ÅRSMELDING Foto: Henry Iversen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2012. Foto: Henry Iversen."

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012 Foto: Henry Iversen.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 - GENERELT Kap. Side 1 Organisasjonskart 1 2 Ordførerens kommentar 2 3 Rådmannens kommentar 5 4 Visjon og mål 7 5 Utfordringer/Satsningsområder Medarbeidere 10 7 Samfunn og livskvalitet 17 8 Økonomi 22 DEL 2 ETATENE Rådmannen/rådgivere 36 Organisasjonsenheten 38 Fellesutgifter 42 Etat Oppvekst og Kultur 45 Etat Omsorg 53 Etat Teknisk drift 61 Politiske organ 66 Diverse aktivitet 67 VEDLEGG Vedlegg A: Rapport vedr. Finansforvaltningen i Vedlegg B: Renteoversikt 70 1

3 DEL 1 - GENERELT 1 ORGANISASJONSKART 1

4 Årsrapport 2012 Viktige saker i 2012 Kommunens arealplan. Kulturhuset på Husbyjordet. Bergkunstmuseet på Lerfald. Økte rammer til barnevern og barnehager. Fjerning av underbudsjettering på andre områder. Ordfører Johan Arnt Elverum Stjørdal Kommune Politisk virksomhet 2. ORDFØRERENS KOMMENTAR. Året 2012 har vært preget av høy aktivitet og sterk vekst, som de foregående år. Det har etter hvert blitt normaltilstanden at det skjer mye i Stjørdal kommune, noe som vi skal være glad for. Befolkningsveksten er jevn, og det er spesielt gledelig at vi i vår kommune har et stort netto fødselsoverskudd. I tillegg til dette er det naturligvis også er en netto tilflytting. I sum så betyr dette at vi ved utløpet av 2012 er innbyggere som stolt kan kalles oss Stjørdalinger. Dette er en økning på 328 personer fra foregående år, og utgjør en betydelig del av folketallsveksten i Nord-Trøndelag fylke. Et annet fremtredende trekk i Stjørdal de siste årene er veksten i antall arbeidsplasser. Den årlige veksten i folketall har i de senere år ligget på 1,8 %, mens veksten i antall skapte arbeidsplasser har ligget i snitt på 2,3 %. Det at vi nå opplever en innpendling til Stjørdal, som vokser betydelig raskere enn utpendlingen, gjør at det om ikke lenge vil være balanse mellom ut- og innpendling. De aller fleste deler av næringslivet i kommunen ser ut til å drive godt. Likevel så er det naturlig å nevne noen aktører som utmerker seg i så måte. Avinor har utvidet Værnes lufthavn betydelig i løpet av fjoråret, og hvor en ny utenlandsterminal ble innviet. Det er planlagt betydelig byggeaktiviteter på lufthavna de nærmeste årene for å takle den forventede trafikkveksten. Det er en tett kobling mellom Trondheim lufthavn Værnes og hotellnæringen i kommunen. Etter en betydelig økning i hotellkapasiteten i Trondheim de siste årene, var det spådd nedgang for kommunens hoteller. Så har ikke skjedd, og hotellnæringen i kommunen har befestet sin posisjon med en pen vekst i Stjørdal kommune er i dag landets 18nde største hotellkommune med gjestedøgn i Olje- og oljeservicesektoren er en betydelig aktør i Stjørdal kommune. Statoil ferdigstilte en betydelig utbygging på Tangen i 2012, og nærmere 1000 arbeidstakere har nå blitt samlet under samme tak. Vi ser en stor interesse for etableringer på Tangen av olje-relaterte virksomheter, samtidig som Stjørdal kommune jobber aktivt med å få på plass ytterligere en driftsorganisasjon i kommunen ut over det Statoil representerer. 2

5 Det er med bakgrunn i dette enkelt å konkludere med at både innbyggere og næringsliv finner Stjørdal attraktiv for nyetableringer, og at de som allerede er etablert i kommunen trives. Den store aktiviteten i kommune gjenspeiler seg også i stor arbeidsbelastning i Stjørdal kommune. Det er ordførerens oppfatning at rådmannen gjør en meget god jobb med sine tildelte ressurser, vel vitende om økte rammer lett kunne bli omsatt til gode formål. Et netto driftsresultat på 1,5% Stjørdal kommunes drift i 2012, dokumenterer god økonomisk styring. Politisk så har det også vært et aktivt år med mange politiske saker behandlet. Arbeidet med Stjørdal kommunes arealplan bør nevnes da dette er en premissleverandør for mye av det som skal skje i kommunen i tiden fremover. Det er vårt håp at denne planen er ferdig godkjent innen utløpet av Arbeidet med kulturhuset på Husbyjordet har også gått ufortrødent videre og har skapt mye engasjement både politisk og blant innbyggerne. Arbeidet med bergkunstmuseet på Lerfald fikk en brå stopp av Riksantikvaren i 2012, noe som gjorde det nødvending å justere planene for å komme videre i dette arbeidet. I forbindelse med salderingen av budsjettet fikk vi planmessig tilført barnevern og barnehagene betydelige beløp som planlagt. Dette var grep for å fjerne to større poster med underbudsjettering i kommunens budsjett. Stjørdal kommune ser på samarbeidet i Værnesregionen og Trondheimsregionen som viktig. I Værnesregionen er Stjørdal motoren for samarbeidet, mye på grunn av sin størrelse. Værnesregionen høster mye ros for det arbeidet som er gjort og de løsninger som er valgt. Regionen er ledende nasjonalt på mange områder og politisk ledelse er av den oppfatning at dette er svært viktig. Vår deltagelse i Trondheimsregionen er også viktig, selv om tilknytningen ikke er like tett som i Værnesregionen. De tyngste sakene i Trondheimsregionen er Interkommunal arealplan (IKAP) og regional strategisk næringsplan Vår deltagelse i begge disse to regionsamarbeidene krever mye arbeid både politisk og administrativt, men i sum så er dette positivt for Stjørdal kommune. I 2012 ble det et stort vendepunkt for alle politikere da alle sakspapirer ble erstattet med nettbrett og elektroniske saksutsending. Stjørdal kommune satte seg ambisiøse mål for overgangen, og var også pilot for resten av Værnesregionen. Både administrasjon og politiker fortjener stor ros for at papirløse politikere har blitt innført så smertefritt. Det er godt å tenke på at vi på denne måten bidrar til å spare vesentlige beløp som kan nyttes bedre på andre områder. 3

6 Omfanget av de politiske møter er på et nivå lik foregående år, samtidig som vi ser en betydelig økning av antallet saker som er behandlet. Dette har gitt føringer for strukturen på de politiske møter i Møter 2011 Møter 2012 Saker 2011 Saker 2012 Kommunestyret Formannskapet Komite Levekår 12* 14 78* 84 Komite Plan Komite KNM Kontrollkomiteen * = Endret komitestruktur gjør at det ikke foreligger sammenlignbare tall Politisk ledelse mener at arbeidet gjennom 2012 har vært med på å forsterke vår målsetting om at Stjørdal kommune fortsatt skal være "Et godt valg for fremtiden". Politisk ledelse vil takke alle ansatte og tillitsvalgte i kommunen, for godt samarbeid og stor innsats i året som vi har lagt bak oss! Ordførerens kontor 12. mars 2013 Johan Arnt Elverum Ordfører Ole H. Sandvik Varaordfører 4

7 Årsrapport 2012 Stjørdal Kommune Rådmannen Kjell Fosse 3. Rådmannens kommentar Stjørdal kommune har nå et folketall som i løpet av første halvår 2013 vil passere Det er positivt at kommunen har en jevn folkevekst over tid. Parallelt med folkeveksten skapes det nye arbeidsplasser. Stjørdal er en attraktiv kommune som midt- Norges kommunikasjonsknutepunkt. Store byggeprosjekt både i privat og offentlig regi har vært gjennomført i De store investeringene innen veg, jernbane og flyplass skaper stor aktivitet og mange positive ringvirkninger. Det produseres gode tjenester i Stjørdal kommune innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester ut over dagens nivå er avhengig av at mer ressurser settes inn noe som i neste omgang vil kreve at fellesskapet må få økte inntekter. Kommunestyret vedtok i 2012 at det skulle foretas en gjennomgang av kommunens administrative organisasjon med målsetting om en enda mer effektiv organisasjon og ledelse. Eksterne rådgivere som bistår i dette arbeidet vil legge frem sin rapport med anbefalinger innen sommeren Lederutviklingsprogrammet som ble igangsatt i 2010 for enhetsledere er videreført i Det å dyktiggjøre ledere og alle andre ansatte vil være en kontinuerlig prosess i en stor organisasjon som Stjørdal kommune er. Driftsregnskapet for 2012 kom ut med et netto driftsresultat på 20.5mill.kr. mot 1.5mill.kr. i revidert budsjett. Den bevisste strategien som har vært gjennomført de siste årene både ved budsjett, økonomiplan og saldering med bevisst styring av eksisterende drift fremfor nye tiltak har gitt resultat. I forhold til både 2010 og 2011 er avviket mellom budsjett og regnskap på driften blitt vesentlig redusert. Det er imidlertid flere områder som har behov for en styrkning av budsjettene for å få samsvar mellom nødvendig aktivitetsnivå og budsjett. Her nevnes skolen, barnevern, vegvedlikehold samt politisk aktivitet. Den lave renta er positiv for Stjørdal med sitt store investeringsbehov og behov for lånefinansiering. Som for tidligere år så har momsrefusjon fra investeringer blitt overført til ubundet disposisjonsfond fremfor å ha blitt satt inn i ordinær drift. Det er positivt at kommunen har 5

8 klart å bygge opp fondsreserver som gir økt økonomisk handlefrihet og bedre muligheter til å håndtere utfordringer som oppstår. Stjørdal kommune har i 2012 foretatt store investeringer på totalt 220millioner kroner. Av større prosjekt nevnes utleieboliger, sluttfinansiering storhall, bygg innen oppvekstsektoren, kjøp av næringsareal samt kommunalteknisk infrastruktur. Arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært ressurskrevende i 2012 grunnet mange innspill samt innsigelser fra overordna myndighet. Som det styringsredskapet arealplanen skal være så er det viktig å få denne vedtatt i Rådmannen vil understreke nødvendigheten av at kommunen har tilstrekkelig med planressurser for å holde tritt med utviklingen og sørge for at kommunen og de folkevalgte får en reel hand på rattet i arealbruken i Stjørdal. Det gode samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. Kommunestyret har i 2012 vedtatt samarbeidsavtaler for felles innkjøpsordning, felles frisklivssentral med vekt på forebyggende helsearbeid samt felles PPT- tjeneste. Rådmannen vil takke alle politikere for godt samarbeid og alle medarbeidere for god innsats og ståpåvilje i 2012 for å bidra til at Stjørdal er en flott kommune å bo og virke i. Kjell Fosse Rådmann 6

9 4. VISJON OG MÅL Stjørdal kommunes visjon: Stjørdal et godt valg for fremtiden. Kommunestyret har vedtatt følgende hovedmål for Stjørdal kommune: 4.1 Vekst og utvikling. Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. 4.2 Barn og ungdom. Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til og mestre sitt eget liv og å delta i arbeids og samfunnslivet. 4.3 Miljø og mangfold. Stjørdal reduserer klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. 4.4 Kultur. Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. 4.5 Helse og omsorg. I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 7

10 5. UTFORDRINGER/SATSNINGSOMRÅDER 2013 Mange av de utfordringene kommunen har er utfordringer som ikke løses over ett år men vil være oppgaver det kontinuerlig må arbeides med. 5.1 Folk i fokus. Ansatte er kommunens fremste omdømmebyggere, og det er viktig at de opplever arbeidsplassen og oppgavene som utfordrende og meningsfulle. Det å ta vare på medarbeidere og ledere er viktig for at Stjørdal kommune skal oppfattes som en god arbeidsplass. En personalpolitikk som legger til rette for den enkelte er nødvendig. Det betyr å bli sett, å få tilbakemeldinger og føle at man utgjør en forskjell. 5.2 Ressurssituasjonen mangel på ingeniører/prosjektledere. Stjørdal har en stor og viktig oppgave i forhold til å tilrettelegge for en stadig voksende befolkning. Planlegging og utbygging av kommunal infrastruktur for å møte denne veksten er en kontinuerlig pågående oppgave. Samtidig er Norge inne i en høykonjunktur med stor etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet. Byggentreprenører samt olje og gassbransjen støvsuger markedet for ingeniører, og etterlater et rekrutteringsvakuum innenfor offentlig forvaltning. 5.3 Kommuneøkonomien. Som en vedvarende vekstkommune med store investeringsbehov, økt driftsnivå grunnet økt folketall samt en av kommunene i landet med lavest frie inntekter pr. innbygger så gir dette store utfordringer med dagens rammer. Stjørdal har heller ingen egne inntekter i form av inntekter fra kraft/energi samt eiendomsskatt slik mange andre kommuner har. Kommunen står foran store investeringer de nærmeste årene som vil gi økte kapitalutgifter. Dersom rentenivået kommer opp på et normalnivå på 5-6 % slik Norges Bank definerer det så vil Stjørdal få store utfordringer så fremt samla inntektsnivå ikke økes tilsvarende. 5.4 Kunnskap og demokrati for kommende generasjoner. Demokratiet er en av grunnsteinene i vårt samfunn. Et sterkt og levende demokrati handler om legitimitet, tillit og om muligheter for å delta på ulike måter. En av barnehagens og skolens største utfordringer er å bringe barn og unge inn i et levende demokrati. Språk - og begrepsopplæring i barnehagen å lese og skriveopplæring i grunnskolen er helt grunnleggende for videreutvikling av demokratiet. Fokus på språk og lesing må fortsette. 5.5 Funksjonelle bygninger og uterom medvirker til gode læringsmiljø. De fleste grunnskolene er blitt renovert / nybygd de siste årene, men fortsatt er det noen som ikke fyller dagens krav til pedagogikk samt at det er kapasitetsproblemer grunnet økt elevtall. Spesielt i sentrum og da ved Halsen barneskole er det kapasitetsproblem. Bygging av ny barneskole i Hegra samt tiltak for økt kapasitet i sentrum vil ha prioritet og fokus. Skolens og barnehagens uterom får stadig større betydning i skolehverdagen og for nærmiljøet. Utearealene skal gi mulighet for ulike aktiviteter, sport og lek og bør ha en møblering som har funksjonell og estetisk utforming. Det skal foretas en gjennomgang av uterommene ved skolene og barnehagene som skal ende opp med forslag til minstestandarder og oppgradering. 8

11 5.6 En aktiv folkehelsepolitikk. Alt har konsekvenser for folkehelsen. Gjennom de krav og forventninger som stilles i samhandlingsreformen må kommunen fokusere mer på folkehelse og muligheter for å forebygge helseproblemer. Ansvaret krever at ikke bare helsetjenesten, men kommunen som helhet har kunnskap om helsen til kommunens innbyggere og at kommunene med utgangspunkt i utfordringene i egen kommune iverksetter eller viderefører tiltak for å forebygge sykdom og bedre helsen til befolkningen. 5.7 Omsorg Den kommunale omsorgstjenesten er ikke som før. Morgendagens eldre blir heller ikke som før. De blir svært mange, de har andre krav og andre sykdommer. Men også helt andre ressurser. Nye brukere i alle aldersgrupper, med andre diagnoser og funksjonshemninger krever et omsorgstilbud som dekker hele livsløpet og et mangfold av faglige tilnærminger. Målsettingen er å utarbeide en overordnet, langsiktig og helhetlig plan for kommunens helse og omsorgstjeneste. «Omsorg 2030» skal blant annet avklare kommunens fremtidige behov for sykehjemsplasser og plasser i bosentra. 5.8 Teknologi i omsorgssektoren. Stjørdal kommune vil ha fokus på utvikling og utprøving av teknologi for å bedre brukernes trygghet i eget hjem, og øke kvaliteten på de tjenestene ansatte i kommunen yter i hjemmene. Teknologi skal ha som formål å lette brukernes hverdag, og bidra til økt mestring i eget hjem. Ny teknologi skal alltid brukes med forsiktighet, og være i samsvar med brukerens faktiske behov og ønske om dette, så langt det er mulig. 5.9 Sentrumsutvikling. I byer i Norge og i utlandet er det en stadig større forståelse for at skal en ha en bærekraftig og miljømessig utvikling så må det satses mer på fortetting og utvikling av eksisterende områder fremfor å bygge nye. Store beløp skal i årene fremover investeres i bygg og infrastruktur i sentrum. Daglig drift av infrastruktur i sentrum må opprettholdes i en utbyggingsperiode. Dette vil gi utfordringer som må løses. 9

12 6. MEDARBEIDERE 6.1. Rekrutering, kompetanse Stjørdal kommune har ca ansatte. Det er en stor og kompleks organisasjon med mye kompetanse - både realkompetanse og formell kompetanse. Av de fast tilsatte, er det ca. 450 som har passert 55 år. Disse fordeler seg på alle etater. Gjennomsnittsalderen er 45.7 år. Stort sett har det vært enkelt å rekruttere nye medarbeidere til kommunen, men antallet relevante søkere på hver stilling er redusert i forhold til tidligere år. Som tidligere, har det vært problemer knyttet til å rekruttere ingeniører. Stillinger står vakante pga. manglende søkere med relevant kompetanse. Selv om dette ikke omfatter mange stillinger, er det spesielt kritisk for plan- og reguleringskompetansen i kommunen. Stjørdal er vekstkommune og det er press både fra offentlige og private aktører slik at også kapasiteten er sprengt. Oversikter og framskrivinger viser at i de kommende årene vil kommunen trenge flere hundre nye medarbeidere. Slik det ser ut i dag, vil de fleste områder kunne få rekrutteringsproblemer. Spesielt må man søke å legge til rette for å få søkere til omsorgssektoren. Det merkes nedgang i søkere til både sykepleiere og helsefagarbeidere. Samtidig må man også i alle sektorer jobbe med utførelsen av tjenestene, tenke nytt og se mulighetene i ny teknologi. Når kommunal sektor i framtida må skaffe seg mest mulig arbeidskraft, er det viktig å få de fleste i hele stillinger. Arbeidet med å fylle opp delstillinger er i god gang i kommunen, men det er fremdeles potensiale til å ta ut mer. Også når det gjelder lærere og førskolelærere er det merkbar nedgang i antall søkere. Spesielt når man skal ha tak i folk etter at barnehage- eller skoleåret er startet, er det meget vanskelig å få kvalifiserte søkere. På grunn av at mange seniorer med mye verdifull kompetanse kommer til å slutte i løpet av de kommende årene, er det viktig å ha oversikt over hva slags kompetanse som går ut, og hva vi må rekruttere inn. Kompetansekartlegging er foretatt, men den må tas i bruk. Det er også viktig at kommunen er god til å se hva man får bruk for i framtida! Arbeid med en rekrutteringsstrategi vil bli igangsatt våren Ledelse i Stjørdal er ledelsesutvikling i kommunen. Arbeidet er satt i system, og regelmessige samlinger får godt score på evaluering Omdømmebygging Omdømme er bl.a. et uttrykk om hvordan et lokalsamfunn er og vil være. Et positivt omdømme er avhengig av at det er samsvar mellom de forventninger og de opplevelser man har. 10

13 Det er store forventninger til de kommunale tjenestene og det er ikke alltid at innbyggerne mener at deres forventninger er oppfylt. Alle parter har ansvar for å gi gode, troverdige forklaringer på hvorfor dette skjer. I tillegg til denne dimensjonen er kommunens ansatte viktige omdømmebyggere. Både når de er i kontakt med kommunens tjenestemottakere og ikke minst når de omtaler arbeidsplassen sin. Stjørdal kommune har fremdeles en veg å gå når det gjelder holdninger og bevissthet blant alle ansatte i forhold til dette. Dette gjelder både ledere og medarbeidere. 6.3 Kvalitetsarbeid Kommunen opplever tilsyn fra ulike aktører og det er nødvendig å ha et system for å fange opp avvik og forbedringer som skjer. Dokumentasjon blir viktigere og viktigere i kommunal forvaltning. Avviks- og kvalitetssystemet er implementert. Avvikssystemet er tatt i bruk og det rapporteres avvik i alle sektorer. Samtidig jobbes det med opplæring, utvikling og implementering. Det gjenstår en del arbeid og tilpasninger før det totale systemet fungerer slik man ønsker og at det kan brukes så målrettet som intensjonene var. Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig prosess som skal vises i de tjenestene vi utfører overfor brukerne. Systemet må kunne gjøre oss i stand til å dokumentere kvalitet Sykefravær Egenmeldinger 1-8 dager Sykmeldinger 1-16 dager Sykmeldinger Totalt Sykefravær Rådmann/org. 0,7 0,7 6,1 7,5 Enhet/VR Etat opp. og kultur 1,4 0,9 5,8 8,1 Etat omsorg 1,1 1,2 8,3 10,6 Etat teknisk drift 0,7 0,7 5,6 6,9 Totalt pr ,1 1,0 6,6 8,7 Totalt pr ,1 1,1 6,2 8,4 Totalt pr ,0 1,0 6,2 8,3 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær i 2012, sammenlignet med 2011 og Som tabellen viser, stiger det totale sykefraværet i Stjørdal kommune hvert år i perioden og dette er en bekymringsfull tendens. Tendensen er også skuffende i forhold til lovendringen som kom hvor det ble vedtatt en tettere oppfølging av sykmeldte på et langt tidligere tidspunkt. I Stjørdal kommune er det innført gode rutiner for å fange opp de endrede sentrale føringene, men det har ikke ført til lavere sykefravær. 11

14 Tabellen viser at korttidsfraværet, både egenmeldt fravær og korttids sykmeldt fravær, er stabilt over år. Det er langtidsfraværet som øker. Alle etater unntatt etat oppvekst og kultur, har hatt en økning i sykefraværet fra 2011 til For rådmannen/organisasjonsenheten/værnesregionen, skyldes økningen i sykefraværet, i hovedsak at det har vært enkelte langtidsfravær. Når utvalget er så lite som her, vil dette få store konsekvenser for det totale fraværet. Etat oppvekst og kultur har hatt en liten, gledelig nedgang i det totale fraværet fra 2011 til Nedgangen finnes på tross av at barnehagene isolert sett har hatt en bekymringsfull økning i fraværet fra 2011 (11,6 %) til 2012 (13,0 %). Innenfor skole uttrykkes det bekymring for at det stadig blir mer utfordrende å jobbe som lærer i forhold til elever som er svært krevende. Lærere og rektor er opptatt av at alle elever skal et godt og forsvarlig opplæringstilbud. Vi ser at dette er en krevende problemstilling. Det er viktig å ta vare på og å hjelpe elevene, men det er også viktig å ta de voksnes belastninger på alvor slik at de ikke blir sykmeldt. Det jobbes generelt godt med oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i alle enheter og etater. 6.5 Skademeldinger Arbeidsmiljølovens 5-1 omhandler plikt til å registrere skader i jobbsammenheng. Det ble i 2012 meldt 121 skader (186 i 2011) Nedgangen i meldinger om skader er bekymringsfull. Det er ingenting som tyder på at det er færre skader, men det er en stor grad av underrapportering. Hovedverneombudet har foretatt stikkprøver som bekrefter dette. Innkomne meldinger fordeler seg stort sett mellom Etat omsorg og Etat oppvekst og kultur. Mest urovekkende er 48 skademeldinger fra ansatte ved barnetrinnet i kommunen. 17 hendelser førte til psykiske reaksjoner og 10 hendelser til sykefravær fra 1 dag til flere uker. I 2013 må det arbeides med denne problematikken slik at ansatte i skolen kan få den hjelpen som er nødvendig. Jfr AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk AKAN-utvalget har i 2012 bestått av hovedverneombud, ungdomskontakt, en representant fra personalkontoret og en representant for BHT. Utvalget har hatt 2 møter i 2012 Ingen AKAN saker meldt til utvalget. Flere saker som omhandler rusmisbruk har vært håndtert og løst med godt resultat av ledere og av personalavdelingen, men disse blir ikke nødvendigvis AKAN-saker. 12

15 Det har vært gjennomført opplæring i regi av Coperiosenteret med tema «Den vanskelige samtale» Her deltok både verneombud og ledere Arbeidsmiljøutvalget I 2012 har AMU hatt 7 møter. Det er arbeidstakersiden v/hovedverneombudet som har hatt ledervervet. Saker som er behandlet er bla.: Byggesaker Sandskogan barnehage Seniorpolitikk Skademeldinger Saker fra Arbeidstilsynet Faste saker i AMU er Nytt fra HVO, Nytt fra BHTs og Oversikt sykefravær 6.8 LIKESTILLING Kjønn: Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Dette gjelder kjønn, funksjonsevne og etnisitet. Tabellene og beskrivelsen av tilstanden er beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger knyttet til likestilling. De ansatte i Stjørdal kommune er fordelt med 79 % kvinner og 21 % menn. Av lederne i kommunen er 61 % kvinner og 39 % menn. Tabellen nedenfor viser andelen årsverk av kvinner innenfor ulike stillingsnivåer Kvinneandel, årsverk Rådmannens ledergruppe (HTA 3.4.1) 60,0 % 40,0 % Enhetsledere (HTA 3.4.2) 60,5 % 58,7 % Akademikere (kap. 5), mastergrad 46,0 % 45,1 % Pedagogisk personale (lærere) 72,0 % 72,6 % Høyskole m/tilleggsutdanning 92,3 % 87,7 % Høyskole 83,7 % 82,7 % Fagarbeidere 80,8 % 80,6 % Ufaglærte 78,1 % 77,3 % Siden kvinneandelen av ansatte i kommunen er stor, er ikke fordelingen overraskende. Det er ikke store endringer siden Tabellen viser at det er få mannlige ansatte i skole og barnehage. Kommunen bør være bevisst dette i tilsettinger framover. 13

16 Dette gjelder spesielt barnetrinnet og barnehagene. Også i Etat omsorg er andelen menn svært lav. Kommunen vil etablere kontakt med prosjektet «Menn i helse» i Trondheim og vurdere om dette kan være relevant for Stjørdal. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig stillingsstørrelse og gjennomsnittlig årslønn for menn og kvinner i Stjørdal kommune Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Kvinner Menn Gjennomsnittlig årslønn Kvinner Menn Gjennomsnittlig årslønn ledere Kvinner Menn 77,2 % 87,3 % ,9 % 88,4 % ,0 % 86,0 % ,5 % 85,6 % Kommunen satte i 2011 fokus på deltidsproblematikken, og målsettingen var å øke andelen kvinner som kunne få den stillingsprosenten de ønsket eller den de hadde jobbet i over tid. (Senere tabell viser en gledelig økning i antall kvinner som har fått 100 % - stillinger.) Mange enheter har gjort mange tiltak, men også nasjonale undersøkelser viser at det er vanskelig å oppnå resultater over 80 % Tabellen viser at det fremdeles er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Stjørdal kommune. Men forskjellene er litt redusert også redusert i 2012 Når det gjelder lederlønninger viser det at forskjellene stadig har blitt utjevnet fram til Dette året er gapet mellom kvinner og menn økt i menns favør. Dette må man være oppmerksomme på under lønnsforhandlingene Lønnsforskjeller I tabellen nedenfor er lønna til kvinner sammenlignet med lønna til menn på samme stillingsnivå. Tabellen viser gjennomsnittlig lønn i forhold til årsverk. Lønn kvinner/menn etter utdanning Kvinner Menn Kvinner Menn Etatsjefer (HTA 3.4.1) Enhetsledere (HTA 3.4.2) Akademikere (kap. 5), mastergrad Pedagogisk personale (lærere) Høyskole m/tilleggsutdanning Høyskole Fagarbeidere

17 Ufaglærte Som tidligere viser tabellen at stort sett på alle nivå og med ulik utdanning, har menn høyere lønn enn kvinner. Lønnspolitisk plan må brukes for å utjevne forskjeller, men man må også her ta høyde for at antallet menn på de ulike nivåene er langt lavere enn kvinneandelen. Enkeltpersoners lønn hos menn kan gi store utslag. Ansatte fordelt på ansettelsesprosent og kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn 1 24,99 % ,99 % ,99 % ,99 % % Sum Verd å merke seg at antallet kvinner med 100% stilling har økt. Se ellers kommentar under tabell Etnisitet Stjørdal kommune har ikke oversikter over antall ansatte med fremmedkulturell bakgrunn. Kommunen har flere ansatte med slik bakgrunn, men har ingen politikk på f.eks. at det skal innkalles søkere med fremmedkulturell bakgrunn dersom de er kvalifisert. Blant lærlingene er det 10 med fremmedkulturell bakgrunn (6 i 2011) Det er bra. Renholdstjenesten har også et stort innslag av medarbeidere med fremmedkulturell bakgrunn. Av 70 fast ansatte er 14 fra 10 ulike land. Av vikarene er det til enhver tid ca. halvparten fra andre land enn Norge Funksjonsevne Stjørdal kommune følger IA avtalens målsetting om å tilrettelegge for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Kommunen har mange gode eksempler på at tilrettelegging er foretatt med godt resultat. Slik tilrettelegging skjer oftest for ansatte som allerede er ansatt i kommunen og som får nedsatt funksjonsevne. Også ved nyansettelser legger kommunen til rette, men det er ikke mange tilfeller pr. år. I 2010 ble det fattet politisk vedtak om å opprette fond slik at enheter som legger til rette for mennesker med redusert funksjonsevne, kan få støtte ut over det som ligger i de ordinære budsjettene og i støtte fra NAV. Dette brukes i enkelttilfeller og gir både personalenheten og ledere trygghet for at vanskelige tilfeller kan finne en løsning. 15

18 6.9 Seniorpolitikk: Ved årsskiftet 12/13 er det 124 ansatte som fyller vilkårene for inngåelse av avtale om seniortiltak (fylte 62 år) 108 ansatte har avtale om seniortiltak ved årsskiftet 12/13 Avtale er inngått med 82 kvinner og 26 menn. Fordelingen mellom kvinner og menn er som forventet ut fra sammensetningen av arbeidsstokken. Ordningen med seniortiltak er evaluert, og det ny ordning fra De fleste som har ordninger knyttet til seniorpolitikken, har benyttet anledningen til å ta ut fridager. Seniorpolitikken er en medvirkende årsak til at uttaket av AFP er svært lavt i kommunen IA Handlingsplanen for IA er rullert, politisk vedtatt og arbeidet med implementering foregår kontinuerlig. Spesielt fokus er satt på punktene om at ansatte som mener de kan bli sykmeldt, skal varsle leder minst tre dager før legebesøk, slik at leder kan ha mulighet til å legge arbeidet bedre til rette. Både arbeidstaker og ledere jobber med å få dette til å fungere. I IA avtalen er det bestem at det på alle enheter skal opprettes HMS-team som skal bestå av leder, tillitsvalgte og verneombud. Temaet skal ha minst to møter pr år, og hovedtema skal være arbeidsmiljø. Mange enheter er godt i gang med dette arbeidet. Utfordringer framover er hvordan det skal rapporteres og følges opp. I 2012 har Stjørdal kommune jobbet mye med å få på plass strukturerte, gode handlingsplaner for HMS-arbeidet i den enkelte enhet. Alle enhetene har foretatt en risikovurdering av enheten sin i samarbeid med BHT. Risikovurderinga vil være et utgangspunkt for å jobbe fram en handlingsplan for HMS. 16

19 7 SAMFUNN OG LIVSKVALITET 7.1 Befolkningsutvikling. Tabell 1: Utvikling av folketall Totalt Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting, innenl Utflytting, innenl Netto innflytting, innenl Netto innvandring Folketilvekst siste år Tabell 2: Folketall fordelt på alder og kjønn Alder Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt 0-5 år Totalt Arbeidsledighet i Stjørdal kommune Registrert Pr helt ledige Kvinner Menn

20 7.2 Samfunnssikkerhet og beredskap Stjørdal kommune har hatt et lavt antall uønskede hendelser. Flommen i mars 2012 førte til mange utfordrende situasjoner, men ble løst godt i samarbeid med NVE, Statens vegvesen og Politiet. I fjor høst (2012) trådte ny lov om kommunal beredskapsplikt i kraft. I forbindelse med dette har Stjørdal kommune utarbeidet en ny helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse samtidig som kommunens beredskapsplaner har blitt revidert og oppdatert. I Stjørdal kommune er det en bedrift som er omfattet av storulykkeforskriften. Dette er Flogas(tidligere Statoils) gassanlegg. I løpet av 2012 er det følgende planer og rapporter utarbeidet/oppdatert: Plan for kommunenes kriseledelse er revidert (legges fram for behandling i formannskapet og kommunestyret første halvår 2013) Opplæringsplan for Stjørdal kommunes kriseledelse. De fleste overordnede beredskapsplaner/sektorplaner er oppdatert. Oppfølgingsplan Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Legges frem for politisk behandling 2013 Stjørdal kommunes kriseledelse er styrket. Det er blant annet etablert stedfortredere for kriseledelsens medlemmer. CIM er tatt i bruk og videreutviklet som kommunens krisehåndteringsverktøy. CIM er verktøyet som blant annet brukes av de fleste kommuner og statlige virksomheter i krisesituasjoner. Verktøyet brukes til blant annet informasjonsutveksling, loggføring og innkalling av mannskaper. Videre er kommunens kriseplaner og tiltakskort lagt inn i dette systemet. Stjørdal kommune har også tatt i bruk CIM på nettbrett og smarttelefoner. Beredskapskoordinatorene i de største bykommunene har gått sammen og etablert "Beredskapsforum NT (Nord-Trøndelag)". Hovedformålet med forumet er å utveksle erfaringer. Fylkesmannens beredskapsavdeling deltar på møtene i forumet. Det synes nødvendig å utarbeide tiltaksplaner for ekstremvær. Dette vil det bli jobbet med i Folkehelsearbeid Arbeidet for folkehelsa skal gjøres på to nivåer. Det overordnede folkehelsearbeidet er bundet til en kobling mellom Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven, og arbeidet med å underbygge og planfeste dette for alle kommunens sektorer er igangsatt. Det konkrete helsefremmende og forebyggende tiltaksarbeidet er igangsatt i Omsorgsetaten gjennom Frisklivssentralen, med en forankring i interkommunalt samarbeid i DMS Værnesregionen. 7.4 Samhandlingsreformen Reformen er forankret i nytt lovverk fra 2012, Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet skal regulere behovet for helsetjenester nå og i framtida. Kommunen får statlig rammetilskudd som skal dekke medfinansiering av helsetjenester i sykehus. Penger kan spares ved at innbyggere som ellers ville behøve spesialisthelsetjenester, får kompetent og forsvarlig hjelp i kommunen. 18

21 Værnesregionen har som første kommunegruppe i fylket, opprettet et «øyeblikkelig hjelp» behandlingstilbud i DMS, som tar imot pasienter til behandling på kommunalt nivå der pasientens tilstand gjør dette forsvarlig. I tillegg kan sykehus kreve betalingsansvar for pasientdøgn på sykehus etter at pasienten er klar til utskrivning. Kommunen har fått krav på betaling for totalt 30 pasientdøgn på hele Kommunen har i 2012 undertegnet samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital. Under disse er det også inngått en rekke tjenesteavtaler i tråd med krav i Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette formulerer felles handlingsregler på en rekke felter for å samordne den individuelle helsehjelpen som pasientene har krav på i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og sykehus, og dessuten beredskapssamarbeid, kompetansesamarbeid og fagutviklingsarbeid. Flere ansatte i kommunen er aktive deltakere i samarbeidsutvalg som er partssammensatt i samarbeidet med sykehusene, og representerer da Værnesregionens helsesamarbeid. 7.5 Miljøstatus 2012 Overordnet miljøarbeid Sentrale miljøspørsmål er knyttet til disponering av arealressursene Etter høring av kommuneplanens arealdel ble nytt planforslag fremmet for politisk behandling. På grunn av nytt endringsvedtak vil planforslaget sendes på ny høring i Høsten 2012 ble det vedtatt og kunngjort planprogram for kommunedelplanen for Langøra med vannmiljø. Kommuneundersøkelsen 2012, et frivillig tilsyn fra fylkesmannen, førte til at blitt gjort en gjennomgang av rutiner i kommunens miljøforvaltning der det ble avdekket svakheter. Friluftsliv og grønnstruktur Arbeid med tilrettelegging av friluftsområdet i Monsberga er ført videre. Det er opprusta en bunker til bruk av skoler og ved arrangementer, og det er gjort tiltak for universell utforming. I det nye friluftsområdet Steinvik lager det gjort et omfattende arbeid med fjerning av gamle gjerder mv. Friluftsområdet vil bli åpnet i Rådhusparken er satt i stand og oppgradert. Forslag til plan for park på Husbyjordet er utarbeidet, og det er tegnet ut forslag til parkplan for Blinkbanen. Natur og ressursforvaltning Landbruksforvaltningen har tildelt kr ,- i tilskudd til spesielle miljøtiltak i 2012, en økning på 24 % siden Det er innvilget 26 saker, fordelt på 17 saker om vannmiljø, 7 saker om biologisk mangfold, 1 sak som gjelder freda og verneverdige bygninger samt1 sak som gjelder kulturminner. Vannmiljø og tiltak som forhindrer erosjon fra landbruksareal har vært prioritert i kommunens tiltaksstrategi. Det er gitt bistand til gårdbrukere som søker tilskudd til skjøtsel av slåtteng som er definert som utvalgt naturtype, hos Direktoratet for Naturforvaltning og ved utarbeidelse av tre skjøtselsplaner. Som ledd i oppfølginga av tiltaksplan for Stjørdalselva vannområde har kommunen bidratt til biologiske undersøkelser av Lauvvatnet og to bekker som er påvirka gjennom regulering for drikkevannsforsyning. Et prosjekt for å styrke bestanden av storsalamander, en art Stjørdal kommune har et særlig forvaltningsansvar for, er ført videre. Smårovviltprosjektet som er et 19

22 samarbeid mellom Stjørdal kommune, fjellstyrene i Stjørdal, Stjørdal jeger- og fiskeforening samt lokale jegere, har fått svært god oppslutning. I naturreservatene Hegramo og Måsøra-Hofstadøra er det uført bekjempelse av fremmede plantearter (hagelupin, kjempespringfrø og parkslirekne). Kommunen har medvirket i arbeidet med forslag til forvaltningsplan for Øvre Forra naturreservat der fylkesmannen har stått ansvarlig. Det er etablert lokal forvaltning av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark gjennom felles forvaltningsstyre med Sylan landskapsvernområde. Prosjektet Næring i verneområder Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er et samarbeid mellom kommunene Meråker, Selbu, Tydal og Stjørdal som startet i Det ble også i 2012 bevilget kr , - til prosjektet fra kommunens næringsfond. NVE har gitt konsesjon for utbygging av Sagelva til kraftproduksjon. Avfall, avløp og utslipp Det ble samlet inn totalt 4135 tonn med avfall, en nedgang på 9 % siden Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert mengde organisk avfall og skyldes trulig at hageavfall og bleier ikke lenger kan sorteres sammen med matavfall. Økninga i antall besøkende på Gjenbukstorget har fortsatt i Det har vært fokus på tilsyn med sluttdokumentasjon og avfallshåndtering i byggesaker. Nytt Rømo avløpsrenseanlegg er satt i drift, og det er gjennomført flere avløpssaneringsprosjekter. Det er utarbeidet utredningsprogram som ledd i arbeidet med å finne ny lokalisering for sentrum avløpsrenseanlegg (SARA). Det har vært økt innsats retta mot ulovlige kloakkutslipp, men det har ikke vært kapasitet til å starte systematisk arbeidet med opprydding av spredt avløp. Det er behandlet 223 søknader om Regionalt miljøtilskudd i landbruket, og tildelt kr ,-. De fleste søknadene gjelder skjøtsel av gammel kulturmark og vårpløying med formål å redusere erosjon og avrenning til vassdragene. Prøveordningen med tilskudd til Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i landbruket ble avslutta med søknadsomgangen i Det var 79 søknader, og kr ,- tildelt. Ordningen videreføres dessverre ikke i Nord-Trøndelag De bygde omgivelser Det leveres gjennomgående drikkevann av god kvalitet. For å sikre tilfredsstillende reservevannforsyning er det innledet et samarbeid med Malvik og Trondheim for å utrede muligheten for gjensidig bruk av drikkevannskildene som reserve. Avinor har fått utarbeidet kart over nye flystøysoner. Disse er lagt inn i kommuneplankartet. Energi- og ressursøkonomi Ny fjernvarmesentral ble satt i drift høsten Deler av konsesjonsområde for Stjørdal Fjernvarme A/S tatt ut av konsesjonen, og det medfører at færre vil kunne forsynes med fjernvarme. Lavenergiprinsippet er innført ved alle kommunale nybygg, og ett bygg er utført som passivhus. Det et fokuseres på styring av varme og ventilasjon gjennom sentral driftskontroll, 20

23 noe som vektlegges i forslag til ny vedlikeholdsplan. Stjørdals første ladestasjon for el-bil ble åpnet på Værnes. Holdningsskapende virksomhet Det er økt interesse for miljøsertifisering etter ordninga Miljøfyrtårn, fire nye virksomheter fikk sertifisering i To skoler har vært engasjert til å rydde søppel i verneområdene Vinnan Velvangen og Vikanbukta, og det er etablert samarbeid med skoler og barnehager om vedlikehold i Monsberga. Stjørdal kommunes miljøpris ble gitt til Stjørdal museums venner. 7.6 Etnisk standard: Stjørdal kommune har etiske retningslinjer vedtatt i Etikk settes på dagsorden i hele organisasjonen, Ledere og ansatte har fokus på etikk i hverdagen, og er i større grad blitt bevisst hvordan man for eksempel gjennom høy etisk standard bedre kan ivareta brukernes integritet, verdighet og ulike behov. Det er ikke alltid at ledere og ansatte kaller refleksjoner om adferd og handlinger for etikk, men rådmannen er sikker på at det i stor grad fokuseres på etiske dilemma. Oppgaven framover blir fremdeles å bevisstgjøre ledere og ansatte om etikkens betydning i yrkesutøvelsen og at de setter overskriften «Etikk» på de allerede pågående drøftingene på arbeidsplassen. Det er også viktig å relatere diskusjoner og refleksjoner til de vedtatte retningslinjene. Videre er det av betydning at temaet blir satt på sakskartet på ledermøter og at eksempler blir etterspurt og belyst i fellesskap. 21

24 8 ØKONOMI 8.1 Hovedtall for Driftsregnskap 2012 (tall i 1000 kr) Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat i % 4,2% 3,7% 3,8 % 4,5 % Sum eksterne finanstrans Sum eksterne finanstrans. i 6,8% 7,9% 7,1 % 6,3 % % Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % 1,4% 0,1% 1,0 % 2,0 % Netto bruk/avsetninger Resultat Stjørdal kommunes driftsinntekter endte opp med en samlet inntekt på 1 439,8 mill. kr. - en økning på 81,9 mill. kr sammenlignet med regulert budsjett Driftsutgiftene endte opp med 1 379,6 mill. kr - en økning på 71,4 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Brutto driftsresultat: Driftsinntektene viser en vekst på 9,5 % fra 2011 til Driftsutgiftene inkl. avskrivninger vokser med 9,0 %. På grunnlag av dette øker brutto driftsresultat med 0,4 % prosentpoeng fra 3,8 % av driftsinntektene i 2011 til 4,2 % i Netto driftsresultat: Netto driftsresultat endte opp på 1,4 % av driftsinntektene i Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2011, da driftsresultatet viste 1,0 %. Renter og avdrag: Sum eksterne finanstransaksjoner utgjør i praksis netto renter og avdrag. Målt som andel av driftsinntektene er belastningen redusert med 0,3 prosentpoeng fra 7,1 % i 2011 til 6,8 % i Resultat: Kommunens bunnlinje viser et mindreforbruk på 10,4 mill.kr. Resultatet må i stor utstrekning kunne tilskrives det ekstraordinært store statstilskuddet(i forhold til budsjettet) til ressurskrevende tjenester i

25 8.2 Driftsresultat 2012 på ansvarsområder (Tall i 1000 kroner; negative/positive beløp betyr negative/positive avvik i forhold til revidert budsjett) Regnskap Rev. budsjett Avvik Rådm/org.enhet Utgifter Inntekter Netto forbruk Fellesutgifter Utgifter Inntekter Netto forbruk Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter Netto forbruk Omsorg Utgifter Inntekter Netto forbruk Teknisk drift Utgifter Inntekter Netto forbruk Politiske organ Utgifter Inntekter Netto forbruk Diverse aktivitet Utgifter Inntekter Netto forbruk Finans Utgifter Inntekter Netto forbruk Resultat 0 På grunn av VAR-underskuddet er resultatet for enhet Teknisk drift i ovenstående fremstilling 1,3 mill.kr. bedre enn det som fremkommer. 23

26 Merknader: Netto forbruk gir et godt uttrykk for hvordan selve den økonomiske driften av ansvarsområdene har vært i løpet av året. Av tabell 3.2 går det fram at ansvarsområdet Diverse aktivitet har gått i tilnærmet balanse. Ansvarsområdene Rådmann/Org.enhet, Omsorg og Finans viser et positivt resultat, mens alle andre ansvar har et mer eller mindre stort negativt nettoforbruk i I absolutte tall har Oppvekst og Kultur det største negative avviket på -9,8 mill.kr. Relativt sett i forhold til budsjettet er det Politiske organ som har det største avviket. Ansvarsområdet Omsorg har et positivt avvik på 8,3 mill.kr., mens Fellesutgiftene har et negativt avvik på 3,9 mill.kr. Under ansvar Fellesutgifter er det enhetene barnevern (vesentlig tiltak) med et negativt avvik på -4,7 mill.kr. som står for det store avviket. De negative avvikene under ansvar Oppvekst og Kultur skyldes i det vesentlige følgende budsjettenheter: Grunnskolen med -5,0 mill. kr, barnehager med -2,2 mill. kr, bibliotek/kino/kultur med -2,5 mill. kr og SFO med -1,0 mill. kr. Under ansvar Omsorg er det først og fremst NAV/sosiale tjenester/støttekontakt som har et negativt avvik på -3,9 mill.kr. Forøvrig fremkommer det også negative avvik på institusjonsomsorgen med -1,9 mill. kr. og dagtilbud/arbeid med -2,7 mill.kr. Enhetene etatsadministrasjonen inkl. introduksjonsprogrammet og Hjemmetjenesten viser et positivt avvik på h.h.v 1,5 mill. kr. og 15,0 mill.kr. Det store positive avviket under Hjemmetjenester kan tilskrives det ekstraordinære store tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Under ansvar Teknisk drift viser enheten Kommunale veger et negativt avvik på 3,0 mill. kr., mens enheten Næring viser et positivt avvik på 1,2 mill.kr. Under ansvar Politiske organ er det et negativt avvik på 2,7 mill.kr. og herunder har Kommunestyre og formannskap et negativt avvik på 2,9 mill.kr. Av dette skyldes1,8 mill.kr. lønn og godtgjørelser og 1,1 mill.kr. kjøp av varer og tjenester. De øvrige ansvarsområder viser relativt sett mindre avvik. Det positive avviket under Finansområdet på 9,1 mill. kr skyldes først og fremst følgende forhold: Et positivt premieavvik på 9,0 mill.kr. Skatt og rammetilskudd en pluss på 8.9 mill.kr. Kapitalkostnadene en mindre utgift på 5,9 mill.kr. Merinntekt momskompensasjon på 1,8 mill.kr. Investeringskompensasjon negativt avvik på 5,8 mill.kr. Mindreforbruk av disposisjonsfond på 11 mill.kr.(framstår som tap av inntekt) 24

27 8.3 Inntektsutvikling : 12,1 % - 3,8 % = 8,3 % : 15,4 % - 2,1 % = 13,3 % : 4,6 % - 2,5 % = 2,1 % : 5,7 % - 1,2 % = 4,5 % : 9,5 % - 0,8 % = 8.7 % For 2012 er den reelle inntektsvekst på 8,7 %, mens den brutto inntektsøkningen er på 124,7 mill.kr. De to enkeltstående faktor som har bidratt mest til dette er en stor økning i både skatt og rammetilskudd med vel 42 mill. kr. Dette skyldes bl.a. at samhandlingsreformen er innarbeid i rammetilskuddet for Refusjonene har økt sterkt bl.a. som følge av den store økningen i tilskuddet til ressurskrevende tjenester Driftsinntekter fordelt artsvis Her følger et diagram som viser driftsinntektene splittet opp i følgende arter: 25

28 Refusjoner: Av diagrammet går det fram at refusjoner har fått økt sin inntektsandel med 1,0 prosentpoeng fra 14,8 % i 2011 til 15,8 % i Dette skyldes hovedsakelig at de øremerkede statstilskuddene til ressurskrevende tjenester og refusjoner fra andre kommuner har økt betydelig fra 2011 til Rammetilskudd og skatt: Av diagrammet går det fram at rammetilskuddet fra staten isolert sett har fått redusert sin andel med 0,3 prosentpoeng fra 2011 til Skattene har på den andre siden fått økt sin andel med 0,4 prosentpoeng. Til sammen utgjør skatt og rammetilskudd i ,9 % av kommunens samlede inntekter. Dette er en marginal økning sammenlignet med 2011, da andelen var 68,8%. For øvrig er det bare mindre endringer i de andre inntektsartene fra 2011 til Utgifts utvikling Omregnet til faste priser, dvs. korrigert for prisstigningen har utgifts utviklingen de seneste år vært som følger: : 7,8 % - 3,8 % = 4,0 % : 10,8 % - 2,1 % = 8,7 % : 11,3 % - 2,5 % = 8,8 % : 6,5 % - 1,2 % = 5,3 % : 9,0 % - 0,8 % = 8,2 % 26

29 Fra 2011 til 2012 var den reelle utgiftsveksten på 8,2 %, d.v.s. at utgiftsveksten i år har vært lavere enn den reelle inntektsveksten på 8,7 % Driftsutgifter fordelt etter arter Nedenfor følger en oversikt som viser driftsutgiftene prosentvis ekskl. fordelte utgifter splittet opp i disse arter: 27

30 Foranstående diagram viser at lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter utgjør 62,0 % av kommunens driftsutgifter (ekskl. finansutgifter). De samlede lønnsutgifter viser en reduksjon på 1,6 prosentpoeng sammenlignet med Årsaken til lønnsartenes relative nedgang er i hovedsak at lønnsartene har økt mindre enn den gjennomsnittlige økningen for de andre artene, samt et mindre bidrag for den samlede vikarbruken som har blitt redusert fra 51,6 mill.kr. i 2011 til 48 mill.kr. i Kjøp av varer og tjenester samlet viser en økning på 0,5 prosentpoeng til 27,6 %. Arten Overføringer viser en markant økning fra en andel på 4,9 % i 2011 til 6,4 % i Årsaken til at Overføringenes andel har gått opp såpass mye er overføringer til sykehus i forbindelse med medfinansiering av samhandlingsreformen. Det er små endringer i de andre arter sin relative andel Driftsutgiftene fordelt etter ansvar ekskl. avskrivinger og fordelte utgifter (1690-poster) Ansvar Rådmannen/org.enheten 1,9 1,8 1,7 1,8 Fellesutgifter 3,7 3,7 4,1 4,1 Oppvekst og kultur 36,5 38,0 37,3 36,3 Omsorg 26,8 27,6 28,0 28,9 Teknisk drift 13,9 13,3 13,1 12,6 Politiske organ 0,8 0,8 0,8 0,8 Andre ansvar 3,0 4,6 5,7 6,5 Finans 13,4 10,2 9,3 9,0 Sum 100 % 100 % 100 % 100% Av ovenfor stående tabell går det fram at de to store ansvarsområdene Oppvekst og kultur og Omsorg, til sammen står for nesten to tredjedeler av driftsutgiftene. Deres andel av totale utgifter er marginalt redusert i forhold til i 2011, men Omsorgs andel er økt med 0,9 prosentpoeng mens Oppveksts andel er redusert med 1.0 prosentpoeng. Når det gjelder andre ansvar sin økte andel med 0,8 prosentpoeng skyldes dette først og fremst at Værnesregionsamarbeidet har økt i omfang. Ellers går det fram av tabellen at både Teknisk drift og Finansområdets andel har vært synkende gjennom hele 4-årsperioden. For de andre ansvarsområdene er det kun marginale endringer. 28

31 8.4.3 Utvikling av kapitalutgiftene Kommunen refinansierte i 2008 låneporteføljen og økte avdragsperioden, noe som medførte lavere nettoavdrag i 2008 og Nettoavdragene viser en klar økning i årene etter Dette henger sammen med store låneopptak. I 2012 utgjør netto avdragsutgifter 58,9 mill kr som er en økning på 4,0 mill.kr. fra Nye låneopptak gjøres nå med 30 års avdragstid. For 2012 utgjør netto renteutgifter 40,4 mill. kr dvs. en økning på marginale 0,8 mill. kr fra Sett på årsbasis har kommunens gjennomsnittlige rentenivå i 2012 blitt redusert med 28 rentepunkter til 3,41 % sammenlignet med Kommunens samlede kapitalkostnader (netto avdragene + netto renteutgiftene) utgjorde 94,2 mill. kr i året For 2012 var dette økt til 99,3 mill.kr. P.g.a det lave rentenivået i 2012 er økningen fra 2011 relativt moderat. 8.5 Investeringer Totale investeringsutgifter (i kr og løpende priser) Totale inv.utg Finansiert med salg av fast eiend./maskiner + tilskudd Netto finansieringsbehov Kommunens investeringsutgifter er i 2012 på 218,3 mill.kr. og ligger i underkant av gjennomsnittet for de seneste 5 årene som er på 240 mill.kr.. Netto finansieringsbehov for 2012 var i overkant av 144 mill. kr. 29

32 8.5.2 De største investeringsprosjekt på hovedkapitlene Tall i mill. kr Prosjekt 2012 IT utgifter m.m. 3,9 Utleieboliger 34,4 Kommunal andel Rica Hall 8,7 Ny storhall 29,3 Rådhus tak m.m. 9,8 Fjernvarme 5,1 Forvaltning bygg Oppvekst 20,3 Byggemodning næringsarealer m.m * 40,1 Værnesregionen IT 5,1 Kommunal vannforsyning 21,5 Kommunal kloakk 14,6 Kommunal vei 16,9 Andre prosjekt 8,6 218,3 *Av dette gjelder vel 32 mill.kr. kjøp av næringsarealer 8.6 Fond Fondsavsetninger totalt (i 1000 kr og løpende priser) Fond pr Avsetning Forbruk Fond pr Av ovenfor stående tabell går det fram at forbruket av fond i 2012 er langt høyere enn avsetningen til fond. Dette er det motsatte av situasjonen i de 4 foranliggende år Saldo Fondsmidler pr (i 1000 kr og løpende priser) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Av ovenfor stående tabell går det fram at de totale fondsmidler i 2012 har blitt redusert med 25,6 mill. kr i løpet av året. Dette innebærer at fondsmidlene nå er i overkant av 108 mill. kr. Av de samlede fondsmidler på 108 mill.kr. utgjør disposisjonsfondet ved utgangen av fjoråret i overkant av 74 mill.kr. 30

33 8.7 Nøkkeltall økonomi Skattedekning - Resultatgrad og Rente-/avdragsbelastning Nedenfor vises noen nøkkeltall for å se hvilke faktorer som har påvirket den økonomiske utviklingen i kommunen. a) Skattedekningsgrad. Denne viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter. b) Resultatgrad. Denne viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke annet en sektors driftsutgifter, eksklusive renter. c) Rente- og avdragsbelastning. Denne viser hvilken andel av brutto driftsresultat som blir spist av rente- og avdragsutgifter og følgelig hvor mye som blir igjen til for eksempel dekning av tidligere års underskudd, driftsfinansiering av investeringer eller avsetning til fond. Skattedekning: Resultatgrad: Renter/avdragsbelastning: 2005: 40,0 % 2005: 4,6 % 2005: 103 % 2006: 41,1 % 2006: 5,8 % 2006: 86 % 2007: 38,1 % 2007: 2,7 % 2007: 139 % 2008: 36,4 % 2008: 6,5 % 2008: 79 % 2009: 35,4 % 2009: 10,3 % 2009: 50 % 2010: 35,0 % 2010: 4,5 % 2010: 87 % 2011: 30,8 % 2011: 3,8 % 2011: 99 % 2012: 31,3 % 2012: 4,2 % 2012: 92 % a) Skattedekningsgrad Skatteinngangen er økt med 42,5 mill. kr fra 389,3 mill. kr i 2011 til 431,8 mill. kr i Som en følge av dette har skattens dekningsandel av driftsutgiftene økt fra 30,8% i 2011 til 31,3 % i b) Resultatgrad Fra 2011 til 2012 har resultatgraden økt med 0,4 prosentenheter til 4,2 %. En forbedring av resultatgraden betyr at en mindre andel av driftsinntektene blir bundet opp i faste driftsutgifter. c) Rente- og avdragsbelastning Netto renter -og avdrag har gått opp fra 93,4 mill. kr i 2011 til 98,1 mill. kr i 2012 ekskl. avdrag på etableringslånene. Belastningsandelen av brutto driftsresultat har blitt redusert fra 99 % til 92 % fra 2011 til år Dette indikerer at kommunen i inneværende år har hatt en viss bedring i økonomien. Tommelfingerregelen er at rente -og avdragsbelastningsgraden ikke bør overstige 100 %. 31

34 8.7.2 KOSTRA - Finansielle Nøkkeltall (3 siste år) SSB har fra 2010 foretatt en ny definisjon av kostra gruppene og Stjørdal er nå plassert i gruppe 13. Stjørdal har valgt å sammenlikne seg med Malvik, Levanger, SSBs gruppe 13 og gjennomsnittet i Nord - Trøndelag. I de etterfølgende Kostra-tallene er det benyttet konserntall. Dette er nødvendig for sammenligningen med andre kommuner. I konserntallene inngår KF, IKS etc. Dette medfører at det vil kunne være avvik på tallene fra kommuneregnskapet. SSBs gruppe 13 er definert som store kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger. Gruppe 13 består av 45kommuner. Nivå 2 År Stjørdal Malvik Levanger Grup.13 N.T-gj.snitt Netto driftsresultat ,5 1,4 0,5 2,9 1,3 i prosent av ,1 3,2 1,8 1,7 1,8 driftsinntektene ,3 4,6 2,9 2,3 2,6 Langsiktig gjeld ,1 221,9 211,0 202,1 205,4 i prosent av ,0 218,5 198,7 199,9 197,1 driftsinntektene ,7 202,4 192,3 192,6 190,2 Frie inntekter i kr pr. innbygger Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Skatt prosent av ,9 35,8 27,7 36,5 24,6 driftsinntektene ,5 36,8 28,1 36,7 24,4 (brutto) ,7 41,0 29,5 40,7 26,8 Statlig rammeoverf ,6 36,2 39,0 31,6 41,0 i prosent av ,1 36,0 38,5 30,4 41,1 driftsinntektene ,7 19,4 23,8 16,6 30,0 Salgs- og leieinnt ,2 11,8 12,0 14,5 12,7 i prosent av ,7 11,6 12,5 15,2 13,3 driftsinntektene ,4 13,6 15,1 15,8 14,7 Kommentarer: Netto driftsresultat for 2012 er positivt og noe høyere enn 2011 Driftsresultatet ligger under fylkesmannens anbefaling om minst 2 % og under gjennomsnittet i gruppe 13, men over de kommuner en sammenligner seg med. Den langsiktige gjeld, som også omfatter fremtidige pensjonsforpliktelser og målt i % av driftsinntektene ligger høyere - bortsett fra Malvik enn alle andre kommuner Stjørdal sammenligner seg med. Netto lånegjeld viser at vi ligger høyt, Levanger og marginalt over nivået i Nord-Trøndelag. Kommunens skatteinntekter målt mot driftsinntektene har gått opp til 29,9 % fra 29,5 % i fjor og ligger i midten av de kommuner Stjørdal sammenligner seg med. Kommunens salgs - og leieinntekter utgjør 11,2 % for 2012, noe som er lavere enn for Stjørdal ligger under de kommuner som inngår i sammenligningen. 32

35 8.7.3 Obligatoriske Regnskapsskjema Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regnskap 2012 Rev.bud Oppr.bud Regnskap 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligereregnsk.m.merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m.mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk Av regnskapsskjema 1A går det fram at kommunens såkalte «frie disponible midler» har økt fra 964 mill.kr. i 2011 til mill.kr. i 2012, d.v.s. en økning 83 mill.kr. Netto avsetninger var i 2011 på 3,8 mill.kr., mens det i 2012 viser et netto forbruk på 3,9 mill.kr. Overføringer til investeringsregnskapet viser en økning fra 9,9 mill.kr. i 2011 til 14,0 mill.kr. i Dette henger sammen med at en stadig større andel av momskompensasjonen overføres fra føring i driftsregnskapet til føring i investeringsregnskapet. Fra og med 2014 skal momskompensasjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Videre går det fram at driftsmidler som kan fordeles til kommunens tjenesteproduksjon er økt fra 857 mill.kr. i 2011 til 939 mill.kr. i Av etterfølgende skjema 1B går det fram at 929 mill.kr. er fordelt mens i overkant av 10 mill.kr. kommer fram som et indreforbruk eller overskudd. Når det gjelder kommentarer til regnskapsskjema 1B vises til oversiktstabell 8.2 driftsresultat 2012, som bortsett fra enkelte mindre korreksjoner i realiteten viser den samme fordelingen. 33

36 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tall i 1000 kr. Regnskap 2012 Rev.bud Opp.bud Regnskap a.Rådmann/Org. Enheten b.Fellesutgifter Oppvekst og Kultur Omsorg Teknisk drift Politiske organ etc Andre ansvarsområder Finans SUM Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Tall i 1000 kr. Regnskap 2012 Rev. Budsj Oppr.budsj 2012 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forkutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Innt. fra salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mott. avdr. på lån/refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

37 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet Til investeringer i anleggsmidler fra skjema 2A Fordelt slik: Tall i 1000 kr Regnskap 2012 Rev.budsj Oppr.budsj Regnskap a Rådmann/ Org. enheten b Fellesutgifter 2 Oppvekst Omsorg Teknisk drift Politiske organ 8 Andre ansvarsområder Finans Sum

38 Årsrapport 2012 Stjørdal Kommune Rådmannskontoret Begivenheter: ROS-analyser Steinviklager vedtatt reg.plan Revidering av alkoholpolitiske retningslinjer fornying av bevilgninger Bemanning Sykefravær ANSATTE ÅRSVERK 5,0 5,0 5,0 4% 2% 0% år 0,0 % 0,0 % 0,0 % ,0 % 0,0 % 0,2 % 1-8 0,4 % 3,9 % 0,4 % Regnskap (1000 kr) Driftsutgifter/-inntekter (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2012 Inntekt Utgift Netto

39 1. ORGANISASJON 1.1 Bemanning I tillegg til rådmannen er det 4 rådgivere, alle i hel stilling. Rådgiverne har følgende hovedarbeidsoppgaver: Økonomi, finans, økonomiplan, budsjett mv Juridisk rådgivning, forvaltningssaker, utredningsoppgaver, avvik, innkjøp saksbehandling, bistand til rådmann, etater og enheter, opplæring Samfunnsplanlegging, plankoordinering, kommuneplan, interkommunalt samarbeid, valg, eierskap, Steinvik lager. Beredskap, (80 % engasjement i 2012), kvalitet, opplæring 1.2 Sykefravær Sykefraværet er stabilt lavt. 2. RESULTATVURDERING 2.1 Avvik økonomi Regnskapet viser et mindre forbruk på kr i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak trygde- og andre refusjoner samt frikjøp/salg av tjenester til andre. (Værnesregionen, DDT) 2.2 Fagområdet Alle rådgiverne har høyere utdanning og til dels lang erfaring fra kommunal virksomhet. Det har de sist to årene vært skifte i 2 stillinger. Skiftet har medført en foryngelse av staben, men også lengre vakanseperioder. Omsorgspermisjon har gitt økte refusjonsinntekter. Av større oppgaver rådgiverne har arbeidet med i 2012 nevnes: Råd og veiledning anskaffelser. Ny bankavtale. Juridisk bistand til kommuneadministrasjonen for øvrig, skjenke og serveringsbevillinger. Sekretariat for klagenemnda Deltagelse i ulike samarbeids- og utredningsgrupper. Interkommunalt samarbeid, Værnesregionen og Trondheimsregionen. Arbeid med kvalitetssystem, beredskap med krisestøttesystem. Steinvik lager, regulering og utvikling av området Boligtjenesten er et ansvar som er direkte underlagt rådmannen. Prosjektet har som mål å utrede og utprøve boligtjenestens innhold og ressursbruk, og avsluttes høsten

40 Årsrapport 2012 Organisasjonsenheten Stjørdal Kommune Begivenheter 2012 Org.sjef Ny mal for rapportering Kari Linseth Øfsti Bemanning ANSATTE ÅRSVERK 25,7 26,3 27,7 Sykefravær 8% 6% 4% 2% Enhetsbilde H 3,6 cm B 5,5 cm 0% år 5,6 % 4,0 % 5,3 % ,7 % 0,5 % 0,4 % 1-8 0,7 % 1,0 % 0,5 % Regnskap (1000 kr) Driftsutgifter/-inntekter (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2012 Inntekt Utgift Netto Begivenheter 2012for rapportering 38

41 1. ORGANISASJON 1.1 Bemanning Omfatter Enhet økonomi/personal, Enhet servicetorg og arkiv, organisasjonssjefen og noen tillitsvalgte. Økningen på 1 er et resultat av økt frikjøp tillitsvalgte. 1.2 Sykefravær Utvalget er lite og få langtidssykemeldinger gjør stort utslag. Organisasjonsenheten, ledelse har ikke eget kapittel, men det tas med tall for kapitlet. ÅR Regnskap Budsjett Avvik Merforbruket skyldes i all hovedsak at det er brukt mer på hovedtillitsvalgte. Det skyldes økt frikjøp, utbetaling av tillegg og at husleie nå føres på rett plass men uten budsjett.. I tallene er også tilskuddet til OU prosessen ført. Disse midlene er ikke brukt siden prosessen trakk ut i tid, og gjør at uten dette, ville merforbruket vært større. Det betyr også at midlene må bevilges på nytt. 2. RESULTATVURDERING 2.1 Avvik økonomi Totalresultatet for organisasjonsenheten er positivt. Det er et mindreforbruk på kr Det negative resultatet for organisasjonsledelse oppveies av at Enhet økonomi/personal hadde mindreforbruk som skyldes vakanser i stillinger deler av året. KOSTRA 2012,2011 og 2010 Lønn, adm og styring, i % av totale lønnsutg. År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe ,0 6,6 3,4 6, ,7 5,5 6,4 6, ,0 7,9 6,7 6,5 Gj.snitt N-Trøndelag 7,0 7,4 7,6 Tallet for Levanger antas å være feil. De rapporterte også i fjor lavt tall, men korrigeringen viser noe annet. Tabellen viser at Stjørdal kommune ligger lavt når det gjelder administrative utgifter. 39

42 3. NØKKELTALL 3.1 Servicetorget Gjennomsnittlig antall henvendelser pr. dag fra publikum 265* (statistikk uke 19 og 21) Andel løst i servicetorget/gitt beskjed 80% Dokumentregistreringer arkiv pr. år Gj.snitt antall henv. arkiv pr. dag 352* Gj.sn. ant. besøk på hj.siden pr. dag ** Gj.sn. antall bostøttemottakere pr. mnd./total årlig utbetaling 568/13,2 mill 564/12,8 mill 533/11,8 mill Ambulerende skjenkebevill., saker pr. år Utleie torgplass Startlån, ant. saker behandlet Startlån, totalt innvilget/totalt utbetalt 46 mill./ 33,3 mill. 51,2 mill./ 39,1 mill. 52,8 mill./ 45 mill. Antall solgte billetter kino og andre arr *** *Av kapasitetsmessige årsaker ble det ikke gjennomført målinger i 2010 og **I tillegg er det ca. 200 oppslag pr. dag på våre tjenestebeskrivelser på hjemmesiden. ***Hovedårsaken til nedgangen er at flere bruker selvbetjeningsløsningene på nett. Økningen i arbeidet med startlån er merkbar. Det legger beslag på mye arbeidstid, som gjør fronttjenesten i servicetorget sårbar. Samfunnsøkonomisk er imidlertid arbeidet med startlån viktig og bør fortsatt prioriteres. 3.2 Personal Antall ansettelsesbrev utarbeidet Antall permisjonssøknader besvart Totalt antall søknader på stilling

43 4. HOVEDUTFORDRINGER Frikjøp for alle hovedtillitsvalgte og annet frikjøp for tillitsvalgte bør samles på ett sted. Å lage en rekrutteringsstrategi for framtidige utfordringer. Å ha nok ansatte med riktig kompetanse til å gi råd og veiledning i de stadig mer komplekse sakene som oppstår i etater og enheter og som gjelder både økonomi - og personalområdet. Å kunne ta mer samfunnsansvar i det forebyggende helsearbeidet med å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet ut i jobb. Å følge opp tilrådingene og forslagene som kommer i OU-rapporten fra BDO Å ha tilstrekkelig med ressurser til å håndtere boligoppgavene i servicetorget uten at det går på bekostning av publikumsmottaket. Å ha tid om kompetanse til å yte god støtte til interne og eksterne brukere etter hvert som nye selvbetjeningsløsninger utvikles. Å utarbeide og avvikle gode ledersamlinger med relevant innhold i en travel og og uforutsigbar hverdag slik at ledere blir godt rustet til å møte ulike utfordringer. 41

44 Årsrapport 2012 Fellesutgifter Stjørdal Kommune Fellesutgifter Org.sjef Kari Linseth Øfsti I Stjørdal kommune rapporteres en del utgifter under fellesutgifter. I tillegg til kontingenter, forsikringer, lærlinger og noen fellesposter inngår det meste av Stjørdal sine andeler av ulike samarbeid i Værnesregionen. Rapporten under viser bl.a. Stjørdal sin andel i VR lønn/regnskap, VR barnevern, VR IKT, VR innkjøp og sekretariat. Det henvises til Værnesregionene sine årsmeldinger for detaljerte opplysninger om resultat for I grafene under vises samlet forbruk for fellesutgifter, og detaljer på ansvarsnivå er å lese i tabellen på neste side. Regnskap (1000 kr) Driftsutgifter/-inntekter (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2012 Inntekt Utgift Netto

45 Etat / Enhet Netto Netto Netto Budsjett Avvik VR regnskap VR lønn VR skatt VR barnevern Barnevern Stjørdal, tiltak i og utenfor fam VR sekretariat VR IKT, Stjørdal felles IKT Kontingenter AFP/Forsikring Lærlinger Diverse fellesposter Regnskap Stj. sin andel VR/fellesut Budsjett Stj. sin andel VR/fellesutg Avvik Lærlinger: Satt penger på fond Div. fellesposter: Fellesutgifter, opplæringstiltak, BHT, Servicetorg felles, 43

46 1. RESULTATVURDERING 1.1 Avvik økonomi Fellesutgiftene har et merforbruk på mill. kr. Barnevernet fikk 9. mill. kr. I salderinga i Merforbruket skyldes i hovedsak at tiltak iverksatt høst 2012 ikke er kompensert. Dessuten er posten for juridisk bistand økt med nesten i million i forhold til budsjettet. Kommunens andel til Værnesregionen IKT ble også økt i salderingen, og det er tilfredsstillende at ramma nå holdes. Når det gjelder enhetene i Værnesregionen vises det til rapporter fra de enkelte. Mindreforbruket på lærlingeposten er satt av i fond og skal brukes til å øke antallet lærlinger og jobbe mot ungdom som faller utenfor på en eller annen måte. Posten for kontingenter er ikke tilført midler siden 2010, men satsene stiger stadig. 44

47 Årsrapport 2012 Etat Oppvekst og kultur Stjørdal Kommune Begivenheter 2012 KOM prosjektet videreføres Veiledningsprosjekt U-dir og Hegranettverket/ etaten Rusplan vedtatt Nybygg oppstartet/vedtatt Etatsjef Astri Marie Wessel Bemanning Sykefravær ANSATTE ÅRSVERK 578,0 588,2 601,0 10% 8% 6% 4% 2% 0% år 5,5 % 5,9 % 5,8 % ,0 % 1,1 % 1,0 % 1-8 1,2 % 1,3 % 1,4 % Regnskap (1000 kr) Driftsutgifter/-inntekter (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2012 Inntekt Utgift Netto

48 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Antall ansatte har økt, bl.a på grunn av mer spesialundervisning og etablering av stillinger finansiert med eksterne prosjektmidler. Etat oppvekst og kultur har interesserte, ansvarsbevisste ansatte som bidrar til å skape gode tjenester til brukerne. Etatsadministrasjonen består av 6 personer fordelt på 5,5 årsverk, men pga sykmeldinger og oppsigelse av stilling er det registrert 8,5 årsverk ved registreringstidspunkt. Flere av enhetene skriver i sin årsrapport at de har et personale med høy kompetanse og gode kvalifikasjoner. Det er behov for etter videreutdanning, særlig på ungdomstrinnet for å kunne nå målsettinga om ett års fordypning i fagene norsk, matematikk og engelsk. Noen få skoler har tilsatt egne miljøarbeidere /vernepleiere for å takle adferdsutfordringer på en bedre måte, men med dagens ressurssituasjon er dette vanskelig innenfor tildelt ressursramme. Den tildelte ramma gir kun ressurser til oppfylling av minstetall og spesialundervisning der kravet er lærer. 1.2 Sykefravær Sykefraværet i etaten som helhet er stabilt, men noen enheter, særlig barnehager, har et heller stort sykefravær. Det brukes mye tid på oppfølging av sykefravær og tilrettelegging for den enkelte ansatte. Balansen mellom organisasjonenes behov og behovet for tilrettelegging for den enkelte er til tider krevende. Noen barnehager har iverksatt flere tiltak for å forsøke å få ned sykefraværet, men uten ønsket resultat. Knapp bemanning i perioder, som følge av stram økonomi, fører til slitasje og økt sykefravær. Det jobbes aktivt med HMS og trivsel på arbeidsplassen og det gjennomføres ulike trivselstiltak. Flere skoler opplever en tøff arbeidshverdag med avvik / skademeldinger pga. vold og trusler. En skole har 46 dokumenterte avvik på dette. Ansatte håndterer elever som utagerer og som krever tett oppfølging av voksne. Slitasje som følge av denne type vansker har vært og er en utfordring. Kollegastøtte, lokal kompetansebygging og samarbeid med Coperio rundt kommunikasjon og stressmestring, gir positive resultater. 46

49 2. Resultatvurdering 2.1 Barnehage Hovedfokus i 2012 var Tidlig innsats med disse utfordringene: Tilstrekkelig ressurser slik at alle barn får et godt omsorgs- og læringsmiljø Organisere og effektivisere barnehagene slik at alle barn får et likeverdig tilbud uavhengig av barnehagenes størrelse og åpningstid Tilrettelagte og gode fysiske miljø i alle barnehager fullføre utbygging i kommunale barnehager i henhold til vedtatt prioritering 2.2 Økonomi Rammefinansiering og likeverdig behandling av kommunale og ikke kommunale barnehager medførte store økonomiske utfordringer for de kommunale barnehagene i 2012.Da budsjett 2012 ble vedtatt, var årsresultatet for det første året med rammefinansiering - ikke kjent. Årsregnskapet 2011 viste negativt avvik for kommunale barnehager. Dette medførte ekstra utbetaling til private barnehager, men ikke økt budsjett til de kommunale barnehagene. Saldering i juni 2012 medførte økning i budsjett for både kommunale og private barnehager. Til tross for dette har de fleste kommunale barnehager et negativt avvik i 2012 da økninga ikke medførte noen reell styrking i forhold til årsresultat Innsparinger er gjennomført med lavere vikarbruk ved sykdom og annet fravær. Dessuten har noen barnehager endret rutinene knyttet til måltider for å spare personressurser. Lang åpningstid i kommunale barnehager fører til få ansatte i deler av åpningstida, og flere barnehagestyrere har i løpet av året måttet vurdere om barna har fått et godt omsorgs- og læringstilbud. Spesialpedagogiske tiltak (211) har et negativt avvik på kr i Spesialpedagogiske tiltak omfatter barn i både kommunale og ikke kommunale barnehager. Ressursene benyttes til utstyr og materiell og til personer med spesialpedagogisk kompetanse som arbeider i barnehager med behov for slik kompetanse. Noen av disse er tilsatt i kommunen (14 personer fordelt på 12,7 årsverk), og gis tjenestested etter behov mens andre er tilsatt i en barnehage og barnehagen gis tilskudd. 2.3 Tidlig innsats Fagmøtene for barnehagestyrerne (kommunale og ikke kommunale) har hatt hovedfokus på språk og språkutvikling i Tilbakemeldinger fra andre samarbeidsparter viser at enhetslederne i barnehage er bevisste på barnehagens mål og satsingsområder. Alle barnehagene har fokus på språk og kommunikasjon som satsingsområde. De jobber 47

50 systematisk med dette gjennom å fokusere på riktig bruk av begreper i møte med barnet. Dette bidrar til gode utviklingsmuligheter for det enkelte barn. Det er blitt gjennomført flere prosjekt i barnehagene i 2012, bl.a.: PMTO i barnehagen er et kompetansehevingsprosjekt med utgangspunkt i Tidlig innsats. Fokus på foreldrerollen og trening av voksne å bli enda bedre til å gi barn gode beskjeder, ros og selvfølelse er deler av innhold. Foreldrene har gitt gode tilbakemeldinger i forhold til de tema som er tatt opp i foreldremøter. Det er et mål at alle barnehager, kommunale og private, skal få denne opplæringa, men kapasiteten tilsier 4-5 barnehager i året. KOM, kreativt oppvekstmiljø, et samarbeid mellom Skatval barnehage og Stjørdal kulturskole, ble avsluttet med en stor forestilling i mai 2012, Barnas sirkusshow. Som en fortsettelse av prosjektet ble det høsten 2012 etablert et nytt prosjekt Den kulturelle barnesekken der både kommunale og private barnehager deltar. 2.4 Bygninger Utbygging av Kvislabakken barnehage er endelig i gang etter mange utsettelser i forhold til opprinnelig plan. Planlegging av utbygging Sandskogan barnehage er gjennomført og byggestart forventes i Videre planlegges utbygging i Elvran og Skjelstadmark. 2.5 Grunnskole Hovedfokus i 2012 var Tidlig innsats med disse utfordringene: Forsterka opplæring norsk og matematikk 1.-4.trinn må gis fokus Skaffe ressurser til å gi alle lærere opplæring i SOL og andre systemer for å styrke grunnleggende ferdigheter i norsk/ lesing og regning/ matematikk 2.6 Økonomi Flere enheter har overforbruk på lønn. Skolene har økt bemanningen for å avhjelpe situasjonen rundt enkeltelever. Å arbeide med forebyggende tiltak er en utfordring innenfor vedtatte rammer. Etaten har «øremerka» ressurser til forsterka opplæring trinn, men noen skoler melder at ressursene er blitt brukt for å hjelpe enkeltelever. Etaten har fått midler fra Fylkesmannen som delfinansierer satsinga på SOL. Tilbakemeldingene viser at både lærere og elever har større fokus på lesing. Organiseringa med Skatval skole som pilotskole og ressurslærere på alle skoler funger godt og bidrar til god opplæring av alle lærere og ønsket framgang i prosjektet. 48

51 2.7 Tidlig innsats Det er videreført ulike tiltak med utgangspunkt i Tidlig innsats i grunnskolen i 2012 som f.eks. leksehjelp på småtrinnet, SOL ( systematisk observasjon av lesing ), Ny GIV (tiltak i forhold til elever i 10.trinn som står i fare for å falle ut i videregående skole) og innføring av valgfag i 8.trinn. Målet er at alle elever får mulighet til å nå lengst mulig i sin utvikling ut fra sine forutsetninger. Resultatene på nasjonale prøver og eksamen viser variasjoner fra skole til skole, men gjennomsnitt for kommunen er litt dårligere i 2012 enn året før, f.eks er gjennomsnittlig grunnskolepoeng gått ned fra 38,8 til 38,7. Dette er ikke tilfredsstillende. Tydelige krav og forventninger, gode relasjoner og ikke minst samarbeid mellom skole og hjem vil stå sentralt i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. Hovedinntrykket er at elevmiljøet preges av tilhørighet og trivsel. Barneskolene deltar i Trivselprogrammet og har etablert en ordning med trivselsledere (elever) som har ansvar for å sette i gang aktiviteter i friminuttene. Det arbeides systematisk med utvikling av positive relasjoner mellom elevene og mellom elevene og lærerne. Men flere skoler har utfordringer i forhold til elever som sliter med atferd og psykososiale vansker. Henvendelser til helsesøster, sosiallærer, PPT og andre instanser øker. På noen skoler er utfordringene i forhold til å finne gode tiltak slik at elever finner seg til rette på skolen svært vanskelig. Det samarbeides tett med PPT og andre instanser for nødvendige tiltak. Dette krever ressurser og tar tid og krefter. Samarbeidet med Aglo opplæringssenter gir muligheter for egne opplegg i forhold til de elevene som sliter mest. Innsatsen i forhold til Grønn omsorg foregår gjennom Aglo som kjøper tjenester fra aktuelle gårder. Grunnskolene har gjennomført flere prosjekter i 2012, bl.a.: Skolene i Hegranettverket og etaten har siden 2010 vært med i et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet for å legge til rette for en god kultur for kunnskapsdeling med fokus på gode faglige resultater. Både etatsadministrasjonen og rektorene har hatt en god dialog med eksterne veilederne og hatt stort utbytte av prosessen. Det har bl.a. ført til at vi har fått utviklet og satt i system planer for lærings- og utviklingsarbeid ved skolene. Fosslia, Halsen og Kvislabakken skoler har i samarbeid med PPT og Statsped fått opplæring i LP ( læringsmiljø og pedagogisk analyse) og bruker dette aktivt til å reflektere og finne metoder for å bedre læringsmiljøet. Kvislabakken skole har avsluttet et prosjekt med tysk på barnetrinnet. Lånke skole er med i Comenius-prosjektet «Good food feel well» - et samarbeid mellom 8 ulike land der målet er å lage en kokebok sammen. First Lego League ble arrangert for første gang i Stjørdal i 2012, og et lag fra Skatval skole gikk videre til nordisk finale. Ungdomsskolene har fortsatt arbeidet med Arbeidslivsfag og Ny Giv og gjenninnførte valgfag høsten

52 Flere skoler påpeker en bygningsmasse der det er mangel på møterom, grupperom for elevene og arbeidsrom for ansatte. Stjørdal Voksenopplæring har gitt norskopplæring til 150 elever i Mange av elevene har lykkes med å komme ut i ordinær utdanning- og arbeidsliv. 14 elever har tatt eksamen i Grunnskolen for voksne og 9 nye har startet i avgangsklassen høsten Det spesialpedagogiske tilbudet foregår både på Fossliåsen og i Wergelandsvegen. Dette er ikke optimalt og bedre lokaler er nødvendig for å utvikle en skole for framtida. PP-tjenesten har fra og med høsten 2012 vært organisert i nettverk som tilsvarer nettverkene rektorene / skolene i grunnskolen. Det er fokus på å sikre gode overganger og skape god informasjonsflyt og sammenheng i tiltak. Rådgiverne knyttet til grunnskoleområdet har i løpet av høsten 2012 økt graden av tilstedeværelse i skolene. Gjennom økt grad av tilstedeværelse og nærvær i skolen, veileder PPT i større grad i fht tiltak og oppfølging i forkant av en evt henvisning. Fokuset er i større grad på kontekstuelle og strukturelle faktorer. Enhet barn og ungdom. Enheten har mange satsinger med vekt på lavterskeltilbud. Antall saker til PMTO- teamet økte fra 31 saker til 55 saker i Ungdomskontakten har hatt fokus på utvikling av den oppsøkende virksomheten. Rusmiddelpolitisk handlingsplan med fokus på barn og unge og forebyggende arbeid er vedtatt. Enhet kultur. Enheten har stort negativt avvik i Dette skyldes stor aktivitet bl.a. innenfor områdene bibliotek, internasjonalt samarbeid, kulturformidling og drift av friluftsområder samt mindre inntekter enn forventet bl.a. innenfor kino og utleie. Enheten arbeider for å komme i balanse på sikt. Enheten gjennomfører mange prosjekt med ulik målgruppe og fokus på kunst, kultur og egenaktivitet. Internasjonale uker og Den kulturelle skolesekken (10-årsjubileum i 2012)er eksempel på dette. Arbeidet med kulturhus er prioritert og framtidig drift av dette planlegges. Stjørdal kulturskole. Skolen lider under mangel på tilfredsstillende lokaler. Dette skaper frustrasjon. Realisering av kulturhuset vil gi skolen helt andre forutsetninger for samarbeid mellom de ulike disiplinene og gi helt nye utviklingsmuligheter. Nytt i 2012 er Den kulturelle barnehagesekken og tilbud innen musikkteknologi. 50

53 3.1 Nøkkeltall KOSTRA Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 Snitt Nord- Trøndelag Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger : Andel barn 1-5 år med plass i barnehage ,0 93,4 91,1 89,2 98,6 97,8 91,0 90,6 93,9 94, ,9 90,1 98,1 90,1 93,7 Andel elever som får spesialundervisning ,9 11,1 11,0 9,4 10,3 10,7 7,9 8,0 10,8 10, ,9 9,2 10,5 7,5 9,3 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214) per innbygger 6-15 år* : Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år : Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) per innbygger 6-15 år * : * utgifter til skyss grunnet trafikkfarlig vei (225) er ikke tatt med Kostratallene viser at satsinga på folkebibliotek er lavere enn i gruppe 13. Andel barn i barnehage er litt under snittet i Nord-Trøndelag. Andel elever som får spesialundervisning er gått litt ned og er lavere enn nabokommunen Malvik. Netto driftsutgifter til grunnskole er langt lavere enn gruppe 13 og snitt Nord-Trøndelag. SFO er dyrere enn gruppe 13, men billigere enn gjennomsnitt Nord-Trøndelag. Utgifter til skoleskyss når unntas skyss grunnet trafikkfarlig veg er lavere enn gjennomsnitt Nord-Trøndelag, men høyere enn nabokommunen og gruppe

54 3.2 Elevtall skoleåret 2012/ 13 Totalt 2992 økning på 23 elever fra skoleåret 2011/12. Disse skolene har hatt økning i elevtall: Stokkan (44), Fosslia(2), Lånke (6), Elvran(1) og Hegra u (21). Disse har hatt nedgang i elevtall: Kvislabakken(6), Halsen b(2), Halsen u(23), Skatval(9), Hegra b (3), Skjelstadmark (2), Forradal (1) og Flora BARN I BARNEHAGE Private barnehager 804 barn. Samme tidsrom 2011/2012 var det 770 barn i privat barnehage. 62 av disse barna er født etter og blir regnet som 0-åringer. Økning på 34 barn. Av disse er 103 barn i familiebarnehage. 15 av disse barna er født etter og blir regnet som 0-åringer Kommunale barnehager 628 barn. 9 av disse er født etter og blir regnet som 0- åringer. Samme tidsrom 2011/2012 var det 637 barn i kommunal barnehage. Nedgang på 11 barn. 3.4 Hovedutfordringer Finansiering av barnehagene - sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Ha fortsatt fokus på språk og språkutvikling i barnehagen Tidlig innsats i barnehage og grunnskole - fange opp- følge opp Mer ressurser til forsterka opplæring i norsk og matematikk på 1.-4.trinn i grunnskolen Fortsette satsinga på SOL i hele grunnskolen Gi et godt valgfagtilbud til alle ungdomsskoleelever Bedre ressurssituasjonen i grunnskolen Mer tilpassa opplæring og systemorientert arbeid - mindre spesialundervisning Bidra til bedre samarbeid mellom ulike tjenester for barn Forebyggende familieteam med ulike lavterskeltilbud Styrke oppfølgingsarbeidet i forhold til risikoutsatt ungdom Videreutvikle tjenestene som skal flytte til Kulturhuset og etablere ny organisasjon Skaffe gode og hensiktsmessige lokaler til barnehager og grunnskoler inkludert voksenopplæringa 52

55 Årsrapport 2012 Etat omsorg Stjørdal Kommune Begivenheter 2012 Nytt bosenter på Lånke Demenspris til Fosslia Bosenter Etablering av Kirkens Hus Felles forvaltningskontor Ø-hjelpssenger Etatsjef Hans Frederik Selvaag Bemanning Sykefravær ANSATTE ÅRSVERK 433,6 422,9 420,9 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% år 8,5 % 8,1 % 8,3 % ,2 % 1,3 % 1,2 % 1-8 1,0 % 1,2 % 1,1 % Regnskap (1000 kr) Driftsutgifter/-inntekter (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2012 Inntekt Utgift Netto

56 1. ORGANISASJON Etat omsorg består av 14 ulike enheter. Av disse er tre interkommunale. De rapporterer til Værnesregionen, men har en viktig strategisk rolle i alle 4 kommuner. Det er et vidt spenn fra storkjøkken til avansert hjemmesykepleie og NAV. Dette skaper både utfordringer og muligheter innen etaten. Etaten har som visjon, «sammen for gode løsninger». Forskjelligheten er her vår beste venn og kan synes som vår verste fiende. Enhetene har og stor variasjon i størrelse. Fra 4 årsverk og opp til nesten 100. Dette gir utfordringer for ledere i å være tett nok på ansatte i en organisasjon der 90 % av ansatte er turnusarbeidene. Sykefraværet har vært stabilt på litt over 10 % de siste tre årene. Dette er bra i nasjonal sammenheng for helse og omsorgsområdet, men ligger samtidig ca. 3.5 % over landsgjennomsnittet. Det har vært et strekt fokus på styrket HMS arbeid i 2012, noe vi håper å se resultater av i Antall ansatte i etaten er stabilt. Vi har de siste tre år hatt en stabil bemanning, med noe overføring til Værnesregionen. Etaten har via Samhandlingsreformen, fått større og flere oppgaver, som har blitt løst innenfor eksisterende ramme. Organisasjonen har god dekning av kompetanse i alle legg i organisasjonen, og vi jobber etter prinsippet «Sammen for gode løsninger», noe som har skapt gode tjenester til befolkningen i

57 2. RESULTATVURDERING KOSTRA 2012, 2011 og 2010 År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 Netto driftsutgifter pleie og ,3 23,4 30,0 30,8 omsorg i prosent av totale ,8 23,3 29,2 30,4 netto driftsutgifter ,2 26,9 34,7 35,5 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over ( i kroner) Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter Tjenester til beboere i institusjon andel av netto driftsutgifter Aktivisering andel av netto driftsutgifter Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bosted i pst av befolkningen over 80 år Netto driftsutgifter, kommunehelsetjenesten i prosent av totale netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunehelsetjenesten per innbygger i kroner Årsverk leger per 1000 plasser i institusjon Netto driftsutgifter sosialtjenesten i prosent av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger i kroner ,8 66,2 64,9 28,3 27,7 30,3 5,9 6,1 4, ,8 3,9 5, ,3 7,6 7,6 2,5 2,4 2, ,2 50,0 50,7 42,4 42,2 41,3 6,5 7,8 8, ,2 4,2 5, ,1 14,1 2,7 2,4 3, ,1 62,7 61,6 36,9 31,1 31,6 7,0 6,2 6, ,5 3,5 4, ,2 5,2 9,3 2,6 2,4 2, ,4 50,8 50,3 43,9 43,7 43,8 5,7 5,5 5, ,0 4,1 4, ,7 11,4.. 4,0 4,0 4, Nord Tr.lag 29,7 29,7 34, ,3 55,0 53,9 41,5 41,4 42,5 4,1 3,7 3, ,4 4,4 5, ,1 7,1.. 2,7 2,5 2, Måloppnåelse Etaten har klart å skape en balanse mellom drift og gjeldende budsjettrammer. Dette grunnet økte overføringer for ressurskrevende brukere i kommunen. Kommunen fikk i 2012 ca 18 millioner mer enn budsjettert for denne kategorien brukere. Det alene gjorde at etaten gikk med 8.3 millioner i pluss. 55

58 2012 var året Samhandlingsreformen ble satt i verk. Kommunen fikk overført ca 24 millioner i øremerkede midler til medfinansiering av somatiske pasienter i helseforetakene og betaling for pasienter som ligger utover 24 timer etter ferdigbehandlet. Kommunen klarte i fjor å balansere dette. VR DMS har som eneste enhet i Nord Trøndelag åpnet øyeblikkelig hjelp senger i Av totalt 4 senger er er 2 forbeholdt Stjørdal kommune etter folketall. Denne nye ressursen samt et god samarbeid mellom brukerkontor(vr Forvaltningskontor fra ), og de utøvende tjenestene i kommunen har sørget for at kommunen har klart å etablere et tilbud til våre ferdigbehandlede pasienter på en god måte. Det gjorde at vi kun hadde ca i utgifter til foretakene utover medfinansieringen i Som et ledd i satsningen på hjemmebaserte tjenester ble det i 2012 vedtatt å benytte de gamle lokalene til Lånke Aldersheim til korttidsavdeling. Dette på bekostning av en kostbar utbygging på Halsen sykehjem. Gjennom denne rehabiliteringen av bygningsmassen på Lånke vil kommunen få en tilvekst på inntil 17 kortidsplasser, med en investering på ca 3 millioner. Dette er en plass mer enn hva som var tenkt på Halsen sykehjem. Kommunen åpnet den 1.juli Lånke bosenter med 16 omsorgsleiligheter. Dette er leiligheter der innbyggerne skal bo hjemme, men oppleve samme trygghet som en institusjon har representert tidligere. Stjørdal kommune åpnet i 2012 kommunen alle 9 leilighetene i Bergsgate til formålet Psykisk helse. Dette er det første tiltaket i kommunen der vi har dedikerte leiligheter med døgnbemanning til brukere med psykiske lidelser. Etaten har 2012 jobbet godt. Det har blitt skapt gode tjenester til befolkningen innefor de rammene som etaten har hatt til rådighet. Etaten har møtt utfordringen som Samhandlingsreformen har gitt på en svært god måte. Ansatte og ledere har vist at de står «sammen for gode løsninger». 2.2 Avvik økonomi Etaten går med et mindre forbruk på 8.3 millioner kroner. Dette skyldes en uforventet ekstrainntekt på ressurskrevende brukere på 18 millioner. Det må her poengteres at både Fides A/S og NAV har store overforbruk på sine budsjetter. Fides A/S med 2.9 mill, der 1.8 mill kan forklares med manglende inndekning av økte administrative kostnader, og 1.1 mill kan forklares med økt tilfang av brukere som ikke ble hensyntatt i budsjettering NAV sitt overforbruk skyldes økte utgifter til sosialstønad. Det jobbes nå aktivt sammen med NAV for å finne løsninger som gjør at personer ikke blir stående i en situasjon der livsopphold er basert på sosialstønad over tid. Det må samtidig påpekes, at god økonomistyring på enhetene har gitt enhetene spillerom til realisering av både kunnskaps økning, og sårt tiltrengte investeringer på enhetene. 56

59 3.1 FAGOMRÅDE Samhandlingsreformen 2012 har vært et år i Samhandlingsreformens lys. Dette har stilt alle utøvende enheter på prøve. Alle enheter har vist at forberedelsene som har blitt gjort i organisasjonen har båret frukter. Stjørdal kommune har klart å ta imot pasientene på en god og forsvarlig måte. Dette gjennom dyktige fagfolk i hjemmetjenesten, på bosenter og sykehjem, samt at VR DMS har fungert som en god buffer i perioder. Vi har opprettet 4 ø-hjelpsenger for å møte reformen, samt opprettet et felles forvaltningskontor i Værnesregionen. Dette sikrer gode overganger mellom sykehus og kommunen, samt at det trygger rettsikkerheten til brukerne av våre tjenester Samhandlingsreformen er en samfunnsreform. Det stiller krav til at kommunen ser sitt tjenesteapparat utover egen sektor. Det krever tidlig intervensjon, og tilrettelegging av byutviklingen, som sikrer gode helse vilkår for alle uavhengig av alder. I Stjørdal kommune har vi etablert en interkommunal frisklivssentral. Denne jobber med livsstilsendring i befolkningen. I tillegg jobber helsesøstertjenesten med kartlegging av barn BMI. Dette for å sikre gode kostvaner i hjemmene. Tillegg har vi Barnevern, PMTO team, Kulturenheten og PP-tjeneste som jobber for gode oppvekstvillkår for barn og unge. Dette er enheter som jobber under en annen sektor, men som jobber ihht reformen. Teknisk avdeling har en en viktig rolle i å legge forholdene til rette for byutvikling på Stjørdal. Dette kan dreie seg om turarealer, parker, gang/sykkelvei, arealplaner og boligutvikling. Folkehelse skal være en gjennomgangsmelodi i alle kommunale planer! Det har vært, og er stadig et fokus på kunnskapsutvikling på alle enheter. De utvikler nye praksiser basert på oppdatert kunnskap, til det beste for brukere og deres pårørende. En av de store utfordringene er utgiftene til NAV sosial. De opplever stadig yngre brukere som har droppet ut fra videregående opplæring som blir stående over lenger tid med ytelser fra NAV sosial. Strukturelt har kommunen inngått 27 ulike samarbeidsavtaler med helseforetakene i Nordog Sør-Trøndelag. 57

60 3.1.2 Velferdsteknologi Stjørdal kommune er den første kommunen i verden som knytter velferdsteknologi direkte til pasientens journal. Dette har kommet i stand gjennom et tett samarbeid mellom ITtjenesten i Værnesregionen, eksterne leverandører og Etat omsorg. Dette er et viktig moment for å møte morgendagens omsorgstjenester. Teknologi skal i den første tiden ikke erstatte dagens nivå, men komme som et supplement til dagens. Dette for å sikre at teknologien fungerer etter sin hensikt. Målet med innføring av teknologi er ikke primært av økonomisk, men av etisk karakter. Målet er at teknologi skal gi enkeltindividet større frihet, og mindre intervensjon av privatlivet i det daglige. Teknologien skal bidra til at innbyggerne kan føler seg trygge i sitt eget hjem over en lengere tidsperiode enn i dag. Værnes regionen har opprettet et felles forvaltningskontor. Denne skal sikre at innbyggerne i regionen får de tjenester de har lovmessig krav på. Ved etablering av denne sikres innbyggerne i regionen en felles forvaltning, og sikring av sine rettigheter. I lys av Samhandlingsreformen er denne enheten sentral. De holder oversikt, og melder til utøverenhetene når pasientene skal skrives ut til kommunalt forvaltningsnivå. Dette sikrer gode overganger mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Flyktningetjenesten Stjørdal kommune er en kommune som består av 94 ulike nasjonaliteter. Mange av disse er arbeidsinnvandrere, fra andre europeiske land. Sammen med flykninger som er bosatt i kommunen representerer disse ca 5.5 % av kommunenes totale befolkning % av disse er flyktninger. Kommunen har over år jobbet godt med integrering av flyktninger. I 2012 kom Stjørdal ut som nummer 4 på den nasjonale statistikken, som viser andel som gikk over i jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Dette viser god og systematisk jobbing med målgruppen over tid Bosenter/Hjemmesykepleie Stjørdal fikk i juli sitt siste bosenter. Lånke Bosenter med 16 leiligheter ble tatt i bruk, samtidig som aldersheimen ble nedlagt. Den gamle aldersheimen har i høst blitt brukt som 4 korttidsplasser for pasienter som har blitt skrevet ut fra sykehuset, men som har hatt behov for noe ekstra tid før hjemreise til egen bolig. 58

61 Hjemmesykepleie har i 2012 blitt ekstra utfordret med til dels svært kompliserte pasienter i eget hjem utenfor bosenter. Disse oppgavene har blitt løst med god samhandling mellom utøverne, og god kompetanse hos den enkelte utøver. De har klart å skape trygghet for gode tjenester i eget hjem Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten har åpnet et tilbud «Kirkens hus». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom frivillige organisasjoner og kommunen. Målgruppen er psykisk syke og rusmisbrukere som ønsker å velge en ny vei. Det har i 2012 vært ca 220 personer innom Kirkens Hus pr uke Miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten er en stor enhet med mange ulike hus der det ytes heldøgns omsorg, samtidig som de har en avdeling som følger opp brukere i eget hjem. De har i 2012 funnet en god driftsform med tanke på størrelsen Avlastningstjenesten for barn og unge. De opplever et økt press på koordinering av tjenester, samt en økning i antall barn som har behov for avlastning. De har møtt den nye utfordringen med fokus på kompetanseheving og satsning på kontinuitet i tjenesteproduksjonen ved å se på alternative arbeidstidsordninger. Dette har sikret de ansatte den stillingsprosenten de ønsker, og brukerne mer kontinuitet i ressursen de har rundt seg Utviklingssenter for hjemmetjenester Utviklingssenter for hjemmetjenester Nord-Trøndelag som har adresse Stjørdal kommune har i 2012 sluttført prosjekt om Kreft/Lindring og Kols. Under veiledning av Senter for omsorgsforskning er det utarbeidet prosjektrapporter og undervisningspermer til bruk for kommunene i fylket. Det planlegges kunnskapsdeling med besøk i de 7 kommuneregionene i Nord-Trøndelag. 59

62 Senhøstes ble tilsatt prosjektkoordinator for Utviklingssenteret som får som hovedoppgave å lede prosjekt i velferdsteknologi. Velferdsteknologiprosjektet inneholder flere delprosjekt bl.a. «Trygge spor» om GPS-sporing for demente, «Bo lenger hjemme» med bruk av sensorteknologi, «Mobil omsorg» kommunikasjonsteknologi for ansatte i pleie- og omsorgssektoren. 4.0 AVSLUTNING Etat Omsorg har i 2012 hatt en svært positiv utvikling. Enhetslederne har navigert godt, og klart å kombinere både fag og økonomi på en måte som har sikret gode tjenester hos brukerne, samtidig som de har klart å ha et fokus på fagutvikling og godt HMS arbeid på enhetene. Samhandlingsreformen har vi løst ved hjelp av gode tjenester i hjemmene og på bosenter, samt et utstrakt og godt samarbeid med VR DMS. 60

63 Årsrapport 2012 Etat Teknisk drift Stjørdal Kommune Begivenheter 2012 Ny etatssjef Stjørdalshallen åpnet Veghøvel anskaffet Næringsareal Vegsletta Reg.plan Steinvik friluftsområde vedtatt Etatsjef Tore Rømo Ottar Bjerkås til 6. sept 2012 Bemanning Sykefravær ANSATTE ÅRSVERK 192,7 182,1 192,7 8% 6% 4% 2% sbilde H 3,6 cm B 5,5 cm 0% år 5,8 % 4,9 % 5,6 % ,6 % 0,9 % 0,7 % 1-8 0,7 % 0,8 % 0,7 % Regnskap (1000 kr) Driftsutgifter/-inntekter (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2012 Inntekt Utgift Netto

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Del 2 Etatene Vedlegg:

Del 2 Etatene Vedlegg: Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJONSKART... 3 2. ORDFØRERENS KOMMENTAR... 4 3. RÅDMANNENS KOMMENTAR... 7 4. VISJON OG MÅL... 9 4.1 Vekst og utvikling.... 9 4.2 Barn og ungdom.... 9 4.3 Miljø og mangfold....

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Trepartsorganet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 25.04.2013 kl. 11:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

SENIORPOLITISKE TILTAK I PERIODEN 1.8.2010-31.12.2012 - EVALUERING

SENIORPOLITISKE TILTAK I PERIODEN 1.8.2010-31.12.2012 - EVALUERING Arkivsaksnr.: 13/156-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen SENIORPOLITISE TILTA I PERIODEN 1.8.2010-31.12.2012 - EVALUERING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Rindal kommune Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Bakgrunn Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er videreført for perioden 2014 2018. Avtalen stiller fortsatt krav til

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 Ark.: 490 Lnr.: 000939/08 Arkivsaksnr.: 08/00198 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2007 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 SAMMENDRAG:

Detaljer

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 Vår arbeidsgiverpolitikk Visjon og verdier UTGJØR et felles verdigrunnlag

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på LUNNER OMMUNE Til medlemmer av Trepartsorganet MØTEINNALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, ommunestyresalen Torsdag 21.02.2013 kl. 15.00 (l.14.30) Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune - Handlingsplan for HMS er en samling av generelle handlingsplaner og HMStiltak knyttet til arbeidet med IA, AKAN og bedriftshelsetjeneste Agder Arbeidsmiljø. Plan

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Saman for ein betre kommune

Saman for ein betre kommune Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer