1 INNLEDNING. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 2. juli 2015 HØRING ENDRINGER I REGLENE OM SKATTEMESSIG FRADRAG FOR FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER 1 INNLEDNING I Finansdepartementets høringsnotat av 21. mai 2015 ( høringsnotatet ) foreslås endringer i skattelovens regler om skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskaper som følge av innføringen av direktiv 2009/138EF ( Solvens II ) i norsk rett. Den norske krigsforsikring for Skib ( DNK ) er imot de foreslåtte endringene i skatteloven 8 5, både når det gjelder den løpende fradragsretten fra og med 2016 og beskatningen av opparbeidede reserver frem til 31. desember Innledningsvis tillater vi oss å peke på DNKs spesielle rolle sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig. DNK forsikrer 3100 skip og boreplattformer mot krigsfare, terror og piratvirksomhet. Solvens II er ikke utviklet for krigsforsikring. Det finnes for eksempel ikke katastrofescenarier for krig. De standardiserte modellene for beregning av forsikringsrisiko og motpartsrisiko reflekterer ikke de katastrofepregede tapene som kan oppstå i krig og krigslignende situasjoner. Krigsrisiko, og dermed forsikringsrisiko for DNK, kan ikke beregnes ved bruk av vanlige aktuarmessige prinsipper og risikoteoretiske metoder. Dette er også erkjent av Finanstilsynet når de har vurdert DNKs krigsforsikringsavsetning. Fordi krigsforsikring er unik og viktig for Norges sikkerhet og beredskap og for det norske bidraget til NATO alliansen i form av transportkapasitet, er det avgjørende at den foreslåtte endringen i skatteloven ikke får utilsiktede konsekvenser. Dersom forslaget vedtas vil resultatet paradoksalt nok bli at DNKs evne til å møte sine forpliktelser svekkes i en tid denne type dekning har fått fornyet aktualitet i dagens politiske situasjon og trusselbilde. I det følgende redegjøres for DNK, og hva endringen i skattereglene vil bety for selskapet. Oppsummeringsvis viser vi til følgende hovedmomenter som tilsier at en eventuell endring i skatteloven 8 5 ikke bør få anvendelse på DNK:

2 (i) Forslaget til endringer i skatteloven vil ha betydelig negativ innvirkning for DNK, fordi det innebærer at reserver DNK har bygget opp over flere tiår, over natten vil endre karakter og bli beskattet som inntekt. Dette vil innebære en betydelig svekkelse av DNKs soliditet. Fra etableringen i 1935 har det vært bred politisk enighet om begrunnelsen for særreguleringen av DNK, jf. punkt (ii) Forslaget vil svekke DNKs beredskapsmessige rolle. En umiddelbar konsekvens av forslaget er at DNKs storkrigsdekning, som gir norske rederier og myndigheter et unikt handlingsrom ved en storkonflikt, ikke kan opprettholdes. Dette vil også medføre at DNK på sikt ikke vil kunne opprettholde viktige tilleggsdekninger tilbudt med sikkerhet i reservene, for eksempel dekning ved bruk av masseødeleggelsesvåpen, cyberangrep mv. Vi viser til punkt 5.5 og 5.3. (iii) Forslaget vil også svekke grunnlaget for DNKs virksomhet, da DNK blir underlagt betydelig dårligere rammevilkår enn konkurrerende virksomhet i andre land. Konkurrerende aktører kan hente inn kapital skattefritt, mens DNK etter forslaget må betale norsk skatt av alle premieinntekter. DNK har ingen andre kilder til kapital, jf. punkt 5.4 (iv) I tillegg til den forsikringsdekningen DNK tilbyr, har DNK bygget opp betydelig kompetanse og et internasjonalt nettverk knyttet til håndtering av ulike skadetilfeller (pirateri, terror mv). Dette er viktig for norske rederiers konkurransekraft i det internasjonale markedet, og vil bli betydelig svekket dersom DNK underlegges rammevilkår som er vesentlig dårligere enn lignende aktører i andre land. (v) En eventuell umiddelbar beskatning av reserver som er bygget opp helt siden DNK ble etablert i 1935, vil innebære en sterkt urimelig soliditets og likviditetsmessig effekt. En slik beskatning vil reelt sett ha en klar tilbakevirkende effekt, som også er i strid med det som tidligere er lagt til grunn ved opphevelse av andre avsetningsordninger, jf. punkt 6. (vi) Samlet sett vil kombinasjonen av de beredskapsmessige, soliditetsmessige og konkurransemessige effektene av forslaget true DNKs eksistens i sin nåværende form. Dette vil igjen svekke et viktig element i rammevilkårene for norsk maritim sektor i strid med Regjeringens maritime strategi, jf. følgende uttalelser [våre understrekninger]: Norske maritime tjenesteytere er internasjonalt rettede virksomheter, med virksomheter som er verdensledende innen finans, forsikring, megling og klasse. Den norske maritime næringen er global og er avhengig av å lykkes internasjonalt. Regjeringen vil arbeide aktivt for at næringen har konkurransedyktige rammebetingelser og sikres adgang til internasjonale markeder. 2 VIRKSOMHETEN I DNK 2.1 Innledning DNK tilbyr krigsforsikring for skip, og er organisert som gjensidig forening eid og kontrollert av forsikringstakerne (medlemmene). Selskapet har ingen andre formål enn å dekke risiko for sine medlemmer. Det er ingen eksterne kapitaleiere involvert som høster avkastning på sin investering. Side 2/18

3 Foreningen har som formål og virksomhet å forsikre skip, boreplattformer og andre lignende flyttbare innretninger som nevnt i lov om sjøfarten av 24. juni 1994, 507 mot krigsfare, herunder terrorisme, pirateri og visse inngrep av fremmed statsmakt. Foreningen forsikrer også økonomiske interesser knyttet til skip og rigger under bygging eller ombygging. Krigsforsikringen trer inn i stedet for alle andre typer sjøforsikring (kasko, P&I, tidstap, yrkesskade etc.) i de tilfeller skade, tap eller tilbakeholdelse skyldes en krigsfare. Tilnærmelsesvis alle NOR og NIS registrerte enheter er forsikret hos DNK. Det samme gjelder øvrig tonnasje under norsk kontroll. DNK forsikrer 3100 enheter med en verdi på USD 218 milliarder, omtrent tilsvarende et norsk statsbudsjett. Herunder dekkes også skip som er tiltenkt benyttet i Forsvarets nye logistikkopplegg, et kystvaktskip og Kongeskipet Norge. Tilsvarende forsikringsordninger eksisterer bl a for greske, japanske og UK registrerte skip. I Singapore ble det nylig etablert en ordning etter modell av DNK med tanke på å styrke konkurranseevnen for tonnasje med tilknytning til Singapore. Av andre gjensidige krigsassurandører er det kun aktører i det engelske markedet som representerer en konkurransemessig utfordring for DNK. 2.2 DNKs rolle i norsk skipsfartsberedskap DNK har en viktig rolle i norsk skipsfartsberedskap og samarbeider nært med Skipsfartens beredskapssekretariat i Norges Rederiforbund og norske myndigheter. DNK er også representert i Nortraship ledelsen, og samarbeider med nasjonale og internasjonale politimyndigheter hva gjelder trusselvurderinger og kapringer. I NATO sammenheng har DNK i mange år deltatt i øvelser, sist under en øvelse med formål å møte hybride trusler. DNK er alltid involvert når norske skip er i områder med forhøyet trusselbilde og når norskkontrollert tonnasje brukes i spesielle oppdrag på vegne av nasjonale eller internasjonale myndigheter i urolige områder. Dersom den norske stat, i forbindelse med krig som er brutt ut eller truer med å bryte ut, rekvirerer til bruk en vesentlig del av den norske handelsflåte, kan DNK etter sine vedtekter overta forsikring av de statsrekvirerte skip, jf. Foreningens vedtekter 1 3 nr. 1. Hvis DNK overtar forsikring som nevnt anses Staten som sikret, og får dermed rett til å oppnevne en representant med personlig varamedlem i styret. DNK har bygget opp kompetanse og kapasitet innen beredskaps og havarihåndtering, og disponerer i dag et stort nettverk av eksperter innen praktiske og juridiske tjenester som medlemmene får tilgang til i en krisesituasjon. Det legges i virksomheten stor vekt på skadeforebyggende arbeid i samarbeid med medlemmene. Det er et strategisk mål for DNK å tilby medlemmene de beste analyser av det globale trusselbildet, samt forebygge og håndtere havarier og krisesituasjoner. Gjennom en kombinasjon av intern kompetanse og eksterne leverandører produseres informasjon og analyser av trusler mot skipsfarten som deles direkte med medlemmene. De mest moderne «tracking systemene» brukes for å følge de forsikrede enhetene i sann tid. Skadeforebyggende arbeid inkluderer også initiativer som utvikling av retningslinjer for ansvarlig bruk av væpnede vakter. Videre inkluderer det ulike initiativ på land, for eksempel i Somalia hvor DNK sammen med UD støttet et prosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp med formål å skape alternative muligheter for livsopphold i piratområder. I tillegg kommer støtte av prosjekter knyttet til Nordområdene, noe som har sin bakgrunn i den økte spenningen i våre nærområder. Side 3/18

4 Forsikringsdekningen og det skadeforebyggende arbeidet DNK bidrar til, innebærer en ekstra sikkerhet og en økt konkurransekraft for norsk skipsfart. For den norske stat betyr det at terskelen for å kreve at myndighetene løser et problem heves. Norske skip vil i henhold til gjeldende vilkår og ordninger ha tilgang til krigsforsikring i krig og krisetider hvor annen krigsforsikring antagelig vil ha bortfalt. Det samlede resultatet av det forebyggende arbeidet i regi av myndighetene gjennom Skipsfartens beredskapssekretariat i Norges Rederiforbund, arbeidet i regi av DNK og medlemmene selv har medført at norskkontrollerte skip er godt underrepresentert for eksempel når det gjelder kapringer i Det indiske hav. Hendelser som har involvert norskkontrollerte skip har videre blitt håndtert på en slik måte at skip og mannskap har blitt frigitt raskt uten tap av menneskeliv eller betydelige verdier. Her har samarbeidsmodellen mellom næringen og myndighetene gitt en vesentlig merverdi i form av godt koordinerte innsatser. Det er etablert prosedyrer for tidlig utveksling av informasjon med aktuelle innsatsstyrker på norsk side i forbindelse med kapringssaker. 2.3 Nærmere om DNKs dekning I motsetning til den krigsforsikring som er tilgjengelig i det kommersielle markedet, tilbyr DNK spesialdekninger som til dels er utviklet, eller bibeholdt i forståelse med norske myndigheter. Disse dekningene gis på basis av egne reserver når reassuranse ikke er tilgjengelig, eller bare tilgjengelig i meget begrenset grad: Storkrigsdekning : Den såkalte «Automatic Termination Clause» sørger for at all krigsforsikring automatisk terminerer i det tilfelle at krig eller krigslignende tilstand oppstår mellom to eller flere av de faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd. DNK bibeholder en dekning på USD 1 milliard i 30 dager, slik at skipene kan fortsette å operere inntil ny forsikring er på plass. Dette er en omforent løsning med norske myndigheter og et svært viktig bidrag for å opprettholde skipstransport i krisesituasjoner, hvor det ellers vil være meget vanskelig og/eller svært kostbart å få tegnet forsikringer. Masseødeleggelsesvåpen : I 2003 innførte verdens forsikringsmarkeder den såkalte RACE klausulen, som omfatter vidtgående eksklusjoner i dekningen av atomrisiko samt risiko knyttet til kjemiske/biologiske/ biokjemiske og elektromagnetiske våpen. Tilsvarende eksklusjoner ble samtidig gjennomført for all direkte forsikring. DNK har begrenset RACE unntakene gjennom spesialdekninger med en dekning for totaltap og skade på opptil USD 150 millioner. Rekvisisjon/ekspropriasjon: DNK gir også en spesialdekning for rekvisisjon/ekspropriasjon foretatt av egen flaggstat som er begrenset til USD 150 millioner. Dette er relevant når norskkontrollerte enheter må skifte flagg pga lokale regler. Dette kommer i tillegg til den tradisjonelle dekningen for inngrep av fremmed statsmakt. Cyberangrep : En annen spesialdekning som er inkludert i DNKs vilkår er dekning av tap og skade som oppstår på basis av bruk av datateknologi i skadehensikt. Denne viktige dekningen, som får stadig mer aktualitet, er ekskludert i de fleste kommersielle forsikringskontrakter. Side 4/18

5 Nybygg: DNKs dekningstilbud omfatter også et valgfritt produkt for erstatning for innbetalte avdrag ved tap eller skade på skip under bygging (inntil sjøsetting) som følge av bl.a. krigs eller terroranslag. Produktet som er en war on land dekning er unikt i markedet. Utvidet tidstapsdekning: Vanlige tidstapsforsikringer krever en fysisk skade på skipet for å utløses. I 2009 introduserte DNK en ny tidstapsdekning uten krav til fysisk skade. Den blir utløst i de tilfeller hvor medlemmet er berettiget til dekning for redningsomkostninger og/eller krigs P&I/yrkesskade krav under DNKs standarddekning. Utviklingen av dette produktet ble opprinnelig igangsatt som en respons på tidstap som følge av terrorhandlinger mot offshore installasjoner i Nigeria. Løsningen ble imidlertid til et sentralt element i dekningen mot sjørøveri da angrepene mot sivile skip tiltok omtrent på samme tid. 2.4 DNKs rolle i dag og fremover Det strategiske konfliktbildet og krigføring har endret seg siden den kalde krigen. Dagens utfordringer er en konsekvens av denne utviklingen. Krigende grupperinger uten direkte statlig myndighet har preget nyhetsbildet og utfordret sikkerheten i verden. Det er grunn til å anta at dette fenomenet vil fortsette. Ustabilitet blir normen, både mellom stater og mellom grupperinger innad i en stat. Teknologisk revolusjon, befolkningsøkning og endring i demografi, samt klimaforandringer, har konsekvenser for stabilitet, sårbarhet og sikkerhet globalt. Framvoksende økonomier kjemper for regional makt og innflytelse. Vi ser med andre ord en mer usikker og annerledes sikkerhetssituasjon enn bare for noen få år siden. Norske enheter kan bli angrepet ut fra en generell trussel mot fartøy i et område, men også spesifikt grunnet sin tilhørighet til Norge. I egen virksomhet har DNK registrert at den siste 10 årsperioden har vært preget av trusler mot skipsfart og offshore virksomhet på flere fronter. Nigerianske militante grupper og pirater har i økende grad truet skipsfart og offshore aktivitet i Guinea bukten, og pirater med base i Somalia har truet sikkerheten i Det indiske hav. I Midtøsten, som er et meget viktig område for skipsfarten, er mange land preget av uro og borgerkrig. I Sør Kina havet er det igjen en markant økning av piratangrep samt hendelser med tilknytning til territoriale disputter mellom kyststatene i området. Dette kommer i tillegg til den økte spenningen i våre nærområder. I denne utviklingen har DNK valgt å forsterke sin rolle som beredskapsorganisasjon overfor medlemmene og myndighetene. Bemanningen er økt for å utvide tilbudet innen sikkerhetsanalyser, beredskapsøvelser, krisehåndtering og tapsforebyggende arbeid. Det satses på ny teknologi i form av sporings og overvåkningssystemer. Samarbeidet med Norges Rederiforbund og myndighetene har gjennom de siste årene igjen blitt utvidet. DNK er engasjert i initiativer for å forsterke samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet hva angår krisehåndtering. 3 NÆRMERE OM REGULERINGEN AV DNK 3.1 Innledning Forslaget i høringsnotatet vil ha stor negativ betydning for DNKs virksomhet og forsikringsdekning, samt for DNKs rolle i norsk skipsfartsberedskap. Dette vil igjen svekke konkurransekraften til norske rederier generelt. Reguleringen av DNK har i alle år lagt stor vekt på disse momentene, og DNK har således vært Side 5/18

6 underlagt en særlig regulering nettopp på grunn av den spesielle rollen foreningen har. De samme hensynene gjør seg like sterkt gjeldende i dag, og vi redegjør derfor nærmere for den historiske reguleringen av DNK i det følgende. 3.2 Forsikringsloven av 1911 DNK ble stiftet i konstituerende generalforsamling den 30. oktober Foreningen ble etablert for å dekke norsk skipsfarts behov for forsikring mot krigsfare. Forsikringsselskapsloven av 29. juli annet ledd ga Kongen hjemmel til å unnta fra loven foretak som bare drev forsikring av krigsrisiko til sjøs. I medhold av denne bestemmelse var DNK unntatt fra loven ved Kongelig Res. av 13. juni Opprinnelig var DNKs særstatus forankret i Kongelig Res. av 18. juli 1913 (som da den ble gitt gjaldt for forgjengeren av DNK en forening av 1914.) Unntaket innebar et fullstendig unntak fra samtlige av lovens bestemmelser, herunder reglene om konsesjonsplikt, solvenskrav og løpende tilsyn. Ved lovrevisjonen i 1969 ble DNKs rettslige status vurdert av Sosialdepartementet og Stortinget, jfr. Ot.prp. nr. 40, side 3, samt Innst. O. nr. 81 ( ) side 82. Departementet uttalte: Det antas imidlertid å foreligge spesielle forhold av beredskapsmessig natur vedrørende krigsforsikring av den norske handelsflåte. Dette tilsier at en ikke bør utelukke at krigsforsikring av skip drives uten hinder av forsikringstilsynslovens bestemmelser. Således bør en ta sikte på at det gjensidige selskap Den norske Krigsforsikring for Skib får fortsette sin virksomhet som tidligere. Denne virksomhet har vært drevet siden 1935 og selskapet har lagt opp meget betydelige tekniske reserver. Virksomheten drives i meget nær kontakt med Handelsdepartementet. Forsikringsrådet antar derfor at forsikringstilsynslovens 228, andre ledd, bør gis en tilføyelse om at Kongen kan bestemme at loven ikke skal komme til anvendelse på foretagende som bare driver forsikring av krigsrisiko til sjøs. Sosialdepartementet slutter seg til forsikringsrådets forslag. Sosialkomiteen hadde ikke bemerkninger. Departementets forslag ble vedtatt av Odels og Lagting. Det bemerkes at departementet allerede her konstaterte at DNK hadde bygget opp betydelige tekniske reserver helt fra Forsikringsvirksomhetsloven av 1988 Adgangen til å gjøre unntak for selskaper som driver sjøforsikring ble videreført ved innføring av ny forsikringsvirksomhetslov i Ved forskrift 8. september 1989 nr. 933 ble virksomheten i DNK i sin helhet unntatt lovens bestemmelser, herunder lovens krav om konsesjon, krav til avsetninger og løpende kapitalkrav. I lovens forarbeider begrunnes unntaket med at selskaper som driver med krigsforsikring til sjøs vil stå overfor en rekke særproblemer som ikke gjelder for vanlige selskaper. 1 Ved gjennomføringen av EØS avtalen i norsk rett i 1992, måtte Norge blant annet gjennomføre EUs forsikringsdirektiver som gjaldt på den tiden. Dette innebar et krav om at DNK på lik linje med andre forsikringsselskaper måtte ha en offentlig konsesjon til å drive sin virksomhet. De dagjeldende forsikringsdirektiver i EU ga imidlertid nasjonale myndigheter betydelig fleksibilitet til å gjøre unntak fra direktivenes virkeområde. DNK søkte om konsesjon ved brev 17. november 1992, og ble innvilget 1 NOU 1983:52 side 108 Side 6/18

7 konsesjon av Finansdepartementet i brev 26. august I tråd med Finanstilsynets (daværende Kredittilsynets) tilrådninger, ble DNK innvilget omfattende unntak fra forsikringsvirksomhetslovens alminnelige regler som følge av DNKs særlige virksomhet med forsikring av skip i tilknytning til krig. I sin tilrådning til Finansdepartementet utdyper Finanstilsynet dette synspunktet, og uttaler at Finanstilsynet ved sin vurdering av saken la betydelig vekt på de hensyn som Sosialdepartementet vektla i ovennevnte proposisjon fra 1969, det vil si at 1. det foreligger spesielle forhold av beredskapsmessig natur vedrørende krigsforsikring av den norske handelsflåte, 2. foreningen har lagt opp betydelige tekniske reserver og 3. virksomheten har blitt drevet i nær kontakt med Handelsdepartementet. 2 Dette er hensyn som fortsatt er fullt ut relevant ved vurderingen av DNKs virksomhet, jf. nærmere nedenfor. Unntakene som ble gitt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen omfattet blant annet krav om løpende kapitaldekning og de spesifikke regler om utforming av forsikringstekniske avsetninger. DNK er imidlertid underlagt krav om å ha avsetninger som sikrer full dekning av forsikringsforpliktelsene. I lys av dette foretok Finanstilsynet en konkret vurdering av DNKs sikkerhetsavsetninger, og uttalte i den anledning blant annet at det må bygges opp en forholdsvis stor sikkerhetsavsetning for å kunne møte de ekstraordinære erstatningsutbetalinger som vil måtte komme i katastrofeårene der selskapets forsikringstakere er (ekstremt) eksponert for effekten av krigssituasjoner. Kravet til en slik sikkerhetsavsetning kan vanskelig beregnes nøyaktig ved hjelp av risikoteoretiske metoder og vil følgelig måtte fastsettes noe ad hoc. I tillegg ble det ved fastsettelse av krav til forsikringstekniske avsetninger lagt betydelig vekt på at DNK er et gjensidig selskap med reell adgang til etterutlikning av premier. 3 De til dels betydelige sikkerhetsreservene som er bygget opp i DNK skyldes således i det vesentligste regulatoriske krav fra Finanstilsynet. I 2001 ble det for øvrig søkt om å omdanne foreningen til aksjeselskap og tilbakebetale deler av avsetningene til forsikringstakerne. Forslaget forutsatte en betydelig reduksjon av den dagjeldende storkrigsdekningen. Forsvarsdepartementet hadde innsigelser til omgjøringen av dekningen som følge av beredskapshensyn, og Finanstilsynet (daværende Kredittilsynet) var også negative av samme grunne. Finansdepartementet sa endelig nei til søknaden i Kort tid etter 11. september 2001 ble all videre diskusjon om dekningsreduksjon bilagt. Betydningen av beredskapshensyn kommer vi tilbake til i punkt 5.3 nedenfor. 3.4 Forsikringsvirksomhetsloven av 2005 Adgangen til å gjøre unntak for krigsforsikring til sjøs ble videreført uendret fra 1988 loven til 15 7 i den nye forsikringsvirksomhetsloven av DNKs konsesjon og tilhørende unntak fra 1994 er således fortsatt gjeldende. 2 Finanstilsynets tilrådning til Finansdepartementet 12. januar 1994 med vedlegg. 3 Finanstilsynets brev til Finansdepartementet 26. september Ot.prp. nr. 68 ( ) Side 7/18

8 DNKs risikoprofil er så vidt spesiell at foreningen også er unntatt fra forskrift om minstekrav til forsikringstekniske avsetninger. For DNKs del beregnes behovet for sikkerhetsavsetningenes størrelse ved å gjennomføre såkalte stresstester for to ulike tapsscenarioer, hvorav den ene inkluderte tap ved stormaktskrig. Stresstestene bygger på en intern modell utarbeidet av DNK i forståelse med Finanstilsynet. Sikkerhetsavsetningens størrelse bygger på tapspotensialet i DNKs forsikringsdekning, den til dels skjønnsmessige kvantifiseringen av korrelasjon mellom forskjellige typer tap som kan oppstå, risikoen i kapitalforvaltningen, motpartsrisiko knyttet til reassuranse og finansielle aktiviteter, samt operasjonelle forhold. 4 SKATTEMESSIG BEHANDLING AV DNK For å forstå konsekvensene av departementets forslag for DNK er det viktig å understreke at de hensynene som begrunnet dagens regel, fortsatt gjør seg gjeldende for DNK. Etter skatteloven 8 5 (1) gis et gjensidig forsikringsselskap i dag: fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede. Bakgrunnen for at sikkerhetsavsetninger ble gjort fradragsberettigede følger av Ot. prp. nr. 28 (1958) side 8 flg. På side 9 fremgår det at De norske Livsforsikringsselskapers Forening i et brev til Forsikringsrådet fremholdt blant annet at det ikke synes: sterkt saklig begrunnet når loven behandler avsetninger til sikkerhetsfondet forskjellig fra avsetninger til forsikringsfondet, og likestiller dem med avsetninger til bonusfond. Det er ulogisk å behandle avsetninger til sikkerhetsfondet som en overskuddsdisposisjon. Sikkerhetsfondets oppgave er å tjene som en ekstra sikkerhet for forsikringstagerne, ved siden av den sikkerhet som forsikringsfondet byr dem. Finansdepartementet uttaler deretter følgende på side 10: Dette departement er enig i at livsforsikringsselskapers sikkerhetsfond og avsetninger til slike fond bør være fritatt for skattlegging i likhet med forsikringsfond. Man kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse som er gitt i de foran refererte uttalelser. Som fremholdt av Forsikringsrådet er sikkerhetsfond i likhet med forsikringsfond påbudt ved lov for å sikre dekning av selskapenes kontraktsmessige forpliktelser overfor de forsikrede, og det synes da naturlig at begge fond stilles skattemessig likt. Selv om sikkerhetsfondets oppgave er å tjene som en ekstra sikkerhet under fremtidige ekstraordinære påkjenninger i tillegg til den sikkerhet som forsikringsfondet vanligvis byr, gir dette etter departementets oppfatning ikke tilstrekkelig grunn til å stille sikkerhetsfond i en annen skattemessig stilling enn forsikringsfond. Man legger i så henseende avgjørende vekt på at forsikringslovgivningen har funnet det påkrevd å påby en slik sikkerhetsreserve ved siden av forsikringsfondet for å sikre oppfyllelsen av forsikringstakernes rettmessige krav til enhver tid. [vår understrekning] Departementets uttalelse viser at begrunnelsen for å innføre fradragsrett for sikkerhetsavsetninger, var at slike avsetninger hadde som formål å gi en ekstra sikkerhet under fremtidige ekstraordinære påkjenninger i tillegg til den sikkerhet som forsikringsfondet vanligvis byr og derved at det var ulogisk å Side 8/18

9 behandle dette som skattbare overskuddsdisposisjoner. Dette er hensyn som fortsatt er relevante for DNK i dag. DNK har etter gjeldende regler dispensasjon fra kravet om egenkapital. Det betyr at alle eiendeler medgår til å dekke gjeldsposter i balansen, herunder sikkerhetsavsetningen. Det er ingen fri egenkapital i balansen. Dispensasjonen fra kravet om egenkapital betyr at resultatregnskapet til selskapet normalt ikke vil resultere i skattbart overskudd. I den grad premie og finansinntekter i et enkelt år overstiger utgifter til drift og kravs utbetalinger vil overskuddet bli utgiftsført som en overføring til sikkerhetsavsetningen. I krigsforsikring inntrer skadene uregelmessig, både i frekvens og omfang. Dette er uvanlig innen mer ordinære forsikringsvirksomhet. Krigsrisiko og dermed forsikringsrisiko for DNK kan ikke beregnes ved bruk av vanlige aktuarmessige prinsipper. Selskapet har derfor relativt sett store sikkerhetsavsetninger i forholdet til omfanget av vanlige skader som beskytter forsikringstakerne mot ekstraordinære uregelmessigheter i risikobildet. Dette er særegent for DNKs virksomhet og har alltid vært det, jf særreguleringen av DNK som vi har redegjort for foran. Hensynet til å kunne stå ved dekningen har alltid vært avgjørende. Det er også viktig å understreke at behovet for eventuell ytterligere overføring til sikkerhetsavsetninger vurderes i forhold til tapspotensialet som følger av et stormaktskrig scenario, der DNK påregnes å innfri sin dekningsbegrensning på USD 1 milliard. Avsetningen er således direkte knyttet opp mot forsikringsdekningen. 5 NÆRMERE OM FINANSDEPARTEMENTETS FORSLAG 5.1 Innledning Innføringen av Solvens II innebærer nye krav til forsikringsselskapenes kapital og avsetninger, herunder klassifisering av de enkelte kapitalkomponentene. I praksis betyr dette at beløpet som i dag medgår til å dekke forsikringstekniske avsetninger vil bli redusert. Kapitalkrav utover det som medgår til å dekke kjente og ukjente forsikringsansvar (erstatningsavsetningen), og som tidligere var dekket av sikkerhetsavsetningen, skal heretter dekkes av ansvarlig kapital/egenkapital bygget opp på basis av skattbart overskudd. Innføringen av Solvens II regelverket innebærer en endring i hva som defineres som forsikringsselskapers gjeld ved beregningen av forsikringsselskapets soliditet. Samtidig foreslås det at fradragsretten etter skatteloven 8 5 første ledd begrenses til kun å omfatte det som medgår til å oppfylle de nye avsetningskrav etter finansforetaksloven. Man vil ikke lenger få skattemessig fradrag for overføring til kapitalbuffere som har samme funksjon som dagens sikkerhetsavsetning. Etter vårt syn er det som nevnt ingen gode grunner som tilsier at fradragsretten etter skatteloven 8 5, for DNKs del, bør begrenses til de forsikringstekniske avsetningene etter Solvens II regelverket. De hensyn som har begrunnet særreguleringen av DNK både finansregulatorisk og skattemessig, gjør seg fortsatt gjeldende i dag selv om den finansregulatoriske behandlingen endres. Side 9/18

10 5.2 Forholdet til tidligere dispensasjoner Om forslaget vedtas vil dispensasjonen fra egenkapitalkravet DNK har etter eksisterende regler reelt sett falle bort. Bakgrunnen for denne dispensasjonen fra myndighetenes side er (i) at det foreligger spesielle forhold av beredskapsmessig natur vedrørende krigsforsikring av den norske handelsflåte, (ii) at DNK har lagt opp betydelige tekniske reserver i samsvar med dekningens omfang, og (iii) at virksomheten har vært drevet i nær kontakt med norske myndigheter. Dette er hensyn som fortsatt er fullt ut relevant ved vurderingen av DNKs virksomhet, jf. nærmere nedenfor. Unntakene som ble gitt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen omfattet blant annet krav om løpende kapitaldekning og de spesifikke regler om utforming av forsikringstekniske avsetninger. DNK er imidlertid underlagt krav om å ha avsetninger som sikrer full dekning av forsikringsforpliktelsene. For DNK er de reelle underliggende forhold med andre ord de samme før og etter innføringen av Solvens II. Finanstilsynets vurdering av DNKs sikkerhetsavsetninger i forbindelse med Norges tilknytning til EØS gjør seg gjeldende også etter innføringen av Solvens II. Som nevnt foran uttalte Finanstilsynet at det må: bygges opp en forholdsvis stor sikkerhetsavsetning for å kunne møte de ekstraordinære erstatningsutbetalinger som vil måtte komme i katastrofeårene der selskapets forsikringstakere er (ekstremt) eksponert for effekten av krigssituasjoner. Kravet til en slik sikkerhetsavsetning kan vanskelig beregnes nøyaktig ved hjelp av risikoteoretiske metoder og vil følgelig måtte fastsettes noe ad hoc. I tillegg ble det ved fastsettelse av krav til forsikringstekniske avsetninger lagt betydelig vekt på at DNK er et gjensidig selskap med reell adgang til etterutlikning av premier. Etter DNKs syn er det helt avgjørende at det ikke foretas slike grunnleggende endringer i rammevilkårene slik høringsnotatet legger opp til, uten at det foretas en grundig og helhetlig vurdering av de sentrale hensyn som i alle år har begrunnet særreguleringen av DNK både finansregulatorisk og skattemessig, og som det har vært bred politisk enighet om siden foreningen ble etablert i Konsekvenser for beregning av solvenskravet Solvens II er ikke utviklet med krigsforsikring i tankene. Det finnes ikke modeller for krigsrisiko i Solvens II, men det finnes scenarioer for andre katastrofepregede hendelser som ikke er krigsrelatert. Den standardiserte modellene i Solvens II reflekterer ikke de katastrofepregede tapene for forsikringsrisiko og motpartsrisiko som DNK er eksponert for. Betydelige ressurser har vært brukt for å få ledende aktuarmiljøer til å teste om vanlige eller eksperimentelle metoder kan gi noen fornuftig veiledning på dette området uten resultat. I forståelse med Finanstilsynet vil DNK derfor bli ilagt et kapitalkravstillegg utover det solvenskravet som fremgår av standardmodellen. Kapitalkravstillegget vil fange opp de usystematiske risikoene DNK er eksponert for. Dagens sikkerhetsavsetninger er øremerket uvanlige hendelser. Erfaringene tilsier at krig, terrorisme og pirateri er reelle risikoer å forsikre. Tap kan oppstå, og dagens sikkerhetsavsetninger er nødvendige for å dekke slike sannsynlige tap. Solvenskravet skal ta høyde for tap som faller innenfor en sannsynlighetsgrad på 99,5 %. Som følge av kapitalkravstillegget vil DNKs solvenskrav inkludere sannsynlige tap i tråd med dekningens innhold. Side 10/18

11 Beregningen av solvenskravet skiller seg ikke vesentlig ut fra de spesialtilpassede stresstester DNK i dag bruker for angivelse av minstekravet til sikkerhetsavsetningenes størrelse. Kravet til regulatorisk omklassifisering av sikkerhetsavsetningene innebærer imidlertid at DNKs solvenskapital vil være vesentlig lavere enn bufferkapitalen i det gjeldende regulatoriske regime. Kapitalens funksjon er imidlertid den samme, og omklassifisering bør ikke få skattemessige konsekvenser. 5.4 Konsekvenser for beregning av solvenskapitalen DNKs sikkerhetsavsetninger har som formål å dekke tap ved ekstreme hendelser, som for eksempel ved krig eller terrorangrep. Dette er utfall som må sies å være sannsynlige ut fra dekningens art. I det foreliggende høringsbrev foreslås at uforutsigbare tap dekkes med ansvarlig kapital/ egenkapital snarere enn med sikkerhetsavsetninger. Usystematisk risiko vurderes som usannsynlig og skal følgelig dekkes av beskattede midler. DNK dekker i hovedsak usystematisk risiko, som igjen innebærer at en vesentlig del av dagens sikkerhetsavsetninger kommer til beskatning. En slik foreslått endring i regelverket har tre alvorlige konsekvenser for DNK: i. For det første innebærer en slik beskatning en betydelig svekkelse av DNKs solvenskapital. ii. iii. For det andre innebærer forslaget at usystematiske risikoer må dekkes av ansvarlig kapital/ egenkapital selv om tapene er innenfor kravet til sannsynlighet i Solvens II regelverket. For det tredje blir eventuelt innkalt kapital fra medlemmene, i form av tilskuddspremier, gjenstand for beskatning. Generelt vil forslaget resultere i en dramatisk økning i kapitalkostnaden knyttet til forsikring av usystematiske risikoer. Mens DNKs solvenskrav tar høyde for denne type uforutsigbarhet gjennom et kapitalkravstillegg, er det i kravet til solvenskapitalens sammensetning forutsatt at tap som følger av usystematiske risikoer dekkes av ansvarlig kapital/ egenkapital. I solvenskapitalen stilles det også krav til forholdstallet mellom supplerende kapital og ansvarlig kapital/ egenkapital. Finanstilsynet skal i sammenheng med innføringen av Solvens II godkjenne metode for beregning av supplerende kapital, som for DNKs del er knyttet til innkalling av tilskuddspremier. I Solvens II vil andelen supplerende kapital som inngår i solvenskapital kun utgjøre en mindre del av DNKs tilgjengelige supplerende kapital. Dette kan sies å gjøre denne kapitalkilden mindre effektiv og dermed dyrere. 5.5 Konsekvenser for dekning og organisasjonsform Det foreliggende forslag til beskatning av sikkerhetsavsetningene gjør det påkrevd for DNK å redusere omfanget av dekningen. Istedenfor å videreutvikle og tilby nye produkter og tjenester vil det være mer aktuelt å eliminere eksisterende produkter man ikke har tilstrekkelig kapital til å dekke, eller som blir for kapitalintensive under Solvens II. Mer konkret vil DNK på kort sikt ikke kunne opprettholde dekningen for stormaktskrig i sin nåværende form. Denne dekningen er i stor grad basert på dagens sikkerhetsavsetninger, samt gjensidighetsansvaret som gir anledning til å kalle inn tilskuddspremier fra medlemmene. Ved Side 11/18

12 introduksjonen av den omformede storkrigsdekningen i 2008 ble gjensidighetsansvaret økt fra 10 til 30 ganger årlig forskuddspremie. Generelt vil DNK redusere sin risikotagning og dekningen i forhold til solvenskapital. Det synes imidlertid naturlig å spørre seg om det gir mening å tilby forsikringsdekning der tapene utelukkende dekkes av beskattet kapital. Slik beskatning gir konkurransevridende skjevheter i forhold til krigsassurandører i andre land. Den økte kapitalkostnaden som impliseres av forslaget gjør det derfor nødvendig å skalere ned dekningen. Formålet med å organisere virksomheten i en gjensidig forening vil kunne falle helt bort når den primære kapitalkilden er beskattet kapital. Stormaktskrigsdekningen på én milliard dollar utgjør DNKs største enkeltrisiko. Utenom storkrigstilefellene er DNK eksponert med hele sin forsikrede portefølje på USD 218 milliarder. 15 forsikrede enheter er hver for seg mer verdt enn DNKs samlede reserver og den mest verdifulle enheten har en forsikringsverdi på over USD 1,4 milliarder. I tilfelle krig og store terrorhendelser kan reassuransekapasiteten endre seg raskere enn skip og særlig offshoreenheter kan komme seg ut av fare. Da er sikkerhetsreservene den eneste reelle kapasitet til å dekke de tap som kan oppstå. Det er avgjørende at den foreslåtte endringen i skatteloven 8 5 ikke får utilsiktede konsekvenser. Dersom forslaget vedtas vil resultatet paradoksalt nok bli at DNKs evne til å møte sine forpliktelser svekkes. Dermed oppnår man det motsatte av det som er hensikten med Solvens II. 5.6 Konsekvenser for konkurranseevne En negativ skattemessig utvikling i Norge vil ha uheldige konkurransemessige konsekvenser for DNK. De viktigste konkurrentene er basert i UK, for eksempel UK War Risk Association som også tilbyr dekning til internasjonal tonnasje. Dersom forslaget til endring av skatteloven 8 5 vedtas, vil kapitalinnhenting for DNK være vesentlig dyrere i fremtiden enn for lignende aktører i UK. Dersom storkrigsdekningen, som i alle år har vært ett av de sentrale dekningselementet som skiller DNK fra all annen krigsforsikring, også bortfaller vil et viktig insentiv for medlemmene til å holde porteføljen samlet være truet. Kombinasjonen av mulig bortfall av DNKs spesielle forsikringsmessige dekning, svekket solvenskapital og svekket konkurranseevne vil over tid kunne true DNKs eksistens i dagens form. DNK vil i mindre grad kunne differensiere seg ut fra tilgjengelig kapital og dekning, og kapitalkostnaden blir høyere enn i det kommersielle London markedet. Utenlandske alternativer til dekning av krigsrisiko kan fremstå som vesentlig gunstigere for de forsikrede. Forslaget til endring av skatteloven 8 5 vil således ha en uheldig og utilsiktet effekt. 5.7 Finansdepartementets innvendinger mot dagens ordning Finansdepartementet fremmer i høringsnotatet en rekke innsigelser mot gjeldende fradragsregler i skatteloven 8 5. Vi erkjenner at flere av disse innvendingene på generelt grunnlag kan tale for en endring i tråd med departementets forslag. Poenget i denne sammenheng er at DNKs særtrekk gjør at disse innvendingene ikke er relevante for foreningens virksomhet. Finansdepartementets hovedinnvendinger mot gjeldende ordning kan, slik vi ser det, sammenfattes som følger: Side 12/18

13 (i) Selskapene bør ikke gis fradrag for kostnader selskapene sannsynligvis ikke vil bli påført : DNK dekker usystematisk risiko, og det gir derfor ikke mening å snakke om skader som sannsynligvis ikke vil bli påført ved omtale av krigsforsikring. Risikoens særegne karakter og den reelle gjensidigheten er nettopp sentrale hensyn bak den særregulering DNK har vært underlagt. Når det gjelder DNK har ikke det primære formålet med fradragsretten i skatteloven 8 5 (tidligere skatteloven av , tredje ledd), sammenholdt med den regulatoriske særbehandlingen, vært å forskuttere fradrag som sannsynligvis vil inntre senere. Formålet har vært å kunne bygge opp nødvendig kapital for spesielle skadetilfeller som kan inntre, men hvor sannsynligheten ikke lar seg kvantifisere eller beregne. Det har vært tilstrekkelig å konstatere at de katastrofer DNK forsikrer har inntrådt historisk og kan inntre i fremtiden. Særbehandlingen av DNK skyldes nettopp at den type sannsynlighetsberegning ikke passer virksomhetens art. (ii) (iii) (iv) Risiko for skade utover det forventede skal dekkes av ansvarlig kapital : For det første, er det for DNK ikke snakk om risiko ut over det forventede når det er snakk om usystematisk risiko, jf ovenfor. For det andre, er det ingen eksterne kapitaleiere med interesser i kapitalavkastning i DNK. Det eneste formål bak medlemmenes deltakelse er gjensidig risikoavlastning. Mer robust for skattemessig motiverte tilpasninger : Vi ser ingen risiko for skattemessig motiverte tilpasninger for reelt gjensidige foreninger som DNK. DNK har ikke eksterne kapitaleiere, og enhver utdeling eller anvendelse av kapitalen utover dekning av skadetilfeller vil utløse beskatning i dagens ordning. Komplisert dersom inntektsfradraget baseres på et forsikringsregelverk som ikke lenger eksisterer : Vi ser det ikke som spesielt komplisert å finne en teknisk løsning som reelt sett viderefører status quo for den skattemessige behandlingen av sikkerhetsavsetningene, jf. også nedenfor om alternative løsninger. 6 SÆRLIG OM UMIDDELBAR BESKATNING AV OPPBYGGET KAPITAL 6.1 Innledning For DNK vil full beskatning av opparbeidet kapital slik det legges opp til i høringsnotatet ha en svært negativ effekt. Det er tale om kapital og reserver som er opparbeidet av DNK fra og med Siden slutten av 1950 tallet har inntekter som har gått til oppbygging av sikkerhetsavsetningen vært skattefrie. Full beskatning av opparbeidede avsetninger vil reelt sett ha en sterkt tilbakevirkende effekt. Umiddelbar beskatning av opparbeidede reserver vil gi en negativ likviditetseffekt og svekke soliditeten over natten for DNK. Det vil være en konkurransemessig ulempe sammenlignet med andre lignende aktører. Den skattemessige effekten for DNK er så vidt stor at for eksempel storkrigsdekningen ikke kan opprettholdes, jf. foran. 6.2 Lovens ordning Ordlyden i skatteloven 8 5 bestemmer at gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede. Etter ordlyden i dag er det således tale om en fradragsordning. Etter Side 13/18

14 vårt syn er det imidlertid nærliggende å legge til grunn at avsetningsordningen etter skatteloven 8 5, og tidligere skatteloven av tredje ledd, i realiteten har vært en ordning som har gitt DNK mulighet til å bygge opp kapital skattefritt i den utstrekning det har vært nødvendig for å dekke fremtidige forpliktelser. Ordlyden i skatteloven av tredje ledd (forgjengeren til skatteloven 8 5) lød som følger frem til 1999: Som inntekt beskattes ikke hva der av overskuddet overføres til premiereserve eller annet fond, som utkreves for at dekke eller sikre kontraktmessig overtatte forpliktelser like overfor de forsikrede. [vår understrekning] Ordlyden i bestemmelsen gir et klart inntrykk av at DNK hadde en rett til å bygge opp kapital i sin virksomhet uten beskatning på tidspunktet premieinntekter mv ble innbetalt. Det er denne bestemmelsen som er videreført i skatteloven 8 5, og det var ikke hensikten å endre det materielle innholdet i bestemmelsen, jf. Ot. prp. nr. 87 ( ). For DNK har dette hatt den virkning at kapital er opparbeidet, uten at det har vært nødvendig å kalle inn tilskuddspremier. Kapitaloppbyggingen har således reelt sett vært skattefri. Ved innkalling av tilskuddspremier under Solvens II (supplerende kapital) må det tas hensyn til skattemessige konsekvenser. Om DNK har behov for NOK 100 millioner, må det kalles inn NOK 138,9 millioner for å ta høyde for 28 % skatt (skattesatsen i perioden 1992 til 2014) dersom forslaget vedtas. Særreguleringen av DNK frem til i dag har ikke gjort dette nødvendig tidligere. DNK har forholdt seg til det gjeldende regimet og ikke tidligere kalt inn kapital gjennom premieinntekter for også å dekke en skattekostnad på kapitaloppbyggingen. Dagens sikkerhetsavsetning er bygget opp fra og med 1946, dvs. i ca. 70 år. DNK har således krevd inn premie og bygget opp nødvendig kapital i 70 år under et regelsett hvor kapitaloppbygningen i form av sikkerhetsreserver har vært skattefri. At avsetningene ville bli reversert ved utbetaling som følge av skade mv, ved at DNK foretok utdelinger til medlemmene eller om kapitaloppbyggingen overstiger det nødvendige, innebærer ikke at DNK også skulle vært forberedt på at lovgiver ville fremtvinge full skatt på særdeles lang tids kapitaloppbygging (ca. 70 års). DNK har tvert imot hatt en klar forventning om at kapitaloppbygningen fortsatt skulle kunne være skattefri, inntil naturlig reversering mot faktiske utbetalinger som følge av skadetilfeller mv. Solvens II reglene krever betydelige kapitalbuffere i form av ansvarlig kapital som skal dekke den særegne risiko som DNK er eksponert for og som har dannet grunnlag for dispensasjoner fra de kapitalkrav som gjaldt før innføringen av Solvens II. Slike kapitalbuffere (omtalt som solvensmarginkrav og kapitalkravstillegg) må motsvares av kapital som er underlagt strenge begrensninger, og hvor kapitalen ikke kan betales tilbake til eiere og/eller medlemmer. På denne bakgrunn mener vi det i et hvert tilfelle vil være sterkt urimelig å skattlegge den oppbyggingen av reserver som er gjort siden DNK ble etablert, også i form av skattefrihet for inntekter som har blitt overført til sikkerhetsavsetninger i meget lang tid. Disse hensynene er også lagt stor vekt på når andre typer avsetninger er opphevet, og vi har derfor funnet det hensiktsmessig å redegjøre nærmere for departementets vurderinger ved opphevelsen av andre avsetningsordninger. Side 14/18

15 6.3 Skattereformen 1992 Ved skattereformen i 1992 ble det foretatt en betydelig omlegging av skatteloven i Norge. En sentral del av reformen var å etablere et bredere skattegrunnlag, særlig ved å oppheve en rekke fradragsbestemmelser. Blant annet ble fradragsretten for (a) avsetninger etter god regnskapsskikk, (b) avsetninger til klassifikasjonsfond og (c) avsetninger til såkalt konsolideringsfond opphevet, jf. Ot. prp. nr. 35 ( ). I forbindelse med opphevelsen vurderte Finansdepartementet hvordan man skulle håndtere de allerede foretatte avsetningene med skattemessig virkning. Når det gjelder avsetningene som var foretatt etter god regnskapsskikk skrev departementet blant annet følgende i Ot. prp. nr. 35 ( ) i punkt 11.4: Skattyter har etter gjeldende rett i en viss utstrekning adgang til å foreta fondsavsetninger til dekning av fremtidige kostnader med virkning for beskatningen. Reglene er blitt praktisert slik at de gir anledning til oppbygging av ubeskattede reserver. Etter departementets forslag vil det fra 1992 ikke lenger bli adgang til å foreta slike fondsavsetninger med virkning for beskatningen. Uten særskilte overgangsregler vil dette bety at den reserve som ligger i fondsavsetningene ved inngangen til overgangsåret blir oppløst og kommer til beskatning dette året. Dette kan bety en uakseptabel belastning på skattytere som sitter med store reserver i fondsavsetningene ved overgangen til nye regler. Ut fra gjeldende skattepraksis har de fleste hatt grunn til å tro at de kunne skyve reserven foran seg. I en del tilfelle vil den inntektsreduksjon som er oppnådd gjennom fondsavsetninger faktisk ha skjedd mange år tilbake. Siden er den bare i større eller mindre grad holdt ved like ved stadig «fornying» av reserven gjennom årlige fondsavsetninger. Dette er i seg selv et tungtveiende moment mot å beskatte hele fondsavsetningen ved overgangen til de nye reglene. For å unngå for sterk skattlegging av de opparbeidete reserver som ligger i fondsavsetningene i overgangsåret, og for å lette overgangen til de nye reglene, har departementet vurdert flere alternative overgangsregler. [vår understrekning] Departementet la som det fremgår stor vekt på at avsetningene hadde gitt skattyter mulighet til å bygge opp betydelige reserver og at det hadde pågått i mange år. I tillegg hadde skattyterne hatt grunn til å tro at de kunne skyve reservene foran seg. Disse momentene gjør seg minst like sterkt gjeldende for DNKs sikkerhetsavsetninger. Den har pågått i særdeles lang tid, og ordlyden i bestemmelsen har som nevnt foran gitt et klart inntrykk av at inntektene var skattefrie så lenge de gikk til å bygge opp nødvendig kapital i form av sikkerhetsavsetninger mv. Det vil gi en særdeles negativ likviditetsbelastning for DNK og svekke solvenskapitalen. Når det gjelder opphevelsen av fradragsretten for avsetninger til såkalt konsolideringsfond, var departementets vurdering i hovedsak den samme, jf. følgende uttalelse i Ot. prp. nr 35 ( ) punkt 12.4: Etter gjeldende rett kreves det verken inntektsføring av avsetningen på noe bestemt tidspunkt eller at det stilles sikkerhet for mulig skatteansvar. Departementet vil peke på at konsolideringsfondsordningen for aksjeselskaper først og fremst har bidratt til å redusere den formelle skattesatsen. Trolig har bedriftene disponert ut fra at den latente skatten som er knyttet til avsetningen, er liten, og Side 15/18

16 avsetningene er således bundet opp. Disse forholdene taler for en særskilt lempelig behandling av disse avsetningene. Etter departementets samlede reformopplegg og provenyanslag er det mulig å opprettholde skatteprovenyet fra aksjeselskapene også i de nærmeste årene uten å kreve deler av konsolideringsfondene skattlagt. Departementet foreslår derfor å oppheve avsetningsadgangen uten at foretatte avsetninger tas til beskatning. Avsetningene blir dermed å anse som beskattet egenkapital for aksjeselskapene. [vår understrekning] Med andre ord la departementet også for denne typen avsetning til grunn at bedriftene hadde disponert ut fra at avsetningsordningen ga en mulighet til å bygge opp nødvendig kapital uten beskatning. Departementet kom således til at avsetningene kunne overføres skattefritt til selskapets egenkapital. For DNK har den skattemessige behandlingen i alle år nettopp vært grunnlag for at man har krevd inn NOK 100 i premie om det var nødvendig for DNK å øke kapitalen med NOK 100, dvs. at man ikke har krevd inn NOK 138 for å dekke norsk skatt med 28 % i tillegg. Når det gjelder de såkalte klassifikasjonsavsetningene, uttalte departementet følgende knyttet til mulige overgangsregler i Ot. prp. nr. 35 ( ) punkt 10.4: Overgangsreglene foreslås utformet slik at foretatte avsetninger til klassifikasjon m.v. kan beholdes inntil klassifikasjon skjer, assuransepremie betales, overhaling skjer m.v. Dersom avsetningene ikke er nyttet til formål som forutsatt senest innen utløpet av 1995, foreslås at avsetningene inntektsføres og beskattes i inntektsåret Departementet la med andre ord også for denne avsetningen til grunn at de ikke skulle inntektsføres umiddelbart som følge av at selve avsetningsadgangen ble endret/opphevet. Samlet viser departementets uttalelser knyttet til opphevelsen av disse avsetningsordningene, at departementet har sett store betenkeligheter med å inntektsføre avsetninger umiddelbart når de i praksis har fungert som en skattefri kapitaloppbygging for virksomhetene. Dette hensynet gjør seg i enda sterkere grad gjeldende for DNK i dag, fordi kapitaloppbyggingen for DNK alene er usedvanlig stor, har pågått i særdeles lang tid, er bygget opp for å møte ekstraordinær risiko som er umulig å forutse og beregne og vil kunne ha betydning for dekningen DNK kan tilby. For DNK har det også betydning at lovbestemmelsen helt fram til 1999 uttrykkelig ga anvisning på at de inntektene var skattefrie hvis de ble benyttet til oppbygging av kapital av hensyn til de forsikrede, jf. ordlyden i skatteloven av , tredje ledd. 6.4 Sikkerhetsfond for gjensidig livsforsikringsselskap I 1988 ble det innført egenkapitalkrav for gjensidige forsikringsselskaper, jf. daværende lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet 7 3. For å lette oppbyggingen av egenkapital ble det foreslått lik skattemessig behandling av investering i grunnfondsbevis i gjensidig forsikringsselskap som ved investering i grunnfondsbevis utstedt av sparebanker. I tillegg ble gjensidig livsforsikringsselskap gitt en rett til å overføre fra sikkerhetsfond til egenkapital skattefritt. Regelen ble inntatt i skatteloven 51 tredje ledd, som lyder: Side 16/18