PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING HYTTEOMRÅDE LYGNA SØR

Transkript

1 Oppdragsgiver Brandbu Tingelstad Almenning / Lygnalia Grunneierlag Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato Revidert PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING HYTTEOMRÅDE LYGNA SØR Ramboll

2 2 (46) LYGNA SØR PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING LYGNA SØR Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Hytteområde Lygna Sør Dokument nr.: 01 Filnavn: Planbeskrivelse m KU-Lygna.doc Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Line Bjørnstad Grønlie Harald Snippen Planbeskrivelse med konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Tilføyd kapittel om vegnavn, samt endring i konklusjonstekst. Gran kommune v/sile Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Tiltaket Tiltakshaver Eiendoms og eierforhold BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Lokalisering Eksisterende arealbruk og bebyggelse Høyspenningsanlegg OMRÅDEREGULERING PLANPROGRAMMET Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader til planprogrammet og varsel om oppstart EKSISTERENDE PLANER OG OVERORDNA FØRINGER Kommuneplanens arealdel Gran kommune Reguleringsplan Felt Reguleringsplan Felt Reguleringsplan Rv 4 Amundrud Almenningsdelet, E Reguleringsplan Rv 4 Nytt kryss Lygna, E Relevante overordnede føringer BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Hovedalternativet Planforslaget Plassering av utbyggingsområdene Friluftsliv og atkomstmuligheter Hovedatkomst Utbyggingsområdene Overordna grønnstruktur Hensynssone naturmiljø Løyper og stier Bekker og myrer Parkering Universell utforming Teknisk infrastruktur Miljøvennlige energiløsninger Ramboll

4 4 (46) LYGNA SØR Elektrisitet og bredbånd Renovasjon Felt 3 og felt A Tomteinndeling og hytteplassering Bebyggelsen Grønnstruktur og lekeområder Tidsplan for gjennomføring Utbyggingsrekkefølge Arealbruk Vegnavn PLANKRAV Detaljreguleringsplan KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredning formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Metode Verdivurderinger Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Miljø Landskap Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 -alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Støy Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 - alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Dyre- og planteliv/naturens mangfold Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Landbruk/beiteinteresser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 - alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak 32

5 8.6 Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Trafikk Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Befolkningens helse Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Sysselsetting Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Ringvirkninger for kommunen og nærområdene Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET SAMMENSTILLING OG ANBEFALING KONKLUSJON Ramboll

6 6 (46) LYGNA SØR Figur 1 Utsnitt kommuneplanens arealdel Figur 2 Vedtatt reguleringsplan Felt Figur 3 Ortofoto med planavgrensning Figur 4 Konsekvensvifte Figur 5 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Tabell 1 Arealbruk Tabell 2 Kriterier for verdsetting Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Tabell 6 Gradering av påvirkning på landskapet VEDLEGG Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for hytteområde Lygna Vedlegg 2: Illustrasjonsplan felt 3 Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10: Illustrasjonsplan felt A Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning Støysonekart for nye Rv.4, før og etter tiltak Støyberegninger for Stenersen Masseuttak Rapport fra arkeologisk registrering, Oppland fylkeskommune Rapport fra Miljøfaglig Utredning AS Rapport vedrørende forholdet til beitedyr, Landbrukskontoret for Hadeland Analyse for risiko- og sårbarhet

7 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Gran kommune og Brandbu Tingelstad Almenning (BTA) / Lygnalia grunneierlag (LLG) om områderegulering av hytteområdet Lygna. Gran kommune stiller seg positive til en hytteutvikling på Lygna. Kommunen vurderer prosjektet som spennende og viktig. Dette blir den første destinasjonen for hytteutvikling i en større skala innenfor kommunen. En betydelig hytteutbygging i Lygna-området er i samsvar med Kommuneplanens samfunnsdel : «Det bør legges til rette for at Lygna kan utvikles til et moderne hytteområde med mange av de kvaliteter som preger noe større fritidsdestinasjoner. Ved tilrettelegging for utbygging av hytter med relativt høy standard innenfor bestemte områder, bør Gran kommune også etablere retningslinjer for holdning til ønsker om å bo fast i hytteområdet. Det bør legges vekt på å ivareta kvalitetene i de store sammenhengende natur- og friluftsområdene dette må vektlegges ved vurderingen av nye hytteområder og «medfølgende inngrep»». 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter tilrettelegging og utbygging av Lygna hytteområde i Gran Kommune. Planområdet dekker et areal på ca.5608 daa. Planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel for Gran kommune som fremtidig fritidsbebyggelse. 1.3 Tiltakshaver Tiltakshaver er Brandbu Tingelstad Almenning og Lygnalia grunneierlag. 1.4 Eiendoms og eierforhold Planområdet eies av Brandbu Tingelstad Almenning og 13 grunneiere tilsluttet Lygnalia Grunneierlag SA. 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Lokalisering Planområdet ligger på Lygna i Gran kommune. Området ligger øst for Rv 4 og sør for Lygnasæter. Avkjøring til planområdet fra Rv 4 blir via Lygnasæter. 2.2 Eksisterende arealbruk og bebyggelse Rett nord for planområdet ligger Lygnasæter Hotell. 500 meter syd for hotellet, og innenfor planområdet, ligger Lygna Camp. Dette er en helårs caravanplass med 150 plasser. Plassen har et 450 m 2 stort servicebygg. Ramboll

8 8 (46) LYGNA SØR Det ligger et hyttefelt (felt 1) sør for Lygna Camp. Feltet består av 19 hyttetomter, hvorav 13 er bebygd. Området er opparbeidet med veg og teknisk infrastruktur. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for felt 2 som er en fortsettelse av felt 1 mot sør. Planen regulerer 37 hyttetomter, adkomstveger, parkering og grønnstruktur.hovedatkomstvei inn i planområdet avgrenser felt 2 mot sør. Planområdet for øvrig består av skogsområder. Skogsområdene er preget av eldre barskog, hovedsakelig furuskog på koller og åsrygger og granskog i lisidene, samt store og små hogstflater Høyspenningsanlegg Statnetts 300kV-ledninger Fåberg-Røykås (stålmaster) og Fåberg-Ulven(betongmaster) går gjennom planområdet. Ledningene krysser hverandre rett sør for Rv 4, og går i hver sin trase videre sørover. Statnett har gitt innspill på at en framtidig spenningsoppgradering bør tas hensyn til i planarbeidet og at reguleringsplanen bør ivareta de framtidige behovene for arealer til sentralnettet. Statnett mener at de fremtidige hyttefeltene ikke bør gå nærmere de eksisterende ledningene enn 200 meter, målt fra ledningenes senterlinje. Statnett presiserer i sitt innspill at de foreløpig ikke har lagt noen tidsplan for når, og om, akkurat disse to ledningene vil bli oppgradert. Et belte på 400 meter i tilknytning til begge linjene er et urimelig stort arealbeslag, særlig med tanke på at en ikke vet om, eller når, det vil skje noe med disse linjene. I reguleringsplanen for hytteområdet på Lygna, er det derfor valgt å legge inn en avstand på 100 meter fra den vestligste ledningens senterlinje til utbyggingsområdene. De tomtene som ligger nærmest den østlige ledningen, ligger min 50 meter øst for ledningens senterlinje. Statnett har pr i dag klausulert et belte på ca 40 meter som gir rettigheter til å bygge og drive ledningene. Statnett planlegger å oppgradere en kraftledning på strekningen Lillehammer- Gjelleråsen fra 300 kv til 420 kv spenningsnivå, som en del av prosjektet Nettplan Stor-Oslo. NVE har konkludert med at det planlagte tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 3. OMRÅDEREGULERING Felt A og 3 samt avkjørsel og samleveg er detaljregulert gjennom områdereguleringsplanen slik at tiltak her kan igangsettes etter vedtatt områderegulering. For de andre feltene stilles det krav om detaljregulering før igangsetting av tiltak. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Gran kommune og Brandbu Tingelstad Almenning (BTA)/Lygnalia Grunneierlag (LLG). Bakgrunnen for avtalen er at en områdereguleringsplan er kommunen sin plan. BTA/LLG utfører planarbeidet på vegne av Gran kommune. Samarbeidsavtalen fordeler oppgaver og kostnader knyttet til planarbeidet mellom Gran kommune og BTA/LLG.

9 4. PLANPROGRAMMET Områdereguleringen hører ikke inn under de planer som, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, alltid skal behandles etter forskriften. Områdereguleringen tilhører heller ikke de planer som skal vurderes etter forskriftens 4. Gran kommune har imidlertid vurdert det slik at dette er en omfattende og viktig plan og at det derfor skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskriften. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i Gran kommune Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen NVE Statnett Mattilsynet Lygna hyttegrend, velforening Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for hytteområde Lygna 4.1 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader til planprogrammet og varsel om oppstart HØRINGSINSTANS SAMMENDRAG KOMMENTARER Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland 1. Stilte i planforum spørsmål om det var aktuelt å medta Lygnasæter innenfor planavgrensningen. 2. Stilte i planforum spørsmål om det skal avsettes områder til felles funksjoner. 3. Positive til at miljøvennlige energiløsninger blir vurdert. 4. Arkeologisk registrering av planområdet er gjennomført. Er påvist en tuft som kan være fra jernalder eller middelalder. Tuftas alder må verifiseres nærmere. 1. Ber om at det innarbeides rekkefølgekrav for utbygging av de ulike delområdene. 2. Anbefaler at MDs Planlegging av 1. Lygnasæter blir ikke tatt med som en del av områdereguleringsplanen for hytteområde på Lygna. 2. Eventuelle områder for fellesfunksjoner vurderes gjennom planarbeidet. 3. OK 4. OK 1. Tas til etterretning. 2. T-1450 legges til grunn for planleggingen. 3. Støyforholdene blir vurdert gjennom planarbeidet. 4. Naturmangfoldslovens Ramboll

10 10 (46) LYGNA SØR fritidsbebyggelse (T- 1450) legges til grunn for planleggingen. 3. Ber om at støyforholdene blir vurdert. 4. Ber om at naturmangfoldsloven prinsipper i 8-12 legges til grunn og innarbeides i beslutningsgrunnlag og vedtak. 5. Ber om en avklaring i forhold til om gjerding kan komme i konflikt med beiteinteressene i området. 6. Ber om at bekker og elver innenfor planområdet avsettes som arealformål grønnstruktur. 7. Tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhusstandard bør vurderes. Bruk av tre som bygningsmateriale bør vurderes som et positivt klimatiltak. 8. Det skal stilles krav om universell utforming i planbestemmelsene. 9. Må vurdere hele tiltakets eventuelle konsekvenser gjennom en ROS-analyse. 10. Et eks av sosi og pdf fil skal sendes til Statens kartverk pr e-post; planhamar@statkart.no SVV 1. Anmoder kommunen om å dimensjonere adkomstveg til feltet i overensstemmelse med forventet trafikkøkning når feltet er ferdig utbygd. NVE 1. Må gå fram av planen hvordan vassdrag evt vil bli berørt av utbyggingen og eventuelle tiltak må ikke komme i konflikt med verneformålet. 2. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det sikres et belte med vegetasjon. 3. Ved evt endrede prinsipper legges til grunn. 5. En eventuell konflikt mellom gjerding og beiteinteressene i området avklares gjennom planarbeidet. 6. OK 7. OK 8. Det blir stilt krav om universell utforming gjennom planbestemmelsene. 9. OK 10. OK 1. Tas til etterretning 1. OK 2. OK 3. OK 4. Tas til etterretning 5. OK

11 Statnett Mattilsynet Lygna hyttegrend velforening avrenningsforhold pga utbygging må tiltak vurderes. 4. Kommunen bør legge til rette for alternative energiløsninger. 5. Ledningsnett m spenning over 22kV skal merkes av på plankartet. 1. Statnetts 300kVledninger Fåberg- Røykås (stålmaster) og Fåberg- Ulven(betongmaster) går gjennom planområdet. Avgrensningen av de framtidige hyttefeltene bør ikke gå nærmere de eksisterende ledningene enn 200 meter, målt fra ledningenes senterlinje. 1. I planarbeidet må det tas hensyn til eventuelle eksisterende private vannforsyninger. 2. Vannforsyningen til fritidsbebyggelsen må klargjøres. 1. Kommenterer vedrørende vegnavn i eksisterende hyttefelt 1. Dette blir et urimelig stort arealbeslag vurdert ut fra at det er usikkert om og når disse to ledningene vil bli oppgradert. Klausulert belte for drift og bygging av ledningene er på 40 meter. I reguleringsplanen er det valgt å legge inn en sone på 100 og 50 meter mellom utbyggingsområdene og ledningenes senterlinje. 1. OK 2. Det vil bli utarbeidet skisseprosjekt for vann og avløp 1. Vegnavn vil bli vedtatt gjennom reguleringsplanen i henhold til kommunedelplan for geodata. Ramboll

12 12 (46) LYGNA SØR 5. EKSISTERENDE PLANER OG OVERORDNA FØRINGER 5.1 Kommuneplanens arealdel Gran kommune Planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel som område for fremtidig fritidsbebyggelse. Figur 1 Utsnitt kommuneplanens arealdel 5.2 Reguleringsplan Felt 1 Reguleringsplan for Lygna ble vedtatt av Gran kommunestyre (sak 18/95). 19 hyttetomter er regulert gjennom denne planen. 13 av tomtene er bebygd.

13 5.3 Reguleringsplan Felt 2 Reguleringsplan for Felt 2 fritidsboliger, ny vegtrase fra Lygnasæter og utvidet parkeringsplass ble vedtatt av Gran kommunestyre (sak 48/12). Planområdet er på ca 100 daa. Planen regulerer områder for fritidsbebyggelse, grønnstruktur, veger og parkeringsplass. Planen inneholder 36 hyttetomter. Figur 2 Vedtatt reguleringsplan Felt 2 Ramboll

14 14 (46) LYGNA SØR 5.4 Reguleringsplan Rv 4 Amundrud Almenningsdelet, E-171 Vedtatt av Gran kommunestyre (sak 29/04). Reguleringsplan for ny 2-felts Rv 4 med forbikjøringsstrekninger. Forventet byggestart er våren Reguleringsplan Rv 4 Nytt kryss Lygna, E-198 Vedtatt av Gran kommunestyre (sak16/11). Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for en bedre kryssløsning ved Lygnasæter. Tiltaket skal legge til rette for å avvikle trafikken på en effektiv og trafikksikker måte, samt ta høyde for økt trafikk i forbindelse med aktiviteter i området. Krysset er ferdig bygd. 5.6 Relevante overordnede føringer Følgende overordnede føringer er vurdert og lagt til grunn for planarbeidet: Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442(2012)) Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging, fastsatt 4. september Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni Lov om kulturminner (kulturminneloven) Vannressursloven Miljøverndepartementets veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse

15 Figur 3 Ortofoto med planavgrensning Ramboll

16 16 (46) LYGNA SØR 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Formålet med planarbeidet er å komme frem til en helhetlig plan for området som ivaretar fremtidig arealbruk. Planen skal legge til rette for fritidsbebyggelse. Målet er en helhetlig reguleringsplan som ivaretar eksisterende fritidsbebyggelse og miljø samtidig som det legges til rette for ny bebyggelse. Det er en målsetning å utvikle gode utbyggingsområder med terrengtilpasset infrastruktur og bebyggelse. Utbyggingen skal baseres på en forståelse for landskapet og for området som helhet. Mest mulig eksisterende vegetasjon og terreng skal bevares. Det er regulert inn sammenhengende naturområder mellom bebyggelsen, og utbyggingen skal kombineres med et godt tilpasset, og lett tilgjengelig, løype -, sykkel- og sti-nett. 6.2 Alternativer alternativet 0-alternativet innebærer at området blir liggende som i dag, med unntak av allerede regulerte områder, som vil bli utviklet i henhold til godkjente reguleringsplaner Hovedalternativet Lygna hytteområde deles inn i 11 delfelt som reguleres til fritidsbebyggelse. Delfeltene avgrenses av gjennomgående grønnstrukturer. Delfeltene 1, 2, 3 og 4 ligger på eiendommen til Brandbu Tingelstad Almenning. Felt 1 og 2 er allerede regulert. Felt 1 er delvis utbygd. Delfelt 5 ligger delvis på Brandbu Tingelstad Almenning sin eiendom og delvis på grunneierlaget sin eiendom. Delfeltene A, B, C, D, E og F ligger på eiendommene til grunneiere tilsluttet Lygnalia grunneierlag. Felt 3 og felt A er detaljregulert gjennom områdereguleringsplanen slik at tiltak her kan igangsettes etter vedtatt områderegulering. For de andre delområdene er det krav om detaljregulering før igangsetting av tiltak. 6.3 Planforslaget Plassering av utbyggingsområdene Landskapet innenfor planområdet er småkupert med noen flater, noen myrområder, små koller og slake og brattere lisider mot vest. Det er lagt vekt på å plassere utbyggingsområdene slik at en unngår myrene og de bratteste li-sidene. Det er også lagt vekt på å unngå å bygge på toppene og øverst på de viktigste høydedragene. Det er lagt vekt på å plassere bebyggelsen slik at den blir minst mulig eksponert i landskapet og å opprettholde landskapets kvaliteter slik at en også innenfor utbyggingsområdene opplever å være i nær kontakt med naturen.

17 Andre elementer som har vært førende for plasseringen av utbyggingsområdene, er kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer, registrert kulturminne, registreringer av biologisk mangfold, og høyspentledningene som går gjennom planområdet Friluftsliv og atkomstmuligheter Tilgangen til utøvelsen av friluftsliv er meget viktig ved etablering av fritidsbebyggelse. Hytteområdet på Lygna er omgitt av store naturområder med et godt utbygd sti og løypenett. Det er i planforslaget sørget for gode atkomstmuligheter fra hyttefeltene og ut i omkringliggende naturområder. Det er også tatt hensyn til at området skal fungere som friluftsområde for brukere som ikke sogner til hyttefeltene Hovedatkomst Atkomst til planområdet blir fra Rv 4 over Lygnasæter. Hovedatkomstvegen gjennom planområdet er bygd forbi campingplassen, forbi eksisterende hyttefelt (felt 1) og forbi regulert hyttefelt (felt 2). Hovedatkomstvegen videre er, gjennom utarbeidelse av områdereguleringen for hytteområdet Lygna Sør, prosjektert og regulert fram til planområdets sørligste del. Det er lagt vekt på å finne en vegtrase som ligger godt i terrenget og som dermed gir lite terrenginngrep i form av skjæringer eller fyllinger. Det er også lagt vekt på å unngå lange rettstrekninger på veglinjen. Vegen reguleres med en bredde på 6,5 meter. Atkomstveger fra hovedatkomstveg til felt 3 og felt A reguleres med en bredde på 6 meter. Halmbråtavegen gjennom felt A reguleres over Skjerva og fram til Skjervasvingen slik at denne kan brukes som nød-atkomst til hytteområdet. Vegen skal normalt være stengt med bom Utbyggingsområdene Det er foreslått 11 utbyggingsområder innenfor plangrensen. For felt 1 og 2 foreligger godkjente reguleringsplaner. Felt 3 og felt A detaljreguleres gjennom denne planen, mens det for de øvrige feltene stilles krav om godkjent detaljreguleringsplan før utbygging kan igangsettes. Felt 3 inneholder135 tomter og et område for leiligheter for utbygging. Felt A inneholder 246 tomter for utbygging. Antatt antall tomter innenfor de øvrige utbyggingsområdene er; Felt tomter, felt tomter, felt B tomter, felt C tomter, felt D tomter, Felt E tomter og felt F tomter Overordna grønnstruktur Utbyggingsområdene skilles fra hverandre av en gjennomgående overordna grønnstruktur. Det er et mål for utbyggingen at mest mulig av eksisterende vegetasjon og terreng skal bevares. Innenfor hvert delfelt skal omkringliggende vegetasjon og terreng skjerme mot de andre utbyggingsfeltene. Det er viktig å bevare eksisterende vegetasjon og terreng i overgangssonene mellom de ulike hyttefeltene og i overgangssonene mellom veger og hyttefelt. Den overordna grønnstrukturen er viktig for tilgjengelige nærområder for lek og aktivitet. Regulerte stier og løyper innenfor planområdet går i disse vegetasjonsbeltene. Ramboll

18 18 (46) LYGNA SØR Overordna grønnstruktur innenfor planområdet gis ulike reguleringsformål vurdert ut i fra hva som vil være den naturlige bruken av områdene. Ytre områder mot omkringliggende skogområder reguleres til landbruksformål. Her skal det drives skogsdrift. Det er tillatt å gjøre tiltak for å tilrettelegge for skiløyper og turstier. Det kan legges ledningstraseer for vann, avløp og kabler i disse områdene. Alle inngrep skal istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Friluftsområdene inntil og i tilknytning til hyttebebyggelsen kan brukes til aktivitetsområder og kan tilrettelegges for friluftsaktiviteter. Løyper og stier kan opparbeides. Det kan legges ledningstraseer for vann, avløp og kabler i disse områdene. Alle inngrep i skal istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Eksisterende vegetasjon skal pleies slik at den gir tilstrekkelig skjerm og tilstrekkelig utsikt og det er ikke tillatt med flatehogst. Grønnstrukturen innenfor felt 3 og felt A, som er de helt nære områdene med eksisterende vegetasjon og terreng mellom hyttene innenfor hvert delfelt reguleres til grønnstruktur, friområde. Her skal eksisterende vegetasjon bevares. Områdene kan tilrettelegges for lek. Det kan legges ledningstraseer for vann, avløp og kabler i disse områdene. Alle inngrep i skal istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Innenfor FO4 og FO11 kan det etableres vannspeil i myrområdet Hensynssone naturmiljø Miljøfaglig utredning AS har utredet konsekvensene for biologisk mangfold av den planlagte utbyggingen. På Kvitberga og på Halmbråtåhøgda ble det funnet et større areal med eldre furuskog på grunnlendte åsrygger og koller i veksling med myrfuruskog og små åpne myrflater i grunne forsenkninger. Disse er kartlagt og gitt verdi viktig pga naturtypens begrensede utbredelse i regionen og funn av en sårbar lavart (Miljøfaglig Utredning, rapport ). Halmbråtåhøgda utgjør også en markert terrengform sentralt i planområdet. I planforslaget er det valgt å la området ligge urørt som et sentralt naturmiljø innenfor planområdet. Området reguleres til hensynssone naturmiljø (H560_1). Av hensyn til naturmiljøet tillates det ikke utbygging innenfor hensynssonen. Nord for Stadstadmyra er det registrert en lokalitet med gammel granskog. Skogen står igjen som en øy mellom større hogstflater. I planforslaget er det valgt å la deler av området ligge urørt. Området reguleres til hensynssone naturmiljø (H560_2). Av hensyn til naturmiljøet tillates det ikke utbygging innenfor hensynssonen Løyper og stier Lygna har 160 kilometer med skiløyper som driftes av Øståsen Skiløyper, 10 km med lysløype, skistadion med tidlig snøproduksjon, 200 kilometer med merkede stier og 400 kilometer med sykkelruter på merkede skogsbilveger og stier. Stier / løyper innenfor planområdet sikrer god tilgjengelighet til det øvrige sti- og løypenettet Bekker og myrer Det er lagt vekt på å unngå at utbyggingen berører bekker og myrer innenfor planområdet. Vassdragene er viktige for landskapsopplevelsen og for naturmangfoldet. På hver side av

19 bekkeløp skal randvegetasjonen bevares i bredde på minimum 10 meter på hver side. På den måten bevares bekkeløpet og tilhørende kantvegetasjon Parkering Det skal være plass til parkering av to biler på hver tomt. Det reguleres ikke inn felles parkeringsplass utover opparbeidet utfartsparkering helt nord i planområdet Universell utforming Utbyggingen og området skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Alle veger skal så langt det er mulig tilfredsstille kravet til universell utforming. Bratt terreng i deler av området gjør at det ikke er mulig å få til dette alle steder. Det vil bli kjørbar atkomst til alle tomtene. Atkomst fra parkeringsplass til inngangsparti skal være universelt utformet der dette ikke krever for store terrenginngrep. Turstier som opparbeides skal, så langt det er mulig, være fremkommelige for bevegelseshemmede Teknisk infrastruktur Det er utarbeidet et eget skisseprosjekt for vann og avløpsløsninger i samarbeid med Gran kommune. Nye VA-anlegg forutsettes bygd ut ihht krav fra Gran kommune. Kommunen vil da overta ledningsnett med dimensjoner min. 100 mm for vann og 150 mm for spillvann, samt pumpestasjoner og høydebasseng. Det etableres nytt høydebasseng for vannforsyning ved kote 695. Bassenget dimensjoneres for hele utbyggingsområdet. I tillegg vil eksisterende høydebasseng fortsatt forsyne området ved Lygnasæter, felt 1 og felt 2. Eksisterende spillvannsledning fra Lygna til Brandbu har begrenset kapasitet. Det må derfor bygges utjevningsbasseng når spillvannsmengden fra området overstiger 20 l/s. Overvann i nye hyttefelt forutsettes ivaretatt lokalt i hvert felt, med avrenning til eksisterende bekker og myrområder Miljøvennlige energiløsninger Sentralt biobrenselanlegg er vurdert som et oppvarmingsalternativ. Konklusjonen ble imidlertid at det ikke ville være økonomisk lønnsomt og heller ikke miljømessig riktig å bygge et sentralt biobrenselanlegg i forbindelse med hyttefeltet. Dette skyldtes at det totale energibehovet pr hytte vil være altfor lite sett i forhold til anleggskostnadene. Energibehovet vil variere veldig, fra å holde hytta frostfri til hurtig oppvarming ved bruk. Når hyttene ikke er i bruk, vil det bli brukt så lite energi at tapet i tilførselsledningene blir like stort som forbruket. Når de fleste hyttene er i bruk, f eks i påsken, vil forbruket være så høyt at et normalt dimensjonert anlegg ikke vil klare å levere nok varme. Det må da benyttes tilleggsvarme. Varmepumper / jordvarme må vurderes av den enkelte hytteeier. Dette er det ikke hensiktsmessig å bygge sentralt. Alle hytter skal ha pipe og bruke vedfyring som hovedenergikilde i bruksperioden. Strøm brukes som grunnvarme. Ramboll

20 20 (46) LYGNA SØR Elektrisitet og bredbånd Bredbånd Ut fra eksisterende tekniske løsninger forutsettes at det skal legges bredbåndskabel samtidig med etablering av øvrig infrastruktur. Om den teknologiske utviklingen tilsier andre løsninger, må det vurderes nærmere når de enkelte feltene skal bygges ut. Elektrisitet Det er en forutsetning at alle fritidseiendommene innen planområdet skal forsynes med elektrisitet via jordkabel Alle trafoer skal gis en diskret utforming i grått eller med kledning i treverk Renovasjon For felt 1, 2 og 3 er det allerede etablert en renovasjonsstasjon i eksisterende utbyggingsområde. Denne er basert på containere plassert i bygg. Det er ikke kildesortering i dag, men anlegget er dimensjonert og tilrettelagt for kildesortering. Det etableres tilsvarende renovasjonsstasjon for felt A. Område for renovasjonsstasjon for felt A er regulert inntil og sør for Halmbråtavegen ved innkjøringen til felt A 6.4 Felt 3 og felt A Tomteinndeling og hytteplassering Felt 3 inneholder135 hyttetomter innenfor formålet regulert til fritidsbebyggelse. Nordre del av felt 3 er regulert til formål fritidsbebyggelse/utleiehytter. Innenfor dette området kan det oppføres konsentrert fritidsbebyggelse (leiligheter) for salg og utleie. Dersom det ikke blir aktuelt å bygge ut dette området med konsentrert fritidsbebyggelse, kan det alternativt bygges ut med fritidsbebyggelse bestående av frittstående hytter, som i felt 3 for øvrig. Reguleringsbestemmelsene for felt 3 og felt A gjelder da for også dette området. Ved søknad om tillatelse til tiltak innenfor formålet fritidsbebyggelse/utleiehytter må det, uansett valgt utbyggingsform, utarbeides en samlet situasjonsplan for området som viser bebyggelse, veger, parkering og grønnstruktur. Felt A inneholder 246 hyttetomter. Tomtene skal bebygges med frittliggende fritidsboliger. Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensa og skal som hovedregel følge lengderetningen i terrenget Bebyggelsen Bebyggelsen skal i utgangspunktet forholde seg til tradisjonell byggeskikk på Hadeland. Dekor og utskjæringer skal holdes i en nøktern stil. Torvtak kan aksepteres fordi det kan dempe inntrykket av hyttene, selv om det ikke er tradisjon for dette på Hadeland. For utleieområdet og eventuelt andre delområder kan det vurderes om det skal åpnes for mer moderne arkitektur. Bebyggelsen skal underordne seg naturpreget i området med en enkel og harmonisk utforming, materialbruk og fargevirkning. Det skal brukes mørke jordfarger og materialbruken skal domineres av tre og naturstein. Det skal benyttes ikke reflekterende taktekkingsmaterialer. Uthus og anneks skal ha samme farge som hovedbygningen.

21 Bebyggelsen skal tilpasse seg terrenget på hver enkelt tomt. Alle terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig, og alle skjæringer og fyllinger skal tildekkes med stedegen torv eller masse. Avdekningsmasser skal legges i deponi på tomta for senere å brukes til istandsetting av sår i terrenget. Fyllinger, skjæringer og planeringer i terrenget lenger vekk fra hytta enn 2,5 meter er ikke tillatt Grønnstruktur og lekeområder Innenfor grønnstrukturen kan det tilrettelegges for lek og aktiviteter for sommer og vinter. 6.5 Tidsplan for gjennomføring Utbyggingsrekkefølge I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel vedtatt heter det: «I hytteområde Lygna Sør innføres rekkefølgebestemmelser slik at Brandbu og Tingelstad Almennings del av området må utbygges nordfra, mens Lygnalia Grunneierlagets område utbygges vestfra, fra Rv.4 der vann og avløp ligger inntil området». Utbyggingen av området vil skje trinnvis. Første utbyggingstrinn er allerede godkjent reguleringsplan for Lygna felt 2, samt felt 3 og felt A som detaljreguleres gjennom denne planen. Videre regulering og utbygging skal skje fra nord til sør. Felt 4 kan vurderes uavhengig av dette. Vedlegg 2: Illustrasjonsplan felt 3 Vedlegg 3: Illustrasjonsplan felt A 6.6 Arealbruk Det er utarbeidet forslag til områdereguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser. Reguleringsplanen viser fordelingen av ulike arealkategorier innenfor planområdet. Tabell 1 Arealbruk Arealformål Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Bebyggelse og anlegg Skiløypetrase Bebyggelse og anlegg Energianlegg Bebyggelse og anlegg Vannforsyningsanlegg Bebyggelse og anlegg Renovasjonsanlegg Bebyggelse og anlegg Avløpsanlegg Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, fritidsbebyggelse /utleiehytter Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn-grøntareal Grønnstruktur Turvei Ramboll

22 22 (46) LYGNA SØR Grønnstruktur Friområde Landbruk-, natur- og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål Landbruk-, natur- og friluftsområder samt reindrift Friluftsformål Sikringssoner Nedslagsfelt drikkevann Sikringssoner Frisikt Faresone Høyspenningsanlegg Sone med særlige angitte hensyn Hensyn friluftsliv Sone med særlige angitte hensyn Bevaring naturmiljø Båndleggingssone Båndlegging etter lov om kulturminner Sone for videreføring av reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde Områdebestemmelser Anlegg- og riggområde 6.7 Vegnavn I tråd med Kommunedelplan for Geodata skal forslag til nye vegnavn fastsettes gjennom arbeidet med arealplan. Grunneierne i området har foreslått vegnavn for felt A og 3, samt for hovedvegen gjennom hyttefeltet. Gran kommune har gjennomgått disse vegnavnene og sikret at de er i tråd med god navneskikk. Hovedveg gjennom feltet er foreslått å hele Lygnalivegen. Vegnavn i felt A (se plankart): Badstulivegen Badstulirunden Badstulilykkja Badstulistikken Badstulistubben Halmbråtavegen Skjellmyrstubben Størrhalsstubben Størrhalsrunden Vegnavn i felt 3 (se plankart): Knørravegen Lokkerbakken Skarvåsen Sniklebakken Storbrenna

23 7. PLANKRAV 7.1 Detaljreguleringsplan For områdene 4, 5, B, C, D, E og F må det foreligge godkjent detaljregulering før det kan søkes om tillatelse til tiltak. 8. KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 26.juni Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Områdereguleringen hører ikke inn under de planer som, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, alltid skal behandles etter forskriften. Områdereguleringen tilhører heller ikke de planer som skal vurderes etter forskriftens 4. Gran kommune vurderer imidlertid at dette er en omfattende og viktig plan og at det derfor skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Ramboll

24 24 (46) LYGNA SØR 8.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----) Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Tabell 2 Kriterier for verdsetting Verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Liten verdi Ubetydelig / ingen verdi Kriterier Unikt miljø med unike kvaliteter Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Representativt miljø med kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Området har ikke målbar verdi Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer).

25 Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Omfang (effekt) Stor negativt Middels negativt Lite / ingen Middels positiv Stor positiv Kriterier Miljøet / utredningstema ødelegges i sin helhet Miljøet / temaets verdi og funksjon blir svekket Tiltaket vil ikke påvirke miljøet / temaet Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet / temaet Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 alternativet. Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens 8.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. Figur 4 Konsekvensvifte Ramboll

26 26 (46) LYGNA SØR Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140). 8.5 Miljø Landskap Eksisterende situasjon Planområdet ligger mellom 560 og 680 moh. Terrenget er småkupert med noen flater, noen myrområder, små koller og slake og brattere lisider mot vest. Landskapet i området er i dag lite påvirket av utbygging eller andre inngrep. Etablerte hytter og campingplass nord i planområdet er relativt lite eksponert både i fjernvirkning og i nærvirkning. Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet X X Området er småkupert med myrflater og vestvendte lisider. Skogen er i hovedsak eldre granskog på slettene og furuskog på kollene. Mange hogstflater. Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet. Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av de sammenhengende naturområdene på Lygna. Brudd og kontrast X Det er et landskap med lite brudd og kontrast. Tilstand og hevd X Landskapet er i god hevd uten inngrep som reduserer landskapets verdi. Inntrykkstyrke og utsagnskkraft X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet X Landskapet er tydelig avgrenset og synlig i fjernvirkning. Dette gjør at landskapet er relativt lett å lese. Tilhørighet og identitet Delområdets verdi: Middels verdi X Dette er et attraktivt område for friluftsliv som mange føler tilhørighet til. Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng og som friluftsområde.

27 Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjonsdekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Figur 5 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels verdi Effekt av hovedalternativet Konsekvensen av foreslått utbyggingsformål er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle utbyggingsprosjektet vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 6 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Utbyggingsområdet vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Utbyggingsområdet vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Utbyggingsområdet vil endre landskapets karakter i negativ retning Utbyggingsområdet vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Utbyggingsområdet vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Delområdets verdi er vurdert til å være middels. En utbygging av planområdet vil få middels negativ betydning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at utbyggingsområdet vil påvirke landskapet i negativ retning. Utfordringene med en utbygging av området er knyttet til utbyggingens visuelle konsekvenser i fjernvirkning og i nærvirkning. Ramboll

28 28 (46) LYGNA SØR En utbygging av fritidsboliger og infrastruktur i området vil gi landskapsmessige konsekvenser. Eksisterende landskap vil bli påvirket av utbyggingen, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene framover. Etablering av veger og bebyggelse endrer den visuelle opplevelsen av området. Planområdet er småkupert. Dette er et terreng hvor det ligger til rette for å kunne få til gode hytteområder som ikke blir dominerende i landskapet. Det er god vegetasjonsdekning i området. Mye av skogen er relativt gammel. Det er nødvendig å tynne vegetasjonen, både som en del av forvaltningen av skogen og for å tilrettelegge for utbygging. Hyttefeltet vil, på grunn av den store avstanden, ikke oppleves i fjernvirkning fra nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde, Tingelstadhøgda Effekt av 0 -alternativet En utbygging av felt 2 og 3 i henhold til vedtatte reguleringsplaner vil påvirke et mindre areal helt nord i planområdet. Dette ligger inn mot de allerede utbygde områdene og får liten negativ betydning for landskapet. Resten av planområdet vil bli liggende som i dag Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets konsekvens Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Liten Middels negativt Avbøtende tiltak Viktigste avbøtende tiltak er plasseringen av hyttene i landskapet og et bevisst forhold til fjerning og bevaring av vegetasjon. Det legges vekt på å unngå å plassere bebyggelsen på kollene, øverst i lisidene og i bratte lisider. Materialer, fargebruk og taktekking skal velges med tanke på at bebyggelsen ikke skal eksponeres i landskapet. Det legges vekt på å bevare sammenhengende vegetasjonsbelter mellom hyttefeltene, mot hovedadkomstveger, mot rv 4, mot hovedløypenettet i planområdets nordøstre avgrensning og i forbindelse med løyper og stier gjennom planområdet. Veger i området legges med best mulig terrengtilpasning og en standard som er tilpasset bruken. Vedlegg 4: Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning Støy Eksisterende situasjon Det er ingen virksomhet innenfor planområdet i dag som genererer støy til omgivelsene. Nærmeste støykilde er Rv 4. Det ligger to masseuttak på vestsiden av Rv 4. Det er foretatt støyberegninger i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Stenersen Massetak. Støyberegningene viser at uttaket ikke vil påvirke utbyggingsområdene med støy over grenseverdiene.

29 Rv 4 er den fremtredende støykilden i området Effekt av hovedalternativet En utbygging av fritidsboliger innenfor planområdet vil ikke medføre økt støybelastning til omgivelsene. Rv 4 skal bygges om til 2 felts veg langs planområdets vestre avgrensning. Vegen vil være den dominerende støykilden i området. Støyberegninger for nye Rv. 4 viser at 8 hyttetomter i felt A ligger innenfor gul støysone fra nye Rv Effekt av 0 alternativet 0 alternativet vil ikke få konsekvenser for støybildet i området Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Det er beregnet nødvendig tiltak for at alle hyttetomtene i felt A skal komme godt utenfor gul støysone. En terrengvoll med høyde 1,5 meter og lengde 160 meter inntil nye Rv 4 vil tilstrekkelig skjerming mot støy fra nye Rv 4. Vedlagt støyberegning viser plassering av terrengvollen og oppnådd effekt. I rekkefølgebestemmelse stilles det krav om at nødvendig støyskjerming skal være gjennomført før tomtene, som uten tiltak ligger innenfor gul sone, kan bebygges. Vedlegg 5: Vedlegg 6: Støysonekart for nye Rv.4, før og etter tiltak Støyberegninger for Stenersen Masseuttak Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende situasjon Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune gjennomførte en arkeologisk registrering i planområdet høsten Ved registreringen ble det påvist en hustuft, id Hustuften kan på bakgrunn av røsta myrmalm kobles til jernfremstilling i jernalder eller mellomalder (500 f.kr 1536 e.kr.) Effekt av hovedalternativet Hustuft med sikringsområde blir som anbefalt av kulturenheten regulert til bevaring. Kulturminnet blir ikke direkte berørt av utbyggingen Effekt av 0 - alternativet Ved 0 alternativet blir ikke kulturminnet regulert til bevaring, men det vil heller ikke bli gjennomført tiltak i området som berører kulturminnet. Ramboll

30 30 (46) LYGNA SØR Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak utover å sikre kulturminnet gjennom å regulere det til bevaring. Vedlegg 7: Rapport fra arkeologisk registrering, Oppland fylkeskommune Dyre- og planteliv/naturens mangfold Eksisterende situasjon Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Kistefos Skogtjenester registrert planområdet og gjennomført en konsekvensutredning på tema biologisk mangfold. Planområdet består i hovedsak av eldre barskog, med furuskog på koller og åsrygger, og granskog i lisidene. Her finnes både store og små hogstflater, samt noe myr. Vegetasjonstypen er i hovedsak blåbærskog, men også med relativt stor utbredelse av bærlyngskog. I forsenkninger finner en også småbregneskog. Innnenfor planområdet er det registert et viktig større areal med gammel furuskog, en viktig lokalitet av gammel granskog, samt to lokalt viktige lokaliteter med gammel granskog. I utkanten av planområdet finnes det en viktig lokalitet med gammel granskog og en med slåttemark, samt to lokalt viktige lokaliteter med gammel granskog og en med naturbeitemark. Den viktigste viltkvaliteten innenfor planområdet er en større storfuglleik, samt at området er et viktig vinterbeite for storfugl. I utkanten av planområdet finnes både et viktig og et lokalt viktig hekkeområde for våtmarksfugl, med flere rødlistearter. Det er påvist 9 rødlistearter i planområdet, to sårbare (VU) (ulvelav og snyltelusekjuke) og sju nær truet (NT) Effekt av hovedalternativet En utbygging i området vil gi store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Storfuglleiken og de fire naturtypelokalitetene innenfor planområdet vil bli direkte påvirket av utbyggingen. Også områdene rundt planområdet vil bli påvirket av økt friluftsbruk. For faunaforekomstene vil de mest negative konsekvensene komme innenfor planområdet, ved at storfuglleiken blir rammet. Det må forventes at leiken flytter til et annet, mindre optimalt sted evt. at leiken ikke re-etableres i det hele tatt. Også viktige hekke-, oppvekst- og beiteområder i nærheten av leiken vil forsvinne. Dette vil gi store negative konsekvenser for storfuglen i form av redusert ungeproduksjon, økt predasjonspress og mindre optimale beiteforhold. Våtmarksområdene i utkanten av planområdet vil bli negativt påvirket pga. økt forstyrrelse i hekketiden. For registrerte naturtypelokaliteter og floraforekomster er det, i henhold til Miljøfaglig Utredning, først og fremst de direkte terrenginngrepene som vil gi negative konsekvenser. Lokalitetene innenfor planområdet må forventes å bli helt ødelagte eller betydelig forringet i verdi pga. fragmentering av de verdifulle miljøene. Selv om man skulle kunne spare selve funnstedene for