Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, 1911. Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia, 1923-1932."

Ole-Martin Austad
8 år siden
Visninger:

1 Arkiver etter hvalfangsten en del av Norges dokumentarv Hvalfangstarkivene fra Vestfold er en viktig del av den nasjonale kulturarven. Arkivene er derfor nå tatt med i Norges dokumentarv, det nasjonale registeret over spesielt betydningsfulle dokumenter for nasjonen. Det er valgt ut noen enkeltdokumenter som representerer hvalfangstarkivene som helhet. Dokumentene står som «monumenter» over hvalfangsten og belyser den historiske utviklingen og ulike aspekter ved næringen. Hvalfangstarkivene består av nærmere 450 hyllemeter arkivmateriale, som forvaltes av Vestfoldmuseenes tre avdelinger; Hvalfangstmuseet, Slottsfjellsmuseet og Vestfoldarkivet. De seks dokumentene er: Svend Foyns dagbok Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd Shetland, Pastor Løkens brevsamling Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken, Syd Georgia, Skipsdagbok for Norvegia Styreprotokoll for Kosmos A/S Hva er Norges dokumentarv? Norges dokumentarv er et nasjonalt register som skal gi et bredt og representativt bilde av dokumentarven i Norge. Det er den norske komitéen for Unesco-programmet «Memory of the World» som er initiativtaker til registeret. Mer om Norges dokumentarv:

Det er valgt ut noen enkeltdokumenter som representerer hvalfangstarkivene som helhet.

2 Svend Foyns Dagbok ( ) Svend Foyn ( ) fra Tønsberg var blant den industrielle revolusjonens pionerer i Norge og foregangsmann innen den tekniske utviklingen av moderne metoder for hvalfangst. Kombinasjonen av dampdrevne fangstbåter og kanon med granatharpun som Foyn introduserte på 1860-tallet, åpnet for fangst av de hurtige og oljerike finnhvalene som blåhval og finnhval. Svend Foyns dagbok er en svært viktig kilde til Foyns virksomhet fra Ved siden av opptegnelser over mannskapet, værobservasjoner osv. inneholder boka bl.a. tekst og tegninger av stadig forbedrede harpuner og fangstmetoder. Dette dannet de første spirene til den moderne hvalfangsten i global sammenheng.

Kombinasjonen av dampdrevne fangstbåter og kanon med granatharpun som Foyn introduserte på 1860-tallet, åpnet for fangst av de hurtige og oljerike finnhvalene som blåhval og

3 Hvalfangstselskapet AS Hektors lisens for fangst ved Syd-Shetland, 1911 I1911startetdetnorskehvalfangstselskapetAS HektoretableringavenlandstasjoniWhalersBaypå DeceptionIsland.Storbritannia,somhaddehevdet suverenitetoversyd Shetland,ønsketåregulere fangstengjennomutstedelseavkonsesjonerog fangstlisenser.medhektorskonsesjonfulgteforuten eneretttiletableringavlandstasjon,ogsålisensfor fangstmedflytendekokerioghvalbåteribritisk territorialfarvann. LisensensomgirASHektortillatelsetilådrivefangsti sesongen bleundertegnet1.april1911i Falklandsøyeneshovedstad,Stanley.Dengirkaptein Krogh Hansen,påvegneavASHektor,tillatelsetilå fangehvalvedsyd ShetlandogGrahamsland. Dokumentetinngårienstørrekorrespondanse mellomselskapetsdisponentitønsbergnielsbugge, desentralemyndigheterilondonogguvernørenpå Falklandsøyene.Itilleggtillisensenfinnes korrespondanseknyttettilvilkårforetableringog driftavlandstasjon.

medhektorskonsesjonfulgteforuten eneretttiletableringavlandstasjon,ogsålisensfor fangstmedflytendekokerioghvalbåteribritisk territorialfarvann.

4 Pastor Kristen Løkens brevsamling, Pastor Kristen Løken fra Hamar begynte på teologistudiet i Kristiania i 1903, men ble ordinert prest først i februar Samme år begynte han sitt virke blant hvalfangerne på øya Syd-Georgia i Antarktis. Løken var den første hvalfangerpresten i Antarktis. Han skrev en rekke brev til foreldrene hjemme i Norge. Brevene gjenspeiler et formidabelt kulturelt gap mellom prestens egen bakgrunn og det samfunn han nå sto overfor, et nokså brutalt og hardbarket mannssamfunn sønnafor verden. På midten av 1980-tallet mottok Sandefjordmuseene brevsamlingen etter pastor Kristen Løken i gave. Samlingen ble gitt av Løkens enke, som ville at materialet skulle være tilgjengelig for forskning om den kirkelige virksomheten på øya. Brevene gir et usedvanlig godt og sjeldent innblikk i livet på landstasjonene på Syd-Georgia. Som et svært interessant supplement til brevene finnes også en fotosamling på 135 fotografier som Løken brakte hjem til Norge etter oppholdet på Syd-Georgia. De fleste har han trolig tatt selv.

Brevene gjenspeiler et formidabelt kulturelt gap mellom prestens egen bakgrunn og det samfunn han nå sto overfor, et nokså brutalt og hardbarket mannssamfunn sønnafor verden.

5 Theodor Anderssons foto fra Grytviken, Syd-Georgia, Theodor Anderssons fotografier ble innkjøpt til Sandefjordmuseene i 1983 og består av 418 registrerte originale fotografier/negativer. Andersson var født i Jokkmokk i Sverige 1895 og utdannet agronom. I Sverige ble han fengslet for militærnekting, men han rømte til Trondheim. Han stiftet familie, flyttet til Vestfold og bosatte seg på øya Veierland mellom Tønsberg og Sandefjord. Andersson var tømmermann på hvalfangst i ti sesonger. Han var selvlært fotograf og skaffet seg ekstrainntekter ved å lage postkort m.m. for salg. Andersson var totalavholdsmann og politisk engasjert på venstresiden. Dette avspeiles i valg av motiver fra hvalfangernes hverdagsliv, fra arbeiderbrakkene, av tatovering, sosiale forhold, begravelser, arbeidsliv og fritidssysler, i skarp kontrast til stasjonsbestyreren og administrasjonens mer luksuriøse levesett. Til tross for at Andersson var selvlært, holder fotografiene svært høy kvalitet. Fotografiene er gjengitt i en rekke bok-, film-, og tv-produksjoner i inn og utland.

Han stiftet familie, flyttet til Vestfold og bosatte seg på øya Veierland mellom Tønsberg og Sandefjord. Andersson var tømmermann på hvalfangst i ti sesonger.

6 Skipsdagbok for Norvegia Under den første av ekspedisjonsskipet Norvegia s fire utforskningsekspedisjoner i Antarktis ble Bouvetøya annektert for Norge den 1. desember Dette var den første av tre norske annekteringer i Antarktis, og den vekket internasjonal oppsikt. Gjennom å forplikte seg til å regulere hvalfangsten vant imidlertid Norge internasjonal anerkjennelse for anneksjonen. Den norske Lov om fangst av bardehval av 21. juni 1929 er således et direkte resultat av annekteringen. Prinsippene som ble nedfelt i denne loven kom til å danne mønster for senere internasjonale avtaler om hvalfangstregulering. Ved lov av 27. februar 1930 fikk Bouvetøya status som norsk biland. Øya ligger nord for det området som omfattes av Antarktistraktaten og er dermed uomtvistelig norsk. Den 17. desember 1971 ble den fredet som naturreservat. Dagboken inneholder opplysninger om skipets reiserute fra Sandefjord, til Rotterdam, Kapp Verde, Cape Town, Bouvetøya, Syd-Georgia m.m. og om hva som foregikk om bord.

Gjennom å forplikte seg til å regulere hvalfangsten vant imidlertid Norge internasjonal anerkjennelse for anneksjonen. Den norske Lov om fangst av bardehval av 21.

7 Styreprotokoll for Kosmos A/S, Fra siste halvdelen av 1920-årene mistet den landbaserte hvalfangsten ved Syd Georgia og Syd Shetland sin dominerende rolle. Pelagisk hvalfangst på det åpne hav med store flytende kokerier overtok hegemoniet. Enorme ferskvannsanlegg gjorde dem uavhengig av land, og opphalingsslippen et skråplan opp til dekk gjorde det praktisk mulig å hale hvalen om bord for opparbeiding. Ved pelagisk fangst i Antarktis unngikk man britiske konsesjoner og lisenser. Opphalingsslippen ble først tatt i bruk i 1925, men i januar 1928 kontraherte Anders Jahre fra Sandefjord et nybygd kokeri og 7-8 hvalbåter for Hvalfangerselskapet Kosmos A/S. Kosmos, verdens første spesialbygde flytende kokeri med opphalingsslipp, måtte tegn es fra kjøl til mastetopp før byggingen kunne starte, men det tok likevel bare 16 måneder før det gikk av stabelen i Belfast. Med en lasteevne på fat var det verdens største flytende kokeri og tankskip. Sesongen 1930/31 produserte Kosmos alene fat hvalolje, fat mer enn fem landstasjoner på Syd-Georgia til sammen. Anders Jahre ble et ikon for den pelagiske fangsten slik Svend Foyn hadde vært det på 1800-tallet. Kosmos var det siste norske hvalfangstselskapet som drev storhvalfangst i Antarktis ( ). Styreprotokollen dekker perioden og dokumenterer beslutninger og disposisjoner i selskapets høyeste organ. Styreprotokollen fra Kosmos er klausulert.

Enorme ferskvannsanlegg gjorde dem uavhengig av land, og opphalingsslippen et skråplan opp til dekk gjorde det praktisk mulig å hale hvalen om bord for opparbeiding.

Like dokumenter

Hvalfangstarkiver fra Vestfold

Nominasjon til Norges Dokumentarv: Hvalfangstarkiver fra Vestfold 3.1. Sammendrag Norge var i en årrekke verdens største hvalfangstnasjon. Gjennombruddet for den moderne hvalfangsten er knyttet til Svend