Ressursdokument 2017

Transkript

1 Ressursdokument 2017 Forfatter: Silje K. Noer Johansen Red.: Kari Randen

2 1 INNLEDNING BRUK AV RESSURSDOKUMENT TIL KLAR FOR SJØEN KAMPANJEPARTNERE BÅTPARKEN, BÅTKUNNSKAP OG SIKKERHET OM FRITIDSBÅTER OG ULYKKER BÅTULYKKER, OMKOMNE OG ALKOHOLSTATUS HVEM OMKOMMER FRA FRITIDSBÅT, OG HVORDAN? KJØNN OG ALDER NÅR OG HVOR SKJER ULYKKENE? HVORDAN SKJER ULYKKENE? ULYKKESKARAKTERISTIKKER ALKOHOLENS VIRKNINGER PÅ KROPPEN SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK HOLDNINGER OG ALKOHOLBRUK HOLDNINGER FAKTISK ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN LOVREGULERING REGULERING OG HÅNDHEVELSE ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN BÅTFØRERBEVIS PÅBUD OM BRUK AV FLYTEUTSTYR OPPSUMMERING GODE RÅD SJØVETTREGLENE

3 1 Innledning 1.1 Bruk av ressursdokument til Klar for sjøen I dette dokumentet har prosjektgruppen til Klar for sjøen-kampanjen samlet relevant og tilgjengelig kunnskap om sjøsikkerhet og promille. Hensikten er å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag når vi utarbeider kampanjens hovedlinjer, som mål, målgrupper, budskap og virkemidler. Ressursdokumentet er også ment å gi alle som bidrar til kampanjen, lokalt eller sentralt, en mulighet til å gjøre seg kjent med problemstillingen fritidsbåt og alkohol. Med et samlet kunnskapsgrunnlag gjør det jobben enklere når man er ute og møter båtfolk, når man tar opp problemstillingen på egne nettsider eller i sosiale medier, eller når man snakker med pressen om sjøsikkerhet og promille. Dokumentet samler alt prosjektgruppen finner er relevant og etterrettelig informasjon om båtliv og alkohol. Vi ser at kunnskapsgrunnlaget er noe mangelfullt. Vi har ikke god nok kunnskap om ulykkesårsaker og hvilke situasjoner som er mest utsatt for ulykker. De siste årene har kunnskap om utbredelse av promille blant båtførere, og omkomne fra fritidsbåt, blitt dårligere. Vi må støtte oss på tidligere års statistikker. Flere kampanjepartnere er pådrivere for å forbedre kunnskapsgrunnlaget på feltet. Dette ressursdokumentet er sentralt i pressearbeidet i Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, det vil si til andre enn de som er involverte parter i kampanjen. Sekretariatet i AV-OG-TIL jobber aktivt ut mot alle deler av pressen gjennom hele sommeren, for å sette sjøsikkerhet og promille på dagsorden. Vi er i kontakt med riksdekkende medier, regional- og lokalmedier og båtmedier. Med god synlighet i media, når vi ut til veldig mange, gjentatte ganger, med budskapet om at det tryggeste er å være helt edru til rors. Sekretariatet tilbyr pressebistand til alle som skal bruke materiell fra Klar for sjøen. Om det er på festivaler, lokale festdager, arrangementer i båtforeningen, kontroller eller patruljer. Sekretariatet utarbeider forslag til pressenotat med relevant bakgrunnsinformasjon og uttalelser, og om ønskelig tar vi kontakt med relevante medier (lokalt, regionalt eller riks). Har man ikke krysset av «ja takk» til pressebistand på bestillingsskjemaet er det likevel bare å ta kontakt. 2

4 1.2 Kampanjepartnere Klar for sjøen 2017 er et bredt samarbeid mellom: Kongelig Norsk Båtforbund Kongelig Norsk Seilforening Norges Seilforbund Oslofjorden båteierunion NORBOAT Sjøfartsdirektoratet Politidirektoratet Redningsselskapet Norges Røde Kors Kystvakten Kystverket Friluftsrådenes Landsforbund Kartverket AV-OG-TIL Klar for sjøen-kampanjen har vært til stede hvor båtfolk ferdes siden oppstarten i Sammen har kampanjepartnerne fremmet sikkerhet til sjøs gjennom å sette fokus på edru båtføring. Gjennom kampanjemodellen har vi sammen nådd ut til svært mange i målgruppen. Med en repeterende tilstedeværelse over tid oppnår vi en gjentagende effekt av budskapet, og vi kan vise til gode resultater både på kjennskap og i oppfattelse av budskapet. Målinger fra 2016 viser at 73 prosent av befolkningen over 18 år la merke til ett eller flere av elementene i kampanjen. Dette tilsvarer nesten 3 millioner personer. Sosiale medier og presse var de viktigste kanalene, hvor vi traff flest. Målingen viser også at tilsvarende rundt har lagt merke til aktiviteter om kampanjen i

5 2 Båtparken, båtkunnskap og sikkerhet Båtlivsundersøkelsen fra anslår at det finnes fritidsbåter i Norge. Av disse er rundt 39 prosent motorbåter uten overnattingsmulighet, ca. 23 prosent er motorbåter med overnattingsmulighet, 20 prosent er joller eller robåter uten motor, rundt 11 prosent er kano/kajakk og 7 prosent av båtparken er seilbåter. Undersøkelsen viser at 86 prosent benyttet båten i 2011, og den ble i gjennomsnitt brukt i 34 dager. Båten blir brukt mest til dag-/ettermiddagsturer (75 prosent) og fisketurer (64 prosent), mindre til helgeturer med overnatting (19 prosent), ferieturer (17 prosent) og transport til hytte, restaurantbesøk, butikker (12 prosent). Selv om vi ser at en stor andel av den norske befolkningen er i båt i løpet av sommerhalvåret er det likevel slik at kunnskapen om båtføring er noe begrenset. Ifølge utredningen av obligatorisk båtførerbevis, viste en undersøkelse at blant kystbefolkningen var det 83 prosent av båtførerne som kjente til vikepliktsregelen når to motorbåter møter hverandre. Dette betyr altså at så mange som hver 6. båtfører ikke kjente til denne elementære regelen. Videre var det 62 prosent som oppga at de kjente til betydningen av grønne merker/styrbord og 52 prosent som oppga at de kjente til betydningen av røde merker/babord. Ca. 60 prosent av båtførerne oppga at de hadde kunnskap om lanterneføring. Det var 41 prosent som kjente til betydningen av toppmerke (peker mot dypt vann). Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt har vist at folk undervurderer risikoen ved bruk av fritidsbåt. Sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr. time brukt til aktiviteten. Dette er i strid med folks oppfatning av risikoen. Folk undervurderer derimot ikke risikoen ved biltrafikk, slik som de undervurderer risikoen forbundet med båttrafikk. 2 Det er de yngste som opplever størst grad av utrygghet i fritidsbåt, mens menn i årene føler seg sikrest. 3 Det er den sistnevnte gruppen som over år dominerer drukningsstatistikken. 1 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl 2 Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave 2001), kap. 3.7, Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre aktiviteter, Tabell G.3.5: Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike aktiviteter i perioden Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter. TØI notat Oslo, Transportøkonomisk institutt, Bjørnskau, Torkel, Trygghet i transport, TØI rapport 702/2004, s 7, tabell Båt. Se også Brun, W. Subjective conceptions of risk and uncertainty. Thesis submitted in partial 4

6 Politiets kontrollvirksomhet på sjøen Politiet la om polititjenesten fra en observerende tjeneste til en mer oppsøkende polititjeneste på grunn av økt fritidsbåtaktivitet, noe som resulterte i en økning fra kontrollerte førere i 2004 til kontrollerte førere i Det økte antallet kontrollerte båtførere førte til at forenklede forelegg økte betydelig, samtidig som det ikke ble prosentvis økning av bøtelagte båtførere. Det er høy hastighet, manglende rednings- og flyteutstyr og minstealder for fører som er de hyppigste overtredelsene. 4 Tabellen under viser antall kontrollerte båtførere, hvor mange som ble anmeldt for kjøring i beruset tilstand (alkohol eller andre rusmidler), og hvor stor andel de berusede har utgjort (i prosent). Fjorårets omlegging i politiet førte til en nedgang i kontrollaktiviteten. Vi ser at andelen av de kontrollerte båtførerne som ble påvist ruspåvirket har vært relativ stabil, selv om antallet kontrollerte gikk ned i Kontrollerte Var ruspåvirket Prosent kontrollerte påvist ruset 1,54 1,61 2,07 1,64 1,75 1,54 1,92 1,62 1,50 1, Antall anmeldt for kjøring i beruset tilstand Kilde: Politidirektoratet. fulfillment of the requirements for the degree of Doctor Philosophiae. Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, Bergen, Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. sk%20b%c3%a5tf%c3%b8rerbevis.pdf 5

7 Flere hendelser som krever assistanse Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ti årene har Hovedredningssentralene i Sør-Norge og Nord-Norge fått 60 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs 5. Fra 2015 til 2016 ser vi kun en svak økning i meldte hendelser fra forrige år. Motorproblemer, grunnstøtinger og rorproblemer er gjengangere Til tross for relativt stabile tall for dødsulykker fra fritidsbåt de siste ti årene har Hovedredningssentralene rapportert en markant økning i hendelser på sjøen for samme periode. Noe av denne økningen må tilskrives en omlegging av statistikkgrunnlaget for hovedredningssentralen i Nord-Norge, men også etter dette har økningen fortsatt. Hendelser omfatter bl.a. brann, drukningsulykke, drivende fartøy, kollisjon, ulike nødsignaler, savnede båter osv. 5 Hovedredningssentralens årsrapport for 2015: 6

8 3 Om fritidsbåter og ulykker Det er som regel ikke enkeltstående faktorer som forårsaker ulykker eller ulykkenes alvorlige utfall. Som oftest foreligger flere samvirkende faktorer, og ofte er det en kombinasjon av høy hastighet, høy promille, manglende flyteutstyr og kjøring i mørket. 6 Det finnes ingen undersøkelser av alle fritidsbåtulykker som kan gi oss svar på hvilke faktorer som er viktigst og hvordan de påvirker hverandre. Bildet under illustrerer hvordan forskjellige faktorer kan ha betydning for et ulykkesforløp og utfallet av en ulykke. Statens Havarikommisjon for Transport har undersøkt ulykken mellom en taxibåt og en fritidsbåt utenfor Kragerø sommeren Illustrasjonen er hentet fra deres rapport. 7 6 Prop. 51L ( ), endringer i småbåtloven: /id /?docId=PRP DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=4 7 Statens Havarikommisjon for Transport, rapport sjø 2014/08, september

9 I det følgende presenteres detaljer fra Sjøfartsdirektoratets statistikk 8 som viser omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt, og utviklingen over de siste årene. I 2016 omkom 27 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Dette er en nedgang på 10 personer fra Av de omkomne registrert hos Sjøfartsdirektoratet i 2016 var det 12 som ikke benyttet flyteutstyr, 10 som benyttet flyteutstyr, for 2 av ulykkene var det ukjent og i 3 av ulykkene hadde flyteutstyr ingen betydning. 3.1 Båtulykker, omkomne og alkoholstatus Grafen under viser utviklingen i antall omkomne fra fritidsbåt og alkoholstatus på de omkomne siste 10 år. Det er store mørketall når det gjelder alkoholpåvirkning i denne statistikken. Det er en varierende men stor andel av ulykker der det ikke er påvist om de forulykkede har vært påvirket av alkohol eller ikke. I 2016 ble fem stykker påvist å være alkohol/ruspåvirket, men vi har ikke tilgjengelige tall på hvor mange totalt sett som ble undersøkt Antall omkomne i fbm bruk av fritidsbåt, etter alkoholstatus Ukjent Edru Alkoholpåvirket Hvem omkommer fra fritidsbåt, og hvordan? En ulykkes årsaksforhold kan være sammensatt og er ikke alltid kjent. Ofte finnes det ikke vitner til ulykken. I de kjente tilfellene domineres statistikken av fall over bord, og kantringer. 8 Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase, 8

10 3.2.1 Kjønn og alder Det er flest menn som omkommer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Det er flere grunner til det, men det er verdt å merke seg at det er flere menn enn kvinner som bruker fritidsbåter. I 2016 omkom 26 menn og én kvinne. Antall omkomne kvinner og barn har holdt seg stabilt lavt over tid. Antall omkomne, fordelt på kjønn Kvinner Menn Det er aldersgruppen 41 år og eldre som tradisjonelt dominerer statistikken over dødsfall i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Slik var det også i Det er stort sett middelaldrende menn som omkommer, aldersgjennomsnittet over de siste ti år ligger på rundt 50 år. Gjennomsnittsalderen for omkomne i fritidsbåtulykker i 2016 var 58 år. Antall omkomne etter alder, siste ti år Antall omkomne fordelt på alder år år år år år 61 år og mer Ukjent

11 120 Antall omkomne , fordelt på alder år år år år år 61 år og mer Ukjent Tall fra Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk Når og hvor skjer ulykkene? De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer innaskjærs i sommerhalvåret I 2016 omkom flest på sommeren og tidlig høst. Andel omkomne, etter måned oktober november desember mars april september juni august juli Tall hentet fra Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk

12 I 2016 skjedde de aller fleste ulykker i kystfarvann. Trangt kystfarvann er det dominerende ulykkesstedet, mens ca. 26 % av ulykkene har skjedd på innsjøer 9. Over de siste 10 årene har de fleste ulykkene skjedd innaskjærs og på innsjøer og elver. Den følgende grafen angir fordeling av ulykkessteder i 2016 Ytre kystfarvann 11 % Andel omkomne, etter sted I havneområde 7 % Langs kai 4 % Kanal, elv 7 % Innsjø 26 % Trangt kystfarvann 45 % Tall hentet fra Sjøfartsdirektoratets fritidsbåtstatistikk Hvordan skjer ulykkene? Sjøfartsdirektoratets tall viser at de fleste omkommer i forbindelse med bruk av åpen motorbåt. Slik har det vært så langt tilbake som statistikken viser. Slik også i Andel omkomne, etter fartøytype Robåt 7 % Kano 7 % Kajakk 4 % Delvis lukket motorbåt 4 % Annet fritidsfartøy 22 % Åpen motobåt 56 % Tall hentet fra Sjøfartsdirektoratets fritidsbåtstatistikk Sjøfartsdirektoratets fritidsbåtstatistikk

13 Sjøfartsdirektoratets tall viser at det laveste antall omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt var i 2001 (20 forulykkede), og det høyeste var i 2005 (46 forulykkede). Det var i 2016 registrert totalt 25 ulykkeshendelser med dødelig utgang, med til sammen 27 omkomne. Dette er 10 færre enn i Det gjennomsnittlige tallet for antall omkomne pr. ulykke har vært stabilt i disse årene. Det har vært flest ulykker med en til to personer i båten. Årsak til ulykken/ situasjoner Vi har ikke veldig god kjennskap til situasjonene som går forut for alle dødsulykker. Dette beror delvis på mangel av vitner i situasjoner der båtfører er alene i båt. Hva som er å anse som «årsak» for hendelsen vil også i enkelte tilfeller bero på når i årsaksrekken man ser på hendelsen. Statistikk for de siste 10 år viser at kantring og fall over bord er de vanligste kjente årsakene til dødsulykkene. I 2016 er de registrerte årsakene fordelt slik: Årsak/ulykkestype, % 15 % 74 % Fall til sjø Grunnstøting Kantring Kilde: Sjøfartsdirektoratet. 12

14 3.3 Ulykkeskarakteristikker En intern arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet vurderte i årsaker til dødsulykker og assistansebehov med fritidsbåter. Den konkluderte med at den typiske dødsulykken har følgende karakteristikker: Det er en mann Han er rundt 50 år Han benytter jolle, robåt eller åpen motorbåt Han er alene i båten Han er innaskjærs Det er bra vær Han faller over bord Han benytter ikke flyteutstyr At fritidsbåtulykker med små båter ofte får tragisk utfall kan skyldes at: Den forulykkede faller i sjøen og ikke klarer å komme seg om bord igjen Den forulykkede blir fysisk skadet i et sammenstøt Den forulykkede ikke får hjelp tilstrekkelig raskt Den forulykkede ikke har fokus på egen sikkerhet og ikke benytter flyteutstyr Den forulykkede har dårlige svømmeferdigheter Det er vanskelige klimatiske forhold, for eksempel lav vanntemperatur Den forulykkede har drukket alkohol 4 Alkoholens virkninger på kroppen Ganske raskt etter at man har drukket kjenner man virkningen av alkohol. Etter bare noen minutter kan det måles alkohol i blodet. Når all alkoholen man har drukket er fordelt rundt i alle cellene i kroppen, er promillen på det høyeste. Deretter synker alkoholkonsentrasjonen med jevn hastighet, Alkoholforbrenningen foregår først og fremst som følge av at alkoholen brytes ned i leveren. Alkohol bedøver Mange tror at alkohol har en oppkvikkende effekt, men faktisk er det som skjer at man bedøves. Siden det er hjernens hemmende funksjoner som bedøves først, føler man seg 10 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. sk%20b%c3%a5tf%c3%b8rerbevis.pdf 13

15 lett til sinns, impulsiv, man tenker ikke på konsekvenser. Første øl eller drink fører for de fleste til økt prating, bedre selvfølelse og redusert sosial angst. Hvis man drikker mer, påvirkes de delene av hjernen som styrer følelser og koordinasjon. Humøret forandres, dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske svekkes. Man tar større sjanser enn ellers. Drikker man enda mer, blir balansen dårligere og bevegelsene ukoordinerte. Ved enda høyere promille blir hjernen ytterligere bedøvd, og man faller lett i søvn. Slik påvirkes man etter hvert som man får høyere promille - 0,2 Synet blir dårligere. Særlig å fokusere raskt og skifte fra lys til mørke blir vanskeligere - 0,5 Man oppfatter situasjoner dårligere og reagerer mindre presist - 0,8 Man får dårligere koordinasjonsevne og lengre reaksjonstid - 1,0 Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket. Man begynner å bli trøtt, har nedsatt balanse og blir dårligere til å bevege seg - 1,5 Helt klart dårligere motorikk. Man snakker uklart og får problemer med å huske - 2,0 Symptomer på forgiftning. Man har ikke selvkontroll. - 3,0 Mister kontroll over urinblæren, oppkast, pustesenteret i hjernen kan fungere dårligere. Fare for bevisstløshet og død. Dette er en skala som benyttes av flere for å gi en indikasjon på hva som skjer ettersom kroppen når forskjellige nivåer av promille. Det må understrekes at folk reagerer forskjellig på ulike promillenivåer, vi reagerer ikke alle slik som denne skalaen viser. Promille reduserer overlevelsestiden i vann Selv små mengder alkohol gir en følelse av at kroppen er varmere enn den egentlig er. Følelsen oppstår fordi blodkarene i huden utvider seg, og gir huden større gjennomstrømning av blod. Følgene er at varmetapet til omgivelsene blir større. 11 Er man omgitt av vann, går varmetapet fortere enn om man er omgitt av luft. Man får hurtig lavere kroppstemperatur i vannet enn i en båt eller på et svaberg. Synker kroppstemperaturen med 2-3 grader, er man som regel ikke i stand til å ta vare på seg selv, alkoholpåvirket eller ikke. Etter hvert som kroppstemperaturen synker ned mot Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, november

16 C, vil man gradvis miste bevisstheten. Det som er risikoen med alkohol og bading, eller fall i vannet, er at alkoholpåvirkning sterkt reduserer kroppens evne til å opprettholde kroppstemperaturen, nedkjølingstiden går raskere, og følgelig vil overlevelsestiden i vann reduseres til omtrent det halve. I tillegg fører alkohol i blodet til at sentret som regulerer kroppstemperaturen ikke reagerer normalt på vanlige signaler. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler. 12 Hjernen er ikke intakt med 0,8 promille Forskere har funnet ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som tidligere har vært kjent. Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne. Disse områdene i hjernen er viktige når bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller bremse ned. Selv ved et relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. De områdene i hjernen som får redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser som kan være utslagsgivende når man ferdes med høy fart på havet, sier forskerne. 13 Påvirkning av synssenteret Det har blitt forsket på hvordan alkohol påvirker synssenteret. Det er funnet at ved en promille på 1,1 utvikles såkalt tunnelsyn. Hjernen klarer ikke håndtere like mye informasjon som normalt. 14 Reaksjonsevne Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og reduserer evnen til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus 12 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, Ikke intakt hjerne ved 0,8 promille, Haukeland universitetssykehus Statens Havarikommisjon for Transport, rapport sjø 2014/08, september

17 har større risiko for å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap. 15 Alkohol kan være medvirkende til at ulykker skjer, i tillegg kan alkoholpåvirkning også føre til at utfallet av en ulykke kan bli alvorligere enn om de involverte hadde vært edru. Undersøkelser arbeidsgruppen for utredning av sikkerhet ved bruk av fritidsbåt har gjort, viser at de fleste som omkommer fra fritidsbåt med promille, ikke bruker flyteutstyr. 16 Det synes som at alkoholpåvirkning henger sammen med et avslappet forhold til andre faktorer som har betydning for sikkerheten, heter det i rapporten. 5 Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk Alkoholomsetningen i Norge har over tid økt i forhold til befolkningstallet. Økningen skyldes økonomisk vekst, økning i antall serveringssteder, og endringer i befolkningens alkoholvaner. Alkoholomsetningen hadde en topp i 2009, etter flere år med rekordomsetning. 15 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, Sjøfartsdirektoratet, Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt 2012, side

18 Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i Norge i 2016 ble omsatt totalt 25,8 millioner liter ren alkohol. Dette fordelte seg på 11,3 millioner liter øl, 9,5 millioner liter vin, 4,3 millioner liter brennevin og 0,7 millioner liter rusbrus (alt omregnet til ren alkohol). I gjennomsnitt kjøpte vi alkoholholdig drikke tilsvarende 6 liter ren alkohol per person. 17 Når vi inkluderer tax-free og grensehandel så blir det totalt 6,8 liter ren alkohol per person. Dette tilsvarer at hver innbygger over 15 år i gjennomsnitt drakk 73 flasker vin eller 300 halvlitere øl. Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og ulike faktorer bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Faktorer som tilgjengelighet, pris, at man skal kose seg og slappe av, og at man har fri fra forpliktelser, for eksempel ved ferie. Det er grovt sett tre sesonger der alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Kilde: Statistikk for 2016 publisert på og innhentet 18/05-17 (Øl kun klasse D. Sterkøl, klasse A og vørterøl er utelatt). Gjort om til prosent for å se sesongvariasjon. Øl og hvitvin er tradisjonelt drukket på sommeren. Ølsalget domineres av øl i alkoholklasse D (3,75-4,75 %). Figuren over viser hvordan omsetning fordeler seg prosentvis gjennom året. Det er markante topper ved påske, i sommermånedene og ved juletider. 17 Statistisk sentralbyrå: 17

19 6 Holdninger og alkoholbruk Ipsos MMI gjør jevnlig målinger på vegne av AV-OG-TIL om holdninger til alkoholbruk i bestemte situasjoner. Under presenteres tall fra undersøkelser gjennomført de siste årene personer over 18 år har blitt intervjuet via web og postal undersøkelse i siste rapport. Denne ble gjennomført i februar og mars Tallene er vektet på kjønn, alder og geografi. 6.1 Holdninger Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt har holdt seg relativt stabil de siste årene. Oppslutningen ligger nå på 88 prosent. Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man er passasjer i fritidsbåt ligger på 28 prosent. Spm.: «I hvilke av disse situasjonene bør man la være å drikke alkohol?» 2017 Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Kvinner mer restriktive enn menn Spm.: «I hvilke av disse situasjonene bør man la være å 2017 drikke alkohol?» Mann Kvinne Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Tradisjonelt står avhold i visse situasjoner sterkere hos kvinner enn hos menn. Dette gjelder også for båtliv. I siste måling oppgir 93 prosent av kvinner mot 82 prosent av menn at man bør avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt. Tilvarende ser man stor forskjell mellom kjønnene på holdninger til alkohol når man er passasjer i fritidsbåt, her mener 34 prosent av kvinnene at man bør avstå fra alkohol, mot 23 prosent av mennene. 18

20 6.2 Faktisk alkoholbruk på sjøen AV-OG-TIL gjennomfører årlige målinger som blant annet kartlegger faktisk bruk av alkohol i forskjellige situasjoner. På sist utførte måling var det 7,3 prosent som oppga at de drakk alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt, og 21,2 prosent som oppga at de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt. Selv om det prosentvis er få som oppgir å ha drukket sist gang de førte båt selv, så tilsvarer dette relativt mange. I sum tilsvarer dette over personer som har drukket alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt. Blant passasjerene har det vært en jevn økning i antallet som oppgir å ha drukket alkohol de siste årene. I 2017 oppga tall tilsvarende personer at de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt Menn drikker mer i båt Kvinner drikker generelt mindre alkohol enn menn, slik er det også på sjøen. Færre kvinner drikker, og de drikker også mindre i maritime situasjoner. Det er stor forskjell blant båtførere. I tallene vi har for 2017 oppgir tilsvarende kvinner at de drakk sist de førte fritidsbåt. Tallene for menn er på Også når det gjelder å drikke når man er passasjer i båt, er det stor forskjell mellom kvinner og menn, men vi har sett at det de senere årene er en markant økning i antall kvinnelige passasjerer som oppgir at de drakk sist de var i båt. I 2017 oppga tilvarende kvinner at de drakk sist de var passasjer i fritidsbåt, og menn oppga det samme. Flest personer som oppgir å ha drukket sist gang de førte fritidsbåt finner man i aldersgruppene og år. 19

21 7 Lovregulering 7.1 Regulering og håndhevelse Det er en rekke reguleringer, både i lov og forskrift, som bidrar til sikkerhet på sjøen. Synlig håndhevelse av det gjeldende regelverket er en svært viktig del av arbeidet med å sikre et trygt båtliv for alle, både gjennom å fjerne farlige elementer og som ledd i det forebyggende arbeidet. Det er i all hovedsak politiet som kontrollerer og står for håndhevelsen av de reglene som gjelder på fritidsbåtfeltet. I det følgende presenteres de mest sentrale reglene på dette feltet. 7.2 Alkoholbruk på sjøen Fritids- og småbåtlovens kapittel 4 oppstiller lovens krav til eiere og førere av småbåter. Paragraf 32 stiller krav til førerens generelle skikkethet og lyder: Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter. Dette oppfattes ikke som et krav som omhandler kvalifikasjoner i form av kunnskap, men som et subjektivt krav til førerens fysiske og psykiske tilstand. Kravet må ses i sammenheng med de mer detaljerte promillebestemmelsene i 33 og Alkoholpåvirkning av småbåtfører 18 Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har: 1. motor som fremdriftsmiddel, 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller 3. brukes til passasjertransport i næring. Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun: 18 Lov 26 juni 1998 nr 47 om fritids- og småbåter (fritidsbåtloven) 33 Med endringer ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 20

22 1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller 2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke drikke alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Ifølge båtlivsundersøkelsen 2012 er det stor oppslutning om promillegrense for fritidsbåter. 40 prosent av de spurte mener grensen bør være på 0,8 som i dag, mens 50 prosent mener den bør være strengere (0,2 eller 0,5). 19 Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Love om sjøfarten(sjøloven)sjøloven har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter. Sjøloven 144. Pliktmessig avhold 20 Den som fører 1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller 2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 33 første ledd og som brukes til passasjertransport i næring, må i tjenestetiden ikke drikke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 144 i Sjøloven, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Overtredelse er forseelse. 19 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl file:///c:/users/aasmund/downloads/knbf%20- %20Rapport_komplett.pdf 20 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) 144. Med endringen tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 21

23 Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i kapittel 4 Lov om fritids- og småbåter, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Jfr. 37. Båtførere som begår grove lovbrudd til sjøs vil også kunne bli fratatt båtførerbeviset, mens båtførere som ikke har krav til båtførerbevis kan bli ilagt kjøreforbud. Grov uaktsom navigering og promille over 0,8 er eksempler på lovbrudd som kan medføre tap av førerrett. 7.3 Båtførerbevis Sjøfartsdirektoratet fastsatte 3. mars 2009 forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt 21. Etter 1. mai 2010 er alle som er født 1. januar 1980 eller senere pålagt å ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre fritidsbåter med lengde over åtte meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. De som har tatt båtførerprøven tidligere, trenger ikke å ta den på nytt. Båtførerprøven gir en innføring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter. En lærer om lanterner, nødsignal og sjøens trafikkregler. Videre får man en innføring i sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering av nødssituasjoner. Gjennom denne prøven får man en kvalifisert test av sine kunnskaper i tillegg til en god indikasjon på hva som kreves av kunnskaper. Båtførerbeviset gir rett til å føre fritidsfartøy opp til 15 meter. For å føre større båter kreves et fritidsskippersertifikat. Fritidsskippersertifikat gir rett til å føre fritidsfartøy med skroglengde opp til 24 meter, utenfor næringsvirksomhet, i fartsområdet stor kystfart. Innehaver av et fritidsbåtskippersertifikat har samme rettigheter som innehaver av et fritidsskippersertifikat. Tall fra Norsk Test, som utsteder båtførerbevis på vegne av Sjøfartsdirektoratet, viste at rundt prøver ble avlagt i Det er nå er registrert rundt personer i Båtførerregisteret Påbud om bruk av flyteutstyr Fra 1. mai 2015 ble det påbudt å bruke flyteutstyr i fritidsbåter under åtte meter, som er i fart. Den nye regelen sier at du skal ha på deg egnet flyteutstyr om bord i fritidsbåter under åtte meter, når båten er i fart og du oppholder deg utendørs. Regelen om at det 21 Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv for fører av fritidsbåt,

24 skal være egnet flyteutstyr til alle om bord i fritidsbåter med største lengde 24 meter er uendret. Politiet kan utstede bøter dersom det mangler egnet flyteutstyr om bord. I fritidsbåter under 8 meter kan man i tillegg bli bøtelagt for manglende bruk av flyteutstyret. Det er båtfører og båteier som er ansvarlig for at det finnes egnet flyteutstyr til alle om bord, mens det er den enkeltes ansvar å bruke utstyret. Båtfører må påse at personer under 15 år har på seg flyteutstyr Sjøfartsdirektoratets veiledning: 23

25 8 Oppsummering I 2016 omkom 27 personer (26 menn og 1 kvinne) i forbindelse med bruk av fritidsbåt, ti færre enn i I snitt dør 32 personer hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt ( ). Antall hendelser meldt til Hovedredningssentralene gikk opp med 1 prosent fra 2015 til De siste ti år har det vært en økning på 63 prosent. I 2016 ble det solgt totalt 25,8 millioner liter ren alkohol. I gjennomsnitt drakk hver innbygger over 15 år 6,8 liter ren alkohol per person dette året. Halvparten av den norske befolkningen mellom 18 og 74 år mener vi burde ha en strengere promillegrense på sjøen. 40 prosent mener grensen bør være som i dag. Fall over bord og kantring er de vanligste kjente årsakene til dødsfall knyttet til fritidsbåt. 12 av de omkomne i 2016 benyttet ikke flyteutstyr. For to av hendelsene er det ukjent og for tre av ulykkene var det ikke relevant for ulykken. Motorbåt er den vanligste farkosten i dødsulykker på sjøen. De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer i løpet av sommerhalvåret, slik var det også i 2016 (18 omkomne i juni, juli, august og september). 24 av de 27 omkomne var i aldersgruppen 41 år og over. Studier viser at impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne er dramatisk svekket ved 0,8 i promille. Risikoanalyser tyder på at menn opplever reise med båt som tryggere enn kvinner, og at yngre personer opplever større grad av utrygghet i båt enn eldre personer. Studier viser også at både reell og opplevd risiko ved å kjøre båt er sterkt undervurdert i forhold til å kjøre bil. Beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2012 anslår at det finnes fritidsbåter i Norge. 62 prosent av disse er motorbåter. 24

26 9 10 Gode råd Ta med de gode, alkoholfrie kjørevanene fra veien til sjøen, og bidra til en trygg og trivelig båtsommer for alle. Utpek én fører som holder seg edru til hjemturen når dere tar båten til festival, griller på holmer eller besøker hyttenaboen. Pass deg for bakruseffekten, for hjernen er promille promille uansett. Skal du drikke et glass i maritimt miljø, sørg for å være på land eller i havn. Lær sjøvettreglene. Tenk gjennom konsekvensene av å drikke når du er passasjer. Selv om du ikke har ansvaret for å føre båten vil du ved et uhell stille med mye dårligere odds hvis du har promille. Husk at du som passasjer både har påvirkningskraft og et medansvar. En edru, uthvilt og oppmerksom båtfører er det beste for alle, - som passasjer kan du være med å sette standarden. Bruk flyteutstyr. Meld fra til politiet om uvettig kjøring eller mistanke om promillekjøring. Ring Hvis du eller andre er i nød: påkall hjelp på VHF kanal 16. Alle som har VHF har lytteplikt. Båter i nærheten kan komme til unnsetning. Du kan også ringe Kystradioen på 120, de alarmerer Hovedredningssentralen, eller politiets nødnummer

27 10 Sjøvettreglene 24 Sjøvettreglene oppstiller noen enkle og grunnleggende regler for å ferdes trygt på sjøen. 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører båt. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. 24 Sjøfartsdirektoratet: 26