TEMA: NORSK VANNKRAFT I LAOS

Transkript

1 TEMA: NORSK VANNKRAFT I LAOS 100

2 Etter at norske Statkraft demmet opp elven, er fisken nesten forsvunnet. rotter Derfor er blitt en viktig matvare for menneskene langs Mekong. Tekst:. Marit O. Bromark Foto: Eirik Linder Aspelund og Francesca Casciarri 101

3 Før kunne man både dyrke ris, fiske og bade i denne elven. Etter at norske Statkraft bygget vannkraftverk, ble området gjerdet inn fordi det er for farlig å ferdes her. En gutt lener seg mot gjerdet som skiller ham fra elven som bruser forbi landsbyen. Hadde han vært født 15 år tidligere, ville elven vært lekeplass, badeplass, skeplass, arbeidsplass og matprodusent for ham og de andre innbyggerne i den lille landsbyen Ban Nam Sanam i Laos. Nå er den forbudt område. Etter at norske, statseide Statkra i samarbeid med det thailandske kra selskapet GMS Power og laotiske myndigheter demmet opp elven for strømproduksjon i 1998, er vannmassene blitt uberegnelige. De stiger og synker ere meter uten forvarsel, helt utenom regntiden, som elven forholdt seg til før. Store bølger kan plutselig skylle vekk elvebredden og alt som be nner seg i nærheten av den. For hans egen sikkerhet er gutten avstengt fra vannet som tidligere utgjorde livsgrunnlaget for familien, naboene, hele landsbyen. De kan ikke lenger ske i elven. De kan ikke lenger dyrke ris langs elvebredden. De kan ikke engang bade, utenom i spesialbygde, y- tende bur. Men på overkroppen har gutten en singlet som reklamerer for Statkra. Laos er et av verdens minst utviklede land. Befolkningen er i hovedsak fattige bønder som lever av sk fra Mekong og dens sideelver, og ris de dyrker på slettene langs elvene. Norge er en vannkra nasjon. Norske kra selskaper som Statkra er ledende i verden, og vi er trolig den nasjonen med mest kompetanse på området. Av Norges bistandsbudsjett for 2007 utgjorde energibistand 5,8 prosent og alt gikk til vannkra verk. Vannkra verket eun-hinboun, som er årsaken til at gutten i Statkra -singleten ikke kan komme seg ned til elven, mottok i forbindelse med planleggingen av vannkra verket støtte fra NORAD. I dag eier Statkra 20 prosent av eun-hinboun Power Company (THPC), de driver vannkra verket, og de innehar en tredjedel av stemmene i styret. 95 prosent av strømmen som demningen produserer, selges til nabolandet ailand, som på grunn av økonomisk vekst og økt turisme trenger stadig mer energi. Inntektene fordeles mellom Statkra, GMS Power og laotiske myndigheter. Da vannkra verket åpnet i 1998, ble det lansert som et prosjekt med bare vinnere. Gutten i singleten er nærmeste nabo til vannkra verket, men i landsbyen hans har de ikke sett noe til verken utvikling eller velstandsøkning. Tvert imot. De er blitt fattigere. For når de ikke lenger kan ske i elven eller dyrke ris langs bredden, hva skal de leve av da? I Norge omtaler vi vannkra som ren energi. Men er energi ren når den fører til massive ødeleggelser av et helt økosystem? Og når den fører til økt fattigdom og dårligere matsikkerhet for allerede fattige mennesker? Konsekvensene av vannkra verket eun- Hinboun er til dels katastrofale. Ifølge de to uavhengige organisasjonene International Rivers og Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) er minst mennesker i 57 landsbyer blitt fattigere som følge av prosjektet. Fiskebestanden nedenfor demningen har sunket dramatisk enkelte steder er sken helt borte. Der landsbyboerne før kunne fange nok sk på et par timer både til seg selv og for salg på markedet, hender det nå at de vender tomhendte hjem etter ere dagers sking. Den sterke vannføringen når vann tappes ut av magasinene, har vasket vekk fruktbart jordbruksland og vegetasjon. Ris- og grønnsakdyrking langs elvebredden er ikke lenger mulig på grunn av langvarige, uforutsette ommer og erosjon. I ere landsbyer har matmangelen ført til at folk har begynt å spise rotter. Drikkevannsbrønner og kloakksystemer blir jevnlig oversvømt av grumsete elvevann, noe som fører til vannmangel og spredning av sykdommer. 102

4 Med oppdemningen er vannet i elven blitt uberegnelig. Plutselig kan det stige, og drukningsulykkene har vært mange. Derfor har kraftselskapet bygget egne bur man må bruke om man vil bade i elven. En bonde tar en hvil i frukthagen han kk som erstatning for tapt jordbruksland og skemuligheter da eun-hinboun-demningen ble bygget. Tidligere dyrket han ris rett utenfor huset sitt i landsbyen Ban onglom, og fanget sk i elven. Nå tar det ham 45 minutter å komme seg til frukthagen som skal forsørge familien hans, og han må krysse den stadig bredere elven på veien. Turen er ikke verd slitet. Tiltak for å avhjelpe situasjonen, som etablering av rismarker og frukthager lenger unna elven, har i stor grad mislyktes. Frukttrærne trives ikke i den næringsfattige jorda. Alt bonden har, er et mangotre. Ett mangotre kan ikke forsørge en hel familie. Det har alle i landsbyen hans erfart. Så ungdommene har gitt opp og yttet til ailand i håp om å nne jobb i byene. Guttene ender som regel i dårlig betalte fabrikkjobber. Jentene er det ingen som har lyst til å snakke om. Det er mulig de har havnet i en slags fabrikk, de også, bare med helt andre varer på samlebåndet. Nå har bonden fått beskjed om at han må ytte igjen. eun-hinboun-kra verket skal utvides, og totalt sett vil omtrent mennesker bli berørt. Minst 11 landsbyer nærmere mennesker skal tvangs yttes. Bonden vet at han snart må demontere huset sitt, og bygge det opp igjen i en vertslandsby der innbyggerne allerede kjemper om knappe ressurser. THPC har gitt ham seks betongsøyler å bygge huset på. Resten må han sørge for selv. Daglig leder i FIVAS, Andrew Preston, mener Statkra burde bruke sin inn ytelse til å stoppe utvidelsen av vannkra verket inntil de har rettet opp de negative konsekvensene fra det eksisterende kra verket. THPC oppfordret bønder til en alternativ type risdyrking når de ikke lenger kunne dyrke ris langs elvebredden. Men dette krever bedre jord og mer gjødsel, noe som gjør det vanskelig for de fattigste. THPC har også bygget dammer for skeoppdrett ved noen landsbyer, men innbyggerne har verken kunnskap eller erfaring nok til å kunne drive dem. Resultatet er at familier som tidligere var selvforsynte, nå sliter med å ska e nok mat, sier Preston. Et argument som stadig brukes for å forsvare vannkra utbygging i fattige land, er at landet vil få bedre økonomi. Men i en ettpartistat som Laos, uten ytringsfrihet og med et svært begrenset sivilt samfunn, er det vanskelig å vite om inntektene fra vannkra verket faktisk kommer befolkningen til gode. Vi vet ikke hvordan inntektene brukes, det er helt umulig å spore. For alt vi vet, nan- 103

5 En tidligere bonde venter på skolebarna som han frakter over elven på vei til og fra skolen. På grunn av sterk strøm og plutselig flom har fem barn druknet akkurat her. Når vannkraftverket utvides, må denne familien flytte fra hjemmet sitt. Men når det blir og hvor de skal, vet de ennå ikke. sierer de nye Mercedeser til partiledelsen. Det er i hvert fall vanskelig å se at de brukes på de fattigste. Er det riktig at noen skal tape på at andre får fordeler? spør Preston. Informasjonssjef for Statkrafts internasjonale prosjekter, Torbjørn Steen, mener at ingen vil tape på vannkra prosjektet. Selv ikke de som må ytte for andre gang som følge av utbyggingen. Med yttingen følger lø er om ny infrastruktur, veier, skoler og sykehus, og mange har alt yttet frivillig, mener han. Prosjektet skal sørge for avbøtende tiltak for både det nye og det eksisterende vannkra - verket. Tiltaksplanen er svært omfattende, og vi har tro på at dette vil gå bra. THPC har som mål at alle som berøres av prosjektet, skal få økt levestandard på sikt, sier Steen. Hadde THPC det samme målet i 1998? Nei. International Rivers og FIVAS sier at det eksisterende vannkra verket har ført til økt fattigdom for mennesker, og at en utbygging vil gjøre vondt verre. Hva får Statkra til å tro at en utbygging vil føre til økt levestandard? Tidligere har laotiske myndigheter hatt ansvaret for at de avbøtende tiltakene ble gjennomført. Denne gangen er det THPC selv som er ansvarlig for tiltakene. Vi tror at dette kan bli et mønsterprosjekt. Hvor mye tjener Statkra på dette vannkra verket? Lønnsomhet er alltid en forutsetning for oss. Vi tjener godt på prosjektet, ellers ville vi ikke involvert oss i det. Alle tjener på det, ikke minst Laos, som får mye bedre økonomi. Hvor stor del av ansvaret for at vannkra - verket ikke rammer lokalbefolkningen negativt, ligger hos Statkra? Det er et godt spørsmål. Vi eier 20 prosent, men har en tredjedel av stemmene i styret. At dette skal gå bra, er helt nødvendig for oss. Det er de samme prinsippene som gjelder for oss enten vi er i Norge eller i Laos. Men hvor stor del av ansvaret ligger hos Statkra? Det er Statkra som har størst kompetanse på vannkra av eierselskapene, og det er helt klart vi som kan bidra mest til at det går bra. Landsbylederen som forsørger kone og tre barnebarn, har kanskje ikke tid til å vente på en bedre levestandard på sikt. For når han kommer tilbake etter en lang dags ske, ligger kun to små sk i bunnen av båten hans. Tidligere kunne han fange kilovis med sk på bare noen få timer. Nå må han innse at dagens middag ikke vil mette verken ham selv, kona eller barnebarna. Ikke i dag heller. 104

6