Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap"

Transkript

1 Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap 22. mar

2 Innhold 1. Investeringer og effektivisering Hva lønner det seg å gjøre mht effektivisering og investeringer? 2. Viktige utviklingstrekk i reguleringen Alderskorrigering Utvidet bruk av skjønn 3. AMS Forslag til ny forskrift Noen utfordringer 4. Finansiell planlegging Praktisk finansiell langtidsplanlegging 5. Verdisetting av nettselskap Skaper fusjoner merverdier for eierne? 2 2

3 INVESTERINGER OG EFFEKTIVISERING 3 3

4 Hva skjer ved investeringer? Investeringer Nyinvesteringer Endrer kostnadsgrunnlaget Kapitalgrunnlag Avskrivninger Normalt også driftskostnader, KILE Endrer omfanget av tjenesten (output) En eller flere outputvariabler Reinvesteringer Endrer kostnadsgrunnlaget Kapitalgrunnlag Avskrivninger Normalt også driftskostnader, KILE Effektivisering Reduserte kostnader Driftskostnader Lavere kostnader i forhold til output Avskrivninger Følger av investeringsnivå Kile Kan påvirkes Nettap Skjermet for prisvirkningen 4 4

5 Marginaleffekter i inntektsrammen - generelt Kun endret input Rene kostnadsøkninger Ingen endring i output Gir 40% direkte dekning av den økt kostnaden for selskapet Gir i tillegg en ekstra dekning lik selskapets relative andel av totalt kostnadsgrunnlag Reinvesteringer Tilsvarer en ren kostnadsøkning uten endring i output Kalibreringseffekt Sum kostnadsøkninger i alle selskaper til sammen gir tilsvarende økning i samlet inntektsramme for ale selskaper Selskapet som investerer får en andel av dette tilsvarende sin relative andel av kostnadsgrunnlaget Endret input og output Nyinvesteringer Gir både økte kostnader og økt output Marginal avkastning avhenger av effektivitetsvirkningen Bestemmes av forholdet mellom økt input, økt output og vekter i DEA-analysen Ikke mulig å si noe generelt om marginal lønnsomhet, må beregnes i det enkelte tilfelle 5 5

6 Marginaleffekter i inntektsrammen spesielt for supereffektive selskaper Kun endret input Rene kostnadsøkninger Selskapet sammenlignes kun med seg selv inntil det er <100% effektivt Innebærer at supereffektive selskaper får noe mer enn 100% kostnadsdekning av økte kostnader Endret input og output Nyinvesteringer Tilsvarende kan supereffektive selskaper miste oppsiden ved gode investeringer Avhenger av om selskapet slår seg selv fra året før eller ikke. Blir stående på 100% effektivitet og får dermed avkastning styrt av egen Supereffektive selskaper konkurrerer med seg selv Får 100% effektivitet dersom de fremdeles måles til supereffektive, men ikke greier å slå seg selv fra året før Glatting over flere år (inntil 5) Innebærer at det er et bånd mellom oppnådd effektivitet og 100% (tildelt effektivitet) hvor selskapet er sin egen norm og ikke får endret effektivitetsscore som følge av endret kostnad Selskapet får mer enn normalavkastning, bestemt av differansen mellom snitt effektivitetsscore for alle selskaper og 100% (kalibreringseffekten) Eksempel: 100% effektivitet i selskapet og 90% gjennomsnittseffektivitet i bransjen gir ca 106% dekning av egne kostnader i (60% av kostnadsgrunnlaget får 110%) 6 6

7 Indeks (100=2010) Utvikling i kostnadsgrunnlag Forskjeller i investeringssyklus påvirker effektivitet og avkastning NVE: Jevner seg ut over tid Men gjør det det? Eksempel Selskap A er i høy investeringssyklus gjennom perioden Normselskapet endrer sammensetning nye selskaper kommer inn Gjennom 10 år stiger kostnadsgrunnlaget for A, mens referanseselskapet ligger nesten flatt Regimet gir en meget lang forskyvning av kontantstrømmen Sammensetning av referanseselskapet Andel av norm 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utvikling i kostnadsgrunnlag for Selskap A og referanseverk (indeksert) J I H G F E D C B Selskap A Referanseverk

8 Knip igjen!! Vanskelig å se økonomiske incentiver til å investere Investeringsincentiver og effektivitet II Spørreundersøkelse gjennomført blant nettselskapene av Xrgia i svar til sammen 2/3 av alle kunder Klyngeanalyse Grupper av selskaper med relativt lik profil Interessante trekk mht hva som tross alt gir best lønnsomhet! 8 8

9 Hvorfor investerer selskapene? Ingen ser egentlig lønnsomhet Svært få anfører økonomi som begrunnelse forminvesteringer To hovedårsaker Lovpålagt (DSB ) Nye kunder tilknytningsplikt Samfunnsansvar? Definert av lover og minstekrav? Utover dette? Annet Økonomi Lover Kunder A B C 9 9

10 Markedsmekanismer ved gjennomføring av investeringene Klare forskjeller ved prosjektgjennomføring Klynge A har stor vekt på bruk av egne ansatte i gjennomføringen av investeringsprosjekter Svært liten grad av konkurranseutsetting Klynge B konkurranseutsetter enkeltprosjekter eller bruker rammeavtale Stor grad av konkurranseutsetting Klynge C konkurranseutsetter alle investeringene sine som enkeltprosjekter Egne ansatte Enkeltprosj Direkte A kjøp B C Rammeavtale 10 10

11 Lønnsom investeringsstrategi? Outsourcing lønner seg Gir entydig bedre avkastning på kapitalen å sette ut prosjekter enn å bruke egne ansatte Gjelder både rammeavtaler og utlysning av enkeltprosjekter Ikke størrelsesavhengig selskapsstørrelse i gruppe A og B er ganske lik (C er større enn øvrige) Tilgjengelig for alle? Tilgjengelighet av marked for 0,2 outsourcing kan variere 0 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Effektivitetsscore Økonomisk alder Avkastning A B C 11 11

12 Investeringsmodell og kvalitet Leveringskvalitet Økonomi Lover 1,2 1 Forutsigbarhet Kunder 0,8 Utbytte Annet 0,6 0,4 A B C Egne ansatte Direkte kjøp A B C Enkeltprosjekt Rammeavtale 0,2 0 Gjsnitt ILE/LE Avbrudd/abonnent Tap % av levert 12 Markant forskjell i gjennomføringsmodell Klynge A bruker i hovedsak egne ansatte Klynge B og C bruker i hovedsak ulike former for konkurranseutsetting Forskjeller mellom klynge A og B kan ikke forklares ut fra beliggenhet eller størrelse Klynge C består av større selskaper i bystrøk Bedre kvalitet i selskaper som bruker konkurranseutsetting Mulige forklaringer Strengere krav til planlegging og utførelse Sterkere fokus på profesjonalisering også i andre deler av virksomheten (drift og vedlikehold) Kvalitetsparametrene er referert til faktiske tall for selskapene i snitt for perioden Kilde: NVE 12

13 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK I REGULERINGEN 13 13

14 Problemer med nettreguleringen i dag Fremtidsbilde Vesentlig økning i investeringsbehov i bransjen Store forskjeller i investeringsbehov mellom selskaper Regimet gir investeringsvegring Lønnsomhetsproblem Risikoen for svikt i inntjening sent i anleggets levetid er høy Finansieringsproblem Nettinvesteringer har en krevende kontantstrømsprofil Regimet dårlig tilpasset virkeligheten for nettselskapene Høy risiko passer dårlig med investeringer i samfunnskritisk infrastruktur Høyt finansieringsbehov passer dårlig med offentlig / kommunalt eierskap 14 14

15 Tre viktige hovedpunkter 1. DEA favoriserer systematisk gamle nett 2. DEA kan ikke uten videre omsettes til effektivitetsmål 3. DEA brukes for mekanisk i fastsettelsen av inntektsrammene Hvordan kan disse punktene forbedre situasjonen for nettselskapene? 15 15

16 NVEs utgangspunkt Tore Langseth, NVE «Dagens modell gir en rimelig avkastning i løpet av investeringenes økonomiske levetid.. Det har alltid vært slik at eierne må legge hele investeringens levetid til grunn når de gjør lønnsomhetsbetraktninger» 16 16

17 To utredninger blir gjennomført Alderskorrigering Høringsutkast for regionalnettet foreligger Har ikke funnet gode metoder i analysene Utlyst prosjekt for grundigere vurdering Gjelder alle nettnivåer (ikke Statnett) Skal omfatte både korrigering av input, output og kalibrering Utvidet bruk av skjønn Vurdering av både juridiske og økonomiske forhold Sentrale spørsmål: Skal skjønnet utøves slik at det gir omfordeling mellom selskaper, eller som tillegg i samlet inntektsramme? Skal skjønnet utøves av NVE på forhånd, eller som følge av klagesaker fra selskapene? 17 17

18 Alderskorrigering: Hvilke egenskaper ønsker vi? Incentiv til effektiv ressursbruk Optimal levetid på kapital Unngå å kompensere fullt ut for unødvendige investeringer Effektive investeringer bør ikke gi fall i effektivitet Gjelder både reinvesteringer og nyinvesteringer Bør kontantstrømsprofilen følge investeringsbehovet? Tidsuavhengig avkastning for investeringen «samme avkastning over levetiden» Unngå at det er gamle anlegg som får høyest avkastning Uansett en betydelig likviditetsbelastning å investere mye denne må eierne bære Årlig kontantstrøm Kostdelen av IR (40%) Normdelen av IR Konstant betaling for ytelse Levetid for anlegget 18 18

19 Aldersvariabel eller kalibrering? Hva gir den beste løsningen? Aldersparameter Teoretisk mer korrekt Tar også hensyn til effektive avveininger mellom driftskostnader og investeringer Komplisert å gjennomføre, ytterligere kompleksitet i DEAanalysene I praksis lite treffsikker? Kalibreringsgrunnlaget Gir ensidig incentiver til å investere, og ikke avveie mot driftskostnader Gir antagelig en mer treffsikker virkning over relativt få år Svært enkel å implementere, og enkel å forstå for selskapene 19 19

20 AMS 20 20

21 Status Forslag til forskrift Høringsfrist Hovedtrekk Funksjoner og oppgaver Utrulling og finansiering: Forsering i Midt-Norge ( ) Øvrige regioner Økonomiske konsekvenser Effekter i DEA og inntektsramme Utrangering av målere 21 21

22 Prinsipielle vurderinger 1 Bransjen som helhet vil få dekket sine kostnader knyttet til AMS 2 AMS åpner for effektiviseringsmuligheter i enkelte selskap 3 AMS vil gi en relativ omfordeling av inntektsramme avhengig av grad av effektivisering og forutsetninger 22 22

23 Bør inntektsrammen korrigeres pga AMS? NVE peker på to mulige behov og formål med korrigering: Korrigere for tidseffekter, pga ulike investeringstidspunkt (Metode 1 og 2) Korrigere for bokført verdi sanerte målere (Metode 3) Tre metoder for korrigering vurderes av NVE: 1. Inkludere andel utført investering i AMS som en variabel i et regresjonstrinn etter DEA-analysene 2. Gi et tillegg i inntektsramme per installerte måler 3. Finne en måte å håndtere restverdien til sanerte målere på i forbindelse med fastsettelsen av inntektsrammene 23 23

24 Kilder til forskjeller Avskrivningstid Betydelig mulig spennvidde Vektlegging av måler vs IKTutstyret? 8-15 år? Mer/mindre? Evne til effektivisering Reduserte kunde-, måle- og avregningskostnader Reduserte drifts- og investeringskostnader Tidsprofil for investeringen Når foretas investeringen? Sanering av eksisterende målere Nedskrivning før full økonomisk levetid 24 24

25 Eksempel profiler ved 8 og 15 års avskrivningstid KNOK Effektivitet 91% % % 88% 87% 86% 85% Endring IR og kontantstrøm 8 år Endring resultat 8 år Endring IR og kontantstrøm 15 år Endring resultat 15 år Effektivitet 8 år Effektivitet 15 år % 25 Stilisert eksempel, ikke reelt selskap. Omfatter kun effekt av valg av avskrivningstid. Kostnadsnormen er holdt konstant gjennom hele perioden. Effektivitet før AMS-investering lik 90% 25

26 Korrigering for restverdi sanerte målere Restverdi? En rekke selskaper vil ha betydelige restverdier på balansen knyttet til sanerte målere Effekt av nedskrivning Inngår i samlet kostnadsgrunnlag Bransjen får full kompensasjon, men neppe de selskapene som nedskriver Tiltak? Ekstraordinær kompensasjon for nedskrivning 26 26

27 Hva skjer når alle får AMS? Alle selskaper innfører AMS- også frontselskaper Hypotese Kostnadsbesparelser tilsvarer omtrent økte kostnader for bransjen som helhet Innebærer at samlet inntektsramme er uendret Konsekvens: Full egenfinansiering av AMS for bransjen gjennom kostnadskutt, kundene betaler ikke mer Forskjeller mellom selskap Ulik evne til å realisere kostnadsreduksjoner Ulik avskrivningstid særlig viktig hva frontselskapene gjør Kan gi vesentlige forskyvninger i effektivitet og fordeling av inntektsramme Reduserte kostnader Måling og avregning Kundebehandling Lavere arbeidskapital (hyppigere fakturering) Økte kostnader Avskrivninger Kapitalkostnader 27 27

28 Foreløpig anbefaling Innføringen av AMS vil gi følgende effekter på bransjenivå Økt investeringsnivå Økte kapitalkostnader - og i varierende grad reduserte driftskostnader Effektivitet AMS-kostnadene vil inngå i kostnadsgrunnlaget og omfordeles basert på hvilke selskaper som har effektiviseringspotensial Korrigering NVE bør ikke korrigere for tidseffekten men bør sees i sammenheng med alderskorrigering NVE bør korrigere inntektsrammen for restverdi på sanerte målere 28 28

29 FINANSIELL PLANLEGGING 29 29

30 Hvorfor fremskrive? Forståelse av fundamentale drivere Befolkningsutvikling Småkraft og vind Utbyttekapasitet Behov for ny egenkapital Utbytte Planlegging og samordning Investeringer Resultat og kontantstrøm Nyinvesteringsbehov Reinvesteringsbehov Fundamental kostnadsutvikling Inntektsvirkninger Kontantstrøm Finansieringsbehov 30 30

31 Hvordan fremskriver vi? Historiske tall Relasjoner Fremskrivninger Fundamentale størrelser Økonomi Fysiske anlegg Energi Befolkningsutvikling. Driftskostnader Investeringer Nettkapital. Regresjoner Prognoser Fremskrevet datasett Ulike scenarioer Effektivitet DEA-analyser Dagens modell Effektivitetsscore Inntektsramme Varsler og vedtak Dagens modell Beregnet inntektsramme Økonomiske konsekvenser Økonomisk analyse Fremskrevet resultat, balanse, kontantstrøm

32 Usikkerhet i data To vesentlige begreper når vi skal vurdere treffsikkerheten Usystematisk variasjon Tilfeldige variasjoner i hvilke tiltak som realiseres i enkeltselskaper år for år Vil aldri kunne fanges opp av fremskrevne datasett Gjør at spennvidden i et estimat blir større, men påvirker i prinsippet ikke forventningsverdien Systematisk variasjon Trendstyrte utviklingstrekk som påvirker enkelteselskaper over tid demografi, alder på nettet, effektiviseringspotensial Kan i stor grad kvantifiseres i fremskrivninger, og gir mer forventningsrette estimater over tid 32 32

33 Budsjettering av inntektsramme Tilnærming Dagens IR Beregningsgrunnlag Reflekterer dagens kostnadsgrunnlag og effektivitetsscore Inflasjonsjustert Statisk analyse ( Verden utenfor står stille ) Dynamisk analyse ( Alt forandrer seg ) Reflekterer fremskrevet eget kostnadsgrunnlag og dagens effektivitetsscore Eller.. Fremskrevet eget kostnadsgrunnlag med ny statisk beregnet effektivitetsscore Fremskrevet eget og andres kostnadsgrunnlag og ny beregnet effektivitetsscore 33 33

34 Eksempel beregnet driftsresultat med ulike metoder Store avvik mellom de ulike metodene Ikke systematisk fortegnsforskjell Linjalmetoden (1) kan være like god som statisk analyse Konsekvenser? Feilestimat med opptil 50-60% av driftsresultatet i eksempelet for statisk analyse Tilsvarende feil i budsjett for årsresultat og utbyttekapasitet Kontantstrømsvirkning ift finansiering av selskapet - låneportefølje Driftsresultat i KNOK Dynamisk analyse 2. Statisk analyse (fast Eff) 1. Linjalmetoden Kilde: Xrgia / X-Nett. Tall for mellomstort nettselskap på Vestlandet er virkelige tall, mens er basert på fremskrevne data. Utgangspunkt i 2003-tall. Alle kostnadsrall er de samme i de tre tilnærmingene kun metoden for estimering av inntektsrammen skiller i driftsresultatet 34 34

35 Eksempel på fremskrivning 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % KNOK % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % KNOK Inntektsramme Effektivitet Avkastningsgrunnlag Avkastning KNOK KNOK Investeringer Avskrivninger Kontantstrøm før finans Kontantstrøm fra drift 35 35

36 VERDISETTING AV NETTSELSKAP 36 36

37 Hva gir gevinster ved fusjon? Synergier Reelle samordningsgevinster Effektivisering av drift Effektivisering av systemer Bedre planlegging Strategisk verdi brikke i et større puslespill Samordning på tvers av infrastrukturer (fjernvarme, gass ) Regulatorisk verdi Mer eller mindre tilsiktede virkninger av reguleringen Kilde: Reutersvärd 37 37

38 Grunnleggende tilnærming Verdivurdering av nettselskaper Først og fremst et spørsmål om verdsetting av nettkapital Vurdering av BÅDE fundamentale utviklingstrekk OG regulatorisk konsekvens Bokført verdi kan være grovt villedende som verdianslag Forskjeller i effektivitet gir store utslag Beregningsmetodikk Trenger DEA-verktøy og datasett for alle selskaper 38 38

39 Hva bestemmer verdien av nettselskapet? Fundamentale forhold i inneværende reguleringsperiode Utvikling i kostnader, investeringsbehov etc Kan regnes på med forholdsvis høy presisjon Forventning til reguleringsregimet i fremtiden Fortsatt incentivregulering etter 2012/2017/2020? Overgang til større grad av kostpluss regulering? Forventninger på langsikt Belønning av vedvarende effektivitetesgap mellom selskapene Investeringspolicy investerer mer eller mindre enn avskrivninger? 39 39

40 Scenarioer for fremtidig regulering Grunnleggende avkastning Nett er et offentlig regulert, naturlig monopol, og vil forbli det Bransjen (og større selskaper) kan ikke forvente å noensinne realisere svært høy avkastning normalavkastning på bokførte verdier vil ligge som et mål for myndighetene Realisert avkastning inneholder både en risikopremie for bransjen, og en informasjonspremie for reguleringen (incentiver) Dagens regime Vil med stor sikkerhet gjelde til 2012 Sannsynlig at hovedprinsippene vil gjelde også frem til 2017, men med økte incentiver for investeringer Dette kan oppnås ved å endre rho dvs kost-plussandelen til å gi høyere marginal dekning av faktiske kostnader og lavere vekt på normkostnader Fremtidig regime Nettbransjen står overfor meget store investeringsutfordringer Investeringsincentivene må økes ikke forenlig med sterke incentiver til effektivisering Sterkest press på regional- og sentralnett kost-plussegenskaper vil veie tyngst for disse nettnivåene For foiler som beskriver dagens regulering, se vedlegg 40 40

41 3-delt grunnlag for verdsettelse NNV 3. Terminalverdi 2. CF-fremskrivning 1. X-nett 20?? 2031 Tid 41 Dagens reguleringsregime X-nett: dagens incentivregulering Forventning til fremtidig reguleringsregime CF-fremskriving, med klare forventinger til fremtidig regulering Terminalverdi langsiktig avkastningspotensial 41

42 Fase 1 Fremskrivning Historiske tall Relasjoner Fremskrivninger Fundamentale størrelser Økonomi Fysiske anlegg Energi Befolkningsutvikling. Driftskostnader Investeringer Nettkapital. Regresjoner Prognoser Fremskrevet datasett Ulike scenarioer Effektivitet DEA-analyser Dagens modell Effektivitetsscore Inntektsramme Varsler og vedtak Dagens modell Beregnet inntektsramme Økonomiske konsekvenser Økonomisk analyse Fremskrevet resultat, balanse, kontantstrøm

43 Fase 2 fremskrevet kontantstrøm Regner ikke lenger på konkret reguleringsmodell Ulike tilnærminger for fremskrivning av kontantstrøm Flat Trend Opprettholde kontantstrøm fra slutten av periode 1 i faste kroner Innebærer at belønning for oppnådd effektivitet beholdes i hele perioden Nedadgående trend basert på historiske effektiviseringskrav, og med justering for forventet økt vekt på kost-pluss i reguleringen Innebærer redusert belønning for oppnådd effektivitet Prognose Eksogent gitt egne forutsetninger 43 43

44 Fase 3 - terminalverdi Regner med uendelig annuitet Fastsettes som bokført verdi multiplisert med belønningsfaktor Grad av incentiver for fortsatt effektivisering Forutsetning om i hvilken grad selskapet fortsatt er effektivt Effektivitet på lang sikt Grunnleggende vurdering av selskapets effektivitet Begrunnes ut fra forsyningsområde, størrelse, vekst mv 44 44

45 Fusjoner Hensyn Sammenlignbar verdivurdering bytteforhold eller oppgjør? Omfang og håndtering av synergier Inntekstrammeeffekter ved fusjon Inntektsrammeeffekter Generelt redusert inntektsramme Kommer av endrede vekter Kan særlig gjelde oppkjøp av små selskaper med mye vekt på rammevilkår 45 45

46 NVEs regelverk ved fusjoner Beskrevet i rundskriv EMØ 4/2007 Hovedtrekk Harmonieffekten ved fusjoner må kompenseres Beregningsmetodikken er beskrevet i rundskriv EMØ 4/2007 Eget rundskriv om supereffektive selskaper Engangskompensasjon Nåverdiberegning over 10 år NVEs referanserente i fusjonsåret fratrukket 2,5% inflasjon Selskapet må søke om kompensasjon etter at fusjonen er gjennomført Effekt: IR etter fusjon kan aldri bli høyere enn summen av selskapene som følge av en fusjon Selskapene beholder fordelen ved fusjon i 10 år nåverdijustert Må regne med at fordelen hentes inn fra kundene over 10 år, dvs engangskompensasjonen aktiveres som fordring og inngår i mer/mindreinntekt Oppkjøp og sammenslåing a) Ved oppkjøp eller sammenslåing legges summen av de årlige inntektsrammene for de nettselskapene som er involvert til grunn for beregning av ny årlig inntektsramme. Oppkjøp eller sammenslåinger skal ikke medføre at den samlede årlige inntektsrammen øker. b) Norges vassdrags- og energidirektorat skal informeres skriftlig om konsekvensene for de årlige inntektsrammene, mer- og mindreinntekt og kostnadsgrunnlaget av både kjøper og selger, senest tre uker etter at de nødvendige tillatelser fra myndighetene er gitt. c) På grunnlag av den skriftlige orienteringen fastsetter Norges vassdrags- og energidirektorat ved enkeltvedtak nye årlige inntektsrammer og mer- og mindreinntekt for avtalepartene med virkning fra det år partene blir enige om, men ikke tidligere enn det år orienteringen er mottatt

47 Hva gir synergier? Noen eksempler Overhead Reduserte driftskostnader Bedre systemutnyttelse Redusert antall ansatte i administrative stillinger. Løpende drift Driftssentral Vakt og beredskap Reservedelslager mv.. Kapitalbinding og investeringer Redusert bygningsmasse Bedre planlegging Innkjøpsstyrke. Inndragning av synergier Synergier behandles som en hvilken som helst annen effektivisering, og deler av gevinsten tilfaller kundene Omfanget avhenger av selskapets effektivitet (supereffektiv eller ikke) 47 47

48 Oppsummering gangen i verdivurderingen ved fusjon og oppkjøp MNOK Beregnet verdi av nettkapital (fase 1-3) Beregnet synergieffekt Fusjonert B A Nettkapital før fusjon Synergier Fusjonstap Sum nytt selskap 48 48

49 Kontaktinfo Kjetil Ingeberg Tlf: E-post: 49 Xrgia AS, Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika 49

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009 Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009 29. mai. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold Prinsipper hva verdsettes? Datagrunnlag og forutsetninger Praktisk eksempel 2 2 Hvorfor verdsetter

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Investeringer og effektivisering hva vil gi verdiskapning?

Investeringer og effektivisering hva vil gi verdiskapning? Investeringer og effektivisering hva vil gi verdiskapning? Presentasjon på EBLs seminar om den nye nettreguleringen 26. april 2007 Kjetil Ingeberg, Xrgia AS kin@xrgia.no 8. jun. 2007 www.xrgia.no post@xrgia.no

Detaljer

Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007

Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007 Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007 19. apr. 2007 www.xrgia.no post@xrgia.no Agenda 1. Kort om NVE s inntektsrammeberegning 2. Gjennomgang av X-Nett Struktur og dataløsning

Detaljer

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE? Fornuftige reguleringsendringer fra NVE? Svein Sandbakken Næringspolitisk verksted 27. September 2011 Innhold Små endringer Slanking av DEA-modellene utsatt..igjen Omhandlede/foreslåtte endringer Alderseffekter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen

Detaljer

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen Innhold 1. Utvikling i reguleringsmodell og referanserente 2. Utvikling i avkastning (stort, medium og lite selskap) 3. Verdivurdering

Detaljer

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013. Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013. Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013 Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken Innhold Forskriftsendringer Mer-/mindreinntekt NVE-renten Tapspris Kostnadsnorm

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen Status og videre planer EBL Nettkonferansen 2. desember 2008 Tore Langset Innhold Saksbehandling Tilsyn Forskriftsendringer Utviklingen i

Detaljer

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Svein Sandbakken Innhold Analyse av 4 selskap med regionalnettsinvesteringer Økonomisk utvikling selskap A Økonomisk

Detaljer

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER 23. desember, 2009 INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER Innhold Bakgrunn... 2 Økonomisk regulering av nettselskapene... 2 Bransjens krav til DEA-modellen som normeringsverktøy...

Detaljer

Investeringsstrategier og effektivitet II

Investeringsstrategier og effektivitet II Investeringsstrategier og effektivitet II Utarbeidet for Energi Norge 11.1.2010 Xrgia AS (2010) Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika Forfattere: Benedicte Langseth Ole Lislebø Kjetil Ingeberg bla@xrgia.no

Detaljer

Framtidige endringer i nettreguleringen

Framtidige endringer i nettreguleringen Framtidige endringer i nettreguleringen Svein Sandbakken 02.02.2012 2 Innhold Signaliserte endringer fra 2013 Risikopremie i NVE-renten Effektivitetsberegningen Kompensasjon for fusjonstap Andre fornuftige

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Kurs i NVE-rapportering

Kurs i NVE-rapportering Svein Sandbakken 07.02.2012 08.02.2012 Kursinnhold NVE rapportering Nettregulering Generelt om NVE rapporteringen - Organisering - Viktighet Gruppeoppgaver - Løsning av oppgaver - Gjenomgang - Generelt

Detaljer

Nettselskapenes evne til a egenfinansiere investeringer

Nettselskapenes evne til a egenfinansiere investeringer Nettselskapenes evne til a egenfinansiere investeringer Analyse utført for Energi Norge om forholdet mellom fremtidig kontantstrøm og selskapenes investeringsbehov Tittel Oppdragsgiver Nettselskapenes

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag? Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag? Svein Sandbakken 26. april 2012 Innhold -Hva er riktig robusthet? -Riktige incentiv i nettreguleringen? 2 Riktig

Detaljer

Nettregulering - rammebetingelser

Nettregulering - rammebetingelser Nettregulering - Nettregulering - rammebetingelser rammebetingelser Kurs: Budsjettering og tariffering 15. - 16. september 2010 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING NVEs reguleringsmodell Effektivitetsmåling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Norges vassdrags- og energidirektorat Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Oversikt Om inntektsrammer som virkemiddel Relevante forskjeller

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Førsteamanuensis Endre Bjørndal Og Førsteamanuensis Kenneth Fjell EBL, Oslo 6. oktober 2009 Formål med prosjektet Å gjøre en prinsipiell vurdering

Detaljer

Rapport 2008-152. Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet

Rapport 2008-152. Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet Rapport 2008-152 Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet Econ-rapport nr. 2008-152, Prosjekt nr. 5Z080025.10 ISSN: 0803-5113, ISBN ISBN 978-82-8232-047-4 ÅJE/VEI/YQI/abe, 9. februar

Detaljer

Ny inntektsmodell fra 2012 - hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Ny inntektsmodell fra 2012 - hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil! Ny inntektsmodell fra 2012 - hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil! Kjetil Storset, 2.12.2008 Når alt er sagt bør noe bli gjort... Vi har sagt det før sier det igjen og igjen og

Detaljer

Reguleringsmodell 2012

Reguleringsmodell 2012 Reguleringsmodell 2012 EBL 1. april 2009 Endre Bjørndal, Mette Bjørndal, Thore Johnsen NHH/SNF Oppdrag Prinsippnotat om reguleringsmodell Dagens modell, med justeringer Standardprismodell (nyverdi / oppgave)

Detaljer

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd KILE-ordningen ved svært lange avbrudd EBLs næringspolitiske verksted Eirik Jørum 12. september 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo

Detaljer

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Norway Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal services Valuation & Modelling M&A Commercial due diligence Financial due diligence

Detaljer

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase 25. september 2008 Næringspolitisk verksted EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Innlegg på El & Its landskonferanse på Gol 7. november 2005 Advokat ved Høyesterett Caroline Lund Disposisjon 1. Presentasjon

Detaljer

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene

Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene 77 2013 R A P P O R T Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 1 Rapport nr 77 Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Nettreguleringen anvendt på praktiske case

Nettreguleringen anvendt på praktiske case anvendt på praktiske case Kurs Nettregulering 31.10.2012 01.11.2012 Svein Sandbakken Investeringsincentiv Reinvesteringer Kostnadsøkning - Ingen endring i oppgave Nåverdi av økning i inntektsramme = 96

Detaljer

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Utfordringer ved fellesmåling

Utfordringer ved fellesmåling 1 Elmåledagene 14.-15.11.2007 Utfordringer ved fellesmåling Ole-Petter Halvåg Agder Energi Nett AS 2 Hva er utfordringene? (sett fra en netteiers ståsted) Jo flere kunder på fellesmåling, - jo dårligere

Detaljer

ALT-I-ETT OPPSETT FOR Å ANALYSERE NETTSELSKAPENES INNTEKTSRAMME

ALT-I-ETT OPPSETT FOR Å ANALYSERE NETTSELSKAPENES INNTEKTSRAMME TIM THEMA INNTEKTSRAMMEMODELL ALT-I-ETT OPPSETT FOR Å ANALYSERE NETTSELSKAPENES INNTEKTSRAMME THEMA Consulting Group og våre konsulenter har lang erfaring fra å jobbe med regulering og markedsdesign. Vi

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Relevante rammevilkår i distribusjonsnettsmodellen Utvikling av distribusjonsnettsmodellen av Silje Cathrine Syvertsen Rammevilkår i distribusjonsnettsmodellen Kostnadsnormen

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg 9. feb. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold 1. Utjevning i dagens ordning 2. Fordeling av støtten 3.

Detaljer

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og

Detaljer

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4. Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA 1 Paris 4. april 2008 Hafslund Nett Norges største netteier med: 533 000 kunder

Detaljer

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, m.v.

Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, m.v. Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, m.v. Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten Eva Næss Karlsen (red.) 19 2005 D O K U M E N T Endringer i forskrift

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

SNF-rapport nr. 38/06

SNF-rapport nr. 38/06 Effektivitetsmåling av regionalog distribusjonsnett fellesmåling, kostnadsvariasjon og kalibrering av Endre Bjørndal Mette Bjørndal SNF-prosjekt nr. 7551 Nettregulering 2007 Prosjektet er finansiert av

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

Oppsummeringsrapport: Endringer i inntektsregulering. Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst

Oppsummeringsrapport: Endringer i inntektsregulering. Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst Oppsummeringsrapport: Endringer i inntektsregulering Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst 111 2015 R A P P O R T Rapport nr 111-2015 Oppsummeringsrapport: Endringer i inntektsregulering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Anleggsbidrag i masket nett

Anleggsbidrag i masket nett Anleggsbidrag i masket nett Tariffer i distribusjonsnettet Energibedriftenes landsforening 14. mai 2008 Linn Renée Naper Anleggsbidrag Produsentens dekning av kostnader = produsentens betaling til nettselskap

Detaljer

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013 Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer April 2013 Bakgrunn NVEs regulering av nettselskapene har de seneste årene blitt mer kompleks og vanskeligere å forstå Hvorfor blir effektiviteten som beregnet?

Detaljer

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo 1 2 Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten

Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten Forslag til endring vedrørende KILE, referanserente, justering for investeringer, mv. Høringsdokument 5. mai 2006 3 2006 D O K U M E N T Forslag til endringer

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Endringer i inntektsregulering

Endringer i inntektsregulering 4 Endringer i inntektsregulering Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og energidirektorat Tore Langset Roar Amundsveen, Tonje Merete Andresen, Erik Normann Drevdal, Hilde Marit Kvile, Geir

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet 2012. Disse totale kostnadene og oppgavene for 2012 måles mot gjennomsnittlige kostnader og oppgaver for perioden 2008-2012. De totale kostnadene er summen av drift- og vedlikehold, KILE, avskrivinger,

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009

Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009 Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009 29. mai. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold 1. En kort oppsummering av diskusjonen så langt 2. Reelle effekter av parallelle infrastrukturer?

Detaljer

Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Nettkonferansen 2009 Inntektsrammeregulering og nettpolitikk Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Disposisjon Dragefossen Kraftanlegg AS Dagens regulering Nettutfordringer Ny regulering Dragefossen

Detaljer

Høringssvar 19. september 2005

Høringssvar 19. september 2005 Høringssvar 19. september 2005 Endringer i forskrift om leveringskvalitet, måling og avregning og teknisk rapportering, inntektsrammer og tariffer. EL & IT Forbundet viser til mottatt høringsbrev fra Norges

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 «Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 24.09.2015 Og jeg kan dokumentere med GPSkoordinater! HALLELUJA! 24.09.2015 Tema

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Utvikling i nøkkeltall for strømnettselskapene

Utvikling i nøkkeltall for strømnettselskapene Utvikling i nøkkeltall for strømnettselskapene 18 2013 R A P P O R T Analyse av utviklingen i nøkkeltall for strømnettvirksomheten Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Rapport nr 18 Analyse av utviklingen

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! 28.10.2011 1 Nettets rolle i klimapolitikken Konserndirektør infrastruktur Thor André Berg 2 Kraft trenger Nett «som

Detaljer

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) Arkivsak-dok. 12/01050-1 Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Styret for Drangedal everk KF Kommunestyret Møtedato Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) DRANGEDAL

Detaljer

Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner?

Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner? Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen - Kan vi spare penger ved fusjoner? Lillesand Bjørn Einar Strandberg Rapport til NVE En kvalitativ vurdering av hvordan nettselskapenes størrelse påvirker

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak Agenda Hva er målet? Kalkyler: Hva er handlingsrommet? Hvorfor er DB bedrifter mindre lønnsomme?

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Innføring av vektrestriksjoner i NVEs DEA-modell for distribusjonsnettene

Innføring av vektrestriksjoner i NVEs DEA-modell for distribusjonsnettene Notat Til: Fra: Ansvarlig: Dato: 19.2.2008 Saksnr.: Referansegruppen for videreutvikling av normkostnadsmodellene Stig Olav Wiull Thor Erik Grammeltvedt NVE Innføring av vektrestriksjoner i NVEs DEA-modell

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Ekstern evaluering av den økonomiske reguleringen av nettselskapene

Ekstern evaluering av den økonomiske reguleringen av nettselskapene DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 2 2 OKT 2010 09/01266-20 Ekstern evaluering av den økonomiske reguleringen av nettselskapene Olje- og energidepartementet

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03 vassdrags- og energidirektorat lanorges Fredrikstad Energi Nett As Stabburveien 18 1617 FREDRIKSTAD 03. 12. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010 Side 2 Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Statistiske analyser basert på nye data viser at rammevilkårsvariablene som er inkludert i dagens DEAmodell fremdeles fanger

Detaljer