Endringer i elgbeitearealer i Lierne kommune
|
|
- Åge Aas
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Endringer i elgbeitearealer i Lierne kommune Tord Åberg Fjellstyrene i Lierne
2 Forord Det skal utarbeides nye bestandsplaner for elg i Lierne kommune i Ett av de viktigste temaene i planarbeidet er å tilpasse elgstammen til tilgjengelig beite. I Lierne snakkes det ofte om at hogstaktiviteten har gått ned de siste årene, og at dette må gi konsekvenser for hvor mye elg vi kan ha fordi elgen ofte nytter hogstflater i alderen 5 25 år som viktige beiteområder. Utfordringen er at ingen vet eksakt hvordan arealet med hogstflater og dermed tilgjengelig beite i Lierne utvikler seg. Denne rapporten er et forsøk på å gi svar på dette og er et initiativ fra meg som sekretær i Sørli tildelingsområde. Jeg har likevel utført det meste av arbeidet som ansatt i Fjellstyrene i Lierne, som er medlem av Sørli tildelingsområde og innehar sekretærfunksjonen i Sørli tildelingsområde. Lierne kommune har gitt økonomisk støtte til dette arbeidet. Per Gjellan har gitt gode innspill om relevant historisk hogststatistikk for Lierne kommune. Lillian Bergli og Tore Solstad har lest gjennom og kommentert manuskriptet. Takk til alle sammen. Lierne, Tord Åberg Forsidebilde: Hogstfelt i alderen 5 25 år er viktige beiter for elgen gjennom hele året. Foto: Nils Vidar Bratlandsmo. 1
3 Sammendrag Åberg, T Endringer i elgbeitearealer i Lierne kommune Lierne. Fjellstyrene i Lierne SA. Beiteressursen er i stor grad bestemmende for hvor mye elg som kan leve i et område. Vi kan grovt dele inn elgbeitearealene i to kategorier, kategorisert etter hvor mye de forandres over tid: 1. Beiter som varierer i størrelse (areal) og mellom områder (geografisk) over tid. Slike beiter er i hovedsak ungskog (plantefelt) etter hogst, i alderen 5 25 år. Disse beitene varierer i areal og geografisk beliggenhet alt hvor mye og hvor det hogges. 2. Beiter som er stabile i areal og geografisk beliggenhet over tid. Eksempler på slike beiter er skog som ikke hogges (fjellskog, impediment og skog i verneområder), vierkjerr rundt myrer og langs vassdrag, osv. I denne undersøkelsen er det med utgangspunkt i hogststatistikk for Lierne kommune for perioden (50 år), beregnet et grovt estimat på hvordan arealene med ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år har endret seg i perioden Indeksen for areal med ungskog i alderen 5 25 år økte fra 1,00 i 1989 til 1,31 i 2010, dvs. 30 % (figur 2). I 2011 snudde trenden, og indeksen falt til 1,18 i Prognosene viser at indeksen kommer til å falle videre til 1,08 i 2018, og så flate noe ut som følge av stormen Hilde, men utviklingen vil fortsatt være svak negativ. Indeksens effekt på områdets biologiske bæreevne for elg modereres noe av beitearealer som er stabile over tid, som for eksempel fjellskog, impediment, skog i verneområder, vierkjerr, osv. Både elgtettheten (sett elg pr. jegerdag) og indeksen for beitearealer økte fra 1989 til 2002 (figur 3). Mye tyder på at elgstammen økte raskere enn beitearealene fordi det bl.a. ble registrert en økning i beiteskader på gran i slutten av perioden. Fra 2003 ble det derfor gjennomført en reduksjonsavskyting som reduserte elgbestanden fram til ca (figur 4). I perioden har elgstammen vært relativt stabil, mens ungskogarealene har minket. 2
4 1 Innledning Elgen er en planteeter som lever i den boreale barskogen. Den er langbeinet og korthalset og tilpasset beiting i busksjiktet året rundt. Av treslag er lauvtreartene rogn, osp og selje (ROSartene), samt vier favorittmaten, deretter kommer bjørk og einer, etterfulgt av furu. Or beites lite, og gran beites på de fleste steder ikke i det hele tatt. 1 En ting er hva elgen foretrekker, noe annet er hva som finnes tilgjengelig og dermed utgjør hovedbeitet. ROS-artene beites raskt ut og betyr i realiteten lite for elgbestanden. Om sommeren utgjør bjørk hovedretten for elgen i Skandinavia. 1 I feltsjiktet er blad og skudd fra turt, bringebær og blåbær viktige bidrag. Om vinteren kommer furu (der det vokser furu) og einer inn som viktig beite i tillegg til lauvtrærne. Beiteressursen er i stor grad bestemmende for hvor mye elg som kan leve i et område (elgtetthet). Derfor er et viktig spørsmål i elgforvaltningen: Hva er det maksimale antall elg som kan leve i et område, og som samtidig er i likevekt med beiter og næringstilgang? Dette maksimale antallet elg kalles områdets biologiske bæreevne for elg. Når størrelsen på elgstammen (og elgtettheten) øker og nærmer seg områdets bæreevne, og det begynner å bli knapphet og konkurranse om beiteressursene, vil tetthetsavhengige reguleringer slå inn og regulere elgstammens vekst. Tetthetsavhengighet vil si at dødeligheten øker og reproduksjonen minker med økende konkurranse om ressursene. Virkningen av tetthetsavhengige reguleringer på elg er oppsummert av Hjeljord 1 slik: 1. Først går vekten ned. Dette vises oftest først hos de unge dyrene. 2. Deretter utsettes kjønnsmodningen hos de yngste hunndyrene. 3. Så minsker kalveproduksjonen hos de eldre hunndyrene. 4. Kalvedødeligheten og dødeligheten hos de eldre dyrene øker. 5. Til sist øker dødeligheten hos middelaldrende dyr. Men forholdene må bli svært dårlige for at det skal skje. Hjeljord har i sin bok 1 laget en oversikt over elgbestander med varierende tettheter: 0,1 0,4 elg/km 2 er vanlig tetthet i fjerntliggende elgstammer i Alaska, Canada og Sibir hvor bestandene av ulv og bjørn fortsatt er intakte. 1 elg/km 2 er vanlig tetthet i norske elgstammer i dag (og kanskje også ønskelig de fleste steder?). 2 3 elg/km 2 betraktes som høy tetthet og har resultert i kraftig vektnedgang på deler av Østlandet 5 elg/km 2 ga ekstremt nedslitte beiter og bestandskrasj på Isle Royale (en øy i innsjøen Lake Superior på grensen mellom USA og Canada). Når bestanden har nådd nivåer som tilsvarer bæreevnen, vil fødselsraten balansere med naturlig dødelighet, og det vil ikke skapes noe jaktbart overskudd. Derfor er det ikke ønskelig å opprettholde en maksimal tetthet av elg i et område. Ved bestandstettheter lavere enn den biologiske bæreevnen, vil fødselsraten være større enn dødeligheten. Rent teoretisk finnes en optimal tetthet der bestanden produserer sitt maksimale årlige overskudd (se figur 1.). Ved lavere tettheter vil effekten av de tetthetsavhengige reguleringene avta og hver elgku produserer flere kalver og elgen vokser raskere. 3
5 Figur 1. Teoretisk utvikling i antall kalver produsert i en bestand i varierende størrelse. Bestanden kan vokse til nivå K, men ved denne størrelsen er antall kalver født lik antall individer som dør naturlig. Maksimal avkastning produseres ved M. Ved lavere tetthet enn M, vil det være få kuer som føder kalver, og ved høyere tettheter enn M, vil hver ku føde færre og færre kalver (samtidig som naturlig dødelighet øker). Figuren er hentet fra Solberg (2007). 11 Hvilken tetthet som gir maksimal produksjon vil variere med beiteforholdene og er svært krevende å estimere. En metode er å benytte beitepress på viktige beitetrær som et indeks. Professor Knut Solbraa har utviklet en takstmetode for å måle beitetrykk på viktige trær og busker, den såkalte Solbraa-metoden. 9 I boka Målrettet elgforvaltning bedre ressursutnytting definerer Solbraa m.fl. biologisk bæreevne for elg slik: Ved jevn fordeling av beitepresset bør grensen for biologisk bæreevne settes ved et gjennomsnittlig uttak for flere bestand på maksimalt 40 % av siste års kvistproduksjon. 2 En annen metode er å se på sett kalv pr. ku ettersom kalveproduksjonen synker med økende konkurranse om beitene. Det anbefales at den langsiktige kalv pr. ku ikke bør bli lavere enn 0,65. 2, 10 Bestander med tetthet der raten er under 0,65 vil være større enn optimalt. 11 Hvilken elgtetthet som gir maksimal produksjon vil variere med beiteforholdene, og beitene kan forandre seg over tid og mellom områder. Vi kan grovt dele inn elgbeitearealene i to kategorier, kategorisert etter hvor mye de forandres over tid: 1. Beiter som varierer i størrelse (areal) og mellom områder (geografisk) over tid. Slike beiter er i hovedsak ungskog (plantefelt) etter hogst, i alderen 5 25 år. Disse beitene varierer i areal og geografisk beliggenhet alt hvor mye og hvor det hogges. 2. Beiter som er stabile i areal og geografisk beliggenhet over tid. Eksempler på slike beiter er skog som ikke hogges (fjellskog, impediment og skog i verneområder), vierkjerr rundt myrer og langs vassdrag, osv. I skogbruksområder gir hogstflater opp til 20-årsalderen høyest produksjon av beiteplanter og også det meste av elgens beite året rundt. 1 Selv om hogstflater generelt gir høyest produksjon opp til 20-årsalderen, er de fortsatt egnet som elgbeite til de når årsalderen, avhengig av boniteten. Generelt betraktes hogstfelt som egnet elgbeite når de er i alderen 5 25 år. Det tar ca. 5 år før nytt beite er etablert på nye hogstfelt, og etter ca. 25 år lukker ungskogen seg og vegetasjonen i skogbunnen minker og forsvinner, samtidig vokser beitetrærne seg ut av elgens rekkevidde (trehøyde > 3 4 meter). I områder hvor økonomisk drivbar skog utgjør en stor andel av de totale elgbeitearealene, vil hogstaktiviteten ha stor betydning for områdets bæreevne for elg og for hvilken elgtetthet som gir maksimal produksjon. 4
6 Denne rapporten forsøker å svare på følgende problemstillinger: 1. Hvordan har det samlete arealet med hogstflater og ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år i Lierne kommune endret seg i perioden ? 2. Hvordan har elgtettheten endret seg i forhold til endringene i ungskogarealet i perioden i Lierne kommune? 2 Metode 2.1 Generelt om metodene Innledningsvis presiseres det at resultatene i denne rapporten er estimater som angis som relative indekser. Fordi resultatene bygger på estimater viser de bare om ungskogarealene og elgtettheten øker eller minker i en periode. Resultatene angir ikke absolutte størrelser sånn som dekar ungskog eller elg pr. km 2. Men ved lange tidsserier på dette materialet vil man kunne si noe om bæreevnen for elg går opp eller ned (tendenser). 2.2 Estimat på endringer i ungskogarealer (plantefelt) i alderen 5 25 år Estimatene for endringer i areal med ungskog (plantefelt) er beregnet med ut fra årlig hogstkvantum av gran i Lierne kommune i perioden (50 år) innsamlet av statistisk sentralbyrå 4, 5. Estimatene bygger på en forutsetning om at arealet på ei hogstflate samvarierer med hogstkvantumet med gran fra hogstflaten. Bjørk er utelatt i statistikken fordi hogstkvantum av bjørk har variert over tid med avsetningsmulighetene. Noen år er bjørk satt igjen i skogen fordi bjørka ikke har vært salgbar. Det har derimot vært avsetning for gran i hele perioden. Derfor er hogstkvantum for gran valgt som indikator for hogstflateareal. Videre bygger analysen på en forutsetning om at ungskogen (plantefelt) i Lierne er i gjennomsnitt best egnet som elgbeite når den er i alderen 5 25 år. Ut fra disse forutsetningene ble det beregnet et indeks som representerer et gjennomsnitt for utviklingen av det totale arealet med ungskog i denne alderen i Lierne kommune. Indekset ble beregnet ved å summere hogstkvantumet for gran i en sammenhengende periode på 25 år. Denne summen ble plassert på det siste året i 25-årsperioden. Ettersom det i denne analysen forutsettes at nye hogstfelt ikke produserer elgmat av betydning de fem første årene, ble de siste fem årene i hver periode trukket fra summen. Til slutt ble summen i hvert enkelt år dividert med summen i Disse kvotientene ble så indekset. For å illustrere beregningene vises et eksempel: Først ble hogstkvantumet for gran i hvert enkelt år i perioden (25 år) summert, og denne summen ble plassert på året Hogstfeltene som ble hogget i de fem siste årene i perioden ( ) var fortsatt for unge til å produsere elgmat (< 5 år). Derfor ble hogstkvantumet i disse fem årene trukket fra summen. Året 1989 fikk således sum hogstkvantum for årene For å komme fram til indekset, ble summen for 1989 dividert med summen for 1989, noe som ga indeks 1,00. Slik ble det beregnet for hvert år fram til Alle sum hogstkvantum for hvert år ble dividert med 1989, og hvert år ble dermed relatert til året Estimat på endringer i elgtetthet Endringer i elgtettheten er målt med det relative indekset sett elg pr. jegerdag. Statistikk over sett elg pr. jegerdag og fellinger er hentet fra Hjorteviltregisteret 3. 5
7 3 Resultater og diskusjon 3.1 Estimat på endringer i ungskogareal (plantefelt) i alderen 5 25 år Resultater Et grovt estimat på relativ endring (indeks) i ungskogarealene (plantefelt) i alderen 5 25 år i Lierne kommune er vist i figur 2. Figuren viser relativ endring i forhold til arealstatus i 1989 (1989 har indeks 1,00). Figuren viser at arealene med egnet ungskog økte fra 1989 til 2010 med ca. 30 % (fra indeks 1,00 til indeks 1,31). Fra 2011 til 2015 sank indeksen raskt til 1,18. Fordi skog som hogges i 2015 ikke vil produsere elgmat før i 2020 (når hogstfeltet er 5 år gammelt), kan vi beregne utviklingen i indekset for ungskogareal fram til og med Ungskogarealene kommer til å synke med ytterligere 10 %, til indeks 1,08, i Opprydding etter stormen Hilde i 2013 gjør at kurven vil flate ut fra 2018 (det tar 5 år før hogstflatene produserer elgmat), men trenden vil fortsatt være negativ. 1,35 1,30 Indeks areal ungskog 5 25 år 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0, Figur 2. Grovt estimat på den relative utviklingen av areal med ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år i Lierne kommune. Utviklingen i ungskogareal i figuren er relatert til året 1989, som har fått indeksen 1,00 (100%). Grafen viser hvordan arealene øker eller minker i forhold til For eksempel var arealene 31 % større i 2010 (indeks 1,31) enn i 1989 (indeks 1,00). Indeksen er basert på årlig avvirket gran i Lierne kommune i årene (50 år). Kilde: Statistisk sentralbyrå 4, Diskusjon Figur 2 angir et grovt indeks for mengde egnet elgbeite og dermed et grovt indeks for den biologiske bæreevnen for elg i Lierne kommune. Det finnes et tolkingsrom i figur 2: For det første varierer lengden som ungskogen er egnet som elgbeite med boniteten. På svært gode boniteter i vil ungskogen vokse seg ut av elgbeitesegmentet allerede ved års alder 6
8 og ved svært lave boniteter vil det ta mer enn 30 år før ungskogen vokser seg ut av elgbeitesegmentet. Øvre alder på 25 år er i denne rapporten valgt som en middelverdi for Lierne kommune samlet. Figur 2 må tolkes i lys av denne forutsetningen. I tillegg bør en huske at produksjonspotensialet for beitetrær avtar med synkende bonitet. For det andre har nedgangen i hogstkvantum startet på forskjellige tidspunkt i ulike områder i Lierne kommune. Bl.a. startet nedgangen tidligere i Nordli enn i Sørli (Per Gjellan pers. medd.). Det er videre vanlig at skogeiere prioriterer de beste bonitetene først når de avvirker, og at marginale områder hogges til sist. Figur 2 angir et gjennomsnitt for Lierne kommune som helhet og må tolkes i lys av dette. For det tredje har skogskjøtselsmetodene endret seg noe gjennom perioden. For eksempel har synet på lauv endret seg. På 1960-tallet betraktet man lauv som ugress som skulle fjernes, mens det i dag er et krav om en viss lauvinnblanding i skogen. I tillegg settes det i dag igjen evighetstrær, skjermtrær, skogklynger og kantsoner etter hogst. Disse endringene kan også ha betydning for beiteforholdene, og figur 2 bør tolkes i lys av dette. For det fjerde må en huske på at det ikke bare er ungskog (plantefelt) i økonomisk drivbar skog som er gode elgbeiter. Som nevnt i innledningen er også andre arealer, som fjellskog, impediment, skog i verneområder, vierkratt rundt myrer og langs vassdrag, lauvoppslag i kantsoner osv. gode og viktige beiter. Beiter som endrer seg svært langsomt. Disse beitene vil bufre mot effekten av endringer i ungskogarealer. Men uansett vil tilgangen på ungskog i riktig alder ha stor betydning for bærenivået for elg. Figur 2 må tolkes i lys av dette også. For det femte trekker en viss andel av elgen i Lierne til Sverige om vinteren. 6 Beiteforholdene på svensk side vil derfor ha betydning for Liernes bæreevne for elg. Også dette bør tas i betraktning når man skal tolke figur Estimat på endringer i elgtetthet i forhold til endringene i ungskogareal Resultater Figur 3 viser utviklingen av sett elg pr. jegerdag sammenlignet med indeksen for endring i ungskogarealer i alderen 5 25 år. I perioden økte både beitearealene og elgstammen. I 2002 ble det registrert en del beiteskader på gran i Sørli, noe som kunne tyde på at elgstammen økte raskere enn beitearealene og ble litt i høgeste laget i forhold til beiteressursene. Det ble derfor gjennomført elgbeiteregistreringer i både Sørli (2002) 7 og Nordli (2003) 8 som ga føringer for avskytingen i årene etterpå (se kap ). Fra ca og fram til i dag har elgstammen vært stabil, mens ungskogarealene har minket. 7
9 Indeks for areal ungskog 1 25 år, med 1989 som referanse (indeks 1,00) 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Sett elg pr. jegerdag Areal ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år Sett elg pr. jegerdag Figur 3. Utvikling i sett elg pr. jegerdag (elgtetthet) i relasjon til utviklingen i ungskogarealene (plantefelt) i alderen 5 25 år. Merk at begge indikatorene i figuren (areal ungskog og sett elg pr. jegerdag) er relative indekser som angir trender og utviklingstrekk, og sier lite om absolutte mengder og størrelser. Merk også at de har hver sin skala i figuren (beiteareal på venstre y-akse og sett elg pr. jegerdag på høyre y-akse). Kilder: Statistisk sentralbyrå 4, 5 og Hjorteviltregisteret 3. Sett elgpr. jegerdag 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Antall felte elger Sett elg pr. jegerdag Antall felte elger Figur 4. Sammenligning av felt elg og sett elg pr. jegerdag i perioden Fra ca begynte elgstammen å vokse kraftig (økning i sett elg pr. jegerdag), noe som bl.a. ga en økning i registrerte beiteskader på gran mange steder i Lierne. 7 I begynnelsen av 2000-tallet ble det besluttet å gjennomføre en reduksjonsavskyting for å få ned beiteskadenivået. Figuren viser at reduksjonsavskytingen ga ønsket resultat, og fra ca begynte elgstammen å gå ned. Fra ca har imidlertid elgstammen vært stabil. Kilder: Hjorteviltregisteret. 3 8
10 3.2.2 Diskusjon Det er viktig å være klar over at endringer i elgbeite og sett elg pr. jegerdag i figur 3 er relative indekser, og at de har hver sin y-akse med egne verdier og skalaer (se figurtekst for mer forklaring). De bør derfor sammenlignes med forsiktighet. Et viktig spørsmål i tilknytning til figuren er: Har elgbestanden i Lierne en størrelse som er i balanse med beiteressursen? Dette kan måles med indeksene beitepress på viktige beiteplanter og sett kalv pr. ku. 2, 10, 11 Videre er slaktevekter på kalv en viktig indikator for å måle elgtetthet i forhold til beiteressursen. Beitepress på viktige beiteplanter Elgbeiteregistreringene i Sørli i 2002 og Nordli 2003 konkluderte med at gjennomsnittlig beiteutnyttelse for gruppen rogn-osp-selje-vier (ROSV) var på omtrent 60 % og for bjørk 7 25 %. 7, 8 I tillegg var det en del beiteskader på gran. I Sørli var 13 % 30 % av granplantene skadet av elgbeiting. Sett i lys av Solbraas definisjon av biologisk bæreevne, hvor beitetrykket på viktige beiteplanter ikke bør overstige 40 % i gjennomsnitt, 2, 9 tyder det på at elgstammen var i største laget på begynnelsen av 2000-tallet. På bakgrunn av beiteskadene på gran, beitetrykket på lauvtrærne og en bekymring for at elgstammen nærmet seg områdets bæreevne for elg, ble det besluttet å foreta en reduksjonsavskyting fra 2002 og utover. Dette tiltaket ga ønsket effekt og elgstammen ble redusert i perioden Effekten av økte jaktkvoter ser imidlertid ut til å flate ut fra (Se figur 4.). For øvrig er den aktuelle beiteutnyttelsen på viktige beiteplanter i Lierne i dag lite kjent. Sett kalv pr. ku Sett elg-dataene hentet fra Hjorteviltregisteret viser en negativ trend i sett kalv pr. ku gjennom hele perioden (figur 5). Gjennomsnittlig sett kalv pr. ku de siste 10 årene ( ) var 0,65. Dette er i grenseland fordi bestander med tetthet der raten er under 0,65 er sannsynligvis større enn optimalt. 2, 10, 11 Det er imidlertid flere forhold enn bare beiteressursen som kan påvirke kalveproduksjonen: predasjon fra bjørn (se neste avsnitt), antall kuer pr. okse (< 2 sikrer parring i første brunstperiode om høsten), gjennomsnittsalder på kuene (elgkuer er mest produktive i alderen 6 10 år) 14, størrelse på oksene (store okser får kuene tidligere i brunst) osv. Utvidet jakt i november de siste årene kan også påvirke sett kalv pr. ku fordi man nå får flere observasjoner av elgstammen sent på høsten etter at mange dyr er skutt. Sett kalv pr. ku 0,95 0,9 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0, Figur 5. Sett kalv pr. ku i perioden i Lierne kommune. Kilde: Hjorteviltregisteret. 3 Trenden gjennom hele perioden er negativ, men den ser ut til å flate litt ut fra
11 Effekten av predasjon fra bjørn på kalveproduksjon i Lierne er undersøkt av Ole Jakob Sørensen og medarbeidere. 12 De baserte sin analyse på sett-elg rapportering fra de første tre jaktdagene i perioden De konkluderte med at predasjon på elgkalver forekommer utvilsomt i Lierne, men inntil videre synes effekten på jaktutfallet å være av mindre betydning. Slaktevekter på kalv Slaktevekter på kalv er et brukbart indeks for å måle elgens kondisjon. 13 Figur 6 viser at slaktevektene på kalv i Lierne fortsatt er forholdsvis høge og stabile. Slaktevektene på kalv tyder på at elgtetteheten ikke har vært for stor i perioden Slaktevekt i kilo Hannkalv snittvekt Hunnkalv snittvekt Figur 6. Slaktevekter på kalv I Lierne kommune. Det er ikke registrert slaktevekter fra Lierne kommune I Hjorteviltregisteren lengre tilbake enn Kilde: Hjorteviltregistrert. 3 4 Konklusjoner 1. Indeksen for areal med ungskog i alderen 5 25 år økte fra 1,00 i 1989 til 1,31 i 2010, dvs. 30 % (figur 2). I 2011 snudde trenden, og indeksen falt til 1,18 i Prognosene viser at indeksen kommer til å falle videre til 1,08 i 2018, og så flate noe ut som følge av stormen Hilde, men utviklingen vil fortsatt være svak negativ. Indeksens effekt på områdets biologiske bæreevne for elg modereres noe av beitearealer som er stabile over tid, som for eksempel fjellskog, impediment, skog i verneområder, vierkjerr, osv. 2. Både elgtettheten (sett elg pr. jegerdag) og indeksen for beitearealer økte fra 1989 til 2002 (figur 3). Mye tyder på at elgstammen økte raskere enn beitearealene fordi det bl.a. ble registrert en økning i beiteskader på gran i slutten av perioden. Fra 2003 ble det derfor gjennomført en reduksjonsavskyting som reduserte elgbestanden fram til ca (figur 4). I perioden har elgstammen vært relativt stabil, mens ungskogarealene har minket. 10
12 6 Litteratur 1 Hjeljord, O Viltet; biologi og forvaltning. Oslo. Tun forlag. 352 s. 2 Jerstad, K., Solbraa, K. & Knutsen, K Målrettet elgforvaltning bedre ressursutnytting. Oslo. Landbruksforlaget. 159 s. 3 Hjorteviltregisteret. u.d. Sett og skutt. Hentet den fra 4 Statistisk sentralbyrå. (u.d.). Skogsavvirkning for salg. Hentet fra &CMSSubjectArea=jord-skog-jakt-og-fiskeri&checked=true 5 Statistisk sentralbyrå. (u.d.). Fortegnelse over utgitte og digitaliserte publikasjoner Hentet fra 6 Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Bjørneraas, K. Heim, M., Van Moorter, B., Herfindal, I., Gerel, M., Pedersen, P. H. Sæhter, B.-E., Lykkja, O. N., Os, Ø Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Sluttrapport, NINA Rapport s. 7 Bergli, L. & Gjellan, P Elgbeiteregistrering i Sørli 2002 Sluttrapport. Lierne. Lierne kommune. 25 s. 8 Bergli, L. & Gjellan, P Elgbeiteregistrering i Nordli 2003 Sluttrapport. Lierne. Lierne kommune. 25 s. 9 Solbraa, K Elg og skogbruk, biologi, økonomi, beite, taksering, forvaltning. Skogbrukets Kursinstitutt. Biri. 10 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., SætherB-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jaktmaterialet fra overvåkningsprogrammet for elg i det samlede sett elg-materialet for perioden NINA Rapport Solberg, E. J Berglimyra og Klumlifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord- Trøndelag, Vurderinger av mulige framtidige jaktinntekter. NINA Rapport Sørensen, O. J I bjørnens fotspor. Trondheim. Akademika forlag. s Dannell, K., Ball, J.P., Bergström, R., Ericsson, G., Kindberg, J. & Sand, H Adaptiv älgförvaltning nr 4: Älgkalvvikter ett konditionsmått. Fakta skog, Nr 13, Sveriges lantbruksuniversitet. Hentet fra web den fra 14 Sveriges lantbruksuniversitet Älgpopulationens biologi och beskattning. Manualer och rapporter för viltförvalting. SLU. Hentet den fra 11
Elgbeiteprognose for Lierne kommune 2018
Elgbeiteprognose for Lierne kommune 2018 Tord Åberg Fjellstyrene i Lierne Forord Det er velkjent at elgstammen i Norge har økt kraftig de siste tiårene, og at viktige bidrag til denne økningen er omlegging
DetaljerBestandsplan for elg i Sørli tildelingsområde
Bestandsplan for elg i Sørli tildelingsområde 2017 2020 Sørli tildelingsområde Innholdsfortegnelse Forord... 2 1 Innledning... 3 1.2 Organisering av elgforvaltningen i Norge... 3 1.2 Beskrivelse av Sørli
DetaljerElgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015
Sørli tildelingsområde Elgbestanden i Sørli tildelingsområde jaktåret 2015 Tord Åberg Innledning Formålet med denne rapporten er å gi grunneiere og elgjegere i Sørli tildelingsområde et bedre beslutningsgrunnlag
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
DetaljerPlan for forvaltning av elg i Leirfjord
Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerElgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013
UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013
DetaljerViltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerViltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerFORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE
FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017
DetaljerLevanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerForvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.
Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
DetaljerElgbeitetakst 2009 Gol
Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerFaun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer
Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et
DetaljerHensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning
Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere
DetaljerElgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune
Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn
DetaljerRegion Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM
MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerRosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden
Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerKOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge
DetaljerElgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011
Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerFaktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei.
M3 Faktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei. Beiter og ernæring: Sommerbeite: Gjennomførte kartlegginger av elgens
DetaljerHjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
DetaljerFroland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerMorten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden
Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land
DetaljerBestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa
Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen
DetaljerBESTANDSPLAN ELG 2015-19
BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,
DetaljerElgstammen etter jakta 2011
Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.
DetaljerTAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007
UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
DetaljerElgbeitetaksering i Lierne 2018
Foto: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering i Lierne 2018 FAUN RAPPORT 26 2018 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Lierne kommune Tittel Elgbeitetaksering i Lierne 2018 Rapportnummer
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.
BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....
DetaljerElgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 141 2006 Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006 Ronald Bjøru og Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A.
DetaljerUMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006
UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen
DetaljerBakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer
DetaljerVerdal kommune, Forvaltningsdata - elg
Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for
DetaljerElgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur
Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen
SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse...
DetaljerÅrsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen
Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen 2002-2004 Første bestandsplan (en pioner i nord) 32 dyr: 21 kalver, 9 ungdyr, 4 kyr, ingen okser 2005-2007 Bergvik og Strand kommer til som
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerMålsetting for hjorteviltforvaltningen
!!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning
DetaljerBeite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013
Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
DetaljerElgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011
Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten
DetaljerElgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.
Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:
DetaljerHva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.
Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad
DetaljerSaksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune 2018-2022
DetaljerElgregionråd Øst (ERRØ)
Elgregionråd Øst (ERRØ) 2 fylker 7 kommuner 29 vald / jaktfelt 194 jaktlag ca. 2.000 jegere 2.104.105 daa. I 2013: - Kvote 1.084 elg - Skutt 911 ". I ERRØs periode på 13 år er det skutt 14.190 elg. 1 1
DetaljerElgbeitetakst i Meråker kommune 2012
UTiNA Rapport 01-2012 Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012 En taksering av beitet i de viktigste vinterbeiteområdene. Oppdragsgiver: Meråker kommune Reidun Gomo 1. Forord På oppdrag fra Meråker kommune
DetaljerHjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM
Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon
DetaljerMål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik
Driftsplan for elgforvaltning 2005-2007 Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2005 til og med 2007. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter
DetaljerFroland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen
Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige
DetaljerElgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur
Faun rapport 022-2017 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Elgbeitetaksering i Vest-Agder 2017 Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å rette en
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerForvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016
Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)
DetaljerResultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune
Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019
DetaljerBestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd
DetaljerFremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland
Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering
Detaljer2014/
TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Høringsnotat Sak nr: Dato: 2014/469-7 29.12.2016 Høringsnotat om endring av minsteareal i Tydal I samsvar med vedtak i AMT 27.10.2016 sender Tydal kommune med dette på høring
DetaljerElgforvaltning i Steigen
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerForvaltning av hjortevilt Malvik kommune
2013 Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune Slettom Lars 27.08.2013 Forsidefoto: Stian Almestad Innhold Innledning... 4 Kommunen som viltmyndighet... 4 Bestandsplanbasert elgforvaltning... 4 Mål for
DetaljerMål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 19-21 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerRevsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden
Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-
Detaljer1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion
DetaljerForvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune
Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2017-2019 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 3/17, 16.03.2017 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
Detaljer1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3. 3. Status... 3. a) Arealbruk og ernæring... 4. b) Naturlig dødelighet... 5. c) Beskatning...
1 Innhold 1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Status... 3 a) Arealbruk og ernæring... 4 b) Naturlig dødelighet... 5 c) Beskatning... 6 d) Bestandens størrelse, sammensetning
DetaljerDriftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
Detaljer