Byrådssak 149/17. Oppfølging av krav til en seriøs byggebransje ESARK

Transkript

1 Byrådssak 149/17 Oppfølging av krav til en seriøs byggebransje BJOL ESARK Hva saken gjelder: I forbindelse med bystyrets behandling av budsjettet for 2016 ble det vedtatt en merknad vedr tiltak for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Merknaden var slik utformet: «Bergen kommune vil legge til rette for et seriøst arbeidsliv, og motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. KS har sammen med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Difi blitt enige om 11 felles krav til seriøsitet i forbindelse med anskaffelser i byggenæringen. Bystyret ber byrådet om å legge frem en sak som viser hvordan Bergen kommune vil innarbeide disse kravene i bygg og anleggskontrakter.» Denne sak er et svar på den merknad bystyret vedtok. Viktig å motvirke arbeidslivskriminalitet Arbeidslivskriminalitet består av flere elementer. Det dreier seg bl.a. om forhold knyttet til Arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold Muligheter for korrupsjon Skatteunndragelse og svart økonomi Ulovlig samarbeid som hindrer konkurranse Legitimiteten til måten vi organiserer og finansierer samfunnets oppgaver, er avhengig av en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter. En bred og rettferdig byrdefordeling i form av skatt er viktig i en slik sammenheng. Bergen kommune er i gang med et systematisk arbeid for å redusere den svarte økonomien i eget byområde, og derved sørge for at samfunnet får de nødvendige skatteinntekter av det arbeid som utføres. Målet er å gjøre det så vanskelig som mulig for aktører å operere i den svarte økonomien. Dette innebærer at det offentlige må ha beredskap for å endre strategi og fortløpende sette i verk nye tiltak, etter hvert som aktørene i den svarte økonomien endrer sin atferd. Gjennom iverksetting av tiltak i ulike deler av kommunens virksomhet er målet å gjøre det vanskeligere for aktører å være i den svarte økonomien. Bergen kommune er en stor innkjøper i det lokale markedet. De tiltak kommunen setter i verk i kraft av å være en stor innkjøper, kan ha en betydelig effekt på den svarte økonomien i vår region. Omfang av anskaffelser Bergen kommune bruker årlig betydelige beløp på anskaffelser i bygg og anleggssektoren. Dette dreier seg både om drift og investeringer. Oppgaveløsningen gjennomføres i regi av kommunens ulike fagetater. De største etatene i denne sammenheng er Etat for bygg og eiendom, Etat for boligforvaltning, Etat for utbygging og Vann og avløpsetaten. Et sentralt tiltak for å etablere effektive ordninger for bruk av byggtjenester rettet mot driften av kommunens eiendomsmasse, er inngåelse av rammeavtaler. Etter hvert som behovet for vedlikeholdstjenester mv oppstår, arrangeres det konkurranser mellom de prekvalifiserte leverandørene.. Det å forholde seg til en definert gruppe firmaer som er forhåndsgodkjent når denne type byggtjenester 1

2 anskaffes, forenkler kommunens oppfølging og kontroll med leverandørene. I stor grad dreier dette seg om mellomstore og mindre lokale firmaer. Kommunens investeringer representerer imidlertid de klart største anskaffelsene. I slike anskaffelser må kommunen både forholde seg til store nasjonale og internasjonale aktører. Oppfølging av slike leverandører kan være mer krevende. Oppgaver løses på delegert myndighet Effektiv oppgaveløsning innebærer at myndighet må delegeres til de ulike fagmiljøene som skal forestå oppgaveløsningen. For å sikre at oppgaveløsningen skjer i henhold til overordnet myndighets intensjoner og interesser, må det etableres et rammeverk med medfølgende rutiner rundt den. I tillegg må alle enheter som gis myndighet til å gjennomføre en konkret oppgaveløsning, etablere robuste ordninger for egenkontroll. Tilstedeværelse av denne egenkontrollen og de oppfølgingssystemer som derved etableres, følges fortløpende opp i styringslinjen, men også gjennom de kontrolltiltak kontrollutvalg og revisjon setter i verk i form av forvaltningsrevisjoner. Byrådet har det overordnete ansvaret for at arbeidet i kommunens administrasjon skjer med betryggende kontroll. Tidligere vedtak Det er over årene gjennomført en rekke tiltak for å utvikle bestemmelser i kommunens kontrakter med kommunens leverandører, som kan bidra til å motvirke arbeidslivskriminalitet. En sentral sak er byrådssak1402 /14 - Tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune. Saken gir en nærmere beskrivelse av de utfordringer kommunen står overfor på dette oppgaveområdet, og munnet ut i følgende vedtak 1. Kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i Bergen kommunenes kontrakter revideres i henhold til det som fremkommer i saksutredningens pkt. 8 a og sakens vedlegg De tiltak som er beskrevet i saksutredningen pkt. 8 b til 8 f, iverksettes snarest mulig. Dette gjelder følgende tiltak: a) Etablering av rutiner for gjennomføring av kontrollansvaret. b) Metodikk for å følge opp kontrollen med lønns- og arbeidsvilkår. Egen rapportering med risikovurdering skal alltid benyttes for kontrakter som omfattes av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter med verdi over NOK eks mva som omfattes av allmengjøringsforskrift. c) Opplæring i rutiner og regelverk om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. d) Begrensning i bruk av underleverandører i bygge- og anleggskontrakter. I alle kontrakter om bygge- og anleggsarbeider for Bergen kommune skal det fremgå at det aksepteres maksimalt to nivåer med underleverandører under hovedleverandøren. Der hvor hovedleverandøren er en fagspesifikk virksomhet, skal det tillates maksimalt ett nivå med underleverandører. Kravet om maksimalt antall nivåer med underleverandører kan kun fravikes ved begrunnet skriftlig godkjenning fra kommunaldirektør. e) Tiltak mot sosial dumping ved bruk av «nettolønn»: Byrådet forutsetter at også Bergen Vann KF iverksetter de tiltakene som er beskrevet i saksutredningen pkt. 8 a til 8 f. 3. Byråd for finans, eiendom og eierskap har ansvar for å avklare hvilke virksomheter som skal gis status som «kontrollansvarlig enhet» og hvilke som skal underlegges den sentrale kontrollansvarlige enheten. 2

3 Flere enheter deltar i arbeidet for å motvirke arbeidslivskriminalitet I tillegg de sentrale etatene som er tillagt oppgaver på bygg- og eiendomsområdet og som er listet opp ovenfor, ivaretar både Innkjøpsseksjonen og Kemneren i Bergen viktige funksjoner for å motvirke arbeidslivskriminalitet. I denne sak skal en først og fremst gi svar på de problemstillinger bystyrets vedtatte merknad trekker opp. Utgangspunktet for saken er hvordan Etat for utbygging forholder seg til og følger opp de problemstillinger som følger av de 11 felles krav som er formulert av de institusjoner som er nevnt i merknaden. Før en går inn på denne konkrete gjennomgangen vil en kort orientere om tiltak som er iverksatt av andre enheter i kommunen. Kemneren i Bergen Kemneren har mange oppgaver knyttet til skatteinnkreving. En viktig oppgave skjer i Kontrollavdelingen. Denne avdelingen arbeider på generell basis med å avdekke skatteunndragelser.. For å sikre økt oppmerksomhet mot den svarte økonomien har Kemneren i Bergen etablert en egen gruppe som jobber direkte mot arbeidslivskriminalitet(a-krim). Gruppen har per i dag tre ressurser som jobber fulltid med denne type saker. Gruppen jobber tverrfaglig opp mot andre offentlige etater(arbeidstilsyn, nav, politi, Skatt vest). I 2015 gjennomførte Kemneren i Bergen 148 bokettersyn i forbindelse med A-krim saker (83 ordinære, 65 begrensede bokettersyn). Denne innsatsen ga 21,8 millioner i skattetrekksgrunnlag og 20,7 millioner i arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. Antall anmeldelser i 2015 var 11. Det ble gitt 22 gebyrer i forbindelse med personallistekontroller. Innkjøpsseksjonen I regi av kommunens Innkjøpsseksjon iverksettes mange tiltak som kan motvirke arbeidslivskriminalitet: Det er inngått en avtale mellom Kemneren og Innkjøpsseksjonen om å kreve utvidet skatteattest for enkelte anskaffelser. En vanlig skatteattest er noe samtlige leverandører som leverer inn tilbud til kommunen må legge fram. Etter loven gjelder kravet alle anskaffelser med en verdi over kroner. En skatteattest dokumenterer at foretaket er á jour med innbetaling av merverdiavgift og skatt. En utvidet skatteattest innebærer at leverandørene og underleverandører må levere en signert fullmakt. Denne gir Bergen kommune utvidet rett til å hente inn opplysninger et ubegrenset antall ganger om skatte- og avgiftsmessige forhold som angitt i fullmakten, samt om hvilke arbeidstakere som det er innrapportert lønn på i a-meldingen. Hvis oppdragsgiver anser det som nødvendig å vurdere forhold vedrørende skatter og avgifter som Kemneren ikke kan gi opplysninger om, vil fullmakten også gi grunnlag for å kunne innhente informasjon fra Skatteetaten. Ordningen vil i første omgang gjelde anskaffelser gjennomført av Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom(bfie). Og kravet om utvidet skatteattest gjelder fire utvalgte bransjer: - Bygg og anlegg - Renhold - Bemanningsbyråer - Bilpleie Disse bransjene er plukket ut fordi det fra før er kjent at det i disse bransjene er utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. Etat for utbygging I tillegg til de mer generelle grepene som er skissert ovenfor, har byrådet valgt å bruke Etat for utbygging som illustrasjon på hvordan Bergen kommune håndterer de utfordringer som er knyttet til de 11 felles krav for et seriøst arbeidsliv formulert av KS sammen med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Difi 3

4 En nærmere gjennomgang av de ulike punktene i dette felles kravet vil fremgå av saksutredningen. Byrådets vurdering Som fremgår av nedenstående saksutredning, er de aller fleste og de mest sentrale kravene som KS sammen med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Difi har formulert for å sikre en seriøs byggebransje, ivaretatt i Bergen kommunes kontraktsbestemmelser. I denne sak illustrert med hvordan Etat for utbygging følger opp sitt byggherreansvar. Mange og til dels omfattende kontraktskrav innebærer at oppfølgingen fra byggherrens side vil kunne bli svært omfattende og arbeidskrevende. For å sikre den effekt en ønsker av tydeligere kontraktskrav, må en derfor være villig til å stille til disposisjon de nødvendige ressurser som skal til å utføre oppfølgingsarbeidet. Uten systematisk oppfølging mister slike kontraktskrav lett sin legitimitet. Følgelig vil det være viktig å holde de gode intensjoner som er knyttet til det enkelte kontrolltiltak, opp mot hva det aktuelle kontrolltiltaket krever av ressurser og innsats for kommunen som byggherre. For kommunen som lokal myndighetsutøver og som arena for demokratisk styring av lokal samfunnsutvikling, er legitimiteten til samfunnsinstitusjonene viktig. Dette tilsier at arbeidet for å motvirke arbeidslivskriminalitet bør ha høy prioritet, ikke minst i de kontrakter som kommunen inngår med sine leverandører. Det skal være en rettferdig konkurranse om kommunale oppdrag. Dette fordrer at kommunen iverksetter og følger opp tiltak som kan sikre en slik rettferdig konkurranse, og at lønn i henhold til tariff, skatter og avgifter mv. betales av kommunens leverandører. Prioritering Bergen kommune har satt i verk en rekke tiltak for å motvirke svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Dette følges opp på to arenaer. For det første gjennom kommunens eget anskaffelsesarbeid. De ulike bestemmelser som er inntatt i kommunens kontrakter med leverandører i byggebransjen følges jevnlig opp som en del av kontraktsoppfølgingen. De standarder kommunen setter i dette oppfølgingsarbeidet bl.a. med utgangspunkt i en utvidet skatteattest, vil på en positiv måte bidra til utvikling av en mer seriøs byggebransje lokalt. Krav til lærlinger representerer et annet viktig tema ved inngåelse av kontrakter i byggebransjen. Et tredje forhold som skal presiseres og følges opp i kontrakter er antall nivåer med underleverandører som kan inngå i et kommunalt byggeoppdrag. Dette gjelder både ved oppfølging av store investeringsprosjekter og ved oppfølging av leverandører på ulike rammeavtaler. Både Innkjøpsseksjonen og kommunens ulike fagetater som forestår anskaffelser fra byggebransjen, har viktige funksjoner for å påse at kommunens kontraktskrav oppfylles. For det andre har Bergen kommune v/kemneren i samarbeid med en rekke andre offentlige etater satt i gang et arbeid for å avdekke og forebygge arbeidslivskriminalitet på bred basis i Bergen. Kemneren har satt av 3 årsverk til dette arbeidet. Som pekt på i denne sak er det gjennom koordinerte aksjoner avdekket et betydelig omfang av ulovligheter. Arbeidet som er i gang videreføres. Prioritering av hvilke bransjer og bedrifter disse kontrollaktivitetene utøves overfor, fastsettes av de samarbeidende fagetatene basert på en fortløpende vurdering av situasjonen i ulike bransjer. Når det gjelder de «kravene» der Bergen kommune ikke har kontraktsbestemmelser i samsvar de 11 kravene fra KS, Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Difi, er det nok enklest å forholde seg til kravet om at lønn skal betales til en konto i bank. Dette krever noe mer oppfølging av leverandøren, men er overkommelig. Byrådet vil legge til rette for å ta inn en slik bestemmelse i fremtidige byggekontrakter. 4

5 Krav om faglært arbeidskraft Ved utførelsen av kontraktsarbeid skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan ogsa oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS-land. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovensta ende krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinnga elsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til a tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken er et svar på en vedtatt merknad i forbindelse med bystyrets behandling av budsjettet for Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning, og vil be byrådet arbeide aktivt for å realisere de intensjoner som ligger til grunn for de 11 formulerte kravene til en seriøs byggebransje. Dato: 20. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder 5

6 Saksutredning: Etat for utbygging er tillagt betydelig myndighet med medfølgende ansvar for anskaffelse og oppfølging av bygg- og anleggstjenester. Bergen kommune investerer årlig for store beløp, og forholder seg til mange leverandører. Dette kan være virksomheter som er organisert på ulike måter og som kan være eid av utenlandske foretak. Utgangspunktet for denne sak er å gi bystyret en kort tilbakemelding om hvordan kommunen forholder seg til de 11 punktene en del organisasjoner har trukket opp for å skape en seriøs byggebransje. Krav og regler er viktige som retningslinjer for den gode praksis. For å sikre en slik praksis må det settes i verk handlinger i kommunens organisasjon forankret i rutiner og lokale bestemmelser. Det er etablert regelverk som trekker opp retningslinjer for etatens oppgaveløsning, samtidig som det internt i etaten er etablert rutiner og systemer som sikrer at oppgaveløsningen skjer innenfor de overordnete rammer. Med utgangspunkt i det rammeverk som er etablert for offentlige anskaffelser av bygg- og anleggstjenester, ligger det betydelige utfordringer for kommunen som oppdragsgiver hva angår oppfølging og kontroll på dette området. Utgangspunktet for denne sak er de kontraktsbestemmelser som Bergen kommune legger til grunn når kontrakter inngås mellom kommunen og aktører i bygg- og anleggsbransjen. Siktemålet er ikke å gi en detaljert orientering om hvilke konkrete rutiner og oppfølgingsgrep som tas i kommunens fagapparat for å sikre en god oppfølging av kontraktene. Nedenfor skal en gå gjennom de 11 kravene til en seriøs byggebransje formulert av KS i samarbeid med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Difi. 1. HMS-kort Alle som jobber på en byggeplass skal ha HMS-kort fra Arbeidstilsynet. Folk uten slikt kort vil bli vist bort. Dette kravet er ivaretatt på byggeplasser hvor det er inngått kontrakter med Etat for utbygging. Store byggeplasser har fysisk adgangskontroll, dvs. man må ha HMS-kort for å komme inn på byggeplassen. 2. Inn i register Leverandører skal inn i et sentralt register som fungerer som et hjelpemiddel for å overvåke at de forholder seg til skatter og avgifter etc. Dette kravet ivaretas gjennom det samarbeid som Bergen kommune v/innkjøpsseksjonen har innledet med Kemneren i Bergen om å kreve utvidet skatteattest for enkelte anskaffelser. Denne fullmakt som dette gir kommunen, gir også grunnlag for å kunne innhente informasjon fra Skatteetaten forøvrig. 3. Krav om faglærte håndverkere Minst 40 prosent av arbeidede timer på byggeplassen skal utføres av fagfolk med fagbrev, svennebrev eller tilsvarende. Bergen kommune er gitt de forhold en i dag har i byggebransjen, innstilt på å slutte seg til et slikt prinsipp vedr bruk av faglært arbeidskraft i kommunens byggeprosjekter. Ingen byggeprosjekter er imidlertid helt like. Det må det legges hensiktsmessighets betraktninger til grunn når et slikt prinsipielt krav tas inn i den enkelte byggekontrakt knyttet til ulike fag. I den forbindelse vil en visse til de generelle vurderinger som nedenfor er gitt vedr bruk av lærlingeklausul i kontrakter. Vilkår om bruk av lærlinger ved gjennomføring av kontrakten og om tilknytning til lærlingeordning 6

7 a) Entreprenøren skal sørge for at det ved gjennomføring av kontrakten benyttes lærlinger ved utførelsen av det arbeidet som skal utføres på følgende fagområde(r): Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Nærmere spesifisering av bruken av lærlinger: Minst 7 % av arbeidede timer innenfor ovennevnte fagområder skal utføres av lærlinger. Lærlingekravet skal oppfylles uavhengig av om arbeidet på det aktuelle fagområdet utføres av entreprenøren selv eller av underentreprenør(er). Utenlandske entreprenører kan oppfylle kravet om bruk av lærlinger ved å benytte personer som utfører slikt arbeid som ledd i en relevant fagutdannelse i et annet EU/EØS-land. b) Entreprenøren eller underentreprenør(er) som skal oppfylle krav som fremgår av pkt. a), skal i hele avtaleperioden være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning for fagområdet/fagområdene som fremgår av pkt. a), eller ha etablert en tilsvarende ordning som byggherren aksepterer. Dokumentasjon av oppfyllelse av vilkåret om bruk av lærlinger Entreprenøren skal dokumentere oppfyllelsen av lærlingekravet på følgende måte: a) Snarest mulig etter inngåelse av kontrakt skal entreprenøren levere til byggherren en plan for bruken av lærlinger ved utførelsen av oppdraget. Planen skal konkretisere bruken av læringer, basert på byggherrens spesifisering i pkt. E.2.1 a) om krav om bruk av lærlinger og skal herunder angi hvilke oppgaver lærlinger skal delta i utførelsen av, i hvilke faser av utførelsen av oppdraget det vil bli brukt lærlinger, samt omfanget av bruk av lærlinger i utførelsen av oppdraget; antallet lærlinger og totalt antall månedsverk. Planen skal godkjennes av byggherren. b) Ved oppstart av arbeidene hvor det skal benyttes lærlinger, skal entreprenøren, uten ytterligere varsel, dokumentere oppfyllelsen av lærlingekravet i henhold til godkjent plan, ref. pkt. E.2.2 a), herunder oppgi navn på de lærlingene som skal benyttes, beskrive hvilket arbeid de respektive lærlingene skal delta i utførelsen av, samt dokumentere at det er inngått lærekontrakt med de lærlingene som skal benyttes Entreprenøren skal samtidig også dokumentere tilknytning til relevant offentlig godkjent lærlingeordning, ref. pkt. E.2.1 b). Byggherren kan også når som helst i løpet av leveringsperioden be om dokumentasjon på at kravene til bruk av lærlinger og tilknytning til en offentlig godkjent lærlingeordning er oppfylt. 7

8 c) Når den planlagte bruken av lærlinger er gjennomført, senest ved avslutning av oppdraget, skal entreprenøren uoppfordret levere byggherren dokumentasjon som viser at lærlinger har blitt benyttet som beskrevet i godkjent plan, ref. pkt. a), og i dokumentasjon i henhold til pkt. b). Manglende oppfyllelse av kontraktsvilkår om bruk av lærlinger Bestemmelsene i denne kontrakten om dokumentasjon og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår får, så langt de passer, tilsvarende anvendelse for bestemmelsene i pkt. E.2.1 og E.2.2 over om bruk av lærlinger og for kontroll og dokumentasjon av henholdsvis bruk av lærlinger og tilknytning til lærlingeordning. Det er særlig følgende bestemmelser som vil komme til anvendelse: Byggherrens rett til å kreve dokumentasjon Rett til å foreta annonserte og uannonserte kontroller Taushetsplikt vedr. innhentede opplysninger Dagmulkt ved brudd på administrative bestemmelser Heving ved brudd på administrative bestemmelser/kontraktsbestemmelser Sanksjon ved brudd på vilkåret om bruk av lærlinger i kontrakten Manglende oppnåelse av kravet i pkt. E.2.1 bokstav a vil medføre en reduksjon i sluttoppgjøret på 1 promille av kontraktssummen, pr prosent manglende måloppnåelse av total lærlingetid innenfor de angitte fagområdene. Bortfall av vilkår om bruk av lærlinger Dersom entreprenøren ikke klarer å få tatt inn lærlinger på det fagområdet som lærlingekravet i denne kontrakten gjelder og kan dokumentere at det er gjennomført hensiktsmessige tiltak for å få tatt inn lærlinger, bortfaller vilkåret om bruk av lærlinger ved gjennomføring av oppdraget. Det skal bekreftes skriftlig fra byggherren at kravet anses bortfalt. 4. Krav om lærlinger Minst 7 prosent av arbeidede timer på byggeplassen skal utføres av lærlinger. Bergen kommune har vedtatt bestemmelser om bruk av lærlinger i bygg- og anleggskontrakter jf. byrådssak 1425/14 - Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. Kravet om at oppdragstaker skal ha lærlinger er forankret i følgende formulering i to konkrete vedtakspunkter: b)kontrakten må gjelde ytelser (tjenester eller bygge- og anleggsarbeid) som skal utføres i Norge. c) Kontrakten må omfatte bruk av fagpersonell innenfor en bransje (et fag) hvor det er et klart definert behov for å få etablert læreplasser. Lærlingekravet gjelder kun dersom det finnes en offentlig godkjent lærlingeordning for det fag som kontrakten gjelder. Kravet om lærlinger følges opp overfor oppdragstaker, i henhold til de bestemmelser som er gjort rede for i punkt 3 ovenfor. Ved å sette krav om lærlinger i de oppdrag kommunen setter ut markedet, tydeliggjør kommunen sitt samfunnsansvar. På den ene side sikrer en gjennom et slikt krav ungdom under utdannelse læreplass, samtidig som en på den annen side indirekte bidrar til å sikre byggebransjen ny kompetanse. Kommunen 8

9 som en stor aktør i byggebransjen er avhengig av en kompetent og effektiv byggebransje for å kunne håndtere sitt primære samfunnsoppdrag på en effektiv måte. Bergen kommune har på generell basis lagt seg på kravet om at minst 7 % av arbeidet skal utføres av lærlinger, men dette kravet må ses på som en retningsgivende norm. Det vil kunne være forskjeller mellom ulike fag i byggebransjen og det enkelte oppdragets omfang og innretning. For eksempel skal Block Wathne angivelig ha en «lærlingeandel» på 12 % i sine timeverk for tømrere. I forbindelse med høring for dagens forskrift om læringer pekte Kunnskapsdepartementet på: «Oppdragsgiver skal stille krav om bruk av lærling dersom og i den grad et slikt krav står i forhold til leveransens art og innhold. Bestemmelsen skal sikre at krav om bruk av lærlinger står i forhold til leveransen. Krav om bruk av lærlinger ut over det som fremstår som forholdsmessig vil kunne være et brudd på EØS-retten. Kravet til deltakelse fra lærlinger må derfor ikke bli så omfattende at det går utover effektiviteten eller kvaliteten på arbeidet. Dette innebærer både at det kan være bransjevise forskjeller i forholdet mellom antallet lærlinger og antallet fagarbeidere, men også at det kan være forskjell fra oppdrag til oppdrag.» Dette innebærer at Bergen kommune i forbindelse med inngåelse av kontrakter med sine leverandører, på et selvstendig grunnlag må vurdere hvilket omfang av timeverk fra lærlinger som skal kreves. 5. Skatterapport Er leverandøren ikke norsk, skal det rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. I den kontrakt som Etat for utbygging benytter seg av er følgende bestemmelser tatt inn: «Byggherren skal i henhold til ligningsloven gi opplysninger til sentralskattekontoret for utenlandssaker (Sentralskattekontoret) om visse oppdragstakere og ansatte. Plikten til å gi opplysninger omfatter også oppdrag nedover i kontraktkjeden.» «Entreprenøren skal på vegne av byggherren gi de nødvendige opplysninger til Sentralskattekontoret for egne arbeider, herunder for underentrepriser og andre oppdrag nedover i kontraktkjeden, i henhold til ligningslovens regler.» «Dersom opplysningsplikten ikke oppfylles vil byggherren rammes av sanksjoner, herunder kan Sentralskattekontoret ilegge gebyr og dagmulkt, samt pålegge ansvar for ikke betalt skatt. Dersom slike sanksjoner iverksettes ovenfor byggherren, og dette skyldes at entreprenøren ikke har oppfylt sine plikter, skal entreprenøren erstatte byggherrens tap.» «Entreprenøren skal i sluttoppgjøret skriftlig bekrefte at nødvendig varsling til myndighetene er utført. Sluttoppgjør vil ikke bli foretatt før slik bekreftelse foreligger.» 6. Intern kontroll og HMS I tillegg til strenge HMS-krav slås det fast at språket som brukes forstås av alle på byggeplassen. Alle på byggeplassen skal kunne forstå HMS-planen fullt ut uavhengig av norskkunnskaper. Entreprenøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller SHA-koordinators anvisninger. Entreprenøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrifter om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheten. 9

10 Bergen kommune har et overordnet ansvar for at det er tilfredsstillende sikkerhet, helse- og arbeidsmiljø(sha) i alle våre pågående byggeprosjekter. For å sikre trygge byggeplasser følger Bergen kommune Byggherreforskriften, som beskriver pliktene byggherren har gjennom hele bygge- og anleggsprosessen. Bergen kommune har et ansvar for at det utarbeides en konkret SHA-plan som beskriver hvordan risiko håndteres og at denne skal være tilgjengelig å kjent for og forstått av alle på byggeplassen. Vi har følgende bestemmelser om krav til språkkunnskap i våre kontrakter: Alle entreprenørene sine prosjekt- og anleggsledere skal beherske norsk språk både muntlig og skriftlig. Entreprenørene skal organisere kontraktsarbeidet på en slik måte at det til enhver tid er norsktalende ansvarshavende tilstede på byggeplassen 7. Lønn og arbeidsvilkår Alle ansatte skal lønnes etter allmenngjort tariff og dette skal kunne dokumenteres. Skjer det alvorlige brudd kan kommunen (byggherren) heve kontrakten. I Bergen kommunens kontraktsbestemmelser på bygg- og anleggsområdet hva angår lønner dette håndtert slik: Krav til entreprenør og eventuelle underentreprenører «På områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren sørge for at ansatte hos entreprenøren og eventuelle underentreprenører som direkte medvirker til å oppfylle denne kontrakten har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldene forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren sørge for at de samme ansatte har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Entreprenøren skal ha samme forpliktelser avtalefestet i alle avtaler som omfatter ansatte hos underentreprenører som direkte medvirker til å oppfylle denne kontrakten.» Heving ved brudd på administrative bestemmelser/kontraktsbestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår: «Ved alvorlige brudd på lønns- og arbeidsvilkår som medfører fare for ansattes liv og helse, ved gjentatte brudd eller når avtalt maksimal dagmulkt er påløpt, anses dette som vesentlig mislighold som gir byggherren rett til å heve kontrakten.» 8. Underleverandører Det er ikke lov med mer enn to ledd underentreprenører under leverandør. Byggherren kan nekte bruk av bemanningsbyrå dersom det er saklig grunn til det. Bergen kommune v/etat for utbygging har bestemmelser som regulerer hvor mange underentreprenører en oppdragstaker kan ha, konkretisert i egne punkter i kontrakten. Dette dreier seg om: 10

11 «Entreprenøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha mer enn ett ledd underentreprenører i kjede under seg. Også selskap som kun leverer bemanning er å anse som underentreprenør etter denne bestemmelsen.» Denne bestemmelsen gjelder ved delte entrepriser. I konkurransegrunnlaget for totalentreprise og generalentreprise tillates to ledd i kontraktskjeden. I tillegg er det tatt inn følgende bestemmelse vedr. innleid arbeidskraft: «Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenøren og deres ansatte, eller ved bruk av lovlig innleid arbeidskraft. Byggherren kan bestemme at avtale om underentreprise med enkeltpersonforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft skal godkjennes skriftlig av byggherren. Byggherrens godkjennelse endrer ikke entreprenørens forpliktelser overfor byggherren.» 9. Penger på konto Lønn skal betales til en konto i bank. Etat for utbygging har ingen spesifikke bestemmelser i kontrakten som fastsetter dette i dag. I norsk sammenheng er det en selvsagt ting at seriøse firmaer bruker bank når lønn utbetales til ansatte. Alt som formuleres som kontraktsbestemmelser må følges opp gjennom etterkontroll. For å unngå unødvendig byråkratisering av kommunens oppfølging av oppdragstaker og eventuelle underleverandører, er det viktig at en ikke innfører unødvendige kontrollrutiner. Byråden vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å ta det aktuelle kravet inn i kommunens kontraktsbestemmelser. 10. Konsekvenser Brudd på vilkårene skal nedtegnes og kan få betydning for seinere konkurranser. Innkjøpsseksjonen laget i samarbeid med daværende BBB og BBE et system for leverandørevaluering som ble tatt i bruk mars Når slike evalueringer foretas(positive så vel som negative), er det viktig at de grunnleggende kravene formulert i lov om offentlige anskaffelser 5, ivaretas. Nevnte system har i begrenset grad vært tatt i bruk. Byråden vil sette i gang et arbeid med sikte på å få etablert en større grad av systematikk i kommunens evaluering av sine leverandører. 11. Revisjon Byggherren kan når som helst gjennomføre revisjon hos leverandøren, inkludert kontrakter og dokumentasjon hos underleverandører. I henhold til kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår har Bergen kommune betinget seg rett til revisjon av måten leverandøren gjennomfører oppdraget på. Dette kommer til uttrykk i en formulering i kontrakten vedr. Byggherrens rett til å kreve dokumentasjon: «Entreprenøren skal på forespørsel og innen tidsfrist satt av byggherren kunne dokumentere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår blir overholdt i egen virksomhet og hos eventuelle underentreprenører. Dokumentasjonen kontrolleres av byggherren eller ekstern kontrollør engasjert av byggherren.» «Dokumentasjonen kan inkludere, men er ikke begrenset til, komplett liste med navn på egne og eventuelle underentreprenørers ansatte som direkte medvirker til å oppfylle 11

12 kontrakten, oversikt over allmenngjorte og/eller landsomfattende tariffavtaler som legges til grunn for de samme ansatte, innsyn i entreprenørens avtalte lønns- og arbeidsvilkår med eventuelle underentreprenører, timelister, arbeidsavtaler, lønnslipper og avtaler om kost og losji.» Byggherren har videre rett til å foreta annonserte og uannonserte kontroller: «Byggherren, samt eksterne kontrollører engasjert av byggherren, har rett til å foreta annonserte og uannonserte stedlige kontroller hos entreprenøren, eventuelle underentreprenører og på byggeplassen. En stedlig kontroll vil kunne inkludere innsyn i lønns- og personaldata.» Oppfølging og kontroll krever ressurser På generell basis er det viktig å understreke at alle kontraktskrav må kunne sanksjoneres hvis de misligholdes, ellers mister kontraktskravet lett sin legitimitet.. Det er ikke alltid hensiktsmessig med dagmulkt, enten fordi det ikke passer (det er ikke et krav som skal oppfylles på et gitt tidspunkt men et krav som skal oppfylles over tid) og dagmulktsbestemmelser om mange ulike forhold vil «spise» av den maksimale dagmulkten i NS-kontraktene. Da kan en risikere at dagmulkten brukes opp på forhold som er av mindre betydning enn det dagmulkten egentlig er ment å håndtere rettidig oppfyllelse av kontraktsforpliktelsen som i Etat for utbyggings tilfelle vil være ferdig bygg for overtakelse. Denne type vurderinger må kontinuerlig være gjenstand for gjennomgang for å finne den beste reaksjonsformen dersom en kontrakt ikke følges opp som avtalt. Dersom kommunen etablerer kontraktskrav må de også følges opp, Med mange og omfattende kontraktskrav vil oppfølgingen fra byggherrens side også bli svært omfattende og arbeidskrevende. For å sikre den effekt en ønsker av tydeligere kontraktskrav, må en være villig til å stille til disposisjon de nødvendige ressurser som skal til å utføre oppfølgingsarbeidet. Det er følgelig viktig å holde de gode intensjoner som er knyttet til det enkelte kontrolltiltak, opp mot hva det aktuelle kontrolltiltaket krever av ressurser og innsats fra kommunen som byggherre. Som fremgår av ovenstående redegjørelse, er de aller fleste og de mest sentrale kravene som KS sammen med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Difi har formulert for å sikre en seriøs byggebransje, ivaretatt i Bergen kommunes kontraktsbestemmelser i denne sak illustrert med hvordan Etat for utbygging følger opp sitt byggherreansvar. Byrådet vil legge til rette for innføring av en kontraktsbestemmelse om at lønn skal føres inn på den enkelte arbeidstakers konto. Byråden er innstilt på også å se nærmere på en kontraktsbestemmelse om 40 % andel arbeid utført av faglærte håndverkere i forbindelse med de vurderinger som fortløpende gjøres av behovet for nye bestemmelser som er hensiktsmessige å ta inn i kommunens bygg- og anleggskontrakter. 12