra prosjektgruppen i fellesmøter og individuelle intervjuer. Dette er vår anbefaling til et styringssystem for klimaeffektive innkjøp. 4.2 Hva er klimaeffektive innkjøp? Bakteppet er at dagens innkjøp av varer og tjenester i sum ikke er bærekraftig. En del av dagens produkter og tjenester kan sannsynligvis være bærekraftige, som illustrert i Figur 16. Figur 16 til Figur 20 illustrerer sammenhengene mellom bærekraftige, grønne og klimaeffektive innkjøp. Størrelse og plassering av sirkler er ikke ment å gi en nøyaktig gjengivelse av innkjøpsandel eller faktisk overlapp mellom innkjøpstypene. Utfordringen er at det ikke på forhånd er mulig å identifisere sikkert hvilke typer innkjøp dette gjelder. Et innkjøp kan ha utilsiktede ringvirkninger (Hertwich 2005) og vi kan ha manglende kunnskap om langsiktige konsekvenser (historiske eksempler: blyholdig bensin og toksisitet, KFK og nedbryting av ozonlaget). Uten en spåkule, så kan bærekraft kun identifiseres i ettertid (Korhonen 2003). Vi kan altså ikke vite helt sikkert om innkjøpene vi gjør nå er bærekraftige eller ikke, i et langsiktig perspektiv. Men vi kan ha fokus på at innkjøpene skal bidra til å redusere negative drivkrefter. Dette er innkjøp som bidrar til å redusere material- og energibruk, redusere avfallsmengder, redusere bruken av giftige kjemikalier og redusere utslippene av klimagasser. Samlet kalles dette ofte «grønne innkjøp». Dagens innkjøp Bærekraftige innkjøp Figur 16: Kun en liten andel av dagens innkjøp av varer og tjenester er bærekraftig. Målet er å øke andelen av bærekraftige innkjøp. Dagens innkjøp Grønne innkjøp Bærekraftige innkjøp Figur 17: Grønne innkjøp søker å redusere ulike typer miljøpåvirkning. Grønne innkjøp kan være bærekraftige, men dette gjelder ikke alle grønne innkjøp.

37 Side 35 Grønne innkjøp tar hensyn til flere typer miljøpåvirkning i livsløpet, men det finnes ingen enhetlig metode for grønne innkjøp. Innkjøp av produkter med Svanen (eller tilsvarende) er et eksempel på en type grønne innkjøp, men det finnes utallige andre anbefalinger, veiledere og forslag til kriterier for en rekke produktgrupper. Sammenhengen mellom dagens innkjøp, bærekraftige innkjøp og grønne innkjøp er vist i Figur 17. I dette prosjektet er fokuset på «klimaeffektive innkjøp». Formålet for slike innkjøp er at de skal ha lavere klimafotspor enn alternativene, i et livsløpsperspektiv. Forskjellen fra grønne innkjøp er altså at klimaeffektive innkjøp utelukkende ser på klimafotsporet av et produkt eller en tjeneste. Klimafotspor er i mange tilfeller en god indikasjon på total miljøbelastning (Laurent, Olsen et al. 2012), og i disse tilfellene vil klimaeffektive innkjøp være en variant av grønne innkjøp. Men det finnes også innkjøpstyper hvor en bør være forsiktig med kun å benytte klimakriterier, blant annet hvis det er bekymring for utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer eller at det brukes nye teknologier som for eksempel nanomaterialer. I disse tilfellene bør også andre kriterier benyttes, i tillegg til klimakriterier. Klimakriterier er alle typer kriterier som benyttes i en innkjøpsprosess, fra leverandørevaluering til kriterier knyttet direkte til et produkt eller en tjeneste. Det er viktig å være klar over risikoen for at et klimaeffektivt innkjøp ikke alltid er et grønt innkjøp, som Figur 18 illustrerer. Et eksempel på dette er biodrivstoff basert på mais. Maisbasert drivstoff har lavere klimafotspor enn bensin, men har samtidig langt høyere påvirkning på andre områder (blant annet overgjødsling, utslipp av giftige stoffer og vannforbruk) (Yang, Bae et al. 2012). Det er også en tilsvarende risiko for at et grønt innkjøp ikke er et bærekraftig innkjøp. Dette kan være innkjøp hvor det benyttes feil kriterier eller det kan være innkjøp hvor miljøbelastningen er lavere, men på bekostning av menneskers livskvalitet og helse. Dagens innkjøp Klimaeffektive innkjøp Grønne innkjøp Bærekraftige innkjøp Figur 18: Klimaeffektive innkjøp reduserer klimafotsporet av innkjøpene. Ikke alle klimaeffektive innkjøp vil være grønne og ikke alle klimaeffektive innkjøp vil være bærekraftige. Dagens innkjøp Bærekraftige innkjøp Eksisterende Potensial Figur 19: Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Grønne og klimaeffektive innkjøp er skritt i riktig retning, men vi må også være åpne for å utvikle nye løsninger. Reduksjon: Unngåtte innkjøp Innkjøp Økning: Bærekraftige innkjøp Økning: Grønne og klimaeffektive innkjøp Figur 20: Ønsket endring i framtiden er større andel bærekraftige innkjøp. Virkemidler for å nå dette målet er å øke andelen klimaeffektive og grønne innkjøp. Det må samtidig må det reduseres i andre typer innkjøp.

38 Side 36 Innovasjon er et viktig element i en innkjøpsstrategi. Vi vet at det kreves nye og innovative løsninger for at en større andel av våre innkjøp skal kunne være bærekraftige. Figur 19 viser sammenhengen mellom dagens innkjøp, hvor kun en liten del kan anses å være bærekraftig. Det er nødvendig å utnytte mer av potensialet, blant annet ved å åpne for innovasjon i innkjøp. Figur 20 viser en fremtidig situasjon, som er forskjellig fra dagens på flere områder. Det ene er at det er en reduksjon i innkjøp som vi vet ikke er bærekraftige, vist i rødt i figuren. Det andre er at det er en større andel grønne innkjøp og klimaeffektive innkjøp. Det tredje er at en større andel av innkjøpene er bærekraftige, i figuren vist ved at en større del av sirkelen som viser bærekraftige innkjøp er tilgjengelig på markedet. Det er en risiko for at både klimaeffektive og grønne innkjøp ikke er bærekraftige innkjøp, for eksempel på grunn av utilsiktede negative ringvirkninger, på grunn av manglende kunnskap om langsiktige virkninger eller ved at vi i innkjøpsprosessen bruker kriterier som er mindre relevante (produktspesifikke krav er for eksempel bedre enn leverandørspesifikke krav). Tiltak vi kan gjøre for å redusere risikoen, er å sørge for at kriteriene som benyttes i størst mulig grad er relevant for det aktuelle produktet og er basert på oppdatert kunnskap. Dette betyr at kriterier bør tilpasses til de enkelte innkjøpene. For klimaeffektive innkjøp er det spesielt viktig at det benyttes et livsløpsperspektiv. Videre er kontinuerlig forbedring nødvendig, for eksempel ved å inkludere bedre kriterier og ekskludere kriterier som ikke er nødvendige. Til sist bør vi alltid ha et åpent øye for muligheten for problemforskyvning. Problemforskyvning innebærer enten at en miljøpåvirkning forskyves fra en plass i livsløpet til en annen (for eksempel at lavere miljøbelastning i produksjon gir ulemper ved avhending som totalt sett er verre) eller at problemet forskyves fra en type miljøpåvirkning til en annen. Sistnevnte er spesielt viktig for klimaeffektive innkjøp. Når vi kan redusere denne risikoen kan et fokus på klimaeffektive innkjøp forenkle innkjøpsprosessen. For produktgrupper hvor vi vet at det er stor sammenheng mellom klimapåvirkning og andre typer miljøpåvirkning, så vil bruken av klimakriterier kunne forenkle innkjøpsprosessen. 4.3 Klimaregnskapet Utgangspunktet for utviklingen av et styringssystem for klimaeffektive innkjøp er klimaregnskapet for Trondheim kommune for Her presenteres noen utvalgte resultater fra klimaregnskapet på et overordnet nivå. Det fullstendige klimaregnskapet for Trondheim kommune, metodikken bak og resultatene er presentert tidligere i rapporten, i kapittel 2 og 3. Figur 21 og Figur 22 viser klimaregnskapet, fordelt per enhet og fordelt per innkjøpsart. Denne informasjonen danner grunnlaget for å kunne analysere hvordan klimafotsporet bør styres. Figur 21 viser hvilke enheter som har det største klimafotsporet. Her ser vi at det er tre enheter som står for omtrent halve klimafotsporet: eiendom, bydrift og kommunalteknikk. Resten av enhetene står hver for seg for langt lavere utslipp. Eksempelvis vil en skole typisk være ansvarlig for ca. 0,1-0,2 % av klimafotsporet. Her bør det nevnes at det i 2013 er gjort en regnskapsmessig endring som gjør at en andel av det som tidligere har blitt bokført hos Trondheim eiendom, nå vil bli bokført hos utbyggingsenheten. Dette vil si

39 Side 37 at de anbefalinger som her er nevnt for Trondheim eiendom, i praksis gjelder for Trondheim eiendom og utbyggingsenheten samlet sett. Figur 21: Klimaregnskap, per enhet Figur 22 viser hvilke innkjøpsarter som har de største klimafotsporene. Her ser vi ikke den samme todelingen som vi så i forrige figur. Innkjøp av vedlikehold og byggetjenester skiller seg ut med det største klimafotsporet, på 22,3 %. 5 typer innkjøp har klimafotspor på 5-9 % og 8 typer innkjøp på 2-5 %. Figur 22: Klimaregnskap, per innkjøpsart

40 Side 38 Basert på Figur 21 og Figur 22 er det en rekke mulige innfallsvinkler til hvordan vi kan arbeide med å styre klimafotsporet. En mulighet er å skille mellom de tre store enhetene og de mange små. Med tanke på størrelsen, så kan det være naturlig at de store enhetene utvikler hver sin klimastrategi. For de mindre enhetene er det sannsynlig at det vil være tid- og ressurskrevende å utvikle en klimastrategi for hver enkelt. Her vil det også være en rekke enheter som har lignende utfordringer og kan benytte lignende løsninger. Eksempler på grupper av enheter er skoler, barnehager, hjemmetjenester, helse- og velferdssenter og enheter med stor grad av kontordrift (kommunikasjonsenheten, regnskapstjenesten og personaltjenesten). En annen mulighet er å fokusere på innkjøpene, med innkjøpstjenesten, utbyggingsenheten og miljøenheten som støttefunksjoner. En klimastrategi handler ikke utelukkende om hva vi må gjøre nytt, men også om hva vi allerede gjør og hva vi ikke lenger bør gjøre. For alle innfallsvinklene vil det være naturlig å vurdere eksisterende tiltak, for å se om de støtter klimatiltak, kan erstatte klimatiltak eller kan bli erstattet av klimatiltak. Eksempler på eksisterende tiltak som kan antas å ha en positiv klimaeffekt er Grønt flagg i skoler og barnehager, energisparingstiltak og tiltak på miljøvennlig transport. For energisparing er det en målsetting om 3 % reduksjon per år for kommunen samlet sett (de enkelte enhetene setter selv sine mål, med utgangspunkt i de overordnede målsettingene). Fyringsolje som grunnlast ble faset ut innen 2009, i tillegg er det en strategi på plass for å fase ut fyringsolje som spisslast innen For transport har det vært gjennomført et prosjekt på miljøvennlige kjøretøy og drivstoff i perioden , med anbefaling om å videreføre for perioden Her har det vært fokusert på innfasing av elbiler, opplæring i økokjøring og bruk av biodrivstoff i tunge kjøretøy (men bruken av biodrivstoff ble sterkt redusert i forhold til målsettingene, blant annet på grunn av arbeidsmiljøhensyn). Alle disse tiltakene kan gi positive effekter som redusert energiforbruk (og dermed redusert innkjøp av energi), redusert transportbehov og økt bevissthet om egen adferd. Energi utgjør ca. 17 % av klimafotsporet, mens drivstoff utgjør 1,7 %. Gir tiltakene også en effekt på innkjøpte transporttjenester, så adresseres også de 5,4 % av klimafotsporet som denne type innkjøp står for. 4.4 Interessentanalyse Det har vært gjennomført en interessentanalyse med intervjuer av representanter fra flere grupper interessenter i kommunen. Interessentanalysen har vært av begrenset omfang, med formål om å vurdere i hvilken grad klimaregnskapet er forståelig og gjenkjennelig for den enkelte enhet og vurdere hvordan resultatene kan benyttes i eksisterende innkjøpsprosesser. Intervjuene har vært ca. 30 minutter lange og enten på telefon eller i person. Hovedtrekk fra interessentanalyser er: o Klimaregnskapet er i stor grad forståelig og enhetene kjenner seg igjen. Interessentenes kjennskap til eget regnskap gjør at de i stor grad kan identifisere viktige bidrag innad i innkjøpsartene. 6

41 Side 39 Det er store forskjeller fra enhet til enhet i hva som telles i forhold til hva de faktisk påvirker gjennom daglig virksomhet. For eksempel er klimaregnskapet for utbyggingsenheten og innkjøpstjenesten først og fremst knyttet til kontordrift, mens de har en påvirkningskraft langt utover dette. For eiendom og bydrift er klimaregnskapet derimot tett knyttet til daglig virksomhet. o Det er et behov for oppdatert informasjon. Diskusjonstema inkluderer: Oppdateringsfrekvens for klimaregnskap. Årlig? Kvartalsvis? Løpende? Annen informasjon/andre indikatorer? o Det er behov for kunnskap i innkjøpsprosessen: Hvordan vurdere klimaeffekt? Hvordan vurdere klima som ett kriterium av mange? Hvordan vurdere effekter over tid (både klimamessig og økonomisk, økte utgifter/utslipp nå versus årlige besparelser/utslippsreduksjoner over tid)? Sistnevnte er også relatert til investering versus drift. o Det er behov for kunnskap om forskjeller og likheter mellom ulike metoder for å beregne klimagassutslipp. For eiendomsutbygginger er for eksempel klimagassregnskap.no en aktuell metode, som blant annet er benyttet på Åsveien skole. Denne metoden har andre systemgrenser enn klimaregnskapet for Trondheim kommune som virksomhet. Klimagassregnskap.no tar for eksempel med privat transport til og fra et bygg, men tar ikke med andre innkjøp i driftsfasen enn energi. o For innkjøp som gjøres felles kan det være et behov for å synliggjøre eller fordele ansvar mellom enhetene. o Innkjøpskriterier: Det er ofte utfordrende å finne gode kriterier, ut over de som går direkte på leverandør (for eksempel at bedriften har miljøstyring knyttet til leveransen) o Klima bør inn i styringssystemet, men: Hvordan måle? Hvordan sette mål? Hvordan fordele mål utover enhetene? Hvem skal ha ansvar for å gjennomføre? Ikke alle klimatiltak er lavhengende frukter som gir vinn-vinn for klima og økonomi. Hvordan skal eventuelle merkostnader dekkes? Interessentanalysen har også inkludert spørsmål om hvordan klimaregnskapet kan benyttes i styring over tid, både på kort og på lang sikt. Resultatene peker entydig på at tiltak for å redusere klimafotsporet til Trondheim kommune må være prioritert av ledelsen, både på politisk og administrativt plan. Administrativt plan omfatter både virksomheten som helhet og for den enkelte enhet. På enhetsnivå er enhetslederavtalen nevnt som et naturlig utgangspunkt, til tross for at flere også påpeker at enhetslederavtalene har et forbedringspotensial når det gjelder miljømål. Skal klima skal inkluderes i enhetslederavtalen kreves det at det er mulig å sette mål som for den enkelte enhet både er tydelige, målbare og relevante.

42 Side Styringssystem for klimaeffektive innkjøp Introduksjon Utgangspunkt for denne skissen til et styringssystem for klimaeffektive innkjøp er ISO 14001, som vist i Figur 23. Alternativer til ISO er først og fremst EUs frivillige ordning for miljøstyring og -revisjon (EMAS) og Miljøfyrtårn. Disse har vært vurdert benyttet, men ISO vurderes å være mer egnet for Trondheim kommune. Det er flere momenter som gjør ISO til et velegnet utgangspunkt: 1) Deler av kommunen har allerede et styringssystem i henhold til ISO Dette styringssystemet er forankret i både politisk og administrativ ledelse, med miljøpolitikk vedtatt av bystyret og rådgiver i rådmannens fagstab med ansvar for løpende oppfølging. Kommunaldirektør for organisasjon er ledelsens representant. 2) ISO er et anerkjent rammeverk for miljøstyring. Det er basert på prinsippet om kontinuerlig forbedring og det inkluderer et fokus på verdikjeden. Fokuset på verdikjede blir sannsynligvis enda tydeligere i revidert versjon av ISO (forventet i 2015). Et miljøstyringssystem, slik det er beskrevet i ISO 14001, kan beskrives i fem punkter. Det første punktet er miljøpolitikk, altså at ledelsen setter seg mål og delmål for miljøarbeidet. I kommunen er dette blant annet en del av kommuneplanen på kommunenivå og miljøhandlingsplaner på enhetsnivå. Det neste punktet er planlegging, hvor blant annet vesentlige miljøaspekter skal identifiseres. I den eksisterende planen så er det energi, transport og avfall som er identifisert som de tre mest vesentlige miljøaspektene. I tillegg til dette vil vi anbefale at innkjøp regnes som et vesentlig miljøaspekt, både fordi klimafotsporet tydelig viser at det er indirekte utslipp som er de største og også med tanke på verdikjedefokuset som kommer i den nye ISO standarden. Ledelsens gjennomgang Kontroll og korrigerende tiltak Kontinuerlig forbedring Miljøpolitikk Planlegging Iverksetting og drift Alle innkjøp har en klimaeffekt. For å identifisere hvilke innkjøp som bør prioriteres, kan en totrinnsmetode benyttes. Første trinn er å benytte resultatene fra klimaregnskapet i punktet for planlegging (Figur 23) for å identifisere årsaker og kilder til klimapåvirkning (hvilke enheter, hvilke typer innkjøp). Dette gjør at vi kan skille mellom innkjøp som har vesentlig betydning for klimaregnskapet og innkjøp som har mindre vesentlig betydning. Dette er så utgangspunktet for neste skritt, som i punktet for iverksetting og drift (Figur 23) er en tiltaksvurdering av de vesentlige innkjøpene. Formålet med tiltaksvurderingen er å identifisere de innkjøp hvor det er størst mulighet for reduksjon. Klimaregnskapet brukes dermed som en linse, som viser oss hvor vi bør ha fokus. Dette følges av en tiltaksvurdering, som viser hvor det er størst potensial for reduksjon. Figur 23: Miljøstyringssystem (Kilde: ISO 14001)

43 Side 41 Tabell 8: Styringssystem for klimaeffektive innkjøp, kobling til ISO Elementer i ISO Beskrivelse Miljøpolitikk Planlegging Iverksetting og drift Kontroll og korrigerende tiltak Ledelsens gjennomgang - Overordnede mål: Kommuneplanen - Delmål: Miljøhandlingsplaner på enhetsnivå - Delmål: Egen plan for innovasjon - Vesentlige miljøaspekter: Innkjøp, energi, transport og avfall - Innkjøp: Hvilke er vesentlige, med tanke på klima? - Hvilke innkjøp og hvem gjennomfører innkjøpene? (identifisering av årsaker og kilder) - Hvilke innkjøpskrav og kriterier? (identifisering av reduksjonspotensial) - Kompetanse og opplæring - Kommunikasjon og dokumentasjon - Måling, rapportering, intern revisjon - Rådmann/kommunaldirektører Vi ser altså at klimaregnskapet kan benyttes til å identifisere hvor det er store klimafotspor og hvor vi bør ha fokus. Men det er ikke egnet for å gjennomføre spesifikke tiltaksanalyser, som å velge mellom tilbud Æ i forhold til tilbud Ø. Her må vi benytte andre metoder. Tiltaksvurderinger for innkjøp må altså gjøres med andre metoder enn klimaregnskapet for Trondheim kommune. For å unngå problemforskyvning (som beskrevet tidligere), så er det et sentralt poeng at slike tiltaksanalyser gjøres i et livsløpsperspektiv. Vurderingen bør gjøres med utgangspunkt i hvilken funksjon som produktet eller tjenesten skal oppfylle, slik at sammenligninger mellom produkter/tjenester blir rettferdig (for eksempel sammenligne maling med utgangspunkt i dekkevne og levetid, ikke liter mot liter). Det viktigste punktet, i et klimaperspektiv, er kvantifisering av effekten av det å stille krav i innkjøpene. Uten å vite noe om effekten, så vil det ikke være mulig å vite hvilke innkjøp som vil ha en betydning. Effekten bør kunne dokumenteres. Informasjon fra livsløpsanalyser, merkeordninger med klimafotspor, miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD), miljøveiledere og livsløpsdatabaser kan benyttes for å kvantifisere klimafotsporet. Det finnes også andre måter å beregne effekt på, men effekten bør alltid beregnes i et livsløpsperspektiv. Når det gjelder å bruke slike effektberegninger, så er det noen utfordringer vi vil møte. Det første er sammenlignbarhet. En livsløpsanalyse er i praksis et miljøregnskap. Som for økonomiske regnskap vil det kunne være variasjoner i hvordan det gjøres. En livsløpsanalyse er ikke nødvendigvis sammenlignbar med en annen, på samme måte som et internregnskap fra en bedrift ikke nødvendigvis er sammenlignbart med et annet. Dette er spesielt viktig når vi sammenligner tilbud mot hverandre. For å gjøre et rettferdig valg, så må vi videre sikre oss at vi har sammenlignbare systemer. Skal man kjøpe inn lyspærer, så kan man ikke kun vurdere prisen på et LED-lys mot prisen på en halogenpære. En rekke andre hensyn må også inkluderes. Et første kriterium er lyskvalitet, at begge lysene kan gi tilfredsstillende lysstyrke og fargetemperatur. Et annet kriterium er levetid, slik at man sammenligner per brukstime. Videre må vi også se på eventuelle tilleggsfunksjoner i bruk. Lysene vil for eksempel genere forskjellig

44 Side 42 mengde varme. Dette kan gi konsekvenser både for dimensjonering av ventilasjon og for netto varmeeller kjølebehov gjennom året. Til sist vil det også kunne være kostnader og miljøhensyn i avhendingsfasen. Det finnes også andre utfordringer, som at vi har valgt kommunens virksomhet som en systemgrense. Et eksempel på dette er matinnkjøp i barnehagene. Hvis barnehagene serverer flere måltider, vil dette komme til syne som et større kommunalt klimafotspor. Men dette klimafotsporet erstatter privat matforbruk, for eksempel frokost eller medbragt niste. I dette tilfellet må det gjøres en vurdering om effekten er betydelig nok til å kunne forsvare en økning i det kommunale klimafotsporet. En annen utfordring er innkjøp hvor det er vanskelig å stille relevante klimakriterier. Elektrisitet er et eksempel her. Vi kan i liten grad påvirke klimautslippene fra elektrisitet gjennom innkjøpskrav på lokalt nivå og frivillige opprinnelsesgarantier og lignende mekanismer gir først og fremst en effekt på samvittigheten. Det er altså ikke mange krav og kriterier man kan stille til elektrisitet kjøpt fra nasjonalt nett, ut over de som stilles av nasjonale myndigheter. Men mengden elektrisitet som kjøpes inn, vil kunne påvirkes gjennom innkjøp. Eksempler her kan være en lavenergi-pc eller et lavenergi-bygg Oppbygging Formålet med et styringssystem for klimaeffektive innkjøp er å redusere klimafotsporet for Trondheim kommunes virksomhet. Målsettinger for reduksjon må fastsettes av politisk ledelse. Styringssystemets sentrale funksjoner er kartlegging av klimafotsporet, identifisering og gjennomføring av tiltak som kan redusere klimafotsporet. Styringssystemet bør integreres i eksisterende miljøstyringssystem. Basert på ISO (som illustrert i Tabell 8), interessentanalysen og en dokumentgjennomgang av kommunens miljøstyringssystem, så er det identifisert behov for å utvikle/videreutvikle fire sentrale prosedyrer. I tillegg er det en mulighet til å koble det eksisterende klimaregnskapet til leverandører i stedet for til enheter, slik at hver enkelt leverandørs andel av det kommunale klimafotsporet synliggjøres. Til sammen utgjør dette fem sentrale prosedyrer i et styringssystem: Planlegging: Beregning av kommunens klimafotspor (ansvarlig: miljøenheten) (se også kapittel 4.3) Planlegging: Kartlegging av potensial for reduksjon av klimafotspor (ansvarlig: enhetsleder, med støtte fra miljøenheten og innkjøpstjenesten) Planlegging: Kartlegging av sentrale leverandørers klimafotspor (ansvarlig: innkjøpstjenesten) Iverksetting og drift: Anskaffelsesprosedyrer (ansvarlig: enhetsledere og innkjøpstjenesten) Kontroll og korrigerende tiltak: Beregning av effekten av klimaeffektive innkjøp (se også kapittel 4.6) (ansvarlig: innkjøpere, med støtte fra innkjøpstjenesten og miljøenheten) De to første prosedyrene vil avdekke hvor det er behov for å rette innsatsen, som totrinns-metoden beskrevet i kapittel For at klimahensyn tas konsekvent og målrettet må de inn i anskaffelsesprosedyrene, både sentral og ved den enkelte enhet. Eksisterende prosedyrer bør benyttes i den grad de fungerer etter planen og hvor det er hensiktsmessig å integrere klimahensyn. Dette gjelder for

45 Side 43 eksempel prosedyrer hvor det allerede er miljøhensyn, for eksempel for anskaffelser og for leverandøroppfølging. Integreringen kan gjøres på to måter. Enten ved at klima legges til, enten i tillegg eller på bekostning av eksisterende kriterier. Eller så kan det være at klimahensyn er indirekte ivaretatt, for eksempel gjennom krav til energibruk i et livsløpsperspektiv, som ofte kan samsvare med klimafotsporet. Tabell 8 viser koblingen mellom et styringssystem for klimaeffektive innkjøp og sentrale elementer i ISO Overordnede klimamålsettinger må settes av bystyret. Målene bør settes både ut i fra nasjonale og internasjonale målsettinger og med innspill fra egen organisasjon. Basert på resultatene fra klimaregnskapet (se kapittel 4.3) anbefaler vi at det skilles mellom de tre store enhetene (eiendom/utbyggingsenheten, bydrift og kommunalteknikk) og de små enhetene, som vist i Figur 24. I tillegg vil vi anbefale at det settes et sterkt fokus på innovative løsninger. Dette fordi det erfaringsmessig er langt mellom målsettinger og måloppnåelse i klimapolitikken, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt. Som illustrert i Figur 20, så er det et behov for både å kutte i innkjøp som ikke er klimaeffektive og å øke andelen innovative innkjøp. For store enheter må det legges spesifikke planer for hver enkelt enhet, for eksempel som en del av miljøhandlingsplanen. Planen baseres på en gjennomgang av enhetens klimaregnskap, gjennomgang av innkjøp med stort klimafotspor og med stort potensial for reduksjon. I tillegg bør det gjennomføres en kartlegging av hvilke andre enheter som har stor påvirkning på enhetens klimafotspor. Planen bør inkludere tallfestede mål, med hensiktsmessig bruk av indikatorer (klimautslipp hvor mulig, proxyindikatorer ellers). For små enheter bør utgangspunktet være en klimaplan basert på et sett med forhåndsdefinerte tiltak for grupper av enheter som er relativt like. Forhåndsdefinerte tiltak er typer tiltak som er spesielt relevante for grupper av enheter. Ansvarlig for utvikling av elementene kan være miljøenheten i samarbeid med representanter for ulike grupper av enheter (oppvekst og utdanning for skoler, etc.). Det bør legges en egen plan for innovative klimatiltak, som kan utfylle og videreutvikle enhetens klimaarbeid. Denne strategien må være forankret i toppledelsen, men ansvarlig for oppfølging kan være miljøenheten eller innkjøpstjenesten. Sentrale oppgaver i denne delen av strategien vil være å identifisere og støtte tiltak som fremmer nytenkning rundt forbruk og innkjøp, inkludert innovative innkjøp (enten utvikling av type innkjøp, av måter å redusere behov for innkjøp, samhandling internt og eksternt). Det er flere måter denne delen av klimaplanen kan organiseres på, men det bør være en lokalisert sentralt i virksomheten. Den Delmål: Store enheter Klimamål Delmål: Små enheter Delmål: Innovasjon kan for eksempel være ledet enten av innkjøpstjenesten eller miljøenheten. Mulige elementer i denne Figur 24: Tredelt klimamålsetting: store enheter, små enheter og innovative løsninger

46 Side 44 planen er midler for å gjennomføre innovative tiltak som koster mer (klimapott), synliggjøring av gode tiltak (for eksempel best practice, idébank eller premiering), idéforum/ idédugnad. Klimapotten kan modelleres etter samme prinsipp som NO x-fondet (dvs. at det er rettet mot spesifikke tiltak, for eksempel gjennom et internt påslag på drivstoffutgifter, som i seg selv gir et insentiv til å redusere forbruk men også gir enhetene mulighet til å få finansiering til nye tiltak). De to siste punktene i et styringssystem (som vist i Tabell 8) er kontroll og korrigerende tiltak, samt ledelsens gjennomgang. Et styringssystem for klimaeffektive innkjøp bør inngå i de samme rutinene for kontroll og gjennomgang som er på plass i kommunen i dag. Fokuset er på kontinuerlig forbedring, både av miljøprestasjonen og av miljøstyringssystemet. I tillegg bør det være et særskilt fokus på de innovative løsningene, med innspill både fra egen organisasjon og eksterne interessenter (og da særskilt leverandører og innbyggerne i kommunen, samt andre kommuner i Norge og internasjonalt) Klima som kriterium i innkjøpsprosessen Offentlige innkjøpere har flere begrensninger enn innkjøpere i private bedrifter, først og fremst gjennom EU-direktiver og norske lover og forskrifter om offentlige innkjøp (Correia, Howard et al. 2013). Regelverket gjelder for de fleste offentlige innkjøpere, men omfanget er relatert til innkjøpenes størrelse. Det er tre kategorier: 1) Innkjøp under norsk terskelverdi, 2) innkjøp mellom norsk og EØS-terskelverdi og 3) innkjøp over EØS-terskelverdi. For alle typer offentlige innkjøp er det et sett med grunnleggende regler som må følges. For innkjøp over er det særnorske regler, mens det for innkjøp over EØSterskelverdier er felles regelverk for EU. EØS-terskelverdien avhenger av type innkjøp (for eksempel på 40 MNOK for bygge- og anleggskontrakter) og hvem som gjennomfører innkjøpet (for eksempel sentrale statlige innkjøp versus lokale innkjøp). Klimafotspor kan være utfordrende som kriterium. For eksempel kan det bidra til å diskriminere på geografisk opphav, som kan være i strid med lov om offentlige anskaffelser ( 5, diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet). Dette er en altså en gråsone (Parikka-Alhola and Nissinen 2012). Dette har ikke vært prøvd rettslig, men en vurdering er at så lenge det ikke er avstand som benyttes som kriterium, så kan sannsynligvis klimafotspor benyttes. Det er ingen lineær kobling mellom avstand og klimautslipp, her vil valg av transportmodus være mer avgjørende. Det er altså mulig å benytte klimautslipp som et kriterium i innkjøpsprosessen, så lenge det ikke er i strid med regelverk mot diskriminering på grunn av geografisk opphav. Det ble i januar 2014 vedtatt endringer i to av direktivene for offentlige anskaffelser 7, 8. Disse endringene gjelder blant annet en utvidelse av hvilke typer innkjøp som omfattes (konsesjonskontrakter er nå inkludert), at det vil bli enklere å stille miljø- og 7 For en oppsummering av endringene: 8 For hele lovteksten: //EP//TEXT+TA TOC+DOC+XML+V0//EN

47 Side 45 samfunnsmessige krav i hele livsløpet, og at det blir enklere å ta hensyn til innovasjon. Endringene vil tre i kraft i norsk lov senest i Når det benyttes miljø- eller klimakriterier, så bør disse introduseres på et egnet tidspunkt i innkjøpsprosessen. Generelt er det gunstig å inkludere klimakriterier tidlig i innkjøpsprosessen, både fordi det er da det er størst mulighet til å legge føringer for klima og fordi det ofte er høyere kostnader ved å legge inn ytterligere kriterier senere i prosessen. Bak alle innkjøp bør det være en strategi for ulike typer innkjøp og for hvilket forhold man ønsker å ha til leverandørene (langsiktig eller kortsiktig, på bestilling eller i samarbeid). Det er stor forskjell på typer innkjøp, for eksempel fra et rutinemessig og gjentagende innkjøp av forbruksmateriell til et større utbyggingsprosjekt. På samme måte som det ikke finnes en enkelt innkjøpsmodell, så finnes det heller ikke en enkelt strategi som passer for alle typer innkjøp. Klimakriterier vil være ett av flere kriterier som benyttes. Som i alle tilfeller hvor det er mer enn ett kriterium, så er det sannsynlig at det må gjøres avveiinger. I tilfeller hvor det er samsvar mellom nøkkelkriterier, for eksempel hvis et innkjøp er gunstig både i et klimaperspektiv og i et økonomisk perspektiv, så har vi en vinn-vinn-situasjon. I disse tilfellene vil det være lettere å gjennomføre et klimaeffektivt innkjøp. For innkjøp hvor det må gjøres en avveiing, vil det være en vurdering av eventuelle negative konsekvenser av valget. Avveiinger krever kunnskap om kriteriene som skal vurderes. Figur 25 viser prosessen fra mange alternativer til et endelig valg. Her vil først en effektanalyse gjennomføres, deretter vurderes følsomhet og usikkerhet. Formålet er å identifisere de beste alternativene og identifisere uaktuelle løsninger (for eksempel løsninger som har uakseptabelt høyt klimafotspor). Til sist vil en samlet vurdering gjøres, som må ta hensyn til klima, økonomi, strategi, og øvrige parametere som er relevante for det aktuelle innkjøpet. For å kunne vurdere hvilken klimapåvirkning et innkjøp kan ha, så er det nødvendig å beregne effekten av innkjøpet. Dette må gjøres i et livsløpsperspektiv, for å unngå problemforskyvninger. Mulige kilder til denne type informasjonen er: Produktspesifikke klimakalkulatorer (Nissinen, Parikka-Alhola et al. 2009) Livsløpsanalyse Miljødeklarasjon (Environmental Product Declaration, EPD) Klimafotspor (Carbon Footprint, CFP) etc. Når disse vurderingene gjøres for å sammenligne et innkjøp mot et annet, så er det en rekke kriterier som må være oppfylt. Dette gjelder blant annet systemgrenser (hvilke deler av livsløpet er analysert? hvor går grensene mot naturen? er infrastruktur inkludert i beregningene? etc.), valg av LCA-metodikk, valg av effektberegninger for klima, etc. I noen tilfeller kan forenklinger gjøres, avhengig av type innkjøp og analyseomfang. For eksempel kan klimautslippene i bruksfasen for noen produkter være så dominerende

48 Side 46 at de forsvarer å utelate andre deler av livsløpet i en forenklet sammenligning (for eksempel hvis det er stor forskjell i virkningsgrad for to varmepumper av samme størrelse og med relativt lik teknologi). Det bør alltid gjøres en vurdering av innkjøpet i et livsløpsperspektiv. Denne trenger ikke nødvendigvis å være kvantitativ, men bør inkludere en vurdering av muligheten for problemforskyvning (enten fra en del av livsløpet til en annen, eller fra en type miljøpåvirkning til en annen) og kjente rebound-effekter (altså utilsiktede ringvirkninger). EKSEMPEL Innkjøp av elektrisitet? EKSEMPEL Innkjøp av mat? Elektrisitet og mat er to typer innkjøp som krever forskjellig tilnærming i et klimaperspektiv. Hvem kan påvirke? Hvor er påvirkningen? Hvilke kriterier kan benyttes? Hvilke kriterier bør benyttes? Barrierer for innkjøp inkluderer blant annet mangel på kunnskap og kompetanse, økonomi, valgmuligheter (det må finnes produkter som er bedre), lovverk og eksterne aktører. Eksempler på barrierer for klimaeffektive innkjøp er høyere kostnader, manglende politisk og økonomisk støtte fra høyere hold (internt i kommunen eller nasjonale myndigheter), mangel på innovasjon. Støtte fra ledelsen er essensielt. Fra mange alternativer 1. Beregne klimapåvirkning (informasjon fra leverandør, livsløpsanalyser, miljødeklarasjoner, livsløpsdatabaser, etc.) A B C Beregne miljøpåvirkning D E F G 2. Usikkerhet og følsomhet (viktigste parametere, betydning for resultater) A Vurdere usikkerhet og følsomhet B C D E F G 3. Rangering, klima (poeng) Eliminere uaktuelle løsninger A B C D E F G 4. Valg av løsning (andre parametere: økonomi, strategi) Beste alternativ: F Til valg av beste alternativ 3/20/2014 Innovasjon Norge 2013 Figur 25: Hvordan identifisere et klimaeffektivt innkjøp

49 Side 47 Det er vanlig å benytte sjekklister og veiledere i innkjøpsprosessen, for eksempel utarbeidet av Difi, Enova, og lignende. I tilfeller hvor det benyttes sjekklister og veiledere, så bør de vurderes i et klimaperspektiv. Er kriteriene tilstrekkelig i dag, eller må de utvides. I hvilket omfang klimakriterier skal benyttes, vil være avhengig av hvilke ressurser som gjøres tilgjengelig (kompetanse, kapasitet, økonomi). Med utgangspunkt i prinsippet om kontinuerlig forbedring, så er en mulighet å fokusere på vesentlige innkjøp i første omgang, for så å øke omfanget over tid Kobling til eksisterende styringssystem Det er ikke ideelt å lage et separat system for klimaeffektive innkjøp, det fører til mer arbeid og vil kunne råtne på rot hvis det eksisterer ved siden av andre. Styring av klimaeffektive innkjøp bør derfor integreres i eksisterende styringssystem, enten ved at eksisterende prosedyrer utvides til også å gjelde klima eller at det, ved behov, legges til nye prosedyrer. Med utgangspunkt i ISO er det spesielt fire avsnitt i standarden som er sentrale og som vil kreve endring av eksisterende eller utarbeidelse av nye prosedyrer: Miljøaspekter Utvide til også gjelde innkjøp (eventuelt klimafotspor) Mål, delmål og programmer Etablering av et program for innovative løsninger Kompetanse, opplæring og bevissthet Klimaregnskap + støtte til vurdering av klimaeffektive innkjøp (produktkategorier) Overvåking og måling Klimarapportering, per enhet (for relevante enheter) En dokumentgjennomgang har vært gjennomført med formål å identifisere muligheter for å integrere klimahensyn i eksisterende system. Gjennomgangen har omfattet sentrale dokumenter i miljøstyringssystemet. Som forventet støtter resultatene at målsettinger må settes på sentralt nivå, i kommuneplanen og i energi- og klimahandlingsplanen. Fra kommuneplanens handlingsdel vil målene kunne kobles til enhetsnivå, gjennom lederavtalene. Videre peker lederavtalene seg ut som et naturlig utgangspunkt for et styringssystem for klimaeffektive innkjøp. Enhetslederavtalene inkluderer i dag miljømål og ansvar for å etablere miljøhandlingsplaner. Klima bør være en integrert del av dette. Det kan ikke forventes at alle enhetsledere på forhånd har tilstrekkelig kunnskap om klimaspørsmål til å definere mål og identifisere gode tiltak. Støttefunksjoner for ledere inkluderer: Miljøenheten, både informasjon via egne nettsider og via informasjons- og opplæringstiltak Innkjøpstjenesten Intranettet Lederportalen Kontaktpersoner (en kobling mellom enhet og rådmann)

50 Side 48 Videre har enhetsledere ansvar for å gjennomføre en miljørunde blant de ansatte, i praksis et spørreskjema som hver ansatt kan fylle ut. Miljørunden kan utvides til å inkludere informasjon om hver enkelt enhets klimafotspor, enten ved å inkludere resultater for hver enhet eller en lenke til klimakalkulatoren. Miljøhandlingsplanen utarbeides blant annet basert på resultatene fra miljørunden, og den skal inkludere mål og tiltak inkludert behov for opplæring og informasjon. Lederavtalene er en sentral del av miljøstyringen i kommunen, selv om resultatene fra interessentanalysen viser at det er et forbedringspotensial i miljødelen av avtalene. Et viktig element her er avvikshåndtering. Uklare målsettinger og manglende tiltak for å nå målene må regnes som avvik. Avhengig av omfanget av slike avvik, så kan de enten håndteres lokalt eller meldes videre til rådmannens fagstab. Dokumentgjennomgangen viser også at det gjennomføres leverandøroppfølging ved enkelte enheter, blant annet på miljø. Når det benyttes klimakriterier ved innkjøp, så vil det være naturlig å inkludere dette temaet i leverandøroppfølgingen. 4.6 Kvantifisering og måling av klimaeffekt Alternativer Det er en rekke måter effekten av klimaeffektive innkjøp kan kvantifiseres og måles, og sees i sammenheng med klimaregnskapet. Tre forskjellige varianter presenteres her. Den første er en hybridisering av klimakost-modellen. I praksis vil dette for eksempel være å legge inn resultater fra en livsløpsanalyse direkte i klimakost. Dette gir et enhetlig klimaregnskap, men som nevnt tidligere så er det også en rekke utfordringer med denne måten å gjøre det på. På lang sikt bør det være et mål av effekten av innkjøpene skal integreres i klimaregnskapet, men dette fordrer at effekten av innkjøpene kan beregnes på en måte som er i samsvar med klimaregnskapet (dvs. samme systemgrenser). En annen måte er å benytte vektingsfaktorer. Hvis vi for eksempel vet at en type rør er 20 % mer miljøvennlige enn andre rør, så kan vi vekte innkjøpet tilsvarende i klimakostmodellen. For konsekvent å benytte denne framgangsmåten kreves det i praksis en beregning av klimaeffekten som tilsvarer det som er nødvendig for å integrere effekten direkte i klimaregnskapet. Men denne framgangsmåten kan benyttes for å gjøre et grovt estimat av effekten. En tredje måte å gjøre det på, er ved å utvikle et scoring-system eller en indeks for klimaeffektive innkjøp. Da kan den samme type dokumentasjon som i de to forrige metodene benyttes, men effekten holdes separat fra klimaregnskapet. Foreløpig ser dette ut som den mest lovende metoden med tanke på praktisk bruk, den er derfor uthevet her. Indeksen(e) bør designes ut i fra de klimakriterier som benyttes i innkjøpene, eventuelt også koblet med andre typer indikatorer som kostnad eller tid. Det er en rekke mulige indikatorer som kan benyttes for å lage en indeks for klimaeffektive innkjøp. Et utvalg er: Innkjøp hvor det er tatt klimahensyn (kr, antall, relativ andel)

51 Side 49 Estimert klimaeffekt (sparte utslipp, i kg CO 2-ekv., enten per innkjøp eller også per år i bruk) Andel innkjøpere som oppgir at de gjennomfører klimavurderinger i innkjøp Andel innkjøpere som oppgir at klimavurderinger har en effekt Andel innkjøpere som har opplæring eller kompetanse på klimaeffektive innkjøp Andel av leverandører som oppgir at klimavurderinger benyttes i leverandørvalg Andel vegetarporsjoner Andel matsvinn Energibesparing (forutsetter korrelasjon med klimaeffektivetet) Enkelte av disse indikatorene har direkte kobling til klimaeffekt, mens flertallet har indirekte kobling. For sistnevnte vil usikkerheten være større, mens fordelen er at behovet for å gjennomføre klimaanalyser er lavere. Valg av indikatorer bør gjøres i samarbeid med enhetene. Det vil være en fordel for kommunens overordnede styring at indikatorene er harmonisert, men det kan også være behov for spesifikke tilpasninger på enhetsnivå. Antall nøkkelindikatorer bør begrenses for å være håndterbart. Indikatorene kan sammenstilles med andre typer informasjon, for eksempel totalt antall innkjøp, totale innkjøpskostnader, livsløpskostnader, etc. Et scoring-system vil vise verdien av flere indikatorer samtidig, mens en indeks vil vise en enkelt verdi. Indeksen kan være en vektet verdi av et scoring-system. En oversikt over indikatortyper og indikatorkrav er skissert i vedlegg 8.

52 Side 50 5 Referanser Baumann, H. and A. M. Tillman (2004). The Hitch Hiker's Guide to LCA - An orientation in life cycle assessment methodology and application. Lund, Sweden, Studentlitteratur. Correia, F., M. Howard, et al. (2013). "Low carbon procurement: An emerging agenda." Journal of Purchasing and Supply Management 19(1): Davis, S. J. and K. Caldeira (2010). "Consumption-based accounting of CO2 emissions." Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 107(12): Druckman, A. and T. Jackson (2009). "The carbon footprint of UK households : A socioeconomically disaggregated, quasi-multi-regional input-output model." Ecological Economics 68(7): Heijungs, R. and S. Suh (2002). The computational structure of life cycle assessment. Dordrecht, The Netherlands, Kluwer Academic Publisher. Hertwich, E. G. (2005). "Consumption and the Rebound Effect: An Industrial Ecology Perspective." Journal of Industrial Ecology 9(1-2): Huang, Y. A., C. L. Weber, et al. (2009). "Categorization of Scope 3 Emissions for Streamlined Enterprise Carbon Footprinting." Environmental Science & Technology 43(22): ISO (2006) "Greenhouse gases -- Part 1: Specification with guidance at the organizational level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals." Junnila, S. I. (2006). "Empirical comparison of process and economic input-output life cycle assessment in service industries." Environmental Science & Technology 40(22): Korhonen, J. (2003). "Should we measure corporate social responsibility?" Corporate Social Responsibility and Environmental Management 10(1): Larsen, H. N. (2011). Developing consumption-based greenhouse gas accounts - The carbon footprint of local public service provision in Norway. Industrial Ecology Programme. Trondheim, NTNU. PhD. Larsen, H. N. and E. G. Hertwich (2007). Energibruk og klimagassutslipp i Trondheim: En kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i Trondheim, med fokus på kommunens egen aktivitet gjennom direkte og indirekte klimagassutslipp. R. 2/2007, Program for industriell økologi, NTNU. Larsen, H. N. and E. G. Hertwich (2009). "The case for consumption-based accounting of greenhouse gas emissions to promote local climate action." Environmental Science & Policy 12(7): Larsen, H. N. and E. G. Hertwich (2010). "Analyzing the carbon footprint from public services provided by counties." Submitted to: Journal of Cleaner Production. Larsen, H. N. and E. G. Hertwich (2010). "Identifying important characteristics of municipal carbon footprints." Ecological Economics 70(1): Larsen, H. N. and E. G. Hertwich (2010). "Implementing Carbon-Footprint-Based Calculation Tools in Municipal Greenhouse Gas Inventories." Journal of Industrial Ecology 14(6): Larsen, H. N. and C. Solli (2011). Klimaregnskap for Oslo kommune - En klimafotavtrykkanalyse av kommunal tjenesteproduksjon. MiSA report no. 19/2011. Trondheim, MiSA - Miljøsystemanalyse. Laurent, A., S. I. Olsen, et al. (2012). "Limitations of carbon footprint as indicator of environmental sustainability." Environmental science & technology 46(7): Lenzen, M. and G. M. Peters (2010). "How City Dwellers Affect Their Resource Hinterland." Journal of Industrial Ecology 14(1): Minx, J. C., T. Wiedmann, et al. (2009). "Input-Output Analysis and Carbon Footprinting: An Overview of Applications." Economic Systems Research 21(3): Nissinen, A., K. Parikka-Alhola, et al. (2009). "Environmental criteria in the public purchases above the EU threshold values by three Nordic countries: 2003 and 2005." Ecological Economics 68(6):

53 Side 51 Parikka-Alhola, K. and A. Nissinen (2012). "Environmental Impacts of Transport as Award Criteria in Public Road Construction Procurement." International Journal of Construction Management 12(2): Peters, G. P. (2008). "From production-based to consumption-based national emission inventories." Ecological Economics 65(1): Peters, G. P. and E. G. Hertwich (2006). "Pollution embodied in trade: The Norwegian case." Global Environmental Change-Human and Policy Dimensions 16(4): Peters, G. P. and E. G. Hertwich (2008). "Post-Kyoto greenhouse gas inventories: production versus consumption." Climatic Change 86(1-2): Solli, C., H. N. Larsen, et al. (2012). Documentation of Klimakost; A state-of-the-art tool for calculation of life cycle emissions from municipalities and businesses. Trondheim, MiSA. Solli, C., A. H. Stromman, et al. (2006). "Fission or fossil: Life cycle assessment of hydrogen production." Proceedings of the Ieee 94(10): Statistics_Norway. (2008). "Input-Output " Stromman, A. H., E. G. Hertwich, et al. (2009). "Shifting Trade Patterns as a Means of Reducing Global Carbon Dioxide Emissions." Journal of Industrial Ecology 13(1): Stromman, A. H., C. Solli, et al. (2006). "Hybrid life-cycle assessment of natural gas based fuel chains for transportation." Environmental Science & Technology 40(8): Suh, S. and G. Huppes (2002). "Missing Inventory Estimation Tool using extended Input-Output Analysis." International Journal of Life Cycle Assessment 7(3): Treloar, G., P. Love, et al. (2000). "A hybrid life cycle assessment method for construction." Construction Management and Economics 18: 5-9. Udo de Haes, H., G. Finnveden, et al. (2002). Life-cycle impact assessment: striving towards best practice. Pensacola, FL, SETAC Press. Wiedmann, T. O., M. Lenzen, et al. (2009). "Companies on the Scale Comparing and Benchmarking the Sustainability Performance of Businesses." Journal of Industrial Ecology 13(3): WRI and WBCSD (2004). The Greenhouse Gas Protocol - A Corporate Accounting and Reporting Standard, World Resources Institute (WRI) and World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). WRI and WBCSD (2011). Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard, World Resources Institute (WRI) and World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). WRI and WBCSD (2004). The Greenhouse Gas Protocol - A Corporate Accounting and Reporting Standard, World Resources Institute (WRI) and World Business Council on Sustainable Development (WBCSD). Yang, Y., J. Bae, et al. (2012). "Replacing gasoline with corn ethanol results in significant environmental problem-shifting." Environmental science & technology 46(7):

54 Side 52 6 Vedlegg 6.1 Vedlegg 1: Alle funksjoner Funksjon 1-41 Funksjon : '100 Politisk styring' 6: 'Økonomisk hjelp til pensjonister' 1: '110 Kontroll og revisjon' 11: '283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig' 1: '120 Administrasjon' 11: '285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsomr' 1: '121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen' 11: 'Barnevernsforsøk, Trondheim 2004' 1: '130 Administrasjonslokaler' 11: '290 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid)' 1: '170 Årets premieavvik' 11: 'Fysisk tilrettelegging og planlegging' 1: '171 Amortisering av tidligere års premieavvik' 11: '301 Plansaksbehandling' 1: '180 Diverse fellesutgifter' 11: '302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering' 1: '190 Interne serviceenheter' 11: '303 Kart og oppmåling' 2: '201 Førskole' 11: 'Boligbygging/utleie/finansiering' 3: '202 Grunnskole' 11: '315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak' 2: '211 Styrket tilbud til førskolebarn' 11: '320 Kommunal næringsvirksomhet' 3: '213 Voksenopplæring' 11: '325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet' 3: '214 Spesialskoler' 11: '329 Landbruksforvaltning og landbasert næringsutvikling' 3: '215 Skolefritidstilbud' 10: '330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak' 2: '221 Førskolelokaler og skyss' 10: '333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold' 3: '222 Skolelokaler' 10: '334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak' 3: '223 Skoleskyss' 11: '335 Rekreasjon i tettsted' 9: '231 Aktivitetstilbud barn og unge' 11: '338 Forebygging av branner og andre ulykker' 4: '232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste' 11:'339 Beredskap mot branner og andre ulykker' 4: '233 Annet forebyggende helsearbeid' 8: '340 Produksjon av vann' 5: '234 Aktivisering og servicetj. overfor eldre og funksjonsh.' 8: '345 Distribusjon av vann' 4: '241 Diagnose, behandling, re-/habilitering' 8: '350 Avløpsrensing' 6: '242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid' 8: '353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann' 6: '243 Tilbud til personer med rusproblemer' 8: '354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l.' 7:'244 Barneverntjeneste' 8: '355 Innsamling av husholdningsavfall' 7: '251 Barneverntiltak i familien' 8: '357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall' 7: '252 Barneverntiltak utenfor familien' 11: '360 Naturforvaltning og friluftsliv' 5: '253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon' 11:'365 Kulturminnevern' 5: '254 Kjernetjenester pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende' 9: '370 Bibliotek' 5: 'Medfinansiering somatiske tjenester' 9: '373 Kino' 5: 'Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten' 9: '375 Muséer' 5: '261 Institusjonslokaler' 9: '377 Kunstformidling' 5: 'Botilbud utenfor institusjon' 9: '380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg' 11: '265 Kommunalt disponerte boliger' 9: '381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg' 6: 'Sysselsetting' 9: '383 Musikk- og kulturskoler' 6: 'Arbeid for yrkes-/utviklingshemmede' 9: '385 Andre kulturaktiviteter, andres kultur-og idrettsbygg' 6: '273 Kommunale sysselsettingstiltak' 9: '386 Kommunale kulturbygg' 6: '276 Kvalifiseringsordningen' 11: '390 Den norske kirke' 6: '275 Introduksjonsordningen' 11: '392 Andre religiøse formål' 6: '281 Økonomisk sosialhjelp' 11: '393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier' Tabell 9: Funksjoner i KOSTRA

55 Side Vedlegg 2: Arter i KOSTRA Artskode Artsnavn 100 'Kontormateriell' 105 'Undervisningsmateriell' 110 'Medisinsk forbruksmateriell' 114 'Medikamenter' 115 'Matvarer' 120 'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester' 130 'Post, banktjenester, telefon' 140 'Annonse, reklame og informasjon' 150 'Opplæring og kurs' 160 'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. som er oppgavepliktige' 165 'Andre oppgavepliktige godtgjørelser' 170 'Transportutgifter og drift av egne transport- midler' 180 'Energi' 185 'Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring' 190 'Leie av lokaler og grunn' 195 'Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.' 200 'Inventar og utstyr' 209 'Medisinsk utstyr' 210 'Kjøp, leie og leasing av transportmidler' 220 'Kjøp, leie og leasing av maskiner' 230 'Vedlikehold og byggetjenester' 240 'Serviceavtaler og reparasjoner' 250 'Materialer til vedlikehold' 260 'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester' 270 'Konsulenttjenester' 280 'Grunnerverv' 285 'Kjøp av eksisterende' 290 'Internkjøp' 300 'Fra staten' 330 'Fra fylkeskommuner' 350 'Fra kommuner' 370 'Fra andre ( private )' 375 'Kjøp fra IKS der kommunen/fylkeskommunen selv er deltager' 380 'Fra egne særbedrifter' Tabell 10: Arter i KOSTRA

56 Side Vedlegg 3: Sektorer i Klimakost Kryssløpssektorer i klimakostmodellen #1-29 Kryssløpssektorer i klimakostmodellen #30-58 Agriculture, hunting and related service activities Manufacture of furniture; manufacturing nec. Forestry, logging and related service activities Recycling Fishing, operating of fish hatcheries, fish farms Electricity, gas, steam and hot water supply Mining of coal and lignite; extraction of peat Collection, purification, distribution of water Extraction of crude petroleum and natural gas Construction Mining of uranium and thorium ores Sale, maintenance, repair of motor vehi, fuel Mining of metal ores Wholesale trade and commission trade Other mining and quarrying Retail trade; rep. of pers. and househ. goods Manufacture of food products and beverages Hotels and restaurants Manufacture of tobacco products Land transport; transport via pipelines Manufacture of textiles Water transport Manufacture of wearing apparel Air transport Tanning and dressing of leather Supporting and auxiliary transport activities Manufacture of wood and of products of wood Post and telecommunications Manufacture of pulp, paper and paper products Financial intermediation Publishing, printing, rep. of recorded media Insurance and pension funding, Manufacture of coke, refined petroleum products Activities auxiliary to financial intermediation Manufacture of chemicals and chemical products Real estate activities Manufacture of rubber and plastic products Renting of machinery and equipment Manufacture of other non-met. mineral products Computer and related activities Manufacture of basic metals Research and development Manufacture of fabricated metal products Other business activities Manufacture of machinery and equipment n.e.c. Public administration and defence Manufacture of office machinery and computers Education Manufacture of el. machinery and apparatus n.e.c. Health and social work Manufacture of radio, tv and com. equipment Sewage and refuse disposal, sanitation Manufacture of medical, precision, optical instr. Activities of membership organization n.e.c. Manufacture of motor vehicles, trailers Recreational, cultural and sporting activities Manufacture of other transport equipment Other service activities Tabell 11: Kryssløpssektorer i Klimakost

57 Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppvekst og utdanning Organisasjo n og finans SUM Side Vedlegg 4: Klimaregnskap for virksomheter, fullt detaljnivå Fyringsolje Drivstoff Elektrisitet Fjernvarme Flyreise 'Kontormateriell' 'Undervisningsmateriell' 'Medisinsk forbruksmateriell' 'Medikamenter' 'Matvarer' 'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester' 'Post, banktjenester, telefon' 'Annonse, reklame og informasjon' 'Opplæring og kurs' 'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l 'Andre oppgavepliktige godtgjørelser' 'Transportutgifter og drift av egne kjøretøy 'Energi' 'Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring' 'Leie av lokaler og grunn' 'Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.' 'Inventar og utstyr' 'Medisinsk utstyr' 'Kjøp, leie og leasing av transportmidler' 'Kjøp, leie og leasing av maskiner' 'Vedlikehold og byggetjenester' 'Serviceavtaler og reparasjoner' 'Materialer til vedlikehold' 'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester' 'Konsulenttjenester' 'Grunnerverv' Kjøp av eksisterende' 'Internkjøp' 'Fra staten' 'Fra fylkeskommuner' 'Fra kommuner' 'Fra andre ( private )' 'Kjøp fra IKS der kommunen 'Fra egne særbedrifter' SUM Tabell 12: Klimabidrag på virksomhetsnivå med full detaljgrad

58 Side Vedlegg 5: Enheter i Trondheim kommune med klimabidrag Fellesformål skole Omsorgsenheten for barn og unge Kattem barnehager Fellesformål energi Avlastningstjenesten for barn og unge Byneset barnehager Bispehaugen skole Bratsberg skole Rognbudalen barnehager Lade skole Hoeggen skole Tillermyra barnehager Lilleby skole Nardo skole Kroppanmarka barnehager Rosenborg skole Nidarvoll skole Øvre Sjetnan barnehager Singsaker skole Steindal skole Thyra barnehager Strindheim skole Sunnland skole Nordmoen botiltak Skolen St. Olavs Hospital Utleira skole Byneset og Nypantunet helse- og vel Fellesformål barnehage Nidarvoll og Sunnland barnehager Tiller helse- og velferdssenter Fellesformål kommunale barnehager Nardo barnehager Kattem helse- og velferdssenter Dalsenget barnehage Blakli barnehager NAV-kontor, Midtbyen Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Smidalen og Utleira barnehager NAV-kontor, Østbyen Majorstuen barnehage Nardosletta barnehager NAV-kontor, Lerkendal Nidaros barnehager Blomsterbyen barnehager NAV-kontor, Heimdal Lade barnehager Nardo bo- og aktivitetstilbud Saupstad hjemmetjeneste Bispehaugen barnehager Moholt bo- og aktivitetstilbud Heimdal hjemmetjeneste Strinda barnehager Trygghetspatruljen Nidarvoll hjemmetjeneste Strindheim barnehager Hjemmehjelpstjenesten Valentinlyst hjemmetjeneste Kuhaugen barnehager Nidarvoll helsehus Bergheim hjemmetjeneste Sentrum barnehager Tempe helse- og velferdssenter Nidelven hjemmetjeneste Øya barnehager Helse- og velferdskontor Lerkendal Munkvoll hjemmetjeneste Elgeseter barnehager Barne- og familietj. Lerkendal, forvaltning Byåsen hjemmetjeneste Ladestien barnehager Ungdomsenheten Strindheim hjemmetjeneste Fellesformål private barnehager Byåsen skole Vår Frue Menighets Aldersboliger Fellesformål sykehjem Dalgård skole Strinda hjemmetjeneste Fellesformål hjemmetjenester Hallset skole Lade hjemmetjeneste Fellesformål helse Ila skole Rådmannen - Strategisk ledelse Driftsprosjekt HV Selsbakk skole Rådmannens fagstab Psykiatrimidler Stavset skole Miljøpakken Fellesformål for tjenester til utviklingsh Sverresborg skole Kontortjenesten Fellesformål private institusjoner Ugla skole Trondheim byarkiv Fellesformål medfinansieringsordning Åsveien skole Arbeidsmiljøenheten Fellesformål utskrivningsklare Nyborg skole IT-tjenesten Fellesformål egenbetaling langtid Lianvatnet skole Skoleavd. ved BUP-klinikk Personaltjenesten Fellesformål egenbetaling korttid Nyborg barnehage Personaltjenesten Enhet for ergoterapitjeneste Gjørtlervegen barnehage Kommunikasjonsenheten Enhet for fysioterapitjeneste Ilabekken barnehager Regnskapstjenesten Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Byåsen barnehager Innkjøpstjenesten Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondh Bymarka friluftsbarnehager Økonomitjenesten Tyholt og Bromstad helse- og velferdssenter Sverresborg barnehager Kommuneadvokaten Laugsand og Buran helse- og velferdssenter Hallset barnehager Trondheim eiendom Produksjonskjøkken Valset og Kystadåsen barnehager Miljøenheten Charlottenlund helse- og velferdssenter Vestkanten barnehager Analysesenteret Bakklandet Menighets Omsorgsenter Bymarka naturbarnehager Byplankontoret Trondhjems Hospital Haukvatnet friluftsbarnehager Byggesakskontoret Fellesformål forvaltning voksne Myra og Svalsberget barnehager Kart- og oppmålingskontoret Fellesformål oppfølging voksne Ilevollen og E C Dahls helse- og velferds Kommunalteknikk, administrasjon Helse- og velferdskontor Midtbyen Ilsvika helse- og velferdssenter Adm. stab kultur Oppfølging Midtbyen og Østbyen Munkvoll helse- og velferdssenter Tolk Midt-Norge Botiltak rus Havstein helse- og velferdssenter Kvalifiseringssenter for innvandrere Oppfølging Heimdal og Lerkendal Havsteinekra helse- og velferdssenter Trondheim folkebibliotek Enhet for botiltak, psykisk helse Øya helsehus Kirkeformål Ambulant boveiledning Vistamar rehabiliteringssenter Kulturformål Fellesformål barne- og familietjenester Hjorten helse- og velferdssenter Tiltak Innvandrere Barne- og familietjenesten Midtbyen, forv Kystad helse- og velferdssenter Næring og samfunn Barne- og familietjenesten Midtbyen, tiltak Helse- og velferdskontor Heimdal Trondheimsregion Barne- og familietjenesten Østbyen, tiltak Enhet for voksenopplæring Green Highway Barne- og familietjenesten Lerkendal, tiltak Barne- og familietjenesten Heimdal, forv Kulturenheten Barne- og familietjenesten Heimdal, tiltak Flatåsen skole Idrett og friluftsliv Berg skole Huseby skole Trondheim kommunale feiervesen Blussuvoll skole Kolstad skole Trondheim kemnerkontor Brundalen skole Romolslia skole Trondheim kommunale kulturskole Charlottenlund barneskole Saupstad skole Oppvekstkontoret Charlottenlund ungdomsskole Flatåsen barnehage Enhet for service og internkontroll Eberg skole Furutoppen barnehage Overformynderiet Ranheim skole Huseby barnehage Trondheim bydrift Solbakken skole Kolstad barnehage Eierskapsenheten Vikåsen skole Romolslia barnehage Kommunalteknikk Åsvang skole Nedre Flatåsen barnehage Utbyggingsenheten Markaplassen skole Granåsen barnehager Bystyresekretariatet Brøset barnehage Saupstadringen barnehager Bystyresekretariatet, valg Jakobsli barnehager Søbstad helsehus Trondheim kommunerevisjon Eberg barnehager Dragvoll helse- og velferdssenter Kontrollkomiteen Sildråpen barnehager Breidablikk skole Ordføreren Presthus Gård og Vikåsen barnehager Hårstad skole Kommunalrådenes kontor Ranheim barnehager Kattem skole Godtgjøring tillitsvalgte og politikere Byåsen bo- og aktivitetstilbud Nypvang skole Mønstring Hallset bo- og aktivitetstilbud Okstad skole % piggfriandel Lade bo- og aktivitetstilbud Rosten skole Kommunale forsikringer, egenandel Strindheim bo- og aktivitetstilbud Rye skole Forsikring, akontoløsn. skade Kattem bo- og aktivitetstilbud Sjetne skole Trondheimsreg. friluftsråd Heimdal bo- og aktivitetstilbud Spongdal skole Diverse utgifter og inntekter Heim BOA, Bynesheime Stabbursmoen skole Regn.tekn formål RT Brundalen helse- og velferdssenter Tonstad skole Generell momskompensasjon investering Moholt helse- og velferdssenter Åsheim barneskole Sykehjem, oppstartstilskudd Ranheim helse- og velferdssenter Åsheim ungdomsskole Renteinntekter med mer Valentinlyst helse- og velferdssenter Sjetne barnehage Kraftfondet Zion helse- og velferdssenter Tonstad barnehage Renteutgifter, investeringer Østbyen helsehus Nypvang barnehage Investeringslån Helse- og velferdskontor Østbyen Hårstad barnehage Renter og avdrag videreutlån Barne- og familietjenesten Østbyen, forv Heimdal barnehager Utlån og bruk av lån-videreutlån

59 Enheter Scope 1 fyringsolj Scope 1: drivstoff SUM scope 1 Enheter Scope 1 fyringsolj e Scope 1: drivstoff SUM scope 1 Side Vedlegg 6: Enheter med scope 1 bidrag Trondheim bydrift Trondheim eiendom 29,0 209,1 238, Oppfølging Heimdal og Lerkendal Avlastningstjenesten for barn og unge 0,0 15,1 15,1 0,0 14,3 14, Produksjonskjøkken 51,6 76,7 128, Lade bo- og aktivitet 0,0 13,6 13, Heimdal bo- og aktivitetstilbud 0,0 90,0 90, Berg skole 12,7 0,0 12, Trygghetspatruljen 0,0 80,1 80, Kattem bo- og aktivitetstilbud 0,0 12,2 12, Heimdal hjemmetj. 0,0 69,7 69, NAV-kontor, Østbyen 0,0 9,3 9, Hoeggen skole 57,6 0,0 57, Botiltak rus 0,0 8,7 8, Byneset og Nypantunet helse- vel 35,1 22,1 57, Østbyen helsehus 0,0 8,0 8, Nidarvoll hjemmetj. 0,0 53,4 53, NAV-kontor, Heimdal 0,0 6,7 6, Sjetne skole 50,3 0,0 50, Enhet for fysioterapitjeneste 0,0 6,4 6, Byåsen hjemmetj. 0,0 47,2 47, Stavset skole 6,2 0,0 6, Ranheim barnehager 45,8 0,0 45, Nordmoen botiltak 0,0 5,2 5, Spongdal skole 42,8 0,0 42, Valentinlyst helse- og velferdssenter 0,0 5,0 5, Strinda Moholt bo- og 0,0 42,2 42, hjemmetjeneste aktivitetstilbud 0,0 5,0 5, Munkvoll Byåsen bo- og 0,0 38,8 38, hjemmetjeneste aktivitetstilbud 0,0 4,5 4, Strindheim bo- og aktivitetstilbud 0,0 37,6 37, Nidarvoll helsehus 0,0 3,4 3, Strindheim Barne- og familietj. 0,0 35,8 35, hjemmetjeneste Heimdal, forvaltning 0,0 3,4 3, Valentinlyst Tiller helse- og 0,0 35,0 35, hjemmetjeneste velferdssenter 0,0 2,6 2, Saupstad hjemmetjeneste 0,0 29,3 29, NAV-kontor, Midtbyen 0,0 2,0 2, Bergheim Oppfølging Midtbyen 0,0 28,2 28, hjemmetjeneste og Østbyen 0,0 1,9 1, Hjemmehjelpstjeneste 0,0 28,0 28, Kart- og oppmålingsk. 0,0 1,8 1, Ranheim skole 24,9 0,0 24, Lade hjemmetjeneste 0,0 24,7 24, Nardo bo- og aktivitetstilbud 0,0 24,1 24, Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Havsteinekra helse- og velferdssenter Hallset bo- og aktivitetstilbud 0,0 1,5 1,5 0,0 1,4 1,4 0,0 1,3 1, Romolslia skole 23,7 0,0 23, Bratsberg skole 1,2 0,0 1, Omsorgsenheten for barn og unge 0,0 22,8 22, Barne- og familietj. Heimdal, tiltak 0,0 1,1 1, Ambulant boveiled. 0,0 22,1 22, Ugla skole 0,9 0,0 0, Kontortjenesten 0,0 19,0 19, Helse- og velferdskontor Heimdal 0,0 0,9 0, Ungdomsenheten 0,0 18,2 18, Charlottenlund helse- og velferdssenter 0,0 0,7 0, Enhet for Ranheim helse- og 0,0 17,9 17, ergoterapitjeneste velferdssenter 0,0 0,5 0, Nidelven hjemmetjeneste 0,0 16,7 16, Singsaker skole 0,0 0,0 0, Enhet for botiltak, psykisk helse 0,0 15,4 15,4 # SUM Tabell 13: Enheter med direkte (scope 1) utslipp av klimagasser (tonn CO 2e.)

60 Enhet Scope 2: elektrisitet Scope 2 fjernvarm Scope 2: energi utelatt EOS SUM scope 2 Enhet Scope 2: elektrisitet Scope 2 fjernvarm Scope 2: energi utelatt EOS SUM scope 2 Enhet Scope 2: elektrisitet Scope 2 fjernvarm Scope 2: energi utelatt EOS SUM scope 2 Side Vedlegg 7: Enheter med scope 2 bidrag Trondheim bydrift Hallset skole Bymarka naturbarnehager Trondheim eiendom Kattem skole Lade bo- og aktivitetstilbud Øya helsehus Berg skole Romolslia barnehage Eierskapsenheten Brundalen skole Åsveien skole Havstein helse- og Trondheim byarkiv Helse- og velferdssenter velferdskontor Søbstad helsehus Avlastningstjeneste Nardo bo- og n for barn og unge aktivitetstilbud Huseby skole Kulturformål Sverresborg barnehager Produksjonskjøkken Elgeseter Blomsterbyen barnehager barnehager Dalgård skole Charlottenlund Kolstad barnehage ungdomsskole Valentinlyst helse Nyborg skole Granåsen og velferdssenter barnehager Nidarvoll helsehus Trondheim Byneset Ilevollen og E C kommunale kulturskole Ilsvika helse- og barnehager Nypvang Dahls helse- og velferdssenter Kulturenheten velferdssenter Idrett og friluftsliv barnehage Majorstuen barnehage Byneset og Nypan. helse- og velferds Romolslia skole Nardo barnehager Strindheim skole Kystad helse- og Rognbudalen velferdssenter barnehager Trondheim Nardo skole NAV-kontor, folkebibliotek Østbyen Sverresborg skole Laugsand og Buran Dalsenget Lade skole helse- og velferdssenter Saupstad skole barnehage Hallset barnehager Charlottenlund Rye skole Fellesformål barneskole private barnehager Byåsen skole Jakobsli Tonstad barnehage barnehager Brundalen helse Solbakken skole Nedre Flatåsen og velferdssenter barnehage Flatåsen skole Helse- og Byåsen bo- og Kattem helse- og velferdskontor Midtbyen Omsorgsenheten aktivitetstilbud Sjetne barnehage velferdssenter for barn og unge Østbyen helsehus Ugla skole Enhet for Bispehaugen skole Oppfølging legetjenester og smittevernarbeid Bymarka Sjetne skole Midtbyen og Østbyen Trondheim friluftsbarnehager Hårstad barnehage kemnerkontor Sunnland skole Sildråpen Huseby barnehage barnehager Nidarvoll skole Moholt helse- og Kontortjenesten velferdssenter Zion helse- og Ranheim helse- og Myra og velferdssenter Markaplassen velferdssenter Svartlamon kunst Svalsberget barnehager Ladestien skole og kulturbarnehage barnehager Tempe helse- og Ilabekken Kommunalteknikk, velferdssenter Havsteinekra barnehager Kroppanmarka administrasjon (kun Kattem bo- og helse- og velferdssenter Spongdal skole barnehager Eberg barnehager regnskapsteknisk aktivitetstilbud kode) Trondheim Hoeggen skole Tillermyra kommunale feiervesen Tolk Midt-Norge barnehager Vikåsen skole Botiltak rus Strinda barnehager Ila skole Smidalen og Utleira barnehager Kuhaugen barnehager

61 Side 59 Singsaker skole Nidarvoll og Nyborg barnehage Sunnland Ranheim skole Nypvang skole Barne- og familietjenesten Tiller helse- og Saupstadringen Flatåsen barnehage velferdssenter barnehager Åsheim Øya barnehager Ranheim barneskole barnehager Charlottenlund Valset og Bergheim helse- og Kystadåsen hjemmetjeneste Åsvang skole Nidaros Presthus Gård og barnehager Vikåsen Breidablikk skole Bispehaugen Kattem barnehager barnehager Tyholt og Blakli barnehager Hjorten helse- og Bromstad helse- velferdssenter Stavset skole Gjørtlervegen Barne- og barnehage familietjenesten Tonstad skole Sentrum Enhet for botiltak, barnehager psykisk helse Steindal skole Strindheim Haukvatnet barnehager friluftsbarnehager Utleira skole Brøset barnehage Barne- og Selsbakk skole Okstad skole familietjenesten Midtbyen, Regn.tekn tiltak formål RT Blussuvoll skole Øvre Sjetnan Nordmoen botiltak barnehager Hårstad skole Lade barnehager Barne- og Stabbursmoen Furutoppen familietjenesten Midtbyen, Kvalifiseringssente skole barnehage forvaltning r innvandrere Lilleby skole Thyra barnehager Barne- og Analysesenteret Hallset bo- og familietjenesten Østbyen, Miljøenheten tiltak aktivitetstilbud Kolstad skole Heimdal Barne- og Munkvoll helse barnehager Heimdal bo- og familietjenesten Østbyen, Fellesformål skole og velferdssenter aktivitetstilbud forvaltning Rosten skole Byåsen barnehager Enhet for ergoterapitjeneste Rosenborg skole Vestkanten Byplankontoret 0,0 0,0 0,5 0,5 barnehager Åsheim Nardosletta Kommunalteknikk 0,0 0,0 0,2 0,2 ungdomsskole barnehager Eberg skole Bratsberg skole NAV-kontor, 0,0 0,0 0,2 0,2 Midtbyen Ungdomsenheten Moholt bo- og aktivitetstilbud SUM Enhet for voksenopplæring Strindheim bo- og aktivitetstilbud Tabell 14: Enheter med energi (scope 2) bidrag

62 Side Vedlegg 8: Indikatortyper og -krav Tabell 15 viser en oversikt over indikatorterminologi på norsk og på engelsk, slik de benyttes i ISOsammenheng. Et styringssystem for klimaeffektive innkjøp kan benytte alle typer indikatorer og indikatorene kan også kobles sammen, for eksempel i et scoring-system eller i en indeks (her også kalt en sammensatt indikator). Tabell 15: Indikatorterminologi fra ISO Terminologi ISO Deskriptive indikatorer Environmental Condition Indicator (ECI) Indikatorer for Operational Performance driftsprestasjon Indicator (OPI) Indikatorer for Management ledelsens prestasjon Performance Indicator (MPI) Effektivitetsindikatorer ISO 14045: Eco-efficiency Indiator (ISO, 2012) Sammensatte indikatorer Indexed indicators, aggregated indicators and weighted indicators Tabell 16 viser en rekke nedenfor er en oversikt over et utvalg av vitenskapelige kriterier, hentet fra fagfeltene bærekraft (Burgherr, et al., 2005), risikostyring (Kjellén, 2000) og samfunnsansvar (Zadek, 2007). Tabell 16: Vitenskapelige og pragmatiske krav til gode indikatorer Vitenskapelige krav Pragmatiske krav Observerbar og kvantifiserbar Lett å forstå Valid (gyldig) Enkel Sensitiv til forandringer Relevant Kompatibel Betimelig Klar og lett å forstå. Håndterbar Robust mot manipulasjon Sammenlignbar Verifiserbar Mulig

63

64 - en del av Asplan Viak Innherredsveien 7b NO-7014 Trondheim, Norway Telefon: E-post: