Handlingsprogram klima og energi. - for Østfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram klima og energi. - for Østfold 2014-17"

Transkript

1 Handlingsprogram klima og energi - for Østfold

2 Illustrasjon forside: Shutterstock.com

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Kap. 1 Formål og struktur... 5 Kap. 2 Handlingsprogrammets funksjon og virkeområde... 6 Kap. 3 Mål og strategier... 7 Kap.4 Virkemidler og samarbeid Juridiske virkemidler Regionale virkemidler Økonomiske virkemidler Forskningsmidler Holdningsskapende arbeid informasjon og medvirkning Samarbeid Internasjonalt arbeid Miljøstyring Østfold fylkeskommunes klimafond Kap. 5 Prioritering av tiltak og tiltaksområder Kap. 6 Miljøpolitikk interne tiltak for Østfold fylkeskommune Miljøstyring Samferdsel Innkjøp og forbruk Bygg og eiendomsforvaltning Byggeprosjekter og vedlikehold Kap. 7 Østfoldsamfunnet eksterne tiltak for Østfold fylkeskommunes miljøpolitikk Regional utvikling Næring Landbruk jordbruk/skogbruk Samferdsel Samfunnsplan Opplæring Vedlegg 1 Klimafond

4 INNLEDNING Samferdsel-, Miljø- og Klimakomiteen vedtok i sak 30/2012 følgende: 1. Samferdsel, miljø og klimakomiteen ber fylkesrådmannen utarbeide et handlingsprogram for klima- og energi, i henhold til de overordnede målene i fylkesplanen. Handlingsprogrammet skal inkludere både eksternt rettet arbeid som regional utviklingsaktør, og internt miljøarbeid for fylkeskommunens egne virksomheter. Handlingsprogrammet skal følge opp Fylkesplanens mål og strategier på klima og energi, samt oppsummere politiske vedtak som er fattet innen området. Handlingsprogrammet skal også klargjøre hvilke prioriteringer og tiltak innen klima og energi som skal gjelde for Fylkeskommunens egen drift I tillegg til Fylkesplanen, er Stortingsmelding 21 ( ) Norsk Klimapolitikk (Klimameldingen), lagt til grunn for innhold og prioriteringer i handlingsprogrammet. Sentralt fra Klimameldingen er de to største utslippsområdene i Norge fra transport og bygg. En fylkeskommune har ansvar for en betydelig eiendomsmasse, i tillegg til å ha myndighet over kollektivtrafikk og veier. Fylkeskommunen er også en stor innkjøper av transporttjenester. Det viktigste en fylkeskommune kan gjøre er, i følge Klimameldingen, å bruke de virkemidler og det potensial den har gjennom sine innkjøp, drift og utvikling av eiendomsmasse, og bestiller og forbruker av transporttjenester. «Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel både som tilrettelegger, rolleskaper og som miljø- og klimabevisst sektor. Dette forplikter det offentlige til å ta en lederrolle ved å fremme omstilling og ta en risiko for å fremme og ta i bruk nye miljø- og klimavennlige løsninger.» - Klimameldingen. 4

5 KAP 1 FORMÅL OG STRUKTUR Handlingsprogrammet er organisert etter Fylkesplanen, og viser hvordan strategiene i planen skal følges opp. Programmet er todelt. Den første delen er en intern miljøpolitikk for Østfold fylkeskommunes egne virksomheter. En miljøpolitikk er fundamentet for ethvert miljøstyringssystem. Den skal fortelle hva en organisasjon vil med miljøarbeidet, hvorfor og hva som prioriteres. Den andre delen er rettet mot Østfoldsamfunnet og er en del av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Handlingsprogrammet beskriver tiltakene som skal følge opp den eksterne og interne miljøpolitikken i handling. Figuren under viser denne sammenhengen, og illustrerer hvordan arbeidet formuleres og detaljeres mer gjennom hierarkiet. Anbefalte tiltak i handlingsprogrammet baserer seg på mål og strategier i Fylkesplanen, innenfor rammer vedtatt gjennom økonomiplan og budsjett. Der det er avvik mellom Fylkesplanen og økonomiplan/budsjett er dette tydeliggjort ved at det aktuelle tiltak er delt i to i handlingsprogrammet. Dette er tiltak som vurderes ved rullering av økonomiplan og handlingsprogram. 5

6 KAP 2 HANDLINGSPROGRAMMETS FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE Handlingsprogrammet skal gi Østfold fylkeskommune et verktøy for systematisk og langsiktig arbeid for å redusere klimagassutslipp, redusere uønsket miljøpåvirkning og effektivisere energibruken. Handlingsprogrammet vil gjelde for hvordan Østfold fylkeskommunes arbeid innad og utad er, for å nå fylkesplanens mål innen klima og energi. Fylkesplanens mål har 2005 som referansepunkt, og mål om prosentvise forbedringer fra dette frem mot 2012, 2020 og Østfold fylkeskommune har ikke noe tallgrunnlag eller regnskap for de totale klimagassutslipp eller det totale energibruk. Det finnes derfor ingen status per i dag som kan legges til grunn for dette handlingsprogrammet og fungere som nullpunkt for å måle effekt av arbeidet gjennom handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet foreslås vedtatt i samsvar med økonomiplanperiodene, med rullering annethvert år. Det knyttes et klimafond til handlingsprogrammet, på nivå som er foreslått i økonomiplanen Både rullering og virkeperiode bør samkjøres med økonomiplanbehandlingen for å kunne samordne status og ambisjoner med prioritering av ressurser. Det vises til Vedlegg 1 retningslinjer for bruk av klimafond. KLIMAEFFEKTIVT: Landbruket i Østfold er allerede klimaeffektivt, men det er fremdeles muligheter for forbedring. Foto: Klima Østfold

7 KAP 3 MÅL OG STRATEGIER Handlingsprogrammet følger opp fylkesplanens mål og strategier knyttet til klimagassutslipp og energieffektivisering. I den gjeldende Fylkesplanens samfunnsdel er det satt følgende mål for klimagassutslipp i Østfold: 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2020, sammenlignet med 2005-nivå, minst 50 prosent skal tas gjennom lokale tiltak Innen 2012 skal det oppnås en reduksjon av klimagassutslipp på ti prosent Østfold skal være klimagassnøytralt innen prosent gjenvinningsgrad innen 2010 Aktuelle strategier fra Fylkesplanen med klassifisering av virkeområde, tidsperspektiv for effekter av arbeidet (2020 kort, mellomlangt, 2050 langt) og status, er presentert i tabellene under. Miljøpolitikk Interne tiltak for Østfold fylkeskommune Strategi Perspektiv Gjennomførte tiltak Kommende tiltak 1. Bevisstgjøre og bygge opp kunnskap i kommuner, næringsliv og befolkning, i forhold til tiltak og adferd som reduserer klimagassutslipp 2. Satse sterkere på enøk i nye og eksisterende bygninger, samt industri. 3. Bedre gjenvinningssystemer og etablere felles innsamlingssystemer for sortering av avfallet i kommunene. Økt satsing på materialgjenvinning. 4. Prioritere bruk av produkter og tjenester med gunstig miljø-, energi- og klimaprofil. 5. Stimulere produsenter og leverandører til utvikling av mer miljøtilpassede løsninger. 6. Økt satsing på miljøsertifisering innen både offentlig og privat virksomhet, herunder styrke samarbeidet i Miljøfyrtårn Østfold. Alle Kort Kort Kort Kort og mellomlangt Kort Etablering av Klima Østfold og Energiforum Tiltak gjennomført. Ny innkjøpsstrategi vedtatt Ingen krav til etterbehandling av eget avfall Innkjøp rapporterer på miljøkrav mangler for bygg og kjøretøy Innkjøpsstrategi med fokus på miljø vedtatt. Vedtak om anskaffelse av kjøretøy på fornybare drivstoff Miljøfyrtårnsertifisering av fylkeskommunale virksomheter Løpende aktiviteter gjennom Klima Østfold og Energiforum Løpende oppfølging Vurdere tilskudd til utredning av nye sorteringsfraksjoner i kommunene Etterspørre bedre miljø-egenskaper, spesielt ved kjøretøy/ transport-tjenester og bygg Innføring av internt miljøstyring-system 7

8 Østfoldsamfunnet eksterne tiltak for Østfold fylkeskommunes miljøpolitikk Strategi Perspektiv Gjennomførte tiltak Kommende tiltak 1. Forankre og gjennomføre energi og klimaplanlegging i kommunene. 2. Redusere transportbehovet gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, der transporteffektivitet er førende for arealdisponeringen. 3. Overføre transportaktiviteter fra bil til gange og sykkel på korte turer, bl.a. ved å satse på et godt utbygd nett av gang- og sykkelveger. 4. Utvikle gode konsepter for byutvikling basert på god funksjonalitet og fortetting med kvalitet, i et klima- og helseperspektiv. 5. Etablere infrastruktur for bruk av fornybare og miljøvennlige drivstoff i kjøretøyer, herunder gass. 6. Økt satsing på fornybar energi, herunder bioenergi fra landbruket og organisk avfall. 7. Gjennomføre tiltak som reduserer utslipp av lystgass og tap av CO2 fra landbruk Kort Langt Langt Langt Kort og mellomlangt Kort og mellomlang Mellomlang Etablering av Klima Østfold Regional transportplan vedtatt Regional transportplan vedtatt LUK, deltakelse i EUprosjektet Use Act Etablering av hurtigladestasjoner for el kjøretøy og biogassfyllestasjoner. Interregprosjektet InfraGreen Etablering av Biogass Østfold Gjennomføre anbud for biogassbusser Deltakelse i Interregprosjektet Biogas2020 Indirekte gjennom å etterspørre biogass og regional utvikling Løpende aktiviteter gjennom Klima Østfold Løpende oppfølging av regional transportplan Løpende oppfølging av regional transportplan, belønningsmidler og veipakker til byene Løpende oppfølging av samfunnsplanrollen, f.eks. LUK, Planforum, Use Act Etablere moderne normalladere og hurtigladere for el kjøretøy og ytterligere fyllestasjoner for biogass Biogass Østfold Forprosjekt flytende gass til tungtransport 8

9 KAP. 4 VIRKEMIDLER OG SAMARBEID 4.1 Juridiske virkemidler Lover og forskrifter er effektive virkemiddel, og Norge har en sterk lovgivning på det tradisjonelle miljøfeltet. De viktigste juridiske virkemidlene som kan benyttes på regionalt- og kommunalt nivå er plan- og bygningsloven og lov om offentlige anskaffelser. Lov om offentlige anskaffelser har et betydelig handlingsrom som man i dag ikke alltid benytter seg av ved kjøp av varer og tjenester. Gjennom samarbeid med DiFi (Direktoratet for forvaltning og IKT) kan man både få støtte og veiledning til å utnytte handlingsrommet bedre og bruke innkjøpsprosessene til å drive utvikling for mer effektiv ressursutnyttelse. 4.2 Regionale virkemidler Fylkesplanen er et strategisk dokument med et tidsperspektiv frem mot Strategiene viser hvordan østfold fylkeskommune ønsker å jobbe for å nå sine mål. Handlingsprogrammet har sin forankring i fylkesplanen. Fylkesplanens arealstrategi viser hvordan arealene kan utnyttes for å nå målene i samfunnsdelen i fylkesplanen, og areal- og transportplanlegging vil være et sentralt verktøy i arbeidet med å nå målene. Østfold fylkeskommunes er en betydelig veieier og dermed en viktig offentlig aktør for planlegging, drift, vedlikehold og utbygging av veier. Dette er derfor en viktig oppgave da transportsektoren er en av to viktige områder knyttet til utslipp av klimagasser 4.3 Økonomiske virkemidler Statlige virkemidler Enova yter tilskudd til tiltak i bygg og anlegg for energieffektivisering. Tilskudd gis både til utredning og til gjennomføring av tiltak. Enova forvalter et stort fond for tilskudd til energieffektivisering. Østfold fylkeskommune har i liten grad benyttet seg av Enovas tilskudd. Utnyttelse av Enova bør være en egen styringsparameter for eiendomsforvaltningen i fylkeskommunen. Transnova har som formål å bidra til mer fornybart drivstoff transport og tiltak som fremmer økt andel sykkel og gange. Transnova har hatt et årlig budsjett på rundt 80 millioner kr, og det har vært betydelig kamp om midlene. Østfold fylkeskommune har i stor grad benyttet seg av Transnovas tilskudd. Husbanken har et program knyttet til kompetanse i byggenæring og eiendomsforvaltning. Husbanken gav tilskudd til utredningene knyttet til St. Olav. 9

10 Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet har tidligere gitt tilskudd til Østfold fylkeskommune, og spesifikt i arbeidet knyttet til å bygge opp Klima Østfold. Samferdselsdepartementet belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre tilbud. Gjelder for store byområder. Avtale inngått med Nedre Glomma. 4.4 Forskningsmidler For å lykkes med å møte fremtidens klimautfordringer trengs det ny forskning på mange felt. Et godt samspill mellom forskningsmiljø, næringsliv og offentlig sektor kan være et viktig virkemiddel for å nå mål om ønsket utvikling. Østfold Fylkeskommune har i sin Forskningsstrategi fra 2009 definert energi og klima som ett av fem prioriterte satsingsområder, der næringsliv, offentlig virksomhet og forsknings-miljøene i regionen kan samarbeide om å skape ny kunnskap og nye innovasjoner. Oslofjordfondet skal bidra til å løse utfordringer i regionen gjennom å bringe fram ny kunnskap som bedrifter og offentlige institusjoner i de fire fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold vil ha glede og nytte av. Målet er å skape vekst og nye muligheter gjennom forskning og utvikling på fem områder, der Energi og miljø er et av områdene. Fylkeskommunen har fått 5,8 millioner fra Oslofjordfondet til prosjektet KlimaReg.Prosjektet ledes av Østfoldforskning og har som formål å bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Videre har Oslofjordfondet gitt støtte til en rekke mindre forskningsprosjekter knyttet til St. Olav. Forskningsrådet har flere programmer der det kan være aktuelt for aktører i Østfold å søke støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter. Betydningen av samarbeid mellom næringsliv og myndigheter blir understreket. ENERGIX-programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et viktig virkemiddel i implementeringen av den nasjonale FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål. ENERGIX etterfølger RENERGI-programmet. Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 70 milliarder euro fordelt på sju år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. 4.5 Holdningsskapende arbeid informasjon og medvirkning Videregående skole elevene og lærerne skal i følge fylkesplanen bevisstgjøres både på klimautfordringer og vises veien til hvordan de kan involvere seg i tiltak. Det bør både gjelde byggene de bruker, samt transport og forbruk/avfall. Det er videre et behov for å formidle innhold 10

11 i klimavitenskapen og de seneste klimarapportene, og finne en permanent innretning på denne formidlingen. Klima Østfold det er etablert en kommunikasjonskanal fra Klima Østfold til innbyggere og kommuner, gjennom flere verktøy som er gjort tilgjengelige både for innbyggere og kommuner. Det er etablert et beregningsverktøy for boligeiere, som henter frem data og estimerer energiforbruk for den enkelte bolig og lar eier simulere effekt av ulike tiltak. Klima Østfold har videre både nettside og Twitter-konto som formidler kontakt og informasjon effekt til eksisterende og potensielle samarbeidspartnere. Planarbeid det er gjennom Klima Østfold etablert en plangruppe som brukes til å utvikle planverktøyet i kommunene for å fremme klima- og energitiltak. Det er videre utarbeidet maler for Østfold fylkeskommune der man gir innspill til reguleringer og planer knyttet til klima- og energi. Inspiria er regionens vitensenter hvor et av tre prioriterte områder er miljø. Skoleelever i fylket er primærmålgruppe og senteret lager opplegg for besøkende skolebarn og elever. Formidling og læring gjennom erfaring og forsøk er i fokus. 4.6 Samarbeid Klima Østfold Klima Østfold ble startet opp i 2012, og er et samarbeid mellom 17 av kommunene, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. Klima Østfolds rolle skal være å: Øke gjennomføringsevne for klima- og energitiltak Samarbeide på en måte som bidrar til å styrke partenes vedtatte politikk Mobilisering av økte ressurser til tiltak gjennom søknader til tilskuddsprogram statlig og internasjonalt Drive kunnskapsoppbygging internt i nettverket Kvalitetssikre og følge opp tiltak for best mulig reduksjonspotensial mht. klimagassutslipp Utvikle relevante måleindikatorer for fylket og lage klimaregnskap i Østfold Det utarbeides årlige handlingsplaner for Klima Østfold, som vedtas av Klimarådet. Klimarådet består av kommunenes ordførere, fylkesordfører, samt en representant for Fylkesmannen. Energiforum Energiforum Østfold ble stiftet i 2009, og er et nettverk for næringsliv, offentlige aktører, organisasjoner og FOU i Østfold. Energiforum Østfold sitt formål er å bidra til å utvikle Østfold til et verdiskapende og ledende fylke innenfor energiomstilling, samt sikre energiforsyningen til Østfold. Det betyr bl.a. satsing på redusert energiforbruk og bruk av energikilder 11

12 som reduserer utslippet av klimagasser, samt tiltak som fremmer innovasjon, næringsutvikling og økt verdiskaping i energisektoren og i energirelatert virksomhet. Samarbeidsavtaler om areal- og transportutvikling For å løse oppgaver i forhold til miljø, framkommelighet og sikkerhet, kan fylkeskommunen inngå avtaler med aktuelle byregioner og transportetater om oppgaveløsninger. Slik samarbeidsavtale er inngått i Nedre Glomma, og er under forberedelse i Mosseregionen. 4.7 Internasjonalt arbeid EU-programmene anses som en del av Østfolds regionale utviklingsmidler og brukes som et aktivt verktøy for å nå fylkeskommunale mål. Klima og energi er et av satsningsområdene for Østfold fylkeskommunes internasjonale arbeid, og fylkeskommunen deltar i flere Interregprosjekt med fokus på klima og energi. EUs rammeprogram er betydelig større i omfang og finansiell tyngde enn Interreg. Rammeprogrammene krever en helt annen forberedelse og innledende arbeid enn Interreg. 4.8 Miljøstyring Miljøstyring er verktøy for effektivisering av organisasjonens energi-, material og ressursforbruk gjennom en tydelig rapportering. Et slikt styringsverktøy vil gi grunnlag for bedre prioritering av ressursbruken i fylkeskommunen. Virksomheten/kommunen/bedriften formulerer en miljøpolitikk med tilhørende miljømål, for så å styre sine aktiviteter for å nå disse målene. Dette foregår ofte integrert i virksomhetens andre styrings- og ledelsesfunksjoner. God styringsinformasjon er avgjørende for miljøstyring, på samme måte som et godt økonomisystem gir avgjørende informasjon for god økonomistyring. Miljøstyring følger ressurs- og materialstrømmer gjennom organisasjonen uavhengig av budsjettlinjer og kontostrenger, og gir verdifull input både til økonomistyring og til miljøstyringen. Et godt miljøstyringssystem gjør det enklere og mer effektivt å søke støtte til tiltak fra nasjonale og internasjonale støtteordninger, da disse i økende grad etterspør resultater og dokumentert effekt av tiltak. 4.9 Østfold fylkeskommunes klimafond Østfold fylkeskommunes klimafond skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra Østfold fylkeskommunes egen virksomhet. Fondet skal brukes til å dekke helt eller delvis merkostnadene ved å foreta klimavennlige tiltak, og til å finansiere tiltak som ellers ikke ville ha blitt gjennomført. Klimafondet skal ikke gi tilskudd til prosjekter som kan få tilskudd fra Enova. 12

13 KAP. 5 PRIORITERING AV TILTAK OG TILTAKSOMRÅDER Ved vurdering av tiltak og tiltaksområder er følgende vurderingspunkter lagt til grunn, i prioritert rekkefølge: Statusinformasjon Prioritering av tiltak, enten det er rekkefølge, ressursnivå, ambisjoner eller potensial, er vesentlig for å kunne realisere reduksjon i klimagassutslipp og effektivisert energibruk. Riktig statusinformasjon er et kritisk fundament for ethvert forbedringsarbeid. Uten et slikt grunnlag er det vanskelig å finne de rette tiltakene og synliggjøre forbedringene. En bedre kartlegging kan gjøres gjennom etablering av et godt klima- og energiregnskap. Myndighet Østfold fylkeskommune bør sette inn ressurser til klima- og energiarbeidet på områder hvor den har størst myndighet. «Å rydde i eget hus» gir organisasjonen læring og vil være nødvendig for forbedringsarbeid i mer komplekse tilfeller med mange interessenter. Vesentlighet og risiko Ressursbruk bør prioriteres etter vesentlighet og områder hvor det er størst risiko for unødvendig høye utslipp. Østfold fylkeskommune bør vekte tiltak knyttet til reduksjon av utslipp fra transport og bygg høyt, da dette er utslippsområder med størst volum lokalt og regionalt. Samtidig bør vurdering av vesentlighet vektlegge hvor stor overføringsverdien og synligheten av tiltaket er for ansatte, elever, kommuner og befolkning generelt. I egen virksomhet brukes i dag miljøsertifiseringssystemet Miljøfyrtårn i fylkeskommunens bygg. En svakhet ved dette systemet er at det ikke gir grunnlag for vesentlighetsvurderinger eller risiko når det gjelder den organisasjonsmessig miljøbelastning, da alle krav i Miljøfyrtårnsystemet vektes likt. Måleparametere Valg av relevante og dekkende måleparametere vil være avgjørende for prioriteringen av tiltak og tiltaksområder. Vurdering av tiltak bør ikke utelukkende skje med bakgrunn i direkte reduksjonseffekt på klimagassutslipp. En regional, nasjonal og global betydelig utslippsreduksjon vil ikke være mulig uten at folk tar i bruk ny teknologi, nye vaner, ny kunnskap og endrer forbruksmønster. Eksponeringsgrad for tiltak kan gjøres mål- og sammenligningsbart. Fylkeskommunen kan bidra til å alminneliggjøre nye løsninger, ny teknologi, bedre informasjon, og bidra til at ansatte, elever og mottakere av tjenester får alminneliggjort miljøvennlig teknologi. Videre bør det offentlige være ledende når det gjelder å se flere miljøutfordringer i sammenheng. Arbeid med bedre håndtering av og redusert bruk av skadelige kjemikalier, lokal luftkvalitet og vannkvalitet er viktige miljøparametere hvis resultatpåvirkning bør gjøres gjeldende i vesentlighetsvurderinger og vekting av tiltak. 13

14 KAP. 6 MILJØPOLITIKK INTERNE TILTAK FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Klimaperspektivet har et hovedfokus i Fylkesplanen. Klimautfordringene i Østfold er i hovedsak knyttet til transportsektoren og bygg. Norge har forpliktet seg til å være klimanøytralt innen Minst 50 prosent av utslippsreduksjonene skal tas lokalt i henhold til prinsippene i de nasjonale vedtakene. 6.1 Miljøstyring Østfold fylkeskommune har i mer enn 10 år arbeidet med Miljøfyrtårn og sertifisering av virksomheter etter kravene i Miljøfyrtårn- standarden. Ansvaret for oppfølging av Miljøfyrtårn- sertifiseringen ligger på hver enkelt virksomhet. I dag er det ingen overordnet målstyring eller prioritering av miljøarbeidet som gjøres innenfor sertifiseringsarbeidet. Ved å etablere et overordnet system for miljøstyring og en miljøpolitikk for driften, kan mål og strategier innen klima, energi og miljø følges opp mer systematisk på organisasjonsnivå, og det vil bli mulig å koordinere og samkjøre Miljøfyrtårn-arbeidet i de ulike virksomhetene. Et miljøstyringssystem vil sørge for å iverksette miljø- og klimatiltak som gir det beste resultatet og sikre at tiltakene gir resultat. Formålet med miljøstyring er en mer bærekraftig drift for et bedre miljø og reduserte klimagassutslipp. Miljøstyring bidrar til å bygge omdømme, samt at konkrete politiske bestillinger (som for eksempel klimagassregnskap, Miljøfyrtårnarbeid osv.) følges opp på en strukturert og effektiv måte. Et miljøstyringssystem vil kunne gi svar på om fylkeskommunens egne virksomheter følger opp vedtatte mål for reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp, bidra til en strukturert rapportering og viser potensielle forbedringsområder. Et miljøstyringssystem gir dessuten en mer helhetlig oversikt og forståelse over virksomhetens ressursbruk. Systemet vil følge ressursene som benyttes i organisasjonen, fra innkjøp til forbruk og avhending. Forskning på miljøstyring i offentlige organisasjoner viser at strukturert arbeid med miljø og ressursbruk ofte gir kostnadsreduksjoner. God miljøstyring trekkes også fram som en kritisk suksessfaktor for å kunne nå vedtatte klima- og energimål1 1. Dessuten ligger det forventninger fra kommuner, stat og befolkning at Fylkeskommunen skal kunne redegjøre for måloppnåelse innen klima og energi i egen virksomhet. 1 Monkerud, L. C, og Ytterhus, B.(2012). Adoption of Environmental Management Systems in Norwegian Education and Nursing. Baltic Journal of Management, Vol, No Pp KS (2010). Miljøledelse i bykommuner. KS, Oslo 14

15 Vesentlige elementer for ethvert miljøstyringssystem er; miljøpolitikk, grunnlagsinformasjon, indikatorer, implementering i styringssystemet og revisjon. Grunnlagsinformasjon og indikatorer er viktige for at organisasjonen skal vite omfanget av sin miljøpåvirkning og gjøre en kvalifisert vurdering av hva som kan redusere utslippet. Et viktig mål med miljøledelse er derfor å finne synergier mellom økonomiske besparelser og miljøforbedringer. Virksomheter som allerede jobber etter Miljøfyrtårn-standarden vil ha et godt grunnlag for å innarbeide rapporteringsrutiner for noen utvalgte indikatorer. Det finnes en standardbeskrivelse for miljøstyring. Den mest brukte nasjonalt og internasjonalt for større virksomheter er ISO ISO beskriver hvordan miljøstyring kan bygges og implementeres inn i virksomhetens eksisterende styringssystem. Metodikken eller deler av metodikken kan benyttes selv om systemet ikke skal verifiseres av tredjepart. Innføring av ISO som miljøstyringsverktøy, bør være noe Østfold fylkeskommune jobber mot på sikt. En god start på dette arbeidet kan være innhenting av nøkkeltall som grunnlag for indikatorer og målstyring innen miljø og ressursbruk. Ved å bruke miljø- og klimaindikatorer kan man på en god og oversiktlig måte rapportere fylkeskommunens miljø- og klimastatus. Utvalgte relevante indikatorer forankres i, og inngår som en del av det ordinære styringssystemet. Indikatorene bør rapporteres systematisk og jevnlig, samt ha en god kvalitet. Systemet bør være enkelt, robust, og ikke være personavhengig. Østfold Fylkeskommune er prosjekteier for KlimaReg, som er et treårig forskningsprosjekt der Fredrikstad kommune, NHO Østfold, Østfoldforskning, mfl har gått sammen om å utvikle bedre og mer handlingsrettede verktøy og metoder for energi- og klimaregnskap. Gjennom dette prosjektet vil fylkeskommunen bli tilført ressurser som gjør det mulig å utvikle og innføre styrings- og rapporteringssystemer for energiomlegging, energieffektivisering og reduksjon i utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet. Ressursbehov Etablering av et overordnet miljøstyringssystem vil kreve ressurser og bør derfor utvikles over tid. Det vil være nødvendig å styrke økonomi- og eiendomstaben med et årsverk, samtidig som det er nødvendig å avsette ressurser i størrelsesorden et ½ årsverk i regionalutviklingsavdelingen for å drive internt utviklings- og pådriverarbeid i en 2 årsperiode. Sentrale målsetninger er at: Østfold fylkeskommune bør ha et felles miljøregnskap basert på nøkkelindikatorer for prestasjon i forhold til mål om klimagassutslippsreduksjon, energiforbruk, avfallsreduksjon og andre relevante miljøfaktorer. Østfold fylkeskommune bør rapportere samlet og per virksomhet på miljøindikatorer som gjenspeiler prestasjonen siden sist periode, samt årlige innsatsområder for hele organisasjonen og per avdeling. 15

16 Tiltak miljøstyring Tiltak Innhold Resultatmål Grunnlagsdata miljøregnskap Økonomi- og eiendomsstaben Utarbeide miljøindikatorer for Østfold fylkeskommune samlet Økonomi- og eiendomsstaben Utarbeide oversikt over hvilke data som er tilgjengelig som grunnlagsdata for ressurs-, energi-, drivstoff-, kjemikalier, forbruksvarer og avfall i Østfold fylkeskommune. Estimere ressursbehov for å generere rapporter, hente ut og strukturere brukbare og dekkende data. Innspill til rullering: Sette av ressurser nødvendig for å generere, følge opp og rapportere miljøregnskapsdata på et nivå nødvendig for styring og rapportering. Med bakgrunn i tiltak 1.1 utarbeides indikatorer for rapportering i årsrapport. Indikatorene skal benyttes pr virksomhet, og aggregeres opp til totalt for fylkeskommunen der dette er mulig. Indikatorene skal vise fylkeskommunens miljøbelastning per tema, f.eks. kwh per m Miljørapportering Forsøk med gjennomgående rapportering på tilgjengelig miljødata i 2013 og Innspill til rullering: Oppstart årsrapportering for valgte indikatorer. Basert på regnskapstall utarbeides miljøregnskap for alle tilgjengelige år historisk, for fylkeskommunen samlet Oppdatere relevant styrende dokumentasjon med hensyn på miljøstyring Oppdatering av kravspesifikasjoner, strategier, håndbøker og rutiner med nye krav til miljøstyring og relatert til indikatorene. Grunnlag for prioritering av tiltak Miljøindikatorer godkjent av ledergruppa Rapportering på indikatorer i virksomhetsrapporter Oppdatert styrende dokumentasjon med miljøindikatorer 16

17 6.2 Samferdsel Østfold fylkeskommune er vegeier, bestiller kollektivtrafikktjenester, kjøper taxitjenester, er løyvemyndighet og har betydelig reisevirksomhet blant egne ansatte. Utslipp fra trafikken i Østfold utgjør ca. 40 prosent av de totale klimagassutslippene, og er dermed den største utslippskilden i fylket. En annen vesentlig miljøpåvirkning fra samferdselssektoren er lokal luftforurensing fra NOx og partikler. Det er spesielt diesel-eksos som bidrar til denne forurensningen, i tillegg til svevestøv generelt fra kjøretøy. Drift av veianlegg medfører både energibruk i tillegg til bruk av salt, som påvirker vassdrag langs veien. Status Biogassbusser i Nedre Glomma vedtatt og satt i drift Frekvensen på busstilbudet i Nedre Glomma er fordoblet i rushtiden for å få bedret konkurranseforholdet mellom buss og bil. Stimulert til etablering av ladeinfrastruktur for el-biler og biogassfyllestasjoner Endrede reisevaner for Østfoldsamfunnet og for egne ansatte (inkludert de videregående skolene) utredes Innen samferdselsområdet er betydelige statlige ressurser tilgjengelig for tiltak, i tillegg til de midler EU bidrar med. Siden dette er et vesentlig utslippsområde og Fylkeskommunen har flere myndighetsområder innen samferdsel, bør dette være et prioritert område for tiltak. Gjennom deltagelse i KlimaReg-prosjektet vil Østfold fylkeskommune få dokumentert omfang og effekter av overgang til nye drivstoff i regionen, med overgang til biogass, elektrisitet og eventuelt bioetanol som de viktigste. Østfold fylkeskommune vil gjennom Biogass Østfold delta i forskningsprosjektet BioValueChain som vil brukes til å analysere og dokumentere tilgang på og utnyttelsen av avfall- og gjødselressurser for biogassproduksjon i Østfold, samt hvordan denne utnyttes innenfor kollektivtransport og andre formål. Sentrale målsetninger innen samferdsel er at: Østfold fylkeskommune skal arbeide med tiltak knyttet til energieffektivisering og redusert miljøpåvirkning fra drift av fylkesveianlegg. Østfold fylkeskommune skal stille strenge miljøkrav ved kjøp av transporttjenester. 100 BIOGASSBUSSER: Østfold fylkeskommune har satset stort på biogassbusser i 2013.

18 Tiltak samferdsel egen organisasjon Tiltak Innhold Resultatmål Gjennomføre en reisevaneundersøkelse i Østfold fylkeskommune som grunnlag for tiltaksliste, reisepolicy og mobilitetsplan Regionalutviklingsavdelingen - Samferdsel Energieffektive fylkesveianlegg Regionalutviklingsavdelingen - Samferdsel Kartlegge omfang og type arbeids- og tjenestereiser, samt hvilke alternative transportformer de respektive ansatte ser for seg. Vurdere hvilke tiltak som ville bli ansett som utløsende for å ta i bruk miljøvennlige transportformer. Resultatet av undersøkelsen skal være en tiltaksliste for økning av miljøvennlige arbeids- og transportreiser i Østfold fylkeskommune Det er et betydelig energiforbruk knyttet til drift av et veinett, både lys, tunneler, regulering og overvåking. Enova har nylig lansert et dedikert støtteprogram til anlegg, blant annet vei. Østfold fylkeskommune tar initiativ sammen med Statens Vegvesen til å innføre energiledelse i driften av veianlegget og utrede en tiltaksliste med kostnader og potensiell besparelse for aktuelle tiltak. Det søkes Enova om utredningsstøtte. Innspill til rullering: Utredning gjennomføres. Søknad til Enova om støtte til fullstendig tiltaksliste Gjennomført undersøkelse og vedtatt reisepolicy med tiltak Gjennomført utredning og rammesøknad sendt til Enova 6.3 Innkjøp og forbruk Klimameldingen trekker frem innkjøp og anskaffelser som det virkemiddel i offentlig virksomheter med størst potensial for å oppnå utslippskutt og energieffektivisering. Regjeringen har lagt frem en egen handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, og det er utarbeidet veiledende miljøkriterier. Fylkesplanen har klare strategier for bruk av innkjøp som virkemiddel i klimaog energiarbeidet. I innkjøpsstrategien for legges det til grunn at fylkeskommunen skal prioritere miljøvennlige varer og tjenester, samt vektlegge miljøhensyn i våre bygg og anlegg. Gjennom disse strategiene vil miljøperspektivet vektlegges sterkere i fremtidige innkjøpsavtaler. Østfold fylkeskommune kjøper inn varer og tjenester for over 500 mill. kr. årlig, i tillegg til transporttjenester for ca. 350 mill. kr. Innkjøp favner om mange tema og områder i fylkeskommunen, selv om det er trukket frem som eget område her. Miljøkriterier i innkjøp koster ikke nødvendigvis ekstra, men kan bidra til bedre ressurseffektivitet i drift, lavere avfallskostnader og en klarere definisjon av behov. 18

19 Innkjøp av materiell og forbruksvarer utgjør en vesentlig del av innkjøp i fylkeskommunen. Dette området henger også sammen med den mengde avfall som genereres av driften, og som koster penger beroende på hvilken avfallsfraksjon det kan plasseres i. Bruk av miljømerker i kriterier og krav til innkjøp kan hjelpe fylkeskommunen med å velge riktige produkter. Transportog byggtjenester er tidligere nevnt som viktige områder for tiltak og krav i innkjøp. Disse er derfor omhandlet med egne kapitler som også omhandler innkjøp. Når det gjelder tjenester vil miljøpåvirkningen komme som resultat av hvordan tjenesten utføres, med hvilket utstyr og med hvilken organisering. Bruk av miljøkriterier og krav i kjøp av tjenester kan gi bedre leverandører og bedre kvalitet i utførelsen av tjenesten fordi leverandøren får krav om sporbarhet i ressursbruk i sin leveranse. Miljømerkede varer har gjenvinnbar emballasje, lavere CO2-utslipp i produksjonsprosessen og fravær av potensielt skadelige kjemikalier og tilsetningsstoffer. En bedre oversikt over avfallsmengde, -type og -innhold vil gi et bedre utgangspunkt for arbeidet med mer miljøvennlig forbruk. Østfold fylkeskommune vil koble seg sterkere opp mot nasjonale og internasjonale prosjekter og programmer rettet mot redusert matkasting, der Østfoldforskning har en sentral rolle, gjennom det nasjonale ForMat-prosjektet. Det er søkt midler til et større EU-prosjekt på området der fylkeskommunen er invitert med som partner, og som starter opp sommeren 2014 hvis det får finansiering. Sentrale målsettinger for innkjøp i er: Østfold fylkeskommune skal sette miljøkrav eller vekte miljøkriterier i alle anskaffelser Østfold fylkeskommune har ansvar for at råvarer som benyttes i alle produkter og tjenester har gode miljøprestasjoner, og avfall som genereres i størst mulig grad materialgjenvinnes og behandles på en miljøvennlig måte. Østfold fylkeskommune skal velge kjøretøy på fornybare drivstoff, såfremt avgjørende transportbehov ikke kan dekkes av tilbudte modeller på fornybare drivstoff. Med fornybart drivstoff menes ladbar hybrid, biogass, el. Østfold fylkeskommune skal ha oversikt over og ta ansvar for at avfall som generes sorteres og etterbehandles på mest mulig ressurseffektiv måte. Klimameldingen har et klart fokus på materialgjenvinning. Det bør settes et internt mål om 80 prosent sorteringsgrad innen 2020 og 90 prosent innen EL-VENNLIG: Ladestasjoner utenfor fylkeshuset i Sarpsborg.

20 Tiltak ansvarlig Innhold Reduksjonspotensial Fylkeskommunale kjøretøy på fornybare drivstoff Økonomi og eiendom Avfallshåndtering Økonomi og eiendom Miljømerkede varer Økonomi og eiendom Østfold fylkeskommune skal gjennom sin interne finansieringsordning for kjøretøyanskaffelser legge til rette for anskaffelse av kjøretøy på fornybare drivstoff. En rekke transportfunksjoner kan løses gjennom bruk av el-kjøretøy. Biogass kan løse transportbehovet der det er fyllestasjoner. Innspill til rullering: Østfold fylkeskommune skal kun anskaffe person- og varebiler på fornybare drivstoff -unntak for krav til hengerfeste. For minibusser settes krav om lavest mulig utslipp der det ikke er tilgjengelige modeller på fornybare drivstoff. For fylkeshuset utvides antall tjenestekjøretøy med biler på biogass og el, for å eksponere politikere og ansatte for denne teknologien og erstatte fossil tjenestekjøring Østfold fylkeskommune skal kjøpe inn renovasjonstjenester som omfatter leverandøransvar for resultatstyrt sorteringsløsning ved virksomhetene, og sette krav til ressurseffektiv etterbehandling av avfallet som genereres. Dette inkluderer fokus på materialgjenvinning og benyttelse av organisk avfall til biogassproduksjon. Det skal settes krav til leveranse av avfallsdata per avdeling fra leverandør. Miljømerking hjelper kjøper med å kvalitetssikre at produktet varer, emballasjen kan gjenvinnes i ren fraksjon, energiforbruket er effektivt, det skader ikke arbeidsmiljø eller vannmiljø. Østfold fylkeskommune skal etterspørre og sette krav til miljømerking av alle varer som kjøpes inn, der det er mulig. Dette gjelder også varer som kjøpes inn av tjenesteleverandører f.eks. håndverkere. 1,7 mill km fossile tjenestereiser godtgjort i tonn C02, NOx og partikler. 22 personbiler og 30 varebiler i fylkeskommunal tjeneste, 1 elbil Økt sorteringsgrad. Total avfallsreduksjon. Krav til etterbehandling. Data på avfall generert per avdeling og fraksjon Miljømerking kvalitetssikrer minimalt utslipp av CO2 og farlige stoffer, i tillegg til lav energibruk på produkter som krever energi. 20

21 Øke andel innkjøp over rammeavtaler Økonomi og eiendom, opplæring Kampanje på de videregående skolene Opplæring Tilrettelegging for video og ITbaserte møter Kommunikasjon og IT Det viktigste grunnlaget for ressurseffektive innkjøp er oversikt over behovet. Der Østfold fylkeskommune har fremforhandlet rammeavtaler skal disse benyttes. Dette er det mest effektfulle tiltaket for Fylkeskommunens ressursforbruk totalt sett, selv om det i særtilfeller kan gi høyere engangskostnader Gjennomføre en kampanje på de videregående skolene for å heve kompetansen om mat og holdbarhet, og oppnå mindre kasting av mat, f.eks. Matkastebordet og servering av restemat. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Inspiria og som del av kokk- og servitørfagene Innkjøp av programvare for bedre tilrettelegging av videokonferanse og videomøter mellom virksomheter og med samarbeidspartnere. Alle møterom utstyres med nødvendig utstyr. Lavere totalt ressursforbruk. Redusert avfallsmengde. Økt andel miljømerkede produkter. Redusert avfallsmengde bevisstgjøring holdbarhet på mat Redusert kilometergodtgjort tjenestereise IKT kan gå fra å være en del av klimautfordringen til å bli en viktig del av løsningen ved å forenkle, rasjonalisere og erstatte en rekke funksjoner og tjenester. IKT står gjennom produksjon og drift for ca. 2,5 prosent av de globale klimagassutslippene (jfr. Regjeringens rapport om IKT og klimautslipp). Samtidig viser anslag at IKT kan bidra til å redusere totale klimagassutslipp med opptil 15 prosent innen 2020 gjennom en rekke tiltak. IKT kan f.eks. bidra til redusert reiseaktivitet gjennom fjernsamarbeid, overgang fra materielle til virtuelle produkter og energieffektivisering i bygninger og transportmidler. Det en rekke ulike verktøy og tjenester som helt eller delvis kan erstatte tjenestereiser. Disse verktøyene varierer fra de enkle og kjente, som telefon, epost og tekstmeldinger, til avansert videokonferanseutstyr og elektroniske nettverk som muliggjør møter mellom folk lokalisert på ulike steder. Erfaringer fra andre etater videokonferanser kan bidra til betydelige reduksjoner i reiseaktivitet og dermed utslipp av klimagasser, samt bedre informasjonsdeling og tjenesteyting. 6.4 Bygg og eiendomsforvaltning Energi i bygg Bygg, utbygging og drift, er den nest største utslippskilden i Østfold. Østfold fylkeskommune eier, drifter og utvikler en betydelig eiendomsmasse. Over m2 eiendomsmasse med ca. total energiforbruk fra drift årlig på rundt 60 GWh. Klimameldingen peker på bygg som et av de store 21

22 myndighetsområdene hvor kommuner og fylkeskommuner har stort energiforbruk og stort potensial for reduksjon. Innføring av energiledelse er beskrevet som et nødvendig første skritt på veien for å hente ut potensialet i egne bygg. EOS er et web-basert energioppfølgingssystem som henter energidata fra energimålerne som et grunnlag for å effektivisere energioppfølgingen i et bygg. EOS mottar de målte verdier via SD-anlegget. Slik gir EOS en effektiv oversikt over forholdet mellom energiforbruk og utetemperatur, samt forholdet mellom de enkelte energikildene i et bygg. Dessuten varsles det når grenseverdiene overstiges slik at man raskt oppdager feil. I tillegg er EOS er et verktøy for å finne hvor det er størst potensial for å gjøre ENØK-tiltak. EOS er et grunnleggende krav til alle som skal motta støtte fra Enova, fordi det er et nødvendig tiltak for å kunne realisere effektiviseringspotensialet ved gjennomføring av tiltak. Østfold fylkeskommune har ikke et etablert EOS for sin eiendomsmasse. Det er utarbeidet en standard for oppbygningen av et energiledelsessystem, ISO Standarden beskriver hvordan et system for oppfølging av energi i store prosesser bør organiseres, ledes og struktureres. Energiledelse er strukturert lederskap på energiområdet der alle ledd i organisasjon får informasjon og blir ansvarliggjort og engasjert i effektivt energiforbruk. Organisasjoner uten energiledelse kan forvente en reduksjon på 5-10 % av energibruken kun ved implementering av systemet- før tiltak. Energiledelse gir grunnlag for å prioritere mest effektive tiltak først og gir ledelsen et system for oppfølging av energi på lik linje som budsjett og økonomisystem. Det er forskriftskrav til energimerking av alle bygg over 1000 m2 med innen utgangen av Østfold fylkeskommune har nylig hatt gjennomføring av energimerking ute på anbud, sammen med en opsjon på utvidet energianalyse av hvert bygg og eiendomsmassen totalt. Anbudet har vært gjennomført i Klima Østfold, sammen med 12 av kommunene i samarbeidet. Fylkeskommunens bygg står for en vesentlig del av den totale virksomhetens ressursforbruk i form av energi. Det er i dag mulig å få tall på energiforbruket, men det rapporteres ikke per virksomhet i årsrapport. Østfold fylkeskommune har under utarbeidelse en eiendomsstrategi hvor et forslag til tiltak er å etablere en sentral oppfølging av energiløsninger og forbruk. Energiledelse muliggjør styring, rapportering og ressurseffektiv prioritering av energibruk og energieffektivisering i bygg, og er nødvendig for å kunne hente ut energieffektiviserings-potensialet i eiendomsmassen totalt. Det er en ansvarliggjøring av tjenestelinjen for energibruket i hele organisasjonen, og det gjør det mulig å jobbe med kontinuerlig forbedring av energiforbruket i Fylkeskommunen. Et fungerende energiledelsessystem vil gjøre det enklere og mer effektivt å søke om Enova-støtte, da nødvendige data til søknadsgrunnlag og rapportering vil kunne genereres av systemet. Sentrale målsettinger for energi i bygg er: Østfold fylkeskommune skal jobbe systematisk og målrettet med energiforbruk i bygg Østfold fylkeskommune skal synliggjøre og rapportere på energiforbruk i bygg Østfold fylkeskommune skal kontinuerlig arbeide med forbedring av energibruken i sine bygg Økt satsning på fornybar energi 22

23 Tiltak ansvarlig Innhold Resultatmål Energiledelse i eiendomsforvaltningen Økonomi og eiendom Energimerke alle bygg med gjennomgang av resultatet fra hver virksomhet Økonomi og Eiendom Utvidet tiltaksanalyse for energieffektivisering i hele eiendomsmassen Utfasing av fossile energikilder i bygg Økonomi og eiendom Lokal produksjon av fornybar energi ved et av fylkeskommunens anlegg Økonomi og eiendom Ladeinfrastruktur egne virksomheter Økonomi og eiendom Østfold fylkeskommune skal innen utgangen av 2014 innføre energiledelse for sin eiendomsmasse og innarbeide dette i fylkeskommunens miljøstyring Energimerke alle bygg innen utgangen av Samt lage en felles fremstilling av resultatene fra samtlige bygg Innspill til rullering: Gjennomføre tiltaksanalyse for energieffektivisering i samtlige bygg, bruke resultatet som grunnlag for en porteføljesøknad til Enova og deretter legge frem et forslag til investeringsstrategi med estimert reduksjon, tilskudd og investeringsbehov fordelt på år. Innen 2015 legge frem en plan for utfasing av fossile energikilder til oppvarming med nødvendig investeringsbehov, ekstern støtte og eventuelle innsparingseffekter. Solceller er tatt i bruk i større grad i Norge med den siste utviklingen i priser og effektivitet. Østfold fylkeskommune skal etablere et solcelleanlegg med nettparitet ved en av skolene. Anlegget skal være storskala, levere strøm til et egnet anlegg og benyttes i undervisning. Se tiltak Østfold fylkeskommune skal tilby ansatte og besøkende et ladetilbud på egne, eide parkeringsplasser. Innen 2020 er ambisjonen at 20 prosent av alle parkeringsplasser skal ha ladetilbud for kjøretøy. Innen 2018 skal 10 prosent av alle parkeringsplasser ha ladetilbud med minst en ladeplass på alle fylkeskommunens p-områder. Nødvendig grunnlag for et kontinuerlig forbedringsarbeid på energibruk i bygg Lovkrav og grunnlag for energiledelse Vil gjøre det mulig å prioritere midler først til de mest effektive tiltakene og dokumentere og hente ut effekter innen Målstyring etter ENOVAstøtte til fylkeskommunen per krone benyttet til vedlikehold/investering. Fjerning av alle olje- og parafinkjeler med de utslippsreduksjoner det medfører Erfaring med og kunnskap fra etablering og drift av slike anlegg vil medføre at flere blir tatt i bruk i Østfold. Oppfølging av produserte kwh og styring av anlegget. Legge til rette for reduksjon av fossile tjenestereiser, insentiv til å få ansatte og besøkende til å ta i bruk el til transport 23

24 6.5 Byggeprosjekter og vedlikehold Om 20 år vil vi fortsatt ha 80 % av den eiendomsmassen vi har vi dag. Det er et behov for å bli bedre på langsiktig utnyttelse og forbedring av eksisterende bygningsmasse. Både når det gjelder bruk, inneklima og energiforbruk. Gjennom byggets livsløp stammer 40 % av utslippene fra byggematerialer. Inntil 25 prosent stammer fra transport generert gjennom bruk av bygget. Det er ikke bare klimagassutslipp og energiforbruk som forårsakes av produksjon og avhending av byggematerialer, men også giftige kjemikalier og stoffer som kan påvirke inneklima. Fylkesplanen har mål og strategier som gjelder plassering av bygg, utforming, innkjøp og valg av materialer og tjenester i byggeprosessen, valg av energikilde og vannforbruk. Fylkeskommunen har i dag ingen kvalitetssikringssystem eller ledelsesverktøy som sikrer at disse målene følges opp. Byggeprosjekter utløser store innkjøp og valgene i prosessen vil påvirke ressursforbruk i drift i mange år. Det er en rekke mål og strategier som skal følges opp underveis, knyttet til både ressurseffektivitet, energi, vann, avfall, areal og transport. Det rapporteres hovedsakelig på økonomi underveis i et byggeprosjekt. Uten et hensiktsmessig kvalitetssikringssystem vil det være svært utfordrende å håndtere et byggeprosjekt og samtidig ivareta samtlige mål og strategier for ressursbruk og innkjøp. BREEAM NOR er en norsk versjon av et internasjonalt anerkjent kvalitetsstyringssystem for miljømål og miljøprestasjon i bygg. BREEAM har utviklet evalueringsverktøy og manualer for ulike typer bygg. Disse kan brukes for både eksisterende bygg og nybygg. Bygningens miljøprestasjon bedømmes på et antall ulike områder. Det finnes krav for å oppnå poeng innenfor bla. Prosjektledelse, bygningens energibruk, inneklima slik som ventilasjon, belysning, beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon, valg av materialer og avfallshåndtering. For hvert område regnes det så ut hvor stor del av de totale poengene man har oppnådd, og dette blir således satt sammen til en totalsum som igjen resulterer i oppnådd karakter. De ulike karakterene er: PASS, GOOD, VERY GOOD, EXCELLENT og OUTSTANDING. Styringssystemet har et livssyklusperspektiv på miljøprestasjonene, og ivaretar 6 i Lov om Offentlige Anskaffelser om bruk av livssyklusvurderinger i innkjøp, og lovens tilhørende forskrift 17.3 som sier: «Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Ved utforming av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt som mulig stilles konkrete miljøkrav til ytelse eller funksjon». Med en slik tilnærming vil også byggets levetid og maksimering av denne være med fra planstadiet via plassering, valg av byggetekniske løsninger og til vedlikeholdsplan. Gjennom deltagelse i KlimaReg vil Fylkeskommunen få bistand både fra Østfoldforskning og NCE Smart med å fremskaffe datagrunnlag og utvikle modeller og verktøy for energiomlegging og energieffektivitet i egne bygg. Det går både på drift av eksisterende bygg, men også på planlegging og beslutningsprosesser knyttet til lokalisering av nye bygg. Det kan være interessant å koble KlimaReg opp mot lokalisering og bygging av ny videregående skole i Nedre Glommaregionen som ett konkret case. 24

25 Sentrale målsettinger for miljøarbeid i byggeprosjekter er: Østfold fylkeskommune skal ha et helhetlig miljøperspektiv i utviklingen av sin bygningsmasse. Østfold fylkeskommune skal jobbe systematisk med å sikre et livssyklusperspektiv i forvaltningen av bygningsmassen. Østfold fylkeskommune skal utvikle sin kompetanse for vurdering av tiltak knyttet til eksisterende bygg, samt utfordre byggenæringen og forskningsmiljøer til å finne bedre løsninger for eksisterende bygg. Tiltak ansvarlig Innhold Resultatmål Kvalitetssikringssystem for miljøoppfølging i byggeprosjekter Økonomiog eiendomstaben Involvering av elever og fagmiljøer i byggeprosjekter Opplæring og eiendom BREEAM NOR er et internasjonalt anerkjent verktøy for byggeprosjekter på nybygg og eksisterende bygg. Gjennom benyttelse av BREEAM på nybygg på Mysen VGS. Skal det gjøres en vurdering av verktøyet og hva som gir verdi for Østfold fylkeskommune. Evalueringen skal gi grunnlag for en politisk sak og vedtak om omfanget og innholdet i bruk av BREEAM videre i Fylkeskommunen. Innspill til rullering: BREEAM NOR implementeres som kvalitetssikringssystem for alle nybygg eller hovedombygginger i fylkeskommunen. BREEAM ambisjonsnivå settes sammen med politisk behandling og redusert miljøpåvirkning kontra merkostnad vektes for de ulike alternativene. Gjennom BREEAM NOR gis det uttelling for bruk av byggeprosjekter til opplæring og utdanning samt tilrettelegging for å bruke byggets tekniske anlegg som opplæringsplattform. Det kan være bruk av energiinformasjon, inneklimaovervåking eller SD- anlegg til opplæringsformål. Tiltak knyttet til utdanning/opplæring skal prioriteres i nybygg eller rehabiliteringsprosjekter. Opplæringsavdelinger utarbeider en prioriteringsliste for hvordan elever skal involveres i byggeprosjekter basert på læreplanen. Byggeprosjekter utløser store innkjøp og valgene i prosessen vil påvirke ressursforbruk i drift i mange påfølgende år. Bruk av BREEAM NOR som kvalitetssikringssystem vil gi en felles metodikk for å følge opp Fylkesplanens samtlige miljømål i nybygg og gi bedre beslutningsgrunnlag for politisk behandling og kvantifisering av utslippsreduksjoner. Bevisstgjøring av elever og lærere. 25

Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: Onsdag 5. februar kl. 10.00 16.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Saksnr.: 2012/3936 Løpenr. 27303/2012 Klassering: Saksbehandler: Joakim Hvamb Sveli Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 06.06.2012 Fylkeskommunale

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2014 1 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Handlingsplan 2016. Handlingsplan 2016. Et samarbeid mellom kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen

Handlingsplan 2016. Handlingsplan 2016. Et samarbeid mellom kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen Handlingsplan 2016 Et samarbeid mellom kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen 1 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. En klimakontakt

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Beløpet dekkes inn under enhet areal og byggesak sitt driftsbudsjett.

SAKSFRAMLEGG. Beløpet dekkes inn under enhet areal og byggesak sitt driftsbudsjett. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 14/1929 Saksnr.: Utvalg Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kommunestyret Møtedato KLIMA ØSTFOLD Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Samarbeidet Klimarådets rolle og arbeid Klimakontaktenes rolle og arbeid De ulike faggruppenes rolle og arbeid

Samarbeidet Klimarådets rolle og arbeid Klimakontaktenes rolle og arbeid De ulike faggruppenes rolle og arbeid Årsrapport 2012 Klima Østfold Samarbeidet Klima Østfold er et verktøy for gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslipp eller energiforbruk. Det samarbeides om prosjekter og tiltak som er i samsvar

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Handlingsplan 2015. Et samarbeid mellom kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen

Handlingsplan 2015. Et samarbeid mellom kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen Handlingsplan 2015 Et samarbeid mellom kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen 1 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. En klimakontakt

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012 Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet Kjetil Bjørklund 14. november 2012 TILTAKSOMRÅDER FOR KOMMUNEN - Kommunen samarbeider med andre som likeverdig partner. - Staten bestemmer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD Saknr. 10/4711-16 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Samarbeidet Klimarådets rolle og arbeid Klimakontaktenes rolle og arbeid De ulike faggruppenes rolle og arbeid

Samarbeidet Klimarådets rolle og arbeid Klimakontaktenes rolle og arbeid De ulike faggruppenes rolle og arbeid Årsrapport 2013 Klima Østfold Samarbeidet Klima Østfold er et verktøy for gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslipp eller energiforbruk. Det samarbeides om prosjekter og tiltak som er i samsvar

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer