Lierne kommune Kommunereform. Sluttrapport. I tx EHANDLETILIERNE KOMMUNESTYRE ai;/w / RÅDMANN LIERNE PROSJEKTMEDARBEIDER LIERNE

Transkript

1 Lierne kommune Kommunereform Sluttrapport - I tx 1 ai;/w / KARL AUDUN FAG? EHANDLETILIERNE KOMMUNESTYRE PATRIK LUNDGREN RÅDMANN LIERNE PROSJEKTMEDARBEIDER LIERNE

2 INNHOLD innledning og bakgrunn Oppbygging av rapporten Alternativer og prosesser fra bredt til smalt perspektiv. Arbeidet med kommunereformen Administrativ ressurs... Politisk styringsgruppe... Framdriftsplan... politisk Behandling i kommunestyret... Utredninger, rapporter og undersøkelser Utredninger informasjon til innbyggerne lntensjonsavtaler Innbyggerinvolvering Evaluering av prosessen i Lierne... Lierne kommune inn i fremtiden... Hverdagsregioner... Kommunens OPPGAVER OG roller Tjenesteyter... Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Interkommunalt samarbeid Lovhjemmel og organisering av interkommunalt samarbeid Behov for interkommunalt samarbeid i Lierne interkommunale samarbeidsordninger i Lierne kommune Aktivt eierskap Oppsummering interkommunalt samarbeid Oppsummering

3 INNLEDNING OG BAKGRUNN I Lierne er det fra høsten 2014 frem til våren 2016 arbeidet med å følge opp regjeringens bestilling om å utrede hvordan Lierne kommune skal møte fremtiden i henhold til organisering av kommunen - kommunereformen. I oppdraget som er gitt til kommunene så skal hver kommune før 30. juni gjøre en endelig behandling/konklusjon over hvordan en ser for seg en videre organisering av kommunen, herunder eventuelle kommunesammenslåinger. Denne rapporten er en sluttrapport på dette arbeidet, og rapporten har som hovedformål å gjøre rede for det arbeidet som har foregått i Lierne kommune, spesielt sett opp mot to brev fra Fylkesmannen; «Fylkesmannens forventninger til kommunene knyttet til siste fase av arbeidet med kommunereformen (datert 11. desember 2015), samt «Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling» (datert 15. mars 2016). ldisse brevene presiserer Fylkesmannen både hva som forventes at kommunene har utredet i prosessen, samt hvilke momenter det konkluderende vedtaket i kommunestyret bør inneholde. OPPBYGGING AV RAPPORTEN Denne rapporten skal vise til de prosesser som er gjennomført i Lierne. Rapporten starter med en overordnet beskrivelse av prosessen, hvor kommunen har gått fra et bredt til et smalt perspektiv. Deretter vil den vise til hvilke prosesser, utredninger og vedtak som er gjort, samt hvordan innbyggerne er blitt informert og involvert. Den siste delen vil ta for seg en kort beskrivelse av Lierne kommune som egen kommune inn i fremtiden, spesielt sett opp mot de oppgavene som kommunereformen peker på at kommunene skal løse. Her vil blant annet interkommunalt samarbeid bli omhandlet. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering. Rapporten vil ikke gjøre en vurdering av endelig valg, da situasjonen fra den 7. april har gitt at Lierne kommune avslutter arbeidet med kommunereformen med å kun ha alternativet med å fortsette å stå som egen kommune som alternativ. ALTERNATIVER OG PROSESSER - FRA BREDT TIL SMALT PERSPEKTIV. Lierne kommune har heletiden hatt som mål å følge opp oppdraget som er gitt til kommunene i Norge med å utrede kommunens fremtidige organisering sett opp mot både de roller og oppgaver som er beskrevet blant annet gjennom meldingsdelen i Kommuneproposisjonen 2016 «Kommunereform». Det ble tidlig konkludert i regionen at det var viktig å innhente et bredt kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre riktige vurderinger. Det ble derfor utarbeidet en faktainnhenting og kunnskapsgrunnlag for alle kommunene i Midre og Indre Namdal pluss Osen, totalt 13 kommuner. Det ble tidlig i 2015 avklart at dette ikke var et reelt sammenslåingsalternativ, men dette arbeidet ble et viktig grunnlagsarbeid for alle utredninger videre i kommunen. Våren 2015 hadde Lierne kommune 3 reelle alternativer for fremtidig kommuneorganisering:. 5 kommuner i Indre Namdal (Lierne, Grong, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik) 0 5 kommuner i Indre Namdal pluss Overhalla. Null-alternativet bestå som egen kommune. Alternativet med de 5 Indre namdal kommunene ble utredet grundig. Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget for Indre og Midtre Namdal ble det gjort en grundigere vurdering av en sammenslåing av de 5 Indre Namdal-kommunene. Denne utredningen ble politisk behandlet i Lierne kommune våren 2015 (kommunestyresak 54/15). l samme møte ble alternativet med Overhalla lagt vekk, samtidig som at 2

4 alternativet Røyrvik-Lierne ble lagt inn som et aktuelt alternativ. Det ble også vedtatt en fremdriftsplan for prosessen med Indre namdal alternativet, samt at null alternativet skulle utredes administrativt frem til oktober Røyrvik kommune sendte en invitasjon til Lierne kommune 22. april 2015 om å se på muligheten for et samarbeid/en mulig sammenslåing av de to kommunene. Etter to positive dialogmøter mellom kommunenes styringsgrupper for kommunereformen ble dette alternativet vurdert som et aktuelt alternativ i kommunestyret den 17. juni ldialogmøte 2 ble det også bestilt en utredning tilsvarende den som ble utarbeidet for Indre Namdal alternativet. Etter kommunestyremøte den 17. juni hadde Lierne kommune fortsatt tre alternativer for fremtidig kommuneorganisering, dogjustert fra tidligere i 2015: 0 5 kommuner i Indre Namdal (Lierne, Grong, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik) slår seg sammen. Røyrvik og Lierne slår seg sammen ' Null-alternativet bestå som egen kommune. l kommunestyresak 71/15 ble utredningen om alternativet Røyrvik Lierne behandlet Vurdering av alternativet med sammenslåing av Røyrvik kommune og Lierne kommune. Det var også lagt frem et utkast til intensjonsavtale mellom Lierne og Røyrvik for å synliggjøre eventuelle konsekvenser/muligheter for en sammenslåing av de to alternativene. i det samme møtet ble en enkel utredning om null-alternativet lagt frem til behandling - Nulla/ternativet Muligheter og konsekvenser. Det avtroppende kommunestyret vedtok samtidig en anbefaling til det nye kommunestyret om å legge vekk alternativet med de 5 Indre namdalkommunene. På dette tidspunktet var det ikke noen kjente konsekvenser av et nytt inntektssystem. Det var derfor ikke mulig å gjøre annet enn å lage en situasjonsbeskrivelse som Lierne sto i på det aktuelle tidspunktet. Før det nye kommunestyret tok stilling til det gamle kommunestyrets anbefaling, ble det gjennomført en bred innbyggerinvolvering i løpet av november Det hadde på det tidspunktet blitt gjennomført 4 dialogmøter mellom styringsgruppene i Røyrvik og Lierne. l kommunestyret den 26. november 2015 ble det vedtatt ikke å gå videre med å arbeide frem en intensjonsavtale for Indre Namdal-alternativet, men samtidig å fortsette arbeidet med alternativet Røyrvik- Lierne. Kommunestyret ga følgende begrunnelse: Lierne kommunestyre går ikke videre med utkastet til intensjonsavtalen om en sammenslåing av de 5 In kommunene. Dette med bakgrunn i de tydelige signaler som har kommet gjennom innbyggerinvolveringen i november. Hvor innbyggerne ser store utfordringer med lange avstander, i tillegg til at det er vanskelig å se at kommunen med en slik sammenslåing vil styrke tjenestetilbudet, klare å opprette det lokale engasjementet og et godt lokaldemokrati. Gjennom innbyggerinvolveringen har signalene på en eventuell sammenslåing med Røyrvik vært positive og dette alternativet tas derfor videre inn i den prosessen som kommunen legger opp til første halvår 2016 før endelig avgjørelse skal tas innen sommeren. Det var på dette tidspunktet også utarbeidet et administrativt utkast til intensjonsavtale til Indre Namdal kommunealternativet. Vurderingen på dette tidspunktet var gjort i samsvar med fremdriftsplanen for indre Namdal-alternativet. Kommunestyret vedtok også i møtet den 26. november at en eventuell kommunesammenslåing skulle avgjøres ved hjelp av rådgivende folkeavstemning. 3

5 Ved årsskiftet ble det på bestilling av kommunestyret laget flere mindre utredninger som omhandlet blant annet økonomiske konsekvenser av å slå seg sammen eller å stå alene, basert på de opplysninger som på det tidspunktet fantes om det nye inntektssystemet. Det ble også utført en grundigere analyse av hvilke samarbeidsområder som Lierne kommune i dag har med andre kommuner, samt hvilke av disse som kommunen eventuelt selv kan løse uten interkommunalt samarbeid. Den 16. mars 2016 ble det i dialogmøte nummer 5 med Røyrvik avklart at Røyrvik kommune ikke ønsket å gå videre med forhandlinger med Lierne kommune: Styringsgruppa i Røyrvik kommune ønsker ikke å arbeide videre mot en folkeavstemning med alternativet Røyrvik-Lierne den 23. mai, og ønsker derfor heller ikke å gå videre i forhandlinger mot en intensjonsavtale. lkommunestyremøte den 7. april ble det derfor konkludert med at Lierne kommune ikke lenger har et reelt alternativ for sammenslåing, og derfor heller ikke hadde noen grunn til å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning. Arbeidet videre ut våren 2016 ble derfor å informere innbyggerne om status, samt forberede en sluttbehandling i kommunestyret den 16. juni. ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN ADMINISTRATIV RESSURS Lierne kommune har i denne perioden hatt flere andre store prosjekter som har vært tidskrevende. Dette gjelder fremfor alt omstillingsarbeidet etter nedleggelsen av Lierne bakeri. Det ble derfor valgt å frikjøpe en person i 20 % som prosjektmedarbeider i arbeidet med kommunereformen. Dette frikjøpet gjaldt Patrik Lundgren, som ellers er tilsatt som oppvekst- og kultursjefi kommunen. POLITISK STYRINGSGRUPPE Kommunen har også hatt en styringsgruppe for kommunereformsarbeidet. Styringsgruppas sammensetning har vært:. Ordfører. Varaordfører. Gruppelederne i de politiske partiene o Hovedverneombud. 2 tillitsvalgte 0 2 ungdomsrepresentanter. Administrasjonen har i tillegg stilt med rådmannen samt prosjektmedarbeider. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen i arbeidet har vært til politisk behandling flere ganger. Det har gjennom hele perioden vært et langsiktig mål om å klare å svare på oppdraget om å utrede fremtidig organisering av Lierne kommune første halvår I en første fase ble det vurdert å svare på oppdraget per 31. desember 2015, men de fleste kommunene i regionen valgte å utrede frem mot første halvår Det ble derfor naturlig at også Lierne kommune fulgte dette tidsløpet. POLITISK BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 4

6 Kommunestyret har hatt kommunereformen til behandling mange ganger i løpet av de siste årene: 29. oktober Sak 70/14. Kommunereformen for Indre Namdal 12. februar Sak 16/15. Prosessplan for kommunereformarbeidet i Lierne 25. mars Sak 26/15. Faktainnsamling kommunereformen - Indre Namdal og Midtre Namdal 17. juni Sak 54/15: Kommunereform. Utredning Indre namdai-alternativet 17. september Sak 71/15: Statusrapport kommunereformen 29. oktober Sak 97/15: Kommunereformen. Rapport fra avtroppende kommunestyre 26. november Sak 108/15: Kommunereformen. Rapport fra avtroppende kommunestyre 17. desember Sak 134/15: Kommunereformen. Prosessplan for Lierne våren februar Sak 3/16. Kommunereformen. Null-alternativet, mm. 7. april Sak 20/16. Kommunereformen. Null-alternativet, mm. 7. april Sak 23/16. Kommunereformen. Fjellregion i Øvre Namdal? De fleste sakene som er behandlet i kommunestyret er i forkant behandlet i styringsgruppa for kommunereformsarbeidet i Lierne. Den politiske involveringen i kommunereformsarbeidet har derfor vært høy gjennom hele prosessen. UTREDNINGER, RAPPORTER OG UNDERSØKELSER UTREDNINGER I Lierne kommune er det gjort flere utredninger innenfor kommunereformen. behandlet politisk: Følgende utredninger er. Kommunereform kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger i kommunereformen. Indre Namdal Kommunereform. Vurdering av alternativet med sammenslåing av kommunene Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Høylandet. Røyrvik -Lierne Kommunereform. Vurdering av alternativet med sammenslåing av Røyrvik kommune og Lierne kommune 0 Lierne kommune kommunereformen. Nullalternativet muligheter og konsekvenser. Lierne kommune Kommunereform. Null-alternativet - økonomiske konsekvenser av nytt inntektssystem, samt gjennomgang av interkommunalt samarbeid ' Lierne kommune Kommunereform. Veien til en ny kommune prosess og finansiering av kostnader. Lierne kommune Kommunereform. Økonomiske konsekvenser med å slå seg sammen med Røyrvik eller å stå alene. 5

7 IFINFORMASJON TIL INNBYGGERNE Det ble laget to minibrosjyrer som har blitt delt ut til alle husstander i kommunen:. Skal vi slå oss sammen? En mini-brosjyre som oppsummerer alternativet med å slå sammen de 5 Indre Namdal-kommunene. Røyrvik+Lierne=sant? En mini-brosjyre som oppsummerer alternativet med å slå sammen Røyrvik og Lierne. V flagg.. lprosessen er det laget 4 nyhetsbrev om kommunereformen som er lagt inn i Li-Nytt. Li-Nytt er kommunens informasjonsblad som både trykkes opp til henting, samt at den legges ut på kommunens hjemmeside og Facebookside. Flere av rapportene som er utarbeidet ligger på kommunens hjemmeside. INTENSIONSAVTALER Lierne kommune har ikke inngått noen intensjonsavtale med andre kommuner, men det er i prosessen utarbeidet to utkast til intensjonsavtaler: 0 Indre Namdal Kommunereform - Utkast intensjonsavtale. Røyrvik - Lierne Kommunereform Utkast intensjonsavtale Begge utkastene er tatt til orientering av kommunestyret, men det er ikke arbeidet videre politisk med å forhandle frem endelige intensjonsavtaler. INNBYGGERINVOLVERING 0 Felles innbyggerundersøkelse i Nord Trøndelag ble gjennomført vinteren 2015.Alle kommunene i Nord-Trøndelag deltok på en felles innbyggerundersøkelse med noen kommunespesifikke spørsmål til slutt. Innbyggerne ble involvert i stor grad i november I denne perioden skulle kommunestyret avklare retningsvalg inn i den siste fasen av arbeidet med kommunereformen. Følgende aktiviteter ble gjennomført i løpet av november 2015:. Ungdomskonferanse 15. november 6

8 . Folkemøter november. Allmannamøte 23. november. Innbyggerundersøkelse for Lierne kommune uke 47. Kommunestyremøte den 26. november Gjennom denne innbyggerinvolveringen sto det klart at innbyggerne hadde to aktuelle alternativer, Lierne kommune som egen kommune eller at Røyrvik og Lierne slo seg sammen. Støtten til å slå seg sammen med Røyrvik var ekstra stor i den nordlige delen av kommunen, hvor uhøytidelige undersøkelser på folkemøtene viste at alternativet Røyrvik-Lierne sto noe sterkere enn å stå alene. Innbyggerne ble også invitert til to folkemøter våren 2015 ( mai) med Marvin Wiseth og Kim Riseth som innledere på temaet kommunereformen. Møtene ble gjennomført til tross for at det ikke ble gjennomført en folkeavstemning, slik at alle hadde mulighet å bli orientert av ordføreren om prosessen i Lierne, og status inn mot sluttbehandling av kommunereformen i kommunestyret i juni EVALUERING AV PROSESSEN ] LIERNE Prosessen i Lierne kommune i arbeidet med kommunereformen har vært god. Kommunen har, både sammen med andre kommuner og alene, fått gjort flere større utredninger som har beskrevet situasjonen i Lierne kommune og nabokommuner opp mot kriteriene i kommunereformen. Både overordnede mål og prinsipper med kommunereformen samt kommunenes overordnede roller er flere ganger beskrevet og lagt frem til politisk behandling. Slik det er vist til tidligere i rapporten, så har kommunereformen vært til politisk behandling i kommunestyret gjennom hele prosessen. Kommunen har også involvert innbyggerne, spesielt i fasen på slutten av 2015 hvor en skulle gjøre noen viktige veivalg. Det har også vært viktig å prøve å informere bredt og objektivt underveis. Dette var en av grunnene til at en valgte å lage mini-brosjyrer som beskrev de ulike sammenslåingsalternativene, og at disse ble distribuert til alle innbyggerne i kommunen. At kommunen til slutt ikke fikk gjennomføre en folkeavstemning var ikke et aktivt valg som kommunen tok, men dette ble en konsekvens av vedtaket i Røyrvik kommune som ikke ønsket forhandlinger om en intensjonsavtale. LIERNE KOMMUNE INN [ FREMTIDEN HVERDAGSREGIONER Kommunereformen baserer seg bl.a. på ekspertutvalgets anbefalinger for god kommunestruktur. De sier i sin anbefaling at: «Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.» Kommunalministeren Jan Tore Sanner har kalt dette «hverdagsregioner» som må forstås som en naturlig bo-, arbeids- og serviceregion. Begrepene er behandlet grundigere i «Kunnskapsinnhenting, kommunereform Indre og Midtre Namdal». Lierne kommune er ikke en naturlig hverdagsregion sammen med andre kommuner i dag. De geografiske avstandene til nabokommunene er så store at det er få som pendler daglig mellom Lierne og andre kommuner. Samtidig er det relevant å peke på at Røyrvik har størst innpendling fra Lierne, noe som kan tyde på at Røyrvik fungerer som en arbeidsregion for innbyggerne i Tunnsjø/Limingen området i Lierne kommune. I sin første delrapport Ia ekspertutvalget til grunn at mange av de kommunale tjenestene må leveres der folk bor. De brukte Christiansensutvalget sine anbefalinger fra 1992 som grunnlag og viser til en norm på 60 minutter som akseptabel tilgjengelighet for å oppsøke kommunale tjenester. 7

9 Kartet under illustrerer avstand til nærmeste kommunesenter for kommunene i Trøndelag. Lierne kommune har ingen nabokommune hvor det er mindre enn en times reisevei mellom kommunesentrene min min min ; min min KOMMUNENS OPPGAVER OG ROLLER Kommunereformen skal ivareta mange og ulike hensyn. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være gode kommunale tjenester med god kvalitet til innbyggerne. Kvaliteten skal være den samme uansett hvor du bor i landet. Sentralt i kommunenes myndighetsutøvelse er rettssikkerheten, den skal også være den samme uansett hvilken kommune man bor i. Regjeringen er opptatt av at kommunene skal kunne møte de utfordringer som venter. Det er utfordringer til knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode lokalsamfunn. Regjeringen har satt fire mål for reformen. Disse er: 0 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati l nær sammenheng med de mål som er satt for reformen kommer kommunenes fire roller, som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og kommunene som en demokratisk arena. Med utgangspunkt i disse har ekspertutvalget foreslått et sett med kriterier knyttet til hver av disse fire rollene.!tjenesteyter Lierne kommune vurderer seg selv som god på å yte tjenester til innbyggerne. Dette bekreftes også gjennom resultater i f. eks Kommunebarometeret hvert år. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag besøkte våren 2015 Lierne kommune, og i deres kommunebilde over Lierne så gir de gode tilbakemeldinger til Lierne kommune. Kommunen klarer å gi gode tjenester til innbyggerne. Ved innbyggerundersøkelsen vinteren 2015 som ble gjennomført i alle nordtrønderske kommuner var det bare en kommune hvor innbyggerne var mer tilfreds med kommunen enn i Lierne. Lierne kommune har de siste årene gjennomført store løft på offentlige bygg, med blant annet ny skole, idrettshall med basseng samt idrettspark i Nordli, I tillegg har skole/barnehage i Sørli gjennom flere år blitt restaurert/ombygget. i løpet av 2016 vil det bli bygget nytt legekontor/tannlegekontor i forbindelse med ombygging av helsetunet. Nullalternativet vil videreføre en drift med administrasjonen tett opp mot brukerne. Slik kommunen i dag er 8

10 organisert, er mange fagstillinger kun deltidsstillinger, og flere oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid (se eget punkt om interkommunalt samarbeid). MYNDIGHETSUTØVER En av utfordringene innenfor rollen som myndighetsutøver omhandler distanse/habilitet. I en liten kommune som Lierne kommune så kommer en oftere opp i situasjoner med inhabilitet, men dette er noe som kommunen har et stort fokus på, både på politisk og administrativt nivå. Etiske retningslinjer er et viktig moment i politikeropplæringa. SAM FUNNSUTVIKLER. Lierne kommune har hatt en jevn nedgang i befolkningen de siste årene.... Etter første kvartal 2016 var det 1382 innbyggere i kommunen. Det har vært en :. kh xx liten økning siste året, hovedsakelig årsaket av at Lierne kommune det siste året '-"' har bosatt flyktninger for første gang. Kommunestyret har også vedtatt fortsatt u..: u. -;.:: Ag..;.: bosetting av flyktninger de kommende årene, noe som kan fungere som en motpol til den negative befolkningstrenden. Befolkning sutvfldjng 19? Befolkningsutviklingen er en viktig faktor for å vurdere kommunens evne og (middels prognose kapasitet til å møte fremtiden, men i tillegg vil den demografiske utviklingen være 2014)) et viktig aspekt De siste årene, og de kommende årene fremover, viser en stor nedgang i 1980: 1865., f. 2015: 1394 elevantall ved skolene, noe som far store konsekvenser or kommuneøkonomien. l 2020; 1324 tillegg viser prognosene atdet i løpet av de nærmeste 20 årene vil bli en stor økning av gamle/pensjonister sett i forhold til antall innbyggere i arbeidsfør alder. l 2015 er det ca 2,8 innbyggere i alderen år per person i pensjonistalder. i 2040 er prognosen 1,5. Dette er ikke unikt for Lierne, men vil ha store konsekvenser for kommunene i fremtiden. Merkevaren Lierne oppleves som sterk. Kommunen har godt omdømme som blant annet arrangementskommune med god kvalitet. Det gode vertskap er kommunens slagord, og det skal prege all virksomhet. Ungdommene har positivt syn på sin hjemkommune. Dette er påvist både gjennom studier på 2000-tallet, og på ungdomssamling i Grong høsten i perioden har Lierne status som omstillingskommune. Det gir kommunen en unik mulighet til å få skape et positivt handlingsrom for vekst inn i fremtiden. DEMOKRATISK ARENA En styrking av lokaldemokratiet er et av regjeringens mål med kommunereformen. Her vil det være en avveining mellom økt myndighet til den enkelte kommune gjennom færre interkommunale samarbeidsformer uten direkte politisk styring, sett opp mot lokalpolitisk engasjement i alle deler av en større kommune. Flere av de interkommunale samarbeidsområdene som Lierne kommune deltar i vil kunne løses alene i en sammenslått kommune, noe som gir mer direkte styring og myndighet over fagområder. Samtidig er nærheten mellom politikerne og innbyggerne noe som poengteres tydelig av innbyggerne, spesielt i folkemøter. Her viser innbyggerne at de synes at nærheten og kjennskapen til innbyggerne i hele kommunen er viktigere enn at kommunen får direkte styring innenfor alle tjenesteområder. Ettersom Lierne kommune vil stå alene inn i fremtiden så vil gode interkommunale løsninger fortsatt være en viktig faktor for den kommunale driften og utviklingen. 9

11 INTERKOMMUNALT SAMARBEID LOVHIEMMEL OG ORGANISERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID Interkommunalt samarbeid er blant annet hjemlet i kommuneloven, 27 og 28, samt Lov om interkommunale selskaper. ltillegg finnes det flere måter å inngå interkommunalt samarbeid på. llierne kommune brukes ulike mange ulike samarbeidsformer, hvorav flere av dem hjemlet innenfor Iovverk. Innenfor enkelte lovpålagte tjenester, barnevern og pedagogisk-psykologisk tjeneste, brukes vertskommunesamarbeid med Grong kommune som vertskommune. Totalt sett har Lierne kommune 28 formelt etablerte samarbeidsformer med andre kommuner. Flere regioner i Nord Trøndelag har etablert samkommuneordning i henhold til 28-2 i kommuneloven. Dette gjelder f. eks Midtre Namdal samkommune. Her var det i en periode aktuelt for Indre Namdal kommunene, inklusive Lierne kommune, å gå sammen med Midtre Namdal-kommunene for å se på et formelt fremtidig utvidet samarbeid mellom Indre og Midtre Namdal. Planleggingen av denne samkommuneorganiseringen ble lagt vekk, da det nå er foreslått at ordningen med samkommune ikke lenger skal være en samarbeidsordning som er hjemlet i lovverket. i IBEHOV FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID I LIERNE Lierne kommune alene inn i fremtiden vil være i behov for å finne gode samarbeidsløsninger med andre kommuner. Kommunereformen retter fokus på at kommunene i større grad skal klare seg selve uten interkommunale samarbeidsformer. Robuste og store kommuner klarer sine tjenester uten samarbeid med andre. Hovedårsaken for å unnvike interkommunale samarbeidsformer, som brukes fra sentrale myndigheter, er at interkommunalt samarbeid svekker lokaldemokratiet ved at styring og kontroll delegeres vekk fra eget eiernivå kommunestyret. Samtidig er det viktig å peke på at ingen av de aktuelle alternativene som har vært utredet (Røyrvik-Lierne og Indre Namdal) fjerner behovene for interkommunalt samarbeid. Lierne kommune må derfor fremover lage en strategi på hvilke samarbeidsområder som skal prioriteres, samt på hvilket nivå samarbeidet skal foregå. Nedenfor er det en oversikt over de samarbeidsformene som Lierne kommune har inngått med andre kommuner. I denne oversikten er det også gjort en vurdering av om kommunen skulle kunne klare denne oppgaven alene. Denne oversikten, samt mye av innholdet om interkommunalt samarbeid, er hentet fra utredningen Lierne kommune Kommunereform. Null-alternativet - økonomiske konsekvenser av nytt inntektssystem, samt gjennomgang av interkommunalt samarbeid. 10

12 (INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I LIERNE KOMMUNE 1. Indre Namdal regionråd Regionrådssamarbeid etter Kom Forvalter næringsfond bl.a. felles Organisering av Indre Namdal regionråd, alternativt region Namdalen, skal utredes nærmere i løpet av PPT Indre Namdal Vertskommunesamarbeid, Grong Snåsa er med Økt faglig kompetanse, økt fagmiljø, mindre sårbart Kom.l. kap SA 3. Indre Namdal barnevern Vertskommune Grong Snåsa er med l la/nei Økt faglig kompetanse, økt fagmiljø, mindre sårbart. Vil være vanskelig å løse denne i en liten kommune som Lierne. 4. Legevakt Vertskom- Grong Legevakt kveld, natt og helg. Nesten ikke mulig å ha legevakt alene uten mune interkommunalt samarbeid 5. Lønn Vertskommune Namsskogan Rasjonelt med samarbeid innenfor et rutinepreget arbeidsområde. Blir etter hvert mindre sårbart en enkeltstillinger i en kommune. 6. Tekniske tjenester Vertskommune Grong Ulike avtaler kommune med den enkelte Gir økt faglig kompetanse og mer spisset kompetanse. I små kommuner blir slike tjenester ofte mer generelle, sett i forhold til spisset kompetanse i større fagmiljøer. 7. IKT Indre IKT-genester et vanskelig område. Kan 11

13 Namdal løses på mange ulike måter:, kjøp av tjenester, egne stillinger. Det vil alltid være behov for å ha lokale stillinger til drift stasjonert i nærområdet. 8. MNS skatte- Samkom- MNS oppkreveren mune V V V V=Vertskommune-avtale Skatteoppkreving spesielt område. Foreslått å legges tilbake til statlig styring. Kan løses i egen kommune, men mye mer rasjonelt å samarbeide. 9. lnterkommunalt Arkiv Trøndelag Sammen med andre kommuner i Trøndelag og fylkeskommunene Et viktig samarbeidsområde for å sikre sikker og god arkivering. Mange samarbeidskommuner i Nord-Trøndelag. 10. KomRev Trøndelag Sammen kommuner. med 15 andre Et krevende fagområde som er riktig i en liten kommune å holde utenfor egen organisasjon. 11. KomSek Trøndelag Sammen kommuner. med 15 andre Et krevende fagområde som er riktig i en liten kommune å holde utenfor egen organisasjon. 12. Krisesenteret NT i Sammen kommuner. med 12 andre For små fagmiljøer i små kommuner. 13. Senter mot incest og seksuelle overgrep Sammen med 14 andre kommuner. Osen har avtale med senter i Trondheim. For små fagmiljøer i småkommuner. 14. Nord- Trøndelag sentral Sammen med 13 andre kommuner sentr.er mottaks-sentral for trygghets- Lierne kommune er for liten for å løse en slik tjeneste. Må koordineres over flere kommuner. 12

14 alarmer for ln/mn 15. Skogbrannavtale i NT Mulig med egen beredskap, men beredskapsbehovet er lite, så mer hensiktsmessig å samarbeide. 16. Renovasjon Kjøp av tjeneste fra privat I dag gjelder denne samarbeidsordningen leverandør felles kjøp av tjenester. Kunne blitt kjøpt direkte uten interkommunalt samarbeid. 17. Namdal rehabilitering lks Sammen med 4 kommuner i YN Kan kjøpe tjenester direkte ved behov. Et samarbeid gir et bredere tilbud enn det kommunen selv kan bistp med. 18. EiNa Etterutdanningsnett-verk lkke et lovpålagt tilbud. sammen med 7 kommuner, HiNT og HNT 19. Skjenkekontrollen i Namdal Sammen med YN. Osen har avtale med NOKAS, Verdal Kan løses selv, men hensiktsmessig samarbeid. med 20. Indre og Inter- Olav Duun vgs og Grong vgs Per januar 2016 ikke en formell Midtre Namdal kommunalt samarbeidsavtale med koordinator. Skal oppvekst samarbeid avklares i løpet av 2016, blant annet sett opp mot fremtidig organisering av Oppvekstprogrammet. 21. Namdal lua Mulig med egen beredskap, men beredskapsbehovet er lite, så mer hensiktsmessig å samarbeide. 22. Indre Namdal veterinærvakttjeneste Grong dyreklinikk ]a/nei Mulig å løse uten fellestjeneste, men det blir et lite fagmiljø som vil være vanskelig å få gjennomført vaktordning på. 13

15 23. Logoped- tjeneste Namdal Rehabi- literings- senter Vanskelig å rekruttere logopedkompetanse når en ikke trenger heltidsstilling i egen kommune. Kan kjøpe tjenester direkte av logopeder. 24. Lege- samarbeid Lierne Et samarbeid på legesiden gir begge kommuner legedekning, og samarbeidet g'flar det mulig å rekruttere leger til Lierne. 24. jordmor Verts- Namsskogan kommune Vanskelig å rekruttere jordmorkompetanse når en ikke trenger heltidsstilling i egen kommune. Samarbeid gir muligheter for større stillinger, bedre fagmiljø. 25. Innkjøpssamarbeid Sammen med 5 andre kommuner og fylkeskommunen Felles rammeavtaler gir gode og tydelige rammer til en lav kostnad. Samtidig er ikke de målrettet for egen kommune. En lokal satsing på anskaffelser skulle kunne gi andre positive virkninger enn dagens fylkesavtale. 26. Museet Midt [KS Sammen med Vikna og Nærøy Samarbeidsavtalen gir økt fagmiljø 27. inn-trøndelag Brannvesen Sammen med kommuner på i lnvest-samarbeidet Kan løses i egen kommune, men det interkommunale samarbeidet har gitt en klar styrking av fagkompetanse og kvalitet på tjenestene. 28. Namas Vekst AS AS Arbeidsmarkeds bedrift Kan løses uten samarbeid, men NAMAS har gitt økte muligheter for å tilby meningsfull hverdag til personer som har havnet utenfor ordinært arbeidsmarked. 14

16 Slik oversikten ovenfor viser, så vil de fleste samarbeidsformene være mulig å løse uten interkommunalt samarbeid. Samtidig så har samarbeidsløsningen som regel blitt etablert for å kunne yte bedre tjenester til innbyggerne i kommunen. Dette har som hovedregel et kvalitetsperspektiv som er overordnet et økonomisk perspektiv. Dette gjelder f. eks samarbeid innenfor branntjenester gjennom Inn-Trøndelag brannvesen. Brannmannskapet i Lierne har gitt kun positive tilbakemeldinger ved å bli satt sammen i et større fellesskap, gjennom den økte fagkompetansen og ressurser som dette har medført. Nettopp slike samarbeidsformer vil kunne være et argument for at kommunen burde slå seg sammen med andre kommuner. Samtidig er det også slik at flere av samarbeidsavtalene som Lierne har inngått, ikke holder seg innenfor de kommunene som det arbeides mot når det gjelder kommunesammenslåing. Det er ikke gjennomført noen økonomiske beregninger hvorvidt de ulike samarbeidsordningene er besparende for kommunen, eller om de er mer kostbare enn å løse ordningen i egen kommune. AKTIVT EIERSKAP Uansett hvilken måte som Lierne kommune vil organisere seg i fremtiden, så vil det være nødvendig med et aktivt eierskap i de interkommunale løsningene som en er en del av. På den måten vil en kunne kompensere mot argumentene at interkommunale løsninger svekker lokaldemokratiet i en kommune. En eierstrategi for interkommunale løsninger vil derfor være et viktig verktøy for å sikre god kvalitet i tjenestene som kommunen ikke har direkte styring på. LOPPSUMMERING INTERKOMMUNALT SAMARBEID. Lierne kommune har i dag ca. 30 formelle samarbeidsordninger med andre kommuner. ' Uansett fremtidig kommunestruktur vil den kommunen Lierne er en del av være avhengig av interkommunalt samarbeid.. De fleste av samarbeidsformene som Lierne er en del av vil Lierne kunne løse alene, men det er ikke sikkert at det er til det beste for innbyggerne i kommunen.. interkommunalt samarbeid er med på å bidra til bedre tjenester til innbyggerne i Lierne i dag. 0 Det vil være viktig med en eierstrategi for interkommunale samarbeidsløsninger for å sikre best mulig kvalitet i tjenester som en ikke har direkte styring på. Dette gjelder uansett fremtidig organisering. OPPSUMMERING Lierne kommune har ved sluttbehandlingen av arbeidet med kommunereformen ikke noe reelt sammenslåingsalternativ. Samtidig så har kommunen i prosessen fulgt opp de krav og forventninger som er gitt til kommune i dette arbeidet fra sentrale myndigheter. Denne sluttrapporten er ment å ha som hovedmål å beskrive den prosessen og det arbeidet som er gjort i kommunen frem mot kommunestyrets sluttbehandling om fremtidig kommuneorganisering Denne rapporten har ikke gått i dybden på ulike alternativer, samt hvordan kommunen skal løse sine oppgaver sett opp mot målene og kriteriene i kommunereformen. Dette er nærmere beskrevet i de ulike utredningene som er lagt frem til politisk behandling underveis. Sluttrapporten peker på at uansett hvilken fremtidig organisering som Lierne kommune er en del av, så vil det være behov for interkommunalt samarbeid for å gi innbyggerne best mulig tjenestetilbud. Arbeidet fremover for politikerne og administrasjonen vil være å finne gode samarbeidsløsninger, slik at kommunen kan møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte.