Verdivurdering av Widerøe Flyveselskap Bacheloroppgave i EK208E Regnskap og Økonomistyring. Av Tor Liasjø Arctander og Torstein Ulriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdivurdering av Widerøe Flyveselskap Bacheloroppgave i EK208E Regnskap og Økonomistyring. Av Tor Liasjø Arctander og Torstein Ulriksen"

Transkript

1 Verdivurdering av Widerøe Flyveselskap Bacheloroppgave i EK208E Regnskap og Økonomistyring Av Tor Liasjø Arctander og Torstein Ulriksen Bodø

2 Abstract This report has the purpose of conducting a valuation of the Norwegian airline company Widerøe Flyveselskap. Widerøe is a 100 % owned subsidiary of Scandinavian Airline Systems (SAS AB). The company is not listed on the Oslo Stock exchange (Oslo Børs). Widerøe operates both domestic and international regional air traffic. It is the largest regional airline in the Nordic region. The calculation of the yield is conducted by using Capital Asset Pricing Model (CAPM) and Weighted Average Cost of Capital (WACC). When we computed the weighted average cost of capital we got a yield of 4.99 percent. This calculation is then used in discounting the predicted future cash flows. Our valuation is based on and Discounted Cash Flow Model (DCF). We have based our valuation on cash flow budget. The estimated cash flows base themselves on strategic and financial analysis. In the strategic analysis we conducted analysis based on makroeconomic, industry and company specified conditions. We looked at several keynumbers in the financial analysis. Historical economic development, as well as strategic predictions about the future, has been used in the task of producing a credible foundation for the establishment of the value. When we calculated the cash flows discounted with the rate of return, and we ended up with a value of total assets of NOK. In addition to calculate the value of total assets, we did compute the value of the equity to be NOK. We think this value is fair, given that Widerøe continues to produce positive results in the future. Since Widerøe was about to be sold by the time we wrote this report, the value of Widerøe was a topic that was getting much attention at the time. However, valuation is not an exact science. It is based on theory and assumptions. Analysts with equal assumptions will most likely be able to valuate an enterprise equally. I

3 Forord Denne bacheloroppgaven markerer avslutningen på vårt treårige studieløp i Økonomi og Ledelse ved Handelshøyskolen i Bodø. Denne oppgaven er en del av profileringskurset EK218E Regnskap og Økonomistyring. Oppgaven utgjør 15 studiepoeng, og er skrevet våren Oppgaven er en verdivurdering av Widerøe Flyveselskap. Vi valgte temaet verdsettelse fordi vi syntes det var det mest interessante emne innenfor profileringskurset. I tillegg omfatter temaet verdsettelse store deler av de ulike kursene vi har vært i gjennom. Dermed oppnår vi en rød tråd mellom de forskjellige kursene som bachelorgraden vår består av, og det er nok denne bredden som gjør at vi fikk en interesse for verdsetting av et selskap. Valget av Widerøe baserte vi på at det er et selskap som har base i Bodø, og at det virket spennende å verdsette et flyselskap. De opererer i en vanskelig bransje, og må konkurrere mot tøffe konkurrenter. Widerøe er ikke børsnotert. Dette har gitt oss enkelte utfordringer. Det at man ikke har vært i stand til å bruke børsopplysninger, har gjort at enkelte deler av verdsettelsen har vært vanskeligere enn de nødvendigvis hadde vært med tilgang til denne informasjonen. Det at Widerøe var midt inne i en oppkjøpsprosess gjorde at oppgaven ikke bare har vært veldig interessant, men også relevant i forhold til samtiden. Vi ønsker å rette en stor takk til vår veileder førsteamanuensis Frode Kjærland for gode råd og nyttige tilbakemeldinger. Vi vil i tillegg takke høyskolelektor Einar Torrissen for nyttige råd og innspill. Universitetet i Nordland avdeling Handelshøyskolen i Bodø Mai Tor Liasjø Arctander... Torstein Ulriksen II

4 Sammendrag Denne bacheloroppgaven omfatter en verdivurdering av Widerøe Flyveselskap, som er et datterselskap av Scandinavian Airlines System (SAS). Selskapet har sitt hovedkontor i Bodø. Vår oppgave starter med en redegjørelse av valg av oppgave og problemstilling. Siden vi valgte verdivurdering av Widerøe er problemstillingen slik: Hva er verdien av det ikke-børsnoterte selskapet Widerøe Flyveselskap per ?. Vi går så videre med å presentere selskapet og bransjen. Videre i oppgaven følger det et kapittel hvor vi tar for oss innsamling og analyse av data. I dette kapittelet velger vi hvilke metoder vi vil bruke for å kunne svare på problemstillingen. Vi har valgt å bruke både kvalitative og kvantitative metoder. De kvalitative metodene rettes mot en analyse av de faktorer som kan påvirke Widerøe i fremtiden. Vi ser der hvordan Widerøe kan rammes av sterkere konkurranse, men også at vi tror Widerøe har konkurransefortrinn som gjør selskapet i stand til å takle konkurransen. De kvantitative forskningsmetodene brukes når vi studerer og analyserer Widerøes tidligere økonomiske resultater. I det etterfølgende kapittelet gjør vi rede for teorien bak flere ulike verdsettelsesmodeller, og begrunner vårt valg av den verdsettelsesmetoden vi synes er mest gunstig å anvende for å kunne besvare vår problemstilling. Vi velger der å bruke en modell hvor vi skal beregne fremtidige kontantstrømmer, og diskonterer dem med et avkastningskrav vi beregner med WACC-modellen. Dette avkastningskravet beregner vi å være 4,99 %. Deretter utfører vi en strategisk analyse som omfatter en analyse av makroøkonomiske forhold, bransjeforhold og selskapsspesifikke forhold. Dette kapittelet gir oss anledning til å få et grundig innblikk i hva som vil være de største strategiske utfordringene i fremtiden. Som nevnt finner vi konkurransefortrinn, men vi ser også hvilke faktorer Widerøe bør ta hensyn til for å manøvrere seg riktig i bransjen. Det påfølgende kapittelet er regnskapsanalysen, som omfatter en analyse av selskapets lividitetet, soliditet, rentabilitet og andre nøkkeltall. Både den strategiske III

5 analysen og regnskapsanalysen har dannet et bedre grunnlag for oss til å estimere de framtidige kontantstrømmene til Widerøe. Vi ser at selv om Widerøe har positive årsresultat, er det flere kimer til bekymring i den økonomiske stillingen. Det neste kapittelet er selve verdivurderingen av selskapet. I dette kapittelet anvender vi det vi fant i den strategiske analysen og regnskapsanalysen, for å bestemme de framtidige kontantstrømmene. Videre i kapittelet diskonterer vi de fremtidige kontantstrømmene med det avkastningskravet til totalkapitalen vi allerede har funnet, og får en verdi av totalkapitalen på NOK. Etter vi har funnet verdien av totalkapitalen trekker vi i fra gjelden, og får en verdi av egenkapitalen på NOK. I det neste kapittelet utfører vi en sensitivitetsanalyse. Her endrer vi på noen nøkkelverdier, som driftsinntekter, betaverdi og gjeldskostnad for å se hvor følsom den beregnede verdien av egenkapitalen er i forhold til endringer. Formålet med analysen er å endre på usikre nøkkelfaktorer for å se hvordan foretakets verdi endres. Sensitivitetsanalysen viser at små endringer har stor påvirkning på verdivurderingen av selskapet. Til slutt oppsummerer vi våre funn. Her diskuterer vi også hvordan den verdien vi har estimert Widerøe å være verdt samsvarer med salgssummen da Widerøe ble solgt i begynnelsen av mai Den beregnede kjøpssummen er anslått til å være rett over verdien av bokført kapital på i overkant av 600 millioner kroner, og er dermed vesentlig lavere enn vårt funn. Vi begrunner dette med at vi ser for oss at Widerøes fremtid ser lys ut, og dermed beregner positive kontantstrømmer i overskuelig fremtid. IV

6 Innholdsfortegnelse Verdsettelse av Widerøe Flyveselskap Abstract... I Forord... II Sammendrag... III 1 Innledning Valg av oppgave Problemstilling Tilnærming til oppgaven Oppgavens utforming Presentasjon av Widerøe og flybransjen Widerøe Flyveselskap Historie Presentasjon av flybransjen Metode Innledning Forberedelse Problemstillingen Forskingsdesign Kvantitativt forskningsdesign Kvalitativt forskningsdesign Valg av forskningsdesign Datainnsamling Dataanalyse Reliabilitet Validitet Feilkilder Rapportering Valg av verdsettelsesmetode Innledning Inntjeningsbaserte modeller Kontantstrømbaserte modeller Dividendemodeller Residualfortjeneste Balansebaserte metoder Matematisk verdi/bokført egenkapital Verdijustert egenkapital/substansverdi Likvidasjonsverdi Resultatmodeller Normalresultatmetoden Multiplikatormodeller P/E-metoden P/B-metoden P/S-metoden EV/EBITDA EV/EBIT Valg av verdsettelsesmodell Avkastningskrav Avkastningskravet til egenkapitalen Risikofri rente V

7 5.1.2 Markedets risikopremie Beta Likviditetspremie Fastsettelse av avkastningskravet til egenkapitalen Avkastningskrav til totalkapitalen etter skatt Gjeldskostnad Egenkapitalandel og gjeldsandel Fastsettelse av avkastningskravet til totalkapitalen Strategisk analyse Innledning Analyse av makroøkonomiske forhold Økonomisk vekst Inflasjon Valuta Oppsummering av de makroøkonomiske forholdene Bransjeanalyse Trusselen fra nye aktører Trusselen fra substitutter Økt konkurranse fra eksisterende konkurrenter Leverandørenes forhandlingsmakt Kundenes forhandlingsmakt Oppsummering av Five Forces Analyse av interne faktorer Menneskelige ressurser Organisasjonsressurser Relasjonsressurser Fysiske ressurser Monetære ressurser Oppsummering av analyse av ressursbeholdningen SWOT-analyse Styrker Svakheter Muligheter Trusler Regnskapsanalyse Innledning Klargjøring for regnskapsanalyse Analyseperiode Analysenivå Sammenligningsgrunnlag Analyse av forholdstall Rentabilitetsanalyse Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Driftsmargin Likviditet Kapitalstruktur Finansiering Soliditet Oppsummering Verdivurdering av Widerøe Innledning...77 VI

8 8.2 Forutsetninger Fremtidig fri kontantstrøm til totalkapitalen Driftsresultat etter skatt Driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Leie og leasingkostnader Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Driftskostnader fly og bygninger Avgifter og provisjoner Andre driftskostnader Driftsresultat før og etter skatt Framtidige investeringer og avskrivninger Endring i arbeidskapital Fri kontantstrøm til totalkapitalen Oppsummering Sensitivitetsanalyse Innledning Valg av parametere Endring i egenkapitalbeta Endring i gjeldskostnad Endring i driftsinntekt Oppsummering av sensitivitetsanalysen Oppsummering Innledning Grunnlaget for verdsettelsen Verdsettelsen Sensitivitetsanalysen Salget av Widerøe Avslutning...96 Litteraturliste Bøker...97 Internettkilder Økonomiske rapporter Vedlegg A Markedsdata for både OSEAX-kursen og SAS-kursen Vedlegg B Bankens utlånsrente ved utgangen av året VII

9 Figurer Figur 1 Forskningsprosessen... 6 Figur 2 Norske statsobligasjoner Figur 3 Regresjonsanalyse Figur 4 Top-down-analyse Figur 5 KPI anslag fra siste pengepolitiske rapport Figur 6 Porters Five Forces Figur 7 Den nasjonale reiseundersøkelsen Figur 8 Antall pasasjerer innenlands etter selskap Figur 9 Antall passasjerer som reiste med Widerøe fra Figur 10 Driftsinntekter og driftskostnader i Widerøe Figur 11 SWOT-analyse Figur 12 DuPont-modellen (Baksaas og Hansen, 2010:243) Figur 13 Driftskostnader i Widerøe i Figur 14 Jet fuel and crude oil price Tabeller Tabell 1 Kontantstrøm til egenkapital Tabell 2 Kontantstrøm til totalkapital Tabell 3 Residualfortjeneste Tabell 4 Egenkapitalandel og gjeldsandel Tabell 5 Ressurser som kan skape konkurransefortrinn Tabell 6 Kapitalens omløpshastighet Tabell 7 Resultatgrad Tabell 8 Return on assets Tabell 9 Return on equity etter skatt Tabell 10 Driftsmargin Tabell 11 Likviditetsgrad Tabell 12 Finansieringsgrad Tabell 13 Arbeidskapital Tabell 14 Egenkapitalandel Tabell 15 Rentedekningsgrad Tabell 16 Kontantstrøm til totalkapital Tabell 17 Driftsinntekter fra Tabell 18 Framtidige driftsinntekter Tabell 19 Framtidige lønnskostnader Tabell 20 Historiske leie- og leasingkostnader Tabell 21 Framtidige leie- og leasingkostnader Tabell 22 Historiske avskrivninger og nedskrivninger Tabell 23 Framtidige driftskostnader for fly og bygninger Tabell 24 Framtidige avgifter og provisjoner Tabell 25 Historiske tall for andre driftskostnader Tabell 26 Framtidige tall for andre driftskostnader Tabell 27 Framtidig driftsresultat både før og etter skatt Tabell 28 Historsiske tall for arbeidskapital VIII

10 Tabell 29 Framtidige tall for endring i arbeidskapital Tabell 30 Framtidige frie kontantstrømmer Tabell 31 Verdien av egenkapital og prisen per. aksje Tabell 32 Endring i egenkapitalbeta Tabell 33 Endring i gjeldskostnad Tabell 34 Endring i driftsinntektene Tabell 35 SAS-kursen og OSEAX-kursen Tabell 36 Gjeldskostnad IX

11 1 Innledning I dette kapittelet vil vi begrunne vårt valg av oppgave. Dette gjør vi med å først forklare hvordan vi gikk frem for å velge tema, før vi presenterer problemstillingen. Deretter gjør vi rede for hvilken tilnærming vi ville bruke for å angripe oppgaven, og til slutt ser vi hvordan dette ga utslag i oppgavens struktur. 1.1 Valg av oppgave Hensikten med en bacheloroppgave er å kunne praktisk benytte seg av den teorien man har tillært seg gjennom bachelorutdannelsen. I kurset EK218E Regnskap og Økonomistyring hadde vi gjennomgått flere relevante emner. Da vi begynte å reflektere over hva vi ønsket å skrive bacheloroppgave om, startet vi med å finne ut hvilke tema vi ikke ville skrive om. Ved bruk av elimineringsmetoden stod vi til slutt igjen med et alternativ, som var verdivurdering av en virksomhet. Vi innså at dette emnet ville gi oss en rød tråd gjennom hele det treårige studieløpet, ettersom det knytter mange fag opp mot hverandre. I tillegg er dette et tema som anvendes mye innenfor det økonomiske og finansielle området. Siden vi begge var interesserte i videre utdanning innenfor siviløkonomstudiet, med muligens en spesialisering innenfor finansiering og investering, var det derfor et høyst relevant emne. Vi mente derfor at dette temaet var det som passet oss best. Det var også dette emnet som virket mest interessant. Etter at vi hadde valgt hvilket emne vi skulle skrive, måtte vi finne ut hvilket selskap vi skulle foreta en verdivurdering av. Vi hadde bestemt oss for å velge et selskap som befant seg i nærmiljøet, ettersom det da ville bli enklere for oss å foreta intervjuer om det skulle være nødvendig. Vi hadde tre alternative selskaper som vi vurderte, selv om vi var ganske sikre på hva valget kom til å bli. Vi valgte Widerøe Flyveselskap, ettersom det var dette selskapet som vi syntes var mest interessant og spennende blant de selskapene vi vurderte. I tillegg er Widerøe ikke børsnotert, noe som gav en ekstra utfordring i forhold til å gjennomføre en god verdsettelse. 1

12 1.2 Problemstilling Det neste vi måtte bestemme var et tidspunkt som ville være relevant å estimere verdien av selskapet på. De fleste årsrapporter baserer seg på perioden fra årets start til enden av året. Selv om Widerøe i 2012 valgte å avslutte regnskapsperioden i oktober, er de tidligere rapportene avsluttet i desember. Dermed var det mest naturlig for oss å velge verdsettelsestidspunkt Dette ledet oss til å kunne definere problemstillingen vår slik: Hva er verdien av det ikke-børsnoterte selskapet Widerøe Flyveselskap per ?. 1.3 Tilnærming til oppgaven Vi måtte spørre oss selv om hvilken måte vi skulle gå frem på for å verdsette Widerøe. Selskapet er ikke børsnotert, noe som betyr at vi ikke kunne ta hensyn til aksjepriser. Siden det hadde vært mye snakk om et eventuelt oppkjøp av Widerøe rundt den tiden hvor vi begynte å skrive oppgaven, valgte vi å ta et utgangspunkt hvor vi så på oss selv som eksterne investorer. Dermed kunne vi skrive oppgaven på en relevant måte med hensyn til den tiden den ble skrevet. Den tilgjengelige informasjonen rundt selskapets økonomiske status er den som er publisert på deres hjemmeside. Dette gir således en definert avgrensing av datamateriale. I utgangspunktet skulle ikke forhold datert til perioden etter være aktuell for oppgaven vår, men for vårt vedkommende var det to spesielle momenter som gjorde at vi var nødt til å avvike fra dette. For det første måtte vi ta et visst hensyn til regnskapet perioden , for å mer detaljert kunne se an den økonomiske stillingen rundt årsskiftet. For det andre ble Widerøe solgt mens vi skrev oppgaven, og denne situasjonen er så spesiell at vi var nødt til å inkludere dette i oppgaven. 1.4 Oppgavens utforming Vi har altså startet med å innlede oppgaven i kapittel 1, hvor vi har kort forklart hva vi valgte å skrive om, og hvordan vi skulle gå frem for å besvare problemstillingen. 2

13 I kapittel 2 presenterer vi selskapet Widerøe og bransjen de opererer i, noe som gir oss grunnlag til å kunne ta senere forutsetninger og avgjørelser. Kapittel 3 handler om hvilken metode vi skal benytte for å besvare oppgaven. Vi velger forskningsdesign, og ser nærmere på datainnsamling, dataanalyse og rapporteringsmetode. Dette kapittelet bygger altså videre på kapittel 1, men tar også hensyn til selskapet og bransjen beskrevet i kapittel 2. I kapittel 4 presenterer vi ulike verdsettelsesmodeller, før vi velger metode for å verdsette Widerøe. I kapittel 5 bestemmer vi avkastningskravet. Mens de tidligere kapitlene har vært mer preget av teori, begynner vi her å selv bestemme forhold relatert direkte til verdsettelsen. Kapittel 6 gir oss en strategisk analyse av hvilke forhold som påvirker Widerøe. Disse forholdene er makroøkonomiske forhold, bransjeforhold og forhold knyttet direkte til selskapet. Dette kapittelet skal gi oss grunnlag til å kunne si noe om hvordan vi tror fremtiden til Widerøe vil bli. Dette grunnlaget komplementeres med kapittel 7, som innebærer en regnskapsanalyse av Widerøes historiske økonomiske stilling. Dermed er vi klar for å foreta selve verdsettelsen i kapittel 8. Vi baserer oss på alle de foregående kapitlene, for å kunne gi en mest mulig nøyaktig verdivurdering. Det er i dette kapittelet problemstillingen besvares. I kapittel 9 foretar vi en sensitivitetsanalyse, for å vise hvor utsatt Widerøes verdi er for endringer i konkrete faktorer. Vi avslutter med å oppsummere våre funn i kapittel 10. Her viser vi også hvordan salget av Widerøe sammenfaller med våre funn i kapittel 8 og 9. 3

14 2 Presentasjon av Widerøe og flybransjen 2.1 Widerøe Flyveselskap Widerøe er et norsk flyselskap som har sitt hovedkontor i Bodø. Det har siden 2002 vært en del av konsernet SAS Group (Scandinavian Airlines). Selskapet er Nordens største regionale flyselskap, frakter over 2,5 millioner passasjerer i året og trafikkerer over 40 flyplasser i Norge og i utlandet. Widerøe har vært en del av SAS-konsernet siden SAS group er det fjerde største flyselskapet i Europa. Widerøe ble tildelt ERAs Airline of the Year Award for 2012/2013 for sin forutsigbarhet. Widerøe operer i dag med en flypark som omfatter 39 fly av typen Bombardier Dash-8 turbopropell. Widerøe er pr et 100 % eid datterselskap av SAS ble det imidlertid opplyst om at 80 % av aksjene i Widerøe hadde blitt solgt, mens de resterende 20 % av aksjene ble beholdt av SAS (www.dn.no). Widerøe har, i tillegg til sine egne flyruter, vunnet flere oppdrag fra Staten om å fly ruter på anbud. Disse rutene utgjør 40% av Widerøes samlede ruteflyvninger, og er hovedsakelig tilknyttet Nord- og Vest-Norge. Widerøe samarbeider med Scandinavian Airline Trafic (SAS AB) på enkelte ruter. Widerøes visjon er å være det ledende regionale flyselskapet i Nord-Europa (www.nfk.no). Hensikten er å opprettholde tilgjengeligheten for de distriktsbosatte kundene. Widerøe betjener gjennom sine ruter en kundegruppe som ikke har andre valgmuligheter med tanke på flyreiser. 2.2 Historie Den 19. februar 1934 stiftet den tidligere flyoffiseren Viggo Widerøe i fellesskap med fire venner, og med støtte fra broren Arild, Widerøe's Flyselskap A/S på Ingjerstrand utenfor Oslo. Frem til krigen startet var hovedaktivitetene taxi,- ambulanse,- skole- og fotoflyvning (www.wideroe.no). Under okkupasjonstiden var Norge underlagt flyforbud, men fra 1950-årene økte aktiviteten betraktelig. Sjøflyruter i Nord-Norge bidro, sammen med verkstedsdrift på Fornebu, med de største inntektene. Tilskuddene til Sjøflyaktiviteten ble etter hvert redusert, og rutene ble erstattet av landflyruter etter at myndighetene bestemte seg for å etablere kortbaneflyplasser i distriktene (Arnesen, 1984:103). I 1968 åpnet de fire første på strekningen mellom Bodø og Trondheim. I 4

15 1970 ble Widerøe reorganisert, siden selskapet ville være blant de største aktørene i utviklingen av flyruter i distriktene. Selskapets forretningsidé om kun å fokusere på rutedrift ble realisert hovedsaklig ved tilføring av ny kapital og statstilskudd. Dette ga selskapet sterk vekst. Den stadige utviklingen i ettertid av dette, så vel som etableringen av nye småflyplasser og tilhørende flyruter, har gjort Widerøes flyveselskap til en betydelig aktør i distrikts-norge. Selskapets rutenett er i dag dobbelt så omfattende som det samlede innenlandske rutenettet til SAS Norge (www.wideroe.no). I 1998 etablerte Widerøe datterselskapet Widerøe Internet AS (WIAS), som står for drift av hjemmeside samt servicetilbud som flybestillinger, hotell og leiebil. WIAS driver også med utvikling av løsninger for andre flyselskaper rundt omkring i verden. 2.3 Presentasjon av flybransjen Flybransjen i Norge består hovedsakelig av noen få, men store aktører. SAS er den største aktøren med ca ansatte, mens Norwegian har om lag ansatte. Widerøe har ansatte, og er den minste av de tre største flyselskapene. I 2011 var det til sammen 33 millioner reisende med fly i Norge, og internasjonale flyavganger. Flybransjen står for om lag 2 % av BNP i Norge (www.nholuftfart.no). Alt i alt er flybransjen i Norge en viktig del av transportbehovet for nordmenn, siden vi bor i et langstrakt land med lange reiseavstander. Flybransjen i Norge er kapitalkrevende og preget av stor konkurranse mellom ulike aktører, men dette er noe vi vil gå mer inn på i den strategiske analysen. 5

16 3 Metode Verdsettelse av Widerøe Flyveselskap 3.1 Innledning Dette kapittelet vil omhandle hvilke metoder som er benyttet til vår bacheloroppgave. Å bruke en metode, av det greske methodos, betyr å følge en bestemt vei mot et mål (Johannessen, Christoffersen og Tufte, 2011: 33). Metode handler om hvilke måter man skal benytte for å få den informasjonen man søker, hvordan den informasjonen skal analyseres, og ikke minst hva den informasjon som er samlet inn forteller oss. Vi vil videre i kapittelet belyse problemstillingen vår, og deretter vise hvilke metoder vi har brukt for å kunne få svar på forskningsspørsmålene. Forskningsprosessen består av følgende fire faser (Johannessen et al., 2011): Forberedelse Datainnsamling Dataanalyse Rapportering Figur 1 Forskningsprosessen 3.2 Forberedelse Forberedelsesfasen starter vanligvis med at man finner det temaet man ønsker å undersøke, og begynner med å opparbeide seg mer kunnskap om det valgte temaet. Utgangspunktet for at man skal kunne samle inn den kunnskapen man ønsker vedrørende det valgte temaet vil være nysgjerrighet. Når man har avklart hvilket emne man ønsker å undersøke, vil en nødvendig del av prosessen være å fordype seg i den litteraturen som omhandler det gjeldende emnet som man har valgt. Poenget med fordypningen i litteraturen vil være at man danner et fundament for den videre prosessen, hvor man kommer fram til hvilke forskningsspørsmål eller problemstilling man ønsker å få svar på. En problemstilling er vanligvis spørsmål som viser hva undersøkelsen skal gi svar på (Johannessen et al., 2011: 63). Problemstillingen er en mer konkret formulering av selve ideen (Hjerm og Lingdgren, 2011: 16). Den forberedende fasen omfatter også det å ta stilling til undersøkelsens formål (Johannessen et al., 2011: 36). I tillegg til å ta stilling til undersøkelsens formål, må 6

17 man ta hensyn til en del forhold som vil være avgjørende for at forskningen skal bli god Problemstillingen Utarbeidelsen av problemstillingen er en svært viktig og sentral del av oppgaven. Valget av problemstilling skal danne fundamentet for det videre arbeidet av undersøkelsen. Problemstillingen avgjør hvilken teori og forskningsmetode, samt forskningsdesign, som er mest hensiktsmessig å anvende. Problemstillingen må være klar og definert, slik at den avgrenser og uttrykker det en skal undersøke på en riktig måte. De forskningsspørsmål/problemstillinger man kommer fram til, vil oftest ha det kjennetegnet av at de er mye mer gjennomtenkt enn de vanlig dagligdagse spørsmål er. I denne oppgaven har vi valgt å foreta en verdivurdering av egenkapitalen i Widerøe Flyveselskap pr. 01/ Vi mener at det kommer klart og presist fram av problemstillingen hva vi ønsker å undersøke i denne oppgaven. Vi har som tidligere nevnt tatt hensyn til salget av selskapet som skjedde noen uker før oppgaven skulle leveres. Dette til tross for at salget skjedde lenge etter det fastsatte verdsettelsestidspunktet. 3.3 Forskingsdesign For at en forsker skal kunne gjennomføre en undersøkelse av en idé eller et fenomen, er det nødvendig å vite hvordan man skal gå fram for å kunne utdype seg om det man ønsker å undersøke. For at en skal vite hvordan man skal konkret gå fram for å hente inn informasjon om virkeligheten, må en utarbeide et forskingsdesign (Halvorsen, 2008: 96). Forskningsdesign er en prosess hvor man starter med tema og en problemstilling, og vurderer på hvilken måte man skal gjennomføre prosessen. Sagt på en annen måte så er forskningsdesignet en plan for hvordan man skal gjennomføre en undersøkelse. Prosessen i seg selv vil dreie seg om hvilken informasjon som samles inn, hvilke undersøkelsesmetoder som anvendes osv. Hensikten er at den som skal undersøke får en skisse som kan veilede ham i undersøkelsens forskjellige stadier (Frankfort-Nachmias og Nachmias, 1996:99). Forskningsdesign kan deles inn i to 7

18 grupper: kvantitative og kvalitative forskningsdesign. Innenfor disse to gruppene har man flere undergrupper som enten er kvalitative eller kvantitative forskningsdesign Kvantitativt forskningsdesign Det finnes flere ulike kvantitative forskningsdesign som kan benyttes når man undersøke et tema. Kvantitative forskningsdesign tar utgangspunkt i harde data. De dataene som man innsamler er kvantitative dersom de er målbare, dvs. at de tar form som tall eller andre former for mengde (harddata) (Halvorsen, 2008: 128). Noen eksempler kan være en persons alder, vekt, høyde etc. Det vil være flere metoder som kan benyttes for samle inn kvantitative data. Det kan for eksempel skje gjennom å foreta spørreundersøkelser hvor spørsmålene er fastsatt og med svaralternativer som er vedlagt. Når innsamlingsprosessen er over bruker man ofte analyseprogrammer til å bearbeide dataene. Man kan for eksempel bruke slike programmer til å regne gjennomsnitt, korrelasjoner, standardavvik etc Kvalitativt forskningsdesign Kvalitativt forskningsdesign fokuserer på innhenting av myke data. Myke data foreligger i formen av tekst, lyd eller bilder, som for eksempel notater eller intervjuer (Johannessen et al., 2011: 41). Meningen med kvalitative metoder er å avdekke fenomener som ikke nødvendigvis er direkte registrerbare. Innsamlingen av data skjer vanligvis gjennom intervjuer, filmopptak, observasjon el. Bakgrunnen for at man velger kvalitativt forskningsdesign kan være at man ønsker å undersøke hva informantene sier, i tillegg til at man kan studere kroppsspråket til informantene. Det vil også være tilfeller der kvalitativ tilnærming vil være den eneste måten å kunne undersøke et fenomen. Det finnes mange forskjellige kvalitative forskningsdesign som for eksempel grounded theory, fenomenologi, casedesign og etnografi. Valget av forskningsdesign vil avhenge av situasjonen, og hvor mye bakgrunnsinformasjon man allerede har om det fenomenet man ønsker å undersøke. 3.4 Valg av forskningsdesign I denne oppgaven hvor vi skal foreta en verdivurdering av Widerøe Flyveselskap, har vi besluttet å utføre en casedesign. Casestudiet har noen kjennetegn, for eksempel at en samler inn informasjon fra få caser over en kort eller en lang periode, og at en 8

19 forsøker å gi mest mulig informasjon om den gjeldende casen. Det benyttes flere ulike datakilder, men felles for dem er at kildene er tid- og stedsavhengige (Johannessen et al., 2011: 90). Ved casestudier kan man benytte seg både av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Caseundersøkelser gir muligheten for at man kan kombinere ulike metoder for å skaffe seg den data man behøver. Når man skal foreta en verdivurdering av Widerøe Flyveselskap kreves det at en har god innsikt i både selskapet og bransjen. Her vil det være nødvendig å analysere både tidligere regnskapstall og bransjen som selskapet opererer i. Vi mener derfor at det som er skrevet i tidligere avsnitt i denne oppgaven danner grunnlaget for valget vårt av forskningsdesign. 3.5 Datainnsamling Den andre fasen i forskningsprosessen er datainnsamling. Det er i denne fasen at forskeren foretar intervjuer av informanter, sammenstiller tekstene, observerer forskjellig atferd eller samler inn data på andre måter som analysen skal bygges på (Hjerm og Lindgren, 2011: 18-19). Det innebærer at man må samle inn informasjon om det fenomenet som skal undersøkes. Man må derfor velge den metoden som egner seg best til å samle inn den informasjonen som skal bidra til at man får svar på problemstillingen. Valget vil her stå mellom innsamling av harde data (kvantitative) eller myke data (kvalitative). Når metoden for innsamling av data er valgt, vil det være nødvendig å foreta et utvalg av representanter som skal delta i undersøkelsen. Siden denne oppgaven vil omhandle verdivurdering av Widerøe Flyveselskap, vil mye av den dataen som blir innsamlet være kvantitative data i form av tidligere regnskaper. Regnskapsdataene vil gi oss informasjon om eiendelene til selskapet og de kontantstrømmene som selskapet har generert. En analyse av de tidligere regnskapene til selskapet vil bidra til at vi kan prognostisere hvordan fremtiden vil bli for selskapet. Vi vil i tillegg samle inn data vedrørende selskapets strategier for den strategiske analysen, hvor vi vil se på de faktorene som vil ha størst påvirkning på om selskapet vil klare å nå sine mål. Det betyr at vi vil samle inn både kvantitative data (regnskapstall) og kvalitative data (informasjon vedrørende strategi) for at vi skal kunne få et godt nok grunnlag til å besvare vår problemstilling. 9

20 3.6 Dataanalyse Når man er ferdig med å samle inn all informasjon, må man sette seg inn i den informasjonen som er blitt samlet inn. Analysering av data handler om å kategorisere informasjon man har samlet inn, med formålet om å beskrive hva man har funnet (Halvorsen, 2008: 176). Gjennom hele prosessen, hvor vi har samlet inn både kvalitative og kvantitative data for å kunne foreta en verdivurdering av Widerøe Flyveselskap, har vi benyttet ulike teknikker og metoder for å kunne besvare problemstillingen. Analyse av kvalitative data består i å bearbeide tekst. Analyse av kvantitative data skjer ved hjelp av opptelling, der det brukes forskjellige statistiske teknikker (Johannessen et al., 2011: 37). En sentral del av dataanalysen vil være å redusere mengden av datamateriale. Den delen vil innebære at man forkaster all data som ikke bidrar til at forskerne får svar på problemstillingen. Selve analysen startet med at vi begynte med å studere selskapet ved å se på tidligere årsrapporter og å se på flybransjen. Ved å analysere tidligere regnskapstall kunne vi få innsikt i selskapets finansielle stilling, for å kunne se på for eksempel selskapets likviditet, soliditet etc. Analysen av regnskapene skulle gi oss informasjon om hvordan selskapet utvikler seg over tid, og muligheten til å kunne se på uforutsette hendelser. Ved å analysere flybransjen kunne vi danne et bedre grunnlag for å foreta strategiske analyser som for eksempel makro-analyse, Porters Five Forces, ressursanalyse og SWOT-analyse Reliabilitet Under innsamling av data vil man som forsker i mange tilfeller motta svært mye data. Noe av den dataen som blir samlet inn kan brukes til den videre forskningen, som skal gi svar på et eller flere spørsmål eller en problemstilling, mens det vil bestandig være noe av dataene som ikke kan brukes til forskerens formål. Reliabilitet betyr pålitelighet, som også er svært viktig når man forsker på et tema. Påliteligheten (reliabiliteten) bestemmes ut i fra hvordan målingene er gjort, i tillegg til hvor nøyaktig man er i den videre behandlingen av dataene (Holme og Solvang, 1996: 153). Hvor pålitelig er forskerens informasjonskilde? Varierer resultatene når man utfører målingen flere ganger? Når man skal forske på et tema eller en problemstilling vil det være helt avgjørende at de kildene til informasjon som blir benyttet er pålitelige. 10

21 3.6.2 Validitet Validitet betyr gyldighet. Data er bare en representasjon av virkeligheten (Johannessen et al., 2011:73), og validiteten av innsamlet data vil gi informasjon om hvor godt dataene representerer det fenomenet som det forskes rundt, samt hvor relevant dataene er. Når man foretar en verdivurdering av et selskap er verdsettelsestidspunktet avgjørende for hvor valide de dataen man samler inn er. Grunnen til dette er at en del av dataen som samles inn vil være gyldig for en gitt periode. Det vil derfor ikke være noen grunn til se på data fra langt tilbake i tid, fordi dataene kan være foreldet. Det vil dermed være mest hensiktsmessig å bruke den nyeste tilgjengelige informasjonen, slik at den kan danne grunnlaget for oppgavens gyldighet og gi en best mulig representasjon av virkeligheten Feilkilder Noe av den dataen som blir brukt i denne oppgaven innhentes fra en del ulike internettsider. Det kan noen ganger være vanskelig å få undersøkt hvor pålitelige kildene er. Kilder som vi har brukt er for eksempel SSB, Norges-Bank, TØI og Widerøes egen hjemmeside osv. Vi har dannet oss en formening om at de kildene vi har anvendt i oppgaven kan sies å være pålitelige. Det vil i tillegg være vanskelig å se på gyldigheten til de dataene som samles inn, ettersom enkelte forhold kan endres i oppgaveprosessen. 3.7 Rapportering Når man har analysert ferdig dataene og problemstillingen er besvart er det på tide å rapportere resultatene (Hjerm og Lindgren, 2011: 19). Resultater av forskning presenteres vanligvis i form av skriftlig rapportering (studentoppgaver, artikler, notater, rapporter eller bøker), og det er spesielle konvensjoner for hvordan slike skriftlige tekster utformes (Johannessen et al., 2011: 37). Rapportering kan komme i ulike former, avhengig av hvilken type studie en har utført, men et viktig fellestrekk er at det er innsyn i metoden (Hjerm og Lindgren, 2011: 18-19). De som gjennomfører vitenskapelige studier skal gjøre rede for hvilke metoder som blir brukt, på en sånn måte at andre personer har mulighet til å foreta en granskning av studien, i tillegg til at de selv kan gjenta den. 11

22 4 Valg av verdsettelsesmetode 4.1 Innledning Dette kapittelet vil omhandle en kort beskrivelse av hvorfor det i noen situasjoner foretas verdivurderinger av selskaper, i tillegg til at vi presenterer ulike modeller som blir brukt til å foreta verdivurderinger av ulike selskap. Vi vil senere i kapittelet beslutte hvilke modeller vi finner mest hensiktsmessig å bruke, og vi vil uttrykke hvorfor vi velger akkurat disse modellene. Noen av modellene som presenteres i dette kapittelet kan kanskje være mer egnet for andre virksomheter enn den bedriften vi har valgt for vår oppgave. Det kan i tillegg være modeller som blir presentert som vil være mer hensiktsmessig å bruke i andre land enn i Norge. Det kan i flere situasjoner være nødvendig å foreta en verdivurdering av et selskap. Noen eksempler kan være kjøp og salg av bedrifter, fusjoner, eiendomstaksering, fordeling av aksjer mellom arvinger i en generasjonsskiftesituasjon, osv. Selv om det er forventninger om fremtiden som er avgjørende for verdsetting, vil historiske regnskapsdata oftest være en del av det materiale som legges til grunn ved en økonomisk analyse og vurdering (Kinserdal, 2005: ). Verdsettelse av foretak er ingen eksakt vitenskap der det finnes et fasitsvar på hvilken verdi akkurat denne bedriften skal ha. Analytikere kan komme fram til ulike svar for hvilken verdi en virksomhet skal få. Ved verdsettelse av bedrifter vil verdien variere mellom analytikere når det blir benyttet ulike forutsetninger under verdivurderingen. Verdien vil være avhengig av om man ser ut fra et kjøper- eller selgersynspunkt, om man skal verdsette enkeltaksjer, strategiske poster i selskapet eller full overtakelse av det, og hvorvidt man foretar en stand alone vurdering eller en synenergivurdering (Dahl, Hansen, Hoff og Kinserdal, 1997: 4). De metodene for verdsettelse av selskaper som vi nevner, har vi valgt å dele inn i tre hovedtyper. Vi skiller mellom inntjeningsbaserte modeller, balansebaserte modeller og resultatmodeller. Vi vil nedenfor redegjøre for de metodene som hører til innenfor de ulike hovedtypene. 12

23 4.2 Inntjeningsbaserte modeller Inntjeningsbaserte modellene tar utgangspunkt i bedriftens evne til å generere kontantstrømmer, og diskonterer summen av dem til verdsettelsestidspunktet ved bruk av en diskonteringssats. Verdien av et selskap eller en eiendel er nåverdien av de kontantstrømmene en forventer å få i fremtiden (Kaldestad og Møller, 2011: 29) Kontantstrømbaserte modeller Ved bruk av kontantstrømbaserte modeller foretar man beregninger av selskapet på basis av de framtidige kontantstrømmene det forventes at selskapet over tid skal generere. Den kontantstrømmen som tilflyter et foretak kan ha mange ulike former. Den kan ta formen som utbytte, aksjesalg, frynsegoder eller andre former. Når man skal bruke kontantstrømbaserte modeller trenger man forutsetninger om forventet framtidige kontantstrømmer, samt hvilken diskonteringsfaktor som skal benyttes. Disse forutsetningene kan variere. Konstant og evig strøm på samme nivå, antagelse om evig vekst, enten den er konstant eller varierende over tid, eller vekst med en bestemt tidshorisont (Kinserdal, 2005: 305). Verdsettelse av foretak ved bruk av kontantstrømbaserte modeller tar utgangspunkt i utarbeidelsen av prognoser av framtidige kontantstrømmer, på basis av historiske regnskapsdata. Man kan da utarbeide budsjetter for flere år fremover i tid. Fri kontantstrøm er et mye brukt begrep blant analytikere, og brukes særlig i forbindelse med verdsetting av børskurs i finansmarkedet (Kinserdal, 2005:305). Her er en formel for nåverdien av fri kontantstrøm (Brealey, Myers og Allen, 2011: 119) PV = FCF = fri kontantstrøm, r = avkastningskravet og PV H = fri kontantstrøm i terminalperioden. Fri kontantstrøm er kontantoverskuddet fra driften, fratrukket investeringer i driftsrelatert anleggskapital og arbeidskapital (driftsrelaterte omløpsmidler minus ikke-rentebærende gjeld). 13

24 Et sentralt spørsmål vedrørende utarbeidelse av framtidige budsjetter, vil være hvor mange år fremover i tid man bør utarbeide prognoser. For å unngå å lage prognoser for mer enn nødvendig antall år frem i tid, finner vi en terminalverdi som skal fange opp all inntjening etter prognoseperioden (Kaldestad og Møller, 2011: 45). Terminalverdien er hva en investering forventes å være verdt i framtiden når den opphører eller når den avvikles (Penman, 2010: 136). Følgende modeller er mest brukt ved beregning av terminalverdien (Dahl et al. 1997:28): 1. Konstant-vekst-modellen (Gordons formel). Her kan man for eksempel anta at siste kontantoverskudd øker i takt med inflasjon, forventet vekst i BNP eller lignende. Formelen kan i denne sammenhengen uttrykkes slik: k= avkastningskravet g= årlig vekst (eksempelvis inflasjonsvekst) 2. Resultatmodell. En beregner verdien ved å multiplisere siste resultat med et P/E-tall som skal gi et bilde av forventet vekst og risiko etter budsjettperiodens utløp. 3. Bokført verdi for verdistørrelsen når budsjettperioden er over. Her må senere avkastning tilsvarer avkastningskravet. Når man benytter seg av kontantstrømbaserte modeller kan man utarbeide kontantstrøm til egenkapitalen eller til totalkapitalen. Kontantstrøm til totalkapitalen og kontantstrøm til egenkapitalen er to måter å beregne verdien av aksjeselskapet (Thoresen, 2011: 56). Vi vil nedenfor illustrere de to ulike metodene. Egenkapitalmetoden Ved bruk av egenkapitalmetoden tar man utgangspunkt i det resultatet man får etter skatt. Kontantstrømmen til egenkapitalen er penger som utelukkende er tilgjengelig 14

25 for aksjonærene (Thoresen, 2011: 56). Normalt beregnes disse kontantoverskuddene på årsbasis (Boye og Meyer, 2008: 125). Metoden for kontantstrøm til egenkapitalen viser vi nedenfor: Tabell 1 Kontantstrøm til egenkapital Egenkapitalmetoden Driftsinntekter Av- og nedskrivninger - Andre driftskostnader = Driftsresultat - Netto finansresultat Skatt på resultat - Minoritetsinteresser = Nettoresultat + Av- og nedskrivninger + Økning i netto rentebærende gjeld - Investeringer i anleggsmidler Økning i arbeidskapital = Kontantstrøm til egenkapitalen Tabellen ovenfor viser at av- og nedskrivninger legges til nettoresultatet, fordi disse ble trukket fra ved beregningene av driftsresultatet. Investeringer i anleggsmidler er kostnader som ikke er tatt hensyn til ved beregningen av driftsresultatet, og må trekkes i fra ved beregningen av kontantstrømmen til egenkapitalen. Det må også medregnes en økning i den rentebærende gjelden, ettersom den medfører kontanttilførsel som ikke tas hensyn til ved beregningen av resultatet. (Boye og Meyer, 2008: 126). Vi ser ut i fra tabellen at hvis arbeidskapitalen øker (omløpsmidlene øker i forhold til kortsiktig gjeld), trekkes dette i fra ved beregningen av kontantstrømmen til egenkapitalen. Totalkapitalmetoden Forskjellen mellom egenkapitalmetoden og totalkapitalmetoden er at vi ved totalkapitalmetoden tar utgangspunkt i driftsresultatet etter skatt. Metoden ser i tillegg 15

26 bort fra endringer i rentebærende gjeld. Vi regner med andre som om virksomheten bare er finansiert med egenkapital. Nedenfor vises oppstillingen for hvordan man beregner kontantstrøm til totalkapitalen ifølge Thoresen (2011: 56): Tabell 2 Kontantstrøm til totalkapital Totalkapitalmetoden Driftsinntekter Av- og nedskrivninger - Andre driftskostnader = Driftsresultat Skatt på drifts. [(dr. res.) (skattesats)] + Av- og nedskrivninger - Investeringer i anleggsmidler Økning i arbeidskapital = Kontantstrøm til totalkapital Dividendemodeller Dividendemodeller er verdsettelsesmodeller som baserer seg på å beregne nåverdien av de framtidige dividendeutbetalingene diskontert med avkastningskravet. I følge teorien kan en finne verdien av en aksje slik: (Boye, 1998:30) P 0 = P 0 er prisen på aksjen per i dag, eventuelt verdien av selskapets egenkapital D t er forventet dividende for hver aksje til år t, eventuelt totalt utbetalt til dagens aksjonær. k er avkastningskravet Forutsetter man at dividenden vil øke med samme prosentandel hvert år til evig tid, kan man benytte seg av Gordons formel: P 0 = g = årlig vekst 16

27 Dividendeutbetalinger er den avkastningen investorer mottar ved at de skyter inn kapital i et selskap. Ingen vil sannsynligvis lage prognoser for dividenden for en aksje for all fremtid (Dahl et al., 1997:20). Dividendeutbetalingene vil ofte variere fra år til år ettersom hvert regnskapsår skiller seg fra de foregående. Det kan være mange grunner til at ledelsen av en bedrift ønsker å holde tilbake overskuddet ved å la være å betale ut dividende. Uforutsette hendelser kan oppstå der for eksempel virksomheten er nødt til å bruke store deler av overskuddet på investeringer av nye driftsmidler. Det kan også være tilfeller der ledelsen ønsker å la være å betale ut dividender fordi bedriften da vil være bedre rustet mot dårlige tider. Bedriften kan også være i en vekstfase der ledelsen ønsker å holde tilbake overskuddet. Hvis den årlige veksten blir høyere eller lik avkastningskravet vil formelen sprekke. Modellen viser at jo høyere avkastningskrav, desto lavere blir verdien/prisen av aksjen. Verdien av aksjen vil stige når veksten øker. Verdivurderinger av bedrifter basert på dividendemodeller er ikke vanlig i Norge. Det er mer vanlig å bruke slike modeller i andre land. I USA benyttes imidlertid slike modeller en del. Dette har muligens sammenheng med at amerikanske selskaper utdeler en større andel av sine overskudd til aksjonærene enn det norske selskaper gjør (Dahl et al., 1997:20) Residualfortjeneste Residualfortjeneste, eller superprofitt, tar utgangspunkt i den investerte kapitalen i selskapet, pluss nåverdien av fremtidig superprofitt og terminalverdien av superprofitten. Residualfortjeneste (RF) er det justerte driftsresultatet fratrukket en kapitalleie for den sysselsatte kapitalen (Hoff, 2010: 436). I ligningsform ser den slik ut, når residualfortjenesten beregnes etter skatt: Residualfortjeneste = driftsresultat etter skatt kapitalleie. Kapitalleie uttrykkes som sysselsatt kapital er totalkapitalen fratrukket rentefri gjeld. kapitalkostnad, hvor sysselsatt kapital Residualfortjeneste kan skrives som vist i tabellen under: 17

28 Tabell 3 Residualfortjeneste Salgsinntekter - Driftskostnader = Driftsresultat - Skatt = Driftsresultat etter skatt - kapitalleie = sysselsatt kapital kapitalkostnad = Residualfortjeneste Metoden for superprofitt og den kontantstrømsbaserte metoden gir samme svar, så lenge begge metodene bygger på ekvivalente forutsetninger. I følge Kaldestad og Møller (2011: 42) kan modellens matematiske formel uttrykkes slik: IC = investert kapital, Ri = residualfortjeneste/superprofitt Superprofitten, eller meravkastningen som noen omtaler det som, for en periode er resultatet i perioden der alternative kostnader er trukket fra den investerte kapitalen. Ri t = E t r IC E t = driftsresultat minus skatt. Merk at dette tallet inkluderer verdifall/avskrivninger R = avkastningskravet til den sysselsatte kapitalen (WACC). Superprofittmodellen har noen fordeler i forhold til andre modeller som blir brukt for å gjøre verdivurderinger. Terminalverdien utgjør en større andel i en kontantstrømmodell enn i en superprofittmodell (Gjesdal og Johnsen: 173). Den største fordelen ved superprofittmetoden, om man sammenligner med kontantstrømetoden, er likevel at den fokuserer på verdidriverne, nemlig lønnsomhet og vekst (www.magma.no). 18

29 4.3 Balansebaserte metoder Disse metodene tar utgangspunkt i en verdsettelse av selskapets eiendeler fratrukket gjeld og eventuelt utsatt skatt hvis nødvendig (Dahl et al., 1997:12). Vanlige balansebaserte metoder er: -Matematisk verdi/bokført egenkapital -Substansverdi/verdijustert egenkapital (going concern verdier) -Likvidasjonsverdi Matematisk verdi/bokført egenkapital Matematisk verdi står for den regnskapsmessige verdien av selskapets egenkapital basert på aksjelovens og regnskapslovens vurderinger, og vil egentlig ikke være relevant siden disse lovene baserer seg på forsiktighetsprinsippet, eller laveste verdis prinsipp (Dahl et al., 1997:12-13). Derfor vil de egentlige verdiene ofte differere sterkt fra den bokførte egenkapitalen Verdijustert egenkapital/substansverdi Substansverdien av egenkapital er definert som markedsverdien av eiendelene fratrukket gjeld inkludert latent skattegjeld når det er relevant (Dahl et al., 1997:13). Når man benytter seg av denne modellen tar man utgangspunkt i siste tilgjengelige balanse. Både balanseført gjeld og eiendeler korrigeres for mer- og mindreverdier. Verdien av omløpsmidler og gjeld vil normalt kunne beregnes ganske nøyaktig. Det er ofte en utfordring når man skal sette en verdi på anleggsmidlene, hvis det ikke finnes et aktivt marked for selskapets eiendeler. Denne verdsettelsesmetoden er relevant å bruke om det eksisterer et annenhåndsmarked for selskapets eiendeler. Hvis det ikke finnes et slikt marked kan markedsverdier erstattes med gjenanskaffelsesverdier som blir justert for verdiforringelse og elde. Verdsettelsen skjer på basis av forutsetningen om fortsatt drift (going concern). Dahl et. al., (1997:13) nevner noen tilfeller der det er gunstig å bruke denne metoden: I situasjoner der det eksisterer et marked hvor eiendelene kan selges uavhengig av virksomheten. Når verdien av eiendelen ikke er avhengig av virksomheten som selskapet driver. 19

30 Når kjøp av bedriften er et alternativ til å kjøpe eget anlegg Likvidasjonsverdi Realisasjonsverdien, eller likvidasjonsverdien, tar også utgangspunkt i bokført egenkapital ifølge den siste balanse (Dahl et al., 1997:19). Teorien bak denne modellen er at man beregner de verdiene selskapet vil ha igjen dersom selskapet skulle bli nødt til å legges ned (derav likvidasjon). Denne verdien vil være lavere enn substansverdien, da en stort sett vil være nødt til å gi rabatt til kjøper på grunn av forsert salg i forbindelse med likvidasjonen (Dahl et al., 1997:19). I tillegg vil avviklingen av selskapet medføre ekstrakostnader. 4.4 Resultatmodeller Det finnes flere ulike modeller som baserer seg på virksomhetens resultat. Vi vil ta for oss de som kan være mest aktuelle for vår oppgave. Resultatmodellene er mindre nøyaktige modeller hvor man forutsetter at de kapitaliserte resultatene gir en tilnærming til fremtidige netto kontantstrømmer (Dahl et al., 1997: 29) Normalresultatmetoden Dette er en metode som tar utgangspunkt i å beregne et antatt normalt resultat for fremtiden. Metoden baserer seg på de ressursene som virksomheten har i dag og det resultatpotensiale man finner ved å foreta analyser av de siste års resultater og de nærmeste års budsjetter. Analysen vil i tillegg kunne bidra til at man kan foreta korreksjoner av uforutsette ting som man ikke anser å være normalt for en periode. Det kan være flere uforutsette ting som kan oppstå ved et regnskapsår. Uforutsette ting kan for eksempel være utskifting av driftsmidler som er blitt for gamle, nedskrivninger eller gevinst på salg av driftsmidler osv. Dette resultatet, målt i nåverdi, blir så kapitalisert med et realavkastningskrav som skal reflektere den avkastningen en investor vil kreve utover den risikofrie rente for å kompensere for inflasjonsjustert risiko (Dahl et al., 1997: 29). Når man benytter seg av normalresultatmetoden må man estimere fremtidig anslått resultat i tillegg til et passende avkastningskrav. Det vil i tillegg være nødvendig å anslå framtidig realvekst 20

31 for normalresultatet og tidshorisont for kapitalisering. Eventuelt må det estimeres en restverdi ved slutten av tidshorisonten ved begrenset tidshorisont. 4.5 Multiplikatormodeller En måte å verdsette selskaper på er å se på den relative prisingen av sammenlignbare selskaper. Å verdivurdere ved hjelp av multipler gjøres ved å ta utgangspunkt i et tall i resultatoppstillingen eller balansen, og så multiplisere dette med en faktor. Dette kan gjøres fordi en kjenner- eller har erfaring med- hvilke multipler som er normale for bransjen eller tilsvarende selskaper. Vi kan bruke denne sammenhengen hos andre selskaper for å få et estimat på verdien av vårt selskap (Kaldestad & Møller, 2011:151) Hensikten er å estimere nåverdien av fremtidige kontantstrømmer på en indirekte måte. Utgangspunktet tas i prisingen på andre selskaper, hvor markedet allerede har estimert en verdi på fremtidig kontantstrøm, og antar at det samme forholdet mellom verdi og faktoren vi ser på gjelder for vårt selskap. Multiplene er en konsekvens av observert markedsverdi. Overført til selskapet vi ønsker å vurdere, er det ikke sikkert at de underliggende verdidriverne er de samme. Multiplene kan benyttes til å rimelighetssjekke verdiene man får fra kontantstrømanalysen. En kan også regne ut verdien av selskapet direkte ved å kombinere regnskapstallene til selskapet med multiplene fra andre selskaper. En bør være forsiktig med prising på grunnlag av multiplikatormodeller. Forutsetningen om sammenlignbarhet er normalt ikke oppfylt. Dessuten forutsetter bruk av slike modeller at prisingen innebygd i den er korrekt. (Boye, 1998:44) P/E-metoden P/E-metoden (price-earnings) er en variant av avkastningsverdimetoden. Resultat før ekstraordinære poster fratrukket skatt multipliseres med en P/E-faktor. Denne reflekterer blant annet risiko og vekstpotensiale. Dette tallet er et greit sammenligningsgrunnlag mot andre bedrifter. Det du først gjør er å se på P/E tall for tilsvarende selskaper på børsen, for så å justere for faktorer som ikke er like med det selskapet du ser på. (Pedersen og Staavi, 2003:76) 21

32 Eksempler på påvirkende faktorer for P/E-tallet er (Dahl et al. 1997:35): Realrentenivået, inflasjonsforventinger, risiko (forretningsmessig og finansiell), vekstmuligheter, utbyttepolitikk. Beregningen av verdi med P/E-metoden: Verdi = (Resultat før ekstraordinære poster minus skatt) * P/E-faktor Beregning av P/E-faktoren: Dette er en svært populær metode i praksis. Likevel bør den brukes som en sekundær verdsettelsesmetode, spesielt pga. ulempen ved at den påvirkes av selskapets finansieringsgrad (Kaldestad og Møller, 2011:158). Et hovedproblem med denne metoden er å finne sammenlignbare, børsnoterte selskaper, men dette kan løses ved å se på utenlandske selskaper. P/E-tallet avhenger primært av risiko og forventet avkastning. P/E-tallet beregnes ofte på grunnlag av dagens børskurs og forrige års resultat. Da må man benytte forrige års resultat for selskapet som skal verdsettes. Alternativt benytter man estimerte resultater. Ved forskjell mellom selskapene benyttes skjønnsmessige justeringer (Boye og Meyer, 2008:165). P/E-tallets betydning er antall år med nåværende resultater nødvendig for å forsvare dagens aksjekurs. P/E-tallet bør beregnes ut fra langsiktig snittinntjening. (Thoresen, 2011:111) P/B-metoden P/B-metoden (price-book) viser børskurs satt i forhold til bokført egenkapital (Boye, 1998:50). Et forholdstall på over 100 % betyr at markedet forventer at selskapene vil oppnå en framtidig avkastning høyere enn aksjonærenes avkastningskrav (Boye, 1998:50). Derfor bør et selskap med høy avkastning på egenkapitalen ha en høy P/B. (Thoresen, 2011:123) 22

33 Metoden er enkel å bruke, og kan gi en indikasjon på selskapets evne til verdiskapning. Regnskapsmessige effekter som for eksempel avskrivningsprofil kan gi to ellers identiske selskaper ulik multiplikator. Modellen gir mest nøyaktig resultat i bransjer med en høy andel materielle verdier (Kaldestad og Møller, 2011: ) P/S-metoden P/S-metoden (Price-Sales) gir en beregnet verdi på grunnlag av salgsinntekter (Boye, 1998:51). Formelen kan defineres slik (Pedersen og Staavi, 2003:74): Denne modellen gir en indikasjon på hvordan selskapet er priset i forhold til tilsvarende selskaper, og om det er mulighet for forbedringer. Siden omsetning ikke vil være avgjørende for om selskapet i fremtiden vil gi aksjonærene gode inntekter er nøkkeltallet vanskelig å bruke, og bør brukes kun som en indikasjon (Pedersen og Staavi, 2003:74). Modellen kan kun benyttes dersom samtlige selskaper har lik kapitalstruktur, noe som sjelden er tilfellet. (Kaldestad og Møller, 2011:159) Det korrigeres ikke for forskjeller i gjeldsandel, og forholdstallet sammenligner dermed epler og bananer som Thoresen (2011:123) uttrykker det som EV/EBITDA En av de mest anvendte multiplikatormetodene i forbindelse med kjøp og salg av selskaper. Metoden gjør det mulig å sammenligne den underliggende driften av selskapene. Ved å måle driftsresultat før avskrivninger ekskluderes forskjeller som oppstår pga. forskjellig avskrivningsprofil og goodwill. Problemet med metoden er at den ikke tar hensyn til elementer som forskjeller i risiko og fremtidig investeringsbehov. Modellen er uansett nyttig i mange sammenhenger, blant annet fordi mange bruker den. Den må imidlertid brukes sammen med flere andre multipler for å kompensere for at investeringsbehovet ignoreres (Kaldestad, 2011:160). 23

34 4.5.5 EV/EBIT Sammenligner selskapenes underliggende drift, som EV/EBITDA. Tar i tillegg med avskrivninger for å til en viss grad ta hensyn til investeringsbehovet (Kaldestad og Møller 2011:160). 4.6 Valg av verdsettelsesmodell Vi har illustrert flere ulike modeller ovenfor som kan benyttes for å foreta en verdivurdering av et selskap, selv at det må nevnes at noen av de modellene som er blitt presentert vil være mer hensiktsmessig å bruke enn andre. Dahl et al., (1997:37) mener at siden det å kjøpe et selskap betyr å kjøpe dets fremtidige kontantstrømmer, vil den korrekte verdsettelsesmetoden være den kontantstrømbaserte metoden. Kinserdal (2005:305) sier at nåverdien av fremtidige kontantstrømmer er idealmodellen for verdsetting, fordi den fanger opp alle sider ved selskapet som skaper kontantstrømmer. Dette gjør at vi velger å bruke en estimering av de fremtidige kontantstrømmene til totalkapitalen som verdsettelsesmodell. Vi benytter oss også av Gordons formel til å beregne terminalverdien. Det at Widerøe ikke er børsnotert gjør at vi i denne oppgaven må utelukke flere av metodene vi har nevnt ovenfor. Å bruke eksempelvis P/E- eller P/B-metoden til å kontrollere verdien vi finner vil av denne grunn ikke la seg gjøre på en god måte. Vi må derfor forholde oss til bare den kontantstrømbaserte metoden. 24

35 5 Avkastningskrav Dette kapittelet omhandler redegjørelsen om hva et avkastningskrav er, samt hvilke metoder som kan brukes for å fastsette avkastningskravet. Vi vil i tillegg bruke teorien til å finne de parametere som er nødvendig for å kunne beregne avkastningskravet. Vi vil avslutte kapittelet med å fastsette avkastningskravet som er nødvendig for å diskontere kontantstrømmene. Avkastningskravet for en virksomhet er den avkastning over tid som er nødvendig for å trekke kapital til virksomheten (Dahl, et al., 1997:40). Mer presist kan kravet defineres som den avkastning en kunne forvente å oppnå på kapitalmarkedet, med en plassering med samme risiko som selskapet (Dahl, 1997:40). I følge Gjesdal og Johnsen (1999: 18-19) vektlegger denne definisjonen fire forhold: 1. Den forventede avkastningen er ukjent. Det vil dermed være nødvendig å estimere verdiskapningen for de framtidige kontantstrømmene. 2. Avkastningen skal kunne uttrykke hva investoren kunne ha tjent ved å investere alternativt med like stor risiko. Tilfredsstillelse av dette kravet til avkastningen vil være nødvendig for å kunne sikre tilførsel av kapital også i framtiden. 3. Avkastningskravet bestemmes ut i fra den lønnsomheten man oppnår ved å plassere i risikomessig sammenlignbare markedsplasseringer. Dette forutsetter at markedet reflekterer investors reelle alternativavkastning, som igjen avhenger av et åpent integrert og effektivt kapitalmarked (Gjesdal og Johnsen, 1999: 19). 4. Avkastningskravet vil være avhengig av virksomhetens risiko, altså muligheten for at den forventede avkastningen avviker. Investorer anses vanligvis for å være risikoavers, og de vil dermed kreve en høyere forventet avkastning for å påta seg en høyere risiko. Det er viktig å være klar over at fastsettelse av et avkastningskrav langt fra er en eksakt vitenskap, men en blanding av teori og skjønn (Gjesdal og Johnsen, 1999: 17). Når man skal fastsette avkastningskravet som skal brukes i de ulike modellene, vil det oftest være nødvendig å foreta noen anslag om hva den enkelte verdien for de gitte parameterne vil være. Grunnen til at man må foreta estimering av verdiene for noen 25

36 av de ulike faktorene, er fordi det er ingen som vet helt sikkert hva den rette verdien for den gitte faktoren er. Vi skiller mellom to ulike metoder å beregne avkastningskravet som benyttes av de ulike verdsettelsesmodellene. Vi vil nedenfor vise to metoder for å beregne avkastningskravet. Vi skiller mellom å beregne avkastningskravet til egenkapitalen og totalkapitalen. Vi vil deretter gjøre rede for teorien som ligger bak de ulike faktorene som inngår i modellene, samt å vise til de beregningene som er nødvendig for å kunne fastsette avkastningskravet. 5.1 Avkastningskravet til egenkapitalen Det finnes flere modeller for å estimere avkastningskravet til egenkapital. Noen eksempler er Arbitrage Pricing Model og Fama-French trekantmodell (Kaldestad og Møller, 2011: 107). Vi vil ikke presentere disse, men vil heller gjøre rede for kapitalverdimodellen som er den modellen som blir benyttet mest. I den tradisjonelle utgaven av kapitalverdimodellen (KVM) vil en investor fordele investeringene sine mellom to referanseplasseringer (Gjesdal og Johnsen, 1999: 20). Det første er et aksjefond med forventet avkastning R M, og det andre er en risikofri plassering med avkastning R f. Et av problemene ved å bruke kapitalverdimodellen er å bestemme hvilken risikokompensasjon som blir krevd av investorer som påtar seg risiko. Dette er en kompensasjon investorene krever, da de som regel er risikoavers. Dette betyr at de misliker risiko (Boye og Meyer, 2008: 97). Hvordan formelen ser ut, og hvilke faktorer som må være til stede for å kunne fastsette avkastningskravet til egenkapitalen etter skatt, er illustrert i likningen nedenfor: E(R i ) = R f (1-S) + [(E(R m ) R f (1-S)] i E(R i ) forventet avkastning R f risikofri rente S skattesats 26

37 i markedets systematiske risiko E(R m ) markedets risikopremie Risikofri rente Risikofri rente indikerer at en får avkastning på en sikker investering som ikke kan bli negativ, dvs. at man ikke kan tape penger på den investeringen. Risikofri rente er en av nøkkelfaktorene man må ha for å kunne bruke kapitalverdimodellen, slik at man kan beregne avkastningskravet. Det er norske statsobligasjoner som bestemmer hvilken rente som skal benyttes. Hvilken rente som er mest hensiktsmessig å bruke vil også avhenge av om det er en langsiktig eller kortsiktig investering. Ved oppkjøp av et foretak er som oftest hensikten at man ønsker en langsiktig investering. Man benytter derfor ofte den langsiktige statsobligasjonsrenten for å finne den risikofrie rente (Dahl et al., 1997:6). Man kan også benytte seg av en kortsiktig risikofri rente. Den korte renten er likevel ikke særlig egnet i avkastningskravet, fordi den har større svingninger. Fordi den lange renten varierer mindre enn en kort rente, vil den gi et mer stabilt avkastningskrav (Kaldestad og Møller, 2011: 110). Vi vil illustrere svingningene til de ulike rentene med en figur (www.norgesbank.no): NORSKE STATSOBLIGASJONSRENTER 1 år 3 år 10 år 12 R E N T E Figur 2 Norske statsobligasjoner 27

38 Når man skal foreta en verdivurdering er det anbefalt at man benytter seg av en rente på statsobligasjoner som har samme tilsvarende løpetid som investeringsprosjektet. Ved bruk av dagens lange obligasjonsrente når man beregner avkastningskravet for aksjer, hvis man benytter avkastningskravet ved diskontering av budsjetterte kontantoverskudd, bør de fremtidige kontantoverskuddene samsvare med den inflasjonsutviklingen som ligger i avkastningskravet (Dahl et al., 1997:6). Ved verdivurderingen av Widerøe Flyveselskap vil vi ta utgangpunkt i de historiske regnskapsdata for de siste fem årene, og vi vil utarbeide prognoser for de framtidige budsjetterte kontantstrømmene for et tidsperspektiv på 5 år fremover i tid. Vi mener at en aktuell investor for Widerøe vil se på et oppkjøp av selskapet som en langsiktig investering. Siden vi har valgt en investeringsperiode på 5 år vil vi benytte oss av den femårige norske statsobligasjonsrenten. Den femårige norske statsobligasjonsrenten var på 1,54 %. Den 10-årige statsobligasjonsrenten var på samme tidspunkt 2,04 %. Den risikofrie renten for 10-årige statsobligasjoner er historisk lav, og er under inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 %. Vi mener at det er urealistisk å benytte seg av en risikofri rente som er så lav når vi skal beregne avkastningskravet. Vi vil derfor justere opp den risikofrie renten til 2,0 %, som er litt lavere enn den tiårige statsobligasjonsrenten Vi velger å benytte oss av en risikofri rente på 2,0 % videre i oppgaven Markedets risikopremie Markedets risikopremie er den meravkastningen finansielle investorer i aksjemarkedet forventer å få utover den risikofrie renten (Kaldestad og Møller, 2011: 117). Aksjemarkedet vil her være Oslo Børs. I perioden har Oslo Børs totalindeks i gjennomsnitt gitt 6,2 % meravkastning i forhold til kort statsrente (Gjesdal og Johnsen, 1999: 62). Om en baserer seg på historiske fremtidsrettede estimater, vil en passende markedspremie være rundt 4,5 5,5 % (Koller, Goedhart og Wessels, 2005: 302). Flesteparten av forskningsstudier på langsiktig oppnådd risikopremie gir en indikasjon på at premien har ligget rundt 4-5 % gjennom de siste 100 årene (Thoresen, 2011: 91). Risikopremien etter skatt beregnes ut i fra følgende uttrykk: (E(R m ) R f (1-S)). 28

39 Det er ingen som vet helt sikkert hva som er en riktig risikopremie for Oslo Børs. Premien vil variere med børsens risikonivå og med investors risikoholdning. Det vil derfor være nødvendig å anslå risikopremien, selv om det ikke er helt enkelt å estimere en markedspremie. Når man skal estimere risikopremien vil man normalt basere seg på de historiske risikopremiene. Det vil likevel være flere grunner til å mene at markedspremiens normalnivå for fremtiden vil være lavere enn historisk premie på ca. 6 % (Gjesdal og Johnsen, 1999: 62-63). Vi mener dermed at en risikopremie på 5 % er riktig å bruke. Justert for skatt på risikofri rente gir dette oss en risikopremie etter skatt på 5,56 ut i fra følgende beregning (5 % + 0,28 ). Vi benytter oss dermed av denne risikopremien etter skatt for våre beregninger for avkastningskravet til egenkapitalen og totalkapitalen Beta Beta uttrykker den enkelte risiko relativt til aksjemarkedet, og i hvilken grad man blir utsatt for den generelle markedsrisikoen (Kaldestad og Møller, 2011: 111). I henhold til kapitalverdimodellen vil beta drive aksjens forventede avkastning, siden denne er et mål for hvor mye aksjen og markedet svinger (Koller et al., 2005: 312). En beta på for eksempel 1,0 indikerer at aksjen svinger i takt med aksjemarkedet. Når = 0,5, betyr dette at avkastningen for denne aksjen bare er 50 % så variabel som avkastningen for alle børsnoterte aksjer slått sammen (Dahl et al., 1997:5). Kravet til risikokompensasjon bør være større enn kompensasjonen fra markedet totalt sett når, og det bør være mindre når Aksjer som har avkastning med null samvariasjon i forhold til markedsavkastningen, vil resultere i at verdien av beta er lik null. Det betyr ikke at aksjen ikke har risiko. Betaverdi på 0 indikerer bare at risikoen til aksjen kun består av usystematisk risiko. I følge Thoresen (2011:81) uttrykkes beta av følgende uttrykk: Kovariansen er et mål for følsomhet, men standardiseres av variansen i markedet. Den er skalert slik at markedet som en helhet har en beta lik 1,0 (Penman, 2010: 112). 29

40 Ettersom Widerøe ikke er et børsnotert selskap, vil det derfor være vanskelig å fastsette en beta for selskapet. Selv om betaverdien hadde vært tilgjengelig, er det ikke sikkert den hadde vært aktuell å bruke siden mange analytikere benytter seg av korte tidsperioder ved beregninger av beta, slik som 1 år. Vi mener at en tidsperiode på 1 år er en for kort tidsperiode for å kunne beregne betaverdien. Siden beta ikke kan bli observert direkte, må vi estimere verdien (Koller et al., 2005: 312). Vi har derfor foretatt beregninger av betaverdien til SAS. Vi mener at Widerøe er eksponert for mye av den samme risikoen som SAS, men ikke i like stor grad, og har derfor tatt utgangspunkt i dette selskapet ved beregningen av beta. Vi har utført en regresjonsanalyse ved bruk av Excel hvor vi har sammenlignet svingninger i aksjekursen til SAS sammenlignet med OSEAX. Vi har benyttet oss av norske kurser for SAS ettersom SAS delvis er eid av Norge, Sverige og Danmark. Vi har foretatt en analyse av de månedlige kursene fra til , i alt 72 observasjoner. Vi har valgt å bruke OSEAX-indeksen ettersom indeksen omfatter alle aksjene som er listet på Oslo Børs, istedenfor å bruke OBX som kun består av de 25 mest omsatte aksjene som er notert på Oslo Børs. OSEAX-kurs og SAS-kurs 60,00% 40,00% 20,00% 0,00% -30,00% -20,00% -10,00% 0,00% 10,00% 20,00% -20,00% -40,00% -60,00% y = 0,7949x - 0,0329 R² = 0,11723 Serie1 Lineær (Serie1) Figur 3 Regresjonsanalyse Regresjonsanalysen som er vist ovenfor, viser at stigningstallet ( betaverdien) til regresjonslinjen er 0,7949. Dette indikerer at i gjennomsnitt vil en månedlig 30

41 avkastning på 1 % for OSEAX føre til 0,7949 % økning for SAS. Ved en nedgang for OSEAX på 1 %, vil dette føre til det motsatte, altså en avkastning på -0,7949. Regresjonsanalysen viser i tillegg skjæringspunktet ( alfa) som er -0,0329. Dette tallet forteller oss at hvis OSEAX har en månedlig avkastning på 0 %, vil SAS få en avkastning på -0,0329. R² som er 0,11723, indikerer at 11,723 % av variasjonen til SAS kan forklares med svingningene til OSEAX, mens de resterende 88,277 forklares av feilleddet. Noen ganger justerer man den betaverdien man har funnet opp mot 1,00. Grunnen til at man justerer betaverdien er for å fjerne støy i utvalget. Formelen for dette kan uttrykkes som følgende: β E + β M β E = Egenkapitalbetaen β M = Markedsbeta Vi justerer egenkapitalbetaen vi har funnet opp mot normalen (altså 1,00) ved følgende beregning: 0, ,00 = 0,8632 Det hadde vært mest fornuftig å finne noen flere selskaper som hadde vært mer sammenlignbare, og foretatt beregninger av egenkapitalbetaen deres, men det er vanskelig å finne slike selskaper. Det er verdt å merke seg at spesielle forhold som påvirker målte betaer ikke nødvendigvis kan ventes å gjenta seg i fremtiden (Thoresen, 2011: 82). Ettersom beregningen av betaen til SAS er beregnet under finanskrisen i Norge og årene etter, mener vi at finanskrisen kan ha påvirket verdien av betaene for selskapene, ved å ha skapt uvanlige situasjoner hvor blant annet selskapet har fluktuert mer enn normalt. Som nevnt tidligere mener vi at Widerøe ikke er eksponert for risiko i like stor grad som SAS. Vi mener derfor at betaverdien for Widerøe bør senkes til et nivå som er noe lavere enn betaverdien for SAS. Med begrunnelsen om at vi tror at Widerøes 31

42 betaverdi er noe lavere enn SAS sin, mener vi at en egenkapitalbeta for Widerøe på 0,80 er et fornuftig valg. Vi vil benytte oss av denne verdien av beta videre når vi skal fastsette avkastingskravet til egenkapitalen og totalkapitalen Likviditetspremie Enkelte aksjer er mindre omsettelige enn andre, som for eksempel aksjer som ikke er børsnoterte. Det kan derfor være aktuelt å legge til en likviditetspremie til det betabaserte egenkapitalkravet. Ved å supplere en likviditetspremie vil det resultere i at avkastningskravet blir litt høyere enn det ville vært uten premien. Den meravkastningen som man oppnår, kalles for en likviditetspremie. Likviditetspremien skal kompensere investor for risikoen en pådrar seg i forhold til at det kan bli relativt dyrt eller vanskelig å komme seg ut av aksjen (Kaldestad og Møller, 2011: 122). Likviditetspremier i egenkapitalkravet kan fint være 2-3 % for de mindre likvide aksjene på Oslo Børs, og sannsynligvis 4-5 % for unoterte, og spesielt mindre selskaper (Gjesdal og Johnsen, 1999: 36) Fastsettelse av avkastningskravet til egenkapitalen Vi har tidligere i kapittelet skrevet om kapitalverdimodellen, og hvordan den kan benyttes til å beregne avkastningskravet til egenkapitalen. Formelen er uttrykt nedenfor: E(R i ) = R f (1-S) + [(E(R m ) R f (1-S)] i Når man bruker de fastsatte tallene for risikofri rente, markedets risikopremie og beta får vi dette avkastningskravet til egenkapitalen: E(R i ) = 2,00 (1-0,28) + 5,56 = 5,89 Vi har valg å supplere en likviditetspremie på 3 % til tross for at Widerøe Flyveselskap ikke er noe børsnotert selskap. Bakgrunnen for dette er at vi tror at selskapet har fått flere interesserte kjøpere som ønsker å investere i selskapet etter at 32

43 SAS utlyste at de skulle selge selskapet. Vi mener derfor det er riktig å legge til likviditetspremien på 3 prosent. Når vi legger til likviditetspremien på 3 % får vi et avkastningskrav til egenkapitalen på 8,89 %. 5.2 Avkastningskrav til totalkapitalen etter skatt Når man foretar verdivurderinger av virksomheter diskonterer man ofte kontantstrømmen til totalkapitalen. Totalkapitalavkastningskravet WACC, som på engelsk står for Weighted Average Cost of Capital, er et selskaps vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. Det kan ofte være behov for å beregne avkastningskravet til totalkapitalen. Kapitalkostnaden for virksomheten er definert som den veide gjennomsnittlige kapitalkostnad for egenkapitalen og kapitalkostnad for netto gjeld (Penman, 2010: 452). Avkastningskravet for totalkapitalen kan vi finne ved å veie sammen avkastningskravet for egenkapitalen og gjeldskostnaden for rentebærende gjeld (Boye og Koekebakker, 2006: 252). Grunnen til at vi ser på avkastningskravet til totalkapitalen er at den frie, diskonterte kontantstrømmen en beregner for å finne selskapets verdi, skal kunne dekke alle de ulike finansieringskildene (Kaldestad og Møller, 2011: 105). For å beregne avkastningskravet til totalkapitalen (WACC), kalkulerer man tre komponenter: egenkapitalkostnaden, gjeldskostnaden etter skatt og selskapets kapitalstruktur (Koller et al., 2005: 298) Gjeldskostnad Vi kunne ikke finne lånerenten i årsregnskapene til Widerøe, og det kan derfor virke som det er klassifisert informasjon. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i statistisk sentralbyrås statistikk over bankens årlige utlån og innskuddsrente. Den gjennomsnittlige utlånsrenten fra er ( i følge ca. 5,00 (se vedlegg). 33

44 5.2.2 Egenkapitalandel og gjeldsandel Siden vi ikke har tilgang til regnskapstall for , er vi nødt til å bruke de tallene som er offentliggjort. Alternativet er at vi kunne estimert hva egenkapitalen, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld ville vært 31.12, men det ville vært en vanskelig oppgave. Vi forutsetter derfor at det ikke blir noen endring. Tabell 4 Egenkapitalandel og gjeldsandel Prosentandel av totalkapitalen Egenkapital ,29 % Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld ,71 % Sum egenkapital og gjeld % Fastsettelse av avkastningskravet til totalkapitalen Formelen for beregning av avkastningskravet til totalkapitalen (WACC) skiller seg ut på enkelte områder i forhold til formelen for beregning av avkastningskravet til egenkapitalen (CAPM). Det matematiske utrykket for beregningen av avkastningskravet er i følge Boye og Koekebakker (2006: 253): WACC = A EK K EK + A g K G (1-S) WACC = avkastningskravet til totalkapitalen A EK = egenkapitalandel A g = gjeldsandel K EK = avkastningskrav for egenkapitalen/egenkapitalkostnad K G = gjeldskostnad S = skattesats (Vi tar utgangspunkt i at selskapsskattesatsen er 28 %) Vi setter inn de verdiene vi har beregnet: A EK = 26,29 % A g = 73,71 % 34

45 K EK = 8,89 % K G = 5,0 % S = 28 % Verdsettelse av Widerøe Flyveselskap WACC = 0,2631 8,89 + 0,7369 5,0 (1-0,28) = 4,99 Beregningene våre av avkastningskravet til totalkapitalen gir oss 4,99 %. Dette avkastningskravet til totalkapitalen vil vi benytte oss av videre i oppgaven når vi skal beregne kontantstrømmene. Normalt kunne man kanskje trodd at avkastningskravet skulle vært noe høyere, men på grunn av Widerøes høye gjeldsandel blir det trukket ned mot gjeldskostnaden. 35

46 6 Strategisk analyse 6.1 Innledning I dette kapittelet vil vi gjennomføre en strategisk analyse av Widerøe. Vi begynner med å analysere de eksterne forholdene som kan påvirke selskapet. Vi vil videre foreta en intern analyse av selskapet. Analysene vil bidra til at man oppnår et bedre grunnlag for utarbeidelsen av de framtidige regnskapene. For at en verdivurdering av et selskap skal gi en mest mulig realistisk verdi, må man opparbeide seg kunnskaper om den bransjen virksomheten operer i. Det er dette som er bakgrunnen for at vi foretar disse analysene, og som eksterne investorer er vi interessert i å kartlegge hvilke faktorer som kan påvirke Widerøe både nå og i fremtiden. Alle bedrifter innehar verdidrivere. Verdidriverne er de forhold som påvirker bedriftens evne til å generere kontantstrømmer i fremtiden, og til øke verdien av selskapets eiendeler (Thoresen, 2011: 39). Det er viktig å avdekke og analysere de viktigste verdidriverne i selskapet, og disse verdidriverne kan være forskjellige for ulike virksomheter. For å avdekke verdidriverne i Widerøe vil vi utføre en top-downanalyse, hvor vi begynner med å analysere de makroøkonomiske forhodene, og videre vil vi gjennomføre en bransjeanalyse. Vi avslutter med å analysere de selskapsspesifikke forholdene. Nedenfor vises en top-down-analyse (Thoresen, 2011: 39). Makroøkonomi Bransje/sektor Selskap Figur 4 Top-down-analyse Analysen av de makroøkonomiske faktorene omhandler hvilke forhold som virker inn på flybransjen, og vi vil deretter benytte oss av Porters Five Forces bransjeanalyse for å analysere flybransjen som Widerøe operer i. Til slutt vil vi foreta en analyse av 36

47 ressursbeholdningen til Widerøe og en SWOT-analyse som baserer seg på spesifikke forhold ved selskapet. 6.2 Analyse av makroøkonomiske forhold I denne delen av kapittelet vil vi se på de makroøkonomiske forholdene som kan ha størst betydning for at Widerøe skal kunne generere kontantstrømmer i tiden framover, og øke verdien av selskapets eiendeler. De fleste selskaper vil være avhengige av hvordan makroøkonomien utvikler seg. Bedre økonomiske tider gir økning i etterspørselen etter de aller fleste produkter (Thoresen, 2011: 40). Det kan bidra til økt etterspørsel etter flyreiser. Det er vanskelig å predikere hvordan den makroøkonomiske utviklingen vil bli i framtiden. Man bør derfor sikte på å anslå hva som er normalt, og basere verdsettelsen sin av aksjene på det. Endringer i inflasjon, konjunkturer og renter er faktorer som kan påvirke bransjen Økonomisk vekst Bruttonasjonalprodukt (BNP) er det målet som er mest brukt på samlet økonomisk aktivitet. BNP er verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester - verdsatt til markedspriser - i en gitt periode, som et år eller et kvartal (Steigum, 2004: 38). BNP kan forklares ut i fra følgende uttrykk: Y = C + I + G + NX Y = BNP, C = privat konsum, I = bruttoinvestering, G = offentlig konsum, NX = netto eksport Den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen tenderer til å svinge over tid, og slike svingninger blir ofte omtalt som konjunktursykluser. Konjunkturer kan ha svært store påvirkninger på bransjen. Når det er høykonjunktur er arbeidsledigheten lav, og den økonomiske aktiviteten er høy. Mens i tider med lavkonjunktur er arbeidsledigheten høy, og den økonomiske aktiviteten har stoppet opp eller vil få en tilbakegang. Prognoser om konjunkturer er ofte usikre, fordi endringer i konjunkturer gjerne er uforutsigbare. 37

48 Nordea (www.nordea.com) skriver at den norske økonomien fortsetter å vokse raskt på grunn av sterk vekst i etterspørselen fra husholdningene og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Både Danmark, Sverige og Finland har lavkonjunktur. Dårlige økonomiske tider i et land kan resultere i at kunder velger å fly med selskaper som opererer med lave priser, i stedet for at de velger å benytte seg av flyselskap som fører vanlige priser. Siden de aller fleste av Widerøes ruter befinner seg i Norge, vil ikke selskapet være like utsatt for denne typen risiko som andre konkurrenter er. Likevel er det flere såkalte billige flyselskaper som har etablert seg, eller ønsker å gjøre det, i Norge. Widerøe og flere andre selskaper i Norge kan bli utsatt for lavere inntjening om det skulle bli dårligere økonomiske tider i Norge. Lavkonjunkturer i andre land som Widerøe flyr til kan i liten grad redusere lønnsomheten for selskapets utenlandsreiser, ved at kundene har en redusert kjøpekraft og vil ofte velge den billigste løsningen Inflasjon Prisstigning, eller inflasjon, er et uttrykk for hvordan prisene på varer og tjenester øker fra år til år. Inflasjonen påvirker flere makroøkonomiske størrelser, for eksempel lønnsutvikling, rentenivå og valutakurser (Steigum, 2004:17). Inflasjon kan måles ved at man beregner gjennomsnittlig utvikling av prisene på et stort utvalg av varer og tjenester (Davidsen, 1997: 22). Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken. Pengepolitikken er innrettet mot at konsumprisene over tid skal vokse med nær 2,5 prosent årlig (www.norges-bank.no). Svingninger i økonomien medfører også svingninger på nivået på prisene: Høy prisstigning vil være en konsekvens av høy økonomisk aktivitet, og man registrerer mindre prisstigning når aktiviteten er lav (Vale, 2010: 12). Inflasjon er en nominell størrelse som kan ha store påvirkninger på verdien av penger. Skattesystemet er bygget opp slik at nominelle størrelser blir beskattet. Eksempler på nominelle størrelser er skatt på rente, inntekter, aksjeutbytte osv. Dersom man ikke justerer skattesatsene, vil høyere inflasjon dermed gi større skatteinntekter (Opstad, 2010: 285). Inflasjonen har en del innvirkninger på næringslivet. For eksempel vil verdien av lineære avskrivninger reduseres, som fører til at det blir mindre lønnsomt for selskapet å gjennomføre investeringer. Siden flybransjen er preget av at 38

49 investeringene som utføres er relativt store, vil en økning i inflasjonen være en faktor som kan true lønnsomheten til de aktørene som operer der. Den metoden som er mest brukt til å måle inflasjon er den metoden som tar utgangspunkt i konsumprisindeksen. Figuren under viser inflasjonen i prosent de siste årene og estimeringer av utviklingen framover. Den linjen som er heltrukket viser den faktiske inflasjonsutviklingen, mens den stiplede linjen viser anslagene til Norges Bank (www.norges-bank.no). Figur 5 KPI anslag fra siste pengepolitiske rapport Norge har fokus på å normalisere inflasjonsnivået, noe som for næringslivet betyr at prisnivået i større grad sikres. I styrets beretning for 2011 blir det opplyst at rentekostnader på lån har vært delvis sikret gjennom bruk av opsjoner (caper) og renteswapper. I tillegg kommer det fram av styrets beretning at Widerøe er eksponert for endringer i valutakurser, og selskapet har valgt å delvis sikre dette med swapper med bakgrunn i underliggende behov. Det er ellers verdt å nevne at inflasjon og endring i valutakurser er gjensidig påvirkende krefter, og en endring i den ene faktoren vil legge føringer for utviklingen av den andre. Vi vil ta for oss endringer i valutakurser mer grundig i delkapittelet om valutakurser. Hyppige endringer i priser på grunn av inflasjon medfører risiko vedrørende produksjon og innkjøp. For selskaper som har bestilt produkter eller tjenester som 39

50 skal leveres på et framtidig tidspunkt, kan inflasjonen bidra til at det oppstår usikkerhet eller uenighet vedrørende hvordan utviklingen av priser skal håndteres. Hvis for eksempel Widerøe har foretatt en bestilling på fly fra produsenten Bombardier, kan det by på utfordringer i forhold til hvilken pris som skal velges, og fly er produkter som ofte har en lang leveringstid. Dette kan medføre at prisen på leveringstidspunktet kan ha endret seg mye i forhold til prisen på bestillingstidspunktet. Man må da ta stilling til om man skal benytte seg av prisen i dag, eller bruke prisen på leveringstidspunktet. Ved stabilisering av inflasjonen vil det bidra til at det vil bli enklere å spå hva som er riktig pris på et framtidig tidspunkt. Usikkerhet i priser kan føre til at investorer som vurderer ulike prosjekter vil kreve en større avkastning som kompensasjon for usikkerheten vedrørende priser. I tillegg kan inflasjon bidra til usikkerhet for valutakurser. Hvis prisstigningen i et land avviker fra den internasjonale prisstigningen, kan det bidra til støy for konkurranseutsatte bransjer. Eksempler på dette kan være faste valutakurser. Noen ganger vil det være nødvendig med justeringer for å forhindre vridninger i konkurranseforholdet mellom internasjonale og nasjonale bedrifter Valuta Valutakursen uttrykker det bytteforholdet i penger som eksisterer mellom ulike land. For eksempel hvis dollarkursen er på 5,70, vil det bety at en dollar koster 5,70 norske kroner. Dersom kursen på euro synker (kronekursen stiger), vil euro depresiere mot kroner, noe som betyr at euro faller relativt i verdi i forhold til NOK. (Steigum, 2004: 73). Motsatt vil synkende kronekurs bety at euro appresierer mot kroner. Valutakursutvikling kan ha en enormt stor påvirkning på økonomien til selskapene. Resultatene til bedrifter som omsetter i andre land enn hjemlandet sitt vil variere mye pga. valutaeffekter. En god del av kostnadene til flyselskaper er i utenlandske valuta. Det vil si at flere flyselskaper vil være eksponert for endringer i valutakurser, ved at det kan føre til endringer i kostnader. 40

51 Det kommer fram av styrets beretning for 2011 at Widerøe er eksponert for endringer i valutakurser for blant annet USD, EUR og GBP. Risikoen for at valutakursene endrer seg er knyttet til at en endring i kursene vil påvirke drivstoffkostnadene, leasingkostnader, forsikringsutgifter, utgifter til teknisk drift, avgifter med mer. Siden selskapet er eksponert for risikoen for at det skal oppstå endringer i prisene på drivstoff, har de valgt sikre seg delvis med opsjonsstrukturer Oppsummering av de makroøkonomiske forholdene Det er nevnt tidligere i kapittelet at det er vanskelig å predikere hvordan de framtidige makroøkonomiske forholdene vil utvikle seg. Widerøe har delvis sikret rentekostnadene på lån og endringer i valutakurser. Det vil derfor være en gjenværende risiko som Widerøe er eksponert for. Endringer i drivstoffpriser vil ha påvirkning på Widerøe og alle andre selskaper som operer i bransjen, ettersom alle selskaper i flybransjen er eksponert for endringer i drivstoffpriser. Dersom inflasjonen skulle endres dramatisk vil investeringer og annen handel med utenlandske aktører innebære større risiko. Norge har fokus på å normalisere inflasjonsnivået, noe som for næringslivet betyr at prisnivået i større grad sikres. Det er ellers verdt å nevne at inflasjon og endring i valutakurser er gjensidig påvirkende krefter, og en endring i den ene faktoren vil legge føringer for utviklingen av den andre. Widerøe driver nesten alle sine flyvninger innenlands. Selskapet er derfor mindre følsom i forhold til endringer i utenlandsk økonomi enn selskaper som har flere flyvninger innenlands og utenlands. Ved en nedgangskonjunktur vil færre kunder velge å fly, siden flyreiser er et gode som oftest vil være enkelt å kutte ned på. Dette innebærer at inntektene reduseres, og flyselskapene vil konkurrere hardere om den gjenværende kundemassen. Like fullt opererer Widerøe mange ruter som i dag ikke har konkurranse fra andre selskap, og er også her mindre utsatt enn flere av sine konkurrenter. 6.3 Bransjeanalyse I denne delen av kapittelet skal vi ta for oss hvordan situasjonen i flybransjen er for øyeblikket, samt i hvilken grad den vil utvikle seg i årene fremover. Når man skal analysere bransjen er det mange analysemodeller som kan benyttes. For eksempel kan 41

52 man benytte seg av Porters Five Forces som er en analysemodell mye brukt ved verdivurderinger. For de aller fleste bedrifter vil det eksistere et sett av faktorer i de nære omgivelsene som på en eller flere måter påvirker bedriftens muligheter til å opparbeide og beholde konkurransefortrinn. Ofte kan man knytte disse faktorene til konkurransesituasjonen i den aktuelle bransjen (Roos, von Krogh og Roos, 2010: 69). Porters Five Forces er en analyse som framstiller disse faktorene. Faktorene kan deles opp i fem faktorer, som er vist i figuren nedenfor (Roos et al., 2010: 69): Trusselen fra nye aktører Leverandørens forhandlingssituas jon Rivalisering blant eksisterende bedrifter i bransjen Kundens forhandlingssituasjon Trusselen fra substitutter Figur 6 Porters Five Forces Trusselen fra nye aktører Denne delen av analysen vil omhandle trusselen fra nye aktører, hvor vi vil analysere de forhold som vi mener kan ha en sterk innvirkning på de aktørene som operer i flybransjen. Trusselen fra nye aktører avhenger av hvor lett det er å etablere seg i bransjen. I enkelte bransjer finnes ulike inngangsbarrierer. Eksempler på inngangsbarrierer, som hindrer de nye aktørene å etablere seg, er høye investeringsbehov, teknologiske 42

53 barrierer, etablerte varemerker og sterke kunderelasjoner. Man kan også nevne naturlige monopoler så vel som bedrifter med beskyttende reguleringer som hindrer inntrengere (Reve og Stokke, 1996: 45). En betingelse for at et selskap skal kunne etablere seg i flybransjen er at selskapet har en tilstrekkelig stor nok kapital. I enkelte tilfeller vil det kreves enorme investeringer for å etablere seg, hvor det kan være knyttet usikkerhet til hvorvidt investeringene vil være lønnsomme eller ikke. Selskaper som ønsker å etablere seg i flybransjen kan blant annet kjøpe eller lease fly. Det vil ofte kreves store kostnader i forhold til at den nye aktøren skal kunne markedsføre flyreisene sine, og til ansettelser av en nødvendig arbeidsstokk. Stordriftsfordeler betyr at kostnadene pr. enhet synker ettersom produksjonen av et produkt øker. Dersom slike fordeler er til stede, betyr det at nye aktører enten må starte i stor skala eller finne seg i at de opplever kostnadsulemper ved å produsere i liten skala (Roos et al., 2010: 70). Dette vil da fungere som et etableringshinder for de aktørene som ønsker å etablere seg i bransjen. Det eksisterer stordriftsfordeler i flybransjen. Disse fordelene er forbundet med markedsføring, administrasjon, disponering av mannskaper og fly, og å ha reservekapasitet i bakhånd hvis det skulle forekomme uventede hendelser i form av sykdom, teknisk svikt eller andre hendelser. Det kan også være stordriftsfordeler knyttet til rutetilbud. På flere av rutene i distrikts-norge kan flyselskap i bransjen anse det som ulønnsomt, eller lite lønnsomt, å ta del i konkurransen. Pr var det bare Widerøe og DAT (Danish Air Transport AS) som hadde ønsker om å fly regionale ruter i Finnmark og Nord-Troms (www.regjeringen.no). For flere av rutene i distrikts- Norge er rullebanene så korte at det kreves at flyselskapene har fly som er tilpasset rullebanene. Flere av de rutene der det har vært korte rullebaner har det ikke vært stor konkurranse om anbudene. På de flyrutene hvor rullebanen har vært lengre har det vært mer konkurranse, hvor andre flyselskaper har konkurrert om å kunne fly. I enkelte bransjer kan det eksistere kostnadsulemper som ikke er knyttet til størrelsesfaktoren. Etablerte selskaper vil ofte ha kostnadsfordeler som går ut over de kostnadene en kan knytte direkte til selskapets størrelse (Roos et al., 2010: 71). I 43

54 flybransjen er det kjent at korte flyruter resulterer i høyere kostnader. En forutsetning for god driftsøkonomi i flybransjen er høy utnyttelse av fly og mannskaper (Lian, Thune-Larsen og Draagen, 2010). Mange av flyrutene som man finner i distriktene preges av at distansene mellom flyplassene er relativt korte, og aktører som flyselskaper tjener ikke penger når flyene står på bakken. Derimot tjener de penger når flyet befinner seg i lufta. Korte flyruter som man finner i distriktene gir ofte mye bakketid, som resulterer i færre flytimer. Dette kan virke som et etableringshinder for mange aktører som ønsker å etablere seg i bransjen, ettersom flere aktører kanskje vil anse de rutene som befinner seg i distriktene som ulønnsomme, eller kanskje ikke lønnsomme nok til at de ønsker å ta del i konkurransen. Kostnadene til staten for flyruter i distriktene har økt de siste årene. Graden av konkurranse om anbudene i disse områdene har vært liten. Den manglende konkurranse om anbudene kan være en av de viktigste årsakene til at prisene har økt. Den største grunnen til dette er nok at kun Widerøe kan kombinere fly med 30 seter og en trykkabin på korte rullebaner (Lian, Thune-Larsen og Draagen, 2010). På de flyrutene hvor rullebanen er lengre har det vært mer konkurranse, hvor andre flyselskaper har konkurrert om å kunne fly. I Norge fins det mange eksempler der myndighetene gjennom sin politikk begrenser adgangen til å etablere seg i enkelte bransjer (Roos et al., 2010: 71). Avgiftene til staten kan fungere som en inngangsbarriere. Det vil da ikke være tilstrekkelig med en solid kapital. Det vil også kreves at de flyselskapene som ønsker å etablere seg i bransjen faktisk klarer å generere inntekter som er tilstrekkelig til at de klarer å overleve i bransjen Trusselen fra substitutter Det vil vanligvis finnes en rekke substitutter i den bransjen som virksomheten opererer i. Substitutter er alternative produkter som dekker det samme behovet. Alternative produkter bidrar ofte til aktørene i bransjen opplever redusert lønnsomhet for sine produkter. Det kan være flere grunner årsaker til at kunder ønsker å benytte seg av substitutter. I følge Jobber og Fahy (2009: 321) avhenger trusselen fra substitutter av følgende faktorer: 44

55 Kjøpers vilje til å substituere Den relative prisen og ytelsen til substituttene Kostnaden ved å bytte produkt Widerøe vil konkurrere med flere aktører på enkelte av sine ruter, mens de også vil være den eneste aktøren på andre. De alternative produktene som tilbys av konkurrenter behøver ikke nødvendigvis å være flyreiser. Bil, båt, buss og tog er alternative produkter for flytransport som kan dekke det samme behovet for kunder, for eksempel behovet om å komme seg fra punkt A til B. En annen type substitutt som stadig blir mer populært er elektronisk kommunikasjon ved bruk av datamaskiner eller lignende. Denne typen kommunikasjon bidrar til at man ikke nødvendigvis har behov for å benytte seg av transport for å kunne delta på møter og konferanser. Ved slik kommunikasjon kan man holde videokonferanser der deltakerne kan delta på konferansen, uten at det er nødvendig med fysisk tilstedeværelse. I tillegg vil at et substitutt som dette være langt billigere, spesielt på sikt. Trusselen fra substitutter vil avhenge av hvor gunstig tilbudene fra de alternative reisemåtene er. Det vil derfor være flere faktorer som spiller inn som bidrar til at kunder ønsker å substituere. Det er ikke bare kostnadene som spiller en rolle, men reisetid vil antakeligvis også være en faktor som kan bidra til at kunder ønsker å benytte seg av substitutter. Nedenfor viser vi en statistikk hentet fra Transportøkonomisk institutt som viser transportmiddelbruk på ulike avstander og forskjellige transportmidler i Norge (Denstadli og Rideng, 2012:7). 45

56 Figur 7 Den nasjonale reiseundersøkelsen 2009 Ut i fra figuren ovenfor ser vi at markedsandelene til fly øker ettersom reiselengden øker. Trusselen fra substitutter ser ut til å variere med lengden på reisen. Jo lengre reisestrekning, jo mindre fare er det for at alternative transportmidler blir benyttet Økt konkurranse fra eksisterende konkurrenter Det er en rekke forhold som kan bidra til at konkurranseintensiteten i bransjen blir høyere. Priskonkurranse, annonsekrig, produktlanseringer, bedre kundeservice og garantibetingelser er kjente virkemidler for bedrifter som forsøker å komme seg i en best mulig posisjon i forhold til konkurrenten (Roos et al., 2010: 72). I følge Jobber og Fahy (2009: 321) vil blant annet rivaliseringen mellom konkurrenter i bransjen være avhengig av følgende faktorer: Konkurransestrukturen Kostnadsstrukturen Graden av differensiering Strategiske mål Hvis veksten i en bransje er lav, vil det resultere i at aktørene som operer i bransjen kaprer markedsandeler fra hverandre. Flytrafikken i Norge har økt de siste årene, som et resultat av at nordmenn flyr stadig mer. Dette har ført til at bransjen har vokst både for inn- og utenlandsreiser. 46

57 Strategiske mål bidrar til at man oppnår ulike posisjoner i markedet, og er med på å påvirker de aktørene som opererer i markedet. De aller fleste flyselskap vil ha et mål om å utvikle seg på en eller annen måte, slik at de klarer å øke markedsandelene sine. Dette bidrar oftest til å øke intensiteten i bransjen. Widerøe økte sine markedsandeler for innenriksmarkedet mellom 2009 og 2011 fra 13 % til 16 %, men har tapt markedsandeler innenfor utenlandsreiser fra 4 % til 2 % fra 2003 til En sentral del av det å danne seg en ønsket markedsposisjon vil være at man tilfredsstiller kundene sine, og skaper gode relasjoner ved at man skaper et godt kundeforhold. En tommelfingerregel er at de mest fornøyde kundene er de som er lojale, og det er også de som er mest lønnsomme. Widerøe skaper nok bedre kunderelasjoner ved at de for eksempel tilbyr gratis frokost på noen av innlandsrutene sine som har en reisetid på over 40 minutter. Antallet konkurrenter i bransjen kan være en avgjørende faktor for hvor lønnsomt det er for aktørene som opererer i bransjen. Konkurranseintensiteten vil være høy når det er et stort antall konkurrenter, eller et fåtall av konkurrenter som er like store. Nedenfor vises en tabell for antall passasjerer i millioner innenlands etter selskap for 2003, 2007, 2009 og 2011 (Denstadli og Rideng, 2012:13). Figur 8 Antall pasasjerer innenlands etter selskap DY Norwegian, WF Widerøe Flyveselskap 47

58 Ut i fra tabellen ser man at antallet passasjerer som reiser med Widerøe har økt de siste årene. Tabellen viser også at konkurrenter som Norwegian har økt sine passasjertall for innenlandsreiser siden Norwegian er klart en stor konkurrent ved de største flyplassene i Norge, og har vokst mye de siste årene. I flybransjen, og i de fleste andre bransjer, er bedriftens kostnadsstruktur viktig. Klarer man å kutte kostnadene, har man en mulighet til å redusere prisene på flybillettene. Man kan også ha muligheten til å operere med et lavere kostnadsnivå enn konkurrentene. Reduserte priser på flybilletter på grunn av reduserte kostnader vil som oftest resultere i økt lønnsomhet. Widerøe har vunnet mange anbudskonkurranser tidligere, og en lavere kostnadsstruktur for Widerøe kan kanskje bidra til at de vinner enda flere anbudskonkurranser i fremtiden. Innenfor flybransjen er det ikke mye differensiering av produkter. Det finnes enkelte selskaper som skiller seg ut ved at de kun fører en lavprisstrategi for å tiltrekke seg flest mulig kunder, og det finnes selskaper som har vanlige priser men kommer med tilbud på lave flybillettpriser en gang i blant. Ryanair er for eksempel et selskap som fører en lavprisstrategi, og det kan tenkes at dette og andre europeiske lavflyselskaper vil i større grad få opp øynene for norske innenlandsflyvninger. Flere av selskapene som tilbyr lavprisbilletter vil ofte pålegge en del tilleggsgebyrer for ulike ekstratjenester som kundene ønsker. For de selskapene som vanligvis operer med vanlige priser vil en del tjenester og service være inkludert i prisen. Når det er lavkonjunkturer i økonomien vil kundene ofte velge det billigste valget, fordi de vil ha et større fokus på prisene Leverandørenes forhandlingsmakt Leverandørens forhandlingsmakt kan være en trussel dersom leverandøren har stor innflytelse på priser, for eksempel materialpriser og drivstoffpriser. Leverandøren kan i noen tilfeller bidra til å presse ned lønnsomheten i bransjen. Dette kan skje gjennom å gi trusler om å øke prisnivået, eller ved å redusere kvaliteten på produktene og tjenestene som tilbys. Leverandørens forhandlingsmakt vil være stor hvis det er få leverandører og mange kjøpere. I følge Roos et al. (2010: 75) er leverandørens forhandlingsmakt sterk under følgende forhold: 48

59 Leverandørgruppen domineres av få bedrifter, noe som gjør den mer konsentrert enn bransjen den selger til. Det er ingen substitutter i bransjen som kan utkonkurrere leverandørene. Leverandørens produkt er viktig for produksjonen til kunden. Leverandørgruppens produkter er differensierte, eller de er bygget opp av byttekostnader. Leverandørgruppen kan i fremtiden tenkes å integrere framover, noe som kalles vertikal integrasjon. For Widerøe og mange andre flyselskaper vil det være flere ulike leverandører som kan utøve en trussel for selskapet. Eksempler på slike leverandører kan være ansatte, flyprodusenter, flyplasser og andre leverandører. Flyselskapene er avhengige av flyplassene og omvendt. Flyplassene og andre leverandører kan ha en forhandlingsmakt ettersom de tilbyr mange tjenester som flyselskapene er avhengig av. Tjenestene som tilbys kan for eksempel være sikkerhetskontroll, flybuss, leasing av utstyr etc. Det tilbys også andre tjenester og produkter hvor leverandørene kan ha en stor forhandlingsmakt over, og det er tax-free varer og flymat (catering). De ansatte kan utøve stor forhandlingsmakt ved at de kan presse arbeidsgiver hvis de mener at arbeidsforholdene ikke er tilfredsstillende. For mange flytimer for pilotene eller reduksjon i lønn for kabinansatte kan være noen eksempler på oppsigelses- eller streikegrunner. Ansatte i sikkerhetskontrollen kan også utøve en forhandlingsmakt ettersom flyselskapene er totalt avhengig av at det føres tilstrekkelig kontroll. Flyene til Widerøe blir produsert av den Canadiske produsenten Bombardier. Ut i fra Widerøes flypark kan det se ut til at det kun eksisterer en leverandør for flyene som Widerøe bruker. Leverandørens forhandlingsmakt vil være stor hvis denne leverandøren er viktig for Widerøe, ved at det ikke finnes konkurrerende substitutter som selskapet kan bruke. Leverandørens forhandlingsposisjon kan sies å være svekket etter internettets framgang. Grunnen til dette er at for eksempel Widerøe vil ha tilgang til mye mer informasjon vedrørende produsenter av fly, leasing av fly og leverandører 49

60 av reservedeler eller lignende. Internett styrker også leverandørens forhandlingsmakt ved at det vil være enklere for dem å kommunisere med kundene sine Kundenes forhandlingsmakt Kundenes forhandlingsmakt dreier seg om i hvilken grad kundene kan påvirke prisnivået i bransjen. Kunder vil vanligvis ha et ønske om å få redusert prisene på de produktene som tilbys, i tillegg til at de ønsker bedre kvalitet og service. Lønnsomheten for de aktørene som opererer i bransjen vil reduseres når kundene forsøker å presse prisene ned. I følge Roos et al. (2010: 74) vil forhandlingsposisjonen til en kundegruppe være sterk under følgende forhold: Kundegruppen er konsentrert eller kjøper store volum. Produkter utgjør en betydelig andel av kundens totale kostnader eller innkjøp. Produktene er standardiserte eller udifferensierte. Kunden kan tenkes å integrere bakover (vertikal integrasjon) Produktet har liten betydning for kvaliteten for kundens varer eller tjenester videre. Kunden har tilgang til full informasjon. Forhandlingsposisjonen til kundene vil variere ettersom hvor stor kundegruppen er. Enkeltindivider vil ha en vesentlig mindre forhandlingsmakt enn det en stor gruppe vil ha. En av grunnene til dette er at en kundegruppe som er misfornøyd vil bli lagt merke til i langt større grad enn misfornøyde enkeltindivider. Utviklingen av sosiale medier har ført til at det har vært flere tilfeller der flere kunder har vært misfornøyd med produkter og tjenester, og har valgt å opprette sine egne sider på sosiale medier for å kunne utøve sin forhandlingsmakt ovenfor leverandøren av produktet. I flere av disse tilfellene har dette ført til at leverandørene måtte gi etter for kundens misnøye. Misfornøyde kunder kan også true med å skifte leverandør hvis de ikke får det som de ønsker. Utviklingen av internett i Norge har ført til at kundene har tilgang til mye mer informasjon om de ulike flyselskapene enn det de hadde for 15 år siden. Kundene har nå mulighet til å sammenligne priser, reisetid og andre ting for de ulike flyselskapene før de bestiller billetten sin. 50

61 Når det gjelder Widerøe vil det være flere ulike kundegrupper som benytter seg av Widerøe som flyselskap. Widerøes kundegrupper vil bestå av flere ulike kunder som for eksempel privatpersoner og bedriftskunder. Forskjellige kundegrupper vil legge vekt på ulike preferanser. Bedriftskunder vil for eksempel legge stor vekt på Widerøes punktlighet, slik at de ankommer i god tid til deres gjøremål. Privatpersoner vil ofte være mer prissensitive enn det bedriftskunder er, og vil legge større vekt på lave priser. Det finnes også andre kundegrupper som for eksempel pasientreiser og forsvaret. Grupper som dette kan ha avtaler om å få lavere priser på flybilletter. Enkelte steder i distrikts-norge er det bare Widerøe som tilbyr flyreiser. I steder som dette vil Widerøe være avhengig av tillitten til befolkningen. Noen steder i distrikts- Norge, hvor det er kun Widerøe som flyr, og der det bare er et fåtall av alternative transportmidler, vil kundene ha liten mulighet til velge andre leverandører som dekker det samme kundebehovet Oppsummering av Five Forces Trusselen for økt konkurranse i flybransjen anses for å være høy, grunnet blant annet lave marginer som fører til aggressiv markedsføring for å kapre større markedsandeler. Vi ser at flere konkurrenter blir større, samtidig som de i større grad fokuserer på markeder hvor Widerøe tidligere ikke hadde den samme konkurransen. Trusselen fra substitutter er moderat ettersom trusselen tenderer til å variere med lengden på reisen. Kortere reisevei representerer større trussel enn lange strekninger. En ser at det stadig er bilen som er det mest brukte reisemiddelet i Norge. I tillegg gir teknologisk utvikling stadig større grunnlag for å kunne la være å reise på konferanser, seminarer etc. Dette er en trussel som må sees på som ytterst reell, og en bør vurdere mottiltak. Eksempelvis går det kanskje an for flyselskapet å etablere tettere samarbeid med hoteller og andre som er utsatt for den samme trusselen. Trusselen for nye aktører anses som lav fordi det eksisterer flere høye etableringshinder. Blant annet krever det store investeringskostnader, en går ofte glipp av stordriftsfordeler, og de mest lønnsomme rutene er allerede preget av hard konkurranse. En må også ha et bredt kontaktnettverk så vel som tilgang på de ressursene en trenger for å kunne etablere seg i flybransjen. 51

62 Leverandørens forhandlingsstyrke sees på som moderat ettersom Widerøe har flere leverandører som har varierende makt. Enkelte leverandører er selskapet helt nødvendige av, som for eksempel flyplassene. Widerøe kan ikke finne alternative leverandører av flyplasser på de plassene de flyr til, og er dermed prisgitt deres krav og betingelser. De ansatte er til en viss grad mulig å erstatte i små mengder av gangen, men som gruppe utøver de ansatte en stor forhandlingsmakt ovenfor bedriften. Widerøe kan ikke drive sin forretning uten at de ansatte gjør jobben sin. Kundenes forhandlingsmakt er liten som enkeltindivider, men de kan oppnå en større makt som gruppe. Med dette mener vi at kundene har vanskelig for å få gjennomslag for sine krav og ønsker om de er alene. Utviklingen av sosiale medier har ført til at individer lettere kan samles og utøve press på bedriften. Ikke bare i kraft av påvirkning direkte rettet mot selskapet, men også i form av indirekte press for at selskapet skal unngå negativt omdømme blant kundegruppene. 6.4 Analyse av interne faktorer I denne delen av kapittelet vil vi analysere Widerøes ressursbeholdning. Her vil vi analysere hvilke ressurser som selskapet har tilgjengelig. Vi vil analysere virksomhetens ressurser som inneholder konkurransefortrinn. I følge Roos et al. (2010: 103) kan vedvarende konkurransefortrinn kun baseres på de ressurser som har følgende egenskaper: De må være verdifulle. Verdifulle ressurser gjør selskaper i stand til å implementere strategier som forbedrer effektiviteten De må være sjeldne, i markedet og blant konkurrenter. Hvis ressursene er sjeldne kan de skape konkurransefortrinn. De må være svært vanskelige å imitere for konkurrentene. Hvis ressursene til selskapet er lett tilgjengelig for konkurrentene, vil de ikke være vedvarende konkurransefortrinn. Det må ikke finnes likeverdige substitutter. Selskapet mister konkurransefortrinnene sine hvis konkurrenter har tilgang til andre strategier som gir samme konkurransefortrinn. 52

63 Ved analysen av ressursbeholdning vil vi se på om ressursene har vedvarende konkurransefortrinn, og vi vil analysere følgende ressurser: Menneskelige ressurser Organisasjonsressurser Relasjonsressurser Fysiske ressurser Monetære ressurser Menneskelige ressurser Med menneskelige ressurser tenker man på ansattes evne til innovasjon, ekspertise, kompetanse, lojalitet, ferdigheter og så videre. I følge styrets beretning for 2011 hadde Widerøe flyveselskap AS ved utgangen av 2011 til sammen 1404 medarbeidere fordelt på i alt 1261 årsverk. Antall ansatte er fordelt på 417 piloter, 293 kabinansatte, 278 medarbeidere som jobber innen teknisk drift, og 211 som jobber på stasjonene. Widerøe arbeider for å legge til rette for allsidighet og motivasjon til fleksibilitet og endringsvilje, økt kreativitet og nye løsninger. I tillegg ønsker de et sunnere og bedre arbeidsmiljø (www.wideroe.no). Økt kreativitet og fleksibilitet kan bidra til at de ansatte blir mer effektive, og i et helhetsbilde vil selskapet bli mer effektivt. Widerøes opplæring og utviklingsprogrammer skal gjenspeile at deres arbeidstakere har ulike forutsetninger, og ulike behov for veiledning og opplæring. Selskapet ønsker ansatte med ulik arbeidserfaring som tør å utfordre og tenke nytt. Ansatte som er dyktige på sine fagområder er en verdifull ressurs, og det kan være et vedvarende konkurransefortrinn for selskapet. Men da må kompetansen eller ferdighetene inneholde de kriteriene som må være tilstede for at det skal karakteriseres som et vedvarende konkurransefortrinn. Ansatte som er dyktige på sine fagområder kan være verdifulle ressurser, og et konkurransefortrinn for selskapet. Widerøe er ikke alene om å ha arbeidstakere som er dyktige. De menneskelige ressursene til selskapet oppfyller ikke alle kravene, men det kan sies at de menneskelige ressursene er til en viss grad et konkurransefortrinn. 53

64 6.4.2 Organisasjonsressurser I følge Roos et al. (2010: 105) omfatter organisasjonsressurser prosesser, systemer, strukturer, varemerker, IR (immaterielle rettigheter), kulturmønstre, renommé osv. Det er vanskelig for konkurrenter å imitere slike ressurser fordi de ressursene ofte er unike. I følge Jakobsen og Thorsvik (2009: 17) består organisasjonskultur av verdier, gruppenormer, sosialt samhold og gruppepress, for eksempel uttrykt gjennom uformelle regler for hva slags atferd som aksepteres i en organisasjon. Bedriftskulturen til et selskap er ofte unik, og er svært vanskelig å kopiere. Organisasjonskultur påvirker alle ansatte i virksomheten, og kan ha ulike innvirkninger på bedriften som helhet. Organisasjonskulturen kan for eksempel påvirke virksomhetens sykefravær blant de ansatte. Ansattes mistrivsel kan noen ganger resultere med at bedriftens totale sykefravær øker. Renommé er viktig for de aller fleste bedrifter. Renommé forteller noe om bedriftens rykte og posisjon, i forhold til konkurrenter, kunder og samarbeidspartnere. Renommé opparbeides ofte på grunnlag av kvalitet, prisnivå, pålitelighet, kundetilfredshet osv. Widerøe er et kjent merkenavn i Norge. Mange assosierer navnet Widerøe med et selskap som tilbyr flyreiser over hele Norge. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i Widerøes passasjertall de siste tre årene. 54

65 Passasjertall Passasjertall Figur 9 Antall passasjerer som reiste med Widerøe fra I en pressemelding opplyses det at Widerøe er kåret til Norges beste på kundeservice i (www.wideroe.no). Det er kundespesialistene Dolphin og TNS Gallup som har spurt Nordmenn gjennom hele året. Widerøe var best innenfor reisebransjen. Et godt rykte er et viktig konkurransefortrinn, særlig i en bransje som flybransjen der konkurransen er hard og fortjenestemarginene er små. Et godt renommé bidrar til at kunder velger selskapets produkter og tjenester istedenfor konkurrentenes. I tillegg bidrar et godt rykte til at virksomheten overlever i bransjen, ved at økte kundemasser fører til økt salg av flybilletter. Ut fra tabellen ovenfor kan man si at Widerøe har styrket sitt omdømme de siste årene. Vi tror at Widerøe har et godt renommé ettersom selskapet er Nordens største regionale flyselskap. Det er av den grunn mange personer i Norge som er avhengig av å benytte seg av selskapet Relasjonsressurser Ressurser som er knyttet til relasjoner bygger på relasjonen til leverandører, kunder, partnere etc. Et eksempel på en viktig relasjonsressurs kan være et godt forhandlingsnettverk. 55

66 Vi anser de ansatte for å være en leverandør av arbeidskraft, Da er det svært viktig at de ansatte i selskapet trives med det de gjør, og at miljøet på arbeidsplassen er godt. Trivsel på arbeidsplassen kan bidra til at arbeidstakerne klarer å utføre en bedre jobb, og siden de ansatte er bedriftens viktigste ressurser vil det være essensielt å ha gode relasjoner med de ansatte. Widerøe utførte en medarbeiderundersøkelse i 2011, og denne viste at både motivasjonen og arbeidsgleden var høy. Det fremgår av styrets beretning for 2011 at det var et totalt sykefravær på 5,8 % i Dette kan være et godt tegn, ettersom ansatte som mistrives har en tendens til å ha et høyere sykefravær. Høyt sykefravær vil redusere effektiviteten i selskapet, og det vil øke kostnadene. Andre leverandører som det kan være viktig å ha gode relasjoner til er for eksempel flyprodusenter, Avinors eller selvstendige flyplasser og leverandører av drivstoff. Gode relasjoner til leverandørene øker oftest tillitten til selskapet, og kan føre til at selskapet som er kunde av leverandøren kan få reduserte priser på for eksempel råvarer, leasingtilbud og andre produkter. I tillegg til å ha gode relasjoner til selskapets leverandører er det også viktig å ha gode relasjoner til kundene sine. Det er kundene til selskapet som oftest står for den største delen av pengestrømmen. Widerøe gjennomførte i 2011 en del merkevarebyggende og salgsutløsende tiltak for å øke attraktiviteten og lojaliteten hos nye og eksisterende kunder, i tillegg til deres samarbeidspartnere. Slike merkevarebyggende tiltak kan styrke markedsposisjon til Widerøe i flybransjen, fordi det kan bidra til at selskapet klarer å trekke til seg en større kundemasse Fysiske ressurser Fysiske ressurser er for eksempel selskapets bygninger, maskiner, lokalisering, produksjonsutstyrets standard og alder, tilgangen på ressurser og så videre. Widerøe har sitt hovedkontor i Bodø. I 2011 hadde selskapet 5 crewbaser og to tekniske baser omkring i Norge. I følge styrets beretning 2011 er virksomhetens hovedgeskjeft passasjerflygning i små og mellomstore markeder. 56

67 Selskapets fysiske ressurser blir påvirket av hvor hyppig de fysiske ressursene blir brukt, og hvilken alder ressursene er i. For Widerøe handler dette blant annet om flyflåten som selskapet operer med. Det kommer fram av styrets beretning 2011 at Widerøe eide 21 av flyene, mens resten av flyparken ble leaset. Selskapet har økt antall leasede fly fra 13 i 2009 til 17 i Det kan tenkes Widerøe vil fortsette å øke antall fly som leases i framtiden. I dag opererer Widerøe med en flyflåte på til sammen 39 fly av typen Bombardier Dash-8 turbopropell. Alle flyene er bygget mellom 1990 og 2010 (www.wideroe.no). Den ble det nevnt i en pressemelding at de største flyene til Widerøe, Q400NG, er mellom ett og tre år gamle. De eldste utgavene av Widerøes minste fly, DH8-100, nærmer seg landinger (www.wideroe.no). Derfor ble det kjøpt inn 3 DH8-Q200 for å kunne bruke på kortbanenettet. Det er viktig at Widerøe foretar innkjøp av nye fly en gang i blant, siden nye innkjøp noen ganger kan være mer økonomisk enn å få reparert de gamle flyene. Det kan også være hensiktsmessig å kjøpe nye fly hvis teknologien til flyene er blitt foreldet. Med flere fly vil selskapet i tillegg kunne takle enkelte situasjoner der det kreves reservekapasitet bedre. Nye fly kan også føre til at kundetilfredsheten øker hos de som reiser med Widerøe. Slike ting som er nevnt ovenfor kan være med på å bidra til at Widerøe får en sterkere posisjon i markedet Monetære ressurser Ressurser som er monetære omhandler selskapets inntekter, og hvor likvid selskapet er. En undersøkelse av de monetære ressursene vil innebære kartlegging av kildene til kapital, anvendelsen av pengene, finansiering, kontrollen av leverandørgjeld og kundefordringer. Monetære ressurser er svært verdifulle ressurser siden flybransjen er såpass kapitalkrevende. De monetære ressursene kan bli analysert og kartlagt ved å se på selskapets regnskapstall. Vi vil analysere disse tallene mye mer grundig senere i oppgaven, så vi vil ikke gå i dybden på det akkurat her. 57

68 Diagrammet nedenfor viser utviklingen av både driftsinntekter og driftskostnader i løpet av de siste fire årene Driftsinntekter og driftskostnader i MNOK Driftsinntekter 2828,9 2746,7 2917,6 3270,5 Driftskostnader 2802,6 2701,8 2724,2 2855,1 Figur 10 Driftsinntekter og driftskostnader i Widerøe Selskapet hadde et driftsresultat på 415,4 millioner kroner i 2011, mens i 2010 var driftsresultatet på 193,4 millioner kroner. I følge styrets beretning for Widerøe skyldes den positive utviklingen i forhold til resultatet i 2010 i første rekke økte salgsinntekter og stabile kostnader knyttet til drift, lønn og pensjoner. Økte salgsinntekter har en sammenheng med den økningen i passasjertall som er vist ovenfor Oppsummering av analyse av ressursbeholdningen Vi har valgt å lage en tabell som oppsummerer i hvilken grad ressursene samsvarer med de egenskapene som må være tilstede for at de skal være vedvarende konkurransefortrinn. 58

69 Tabell 5 Ressurser som kan skape konkurransefortrinn Ressurskategori Verdifull Sjelden Imiterbar Vanskelig å erstatte Menneskelig Ja Ja Nei Nei Organisasjon Ja Ja Nei Ja Relasjon Ja Nei Ja Nei Fysiske Ja Nei Ja Nei Monetære Ja Nei Ja Nei Ut fra tabellen ovenfor ser vi at det er ingen av de ressursene som er analysert, som har de egenskapene som må være tilstede for at de skal karakteriseres som vedvarende konkurransefortrinn. Selv om ingen av ressursene har disse egenskapene, viser analysen av ressursbeholdningen at Widerøe har mange ressurser som er viktige for selskapet. Alle ressursene er verdifulle, mens det ikke er alle ressursene som er sjeldne. De sjeldne ressursene kommer av at selskapet har et renommé og en bedriftskultur som er unik, i tillegg til at virksomheten har ansatte som innehar sjelden kunnskap og kompetanse. Både de menneskelige og organisasjonsressursene er ikkeimiterbare ettersom de blant annet er unike. De andre ressursene vil være mulig å imitere. Det kommer fram fra styrets beretning 2011 for Widerøe at Danish Air Transport (DAT) har skaffet Dash for å bruke på norske ruter der landingsbanen er kort. De fysiske ressursene som Widerøe bruker er dermed tilgjengelig for andre flyselskaper. Både menneskelige, relasjons- og fysiske ressurser er mulig å erstatte, ettersom andre flyselskaper har tilgang til disse ressursene. De monetære ressursene er til en viss grad imiterbare ved at investorer kan skyte inn kapital, men en betingelse vil være at investorene finner selskapet tilstrekkelig lønnsomt. Ettersom Widerøe har hatt god inntjening de siste årene, er det ikke vanskelig å finne investorer som kan styrke disse ressursene. Organisasjonsressursene er vanskelig å erstatte ettersom disse ressursene er unike. Vi mener ut i fra det som er nevnt ovenfor at Widerøe håndterer sine ressurser godt, og at flere av ressursene vil kunne bidra til at selskapet klarer å generere positive kontantstrømmer i framtiden. 59

70 6.5 SWOT-analyse En SWOT-analyse er et eksempel på en analyse som skal gi utgangspunkt for beslutninger (Johannessen et al., 2011: 61). SWOT-analysen er et verktøy som blir brukt til å identifisere og kartlegge fire nøkkelfaktorer. Denne analysen vil bidra til at vi får undersøkt Widerøes interne styrker og svakheter, i tillegg til at vi får analysert selskapets eksterne muligheter og trusler. Dette kan igjen brukes til å posisjonere seg riktig i bransjen, for å utnytte sine konkurransefortrinn best mulig. Styrker Svakheter Muligheter Trusler Figur 11 SWOT-analyse Styrker Widerøe har flere ulike styrker som bidrar til at selskapet har en del fordeler i forhold til konkurrentene sine. Widerøe er Nordens største regionale flyselskap, og har over tid oppnådd tillitt og lojalitet fra kundene sine ved å tilby ulike flyruter rundt omkring i Norge. Ved å tilby flyreiser rundt omkring I Norge har de over tid opparbeidet seg til å bli en merkevare. ERAs Airline of the Year Award deles ut en gang i året, og i 2012 var det Widerøe som gikk til topps (www.era.com ). På flere av de regionale rutene i Nord-Norge har Widerøe den fordelen at de allerede har etablert seg med en flypark som er tilpasset størrelsen for de små rullebanene som finnes i distrikts-norge. Widerøe har foretatt installasjoner av utstyr beregnet på Avinors nye satelittbaserte innflygningssystem, som er ment å gjøre sikkerheten bedre på flyplassene i Norge (www.avinor.no). Dette utstyret er innført i alle deres fly av modellen Dash Dette utstyret er med på å danne konkurransefortrinn for Widerøe, fordi dette utstyret bidrar til at sikkerheten ved flygninger blir bedre. 60

71 6.5.2 Svakheter Widerøe har noen svakheter som gjør at selskapet vil være mer sårbar enn andre selskaper på ulike områder. Widerøe opererer med en flypark bestående av 39 fly av typen Bombardier Dash-8 turbopropell. Widerøe trafikkerer 47 flyplasser i inn- og utlandet, hvor sommerruter er inkludert. Det kan trolig tenkes at flyparken til Widerøe ikke er stor nok til å dekke den kapasiteten som er nødvendig, særlig i tilfeller der det kreves at selskapet har reservekapasitet. Hvis ikke selskapet har tilstrekkelig med reservekapasitet kan de bli nødt til å innstille avganger. En annen svakhet, i forhold til konkurrentene, er personalpolitikken i Widerøe. I Widerøe er de ansatte tilknyttet sterke fagforbund. Hvis ikke arbeidstakerne som jobber i personalet er fornøyde med jobbmiljøet, lønnen sin eller lignende, kan det resultere i at de utøver sin makt i form av streik eller at de forlater selskapet. Dette er ting som blant annet kan føre til at kunder mister tillitten til Widerøe. Flere av flyene som Widerøe bruker innehar foreldet teknologi. For eksempel tilbyr ikke Widerøes fly trådløst internett om bord i flyene sine. Dette er noe konkurrenten Norwegian gjør, og i en tid med et stadig økt fokus på teknologi vil dette være en svakhet for Widerøe Muligheter Hvis Widerøe klarer å øke sine markedsandeler, kan dette åpne dørene for nye muligheter som selskapet kan benytte seg av. En økning i markedsandeler kan blant annet medføre at selskapet får økt kjøpekraft. Widerøe har muligheter til å tilby nye produkter i form av at de oppretter nye rutetilbud. Mulighetene for utvidelsen av rutetilbud vil dels avhenge av de konsesjoner som staten utlyser i flymarkedet. Hvis Widerøe skulle ha mulighet til å utvide rutetilbudet sitt, vil god markedsføring av disse nye rutene være essensielt, fordi det vil i de fleste tilfeller øke muligheten for at Widerøe klarer å øke antallet kunder. Selskapet har mulighet til å redusere sannsynligheten for at avganger blir innstilt på grunn av mangel på tilgjengelige flymaskiner, ved at de utvider flyparken sin. En utvidelse av flyparken kan også bidra til at Widerøe kan tilby flere avganger for de flyrutene som selskapet allerede har Trusler Widerøe vil ha flere konkurrenter ved de store flyplassene enn de små, men det vil hele tiden være trusler fra konkurrenter som ønsker å ta del i konkurransen. Det 61

72 danske flyselskapet Danish Air Transport (DAT) har, som nevnt tidligere, ved flere anledninger konkurrert om anbudene for flere flyruter. Økte flyavgifter kan fungere som trusler, og kan resultere i kutt i flyruter på grunn av redusert lønnsomhet. En annen trussel som kan ramme både Widerøe og flere andre flyselskaper er naturkatastrofer, som for eksempel vulkanutbrudd. Vulkaner som får utbrudd kan skape askeskyer som kan føre til at flyselskapene blir nødt til å kansellere avganger. Store variasjoner i oljepriser kan føre med seg vesentlige variasjoner i et flyselskaps totale kostnader. Høyere etterspørsel etter olje er noe som kan bidra til at oljeprisene stiger. Dette vil resultere i høyere kostnader for selskaper i flybransjen. Det er viktig å være preventiv i forhold til truslene. Klarer man raskt å eliminere forhold som kan utgjøre fare for virksomhetens resultater, vil dette gi trygghet så vel som et mulig konkurransefortrinn ovenfor sine konkurrenter. Om man i tillegg utnytter sine muligheter så godt som mulig vil dette nærmest garantert sikre en positiv fremtid. 62

73 7 Regnskapsanalyse 7.1 Innledning Regnskapsanalyse er en systematisk undersøkelse av regnskapsdata som skal gi oss muligheten til å analysere de økonomiske forholdene som ligger bak (Brevik, Ottersen og Øyen, 1993: 9). Finansregnskapet gir et viktig bilde av bedriftens økonomiske situasjon, og formålet med systematiske analyser er å... formidle informasjon til sentrale interessegrupper (Banken og Busch, 2001: 13). I dette kapittelet vil vi foreta en regnskapsanalyse av Widerøe. 7.2 Klargjøring for regnskapsanalyse Før man setter i gang med å analysere regnskapene til selskapet er det en del elementer man bør ha klart på forhånd. Man bør foreta vurderinger vedrørende analyseperiode, analysenivå og sammenligningsgrunnlag Analyseperiode For å predikere hvordan et selskap vil utvikle seg økonomisk over tid, vil det være behov for å analysere de tidligere års regnskaper. Selskapets historiske regnskapstall vil bli brukt til å foreta budsjetteringer av virksomhetens framtidige regnskaper. Ved å se på tidligere regnskaper kan man ta stilling til hvordan den økonomiske utviklingen har foregått i selskapet fra år til år. Man bør deretter begynne med å bestemme seg for hvor stort tidsrom man skal bruke for sin analyse. Når man skal analysere en bedrifts utvikling, bør vi arbeide med flere års regnskaper minst tre (Eklund og Knutsen, 2011: 237). Vi har her valgt ta utgangspunkt i Widerøes tilgjengelige regnskaper. Dermed blir analysen bestående av regnskapene fra årene , og oppfyller derfor kravet om å analysere historiske regnskapsdata fra tre år tilbake i tid Analysenivå Widerøe er en del av SAS-konsernet, men vi har valgt å kun fokusere på å ta stilling til de regnskapstallene som knytter seg til Widerøe. Målet er at vi som eksterne investorer skal klare å få et så klart som mulig bilde av selskapets utvikling de siste årene. Resultatet for 2012 begrenser seg for perioden frem til For å gi et mest mulig nøyaktig bilde av dette årets samlede resultat, så vi det nødvendig å 63

74 summere tallene i dette resultatregnskapet med 2/3 av resultatregnskapet for perioden Balansesummene leser vi derimot av fra regnskapet fra 2012, dermed blir det tellende tidspunktet her Sammenligningsgrunnlag Når man skal sammenligne de nøkkeltallene man får fra regnskapsanalysen, kan man sammenligne dem med historiske tall, eller tall fra konkurrenter i bransjen. Det vil også være mulig å sammenligne tall fra andre selskaper i konsernet, som for eksempel at vi sammenligner de nøkkeltallene vi får med SAS. Men å sammenligne de tallene man får i regnskapsanalysen med tallene til konkurrentene eller andre aktører kan by på noen problemer, ettersom det ikke er så usannsynlig at konkurrentene befinner seg i andre posisjoner i markedet enn selskapet man analyserer. Vi har derfor valgt å benytte oss av en sammenligning med de historiske tallene. 7.3 Analyse av forholdstall Beregning av forholdstall er første skritt for å kunne komme bak tallene som gis gjennom finansielle rapporter fra et foretak (Kinserdal, 2005: 234). Forholdstallene som beregnes kan være selskapets likviditet, inntjening, soliditet og finansiering. Disse forholdstallene vil gi en bedre innsikt i selskapets økonomisk utvikling. En nøkkeltallsanalyse omfatter analyse av rentabilitet, likviditet og kapitalstruktur (Eklund og Knudsen, 2011:107) Rentabilitetsanalyse Rentabiliteten viser avkastning på investert kapital. Man ser hvordan selskapet er i stand til å lage omsetning basert på bruk av de eiendelene det har disponibelt. Rentabiliteten defineres dermed slik (Eklund og Knudsen, 2011:107): De viktigste nøkkeltall innenfor denne analysen er totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet (Eklund og Knudsen, 2011:108). 64

75 7.3.2 Totalkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet (return on assets, eller ROA) viser avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften (Kristoffersen, 2005:413). En modell som benyttes for å analysere totalkapitalrentabiliteten, og vise dens bestanddeler er DuPontmodellen (Baksaas og Hansen, 2010:243). Driftsinntekter Kapitalens omløpshastighet Gj.snittl. omløpsmidler Gj.snittl. totalkapital Gj.snittl. anleggsmidler Totalkapitalrentabilitet Driftsinntekter + finansinntekter Ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader Driftskostnader Resultatgrad Driftsinntekter Andre finanskostnader enn rentekostnader Figur 12 DuPont-modellen (Baksaas og Hansen, 2010:243). Først regner vi ut kapitalens omløpshastighet, som er forholdet mellom driftsinntekter og gjennomsnittlig totalkapital. Tabell 6 Kapitalens omløpshastighet TNOK Driftsinntekter Gj.sn. tot.kap Kap. Oml. Hast 1,71 1,82 1,85 1,58 Kapitalens omløpshastighet forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å utnytte kapitalen som er bundet i bedriften (Kristoffersen, 2005:443). Omløpshastigheten for Widerøe er relativt lav. Dette kan forklares med at Widerøe har investert tungt i 65

Verdsettelse av Selvaag Bolig ASA

Verdsettelse av Selvaag Bolig ASA Verdsettelse av Selvaag Bolig ASA Bacheloroppgave i EK208E Regnskap og økonomistyring Av Vibeke Hermansen Geir Arne G. Iversen Bodø, 2014 Abstract The main purpose of this bachelor thesis is to perform

Detaljer

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2 Verdivurdering Av Eksempel AS Utført av LISU Consult AS 01.03.2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 2 2. Kort regnskapsanalyse med konklusjoner og tiltak Side 3 3. Avkastningsverdi - resultatvurdering

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Verdsettelse i regnskapet Bokmål Dato: Torsdag 4. desember 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver:

Detaljer

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring Regnskapsanalyse Hva er regnskapsanalyse? Hvorfor foreta regnskapsanalyse? Hvordan gjøre regnskapsanalyse? Hvem gjør regnskapsanalyse? Målsetning med undervisningen JEAFinansKapittel7del1-G[1].ppt John-Erik

Detaljer

Hvilke forventninger til framtidig inntjening ligger underforstått i markedets prising av Funcom ASA?

Hvilke forventninger til framtidig inntjening ligger underforstått i markedets prising av Funcom ASA? Hvilke forventninger til framtidig inntjening ligger underforstått i markedets prising av Funcom ASA? Emnekode: EK208E Regnskap og Økonomistyring Dato: 22.05.2014 Kandidatnr.: 14 og 3 Totalt antall sider:

Detaljer

Innledning. Trond Kristoffersen. Regnskapsanalyse. Innledning. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 1)

Innledning. Trond Kristoffersen. Regnskapsanalyse. Innledning. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 1) Innledning Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Alle teknikker som benyttes for å kartlegge og å belyse en bedrifts økonomiske

Detaljer

TNOK 2012 2013 12 13 2014 13 14 Totale inntekter 20,591 24,038 41,904. Driftsresultat 80 276 3,608. Årsresultat (e.sk.

TNOK 2012 2013 12 13 2014 13 14 Totale inntekter 20,591 24,038 41,904. Driftsresultat 80 276 3,608. Årsresultat (e.sk. SELSKAPSINFORMASJON DEMOBEDRIFTEN AS Organisasjonsnr. 123454321 Telefon Selskapsnavn DEMOBEDRIFTEN AS NACE 81 Adresse Adresse50 NACE beskrivelse Beplantning av hager og parkanlegg Postnr 2332 Antall ansatte

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Kritisk gjennomgang av regnskapstallene Kreativ regnskapsrapportering Gruppering for

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Verdsettelse av SAS AB

Verdsettelse av SAS AB Verdsettelse av SAS AB Bacheloroppgave EK208E Regnskap og økonomistyring Martin Andersen og Steffen Evjen Knudsen Forside 1 Abstract The main purpose of this study is to conduct a valuation of the Scandinavian

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Periodisk Regnskapsrapport

Periodisk Regnskapsrapport Peder Ås Kinaputtveien 234 BAGN Periodisk Regnskapsrapport juli - august 29 Innhold Resultatrapport Balanserapport Nøkkeltall Grafikk 7 6 5 4 3 2 Utarbeidet av Frivold Regnskap Skrevet ut: 6.5.2 Resultat

Detaljer

Verdivurdering av Tank Design Tromsø AS

Verdivurdering av Tank Design Tromsø AS HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Verdivurdering av Tank Design Tromsø AS Mads Bratteng Stagrum Mastergradsoppgave i økonomi og administrasjon - studieretning bedriftsøkonomi (30 studiepoeng) Mai 2011 ii Forord

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Verdivurdering av N orwegian Air Shuttle ASA

Verdivurdering av N orwegian Air Shuttle ASA EK208E - Bacheloroppgave innen regnskap og økonomistyring Verdivurdering av N orwegian Air Shuttle ASA Av Vanja Johansen, Torfinn Reite og Asbjørn Bull-Gjertsen -- Bodø 20.05.2010 Abstract The purpose

Detaljer

Verdivurdering av Nord-Klima AS

Verdivurdering av Nord-Klima AS Verdivurdering av Nord-Klima AS av Stine Slydal Nygård Masteroppgave i Økonomi og administrasjon Studieretning bedriftsøkonomi 30 studiepoeng Handelshøgskolen i Tromsø Universitetet i Tromsø Mai 2010 Forord

Detaljer

Verdivurdering av KGS Systemer AS

Verdivurdering av KGS Systemer AS Verdivurdering av KGS Systemer AS av Monica Sørensen og Heidi Guttormsen Masteroppgave i økonomi og administrasjon Studieretning økonomisk analyse (30 studiepoeng) Handelshøgskolen i Tromsø Universitetet

Detaljer

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002 NOTAT Til : Pressemelding/ Aksjonærene i TV 2 Gruppen as Kopi til : Fra : Adm. Direktør/Sjefredaktør Kåre Valebrokk Dato : Sperrefrist torsdag 13. februar, 2003 (kl 16.00) Emne : Årsregnskap 2002 for TV

Detaljer

Verdsettelse av Renewable Energy Corporation ASA

Verdsettelse av Renewable Energy Corporation ASA Abstract This thesis is a final task for our bachelor studies here at University of Nordland. In this paper we aim to valuate Renewable Energy Corporation ASA(REC) on the date of 1.1.2011. REC is a vertically

Detaljer

Verdivurdering av Aker Seafoods ASA

Verdivurdering av Aker Seafoods ASA Verdivurdering av Aker Seafoods ASA av Elin Bergum Ingvild Elise Karlsen Mastergradsoppgave i økonomi og administrasjon Studieretning økonomisk analyse (30 stp) Handelshøyskolen i Tromsø Universitetet

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Resultat per aksje (NOK) 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Utvannet resultat per aksje 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1

Resultat per aksje (NOK) 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Utvannet resultat per aksje 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Tide-konsernet pr. 3. kvartal 2008 Tide hadde en omsetning i tredje kvartal 2008 på 822 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på 651 millioner kroner i Q3-07. EBITDA i kvartalet ble 141 millioner

Detaljer

Verdivurdering av SAS AB

Verdivurdering av SAS AB HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Verdivurdering av SAS AB Erik Hatlen Masteroppgave i økonomi og administrasjon - studieretning bedriftsøkonomi (30 stp) August 2013 Forord Denne oppgaven utgjør den avsluttende

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

Masteroppgave. Verdsettelse av Norwegian Air Shuttle ASA. Dan-Henning M. Gangsø

Masteroppgave. Verdsettelse av Norwegian Air Shuttle ASA. Dan-Henning M. Gangsø Masteroppgave Dan-Henning M. Gangsø Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som sådan. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår

Detaljer

Metode for analyse av regnskapet

Metode for analyse av regnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

Regnskapsanalyse: Nøkkeltallsberegning TEKLED: FASE 1 ÅR 3

Regnskapsanalyse: Nøkkeltallsberegning TEKLED: FASE 1 ÅR 3 Regnskapsanalyse: Nøkkeltallsberegning TEKLED: FASE 1 ÅR 3 Mål for øvingen: Kjenne til og kunne kalkulere ulike nøkkeltall. Forstå nøkkeltallenes betydning, og forstå hvorfor de er viktige for interne

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 24.jul.2015 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

https://go.direktmedia.no/purehelpwebshop/report/default.asp... Kreditt-limit (1000): 70 Aktuell hendelse:

https://go.direktmedia.no/purehelpwebshop/report/default.asp... Kreditt-limit (1000): 70 Aktuell hendelse: D&B Totalrapport Organisasjonsnummer 990507570 Dunsnummer 566677626 Firmanavn NOVICON AS Gateadresse Gate Postnr - Poststed Postboksadresse Postboks Postnr - Poststed Reppevegen 90 D 7054 - Ranheim 7481

Detaljer

Verdsettelsesmodeller i praksis

Verdsettelsesmodeller i praksis Verdsettelsesmodeller i praksis En empirisk studie av norske selskap Anette Bøe Westbye og Janne Fjeldsgård Veileder Leif Atle Beisland Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Kvartalsrapport 4. kvartal 2008

Kvartalsrapport 4. kvartal 2008 Kvartalsrapport 4. kvartal 2008 Tide-konsernet pr. 4. kvartal 2008 Tide hadde en omsetning i fjerde kvartal 2008 på 874 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på 787 millioner kroner i fjerde kvartal

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Nordic Secondary II AS. Kvartalsrapport desember 2014

Nordic Secondary II AS. Kvartalsrapport desember 2014 Nordic Secondary II AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 6 Porteføljeoversikt 6 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Norwegian Air Shuttle ASA

Norwegian Air Shuttle ASA Verdivurdering av Norwegian Air Shuttle ASA Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus 25. 04. 2014 Levert av: Ida Tunhøvd Johansen Kristina Jensen Kandidatnummer: 334 358 Utdanning: Bachelor i økonomi

Detaljer

Accel Økonomiforståelse for ikke-økonomer 9. oktober 2014

Accel Økonomiforståelse for ikke-økonomer 9. oktober 2014 Accel Økonomiforståelse for ikke-økonomer 9. oktober 2014 Partner og Statsautorisert revisor Nina Straume Stene Statsautorisert revisor og Partner i KPMG Mulighetenes selskap Vi skaper verdi av kunnskap

Detaljer

Versjon 7. desember 2005

Versjon 7. desember 2005 Hjelpemiddelhefte Versjon 7. desember 2005 Bidragsregnskap etter normalkost Selvkostregnskap etter normalkost Bidragsregnskap etter standardkost Selvkostregnskap etter standardkost 1 Avviksanalyse Inntekter

Detaljer

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2015

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2015 VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2015 2015 var et meget godt år for Victoria Eiendom. Victoria Eiendoms resultat før skatt ble kr 1.141 mill., mot kr 514 mill. i 2014. Verdijustert egenkapital er

Detaljer

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2008

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2008 VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2008 2008 var et svakt år for Victoria Eiendom, som følge av den negative utviklingen i eiendomsmarkedet. Verdijustert egenkapital er pr. 31.12.2008 beregnet til

Detaljer

Verdsettelse med tidsrekker av regnskapsdata

Verdsettelse med tidsrekker av regnskapsdata Høgskolen i Buskerud, avdeling Hønefoss Vår 2013 Verdsettelse med tidsrekker av regnskapsdata En komparativ casestudie av norske eiendomsselskaper Masteravhandling i økonomi og administrasjon Studieretning

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 16.jun.2014 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

NORWEGIAN AIR SHUTTLE ASA KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2005

NORWEGIAN AIR SHUTTLE ASA KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2005 NORWEGIAN AIR SHUTTLE ASA KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2005 ANDRE KVARTAL I KORTE TREKK Selskapets driftsinntekter økte med 71% til MNOK 531,3 mot 311,1 i samme periode i fjor. Kvartalets samlede driftsresultat

Detaljer

Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE

Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Q :/ (4') \. Høgskolen i Hedmark 3REV240 VERDSETTELSE Kontinueringseksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 14. januar 2015 Eksamenstid: 09.00 13.00 Sensurfrist: 4. februar 2015 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport ATRIUM DESIGN & TRADE AS 995465450 19.jun.2012 GRUNNFAKTA Delbedømmelse: ETABLERT Grunnfakta Selskapsform AS - Privat aksjeselskap Etableringsår 2010 Stiftelsesdato 21-04-2010 Aksjekapital

Detaljer

Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA. Oppstart med ny distributør i Asia. Ny distributør i Storbritannia. Fullmakt til erverv av egne aksjer

Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA. Oppstart med ny distributør i Asia. Ny distributør i Storbritannia. Fullmakt til erverv av egne aksjer Inngått utviklingsavtale for ultralydsbasert avbildning Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA Oppstart med ny distributør i Asia Ny distributør i Storbritannia Fullmakt til erverv av egne aksjer Fullmakt

Detaljer

Demoselskapet AS NO999 999 999 VERDIVURDERING

Demoselskapet AS NO999 999 999 VERDIVURDERING Demoselskapet AS NO999 999 999 VERDIVURDERING I samarbeid med Innhold Innhold Verdi... 3 Vurderingsmodell... 5 Forutsetninger... 5 Beregninger... 5 Forklaringer...6 Bransjesammenligning... 7 Prognostisert

Detaljer

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring 02.08.2011 FIRMAINFORMASJON Organisasjonsnr 986540121 D U N S 730079964 Firma navn BYGG OG MALERMESTERTJENESTEN AS Juridisk adresse Kolbotnveien 5 Besøksadresse Kolbotnveien 5 Postadresse Postboks 79 Telefon

Detaljer

Nordic Secondary II AS

Nordic Secondary II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Nordic Secondary II AS Kvartalsrapport mars 2016 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Generelt

Detaljer

FORETAKSANALYSE. Company AS

FORETAKSANALYSE. Company AS DEMO 23-12-21 FORETAKSANALYSE Company AS Sørkedalsvn. 1 C PB 5275 Majorstuen, NO-33 Oslo. Telefon 815 55 454 Fax 22 46 53 9 www.experian.no kundesenter@no.experian.com Innholdsfortegnelse 1. Foretaksinformasjon

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk. Regnskap og årsberetninger 2009 2012 FLT og Konsern

Forbundet for Ledelse og Teknikk. Regnskap og årsberetninger 2009 2012 FLT og Konsern Forbundet for Ledelse og Teknikk Regnskap og årsberetninger 2009 2012 FLT og Konsern Historiske nøkkeltall, FLT RESULTAT (tall i 1000) Kontingentinntekter 78 841 79 299 84 211 88 443 Driftsresultat -5

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge.

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge. Innledning (Oslo, 16.08.2) Telenor-konsernets driftsresultat for første halvår i år ble 983 millioner kroner. Dette er en økning på 188 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Veksten i driftsinntekter

Detaljer

Varige verdier og tydelige spor. Rapport for 1. halvår 2012. Videre vekst. For å skape varige verdier og sette tydelige spor

Varige verdier og tydelige spor. Rapport for 1. halvår 2012. Videre vekst. For å skape varige verdier og sette tydelige spor Varige verdier og tydelige spor Rapport for 1. halvår 2012 Videre vekst. For å skape varige verdier og sette tydelige spor 1 Ferds regnskap for 1. halvår 2012 Resultat 1.1. 30.6.2012 1.1. 30.6.2011 2011

Detaljer

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall Sterk økning i driftsinntektene, men fallende driftsmarginer Driftsinntektene for 2008 ble 49 016 MNOK (42 678 MNOK), en økning på 14,9 %. Driftsresultat

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene.

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene. Full firmarapport 08.10.2013 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 996707695 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2015

RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2015 RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2015 SOSIALE ENTREPRENØRER VI SKAL SKAPE VARIGE VERDIER OG SETTE TYDELIGE SPOR NØKKELTALL Tall i mrd kr. 1. HALVÅR 2015 2014 2013 2012 2011 Verdijustert egenkapital 26,3 24,9 24,3

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport BEDRE INNEKLIMA AS 990162689 04.apr.2014 Firmainformasjon BEDRE INNEKLIMA AS Overvåk firma Orgnr.: 990162689 D-U-N-S: 566533563 Telefon: 95041135 Juridisk adresse: Bekkeveien 3, 3236 Sandefjord

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 29.09.14 EMNEBESKRIVELSE BØA2100/BØA2100-B Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001 Expert Eilag ASA 1. kvartal 2001 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Resultatregnskap 1 Kv. 1 Kv. Akk Akk Akk 2001 2000 2001 2000 1999 1 127 939 906 057 Driftsinnte kter 1 127 939 906 057 800

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Global Private Equity II AS

Global Private Equity II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Private Equity II AS Kvartalsrapport desember 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling

Detaljer

Investorrapport H1-2015

Investorrapport H1-2015 Investorrapport H1-2015 Florida Eiendom Invest AS Florida Eiendom Holding KS (tidligere Florida Residential KS) Oslo, 21. august 2015 Status for investeringen The Bentley at Cobb s Landing (Tampa, Florida)

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport ÅRVOLL BYGG AS 989794302 27.mai.2013 Firmainformasjon ÅRVOLL BYGG AS Orgnr.: 989794302 D-U-N-S: 548542278 Telefon: 22655100 Hjemmeside: www.aarvollbygg.no Epostadresse: kontakt@aarvollbygg.no

Detaljer

Løsningsforslag oppgave i læreboken

Løsningsforslag oppgave i læreboken Løsningsforslag oppgave 7.8 7.11 i læreboken Om løsningsforslagene Vi har brukt ferdigmodellen Regnskapsanalyse til å beregne nøkkeltallene i disse oppgavene. Vær oppmerksom på at ikke alle nøkkeltall

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Resultatet for Tide-konsernet i Q4-07 er preget av restrukturering

Resultatet for Tide-konsernet i Q4-07 er preget av restrukturering Kvartalsrapport 4. kvartal 2007 Resultatet for Tide-konsernet i Q4-07 er preget av restrukturering Tide hadde en omsetning i fjerde kvartal 2007 på 737 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Vann Varme og Sanitær Gruppen AS

Vann Varme og Sanitær Gruppen AS http:///skriv-ut/vann-varme-og-sanitær-gruppen-as/oslo/-/... 1 av 8 13.08.13 12:24 Besøksadresse: Ravnåsveien 1, 1254 Oslo http:///skriv-ut/vann-varme-og-sanitær-gruppen-as/oslo/-/... 2 av 8 13.08.13 12:24

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

Verdsettelse av Norwegian Air Shuttle ASA

Verdsettelse av Norwegian Air Shuttle ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høsten 2011 Verdsettelse av Norwegian Air Shuttle ASA av Even Skretting Veileder: Professor Øystein Gjerde Selvstendig arbeid innen masterstudiet i økonomi og administrasjon

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

FORETAKSANALYSE. Trappevask Service AS

FORETAKSANALYSE. Trappevask Service AS 12-1-215 TRAPPEVASK SERVICE AS MARCUS THRANES VEI 64 1472 Norge FJELLHAMAR HOPANENG CHARLES FORETAKSANALYSE Trappevask Service AS Karenslyst Allé 8b, 278 Oslo. Telefon 815 55 454 Fax 22 46 53 9 www.experian.no

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører PROSJEKTOPPGAVE (våren 2008) Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Innleveringsfrist:

Detaljer