Graffiti -kunst eller hærverk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Graffiti -kunst eller hærverk?"

Transkript

1 Graffiti -kunst eller hærverk? Tekst og bilder tilhører Silje Karoline B. Slangsvold Høgskolen i Østfold - Februar 2012, it-avdelingen 1

2 Innledning I denne artikkelen vil jeg ta for meg et av hiphop-kulturens fire elementer, nemlig graffitien, og se på årsaker til hvordan og hvorfor den kan bli oppfattet på så ulike måter av forskjellige mennesker. Noen mener graffiti er hærverk og forsøpling av offentlige områder, dermed også grovt kriminelt, mens andre mener graffiti er kunst, og anser hver enkel piece som et kunstverk. Hvordan kan det ha seg at menneskers syn på graffiti er så sprikende, og hva kommer disse ulike synspunktene av? Jeg vil gjøre et forsøk på å finne ut av dette ved å sette meg inn i de ulike meningene om graffiti, og dermed se på graffitien fra flere forskjellige ståsteder. Jeg har valgt graffiti som emne for denne artikkelen, fordi hiphopkulturen, og særlig elementet graffiti, er noe jeg har lyst til å lære mer om, og ser på som et svært interessant emne. Jeg er også sikker på at en artikkel om graffiti vil være et interessant lesestoff for mange mennesker. Jeg har i alle fall et inntrykk av at de fleste mennesker som har opplevd graffiti på nært hold har gjort seg opp en eller flere meninger om fenomenet. Ved å se på graffiti fra flere ståsteder vil jeg forhåpentligvis klare, ved hjelp av denne artikkelen, å forstå hvorfor menneskers syn på graffiti er så ulikt som det er. Kanskje jeg til og med også kan få mennesker til å se på graffiti med nye øyne? Bakgrunnen for informasjonen i denne artikkelen har jeg hentet fra bøker, og artikler funnet på internett. Graffiti Selve ordet graffiti stammer fra det greske ordet grapho, som betyr å skrive, og med graffiti menes innskrift eller tegninger som er malt eller risset inn på offentlige steder (Moi, 2009). Eksempler på slike steder kan være murer, vegger, monumenter, underganger, togvogner, busser og lignende. Graffitien kan deles inn i grupper etter hvor den er plassert, men også etter dens innhold eller form. Eksempler på slike 2

3 grupper kan være politisk graffiti, kunstgraffiti, religiøs graffiti, taggs, latrinalia og hiphop-graffiti. Hiphop-graffiti. Jernbaneundergang i Sarpsborg. I dag tenker man ofte på graffiti som sistnevnte graffitigruppe, altså som et relativt nytt fenomen innenfor hiphop-kulturen. Selv om det hovedsakelig er slik graffiti denne artikkelen skal handle om, er det viktig å presisere at graffiti ikke er et nytt fenomen. Graffiti er ikke på langt nær så moderne som hiphop-kulturen. For eksempel er hulemalerier og helleristninger tegninger og innskrifter malt eller risset inn på offentlige steder. Ut ifra Moi (2009) sin definisjon av graffiti som innskrifter eller tegninger malt eller risset inn på offentlige steder, er da også helleristninger og hulemalerier en form for graffiti. På monumenter fra Oldtidens Egypt, er det blitt risset inn navn, grove karikaturer og bruddstykker av poesi (Moi, 2009). Det finnes også en innskrift i den italienske byen Pompeii fra rundt år 79 etter Kristus, der en anonym kunstner har skrevet; alle skriver på veggene unntatt jeg. 3

4 En mer moderne form for graffiti finner man i USA, der det på tallet dukket opp tegninger av Bozo Texino, en røykende cowboy, på flere amerikanske tog (Holen, 2009). Under andre verdenskrig viste nordmenn sin motstand mot tysk okkupasjon ved å skrive/risse inn h7- tegnet for Haakon VII rundt omkring i Norges offentlige rom. Altså var det vanlig at graffiti ble brukt for å dele budskap og vise politisk tilhørighet allerede på midten av 1900-tallet, og selvsagt også i tiden før og etter dette. En lignende kjent graffiti fra denne tiden er setningen Kilroy was here, som har blitt skrevet på offentlige vegger verden rundt helt siden slutten av andre verdenskrig. SLWM was here! Graffiti fra Kirkegaten skole i Sarpsborg Moi (2009) skriver at graffiti av typen slagord og enkle strektegninger vært risset inn på mer eller mindre bortgjemte steder av mennesker til alle tider. Helt fra antikken til dagens moderne graffiti. Graffiti som et av fire hiphop-elementer Som vi har sett så langt i denne artikkelen er ikke graffiti et nytt og moderne fenomen som kom til verden da hiphop-kulturen så dagens lys på 1970-tallet i New Yorks fattige bydeler selv om den formen for graffiti kanskje er den man vanligvis tenker på når man hører ordet graffiti i dag. 4

5 Den nye formen for graffiti ble utviklet av ungdom i New Yorks fattige bydel Bronx på 1970-tallet, og er ett av de fire grunnelementene i hiphopkulturen side om side med rapping, DJ-ing og breaking. Hiphopkulturen har hentet teorien om disse fire grunnelementene fra de gamle grekerne, som mente at luft, vann, jord og ild representerte de grunnleggende menneskelige egenskapene (Holen, 2009;11). Utviklingen av hiphop-kulturen skjedde i latin- og afroamerikanske ungdomsmiljøer, der ungdommen ville knekke fattigdomsfølelsen med kunstneriske uttrykk. De satte fokus på utøvelse av dans (break), musikk (rapping og DJ-ing) og tegning(graffiti) i det offentlige rom, ofte med en intensjon om selvhevding og konkurranse. Her gjaldt det å være best, overgå konkurrentene og få navnet sitt ut i verden. Kanskje kunsten deres kunne redde dem fra Bronxs fattige ghetto? Graffitikunstnerne ble kalt writers, og de var selvsagt intet unntak i å ville være best i sitt hiphop-element. New York graffitien handlet om å vise frem kunstnernavnet sitt (Holen, 2009). Graffitien spredte seg, og flere og flere writere ble skapt. Writerne skjulte sitt ekte navn bak tager, eller signaturer som Taki 183, Dondi, Futura 2000, Zephyr, Rammelzee og Lady Pink (Holden, 2009;45). Folk flest visste ikke hvem som sto bak disse tagene, men for kollegaer og fans som forstå tagsene og kodene ble writerne helter. Det var om å gjøre å få sitt navn/sin tag opp på veggen så folk fikk se den. Ved å bli kjent for dette, kunne man oppnå stor respekt og popularitet innad i miljøet. Writerne så på byen som sitt galleri, og brukte husvegger, tog, underganger, bruer, industribygg og lignende som lerret. Hiphopgraffitien ble mer og mer utbredt, og writerne selv mente den pyntet opp i et ellers kjedelig og grått bybilde. Hiphop-kulturen, og graffitien med den, spredte seg utover til hele verden. I begynnelsen av denne spredningen ble graffitien for det meste tatt vel imot av 5

6 voksengenerasjonen, men som vi skal se nærmere på senere i artikkelen ble denne gode mottagelsen raskt omvendt til motstand. Hvilken writer står bak denne taggen, mon tro? Graffititeknikk En writer lager pieces av graffiti, altså er en piece et graffitistykke eller graffitiverk. Tilhørende til en piece er oftest en tag, en stilisert form for writerens signatur. Tags kan også oppføres helt aleine, og er tagger i stort format avgrenset av konturlinjer blir de kalt throw-ups. Etterlater en writer seg flere spor av tags eller throw-ups på stedet han/hun har vært, blir det kalt bombing. Å bombe for eksempel en bydel er en del av battlingen/konkurransen writerne/writergjengene imellom. Igjen gjelder det å få sin tag opp flest steder, og på den måten vinne oppmerksomhet og respekt. En writer står fritt til å velge lerret for sin tag, men tagger man over en annen writers piece, blir dette oppfattet som hærverk innad i miljøet (Wikipedia, 2010). 6

7 En piece tag med tilhørende En enkeltstående tag En throw-up 7

8 Her har noen tagget over en annens piece En piece blir gjerne laget med spraymaling, og flere writere bruker kartong til å forme skarpe konturer og kanter. I den senere tiden har det blitt vanlig å skjære ut sjablonger før man drar ut for å spraye. På den måten jobber man raskt, og man kan lage samme piece gjentatte ganger. Man er selvsagt ikke avhengig av spraybokser for å lage graffiti. Flere tags kan lages med hvilket som helst utstyr som gir fra seg merker. For eksempel er sprittusj et vanlig materiale til glatte overflater. Her har writeren laget taggen på forhånd på et klistremerke I følge Holen (2009), er det utforming av bokstavene de fleste writere legger vekt på. Fargene, figurene og effektene er i utgangspunktet kun krydder til selve bokstavene. Gode arbeider har rytme og originalitet, og derfor bør hver writer ha et eget formspråk slik at han/hun kjennes 8

9 igjen på arbeidet, og ikke bare navnet. Mindre gode arbeider gjenkjennes av at sprayen renner, drypper eller er ujevn. Writerne bak mindre gode arbeider blir omtalt som en toy en uerfaren graffitiartist (Wikipedia, 2012). Kanskje denne taggen er laget av en toy? Det at bokstavene skal flyte og ha rytme, kan forklares med at de har mye å gjøre med bevegelsene innenfor hiphop-elementet breakdans. Writeren Sean forklarer det på denne måten: Jeg leste et sted at arkitektur er stivnet musikk. Slik er det med dette også. Du kan si at breaking, det er visuell rap. Og graffiti er stivnet breaking. For eksempel at bokstavene er vridd på samme måte som kroppen vris på i dansen. (Wikipedia, 2012) Graffitiens mottagelse Som nevnt tidligere i artikkelen, ble graffitien først tatt vel imot av de fleste mennesker med sans for kunst. Et eksempel på dette er fra Stovner T-banestasjon i Oslo i Oslo sporveien sponset noen writere med maling, slik at de kunne fylle T-banestasjonen ut med en fargeglad piece. Oslo sporveier ble fornøyd med resultatet, og informasjonssjefen deres fortalte at han vurderte å bruke graffiti på flere av Oslos rundt 800 stoppesteder for buss, trikk og baner (Holen, 2009). Aftenpostens beskrev graffitien på Stovner T-banestasjon som en revolusjon på en vegg. Graffiti var noe nytt og spennende i 1985, 9

10 men allerede et år senere ble mesteparten av graffiti sett på som ren hærverk. Informasjonssjefen for Oslo sporveier mente fortsatt at noen pieces kunne være fine og dermed bli brukt som utsmykninger, men etter å ha fått graffiti på flere uønskede steder, mistet Oslo Sporveier kontrollen over graffitien. Oslo sporveier intensiverte vaktholdet, bøtela writere og fremmet erstatningskrav mot dem. I følge Holen (2009), sammenlignet informasjonssjefen situasjonen i Oslo i 1986 med kunstnere som bryter seg inn i nasjonalgalleriet for å henge opp kunsten sin der. Oslo sporveier begynte nå å fjerne graffiti i stedet for å betale for den. Og denne utviklingen skjedde på bare noen måneder! Denne graffitiveggen ble sponset av Sarpsborg kommune Slike tendenser ser vi ikke bare i Norge, men over hele verden der hiphop-kulturen viste fremmarsj. Faktisk arbeidet norsk politi mot graffiti etter en mal fra New York. Strengere straffer, økt vakthold og grundigere etterforskning skremte writerne vekk fra gatene. Graffitien ble plutselig forvandlet fra kunst til kriminalitet, og writerne svarte på dette med å tenke kvantitet i forhold til kvalitet (Holen, 2009). Writerne kunne ikke lenger ta seg tid til store, fargerike masterpieces i frykt for å bli oppdaget av politiet. Derfor konsentrerte de seg om graffitiens grunntanke; nemlig det å få navnet sitt ut i det offentlige rom. Dette gjorde de ved å lage mange raske tags og throw-ups, og i den senere tid ved bruk av stensiler og sjablonger. 10

11 Har writeren blitt avbrutt midt i arbeidet med denne taggen? Graffiti som hærverk Det å lage graffiti i dag er en risikofylt kunstform, som kan føre til både bøter og fengselsstraff for writerne. Man ser at økt fokus på den kriminelle delen av graffitien har endret graffitien fra store pieces til små tags, og siden tags av mange blir oppfattet som hærverk, mens pieces blir oppfattet som kunst, kan man kanskje si at det er politiets strengere fokus på graffiti som hærverk har ført til at det har blitt det? At det er politiet som har endret graffiti fra å være kunst (pieces) til å bli forsøpling av det offentlige rom (tags)?! Uansett kan man ikke komme bort ifra at det er ulovlig å tegne/skrive på offentlige vegger. Disse paragrafene fra straffeloven blir brukt mot writere som arbeider på offentlige områder: Straffeloven 291 For skadeverk straffes den som rettstridig ødelegger, skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Straffen for skadeverk er bøter eller fengsel inntil 1 år. Medvirkning straffes på samme måte. Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, medmindre almene hensyn krever påtale. Straffeloven 292 Grovt skadeverk straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på om skaden er betydelig, om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred, om handlingen er 11

12 rasistisk motivert, om det er voldt avbrekk i den offentlige samferdsel, om skaden er øvd på grenseskjel mot naborike eller mot offentlig minnesmerke, samlinger eller andre gjenstander som er bestemt til alminnelig nytte eller pryd eller som for almenheten eller en større krets har historisk, nasjonal eller religiøs verdi. Her har huseieren forsøkt å fjerne writerens kunstverk Altså er graffiti hærverk dersom det blir laget på andres eiendom uten tillatelse, og det er svært forståelig at huseiere som ikke ønsker graffiti på sin eiendom blir irriterte, og ser på graffitien som ødeleggende. På tross av både lover og etiske normer forekommer slik ulovlig graffiti. I dag som i Flere byer har lovlige graffitivegger. Bergen er en slik by, og graffitiveggene i Bergen har blitt flittig brukt. Men på tross av lovlige graffitivegger i Bergen, har ulovlig graffiti også forekommet der. Altså kan ikke lovlige graffitivegger stoppe ulovlig graffiti. Slik var også tilfellet i Oslo. Derfor innførte Oslo by i 2000 en nulltoleranse ovenfor graffiti. Alle lovlige graffitivegger ble fjernet, og all graffiti skulle bli fjernet så raskt som mulig. Heller ikke nulltoleranse for graffiti stoppet graffitien, og writerne fortsatte, nå uten lovlige graffitivegger! Flere writere mener at det eneste nulltoleransen for graffiti har klart å stoppe, er de som ønsker å drive med lovlig og tidkrevende graffiti (Holen, 2009;47). 12

13 Dette var tidligere en lovlig graffitivegg i Sarpsborg Graffiti som kunst Heldigvis for writere som ønsker å drive med lovlig og tidkrevende graffiti, finnes det mennesker som anser graffiti som kunst, og flere huseiere lar writere pynte opp husveggene deres. Brenneriveien ved Blå i Oslo er et eksempel på slik foretrukken graffiti. Vi ser også at det blir stadig mer populært for både firmaer og varemerker å ta i bruk elementer fra graffitiens særegne billedstil i sin reklame og sitt design. Også etablerte kunstnere har blitt tydelig inspirert av graffiti. Veggene til Aktivitetshuset Epa i Sarpsborg med er dekorert graffiti.. 13

14 Men er graffiti kunst? I følge Fredheim (SNL) er kunst en kulturytring hvor utførelsen gjerne krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. Graffiti er en kulturytring, og for å drive med graffiti trenger man kunnskap om den, og øvelse i teknikk. Fredheim mener kunst i vid forstand er spesiell ferdighet på et felt, og i en snevrere betydning er en skapende, estetisk virksomhet. Det finnes liten tvil om at man må ha spesielle ferdigheter for å lage graffiti, og som vi ser tydelig i denne artikkelen, gir graffiti estetiske opplevelser for mange. Graffiti passer altså inn under Fredheims definisjoner på kunst. Både i vid og snever forstand. Man kan derfor konkludere med at graffiti er kunst, i følge Fredheims definisjoner på ordet. Jeg har vært i kontakt med flere mennesker som mener at kompleks graffiti, som store pieces, er å beregne som kunst, mens raske tags er å beregne som hærverk. Dette muligens fordi tags er enklere og raskere å lage. Man kan forstå hva de mener med dette, men allikevel holder ikke denne påstanden mål. Kunst er et relativt begrep, og det finnes utallige definisjoner og meninger om hva kunst er, men man kan da ikke tenke på kunst som noe kvalitativt? Hva som er kunst og ikke er en gammel diskusjon. Allerede i 1917, men Marcel Duchamps Fountain, startet diskusjonen for alvor. Duchamp holdninger til kunst la grunnlaget for konseptkunsten, der ideen bak kunstverket er viktigere enn den håndverksmessige, visuelle utførelsen. Med utgangspunkt i konseptkunsten, kan man ikke si at tags er hærverk og pieces er kunst. Graffiti må sees som én helhet, og kan sees på som kunst. I alle fall hvis man sammenligner den men Fredheims definisjon. Dagens graffiti Som følge av kriminaliseringen av graffiti og hiphop-kulturens noe fallende interesse, er ikke graffiti like utbredt i dag som på 1980-tallet. 14

15 Vi ser derimot at en del av graffitien har utviklet seg til en annen form for kunst, nemlig gatekunst, eller street art. Det er flere diskusjoner om hvorvidt gatekunst er graffiti eller ikke. Gatekunsten fokuserer nemlig ikke på bokstavene slik graffitien gjør. I gatekunsten er det figurene som regjerer. Figurene blir ofte malt med hjelp av utklippede stensiler, eller er klistremerker eller installasjoner. Gatekunst blir altså laget raskt, raskere enn de fleste tags og pieces. Kanskje utviklingen fra graffiti til gatekunst er en naturlig følge av myndighetenes ulovliggjøring av graffitien? Writerne må med politiet i helene arbeide raskt, og hva går vel ikke raskere enn bruk av sjablonger eller klistremerker? G A T E K U N S T I følge Holen (2009) blir gatekunsten ofte bedre likt av både myndigheter, kunstmiljøet og folk flest. Grunnen til dette er kanskje at gatekunstens bruk av figurer gjør det lettere å gjenkjenne politiske budskap i kunsten altså konseptet og meningen bak selve kunstverket? Eller kanskje myndighetene har innsett at det er de som indirekte har ført til at gatekunsten har blitt utviklet? Gatekunstens fødsel betyr ikke det samme som graffitiens død. Graffitien er fortsatt en levende kunstform, men med generasjonsskifter tilhører den nå ikke lenger kun ungdomsgenerasjonen. Ungdommen som på 1980-tallet startet med graffiti er voksne i dag. Graffiti er ikke lenger kun et 15

16 ungdomsfenomen, og ei heller kun noe man ser gatelangs. Graffitiens særegne billedstil har som sagt blitt adoptert av både kunstmiljøer og næringsliv, og det kan man kanskje takke de første writerne, som regjerte på 1980-tallet for? Gammel graffiti Konklusjon - kunst eller hærverk? I denne artikkelen har vi sett på graffitien fra flere sider. Vi har sett på graffitien i historisk sammenheng, vi har sett på graffitien innenfor hiphop-kulturen, og vi har sett på den som både kunst og som hærverk. Vi har sett at menneskers syn på graffiti er svært sprikende, og har vært slik i over 30 år. Noen liker graffiti, og ser på den som en kunstnerisk fargeklatt i et ellers grått og kjedelig bybilde, mens andre foretrekker ensfargede vegger, og ser på graffitien kun som hærverk og vandalisme. En tredje gruppe mener noe graffiti er positiv, mens annen graffiti er negativ, for eksempel, og henholdsvis pieces og tags. Menneskers syn på graffiti er ikke likt, men det skal det vel heller ikke være? Noen liker graffiti, andre ikke, på samme måte som noen liker fotball og andre ikke. Mennesker sanser forskjellig, og dermed blir graffiti oppfattet ulikt av forskjellige mennesker. 16

17 Vi har sett at graffiti kan defineres som kunst, men vi har også sett at graffiti kan være hærverk hvis den er laget på et ulovlig sted. Altså er graffiti alltid en form for kunst i forhold til definisjonen av kunst i denne artikkelen, men kan også være både kunst og hærverk samtidig. 17

18 Kilder: Bøker: Holen, Øyvind. (2004). HipHop-hoder fra beat street til bygde-rap. Oslo: Spartacus forlag AS. Holen, Øyvind. (2009). HIPHOP graffiti, rap, break, dj-ing. Oslo: Cappelen damm AS. Høigård, Cecilie. (2002). Gategallerier. Oslo: Pax forlag A/S. Nettartikler: Almindelig borgerlig Straffelov / Straffeloven. (1951) Hentet 19. januar 2012 kl. 17:41 fra 032.html Fredheim, Arnt. Kunst - Store Norske Leksikon. Hentet 19. januar 2012 kl. 18:22 fra Fredheim, Arnt. Konseptkunst - Store Norske Leksikon. Hentet 19. januar 2012 kl. 18:53 fra Hauge, Jens Kristian. (2007). Er graffiti kunst? Hentet 19. januar 2012 kl. 14:50 fra Moi, Morten. (2009).Graffiti. Hentet 19. januar 2012 kl. 13:30 fra Wannerstedt, Mette Jansen. (2007). Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? Hentet 19. januar 2012 kl. 16:21 fra Wikipedia. (2012). Graffiti. Hentet 19. januar 2012 kl. 14:45 fra Wikipedia. (2010). Tagging. Hentet 19. januar 2012 kl. 15:35 fra aspx?paperpage=6 (Hentet 19. januar 2012 kl. 16:20) 18

Graffiti -kunst eller hærverk? En artikkel skrevet av Silje Karoline B. Slangsvold Høgskolen i Østfold - Januar 2012, it-avdelingen

Graffiti -kunst eller hærverk? En artikkel skrevet av Silje Karoline B. Slangsvold Høgskolen i Østfold - Januar 2012, it-avdelingen Graffiti -kunst eller hærverk? En artikkel skrevet av Silje Karoline B. Slangsvold Høgskolen i Østfold - Januar 2012, it-avdelingen Innledning I denne artikkelen vil jeg ta for meg et av hiphop-kulturens

Detaljer

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR

Detaljer

Verning av DOLK sine gateverker i Bergen

Verning av DOLK sine gateverker i Bergen Verning av DOLK sine gateverker i Bergen Rapport utarbeidet av Kunstveggen.no: Christian Hundevadt, Fredric W. Madsen & Gard Eiklid Biografi DOLK (DOLK LUNDGREN) er pseudonymet til Norges mest anerkjente

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Tiltaksplan mot tagging 2011 2018

Tiltaksplan mot tagging 2011 2018 Tiltaksplan mot tagging 2011 2018 1. FOREBYGGENDE VIRKSOMHET MOT BARN OG UNGE Delmål Strategi og tiltak Ansvar/Samarbeid 1.1 Holdningsskapende aktiviteter må inn i skolen tidligere enn i dag, for å gi

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie

PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie PÅ TUR MED DANNING KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie Avslutningskonferanse Barnehagen som lærings- og danningsarena 31.05.13 BAKGRUNN Erfaringer fra tidligere prosjektarbeider:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Graffiti og gatekunst i kulturbyen 2011-2015

Graffiti og gatekunst i kulturbyen 2011-2015 Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen 2011-2015 Utredning og handlingsplan for perioden 2011-2015 Argus, Danmarksplass, FOTO: motveggen.blogspot.com Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen Utredningog

Detaljer

Byrådssak 1022/11. Dato:5.januar 2011. Byrådet. Strategi for håndtering av ulovlig graffiti og tagging i Bergen. SARK-00-200912734-31

Byrådssak 1022/11. Dato:5.januar 2011. Byrådet. Strategi for håndtering av ulovlig graffiti og tagging i Bergen. SARK-00-200912734-31 Dato:5.januar 2011 Byrådssak 1022/11 Byrådet Strategi for håndtering av ulovlig graffiti og tagging i Bergen. KMK SARK-00-200912734-31 Hva saken gjelder: I denne saken foretas en gjennomgang av status

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Dato: 10. mai 2011. Hva saken gjelder: I saken legger byrådet frem en kulturpolitisk plan for graffiti og gatekunst i Bergen i perioden 2011-2015.

Dato: 10. mai 2011. Hva saken gjelder: I saken legger byrådet frem en kulturpolitisk plan for graffiti og gatekunst i Bergen i perioden 2011-2015. Dato: 10. mai 2011 Byrådssak 125/11 Byrådet Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen - Utredning og handlingsplan for perioden 2011-2015 KRGU SARK-3321-201100020-25 Hva saken gjelder: I saken legger byrådet

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

To unge, norske designere står bak den

To unge, norske designere står bak den Tekst: Ole Winther Bilder: THOMAS KALVATN EGSET & Produsenten DESIGN & INTERIØR 20 NORDLYS Norske designere treffer av og til tonen, og får frem en klang som tiltaler interiørpublikummet her hjemme. TIGERSTADEN

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016

grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016 grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016 lærebok Scott W Santoro Guide to Graphic Design Pearson Kapittel 1 beskriver grafisk design som en kreativ prosess kapittel 1 forklarer de grunnleggende

Detaljer

Passing Understanding

Passing Understanding Passing Understanding 0 Passing Understanding Stenersenmuseet, Oslo, 2000 Et rom vevd av papirremser Arbeidet er bygget av 45 stk. 18 m lange papirremser med årstall trykket på (laser utskrift) Remsene

Detaljer

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN Så hvordan det hele begynte? En vårdag mens vinden blåste håp fra sør gjennom gatene i byen, gikk jeg rett på ham da jeg skrittet ut fra Rema

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015 HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015 Oversikt over arrangementer våren 2015 Vinterferie uke 8, 16.-20. februar. Foreldremøte kosthold og tannpleie, hjelpeinstanser på besøk. 17. februar. Morsmålsdagen

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Ny måned og tema er bla FUGLER! Vi begynner å rense ut av fuglekasser og ser etter vårtegn! VIKTIGE DATOER I MARS: Vi minner om: 5.3 KARNEVAL på Solplassen 12.3 PLOPP-konsert!

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Sikkerhet - Bransjestatistikk 2010

Sikkerhet - Bransjestatistikk 2010 Sikkerhet Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Marked nøkkeltall Samlet var det 243 godkjente sikkerhetsselskaper i Norge ved utgangen av 2009. NHO Service organiserer 193 virksomheter

Detaljer

StreetArt PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

StreetArt PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR PROSJEKTTITTEL StreetArt FORANKRING I RAMMEPLANEN I tråd med kap om medvirkning i rammeplanen, startet også dette prosjektet med at vi hadde sett en interesse for noe i barnegruppen som vi hadde lyst til

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Kurs ved Rothaugen skole. Rothaugen skole. Utgave nr. 1. November. Trivselsleder: Terje Pedersen. Graffitikurs.02 Høres det spennende ut med graffiti?

Kurs ved Rothaugen skole. Rothaugen skole. Utgave nr. 1. November. Trivselsleder: Terje Pedersen. Graffitikurs.02 Høres det spennende ut med graffiti? Rothaugen skole Utgave nr. 1. November Trivselsleder: Terje Pedersen Kurs ved Rothaugen skole Ved Rothaugen skole har vi mange elever med store kunnskaper innenfor forskjellige områder. Flere av disse

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har. Ask barnehage Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre

Detaljer

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia Rapport oblig-08 Interactive infographics Innledning Oppgaven var å designe en nettside som skulle vise fram fire ulike design stiler. De fire forskjellige stilene skulle vises fram på et produkt eller

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Pøbel inviterte street artkolleger til å vekke Vardø fra fraflyttingskoma. SPRAY- HJELPEN

Pøbel inviterte street artkolleger til å vekke Vardø fra fraflyttingskoma. SPRAY- HJELPEN 62 reportasje Pøbel inviterte street artkolleger til å vekke Vardø fra fraflyttingskoma. SPRAY- HJELPEN FOTO ØYVIND ELVSBORG TEKST PER ASBJØRN RISNES Vardø Et forlatt fiskebruk. Et fillete fryseri. En

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer