Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold (LMS NV)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold (LMS NV)"

Transkript

1 Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold (LMS NV) Rapporten ser nærmere på muligheten for et samarbeid om etablering av et lokalmedisinsk senter mellom kommunene Horten, Holmestrand, Hof og Re, Sykehuset i Vestfold HF og Høgskolen i Vestfold

2 Forord Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt som PricewaterhouseCoopers (PwC) har utført for Horten, Re, Hof og Holmestrand kommuner i perioden august 2011 og ut året. Forprosjektet er delfinansiert av Helsedirektoratet. Rapporten setter overordnet fokus på muligheter, forutsetninger og riski for en eventuell etablering av et lokalmedisinsk senter i nordre Vestfold for de fire kommunenes innbyggere. Samhandlingsreformen mellom helse og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, har vært bakgrunn for utredningsarbeidet. Det har vært særlig utfordrende å fange opp og innpasse innholdet i de mange forskriftene som har kommet i tilknytning til Samhandlingsreformen underveis i arbeidet. Forprosjektet og rapporten har hatt som mål å legge grunnlag for politiske prinsippbeslutninger i de fire kommunene om veivalg, rammer og løsninger for et eventuelt lokalmedisinsk senter i nordre Vestfold. Både Sykehuset i Vestfold HF og Høgskolen i Vestfold har vært aktive bidragsytere som samarbeidspartnere i dette arbeidet. Arbeidet er utført av Kathrine Melheim, Sissel Skarsgaard og Trygve Sivertsen i PwC, med sistnevnte som prosjektleder. Prof Anders Grimsmo fra NTNU har vært konsultert underveis for nødvendig kvalitetssikring. Kommunalsjef Emil Hansen i Horten kommune har vært prosjektansvarlig på vegne av de fire kommunene. Vi takker for et spennende oppdrag og god samhandling. Tønsberg, 31. desember 2011 PricewaterhouseCoopers AS Trygve Sivertsen Direktør Leder for PwCs rådgivningstjenester til kommunal sektor Page 2 of 51

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Samhandlingsreformen Prinsipper og idégrunnlag Samhandlingsreformen og lokalmedisinske sentra Bakgrunn for prosjektet Kommunal medfinansiering Utskrivningsklare pasienter Tilbud om øyeblikkelig hjelp Mandat for oppdraget Prosjektorganisasjon Arbeidsform og metodetilnærminger Rammebetingelser og fakta Beliggenheten for de samarbeidende kommuner KOSTRA-nøkkeltall og status Horten kommune Holmestrand kommune Hof kommune Re kommune Oppsummert Driftsmessige forutsetninger Investeringsmessige forutsetninger Sammenfatninger og analyse av innsamlede data Overordnede mål og strategiske veivalg Kompetanse Tjenestene og samhandlingen Kostnadseffektivitet Sentrale utfordringer for å oppfylle mål og strategiske veivalg Kompetanseutfordringene Utfordringene vedrørende tjenestetilbudet og brukerne Organiserings- og IKT-utfordringene Effektivitetsutfordringene Enighetsutfordringen mellom samarbeidspartnere PwC Side 3 av 51

4 5.3 Målgrupper og tjenester i LMS NV Hoveddiagnoser og tilstander som kan behandles i et LMS helt eller delvis Aktuelle helse og omsorgstjenester i LMS Hoveddiagnoser og tilstander som bør behandles utenfor et LMS NV Rollen og funksjonene til LMS NV Forholdet til fastlegene i de 4 kommune Forholdet til legevaktene Forholdet til SiV HF Forholdet til øvrige samarbeidspartnere Største utfordringer for å få godt samspill mellom samarbeidspartnerne Kompetansebehov og kapasitet i LMS NV Samhandling i fht helhetlige pasientforløp IKT, dokumentasjon og rutiner i LMS NV Organisatoriske forhold og økonomi vedr LMS NV Økonomiske utfordringer Organisatoriske utfordringer Organisatoriske og økonomiske løsninger for LMS NV Brukermedvirkning i fht LMS NV Tilrådinger og risikovurderinger Overordnede forutsetninger og tilrådinger Strukturelle rammebetingelser for LMS NV Tjenester og målgrupper for LMS NV Kompetansen i LMS NV Organisering og økonomi i LMS NV Helhetlige pasientstrømmer og prosedyrer IKT og pasientopplysninger i LMS NV Forholdet til brukerne og brukermedvirkning Vedlegg PwC Side 4 av 51

5 1 Sammendrag Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt PricewaterhouseCoopers (PwC) har utført for Hof, Horten, Re og Holmestrand kommuner i perioden august til utgangen av desember Rapporten ser nærmere på muligheten for et samarbeid om etablering av et lokalmedisinsk senter i nordre Vestfold mellom de fire kommunene, Sykehuset i Vestfold HF og Høgskolen i Vestfold. Bakteppet for prosjektet er kommunenes og helseforetakets forberedelser til - og oppfyllelse av Samhandlingsreformen i helse- og omsorgssektoren. Rapporten er basert på gjennomgang av relevant lov- og avtaleverk, foreliggende forskningsresultater, intervjuer (55) og dokumentstudier. Innledningsvis i kapittel 3 og 4 redegjør rapporten for bakgrunnen for forprosjektet, rammebetingelsene de fire kommunene virker under og økonomiske situasjonsbeskrivelser for de samme kommunene. Det vil være et viktig utgangspunkt for beslutningen om et mulig fremtidig LMS NV å fokusere på oppgaver, tjenester og helhetlige pasientstrømmer og ikke bli for opptatt av organisasjonsform, lokalisering og byggningsmasse. Det kan være gode argumenter for å løse oppgavene både i den åpne helse og omsorgstjenesten i kommunen og i kommunens sykehjem, fremfor i et eget LMS NV dersom det legges til rette for dette. Noen sentrale forutsetninger må være tilstede for at kommunene skal kunne ta på seg større og flere oppgaver og på den måten forebygge sykehusinnleggelse evt. ta raskt hånd om utskrivingsklare pasienter fra sykehus. Overordnede forutsetninger og tilrådinger er disse: Oppgavene må gjelde problemstillinger som er egnet for den generalistkompetansen som yrkesgruppene og organisasjonen i helse og omsorgstjenesten i kommunene har. Helse og omsorgspersonell i kommunene tenker mer funksjonsevne enn diagnoser og har potensial til å øke og tilrettelegge for bedre funksjonsevne for kronisk syke pasienter og eldre. På denne måten kan kommunene bidra til at pasienter greier seg selv lenger og kan oppfylle prinsippet om hjelp til selvhjelp. Oppgavene må ha et volum som forsvarer de tilpasningene og den ressursøkningen som må iverksettes. Potensialet for diagnoseuavhengige tilbud medfører at denne forutsetningen kan tilfredsstilles også i mindre kommuner. Det må omhandle pasientforløp der kommunen eller kommunens helse og omsorgspersonell reelt kan påvirke eller styre valget av behandlingsalternativer. Jf. at om lag halvparten av øyeblikkelig hjelp innleggelsene i sykehus er rekvirert av spesialisthelsetjenesten selv. Finansieringsmodellen må på plass og virke stimulerende på kommunene til å gi tjenestetilbudet selv (unngå sykehusinnleggelse) ved forebygging eller ved et fungerende hastetilbud. Videre må modellen sikre at kommunen får økonomiske gevinster ved å ta ansvaret for utskrivingsklare pasienter tidligere enn normal oppholdstid i sykehuset. Etableringen av et LMS NV bør skje ved en gradvis opptrapping etter hvert som man vinner erfaring og får fremskaffet mer dokumentert viten om diagnosegrupper og pasientforløp i Vestfold. Opptrappingen gjelder i fht tjenestetyper, kapasitet, kompetanse, pasientforløp og målgrupper. En felles strategisk plan for utvikling og rekruttering av kompetanse til både kommunene, helseforetaket og LMS NV vil være nødvendig forutsetning for å dekke opp behovet for kvalifisert arbeidskraft. PwC Side 5 av 51

6 Et LMS NV estimert til 6 7 sengeplasser antas være dekkende for behovet i de fire samarbeidende kommunene. Et større LMS vil imidlertid på bakgrunn av stordriftsfordeler kunne drives mer kostnadseffektivt og må også ses i sammenheng med behovet for å sikre attraktive fagmiljøer og allsidigheten i tjenestetilbudet. Det anbefales ut fra dette resonnementet at det vurderes et nærmere samarbeid inn mot midt-fylket om et felles og større LMS. Inntil et LMS er etablert vil kommunene måtte styrke kommunens ordinære helse- og omsorgstjenester, basere seg på kjøp av tjenester og intermediære plasser hos hverandre og til en viss grad akseptere å betale helseforetaket for overliggetid for utskrivingsklare pasienter. Organiseringsform for et evt fremtidig LMS bør bygge på andre løsninger enn interkommunale selskap (IKS) og AS. Disse organisasjonsformene er så langt lite tilpasset formålet i et LMS og vil trolig bli for tungvinte mht effektiv drift. Vår tilråding er å bruke Vertskommunemodellen som organisasjonsform for et felles LMS NV. Det må være et minimumskrav at aktørene (fastleger, sykehjem, kommunene, legevakt, LMS NV, helseforetaket) er tilknyttet Norsk Helsenett, har felles plattform for EPJ-systemer og at alle fagsystemer som skal nyttes har full kompatibilitet. Elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger vil være nøkkelen til å behandle pasienter rettidig, av riktig instans og på riktig måte. Per i dag er slik meldingsutveksling ikke godt nok i varetatt verken internt i helseforetaket eller mellom helseforetaket og de samarbeidende kommuner. En etablering av et felles LMS vil forsterke denne utfordringen av elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysninger. I et LMS NV må det legges til rette for brukermedvirkning uten at brukermedvirkning i de respektive kommuner svekkes. Utgangspunktet må være at frivillig og offentlige sektor er uavhengige og likeverdige parter, og at partene anerkjenner frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi. Dette vil også kreve at det legges opp til systematiske opplæringstiltak for brukerrepresentanter slik at de har god innsikt i sin rolle og sine oppgaver. De overordnede mulige risikomomentene er: 1. Forankringen og forpliktelsen mellom de fire kommunene kan bli for løs 2. Hof kommune har nytt sykehjem og nye omsorgsboliger og har ikke større behov for tjenester (kapasitet, kvalitet og typer) enn at hjelpebehovet kan dekkes i egen kommune 3. Re kommune skal investere i nytt omsorgsbygg og vil ventelig ta høyde for en viss dekning av innbyggernes hjelpebehov for utvidede tjenester her jfr situasjonen i Hof kommune 4. Lokaliseringen av nybygget LMS kan velte samarbeidet mellom de fire kommunene 5. Renoveringskostnader for Brårudåsen blir for store og at kommunene (utenom Horten) ikke ser tilstrekkelig nytteverdi for sitt vedkommende 6. Andre samarbeidsløsninger med flere kommuner i Vestfold tvinger seg frem 7. Endret legevaktsstruktur påvirker samarbeidsløsninger og lokaliserinsspørsmål 8. Etableringen av et felles og attraktivt LMS NV vil kunne tappe kommunenes ordinære helse og sosialtjeneste for viktig kompetanse og derved vanskeliggjøre muligheten for nødvendig forebyggende og flerfaglig innsats 9. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft akselererer og rekrutteringen blir vanskelig både for spesialisthelsetjenesten og den lokale helse og omsorgstjenesten 10. Oppfyllelse av fastlegeforskriften, kommunenes forhandlingskompetanse og sikre et gjensidig tjenelig innhold i de nye avtalene mellom fastleger og kommunene PwC Side 6 av 51

7 2 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er den direkte foranledningen til at kommunene Horten, Holmestrand, Hof og Re gikk sammen om et forprosjekt, for å utrede muligheter for etablering av et felles lokalmedisinsk senter i nordre Vestfold (LMS NV). Dette forprosjektet dokumenteres i denne rapporten. Til grunn for rapporten ligger blant annet en større intervjuundersøkelse og dokumentanalyser, som er nærmere redegjort for i kapittel 3. Rapporten tar utgangspunkt i prinsippene og idégrunnlaget i Samhandlingsreformen, slik at konteksten for et LMS NV tydeliggjøres. Mandatet for forprosjektet følger av denne konteksten. Mandatet, forprosjektets organisering og arbeidsform, samt metodetilnærming er redegjort for i kapittel 3. I kapittel 4 er fokus på henholdsvis geografiske, demografiske og økonomiske rammebetingelser for de fire kommunene. Kapittel 5 gir sammenfatning og vurdering av data som er relevante for å belyse problemstillingene reist i mandatet. Det er her skilt mellom generelle utfordringer på den ene siden, og mulige løsningsforslag for et LMS NV på den andre siden. Kapittel 6 gir tilrådinger og risikovurderinger med tanke på videre politisk behandling i de fire kommunene. 2.1 Prinsipper og idégrunnlag Samhandlingsreformen iverksettes fra og er den neste store velferdsreformen etter NAV reformen. Følgende mål er sentrale for samhandlingsreformen: Økt samarbeid mellom kommunene og staten: Pasientene har behov for koordinerte tjenester, og dagens struktur med todelte helsetjenester (primær og spesialist) gir lett koordineringsproblemer. Økt fokus på forebygging: Frem til nå har diagnose og behandling blitt prioritert fremfor innsatsen med å begrense og forebygge helseproblemer. Økt fokus på forebygging vil kunne redusere helsetjenesteutgiftene på sikt. Overføring av oppgaver og ansvar fra stat til kommunen: Tjenester bør ytes så nær hjemmet som mulig. Dette blir gjerne billigere for samfunnet og forskning viser at rehabilitering så nær hjemmet som mulig gir størst effekt. Kostnadsdemping: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet medfører store økonomiske utfordringer på sikt hvis ikke kostnadene begrenses. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid viser til fem hovedgrep for å møte utfordringene; klarere pasientrolle, ny fremtidig kommunerolle, finansieringsmodell og økonomiske insentiver, utvikling av spesialisthelsetjenesten og tilrettelegging for tydelige prioriteringer. Følgende tabell viser dagens klare skille mellom oppgaver kommunene har og oppgaver staten har: PwC Side 7 av 51

8 Ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov og ny Lov om folkehelsearbeid ble vedtatt og gjøres gjeldende fra Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble fastsatt og skal iverksettes Plikt for kommunene om å tilby døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp gjøres gjeldende fra I henhold til Helse- og omsorgstjenestelovens 6-1 er det hjemlet en plikt for kommunene om at de skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket kommunen er knyttet til. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Frist for å inngå en samarbeidsavtale mellom kommunene og helseforetaket er satt til , mens frist for å inngå de lovpålagte avtalene i sin helhet er satt til Det arbeides med en Stortingsmelding vedrørende kompetansebehov i helsesektoren, som var forventet bli publisert før jul, men som nå er utsatt. Denne stortingsmeldingen vil si noe om hvilken kompetanse som blir relevant i lys av samhandlingsreformen. Vi er også kjent med at det vil foreligge en IKT-melding i løpet av primo Meldingene vil være relevante å se til og ta hensyn til, ved en eventuell videreføring av samarbeid mellom Horten, Holmestrand, Hof og Re kommuner om etablering av lokalmedisinsk senter. 2.2 Samhandlingsreformen og lokalmedisinske sentra Lokal medisinsk senter (LMS) er kommunale helsetjenestetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter innleggelse i sykehus, basert på sammenhengende og helhetlige pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon - inkludert rehabilitering og lærings- og mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming, inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser og tjenester til personer med kognitiv svikt inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt 1. 1 Nasjonal Helse og omsorgsplan PwC Side 8 av 51

9 3 Bakgrunn for prosjektet 3.1 Kommunal medfinansiering Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter gjelder for behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med regionalt helseforetak. Den gjelder ikke for behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister, behandling innen psykisk helsevern, tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige, opphold i private opptreningsinstitusjoner og polikliniske laboratorie- og røntgentjenester. Kommunal medfinansiering beregnes med utgangspunkt i DRG-systemet og regelverket for Innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen). I dagens ISFordning mottar sykehusene 40 % av sine inntekter basert på innrapporterte DRG-poeng. De øvrige 60 % av kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Alle pasienter som legges inn på sykehuset, knyttes til et bestemt DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper). DRG-systemet er et pasientklassifiseringssystem bestående av 880 ulike diagnoser, der hver enkel DRG har kostnadsvekt etter forventet ressursbruk. Kostnadsvekten uttrykker det relative ressursforbruk for en pasientbehandling i forhold til gjennomsnittet for alle pasientbehandlinger. Det som er nytt fra er at kommunene skal dekke 20 % av deler av sykehusutgiftene for innbyggerne folkeregistrert i kommunen. Mer presist skal kommunene dekke 20 % av enhetsprisen for ett DRG-poeng for alle somatiske sykehusinnleggelser. Enhetsprisen for et DRG-poeng er satt til kroner for Den kommunale medfinansieringen gjelder ikke for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med bestemte kostbare legemidler. Det er også fastsatt et maks tak på 20 % av inntil 4 DRG-poeng, dvs. maks kroner for en enkelt behandling. Det betyr at uansett diagnose og lengde på sykehusoppholdet, vil behandlingen koste kommunen maks kroner. Ved reinnleggelser vil det regnes som ny behandling, og ny beregning vil foretas. Alle kommunene skal fra januar betale inn et akontobeløp for forventede kostnader til medfinansiering. Sykehuset rapporterer månedlig DRG-poengene for hver kommune inn til Helsedirektoratet via Norsk Pasientregister. Helsedirektoratet er ansvarlig for å beregne endelig kostnad pr. kommune basert på innrapporterte data av DRG-poeng. Hvert tertial skal innbetalt beløp avregnes mot endelige beregninger som gjøres av Helsedirektoratet. 3.2 Utskrivningsklare pasienter Forskriften gjelder kun for utskrivningsklare pasienter innen somatikk som ligger på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. En pasient er utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Avgjørelsen skal være basert på en medisinfaglig vurdering. For at finansieringsplikten skal være tilstede er det flere prosedyrer som må være fulgt: 1. Innen 24 timer etter innleggelse skal spesialisthelsetjenesten vurdere om pasienten trolig vil ha behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning fra sykehuset. 2. Innen 24 timer etter innleggelse skal kommunen varsles om innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. 3. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. 4. Når pasienten er utskrivningsklar skal kommunen umiddelbart varsles. Dersom kommunen ikke har mulighet til å gi pasienten et forsvarlig tilbud fra første dag, vil finansieringsplikten inntreffe med 4000 kroner pr døgn så lenge pasienten oppholder seg på sykehuset etter at pasienten er erklært utskrivningsklar. PwC Side 9 av 51

10 Det er de regionale helseforetakene som skal avregne hvor mye hver kommune skal betale for utskrivningsklare pasienter. 3.3 Tilbud om øyeblikkelig hjelp Kommunene skal kunne tilby døgnopphold ved akutte innleggelser fra Dette er en oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp et tilbud. Samhandlingsreformen medfører at kommunene får medfinansieringsansvar for sykehusinnleggelser, plikt til å prøve å motta utskrivningsklare pasienter fra dag en, og plikt til å kunne gi et tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp. De fleste kommuner ser at dette blir vanskelig å innfri uten et samarbeid med nærliggende kommuner. Horten, Holmestrand, Hof og Re har derfor i samarbeid med Sykehuset i Vestfold (hetter kalt SiV) og Høgskolen i Vestfold (heretter kalt HiVe) søkt om og fått innvilget forprosjektmidler fra Helsedirektoratet. Disse seks aktørene skal se på om det er hensiktsmessig å gå videre med et samarbeid om å etablere et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold. Relevante momenter for utredning av et LMS NV ble presisert i et mandat for forprosjektet. 3.4 Mandat for oppdraget Styringsgruppen er gitt som mandat for sitt utredningsarbeid å belyse: 1. Hvilke oppgavetyper/tjenester er aktuelle å legge til et lokalmedisinsk senter for disse fire kommunenes innbyggere. Herunder en overordnet dimensjonering ihht kvalitet, kompetanse, økonomi og eksisterende kapasitet i kommunene 2. Hvilke målgrupper et lokalmedisinsk senter skal kunne betjene 3. Hvilken rolle et lokalmedisinsk senter skal ha i samspillet med Sykehuset i Vestfold HF, andre aktuelle instanser i spesialisthelsetjenesten og forholdet til HiVe 4. Hvilken rolle et lokalmedisinsk senter skal ha i samspillet med de fire kommunenes helse- og omsorgstjenester 5. Krav til formaliseringer og behov for juridisk forankring. 6. Aktuelle pasientstrømmer og prosedyrer for opphold og behandling i et lokalmedisinsk senter 7. En samordnet, aktiv og effektiv rehabiliteringskjede i de fire kommunene 8. IKT-baserte systemer for effektiv informasjonsflyt av pasientopplysninger og håndtering av administrative plan- og støttefunksjoner 9. Medfinansiering av opphold, kapasitetsfordeling mellom kommunene og effektiv økonomistyring 10. Hvordan medvirkning fra brukere og pårørende kan ivaretas på en god og systematisk måte 11. Bemanningskapasitet, kompetansebehov og kompetanseutvikling/rekruttering 12. Formell organisering (eks. IKF, AS, IKS), rutiner, beslutningsstruktur, ansvar, plan/styringssystemer og lokaliseringsmuligheter. Visuelt kan mandatet sammenfattes slik: PwC Side 10 av 51

11 Horten kommune Høgskolen i Vestfold LMSNV: Hof kommune Formell organisering Strategisk planlegging Sykehuset i Vestfold 1. Tjenester, målgrupper og kompetanse 2. Pasientstrømmer og prosedyrer 3. Brukermedvirkning Re kommune IKT, Jus og Økonomi Holmestrand kommune Det er laget et eget informasjonsskriv vedrørende mandatet, som rett etter prosjektoppstart er sendt til aktuelle instanser og partnere i forprosjektet. PwC Side 11 av 51

12 3.5 Prosjektorganisasjon Oppdragseier Kommunestyrene i Holmestrand Horten Hof og Re Prosjektansvarlig: Rådmennene i Holmestrand Horten Hof og Re Prosjektansvarlig, leder Kommunalsjef, Emil Hansen Styrings- og referansegruppe* Prosjektleder Trygve Sivertsen Prosjektmedarbeider Kathrine Melheim Prosjektmedarbeider Sissel Skarsgaard Prosjektmedarbeider Petter Thornam * Styringsgruppen/referansegruppen ledes av kommunalsjef Emil Hansen fra Horten kommune. Øvrige deltakere er: Kommunalsjef Anne Marit Bakka Holmestrand kommune Kommunalsjef Mette Halvorsen Re kommune Helse og omsorgssjef Trond Karlsen Hof kommune Kommuneoverlege Ole Johan Bakke Holmestrand kommune Brukerrepresentant Terje Rindalsholt Brukerutvalget SiV Hovedtillitsvalgt Ingeborg Nærva Fagforbundet Hovedtillitsvalgt Hilde Næss Norsk Sykepleieforbund Hovedtillitsvalgt Torgeir Holme Den norske Legeforening Samhandlingssjef Irene Jørgensen Sykehuset i Vestfold HF Instituttleder Ingun Stang Høgskolen i Vestfold Forsker Hans Abraham Hauge fra HiVe deltar som observatør i styringsgruppen og utredningsfaglig støtte. PwC Side 12 av 51

13 3.6 Arbeidsform og metodetilnærminger Det er gjennomført i alt fem møter mellom forprosjektets styringsgruppe og prosjektleder for PwC. Styringsgruppen har vært med på å presisere mandat, kvalitetssikre intervjuguide, identifisere informanter, kommentere foreløpige analyser og resultater, samt gi innspill til rapportutkast. PwC har foreslått, bearbeidet etter innspill, og gjennomført utredningsaktiviteter i hht mandatet. Det er utarbeidet en egen kommunikasjonsplan for utredningsfasen som opplyser om hvordan man konkret ønsker å informere og kommunisere med aktuelle målgrupper, se vedlegg 1. Denne angir budskap, målgruppe og ansvar for informasjonen. Det er totalt gjennomført 55 intervjuer med interessenter i forprosjektet og andre informanter, hvorav 43 ansikt til ansikt. Personer som er intervjuet er rådmennene og ansatte fra kommunehelsetjenesten i de fire kommunene, ansatte fra SiV, fastlegerepresentanter, legevakta, HiVe, 12K og brukerrepresentanter fra FAFO og brukerutvalget SiV. Det er videre gjennomført telefonintervju med prosjektleder for Meldingsløftet og de fire kommunenes kommunalsjefer. Det er også gjennomført 7 telefonintervju med ledere fra 7 LMS/DMS (distriktsmedisinsk senter) i Norge, for å kartlegge fakta og erfaring fra eksisterende lokalmedisinske sentra. Det er også gjennomført et telefonintervju med avdelingsleder ved Nordbyhagen kortidsenhet i Lørenskog. Hovedpoeng i intervjuene er nedskrevet, og utgjør samlet et betydelig tekstomfang. Disse dataene er systematisert og analysert med assistanse fra Høgskolen i Vestfold. I tillegg til utskrifter fra intervjuene er gjeldende lovverk og diverse dokumentmateriale brukt som data. Prof Anders Grimsmo (NTNU) har gitt veiledning på kildegrunnlag, vurderinger og konklusjoner via særskilt drøftingsmøte. I tillegg til gjeldende lovverk er følgende dokumenter gjennomgått og ligger som grunnlag for analysearbeidet i prosjektet: KS Fou-prosjekt I gode og onde dager Helsetjenester til syke eldre fra januar Rapport fra ekspertgruppe Nasjonal veileder vedrørende lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Høringsnotat vedrørende forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Kommuneproposisjonen og Statsbudsjett 2012 Informasjon vedrørende de ulike ordningene hentet fra Helsedirektoratet sine internettsider, herunder oversikter som viser hvilke diagnoser som kommer inn under medfinansieringen fordelt på DRG poeng. PwC Side 13 av 51

14 4 Rammebetingelser og fakta Vestfold er landets minste fylke geografisk sett 2, men har likevel relativt sett mange kommuner og befolkningstettheten særlig i kystbeltet karakteriseres som stor. De korte avstandene mellom kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene åpner for flere alternativer når det gjelder lokalisering av LMS. Samtidig gjør de korte avstandene det vanskelig å bruke erfaringsdata fra etablerte LMS i andre fylker. 4.1 Beliggenheten for de samarbeidende kommuner Hof Holmestrand Re Horten Avstand og tid fra sentrum i kommunene til hhv Sykehuset i Vestfold, aktuell legevakt og Kopstadkrysset. *Antall kilometer og minutter er hentet fra veibeskrivelse Gule Sider Avstand fra kommunesentrum til Avstand i km. Kjøretid i minutter Sykehuset i Vestfold Horten-SiV 18,7 18 Holmestrand-SiV 27,1 22 Hof-SiV 38,7 35 Re-SiV 16,4 16 Avstand fra kommunesentrum til Avstand i km. Kjøretid i minutter legevakt Horten-Legevakt Horten 1 3 Holmestrand-Legevakt Horten 18,7 21 Hof-Legevakt Horten 33,5 28 Re-Legevakt Horten 18,2 21 Re-Legevakt Tønsberg 16,2 16 Avstand fra kommunesentrum til Avstand i km. Kjøretid i minutter Kopstadkrysset Horten-Kopstadkrysset 10,9 12 Holmestrand-Kopstadkrysset 9,3 10 Hof-Kopstadkrysset 24,1 18 Re-Kopstadkrysset 13, Excl Oslo PwC Side 14 av 51

15 4.2 KOSTRA-nøkkeltall og status Nøkkeltallene som er hentet fra KOSTRA (kommune stat rapportering) tas med i rapporten for å gi en viss bakgrunnsinformasjon om de fire samarbeidende kommunene. Hovedhensikten med datagrunnlaget er ikke å sammenligne de fire kommunene. De fire kommunene er svært forskjellige sett i forhold til demografi og er også etter KOSTRA sin gruppeinndeling fordelt i fire ulike kommunegrupper, henholdsvis kommunegruppe 13, 8, 1 og 10. Kostradata 2010 pr. juni 2011 Horten Holme Hof Re Vestfold strand Folkemengde i alt pr Andel innbyggere 67 år og over i % 14,2 14,7 12, Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av totale netto driftsutgifter 39,4 39,3 32,1 32,8 36,8 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg fordeler seg prosentmessig med følgende andel: Institusjonsomsorg Hjemmetjenester Aktivisering Antall sykehjemsplasser Antall sykehjemsplasser for tidsbegrenset opphold Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,28 0,35 0,29 0,92 0,31 Antall omsorgsboliger totalt med kommunal disposisjonsrett Antall beboere i bolig med heldøgnsbemanning Andel av befolkningen 80+ med plass i institusjon eller heldøgnsbemannet bolig (%) Tabell 1 Det er totalt innbyggere i de fire kommunene pr Det utgjør 21 % av totalt innbyggere i Vestfold. Dataene viser at det er en yngre befolkning i Re og Hof enn i de andre to kommunene og snittet for Vestfold. Dette vises også i andel utgifter til pleie og omsorg sett i forhold til totale netto driftsutgifter, der Hof og Re bruker en lavere andel (32 %) i forhold til Horten og Holmestrand (39 %). Fordelingen mellom institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering viser at Horten kommune fordeler pleie- og omsorgstjenestene sine nær snittet i Vestfold (54 % andel hjemmetjenester). Re kommune skiller seg ut med 80 % andel av pleie- og omsorgsutgifter til hjemmetjenester, og har kun 20 sykehjemsplasser som alle er avsatt til tidsbegrenset opphold. I de andre tre kommunene er om lag 13 % av totale sykehjemsplasser avsatt til tidsbegrenset opphold. Ny forskning 3 viser at nettopp korttidsplasser i sykehjem er viktige for kommunenes kapasitet til å ta imot pasienter som er utskrivingsklare fra sykehus. Gitt at korttidsplasser er kritisk viktig ligger faktisk Re best an av de fire kommunene relatert til folketall og med hensyn til å ta imot utskrivingsklare pasienter. Nøkkeltallet legetimer pr. uke pr beboer i sykehjem viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter per beboer. Gjennomsnittet i Vestfold er på 0,31 timer og Horten og Hof ligger under gjennomsnittet mens Holmestrand og Re ligger over gjennomsnittet. Landsgjennomsnittet på dette nøkkeltallet i 2010 er 0,36 timer pr beboer. 3 Ottestad, H.K. i Sykepleien nr. 13/2009 PwC Side 15 av 51

16 Hvor mange omsorgsboliger med døgnbemanning en kommune har, må sees i sammenheng med antall sykehjemsplasser. I Horten og Holmestrand er om lag 40 % av omsorgsboligene boliger med døgnbemanning. For å kunne si noe om presset på døgnbemannet hjelp for de eldste i kommunen, kan nøkkeltallet andel plasser i institusjon og døgnbemannet bolig i % av befolkningen 80+ brukes. Dette nøkkeltallet viser en andel på 23 % i Horten kommune og 31 % i Re kommune. Forskjellen mellom en andel på 23 % og 31 % utgjør 97 antall plasser/boliger. Tabellen med KOSTRA-data viser tilsynelatende betydelige forskjeller mellom de fire kommunene. Mest slående i så henseende er folkemengde, varierende mellom tre og 26 tusen innbyggere. To av kommunene (Hof og Re) har en lavere andel eldre, og derav følgende lavere prosentvis andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn de to andre. Videre synes to av kommunene (Horten og Hof) å ha vektlagt utbygging av sykehjemsplasser mer enn omsorgsboliger, mens det motsatte er tilfelle for de to andre. Når vi derimot går bak disse tallene og ser på pågående og planlagte aktiviteter i de fire kommunene, tegner det seg et annet bilde. Nedenfor er det referert til opplysninger gitt av kommunalsjefene i telefonintervjuer. Intervju med de fire kommunalsjefene ble foretatt pr. telefon og tema for intervjuet var KOSTRA-data 2010, organisering av tjenestene, hvordan løse mottak av utskrivningsklare pasienter fra , budsjett 2012 og ventelister. Dette oppsummeres slik: Horten kommune Det er fire sykehjem i kommunen inkludert Brårudåsen som har både kortidsplasser og avdeling for lindrende behandling. Hjemmesykepleien er organisert i to geografiske soner ledet av to virksomhetsledere. Sonene er samlet delt i fem ulike geografiske dekningsområder fire av disse er i tilknytting til gamle Horten sykehus og det femte er i tilknytting til Åsgårdstrand sykehjem. De fire sykehjemmene blir ledet av tre virksomhetsledere. Brårudåsen sykehjem har satt av to rom med fire senger for å dekke tilbud til de utskrivningsklare pasientene fra Av de økte statlige samhandlingsmidlene er det i administrasjonens forslag til budsjett for 2012 foreslått å bruke 3,5 mill kroner til økt grunnbemanning og nye stillinger. Det er budsjettert med nye stillinger innenfor ergoterapi, fysioterapi og sykepleie. Det foreslås også å øke en kommunelegestilling fra 20 til 100 %. Per nå er det 8 personer som har fått innvilget sykehjemsplass og en 3-måneders garanti for plass i sykehjem. Det foreligger ikke tall som viser hvor mange personer som er på venteliste til omsorgsboliger Holmestrand kommune Det er et sykehjem i kommunen og hjemmetjenesten er en døgnavdeling som på dagtid er inndelt i 2 soner. Det er et tjenestekontor som tildeler tjenester. Det er satt ned en gruppe i kommunen som nå arbeider med hvordan de skal løse mottaket av utskrivningsklare pasienter fra Det er usikkert hvorvidt enkelte av kommunens sykehjemsplasser må settes av til dette, eller hvorvidt en muligens skal kjøpe plasser fra andre kommuner. Det ligger ikke inne forslag til økte stillinger i budsjett 2012 grunnet samhandlingsreformen. Hvorvidt noe av de økte midlene skal brukes til stillinger, f.eks innenfor forebygging, skal gruppen se nærmere på. Det foreligger ikke tall på ventelister til sykehjemsplass og omsorgsboliger. De som søker plass og får avslag, får som regel tilbud om forsterket hjelp i hjemmet Hof kommune KOSTRA-tallene over viser 2010 tall, og er endret fra og med 2011, da nytt sykehjem og 8 nye omsorgsboliger ble ferdigstilt i år. Det er 33 plasser i det nye sykehjemmet, herav 8 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Alt er samlet under en sektorleder og to virksomhetsledere. Av 25 sykehjemsplasser er 5 avsatt til rehabilitering/tidsbegrenset opphold. For å møte utfordringen vedrørende mottak av pasienter fra vil det bli forsøkt å øke antall plasser til rehabilitering/kortid med tre senger, til sammen 8 senger. Når det gjelder samhandlingsmidlene, er noe av midlene foreslått å gå til å styrke grunnbemanningen både innenfor hjemmesykepleien og sykehjemmet, da grunnbemanningen tidligere har vært svært lav. Det foreligger ikke reelle tall på ventelister på sykehjemsplass og omsorgsbolig. Nye døgnbemannede boliger er under etablering Re kommune Det er et sykehjem i kommunen med 20 kortidsplasser og budsjettet til pleie og omsorg er fordelt ut på tre avdelinger; boliger for eldre, institusjon inkludert hjemmesykepleie og hjemmehjelp, samt funksjonshemmede, rus og psykiatri. Det planlegges et nytt omsorgsbygg der alt av eldreomsorg skal samles. Til sammen 132 PwC Side 16 av 51

17 plasser, herav 72 institusjonsplasser og 60 boenheter omsorgsbolig. Av institusjonsplassene planlegges det trolig 36 plasser til demente, 20 plasser til palliativ alvorlig langtidssyke og 16 plasser til kortid/rehabilitering. Fra og med planlegges det ikke å øremerke noen av de 20 kortidsplassene til utskrivningsklare pasienter. Dette kan føre til at det i perioder må ligge to på et rom. I forbindelse med budsjettarbeidet i 2012 måtte pleie og omsorg kutte grunnbemanningen på sykehjemmet med kroner. Det er satt av av samhandlingsmidlene for å unngå dette kuttet, dvs. noe av samhandlingsmidlene er gått til å opprettholde dagens bemanning. Det er pr. i dag ikke ventelister på institusjonsplasser, men når det gjelder omsorgsboliger er det 40 søkere som har fått avslag. I perioder ligger det 5-7 pasienter på sykehjemmet som tar opp kortidsplassene, i påvente av egen omsorgsbolig Oppsummert Det er ingen tvil om at Samhandlingsreformen gir hver enkelt kommune betydelige utfordringer, og at de jobber med litt ulike tiltak for å møte disse. Det er sannsynlig at alle kommunene kan være tjent med et samarbeid dels for å identifisere og dels for å konkretisere gode løsninger. For øvrig har dataene fra intervjuundersøkelsen vist at det er usikkerhet i alle de fire kommunene, om hvorvidt de økte inntektene grunnet Samhandlingsreformen er tilstrekkelige til å dekke utgifter til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i Driftsmessige forutsetninger Økte inntekter for kommunene grunnet samhandlingsreformen er gitt via rammetilskuddet og ikke som øremerket tilskudd. Midlene er fordelt etter alderskriteriet, dvs. at kommuner med mange eldre i forhold til snittet får mer enn kommuner med færre eldre enn snittet. I tillegg er det ytt en kompensasjon for de kommunene som så ut til å tape på denne fordelingen. Kompensasjonen ble beregnet med bakgrunn i historiske data fra 2010 vedrørende sykehusinnleggelser og gjennomsnittlig antall utskrivningsklare døgn i perioden Alle de fire kommunene i dette prosjektet har fått kompensasjon. Det fremkommer av statsbudsjettet at kompensasjonen trolig vil gis i en periode på 3 år. Statsbudsjett 2012 og publiserte data fra Helsedirektoratet i tusen kroner Økte inntekter i statsbudsjettet grunnet Samhandlingsreformen Beregnet kostnad til medfinansiering publisert 18. okt basert på 1. tertial Beregnet kostnad til medfinansiering publisert 18. nov. basert på 2. tertial Økning i statsbudsjettet minus beregnet kostnad til medfinansiering av n0vember er lik bevilgning til utskrivningsklare pasienter Antall døgn som bevilgningen til utskrivningsklare pasienter dekker (Sum/4.000,-) Horten Holme Strand Hof Re Sum Tabell 3 De økte driftsrammene i statsbudsjettet, til sammen kroner i de fire kommunene er ment til å dekke alle økte driftsutgifter kommunene får fra 2012 i forbindelse med innføring av samhandlingsreformen. I første rekke dreier dette seg om 20 % medfinansiering for enkelte diagnoser, basert på faktiske sykehusinnleggelser i I tillegg skal midlene gå til å dekke døgnprisen for de dagene kommunen ikke har mulighet til å motta PwC Side 17 av 51

18 pasienten etter at pasienten er utskrivningsklar. Hva utgiftene til samhandlingsreformen blir i 2012 er altså avhengig av hvilke sykehusinnleggelser kommunen har i 2012 og sum liggedøgn med status utskrivningsklar. Det må poengteres at de beregnede kostnadene til medfinansiering som er publisert på Helsedirektoratet sine nettsider er beregnet med bakgrunn i hvilke sykehusinnleggelser disse fire kommunene hadde i 1. og 2. tertial Dette vil selvsagt variere veldig, og spesielt små kommuner vil trolig ha store svingninger i utgiftene til medfinansiering fra år til år. Sum liggedøgn med status utskrivningsklar er publisert for 2006 til 2010: Data fra Norsk pasientregister publisert fra Helsedirektoratet 2006/2010 Horten Holme Strand Hof Re Sum Sum liggedøgn med status utskrivningsklar Sum liggedøgn med status utskrivningsklar Sum liggedøgn med status utskrivningsklar Sum liggedøgn med status utskrivningsklar Sum liggedøgn med status utskrivningsklar i Gjennomsnittlig liggedøgn Sum liggedøgn i 2010 per 1000 innbygger Sum liggedøgn i 2010 * 4000 kroner (i 1000 kroner) Tabell 4 En ser av tallene at gjennomsnittlig liggedøgn de siste 5 år ligger høyere enn det antall døgn restbevilgningen etter forventede utgifter til medfinansieringen gir rom for (siste rad tabell 3). Det medfører at kommunene må redusere antall utskrivningsklare døgn i 2012 i forhold til de senere år, dersom samhandlingsmidlene skal dekke forventede kostnader. En ser også at sammenlignet med beregnede kostnader til medfinansieringen, er det ikke her det største økonomiske presset ligger. Eksempelvis dersom Horten kommune skal betale for 498 dager med status utskrivningsklar i 2012, vil det bli en kostnad på nær 2 mill kroner. Alle kommunene arbeider nå for å kunne klare å ta i mot pasientene fra første dag. Dette gjøres både ut i fra et økonomisk perspektiv, men også for å innfri deler av formålet med samhandlingsreformen om mer hjelp nær hjemmet. Den største potensielle inntektskilden for kommunene er å redusere antall sykehusinnleggelser de har medfinansieringsplikt i forhold til. For å få lavere utgifter til medfinansieringen må antall sykehusinnleggelser reduseres. Noe forenklet kan en si at det er to forhold som vil redusere antall sykehusinnleggelser, enten en friskere befolkning, eller at kommunene tar imot pasienten selv uten innleggelse i sykehus. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 2016 er en oppgaveoverføring og skal i prinsippet finansieres av økte statlige overføringer. Kommuner som søker og får innvilget sengeplasser som akuttplasser, får tilført kroner pr liggedøgn (1,5 mill kroner årlig). Midlene overføres etter søknad, og fordeles med 50 % fra Helseforetaket og 50 % fra Helsedirektoratet. Dersom det etableres et lokalt medisinsk senter i Nordre Vestfold vil de økte driftsutgiftene måtte dekkes av økte bevilgninger i kommunene, omdisponering av midler i kommunene, redusert overføring til sykehusene (medfinansiering) eller delfinansiering fra helseforetaket. Dersom senteret også tilbyr øyeblikkelig hjelp/akuttplasser vil disse plassene finansieres med pr døgn eller ca 1,5 mill kroner årlig fra Helseforetaket og Helsedirektoratet. PwC Side 18 av 51

19 4.4 Investeringsmessige forutsetninger Statsbudsjettet for 2012 medførte ingen nye finansieringsmuligheter i forbindelse med investeringsbehov grunnet Samhandlingsreformen. Som tidligere kan kommunene søke om investeringstilskudd via Husbanken, dersom kommunen bygger ut institusjonsplasser eller omsorgsboliger. Satsene er pr dato kroner pr omsorgsbolig og kroner pr institusjonsplass. Dette medfører at når det gjelder investering i et eventuelt Lokalt medisinsk senter i Nordre Vestfold, basert på dagens finansieringsmuligheter, vil deler av investeringskostnaden kunne dekkes av dette investeringstilskuddet, eksempelvis: I tusen kroner Sum investeringstilskudd Lokalt medisinsk senter med 5 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 10 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 15 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 20 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 25 sengeplasser Lokalt medisinsk senter med 30 sengeplasser Tabell 5 Øvrig finansiering av kommunene blir bruk av lån, investeringsfond og momskompensasjon av investeringer. Mulighet for delfinansiering av investeringskostnadene fra helseforetaket er trolig minimale. Norconsult har utarbeidet prisbok for byggekostnader pr kvadratmeter. I henhold til denne ligger byggekostnadene pr. kvadratmeter for sykehjem på kroner i I tillegg kommer tomtekostnadene. Dersom det forutsettes 100 kvadratmeter pr sengeplass (inkludert kontor og fellesareal)og kroner i byggekostnader pr kvm, kan følgende grove beregning settes opp: I tusen kroner Sum investeringskostmader uten tomtekostnader 5 sengeplasser og 500 kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: sengeplasser og kvm: Med de forutsetninger som her er tatt, vil et eventuelt nybygg med 25 sengeplasser koste omlag 60 mill kroner i byggekostnader, i tillegg kommer tomtekostnaden. Sum investeringstilskudd kan dekke 22 mil kroner av investeringskostnadene. En eventuell renovering av eksisterende bygg vil vanligvis medføre lavere investeringskostnader og ingen direkte tomtekostnader. PwC Side 19 av 51

20 5 Sammenfatninger og analyse av innsamlede data Sammenfatningen og vurderingen av de innsamlede dataene er systematisert inn i modellen som er tatt inn og spesifisert nedenfor. Anbefalingene og avveiningene som gjøres tar utgangspunkt i etableringen av et LMS NV og knyttes opp mot disse spesifikasjonene i modellen: Mål og målgrupper for et LMS NV Aktuelle tjenester i LMS NV Personellmessige forhold i et LMS NV Organisatoriske og strukturelle forhold for et LMS NV Hjelpemidler og IKT 5.1 Overordnede mål og strategiske veivalg På basis av intervjuene og dokumentgjennomgangen har vi funnet å kunne trekke ut følgende strategiske tilrådinger og som knytter seg til mål og strategiske veivalg for et LMS NV: Kompetanse LMS NV må samlet sett utgjøre et robust kompetansesenter for kommunene og som gjør det lettere å rekruttere kompetente medarbeidere. Dette innebærer å skape et fagmiljø som tåler svingninger i behov, raskere utskrivninger av pasienter fra sykehus og kan være fleksibelt i forhold til å dekke endringer i hjelpebehov. I tillegg til fast ansatte sykepleiere og annet helsepersonell, må et LMS NV må ha egen ansatt og kontinuerlig tilgjengelig lege uavhengig av legevakt. HiVe har helsevitenskaplig fakultet som kan utnyttes med grunnutdanning og videreutdanning i sykepleie og spesialistutdanning for jordmødre. Videreutdanningene skal løftes til master-nivå og det er planlagt et eget studium i Helseledelse. HiVe har studenter og 500 ansatte og utgjør en betydelig bemanningsmessig og faglig resurs, men også et særskilt grunnlag for dimensjonering av kapasiteten på helse og omsorgstjenestene i kommunene og på spesialisthelsetjenestene. Viderebehandlingen av utskrivningsklare pasienter fra sykehus og behovet for akutthjelp, krever ofte noe av den samme helse og sosialfaglige kompetansen og bør derfor vurderes i sammenheng. PwC Side 20 av 51

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Status - samhandlingsreformen

Status - samhandlingsreformen Erfaringer og utfordringer sett fra Trondheim kommune - med skråblikk fra en ny kommuneoverleges perspektiv Status - samhandlingsreformen Foto: Carl-Erik Eriksson I forhold til hovedgrepene: Er pasientrollen

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 441 2010/6313-35 17.10.2011 Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 04.02.2014. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møteleder.

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 04.02.2014. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møteleder. Grane kommune Møtebok Møte i Komité for helse og omsorg Møtedato: 04.02.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Monica Kroken Møteinnkalling (kunngjøring) 28.01.14 Fraværende representanter

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet Sykepleierkonferansen 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Høsten 2008: forslag om samhandlingsreform Pasientenes behov for

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Sigrid J. Askum, KS Helse Nasjonal erfaringskonferanse for utvikling av kommunal lærings- og mestringsvirksomhet Hvordan går det? Forpliktende samarbeidsavtaler

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten Nils Olav Hagen Del I Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Samhandlingsreform

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1. Partene Tjenesteavtalen er inngått mellom Oslo kommune og X helseforetak/sykehus. 2. Bakgrunn og rettsgrunnlag

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer