FAKTA om behandling av sykdomsrelatert underernæring (SRU) Å bruke ernæringsterapi er en viktig del av løsningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAKTA om behandling av sykdomsrelatert underernæring (SRU) Å bruke ernæringsterapi er en viktig del av løsningen"

Transkript

1 FAKTA om behandling av sykdomsrelatert underernæring (SRU) Å bruke ernæringsterapi er en viktig del av løsningen

2 INNHOLD Side 4 Vitenskapelige kriterier for å definere underernæring Side 5 Utbredelse av SRU Side 6 Årsaker og konsekvenser av underernæring Side 8 Økonomiske gevinster ved å bekjempe SRU Side 10 God virkning med næringsdrikker Side 12 God virkning med sondeernæring Side 14: Sammenlikning mellom sondeernæring og intravenøs ernæring Side 15 Innholdsoversikt boken Dr. Rebecca Stratton og professor Marinos Elia løftet på sløret og presenterte den store meta-analysen om SRU på ESPEN kongressen i Glasgow høsten Et samlingsmerke og en ny veiviser Denne brosjyren er ment å gi noen inspirerende impulser fra en kompakt forskningsrapport på 848 sider om sykdomsrelatert underernæring. En meta-analyse av 287 publiserte vitenskapelige studier. 114 var randomiserte med kontrollgrupper. Fra 132 sykehus og 155 sykehjem, hovedsakelig fra de fleste vesteuropeiske land (inklusiv Norge) og USA. De fleste studiene er fra de siste årene. En hovedkonklusjon er at bruk av ernæringsterapi er viktig for å bekjempe sykdomsrelatert underernæring. Interesserte lesere vil ventelig ha mange spørsmål etter å ha lest brosjyren, både om konsept, definisjoner og praktisk behandling. Det riktige er å gå til boken for å finne svarene. Den har en detaljert indeks som en hjelp til å finne de ønskede temaene; f. eks om hvor mye næringstilskudd som ble gitt i forsøkene, hvor lang tid ernæringsterapi ble gitt, retningslinjer etc. Boken har 90 sider med referanser og en detaljert, skjematisk oversikt over de forskjellige forsøk. Meta-analysen setter all nyere forskning på området inn i en metodisk sammenheng som gir grunnlag for å utlede retningslinjer for behandling av underernæring. Arbeidet er således en veiviser som knytter sammen forskning de siste 15 årene i en helhetlig kontekst. Formuen av klinisk og vitenskapelig ekspertise som disse arbeidene representerer, kommer til syne og retningslinjene som meta-analysen foreslår, gir bedre muligheter for klinikere og helseadministrasjon til å stikke ut kursen i bekjempelse av sykdomsrelatert underernæring. Den indikerer blant annet at hjemmesykepleiere bør få kompetanse i bruk av sondeernæring. Du som vurderer å lese boken skal vite at den har de beste anbefalinger. Simon Allison, professor i klinisk ernæring og formann i European Society of Parenteral and Enteral Nutrition (ESPEN) beskriver innsatsen til Stratton et al: «Med pinlig nøyaktighet i detaljene, kombinert med vitenskapelig rettskaffenhet i kliniske vurderinger og ved bruk av sunn fornuft, har de fremskaffet et referanseverk av stor betydning for klinikere, men også for andre disipliner innen helseomsorg og helseadministrasjon. De har destillert og tappet ut fra en enorm mengde forskningslitteratur en velbegrunnet definisjon på underernæring, faktabaserte retningslinjer for diagnose, oversikter over utbredelse, kliniske og funksjonelle konsekvenser, og beskrivelse av gevinster ved forskjellige former for ernæringsterapi.» «DISEASE-RELATED MALNUTRITION: an EVIDENCE-BASED approach to treatment» etablerer et referanseverk som lykkes med en systematisk beskrivelse på medisinske premisser av forskningsresultatene på dette området. Veikartet i bruk av klinisk ernæring er nå tilgjengelig. STORT PROBLEM: Flere hundre tusen nordmenn er eksponert for SRU DØDELIGHET: Økt dødelighet er den mest rapporterte konsekvens av SRU LIDELSER: SRU fører til økt liggetid, flere komplikasjoner, hyppigere reseptforskrivning, redusert funksjonalitet og klinisk utbytte og økte lidelser SVIKT: I helsevesenet er SRU underregistrert, undervurdert og det gis i alt for liten grad behandling SCREENING: Ved innskriving må pasientene veies og måles, og vekttap de siste 3 6 måneder bør registreres EFFEKTIVE LØSNINGER: Bruk av sondemat og næringsdrikker er dokumentert som en effektiv del av behandlingen LØNNSOMT: Et stort antall forskningsresultater indikerer at det er store økonomiske gevinster ved å behandle SRU med riktig ernæringsterapi RETNINGSLINJER: Internasjonalt finnes det allerede en del retningslinjer for god og effektivt ernæringsbehandling side 2 Fakta om behandling av SRU

3 Solid dokumentasjon for ernæringsterapi 1. september 2002 holdt Dr. Rebecca Stratton en redegjørelse om sykdomsrelatert undernæring (SRU), problemets omfang og konsekvenser, og hvilke fakta som burde ligge til grunn for valg av behandlingsformer. Hun har ledet et team som har gjennomført en meta-analyse av 287 publiserte, vitenskapelige forskningsrapporter som omfattet pasienter i Europa og USA. Presentasjonen ble gjort på den 24. ESPEN kongress (European Society of Parenteral and Enteral Nutrition) i Glasgow, foran Europas ledende fagmiljø for klinisk ernæring. Det ble med en gang klart at Stratton et als meta-analyse var en hovedbegivenhet og av mange betraktet som en grunnsten i en ny og større systematisk kunnskapsplattform for behandling av sykdomsrelatert underernæring. Studien er til nå den mest omfattende oversikt over forskningsfakta knyttet til sykdomsrelatert underernæring, utbredelse, årsaker, konsekvenser både for pasienter og samfunn og dessuten solid dokumenterte, positive effekter ved bruk av ernæringsterapi. Forfatterne legger vekt på at denne studien ikke er det siste ord i saken. De ønsker nye fakta velkommen og oppfordrer alle til å strebe etter bedre kunnskap og mer fakta som kan bidra til ytterligere forbedring av ernæringsomsorgen for pasienter. Bør blir pensum Nå er rapporten gitt ut i bokform: DISEASE-RELATED MAL- NUTRITION: an EVIDENCE-BASED approach to treatment. 848 sider spekket med fakta. Det må kunne sies at boken er hjerneføde med høy næringstetthet. Det er vårt håp at den blir alminnelig lesning for administrative og faglige helsemyndigheter, for leger og sykepleiere, og en viktig del av pensum for nye rekrutter til helseyrket. Ikke minst fordi rapporten dokumenterer at systematisk opplæring om ernæring som en del av sykdomsbehandling, er mangelvare både hos leger og annet helsepersonell. Boken inneholder detaljert og nyansert drøftelse av metoder, forskningsmateriale, registrering og behandling av underernærte, og ikke minst medisinske spørsmål knyttet til de ulike diagnoser, sykdomsstadier og behandlingsalternativ. Boken gis ut kun på engelsk. Derfor har Nutricia Norway laget denne brosjyren i en popularisert form for å bidra til å gjøre kjent viktige hovedfunn i Stratton-rapporten, og ikke minst inspirere til å lese boken. Underernæring er dessverre meget utbredt også blant pasienter i Norge. Konsekvensene rammer både pasienter, deres familier og samfunnet. Vårt håp er at denne brosjyren kan få flest mulig til å sette seg inn i rapportens funn og bruke kunnskapen om hvordan SRU kan bekjempes. Nutricia Healthcare har støttet arbeidet økonomisk. Dr. Ceri Green som er avdelingsleder for International Nutritional Sciences, Nutricia Healthcare, har deltatt i forskningsarbeidet og er medforfatter av rapporten. Forskningsteamet forutsatte og var garantert uavhengige og frie premisser for sin forskning. Fakta og konklusjoner er samlet med intellektuell frihet uten noen fastsatt agenda. Standard prosedyrer og vitenskapelige modeller er fulgt ved gjennomgang av forskningsrapporter. Meta-analysene er presentert slik at fakta og konklusjoner er sporbare og kan verifiseres. Seriøse fakta som kan endre rapportens konklusjoner, vil bli mottatt med velvilje av forskerne. Ta fatt på oppgaven NÅ! SRU er et meget stort helseproblem både i Norge og i andre land. Lavere overlevelsesrate, redusert funksjonsevne, lengre sykehusopphold og oftere forskriving av resepter for medikamentbehandling er noen konsekvenser av SRU. Benytt anledningen som den nye innsikten gir, til å kunne ta fatt i problemet. En del av løsningen er å få de ulike fagprofesjoner innen helsepersonell, myndigheter, pasienter og deres familier til å anerkjenne problemet og innrette seg etter det. En annen del vil være å gjøre ernæringsbehandling til en integrert del av sykdomshåndtering så vel som en alminnelig behandlingsform i sykehusets administrative rutiner. Utfordringen er muligens ikke mer forskning, men opplæring, motivasjon og vilje til å prioritere hensiktsmessige rutiner og arbeids- og ansvarsdeling i helsevesenet for å bekjempe sykdomsrelatert underernæring. Et viktig første steg vil være å få pasientene veid og deres høyde målt, samt avdekke ufrivillig vekttap over tid. Lykke til med lesningen! Oslo, mai 2003 Tore Rasmussen Administrerende direktør Nutricia Norway AS Fakta om behandling av SRU side 3

4 SRU:Vitenskapelige kriterier Underernæring fortsetter å være et stort helseproblem over hele verden, på sykehus, sykehjem og i lokalsamfunnenes helseomsorg. Økt levealder er en triumf for helsesystemet og sosial omsorg, men fører samtidig med seg egne utfordringer knyttet til sykdom, nedsatt funksjonsevne og underernæring. Selv i utviklede land er sykdomsrelatert underernæring (SRU) underregistrert, undervurdert og får i alt for liten grad behandling. Med negative effekter både for pasienter og samfunnet. Det er løs terminologi og bekymringsfull forvirring rundt begrepet underernæring, hvilke fysiske konsekvenser underernæring kan forårsake i tilknytning til sykdom, og i hvilken grad nedsatt funksjonsevne responderer på ernæringsterapi. Malnutrition betyr dårlig eller feil ernæring. I en vid definisjon kan malnutrition omfatte både overvektige og underernærte, og dessuten ubalanse i tilførsel av næringsstoffer. Ulike definisjoner er en av forklaringene på forskjellige forskningsresultater, behandlingsresultater og ulike spektre for å beskrive omfang av underernæring. Definisjon av underernæring Selv om feilernæring er utbredt, finnes det ingen universelt akseptert definisjon. Stratton et al foreslår Elias definisjon av feilernæring (Elia 2000b): Feilernæring er en ernæringsstatus der mangel, for mye eller ubalanse i energi, proteiner eller andre næringsstoffer forårsaker målbare skadelige effekter på kroppsmasse, kroppssammensetning, funksjoner og klinisk utbytte. Denne brede definisjonen innebærer at feilernæring kan beskrives ved en omfattende rekke av ulike tilstander av forskjellig alvorsgrad og årsak, og kan relateres til mange forskjellige næringsstoffer og knyttes til ulike underliggende presiseringer, med forskjellige undersøkelsesprosedyrer som konsekvens. Stratton et als rapport bruker begrepet malnutrition utelukkende i forståelsen underernæring. Grenseverdier Stratton et al tar for seg og drøfter over 50 forskjellig måter å fastslå underernæring. De mest vanlige grenseverdier for underernæring ligger mellom 18,5 og 20 BMI, både innen klinisk praksis og offentlig helsesektor. To faktorer BMI < 20 og forekomst av ufrivillig vekttap på 5-10 % de siste 3-6 måneder, gir god indikasjon på om sykdomsrelatert underernæring er under utvikling også i de tilfeller der pasienten har BMI > 20. For eldre personer viser praksis at BMI grenseverdi bør ligge enda høyere enn dette. Forutsetning for å oppdage underernæring er regelmessig veiing og oversikt over vektutvikling over tid. Å fastlegge grenseverdiene (cut-off values) er av avgjørende betydning. Det dimensjonerer både hyppighet og utbredelse av underernæring, og er med på å forme beslutningsgrunnlaget for behandling. Det er også grunnlag for sammenlikning av forskning. Stratton et al behandler en rekke underliggende forhold som knytter seg til underernæring, bl.a. definisjon av næringsstoffer (energi, protein, sporstoffer etc.) som mangler, primær og sekundær underernæring, klinisk og subklinisk underernæring, spesielle kriterier vedrørende barn, gjeldende kritikk og drøfting av BMI som instrument (mann- kvinne alder rase høyde ødem atypisk statistikkutvikling mangler i rapportering redskap for forsikringsbransjen og relatert til dødelighetsrate hos vestlige, forsikrede menn etc), grenseverdier og variabler innen populasjoner. BMI og reduserte fysiske og psykososiale funksjoner Dødelighetskurven er det historiske utgangspunktet for beregning av BMI grenseverdier. Men svekket kroppsfunksjon som følge av underernæring medfører tap av en rekke funsjoner fysiske, adferdsmessige og psykososiale. I tabellen nedenfor er en oversikt over en del slike elementer. Noen skadelige konsekvenser av underernæring (basert på Elia,2000 b, MAG, BAPEN) Fysiske funksjoner Potensielle konsekvenser Svekket immunfunksjon Predisponert for infeksjon Svekket åndedrettsstyrke Dårlig hostetrykk, predisponert for lungeog forsinket helbred betennelse Svekket oksygenfølsomhet i Predisponert for åndedrettssykdom, forsinket åndedrettssenteret avvenning fra respirator Svekket muskelstyrke og tretthet Fører til redusert aktivitet, svekket arbeidsinnsats, dårlig egenomsorg Inaktivitet, spesielt for sengeliggende Predisponert for trykksår og blodpropper Svekket varmeregulering Fører til nedsatt kroppstemperatur, særlig hos eldre Svekket sårheling Forlenger rekonvalesens, øker lengden på sykehusoppholdet og utsetter tidspunkt for når pasienten er tilbake i arbeid Redusering av underhudfettets Predisponert for frakturer hos dem som av og til dempende effekt er utsatt for å falle Foster og barn Predisponert for vanlige kroniske sykdommer, som hjerte-karsykdom, hjerneblødning, høyt blodtrykk og diabetes som voksen Psykososiale funksjoner Apati, depresjon og hypokonderi Svekket velvære Svekket sosial kontakt og Dårlige familierelasjoner og dårlig oppfostring av redusert mor-barn kontakt barn Redusert kjønnsdrift Svekket reproduksjonsevne Selv-neglisjering Predisponert for andre nedbrytende fysiske og psykologiske effekter Kritiske perioder og tidsdimensjon Kritiske perioder og tidsdimensjonen teller ved definisjon av underernæring. Behandling av sår etter akutt skade, akuttfase respons, mavekirurgi, glukoseadministrasjon for kirurgi-pasienter, glykemisk kontroll ved kritisk sykdom, og ernæringsterapi ved elektiv kirurgi er noen situasjoner som stiller bestemte krav til styrt næringstilførsel. Når det gjelder langsiktige effekter ser studien på hvordan underernæring kan programmere hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes og svekket immunfunksjon senere i livet hos underernærte barn. Kan være fordelaktig Rapporten går også inn på seks kliniske situasjoner der mangel på et næringsstoff har vært positivt for en gunstig utvikling på situasjonen. Viktig med enkel grenseverdidefinisjon I sum viser det seg at en enkel grenseverdi for å oppdage underernæring, er fordelaktig fordi den er enkel å bruke og tillater sammenlikninger mellom land, helseadministrasjoner og forskning. Med en BMI-måling kombinert med screening av pasientens vekttap i den senere tiden, får man et hensiktsmessig redskap for å forutsi risiko for underernæring. Uansett når underernæring eller risiko for underernæring er tema, bør kriteriene defineres og forklares. Presiseringen bør inkludere næringsstoff(ene) det er tale om, grenseverdien for å identifisere underernæring, og relaterte individuelle eller kliniske forhold. Uten slik klargjøring vil terminologien ha liten vitenskapelig verdi, og kan i verste fall villede dem som arbeider med behandlingen. side 4 Fakta om behandling av SRU

5 Utbredelse av SRU Norske indikasjoner Sykdomsrelatert underernæring er utbredt i Norge. I tillegg til sjokkmeldinger i media finnes det også mer systematiske symptombeskrivelser: En pan-europeisk rapport til Europarådets konferanse P-SG (2001) 11 «Food and Nutritional Care in Hospitals» slår fast at prosent av pasienter på sykehus er underernært. En stor del av pasientene blir underernært/videreutvikler underernæring etter at de er kommet i sykehusets omsorg. Konklusjonene ble også gjort gjeldende for Norge, som deltok i utredningsgruppen. En arbeidsgruppe er nedsatt av Sosial- og Helsedirektoratet for å sette undernæring på dagsorden i norske helseinstitusjoner. Eldre og underernæring. 30 prosent av pasienter på sykehjem er underernært. 28 prosent av eldre i hjemmesykepleiens omsorg er underernært og 20 prosent stod i fare for å utvikle underernæring. (Liv Sørbye Wergeland, 2003) I 1994 var mer enn av landets innbyggere 67 år eller eldre. (Statens Ernæringsråd 1995) De fleste (93 %) bodde hjemme, ca mottok hjelp hjemme bodde på syke- og aldershjem. I 1997 anslo Statens Ernæringsråd at 30 % av norske kreftpasienter var underernærte. Årlig registreres ca nye kreftpasienter i Norge. (NOMESKO 2000) I 1999 fastslo L.I. Bruun i en undersøkelse at 21 prosent av pasientene ved gastrointestinal og ortopedisk avdeling var underernært. Det ble konstatert at 90 prosent av kirurgipasienter gikk ned i vekt mens de var i sykehusets omsorg. (Bruun et al, 1999) Barn: Av en gruppe underernærte norske barn med cerebral parese fikk 15 prosent redusert kroppsmasse i forhold til alder mens 48 % fikk hemmet høydevekst, rapporterte M.Thommesen. (1991) Omfang av risikogrupper: NOMESKO-statistikken for Norge i 2000 viser at det årlig behandles ca diagnoser i kategorier der pasientene er utsatt for å utvikle underernæring. Flest underernærte utenfor sykehusene Stratton et al viser at den prosentvise utbredelsen av underernæring er størst på sykehusene. Men den totale forekomsten av sykdomsrelatert underernæring er størst på sykehjem, i lokalsamfunnene og i hjemmesykepleiens omsorg. Rapporten peker på at en tilnærming for å fastslå utbredelsen av sykdomsrelatert underernæring, er å fastslå utbredelsen av de diagnoser der pasienten erfaringsmessig har stor risiko for SRU. Selv den som ikke har lav kroppsmasseindeks (BMI), har likevel indikasjon på sykdomsrelatert underernæring (SRU) hvis man har hatt betydelig utilsiktet vekttap på 5-10% i løpet av de siste 3-6 mnd. Beklagelig svikt i registrering av underernæring Stratton kommenterer at trass i at sykdom er hovedårsak til underernæring i industrialiserte land, viser det seg at sykehus ofte hverken oppdager (målt ved inn- og utskriving) eller behandler underernæring. Denne svikten på sykehusene ble konstatert ved opptil 75 prosent av tilfellene med underernæring. På sykehjem var svikten i oppdagelse og behandling av underernæring opptil 100 prosent. Resultatene fra hjemmesykepleien varierte betydelig, men med opptil 50 % svikt når det gjaldt å oppdage eller behandle underernæring hos barn. Utbredelse av underernæring i noen diagnoser Den generelle utbredelsen i Europa er fem prosent for menn og 15 prosent for kvinner. Men hos syke er omfanget av underernæring (SRU) langt større. Oppsummering av forekomster (i %) av underernæring i forhold til diagnoser: Sykehus Sykehjem/hjemmesykepleie Lav høy Lav høy Flere diagnoser Generelt medisinsk Eldre flere diagnoser Eldre medisinsk Eldre intensiv Eldre hjemme Eldre hjemmesykepleie 0 90 Eldre sykehjem KOLS Gastrointestinal Leversykdom HIV/AIDS Kreft Slag, slag-rehabilitering Lårhalsbrudd Nyrelidelser Kirurgi Sammendrag tabellene 2.4 og 2.5, ss Blir underernært på sykehuset Et flertall av pasientene mister vekt etter at de er kommet i sykehusets omsorg. For generelt innlagte pasienter viser forskningsrapportene at prosent av pasientene taper vekt etter at de er innlagt. Den samme forekomsten er påvist for slagpasienter. For kirurgi prosent. Bl.a. en rapport fra Norge viste 90 prosent. Barn Når det gjelder barn viser en undersøkelse at 65 prosent av barna mistet vekt etter at de kom på sykehus. Figur 2.7 (s.86) hos Stratton et al viser utbredelse av redusert kroppsvekst og høydevekst hos barn som følge av SRU, og relatert til de ulike diagnoser. Hemmet kroppsvekst varierer fra 0 til 65 prosent, hemmet høydevekst varierer fra 0 til 70 prosent. Fordi ernæring gjelder hele kroppen, er variablene svært mange når sammenheng mellom sykdom og underernæring drøftes. Stratton et al behandler en del av disse faktorene. Fullstendig oversikt er gjort umulig av minst tre grunner: Manglende detaljinformasjon om spesielle forhold Manglende oversikt over sammenlignende data om SRU-utbredelse Bruk av forskjellige kriterier for å påvise underernæring Stratton et al konkluderer at selv med variasjon av definisjoner, viser rapportene at sykdomsrelatert underernæring er vanlig på sykehus, med forekomster fra 10 til 60 prosent av pasientene. I sykehjem er utbredelsen opp til 50 prosent eller mer. Hos hjemmeboende syke er forekomsten større enn 10 prosent. For Norge innebærer det at vår helseomsorg har utfordringen med å sørge for god behandling av flere hundre tusen nordmenn med SRU. Fakta om behandling av SRU side 5

6 Årsaker og konsekvenser ÅRSAKER Det er en rekke sosiale aspekter knyttet til underernæring. Det er også solid dokumentasjon for at underernæring får utvikle seg på grunn av sviktende interesse, erkjennelse, registrering og behandling på sykehus og i sykehjem. Stratton et al fokuserer på fakta rundt utilstrekkelig næringsinntak for pasienter med forskjellige sykdommer, i ulike situasjoner og stadier av sykdom. Rapporten indikerer grunner til utvikling av underernæring, men også spesifikke ernæringsbehov knyttet til forskjellige sykdommer. Tatt i betraktning konsekvensene av redusert næringsinntak er det overraskende lite sammenhengende informasjon om emnet, om de forskjellige sykdomskategorier, ulike settinger for helseomsorg så vel som variablene knyttet til pasientenes alder. I rapporten tar Stratton et al for seg slike sammenhenger. Det er dokumentert at noen sykdommer representerer økt energiforbruk i forhold til normal aktivitet, og at pasienter med slike sykdommer trenger å kompensere dette i næringsinntaket. Men dette er kun en liten del av forklaringen på den store utbredelsen av SRU. Sykdommer som reduserer fordøyelse og absorpsjon forklarer forhold der pasienten ikke fullt ut dra nytte av næringsinntaket. For lave energiinntak i forhold til daglige behov Det er foretatt en rekke målinger og beregninger av energi- og proteininntaket for forskjellige pasientgrupper både på sykehus og i sykehjem/hjemmesykepleie. Undersøkelsene er gjengitt i figurene 3.2 og 3.3 (s ). De fleste undersøkelsene viser at energiinntaket på sykehus stort sett lå under anslått gjennomsnittlig behov. Situasjonen var noe bedre for sykehjem/hjemmesykepleie. Når det gjaldt proteininntak, viste undersøkelsene gjennomgående en noe bedre status. Det foreligger svært få studier av ernæringsinntak for barn på pleieinstitusjoner eller i hjemmepleie. For Stratton et al fortoner dette seg som et neglisjert område. Utilstrekkelig servering Det er rapportert flere forhold rundt matservering som medvirker til redusert næringsinntak. Selv om en rekke undersøkelser viser at sykehusmat har tilstrekkelig kvalitet med hensyn til proteiner og energi, finnes det også et flertall undersøkelser som har det motsatte resultat når det gjelder matens kvalitet. Oftere peker undersøkelser på Årsaker til utilstrekkelig inntak av ernæring Utilstrekkelig tilgang, kvalitet og tilberedning av mat: - Fattigdom - Selv-neglisjering - Vansker med innkjøp/tilberedning - Lite fleksibel catering-system - Uvanlige spisevaner - Dårlig matkvalitet Redusert inntak når mat er tilgjengelig: - Anoreksi - Spiseproblemer /vansker med å få mat til munnen (muskelsvakhet), koordinering (Parkinsons sykdom) eller munnhuleproblem, dysfagi - Kontraindikasjon for inntak gjennom munn, eller ved symptomer relatert til spising side 6 Fakta om behandling av SRU svikt i serveringsrutiner, liten fleksibilitet, manglende mulighet til å spise utenom offisiell spisetid, utilstrekkelige alternativ for pasienter med spise- og svelgevanskeligheter (bl.a. manglende tilberedning av mat med relevant konsistens og energitetthet for pasienter med dysfagi), sosiale trivselselementer i serveringssituasjon, porsjonenes størrelse (undersøkelser indikerer at pasientene med spiseproblemer inntar mindre mat når porsjonene er for store). Redusert næringsinntak hyppigste årsak Stratton et al drøfter en rekke andre årsaker til redusert næringsinntak, så som anoreksi, betennelser, kvalme og oppkast, psykososiale problemer, sosiale årsaker, og forskjellige former for spiseproblemer. Videre spesielle, økte behov for bestemte næringsstoffer knyttet til noen sykdommer. Konklusjonen er: Redusert inntak er en av de mest viktige, om ikke den viktigste årsak til protein-energi underernæring Totalt energibehov blir typisk ikke økt ved akutt eller kronisk sykdom. Hos inaktive pasienter kan behovet bli redusert. Likevel: når en pasient reduserer næringsinntaket, fører det vanligvis til redusert inntak av protein og andre næringsstoffer. Ernæringsbehovet for en rekke definerte næringsstoffer (for eksempel protein, spesielle vitaminer etc.) øker ved en rekke sykdommer. I slike tilfeller vil redusert næringsinntak ofte lede til rask utvikling av underernæring. Siden redusert næringsinntak er en hovedårsak til utvikling av SRU, vil økt næringsinntak ved ernæringsterapi på den annen side bidra til å bekjempe konsekvensene av underernæring. Helsesystemet svikter Stratton et al konstaterer at helsesystemets mangel på erkjennelse og behandling av underernæring, er en viktig del av forklaringen på den store utbredelsen av sykdomsrelatert underernæring. Det forklarer også hvorfor underernæring systematisk ikke blir identifisert eller behandlet på sykehus eller sykehjem/hjemmesykepleie. Hovedpunktene i denne svikten i helsevesenet er mangel på interesse for ernæringsspørsmål og dårlig registrering i pasientjournaler utilstrekkelig involvering av klinisk ernæringsfysiolog og bruk av ernæringsterapi utilstrekkelig opplæring og etablering av kunnskap både for medisinsk personell og for pleiepersonale, både på sykehus, sykehjem/ hjemmesykepleie og i generell legepraksis Utilstrekkelig næringsinntak i forhold til næringsbehov SRU: Sykdomsrelatert underernæring

7 mangel på kliniske ernæringsfysiologer mangelfull ledelsespolicy og utilstrekkelig tildeling av ressurser dårlig organisering mangel på retningslinjer og felles, forpliktende standarder KONSEKVENSER AV SRU Utilstrekkelig inntak av mat over tid fører til en rekke effekter. Metabolske, endringer i kroppens proporsjoner, funksjonelle og psykososiale endringer som til sammen danner en tilstand av underernæring. Svekkelse av immunforsvaret øker risikoen for å pådra seg infeksjonssykdommer. I tillegg kan utvikling av sykdom bli en direkte følge av underernæring. Det er en økende erkjennelse innen forskning at det å spise i seg selv er et viktig element for å ta vare på normal funksjon, like viktig som opprettholdelse av tilstrekkelig kroppsmasse og struktur. Sykdomsrelatert underernæring medfører omfattende konsekvenser. Hovedkonsekvenser Underernæring berører alle kroppens funksjoner og tilstander. Forskningen om konsekvenser av underernæring har vært omfattende og med mange forskjellige tilnærmingsmåter og fokus. Stratton et al drøfter resultatene med henblikk på kroppsvekt, sammensetning, vekst, overlevelse og dødelighet, konsekvensene for pasientens funksjoner, kliniske konsekvenser og konsekvenser for helsevesen og økonomi; med vekt på forhold som liggetid, reseptforskrivningsrate, komplikasjonsrate, rekonvalesensperiode etc. Den hyppigst rapporterte konsekvens av SRU er økt dødelighet. Konsekvenser av sykdomsrelatert underernæring Parametre Struktur og funksjoner Kliniske konsekvenser Kroppsvekt og sammensetning Tap av kroppsvekt, endret Kroppen reduseres, dysfunksjon og svikt i kroppsvev/organer, økt sammensetning i kroppsmasse dødelighet Vekst og utvikling (barn) Manglende vekt og høyde i Veksthemming både mht. kroppsmasse og høyde, redusert utfol forhold til alder delse, uheldig effekt på intellektuell utvikling. Predisponering for kroniske sykdommer senere i livet Skjelettmuskelmasse og funksjon Redusert muskelmasse Tretthet og svakhet Svekket funksjon Redusert fysisk aktivitet (redusert gå-distanse) Økt risiko for å falle Hjertemuskelmasse og funksjon Redusert muskelmasse Redusert nyrefunksjon Redusert hjertevolum Redusert treningskapasitet og toleranse Svikt i blodsirkulasjon Åndedrettsmuskelmasse og funksjon Reduksjon i mellomgulvsvev Redusert treningskapasitet og toleranse og sammentrekningsevne Endret pustemønster Redusert styrke i åndedrettsmuskel Predisponert for lungebetennelse Redusert maksimal villet ventilasjon Forlenget rekonvalesens Endret nøytral ventilasjonsdrift Forsinket avvenning fra respirator Nedsatt oksygeninnhold i kroppsvev og forhøyet innhold av karbondioksyd i blodet Redusert hostetrykk Morfologiske endringer i lunge/forsvars mekanismer Fordøyelsessystemets struktur Svekket fordøyelses- og absorp- Kvalme og oppkast og funksjon sjonsareal og funksjon Magesår Endringer i tarmens Diaré barrierefunksjon Mulig systemisk betennelse Endringer i tarmflora Immunfunksjon Svekket immunfunksjon Økt risiko for infeksjon Forsinket helbred fra infeksjon Sårheling Forsinket sårheling Ubehag, smerte og risiko for infeksjon Økt risiko for utvikling av trykksår Forlenget rekonvalesens Energibalanse Svekket termoregulering Redusert kroppstemperatur, forvirring, svekkelse av muskler og Redusert fysisk aktivitet koordinasjon, predisponert for å falle og skade seg. Predisponert for trykksår og thromboembolisme Psykologisk funksjon Misstemning og redusert velvære Forlenget rekonvalesens Apati og depresjon Dårlig konsentrasjon/mental styrke Livskvalitet Svekket fysiologisk/fysisk velvære Redusert livskvalitet Klinisk utbytte Kombinasjon av faktorene ovenfor Økte komplikasjoner Økt dødelighet/redusert overlevelsestid Forlenget sykehusopphold Forlenget rehabilitering Høyere konsultasjonsrate hos lege Hyppigere reseptforskrivning Økt behov for innleggelse Færre blir tilbakeført til hjemmesituasjon Økt behov for sykehjemsplass Økt behov for hjemmesykepleie Tabell hentet fra foreløpig presentasjonsdokument fra Stratton et al, september 2002, og er et sammendrag av Tabell 4.6, s Fakta om behandling av SRU side 7

8 Økonomiske gevinster ved å bekjempe SRU I følge NOMESKO-statistikken for Norge, år 2000, hadde pasienter diagnoser som er eksponert for underernæring. Regner vi et par døgn ekstra liggetid for prosent av pasientene (som tilsvarer prosent utbredelse av SRU) til en sykehusdøgnpris på ca 4500 kroner, representerer underernæring en årlig ekstrakostnad på millioner kroner. Økonomiske aspekter Sammenhengen mellom SRU og lengden av sykehusoppholdet er beskrevet i en rekke undersøkelser. Stratton et al peker på behovet for flere, bredt anlagte systematiske undersøkelser i hele helsesystemet vedrørende økonomiske virkninger av en offensiv behandlingsstrategi mot SRU. Mange har forsøkt å kalkulere hvordan dårlig klinisk utbytte og økt hospitalopphold fører til økte kostnader for helsevesenet. Disse gir en god indikasjoner på gevinsten ved å bekjempe SRU: Gjennomsnittlig 6 dager lengre sykehusopphold ble konstatert for underernærte pasienter sammenliknet velernærte. Undeernærtes behandling kostet $ (kr ), mens behandlingen av velernærte kostet $ 7692 (kr ). Undersøkelsen ble foretatt i en blandet gruppe av kirurgiske og medisinske pasienter. (Robinson et al, 1987/ Reilly et al, 1988) En gruppe på 771 medisinske og kirurgiske pasienter ble undersøkt for underernæring ved innleggelse og vurdert for behandlingsresultat i forhold til komplikasjonsrate, lengden på sykehusopphold og kostnader. Gjennomsnittspris for en velernært pasient var $ 6858 (kr ) mens en underernært pasient med større komplikasjoner hadde en gjennomsnittspris på $ (kr ). Kostnadsøkningen relaterte seg både til lengre sykehusopphold og at behandlingskostnadene pr. dag økte som følge av komplikasjonene. (Reilly et al. 1988) Kostnadene ved infeksjoner i forbindelse med cancerkirurgi, er i en undersøkelse kalkulert til en tilleggskostnad på $ (kr ). Feber alene uten dokumentert infeksjon var i samme undersøkelse beregnet til en ekstrakostnad på $ 9145 (kr ). (Shulkin et al, 1993) Også når man er på grensen til underernæring: Pasienter som ble klassifisert til å være i risikosone for underernæring og som ble innskrevet til medisinsk behandling, viste seg å ha 50 prosent lengre gjennomsnittsopphold (seks mot fire dager) og hadde tilsvarende høyere sykehuskostnader enn velernærte pasienter. Undersøkelsen viste også at risikogruppen i 31 prosent av tilfellene trengte hjemmehjelp etter utskrivning, mot 12 prosent for de velernærte pasientene. (Chima e al. 1997) Av 404 pasienter som hadde mer enn 7 dagers opphold på et sykehus, viste det seg at de pasienter (uansett BMI status ved innleggelse) som mistet vekt mens de var på sykehuset, hadde betydelig høyere sykehuskostnader ($ (kr ) mot $ (kr )) sammenlignet med dem som beholdt normal vekt gjennom oppholdet. (Braunschweig et al. 1997) Foreløpige resultater fra 25 offentlige sykehus i Brasil indikerer at sykehuskostnadene for behandling av underernærte økte med 50 prosent i forhold til velernærte pasienter. (Correia and Waitzberg, 1999) Konsultasjonsrate. En stor epidemiologisk undersøkelse av pasienter hos almenpraktiserende leger i UK fant at undervektige pasienter (BMI < 20) hadde høyere konsultasjonsrate, hyppigere reseptforskrivning, høyere rate for sykehusinnleggelse, og høyere dødsrate enn pasienter med normalvekt (BMI 20 25). (Martin et al, 1998, Edington et al, 1999) Økt bruk av helsetjeneste. En analyse av data fra nasjonal statistikk for diett og ernæring, viste at eldre over 65 år som var i risikosonen for underernæring i betydelig grad hadde et merforbruk av helsetjenester (legebesøk og sykehusinnleggelse). Stratton Kostnadsrate. En engelsk undersøkelse anslår at ekstrakostnaden ved å behandle underernærte pasienter utgjør 7,3 mill (kr 84 mill). pr innbyggere pr. år. (Martyn et al. 1998, Elia 1999) Det er dokumentert at underernæring i lokalsamfunnene også fører til ekstra kostnader for sykehusenes drift. Det er foretatt flere beregninger av den økonomiske innsparingseffekten ved å bruke tilpasset ernæringsterapi. I USA viser en kalkyle at sykehuskostnader for underernærte pasienter vil være fra 35 til 75 prosent høyere enn ved behandling av velernærte pasienter. De økonomisk gevinstene ved å bekjempe sykdomsrelatert underernæring (SRU) er formidable. Stratton et al bemerker at disse undersøkelsene gir meget forenklede beskrivelser av de totale sammenhengene, men mener samtidig at undersøkelsene dokumenterer forbindelsen mellom underernæring og økte helseomkostninger. Betydningen av å forebygge Data fra USA indikerer at individer med BMI utenfor idealkurven representerer økte helsekostnader, både når det gjelder undervekt, overvekt og ekstrem fedme. En analyse fra 1993 antyder at årlig kostnad for helseomsorg øker progressivt etter hvert som BMI reduseres, fra gjennomsnittlig $ 1850 (kr ) for en kvinne med BMI 21 til gjennomsnittlig $ 2350 (kr ) for en kvinne med BMI 15. Økningen i helsekostnader var mer markert for menn, fra $ 1300 (kr ) for en mann med BMI 21 til $ 3250 (kr ) for en mann med BMI 15. Økningen i helsekostnader for undervektige var langt større enn for den økte helsekostnad som fedme representerte. Gevinsten ved bruk av næringsdrikker eller sondeernæring 9 analyser 9 forskjellige analyser av sykehuskostnader, indikerer at økonomiske besparelser ved å behandle underernærte pasienter med næringsdrikker ligger i området mellom 352 (kr 4 000) og 8179 (kr ) på grunnlag av reduserte komplikasjoner og kortere sykehusopphold. (Tabell 6.11, s. 196) Bedre funksjonalitet Økt aktivitet fører til at pasienten har mindre behov for pleier og terapeut under sykehusoppholdet. Spesielt tidlig oppstart av ernæringsside 8 Fakta om behandling av SRU

9 terapi vil også bidra til merkbar forkortelse i sykehusoppholdet. I en retrospektiv analyse beregnes en kostnadsbesparelse pr. pasient på 452 (kr 5 200) som følge av ernæringsterapi. (Potter et al, 2001) Redusert komplikasjonsrate To retrospektive studier har beregnet økonomiske besparelser som oppnås ved bruk av peroral klinisk ernæringsterapi til ortopedipasienter. Det ble indikert besparelser på henholdsvis 3842 (kr ) (Delmi et al, 1990) og 8178 (kr ) (Tkatch et al, 1992) pr. pasient som følge av at ernæringsterapi reduserte komplikasjonsraten og forkortet sykehusoppholdet. Sondeernæring For kritisk syke barn ville bruk av sondeernæring i stedet for intravenøs ernæring medføre besparelser på $ 2701 (kr ) pr. pasient. (Chell e al.1996) Samfunnsgevinst 1 «Regelmessig og tilpasset bruk av klinisk ernæring (peroralt og sondeernæring) i behandlingen av en omfattende rekke sykdomstilstander. fører til bedre helseutbytte som også resulterer i lavere kostnader for nasjonens helseomsorg. Besparelsene kommer fra en rekke faktorer, inkludert færre medisinske komplikasjoner, redusert lengde av sykehusopphold, færre tilbakefall, forbedret sårheling, forsterket immunsystem, og økt bruk av enteral i stedet for parenteral ernæringsadministrasjon. Konsistent og tilpasset bruk av klinisk ernæringsterapi «... vil spare nasjonens helseomsorg for mer enn $ 150 mill (kr 1,2 mrd) i I perioden vil samlet besparelse være $ 1,3 milliarder» (kr 10,4 mrd) (USA. Nutrition Screening Initiative, 1996) Gevinsten ved tidlig oppstart En undersøkelse av hvordan sondeernæring affekterer klinisk utbytte, inkluderte også konsekvensene for kostnader. Analysen fant at eldre pasienter (mer en 64 år) som hadde sultet i mer enn 5 dager før oppstart av sondeernæring, hadde signifikant høyere dødelighet og lengre sykehusopphold enn de pasienter som mottok sondeernæring etter en kortere sultperiode. Analysen beregnet at ved å starte sondeernæring tidlig, var besparelsen 5000 (kr ) pr. pasient. (Taylor 1993) Sammenliknet med intravenøs ernæring 15 forskjellige kostnadsanalyser viser at kostnadene ved sondeernæring er betraktelig mindre, fra 7 % til 69 % av kostnadene ved intravenøs ernæring. (Tabell 9.1, s.301). I tillegg kommer kostnadene ved de mest typiske komplikasjonene ved intravenøs ernæring. Komplikasjonene utvider kostnadsforskjellen mellom de to formene for ernæringsterapi. Bruk av sondeernæring i hjemmene blir beregnet til å være ca. 10 % av kostnadene til intravenøs ernæring til hjemmepasienter. Andre beregninger viser at sondeernæring og intravenøs ernæring kan gis til hjemmepasienter til % av kostnadene for tilsvarende ernæring på sykehus. Samfunnsgevinst 2 Økt bruk av sondeernæring i hjemmene har gitt mange pasienter muligheten for å bli utskrevet fra sykehus og sykehjem fordi de nå kan få tatt vare på sin ernæringsstatus og kroppsfunksjon hjemme. Undersøkelser viser at pasienter med den muligheten i mye mindre grad tilbringer tiden på sykehus (kun 2 prosent av tiden). Dette frigjør sykehusressurser. Beregninger viser at England sparer 90 millioner (kr 1,0 mrd) årlig som følge av omlokalisering av sondeernæring fra sykehus/sykehjem og til hjemmene. (Elia et al b) Ved brannskader Bruk av sondeernæring på pasienter med brannskader kan forbedre pasientens utbytte på flere måter. Forsøk viser at tidlig start av sondeernæring på brannskadde kan redusere lengden på sykehusoppholdet med 20 dager. En annen undersøkelse indikerte at når oppstart av sondeernæring skjedde innen 48 timer etter at brannskaden inntraff, hadde pasienten vesentlig kortere opphold (39 dager) enn hvis oppstart av sondeernæring ble forsinket (76 dager). Andre undersøkelser viste at vedvarende bruk av sondeernæring før, under og etter kirurgisk behandling av branskadde gav vesentlig mindre sårinfeksjoner. Beregning av økonomisk gevinst ved forbedret behandlingsresultat på pasientene ble anslått til gjennomsnittlig 5000 (kr ) pr. pasient, ved laveste pris pr. døgn. (Chiarelli et al, 1990, Garrel et al, 1991, Jenkins et al, 1994) Fakta om behandling av SRU side 9

10 God virkning ved bruk av næringsdrikker Den systematiske gjennomgangen av de forskningsresultater som er inkludert i meta-analysen, sørger for et godt og detaljert bilde av bruken av Oral Nutritional Supplementation (ONS) (næringsdrikker) i klinisk praksis. Fakta indikerer at slik terapi: fører til markerte og signifikante forbedringer i det kliniske utbyttet av behandlingen spesielt gir betydelige reduksjoner i dødelighet og komplikasjonsrater hos pasienter med risiko for sykdomsrelatert underernæring fører til reduksjon i sykehusoppholdets lengde fører til funksjonell forbedring for en rekke diagnosegrupper. Faktainnsamlingen rundt bruk av peroral klinisk ernæringsterapi (ONS) har fokusert på: Hvilken virkning har ONS på vanlig næringsinntak og totalt næringsinntak hos pasienter? Hvilken virkning har ONS på kroppsvekt og muskelmasse hos pasienter? Hvilken virkning har ONS på funksjonelle parametre hos pasienter? Hvilken virkning har ONS på klinisk utbytte hos pasienter? Stratton et al drøfter inngående design og metoder i de forskjellige undersøkelsene som meta-analysen vurderer forskjellige former for klinisk ernæring har vært benyttet. Det er også vurdert utbyttet ved å bruke diettmanipulering/energi-/proteinberiking av pasientens vanlige måltider. Studien av virkningen av klinisk ernæringsterapi er ett av de mest fokuserte områdene i meta-analysen og gir bred dokumentasjon av effekten av ernæringsterapi. Resultatene fra hele 166 forsøk på i alt 7630 pasienter ligger til grunn for konklusjonene. Kapitelet er meget omfattende og gir mulighet for grundig fordypning i opplegg og virkninger ved bruk av peroral klinisk ernæringsterapi. Forbedringer hos sykehuspasienter Forbedrer inntak av energi og næringsstoffer Sentrale funn i 98 forsøk, deriblant 34 randomiserte kontroll forsøk (RCT), viste at bruk av peroral klinisk ernæringsterapi (ONS) gav godt resultat for forbedring av energi- og proteininntak. ONS økte det totale næringsinntaket i alle RCT forsøkene. I 70 prosent av tilfellene med signifikant økning. Pasientgruppene var KOLS, eldre, postkirurgi, ortopedi, leversykdom, kreft. Økningen i energiinntak ble registrert både hos underernærte og hos pasienter med normalvekt. ONS hadde liten hemmende effekt på øvrig matinntak. Hos postkirurgiske pasienter stimulerte ONS appetitt og matinntak. Stratton et al kommenterer at det kan forekomme medisinske situasjoner der denne effekten kan bli begrenset. Det er noe usikkerhet omkring optimal timing og sammensetting av næringsstoffene i ONS. Forbedrer vekt eller stopper vekttap ONS forbedret vekten i 81 prosent av forsøkene, i 46 prosent av tilfellene med signifikant forbedring. Gjennomsnittlig vektforskjell mellom supplementerte grupper og kontrollgrupper var + 3 prosent samlet for kirurgi-, KOLS- og eldre pasienter. Resultatene var de samme for supplerte pasientgrupper med normalvekt. Forbedrer funksjonelt utbytte 76 prosent av RCT-forsøkene som skulle vurdere funksjonelle parametre, rapporterte forbedret utbytte, 71 prosent med signifikant resultat. Resultatene omfattet økt muskelstyrke, økt utholdenhet (gåstrekninger), mer velvære, fysisk og mental helse og mer aktivitet. Beskrivelsen av resultatene tok utgangspunkt i pasientenes situasjon. Det var større vektforbedringer hos dem i supplementgruppen som viste funksjonell forbedring (+3,9 %) enn hos dem som ikke viste forbedring (+1,3 %) i forhold til kontrollgruppen. Det funksjonelle utbyttet kan være begrenset når pasienten er alvorlig underernært. Forbedrer klinisk utbytte 88 prosent av RCT viste forbedring av klinisk utbytte, mer enn 50 prosent med signifikante forbedringer: dødeligheten var signifikant lavere (19 %) i supplementerte grupper enn i ikke-supplementerte grupper (25 %). (Eldre, leversykdom, kirurgi og ortopediske pasienter) komplikasjonsraten var signifikant lavere i supplementerte pasienter (18 %) enn i ikke-supplementerte sykehuspasienter (41 %) for gruppene kirurgi, eldre, ortopediske og nevrologiske pasienter. Alle RCT-forsøkene viste at lengden på sykehusoppholdet ble redusert hos de supplementerte gruppene i forhold til kontrollgruppene. Reduksjonen i sykehusoppholdet syntes å være størst hos de underernærte pasientene med BMI < 20. Forbedringer hos sykehjempasienter Forbedrer inntak av energi og næringsstoffer Fakta fra 152 forsøk, hvorav 44 randomiserte kontroll forsøk (RCT), viste at bruk av næringsdrikker gav godt resultat for forbedring av energi- og proteininntak hos pasienter på sykehjem og i hjemmesykepleie. ONS økte det totale inntaket av energi, protein, vitaminer, mineraler og sporelementer hos forskjellige pasientgrupper (inklusiv KOLS, eldre, cystisk fibrose, Crohns sykdom). 91 prosent av RCT forsøkene viste forbedring, mer enn 70 prosent av tilfellene med signifikant økning. Selv om noen pasienter spiste mindre vanlig mat som følge av ONS, var gjennomsnittlig økning av energiinntak 69 prosent. Økningen var størst hos pasienter med lavest BMI. Forbedrer vekt eller stoppe vekttap ONS forbedret vekten i 90 prosent av RCT-forsøkene, i 60 prosent av tilfellene med signifikant forbedring. Gjennomsnittlig vektforskjell mellom supplementerte grupper og kontrollgrupper var + 1,87 prosent, men varierte i forhold pasientens utgangspunkt. Underernærte hadde større vektøkning, + 3,1 %, enn hos pasienter med normalvekt, + 1,3 %. Hos veksthemmede barn ble det rapportert tydelig fremgang i 2 RCT forsøk. Forbedringer ble påvist med vekst både i muskel- og fettmasse. Forbedrer funksjonelt og klinisk utbytte 63 prosent av RCT-forsøkene rapporterte forbedret funksjonelt utbytte, 45 prosent med signifikant resultat. Resultatene varierte mellom side 10 Fakta om behandling av SRU

11 pasientgruppene, og omfattet styrket åndedrettsmuskel og økt gå-distanse hos KOLS pasienter, økt skjelettmuskelstyrke hos pasienter med leversykdom, og økning i daglig aktivitet og færre fall hos eldre. Funksjonelle forbedringer ble bare observert når vektøkningen var 2 kg eller mer. De fleste forbedringene ble oppnådd hos pasienter som i utgangspunktet var underernært. Klinisk utbytte: ONS kan redusere infeksjonsrate, frekvens på sykehusinnleggelse og lengden på sykehusopphold. Pasientgrupper:Virkning på totalt næringsinntak KOLS Klinisk ernæring kan signifikant forbedre energi- og proteininntak hos KOLS pasienter, både med akutte anfall og stabil sykdom. Pasientene økte sitt daglige, totale energiinntak med kcal. Disse studiene indikerte at ONS ikke undertrykket vanlig matinntak, derimot at matinntaket ble større hos pasienter som mottok ernæringsterapi, enten de var underernærte eller hadde normalvekt. Undersøkelsene indikerer at ONS passer godt for pasientgruppen. Eldre Forskjellige former for ernæringsterapi i mengder på kcal, har vist seg å øke daglig næringsinntak hos eldre sykehuspasienter med en rekke diagnoser. Økning gjelder både protein-, energi-, vitamin- og mineralinntak. Vanlig matinntak var lik i supplementert gruppe og kontrollgruppe. Redusert dødelighet og komplikasjonsrate 17 undersøkelser fant at dødeligheten var lavere hos pasienter med ernæringsterapi (19 %) en hos pasienter som ikke mottok ernæringsterapi (25 %). Komplikasjonsraten hos pasienter med ernæringsterapi var 21 % mens den for pasientene som ikke mottok ernæringsterapi lå på 45 %. Undersøkelsene ble foretatt på 14 sykehus og 3 sykehjem. (Figur 6.23, s. 221) Store forbedringer, behov for behandlingsstrategier og retningslinjer Stratton et al konkluderer med at bruk av peroral ernæringsterapi fører til markerte forbedringer i klinisk utbytte med redusert dødelighet og færre komplikasjoner, bedre funksjonelt utbytte, økt daglig næringsinntak og vektøkning. Bruk av diettmanipulasjon kan ikke dokumentere samme resultater. (Stratton et al, s ) Ernæringsterapi omfatter et stort mangfold av behandlingssituasjoner og sykdomsstadier. Stratton anbefaler videre forskning for å etablere mer tilpassede behandlingsstrategier og retningslinjer for de ulike sykdomskasus. Leversykdom Alle RCT-forsøkene viste økning i totalt energi- og proteininntak hos leverpasienter. Minst endring hos pasienter som ventet på transplantasjon. Økningen varierte fra 30% til 100 % (som inkluderte økt inntak av vanlig mat hos underernærte med alkohol-leverskade). Nevrologiske/generelt medisinske pasienter Rapportene gjaldt ONS hos slagpasienter (som er i stand til å svelge) og hos voksne pasienter med forskjellige diagnoser. De viste økt energi- og proteininntak. Bruk av ONS i perioder fra 10 dager til 4 uker reduserte ikke inntak av ordinær mat. Virkningen på slagpasienter med dysfagi og pasienter med andre nevroloigiske lidelser trenger ytterligere belysning. Ortopediske pasienter ONS hos pasienter med lårhalsbrudd kan øke energi-, protein- og kalsiuminntak. Forsøkene viser at inntak av vanlig mat ikke blir særlig berørt av ONS. Men selv med bruk av ONS var ikke pasientenes totale inntak tilstrekkelig til å dekke antatt ernæringsbehov. Kirurgi Bruk av ONS før operasjon kan forbedre inntak av energi og protein. Selv med ernæringsterapi kan det forekomme at næringstilførselen ikke dekker antatt ernæringsbehov like etter operasjonen. ONS bidro også til økning i inntak av vanlig mat. Fakta om behandling av SRU side 11

12 God virkning av sondeernæring Faktainnsamlingen rundt bruk av sondeernæring (ETP Enteral Tube Feeding/SE sondeernæring) har på samme måte som for ONS fokusert på følgende effekter: Hvilken virkning har SE på vanlig næringsinntak og totalt næringsinntak hos pasienter? Hvilken virkning har SE på kroppsvekt og kroppssammensetting hos pasienter? Hvilken virkning har SE på kroppsfunksjoner hos pasienter? Hvilken virkning har SE på klinisk utbytte hos pasienter? Forbedringer hos sykehuspasienter Data fra 107 forskjellige forsøk, derav 33 randomiserte kontroll forsøk (RCT), beskriver gode erfaringer med sondeernæring på sykehuspasienter. Forbedrer inntak av energi og næringsstoffer 98 prosent av forsøkene, og alle RCT-forsøkene, viste at sondeernæring førte til økning i totalt daglig energiinntak, i 62 prosent av tilfellene med signifikant økning. Gjennomsnittlig var økt daglig energiinntak ca kcal sammenliknet med kontrollgruppen. Sondeernæring førte ikke til redusert inntak av annen mat. Forhindrer tap i kroppsvekt og reduksjon i muskelvev I 81 prosent av RCT-forsøk med brannskadepasienter, kritisk syke, cystisk fibrose, leversykdom og postkirurgisk, viste bruk av sondeernæring vektøkning eller forhindring av vekttap sammenliknet med utviklingen hos kontrollgruppe. Effekten på vekt bidro også til forbedret gjenvinning av muskelvev og kroppsfett. Gjennomsnittlig vektøkning var + 1,41 %. Forbedrer funksjonelle parametre Sondeernæring førte til bedre funksjonelle parametre i 67 prosent av RCT forsøkene med pasienter med KOLS, cystisk fibrose, leversykdom, kreft og postkirurgi. Funksjonelt utbytte inkluderte forbedring i pustefunksjon, leverfunksjon, tarmfunksjon, sårheling, alminnelig velbefinnende, og immunfunksjon relatert til de aktuelle sykdomskategorier. Forbedrede funksjonelle parametre var vanligvis ledsaget av betydelig vektøkning, gjennomsnittlig 6 % bedre hos pasienter som mottok sondeernæring enn hos kontrollgruppen. Forbedrer klinisk utbytte, bidrar til kosteffektivitet Dødelighet og komplikasjonsrater ble betraktelig redusert for pasienter som mottok sondeernæring sammenliknet med kontrollgrupper. Dødelighet var signifikant lavere med sondeernæring (11 % mot 22 %). Reduksjon i dødelighet viste seg å være like utbredt blant underernærte som blant pasienter med mer normal vekt. Vektforbedringen var 6-8 % i forhold til kontrollgruppene og ble forbundet med den forbedrete dødelighetsraten. Det ble ikke påvist noen klar sammenheng mellom dødelighet og lengden på behandling med sondeernæring. Komplikasjonsraten, inkludert blodforgiftning, sår, urinveisinfeksjoner og lungebetennelse, var signifikant lavere ved bruk av sondeernæring (33 % i forhold til 48 %). Signifikant reduksjon i infeksjonskomplikasjoner ble også konstatert. Positiv vektforandring ble assosiert med forbedret komplikasjonsrate. Det ble konstatert at sondeernæring kunne redusere lengden på sykehusopphold. Det ble antatt kostbesparelser spesielt på grunn av redusert komplikasjonsrate. Forbedringer hos sykehjemspasienter Data fra 50 forskjellige forsøk, derav 3 randomiserte kontroll forsøk (RCT), viser gode erfaringer med sondeernæring for pasienter på sykehjem og i hjemmesykepleie. For denne gruppen er det hovedsakelig foretatt ikke-randomiserte forsøk. Forbedrer inntak av energi og næringsstoffer Alle forsøkene viste at sondeernæring førte til økning i totalt daglig energiinntak. Når sondeernæring ble benyttet som supplement til annet matinntak, ble det konstatert at sondeernæring ikke i merkbar grad undertrykket alminnelig spising. Sondeernæring viste seg også effektiv som næringskilde alene over lengre periode (for eksempel for slagpasienter og pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer). Øker kroppsvekt, muskelmasse og vekst hos barn Sondeernæring økte eller vedlikeholdt vekten hos barn. Resultatene fremkom i forsøk med variasjon i lengden på periodene med sondeernæring. I forsøk som fokuserte på kroppssammensetning, viste 88% av tilfellene økning i fettmasse og/eller muskelmasse i forskjellige pasientgrupper, så som KOLS, cystisk fibrose, HIV og nyresykdommer. Sondeernæring forbedret veksten hos barn med kreft, cystisk fibrose, HIV og gastrointestinal sykdom. Forbedrer funksjonelt og klinisk utbytte Sondeernæring førte til bedre funksjonelt utbytte i 88 prosent av forsøkene. Dette varierte med pasientgruppene og inkluderte funksjonsforbedringer som alminnelig velbefinnende, pustefunksjon og reduksjon i omfanget av trykksår. Noen forsøk viste forbedringer i klinisk utbytte i form av færre og kortere innleggelse på sykehus, lavere dødelighetsrater og redusert bruk av medisinering hos enkelte pasientgrupper. Kosteffektivitet Økt bruk av sondeernæring kan bidra til betydelig innsparing av sykehuskostnader, men overfører større omsorgskrav til lokalsamfunnet, og ofte også til familiemedlemmene. Pasientgrupper: Virkning på totalt næringsinntak De forskjellige forsøkene dokumenterer følgende effekter av sondeernæring relatert til definerte pasientgrupper, både på sykehus og på sykehjem: Brannskade (kun sykehus) Pasienter med akutte brannskader er ofte ikke i stand til å ta til seg næring gjennom munnen. Sondeernæring bidrar til betydelig inntak av energi, nitrogen, sporelementer, mineraler og vitaminer som er nødvendig for forbedring. side 12 Fakta om behandling av SRU

13 KOLS (kun sykehus) Klinisk ernæring kan signifikant forbedre energi- og proteininntak hos KOLS pasienter, som supplement til annet næringsinntak på sykehus. Kritisk syke (kun sykehus) Sondeernæring, spesielt duodenal/jejunal, kan være verdifullt som alene næringskilde for disse pasientene. Sammenliknet med ikke å gi ernæringsterapi kan sondeernæring gi betydelig økning i pasientens totale inntak av energi og proteiner. Det er økende interesse for å benytte modifisert eller beriket sondeernæring for å forbedre næringsinntaket hos kritisk syke pasienter (omega-3 fettsyrer, arginin, glutamin, betakaroten). Cystisk fibrose Sondeernæring, vanligvis som supplement til annet næringsinntak, forbedrer inntaket av energi og protein hos pasientene, både på sykehus og i sykehjem. På sykehus kan en høyenergi diett gitt gjennom munnen, være like effektivt som sondeernæring. Eldre (sykehjem) Bruk av sondeernæring øker totalt næringsinntak hos eldre, og kan også føre til forbedring i generelt matinntak. Gastrointestinal sykdom Sondeernæring kan brukes som ernæringskilde alene for å opprettholde næringsinntaket når pasientene av en eller annen grunn ikke kan innta tilstrekkelig næring peroralt, for pasienter med bl.a. Crohns sykdom, svikt i bukspyttkjertelen eller hos postkirurgiske pasienter. Generelt medisinsk/blandete pasientgrupper Sondeernæring er en nyttig måte å øke energi- og proteininntak hos en rekke pasientgrupper på sykehus og i sykehjem, pasienter som ikke er i stand til å konsumere tilstrekkelig ernæring gjennom munnen. Det viser seg at sondeernæring ikke i noen vesentlig grad reduserer inntak av vanlig mat, i noen tilfeller øker dette inntaket. Sondeernæring viser seg også nyttig til å opprettholde næringsinntak hos dem som har kontraindikasjon på næringsinntak gjennom munn, både i kortere perioder på sykehus eller i lengre perioder på sykehjem. HIV/AIDS (kun sykehjem) Det er lite data som indikerer at sondeernæring kan forbedre næringsinntaket uten å redusere næringsinntak gjennom munnen. Leversykdom Sondeernæring som supplement til matinntak, øker betydelig inntak av energi og næringsstoffer hos leverpasienter, og hos pasienter etter levertransplantasjon. Sammenhengen mellom sondeernæring og omfanget av vanlig næringsinntak trenger videre forskning. Kreft Sondeernæring som supplement til diett, kan forbedre appetitt og totalt næringsinntak hos en del kreftpasienter. Hos pasienter med alvorlig anoreksi eller som gjennomgår kreftbehandling, kan sondeernæring blir foretrukket av pasientene og dermed bli en mer effektiv måte å ta til seg ernæring enn vanlig spising, både for pasienter på sykehus og på sykehjem. Nevrologiske pasienter Sondeernæring, spesielt via gastrostomi, viser seg som et verdifullt middel som alene- næringskilde for slagpasienter eller andre som har dysfagi eller på andre måter er forhindret fra å spise. Ortopediske pasienter Sondeernæring over natten hos pasienter med lårhalsbrudd forbedrer signifikant det totale næringsinntak, uten merkbar reduksjon i inntak av vanlig mat. Pediatri Både på sykehus og i sykehjem kan sondeernæring benyttes på en rekke måter for å forbedre næringsinntaket hos barn i mange forskjellige tilstander (blant annet hjertesykdom, kritisk sykdom, Crohns sykdom og andre GI sykdommer, cerebral parese, HIV/AIDS og cystisk fibrose). Sondeernæring kan benyttes både som supplement, eller som ernæringskilde alene. Kirurgi Sondeernæring, både i tidlig postoperativ periode og senere, kan fremme økt næringsinntak sammenliknet med standard postoperativ behandling. Pasienter som mottar sondeernæring, kan samtidig ha samme matinntak (eller høyere) enn i kontrollgruppen. Kroppsvekt, funksjonelt og klinisk utbytte Rapporten viser på samme måte at sondeernæring har betydelig positiv effekt på kroppsvekt, bevaring av kroppsmasse, vekst, og funksjonelle og kliniske funksjoner, og beskriver denne effekten detaljert i forhold til de forskjellige diagnosegrupper. Dokumentasjon og retningslinjer Sondeernæring sammen med peroral klinisk ernæring har dokumentert stor effekt både i forhold til behandling av de forskjellige diagnoser og i forhold til å bekjempe underernæring, noe som er en viktig medisinsk oppgave i seg selv. Rapporten foretar en analyse av erfaringene med klinisk ernæringsterapi og drøfter hvordan disse mer effektivt kan innarbeides som rutiner og retningslinjer i helseomsorg og sykebehandling, slik at de uheldige konsekvensene av SRU mer effektivt kan forebygges. Fakta om behandling av SRU side 13

14 Sammenlikning mellom sondeernæring og intravenøs ernæring Hovedindikasjonen for bruk av intravenøs ernæring er når pasienten har alvorlig svikt i fordøyelsessystemet. Intravenøs ernæring er også aktuelt i perioperative perioder. Ved mindre alvorlig funksjonssvikt i tarmen fremstår det flere alternativ til intravenøs ernæring. Både tilpassede kliniske rutiner og bruk av sondeernæring kan da være alternativ. Det er i en slik sammenheng det er relevant å sammenlikne resultatene fra intravenøs ernæring med sondeernæring. Sammenlikning med tilpassede kliniske rutiner Det er gjort flere studier for å sammenlikne bruken av intravenøs ernæring med andre standard kliniske rutiner, blant annet omfattende undersøkelser om bruk av intravenøs ernæring på GI kirurgi pasienter, pasienter i perioperative perioder, kritisk syke pasienter, kreftpasienter i forskjellige behandlingsfaser og pasienter med forskjellige diagnoser. RCT forsøkene indikerte at intravenøs ernæring hadde liten effekt på dødsrater og komplikasjonsrater, samtidig som det var indikasjon på økt infeksjonsrate sammenliknet med andre behandlingsalternativ. Stratton et al understreker at de refererte rapportene på flere måter har en begrenset metodikk og ikke gir noe fullstendig bilde av intravenøs ernæring. Men de illustrerer at når det foreligger valgmuligheter, så er det en omfattende diskusjon om hensiktsmessigheten i å bruke intravenøs ernæring. Anbefalte retningslinjer Fase og utvikling i en sykdom er med på å forme indikasjonene for når intravenøs ernæring, respektiv sondeernæring er aktuelt. I de fleste tilfeller, når fordøyelsessystemet er i bruk, er bruk av sondeernæring den foretrukne metode i følge retningslinjer fastsatt av ASPEN (American Society of Parenteral and Enteral Nutrition, 1995, 2002) Tabell 7.1 (s. 240) i boken har en oversikt over retningslinjer for bruk av sondeernæring, eventuelt intravenøs ernæring, basert på definerte indikasjoner. Ideelt sett bør valget av ernæringsterapi ha utgangspunkt i definert ernæringsbehov og målene for den medisinske behandlingen. Den foretrukne metoden bør også være den sikreste og mest kosteffektive. Derfor blir sondeernæring en mye mer brukt metode enn intravenøs ernæring, både på sykehus og i sykehjem. En oversikt fra England viser at ca. 500 pasienter mottar intravenøs ernæring i hjemmet sammenliknet med ca pasienter som får sondeernæring. På sykehus blir sondeernæring brukt ca. 4 ganger så hyppig som intravenøs ernæring. Utvikling også i andre europeiske land og i USA viser at sondeernæring i økende grad blir brukt, når indikasjonene tillater det. Sammenlikning i forhold til bestemte diagnoser Stratton et al beskriver forsøk knyttet til spesifikke sykdomsgrupper der undersøkelser dokumenterer positive fortrinn for sondeernæring: Benmargstransplantasjon Tradisjonelt har intravenøs ernæring vært foretrukket for pasienter som har gjennomgått slik transplantasjon. Undersøkelser dokumenterer forbedret overlevelsesevne og færre komplikasjoner ved bruk av intravenøs ernæring. Men studier som sammenlikner intravenøs ernæring og sondeernæring, kommenterer at det er liten forskjell i effekt mellom de to ernæringsmåtene. Andre undersøkelser hevder at sondeernæring gir bedre effekt samtidig som løsningen er rimeligere økonomisk. Kritisk syke I økende grad benyttes sondeernæring til kritisk syke i stedet for intravenøs ernæring. En rekke undersøkelser hevder at sondeernæring gir bedre funksjonelt utbytte. Den store, sammenliknende og veldesignede RCT- studien for bruk av ernæringsmåte for denne pasientgruppen mangler fremdeles. GI sykdom Gastrointestinal sykdom begrenser vanligvis næringsinntak samt fordøyelse og absorpsjon av mat. Derfor er ernæringsterapi ofte meget nødvendig for denne pasientgruppen. Med unntak for alvorlig tarmsvikt eller ved behov for fullstendig tarm-hvile, er sondeernæring den foretrukne ernæringsmåte. Sondeernæring har også vist seg effektivt i tilknytning til flere av de kompliserende faktorene ved GI sykdom. Kreft Underernæring er utbredt blant kreftpasienter, både på sykehus og på sykehjem. Det svekker pasientens livskvalitet og respons på behandling. Derfor er ernæringsterapi ofte anbefalt som en del av behandlingen av kreftpasienter. Både sondeernæring og intravenøs ernæring er ofte brukt på kreftpasienter, selv om det generelt anbefales å benytte sondeernæring hvis fordøyelsessystemet fungerer. Noen undersøkelse viser at selv om pasienter som mottar sondeernæring, oftere har symptomer som diaré, kvalme og oppkast, er deres utbytte signifikant bedre enn ved intravenøs ernæring. I tillegg til kirurgi brukes sondeernæring og intravenøs ernæring også ofte ved kjemoterapi-/radioterapibehandling på kreftpasienter. Akutt svikt i bukspyttkjertelen Gjennom tidene har intravenøs ernæring vært den foretrukne ernæringsmåte for pasienter med akutt svikt i bukspyttkjertelen. Imidlertid rapporterer RCT-forsøk på behandling av sykdommen at utbyttet er likt enten man benytter sondeernæring (i jejunun) eller intravenøs ernæring. Skjønt komplikasjonsraten er gunstigere med sondeernæring. En rekke undersøkelser favoriserer sondeernæring nettopp på grunn av mindre komplikasjoner. Kirurgi En del studier av kirurgiske pasienter, indikerer at sondeernæring (i duodenum eller jejunun) har flere fordeler enn intravenøs ernæring i den postoperative perioden: signifikant kortere sykehusopphold lavere rate med infeksjonskomplikasjoner raskere gjenoppretting av tarmfunksjoner etter operasjonen mindre forekomst av blodforgiftning Andre undersøkelser har ikke funnet de samme effektene. For andre side 14 Fakta om behandling av SRU

15 Fakta om DISEASE-RELATED MALNUTRITION: an EVIDENCE-BASED approach to treatment: typer kirurgi, for eksempel på GI-pasienter, har enkelte undersøkelser konkludert med fortrinn for intravenøs ernæring. Det er grunn til å anta at ulike forsøksresultat må settes i sammenheng med graden av svikt i fordøyelsessystemet på behandlingstidspunktet. Finansielle aspekter Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon om kostnadseffektivitet hverken for intravenøs ernæring eller sondeernæring som individuelle behandlingsmetoder for ernæringsterapi, og derfor er også sammenlikning av økonomisk effektivitet vanskelig. Det som foreligger er kostnadsoversikter for de to ernæringsrutinene. Slike oversikter viser at bruk av sondeernæring koster mye mindre enn intravenøs ernæring. 15 forskjellige kostnadsanalyser viser at kostnadene ved sondeernæring var betraktelig mindre, fra 7 % til 69 % av kostnadene ved intravenøs ernæring. (Tabell 9.1, s.301). I tillegg øker forskjellen som følge av kostnadene ved økt komplikasjonsrate for intravenøs ernæring. Bruk av sondeernæring i hjemmene blir beregnet til å koste ca. 10 % av kostnadene til intravenøs ernæring til hjemmepasienter. Andre beregninger viser at sondeernæring og intravenøs ernæring kan gis til hjemmepasienter til en pris som utgjør kun % av kostnadene for tilsvarende ernæring på sykehus. KONKLUSJONER For noen pasienter er intravenøs ernæring den eneste og mest effektive måten å øke næringsinntak og forebygge eller behandle underernæring. I klinisk praksis omfatter dette en minoritet av pasientene, opp til fem prosent. Dette fordi for mange pasienter har god eller tilstrekkelig funksjonalitet i fordøyelsessystemet til å kunne benytte sondeernæring. Det er imidlertid situasjoner der det foreligger usikkerhet om hva som er det rette valget, det ene eller det andre, eller en kombinasjon av de to ernæringsløsningene. Boken DISEASE-RELATED MALNUTRITION: an EVIDENCE-BASED approach to treatment er tilgjengelig på Cabi Internet Bookshop. Innbundet, 848 sider. Pris 95 (ca kr) ekskl. frakt og avgifter. Logg inn på ISBN CABI Publishing Wallingford, Oxon OX10 8DE,UK Boken har 848 sider med hovedkapitlene: 1) Vitenskapelige kriterier for definisjon av underernæring, 2) Utbredelse av sykdomsrelatert underernæring, 3) Årsaker til sykdomsrelatert underernæring, 4) Konsekvenser av sykdomsrelatert underernæring, 5) Rammeverk for å etablere en faktabase for ernæringsterapi, 6) Faktabase for peroral klinisk ernæringsterapi, 7) Faktabase for sondeernæring, 8) Kombinert effektanalyse ved bruk av peroral klinisk ernæring og sondeernæring, 9) Intravenøs ernæring sammenliknet med sondeernæring, 10) Gjennomføring av forsøk med klinisk ernæring, 11) Oversikt og noen fremtidige utviklingsspor. Kapitel 10 er en detaljert drøftelse av hvordan forsøk med klinisk ernæring kan gjennomføres. Den gjør oppmerksom på elementer som er hensiktsmessige for slike undersøkelser. Det kapitelet kan være spesielt nyttig for helsearbeidere som planlegger og vil høste erfaring med mer aktiv bruk av ernæringsterapi i egen institusjon. Vedlegg Boken er utstyrt med seks omfattende vedlegg, med tabellverk som sammenfatter resultatene fra de 287 undersøkte forskningsrapportene; appendix 1 6: 1) Utbredelse av sykdomsrelatert underernæring, 2) Energi og proteininntak under sykdom, 3) En detaljert analyse av effekten av peroral ernæringsterapi på hospital, 4) En detaljert analyse av effekten av peroral ernæringsterapi i sykepleie utenfor sykehus, 5) En detaljert analyse av effekten av sondeernæring på hospital, 6) En detaljert analyse av effekten av sondeernæring i sykepleie utenfor sykehus Referanser og indeks Referansehenvisningene omfatter mer enn 90 sider. Oversikten omfatter også norske navn. Bokens indeks er fyldig og gir god anledning til å følge bestemte tema i studie av boken. For eksempel når det gjelder ETP (sondeernæring) har indeksen mer enn en side med sidehenvisninger til ulike sentrale spørsmål i forbindelse med sondeernæring, relatert til ulike sykdommer, effekter, sykehussettinger, sykehjem, hjemmesykepleie etc. Tilsvarende gir indeksen oversikt over andre nøkkeltema som ikke følger bokens kapitelinndeling. Stratton et al Dr. Rebecca Stratton har også stått for andre vitenskapelige rapporter. Med referansen Stratton et al i denne brosjyren henvises det kun til DISEASE-RELATED MALNUTRTION: an EVIDENCE-BASED approach to treatment. Fakta om behandling av SRU side 15

16 Om forfatterne: DR. REBECCA STRATTON, Institute of Human Nutrition, University of Southampton, UK. Hun innehar BSc (Hons) i Nutrition and State registration in Dietetics ved universitetet i Surrey og en PhD ved universitetet i Cambridge. Arbeidet ved Hammersmith Hospital, London. Flyttet til MRC Dunn Clinical Nutrition Centre i Cambridge der hun drev ernæringsforskning. Er nå forsker ved University of Southampton og driver klinisk praksis. Dr. Stratton er etablert som en av de ledende unge forskere på området klinisk ernæring, med mange vitenskapelige publiseringer. Hun er medlem av flere nasjonale helsekomitéer, blant annet British Artificial Nutrition Survey (BANS), Malnutrition Advisory Group (MAG) innen British Association for Parenteral and Enteral Nutrition (BAPEN), og Clinical Nutrition and Metabolic Group of the Nutrition Society, UK. DR. CERI GREEN, International Sciences Manager, Nutricia Healthcare, Zoetermeer, Nederland. Hun innehar BSc (Hons) i Nutrition and State registration in Dietetics ved universitetet i Surrey og en PhD ved universitetet i Liverpool. Hun arbeidet som klinisk ernæringsfysiolog ved tre hospitaler, før hun for 10 år siden tiltrådte hos Nutricia. Først ved forskningsavdelingen og de siste tre år i sin nåværende stilling. Hun har holdt foredrag om klinisk ernæring over hele verden og har publisert flere vitenskapelige oversiktsartikler om disse temaene. PROFESSOR MARINOS ELIA, Institute of Human Nutrition, University of Southampton, UK. Professor Marinos Elia (MB CghB, BSc (Hons), FRCP) ) har et verdensomspennende ry som autoritet innen klinisk ernæring. BSc(Hons) i Medical Biochemistry, og deretter MB ChB gradene i medisin ved University of Manchester. Etter dette, forskning som MD ved MRC Metabolic Research Laboratories, Oxford, under Sir Hans Krebs ledelse. Han har ledet The Clinical Nutrition Group ved MRC Dunn Clinical Nutrition Centre i Cambridge, deretter The Nutrition Team ved Addenbrookes Hospital, og har vært seniorforsker ved Churchill College ved Cambridge-universitetet. Han er nå professor i Clinical Nutrition and Metabolism ved Institute of Human Nutrition, University of Southampton og kreert æresdoktor. Han er redaktør for fem fagblader om ernæring og har vært ansvarlig redaktør for Clinical Nutrition. Han er tilknyttet en rekke nasjonale og internasjonale fagkomitéer, bl.a. The Clinical Nutrition and Metabolism Group of the Nutrition Society in the UK, the British Artificial Nutrition Survey (BANS), og Malnutrition Advisory Group (MAG) innen the British Association for Parenteral and Enteral Nutrition (BAPEN). Elia har mottatt flere ærespriser, blant annet John Lennard-Jones medal (BAPEN). har rett til ernæring tilpasset sine behov og sin sykdom! Alle Postboks 9310 Grønland, 0135 Oslo e-post: telefon:

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Underernæring -konsekvenser og behandling

Underernæring -konsekvenser og behandling Underernæring -konsekvenser og behandling Fagdag St. Olavs Hospital 25. mars 2009 Ann Kristin de Soysa, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Avdeling klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner *Presentasjon

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

MAG. Sammendrag "MUST" RAPPORTEN. Ernæringsscreening av voksne: et tverrfaglig ansvar BAPEN. Professor Marinos Elia Chairman av MAG og Redaktør

MAG. Sammendrag MUST RAPPORTEN. Ernæringsscreening av voksne: et tverrfaglig ansvar BAPEN. Professor Marinos Elia Chairman av MAG og Redaktør BAPEN Advancing Clinical Nutrition reg. Charity No: 1023927 "MUST" RAPPORTEN Ernæringsscreening av voksne: et tverrfaglig ansvar Sammendrag Professor Marinos Elia Chairman av MAG og Redaktør MAG Malnutrition

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

"MUST" Spørsmål og Svar

MUST Spørsmål og Svar MAG Malnutrition Advisory Group A Standing Committee of BAPEN BAPEN Advancing Clinical Nutrition reg. Charity No: 1023927 "MUST" Spørsmål og Svar 1. I hvilke omsorgssettinger ble "MUST" testet ut? Påliteligheten

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11. SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.12 Morten Mowe Avd. for generell indremedisin Medisinsk klinikk Oslo

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Av Pål Leyell Finstad, overlege,. Målgruppe Denne

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn Definisjon av overvekt og fedme

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer