VA-konsept GRØNNE TAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VA-konsept GRØNNE TAK"

Transkript

1 VA-konsept GRØNNE TAK

2 Grønne tak for overvannshåndtering Innhold 1. Innføring...3 Lange tradisjoner...3 Dagens tilstand Overvannshåndtering...4 Generelt Hvorfor grønne tak?...5 Bakgrunn...5 Menneskelige fordeler...5 Miljømessige fordeler...6 Fordrøyende fordeler Grønne tak...9 Generelt...9 Fakta Sedum...10 Vedlikehold Muligheter...13 Komplett overvannsystem...13 Gjør bymiljøet mer blågrønt...14 Element i energibesparing Kalkulasjonsprogram Referanseprosjekter...17 DNB Hovedkontor Bjørvika...17 Skøyen, Oslo...17 Nedre Romerike Avløpsselskap...17 Det tas forbehold om trykkfeil og produktendringer. 2

3 1. Innføring Lange tradisjoner Grønne tak har vist seg å ha opprinnelse helt tilbake til flere århundrer f.kr. I Norge har det vært tradisjoner langt tilbake i tid med for eksempel å legge torvtak. På begynnelsen av 1900-tallet ble grønne tak bevisst brukt som et element i bybildet av flere kjente arkitekter. På 1960-tallet økte igjen interessen for grønne tak i Europa. Noe av bakgrunnen for dette var en økende bekymring for nedsatt livskvalitet og en økende fortetning samtidig med en sterk nedgang i mengden grønne områder i byene. (Foto: Shutterstock) (Foto: Shutterstock) Dagens tilstand Samfunnet i dag er inne i en blå-grønn trend, og grønne tak er en del av dette. Grønne tak er blitt et symbol på moderne miljøtenkning og et alternativ for å møte de klimautfordringene vi står ovenfor. Flere organisasjoner jobber for å øke kunnskapen rundt grønne tak. Målet må jo være at grønne tak skal bli et naturlig element i håndteringen av nedbør som er en del av de økende klimautfordringene. Noe av problemet i dag er at det ikke er noen veiledere eller standarder som tar for seg grønne tak. NAML har tatt på seg ansvaret med å utforme en veileder på grønne tak, og Standard Norge har startet arbeidet med en Norsk Standard rundt grønne tak. Inntil veilederen og standarden er på plass vil det være opp til den enkelte kommune og prosjekt å stille krav til bruken av takflater, og om det må installeres grønne tak eller ikke. Oslo kommune vedtok i regulerings planen 2007 for området Barcode at minst halvparten av takene skal være grønne. Dette er første gang i Norge at bruk av grønne tak som tiltak for lokal overvannshåndtering ble nedfelt i en regulerings plan. Typer grønne tak Ekstensive grønne tak krever minimalt med vedlikehold og brukes som et element i fordrøyning av overvann Semi-intensive grønne tak er mer tilrettelagt for bruk og krever mer vedlikehold Intensive grønne tak eller takhager krever mye vedlikehold og brukes som et oppholdsrom på lik linje med en park på bakkeplan (Foto: Alyson Hurt) 3

4 Grønne tak for overvannshåndtering 2. Overvannshåndtering Generelt Overvannet er den delen av nedbøren som renner av på overflaten og som ikke infiltrerer i grunnen. Overvannet vasker med seg avsatte forurensninger fra blant annet bil eksos, atmosfærisk nedfall, søppel, nedfall fra trær og par tik ler fra fyring og forbrenning. For deretter å renne ut til en vannforekomst enten via eget overvannsledningsnett i separatavløpssystem eller via et regnvannsoverløp på felles avløpsledninger. Kapasiteten til ledningsnettene har ikke klart å holde tritt med økningen i nedbøren og overvannsmengden. En økning som i hovedsak skyldes klimaendringer og fortetning i byene. Stigende havnivå vil også være med på å redusere kapasiteten til ledningsnettet som igjen bidrar til økt oppstuvning i avløpsnettet og mer flomskader i byene. Som en følge av et økt press på ledningssystemet er det innført utslippsbegrensninger av overvann til det kommunale avløpsnettet. I første omgang vil det si at det ved nybygg vil foreligge krav om begrenset eller kontrollert påslipp til kommunale ledninger. Videre kan det komme krav fra kommunen for eksisterende områder der det må utføres tiltak for å redusere påslippet til ledningsnettet. Mengden overvann som kan slippes inn på ledningsnettet måles i liter per sekund (l/sek) og vil variere fra område til område og fra kommune til kommune. Tiltakene kan være redusert påslipp av overvann til ledningsnettet, eller et krav om infiltrasjon av overvannet på naturlige flater. Hovedvisjonen for en bærekraftig overvannshåndtering er forebygging av både flomskader og vannforurensning som følge av fortetning i byer samt klimaendringer. Dette kan gjøres samtidig som overvannet utnyttes som en ressurs, et positivt landskapselement i bybildet og for å bevare det biologiske mangfoldet. (Foto: Norvar, rapport 144/2005) 4

5 3. Hvorfor grønne tak? Bakgrunn Stortingsmelding nr. 31 fra om Den regionale planleggingen og arealpolitikken anbefaler fortetning som strategi for utbygging av byer og tettsteder. Fortetning er viktig for en bærekraftig utvikling av byer og tettsteder fordi den lokale og globale belastningen kan reduseres. Men bakteppet med fortetning ligger i at grønne områder for rekreasjon og opphold i byene reduseres. Dette vil igjen føre til at de grønne områdene får et økt press. Også forurensningen og energibehovet vil konsentrere seg om mindre områder og dermed øke presset lokalt. Grønne tak vil være med på å virke dempende på disse faktorene. Det er allikevel viktig å påpeke at bruken av grønne tak ikke kan erstatte eksisterende eller planlagte parker og grøntområder på bakkeplan. Grønne tak skal heller komplementere disse å være med på å øke det grønne arealet ytterligere og bidra til å løse miljøproblemene i byer og tettsteder. Videre er det viktigste argumentet for grønne tak håndtering av overvannet i byer og tettsteder. Västra hamnen i Malmö, Sverige, er et godt eksempel på moderne fortetning i bykjernen. Her har fokuset vært å skape grønne kvalitetsområder i de miljø som allerede er der, og grønne tak er en naturlig del av utviklingen. Menneskelige fordeler Estetisk har det ved flere studier vist seg at et grønt og avkoblende miljø har stor innvirkning på menneskers velvære. Å ha utsikt over et grønt taklandskap fra kontoret gir mer positiv energi jamført med om taklandskapet ikke er grønt. Intensive grønne tak har positiv innvirkning på det sosiale samværet og ensomheten motvirkes. Det kan fungere som et samlende rom på en arbeidsplass og virke avslappende. Grønne tak demper også bråk. Grønne tak har vist seg å absorbere lyd i områder med et høyt lydnivå i motsetning til vanlige harde takflater. Undersøkelser har vist at man med grønne tak kan få en gjennomsnittlig støyreduksjon på 6dB i de underliggende lokalene i motsetning til takflater uten vegetasjon. Helse er også et viktig element ved anleggelse av grønne tak. Spesielt intensive tak gir mennesker muligheten for opplevelser, avkobling og ulike former for aktiviteter. I de senere år har også sammenhengen mellom menneskers bruk av grønne områder og redusert sannsynlighet for å rammes av sykdommer som stress, hjerteproblemer og fedme opptatt oss. Grønne områder har ikke bare vist seg å være en forebyggende faktor for helsen vår, men undersøkelser har også vist at vi blir fortere friske i grønne omgivelser. (Foto: Shutterstock) 5

6 Grønne tak for overvannshåndtering Miljømessige fordeler Grønne tak isolerer bygninger. Ved varme perioder motvirker fordampningen fra vegetasjonen oppvarming av lokaler. Ved kalde perioder isolerer vegetasjonen i tillegg til at det beskytter mot vindavkjøling. Dette fører til at energibehovet reduseres som igjen fører til at utslippet av veksthusgasser reduseres. Grønne tak kan også konsumere store mengder veksthusgasser. Beregninger har vist at et 10 kvadratmeter stort ekstensivt grønt tak kan ta opp like mye karbondioksid som et stort tre. Ulik forskning viser at et grønt tak med Sedum-planter beskytter takmembranen mot nedbrytning fra UV-stråling, mot mekanisk slitasje og punktering. Dette betyr at grønne tak bidrar til å forlenge de fleste takmembraners levetid fra 25 år opp mot 60 år. Grønne tak forbedrer luftkvaliteten. Ulike planter kan ta til seg partikler fra luften og med det redusere forurensningen av luften. Undersøkelser har til eksempel vist at forurensningen i en gate med vegetasjon på sidene bare er 15 % i forhold til ved en gate uten vegetasjon i kantene. Det er også funnet at urbant overvann inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter og virker forurensende på miljøet, se figuren under. Grønne tak kan være med på å bedre kvaliteten på overvannet. (Figur: Lindholm, 2004) Tilstandsklasser (Figur: SFT, 1997) Grønne tak motvirker et hett lokalklima. Fenomenet når mørke og ugjennomtrengelige flater absorberer varmeenergi kalles Heat Island-effekten. Slike tette flater som for eksempel tak, kan ha en temperatur som er C varmere enn lufttemperaturen. I motsetning vil en flate i skyggen eller et grønt tak ha en temperatur tilnærmet lufttemperaturen. I byer og tettsteder kan lufttemperaturen være 1 3 C høyere i forhold til utenforliggende områder. Den største forskjellen finner man etter solnedgang når de urbane områdene fortsatt er opphetet, mens naturlige områder avkjøles; forskjellen mellom bykjernen og utenforliggende områder kan være så stor som 12 C. Grønne tak kan altså være med på å redusere den globale oppvarmingen. 6

7 Fordrøyende fordeler Fordrøying av overvannet er det viktigste argumentet for å anlegge grønne tak. På et vanlig tak går alt regnvannet i et nedløp, enten i et separatsystem eller i et fellessystem. Uavhengig av hva slags system nedløpet er tilknyttet, hverken absorberes, infiltreres eller fordrøyes overvannet. NORVAR anbefaler en treleddsstrategi som prinsipp i moderne overvannshåndtering. Denne strategien benyttes ved utforming av nye overvannssystemer. I treleddsstrategien er målet å hindre så mye som mulig av overvannet å renne i avløpssystemet, men heller infiltrere og fordrøye det lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn med < 20 mm (Figur: O. Lindholm, UMB) Forsink og fordrøy alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen Et grønt tak vil virke mer som en åpen slette. Vegetasjonen absorberer og infiltrerer vannet, fordrøyer vannet og beholder det slik at plantene kan bruke det. Det vannet som ikke benyttes av vegetasjonen fordamper senere fra vekstmediet. Dette gjør at presset på avløpssystemet reduseres ved store regnskyll. Grønne tak er mest effektive i vegetasjonsperioden. Men også om vinteren er effekten betydelig. Ekstensive grønne tak er beregnet til å redusere avrenningen til avløpet med 50 %. Om vinteren er tallet beregnet til 25 %, mens på en varm sommerdag er avrenningen beregnet til å kunne reduseres med 75 %. Et grønt tak vil absorbere de første 5 mm av et regnvær avhengig av type oppbygning. Det er tykkelsen på vekstlaget som bestemmer hvor mye avrenningen blir redusert med. Effekten virker på to måter: Opptak og oppsamling i planter og substrat Bremsing av overvannet gir jevnere fordeling av vannet i avløpssystemene 7

8 Grønne tak for overvannshåndtering Figuren under viser fordelen ved å forsinke avrenningen av overvannet til avløpssystemet. Man forhindrer oversvømmelser ved de store nedbørstoppene ved å forsinke nedbøren og å kontrollere utslippet til avløpssystemet, grønne tak er et naturlig ledd i denne fordrøyningen av nedbøren. Etter at det grønne taket både har tatt opp deler av nedbøren og forsinket utslippet av nedbør kan nedbøren ledes videre inn i et magasin under bakken. Flere typer magasiner finnes på markedet. I disse magasinene etablerer man utslippsregulatorer som begrenser og kontrollerer utslippet til ledningsnettet, til for eksempel 10 l/sekund. Vannføring Kapasitet i ledningsnett Tid etter regnets start (Figur: O. Lindholm, UMB) 8

9 4. Grønne tak Generelt Man kan overordnet dele grønne tak i to hovedtyper, det er ekstensive og intensive grønne tak. Ekstensive grønne tak er tak som anlegges på bakgrunn av nytten ved slike tak. Det etableres et sammenhengende vegetasjonsdekke hvor formålet vil være de positive miljømessige fordelene. Det er dette taket som har mest effekt i forhold til overvannshåndtering og det er også dette taket som videre fremheves i denne brosjyren. Intensive grønne tak er tak som er ment å kunne benyttes av mennesker, en takhage. Det etableres vegetasjon omtrent som det skulle vært en hvilken som helst hage med åpne traséer, plen, busker og trær. Ekstensive grønne tak består som regel av plantetypen Sedum (Bergknappfamilien). Plantefamilien Sedum består av sukkulente planter (væskefylte) som tolererer et tynt vekstlag og er ekstremt tørketålende. Ulike arter Sedum kan benyttes avhengig av klimaforholdene på stedet. Man kan også kombinere med innhold av moser eller gress for å få inn mer variasjon, men dette vil øke vekten per kvadratmeter. Faktorer å ta hensyn til ved valg type Sedum-tak: Det regionale klimaet Det lokale mikroklimaet Årsnedbør Gjennomsnittlig eksponering av sollys Tørkeperioder Frostperioder, med eller uten snødekke Vind 9

10 Grønne tak for overvannshåndtering Ekstensive grønne tak bør ha en helning på minimum 2 %. Dette er fordi man er avhengig av at dreneringen er god nok slik at plantene ikke blir stående i vann over lang tid. Ved flatere tak bør man anlegge ekstra tiltak for drenering. Maksimalt bør helningen være 27 % for at vegetasjonen skal være stabil. Utglidning av vekstmedium (erosjon) kan forekomme spesielt på et nyanlagt grønt tak hvor plantene ikke dekker taket fullstendig. På et etablert tak vil dette normalt ikke være et problem. Vekt er en faktor mange tror kan være et problem med grønne tak. Men ved anleggelse av et normalt ekstensivt tak vil vekten i tørr tilstand være fra 30 kg/kvadratmeter. De enkleste grønne takene veier i vannmettet tilstand fra kg/kvadratmeter. Dette er om lag det samme som for et tak bestående av betongelementer. På den andre siden kan et intensivt tak som er vannmettet veie opp til 1400 kg/ kvadratmeter. Vekt og takkonstruksjon er noe man må ta høyde for under prosjektering. Den forutsigbare vekten består av takets oppbygning og vegetasjonen. Mens den uforutsigbare vekten består av nedbør og tilfeldige objekter. Om grønne tak kan man generelt si at jo fuktigere taket er desto lavere vil brannrisikoen være. Det kan etableres brannbarrierer med en viss avstand. Dette kan være ubrennbare elementer som er om lag 30 cm høye. Fakta Sedum Ekstensive tak kjennetegnes av en jorddybde (vekstmedium) fra 3 4 centimeter, med vegetasjonstyper som tåler tynne jordlag og ekstreme værforhold på takene. Ekstensive tak er ikke egnet til menneskelig opphold. Intensive tak er som en hage og kjennetegnes av jorddybder fra 20 cm med rik beplantning av busker og trær. Oppbygning: Membran Isolasjon (evt.) Beskyttende lag Rotbeskyttende lag Drenerende lag Geotekstil Vekstmedium Sedum-matte Oppbygging Sedum Illustrasjonen til høyre viser et eksempel på oppbygning av at ekstensivt tak. Nederst er det en vanntett og rotsikker membran. Dreneringslaget drenerer vekk overskuddsvann og varierer mye i utforming. Vekstlaget består av mm mineraljord, en blanding av lavagrus, pimpstein og noe kompost. Sedum-matten er en ferdig dyrket matte med flere arter Sedum. (Kilde: Vital Vekst) 10

11 Produkter Av illustrasjonen på forrige side ser vi at man over takkonstruksjon og isolasjon må legge en vanntett og rotsikker membran, dette for å hindre at planterøtter ødelegger takmembranen. Over membranen kan man si at selve oppbygningen av det grønne taket begynner. Da begynner man med en drenerende matte som skal håndtere regnvannet. Det er svært viktig at denne matten er drenerende nok og i stand til å håndtere de mengdene overvann som belaster taket. Dersom det blir stående vann i de ulike lagene av det grønne taket, inkludert Sedummatten, vil plantene drukne. Valg av en drenerende matte avhenger av klimaforholdene på stedet og av takkonstruksjonen. Et mye brukt produkt er en knotteplast-lignende matte på 20 mm. På undersiden av denne matten dreneres overskuddsvannet bort fra taket, mens rommene i knottene fungerer som et vannreservoar for Sedum-plantene. Mengden vann de ulike mattene kan drenere og lagre varierer mye. Det legges et geotekstil over den drenerende membranen for å hindre at jord og smuss skal følge med overvannet. Dette geotekstilet skal være svært drenerende samtidig som det ikke skal bli tettet av jord og smuss. Over det drenerende laget legger man et vekstmedium som plantene etter hvert vil vokse inn i. Dette kan bestå av et lavasteinsubstrat som er lett og som drenerer godt. Eventuelt kan man benytte en filtmatte. Over vekstlaget legger man Sedum-mattene. Foto: Oldroyd AS 11

12 Grønne tak for overvannshåndtering Plantematerialet er godt tilpasset det klimaet som er i Norge. Det vil si at Sedum-mattene kan benyttes fra fjæresteinene og opp til 1400 moh. Totalt såes det 10 til 12 arter/sorter på produksjonsfeltene hvor det garanteres at hver matte (ca. 2 m²) inneholder en miks av 4 til 8 arter/sorter. Dette for å gi et frodig og fargerikt resultat, men også for å sikre vekst hvor mikroklima påvirker enkelte sorter forskjellig på det stedet Sedum-mattene legges. Sedummix-matter er kultiverte kokosmatter sådd med en blanding av de beste Sedum-artene. Artene er valgt ut med henblikk på å bevare et fargeekte tak, under de fleste værforhold. Et spekter av grønt, gult, hvitt, rosa og rødt, sørger for et flott skue gjennom en blomstringssesong. Med dette systemet er det fullt mulig å lage et meget lett grønt tak med vekt fra 35 kg/m². Mattene leveres på rull, hvor standardrullen har målene 1,20 x 2,00 meter. Vedlikehold Et ekstensivt Sedum-tak krever minimalt med vedlikehold, men det er levende planter, så oppfølging kreves. Hovedsakelig er det den første perioden som er kritisk for kvaliteten på det grønne taket. Et nylagt tak krever både vanning og gjødsling for at resultatet skal bli som man ønsker. Videre kan det kreve vedlikehold i tøffe tørkeperioder eller ved andre ekstreme situasjoner. 12

13 5. Muligheter Komplett overvannsystem Av illustrasjonen fra Norsk Vann Rapport 162/2008 (side 13) ser vi flere metoder for å håndtere overvannet på overflaten. Særlig i et bymiljø hvor plassen er en begrensende faktor er det viktig å se på overvannsystemet som et komplett system. Det innebærer at den delen av overvannet som ikke fordrøyes på overflaten ved grønne tak eller andre løsninger må håndteres under bakken i ulike systemer av fordrøyningsmagasiner. Ulike typer av magasiner for nedgraving er på markedet, både overvannskassetter og store rørmagasiner. Fordelene med de to løsningene er litt ulike og det gjelder å tilpasse til hvert enkelt prosjekt for best resultat. Magasiner etableres for å samle og fordrøye overvannet slik at man ved hjelp av en ventil ved utløpet av disse magasinene kan kontrollere mengden overvann som slippes ut på ledningsnettet. Det stilles i dag stadig strengere krav til mengden overvann som slippes ut på ledningsnettet, spesielt i de store byene. 13

14 Grønne tak for overvannshåndtering Gjør bymiljøet mer blågrønt Større nedbørsmengder og økende overvannsproblemer er et resultat av de faktiske klimaendringene. Det gjelder å være føre var og forberedt på disse utfordringene. For produkter knyttet til overvann og magasinering henvises det til vårt VA-konsept om overvannshåndtering. Som vi har nevnt er den største fordelen med et grønt tak at det vil være et element i overvannshåndteringen. Grønne tak er et av flere grønne tiltak som kan iverksettes i tillegg til de mer tradisjonelle løsningene i forhold til overvannsproblematikken. Det gjelder å ta i bruk de mulighetene man har for å «bekjempe» overvannet så fort man har mulighet, og taket på bygninger er jo faktisk det første regnet treffer. Sett i sammenheng med illustrasjonen under nevnes noen eksempler på tiltak som kan iverksettes for et komplett overvannssystem: Større rørdimensjoner LOD Grønne tak Regnbed Fordrøyningsmagasiner Kunstige dammer Kople vekk taknedløp for hus Norsk Vann Rapport 162/

15 Element i energibesparing Grønne tak virker positivt på miljøet og kan benyttes som et element i energibesparingen. Som tidligere nevnt har grønne tak en isolerende effekt. Om sommeren reduserer man oppvarming av inneklimaet i et bygg noe som gir redusert energibehov for kjøling i bygget. Mens om vinteren har grønne tak en isolerende effekt slik at man kan redusere energibehovet ved oppvarming av bygninger. I tillegg er det gjennom undersøkelser vist at man kan få bedre effekt av solcellepaneler på tak kombinert med vegetasjon. Årsaken til det er at solcellene er bevist mer effektive dersom temperaturen rundt er sval. På bakgrunn av dette kan man oppnå en effekt som er ca. 6 % høyere dersom man etablerer solceller på et grønt tak kontra et normalt, sort tak. 15

16 Grønne tak for overvannshåndtering 6. Kalkulasjonsprogram Det finnes flere måter å regne ut effekten av grønne tak på og mange modeller ligger åpent på nett. Under viser vi et program utarbeidet av Wavin. Her kan man legge inn ulike parametere enten manuelt eller man kan bruke de som er forhåndsinnstilte ut i fra hvor i landet man befinner seg. For enklere å vise fordelene med grønne tak og et komplett overgangssystem har vi under fremstilt to utregninger. Den ene viser mengden vann som renner av et tak uten Sedum-matter, mens den andre utregningen viser avrenning fra et tak med Sedum-matter. Man må selv legge inn en faktor for hvor mye overvann som renner av taket ettersom dette varierer med oppbygningen av Sedum-taket. I tillegg til avrenning viser dette programmet dimensjonene på fordrøyningsbassenget man trenger ut i fra hvor mye det er tillatt å slippe ut på det kommunale ledningsnettet. Resultater Kalkulasjon 1, «vanlig tak»: Redusert areal: 0.1 * * * 0.3 = 0.09 ha Tilført til fordrøyning: 254 l/s/ha * 0.09 ha * 1.2 = l/s Netto Q tilført fordrøyning (fradratt utslipp): l/s - 10 l/s = l/s Netto V etter 10 min: l/s * 10 min * 60 s/min / 1000 dm 3 /m 3 = 10.5 m 3 Kalkulasjon 2, grønne tak: Redusert areal: 0.1 * * * 0.3 = 0.05 ha Tilført til fordrøyning: 254 l/s/ha * 0.05 ha * 1.2 = l/s Netto Q tilført fordrøyning (fradratt utslipp): l/s - 10 l/s = 5.24 l/s Netto V etter 10 min: 5.24 l/s * 10 min * 60 s/min / 1000 dm 3 /m 3 = 3.1 m 3 Dersom vi sammenlikner disse to modellene med «vanlige tak» og grønne tak ser vi de store fordelene med å etablere grønne tak og komplette overvannssystemer. Den totale avrenningen reduseres i dette tilfellet med 70 % dersom tillatt utslipp på det kommunale ledningsnettet er 10 l/s. Det samme gjelder for størrelsen på fordrøyningsmagasinet. Her reduserer man både behovet for nedgravde magasiner og ikke minst reduseres belastningen på ledningsnettet. Resultatboksen under som sammenligner «vanlige tak» og grønne tak viser fordelene ved å etablere grønne tak basert på 25-årsregnet i Akershus. «Vanlig tak» Grønt tak Avrenning, l/s Tilført magasin, l/s (fradratt utslipp 10l/s) Størrelse magasin, m Redusert avrenning, % (fradratt utslipp) 70 % Redusert størrelse magasin, m 3 70 % 16

17 7. Referanseprosjekter DNB Hovedkontor Bjørvika Skøyen, Oslo DNB hovedkontor, Bjørvika DNBs nye hovedkontor vil bestå av tre bygninger på til sammen m². Det nye hovedkontoret vil huse over medarbeidere. Det er i reguleringsbestemmelsene for Operakvarteret i Bjørvika et krav om minimum 50 % grønne tak på alle bygg. DNB-bygget har fått Sedum-belegg på taket og 22 terrasser levert og installert av Vital Vekst AS. Skøyen, Oslo Er tegnet av arkitektkontoret ARCASA. Byggherren er Skøyen Næringsbygg AS og entreprenøren er SKANSKA AS. 750 m² av takflatene består av Sedum levert og installert av Vital Vekst AS. Nedre Romerike Avløpsselskap Nedre Romerike Avløpsselskaps Laboratorier bygg, Strømmen Fra det 3000 m 2 store Sedum-taket på lagerbygget ser man over på det nye laboratoriet med sine 900 m 2 Sedum-tak. Her ble det også valgt Sedum-tak av estetiske og miljømessige hensyn, levert og installert av Vital Vekst AS. (Foto: Vital vekst) 17

18 Grønne tak for overvannshåndtering Kontaktperson: Denne brosjyren er ment som en innføring og informasjon knyttet til grønne tak og overvannsproblematikken. Ta kontakt med oss for nærmere opplysninger. Denne brosjyren er også å finne på /no/produkter/va/kataloger sammen med våre andre VA-konseptbrosjyrer. Henrik Berntsen Tlf.: Mob.: E-post: 18

19 Notater 19

20 Mer enn 50 servicesentre Avdeling Besøksadresse Telefon Faks Alta Vepseveien 1, 9514 Alta Arendal Moland Park, 4846 Arendal Asker Nye Vakåsvei 8, 1395 Hvalstad Bergen Leirvikåsen 51, 5179 Godvik Bergen Kanalveien 46, 5068 Bergen Bergen Langarinden 8, 5132 Nyborg Bodø Haakon VIIs gt. 108, 8008 Bodø Bærum Olav Ingstads vei 3, 1351 Rud Dale (Vannkraft) Transplant-bygget, 6963 Dale i Sunnfjord Drammen Nedre Eiker vei 61, 3048 Drammen Fredrikstad Tomteveien 31 A, 1618 Fredrikstad Førde Flovegen 3, 6800 Førde Gjøvik Kallerudlia 10-12, 2800 Gjøvik Gol Elveveien 6, 3550 Gol Hamar Vangsvegen 201, 2321 Hamar Hammerfest Havneveien 5, 9610 Hammerfest Harstad Margrethe Jørgensens vei 1E, 9406 Harstad Haugesund Norevegen 32, 5542 Karmsund Holmestrand Bentsrudveien 19, 3080 Holmestrand Jessheim Industriveien 12, 2060 Jessheim Kongsvinger Lerkeveien 40, 2209 Kongsvinger Kristiansand Stemmane 12 A, 4636 Kristiansand Kristiansund Industriveien 4, 6517 Kristiansund Langhus (sentrallager) Snipetjernveien 8, 1405 Langhus Larvik- Ringdalskogen Ringdalveien 20, 3270 Larvik Lillehammer Oskar Skoglys vei 2, 2619 Lillehammer Lyngdal Nye Monoddveien 5, 4580 Lyngdal Mo i Rana Mellomvika 53 A, 8622 Mo i Rana Molde Birger Hatlebakksveg 28, 6415 Molde Mosjøen Vollanvegen 22, 8663 Mosjøen Moss Årvollskogen 32, 1529 Moss Namsos Hestmarka, 7800 Namsos Narvik Skarvenesveien 12, 8514 Narvik Nordfjordeid Kaiveien 11, 6770 Nordfjordeid Oslo- Bjørndal Bjørnerudveien 13, 1266 Oslo Oslo- Bryn Brynsengveien 5, 0667 Oslo Oslo- Mølla Waldemar Thranesgt. 86, 0175 Oslo Oslo- Skøyen Drammensveien 130, 0277 Oslo Sandnessjøen Øyvind Lambes vei 23, 8800 Sandnessjøen Sarpsborg Bjørnstadmyra 3, 1712 Grålum Ski Haugenveien 5, 1400 Ski Skien Nybergflata 5, 3737 Skien Sogndal Kloppavegen 5, 6854 Kaupanger Stavanger- Hillevåg Hillevågsveien 99, 4016 Stavanger Stavanger- Sandned Årsvollveien 18, 4312 Sandnes Steinkjer Bomvegen 4, 7725 Steinkjer Stjørdal Ligaardvegen 4, 7500 Stjørdal Stord Svartadalen 31, 5412 Stord Strømmen Stasjonsveien 1, 2010 Strømmen Trondheim- Heimdal Torgardsvegen 7, 7072 Heimdal Trondheim- Lade Stiklestadveien 1, 7041 Trondheim Tromsø Stakkevollveien 319, 9019 Tromsø Tønsberg Fjordgt. 5, 3125 Tønsberg Verdal Akerveien 1, 7650 Verdal Ålesund- Breivika Breivika Industriveg 33, 6018 Ålesund Ålesund- Color Line Stadion Sjømannsveien 14, 6008 Ålesund VA-konsept: Grønne tak, utgave 3 NRF nr Tlf E-post:

VMT (VA) Konsept Grønne tak

VMT (VA) Konsept Grønne tak VMT (VA) Konsept Grønne tak VMT (VA) KONSEPT Grønne tak for overvannshåndtering Innhold 1. Innføring...3 Lange tradisjoner...3 Dagens tilstand...3 2. Overvannshåndtering...4 Generelt...4 3. Hvorfor grønne

Detaljer

VA-konsept BRANNVERN. www.dahl.no

VA-konsept BRANNVERN. www.dahl.no VA-konsept BRANNVERN VA-KONSEPT Brannvern Innhold Nor kuplinger... 3 Storz kuplinger... 8 Brannhydranter... 14 Brannstender aluminium... 16 Slanger... 17 Slangeklemmer... 18 Brødrene Dahl, Brannvern Denne

Detaljer

Vegsikring. Autovern Endeavslutninger Støtputer

Vegsikring. Autovern Endeavslutninger Støtputer Vegsikring Autovern Endeavslutninger Støtputer Innhold 1. Innledning... 4 2. Vegvesenets håndbøker... 4 3. Standard autovern... 5 3.1. Standard autovernskinne med tilbehør... 5 3.2. Stolper... 6 3.3. Festemateriell...

Detaljer

VA-konsept ekanaler. www.dahl.no

VA-konsept ekanaler. www.dahl.no VA-konsept ekanaler VA-KONSEPT ekanaler Innhold 1. Hvorfor ekanaler?... 3 2. Løsninger for alle!... 3 3. BDnett... 4 BDnett gir deg følgende muligheter... 4 4. BDA-proff på prosjekt... 5 Hvorfor velge

Detaljer

VMT (VA) Konsept NEDSTIGNINGSKUMMER FOR VANN

VMT (VA) Konsept NEDSTIGNINGSKUMMER FOR VANN VMT (VA) Konsept NEDSTIGNINGSKUMMER FOR VANN www.dahl.no VMT (VA) KONSEPT Nedstigningskummer for vann Innhold Toppløsning... 2 Kombi T-rør i plastkum... 3 Fakta og krav til tett PE-kum... 4 Nedstigningskum

Detaljer

VA-konsept BOLTELØSE SYSTEMER FOR NEDGRAVING

VA-konsept BOLTELØSE SYSTEMER FOR NEDGRAVING VA-konsept BOLTELØSE SYSTEMER FOR NEDGRAVING VA-KONSEPT Bolteløse systemer for nedgraving Baio- og ZAK-systemet Innhold Innledning... 2 Hvorfor bruke Baio og ZAK... 2 Eksempel på bruk av Baio... 3 Baio-systemet

Detaljer

VA-konsept DUKTILE RØR OG DELER

VA-konsept DUKTILE RØR OG DELER VA-konsept DUKTILE RØR OG DELER www.dahl.no VA-KONSEPT Duktile rør og deler rør og deler for hovedvannledning Innhold Duktile rør...2 Tyton-pakning...3 Strekkfaste skjøter...3 Flensemuffer...3 Muffebend...4

Detaljer

ALT PÅ EN PLASS! Alt du trenger for å få jobben gjort

ALT PÅ EN PLASS! Alt du trenger for å få jobben gjort ALT PÅ EN PLASS! Alt du trenger for å få jobben gjort Verktøy, festemateriell, arbeidsklær, personlig verneutstyr og kjemiske produkter fra Brødrene Dahl Alt på ett sted Brødrene Dahl (BD) leverer mer

Detaljer

KAMPANJE &NYHETER NR. 1-2015

KAMPANJE &NYHETER NR. 1-2015 Samferdsel KAMPANJE &NYHETER NR. 1-2015 Foldeskilt/ledeskinne s.3 Nye Støtputer m.m. Les mer fra side 5 Avsperring s.4 Sperrebukk/sperreplank s.5 Snoline restlagersalg s. 6 kontakt oss Troms/Finnmark Øyvind

Detaljer

VA-konsept PE-RØR OG DELER

VA-konsept PE-RØR OG DELER VA-konsept PE-RØR OG DELER VA-KONSEPT PE-rør og deler PE-hovedledninger i vann og på land Innhold PE trykkrør PE trykkrør... 2 PE trykkrør delesortement... 3 Bruksområder... 3 Matrialtyper/standarder...

Detaljer

VA-konsept TRYKK OG TEST

VA-konsept TRYKK OG TEST VA-konsept TRYKK OG TEST VA-KONSEPT Trykk og test Innhold Test- og tetteballer... 3 Hydrometer og tilbehør til tetteballer... 5 Kumtopp tetteball... 6 Trykkprøve pumper manuelle / motoriserte, farge til

Detaljer

VA-konsept BETONGKUMMER

VA-konsept BETONGKUMMER VA-konsept BETONGKUMMER VA-KONSEPT Betongkummer Innhold 1. Betongkummer...3 Kumringer...3 Kumring m/bunn...4 Kjegle eksentrisk...4 Kjegle sentrisk...5 Topplate med eksentrisk hull...5 Topplate med sentrisk

Detaljer

Kampanje og nyheter. Nr. 1 2013 15.4.2013 30.06.2013. Nyhet! Nyhet! Kampanjeprodukter. Leskur. Elektriske. bommer. www.dahl.no

Kampanje og nyheter. Nr. 1 2013 15.4.2013 30.06.2013. Nyhet! Nyhet! Kampanjeprodukter. Leskur. Elektriske. bommer. www.dahl.no Kampanje og nyheter Nr. 1 2013 15.4.2013 30.06.2013 Kampanjeprodukter 3 Nyhet! Leskur 7 Nyhet! Elektriske 7 bommer 2 Kontakt oss! Troms/Finnmark Øyvind Kristian Hagerup Tlf. 901 54 407 oyvind.hagerup@dahl.no

Detaljer

VMT (VA) Konsept ekanaler

VMT (VA) Konsept ekanaler VMT (VA) Konsept ekanaler VMT (VA) KONSEPT ekanaler Innhold 1. Hvorfor ekanaler?... 3 2. Løsninger for alle!... 3 3. BDnett... 4 BDnett gir deg følgende muligheter... 4 4. BDA-proff på prosjekt... 5 Hvorfor

Detaljer

VA-konsept Nedstigningskummer for vann

VA-konsept Nedstigningskummer for vann V-konsept Nedstigningskummer for vann www.dahl.no V-KONSEPT Nedstigningskummer for vann Innhold Betongplate... 2 Kombi T-rør i plastkum... 3 Fakta og krav til tett PE-kum... 4 Nedstigningskum 1600/2000

Detaljer

100% vanntett. Produktene er lagerført hos Brødrene Dahl.

100% vanntett. Produktene er lagerført hos Brødrene Dahl. våtromsplater 100% vanntett Våtromsplater er i dagens marked en nødvendighet med hensyn til dagens forskrifter for våtrom. Gipsplater må unngås da disse lett suger fuktighet, og som dermed kan bidra til

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

VA-Konsept. Kummer av plast og betong. Nedstigningskummer for vann. Utgave 1. NRF nr. 9999867. www.dahl.no

VA-Konsept. Kummer av plast og betong. Nedstigningskummer for vann. Utgave 1. NRF nr. 9999867. www.dahl.no VA-Konsept Nedstigningskummer for vann Kummer av plast og betong 1 www.dahl.no NRF nr. 9999867 Utgave 1 VA-Konsept - Nedstigningskum for vann Innhold Side 2 Betongkum med alternative toppløsninger Side

Detaljer

TRYKKAVLØP. www.dahl.no

TRYKKAVLØP. www.dahl.no TRYKKAVLØP Innhold 1. Hva er trykkavløp?...3 2. Fordeler og begrensninger ved trykkavløp...4 3. Hvilke områder er aktuelle for bruk av trykkavløp?...5 4. Aktuelle lover og forskrifter ved etablering av

Detaljer

BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien. www.dahl.no

BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien. www.dahl.no BRØDRENE DAHL AS - Et norsk selskap i Saint-Gobain familien Saint-Gobain vår eier Saint-Gobain, et av verdens 100 ledende industriselskap Virksomhet i 64 land Mer enn 190 000 ansatte Historie BRØDRENE

Detaljer

VA-konsept PLASTKUMMER

VA-konsept PLASTKUMMER VA-konsept PLASTKUMMER VA-KONSEPT Plastkummer kummer i plast for boliger og kommunale anlegg Oversiktsbilde av hvor plastkummene kan brukes Innhold Hvorfor velge plastkummer... 3 Spyle- og inspeksjonskum

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

Altech støydempende avløpssystem Monteringsanvisning og FDV-dokumentasjon

Altech støydempende avløpssystem Monteringsanvisning og FDV-dokumentasjon Altech støydempende avløpssystem Monteringsanvisning og FDV-dokumentasjon 1 1 INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT s. 3 BRUKSOMRÅDER s. 4 VIRKEMÅTE OG EGENSKAPER s. 4 TEKNISKE SPESIFIKASJONER s. 5 INSTALLASJON

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

VA-konsept TUNELL. www.dahl.no

VA-konsept TUNELL. www.dahl.no VAkonsept TUNELL VAKONSEPT Tunell Innhold Kapittel 1: Tunell... 3 Vern av kabel og annen infrastruktur... 3 Overvann i tunell... 4 Oljeutskillere... 5 Isolasjon... 7 Kapittel 2: Trafikkmateriell i tunell...

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Baderomsglede 2014/2015. Utvalgt sortiment hos BD. www.dahl.no

Baderomsglede 2014/2015. Utvalgt sortiment hos BD. www.dahl.no Baderomsglede 2014/2015 Utvalgt sortiment hos BD www.dahl.no DENNE BROSJYREN DENNE BROSJYREN innholder våre produkt med bestillings ID/NRF nr. på topprodukt og på komponenter. OM MACRO Macro tilbyr rett

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 1 Overvannshåndtering i urbane områder Grønne tak Jan Ove Busklein SINTEF Byggforsk Infrastruktur Tekna-seminar, Ingeniørenes hus, Oslo 6. 7. april 2011

Detaljer

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter Seminar om Grønne tak Fornebu 4. desember 2012 Knut Noreng 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09.00. Pakken til disse adressene

Detaljer

VMT (VA) Konsept TUNELL

VMT (VA) Konsept TUNELL VMT (VA) Konsept TUNELL VMT (VA) KONSEPT Tunell Innhold Kapittel 1: Tunell... 3 Vern av kabel og annen infrastruktur... 3 Overvann i tunell... 4 Oljeutskillere... 5 Isolasjon... 7 Kapittel 2: Trafikkmateriell

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB Hva gjør ILP ved UMB? ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting Spørsmål

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO 2 Hvorfor grønne tak? 1 - Infiltrere 2 Fordøye 3 Lede i trygge flomveier redusere overvann i overvannsledninger

Detaljer

Fra oljefyr til varmepumpe

Fra oljefyr til varmepumpe VVS MULTIKOMFORT FRAMTIDENS BOLIGSTANDARD I DAG Fra oljefyr til varmepumpe Hvordan erstatte oljefyr med varmepumpeløsninger? www.dahl.no Multikomfort verdiøker alle ledd Effektive og lønnsomme byggeprosesser

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

...langs hver en vei SPESIALPRODUKTER TIL SIKRING, VEDLIKEHOLD OG SKILTING AV LOKALE VEGOMRÅDER. www.dahl.no

...langs hver en vei SPESIALPRODUKTER TIL SIKRING, VEDLIKEHOLD OG SKILTING AV LOKALE VEGOMRÅDER. www.dahl.no ...langs hver en vei Ditt UTEMILJØ SPESIALPRODUKTER TIL SIKRING, VEDLIKEHOLD OG SKILTING AV LOKALE VEGOMRÅDER KONTAKTINFO Brødrene Dahl Bentsrudveien 19 3083 Holmestrand 33 06 66 00 post.samferdsel@dahl.no

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

VA-konsept DUKTILE RØR MED UTVENDIG SEMENTBELEGG (ZMU)

VA-konsept DUKTILE RØR MED UTVENDIG SEMENTBELEGG (ZMU) VA-konsept DUKTILE RØR MED UTVENDIG SEMENTBELEGG (ZMU) VA-KONSEPT Duktile rør med utvendig sementbelegg (ZMU) Montering, bruk og reparasjon Innhold 1. Bruk... 3 Bruksområde... 3 Transport og lagring...

Detaljer

VA-konsept DUKTILE STØPEJERNSRØR FOR «NO DIG»-PROSJEKTER

VA-konsept DUKTILE STØPEJERNSRØR FOR «NO DIG»-PROSJEKTER VA-konsept DUKTILE STØPEJERNSRØR FOR «NO DIG»-PROSJEKTER VA-KONSEPT Duktile støpejernsrør for «no dig»-prosjekter Innhold 1. Grøftefrie installasjoner... 3 Mer enn 30 års erfaring... 3 Dagens standard...

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09:00. Pakken til disse adressene blir normalt levert

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Enkelt å handle hos Würth! 7 Sjekk status på din bestilling 7

Enkelt å handle hos Würth! 7 Sjekk status på din bestilling 7 LOGISTIKK LØSNINGER Vår filosofi er å gjøre det enklere for deg å gjøre en god jobb for dine kunder. Vi tar hånd om leveransene, slik at du som kunde skal føle trygghet og gi deg konkurransefortrinn i

Detaljer

Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker

Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker Hele landet i perioden fra og med 15.10.14 til og med 31.03.15 Egne frister i forbindelse med jul / nyttår. AVGANG FRA TIL M T O T F Alta Tromsø x x x x x Alta Fauske

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Åpningstider Julen 2012

Åpningstider Julen 2012 Åpningstider Julen 2012 Stjørdal Mandag 24. desember 09.00 13.00 Mellomjulen 27-29.12 10.00 16.00 Narvik Mandag 24. desember Stengt Stengt Hamar ROMJUL 10.00 18.00 Jessheim 27-28. desember 10.00 18.00

Detaljer

Kampanje og nyheter Nr. 1 2012

Kampanje og nyheter Nr. 1 2012 Kampanje og nyheter Nr. 1 2012 Kampanje s. 2 9 Nyhet! Tung avsperring s. 10 13 Avsperring s. 14 Utemiljø s. 15 Varslingsutstyr Nyhet! 295,- 849,- 2.499,- Nyhet! Blinklampe for kjegler Ny lampe med hurtigfeste

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

HÅNDVERKTØY OG PERSONLIG VERNEUTSTYR

HÅNDVERKTØY OG PERSONLIG VERNEUTSTYR HÅNDVERKTØY OG PERSONLIG VERNEUTSTYR www.dahl.no NOVIPro er Brødrene Dahl sitt eget varemerke på verktøy og verneutstyr. Dette er produkter av høy kvalitet som tilfredsstiller en profesjonell brukers krav.

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Grønn overflatefaktor

Grønn overflatefaktor Byplankontoret Områdeplan for Brøset Vedlegg 2 til bestemmelsene: Grønn overflatefaktor Dato: 08.03.2013 2 Grønn overflatefaktor Hva er grønn overflatefaktor På Brøset planlegges det en tett bydel. For

Detaljer

Pressmuffesystem kobber

Pressmuffesystem kobber Pressmuffesystem kobber a-collection er Ahlsell s egne merkevarer, der vi tilbyr kvalitetsprodukter til riktig pris. A-press system kobber med synlig pressindikator Vår pressindikator hjelper deg til enkelt

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

TESS. Presentasjon av leverandør

TESS. Presentasjon av leverandør TESS Presentasjon av leverandør TESS er størst i bransjen slanger og tilhørende tjenester, og ledende leverandør av DVH-produkter til industrien. TESS finnes 84 steder i Norge, og tilgjengelighet er et

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB UMB Endring i mengde

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

Syrefaste rørdeler. Syrefaste rørdeler

Syrefaste rørdeler. Syrefaste rørdeler Syrefaste rørdeler Syrefaste rørdeler Syrefaste rørdeler Hydroscand har utvidet et allerede bredt tilbehørsprogram med et sortiment av robuste rørdeler i syrefast stål AISI 316 (SS2343) og med trykklasse.

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling

BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling Vedlegg 3 BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling 28.0.204 Sumpbed i Christian Krohgs gate 39-4. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap. Foto: Adam Stirling Gatebeplantning på Carl Berners plass. Takhage i Christian

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

VA-konsept SNØPRODUKSJON

VA-konsept SNØPRODUKSJON VA-konsept SNØPRODUKSJON VA-KONSEPT Snøproduksjon produkter i forbindelse med bygging av snøproduksjonsanlegg Innhold Å lykkes ved hjelp av kvalitet... 3 Over 800 snøanlegg i Europa... 4 PE trykkrør...

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

Tema: Transportbransjen i Norge. Fra kunde- til selgermakt.

Tema: Transportbransjen i Norge. Fra kunde- til selgermakt. Tema: Transportbransjen i Norge. Fra kunde- til selgermakt. Brødrene Dahl AS v/ Logistikkdirektør Jan G. Vere Virksomheten Strategi, logistikkløsninger Rammebetingelser vis à vis transportører Samarbeid

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Notat Frå: Torun Emma Torheim Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Grønt tak til orientering: Grønt tak er eit ukjent omgrep i dag, men i framtida vil det sannsynlegvis

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Fordrøyning i betongrør

Fordrøyning i betongrør Foto: Jan Erik Skau, Fredriksstad Blad Fordrøyning i betongrør Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer. Dette krever nytenking ved prosjektering av nye ledningsanlegg. Utbygging

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Selv om TESS er markedsledere, hviler vi ikke på laurbærene. Her kan du lese våre tanker om fremtiden. De fleste av dem kan oppleves allerede i dag.

Selv om TESS er markedsledere, hviler vi ikke på laurbærene. Her kan du lese våre tanker om fremtiden. De fleste av dem kan oppleves allerede i dag. 1.1. TESS 1.1.1. Presentasjon av leverandør TESS er størst i bransjen slanger og tilhørende tjenester, og ledende leverandør av DVH-produkter til industrien. TESS finnes mer enn 90 steder i Norge, og tilgjengelighet

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

KAMPANJE OG NYHETER Nr. 2 2012

KAMPANJE OG NYHETER Nr. 2 2012 KAMPANJE OG NYHETER Nr. 2 2012 www.bdsamferdsel.no NYHET! Oppladbar blinklampe s. 2 Varsling og merking s. 2 4 Byggegjerder s. 5 Bommer og bilsperrer s. 5 6 VARSLING OG MERKING 1.499,- NYHET! 284,- 1.899,-

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer