Jeg vil gjerne bidra med synspunkter på Næringsutvikling, Unge i Svelvik og Økt antall eldre og Samhandlingsreformen.

Transkript

1 KOMMENTARER TIL KOMMUNEPLAN FOR SVELVIK Mars 2012 Først vil jeg gi ros til forfatterne av Planprogrammet. Det har vært interessant lesning og jeg synes man har fanget de aller fleste problemstillingene som er aktuelle for utvikling av byen vår. Jeg vil gjerne bidra med synspunkter på Næringsutvikling, Unge i Svelvik og Økt antall eldre og Samhandlingsreformen. Næringsutvikling. Som det står i Planprogrammet er Svelvik lite egnet til utvikling av industri med krav til gode kommunikasjoner for tungtransport. Svelvik ligger langt fra kommunikasjons knutepunkter og arealene på Grunnane vil kanskje ligge under vann om 25 år. Derimot vil dot.com type industri kunne etableres her. Norchip på Klokkarstua er ett eksempel på hvordan man kan skape slik industri. Det finnes mye kunnskap om produkt og tjenesteutvikling innefor IT og telefoni i Norge. Markedsføring via sosiale medier er et hurtig voksende område som vil delvis erstatte, i hvert fall komplettere etablerte markedsføringskanaler. De fleste gründerne plasserer seg i storbyområdene. Men gründerne er ofte folk i etableringsfase som har like stort behov for barnehage og skole som nærhet til universiteter og høyskoler. Nesten all kommunikasjon i dag skjer via Internett derfor er etablering av høykapasitets bredbånd viktigere enn brede veier. Norchip gründerne på Klokkarstua var mennesker i 30-års alder med behov for å skaffe seg en bolig uten å ruinere seg og å kunne skape ett lokalt cluster for utvikling av ideer og videreføring av bærekraftige prosjekter. Arealbehovet var lite i hvert fall i begynnelsen. Bloggerne vil i fremtiden ta over store deler av markedsføringen av produkter og disse har minimale krav til arbeidsplass. Man også kan anta at flere enn i dag vil arbeide som konsulenter uten å belaste innfartsveiene til storbyene, men betjene sine kunder via Internet. Det bør legges til rette for en Gründer Park i Svelvik med kontorplasser, fellesområder, bredbåndstilknytning, parkeringsplasser og kanskje en rutinert senior organisator (assistent) med kontakter mot regnskap, revisor, systemutviklere/problemløsere og kantine. Ett embryo til noe slikt finnes i bankbygget, men det er lite synergi mellom leietakerne der. Annen etasje på Papirfabrikken er en perle midt i byen med mye urørte arealer. Om det i fremtiden ville bli etablert boliger i dette området vil Gründer Parken kunne bidra til lønnsomhets kabalen for investor. Det finnes også arealer i Juve Næringssenteret. En ekspressbuss til Oslo hadde føyet seg fint inn slik at folk kunne sette seg på en buss når de måtte ha behov for å møte folk på universitetet, høyskoler eller hovedkontorer. Flytoget i Drammen ligger bare 23 minutter unna med bussen. Flybussen til Torp stopper i Sande. Det er stor trafikk av fritidsbåter fra Drammen som passerer Svelvik fra påske til langt ut på høsten. Det er alltid et problem når man skal bringe mat og drikke til båten for helgeturen eller ferien. Jeg tror det ville være fristende å enkelt legge til på våre flytebrygger eller Dampskipsbrygga og gjøre sine handleturer til kolonial og vinmonopol i ett Svelvik med korte avstander. Kanskje tar man seg også tid til en kaffekopp på Bjørge eller en halvliter på Dreggen også. Flytebrygga bør utvides nordover slik som det var før. Det finnes jo allerede brygger, men det mangler moringer som forsvant i forbindelse med mudring av Strømmen for noen år siden. Det er stor rift om båtplasser på Østlandet. Her i Svelvik er det lang kø på Reima Marina. Bokerøya er også velfylt av båter. Salg av drivstoff er etablert, men dette er bare en service 1

2 som gir lite avkastning. Derimot er opptak og ilegging av båter en lønnsom virksomhet. Teknisk båtservice er etablert på Bokerøya og her er det en hektisk aktivitet nesten hele året. Jeg tror det er behov for minst en konkurrent til med lagerlokaler for innendørs oppbevaring av båter på vinteren. Unge i Svelvik. Som nevnt i Planprogrammet er det overkapasitet på barnehager og skoler i Svelvik. Det er også ett rikt utbud på idrettsaktiviteter av alle slag. Musikkskolen er populær og mange er interesserte i å spille i band. Øvningslokaler finnes det noen få av. Teaterinteressen er også betydelig og det pusses opp for bl.a. dette på SBV. Det hadde vært fint med en samlokalisering av kulturtilbud for ungdom i dette huset med så mange aner. Klubba fungerer visst ok, derimot var det liten interesse for Gartneriet. Så mye er på plass i Svelvik når det gjelder fritidstilbud. Men hva kan lokke de som ikke er opptatt av idrett eller kultur? Nesten alle sitter foran sin PC/Mac på gutterummet/pikerummet og selv om dette kan gi noen ferdigheter, er det en usosial virksomhet, natt blir til dag noe som påvirker skoleferdighetene. Det er en interesse for disse hackerne å sitte sammen og mange trekkes til Vikingeskipet på Hamar hvor de en uke på sommeren kan treffe likesinnede og utveksle erfaringer. Kanskje det kunne etableres ett fellesareal hvor PC chicksen kunne samles. Kanskje kunne dette integreres med gründer aktiviteten nevnt ovenfor. Veldig mange etablerte it-gründere satt mye foran PC n på gutterummet i tenårene. Tiltaksløshet er et ungdomssyndrom i dag. Dette leder til samling i bånn på skolen, dårlige skoleferdigheter, utdropping på videregående og rus. Hvordan fange opp dette? Det ropes mye på myndigheter og skolen, men det legges for lite vekt på foreldrenes ansvar. Lav utdannelse behøver ikke føre til at foreldre ikke tar ansvar og bedriver styring, men det er lett å se hvor annerledes dette er i miljøer hvor foreldrene har høy utdannelse (Oslos Vestkant, Asker og Bærum). Og dette er ikke bare ett spørsmål om penger. Tidsklemma er minst like stor der, men interessen for å sette grenser og samtidig stimulere til læring og gode fritidsaktiviteter er etter mitt skjønn vesentlig bedre i disse delene av landet. Kanskje er det ikke bare barna som burde tas i skole, men også foreldrene? Lærerne vet hva som barna mangler, men vet foreldrene det? Kanskje burde vi innføre et foreldresertifikat etter fullendt utdannelse i å sette grenser, økonomi, anti-mobbing, kosthold, seksualitet osv. Det utdannes sosionomer i fleng på Østlandet. Kanskje skulle Svelvik Kommune knytte seg opp mot sosionomlinjen på ett universitet (Har Drammen dette?) og skape en forsøksordning for foreldreopplæring? Sikkert ett interessant forskningsprosjekt. Særlig gutter er interessert i å skru på mopeden eller på en bil. Vi har noen bilverksteder i Svelvik og det finns sikkert noen garasjer hvor voksne med interesse for bilens edlere deler bruker sin fritid. Kunne dette bli etablert som en ungdomsresurs? Med vår maritime tilknytning burde båtmotorer også kunne appellere til ungdom, både gutter og jenter. Vi har jo en veldig aktiv båtfører i bygda (Anders på Bokerøya). Kanskje kunne båtrace i de mindre klassene kunne etableres her? Seilerne er jo veldig aktive. Verketsøya er en av Europas beste steder for kiting. Men hva jeg vet er det ingen fra Svelvik som er engasjert i dette noe som er veldig rart. Hva er det som mangler? Kunne man engasjere en av de flinke kiterne til en kitingskole på sommeren? Kanskje kunne det etableres en 2

3 internet-site med forslag til utstyr, råd, priser osv. samt linker til brukt utstyr på FINN.no? Gratistur med ferga kanskje kunne bidra til å lokke noen. Kiterne på Verketsøya lever kummerlig uten noe sted å trekke inn i når det regner. Hva behøver de? Sikkert ikke så mye, men kanskje en eller to brakker, toalett/vask og kanskje en platting eller to. Parkering finner de, men det er ofte litt kaotisk bak fergeleiet. Så vil jeg slå ett slag for flyktninger. Vi må dra vårt strå til stakken, men hvordan skal vi få dette til å fungere godt? Helst skulle vi hatt barnefamilier hit. Vi har jo skolene. Etter hva jeg ser fungerer det ikke bra med enslige plassert i ett kollektiv på Tørkopp eller enslige som vandrer hvileløst i byens gater. Det ser også ut som somalierne i Nesbygda har dannet sitt eget ugjennomtrengelige getto med minimal interaksjon med resten av samfunnet. Tror vi mangler en egen integrerings koordinator i Svelvik, helst rekruttert fra ett av disse samfunnene. Vet at det har fungert meget godt på plasser nord i landet. Kanskje det finnes erfaringer her som Svelvik kunne dra nytte av? De eldres behov. De eldre vil ha behov som er minst like mangfoldig og kanskje mer nyansert enn de unge har krav på. Svelvik er et godt sted å leve som senior. Hva slags eldre vil vi komme til å ha i byen de neste 25 årene? Minstepensjonistenes tid vil i det nærmeste være over. En stor del av seniorene vil ha meget god råd og helse god nok til å kunne leve ett godt og mangfoldig liv. Men farene lurer rundt hjørnet: Godstolen, TV n, kaffen og kakene. God helse krever investeringer av både fysisk og mentalt slag. Hvor ble det av Den Gylne Spaserstokk som lokket de gamle ut på en tur i byen hver dag. En spasertur på byen med loggbok på Skjæra hvor man kunne skrive sitt navn og siden få hederlig omtale i Svelviksposten med antall turer pr måned (som boka på Utsikten og Tårnet). Aldersgymnastikk er også viktig kanskje under ledelse av en sprek pensjonist. Også hjernen må få sitt. Hva med ett senior gymnas med foredragsholdere eller språkopplæring i engelsk, spansk og tysk? Opplæring i bruk av PC kanskje ikke er nødvendig for morgendagens seniorer. Derimot er det stort behov for opplæring om ernæring. Det er ofte dårlig kunnskap om hva som er en god diett og hvordan en slik kan forhindre sykelighet. Fredericia opplegget for seniorer har jeg stor tro på. Det er skrevet mye bra i Planprogrammet om behovet for å flytte fra det store huset til en funksjonstilpasset leilighet. Men så er det hvordan man skal klare sykeligheten. LEON programmet er en nødvendig tilpasning til den kommende alderspyramiden (som har spissen ned). Hvilke sykdomsgrupper vil være vanlige i de neste 25 årene? Psykisk uhelse og demens vil være de aller største og tyngste gruppen. Fedmerelaterte sykdommer kommer til å bli mer vanlig enn i dag mens hjerte-kar sykdommer vil være langsomt på retur. Kreftsykdommer vil øke med ett økende antall seniorer, men behandlingen vil bli bedre og kreft vil bli oppdaget tidligere. Demens og tung psykiatri er vanskelige og resurskrevende områder. Det er helt avgjørende at forebyggende innsatser må til og disse krever mer organisasjon enn egentlige store resurser. Ett godt kosthold rikt på fisk, frukt og grønnsaker er forebyggende mot demens (og fedme og hjerte-kar sykdommer og kreft). Hjernetrim er like viktig. Sosialt samvær er forebyggende mot psykiske lidelser. Mye tyder på at kosthold også spiller inn her. Kjernefamilienes tid er på hell og dette er ikke bra for LEON programmet. En livspartner er uvurderlig om man blir dement. Hjemmemiljøet gjør at man kan klare enkle gjøremål lengre. På sykehjemmet blir alt nytt og derfor vanskelig og skremmende. Med støtte fra englene på Hjemmesykepleien kan en aldersdement klare seg hjemme kanskje livet ut. Dessverre er det lite hjelp å få fra medisinsk ekspertise. Ingen av legemidlene for demens har vist seg å 3

4 fungere. Sykehjemmene vil måtte ta seg av de demente som er alene og de som er i sluttstadiet med agitasjon, vrangforestillinger og ekstrem avmagring. Dette er tunge pasienter å ha hånd om. Ofte får man bare lite hjelp av barna. Det ligger ikke i tiden å ta hånd om sitt opphav. Heller kan disse stille ofte urimelige krav til medisinsk engasjement, innleggelse på sykehus osv. Tung psykisk sykdom er minst like resurskrevende, men her finnes det i hvert fall legemidler å ta til. Disse to sykdomsgruppene vil etter hvert kreve lokal ekspertise i form av en koordinator med spesialistutdannelse som kan følge opp hver enkelt pasient som er i hjemmemiljøet. Disse bør bli organisert sammen med Hjemmesykepleien for ikke å havne alene i en krok på Sykehjemmet. Det er vanskelig å se for seg et samfunn med tung overvekt av seniorer uten en velfungerende Hjemmesykepleie. Bortsett fra koordinatorer nevnt ovenfor, bør det også knyttes en lege til Hjemmesykepleien. I fremtiden kommer det til å ligge eldre med avanserte sykdommer i hjemmene som er friskutskrevet fra sykehuset (les Samhandlingsreformen). Legen kunne være mottager for epikriser fra sykehuset og sammen med personalet legge opp en strategi for hvordan fortsatt behandling av pasienten i hjemmet skal foregå. I vanskelige tilfeller må det planlegges opphold på demensfri avdeling på sykehjemmet. Hjemmesykepleien må dimensjoneres for å ta hånd om hjemmeværende pasienter. Daglige besøk, enklere medisinske tiltak og pleie i ordets bredeste forstand blir nå som før hjelpepleierens viktige domene. Sykepleierne må konsentrere seg om de avanserte sykdommene og behandlingene (hjemmedialyse, smertepumper osv.). Så mange som mulig må oppringes daglig istedenfor å måtte besøkes ( Har du husket å sette insulinet i dag? ). Store resurser går med til å gjøre enkle blodanalyser. I større omfang enn nå bør blodprøver tas i hjemmet av sykepleier eller spesialutdannet hjelpepleier. Sentrifugering av prøven, enklere analyser og nedfrysning av plasma kan sikkert skje på Sykehjemmet. De aller fleste blodprøvene skal allikevel til Fürst i Oslo og disse kan hentes på Sykehjemmet. Det går veldig mye tid til transport til og fra lege for enkle blodanalyser og taxiregningene for å bringe pasientene til og fra fastlegene er sikker bedøvende høye. Noen ord til om effekter av Samhandlingsreformen. Det vil bli tvingende nødvendig for sykehusene å skrive ut pasienter tidlig og en stor del vil slett ikke være ferdigbehandlet. Økonomiske krav vil føre til at utskrivelse av pasienter vil skje med begrenset tid til koordinasjon mellom sykehuset og hjemmkommune. Erfaringene fra de første to månedene er slett ikke så gode. Hjemmesykepleien får ofte fragmentarisk informasjon om videre behandling av utskrevne pasienter noe som øker risken for underbehandling eller feilbehandling. Sykehjemmet er tamponert av demenspasienter og det finns sjelden plass for akutt overføring av pasienter. Til og med serviceavdelingen er fylt med demenspasienter. Dessverre er også kunnskapene og ferdighetene på sykehjemmet mangelfulle. Man bedriver for det meste terminal pleie. Demente har ofte vanskelig med å spise og drikke. Men væskebehandling i form av infusjoner kan man ikke håndtere. Sykepleierne har ingen trening i å legge inn en veneflon (nål til en vene) eller en sonde for sondeernæring. Lederne er utilstrekkelige og sykeligheten blant helsearbeiderne er unødig høy. Legekontakter er rapsodiske noe som fører til utstrakt bruk av legevaktslege noe som gir dårlig kontinuitet. I fremtiden vil det være behov for en egen sykehjemslege om ikke Sykehjemmet bare skal være en sluttstasjon for aldersdemente. Denne kunne også serve Hjemmesykepleien (se ovenfor). Vi skal heller ikke glemme at det vil etter hvert knytte seg strengere ansvarsforhold til både sykehjemmet og hjemmesykepleien. Barna til fremtidens seniorer vil stille ledelsen til veggs oftere enn hva som er vanlig i dag når ting går galt eller når det oppleves at man ikke får den 4

5 pleien og den kompetansen man har krav på. Dette løser man bare med reell kompetanse og kvalitetssikring av behandlingsrutiner. Ja, dette var mine innspill. Håper at noe av dette kan brukes i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Morten Bryhn Silentia AS Storgt SVELVIK 5