FjellMat. Workshop 9. mars Fasilitering og faglegg opplegg: Solveig Svardal

Transkript

1 FjellMat Workshop 9. mars 2017 Fasilitering og faglegg opplegg: Solveig Svardal 1

2 Oppdraget vårt i dag / Formål med dagen Dei første skissene til eit matmanifest for «FjellMat» Omforente mål for deltaking på Grüne Woche Er det eit mål i seg sjølv eller ein strategi for å nå noko større? Skisser til strategiar / arbeidsløp fram mot eventuell deltaking Sjå mat og opplevingar i samanheng (konsept) Matruter, matpakker mm IGW som innovasjonsarena Organisering 3 4 2

3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fjellsatsinga 5 år á 10 mill Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområda 2013 Fjellmat Fjellet som fritidsarena 2016 Ungdom og entrepre nørskap 2017 Framtidens byggeløsninger i fjellet Skisse - Idé Målsetting KR. Norsk seterkultur Merkeordning for fjell/seterproduksjon Styrke markedet for matvarer fra fjellregionen ,- Kosa Seg AS 2 dagers arrangement Akselrator for utvikling og salg av produkt fra fjellregionen ,- Rørosmat AS Fornye og forsterke selskapets strategi, spesielt Øke forståelsen for merkevarebygging, produktmerke osv, blant medlemmene ,- med tanke på merkevarebygging Hallingdal næringshage Fårefestival heile året Øke verdiskapingen, med utgangspunkt i sauen, i alle ledd for hele fjellregionen ,- Gudbrandsdals-mat SA Videreføring av verdiskapingsprosjektet ,- Fjellnettverket Mat og Opplevelser i fjellområdene Arbeide for å gjøre produkter og tjenester fra fjellområdene mer tilgjengelig for ,- markedet. Opplærings-kontoret Brimi-kjøken Rekrutteringstiltak for å markedsføre lokale Skape større interesse for kokkefaget ,- læreplasser Østlands-forskning/ Fjelløl Økt verdiskaping med tilgang på nye lokale drikkevarer for fjellregionen. Inkl bønder, ,- Bioforsk små og store bryggerier, reiselivsbedrifter mm Trondheim fagskole Samarbeide med næringsliv og kunnskapsmiljø Stimulere til økt verdiskaping basert på råvarer fra landbruket i fjellregionene ,- for utvikling av kurs og fagskoletilbud Prosjektet: Mat og opplevelser i fjellområdene ( ) (Fjellregionsamarbeidet) 6 3

4 Vi er i ein prosess 7 Haust 2016 Regionvise møte for å sjekke ut interesse for og potensiale knytt til deltaking på IGW Søknad om forprosjekt Jan Studietur til IGW (22 delt.) Off arrangement Messe 2-dagars seminar med gruppearbeid Mars 2017 Workshop Matmanifest IGWstrategi Søknad?????? 8 4

5 Særpreg og identitet følger formelle grenser 4 fylke 5 regionråd 7 kommunar (tidlegare Fjellregionsamarbeidet) DNT Fjell- Forsk- Nett Norges Fjellstyresa mband 9 bærekraftig og helhetlig utvikling i fjellområda IGW 2020 Mat- Manifest IGW 2019 IGW 2018 Søknad 10 5

6 Kaffipausepraten Mingle rundt, gå bort til ein du ikkje kjenner eller har møtt på ein stund 1: Hei, eg heiter xxxx og kjem frå XXX 2: Hei, eg heiter xxx og kjem frå xxxx 1: Kva jobbar du med for tida? 2: Eg har nettopp avslutta eit spennande prosjekt. Vi har laga eit matog opplevingsmanifest for FjellMat. 1: Spennande. Fortell meg kva det er 2: Det er. 2: Du då? Kva gjer de for å få til større interesse for området du kjem frå? Etterpå: Sit ved same bord som den nye kontakten din 11 På med framtidsbrillene! 12 6

7 Karaokesamfunnet Kampen om å lage ein best mogleg kopi Frå immitasjon til innovasjon Frå imitasjon til innovasjon Skilnader lønner seg Særpreg gir konkurransefortrinn Vi har Vi kan 14 7

8 bærekraftig og helhetlig utvikling i fjellområda IGW 2020 Mat- Manifest IGW 2019 IGW 2018 R R Søknad R R R 15 Program Kl 0830 Opning og velkommen v/ Monica Erfaringsutveksling og oppsummering frå studieturen til Grüne Woche Svar på spørsmål som har blitt stilt om geografi, organisering, finansiering og framdriftsplan Kl 0930 Workshop del 1 Introduksjon v/ Solveig Svardal om trendar knytt til mat og opplevingar om nasjonale og regionale mål og manifest Vi lagar dei første skissene av eit manifest for «FjellMat» Kl 1200 Lønsj Kl 1300 Workshop del 2 Grüne Woche Prosessen (søknad, 3 år, finansiering mm) Mål med deltaking på IGW Ein strategi for noko meir? Konsept for å sjå mat og opplevingar i samanheng «FjellMatOppleving» Kl 1530 Oppsummering og vegen vidare kven gjer kva for å kome vidare på vegen til Berlin? vidareføring av noverande prosjekt i Fjellsatsinga Kl 1600 SLUTT 8

9 Globalisering Individualisering Vi må skape lengslar etter og rom for draumane Opplevingsøkonomien 17 Draumesamfunnet Før var det om å gjere å ha det beste produktet, no er det om å gjere å ha den beste historia Dess meir spesiell og unik ein stad er dess meir interessant som reisemål (Rolf Jensen, The Dream Society) 18 9

10 Frå hjerne til hjarte Draumar og levande historier er det berre menneska som kan formidle, dei kan ikkje automatiserast bort, eller flaggast ut Erstatt brain-storm med heart-storm 19 Potensiale: Mat Historier, oppskrifter, innpakning, deltaking: Aukande verdi, aukande etterspurnad 20 10

11 mat og opplevingar trendar? 21 Overordna trendar Aukande miljøengasjement, aukande engasjement for etisk handel 22 11

12 Overordna trendar Vi aksepterer ikkje tidstap eller tidstjuvar Tidsklemma SSB: Tidsbruksundersøkelsen, 2010 Sett alt, opplevd alt 23 Reisetrendar Vi reiser meir Opplevingar aukar i verdi Fleire destinasjonar profilerer og posisjonerer seg med mat Regionale muligheiter Vi jaktar på fellesskap og tilhøyrigheit Digitaliseringa av reiseopplevingar aukar i omfang 24 12

13 Mattrendar Mattrendar Etterspørselen etter ekte (autentisk) mat aukar Etterspørselen etter ekte (autentisk) mat aukar Vi vil vite kva vi et Etterspørselen etter økologisk mat aukar Etterspørselen etter sunn mat aukar Etterspørselen etter hjerneføde aukar Frå smak til altoppslukande oppleving Vi vil kaste mindre mat Vi vil vere uavhengige av tid og stad 26 13

14 Matnasjonen Noreg må samla syne fram det store mangfaldet av matproduksjon Noreg tilbyr, både frå sjø og land, og må omfatte både volumprodukt og spesialitetar. Utgangspunktet må vere våre naturgitte fortrinn, råvarekvalitet og dei ulike regionane sine tradisjonar. Slik kan ein skape produkt og opplevingar med utgangspunkt i ein særeigen norsk identitet som på same tid er både moderne og tradisjonsbunden. Forsterke innsatsen for å bygge mat- og reiselivsdestinasjonar Total omsetnad av lokalmat 10 mrd i Smaken av Norge Hva er smaken av Norge? Sjø og skog, mener Esben Holmboe Bang fra Maaemo. Sjøkreps med gransirup er en av signaturrettene, som har vært på menyen siden restauranten åpnet i Foto: Lars Petter Pettersen Hentet fra DN.no Magasinet (nettutgave ) 28 14

15 Trøndersk matmanifest Trøndelag første region i verden med eget matmanifest i 2011 Et bredt spekter av aktører framsnakker maten og råvarene fra Trøndelag. Det gjør maten synlig i mange sammenhenger, og gir stolthet og identitet både innen landbruket og sjømatnæringen. Råvarer fra regionen spiller altså en hovedrolle hos barnehager og skoler, via hotell, restauranter og slakteri, til offentlige aktører, Ski-VM 2023 og dagligvarekjedene Rema 1000 og MENY Midt-Norge. #SpisSørlandet: Sørlandets matmanifest en avtale mellom restauranter og produsenter om å bruke og fremheve lokale råvarer og retter fra Sørlandet #SpisSørlandet skal med stolthet løfte fram råvarer, produkter og matopplevelser med opprinnelse i Sørlandet. #SpisSørlandet skal jobbe for å gjøre lokale matprodukter og matopplevelser mer tilgjengelige og attraktive for fastboende og besøkende #SpisSørlandet skal stimulere til økt verdiskapning i hele verdikjeden, bærekraftig utvikling, samt utgjøre en konkurransekraft som gir økt lønnsomhet 15

16 Det nye nordiske kjøkkenet «Det nye nordiske kjøkkenet ga oss selvtilliten til å utforske det regionale og det hverdagslige», sier Christopher Haatuft, Det nye nordiske kjøkkenet er ikke lenger nytt. Det er mat som er strålende ny og gammeldags på samme tid. Det er et nordisk kjøkken som er mer selvsikkert og trygg på seg selv, som ikke trenger å manifestere seg med manifester og provokasjoner. 31 Nordisk matmanifest 1. uttrykke den renhet, friskhet, enkelhet og etikk som vi gjerne vil forbinde med vår region 2. avspeile de skiftende årstider i sine måltider 3. bygge på råvarer som blir særlig fremragende i våre klimaer, landskap og vann 4. forene kravet om god smak med moderne kunnskap om sunnhet og velvære 5. fremme de nordiske produkters og produsenters mangfoldighet og utbre kjennskapet til kulturene bak dem 6. fremme dyrenes trivsel og en bærekraftig produksjon i havet og i de dyrkede og ville landskap (innmark som utmark) 7. utvikle nye anvendelser av tradisjonelle nordiske matvarer 8. forene de beste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske tradisjoner med impulser utenfra 9. kombinere lokal selvforsyning med regional utveksling av varer av høy kvalitet 10. invitere forbrukere, andre mathåndverkere, landbruk, fiskeri, små og store matvareindustrier, detalj- og mellomhandlere, (grossister) forskere, undervisere, politikere og myndigheter til et samarbeid om dette felles prosjekt som skal bli til gagn og glede for alle i Norden

17 Beinstrekk! «Mandatet» vårt for arbeidsøkt 1 Aktørene i fjellområda er en relativt homogen gruppe, med felles verdier og holdninger og med et tydelig ønske om samarbeid på tvers av fylkes/kommune/regioner og bransjer og med et ønske om en bærekraftig og helhetlig utvikling i fjellområda Arbeidsgruppa anbefaler at vi vurderer om de overordnede målsettingene vi kommer frem til, kan oppsummeres i et manifest, slik Stine Sem anbefalte oss i Berlin (ref. landbruks- og matdepartementets reiselivsstrategi). Men for å bygge nettverk og samarbeid både på tvers av grenser og mellom mat og reiseliv, anbefaler arbeidsgruppa manifest som omfatter både mat og opplevelser 34 17

18 Kafe: Starten på eit manifest Formidle landskap og særpreg Formidle kultur og historie Formidle årstidsvariasjonar Fremme berekraftig matproduksjon Fremme helse og velvære Fremme innovasjon og nyskaping Auke attraktiviteten til området, for buande og besøkande Fremme rekrutteringa til landbruk, matproduksjon og reiseliv Fremme samanhengen mellom mat og opplevingar? SEKRETÆR: Den eldste 35 Ja, MEN.. Den eldste og yngste sit att Resten flyttar seg til nytt bord På det «nye bordet»: Dei som sat der frå før presenterer det dei har kome fram til Dei nye utfordrar: JA, høyrast FINT ut, men: Kva BETYR det du seier no for fjellregionen? Bli litt meir KONKRET! 36 18

19 Intervju 1 frå kvart bord kjem fram til ein plenumsdebatt 37 Mat! 38 19

20 Vegen om Grüne Woche bærekraftig og helhetlig utvikling i fjellområda IGW 2020 Mat- Manifest IGW 2018 IGW 2019 R R Søknad R R R 39 Arbeidsgruppa: Vi vil ha tiltak som bidrar til å løfte den enkelte regions særegenhet og spesialiteter bidrar til å bygge identitet og stolthet gjør tilbudene i fjellområda mer tilgjengelig og synlig for både reisende og lokalbefolkning 40 20

21 Fordel oppgåver i gruppa: Journalist, intervjuobjekt, sekretær Ein gammal journalist har vore borte frå FjellNorge i 10 år, utan nokon kontakt. Han / ho kjem tilbake og ser eit FjellNorge der mat og opplevingar står sentralt i ei berekraftig og heilheitleg utvikling Det har skjedd noko, men kva? Han lagar eit intervju med leiaren for FjellMat, og spør. Intervjuobjektet fortel om korleis dei har jobba med ulike konsept for å kople mat og reiseliv, og korleis deltakinga på IGW var viktige milepælar i dette Eitt tema for kvar gruppe 41 Konseptutvikling; velg eit prosjekt Signaturmeny og oppskrifter Formidling av landskapet foto, video, tekst Matruter kart, opplevingar, kultur Fjellet som ny møteearena Fjellet som nytt helsestudio Bookbare produkt 42 21

22 Lag ein kort «prosjektsøknad» Kva skal gjerast? Korleis? Kvifor er dette prosjektet avgjerande? Kvifor er det vi som skal gjere dette? Budsjett og framdrift 43 Tiltak, innspill fra arbeidsgruppa Behov for møteplasser for å forankre arbeidet både innad i den enkelte region og hele området samlet. Følgende muligheter ble drøftet: Juni: Neste møteplass: mulig samling i forbindelse med Fjellkonferansen juni på Tynset i tilknytning til Norsk Spekematfestival evt. forlengelse fra Tidlig høst: En samling i hver region for forankring i lokale nettverk og for bidrag til de andre punktene nedenfor. Okt/nov: Regionsamling for utprøving av meny til IGW. Bilder/video og tekst: leie inn en fotograf og en journalist som besøker områdene i sommer, som grunnlag for å utvikle en artikkel som fremhever den enkelte regions særegenhet og spesialiteter som alle kan bruke til distribusjon i egne kanaler samt evt. felles konsept. Til bruk også som bilder til bruk på skjermen på messa m.m. Oppskrifter/signaturmeny fra hver region Behov for kart/matruter? hvor vi synliggjør de viktigste opplevelsene i fjellområdene (mat, kultur, aktiviteter, attraksjoner, spisesteder med lokal mat, utsalgssteder etc.) Hva har vi av bookbare pakker på mat og opplevelser? Kurs på bærekraftig utvikling også for matnettverkene? Andre tiltak som bygger opp under de målsettingene vi setter opp i manifestet 44 22

23 Takk for meg! Solveig Svardal