I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom"

Transkript

1 I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv lungesykdom Versjon desember 2000 KITH Rapport 20/2000 ISBN

2 ICD-10 KODEVEILEDNING 2000 Korrekt koding er grunnlaget for korrekt statistikk og riktig økonomisk oppgjør Dato 29. desember 2000 KITH-Rapport 20/2000 ISBN Informasjonsteknologi for et bedre helsevesen Postadresse Sukkerhuset 7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15, inngang G Forfattere Overlege Arnt Ole Ree, KITH Overlege Glen Thorsen, KITH Godkjent av Jacob Hygen adm. direktør Kvalitetssikret av Stefi Stabell Wetteland, KITH Gradering Åpen Telefon Telefaks e-post firmapost@kith.no Veiledningen er utarbeidet som ledd i et kvalitetsprosjekt for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Den er basert på bokutgaven ICD-10 - Norsk utgave 1998 og 2000, Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10, samt dokumenter fra Sosial- og helsedepartementet, Statens helsetilsyn og KITH. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 DEL I: Retningslinjer for multippel koding... 3 Enkelte sentrale termer og definisjoner... 3 For ICD-10:... 3 For DRG:... 3 Generelt om ICD-10 diagnosekoding...3 Hvilke tilstander skal kodes ved ved sykehusopphold og polikliniske kontakter?... 4 Generelt om multippel koding i ICD Når brukes multippel koding?... 5 De viktigste former for multippel koding etter ICD-10:... 6 Etiologi og manifestasjon sverd- og stjernekoder... 6 Annen multippel koding... 6 Nærmere om sverd- og stjernekoder... 9 Sverdkodene - etiologiske diagnosekoder... 9

3 Stjernekodene manifestasjonskoder Konvensjoner for presentasjon av sverd/stjerne-forhold i ICD-10 boken og det elektroniske søkeverktøyet Multippel koding av legemiddelforgiftninger og bivirkninger Multippel koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner Valgfri tilleggskoding med koder som ikke skal brukes alene MULTIPPEL KODING - VEDLEGG Veiledning og eksempler fra Opplæringsheftet for ICD Koding av hovedtilstand og andre tilstander Kapittelspesifikke merknader...20 MULTIPPEL KODING - VEDLEGG Oversikt over merknader vedrørende multippel koding fra ICD-10 bokutgave 1998, Systematisk del MULTIPPEL KODING - VEDLEGG Krav til datasystemer vedrørende registrering av ICD-10 og NCSP MULTIPPEL KODING - VEDLEGG Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje utgave, Del II: Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger Innledning Forgiftning med legemidler - multippel koding Bivirkninger Oversikt over bivirkninger i ICD Registrering av ATC-koder DEL III: Retningslinjer for koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner Diabetes mellitus utenom graviditet Tretegnskoder er ikke gyldige Hva er insulinavhengig diabetes? Coma diabeticum, hypoglykemi med og uten bevissthetstap Diabetes mellitus under svangerskap Del IV: Veiledning i koding av kronisk obstruktiv lungesykdom Hva er KOLS? Hva er problemet? Riktig koding av KOLS med akutt forverrelse Forverrelse med overveiende infeksjonspreg, men uten påvist pneumoni Forverrelse med overveiende pustebesvær eller respirasjonssvikt Forverrelse med behov for mekanisk respirasjonsstøtte, ev respiratorbehandling

4 DEL I: Retningslinjer for multippel koding Forfattere: Arnt Ole Ree og Glen Thorsen Enkelte sentrale termer og definisjoner Se også Vedlegg 4: Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje utgave, 1999 For ICD-10: Hovedtilstand: Den diagnose (uttrykt med en eller flere diagnosekoder) som er hovedårsaken til en omsorgsepisode (ved bruk av ICD-9 ofte benevnt hoveddiagnose, jf For DRG). Annen tilstand: Annen tilstand eller annet helseproblem som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til, eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. Multippel koding: Bruk av flere koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling og/eller gir tilleggsinformasjon for å dokumentere eller presisere problemstillingen ytterligere. Parkoding: Multippel koding med to koder. Brukes oftest om ICD-10 sverd/stjernekoding (se nedenfor). For DRG: Nedenstående gjelder norsk utgave av NordDRG, som er det nordiske DRG-systemet, basert på ICD-10 og NCSP (Norsk utgave: Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999 ). Hoveddiagnose: Den diagnosekode som alene, eller sammen med relevant bidiagnose (DRG) eller relevant kirurgisk inngrep, avgjør hvilken diagnoserelatert gruppe (DRG) en omsorgsepisode tilhører. Svarer i ICD-10 systematikk til hovedkoden for hovedtilstand. Bidiagnose: Annen diagnosekode enn koden for hoveddiagnose, som har betydning for ressursbruk i tillegg til hoveddiagnosen. Svarer i ICD-10 systematikk til tilleggskode for hovedtilstand og enhver kode for annen tilstand. Kommentar: Den nyansering som multippel koding tillater er irrelevant for DRG-systemet. En diagnose i DRG-sammenheng svarer derfor til en enkelt ICD-10 diagnosekode. Ved overføring av sykehusdata til NPR skal hovedtilstandens kode oppføres først, og hvis hovedtilstanden er multippelkodet, skal hovedkoden stå først, deretter tilleggskodene. Ved allokasjon av et avdelingsopphold til en DRG, er det denne første koden som er DRG-hoveddiagnose. Eventuelle tilleggskoder til hovedtilstanden og alle koder for andre tilstander behandles som DRGbidiagnoser. 1 Generelt om ICD-10 diagnosekoding ICD-10 er utviklet for koding av dødsårsaker, sykdom og helseproblemer. Valg av riktige koder i henhold til ICD-10 er ikke alltid helt enkelt, fordi det i stor grad mangler kriterier og definisjoner og 1 Se fotnote side 5 3

5 klassifikasjonen er ikke alltid logisk utformet. Det er ulike retningslinjer for koding av dødsårsaker og sykdomstilfelle. Valg av riktig kode og rekkefølgen av kodene har betydning både for statistikk og økonomisk oppgjør. I dette dokumentet fremstilles prinsippene for koding av sykdommer og helseproblemer noen ganger på ulike måter, i form av sitater og eksempler fra opplæringsheftet og systematisk del av boken. En del informasjon er gitt begge steder, og ikke alltid med full overensstemmelse i alle nyanser. ICD-10 omfatter som kjent en rekke konvensjoner som ikke alltid er logiske og medisinsk sett korrekt ut fra dagens kunnskap. Det er mange hensyn å ivareta for en global sykdomsklassifikasjon: Kontinuitet i kodeverk og statistikk, tilpasning til ulike lands behov, felles retningslinjer for bruk etc., som gjør at det kan gå mange år før ny medisinsk erkjennelse representeres hensiktsmessig i ICD-10. Hvilke tilstander skal kodes ved ved sykehusopphold og polikliniske kontakter? Hovedtilstanden skal registreres først. Hovedtilstanden er den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse. Hvis mer enn én tilstand kan betraktes som hovedtilstand, skal den mest ressurskrevende tilstanden velges. Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller problemet anses som hovedtilstand. Hvis det heller ikke foreligger symptomer eller anomalitetsfunn, velges en kontaktårsak fra kapittel XXI. I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene som ble håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av omsorgsepisoden. Andre tilstander er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for undersøkelser eller behandling. Tilstander som relaterer seg til tidligere omsorgsepisoder, og som ikke har slike konsekvenser under den aktuelle omsorgsepisode, skal ikke tas med. Generelt om multippel koding i ICD-10 ICD-10 benytter i en del tilfelle multippel koding, hvor tilstanden i tillegg til en hovedkode er karakterisert ved en eller flere tilleggskoder som beskriver aspekter ved tilstanden som ikke fremgår av hovedkoden. Sverd/stjerne-systemet og kodene for ytre årsak til skader mv i kapittel XX er kanskje de viktigste praktiske eksemplene på dette. Multippel koding er vanligst for hovedtilstanden i henhold til ICD-10, men kan i prinsippet også anvendes for det som i ICD-10 kalles for andre tilstander. Det er viktig å skille disse begrepene fra DRG-systemets hoveddiagnose, som er hovedkoden for ICD-10-hovedtilstanden, og DRG-systemets 4

6 bidiagnose som er enhver annen ICD-10-kode, uansett om denne hører til en hovedtilstand eller en annen tilstand. 2 I det norske opplæringsheftet for ICD-10 er det konsekvent benyttet betegnelsene hovedtilstand og andre tilstander. Ved multippel koding som ikke er obligatorisk etter kodereglene i ICD-10, omtales gjerne de ekstra kodene som valgfri tilleggskode. Eksempel fra opplæringsheftet: Grunnsykdom: Andre tilstander: Karsinom i mamma - reseksjon foretatt for to år siden Sekundært karsinom i lunge Kommentar: Velg metastase i lunge (C78.0) som hovedtilstand. Z85.3 (Ondartet svulst i bryst (mamma) i egen sykehistorie) kan brukes som valgfri tilleggskode. Tilleggskoden Z85.3 skal ikke betraktes som en tilleggsdiagnose, men som en utfyllende tilleggskode til samme diagnose (tilstand). Til sammen karakteriserer de to kodene hovedtilstanden. Med innføringen av morfologikoder som supplerende koder lånt fra SNOMED 3 ved ICD-10 registrering gis det videre mulighet til å registrere utfyllende informasjon om en hoved- eller tilleggstilstand i form av en eller flere tilleggskoder Generelt skal alle koder som relateres til samme tilstand/problem til sammen gjelde som én diagnose, selv om enkeltkodene i andre sammenhenger ville være gyldige som selvstendige diagnoser (tilstander). Noen tilleggskoder kan ha gyldighet som selvstendige diagnoser, andre bare som tilleggskoder. Sistnevnte er i så fall forklart i merknader til kodene i boken. I mange tilfelle står slike merknader under overskriften til kategoriblokken, og gjelder da alle kodene i den hvis det ikke står noe annet. En bidiagnose etter DRG-systematikken, kan som nevnt enten være en tilleggskode til hovedtilstanden eller en kode for annen tilstand. Når kodeveiledning for Innsatsstyrt finansiering (ISF) for eksempel omtaler at ved cytostatikabehandling skal den aktuelle kreftsykdommen oppgis som bidiagnose, så er dette ikke å oppfatte som en koding av annen tilstand, men som at en tilleggskode må angis for at ISF skal fungere etter planen. Men i andre tilfelle kan bidiagnoser som representerer annen tilstand være nødvendig for å gi riktig DRG, for eksempel hvis en annen tilstand vil føre registreringstilfellet til en komplisert DRG, dvs en DRG med bidiagnose eller kompliserende sykdom (vanlig forkortelse m/bk.) Når brukes multippel koding? Nedenfor følger en kortfattet oversikt, deretter mer detaljert omtale for enkelte anvendelser. 2 Sosial- og helsedepartementet gjør riktignok gjeldende som midlertidig ordning (inntil endring av Norsk Pasientregisters datastruktur) at kun én kode skal trekkes ut fra sykehusets pasientsystem til NPR ved en multippelkodet tilstand, og at dette for sverd/stjerne-kodepar skal være stjernekoden. Men fordi det ikke finnes mulighet for å forhåndsdefinere sverdkodene, og fordi mange koder kan ha gyldighet både som tilleggskoder og koder for selvstendig tilstand, anses en slik seleksjon, som ville måtte skje elektronisk, ikke gjennomførbar i praksis. Problemet angår ikke registreringer i sykehusets pasientsystem, kun uttrekk av data til NPR 3 Systematized Nomenclature of Medicine multiaksialt kodeverk for human og veterinærmedisin med hovedvekt på patologi. Aksene for morfologi og topografi i en norsk utgave benyttes av patologisk anatomiske laboratorier. 5

7 De viktigste former for multippel koding etter ICD-10: Av etiologi og manifestasjon (sverd og stjerne) Av skade og skadeårsak/skademekanisme (inklusive for komplikasjoner til behandling) Ved forgiftninger, bivirkning av medikament og visse medikamentutløste tilstander brukes i tillegg ATC-kode 4 for medikamentet Av ulykke og ytre årsak Multippel koding omfatter to eller flere koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling og som sammen danner et kodepar eller en kodeserie som beskriver én tilstand eller ett annet helseproblem som kontakten med helsevesenet gjelder. Multippel koding av én tilstand er en funksjonalitet ved kodeverket som tillater statistisk bearbeidelse av ulike aspekter av tilstanden. Men forutsetningen for at den kan brukes til noe nyttig er at helseinstitusjonens pasientsystem tillater kobling av diagnosekoder til hverandre. Denne funksjonalitet i pasientsystemene er per i dag stort sett fraværende. Etiologi og manifestasjon sverd- og stjernekoder Systemet med sverd- og stjernekoder ble innført med ICD-9 og er videreført i ICD-10. Koden for etiologi, sverdkoden beskriver den underliggende årsak til det aktuelle problem. Koden for manifestasjon, stjerne-koden * karakteriserer tilstandens manifestasjonsform i en anatomisk struktur eller et organsystem. ICD-10 inneholder på 3-tegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle er forhåndsdefinert og merket med *. Parkoding etter etiologi og manifestasjon er nærmere omtalt i et eget avsnitt etter de øvrige former for multippel koding. Annen multippel koding For infeksjoner som sorterer under organsystemkapitlene, kan tilleggskoder fra blokken B95-B97 på slutten av kapittel I tas med for å angi den infeksjonsfremkallende organismen der dette ikke går fram av kategorioverskriften. Eksempel: N30.0 Akutt cystitt B96.2 E. coli som årsak til infeksjon Dette gjelder ikke infeksjoner som har etiologiske koder i kapittel I. I nedenstående eksempel brukes sverd- og stjernekode: Eksempel: A18.1 Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer N33.0* Tuberkuløs cystitt 4 Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister WHO-klassifikasjon av legemidler 6

8 Eksemplet viser hvordan den etiologiske kode etter sverd/stjernesystemet er hovedkoden i kodeparet, mens den ved frivillig koding av etiologisk agens ved infeksjoner som ikke har noen oppføring i kapittel I blir en valgfri tilleggskode. Registrering av resultat etter forløsning i morens journal: Eksempel: Derimot er: O80.0 Spontan hodefødsel Z37.0 Enkeltfødsel, levendefødt P03.4 Nyfødt påvirket av forløsning ved keisersnitt Z38.0 Enkeltfødsel på sykehus, levendefødt barn kategorier for registrering i barnets journal For svulster med funksjonell aktivitet kan man føye til den relevante koden fra kapittel IV for å angi funksjonstype: Eksempel: C17.2 Ondartet svulst i ileum E34.0 Karsinoid syndrom For svulster kan morfologi kodes med koder fra morfologidelen av SNOMED 5 (som ikke inngår i ICD-10s hovedklassifikasjon) i tillegg til kodene fra kapittel II. Eksempel: C34.0 Ondartet svulst i hovedbronkie M80413 Småcellet karsinom Midlertidig problem med SNOMED-koder: Under nåværende dataformat i Norsk Pasientregister (NPR) kan det ikke registreres at en kode registrert som diagnosekode skriver seg fra et annet kodeverk enn ICD-10, og SNOMED-kodene er dessuten for lange til å kunne registreres. Inntil nytt dataformat for NPR er tatt i bruk, hvilket er planlagt fra 1. januar 2002, kan SNOMED-koder bare benyttes i lokale systemer og bør ikke forsøkes rapportert til NPR. NPR-record har plass for maksimalt 5 tegn i diagnosekoder. I eksemplet ovenfor M80413 ville en avkorting til de fem første tegn i koden ved overføring til NPR bli identisk med ICD-10 koden for legemiddelindusert patologisk brudd i kragebein eller skulderblad. En kode fra et annet kapittel kan tas med for å angi årsaken ved organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (kategoriblokken F00-F09 i kapittel V), dvs en underliggende sykdom, skade eller annen negativ påvirkning på hjernen: 5 Systematized Nomenclature of Medicine multiaksialt kodeverk for human og veterinærmedisin med hovedvekt på patologi. Aksene for morfologi og topografi i en norsk utgave benyttes av patologisk anatomiske laboratorier. 7

9 Eksempel: F01.2 Subkortikal vaskulær demens I67.4 Hypertensiv encefalopati Dette er valgfrie tilleggskoder, med untak av kodene under F00 og F02. De er stjernemerket, og derfor ugyldige uten tilhørende sverdkode, som skal oppføres først i kodeparet. Koder fra kapittel XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall (V0n-Y98 6 ) skal brukes i tillegg til koder fra andre kapitler av ICD-10 som klassifiserer den medisinske tilstanden eller konsekvensen av den ytre skadeårsaken. Unntak fra dette kodekategorier i kapittel XIX som omhandler ukjente, ubestemte eller uklare skadetilstander, komplikasjon til annen skade, og senfølger etter skader, da det ikke er mulig eller meningsfylt å registrere årsakskode for disse kategoriene. Dette gjelder tretegnskategoriene T78, T79 og T90-98 med tilhørende firetegnskoder. I de fleste tilfelle vil den medisinske konsekvens kunne klassifiseres under kapittel XIX, Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander utløst av ytre årsaker kan også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så langt som mulig bruke koder fra kapittel XX som tilleggsinformasjon. (Se For tilstander forårsaket av et legemiddel nedenfor). Om koding av skadested og aktivitet på skadetidspunktet som del av skadeårsakskode vises til Opplæringsheftet Av disse kodene skal stedskode tilføyes som fjerde tegn i koden for skadekodene V0n-Y3n i kapittel XX, og aktivitetskode som femte tegn i koden for skadekodene, unntatt X6n og Y3n, som bare skal ha stedskode. Ved Y4n er verken steds- eller aktivitetskode meningsfylt. For tilstander forårsaket av et legemiddel bør stoffet angis med kode fra ATC-kodeverket 7 (Opplæringsheftet, ). Bør må her oppfattes i betydningen at ATC-kode skal anvendes hvis mulig. (Jf Opplæringsheftet, 2.2.1:...Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som angitt i Felleskatalogen.) Eksempler på slik bruk av tilleggskoding med ATC-kode er: Hvis det gjelder legemiddelforgiftning, er det behov for en kode fra kapittel XIX for forgiftningens art, ATC-koden og en årsakskode fra kapittel XX. Se nærmere omtale i del II: Medikamentforgiftninger og bivirkninger Ved bivirkninger av legemidler, er det ingen kode fra kapittel XIX, istedenfor brukes kode for virkningens manifestasjon fra det kapittel hvor manifestasjonen hører hjemme. Som oftest beskrives bivirkningen som legemiddelutløst, og kodene finnes som regel i slutten av angjeldende kategoriblokk. Se nærmere omtale i del II: Medikamentforgiftninger og bivirkninger. Foruten bruken av ATC-koder som beskrevet ovenfor, finnes det under enkelte kategoriblokker og koder i mange kapitler utenom skadekapitlene XIX-XX merknader om at tilleggskode fra kapittel XX skal anvendes hvis mulig og det innebærer at også ATC-kode skal oppgis hvis mulig. Slike merknader finnes til følgende kapitler: Kapittel III, IV VI-XIV, XVI og XVIII. Samtlige koder eller kategoriblokker hvor det på denne måten i systematisk del gis påbud om tilleggskoding for toksisk substans eller legemiddel finnes i den kodesorterte tabellen i Vedlegg 2 over merknader vedrørende tilleggskoding fra systematisk del av ICD Ved en trykkfeil gjengitt som V01-Y98 i boken og det elektroniske søkeverktøyet. Blir korrigert i ny bokutgave år 2000 og i søkeverktøyet for Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister WHO-klassifikasjon av legemidler 8

10 Midlertidig problem med ATC-koder: Under nåværende dataformat i Norsk Pasientregister (NPR) kan det ikke registreres at en kode rapportert som diagnosekode skriver seg fra et annet kodeverk enn ICD-10, og ATC-kodene er dessuten for lange til å kunne registreres. Inntil nytt dataformat for NPR er tatt i bruk, hvilket er planlagt fra 1. januar 2002, kan ATC-koder bare benyttes i lokale systemer og bør ikke forsøkes rapportert til NPR. I år 2000 og 2001 bør derfor ATC-koder kun benyttes hvis registrerende enhet selv har behov for det, og ikke forsøkes rapportert til NPR. Nærmere omtale av dette finnes i del II Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger. Nærmere om sverd- og stjernekoder Etiologikoder, i boken merket med sverd 8 og manifestasjonskoder, i boken merket med stjerne * ble opprettet i ICD-9, og videreutviklet i ICD-10. De utgjør fra et klassifikasjonssystematisk synspunkt det viktigste eksemplet på multippel koding, selv om det her bare er tale om to koder (parkoding). Sverd/stjerne-systemet skiller seg fra de øvrige tilfelle av multippel koding ved at det ikke handler om tilleggsinformasjon, men om alternativ sortering av mer eller mindre sammenfallende begreper. Sverd/stjerne-systemet er et brudd med det generelle klassifikasjonsprinsipp at kodene på samme hierarkiske nivå i en klassifikasjon skal være gjensidig eksklusive. Et fenomen som har en kode, skal ikke samtidig ha en annen kode eller være representert i en kategori beskrevet av en annen kode. Dette prinsipp er brutt ved at de sverd- og stjernekoder som hører sammen har det samme eller et delvis overlappende begrepsinnhold. I mange tilfelle er systemet utviklet slik at kombinasjonen av sverd- og stjernekode gir en mer presis spesifisering av tilstanden enn sverd- eller stjernekoden alene, men dette er ikke det opprinnelige formålet med sverd- og stjernekodeløsningen. Systemet ble innført fordi koding kun på underliggende sykdom ofte var utilfredsstillende med henblikk på statistikk for gitte spesialfelt, der det var ønskelig å få tilstanden klassifisert under det relevante kapitlet for manifestasjonen når denne var behandlingsårsaken, jf Opplæringsheftet for ICD-10, Også for DRG-systemet er manifestasjonskoder viktige, fordi det er manifestasjonen av tilstanden som er avgjørende for ressursbruken ved utredning og behandling, etiologien er uvesentlig i denne forbindelse. Sverdkodene - etiologiske diagnosekoder I ICD-10 boken er det to karakteristika som varierer for sverdkodene: Om de er forhåndsdefinert og om de er sverdmerket, dvs merket med. Sverdkoder som er forhåndsdefinert og merket finnes hvor sammenhengen mellom sverd- og stjernekode er sterk og hvor antallet stjernekategorier knyttet til sverdkoden er meget lite - typisk bare én. Eksempel: M05.1 Reumatoid lungesykdom (J99.0*) J99.0* Reumatoid lungesykdom (M05.1 ) Disse kategoriene har nøyaktig samme begrepsinnhold, men er plassert blant henholdsvis bindevevssykdommer og lungesykdommer, som uttrykk for at tilstanden er begge deler, og for at den skal kunne komme med i statistikk over begge disse sykdomskategoriene. 8 I elektroniske utgaver basert på Internet-lesere er vanligvis sverdtegnet gjengitt som +, fordi sverdtegnet mangler i Internet-skrifttypens tegnsett. 9

11 Eksempel: E10.3 Insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjon H36.0* Diabetisk retinopati (E10 -E14 med felles fjerdetegn.3) Her finnes sverdmarkeringen av E10 oppført under fjerdetegnsinndelingen for kategoriblokken E10- E14, og er ikke gjentatt for hver av tretegnskategoriene E10-E14. Derfor må både sverdmerking, fjerde siffer og kompletterende kodetekst til disse kodene oppsøkes under overskriften for kategoriblokken. Bare firetegnskoder er gyldige ved registrering. I dette tilfelle sier diabeteskoden alene at det foreligger øyekomplikasjon, men ikke hvilken, mens øyekoden alene sier hvilken øyekomplikasjon, men ikke hvilken type diabetes mellitus. Stjernekoden gir således tilleggsinformasjon til sverdkoden om manifestasjonens art. Men dette er ikke alltid tilfelle. I eksemplet Reumatoid lungesykdom var kodenes begrepsinnhold identisk. Det finnes også tilfelle hvor manifestasjonskoden på alle måter er mindre presis enn etiologikoden: Eksempel: B00.4 Herpesencefalitt G05.1* Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt ved virussykdommer klassifisert annet sted Det eneste formål med stjernekoden er her å kunne få med tilstanden i statistikk over nevrologiske tilstander, ikke bare i statistikk over infeksjonssykdommer. For dette formål er det ved utarbeidelsen av ICD-10 ikke funnet behov for like presis spesifisering av tilstanden i nevrologisk som i infeksjonsmedisinsk statistikk. For alle andre formål enn nevrologisk statistikk er stjernekoden overflødig. Når det likevel sterkt anbefales å registrere stjernekoder rutinemessig, skyldes dette stjernekodenes betydning for Innsatsstyrt finansiering (ISF), ved at det er stjernekodene, ikke sverdkodene som er avgjørende for DRG-allokasjon. Se ellers dokumentasjon om dette fra Sosial- og helsedepartementet. Oppdatert dokumentasjon vil foreligge mer enn en gang årlig, det anbefales derfor å konsultere Sosial- og helsedepartementets Internet-sted for rutiner og regelverk, som per har følgende adresse: Her kan man finne nødvendig informasjon. Ved bruk av denne informasjonskilden er det viktig å skille mellom bestemmelser som gjelder registrering i sykehusenes pasientsystemer og de som gjelder overføring av data fra sykehussystemet til NPR. Sverdkoder som ikke er forhåndsdefinert og ikke sverdmerket finnes der stjernekoden ikke er like aktuell for sverdkoden, eller hvor antallet (som regel nær beslektede) sverdkoder er så stort at sverdmerking er uhensiktsmessig. I disse tilfellene finner man henvisning fra stjernekoden til sverdkoden, men ikke omvendt. Eksempel: G46.5* Rent motorisk lakunært syndrom (I60-I67 ) Hjernekarsykdommer (I60-I69) Blant kodene under I60-I69 finnes det mange mulige etiologikoder, og mange av dem kan ha mange andre manifestasjoner enn ovenstående stjernekode. Det er derfor uhensiktsmessig å merke alle mulige sverdkoder. 10

12 Eksempler: D63.0* Anemi ved neoplastisk sykdom (C00-D48 ) Kapittel II: Svulster (C00-D48) D63.8* Anemi ved sykdom klassifisert annet sted Kapittel I, kapittel III-XVII I det siste eksemplet kan i prinsippet enhver kode i kapitlene I og III-XVII anvendes. I begge tilfelle må brukeren selv passe på å velge kode for en tilstand som faktisk kan medføre anemi. Stjernekodene manifestasjonskoder Koden for manifestasjon, stjernekoden *, beskriver problemet slik det uttrykkes i et organ(system). ICD-10 inneholder på tretegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle aktuelle koder er forhåndsdefinerte og merket med * i boken. En stjernekode kan ikke benyttes alene. Det er ikke anledning til å definere stjernekoder som ikke finnes i boken. Selv om flere av de andre mulighetene for parkoding eller multippel koding også kan oppfattes som koding av årsak og virkning, er det viktig å være klar over at disse ikke er sverd- og stjernekoder, slik at de spesielle reglene og markeringene for sverd- og stjernekoder ikke gjelder der. Konvensjoner for presentasjon av sverd/stjerne-forhold i ICD-10 boken og det elektroniske søkeverktøyet Kategorier der det forekommer sverdmerkede termer er satt opp på tre ulike måter som skal leses slik: (i) Hvis symbolet 9 og den tilhørende stjernekoden begge forekommer i kategorioverskriften, vil alle termer som sorterer under denne kategorien være underlagt dobbeltklassifikasjon, og alle vil ha den samme alternative koden. Eksempel: A17.0 Tuberkuløs meningitt (G01*) Tuberkulose i hjernehinner (cerebrale/spinale) Tuberkuløs leptomeningitt (ii) Hvis symbolet forekommer i kategorioverskriften, men uten at den alternative koden gjør det, vil alle termer som sorterer under denne kategorien være underlagt dobbeltklassifikasjon, men ha ulike alternative koder (som er listet opp bak hver enkelt term). 9 I det elektroniske søkeverktøyet er erstattet med +, fordi mangler i aktuelle skrifttyper for Internetleseverktøy. 11

13 Eksempel: A18.1 Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer Tuberkulose i: blære (N33.0*) livmorhals (N74.0*) mannlige kjønnsorganer (N51.-*) nyre (N29.1*) urinleder (N29.1*) Tuberkuløs infeksjon i kvinnelige bekkenorganer (N74.1*) (iii) Hvis verken symbolet eller den alternative koden forekommer i overskriften, er ikke kategorien som helhet underlagt dobbeltklassifikasjon, men enkeltstående inklusjonstermer kan dobbeltklassifiseres. I slike tilfeller er hver enkelt term merket med symbolet og den alternative koden. Eksempel: A54.8 Andre spesifiserte gonokokkinfeksjoner Gonokokk-: hudlesjoner peritonitt (K67.1*) pneumoni (J17.0*) sepsis Multippel koding av legemiddelforgiftninger og bivirkninger De ulike formene for multippel koding som gjelder for legemiddelforgiftninger er det redegjort for i del II av denne kodeveiledningen. Multippel koding av diabetes mellitus De ulike formene for multippel koding som gjelder for diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner er det redegjort for i del III av denne kodeveiledningen. Valgfri tilleggskoding med koder som ikke skal brukes alene ICD-10 har i flere kapitler kategoriblokker med koder som utelukkende eller i hovedsak er ment som tilleggskoder. For disse kategoriblokkene er det oppgitt et av følgende alternativer: Koden skal aldri brukes som eneste kode for en tilstand Den vil da være ugyldig som eneste diagnosekode for et tilfelle Dette gjelder for eksempel kategoriblokken B95-B97 Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende mikroorganismer Koden skal brukes som tilleggskode til en tilstand som har kode annetsteds i ICD-10, men kan brukes som eneste kode hvis det ikke finnes noen kode den kan være tillegsskode til. Dette gjelder for eksempel koder for senfølge etter skader, bivirkninger av legemidler og koder for forløsningsmetode Man må passe på å lese forklaringene under overskriften til kategoriblokken når man bruker valgfrie tilleggskoder. Hvor i ICD-10 det forekommer slike valgfrie tilleggskoder er det redegjort for i Vedlegg 1 og Vedlegg 2. 12

14 MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 1 Veiledning og eksempler fra Opplæringsheftet for ICD Koding av hovedtilstand og andre tilstander Generelt Retningslinjene nedenfor er ment som en støtte i kodingsarbeidet når man er i tvil om hvilken kode som skal brukes. Det er viktig å huske at man i registreringsøyeblikket ikke kan vite hvordan data vil bli analysert. Man bør derfor alltid kode slik at feilen eller skjevheten blir så liten som mulig i tilfelle éntilstandsanalyse skal utføres Valgfrie tilleggskoder I retningslinjene nedenfor er det i noen tilfeller angitt en foretrukket kode for hovedtilstanden sammen med en valgfri tilleggskode for ytterligere opplysninger. Den foretrukne koden angir hovedtilstanden som vil bli brukt ved énårsaksanalyse. Tilleggskode(r) bør tas med av hensyn til flerårsaksanalyse Koding av tilstander der sverd- og stjernesystemet kommer til anvendelse Hvis det er relevant, skal både sverd- og stjernekodene brukes for hovedtilstanden, da de betegner to ulike innfallsvinkler for én enkelt tilstand. Eksempel: Hovedtilstand: Meslinger med pneumoni Andre tilstander: - Velg meslinger med pneumoni som komplikasjon (B05.2 ) og pneumoni ved virussykdommer klassifisert annet sted (J17.1*). Eksempel: Hovedtilstand: Tuberkuløs perikarditt Andre tilstander: - Velg tuberkulose i andre spesifiserte organer (A18.8 ) og perikarditt som manifestasjon ved bakteriesykdommer klassifisert annet sted (I32.0*). 13

15 Eksempel: Hovedtilstand: Artritt ved borreliose Andre tilstander: - Velg borreliose (A69.2 ) og artritt ved borreliose (M01.2*) Koding av mistenkte tilstander, symptomer og unormale funn, samt tilfeller urelatert til sykdom Hvis det gjelder en sykehuspasient, bør den som skal kode være tilbakeholdende med å klassifisere hovedtilstanden til kapitlene XVIII og XXI. Hvis det fortsatt ikke har lykkes å stille en mer spesifikk diagnose ved endt sykehusopphold, eller det ikke forelå noen kodbar sykdom eller skade, kan de ovennevnte kapitlene brukes. Kategoriene kan brukes på vanlig måte for andre tilfeller av kontakt med helsetjenesten. Hvis hovedtilstanden fortsatt er oppført som "mistenkt", "tvilsom" osv etter en konsultasjon eller innleggelse, og det ikke er gitt ytterligere informasjon eller klargjørende opplysninger, må den mistenkte diagnosen kodes som stilt. Kategori Z03.-, Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander, gjelder for mistenkte diagnoser som er blitt utelukket etter undersøkelse uten at noen annen tilstand er funnet. Eksempel: Hovedtilstand: Mistenkt akutt galleblærebetennelse Andre tilstander: - Velg akutt galleblærebetennelse (K81.0) som hovedtilstand. Eksempel: Hovedtilstand: Innlagt for undersøkelse av mistenkt ondartet svulst i livmorhals - mistanken ubegrunnet Velg observasjon ved mistanke om ondartet svulst (Z03.1) som hovedtilstand. Eksempel: Hovedtilstand: Utelukket hjerteinfarkt Andre tilstander: - Velg observasjon ved mistanke om hjerteinfarkt (Z03.4) som hovedtilstand. 14

16 Eksempel: Hovedtilstand: Alvorlig epistaxis Andre tilstander: - Pasienten på sykehus én dag. Ingen behandling eller undersøkelser angitt. Velg epistaxis (R04.0). Dette er akseptabelt fordi pasienten åpenbart ble innlagt kun på grunn av den umiddelbare nødssituasjonen. NB! Nedenstående avsnitt omhandler ikke multippel koding men multiple tilstander! Koding av multiple tilstander Hvis det er oppført multiple tilstander i en kategori av typen "Multiple...", og ingen bestemt tilstand skiller seg ut, skal koden for "Multiple..."-kategorien brukes som foretrukket kode. Valgfrie tilleggskoder kan føyes til for de enkelte opplistede tilstandene. 10 Slik koding er særlig relevant for tilstander forbundet med HIV-sykdom, skader og følgetilstander Koding av kombinasjonskategorier ICD har visse kategorier som åpner for at to tilstander eller én tilstand og en assosiert sekundær prosess kan representeres ved én kode. Slike kombinasjonskategorier skal brukes som hovedtilstand der relevant informasjon foreligger. Den alfabetiske indeksen angir hvor det er tilrettelagt for slike kombinasjoner (under innrykket "med"). To eller flere tilstander oppført under hovedtilstand kan være lenket hvis en av dem kan betraktes som et beskrivende supplement til den andre. Eksempel: Hovedtilstand: Andre tilstander: Nyresvikt Hypertensiv nyresykdom Velg hypertensiv nyresykdom med nyresvikt (I12.0) som hovedtilstand. 10 Valgfrihet i tilleggskoding etter denne regelen medfører at man ikke kan få noen ensartet nasjonal statistikk over de ulike enkelttilstandene som omfattes av slike koder for multiple manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov for slik valgfri tilleggskoding eller ikke. 15

17 Eksempel: Hovedtilstand: Glaukom etter øyebetennelser Andre tilstander: - Velg glaukom etter øyebetennelser (H40.4) som hovedtilstand. Eksempel: Hovedtilstand: Andre tilstander: Tarmobstruksjon Venstresidig lyskebrokk Velg enkeltsidig eller uspesifisert lyskebrokk, med obstruksjon, uten gangren (K40.3). Eksempel: Hovedtilstand: Andre tilstander: Spesialitet: Grå stær. Insulinavhengig diabetes mellitus Hypertensjon Oftalmologi Velg insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjoner (E10.3 ) og grå stær ved diabetes (H28.0*) som hovedtilstand. Eksempel: Hovedtilstand: Andre tilstander: Spesialitet: Ikke-insulinavhengig diabetes mellitus Hypertensjon Reumatoid artritt Grå stær Allmennmedisin Velg ikke-insulinavhengig diabetes mellitus uten komplikasjoner (E11.9) som hovedtilstand. Merk at i dette eksemplet skal man ikke lenke grå stær med diabetes mellitus, da bare én av disse tilstandene er oppført som hovedtilstand Koding av ytre årsaker til morbiditet Dette kapitlet er en forenklet versjon av det originale kapittel XX. (I den norske utgaven er det engelske originalkapitlet trykt som vedlegg, men originalkoder herfra som avviker fra de norske er ikke gyldige, de er bare tatt med for å tillate tolkning av utenlandsk kodemateriale). Kodene fra kapittel XX er obligatoriske for alle skadetilfeller (kapittel XIX) når den ytre årsaken til skaden er kjent og kan registreres. 16

18 Skadested klassifiseres med stedkode (9 numeriske, samt x for ukjent) og den skaddes aktivitet i skadeøyeblikket klassifiseres med aktivitetskode (16 alfabetiske). Bruk av koder for sted og aktivitet da skaden/ulykken inntraff, gjør det mulig å få frem statistikk over antallet av de forskjellige skade- og ulykkestypene. For villet egenskade (X6n) og lovlig inngripen, krig (Y3n) registreres bare skadestedet, ikke den skaddes aktivitet. Det er utviklet et skadeskjema til hjelp ved koding av skader/ulykker. Skjemaet bør fylles ut i ambulansen eller i mottakelsen. Det bør ligge i pasientens journal. Skadetilfeller skal - hvis mulig 11 - tilleggkodes med en alfanumerisk kode på tre tegn som angir den ytre årsaken til skaden, en numerisk kode for skadested og en alfabetisk kode for aktivitet. Eksempel: Hovedtilstand: Omstendigheter: Brudd i lårhals Brakk lårhalsen på glatt oppkjørsel da hun skulle hente avisen. Velg brudd i lårhals (S72.0) som hovedtilstand og fall (W0n) som kode for ytre årsak. Stedkoden blir 0 (Bolig og boligområde), mens aktivitetskoden blir r (Annen aktivitet). Eksempel: Hovedtilstand: Omstendigheter: Hjernerystelse Fikk hjernerystelse etter fall på sykkel under sykkeltrening på vei. Velg hjernerystelse (S06.0) som hovedtilstand og transportulykke, syklist (V1n) som kode for ytre årsak. Stedkoden blir 1 (Trafikkulykke på gate, vei), mens aktivitetskoden blir p (Annen idrett, sport, mosjon) Koding av følgetilstander (sekveler) etter visse tilstander ICD-10 har noen kategorier som innledes med "Følgetilstander etter..." (B90-B94, E64.-, E68, G09, I69.-, O97, T90-T98, Y85-Y89). Disse kan brukes for å angi tilstander som ikke lenger foreligger, men som er årsak til et aktuelt problem som er under behandling eller til undersøkelse. Koden for "hovedtilstand" er imidlertid koden for selve følgetilstanden. Slike koder finnes ofte mot slutten av kapitlene III-XVI. Koden for "Følgetilstand etter..." kan føyes til som valgfri tilleggskode. 11 Dette innebærer at årsakskode fra kapittel XX skal registreres så sant omstendighetene ved skaden er kjent. Bruk av omtalte skadeskjema i sykebil eller skademottak er et godt og arbeidssparende hjelpemiddel til dette. Til kodekategorier i kapittel XIX som omhandler ukjente, ubestemte eller uklare skadetilstander, komplikasjon til annen skade, og senfølger etter skader, er det ikke mulig eller meningsfylt å registrere årsakskode. Dette gjelder tretegnskategoriene T78, T79 og T90-98 med tilhørende firetegnskoder. 17

19 I sykdomstilfelle hvor det foreligger et antall forskjellige og svært spesifikke følgetilstander, og det ikke foreligger opplysninger om at noen av dem skiller seg ut som mer alvorlig eller mer ressurskrevende enn de andre, kan man føre opp beskrivelsen "Følgetilstand etter..." som "hovedtilstand". Denne kan deretter kodes til den aktuelle kategorien. Merk at det er tilstrekkelig at årsakstilstanden er beskrevet som "gammel", "foreligger ikke lenger" osv, eller at den resulterende tilstanden er beskrevet som "senvirkning av..." eller "følgetilstand etter" for at dette skal gjelde. Det eksisterer ingen nedre tidsgrense. Eksempel: Hovedtilstand: Dysfasi etter gammelt hjerneinfarkt Andre tilstander: - Velg dysfasi (R47.0) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter hjerneinfarkt (I69.3) kan brukes som valgfri tilleggskode. Eksempel: Hovedtilstand: Osteoartritt i hofteledd som følge av gammelt hoftebrudd Andre tilstander: - Velg annen posttraumatisk hofteleddsartrose (M16.5) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter brudd i lårben (T93.1) kan brukes som tilleggskode. Eksempel: Hovedtilstand: Senvirkning av poliomyelitt Andre tilstander: - Velg følgetilstander etter poliomyelitt (B91) som hovedtilstand, da det ikke foreligger flere opplysninger Koding av akutte og kroniske tilstander Der hovedtilstanden er oppfattet som både akutt (eller subakutt) og kronisk, og ICD har separate kategorier eller underkategorier for hver av disse, men ikke for kombinasjonen, skal den akutte tilstanden være den foretrukne hovedtilstanden. 18

20 Eksempel: Hovedtilstand: Akutt og kronisk galleblærebetennelse Andre tilstander: - Velg akutt galleblærebetennelse (K81.0) som hovedtilstand. Koden for kronisk galleblærebetennelse (K81.1) kan brukes som valgfri tilleggskode. Eksempel 19: Hovedtilstand: Akutt forverring av kronisk obstruktiv bronkitt Andre tilstander: - Velg uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt forverring (J44.1) som hovedtilstand, da det finnes en egnet kode for kombinasjonen Koding av tilstander og komplikasjoner etter behandling I kapittel XIX (T80-T88) er det kategorier for visse komplikasjoner i forbindelse med kirurgi og andre inngrep, f. eks. infeksjoner i operasjonssår, mekaniske komplikasjoner ved implantater, sjokk osv. De fleste organsystemkapitlene inneholder også kategorier for tilstander som oppstår enten som en konsekvens av gitte inngrep og teknikker, eller som et resultat av fjerning av et organ, f. eks. lymfødem etter mastektomi eller hypotyreose etter strålebehandling. Noen tilstander (f. eks. pneumoni eller lungeemboli) som kan oppstå i tiden etter inngrepet, anses ikke som unike entiteter, 12 og skal derfor kodes på vanlig måte. Imidlertid kan en valgfri tilleggskode fra Y83- Y84 brukes for å angi forholdet til et gitt inngrep. Eksempel: Hovedtilstand: Hypotyreose etter tyreoidektomi for ett år siden Andre tilstander: - Spesialitet: Allmennmedisin Velg hypotyreose etter behandling (E89.0) som hovedtilstand. Eksempel: Hovedtilstand: Andre tilstander: Spesialitet: Kraftig blødning etter tanntrekking Smerte Odontologi Velg blødning som komplikasjon til inngrep (T81.0) som hovedtilstand. 12 Med dette menes at de ikke alltid opptrer som komplikasjoner. 19

21 5 Kapittelspesifikke merknader I dette kapittelet av opplæringsheftet finnes det også enkelte eksempler på multippel koding. Her tas bare med de tilfellene som ikke er omtalt i kodeveiledningen. B20 -B24 Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom] En person med svekket immunsystem som følge av hiv-sykdom vil i mange tilfeller trenge behandling for flere ulike tilstander i løpet av én og samme konsultasjon eller innleggelse (f eks mykobakterie- og cytomegalovirusinfeksjoner). Innenfor denne blokken finnes det kategorier og underkategorier for hiv-sykdom med ulike sykdommer som er vanlige følgetilstander til hiv. Man kan da velge mellom å bruke en av underkategoriene fra blokken B20-B24, og slik klare seg med én kode, eller man kan bruke en tretegnskode med spesifiserende tilleggskode. (Vår utheving) I Norge anbefaler vi å bruke en firetegnskode fra blokken B20-B24. Hovedtilstanden skal angis som hiv-sykdom med flere ledsagende sykdommer, og den aktuelle.7- kategorien fra B20-B22 velges. Tilstander som kan klassifiseres til to eller flere underkategorier i samme kategori, skal kodes til.7-kategorien innenfor den relevante kategorien (f eks B20 eller B21). Underkategori B22.7 skal brukes ved tilstander som kan klassifiseres til to eller flere kategorier innenfor B20-B22. Om ønskelig kan tilleggskoder fra blokken B20-B24 brukes til å spesifisere de enkelte opplistede tilstandene. 13 Dersom man velger å bruke en tretegnskode, må koder fra andre steder i klassifikasjonen brukes som tilleggskoder for de resulterende tilstandene. (Vår utheving) Kommentar: I oversettelsen av ovenstående fra originalutgaven av ICD-10 har det sneket seg inn en misforståelse. Den tekst som er kursivert i avsnittene ovenfor gjelder bare for land som kun bruker ICD-10 på tretegnsnivå. I Norge er tretegnskoder ugyldige hvis det finnes firetegnsinndeling. Det er således instruksjonen for firetegnskoding ovenfor som gjelder. Tretegnskoder er ugyldige i kategoriblokken B20-B24, med unntak av tretegnskoden B24, hvor firetegnskoder for komplikasjoner ikke finnes. C97 Multiple primære ondartede svulster med forskjellig utgangspunkt C97 skal brukes når to eller flere uavhengige primære ondartede svulster er oppfattet som hovedtilstand, uten at noen av svulstene gis forrang. Tilleggskoder kan brukes for å angi de enkelte ondartede svulstene som er listet opp. 14 Kapittel III: Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet, kan skrive seg fra legemidler eller andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt med ATC-kode kan da brukes som valgfrie tilleggskoder 13 Valgfrihet i tilleggskoding etter denne regelen medfører at man ikke kan få noen ensartet nasjonal statistikk over de ulike enkelttilstandene som omfattes av slike koder for multiple manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov for slik valgfri tilleggskoding eller ikke. 14 Se fotnote på forrige side 20

22 Kapittel IV: Endokrine sykdommer, ernærings- og stoffskiftesykdommer Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet, kan skyldes legemidler eller andre ytre årsaker. Kodene fra kapittel XX og evt ATC- og kjemikaliekoder (vår utheving) kan brukes som valgfrie tilleggskoder Kommentar: Her er det ved oversettelsen oversett at norsk versjon av ICD-10 ikke inneholder spesifiserte årsakskoder for kjemikalier, og ATC-kodeverket kun koder for legemidler. Ikke-medisinske kjemikalier som sykdomsårsak kan kodes med koden X4n fra kapittel XX. E10 -E14 Diabetes mellitus Her tas bare overskriften med for fullstendighets skyld, all omtale av diabeteskoding er mer utførlig i del III av denne veiledningen. E34.0 Karsinoidsyndrom Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis en karsinoid tumor er oppført, med mindre hovedvekten lå på selve det endokrine syndromet. Ved koding til svulsten kan E34.0 brukes som valgfri tilleggskode for å angi funksjonell aktivitet. E64.- Følgetilstander ved feilernæring og andre mangelsykdommer E68 Følgetilstander ved hyperalimentasjon Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand hvis følgetilstanden er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte følgetilstanden kan E64.- eller E68 brukes som valgfri tilleggskode. Kapittel V: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Definisjonene av kategoriene og underkategoriene i dette kapittelet er tatt med for å hjelpe behandlende lege å finne frem til riktige "merkelapper" for diagnosen. Koden for hovedtilstand skal tilordnes på grunnlag av denne diagnosen, også i tilfeller der det kan synes å være uoverensstemmelser mellom den oppførte tilstanden og definisjonen. I noen av kategoriene er det lagt inn muligheter for valgfrie tilleggskoder. Kapittel VI: Sykdommer i nervesystemet Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet kan skyldes legemidler eller andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt med ATC-koder kan brukes som valgfrie tilleggskoder. G09 Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis følgetilstanden er spesifisert. Ved koding av tilstanden kan G09 brukes som valgfri tilleggskode. Merk at de spesifiserte følgetilstandene til kategoriene G01*, G02*, 21

23 G05* og G07* ikke skal tilordnes G09, men heller til de kategoriene som er opprettet for følgetilstander etter den underliggende tilstanden, f eks B90-B94. Hvis det ikke finnes noen følgetilstandskategori for den underliggende tilstanden, velg da selve den underliggende tilstanden. Eksempel: Hovedtilstand: Døvhet som følge av tuberkuløs meningitt Velg annet spesifisert hørselstap (H91.8) som hovedtilstand. B90.0 (Følgetilstander etter tuberkulose i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode. Eksempel: Hovedtilstand: Epilepsi som følge av gammel hjerneabscess Velg annen spesifisert epilepsi (G40.8) som hovedtilstand. G09 (Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode. Eksempel: Hovedtilstand: Lett psykisk utviklingshemning etter encefalitt etter immunisering Velg lett psykisk utviklingshemning (F70) som hovedtilstand. G09 (Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode. G81 -G83 Paralytiske syndromer Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand dersom en aktuell årsak er oppført, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve lammelsen. Ved koding til årsaken kan G81-G83 brukes som valgfrie tilleggskoder. Eksempel: Hovedtilstand: Hjernekarsykdom med hemiplegi Andre tilst.: - Velg hjerneslag, ikke spesifisert som blødning eller infarkt (I64) som hovedtilstand. G81.9 (Uspesifisert hemiplegi) kan brukes som valgfri tilleggskode. 22

24 Eksempel: Hovedtilstand: Andre tilst.: Hjerneinfarkt for tre år siden Lammelse i venstre legg Velg monoplegi i underekstremitet (G83.1) som hovedtilstand. I69.3 (Følgetilstander etter hjerneinfarkt) kan brukes som valgfri tilleggskode. Kapittel VII: Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H54.- Blindhet og svaksynthet Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve blindheten. Ved koding til selve årsaken kan H54.- brukes som valgfri tilleggskode. Kapittel VIII: Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) H90.- H91.- Mekanisk og nevrogent hørselstap Annet hørselstap Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke disse kodene brukes for hovedtilstanden med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hørselstapet. Ved koding til selve årsaken kan H90.- eller H91.- brukes som valgfri tilleggskode. Kapittel IX: Sykdommer i sirkulasjonssystemet I15. - Sekundær hypertensjon Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hypertensjonen. Ved koding til selve årsaken kan I15.- brukes som valgfri tilleggskode. I69.- Følgetilstander etter hjernekarsykdom Dersom følgetilstanden er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden. Ved koding til følgetilstanden kan I69.- brukes som valgfri tilleggskode. Kapittel XV: Svangerskap, fødsel og barseltid O80 -O84 Forløsning Bruken av disse kodene til å beskrive hovedtilstanden bør begrenses til tilfeller der opplysningene bare angir forløsning eller forløsningsmetode. Kodene O80-O84 kan brukes som valgfrie tilleggskoder for å angi en forløsningsmetode eller -type der ingen separat datapost eller inngrepsklassifikasjon for dette er i bruk. 23

Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding. 1 Generelt om multippel koding i ICD-10

Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding. 1 Generelt om multippel koding i ICD-10 Samlet oversikt over retningslinjer for multippel koding Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 12. juli 2006 Dette dokumentet inneholder en samlet oppsummering av bestemmelser om multippel koding

Detaljer

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 5. februar 2007 Rapporten inneholder definisjoner, overordnede retningslinjer og generell veiledning i diagnosekoding etter

Detaljer

Opplæring ICD-10. 1 Innledning. 1.1 Den norske utgaven av ICD-10. 1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD

Opplæring ICD-10. 1 Innledning. 1.1 Den norske utgaven av ICD-10. 1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD Opplæring ICD-10 Dette dokumentet ble i siste bokutgave 2005/2006 publisert i bakre del, på rosa ark. Fra 2011 er det tatt ut av bokutgaven og publiseres i stedet med noen endringer og korreksjoner på

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson Sverd- og stjernekoder Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson DRG-forum 21. november 2016 * olafr steinum 2016 2 Introduksjon: Dobbelkoding Sverdkode kode for tilstandens etiologi Stjernekode

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul Reseksjon maligne hj svulster Revisjon vs reoperasjon Revisjoner er naturlige flere inngrep i en behandlingssekvens. Skader,

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07

Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07 Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07 Datagrunnlaget er ISF 2009 og 2010. Tabell 1. Antall opphold i HDG 24 Signifikante multitraumer per sykehusregion og

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Medisinsk koding Quo vadis

Medisinsk koding Quo vadis , MD, MPH KITH AS, avd. Oslo www.kith.no www.kith.no/kodeverk Medisinsk koding Quo vadis Medisinske kodeverk: Retningslinjer Opplæring Støttesystemer Omtale vektlagt etter kompleksitet: ICD-10, NCMP -

Detaljer

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter

Detaljer

1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD

1.2 Klassifikasjonsstrukturen i ICD Opplæring ICD-10 Revidert av: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 12. juli 2006 Opplæring ICD-10 ble opprinnelig utgitt som et lite hefte som fulgte med boken ved kjøp, og som ble utgitt i større format som

Detaljer

Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no

Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no Ved Ole-Fredrik Melleby, spesiallege KITH A/S DRG forum 8. mars 2011 www.kith.no Ny bokutgave for ICD-10 i april 2011 Endringer fra forrige utgave Pris

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet DRG Forum 10 mars 2010 18.03.2010 Tema for presentasjonen 1 Kodeverksarbeid: aktører og roller Ledelsen i RHF/HF myndighetsorgan bestiller kompetansemiljø utfører

Detaljer

Indikatorer for kodingskvalitet

Indikatorer for kodingskvalitet DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Kirurgiske og ortopediske avdelinger Andre norske sykehus SUS Organisering FFU en 50 % stilling Økonomi controllere Klinikker

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. K 2012 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. Kodeveiledning 2012 - Innledning KODEVEILEDNING 2012 Dette er tredje utgave

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet Nytt fra kodeverkene Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 17.10.2017 Agenda Om dokumentasjonskrav i journal Nye koder, kodelister og kodingsregler Noen kodingsspørsmål Nye e-læringskurs og ny abonnementsordning

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Kodeveiledning ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Kodeveiledning ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Kodeveiledning ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser V ER SJO N 1.0 9. mars 2005 K IT H R APPO R T R 03/05 KITH-rapport KODEVEILEDNING VED SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER Forfatter: Glen

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler ISF-møtet 18.10.2018 Orientering fra Direktoratet for e-helse Agenda 2019-utgaven av ICD-10, prosedyrekodeverkene og den multiakisale klassifikasjonen for psykisk

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011. K 2011 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2011. Kodeveiledning 2011 - Innledning KODEVEILEDNING 2011 Dette er andre utgave

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Helsedirektoratet 18.11.2013 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2014 og relevante for norske

Detaljer

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no Nytt i ICD-10 2007 DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Ressurser på internett Spørsmål om bruk av koder kodehjelp@kith.no Elektronisk søkeverktøy http://finnkode.kith.no ICD-10 på KITHs

Detaljer

Det pasientadministrative arbeidet skal være med på å sikre trygg og effektiv virksomhet i avdelingene.

Det pasientadministrative arbeidet skal være med på å sikre trygg og effektiv virksomhet i avdelingene. PAS DIPS er ved flere sykehus det primære pasientadministrative system (PAS). I tillegg kommer andre applikasjoner som Partus, Apertura, Pacs, labsystemer m.fl. Pasientadministrativt arbeid er summen av

Detaljer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)

Detaljer

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 18.10.2016 Innledning Formål med denne presentasjonen: Gi et overblikk over de endringene som kommer

Detaljer

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008 Spørsmål om koding Olavsgaard 17. 18. januar 2008 Gunnar og Olafr Y4n Viktig nyhet ICD-10 2008 Gammel tekst: Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser Teksten

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2013.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2013. K 2013 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2013. Kodeveiledning 2013 - Innledning KODEVEILEDNING 2013 Dette er fjerde utgave

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2011-2012

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2011-2012 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2011-2012 /ØH/16.08.2011 Dokumentet inneholder endringer fra s oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2012 og relevante for norske forhold og løpende

Detaljer

Opplæring ICD-10 (fra 2005-utgaven) Forord

Opplæring ICD-10 (fra 2005-utgaven) Forord Opplæring ICD-10 (fra 2005-utgaven) Forord Opplæring ICD-10 er basert på utdrag av den engelske innføringshåndboken, og da særlig retningslinjene for morbiditetskoding. Historisk bakgrunnsstoff om klassifikasjonen

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

1. DESEMBER 2012 Ver1.0

1. DESEMBER 2012 Ver1.0 1. DESEMBER 2012 Ver1.0 OPPDATERT ICPC-2n-v.4.2.1 FRA 1. januar 2013 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten 2015

Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten 2015 Regelverk IS-2300 Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten 2015 Publikasjonens tittel: Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Storbrukarar av sjukehus

Storbrukarar av sjukehus Storbrukarar av sjukehus ei målgruppe for Samhandlingsreforma? Presentasjon i Nordfjordeid november 2012 Torhild Heggestad FoU-avdelinga, Haukeland Universitetssjukehus (Ei) målgruppe for reformarbeidet

Detaljer

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell 150 000 konsultasjoner 20 000 dagopphold 35 000 døgnopphold Ca 170 000 innbyggere

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007 Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007 Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

ICD-10 norsk bokutgave 1998

ICD-10 norsk bokutgave 1998 Statens helsetilsyn 1. oktober 1998 ICD-10 norsk bokutgave 1998 Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet med tillatelse fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Endringer og

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

NORPAT brukerveiledning

NORPAT brukerveiledning NORPAT brukerveiledning Følgende tekst er hentet fra "blåboken"- Den norske SNOMED. Kodeverk for norske patologiavdelinger, annen utgave 1999 utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg

Detaljer

1. DESEMBER 2008 (V1.1)

1. DESEMBER 2008 (V1.1) 1. DESEMBER 2008 (V1.1) OPPDATERT ICPC-2 v.4.1 FRA 1. januar 2009 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014. K ODEVEILEDNING 2014 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014. Kodeveiledning 2014 - Innledning KODEVEILEDNING 2014 Dette er femte utgave

Detaljer

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal Dokument ID: 64443 Versjon: 1 Status: Godkjent Dokumentansvarlig: Berit Trøgstad Bungum

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial

Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Reglene i ICD-10 for koding av avanserte stadier av ondartet

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Kodeveileder Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Hvordan kan kontorfaglig helsepersonell bidra? Kunnskaper Medisinsk terminologi Økonomi Regelverk og retningslinjer i ISF systemet Hjelpemidler

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon

Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon Ledersamling i BUP Fredrikstad 26/10-2017 Gunhild Rognstad Seniorrådgiver, Avdeling helsefaglige kodeverk Hvorfor koder vi? Formålet med å levere kodet informasjon

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål

Detaljer

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold

Detaljer

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon 2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn

Detaljer

I samarbeid med. Referansegruppemøte. Forprosjekt nasjonal kodingsmodul

I samarbeid med. Referansegruppemøte. Forprosjekt nasjonal kodingsmodul I samarbeid med Referansegruppemøte Forprosjekt nasjonal kodingsmodul Agenda 1. Agenda 2. Kort presentasjonsrunde rundt bordet 3. Forprosjektet bakgrunn, formål, leveranser etc. 4. Kravspesifikasjon gjennomgang

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:

Detaljer

OPPDATERING AV ICD-10 FOR 2005

OPPDATERING AV ICD-10 FOR 2005 IT-leverandører SINTEF Helse Norsk pasientregister SINTEF Helse Pasientklassifisering og finansiering Regionale helseforetak Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: AOR/TKA 191/04 21.06.04 OPPDATERING

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 23. september 2009, kl , Radisson Blu Hotel Trondheim Airport Værnes

Referat fra møte i Avregningsutvalget 23. september 2009, kl , Radisson Blu Hotel Trondheim Airport Værnes Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 23.09.2009 Referent: row/fi PR Til stede: Kopi til: Mikal Gjellan, Johan Ræder, Siri Malm, Bjørn Buan, Eva Wensaas, Robert Wiik, Lotte Strandjord

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014. K ODEVEILEDNING 2014 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014. Kodeveiledning 2014 - Innledning KODEVEILEDNING 2014 Dette er femte utgave

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Endringer i DRG-logikk 2006

Endringer i DRG-logikk 2006 Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017 Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 217 Brukerveiledning Administrative data antall innleggelser Innleggelser etter hvor pasient kommer fra og hvem som har henvist Innleggelser etter tid

Detaljer

Helsedirektoratets time

Helsedirektoratets time Helsedirektoratets time DRG-forum 10.03.15 DRG-forum Trondheim 9-10.mars 2015 Helsedirektoratet har fått ny hjemmeside Ny design Nye tjenester Forbedret innhold Tilpasset mobil og nettbrett Digitalisering

Detaljer

Analysesenteret AS

Analysesenteret AS https://www.asl.no/ Intern Ekstern 1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller

Detaljer

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.1 (NB! Skal tas i bruk fra 1.1.2008, se www.kith.no/bup) Innhold 1. Forord...3 2. Innledning...3 3. Informasjonsgrunnlag

Detaljer

DRG-forum Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi

DRG-forum Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi DRG-forum 26.11.2018 Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi Agenda Endringer i kodeverkene fra 2019 Endringer i kodingsregler Presisering av gjeldende regler Og litt til DRG-forum

Detaljer

Tanker fra sykehus som er revidert

Tanker fra sykehus som er revidert Tanker fra sykehus som er revidert Sykehuset Levanger Valgt ut som 1 av 10 foretak Avleverte dokumenter i henhold til krav 30 opphold i hvert DRG-par Fordeling mellom u/bk og m/bk lik det som var avlevert

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Endringer i forhold til tilsvarende oversikter fra juni 2016 Presentasjonene her er innholdsmessig

Detaljer

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Den sjuende norske kongressen i geriatri. Gamle Logen, Oslo, 24. og 25. april 2017 Seksjonsoverlege Bjørn Sletvold

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - juni 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 04.07.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - september 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 10.10.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - mars 2018 Om statistikken Rapport oppdatert: 03.04.2018 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006 Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1

Detaljer