Oppgavepresentasjon for Forskerlinjen

Transkript

1 Oppgavepresentasjon for Forskerlinjen januar 2010

2 FORSKNINGSDAG - PRESENTASJON AV FORSKNINGSOPPGAVER Torsdag 14. januar 2010 Kl ca Aud. 4 BBB Avsluttes med pizza og brus på konferanserommet, BBB PROGRAM: Velkommen og introduksjon ved Steinar Hunskår Silke Appell, Gades institutt, Bruk av dendrittiske celler i immunterapi. (s.3) Gunnar Mellgren, Institutt for indremedisin, Betydning av kortison/kortisol i intraabdominalt og subcutant fettvev fra personer med ekstrem fedme (s. 4) Gunnar Mellgren, Institutt for indremedisin Molekulærbiologiske studier av endret fettvevsfunksjon ved fedme ved hjelp av human fettcellekultur (s. 5) Rolf Bjerkvig, Institutt for kirurgiske fag., Mikro-RNA i hjernesvulster; funksjon og betydning (s. 7) Bente Moen, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Skiftarbeid, psykososialt arbeidsmiljø og helse, et delprosjekt i SUSSH Sykepleierundersøkelse stress, søvn og helse (s. 8) Anders Molven, Gades institutt, Molekylære mekanismer og stamcellemarkører ved kreft i bukspyttkjertelsen (s. 9) Erling Svensen, Senter for internasjonal helse, Risikofaktorer for feilernæring blant barn ved Haydom sykehus i Tanzania (s. 10) Pause (kaffe/te/tebrød) Pål Njølstad, Institutt for klinisk medisin, Studier av diabetes hos barn (s. 11) Anette Hylen Ranhoff, Institutt for indremedisin, Søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos eldre på sykehus (s. 12) Anette Hylen Ranhoff, Institutt for indremedisin, Birkebeiner i aldringsstudien (s. 13) Esperanza Diaz, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Innvandrerhelse i Norge (s. 14) Gunnar Houge, Institutt for klinisk medisin, Medfødte utviklingsavvik som skyldes genomisk ubalanse (s. 15) Kurt Hanevik, Inst.for indremedisin, Immunologiske og mikrobiologiske risikofaktorer og biomarkører for Giardia-utløst kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og post-infeksiøse funksjonelle mage-tarmlidelser (FGID) (s. 16) Hans Johan Breidablikk, Institutt for samfunnsmedisinske fag, 1.Skolemiljø og selvopplevd helse/trivsel 2.Familieforhold/oppvekststed og selvopplevd helse/trivsel 3. Kartlegging og monitorering av barn og unges helseforhold i lokalsamfunn (s. 17) Frank Pfeffer, Institutt for kirurgiske fag, Behandling og resultater av tykk- og endetarmskreft (s. 18) Anne Karliczek, Institutt for kirurgiske fag, Intraoperative colon perfusion and prediction of anastomotic leakage with visible light spectroscopy (s. 19) Karl-Henning Kalland, Gades institutt, Identifikasjon og regulering av overordna mekanismer ved kreft (s. 20) Per Stensland, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Distriktsmedisinsk klinikk (s. 21) Andre innsendte oppgaver n Baak, Institutt for indremedisin, Metabolic pathways and proliferation in Breast Cancer (s.22) n Baak, Institutt for indremedisin, Investigating the role of microrna in proliferation in Breast cancer (s.23) mes Lorens, Institutt for biomedisin, Basal og translasjonell kreftforskning (s.24) Hva gjøres videre nå? Pizza og brus i Konferanserommet 2

3 Bakgrunn for Kan inngå i en Bruk av dendrittiske celler i immunterapi Immunologi/Molekylærbiologi/Cellebiologi Dendritic cell group (leder: Silke Appel), Broegelmanns Forskningslaboratorium, Gades institutt Terapeutisk vaksinasjon av kreftpasienter ved hjelp av immunterapi basert på dendrittiske celle. Terapeutisk vaksinasjon av kreftpasienter har som hensikt å stimulere kroppens eget immunforsvar til å eliminere kreftceller. Vaksinasjon med såkalte dendrittiske celler (DC) har vist seg å være en sikker prosedyre med minimale eller fraværende bivirkninger. Det finnes også lovende resultat som antyder at prinsippet kan ha god effekt som kreftbehandling. Imidlertid trenger metoden å forbedres. I vårt prosjekt skal vi prøve å lage en populasjon av DC som er bedre til å utdanne lymfocytter hos kreftpasienten. Disse lymfocyttene vil reagere på proteiner på overflaten av kreftceller slik at kreftcellene gjenkjennes og elimineres. I første omgang skal DC lages i laboratoriet med utgangspunkt fra buffy coat blod fra blodbanken, men meningen er å bruke resultatene i en klinisk utprøving på et senere tidspunkt. DC som brukes i dag i immunterapi må forbedres, de produserer ikke nok/riktige cytokiner (spesielt IL-12 som er meget viktig i T celle induksjon) og de migrerer ikke bra nok til lymfeknutene Cellekultur med primære celler, forskjellige funksjonelle assays (cokultur, mixed leukocyte reaction), flowcytometri, ELISPOT, Western blot, ELISA, mm. Oppdatere seg på fagfeltet, bli kjent med metodene, samt begynne med cellekultur arbeid sammen med mer erfarne medarbeidere. Innledningsvis blir oppgavene som studenten skal gjøre en liten del av et større forskningsarbeid der mer erfarne medarbeidere har hovedansvaret for å lære bort alle metoder som trenges. Gjennom dette vil en få ferdigheter innen immunologiske, celle- og molekylærbiologiske teknikker, og studenten kan deretter fortsette mer selvstendig med sitt eget prosjekt. Målet er å integrere studenten både i det eksperimentelle arbeidet og i publikasjoner fra gruppen. I tilegg til å lære forskjellige immunologiske og molekylærbiologiske metoder vil studenten være del av et større team. Gruppen har folk med variert bakgrunn, bestående av biologer, molekylærbiologer, leger og teknikere. Problemløsning og vitenskaplige diskusjoner hører med til hverdagen hos oss, og vi har ikke bare jevnlige gruppemøter, men også seminarer med andre fra Broegelmanns Forskningslaboratorium (Forskerskole i Inflammasjon) og Gades institutt. Silke.Appel@gades.uib.no (Tel ) eller Arnt-Ove.Hovden@gades.uib.no (Tel ) 3

4 Bakgrunn for Kan inngå i en Betydning av kortison/kortisol i intraabdominalt og subcutant fettvev fra personer med ekstrem fedme Biokjemi, endokrinologi Gunnar Mellgren, Hormonlaboratoriet, Haukeland Karakterisere hvordan fettvevsfunksjonen er endret ved fedme med fokus på hormonelle stimuli og transkripsjonsfaktorer Gruppen har nylig gjennomført en sammenligning av genuttrykk (ca gener) i fettvev før og ett år etter overvektsoperasjon. Studien danner grunnlag for en rekke spennende prosjekter i årene som kommer. Vi jobber med å etablere en omfattende felles biobank med bl.a. blod- og fettvevsprøver fra Oslo, Førde, Haugesund og Voss. Fettvevets funksjon har stor betydning for utvikling av følgesykdommer ved fedme, som diabetes og hjerte-karsykdommer. Fettvevet ved fedme er karakterisert av en kronisk stressrespons og betennelsestilstand. Endringer i nivåene og aktiviteten til hormoner er avgjørende for fettvevsfunksjonen ved fedme. Blant annet er fedme karakterisert av forhøyet kortisolnivå (hyperkortisolemi), som er sterkt forbundet med insulinresistens. Av de ulike fettdepotene er øket mengde intraabdominalt fett sterkest forbundet med insulinresistens og følgesykdom. Det synes å være øket kortisol-aktivitet i intraabdominalt fett sammenlignet med subcutant fett. I fettvev ved fedme er det påvist et øket genuttrykk av 11B-hydroxysteroid dehydrogenase (11B-HSD), et enzym som konverterer inaktivt kortison til aktivt kortisol. Aktiviteten til 11B-HSD er imidlertid ikke målt direkte i fettvev fra personer med ekstrem fedme. Nyere metoder som LC-MS-MS, som er etablert ved Hormonlaboratoriet, tillater mer nøyaktig måling av kortisol enn tidligere. 1) Utarbeide protokoll for ekstraksjon av kortison/kortisol fra fettvev 2) Måle forholdet mellom kortison og kortisol i fettvev fra personer med ekstrem overvekt sammenlignet med normalvektige 3) Statistiske analyser 4) Tolke dataene i lys av kjent kunnskap Ekstraksjon av hormoner fra humant fettvev LC-MS-MS Optimalisering av ekstraksjonsmetode 1-5 mnd.: Etablere protokoll for ekstraksjon 5-8 mnd.: Måle kortison/kortisol i subkutant og visceralt fettvev fra 20 personer med ekstrem fedme 7-12 mnd.: Statistiske analyser og sammenskriving. Arbeidet vil inngå i en publikasjon i et anerkjent internasjonalt tidsskrift.. Studenten vil være første- eller andreforfatter i publikasjonen. Systematisk og nøyaktig arbeid. Kritisk analyse og refleksjon. En rekke relevante teknikker innen moderne medisinsk forskning. Erfaring med publikasjon og formidling av forskningsresultater. Erfaring med samarbeid i en gruppe med et felles mål. e-post: gunnar.mellgren@med.uib.no Tlf.: e-post: simon.dankel@med.uib.no (Biveileder) 4

5 Bakgrunn for Molekylærbiologiske studier av endret fettvevsfunksjon ved fedme ved hjelp av human fettcellekultur Molekylærbiologi, biokjemi, cellebiologi Gunnar Mellgren, Hormonlaboratoriet, Haukeland Karakterisere hvordan fettvevsfunksjonen er endret ved fedme med fokus på hormonelle stimuli og transkripsjonsfaktorer Gruppen har nylig gjennomført en sammenligning av genuttrykk (ca gener) i fettvev før og ett år etter overvektsoperasjon. Studien danner grunnlag for en rekke spennende prosjekter i årene som kommer. Vi jobber med å etablere en omfattende felles biobank med bl.a. blod- og fettvevsprøver fra Oslo, Førde, Haugesund og Voss. Fettvevets funksjon har stor betydning for utvikling av følgesykdommer ved fedme, som diabetes og hjertekarsykdommer. Fettvevet ved fedme er karakterisert av en kronisk stress-respons og betennelsestilstand. Transkripsjonsfaktorer (TF) er sentrale i reguleringen av fettvevsfunksjon. Betydelig vekttap etter fedmekirurgi er forbundet med en endring i type TF som uttrykkes i fettvev, fra pro-inflammatoriske TF ved fedme til TF som fremmer normal vevsutvikling og vevsfunksjon etter slanking. Gruppen vår har identifisert bestemte homeobox TF som har et øket uttrykk etter overvektsoperasjon. Disse transkripsjonsfaktorene er blant annet kritiske for normal vevsutvikling. Homeobox TF er imidlertid lite studert i forbindelse med fedme og fettvevsfunksjon. En bedre forståelse av hvordan homeobox-gener reguleres kan føre til nye behandlingsstrategier for å forbedre fettvevsfunksjonen ved fedme, og dermed redusere risiko for følgesykdom. 1) Innarbeide metoder for cellekultur og måling av uttrykket av de aktuelle homeobox-genene 2) Undersøke hvordan aktuelle homeobox-gener reguleres av hormonelle stimuli (insulin, camp) i humane preadipocytter 3) Statistiske analyser 4) Tolke dataene i lys av kjent kunnskap Cellekultur Transfeksjon sirna Kvantitativ real-time RT-PCR (qpcr) Målinger av transkripsjonsaktivitet (luciferase assay) Litteratur, qpcr, cellekultur 1-3 mnd.: Etablere cellekultur med humane preadipocytter 2-5 mnd.: Etablere kvantitativ real-time RT-PCR for måling av utvalgte homeobox transkripsjonsfaktorer 3-10 mnd.: Cellekultur og transfeksjon, stimulering med insulin og camp, og måling av homeobox transkripsjonsaktivitet 7-12 mnd.: Statistiske analyser og sammenskriving. Arbeidet vil inngå i en publikasjon i et anerkjent internasjonalt tidsskrift. 5

6 Kan inngå i en. Studenten vil være første- eller andreforfatter i publikasjonen. Systematisk og nøyaktig arbeid. Kritisk analyse og refleksjon. En rekke relevante teknikker innen moderne medisinsk forskning. Erfaring med publikasjon og formidling av forskningsresultater. Erfaring med samarbeid i en gruppe med et felles mål. e-post: gunnar.mellgren@med.uib.no (Hovedveileder) Tlf.: e-post: simon.dankel@med.uib.no (Biveileder) 6

7 Bakgrunn for Kan inngå i en Mikro-RNA i hjernesvulster; funksjon og betydning Nevrokirurgi/eksperimentell kreftforskning Nevro-onkologisk forskergruppe (Lund-Johansen/Bjerkvig) Undersøke hvilken funksjon mikrorna for hjernesvulsters vekst og progresjon. Mangeårig etablert forskermiljø på hjernesvulst. Funn av mikro- RNA i hjernesvulster er relativt nytt. Vi ønsker å undersøke hva dette betyr for svulstens biologi. En har i dag beskrevet ca 700 mikro RNAs (mirna). Disse har en overordnet funksjon i selve transkripsjonprosessen på mrna nivå. Vi vil undersøke hvordan ulike mirna påvirker hjernesvulsters vekst og spredning 1.Cellekultur av vevsbiopsier fra hjernesvulstoperasjoner. 2. Kirurgiske inngrep på rotter; implantasjon av svulstvevet 3. Analyse av mikro-rna, analyser av hjernesvulsters vekt og spredning i forsøksdyr Punkt 1: opplæring i cellekulturteknikker og lab-arbeid. Deretter 2 og 3. Det er en forutsetning at kandidaten vil arbeide med dyreforsøk og at en tar forsøksdyrkurs for godkjenning. Prosjektet bør i.l.a perioden, evt pluss ett år på heltid etter forskerlinjeperioden, kunne gi nok data til doktorgrad. Det er en forutsetning at kandidaten arbeider mot en doktorgrad. Ulike basalbiologiske forskningsmetoder Biologi hos hjernesvulst Generell forskerutdanning Ring/send SMS til professor Morten Lund-Johansen, nevrokirurgisk avdeling telefon , eller mljo@helse-bergen.no 7

8 Bakgrunn for Kan inngå i en Skiftarbeid, psykososialt arbeidsmiljø og helse, et delprosjekt i SUSSH Sykepleierundersøkelse stress, søvn og helse Arbeidsmedisin SUSSH Sykepleierundersøkelse stress, søvn og helse Professor Bente E. Moen, forsker Nils Magerøy (disse to blir veiledere for studenten), professor Bjørn Bjorvatn og professor Ståle Pallesen. Prosjektet har også en stor nasjonal og internasjonal referansegruppe som møtes 2 ganger årlig. Å studere om det er sammenheng mellom skiftarbeid blant sykepleiere, deres øvrige psykososiale arbeidsmiljø og helse. De siste årene har vi fått økende fokus på hvilken betydning skiftordninger kan ha på helsen, for en rekke yrkesgrupper. Studier av helse og skiftarbeid har vist at det særlig er nattarbeidet som gir uheldige effekter. Sykepleiere er en svært stor og voksende yrkesgruppe i Norge og rundt 1/3 har nattarbeid som en del av jobben. Denne gruppen er dermed velegnet for studier av skiftarbeid, søvn og helse med funn som kan ha relevans for mange andre grupper i samfunnet med nattarbeid. n som arbeider med tar for seg flere forhold som har med helsen å gjøre i forhold til skiftarbeid. Vår plan er å studere sammenheng mellom skiftarbeid og helse, men også hvordan andre parametre for psykososialt arbeidsmiljø (f.eks høye krav og sosial støtte) samvirker med å arbeide skift. Er det slik at en sykepleier som går skift og opplever høye jobbkrav, året etter velger å jobbe kun på dagtid? Oppleves det psykososiale arbeidsmiljø forskjellig av dag og nattarbeidere? Mer kunnskap om dette vil kunne bidra til å bedre arbeidsmiljøforholdene for sykepleiere. Dette er en longitudinell studie av en kohort av ca sykepleiere som får et spørreskjema årlig om en rekke variabler. Prosjektet startet i 2008 og vil gå i ti år. Aktuelle variabler som studenten kan analysere på er informasjon om skiftarbeidstype, helserelatert livskvalitet og jobbkrav, kontroll og sosial støtte, samt data om alder, jobberfaring og livsstilsparametre. Litteraturgjennomgang, og dernest å sette seg inn i databasen med data som er samlet inn i runde I og II. Studenten kan videre være med og se (evt. delta i) hvordan data fra runde III samles inn, scannes og legges i databasen, og delta i prosjektgruppens møter og aktiviteter Innføring i tema og database 2011 Analyse av data 2012 Skriving av artikkel Målet er helt klart å skrive en publikasjon sammen med prosjektgruppen., det er også et helt klart mål at studenten får lyst til å forske videre og fortsette til en PhD. Forskningsmetoder generelt innen epidemiologi og statistikk. Faglig kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø generelt og helse, samt om skiftarbeid og helse spesielt. Send mail: bente.moen@isf.uib.no eller nils.mageroy@isf.uib.no 8

9 Bakgrunn for Kan inngå i en Molekylære mekanismer og stamcellemarkører ved kreft i bukspyttkjertelen Molekylærgenetikk/patologi Anders Molven, Seksjon for patologi, Gades institutt Molecular pathology of pancreatic diseases Se også Målet med dette er å fremskaffe ny molekylærbiologisk kunnskap om mekanismene bak kreft i bukspyttkjertelen for derved å legge grunnlag for bedre diagnostikk og behandling i fremtiden. Ved kreft i bukspyttkjertelen (pancreas) kommer mange pasienter sent til behandling og prognosen er dyster, selv hos dem som kan opereres. I Norge har vi årlig tilfeller av sykdommen. Den er på tolvte plass når det gjelder krefthyppighet, men på femte plass som årsak til kreftdødsfall på grunn av de dårlige leveutsiktene. Flere genetiske forandringer er påvist ved pancreaskreft. Hittil har denne kunnskapen ikke ført til gevinster i form av mer treffsikker diagnostikk eller effektiv behandling. Vi arbeider med å undersøke om nye molekylære markører kan knyttes til kreft i bukspyttkjertelen. Slike markører kan være både mutasjoner i arvestoffet, enkelte RNA-molekyler og bestemte proteiner som arvestoffet koder for. Spesielt proteiner som kjennetegner stamceller, er interessante å analysere. Markørene brukes til studier av svulstenes vekst og utvikling med tanke på forbedret diagnostikk og behandling. Vi vil også overføre pankreassvulstene til rotter og mus, slik at man får etablert en dyremodell for videre molekylære studier av sykdommen. Vil diskuteres med studenten. Eksempler på problemstillinger som kan studeres: - Kan stamcellemarkører gjenfinnes i pancreassaft og/eller blod fra pasienter med pancreaskreft? - Hva er de første genetiske endringene som opptrer ved pancreascancer? - Er veksten av svulstene avhengig av kreftceller som uttrykker bestemte kombinasjoner av stamcellemarkører? - Hvorfor får mange pasienter med pancreaskreft diabetes? Arbeid med nukleinsyrer (PCR, DNA-sekvensering) Arbeid med proteiner (Immunfarging, Westernblot) Arbeid med cellekulturer Immunfarging av svulstvev. PCR og andre molekylære analyser. Avtales med studenten Ved siden av å få en introduksjon til forskning og vitenskapelige arbeidsmetoder, vil studenten oppnå kunnskap om: - Biologiske og genetiske mekanismer ved kreftutvikling - Tumorpatologi med spesiell vekt på bukspyttkjertel - Teknikker for arbeid med DNA/RNA og proteiner Per e-post: anders.molven@gades.uib.no Per telefon:

10 Risikofaktorer for feilernæring blant barn ved Haydom sykehus i Tanzania Global helse, Epidemiologi, Mikrobiologi, Psykologi Prosjektet hører hjemme på Senter for Helse, prosjektgruppe vil avhenge av studentens interesse Kartlegge risikofaktorer for feilernæring og konsekvenser for disse. Det er spesielt årsaker til diaré som blir kartlagt. Bakgrunn for Dette er et meget stort internasjonalt prosjekt som involverer datainnsamling i 8 forskjellige land. Prosjektet er finansiert av Bill and Melinda Gates Foundation. Prosjektet er langvarig med en 4 år lang datainnsamling som startet høsten Prosjektets omfang og langvarighet gjør det spesielt egnet som studentprosjekt. Prosjektet spenner svært vidt, fra mikrobiologi til kognitiv nevropsykologi og det er muligheter for studenten(e) til å følge sin egne interesser. Dette er knyttet til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Prosjektets hjemmeside; Hovedproblemstillinger sakset fra den engelske prosjektbeskrivelsen: o What is the combined impact of gut functional status, enteric infections, and nutritional status on physical growth up to a minimum of 24 months of age o What is the combined impact of gut functional status, enteric infections, and nutritional status on cognitive development up to a minimum of 24 months of age Kan inngå i en Disse problemstillingene kan danne grunnlag for tileggsprotokoller som studenten(e) skriver. 200 barn i hvert land blir fulgt fra fødsel og i minst 2 år. De blir undersøkt med husundersøkelser (observasjon og spørreskjema), kognitive tester, urinprøver, blodprøver og feces prøver. Det tar tid før dataene i hovedstudien kommer inn. Før hoveddataene kommer kan det være naturlig å skrive oppgaver på enten litteraturstudier eller forekomst på ulike kliniske parametre, f.eks forekomst av veksthemming blant barn på helsestasjoner i området, eller deskriptive data på barnas helsetilstand det første året. Vi skal også validere et verktøy på sosioøkonomisk status opp mot antropometri. Vi vil legge vekt på å følge studentens interesser. Prosjektet er i oppstartfasen og vil vare i 5 år fra 1 des Studenter kan starte nå eller senere, der er oppgaver gjennom hele prosjektperioden.. Her vil det være mange muligheter for produktive studenter., selv om det ikke kan loves. Her er det mye data som blir generert og det er flere problemstillinger det kan skrives på. Dette er forskning ledet av toppfolkene i verden på barnehelse. Prosjektet har ambisjoner om å være state of the art for denne typen forskning. Videre er det muligheter for opphold i Tanzania med den kulturelle erfaringen det gir. Erling Svensen ved CiH er prosjektkoordinator for Tanzania. Kontakt erling.svensen@cih.uib.no eller

11 Bakgrunn for Kan inngå i en Studier av diabetes hos barn Pediatri, genetikk Forskningsgruppe for diabetesgenetikk, Barneklinikken og Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin Å finne nye årsaker til diabetes hos barn og kunne målrette behandlingen Vi arbeider med å finne genetiske årsaker til diabetes hos barn. Et resultat av dette er at barn med nyfødtdiabetes pga mutasjoner i genene ABCC8 eller KCNJ11 kan behandles med tabletter i stedet for insulinsprøyter. Vi har kliniske data og blodprøver fra to nasjonale registre som er utgangspunkt for genetisk diagnostikk og behandling samt forskning. 1: Våre registre inneholder en rekke barn og familier med diabetes der årsaken er ukjent. En genetisk diagnose kan lede til bedre behandling. 2: En spesiell form for nyfødtdiabetes skyldes en feil i glukosesensoren glukokinase. Det er ukjent hvordan denne sensoren reguleres og kan aktiveres. Mer kunnskap om dette kan brukes til bedret behandling. Molekylærbiologi, epidemiologi, kliniske studier 1: Å finne nye årsaker til diabetes hos barn og bedre behandlingen 2: Å studere en spesiell form for nyfødtdiabetes som skyldes en feil i glukosesensorern glukokinase Alt etter kandidatens ønsker og behov Studenten vil få en dypere forståelse av ulike former av diabetes Studenten vil lære grunnleggende molekylærbiologiske, proteinkjemiske og cellebiologiske metoder Prof. Pål R. Njølstad, Barneklinikken e-post: pal.njolstad@uib.no 11

12 Bakgrunn for Kan inngå i en Søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos eldre på sykehus Geriatri, søvnforskning Kyrre K. Reiakvam (lege i spesialisering), Kristin Kyte (sykepleier i masterstudium), Ståle Pallesen (professor i psykologi), Inger Hilde Nordhus (professor i psykologi), Bjørn Bjorvatn (professor dr med), Anette Hylen Ranhoff (professor dr med) Inst for indremedisin. Å studere forekomst og risikofaktorer for søvn og døgnrytmeforstyrrelser hos eldre innlagt på sykehus. Søvn og døgnrytmeforstyrrelser er vanlig og plagsomt for mange eldre. Når de er innlagt på sykehus er det ekstra viktig at de får god og restituerende søvn, mens det er mange forhold som kan forstyrre søvnen (symptomer, legemidler, pleierutiner etc). Hva er forekomsten og risikofaktorene for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos eldre innlagt i sykehus? Samsvarer aktigraf-registreringene med sykepleiers observasjon og pasientens egenopplevelse av søvn- og døgnrytmefortyrrelser? Er delirium assosiert med søvn- og døgnrytmeforstyrrelser? Søvn- og døgnrytmeregistreringer ved hjelp av aktigrafi (sensor rundt håndleddet som registrerer bevegelse og dermed indirekte søvn og våkenhet), sykepleiers observasjon og pasientens egenopplevelse. Kartlegging av mulige risikofaktorer. Pasienter over 75 år som er innlagt i medisinske avdelinger på Haraldsplass DS. Organisere, følge opp og analysere aktigraf-registreringer. Det foreligger REK godkjennelse til pilotstudie. Datainnsamling i hovedstudie fra 2010/11. Presentasjon av forskningsresultater på kongresser. Lære metoden: Aktigrafi-registreringer, tolkning. Lære om søvn- og døgnrytmeforstyrrelser generelt og hos eldre spesielt ved å delta i denne tverrfaglige forskergruppen i samarbeid med kompetansesenteret for søvnforstyrrelser (Bjorvatn), Studenten vil inngå i Kavlis forskningssenters miljø og utviklingsprogram med ukentlige fagmøter, halvårlige samlinger med et internasjonalt og tverrfaglig sammensatt advisory board. Deltakelse på internasjonale kongresser. Kavlis forskningssenter for aldring og demens, HDS. Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri, tel Anette.Ranhoff@med.uib.no 12

13 Bakgrunn for Kan inngå i en Birkebeiner aldringstudien Geriatri, aldersforskning (gerontologi) Kavlis forskningssenter for aldring og demens er prosjekteier. Marius Myrstad MD, Anne C. Bull Haaversen MD, Anne Kristine Gulsvik MD PhD kand UiO, Marte Mellingseter MD PhD kand UiO, Ida K. Karsrud, forskningskoordinator, Andreas Henriksen, statistiker. Anette Hylen Ranhoff (professor dr med) Inst for Indremedisin, er prosjektansvarlig. Å studere livsstil, helse, psykologiske og sosiologiske faktorer hos eldre birkebeinere for å få kunnskap om suksessfaktorer for god helse og fysisk form i eldre år. Personer over 65 år som deltar i Birkebeinerrennet er blant verdens sprekeste eldre personer. Men vi vet lite om hva som skiller dem fra jevnaldrende når det gjelder livsstil, psykologiske og sosiale faktorer, samt sykdomserfaring. Vi tror at viten om dette kan gi oss viktig kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjon og livskvalitet og det er viktig når stadig flere blir gamle og den eldre befolkningen øker (eldrebølgen). - Å sammenlikne somatisk helse, mental helse og livsstilsfaktorer hos birkebeinere med jevnaldrende kontroller fra helseundersøkelsene (CONOR databasen). - Ved årlig oppfølging å følge utvikling av helse og funksjon. - Å studere endringer over tid i forskjellige kohorter ved å gjenta spørreundersøkelsen til nye birkebeinere over 65 år. - Å studere kjønnsforskjeller. Spørreskjemaundersøkelse til 483 personer over 65 år som gjennomførte Birkebeinerrennet i Sammenliknende studie ved baseline, longitudinell og kohort studie. REK godkjenning for oppfølging frem til 2029 foreligger. Analysere base-line data og sammenlikne med CONOR data. Følge opp de inkluderte pasientene med årlig spørreskjema (bla SF-12 som måler helserelatert livskvalitet og MHAQ som måler funksjon). Spørreskjemaene er sendt ut i oktober 09. Før purring har 72% svart. Fra januar 2010 kan baseline data analyseres. Årlig fra 2010 vil oppfølgingsdata innsamles. Mulighet for utdypende undersøkelser av mindre grupper birkebeinere for eksempel mhp ernæring og metabolske forhold. Presentasjon av forskningsresultater på nasjonale og internasjonale kongresser. Forskningsmetodikk: Observasjonsstudier (tverrsnitt, longitudinell og kohort). Kunnskap om normal aldring, helse i eldre år. Studenten vil inngå i Kavlis forskningssenters miljø og utviklingsprogram med ukentlige fagmøter, halvårlige samlinger med et internasjonalt og tverrfaglig sammensatt advisory board. Deltakelse på internasjonale kongresser. Kavlis forskningssenter for aldring og demens, HDS. Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri dr med Tel , Anette.Ranhoff@med.uib.no 13

14 Bakgrunn for Innvandrerhelse i Norge Allmennmedisin Esperanza Diaz, Stefan Hjørleifsson, Hogne Sandvik Vi vil med dette : 1) Studere eventuelle forskjeller i diagnoser og behandling (resepter og sykemelding) gitt til utenlandske og norskfødte pasienter både fra norskfødte leger og fra fastleger med innvandrerbakgrunn. 2) Studere bruk av legevakt blant innvandrere i Norge og deltagelse i legevakt blant leger med innvandrerbakgrunn. 3) Beskrive praksisene (listestørrelse, lokalisasjon, andel innvandrer pasienter på listen, osv) til fastleger med innvandrerbakgrunn i Norge. 4) Sammenligne praksisene til fastlegene med innvandrerbakgrunn og norskfødte fastleger. I 2009 var det innvandrere bosatt i Norge. Flere studier peker på at innvandrerpasienter (i) altfor ofte oppsøker legevakt i stedet for fastlegen (ii) unnlater å søke hjelp for psykiske lidelser og (iii) er mindre fornøyd med helsetjenester enn befolkningen som helhet. Parallelt med den totale innvandrerveksten er et stigende antall fastleger registrert i Den norske legeforening som utenlandske leger. Av fastlegene som var registrert i Norge i 2008, var 19,6 prosent innvandrere. Antall leger med innvandrerbakgrunn som jobber på legevakt er ukjent. De utenlandske legene ser ut til å være overrepresentert i klager fra legevakt, uten at man kan justere for andel vaktleger med utenlandskbakgrunn.flere studier viser at innvandrerpasienter foretrekker leger fra samme område/kultur.fastlegene med innvandrerbakgrunn, har sannsynligvis derfor en overrepresentasjon av innvandrerpasienter på sine lister, og må tas hensyn til i studien. Migrasjon skaper en blanding av kulturer og tradisjoner som representerer både en rikdom og en utfordring for det norske samfunnet. For å kunne få i stand likeverdige helsetjenester for innvandrere, trenger vi mer kunnskap om pasienter med innvandrerbakgrunn. De undersøkelsene som finnes i dag om innvandreres helse i Norge, bygger på spørreskjema fra en lav svarprosent. Objektive data på nasjonalt nivå, som diagnoser og resepter forskrevet, er nødvendige. Kvantitative metoder. Registerepidemiologi. Data for 2009 skal kobles fra Fastlegedatabasen, Folkeregisteret, Helseøkonomiforvaltningen og Reseptregisteret. Tilsvarende data for 2012 er søkt. Definere hvilket området studenten skal jobbe med innenfor. Dataanalyser. Databasen ferdig: 1. halvår 2010 Begynner analyser 2. halvår 2010 Første artikkel: 2011? Kan inngå i en På Seksjon for allmennmedisin kan studenten delta på forskningsmøter og lære både om kvantitativ og kvalitativ forskning på internasjonalt nivå. Legevaktdelen av vil bli også knyttet til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Esperanza.diaz@isf.uib.no 14

15 Bakgrunn for Kan inngå i en Medfødte utviklingsavvik som skyldes genomisk ubalanse Medisinsk (klinisk) genetikk Matrise-gruppen ved Seksjon for medisinsk genetikk ved Institutt for klinisk medisin Forstå hvordan psykisk utviklingshemming, autisme og medfødte misdannelser kan oppstå. Ved de nye DNA matrise-baserte undersøkelsemetoder som vi nå har tatt i bruk for å lete etter genomisk ubalanse ( kromosomfeil, den nye metoden har delvis erstattet lysmikroskopisk kromosomundersøkelse), har vi en svært høy funnprosent hos barn og voksne med psykisk utviklingshemning (funn hos rundt 25 % av pasientene). Mange av disse funnene er unike (ikke tidligere rapporterte), mange andre er komplekse, både mtp. klinisk betydning og hvordan de har oppstått. Kartlegge og forstå patogen genomisk kopitallsvariasjon, dvs genomisk ubalanse som kan gi eller gir opphav til utviklingsavvik. Matrisebasert kromosomundersøkelse. Genekspresjonsanalyser. Klinisk vurdering av pasienter. Skaffe seg oversikt over de funn som vi allerede har gjort, og arbeide videre med en subgruppe av disse. Minst en artikkel i løpet av studietiden som videreføres til en stipendiatperiode (PhD graden) Forutsettes Absolutt Medisinsk genetikk Gunnar Houge, tel , E-post gunnar.houge@helsebergen.no 15

16 Immunologiske og mikrobiologiske risikofaktorer og biomarkører for Giardia-utløst kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og post-infeksiøse funksjonelle mage-tarmlidelser (FGID) Infeksjonsmedisin / immunologi Bergen Giardia Research Group (BGRG) Kartlegge risikofaktorer og biomarkører for post-giardiasis tretthet og mageplager. Bakgrunn for På grunn av forurenset drikkevann i september 2004 ble anslagsvis personer i Bergen smittet med parasitten Giardia lamblia. Noen utviklet ikke symptomer, andre fikk lettgradige plager som har vært selvbegrensende uten kontakt med lege. Til sammen 1257 personer fikk påvist Giardia i avføringsprøver. De fleste ble kurert med antiparasittær behandling, men en del pasienter fikk imidlertid langvarige mage og tretthetsplager, tross at parasitten er borte. Disse har vært utredet og fulgt opp ved medisinsk avdeling og nevrologisk avdeling. Langvarige symptomer hos de langvarig syke etter Giardia-infeksjon kan skyldes: Risikofaktorer i form av genetiske polymorfismer og vevstyper Langvarig lavgradig inflammasjon uttrykt ved: o endret immunrespons uttrykt ved endret mrna ekspresjon i hvite blodlegemer o forskjellige anti-giardia spesifikke antistoffer o forskjellig anti-giardia cellulær immunrespons, o endrede inflammasjonsmarkører i blod o ulike inflammasjonsmarkører i tarmbiopsier Epidemiologiske metoder med gjennomgang av data innsamlet under epidemien og i etteforløpet. Laboratoriemetoder som PCR, flowcytometri, lymfocytt-proliferasjons assay er i bruk nå, og cytokinanalyser vha luminex planlegges. ELISA/western blot vil brukes for kvantitering av spesifikt antistoff. Analyser av anti-giardia antistoff profiler vha Western blot teknikker som ledd i pågående studie med allerede innsamlet prøvemateriale. Cellulær immunrespons mot spesifikke rekombinante immundominamte Giardia-antigener. Der planlegges også en prospektiv studie med inklusjon av alle nye tilfeller av giardiasis som kan følges opp av en student. Evt kan studenten også gå inn i pågående utvikling av PCR metode for påvisning av Giardia i avføringsprøver, eller immunresponsstudier. Studenten kan gå inn i de overnevnte problemstillinger passende med fremdriften ellers i gruppen. Der er en rekke data og prøvemateriale allerede innsamlet i biobank, slik at der er betydelig fleksibilitet i forhold til hva som kan gjøres når. Kan inngå i en Planlegging og gjennomføring av studier og publisering av vitenskapelige artikler. Laboratoriemetoder som PCR, flow-cytometri, ELISA, western blot og lymfocytt-proliferasjons assay. Dessuten ta kontakt? analyseverktøy som Excel og SPSS. Mail til Nina Langeland: nina.langeland@med.uib.no eller Kurt Hanevik: kurt.hanevik@med.uib.no 16

17 Bakgrunn for Kan inngå i en senere dr. grad? 1.Skolemiljø og selvopplevd helse/trivsel 2.Familieforhold/oppvekststed og selvopplevd helse/trivsel 3. Kartlegging og monitorering av barn og unges helseforhold i lokalsamfunn. Samfunnsmedisin/allmennmedisin/ungdomshelse Eivind Meland og Hans-Johan Breidablik, UiB, Samfunnsmed. Inst. Økt kunnskap om sammenhengen mellom sentrale livsarenaer for barnog unge og deres opplevde helse og trivsel (1 + 2). Hvordan oppfylle kravet til oversikt over helsetilstanden lokalt i Kommunehelseloven(3). Forskning omkring helse, miljø og livsstil hos barn og unge har til nå i større grad vært tema innenfor fagene pykologi og sosiologi enn innenfor medisin. Mange av de viktige helserelaterte problemstillingene i befolkningen har trolig sitt utspring tidlig i livet. I debatten om forebyggende tiltak er det også hevdet at disse må rettes inn mot yngre aldersgrupper enn hva som ofte har vært tilfelle fram til nå. Målsettingen er å øke forskningsaktiviteten innenfor barne- og ungdomshelse med en bred anlagt tilnærming. Dette vil også være i pakt med sentrale helsepolitiske mål framover. 1. Skolen er en sentral arena i barn og unges liv over mange år. I hvilken grad kan forhold knyttet til denne arenaen også ha betydning for mer direkte helsemessige aspekter og generell velbefinnende? 2. Familien og oppvekststed er en annen sentral arena som trolig kan ha betydning for opplevd helse og velbefinnende. 3. Svært få kommuner har til nå oppfylt lovkravet om å ha systematisk oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For gruppen barn og unge er dette mulig å realisere med begrensede ressurser. Dette kan i neste omgang gi grunnlag for prioriteringer mellom ulike forebyggende/helsefremmende tiltak lokalt. Epidemiologisk forskning basert på gjentatte tverrsnittsundersøkelser over tid i lokalsamfunn. Materialer foreligger/er i ferd med å bli innsamlet. Studenten vil få tilgang til materialene og kan ut fra valgte problemstillinger starte med egne problemstillinger egnet for kvantitative analyser, og artikkelskriving/ publisering. Høst 2010 og vår 2011 til første publisering. Flere tidligere artikler med bakgrunn i materialene er publisert/under publisering nasjonalt (Tdnlf) og også internasjonalt (se evt. PubMed). Prosjektene bør klart kunne gi grunnlag for senere dr. grad. Inst for samfunnsmedisinske fag har et allsidig forskningsmiljø og Eivind Meland har en bred forskerbakgrunn. Hans-Johan Breidablik arbeider selv med dr. grad knyttet til selvopplevd helse hos ungdom Pr mail: hans.johan.breidablik@helse-forde.no eller telefon eller: eivind.meland@isf.uib.no 17

18 Behandling og resultater av tykk- og endetarmskreft Tittel Colorectal kirurgi Prof Frank Pfeffer, MD/PhD Anne Karliczek, MD/PhD stipendiat Jo ER Waage (tidl. FL-stud). Mulighet for tilknytning til det nasjonale registeret til norsk gastrointestinal cancergruppe/kreftregisteret. Evaluering av colorectal cancer kirurgi, kliniske resultater og livskvalitet. Bakgrunn for Colorectal cancer er den nest hyppigste kreftformen I Norge. Ca 3500 nye tilfeller. Anslått økning i Norge på ca 30 % de neste 10 årene. 5 års overlevelse har økt jevnt de siste 40 årene. Overlevelse for både tykkog endetarmskreft har økt fra ca 30 % på 1960 tallet til ca 60% i dag. Økningen i overlevelse skyldes en mer differensiert og spesialisert behandling. På Haukeland Universitetssykehus (HUS) opererer vi årlig ca 100 pasienter med endetarmskreft og 130 med tykktarmskreft. Ved godartet endetarmssvulst eller tidlig endetarmskreft kan man operere ved hjelp av operasjonsrektoskop med en metode kalt transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM), som er mer skånsom for pasientene. Prognose er svært avhengig av stadium ved diagnose. - Retrospektiv gjennomgang av resultater og operasjonsmetoder ved HUS de siste 10 år, med fokus på den trinnvise endringen i behandlingstilnærming til rectal cancer betydning for prognose og quality of life. - Prospektiv innsamling av data for pasienter med colorectalcancer. - Kvalitetssikring av preoperativ vurdering i tverrfaglig team. - Måle effekt av nye behandlingsmetoder. Retrospektiv og prospektiv innsamling av data. Database problematikk. Kan inngå i en Litteratur gjennomgang. Opplæring i register, SPSS, statistikk etc. Deltagelse på tverrfaglig møte, poliklinikk og i avdelingen for å få innblikk i behandling og pasientforløp. Være med å utarbeide endelige prosjektbeskrivelse og søknad til etisk komité. Bidra til å sette opp database, og bruke denne til å besvare problemstillinger fra prosjektbeskrivelsen. En mer detaljert fremdriftsplan og prosjektbeskrivelse for forskerlinjestudentens prosjekt/oppgaver vil utformes i samarbeid med studenten. Tentativ fremdriftsplan: : grunnarbeid som inkluderer å ferdigstille prosjektbeskrivelser, skrive prosjekt søknad til regional etisk komite, litteraturgjennomgang og sette seg inn i eksisterende database på HUS. Studenten vil også være med på å implementere endringer i gjennomføring av tverrfaglig møte. Datainnsamling. Statistikk-kurs. Lære SPSS : Datainnsamling og analyser. Skrive artikkel/publisere... Colorectal cancer; diagnostikk, behandling og post-operativt forløp. Endorectal ultrasonografi. Struktur og gjennomføring av tverrfaglige møter. Oppbygning og bruk av register data. Statistikk og SPSS Prof. Frank Pfeffer: mail: frank.pfeffer@helse-bergen.no, Tlf: , eller PhD stip. Jo Waage: mail: jerw@helse-bergen.no 18

19 Bakgrunn for Kan inngå i en Intraoperative colon perfusion and prediction of anastomotic leakage with visible light spectroscopy GASTROKIRURGI MD/PhD Anne Karliczek (prosjektleder), Prof Frank Pfeffer, MD/PhD Gunnar Baatrup, MD/PhD stipendiat Jo ER Waage.. Denne studien skal vurdere om man ved å måle vevsoksygenering under operasjonen kan forutsi anastomoselekasje som oppstår etter operasjonen. I forbindelse med kolorektal kirurgier lekkasje av kolorektal anastomosen en hyppig komplikasjon. Om den oppstår er morbiditet og mortalitet betydelig forhøyet, og risikoen for at pasienten får lokal residiv er økt. I litteraturen finnes det flere studier, både humane og eksperimentelle, som viser at ischemi kan være en viktig årsak til postoperative anastomoselekkasje etter colorektale reseksjoner. Man antar at distale resten av tarmen er forholdsvis ischemisk etter reseksjon, men ingen metode til å måle vevsgjennomblødning av denne delen av tarmen har vist å kunne forutsi lekasje. Denne studie vurderer om vevsoxygenasjon målt under operasjonen med VLS i colonserosa og i mucosa i colorektal anastomose kan predikere anastomose lekkasje i det postoperative forløpet. Sekundart mål er å beskrive perioperativ colonperfusjon (bl.a. anestesi og strålingseffekt) VLS målinger blir utført under rektal explorasjon ved poliklinisk utredning før operasjone og under operasjonen.. Dette innbærer at vi holder et lite måleinstrument i ca sekunder over overflaten av vevet. Samtidig med perfusjons (VLS) målinger måler vi blodtrykk, puls, temperatur med øretermometer og oxygensaturasjon i finger for samligning med oxygenmetning i tarmen. I tillegg skal det innsamles data for å vurdere allmentilstand og beregner p-possum score. Dette inneholder opplysninger om comorbiditet, blodverdier om hemoglobin, karbamid og leukocytter. Studenten skal vare med under operasjon for å overvåke målinger i tillegg til å samle inn prospektive og retrospektive pasientdata. Dataanalyse og publikasjon av data. Også er det mulig å utbrede etter hvert til VLS målinger i kolonreseksjoner med stomi anleggelse... Om gastrokirurgi. Colorectal cancer. In vivo ischemi måling. Struktur og gjennomføring av MDT møter. Oppbygning og bruk av register data. Gjennomføring av klinisk, praktisk orientert forskningstudie. Helst på anne.karliczek@helse-bergen.no annekarliczek@gmail.com 19

20 Bakgrunn for Kan inngå i en Identifikasjon og regulering av overordna mekanismer ved kreft Kreftforskning genregulering, molekylære mekanismer og ny molekylærmedisinsk behandling Karl-Henning Kalland (professor, gruppeleder), Anne Margrete Øyan (forskar), isong Ke (forskar), ny postdoc under tilsetting, Kari Rostad (PhD student), Qu Yi (PhD student) Å forstå molekylære reguleringsmekanismer ved kreftutvikling (carcinogenese) for å utvikle nye behandlingsprinsipp ved kreft Dei siste 5 8 år er grunnlaget for å forstå kreft i molekylær detalj blitt heilt endra. Grunnen til dette er sekvenseringa av mennesket sitt arvestoff, og at stadig fleire modellorganismer får kartlagd sin DNA i detalj. I tillegg har metoder for funksjonell genomisk forskning, bioinformatikk og billedanalyser opna opp for innsikter som ikkje var mulige for berre 10 år sidan og utviklinga går vidare. Vårt prosjekt har plassert seg godt i denne utviklinga, og har vore langt framme i metodeetablering og er no i ein attraktiv posisjon for vidare framskritt basert på mikromatrisedata som viser genuttrykk i kreftvev frå pasientar, eksperimentelle cellemodellar, spesifikke hemmarar av epigenetiske funksjonar og ein nyetablert cellekulturmodell og samarbeid med gode grupper internasjonalt Klarlegge overordna kontrollmekanismer for transkripsjonsregulering ved kreft. Klarlegge program av gener som blir slått på ved kreft for å auke celledeling, redusere apoptose, redusere celleadhesjon, auke migrasjon og invasjon av kreftceller, finne grunnlaget for å reversere desse prosessane DNA mikromatriser, andre mikromatriseanalyser (mdip, ChIP-onchip), sanntids PCR, cellekultur, funksjonelle assays (proliferasjon, apoptose, celleadhesjon, migrasjon, invasjon), bioinformatikk og dataanalyser, dyremodell og translasjonsstudier Dyrke celler i kultur og teste desse med eitt eller to funksjonelle assays. Ved hjelp av mikromatriseteknikk som rutinemessig er etablert i laboratoriet, kan vi finne korresponderande endringar i genekspresjon. Dette blir grunnlag for hypotesedanning. Studenten vil inngå i eit team som samarbeider om å forstå kritiske mekanismer ved kreft for å utnytte dette til ny molekylær kreftbehandling. Det blir publisert jamt frå forskningsgruppa, og målet er å integrere studenten både i det eksperimentelle arbeid og i publikasjonane frå gruppa. I fellesskap vil ein plan for nødvendige publikasjonar bli lagt saman med studenten. Det blir publisert i internasjonale tidsskrift. Sjå Kalland KH i publikasjonsdatabasen PubMed Forskningsarbeidet blir alltid planlagd med tanke på publikasjonar og gradsarbeid Forskningsmiljøet er nyorientert og er langt framme i bruk av metoder for funksjonell genomisk forskning. I tillegg til å lære sentrale laboratorieteknikkar som celledyrkning og genteknologi og mikroskopi, vil studenten vere med å avsløre dei overordna regulatoriske mekanismer ved kreftutvikling samt forsøk på å kontrollere desse medikamentelt Karl-Henning Kalland, professor dr.med, overlege, Gades Institutt, BBB 5. etasje. Telefon Kalland@gades.uib.no 20

21 Bakgrunn for stipendiaten starte med Distriktsmedisinsk klinikk Allmennmedisin Stipendiaten får opplæring i kvalitativ forskning og tilgang til forskningsmiljøet ved ISM, Tromsø og ved Institutt for allmennmedisin, Bergen. Prosjektet vil utdype hvordan distriktsmedisinere definerer faget og hvordan dette kommer til uttrykk i deres praksis. Distriktsmedisin er allmennmedisin - med en klinisk tilnærming som følger av at veien til sykehus er lang, og med et tillegg av økt kontekstuell eksposisjon. Prosjektet tar sikte på å kartlegge kjerneverdier i distriktsmedisinsk praksis. Hvilke ferdigheter mener distriktsmedisinere at de har, hvilke ferdigheter mener de at de bør ha? Hvordan håndterer distriktsbaserte leger kliniske problemstillinger som setter spesielle krav til horisontal samhandling i kommunehelsetjenesten? Hvordan prioriterer distriktsmedisineren kliniske arbeidsoppgaver i sin praksispopulasjon? Hva forbinder distriktsmedisinere med klinisk virksom kulturell kompetanse? vil bli konkretisert i samarbeid med stipendiaten. Intervju/ fokusgruppeintervjuer med leger som praktiserer i distriktskommuner. Konkretisering av problemstillinger, utarbeidelse av forskningsprotokoll, innsamling av data. Start 2010 Kan inngå i en PhD.grad? Hva kan stipendiaten Kvalitativ forskningsmetode. Systematisk kritisk refleksjon: lære i Utarbeide forskningsprotokoll. Innsamling og bearbeiding av Hvordan kan interesserte data. Skrive vitenskapelige artikler. Per Stensland: per.stensland@isf.uib.no 21

22 Bakgrunn for Metabolic pathways and proliferation in Breast Cancer Onkologi/patologi Prof n Baak, Avdeling for Patologi, Stavanger Universitets sykehus Å finne ut linken mellom mat inntak (spesiell sukker og carbohydrater) og celledeling i brystkreft pasienter Brystkreft insidens øker fortsatt mens mortalitet er litt mer stabilt. Diabetes og overvekt er nå anerkjente risikofaktorer for brystkreft utviklingen, kanskje på grunn av økt produksjon av hormoner som (leptin/adiponectin og estrogen) fra fettvev. Vår gruppe har mye erfaring med å måle celledeling i blant annet brystkreft. Antall celledelingen sier veldig mye om pasientes utfall senere i livet (survival), om matinntakk har betydning for antall celledelingen. Kan vi anvende den kunnskapen til for prevensjon av brystkreft eller for å minke celledelingen i brystkreft. - Hvordan påvirker insulin/leptin/adiponectin celledeling/autofagi og apoptosis i brystkansercellelinjer og i brystkanser pasienter? - Hvordan påvirker insulin/leptin/adiponectin ekspresjon av estrogen receptor? - Hvilken rolle spiller Apolipoprotein D i disse prosesser? Kan inngå i en Celledyrking, Kloning, Immunhistokjemi, rt-pcr, semikvantiativ PCR, microrna analyse, immunofluorscence Celledyrking, immunhistokjemi Establishing cell lines Treatment of cell lines RNA isolation and analysis IHC analysis of cell lines Establishing IHC protocol for M30 and LC3 Testing antibodies on TMA s breast cancer Writing article Absolutt Et år Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom patologer, molekylær biologer og bryst kirurger. Å kunne jobbe i et multidisiplinært team er viktig kunnskap, ellers har vi månedlige literaturmøter, mye internasjonal samarbeid med både USA (MD Anderson i Houston) og Kina (Fudan Medical Center, Shanhai). Per epost til jpabaak@yahoo.com 22

23 Bakgrunn for Investigating the role of microrna in proliferation in breast cancer Molekylær biologi Prof. n Baak, avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus Å kartlegge funksjon til flere hittil ukjente microrna kandidater MikroRNA er små RNA molekyler (mellom bp) som ikke kodere for et protein. MikroRNA kan binde seg til spesifikke mrna molekyler og dermed forhindre at de blir lest av, og har dermed stor betydning for protein ekspresjon. De kan fungere som onkogener eller som tumorsuppressorgener. Vi har gjort en stor mikromatriseundersøkelse på 100 brystkanser pasienter og funnet forskjellige mulige mikrorna kandidater som har betydning for både celledeling og estrogen ekspresjon. Antall celledelingen eller mengde med estrogen i brystkanser har mye å si om pasientens risiko for fjernmetastaser og dermed overlevelse. - Validere mikrorna ekspresjon i vev mha in situ hybridisering - Hvilke gener blir påvirket av ekspresjon av disse mikrorna molekyler Kan inngå i en In situ hybridisering av mikrorna på vev fra brystkreftpasienter. Opp eller nedregulering av mikrorna molekyler i cellelinjer mha av sirna eller kloning. Immunhistokjemi for å kontrollere protein ekspresjon av mulig gener som står under kontroll av våre mikrorna kandidater ISH og celledyrking Et år Topic ISH på tissue microarrays (TMAs) Celledyrkning Analyse av mikrorna I cellelinjer Overekspresjon eller knockout av mikrorna kandidater Analyse av mikrorna I (knock-out eller overekspresjon) cellelinjer MRNA mikromatirse analyse av (knock-out eller overekspresjon) cellelinjer IHC av mulige affiserte gener I TMAs Artikkel skriving Absolutt Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom patologer, molekylær biologer og bryst kirurger. Å kunne jobbe i et multidisiplinært team er viktig kunnskap, ellers har vi månedlige literaturmøter, mye internasjonal samarbeid med både USA (MD Anderson i Houston) og Kina (Fudan Medical Center, Shanhai). Per epost til jpabaak@yahoo.com 23

24 Bakgrunn for Axl: an essential regulator of breast cancer metastasis and patient survival Basal og translasjonell kreftforskning Prof. mes Lorens, Biomedisin Prof. Lars A. Akslen, Gades, Patologisk Avd. - Determine how the receptor tyrosine kinase, Axl, contributes to malignant progression. - Develop Axl-targeting therapeutics for breast cancer treatment Metastasis accounts for >90% of cancer-related mortality. Hence, understanding how tumor cells spread and resist treatment is a major health issue. Malignant cells carry oncogenic mutations that engender uncontrolled growth and illicit activation of epithelial-to-mesenchymal transition (EMT), an embryonic gene program that induces cancer stem cell features, invasiveness, survival, chemotherapeutic resistance, immune modulation and metastasis. We discovered that the receptor tyrosine kinase, Axl, is upregulated by the EMT program and essential for breast cancer metastasis. More than 40% of breast cancers express Axl and are strongly correlated with poor patient survival. Importantly, Axl expression is further elevated in patient metastatic lesions and breast cancer cells require Axl expression for resistance to frontline breast cancer treatments including taxanes and anthracyclines. As the receptor tyrosine kinases represent an important drug target class (e.g. Herceptin, Iressa), Axl offers a unique opportunity for improved diagnosis and development of new therapeutics for malignant breast cancer. Reference: df+html. This project endeavors to 1) determine the molecular mechanism of Axl regulation of breast cancer metastasis and pathogenesis; 2) develop improved Axl-based diagnostic tools to predict clinical outcome using tissue arrays and 3) establish the basis for a new anti-axl therapy for malignant breast cancer in experimental models Cell-molecular biology, signal transduction, advanced cell culture techniques, flow cytometry, fluorescence microscopy, RNA interfeneces technology, optical imaging-based orthotopic breast cancer models, histopathology Students are encouraged to focus on a limited set of techniques and a focused question. e.g. expression analysis of Axl in tumor tissue arrays; Axl signal transduction on breast cancer cell lines. Student projects will initially focus on a single aspect of the project (e.g. immunohistohichemical diagnostics, Axl signal transduction in cell culture, function-blocking monoclonal antibady development), later expanding to include other facets (e.g. therapeutic treatment animal models). Students will work together with senior research fellows. Yes. Kan inngå i en Yes, accepted students should have the intention of completing a 24