Akerøya Fort MURING. Tradisjonelt murverk fra Espen Marthinsen. Rapport 2010 Tilstandsanalyser Tiltaksplan Kostnader

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akerøya Fort MURING. Tradisjonelt murverk fra Espen Marthinsen. Rapport 2010 Tilstandsanalyser Tiltaksplan Kostnader"

Transkript

1 Akerøya Fort Rapport 2010 Tilstandsanalyser Tiltaksplan Kostnader MURING Tradisjonelt murverk fra Espen Marthinsen forside.indd :17:21

2 Forord I 2007 ble det tatt et privat initiativ av Johnny Arntzen for å utrede tilstanden til Akerøya Fort som han vurdert som et verdifullt kystkulturminne. Samtidig er fortet slik det framstår i dag også et minne over en omfattende istandsettingshistorie. Et samarbeid mellom en lokal restaureringskomité og Riksantikvaren, førte til at sistnevnte godkjente planene for istandsettingen, og et omfattende dugnadsarbeid kunne starte i Arbeidet pågikk hvert år fram til begynnelsen av 80-tallet. Et istandsatt fort la til rette for å gjennomføre den årlige Akerøy-dagen, nå legendariske minner om et stort lokalt initiativ for å bevare fortet. Med sitt initativ ønsker Johnny Arntzen å vise at det fremdelses er lokal interesse for å bevare Akerøya fort. Det var firmaet MURING ved undertegnede, som i 2007 fikk oppdraget av Arntzen med å utføre tilstandsanalysen. Dette resulterte i en rapport som beskriver tilstanden slik den ble vurdert under befaringen 22. oktober På dette grunnlaget ble det laget en tilstandsanalyse, og en kostnadsvurdering av de foreslåtte tiltak. Initativet fra Arntzen førte til at Hvaler kommune og Østfold Fylkeskommune startet et samarbeid for videre planlegging av bruk og bevaring av festningsholmen. De ønsket seg en vedlikehold- og istandsettingsplan som grunnlag for det videre arbeidet. Prinsippet for vurderingene av tiltakene skulle være å konservere som funnet. Rapporten fra 2007 var basert på en dag med befaring, samt skriftlige kilder framskaffet av Arntzen. Dette var ikke tilstrekkelig for å dekke kommune og fylkeskommune sitt behov i planleggingsarbeidet. Det ble derfor høsten 2008 inngått en avtale mellom Hvaler kommune og undertegnede om levering av en grundigere rapport. Et arbeid som omfattet nye befaringer med mer detaljerte registreringer og oppmålinger, nye kildesøk og utvidelse av eksisterende rapport fra 2007 Østfold fylkeskommune og Hvaler kommune tok på seg ansvaret med å søke etter aktuelt kildemateriale. Vinteren 2009 og høsten 2010 ble befaringene gjennomført, med god hjelp av Skjærgårdstjenesten på Hvaler som ordnet transport til og fra festningsholmen. Rapporten som nå foreligger ble levert mars Foto: MURING 2007 : Festningen sett under innseiling fra nord. 1

3 Innhold Forord 2 Innhold Sammendrag Innledning Arbeidet med rapporten Kort beskrivelse av festningen En historisk oversikt Murte konstruksjoner på Akerøya Fort Portravellinen Hovedporten Donjonen Nordre og Søndre Tenalje På vollen Sortiport Kasematt Tilstandsanalyse Innledning Om tilstandsvurderingen Terrengplassering Fuktbelastning Byggegrunn Donjonen Festningsmurer Adkomst Magasin Kruttkammer med kanal Mannskapsforlegning Nordre Tenalje Flanke Banketter Murkroner Søndre Tenalje Flanke Banketter Murkroner Hovedport Portravellin Port Ravellinen Bankett Murkrone Sortiport Kasematt Vollen Terreng Redskapsskjul og løse gjenstander Kasserne Kommandantbolig Konklusjon TG 43 2

4 5.0 Tiltaksplan Innledning Eksempel på UG Eksempel på grad av tiltak Generelt om planen Anbefalte tiltak Donjonen Nordre Tenalje Søndre Tenalje Hovedport Portravellin Sortiport Kasematt Vollen Konklusjon tiltak Vedlikeholdsplaner Entreprise Om talloppstillingen Talloppstillinge Avslutning Vedlegg Kilder 55 Akerøyas plassering utforbi Spjærøy og Asmaløy, Hvaler, Østfold. Kartutsnitt fra Arealis, NGU 3

5 1.0 Sammendrag Festningen ble bygget i perioden I 144 år fungerte den som en festning før den ble demolisert og forlatt i I 1883 ble den ytterligere demolisert, da den norske marine i øvelse brukte den som skyteskive. I 1962 startet arbeidet med rekonstruksjonen vi ser idag. Initiativet kom fra Komiteen for Restaurering av Akerøya Fort. Arbeidet ble tilrettelagt og godkjent av Riksantikvaren. På 80-tallet var arbeidene fullført. Omfanget av rekonstruksjonen er ikke registrert, men på grunnlag av eldre bilder må den sies å være betydelig. For det videre arbeidet blir det viktig med kilder som kan informere mest mulig om den utførte rekonstruksjonen. Kjenner vi til prinsipper i konstruksjoner, materialbruk, og hvor eldre strukturer møter nye rekonstruerte partier blir det enklere å finne fram til egnede tiltak som er nødvendig for den videre befaringen. I arbeidet med rapporten har man langt på vei lykkes i å skaffe en slik oversikt, med bruk av skriftlige kilder fra historisk arkivmateriale, rapporteringer fra rekonstruksjonen ( Akerøy Brev ), samt registreringer fra feltarbeidet i forbindelse med denne rapporten. Akerøya Fort føyer seg inn i en 350 år lang tradisjon for artilleriteknikk. Allerede på 1500-tallet var den type fortifikasjon vi ser på Akerøya tatt ibruk. Detaljer i mureteknikk og materialbruk virker også å være sterkt bunden til denne tradisjonen, en oppfattelse som støttes av dokumentasjon fra andre samtidige festningsverk. Det særegene ved fortet på Akerøya er utformingen av Donjonen, eller det som ofte er kalt tårnbatteriet. Den skiller seg fra andre kanontårn på norske festninger med sitt grunnplan og innredning. Detaljer vises i Hans Jacobs Scheels oppmåling fra I tillegg til tårnet bestod festningen av en Portravellin, et nordvendt og sydvendt tenaljeverk rundt Enceinten som rommet en kommandantbolig og en liten kasserne. I tenaljeverket var det en hovedport og en sortiport, samt en overdekning. Idag er det bare de ytre murene igjen av Donjonen. Porter og Tenaljeverk er rekonstruert. På vollen (Enceinten) er det bare tufter og grunnmurer igjen etter de to bygningene. Hovedinntrykket av festningen er bra, og rekonstruksjonen virker troverdig. Men en nærmerer undersøkelse viser flere uheldige forhold ved konstruksjoner og materialbruk. Murene er særlig sårbare for fuktbelastninger, noe man kan påvise på stedet. Når fukt først har sluppet inn i murverket hindrer materialbruken en naturlig opptørking. Dette har ført til klassiske forvitringskader av både fugemateriale og teglstein. Tiltakene som er foreslått på foreliggende grunnlag konsentrerer seg om å redusere fuktbelastningen og legge til rette for naturlig opptørking av murverket. Det skal derfor lages en overordnet plan for kontroll og bortføring av overflatevann fra murkroner, banketter og festningsvoll. Det er også foreslått et større bygningsarkeologisk prosjekt inne i donjonen for å undersøke materialer fra sammenraste konstruksjoner, samtidig som det skal føre til et mer ryddig gårdsrom hvor det kan etableres avrenning for overflatevann. Generellt for hele anelgget er det viktig å understreke behovet for god informasjon ut til publikum, både for å ivareta sin egen sikkerhet, og for å bidra til bevaring av festningen. Vurderinger av kostnader viser at en fullstendig gjennomføring av foreslåtte tiltak vil beløpe seg til 5.5 millioner. De anbefalte tiltakene er satt opp med prioritering, hvor det skilles mellom strakstiltak, istandsettingstiltak på konstruksjoner med alvorlige skader, og bevaringstiltak som vil sikre kulturminne på sikt. Det er også gjort en vurdering av hvilke kvalifikasjoner de ulike arbeidsoppgavene krever. Den viser at det kan være store beløp å spare gjennom frivillig innsats. For vurderinger av kostnader er det stor usikkerhet knyttet til rigg, herunder bl.a transport til og fra festningsholmen, samt muligheten for transport på selve øya. Sistnevnte krever en konsekvensutredning for hva det sårbare miljøet vil tåle av anleggsvirksomhet. 4

6 2.0 Innledning 2.1 Arbeidet med rapporten Rapporten som nå foreligger bygger videre på det arbeidet som ble gjort på oppdrag fra Johnny Arntzen i Befaringsrapport fra den gang tegner et bilde av de faglige og økonomiske utfordringer man har med dette kulturminnet. Men for å kunne planlegge detaljerte tiltak må anlegget studeres nøyere med oppmålinger, materialprøver og ytterligere kildesøk på historikk. Det er et slikt arbeid denne rapporten er basert på. Vurderingene bygger på undertegnedes praktiske erfaring med tradisjonelle konstruksjoner i stein, samt tidligere arbeid med tilstandsanalyser for Riksantikvaren og Forsvarsbygg på konstruksjoner med tilsvarende kompleksitet. Registreringer på stedet tar utgangspunkt i det som er kjent, de flater og strukturer som er eksponerte. Det er ikke utført demonteringer for å avdekke skjulte deler av konstruksjonen, bare punktvis utkrasing av fuger. Noen materialprøver er samlet fra utrast materiale, både kalkbasert og sementbaserte mørtler. De er ikke analysert i laboratorium, men vurdert på grunnlag av praktisk erfaring med tilsvarende materialer. Identifisering av materialer kan bidra til å forstå historiske skiller i konstruksjonen (før og etter rekonstruksjonen). Det er utført enkel oppmåling av sentrale mål med tommestokk, målebånd og avstandsmåler, gjengitt i enkle målsatte skisser. Detaljeringsgraden er tilstrekkelig til at mål kan benyttes i beregning av arealer og volumer. Sivilarkitekt og Håndverker Vegard Røhme har bistått i dette arbeidet. En fotodokumentasjon med beskrivelse av påviste skadebilder underbygger beskrivelsene av tilstanden. Tildelt dokumentasjon på bygningshistorie og bevaringshistorikk er lagt til grunn i vurderingene. Alle Akerøy-brevene er lest, og det er gjort relevante utdrag. Tidligere oppmålingstegninger laget av Kjeld Magnussen i forbindelse med rekonstruksjonen har vært verdifull dokumentasjon. Det har ikke vært undertegnedes oppgave og vurdere i hvilken grad fortet er bevaringsverdig. Men en vurdering fra de rette antikvariske myndigheter skal innhentes før arbeidet fortsetter. Samtidig må de rette myndigheter si noe om øyas tålegrense for maskinbruk, etablering av ulik rigg, osv. Eksempel 1 : Dokumentasjon fra istandsettingsarbeid på 70-tallet Tegning: Kjeld Magnussen Eksempel 2 : Feltarbeid Dokumentasjon fra oppmålinger Skisser : Vegard Røhme 5

7 2.2 Kort beskrivelse av festningen Befestningen består av Donjonen, som blir kjernen i et slikt anlegg, og som kunne fungere som en selvstendig befestning. På Akerøya har den rommet mannskapsforlegning, magasin, kruttkammer og vannforsyning. Over har det vært et batteridekk for kanoner. Donjonen på Akerøya er beskyttet av et befestet område, ofte kalt Enceinten, som skulle gi ytterligere rom for bygninger, mannskap, anlegg og skyts. Her er dennne delen av befestningen bygd som et Redangverk, bestående av murer med innog utgående vinkler (Flanker), som i et Tenaljeverk.. På Akerøya har vi et søndre og nordre tenaljeverk som begge er forsterket med hvert sitt kanonbatteri. Begge Tenaljene har oppmurte Banketter. I den ene Tenaljen i Søndre Tenaljeverk er det innmurt en Kasematt, som eldre dokumentasjon, og funn under utgraving av rasmateriale, viser har vært en Sortiport Inne på festningsvollen( Enceinten) har det tidligere stått en Kommandantbolig og en Kasserne som vi idag bare finner tuftene etter. Idag står det også et gammelt og slitt redskapsskjul i det SV hjørnet. Festningen har fire porter. Hovedporten i nordre tenalje har en utvendig beskyttelse iform av en Portravellin ( eller Porttenalje) bestående av to murte flanker og en port. I en tenalje av det sørvendte tenaljeverket finner man en sortiport, i tillegg har donjonen en adkomst iform av en gang gjennom murverket med overdekning av stålbjelker og naturstein. Rett øst for Donjonen er det markert et kvadratisk omriss som ikke nevnes i noe av den tilgjengelige dokumentasjonen. Tårnet, eller Donjonen, med Kruttkammer, Magasin, Mannskaps- Ravellinport. Vises ikke på dette kartet, men under rekonstruksjonen ble det funnet rester etter en eldre hvelvkonstruksjon her. Ble lagt til grunn for arbeidet med dagens port Nordre batteri, del av et omsluttende Redangverk, også kalt Tenaljeverk Hovedporten? Sortiport Kommandantbolig 82 m 2 Tidligere Sortiport som nå er gjenmurt, fungerer som Kasematt Kasserne/ Brakke 164 m 2 med i tillegg vaktlokale, kjøkken, bakerovn Smie som er revet Søndre batteri, del av omsluttende Redangverk, også kalt Tenaljeverk 6

8 2.3 En historisk oversikt Historien til fortet går tilbake til 1675 da arbeidet med en skanse ble startet. Dette ble utvidet til et tårn i 1680 årene. Sitt endelig omfang fikk befestningen mellom 1730 og 1750 da festningsmurene rundt tårnet ble bygd.i 1807 ble festningen demolisert av nordmennene. Det var fare for at det skulle bryte ut krig med svenskene og man var redd for at festningen lett kunne falle i fiendens hender og at de befestet seg der. Det ble aldri skutt mot fortet, ikke før en norsk flåteavdeling under prins Oscar i 1883 brukte ruinene som mål i en øvelse. Dermed ble tilstanden ytterligere forverret. Sent på 60-tallet startet de første arbeidene med tilbakeføring til slik anlegget fremstår idag. Riksantikvaren sto for planlegging av restaureringsarbeidet, og en komitè nedsatt av Østfold historielag skulle skaffe finansiering og forestå restaureringsarbeidet.det ble vedtatt, med godkjenning fra Riksantikvaren at hovedtanken med arbeidet skulle være å gjenreise anlegget fra en nokså ubestemmelig ruin til igjen å bli festningen Agerø en trassig liten utpost mot havet med faste linjer og sikker profil. Arkitekt M.N.A.L Kjeld Magnussen laget oppmålingstegninger av portene og beskrev arbeidet med restaureringen. Kjennskap til historien og målsettingen med istandsettingen sier også en del om i hvilken grad vi finner historisk murverk, og hvor på anlegget vi finner det. Dette blir et viktig grunnlag for å vurdere hva slags grad av autentisitet man skal tillegge Akerøya fort, som igjen sier noe om hva slags tiltak som bør anbefales. Tegning som viser det eldste anlegget, slik det er vist i brev datert 22/9 1700, fra kommandant Arve Christian Storm til Kongen Kilde: Riksantikvarens arkiv 1664: Firkantet skanse med vakthus 1675: Tårnet / Donjonen fullført, men uten tak 7

9 Tegning under av F.C Gedde de Ceneavit viser flere av byggetrinnene i perioden , da den sto ferdig i det omfang vi kjenner i dag med det omsluttende redangverket/tenaljeverket. Under vises Tårnet/Donjonen med dekk for kanonbatteri, Kruttkammer, Magasin, Mannskapsforlegning og Brønn. I tillegg vises snitt og oppriss av Kasserne og Kommandantbolig Kilde: Riksantikvarens arkiv Brønn Magasin Murt søyle som bærer dekke for kanonbatteri Kruttkammer Mannskapsforlegning Vei opp til kanonbatteridekk 8

10 Foto gjengitt fra Akerøy. En øy- og skjærgårdshistorie fra Hvaler, Ulf Hjardar, Elva forlag, 1999 Slik så antakelig festningen ut når istandsettingsarbeidet startet tidlig på 60-tallet. Først ble festningen demolisert i 1807, deretter brukt som skyteskive i marineøvelse i 1883 Kilde: Postkort, Karl Normann, Hamar, 1920-årene Hva ble gjort under rekonstruksjonen? Rekonstruksjonen av festningen starter i Basert på grundig arkivsøk og dokumentasjon utført av komitéen ansvarlig for rekonstruksjonen Et fast lag på 4-7 mann jobber gjennom sommersesongen, supplert av ulike forskjellige grupper (Speidere, Rovere og Sivilarbeidere). Det er også eksempler på profesjonelle murere som deltar, det gjelder særlig arbeid knyttet til porter. Sand og sement (Standard Portland) gis som gave Foto: Fra Akerøya Brev, Riksantikvarens arkiv. Viser arbeid med frakt av materialer fra kaia opp til murene, en gang mellom : Rigg, Murkrans tårn sikret 1963: Utrast parti tårnets sydside ble bygget opp 1964: Arbeid pågår ikke spesifisert 1965: Rekonstruksjonen av tårnet fortsetter (1. Akerøy Brev utkommer) 1966: Som foregående 1967: Fuging, utgraving av raset ved ravellinport 1968: Rekonstruksjonen av Nedre Batteri (Ravellinen) 1969: Nordre batteri ferdig rekonstruert 1970: Hovedporten gjenreist, Arbeid ytre mur fortsetter, Alle porter målt opp og plan for rekonstruksjon utarbeidet 1971: Ravellinport murt opp, Arbeid på ytre murverk 1972: Ikke arbeid med rekonstruksjoner 1973: Rekonstruksjon av ytre murverk 1974: Søndre mur 1975: Hvelvet i sydmuren (Tidligere sortiport) 1976 : Søndre mur 1977: Murene i syd ferdig restaurert, Støpt dekke på søndre mur 1978: Arbeid på østre mur fram til ødelagt sortiport Usikkert når de siste arbeidene ble utført, men muntlige kilder hevder at de pågikk noen år inn på 80-tallet Kilde: Akerøy Brev, Riksantikvarens arkiv 9

11 3.0 Murte konstruksjoner på Akerøya Fort Det er et rikt utvalg av murkonstruksjoner på festningen. Murverkene på Akerøya har en klar forankring til murtradisjoner man kan se ved andre samtidige festningsanlegg. De karakteristiske bruddsteinsmurene med stor stein med liten grad av bearbeiding lagt med ujevn skiftegang gir murene et særpreg som forbinder de til denne tradisjonen.bare Donjonen skiller seg ut med sin planløsning. I porter og overdekninger er det benyttet tegl. Opprinnelig er alle murverk murt med kalk. Rekonstruerte strukturer er murt med betongmørtel (Standard semenet og støpesand). På festningen finnes det eksempler på murflater malt med kalkmaling, disse er siden malt over med en organisk murmaling basert på akryl eller latex. Alle murer som her beskrives står på fjell. Terreng på utsiden av festningen skulle legge til rette for god naturlig drenering. Inne på festningsområdet er avrenningsforholdene mer uklare Revetementsmur, her i Portravellinen, også brukt i hele redangverket/ tenaljeverket, antar at den er utformet som en kistemur, med murbredde cm Støttemur, her benyttet i en Bankett Kistemur, benyttet i alle frittstående murer, murbredde cm ved murkrone, svakt trasert Portravellinen sett ovenfra, fra murkrone av første flanke i norde batteri som vises th i bildet Foto: MURING 2010 En 160 cm bred port bygd opp med vederlag, anfang, bue og overmur i tegl (275x135x65). Et ytre og indrehvelv med bredde på henholdsvis 1 ½ - stein og 3 ½ - 4 ½ stein. Pilhøyde for de to hvelvene målt til henholdsvis 50 og 80 cm. Hvelvtykkelsen er 1 ½ - stein. 3.1 Portravellinen Et mindre batteri ment som beskyttelse av hovedporten, som kan overgis uten at det får alvorlige følger for hovedbefestningen. På et kart fra 1740 (Carl von Bremer) vises det ingen port i Ravellinen. Men under utgraving av rasmateriale på slutten av 60-tallet ble det funnet fragmenter av en eldre hvelvkonstruksjon, den dokumentasjonen som ble produsert la grunnlagt for rekonstruksjonen av dagens port. Portravellinen er bygd opp med både Kistemurer og Revetementsmurer. I de fleste tilfeller vil ikke utførelsen av de to være nevnverdig forskjellig. Begge er bygd opp med to likverdige murvanger, og med en steinpakning eller sparestein lagt i mørtel. Det klareste skille er at Revetementsmuren fungerer som en støttemur mot oppfylte masser inne på vollen. En slik konstruksjon finner vi i Ravellinens nordvendte del, hvor en enkel mur på innsiden støtter oppfylte massser lagt tilbake mot Ravellinens nordre flanke. Støttemuren på innsiden er høyst sannsynlig utført som en enkel vange mot oppfylte masser, og former en Bankett. 10

12 Her på Akerøya er det ikke gjort inngrep i murer som kan dokumentere at Revetementsmuren har en tilsvarende utførelse som en Kistemur, men dokumentasjon fra andre samtidige festningsanlegg viser dette. Ravellinporten er hovedsakelig murt i teglstein, bortsett fra portanslagets sokkelsteiner, som er i granitt. Eldrer strukturer er bevart opp til 10. skift i ytre hvelv, hvor det er benyttet kalkmørtel med et alderdomlig preg. På innsiden er det funnet tilsvarende kalkmørtel opp til 14. skift. I resten av port-konstruksjonen er det benyttet sementbasert betongmørtel. Det ytre hvelvet fungerer som portanslag. Det er ulik retning på de to vederlagene i det indre smyget, hvor det N med en større vinkel peker ut retningen mot hovedporten. Dybden på dette smyget måles til cm.geometrien i buen synes å være tilnærmet en segmentbue, noe som er et svært vanlig valg til dette formål, særlig der man har begrensninger i overmurens høyde. Murkronen over porten har støpt dekke. I adkomsten ligger rester etter et steindekke. Hele teglkonstruksjonen er malt med en organisk murmaling basert på akryl. latex eller liknende. Under finner man rester etter kalkmaling i flere lag. Bildene viser porten i Ravellinen, sett utenfra (bildet th) og innefra (tv). Hele portkonstruksjonen er en rekonstruksjon fra tidlig på 1970-tallet, basert på funn i de sammenraste materialene. Det ble funnet rester etter vederlag og deler av buen. Monogram i ytre bue er montert iforbindelse med istandsettingsarbeidet. 3.2 Hovedporten Hovedporten er plassert nordvendt på nordsida av Donjonen, beskyttet av Ravellinen.Bredden i ytre åpning er målt til 170 cm. Den har et portanslag som er helt murt i tegl, bortsett fra sokkelsteiner og anfang som er i granitt. Anslaget har 1 ½ - steins tykkelse. Smyget innforbi porten har et 100 cm høyt vederlag i naturstein og hvelv med pilhøyde fra cm i teglstein, med 1 ½ -steins tykkelse. Bredden på smyget varierer fra 230 til 290 cm, mens lengden er 180 cm. På innsiden har hvelvet tilnærmet ingen overmur, og toppen av hvelv tangerer murkronen til tenalje. Murkronen har støpt dekke. På utsiden er det murt en sollbenk over hvelvet. Overmuren under denne sollbenken er i tegl, og er 50 cm høy. Vederlagene ble funnet i halv høyde under utgraving av rasmateriale på 60-tallet. Her var det murt med kalkmørtel. Ingen rester av teglsteinbuen. Den er nå bygd opp med tegl i format 275x135x65, og murt med betongmørtel. Granitt i sokkel og ved anfang er tillegg gjort under rekonstruksjonen. Hvelv er pusset med sementmørtel og malt med hvit murmaling (akryl, latex, e.l), malingen er forøvrig brukt på hele porten og er den samme som man finner brukt på Ravellinporten og Sortiporten.I porten ligger rester etter et dekke av steinheller. 11

13 Utsnitt av hovedporten sett fra innsiden viser materialbruken 2. Hovedporten sett fra innsiden rett mot åpningen viser portanslaget og formen på hvelvet 3. Hovedporten sett fra utsiden med ny sluttstein i hvelvet og nye anfang i granitt. Delvis overmur i tegl, beskyttet med sollbenk i naturstein 3.3 Donjonen Et kanontårn som gir festningen et særpreg. Dette har vært en innholdsrik del av anlegget, se tegning på side 8. Murene er bygd som frittstående kistemurer; to likverdige vanger med steinpakning i kjernen. På de høyeste partiene mot vest er murene nesten 10 m høye, med en bredde ved murkrone som varierer fra 330 til 350 cm. I østre del inbefatter det et brystvern cm høyt, og cm bred. Her er murene 5-6 m høye. Donjonen har en avlang rundet form, 970 cm bred og 2270 cm lang Det er få synlige spor igjen av de opprinnelige inventarene innenfor murene; Kruttmagasin, Manskapsforlegningen, Magasin, Søyle, Brønn og vei opp til kanonbatteri. Deler kan være skjult av store mengder rasmateriale i den vestre delen. Rekonstruksjonen har tilbakeført deler, sånn som tunnel gjennom festningsmuren inn til Kruttmagasin, en nisje av Mannskapsforlegningen og det lille Magasinet. Den rekonstruerte tunnelen er en støpt armert konstrukjson, forblendet med et rulleskift av tegl. Et opprinnelig omriss av Kruttmagasinets bredde kan man se i nordveggen, med rester av det som må ha vært innvendig vange i bygningen, gir et innvendig lengdemål på 730 cm. Vangen måles til 40 cm, og det kan også påvises rester av sparesteinsmur hvor det er brukt kalkmørtel, i det som har vært kjernen i veggmuren. Adkomsten og magasinet i SØ hjørnet virker ifølge eldre tegninger å være rekonstruert i sin helhet. Det er her inne innenfor Donjonens vegger vi finner eksempler på de mest helhetlige eldre murstrukturene, slik de antakelig ble bygd på midten av 1700-tallet. Preges av den nøysomme pinningen av murlivet som var så vanlige i eldre kalkmurte murverk. Adkomsten til Donjonen går gjennom den østre muren, med inngangen midtstilt, for så å løpe på langs inne i muren, og komme ut i det SØ hjørnet innvendig, til sammen 8.5 m lang. Bredden varierer fra cm, og høyden er gjennomsnittlig 250 cm. Bæring i overdekningen er en kombinasjon av innspente stein som krager ut over passasjen, og ståldragere med U-profil som bærer stein i overdekningen. Stålet har bredde 100mm og et steg på 50 mm, mens godstykkelse er 10 mm. I adkomsten er det rester etter steingulv. 12

14 Hovedbildet viser Donjonen sett fra NØ med adkomsten inne fra Enceinten. Innskutt bilde viser dagens murkrone og deler av innvendig murverk. Tverrsnittet ved murkrone viser tydelig strukturen i en kistemur. Murkronen har rester etter noe som idag fremstår som et lavt brystvern, men som antakelig er anlegget for et trebjelkelag som bar kanonbatteriet. Det foreligger oppmålinger av Donjonen som viser en slik konstruksjon ( Hans Jacob Scheels, 1757) Adkomsten til Donjonen sett på vei inn. Godt murverk bærer bjelkene. Over bjelkene ligger muren på med sin vekt. Noe utveksling i muringa overfører deler av vekta til sidemurer. Alle flater i sidemurer (vederlag) er spekket med betongmørtel. Mur over bjelker er tørrmurt. 13

15 3.4 Nordre og Søndre Tenaljeverk Nordre Tenaljeverk er i denne rapporten definert som festningsmurer som beskytter nordre del av Enceinten (Festningsvollen), og strekker seg fra Donjonens nordside til Sortiporten i festningens østre ende. Denne delen av tenaljeverket består av totalt 7 flanker. Søndre tenaljeverk er definert som festningsmurer som beskytter søndre del av festningsområdet, og strekker seg fra Sortiporten i øst til Donjonens sør-side. Denne delen av tenaljeverket består av totalt 9 flanker. Tilsammen utgjør de 16 flankene ca. 250 lm med mur, hvor gjennomsnittshøyden er målt til ca. 3.5 m og gjennomsnittsbredden er 200 cm. Murene er bygd som Revetementsmurer av bruddstein med betongmørtel i fuger. Enkelte flanker avdekker eldre murverk. Forvitrete fuger med betong viser eldre kalkmørtel bakenfor, med store forvitringsskader. Toppavdekningen på murkronen veksler mellom støpt betong og tynt dekke med jord og torv. Alle flankene har oppmurt vollgang/ bankett på innsiden, bygd som enkelvanget forstøtningsmur mot tilbakefylte masser. Det er ukjent hvilken sammensetning disse massene har. Bilder viser ulike utsnitt fra Tenaljverket. Bildet tv viser utsnitt fra østre del av N Tenaljverk. Bildet th viser utsnitt av S Tenaljverks vestre side, med litt av Donjonen nærmest i bildet. 3.5 På vollen Vollen er åpen og flat mot nord, mens mot sør er den noe mer kupert. Tynt jord- og torvlag over fjell. Tuftene etter kasserne (1180x1520 cm, se fotomontasje under)) og kommandantbolig (880x1050) er fremdeles synlige. Hvordan bygningene skal ha sett ut vises på tegning på side 8 i denne rapporten. Ved tuftene vises rester av grunnmurene, delvis bygd som enkelvanget mur, og som en kompakt dobbelmur med lite steinpakning i kjernen. Murene synes å ha vært tørrmurte. Kryprommet bak murene er delvis fylt opp med løsmasser, som kan stamme fra bygningen. Trappa inn til kasserna er fremdeles på plass, bestående av grove blokker i granitt. Inne på tufta etter kasserne finner man et murt fundament for ildsted, antakelig den bakerovnen som vises på eldre plantegning 14

16 3.6 Sortiport En Sortiport er plassert i festningens østre ende, i møtet mellom N og S Tenaljeverk. Den består av et ytre smyg i 1- steins tykkelse som former et portanslag. Hele denne delen er murt i tegl( 90x130x270). Et indre portanslaget er også murt i tegl, med ½-steins tykkelse. Hvelvene i de to portanslagene har bredde 103 cm, og en pilhøyde på 50 cm. I mellom de to portanslagene er det et smyg med utvidet bredde iforhold til portåpningene. Dette hvelvet har spennvidde på 190 cm og pilhøyde 85 cm. Her er vederlagene murt med naturstein, og er 85 cm høye. Total dybde på adkomst er målt til 250 cm. Alle murflater er enten murt med betongmørtel eller etterfuget med slik mørtel. Over teglsteinshvelvene i portanslagene er det støpt en hvelving for å bære et falskt hvelv i naturstein. Det støpte hvelvet er 50 mm tykt, mens det falske hvelvet over måler 50 cm. Inne mellom de to portanslagene er det hvelv murt i tegl. Porten har en lav overmur i naturstein.murkronen har tynt jordlag med gressdekke. I adkomsten ligger det et steindekke. Dagens retning på portløpet, mot sør, fraviker fra hvordan det er vist på plantegning fra midten av 1700, hvor den har åpning ut mot øst. Det er laget et forslag til rekonstruksjon i 1971 av Kjeld Magnussen, Arkitekt MNAL. Dagens port fraviker fra dette forslaget på flere punkter. I dette forslaget er det tegnet inn en drenskanal under dekke i åpningen. Det har ikke lykkes å påvise en slik kanal. Sortiport markert på kart, med åpning vendt mot øst. Sortiport etter rekonstruksjon med åpning mot sør. Bilde nr. 1 viser sortiporten sett fra innsiden. Vollganger (banketter) er murt fram til porten. Utsnitt i bilde nr. 2 viser sortiporten sett fra innsiden med portanslag i tegl. Kan ane dybden og bredden på adkomsten mellom de to portanslagene Bilde nr. 3 viser sortiporten sett fra utsiden med portanslag i tegl, samt vederlagsmur for hvelv. Overmuren er lagt an på et støpt hvelv i overkant av teglsteinshvelvet 1 2 Falskt hvelv 3 Støpt hvelv teglsteinshvelv 15

17 3.7 Kasematt (Tidligere sortiport) Kasematt i S Tenaljeverk er murt inn i en tenalje og vollgang (Bankett). Skjoldmuren ( bakveggen i Kasematten) er del av Tenaljens yttervange og er murt av bruddstein med tilsvarende utseende som de eldre påviste strukturene, f.eks som inne i Donjonen. Det samme gjelder vederlagene som bærer hvelvet.i begge disse murverkene er det benyttet kalk som mørtel. Hvelvet har tilnærmet form som et tønnehvelv med tykkelse helstein, og er murt i tegl (270x135x65), her er det benyttet betongmørtel. Spennet på hvelvet varierer fra 185 til 205 cm, med pilhøyde som varierer fra 70 til 107 cm. Overdekningens dybde er målt til 340 cm Overflaten på hvelvet er slemmet med sementmørtel. Overdekningen har en overmur i naturstein med forholdsvis lav høyde opp til banketten. Her er det støpt dekke på murkrone. Kart fra ca markerer port her, under arbeidet med rekonstruksjonen ble det samme forhold påvist. Det ble da spekulert i behovet for en port så lenge smia lå på utsida mot vest. Når denne konstruksjonen ble oppført ble det lagt en veite i bånn. Den er lett synlig på innsiden, men finner ikke noe utløp på utsiden. 1 2 Smia Markering av port i tenaljeverket, plasseringen stemmer med den påviste 3 1 Utsnitt fra innsiden av S Tenalje der overdekningen er plassert, viser åpningen i overdekningen. Terrenget på vollen faller her mot overdekningen som innvendig blir det laveste punktet i dette området. 2 Åpningen til overdekningen sett forfra viser størrelsen 3 Utsnitt inne fra overdekningen sett mot skjoldmuren som tydelig avtegner formen på hvelvet. Det er registrert en konstruksjon nederst i skjoldmuren som kan minne om en kisteveite (lukket grøft) markert med rød pil. Kan skyldes behov for drenering av dette området ut gjennom muren. 16

18 4.0 Tilstandsanalyse 4.1 Innledning Målet med en tilstandsanalyse er å kartlegge bygningers tilstand og angi behov for nødvendige tiltak for å kunne bringe bygningen opp på et ordinært vedlikeholdsbehov og holde bygningen på dette nivået. Tilstandsanalysen skal danne grunnlag for mer detaljert planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak. For gjennomføring av tiltak er det normalt nødvendig med ytterligere undersøkelser. Spesielt gjelder dette planlegging av større arbeider. - NS3423: Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger Det er utført en tilstandsanalyse av festningen basert på registreringer på stedet, slik de er beskrevet utført under avsnitt 2.1 Arbeidet med rapporten. Vurderingene tar hensyn til flere forhold som er viktig for både bevaringen og bruken av festningen. Akerøy Fort skal i framtiden fungere som et kulturminne med historier fra en fjern fortid, samtidig skal det være et rekreasjonsområde for publikum med beliggenhet i en nylig opprettet nasjonalpark, Ytre Hvaler Nasjonalpark (Kongelig resolusjon av 26. juni 2009). Dette tegner bilde av en situasjon større en dette arbeidet kan favne. Vurderingene i denne rapporten har derfor konsentrert seg om forhold knyttet direkte til festningskonstruksjonen, med en klart definert grense ved ytre murliv, og kun utvidelse til tilstøtende terreng hvis det skulle vise seg å ha direkte konsekvens for murkonstruksjoner. Det større bildet det her tegnes et omriss av, må behandles i en konsekvensutredning for tiltak på kulturminnet Akerøy Fort i Ytre Hvaler Nasjonalpark, på grunnlag av vernebestemmelser og tilhørende lovverk. Med den videre bevaringen ønsker oppdragsgiver i størst mulig grad å konservere som funnet. Dette prinsippet vil føre til at rekonstruksjonen fra 60- og 70-årene vil være retningsgivende for videre bevaring, selv om det kan påvises klare avvik fra materialbruk og konstruksjon sammenliknet med eldre strukturer på festningen. Men dette trenger ikke å forringe bevaringsverdien. Studerer vi begrepet autentisitet nærmere ser vi at det har flere innfallsvinkler. Vi kjenner til minst syv tolkninger av autentisitetsbegrepet ; materiell autentisitet, strukturell autentisitet, historisk autentisitet, autentisitet som symbol, autentisitet iforhold til identitet, autentisitet når det gjelder funksjon og bruksegenskaper og prosessuell autentisitet. Hva passer på Akerøya Fort? Det følgende vil forhåpentligvis gi et svar. Hovedinntrykket av festningen er bra, og rekonstruksjonen virker troverdig. Men en nærmere undersøkelse kan påvise et påbegynt forfall. Man finner skadebilder i alle tilstandsgrader (NS3423). Tilstandsgrad (TG) Hoveddbetydning (NS3424) Tiltaksbehov TG 0 Ingen symptomer Ingen tiltak nødvendige TG 1 Svake symptomer Ordinært vedlikeholdsbehov TG 2 Middels kraftige symptomer Moderate utbedringer nødvendige TG 3 Kraftige symptomer, inkl. sammenbrudd og total Store utbedringer nødvendige funksjonssvikt Tabell fra NS4323 Det er særlig forvitringsskader i natursteinsmurens fuger og i teglsteinskonstruksjonene som preger anlegget i dag. Årsaken til problemene finner man i mangelfull fuktsikring av murkroner, og bruk av mørtler og overflatebehandling som hindrer naturlig opptørking av konstruksjonene. Skader hvor omfanget vil øke raskt jo lenger tid det går før tiltak iverksettes. 17

19 4.2 Om tilstandsvurderingen Vurderingen er delt opp etter konstruksjonene som samlet former Akerøya Fort. Det er i denne rapporten definert i tråd med beskrivelsen laget av Kjeld Magnussen, datert mai 1972, gitt i forbindelse med gjenreisning av portene. Tårnet, også kalt Donjonen, fungerer som en egen konsentrert befestning med rom for Mannskapsforlegning, Magasin, Kruttkammer og Brønn, med et overdekkende batteri. Denne kjernen av festningen var beskyttet av en Nordre og Søndre tenaljert bastion. Et sammenhengende murverk som formet Enceinten, som vel kan beskrives som festningsvollen, hvor det bl.a var gitt plass til en Kasserne og en Kommandantbolig. I tillegg er det inne på vollen bygd opp banketter for alle flankene i tenaljeverket. Det har opprinnelig vært fire porter i festningen. Hovedporten ligger tett flankert av donjonen og nordre kanonbatteri. Før man når inn til hovedporten må man passere Portravellinen, et mindre forsenket batteri forbundet med Donjonen og det Nordre kanonbatteri. Og som navnet indikerer er det en port i Portravellinen, Ravellinporten. I motsatt ende av festningen er det en Sortiport i første flanke av det søndre batteri (etter denne rapportens oppdeling mellom de to batterier). Tidligere har det også vært en Sortiport i 7. flanke av det søndre batteri, ut til smia ( status: revet) som var plassert utenfor festningsmurene. Denne porten er nå murt igjen, og fungerer i dag som en Kasematt, et bombesikkert oppholdsrom for mannskap, som en integrert del av festningsmuren. Tilstandsvurderingen tar for seg alle de nevnte konstruksjonene med oppdelinger som er funnet naturlige. Det nordre og søndre batteriet er f.eks delt opp i sine henholdsvise syv og ni flanker, slik det er markert på flyfoto under. Beskrivelsene av Donjonen fokuserer i tillegg til de beskyttende murene, på de synlige inventarene, som rekonstruksjonen av adkomsten og magasinet. Kruttkammer og Mannskapsforlegning er nevnt i kraft av de spor man har registrert i de omkransende murer. Mens brønnen er utelatt da det ikke har vært mulig å finne spor av denne p.g.a store mengder rasmateriale Flyfoto: Akerøya Fort, G. Hardeng,

20 Vurderingene av alle murverk er samlet i en tabell. Her finner man beskrivelse av tilstanden, med en gitt prioritering av de enkelte tiltakene som er foreslått. Krav til kompetanse hos de som skal være utførende er også vurdert. Oppmålingsskisser og fotodokumentasjon er samlet i et eget vedlegg. En felles vurdering for hele anlegget når det gjelder terrengplassering og overflatevann følger under punkt Terrengplassering I N-S retning måler øya på sitt lengste ca. 230 m, mens den i Ø-V har ca. 150 m som sitt lengste mål. Det gir Festningsholmen et areal på omtrent m 2. Av dette utgjør selve festningen 3536 m 2. Øyas høyeste punkt er markert der festningen ligger i dag, 14 m.o.h. Alle mål tatt fra NGU sin digitale karttjeneste, Arealisdata på nett, Topografisk kart, ned til målestokk 1: Det er ikke utført nivellering av terrenget iforbindelse med denne rapporten. Det er spor på øya etter brytning av stein, det er ikke dokumentert når dette stammer fra. Gamle kartbilder viser snitt av øya med bare tårnet plassert, her kan man se et mer kuppert terreng enn slik det framstår i dag. Kartutsnitt fra kartblad Plan der Fortress Agerøen, F.C Gedde de Cenavit. Alder ikke kjent. Viser øya i N-S retning (fra venstre til høyre). Festningen er her bare tegnet som tårnet (Donjonen). Viser tydelig stigende terreng mot N. Kartutsnitt fra kartblad Plan der Fortress Agerøen, F.C Gedde de Cenavit. Alder ikke kjent. Viser øya i V Ø retning (fra venstre til høyre). Festningen er her bare tegnet som tårnet (Donjonen). Terrenget oppfattes her høyere øst for tårnet enn det er i dag. Kartutsnitt tv er hentet fra samme kilde som de to foregående, men her med Enceinten sitt beskyttende festningsverk. utsnittet viser mer kupert terreng både nord, øst og sør for festningen. Det er funnet spor etter brytning av stein i alle disse områdene Kartutsnitt fra kartblad Plan der Fortress Agerøen, F.C Gedde de Cenavit. Alder ikke kjent 19

21 Dokumentasjonen i det foregående, og de mange spor etter brytning av stein på øya, indikerer større endringer i topografien. Kan forklares med flere årsaker, bl.a for å bedre festningens egenskaper som et forvarsverk, og behovet for lett tilgjengelig bygningsstein. Hele øya er granitt, en mye brukt bygningsstein på den aktuelle tiden. Murene i fortet er også bygd av granitt, men utfra variasjoner og det store volumet må det også ha vært tilført stein utenfra. På dagens kart hentet fra NGU sitt Arealisdata på nett, er høyeste punkt på festningsholmen (14 m.o.h) plassert ved det N hjørnet av grunnmurene etter kassernen. Herfra faller terrenget inne på vollen hovedsakelig mot N, NØ og Ø. For arealet med kassernens grunnplan og fram til flanke faller terrenget mot S, SV og V. I arealet med Donjonen, området rundt Hovedporten, og Portravellinen faller terrenget mot NV og V. 4.4 Fuktbelastning Utenfor festningsmurene har terrenget tilfredsstillende fall vekk fra alle ytre murliv. Vi kan derfor definere nedslagsfeltet som vil ha betydning for festningen som arealet innenfor murene, tidligere estimert til 3536 m 2. Med 1 mm nedbør vil det gi et behov for videreføring av overflatevann på 3536 liter. Et svært forenklet regnestykke, men det viser allikevel hvor viktig det er å kontrollere tilført fukt, og ha en plan for videreføring som i minst mulig grad belaster konstruksjonene. I tillegg kommer den nedbøren som treffer alle muroverflater, og noe belastning fra snøsmeltingen selv om den nok er beskjeden i dette området av landet. Det er funnet eksempler på punkter for utføring av overflatevann fra festningen, men p.g.a gjengroing på vollen er det vanskelig å se noen klare traséer for overflatevann. 4.5 Byggegrunn og Fundament Alle registreringer tilsier at alle murer står på fjell, av typen granitt. En del kan være naturlig formet, annet kan være sprengt ned, jfr. foregående avsnitt 4.3. Fjell som er sprengt ned kan få sprekker som med tiden gjennom forvitring kan føre til nedsatt bæreevne. Det er ikke gjort noen slike funn på Festningsholmen. Det er heller ikke noe ved murenes tilstand som skulle tilsi problemer med byggegrunnens bæreevne. Med murer som står direkte på fjell faller behovet bort for konstruksjon av fundamenter, det er da heller ikke registrert. Men stein i første skift er flere steder sikret med bolter i forkant for å hindre utgliding. 14 m.o.h Oversiktsbilde av festningsvollen, også kalt Enceinten. Sett fra flanke 14, Søndre tenalje, mot NØ. Nærmest i bildet ses tufter etter kasserne, og tv i bildet ser man de ytre murene i Donjonen. Det høyeste punktet inne på vollen er markert 20

22 4.6 Donjonen (Tårnet) Festningsmurene Emne Beskrivelse Bygningshistorie Funksjon Murteknikk Materialbruk Oppmåling Skadebilde Årsak TG Donjonen slik vi kjenner det fra historiske tegninger (1700) sto ferdig i Før det var det reist en firkantet skanse med vakthus, se tegning på side 7. Donjonen skulle fungere som et selvstendig festningsverk. Derfor var det gitt plass til både mannskapsforlegning, magasin, kruttkammer og brønn med ferskvann. Yttermurer som kistemur med to likeverdige vanger og en steinpakning i kjernen, enten lagt som drenerende fylling, eller som sparesteinsmur sammen med mørtel. Registreringer tilsier at for eldre murverk er det benyttet sparesteinskonstruksjon med kalkmørtel, mens for rekonstruksjonen er antakelig kjernen lagt uten bruk av betongmørtel.forband og tverrband fordeler last på tverrsnitt og lengdesnitt i konstruksjonen. På murkrone er det murt opp et lavt brystvern som en tilnærmet kompakt kistemur Ujevn skiftegang. Stort sett tilstrekkelig med forband. Ikke kjent om det er lagt nok tverrband som forankrer murlivet med kjernen. Murt med lite trasering. Bruddstein, kantet, opprinnelig murt med kalkmørtel, mye pinning i fuger.kjerne bygd opp som sparesteinskonstruksjon. Det er funnet kilespor i stein, 20mm og 50 mm. De grove dimensjonene stammer fra brytningen av stein, de finere fra kløyving av den enkelte stein. Alle antas å stamme fra rekonstruksjonen. I eldre partier er det også funnet eksempler på kilespor, her måler borhullene 35 mm. Det er også registrert runda stein som ikke har vært bearbeidet.kan benyttes videre for å lese omfanget av rekonstruksjonen. Nyere fuging med betongmørtel, mindre grad av pinning. Det er funnet eksempler på kalkmaling direkte på stein. Donjonen er bygd med avrundet form utfra den rette østveggen som vender inn mot festningsvollen. Fra den rette veggen mot øst til ytre punkt i avrundingen er det målt en lengde på m, mens den rette veggen mot øst er 9.40 m. Målt omkrets er 57.3 m.murene er høyest i vest hvor de er opp til 9.70 m høye, i øst er de på det lavest og måles til 4.60 m. Murbredde ved murkrone varierer fra cm, hvor brystvernet utgjør cm. Brystvernet er cm høyt. Donjonen utvendig fremstår som en solid del av et festningsverk. Alle flater er etterfuget med betongmørtel, og rekonstruerte partier er murt med samme mørtel. Det er påvist sprekkbilder i fuger, og saltutslag i murverk. Utvendig er ingen alvorlige deformasjoner registrert. Innvendig er skadebildet tydeligere, særlig i muren mot nord. Et parti avgrenset av tunnel til kruttkammer, og spor etter mannskapsforlegning, må oppfattes som labilt som følge av omfattende forvitringsskader, og utrasning av en del materialer. Dette partiet har vært refuget iforbindelse med rekonstruksjonen, men murverket virker å være av det opprinnelige siden man finner store mengder eldre kalkmørtel inn mot kjernen av murverket. I eldre partier påvises det bygningsstein med forvitringsskader som skyldes høy fra høy varme. Nyere fuging med sementbasert mørtel viser seg å være for sterk (den slipper mot steinflatene), og de bidrar til å holde på fukt (groing og saltutslag). Oppe ved nivå for batteridekk er store deler av en lav brystning borte. Murkronen er ikke vannavisende i sin utforming med stein lagt løst som kistefyll med tynt jorddekke enkelte steder, eller stein lagt fast i sementmørtel. Dekket er svært ujevnt. Store stein- og løsmasser ligger igjen som rester etter støttesøyle og de ulike inventarene, tildekker området med brønnen. Mye vegetasjon har fått etablere seg i dette området. Gir et uryddig preg på en sentral del av festningen. Slik massene ligger begrenser de tilsynet med mye murverk, og hindrer en etablering av god avrenning fra området gjennom de eksisterende drenskanaler, som ikke virker å være i funksjon. Det er bl.a registrert en utvendig i det vestvendte murlivet. Det er fyrt bål mot festningsmurene, det vil forårsake forvitring av fuger og stein. Det er eksempel på fyring av bål mot festningsmurer, noe som skader murverket. Årsakene til de skadebildene som er påvist skyldes en kombinasjon av mye fukt i et murverk som ikke er konstruert for den belastningen, samtidig som nye materialer fra rekonstruksjonen fungerer dårlig sammen med de eldre strukturer. Det gir spenningsforskjeller som resulterer i sprekkbilder, og de sementbaserte fugene hindrer naturlig opptørkning og stenger inne fukt i murverket. Fuktbelastningen skyldes hovedsakelig mangler ved murkronen, men også i skadde fuger trenger fukt inn. Informasjon til publikum om hvordan festningen kan brukes. Forbud mot bål. TG Ute: 1 TG Inne: 3 21

23 4.6.2 Adkomsten til Donjonen Emne Bygningshistorie Funksjon Murteknikk Materialbruk Oppmåling Skadebilde Årsak TG Beskrivelse Hovedankomsten inn i Donjonen, fremstår i dag slik den er vist på eldre tegninger, med inngang mot N på utvendig østvegg. Innvendig i festningsmuren går den på langs mot S, og kommer ut inne i Donjonens SØ hjørne. Utførelse tilsier at det stammer fra arbeidet med rekonstruksjonen Kraftige vegger av bruddstein. Overdekning med stålbjelker i U-profil. Disse bærer hovedsakelig overdekningen i stein, i enkelte partier er stein i overdekningen selvbærende fordi de er tilstrekklig innspent. Stålprofiler er ca. 40 cm innspente på begge sider, og ligger med ca. 40 cm mellomrom Over utvendig åpning ligger det en hel granittblokk, det er her murt opp en søyle i tegl på åpningens høyre side for å sikre bæringen av granittblokken. På innsiden er det stål-profilene som bærer stein i overdekningen. Det er rester etter steinheller som gulv. Ujevn skiftegang. Delvis i forband. Murt med liten trasering. Enkelte stein i overdekningen murt innspent for å å bli selvbærende. Søyle i tegl ved utvendig åpning har helsteins-tykkelse Kantet bruddstein fuget med betongmørtel i vegger, stein i overdekningen lagt uten bruk av mørtel. U-profil stål. Dimensjon 95x50, og med godstykkelse 10 mm Lengde på adkomsten er 850 cm, og bredden varierer fra cm. Høyden er gjennomsnittlig 250 cm Bjelkene i overdekningen har betydelige rustskader som har gitt redusert godstykkelse. I dag 7mm. Opprinnelig 10mm. Det fuktige miljøet som er her idag tilsier at rustangrepet vil fortsette og stålbjelker svekkes ytterligere, resulterer i nedsatt bæreevne. Det er svært fuktig inne i adkomsten, med jevnt drypp av vann fra overdekningen. Søyle i tegl som delvis bæring av overdekning ved adkomst har forvitringsskader. Veggene i adkomstene oppfattes som stabile. Det fuktig miljøet skyldes en mangelfull murkronen som ikke er vannavisende. TG : Magasin Emne Bygningshistorie Funksjon Murteknikk Materialbruk Oppmåling Skadebilde Årsak TG Beskrivelse Magasinet er plassert tv rett ved adkomsten på innsiden av festningsmurene, integrert i festningsmuren. Har antakelig fungert som et lagringsrom. Utførelsen tilsier at det stammer fra arbeidet med rekonstruksjonen. Kraftige vegger av bruddstein. Overdekning med granittblokker. Inngangen er plassert normalt på retningen til hovedadkomsten, og har felles hjørnet med denne. Inne i festningsmuren gjør rommet i magasinet en 90 0 dreining mot øst. Ujevn skiftegang. Delvis i forband. Murt med liten trasering. Granittblokker i overdekning ligger innspent på begge sider Kantet bruddstein fuget med betongmørtel i vegger, stein i overdekningen lagt uten bruk av mørtel. Dybden på rommet er 385 cm, bredden varierer fra cm, og høyden er målt med variasjoner mellom cm Svært fuktig i rommet. Saltutslag i fuger. Mindre forvitringsskader. Ingen skader på konstruksjonen er påvist. Det fuktige miljøet skyldes som i det foregående mangler ved toppavdekningen ved murkronen, som i ble beskrevet å være åpen steinfylling, eller grov steinfylling lagt i støp, enkelte steder med tynt jorddekke over. TG: 1 22

24 4.6.4 Kruttkammer med murt kanal Emne Bygningshistorie Funksjon Murteknikk Materialbruk Oppmåling Skadebilde Årsak TG Beskrivelse Kruttkammeret med plassering langsetter Donjonens nordvegg, plasseringen kan i dag finnes ved den rekonstrurte kanalen som fører ut til festningsvollen ved hovedporten. Her er det spor etter kruttkammeret der det har vært sammenmurt med festningsmuren. Utformingen av kruttkammeret vises på tegning gjengitt på side 8. Kanalen som er murt ut gjennom festningsmuren er en del av arbeidet med rekonstruksjonen. Den har antakelig vært viktig for rask forsyning til Portravellinen og det Nordre batteriet. Etter tegningen å dømme har også dette vært en kistemur, med steinpakning lagt i kalkmørtel i kjernen mellom de to vangene. En slik konstruksjon kan man tolke ut av funnene, siden rester av innervangene og kjernen er påvist. Det er funnet en del rester etter tegl inn mot festningsmuren, kan stamme fra det murte hvelvet som det ifølge tegningene skal ha vært i kruttkammeret. Kanal er formet som et tradisjonelt hvelv. Støpt og forblendet. Ikke påvist for Kruttkammeret. Kanalen har en bærende støpt bue, denne er så forblendet med et rulleskift tegl (halvsteins tykkelse). Vederlag i tegl halvsteins tykkelse, murt med løper-forband Kantet bruddstein og kalkmørtel i rester av kruttkammeret. Støpen i kanal synes å være lik som ellers i de rekonstruerte delene; Std portland og støpesand. Den er armert med 10 mm kamstål. Tegl som er brukt i vederlag og i forblendet bue har dimensjon 280x125x65, den er murt med betongmørtel Innvendig lengde på rommet, langs etter Donjonens nordvegg, er målt til 730 cm. Bredden på innvendig vange ser ut til å ha vært cm. På de eldre tegningene er denne muren betydelig slankere enn selve festningsmurene. Kanskje har de hatt halve tykkelsen. Kanalen er 90 cm bred, vederlagsmurer 90 cm høy og pilhøyden cm. Støpen er 14 cm tykk Kun mindre rester av kruttkammeret, men en viktig dokumentasjon på dette inventaret. I dagens forfatning, med tilstøtende rasmateriale kan det lett bli oversett og skadet. Kanalen har alvorlige skader ved utløp innvendig, bedre tilstand ved utvendig utløp på festningsvollen. Det er tydelige skader på stein i forblendingen, og vederlaget på høyre side på oppfattes som labilt. Det er korrosjonskader på kamstål. Hele kanalen skjemmer anlegget med en svært dårlig utførelse, og den stemmer heller ikke med dokumentasjonen fra eldre tegninger. Skader skyldes fuktbelastning ned gjennom murverk fordi det er mangler ved murkrona, slik det er påvist tidligere. Materialer og tekniske løsninger som er benyttet har ført til forsterket effekt av fuktbelastningen TG: 3 (kanal) Utsnitt inne fra Donjonen viser tv rekonstruert kanal som var tilknyttet kruttkammeret som ifølge skriftlige kilder sto her, og th en nisje ment å markere omfanget av mannskapsforlegningen som var plassert inne i hjørnet, jfr. de samme skriftlige kildene, en plantegning gjengitt på side 8 i rapporten. I nedre del av festingsmmuren mellom de to nevnte inventarene viser bildet alvorlige skader i konstruksjonen. I nisje etter mannskapsforlegning vises eksempel på uønsket bål-brenning mot festningsmurene 23

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk Restaureringer av norske festningsmurer Nordisk kalkforum 2014 Håvard Christiansen Enhetlig forvaltning av 14 nasjonale festninger og 22 grensebefestninger Akershus

Detaljer

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk Restaureringer av nasjonale festninger stort ansiktsløft for murer Norsk murdag 8.5.14 Håvard Christiansen Enhetlig forvaltning av 14 nasjonale festninger og 22 grensebefestninger

Detaljer

Tautra klosterruin, konservering 2014

Tautra klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Tautra klosterruin, konservering 2014 Foto 20050723_002: Siste

Detaljer

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 Foto 20061137_005:

Detaljer

Selje klosterruin, konservering 2014

Selje klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Selje klosterruin, konservering 2014 Foto fra i-phone 2914:

Detaljer

Festningsverkenes utvikling

Festningsverkenes utvikling Festningsverkenes utvikling image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Marinens nye flåtestasjon og hovedverft, opprettet på gården Horten i 1818 etter unionsinngåelsen med Sverige, fikk en ny, bymessige

Detaljer

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen NIKU Oppdragsrapport nr 193/2009 Stenkjellerene på Bryggen i Bergen Enkel tilstandsvurdering og forslag til utbedringer Ellen Hole Bygning VI-VII g, vestvegg. 2 Stenkjellere, Bryggen INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tjøme kirke, tårn. Tilstandsvurdering med anbefaling av tiltak

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S M e l l o m i l a 4 0, 7 0 1 8 T R O N D H E I M www.restaureringsverkstad.no Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 Foto: 20050149_042 Vestvegg på Rein klosterruin,

Detaljer

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1 Objektinformasjon Askeladden ID 134528-1 Lokalitet Halden gamle politistasjon og fengsel - Torvet 4 Bruksnavn på eiendom TORGET Bygningens egenavn Politistasjon Bygningsart/bygningstype Politistasjon Kommunenr,

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Britt-Alise Hjelmeland: Etnologsurvival (les etnologhverdag) bak Forsvarets skanser

Britt-Alise Hjelmeland: Etnologsurvival (les etnologhverdag) bak Forsvarets skanser «Den etnolgiske sti» til Forsvaret og mureriet De siste ukers bataljer Nærkamp & utkjempede slag Viktige seire må telles Livet utenfor «Perleporten»: Hva vi lærte og ikke lærte på Institutt for etnologi

Detaljer

Enhet for samfunnsutvikling - Byantikvaren. Dato 10.04.2015 Vår ref. 15/00380-21

Enhet for samfunnsutvikling - Byantikvaren. Dato 10.04.2015 Vår ref. 15/00380-21 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Byantikvaren Notat Dato 10.04.2015 Vår ref. 15/00380-21 Til Saera Ali, Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Fra Saksbehandler Liv Lund Nygaard Uttalelse til gnr

Detaljer

Nytt fra Byggforskserien

Nytt fra Byggforskserien Norsk murdag 2013 Nytt fra Byggforskserien Tore Kvande 1 Dagens tema Klikk og finn Egen inngang til passivhusrelevante anvisninger Nye anvisninger siden sist 2 Byggdetaljer 523.242 Murte yttervegger av

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet 0129 Magasin A image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Snitt. Magasin A sett fra magasinkanalen. Ombyggingsarbeider under innredning av nytt Fotomuseum sommeren 2000. Magasin A og Magasin

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011 NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011 Formålet med møtet/befaringen var å se på arbeidene om var gjort i 2011 samt å se på løsninger for bl.a. portrom, innkledning av V3 g korsgangen.

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

Miniblokk og Dekorativ blokk

Miniblokk og Dekorativ blokk og blokk og den enkle og sikre muren til alle prosjekter! Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner. Det anbefales

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.068 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ressursundersøkelser i Snåsaskifers brudd ved Snøskaveltjønn,

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

Gjennomføre oppgaver i riktig rekkefølge Mur av enkle teglvegger og teglpiper. Muring av åpen peis med peiskappe av tegl

Gjennomføre oppgaver i riktig rekkefølge Mur av enkle teglvegger og teglpiper. Muring av åpen peis med peiskappe av tegl Lokal læreplan og kalitetsskjema for murerfaget Opplæringskontoret for håndverk- og industrifag - Gjøvikregionen Lærling: Halvår i læretiden: Produksjon 5.halvår 6.halvår 7.halvår 8.halvår Hovedområdet

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424

NORSK STANDARD NS 3424 NORSK STANDARD NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Definerer hvilke elementer som skal inngå 2. Definisjoner 2.1 Konsekvensgrad 2.2 Svikt 2.3 Symptom 2.4 Tilstand 2.5

Detaljer

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1 KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Balblom utepeis og grillplass

Balblom utepeis og grillplass Balblom utepeis og grillplass Mars 2005 Balblom utepeis og grillplass Dette er ikke bare en grill; det er et fullt utekjøkken. Til og med vask er det gjort plass for her. Grunnforhold Et murt utearrangement

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Megawall Garden. Megawall Garden - mot uante høyder! BENDERS MARK

Megawall Garden. Megawall Garden - mot uante høyder! BENDERS MARK - mot uante høyder! Komplett kostnadseffektivt jordarmert støttemursystem, for private og offentlige miljøer. Takket være alle systemets deler følger du lett naturens former, eller skaper helt egne. Murblokken

Detaljer

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3.

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. PANTONE 7454 PANTONE 1955 C: 50 M: 24 Y: 0 K: 10 C: 0 M: 100 Y: 60 K: 37 BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. BACstone Quatro steinpaneler Nå tilbyr vi ennå en serie trappemoduler. Steinpaneler

Detaljer

Tørrmuring. Universell kunnskap med lokalt mangfold

Tørrmuring. Universell kunnskap med lokalt mangfold Tørrmuring Universell kunnskap med lokalt mangfold Det er veldig verdifullt pass godt på det! I tradisjonell tørrmuring er utgangspunktet universelle prinsipper for stabilisering av murverk Under traderingen

Detaljer

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1 Dato: 11.9.2012 Til: Balestrand kirkelig fellesråd Fra: NIKU v/ konservator Hilde Viker Berntsen Emne: Kvamsøy kirke. Murerarbeid og oppfølging av kalkmalerikonservering 1. Bakgrunn På bakgrunn av NIKUs

Detaljer

BYANTIKVAREN. Årsrapport 2013: Tiltak på Erkebispegårdens ruin i Bergen I BERGEN. Byantikvarens skriftserie: 2014-8

BYANTIKVAREN. Årsrapport 2013: Tiltak på Erkebispegårdens ruin i Bergen I BERGEN. Byantikvarens skriftserie: 2014-8 BYANTIKVAREN I BERGEN Årsrapport 2013: Tiltak på Erkebispegårdens ruin i Bergen Byantikvarens skriftserie: 2014-8 1 Forsidefoto: Nykirken i Bergen med vernebygget over ruinmurene i terrassen (Foto: Byantikvaren

Detaljer

Finja Betong. Grenseløs

Finja Betong. Grenseløs Mur Finja Betong Grenseløs Grenseløs Grenseløs er et fleksibelt og lettmontert mursystem av blokker, søyler og murlokk av betong. Muren bygger du stabilt og enkelt der du ønsker det. Blokkene er hule,

Detaljer

KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass

KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Østfold 105/Sarpsborg Sivilforsvarsanlegg og tilfluktsrom Sivilforsvarsanlegg og

Detaljer

Radarmåling ved Avaldsnes

Radarmåling ved Avaldsnes Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger

Detaljer

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast KOMPLEKS 9900407 Uranienborg kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vest-Agder Kommune: 1002/Mandal Opprinnelig funksjon: Tysk beskyttelsesanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg Foreslått

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Støpetips Legging av skifer trinn for trinn

Støpetips Legging av skifer trinn for trinn LEGGING AV SKIFER I denne brosjyren finner du en enkel trinnfor-trinn beskrivelse av hvordan du legger et skifergulv. Vårt eksempel viser omlegging av et eksisterende gulv, men prinsippet er det samme

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014 Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

1. Bakgrunn. Notat. Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen

1. Bakgrunn. Notat. Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Emne: Herman Fossgt. 4. Oslo Anbefaling av tiltak. Puss- og malingsarbeid 1. Bakgrunn Hovedinngang

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass

KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Nordland Kommune: 1804/Bodø Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg Foreslått vernekategori:

Detaljer

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger DANVIK BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN 2014 UTARBEIDET AV TEKNISK UTVALG HØSTEN 2014 Godkjent av TU 13.01.2015 OMFATTER KUN BYGNINGSDELER SOM ER BORETTSLAGETS ANSVAR NS 3451 Tilstand Anbefalt tiltak innen

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon. Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom!

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom! Hageprodukter i betong fra NOBI realiserer drømmen om et vakrere uterom! Herregård Gråmix NOBI hageprodukter 3 Planlegg ditt uterom Uterommet har blitt viktigere for oss nordmenn når familie og venner

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com Bruksanvisning Slik skal fremtiden bygges Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong Kan lastes ned på www.bewi.com Grunnarbeidet Grunnarbeidet Side 2 Fleksibel bredde Side 3 Fleksibel høyde Side 4 Bankett/såle

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Historiske kart. Verktøy:

Historiske kart. Verktøy: Historiske kart image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet NRA GKK 160: Carte von Friderichstein bey Halden. Størrelse 53,5 61 cm, papir kolorert, 1692. Kartet stammer fra midten av annen byggeperiode

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - N: (2012) Mur- og Flisarbeider Side 09-1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - N: (2012) Mur- og Flisarbeider Side 09-1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Side 09-1 09 Murarbeider 09.23 Yttervegger 09.23.1 NB2.7173152 MURT FORBLENDING Murprodukt: Teglstein Murproduktets trykkfasthet: 35 MPa Overflatebehandling: - Med fuging side 1 - Uten behandling side

Detaljer