Ladning og kapasitans
|
|
- Susanne Henriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FY13 Elektisitet og magnetisme Vå 9 Faglæe: Tho Bent Melø Institutt fo fysikk, NTNU Laboatoieøvelse 3 Ladning og kapasitans I denne laboatoieoppgaven vil vi studee sammenhengen mellom kapasitans, ladning og spenning. Ladningsmengde måles ved hjelp av et Faaday bu og elektomete. Det e en spenningsmåle som tilnæmet ikke tekke støm. Fø vi pesentee det ekspeimentelle oppsettet, vil noen emne i elektostatikk bli gjennomgått. Genseflatebetingelse og enkle symmetiagumente bukes fo å finne elektiske felte. Faadays isbøtte ekspeiment Figuen vise det histoiske ekspeimentet til Faaday; isbøtte-ekspeimentet. Bøtten e av metall og stå på et isoleende undelag. En ladet metallkule, som henge i en isoleende tåd, senkes ned i bøtten og lokket settes på. Som vist indusees ladninge på veggene i bøtten. Nå kula komme i kontakt med innsida av bøtta bli nettoladning på innsideveggen null, som følge av Gauss` lov. Ved å måle spenningen som bøtta ha i fohold til jod kan ladningen på kula måles. I denne oppgaven vil måling av ladningsmengde gjøes på liknende vis. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 1
2 Laboatoieoppgave 1: Genee og mål ladninge på ulike ladningsgivee. Ladninge podusees ved kontakt gnidning mellom to ulike stoffe og en buke Pasco datalogge systemet (Chage senso) til måling av ladninge. a: Mål kapasitansen til en platekondensato med tilkoblet elektomete. Dette gjøes ved å øse ladning fa en oppladet kule til den faste platen i en platekondensato. Ladningsmengden () måles med Pasco chage senso, og spenningen ove kondensatoplatene (V) med en Neva spenningsmåle. Buk følgende oppkobling: ladningsøse Cp Cm jod spenningskilde kulekondensato jod platekondensato med elektomete Legg kuleelektoden på 1 V i fohold til jod. Det vil medføe at en viss ladningsmengde ligge på kuleoveflata. La avstanden mellom platene i platekondensatoen væe et sted mellom 1 og 4 cm. Beø kuleoveflata med den metalliske øsa, mål ladningen den ha fått, og bing den i metallisk kontakt med den faste plata på platekondensatoen. Gjenta dette og obseve spenningen mellom platene fo hve gang. Ekspeimentato, Faaday bu og elektomete må væe jodet. Definisjonen av kapasitans e: C =. Kapasitansen finnes som ladning dividet på målt V spenning V. Du kan famstille: ( n) = n, de (n) e ladningen ette n oveføinge med ladningsøsa og e ladningen ette en oveføing, som funksjon av målt spenning V. Kapasitansen C finnes som vinkelkoeffisienten til den ette linjen (buk Excel). b: Beegn kapasitansen fo dette systemet. Målt kapasitans kan sammenliknes med beegnet kapasitans fo dette systemet, som e to kondensatoe koblet i paallell; Pasco kondensatoen (P) og målekondensatoen (m). Samlet kapasitans e: P m C = ( C p + Cm ) = ( + ), d d P m de e plateaealet, som e: Dielektisitetskonstanten e: P P m m = π, P = 8.8 cm, d P = cm og ; = π ; m =.9 cm, d m =.1 cm = 8.85 Fm. Beegn denne i Excel. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus
3 3: Mål ladning fa ulike stede på en kondensato som funksjon av spenning mellom kondensatoplatene. En spenningskilde med vaiabel utgangsspenning kobles til en platekondensato. Ladninge måles med et Faadaybu og et tilkoblet Neva elektomete. 3a: Øs ladning fa midten av platen til Faadaybuet, mål ladningen og plotte denne som funksjon av kondensato spenningen. La spenningen på den faste kondensato platen vaiee mellom V og 1V; i skitt på V. 3b: Gjø det samme nå du øse ladning fa kanten av kondensatoplata. Fokla foskjellen. ladningsøse Pasco platekondensato Fadaybu Neva potensialmåle med spenningskilde Ladningen bestemmes igjen ved buk av sammenhengen mellom ladning of kapasitans: = C V, de C e samlet kapasitans fo Faadaybuet og måleplaten (.17 nf og.31nf). Mål denne med et univesalinstument. Hvofo e det støe ladningstetthet på en kummee oveflate? Sva: La oss betakte to kule med foskjellig adius som e koblet sammen med en ledning. ledning kule, 1 kule, Ledningen vil søge fo at kulene befinne seg på likt elektisk potensial. q1 q = 4π 4π 1, elle : 4π1 σ 1 4π 1 = 4π1 σ 4π 1 σ = σ, elle: 1 σ e oveflate ladningstettheten. Demed se en at en kummee flate vil ha støe oveflateladningstetthet. 4: Finn ladning på en van de Gaaf kule med tilkoblet platekondensato og elektomete. Finn og tilleggs-kapasitansen til systemet. Dette gjøes ved å måle kondensatospenningen ved buk av et Leybold elektomete (kvadantelektometeet) som funksjon av avstand mellom platene. Lad opp en Leybold platekondensato som e sammenkoblet med en van de Gaaf kule. Ta tett med målepunkte ved små plateavstande. Plott inves spenning som funksjon av inves avstand og bestem samlet ladning og tilleggskapasitansen C e. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 3
4 Systemet bestå av en sammenkoblet kulekondensato, platekondensato og elektomete. Van de Gaaf kula lades opp ved at en metallkniv beøe et bevegelig gummibånd. I kontaktpunktet oppstå motsatte ladninge, og ladningen på gummibåndet, som e en isolato, tanspotees med båndet til innsida an en kule. Inne i kula beøe gummibåndet en metallspiss festet til innsida av kula, og ladning flyte til utsida av kula, i følge Gauss lov. Elektomete platekondensato med vaiabel avstand Sammenkoblet van de Gaaf geneato, platekondensato og elektomete. Behandling av målinge: Systemet e elektisk isolet og demed e samlet ladning () konstant. Kapasitanen til platene ( C ), kula ( C ) og ekstakapasitansen ( C, ledninge og p elektomete) e koblet i paallell og sammenhengen mellom ladning på systemet og spenningen (V) e da: = ( C p + Ck + Ce ) V, de C p =. d Denne likningen kan omfomes til: = Ck + Ce + 1 Ck + Ce 1, elle; = + ; V d V d k e som ved sammenlikning med: y = y + k x, sie at det vil bli en lineæ sammenheng mellom inves spenning, foutsatt at e konstant, og inves plateavstand. Famstille inves V mot inves avstand i Excel og buk lineæ kuvetilpasning. Vinkelkoeffisienten skal i følge dette bli: k = 1, og skjæingspunktet med x-aksen: Ck + Ce y =. Du få fomelen fo kuven ved å høyeklikke på data i Exceldiagammet; Legg til tendlinje;-lineæ; Høyeklikk på linjen; fomate tendlinje; gå til altenativ; Vis fomel. Buk SI enhete. Finn ladningen som: = og ekstakapasitansen ut fa: k Ce = y Ck = y 4π R. Plateaealet e: = π, de = 1.9 cm. Kulas adius e: R = 8 cm. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 4
5 5. Bestem dielektisitetskonstanten til et plastmateiale. Buk Leybold kondensatoen med en fast ladning og Neva elektometeet. Les av spenningen mellom platene, sett en plastskive inn mellom kondensatoplatene og les av spenningen, ta den ut igjen og les av spenningen pånytt. platekondensato Neva måle Oppsett fo måling dielektisitetskonstant i plast Platekondensatoen (C k ) og kondensatoen til Neva potensialmåle (C n ) e koblet i paallell. Nå det sitte en ladningsmengde på disse, som e isolet fa jod, vil spenningen (V 1 ) bli: = C V = ( C + C ) V k n 1 Desom ommet mellom platene e fylt med plast (p), som ha elativ dielektisitetskonstant, vil kapasitansen og demed spenningen (V ) endes; p p = C V = ( Ck + Cn ) V, de, Ck = Ck V1 Cn V1 Nå disse likningen løses mhp fås: = + ( 1) V C V V 1 og V leses av på elektometeet, og C k og C n måles med et VO mete. k FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 5
6 Bakgunnsstoff 1. Felt og spenning undt ladet kule Felt i fitt om fa punktladning Det elektiske feltet (E) undt en punktladning i vakuum e omlig isotopt og ettet i adiell etning ut fa ladningen; E = 4 π. Elektisk felt undt punktladning (1) Feltlinje fa punktladning Vakuumpemittiviteten 1 = F/m. Gyldigheten av (1) foutsette at punktladningen befinne seg i fitt om. Nå en ta flateintegalet av feltstyken ove en lukket flate undt ladningen, fås Gauss lov: E d = 4π = Gauss lov () 4π Denne loven sie at den totale fluksen av elektisk felt gjennom en lukket flate e poposjonal med ladningen innenfo flaten. Loven ha geneell gyldighet, så lenge integasjonsflaten lukke ladningen inne kan flaten ha vilkålig fom. Dessuten kan ladningen væe vilkålig fodelt ove et endelig volum innenfo integasjonsoveflata. Elektostatisk enegi til en ladning e abeidet (ΔW), med minusfotegn, som må utføes fo å flytte denne punktladningen fa et sted til et annet i et omåde med feltlinje fa ande ladninge. Potensiell enegi e elektostatisk enegi p. ladningsenhet, og spenningen e foskjellen mellom denne potensialfunksjonen V () i to punkte. Som efeansepunkt bukes uendelig sto avstand, hvo potensiell enegi settes lik null, ette oveenskomst. Ette dette kan vi skive: R ΔW V = = E d elektisk potensial (3) = Utføes denne integasjonen fo E-feltet fa en punktladning, fås: V ( R) = 4π R potensial undt ladningen (4) Dette uttykket e også gyldig nå ladningen ligge på en metallisk kule. Nå vi la den vilkålige adien væe kuleadius R, bli (4) potensialet på kuleoveflaten. Potensialet i uendelig (som i paksis e jod) e null, slik at (4) gi spenningen mellom kuleoveflata og jod. Denne likningen gi følgende sammenheng mellom ladning og spenning V til en kule; = CV, de = 4π R kapasitans fo kule (5) C FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 6
7 Fo at uttykket fo kapasitansen til kula gitt ove skal væe gyldig, må den væe alene i ommet, elle holdes langt unna ande ledee. Dette uttykket, = CV, gjelde også geneelt. Desom en ha to ledee isolet fa hveande med ladninge ±, av vilkålig støelse, fom og innbydes avstand, vil en ha samme avhengighet mellom ladning og spenningsfoskjell V mellom dem, se figuen unde. Poposjonalitetskonstanten mellom ladning og spenningsfoskjell kalles kapasitansen C, og definees som foholdet mellom ladningen på en av ledene og spenningsfoskjellen mellom dem. C måles i coulomb/volt, dvs. faad elle F. C vil avhenge av geometien til legemene og avstanden mellom dem. Kapasitansen e altså et mål fo hvo mye ladning et legeme ha p. spenningsenhet (volt). En vilkålig kondensato. Tilføsel av spenning gi ladning, og omvendt.. Felt fa punktladning utenfo ledende plan Hvodan bli feltlinjene fa en punktladning som befinne seg utenfo et ledende plan? Vi tenke oss da en vituell punktladning plasset symmetisk i fohold til den oppinnelige, eelle punktladningen, men med motsatt fotegn. Feltlinjene fo denne fiktiv dipolen stå av symmetigunne alltid nomalt på metallplaten, slik de må gjøe og dipollinjene ove metallplaten tilsvae de eelle feltlinjene. Denne "speilings"-effekten, som e vist skjematisk i figuen unde, skyldes i vikeligheten at de fie elektonene i metallet omguppee seg slik at det tilsynelatende bli en punktladning - i symmetisk posisjon. Feltlinje (skjematisk) fo en positiv ladning som speile seg i en pefekt ledende metallplate. Hvis punktladningen komme tilstekkelig næ metallplaten bli det ette Coulombs lov en målba kaftvikning mellom ladning og plate. Ione og elektone i næheten av metalloveflate utsettes f. eks. fo denne kaften. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 7
8 3. Felt mellom kule og konsentisk og ledende kuleskall Figuen unde vise en ladet kule (ladning ) med adius a som e konsentiskt et nøytalt metallisk kuleskall med inde og yte adius b og c. Dette systemet e en idealiseing av Faadaybøtten. Feltet i mellomommet, a R b, e gitt av Gauss`lov: En ladet kule omgitt av en konsentiskt kuleskall; en idealiseing av Faadaybøtten E ( R) d =, som gi: E( R) = (som lign. 1) 4 π R Inne i kuleskallet e feltet lik null, siden det e laget av metall, og desom vi legge en kulefomet Gaussflate i omådet b R c, bli E ( R) d =. Det vil si at samlet ladning innenfo denne flata null. Det bety at ladningen på innsida av kuleflata e, like sto og motsatt som ladningen på kula i sentum. Nå vi tilslutt legge en Gaussflate med R>c, bli det elektiske feltet igjen: E( R) =, siden kuleskallet totalt e elektisk nøytalt. 4 π R Nå vi binge den inde kula i kontakt med inneveggen av kuleskallet, bli den en del av samme ekvipotensialflate. Dessuten må samlet ladning væe null, igjen som følge Gauss lov. Den oppinnelige ladningen på kula ha flyttet seg til utsiden av kuleskallet. Nå vi kjenne kapasitansen til kuleskallet og måle spenningen det ha fått i fohold til jod, kan ladningen bestemmes. Faadaybøtta fungee på tilsvaende vis: Nå ladningen på øsa ha kommet helt inn i buet vil den influee - og + på innsiden/utsiden av sylindeveggen. Nå øsa beøe innsiden, vil bae ladningen sitte igjen på utsiden. Denne gi opphav til spenningen V i fohold til jod, og nå denne måles ved hjelp av elektometeet, kan ladningsmengden bestemmes ved likn. 5; = CV 4. Felt mellom kondensatoplate Vakuum Til venste i figuen (a) unde e det vist to motsatt ladede- og ledende plate i vakuum med ladning ±. Den innbydes avstanden e d og plateaealet e. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 8
9 (a) Elektisk felt mellom to ladde plate. (b) Et dielektisk mateiale fylles inn mellom platene. ( c) Indusete oveflateladninge i mateialet. (d) Resultantfelt i mateialet. Oveflate-ladningstettheten på platene bli da: σ = ±/. (6) Mellom platene, og langt unna kantene, må det elektiske feltet av symmetigunne stå nomalt på platene og væe unifomt fodelt i hele volumet. Fo å finne feltet mellom kondensatoplatene bukes vi Gauss` lov (likn. ), og en liten sylinde legges inn som Gaussflate. Denne stå nomalt på en av platene og med den ene endeplaten inne i metallet, hvo det e null felt, og den ande ute i vakuum, hvo feltstyken e E. Endeflate aealet til sylindeen kan kalles S (se figuen). E S σ S = (7) Likning (7) medføe at; E = σ / = (8) Siden feltet E e konstant i omådet mellom platene, bli potensialfoskjellen mellom platene, som e integalet av feltstyken (se likn. 3) ; V = E d, som sammen med likn. 8 gi: V = /( / d) (9) Platene kan lage ladning og vike følgelig som en kondensato med kapasitans C = / d kapasitans til platekondensato (1) Dielektikum Hvis det plassees et ikke-ledende mateiale i feltet mellom platene vil mateialet polaisees. Denne posessen e enklest å fostå nå molekylene i stoffet, som f. eks. i vann, e dipole. Elektiske dipole e motsatte ladninge i en viss avstand fa hveande. Det yte feltet vil oientee dipolene og det vil bae bli nettoladning ved oveflaten av stoffet (se figuen). Et dielektikum bestå av dipole som ette seg inn i feltet. Dette medføe at feltet inne i det dielektiske stoffet bli minde. Støelsen av feltet inne i mateialet bestemmes igjen av Gauss` lov (se høye del av figuen, d): σ σ i E S = ( σ σ i ) S /, elle E = (11) FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 9
10 Oveflateladningstettheten på kondensatoplatene og dielektikum e σ og σ i, henholdsvis. Tettheten av dipole i mateialet, kalt polaisasjonen, e definet slik: Np P polaisasjonen, (1) d de N e antallet dipole i stoffet, d e volumet ( e aealet og d tykkelsen av mateialet) av mateialet og p e dipolmomentet til molekylene, p = ql, de l e avstanden mellom ladningene. Det e en næ sammenheng mellom polaisasjonen og oveflate-ladningstettheten til mateialet. Polaisasjonen e like sto ovealt i legemet, og en kan defo legge inn ett volum i oveflaten av legemet med samme aeal og med tykkelse l, som e avstanden mellom ladningene i dipolen. Da kan en skive: P n ql l n q σ = = = = i (13) n e antallet ladninge i volumet l, som da også e antallet ladninge som sitte på oveflata,, og som dividet med aealet gi induset oveflateladningstetthet, σ i. Det e en fysisk lovmessighet at polaisasjonen av et legeme e poposjonal med det yte elektiske feltet det utsettes fo: P χ E polaisasjonen sfa feltstyke (14) = de χ kalles den elektiske suceptibiliteten til stoffet. (Nå feltene e steke kan P også avhenge av høyee odens potense i E). Ved buk av likn. 11 fås: χ E E =, som løst mhp. E gi: E = (15), (1 + χ ) de, 1+ χ, som kalles den elative pemittivitet, elle dielektisitetskonstanten (16) Nå vi videe buke at; V = E l, fås fo kapasitansen til platene med dielektikum: = = platekondensato med dielektikum (17) V d C Den elative elektiske pemittivitet bli, ut fa likn. 15, foholdet mellom feltstyken mellom kondensatoplatene uten og med dielektikum: E V = = (17a) E V Selv om de individuelle indusete dipolene i et dielektikum e små kan vikningen væe sto fo kapasitansen. Dette skyldes at antall atome i et makoskopiske volum e høyt; av støelsesoden vogados tall. Plastmateiale ha fo eksempel en statisk elativ pemittivitet som ligge i omådet 4. Vann ha en pemittivitet i næheten av 8. Fo kystallen stontiumtitanat e det appotet en vedi på 33 - som dessuten kan øke ytteligee noen støelsesodene ved avkjøling til 4. K. Hva skje hvis du øke spenningen på en kondensato? Siden ladningen på platene e poposjonal med spenningen øke polaisasjonen, ifølge (14). Hvis spenningen bli tilstekkelig sto kan en dessuten få oveslag. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 1
11 Dette innebæe tanspot av ladning mellom kondensato-platene, og kondensatoen bli utladet. I luft kan en få gnistdannelse. I et dielektikum kan det dannes ledende kanale, som kan ødelegge kondensatovikningen. Den dielektiske holdfastheten angi den kitiske feltstyken som dielektika og isolatoe tåle. I isolatomateialet poselen e holdfastheten typisk 5 kv/cm, som tilsvae et elativt stekt elektisk felt. Legg meke til at likning (11) gi σ P E = (18) dvs. = E + P. fo elektisk foskyvning. Gauss' lov () kan skives σ Det e paktisk å innføe vektofeltet D = E +. v histoiske åsake kalles D-feltet fi P D d = (19) He efeee fi til "vanlige" ladninge; bidag fa mikoskopiske, indusete dipole e inkludet i D-feltet. 5. Kontaktelektisitet Både i metalle og dielektika e elektone bundet til stoffet. I metalle kan de bevege seg innenfo hele metallstykket, i dielektika e de bundet til atome. Enegetiske fohold i et metall Figuen vise det elektiske potensialet fo elektone som funksjon av sted i genseomådet mellom metall og luft. W kalles abeidsfunksjonen (wok function) og e den enegien som må til fo å løsive et bundet elekton fa metallet. Ulike metalle ha foskjellige W, og nå de komme i fysisk kontakt, vil elektone stømme fa det ene stoffet til det ande inntil de ha like stoe W. Demed bli stoffene positivt og negativt ladet. Slik e det også fo dielektika, botsett fa at dette skje bae i kontaktpunktene mellom stoffene. 6. Ekspeimentell famgangsmåte Geneeing og foflytning av av ladninge I fosøkene skal vi geneee målbae nettoladninge ved ette tu å gni te små skive, bestående av ulike (og ukjente) mateiale, mot hveande. Ved gnidning bli det en netto tanspot av elektone fa det ene mateialet til det ande. Hvis en beøe et omåde på et oppladet legeme med et stykke metall, vil en del av ladningen undt beøingsomådet flyte ove på metallstykket. Dette skje inntil potensialet på legemene bli like, som medføe foskyvning av ladning med tilhøende nye elektiske felte. Hvis metallstykket e isolet kan vi flytte ladning fa det ladete legemet. På denne måten kan den lokale ladningsfodelingen katlegges. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 11
12 Måling av ladninge ved buk av elektomete Fo å måle ladninge skal vi benytte et faadaybu og et elektomete. Den pinsipielle famgangsmåten og det som skje e vist i figuen nedenfo. En gjø som følge: Fø ladningsøsa med ladningen ned i buet (figu fa venste). La øsa beøe den innvendige veggen av buet (figu 3 fa venste). Les av spenningen på elektometeet og beegne ladningen (figu 4 fa venste). Fadaybu med elektomete. Fa venste: Buet med elektomete. En ladning føes inn i buet. Ladningsøsa beøe veggen og inde vegg og øse bli elektisk nøytal. Ladningen og spenningen fa yte vegg e poposjonale, og nå spenningen måles, kan ladningen bestemmes. Ulike type elektometee Et elektomete e et instument som kan måle spenning uten å tekke støm, noe som et voltmete vil gjøe. a: Vektam-elektomete Den vanlige fomen fo et elektomete e vist i figuen unde: ett elektomete spenningskilde Et elektomete bestå av to elektisk isolete metalliske vektame, de den nedeste delen av den bevegelige amen e litt tynge enn den øveste. Nå disse påføes ladning, vil amene spike og vinkelen mellom amene e et mål fo ladningen på elektometeet. E spenningen fa kilden V, vil ladningen på elektometeet væe; = C V, de C e kapasitansen til elektometeet i fohold til jod. Kapasitansen til dette elektometeet vil vaiee med vinkelen mellom vektamene og det e en ikke lineæ sammenheng mellom utslagsvinkel og spenning/ladning. En vaiant av dette e kvadantelektometeet, som ha fie ame. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 1
13 b: Spenningsmåle med høy inngangsmotstand Pasco elektometeet (Pasco chage) e en spenningsmåle (V) med høy inngangsmotstand. Den stoe inngangsmotstanden sike at ladningen ikke lekke bot fa måleobjektet fø en utføe målingen. Kapasitans, C motstand R jod Spenningsmåle Elektomete baset på sto utladningsmotstand Skal den totale motstanden væe sto, må både lekkasjemotstanden (R) og motstanden i spenningsmåleen væe sto, siden de e koblet i paallell. Tidskonstanten til instumentet, som bestemme hvo fot ladning lekke til jod, e poduktet av motstand og kapasitans. Ladningen beegnes ved buk av sammenhengen = C V, dee C e kapasitansen til objektet (Faadaybuet; C=14pF). Denne bestemmes ved måling og bygges inn sensoen ved beegning av. c: Influenselektometeet En kan utfome en feltmåle/spenningsmåle som e baset på ladningsinfluens. Plassees en elektisk lede (he kalt influensskive) i ett homogent elektisk felt med feltstyke E, vil det influees like stoe og motsatte ladninge på oveflatene (se figuen unde, venste del). Dette følge av Gauss`lov, som sie at induset oveflate-ladningstetthet (σ) e poposjonal med feltet (E) som komme inn mot oveflaten: E σ = e dielektisitetskonstanten. Desom E-feltet plutselig skues på, vil det stømme ladning inne i ledeen inntil likevekt e nådd, som vil si at tilslutt ligge det ladninge og på motsatt side av metallskiva. ( = σ, e aealet av influensskiva). Det e lettee å måle disse stømmene nå influensskiva fobindes med jod (se midteste del av figuen). Da vil ladningsadskillelsen bli mellom jod og influensskiva, og det gå støm i ledningen. Desom E-feltet vekselvis slås av og på (ved hjelp av en oteende skive ove influensplata, se figu til høye, vil det gå en vekselstøm i ledningen. Denne vekselstømmen la seg lett fosteke og måle. Influensskive Influensskive, Influensskive, med fobindelse til jod med oteende skive ove Pinsippet fo E-feltmåleen FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 13
14 Elektomete baset på feltmåleen. Feltmåleen ove la seg lett omfome til en potensialmåle (se figuen unde). Feltmåleen med tilsats fo potensialmålinge Dette gjøes ved å sette en måleplate (Messplatte) i en viss avstand (avstand l) ove influensskiva i feltmåleen, se figuen ove til høye. Potensialet fa målestedet fobindes ved hjelp av en ledning til måleplata, og målestedet, fobindelsesledningen og måleplata utgjø en ekvipotensialflate. Måleplata og influensplata utgjø en platekondensato (se figuen). Det e en næ sammenheng mellom potensialet (V) som skal måles, og feltstyken (E) i denne kondensatoen: V = E l Den nedeste kondensatoplata (influensskiva) legges oftest på jod. Med en fast avstand (l) mellom måleplate og influensplate, vil det defo væe poposjonalitet mellom potensial og feltstyke. Nå stoe potensiale skal måles, bukes støe avstand (l), og instumentet få da en annen kalibeingsfakto. Det gå altså ingen støm fa måleplata til influensplata, og en sie gjene da at instumentet ha uendelig inde motstand. FY13 Elektisitet og magnetisme, laboatoiekus 14
Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdag 7. mas 2007 kl 1300 1500. Svatabellen stå på side 11. Sett tydelige kyss. Husk å skive
DetaljerMandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
DetaljerMidtsemesterprøve fredag 10. mars kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 006 Midtsemestepøve fedag 10. mas kl 0830 1130. Svatabellen stå på et eget ak. Sett tydelige kyss. Husk å skive på
DetaljerSammendrag, uke 14 (5. og 6. april)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme
DetaljerMagnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.
FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske
DetaljerLaboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 11
Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 av 8 Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Jon Olav Gepstad 41044764) Hjelpemidle: C - pesifisete
Detaljerb) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
DetaljerKapittel 2: Krumlinjet bevegelse
Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg
DetaljerEksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
DetaljerFysikk-OL Norsk finale 2005
Univesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikk-OL Nosk finale 005 3. uttakingsunde Tid: Fedag 5. apil kl 09.00.00 Hjelpemidle: Tabell/fomelsamling, gafisk lommeegne Oppgavesettet bestå av 7 oppgave på
DetaljerKap. 22. Gauss lov. Gauss lov skjematisk. Eks.1: Homogent ladd kule =Y&F Ex = LHL Vi skal se på: Fluksen til elektrisk felt E Gauss lov
Kap.. Gauss lov Vi skal se på: Fluksen til elektisk felt E Gauss lov Integalfom og diffeensialfom Elektisk ledee. Efelt fa Coulombs lov: q E = k E = k å n q n n n dq E= k ò tot. ladn. Punktladn Flee punktladn.
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning FYSIKK-OLYMPIADEN 009 010 Ande unde: / 010 Skiv øvest: Navn, fødselsdato, e-postadesse og skolens navn Vaighet:3 klokketime Hjelpemidle:abell
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 06. Øving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil undefostått elektosttisk
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014
Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Opp Sva Foklaing gave a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Til høye fo elektonet lage elektonet en feltstyke
DetaljerAt energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.
Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,
Detaljerb) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y
MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (
DetaljerOppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2
1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581
DetaljerForelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og mgnetisme I TFY4155 lektomgnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdg 7. ms 2007 kl 1300 1500. Løsningsfoslg. Vesjon 1) Hvilken påstnd om elektisk potensil e feil?
DetaljerFagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. kap21 18.01.2016. mg mg. Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap1 18.01.016 TFY4155/FY1003 lektisitet og magnetisme Fagovesyn: lektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk lektodynamikk l.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kondensato, spole, diode, tansisto)
Detaljer1 Virtuelt arbeid for stive legemer
1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.
TFY404 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 203. Øving 9. Veiledning: 8. oktobe. Innleveingsfist: 23. oktobe kl 4. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet
Detaljera) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.
DetaljerBetraktninger rundt det klassiske elektronet.
Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder. Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28. Rottmann integraltabell (s. 137) μ r. μ r. μ r. μ r
Kap 8 Kap 8: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. ving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil"undefosttt elektosttisk potensil",
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME Tosdag 15. august 2013 Oppgae 1
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Oppgav e Sva Foklaing a) B Feltet E gå adielt ut fa en positivt ladning. Siden ladning og 2 e like stoe, og ligge like langt unna P vil E væe
DetaljerPytagoreiske tripler og Fibonacci-tall
Johan F. Aanes Pytagoeiske tiple og Fibonai-tall Pytagoas og Fibonai siamesiske tvillinge? Me enn 700 å skille dem i tid, men matematisk e de på en måte uadskillelige. Pytagoas (a. 585 500 f.k.) og Leonado
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF 4008 FYSIKK Mandag 7. mai 2001 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling
Side 1 av 1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane Stand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 48 FYSIKK Mandag 7. mai
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2010
Uniesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikkolympiaden Nosk finale. ttakingsnde Fedag 6. mas kl 9. til. Hjelpemidle: abell/fomelsamling, lommeegne og tdelt fomelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder
: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft qv x B Definisjon
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder
: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft qv x B Definisjon
DetaljerUtvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
DetaljerNotat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006
1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 8 Faglig kontakt unde eksamen: Navn: jøn Toge Stokke Tl: 93434 EKSAMEN I FAG SIF45 FYSIKK Mandag 7. desembe 1998 Tid: kl.
DetaljerUtvalg med tilbakelegging
Utvalg med tilbakelegging Gitt n foskjellige objekte. Vi skal velge objekte på en slik måte at fo hvet objekt vi velge, notee vi hvilket det e og legge det tilbake. Det bety at vi kan velge det samme objektet
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK
Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 944 EKSAMEN I EMNE SIE415 BØLGEFORPLANTNING
DetaljerMatematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002
E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative
DetaljerLøsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
DetaljerFagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. mg mg. kap Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap1 14.01.014 TFY4155/FY1003 lektisitet og magnetisme Fagovesyn: lektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk lektodynamikk l.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kondensato, spole, diode, tansisto)
DetaljerBetinget bevegelse
Betinget bevegelse 1.0.013 innleveing på fonte FYS-MEK 1110 1.0.013 1 Innleveinge aksenavn! enhete! kommente esultatene utegninge: skitt fo skitt, ikke bae esultatet vi tenge å fostå hva du ha gjot sett
DetaljerTre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
kap8 2.09.204 Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjone. assesente. Vi skal se på: ewtons 2. lov på ny: Definisjon bevegelsesmengde Kaftstøt, impuls. Impulsloven Kollisjone: Elastisk, uelastisk, fullstendig
DetaljerOppsummering Fysikkprosjekt
Tekno-/Realstat høsten 011 MTFYMA, BFY, LUR Oppsummeing Fysikkposjekt m? F? v m p a F v? a? p? Lineæ bevegelse Rotasjonsbevegelse Navn: Symbol: Navn: Symbol: distanse masse hastighet akseleasjon kaft bevegelsesmengde,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: MEK3220/MEK4220 Kontinuumsmekanikk Eksamensdag: Onsdag 2. desembe 2015. Tid fo eksamen: 09.00 13.00. Oppgavesettet e på 7 side.
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015
Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oppave a) D Tesla b) B Tyndeakseleasonen e det samme som feltstyken til avitasonsfeltet, som e itt ved m m Siden e en konstant (avitasonskonstanten), vil oså bee planetene. væe likt
DetaljerFrivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.
Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt
DetaljerLøsningsforslag TEP 4110 FLUIDMEKANIKK 18.desember ρ = = = m / s m / s 0.1
Løsningsfoslag TEP 40 FLUIDMEKNIKK 8.desembe 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d
Detaljer( 6z + 3z 2 ) dz = = 4. (xi + zj) 3 i + 2 ) 3 x x 4 9 y. 3 (6 2y) (6 2y)2 4 y(6 2y)
TMA415 Matematikk 2 Vå 215 Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo matematiske fag Løsningsfoslag Øving 11 Alle oppgavenumme efeee til 8. utgave av Adams & Essex Calculus: A Complete Couse.
DetaljerPensum. Fagoversyn: kap21.ppt<file> -TFY4155 Elektromagnetisme -FY1003 Elektrisitet og magnetisme
kap1.ppt -TFY4155 Elektomagnetisme -FY1003 Elektisitet og magnetisme Fagovesyn: Elektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk Elektodynamikk El.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kond.,
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:
DetaljerFagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. mg mg. kap Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap 3.0.05 TFY455/FY003 lektisitet og magnetisme Fagovesyn: lektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk lektodynamikk l.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kondensato, spole, diode, tansisto)
DetaljerKonstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST2000, 17. desembe 2018, 09.00 13.00 Oppgavesettet inkludet fomelsamling e på 8 side Tillatte hjelpemidle: 1) Angel/Øgim
DetaljerØving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002
Institutt fo fysikk, NTNU Fg SIF 4 Elektomgnetisme og MNFFY Elektisitet og mgnetisme Høst Øving Veiledning: Tosdg 9. ugust Innleveingsfist: Tisdg. septembe kl. Oppgve En ldning q e plsset i (,y)(,) og
DetaljerPensum. Fagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. kap21.ppt<file> Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap1.ppt TFY4155/FY1003 Elektisitet og magnetisme Fagovesyn: Elektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk Elektodynamikk El.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kondensato, spole, diode,
DetaljerLøsning, eksamen 3FY juni 1999
Løsning, eksamen 3FY juni 1999 Oppgae 1 km/s a) Hubbles lo sie at H, de H. 10 lyså Faten til galaksen e: 3 10 m/s H 5,0 10 7 lyså 1,10 10 m/s 10 lyså b) Dopplefomelen gi oss λ, de c e lysfaten og λ 0 e
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIF4028 FYSIKK MED ELEKTROMAGNETISME Mandag 7. august 2000 Tid:
Sie 1 av 9 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt une eksamen: Navn: Ragnval Mathiesen Tlf. 93584 KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIF48 FYSIKK MED ELEKTROMAGNETISME
DetaljerFAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
UNIVERITETET I AGDER Gimstad E K A M E N O P P G A V E : FAG: MA-9 Matematikk ÆRER: Pe enik ogstad Klasse: Dato:.6. Eksamenstid fa-til: 9.. Eksamensoppgaven bestå av følgende Antall side: 5 inkl. foside
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) B Beegelsesmengde e gitt som p m og enheten bli defo kgm/s. Samtidig et i at N = kgm/s. Da kan i skie b) C kgm/s kgm/s s N s Vi gi patiklene numme fa til 3, se figuen.
DetaljerEKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt fo matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometi Tosdag. desembe 009 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidle: Alle tykte og skevne hjelpemidle. Kalkulato. Bokmål Oppgave 1 I oppgaven nedenfo skal du oppgi
DetaljerTips for prosjektoppgaven i FYS-MEK/F 1110 V2006
1 Tips fo posjektoppgaven i FYS-MEK/F 1110 V2006 Utfosking av et telegeme-system Ant Inge Vistnes, vesjon 0605141330 Det e ikke nødvendig å lese dette skivet fo å løse posjektoppgaven, men de fleste vil
DetaljerOppgave 8.12 Gitt en potensialhvirvel med styrke K i origo. Bestem sirkulasjonen ' langs kurven C. Sirkulasjonen er definert som: ' /
Løsning øving 3 Oppgve 8. Gitt en potensilhvivel med styke i oigo. Bestem sikulsjonen ' lngs kuven C. C y (I oppgven stå det t vi skl gå med klokk, men he h vi gått mot klokk i oveensstemmelse med definisjonen
DetaljerMidtsemesterprøve fredag 10. mars kl
Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og magnetisme TFY4155 Elektromagnetisme Vår 2006 Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl 0830 1130. Løsningsforslag 1) A. (Andel som svarte riktig: 83%) Det
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oae a) C De elektiske keftene e tiltekkende fodi atiklene ha ulike ladnine. q q F ke k q e b) B Abeidet e lik intealet oe kaften som må bukes fo å flytte leemet mellom ensene o. Kaften
Detaljerρ = = = m / s m / s Ok! 0.1
Løsningsfoslag TEP 00 FLUIDMEKNIKK.juni 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d g 6
DetaljerMandag qq 4πε 0 r 2 ˆr F = Elektrisk felt fra punktladning q (følger av definisjonen kraft pr ladningsenhet ): F dl
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 6 Mandag 05.02.07 Oppsummering til nå, og møte med Maxwell-ligning nr 1 Coulombs lov (empirisk lov for kraft mellom to
DetaljerPensum. Fagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. kap21.ppt<file> Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk
kap1.ppt TFY4155/FY1003 Elektisitet og magnetisme Fagovesyn: Elektostatikk, inkl. elektisk støm Magnetostatikk Elektodynamikk El.mag. e gunnlag fo: Ketselemente (motstand, kond., spole, diode, tansisto)
DetaljerLøsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:
nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne
Detaljertrygghet FASE 1: barnehage
tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå
DetaljerOppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
DetaljerMot 5: Støy i bipolare transistorer
1/34 Mot 5: Støy i bipolae tansistoe Vi ha tidligee unnet Eni, En, og n o en osteke. Vi vil nå gjøe dette o en bipola tansisto. Vi vil se at støyen e både avhengig av opeasjonspunktet (støm og spenning)
DetaljerLadning og kapasitans
Laboratorieøvelse 3 i FY13, Elektrisitet og magnetisme Vår1 Institutt for Fysikk, NTNU Ladning og kaasitans Innledning I denne laboratorieogaven vil vi studere sammenhengen mellom kaasitans, ladning og
DetaljerEKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIE 4015 BØLGEFORPLANTNING
NTNU Noges teknisk-natuvitenskapelige univesitet Side 1 av 8 Fakultet fo infomatikk, matematikk og elektoteknikk Institutt fo fysikalsk elektonikk Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Navn:
DetaljerFASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1
FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN 00 SENSORTEORI Oppg. Ein elastisk pendel ha eit lodd ed asse 0,0 kg og ei fjø ed fjøkonstant 0,0 N/. Pendelen svinga ed aplitude 0. a) Finn svingetida (peioden) til pendelen.
DetaljerSpørretime TEP Våren Spørretime TEP Våren 2008
Søetime EP 4115 - Våen 28 Fotegnskonvensjonen og Ka.9 (& OB s slides) Q: ilsynelatende uoveensstemmelse mellom det Olav Bolland esentete fo Otto/Diesel og det som stå i læeboka nå det gjelde fotegn i likninge.
Detaljer8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved
84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet
DetaljerEmnenavn: Finansiering og investering. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Tor Arne Moxheim
EKSAMEN Emnekode: SFB6 Dato: 3. mai 9 Hjelpemidle: Godkjent kalkulato, vedlagte fomelsamling og entetabelle. Emnenavn: Finansieing og investeing Eksamenstid: 4 time Faglæe: o Ane Moxheim Om eksamensoppgaven
DetaljerKuleflate rundt ladning q. Elektrisk fluks gjennom et lite areal da defineres ved. da som gjelder uansett fasong på den lukkede flaten A.
Oppsummeing Eektisitet og magnetisme Side 1 av 6 ouombs ov q 1 q q 1 q ----------------, > gi fastøtning (adninge med ikt fotegn), < gi titekning 4πε ˆ hvo ε 8.85 1-1 /Nm e dieektisitetskonstanten i vakuum
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsfoslag Fysikk V016 Oppgave Sva Foklaing a) B Faadays induksjonslov: ε = Φ, so gi at Φ = ε t t Det bety at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04 10 = 10,4 L snitt = (L in + L aks )
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 9.
TFY404 Fsikk. Institutt fo fsikk, NTNU. ving 9. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet linje ende potensilet seg ikke? 2 C 3 D 4 2 3 4 b) Den potensielle enegien
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektoniske systeme ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME August 2017 Alle anlige deloppgae telle 4 poeng.
DetaljerLøsningsforslag Eksamen i fag TEP4110 Fluidmekanikk
Oppgave Løsningsfoslag Eksamen i fag TEP40 Fluidmekanikk Onsdag 8 desembe 00 kl 500 900 Hastighetspotensialet fo en todimensjonal potensialstømning av en inkompessibel fluid e gitt som: (, ) Acos ln ()
DetaljerFFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER. BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-2005/03538
FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-5/58 FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-5/58 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nowegian Defence Reseach
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4005 FYSIKK For kjemi og materialteknologi Onsdag 11. desember 2002 kl
Sie 1av 6 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt une eksamen: Institutt fo fysikk, Realfagbygget Pofesso Cathaina Davies Tel: 73593688 Bokmål EKSAMEN I EMNE
DetaljerKlossen beveger seg med konstant fart, så Newtons 1.lov gir at friksjonskraften R er like stor som parallellkomponenten til tyngden G 2
Løsningsfoslag Fysikk 2 H2017 Oppgave 1 Oppgave Sva Foklaing a) B Magnetisk fluks måles i Webe (Wb), som foøvig e det samme som Teslakvadatmete (T m & ). b) B Klossen bevege seg ikke nomalt på bakkeplanet,
DetaljerFormelsamling i medisinsk statistikk
Fomelsamling i medisinsk statistikk Vesjon av 5. juni 2009 Dette e en fomelsamling til O. O. Aalen (ed.): Statistiske metode i medisin og helsefag, Gyldendal, 2006. Mek at boken ha en nettside de det e
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.
TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =
DetaljerProblemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2
Poblemet Datamaskinbasete dosebeegninge Beegne dosefodeling i en pasient helst med gunnlag i CT-bilde Eiik Malinen Sentale kilde: T. Knöös (http://www.clin.adfys.lu.se/downloads.htm) A. Ahnesjö (div. publikasjone)
DetaljerHesteveddeløp i 8. klasse
Andeas Loange Hesteveddeløp i 8. klasse Spillbettet. Gå det an å ha det gøy, utfoske algebaens mysteie og samtidig læe noe? Vi befinne oss i 8. klasse på Kykjekinsen skole i Begen. Jeg ha nettopp blitt
Detaljer