MEDIKAMENTELL BEHANDLING

Transkript

1 MEDIKAMENTELL BEHANDLING NSAIDs - Betennelsesdempende medisiner uten kortison Dette er en gruppe medisiner som virker på samme måte, men som har ulike virkestoff. Eksempler er: Ibux, Brufen, Naprosyn, Naproxen, Voltaren, Orudis, Ketoprofen, Felden, Pirox, Brexidol, Indosid. Disse medikamentene er på mange måter basismedisiner i behandlingen av revmatiske sykdommer. De virker både betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende. Den betennelsesdempende effekten kommer av at medisinene hindrer dannelse av Prostaglandiner, som fremmer betennelser i ledd, sener og slimposer. NSAIDs reduserer hevelse og subjektivt ubehag. Disse medisinene kan også dempe stivhet og ømhet i muskler, sener og senefester. De virker mot plagene, men påvirker ikke selve årsaken til sykdommen. NSAIDs finnes i forskjellige former, alt avhengig av hvilket preparat som velges: Tabletter, miksturer og stikkpiller. Tabletter der preparatnavnet har E eller EN (for eksempel Napren-E) etter navnet, er såkalte enterotabletter. Det betyr at tablettene er glassert utenpå slik at de ikke blir løst opp av magesyren, men i tarmen. Dermed unngås den direkte irriterende effekten virkestoffet kan ha på slimhinnen i mavesekken. For å oppnå denne virkningen må disse tablettene svelges hele. For å redusere mulige plager fra mage/tarm, bør NSAIDs som skal svelges tas sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke.. Prostaglandiner finnes naturlig i magesekken der de har til oppgave å beskytte mageslimhinnen. Ved å hindre produksjonen av prostaglandiner, kan man dermed få bivirkninger fra mage/tarm. Enkelte kan oppleve irritasjon av mave/tarmslimhinnen med kvalme, sure oppstøt, magesmerter og diaré. En sjelden bivirkning er mavesår, men dette forekommer sjeldnere hos barn enn hos voksne. Hodepine, svimmelhet og tretthet kan forekomme, og man kan også få væskeopphopning i kroppen. NSAIDs bør ikke brukes av blødere eller de som bruker Marevan, og må brukes med stor forsiktighet hvis man tidligere har hatt magesår eller har nyresykdom/leversykdom. Effekten av enkelte NSAIDs kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen. 1

2 Sandimmun Neoral (ciklosporin-a, Cy-A) Sandimmun er en medisin som virker hemmende på kroppens immunsystem. Sandimmun brukes særlig i forbindelse med transplantasjoner (nyre, hjerte, lunge etc.), men brukes også enkelte ganger i behandlingen av revmatiske sykdommer. Som regel kombinerer man da med andre medisiner. Ved revmatiske sykdommer blokkerer Sandimmun visse substanser fra noen hvite blodlegemer som direkte eller indirekte deltar i sykdomsutviklingen. Effekten kommer vanligvis etter 4-8 uker. Medisinen finnes som kapsler og i flytende form. Kapsler: Skal oppbevares ved værelsestemperatur (ikke i kjøleskap)i foliepakningen. Svelges hele med et glass vann. Mikstur: Skal oppbevares ved værelsestemperatur. Fortynnes i et glass (ikke plastbeholder) like før den skal tas, fortrinnsvis i appelsin- eller eplejuice. Annet drikke som f.eks. brus kan også benyttes. Grapefruktjuice bør derimot unngås. Pipetten som følger med i pakningen tørkes av med en ren papirserviett. Pipetten skal ikke skylles med vann eller annen væske. Bivirkninger er vanligvis doseavhengige og milde og krever ikke at behandlingen avbrytes. I starten av behandlingen kan enkelte få moderat kvalme og /eller diaré. En brennende følelse i hender og føtter kan også oppstå (vanligvis i den første behandlingsuken). Andre bivirkninger kan være lett skjelving på hendene, varmefornemmelse i huden og økt hårvekst. Tannkjøttet kan bli litt fyldigere. Sandimmun kan hos enkelte påvirke nyrenes og leverens funksjon, samt medføre et forhøyet blodtrykk. Dette kontrolleres derfor nøye under behandlingen. Regelmessige kontroller hos lege er nødvendig for å sikre best mulig behandlingsresultat. Spesielt i begynnelsen er det nødvendig med gjentatte kontroller med blodprøver, urinprøver og blodtrykksmåling. Legen lager en plan for dette. Pasienter som behandles med Sandimmun må unngå sterk soling. Bruk solkrem med høy faktor (solfaktor 15 eller mer) i direkte sol. Behandlingen kan gi økt risiko for infeksjoner. Kontakt lege ved symptomer som feber, vondt i halsen, forkjølelse eller influensa. Effekten av behandlingen kan påvirkes hvis det samtidig tas andre legemidler, f.eks. antibiotika og da særlig trimetoprim. Dette gjelder også for legemidler som er kjøpt uten resept. NSAIDs (betennelsesdempende medisiner som ikke inneholder kortison), må brukes med forsiktighet. Man må alltid snakke med lege før man tar andre medisiner. Visse vaksiner skal ikke tas under behandlingen med Sandimmun. Spør legen. Intravenøs immunglobulin OCTAGAM 2

3 Octagam er et middel som brukes i behandlingen av noen infeksjoner og immundefekter. I en del tilfeller bruker vi det også i behandlingen av barn og ungdom med barneleddgikt. Octagam inneholder egentlig ikke en medisin, men et eggehvitestoff, immunglobulin, som finnes naturlig i blodet. Octagam er laget av blodet fra friske, norske blodgivere, tappet ved norske blodbanker. Immunglobulin virker som antistoff. Ved infeksjoner, for eksempel forkjølelse, mobiliseres kroppens immunforsvar. Immunforsvaret identifiserer "inntrengeren" (for eksempel influensaviruset) som "fiende" og angriper den deretter ved å danne antistoff mot den. Høye doser med immunglobulin forandrer immunforsvaret, men nøyaktig hvordan det virker er ikke klarlagt. Immunglobulinet som finnes i Octagam virker sannsynligvis på flere ledd i betennelsesprosessen ved blant annet revmatiske sykdommer. Octagam gis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Dette gjøres på sykehuset og behandlingen gis som regel over to dager, en dose den ene dagen og neste dose påfølgende dag. Infusjonen varer over flere timer, men pasienten trenger ikke ligge i sengen hele tiden. Pasienten må overnatte i avdelingen mellom de to dosene. Octagam gis vanligvis en gang i måneden over en periode, men pasienten kommer hjem mellom hver behandling. Vi måler temperatur, puls og blodtrykk flere ganger under infusjonen for å kontrollere at pasienten tåler behandlingen. Legen bestemmer hvor mange behandlinger som er nødvendig. Lette bivirkninger forekommer, men forsvinner som regel raskt. Disse bivirkningene er hodepine, feber og kvalme. Blodtrykket kan også endre seg. Mer sjeldne bivirkninger er svimmelhet, ryggsmerter, kaldsvette og følelsen av å fryse, tørrhoste og kortpustethet. Octagam kan redusere effekten av en del vaksiner (levende svekkede vaksiner). Legen må kontaktes hvis vaksinering er aktuelt. Kortison-preparater PREDNISOLON Kortison er et hormon som kroppen lager i binyrene. Kortison produseres i varierende mengde i løpet av døgnet. Når man gir tilskudd av kortison ved behandling av revmatiske sykdommer er det fordi dette stoffet er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner. Effekten kommer allerede fra første dag. Prednisolon virker derfor svært bra på stivhet, smerte, leddhevelse, trøtthet og feber, men har dessverre ikke god nok bremsende effekt på skadene som kan utvikle seg i leddene. Det er derfor vanligvis nødvendig med andre 3

4 medisiner i tillegg, ikke minst fordi langvarig bruk av Prednisolon i høye doser kan ha mange uheldige bivirkninger. Vanligvis innledes behandlingen med den høyeste dosen, som deretter gradvis reduseres til en bestemt vedlikeholdsdose. Når behandlingen skal avsluttes bør dosen reduseres gradvis. Legen informerer om hvordan dette skal gjøres. Prednisolon fås som tabletter og mikstur. Medisinen taes vanligvis 1-2 ganger i døgnet, og noen ganger annethvert døgn. Man bør ta medisinen sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke for å redusere muligheten for plager fra mage/tarm. Ved uttalt morgenstivhet kan det hjelpe å ta medisinen minutter før man står opp. Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid og opphører gradvis når man reduserer dosen og/eller eventuelt slutter med medisinen. De vanligste bivirkningene er økt matlyst, vektøkning, tendens til væskeopphopning i kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn og ansikt. Dette går tilbake når dosen reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få strekkmerker i huden. I enkelte tilfeller kan man få litt magebesvær, da spesielt hvis man står på en høy dose eller hvis man tar Prednisolon sammen med NSAID (betennelsesdempende medisin som ikke inneholder kortison). Noen opplever humørsvingninger. Kortisonbehandling fører til noe økt tap av kalk fra skjelettet og da særlig i rygg, lårhals og håndrot. De lange rørknoklene i armer og ben påvirkes mye mindre. Enkelte kan utvikle benskjørhet ved behandling med store doser over lengre tid. Veksthemming kan også forekomme ved langvarig behandling med store doser, og kan være et vanskelig problem for enkelte. Kortison er et livsviktig hormon. Ved ekstra tilførsel vil kroppens egen produksjon avta, derfor må medisinen trappes ned over tid slik at kroppen får tid til å gjenoppta egenproduksjonen. MAN MÅ IKKE REDUSERE DOSEN PÅ EGENHÅND UTEN Å HA SNAKKET MED LEGE! Ved sykdom/skade og kraftige infeksjoner, øker kroppens kortisonbehov, ta i tilfelle kontakt med lege. Effekten kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen. SOLU-MEDROL Solu-Medrol er et kortisonpreparat som brukes som intravenøs behandling når det er nødvendig å gi høye doser på kort tid. Kortison er et hormon og lages normalt i binyrene. Stoffet er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner og virker derfor svært bra på stivhet, smerte, leddhevelse, trøtthet og feber. Medisinen har dessverre ikke bremsende effekt på skadene som kan utvikle seg i leddene. Solu-Medrol påvirker ikke 4

5 selve årsaken til sykdommen og det er nødvendig å bruke andre medisiner i tillegg. Solu-Medrol brukes i de tilfeller der Prednisolontabletter ikke er nok. Medisinen gis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Dette gjøres på sykehuset, vanligvis med 1-2 måneders mellomrom over en periode. Pasienten kommer hjem mellom behandlingene. Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid. De vanlige bivirkningene er mindre uttalt enn ved tablettbehandling med Prednisolon fordi en ofte klarer seg med mindre totaldose over tid enn ved Prednisolontabletter alene. Noen kan få økt matlyst, vektøkning, tendens til væskeopphopning i kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn og ansikt. Dette går tilbake når dosen reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få strekkmerker i huden. Noen kan få allergiske reaksjoner. Jenter kan oppleve å få noe mer uregelmessig menstruasjon. Enkelte opplever store humørsvingninger. Kortisonbehandling fører til noe økt tap av kalk fra skjelettet og enkelte kan utvikle benskjørhet ved behandling med store doser over lengre tid. Veksthemming kan også forekomme ved langvarig behandling med store doser. I enkelte tilfeller kan man få litt magebesvær. Kortison er et livsviktig hormon. Gir man ekstra kortison vil kroppens egenproduksjon avta noe. Ved sykdom/skade øker kroppens kortisonbehov og det kan være aktuelt med ekstra tilførsel. Ta i tilfelle kontakt med lege. Effekten av Solu-Medrol kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen. Azathioprin - Imurel Imurel brukes enkelte ganger ved leddgikt og noen bindevevssykdommer. Medisinen kan brukes alene, men benyttes ofte sammen med et kortisonpreparat i håp om å kunne redusere mengden kortison. Behandlingen kan dempe leddhevelsen, smertene og stivheten. Virkningen av medisinen kommer langsomt, ofte ikke før etter 3-6 måneders behandling. Det er ikke mulig å si på forhånd hvem medisinen virker på. Som regel stopper man behandlingen hvis man ikke har hatt effekt etter ca. 6 måneder. Medisinen gis som tabletter og bør svelges med 1/2-1 glass med drikke. Om mulig tas den sammen med litt mat. Enkelte kan bli kvalme og få nedsatt matlyst i starten av behandlingen, men dette går som oftest over. Andre bivirkninger kan være svimmelhet, diaré og stivhet. Noen kan også reagere allergisk. 5

6 Medisinen kan gi alvorlige bivirkninger, for eksempel utslett, blødninger og feber. Imurel kan også gi økt infeksjonsfare. Man må derfor kontakte lege med en gang dersom man plutselig får feber, sår hals eller blør neseblod uten kjent årsak. I sjeldne tilfeller kan noen oppleve håravfall, men det vokser ut igjen når man slutter med behandlingen. Imurel kan føre til nedsatt produksjon av nye blodceller, men dette vil i tilfelle bli oppdaget ved blodprøvekontroller. Blodprøvene viser om du tåler medisinen. Legen lager en plan for dosering. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten så lenge legen følger med på blodprøveverdiene. Det er veldig viktig å ikke ta flere tabletter enn det legen har bestemt. Det hjelper ikke på sykdommen å ta en ekstra tablett på en smertefull dag, da stoffet i seg selv ikke virker smertestillende og virkningen først kommer etter lang tid. Doseringen må heller ikke reduseres på egenhånd uten å ha kontaktet lege. Jenter må ikke bli gravide så lenge de bruker Imurel p.g.a. fare for fosterskader. Jenter som er seksuelt aktive må derfor sikre seg med prevensjon. Imurel bør også unngås ved amming. Effekten av Imurel kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen. Cyklofosfamid - Sendoxan Sendoxan er en cellegift som brukes i spesielle tilfeller ved enkelte bindevevssykdommer. Den brukes nesten aldri i behandlingen av leddgikt. Sendoxan finnes i tablettform, men gis vanligvis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Medisinen gis gjerne gjentatte ganger, ofte med ca. 1-2 måneders mellomrom. Legen bestemmer hvor ofte pasienten skal ha medisinen. Intravenøs behandling gis på sykehuset, men pasienten kommer selvfølgelig hjem mellom hver behandling. Det er viktig å drikke mye den dagen man får medisinen, fordi den kan virke uheldig på urinblæra. Ved stor væsketilførsel "renses" urinblæra. Hvor mye man skal drikke, vil man få beskjed om på sykehuset. ved intravenøs Sendoxanbehandling De vanligste bivirkningene er kvalme, brekninger og nedsatt matlyst. Man får alltid kvalmestillende medisin i forbindelse med Sendoxanbehandlingen. Medisinen kan også føre til forbigående nedsatt produksjon av nye blodceller. Dette vil i tilfelle bli oppdaget ved blodprøvekontroll. Noen kan miste hår under behandlingen, men det vokser ut igjen når man slutter med medisinen. Noen kan få forbigående utslett. 6

7 Det er en viss risiko for infertilitet, spesielt hvis behandlingen går over lang tid. Man må ta blod- og urinprøver før og etter behandlingen for å ha kontroll med om man tåler medisinen. Legen lager en plan for dette. Hvis man får feber, sårhet i munn/hals, neseblødning eller blåmerker uten kjent årsak, må lege kontaktes. Medisinen skilles ut gjennom urinen. Det er viktig å drikke mye og tisse ofte under behandlingen, fordi Sendoxan kan gi betennelse i urinblæra. Slik får man god gjennomskylling av urinblæra og kan forebygge betennelse. Man må ikke drikke alkohol i en periode med Sendoxanbehandling. Jenter må ikke bli gravide under en periode med Sendoxanbehandling p.g.a fare for fosterskader. Jenter som er seksuelt aktive må sikre seg med prevensjon. Gutter må også sikre at kjæresten ikke blir gravid om han er under behandling med Sendoxan. Noe av Sendoxan kan gå over i morsmelk. Methotrexate Methotrexate (MTX) er en cellegift, men dosene som gis ved revmatiske sykdommer er langt lavere enn de som brukes ved kreftsykdommer. Medisinen hemmer dannelsen av stoffer som er nødvendige for at celledeling skal skje. Medisinen demper selve sykdomsaktiviteten. Leddhevelser kan gå tilbake og allmenntilstanden bedre seg. Methotrexate har vist seg å være effektiv i behandlingen av revmatiske sykdommer, men det kan ta 3-6 uker før man merker noen effekt. Methotrexate kan tas som tabletter eller sprøyte. Medisinen tas i løpet av et døgn en fast dag i uken. Methotrexate tabletter bør tas 1 time før eller 1 ½-2 timer etter måltid. Tablettene bør tas med rikelig drikke, ½-1 glass. Man må aldri forandre dosen uten å ha snakket med lege. Kvalme, nedsatt matlyst eller diaré kan forekomme dagen etter inntak av Methotrexate. Dette går vanligvis over, er ikke farlig og kan eventuelt behandles med kvalmestillende midler. Noen ganger vil inntak av folsyre minske en eventuell kvalme. I sjeldne tilfeller kan man få sår/blemmer i munnhulen. Det er ikke farlig, men man må da kontakte lege. Methotrexate kan hemme dannelsen av nye blodlegemer og påvirke leveren. For å kontrollere dette må man ta blodprøver hver fjortende dag de to første månedene på medisinen. Deretter tar man blodprøver en gang i måneden dersom blodprøvene er i orden. På denne måten vil man raskt oppdage om man ikke tåler medisinen og eventuelt må redusere dosen. Hvis man må bruke andre medisiner enn Methotrexate, må man si i fra til legen. Enkelte 7

8 medisiner bør ikke kombineres med Methotrexate, f.eks. acetylsalicylpreparater (f.eks. Dispril, Novid), og et antibiotikum som heter trimetoprim. Barn kan følge vanlig vaksinasjonsprogram, men unngå levende vaksiner hvis ikke annet er avtalt med lege. Om det er vannkopper i nærmiljøet, bør en prøve å unngå smitte. Står en på høy dose Methotrexate og får vannkopper, kan det være aktuelt å gi immunglobulin. Behandlingen må skje raskt om det skal ha noen hensikt. Kontakt i tilfelle lege. Man bør være forsiktig og helst unngå alkohol når man står på Methotrexate. Jenter som er seksuelt aktive må sikre seg med prevensjon. Man bør ikke bli gravid/gjøre noen gravid før man har vært helt uten Methotrexate en periode, gutter i 3-4 måneder, jenter i 4-6 måneder. Ved mistanke om allergisk reaksjon eller alvorlige bivirkninger (utslett, blødninger, alvorlig infeksjon, uforklarlig feber), bør man midlertidig slutte å ta medikamentet og kontakte lege. Vær også spesielt oppmerksom på utvikling av tungpustethet og/eller tørrhoste av ukjent årsak. Kontakt i tilfelle lege. Hydroxyklorokin - Plaquenil Plaquenil er egentlig et antimalariamiddel, men har vært brukt i behandling av revmatiske sykdommer i mange år. Medisinen virker slik at den kan dempe sykdomsaktiviteten. Ca % av pasienter med leddgikt som behandles med medikamentet får mindre leddhevelse, smerter og stivhet. Plaquenil kan også minske sykdomsaktiviteten ved bindevevssykdommer med spesielt god virkning på hudutslett. Dessuten har medisinen en gunstig effekt på blodlipidene, det vil si triglycerider/kolesterol. Virkningen av Plaquenil kommer vanligvis først etter 3 måneder. Medisinen er i tablettform. Plaquenil bør tas til måltid og ikke tygges. Man kan i sjeldne tilfeller oppleve kvalme, lett ubehag i magen, hodepine, kløe og hudutslett. Noen tåler mindre sol på hud og øyne når man står på Plaquenil. Det er viktig med god beskyttelse, det vil si å bruke solkrem med høy faktor (solfaktor15 eller høyere), og gode solbriller når man utsetter seg for sterk soling. Lengre tids bruk av Plaquenil kan i meget sjeldne tilfeller gi forandringer i øynene ved at medisinen avleires i øyebunnen. Vi anbefaler derfor at øyelege spesielt kontrollerer for dette 1-2 ganger årlig. Ved eventuell overdosering er det viktig å ta kontakt med lege snarest! Effekten av Plaquenil kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen. Sulfazalasin - Salazopyrin-EN 8

9 Salazopyrin-EN er opprinnelig et medikament som ble brukt og fortsatt brukes ved kroniske betennelsestilstander i tarmen, men som også kan ha god effekt ved leddgikt. Medisinen skal brukes med stor forsiktighet ved feberformen for barneleddgikt, og har trolig best effekt hos Bekhterev-lignende barneleddgikt. Salazopyrin-EN kan dempe sykdomsaktiviteten ved leddgikt slik at leddhevelser, smerter og stivhet blir mindre og utviklingen av sykdommen bremses. Nøyaktig hvordan dette skjer er ikke helt klarlagt. Virkningen kommer langsomt, vanligvis etter 1-2 måneder. Har man god effekt av medisinen, kan man stå på den over flere år og på den måten hindre at sykdommen forverrer seg eller blusser opp igjen. Blir man ikke bedre etter ca. 2 måneder, vil legen vurdere om dosen skal justeres. Dersom man ikke har noen bedring etter 4-5 måneders behandling i full dosering, avsluttes gjerne behandlingen. Tablettene skal fordeles så jevnt som mulig over døgnet. Medisinen er belagt med en glasur for at den skal oppløses i tarmen. Tablettene skal derfor svelges hele. Salazopyrin-EN tas sammen med mat og minst ½ glass drikke for å unngå ubehag fra mage/tarm. For å unngå ubehag fra mage/tarm, starter man gjerne med en liten dose og øker den i løpet av 3-4 uker. Legen vil lage en plan for dette. Eventuelle bivirkninger opptrer gjerne de tre første månedene av behandlingen. Vanlige bivirkninger er mangel på matlyst, kvalme, hodepine, svimmelhet eller lett feber. Ved slike plager kan behandlingen vanligvis fortsette ved at dosen midlertidig reduseres eller sløyfes noen dager. En sjelden gang kan man få et utbredt, kløende utslett. Man må da straks slutte med medisinen. Ta i tilfelle kontakt med lege. En annen sjelden bivirkning er at Salazopyrin-EN kan hemme dannelsen av røde og hvite blodlegemer og blodplater. Blod- og urinprøver må kontrolleres jevnlig, særlig i begynnelsen av behandlingen. Vi anbefaler blodprøvekontroll en gang i måneden så lenge medisinen brukes. Legen setter opp en plan for dette. Får man høy feber, utslett eller hudblødninger, må man stanse med behandlingen og kontakte lege. En ufarlig gulfarging av hud og kroppsvæsker (f.eks. svette, spytt, urin og tårevæske), kan forekomme. Man kan også få en gulfarging av myke kontaktlinser. Anti - TNF behandling ENBREL Enbrel er et såkalt TNF-alfa receptor som brukes i behandlingen av kronisk leddgikt. 9

10 Enbrel hemmer immunstoffer som virker betennelsesfremmende (cytokiner). Medisinen kan føre til at sykdomsaktiviteten ved leddgikt blir lavere eller opphevet. Leddhevelser kan bli mindre og man kan føle seg i bedre form. Virkningen kan komme etter noen dager, men kan også ta lengre tid. Enbrel settes som sprøyter under huden (subkutant) to ganger i uken og man trenger ikke komme til sykehuset for dette. Sprøyten kan settes på de stedene hvor det er mye fettvev, for eksempel i låret, overarmen, baken, eller rundt navlen. Innstikkstedet bør varieres for å unngå hudforandringer. Medisinen kommer som ampuller med tørrstoff av medikamentet sammen med sprøyter som inneholder et oppløsningsmiddel. Medisinen gjøres klar for bruk ved å tilsette oppløsningsmiddelet til ampullen. Ved oppstart med medikamentet vil pasient og pårørende få grundig opplæring i klargjøring av utstyret og hvordan man setter injeksjonen. Hvis det er ønskelig at det er helsepersonell som setter sprøyten, kan dette avtales med helsesøster eller hjemmesykepleier på hjemstedet. Noen kan få kløe, litt hevelse eller rødhet rundt innstikkstedet. Dette kan vare noen dager, og det kan komme tilbake når man får neste injeksjon. Derfor er det lurt å variere innstikkstedet. Andre bivirkninger kan være infeksjon i øvre luftveier, hodepine, svimmelhet eller litt ubehag fra magen. Det er usikkert om medisinen kan redusere kroppens forsvar mot infeksjoner, men det ser ut til at det kan være noe øket risiko for dette. Bivirkningene ved lengre tids bruk er ikke kartlagt og medisinen er ikke undersøkt på barn under 4 år. Dette er viktig å merke seg for de som ønsker å starte med Enbrel. Man må ta jevnlige blodprøvekontroller når ved behandling med Enbrel. Legen lager plan for dette. Enbrel kombineres ofte med medikamentet Methotrexate. Denne kombinasjonen har vist seg å være positiv for behandlingsresultatet. Enbrel skal ikke tas hvis man har en infeksjon. Da må man ta en pause i Enbrelbehandlingen og i hvert enkelt tilfelle ta opp med behandlende lege når den skal starte opp igjen. Er man i tvil om man skal ta Enbrel eller ikke, må behandlende lege kontaktes. Det er ønskelig at vaksinering i størst mulig grad blir utført før oppstart med Enbrel og det anbefales ikke å ta vaksiner så lenge man behandles med denne medisinen. Snakk med lege om dette. Hvis man skal opereres må man slutte med Enbrel 14 dager før operasjonen. 10

11 Jenter må ikke bli gravide når de bruker Enbrel, fordi det er ukjent om fosteret da kan ta skade. Det er derfor viktig å sikre seg med prevensjon. Det er heller ikke anbefalt å amme når en bruker Enbrel, da det foreløpig er ukjent om barnet kan ta skade av dette. Enbrel skal oppbevares i kjøleskap (2-8 grader), men må ikke fryses. Etter at medisinen er blandet, må den brukes umiddelbart eller innen 6 timer hvis den er oppbevart ved 2-8 grader. Effekten av Enbrel kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen. Praktisk håndtering: Vask hendene godt. Ta medisinen ut av pakningen. Skru stempelet ned i sprøyten. Ta det rosa lokket av hetteglasset og vask gummiproppen med medfølgende injeksjonstørk. Det er viktig at man ikke berører gummiproppen, hvis det skjer må man vaske på nytt. Stikk sprøytespissen gjennom gummiproppen, ned i hetteglasset og sprøyt væsken forsiktig langs innsiden på ampullen. Man må ikke berøre sprøytespissen. Medisinen skal ikke ristes fordi den da kan skades og miste effekt. Rull isteden ampullen forsiktig mellom hendene til pulveret er helt oppløst. Det er normalt at det danner seg litt skum i den ferdige oppløsningen, men medisinen skal være klar og fargeløs, uten grums, flak eller partikler. Medisinen skal ikke brukes hvis den ikke er blitt oppløst i løpet av 10 minutter. Velg innstikksted på lår, bakre del av overarm, mage eller baken. Bytt innstikksted fra gang til gang. Vask innstikkstedet med injeksjonstørk. Ta lett klypetak mellom to fingre i huden hvor du skal sette injeksjonen. Hold sprøyten i 45 graders vinkel mot huden. Sprøytespissen stikkes inn under huden med en rask, kort bevegelse og medisinen presses sakte inn. Når sprøyten er tom, fjernes sprøytespissen fra huden i samme vinkel som ved innsetting. Press en bomullsdott mot innstikkstedet umiddelbart etter at sprøyten er fjernet. Svak blødning kan oppstå. Sprøyten skal ikke brukes om igjen. Restene av medisinen og sprøyten kastes i en spesiell boks som man får på apoteket. REMICADE Remicade er et såkalt TNF-alfa antistoff som blant annet blir brukt i behandling av kronisk leddgikt. Remicade hemmer immunstoffer som virker betennelsesfremmende (cytokiner). Store kliniske undersøkelser har vist at den demper sykdomsaktiviteten hos mange pasienter med leddgikt som tidligere har hatt høy aktivitet i sykdommen sin. Leddhevelser kan bli mindre og man kan føle seg i bedre form. Effekten kommer vanligvis i løpet av de første to ukene, men det kan også ta lengre tid. 11

12 Remicade gis intravenøst, det vil si rett i blodåren. Dette gjøres på sykehuset, og man må overnatte i avdelingen til dagen etter. Det måles temperatur, puls og blodtrykk flere ganger under infusjonen for å kontrollere at medisinen tåles. Remicade gis flere ganger over en periode, men pasienten kommer hjem mellom hver behandling. Etter første infusjon kommer man tilbake for ny behandling etter 2 og 6 uker, og deretter hver 8. uke. Kortere intervaller mellom behandlingene kan være aktuelt hvis effekten er utilstrekkelig. Legen bestemmer antall behandlinger. Remicade øker risiko for infeksjoner (for eksempel influensa og herpes). Andre bivirkninger kan være varmefølelse, feber, hodepine, brystsmerter, svimmelhet, ubehag fra magen, utslett, kløe, økt svetting, tørr hud, og tretthet. Det ser ikke ut til at det er særlig større fare for infeksjoner hos de med leddgikt som får Remicade og de som ikke får, men man må likevel være klar over at enkelte kan bli noe mer utsatt for infeksjoner enn tidligere. Bivirkninger ved lang tids bruk er ikke kartlagt. Dette er viktig å merke seg for de som ønsker å starte opp med Remicade. Man må undersøkes for tuberkulose før Remicade-behandling kan startes. Dette gjøres ved å ta tuberkulintest og røntgenbilde av lungene. Har man tidligere hatt tuberkulose eller har vært smittet, må lege informeres. Får man symptomer som minner om infeksjoner, for eksempel vedvarende hoste, vekttap, feber og nattsvette, må lege kontaktes. Remicade skal ikke gis hvis man har en infeksjon. Da må man ta en pause i behandlingen. Er man i tvil, må avdelingen kontaktes. Det er ellers viktig å fortelle legen om alle generelle bivirkninger slik at disse kan registreres. Dermed får vi bedre kjennskap til bivirkninger av medisinen. Det må tas blod- og urinprøve før hver behandling med Remicade. Dette gjøres på sykehuset. Remicade kombineres nesten alltid med medikamentet Methotrexate. Denne kombinasjonen har vist seg å være positiv for behandlingsresultatet og reduserer risikoen for at man ikke skal tåle medisinen. Det er ønskelig at vaksinering i størst mulig grad blir utført før oppstart med Remicade. Det anbefales ikke å ta vaksiner ved Remicadebehandling. Snakk med lege om dette. Jenter må ikke bli gravide under og de 6 første månedene etter siste Remicadebehandling på grunn av fare for fosterskader. Det er derfor viktig å sikre seg med prevensjon. Det er heller ikke anbefalt å amme når en er under behandling med Remicade da det foreløpig er usikkert om barnet kan ta skade av dette. Man kan ikke få Remicade hvis man har moderat eller alvorlig hjertesvikt. 12