Illustrasjon: Hege Wedø. 48 Fontene 7/11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Illustrasjon: Hege Wedø. 48 Fontene 7/11"

Transkript

1 48 Fontene 7/11 Illustrasjon: Hege Wedø

2 Hanne Pettersen Nordby er utdannet vernepleier med cand. mag. i Rus og avhengighet ved Høyskolen i Østfold og videreutdanning i Sosialt arbeid, i endringsledelse, veiledning og coaching og prosjektledelse. Hun har ca 15 års erfaring fra rus og avhengighetsbehandling og har arbeidet som ruskonsulent i kommunal sektor i tillegg til fagstillinger ved sosialmedisinsk poliklinikk og avrusning-/utredningstilbud samt fag- og lederstillinger i langtids døgnbehandlingstiltak innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. fagartikkel Miljøterapi Miljøterapi virker Hvordan vil morgendagens døgnbehandlingstilbud for voksne personer med ruslidelse se ut? «Et tre som ikke bærer frukter blir betegnet som ufruktbart, men hvem undersøker jordsmonnet?» skrev Bertolt Brecht. Mijøterapeuter tilrettelegger for sosiale aktiviteter i og utenfor institusjonen. (Larsen, 2004). Hensikten er å skape et læringsmiljø hvor den enkelte pasient får hjelp til å utvikle alternative mestringsstrategier. Dels via medpasienter, men først og fremst ved at kvalifisert behandlingspersonale gir pasienten støtte til mestring og gode tilbakemeldinger innenfor et trygt og forutsigbart behandlingsmiljø. Pasienter som er vurdert å trenge lengre tids behandling i institusjon, vil oppleve behov for direkte støtte i situasjonen også utenfor planlagte individuelle terapeutiske samtaler og polikliniske gruppetilbud. Behovet for hjelp og støtte i situasjoner hvor senabstinenser river og sliter i kroppen oppstår uavhengig av planlagte behandlingssekvenser. Den sosiale angsten, utryggheten, sinne eller fortvilelsen i forhold til ulike situasjoner som oppstår kan like gjerne inntre på andre tidspunkt av døgnet. Den vanskelige telefonsamtalen med kjæresten kommer gjerne på tidspunkt hvor dagpersonalet har gått hjem. Umiddelbar terapeutisk støtte i situasjonen kan gi pasienten verdifulle resultater. Dyktige miljøterapeuter kan se og benytte situasjoner i miljøet og hjelpe den enkelte pasient til måloppnåelse gjennom å benytte de mulighetene som ligger i situasjonen. Man tilrettelegger for gode opplevelser gjennom å bygge opp relasjonen til den enkelte pasient. Fellesskapet og tilhørigheten danner rammen rundt det hele. Imidlertid har vi ikke hatt god nok tradisjon omkring målrettet metodisk arbeid, ei heller dokumentasjon av de effektene vi har sett i praksis. Aktivitetene som velges må speile mulighetene for videreføring ut fra økonomiske- og tilgjengelighets-perspektiver etter endt behandling. Volden (2007) peker på pasientenes behov for samvær og økte ferdigheter i forhold til å mestre egen hverdag som sentral. Miljøterapien som terapeutisk plattform åpner for dette gjennom samvær, aktivitet og fokus på mestringskompetanse. Johnsen (1995) er opptatt av behandlingen i et samspill mellom situasjon, individ og tiltak. «Umiddelbar terapeutisk støtte i situasjonen kan gi pasienten verdifulle resultater.» Alternativ til selvmedisinering Situasjonskompetanse handler om å gripe øyeblikket og starte samtalen der og da når behovet oppstår. Samspillet mellom pasienten og det behandlingsmiljøet de møter er avgjørende for behandlingsresultatene. Eksempel på dette kan være pasienter i affekt som strever med samhandlingskompetanse. Pasienten vil kunne erfare støtte og hjelp fra kvalifisert miljøpersonell når vanskelige situasjoner oppstår. På samme måte vil pasienter som sliter med senabstinenser og tankekjør kunne få hjelp i situasjonen. >> 49

3 fagartikkel For denne typen behandlingsintervensjon forutsettes etablerte relasjoner og trygghet mellom behandlingspersonell, den enkelte pasient og det totale behandlingsmiljø. «Målrettet miljøterapi innenfor TSB vil for fremtiden kreve konkrete effektmålinger omkring den behandlingen som gis.» Pasientundersøkelser som ISIT* (Rusmiddeletaten, 2001) ble tidligere benyttet for å kartlegge pasientenes fornøydhet omkring de ulike tilbudene i rusinstitusjonene. Overraskende nok kunne pasienter rangere kinoturer i institusjonens regi som viktige på linje med individuell terapi, og deltagelse i matlaging og andre felles miljøterapeutiske kom også høyt opp på listen. * ISIT blir nærmere omtalt under. Mangler forskning Helsedirektoratet ved Ansgar Gabrielsen konkluderer i et strateginotat fra 2004 med at kvaliteten i den tverrfaglige spesialiserte behandlingen for mennesker med ruslidelser skal bedres. Intervensjonene som tilbys skal baseres på kvalifisert viten om effekter av ulik behandling. På en rekke områder er forskningen fremdeles mangelfull i forhold til aktuelle behandlingstiltak generelt og effektstudier av miljøterapi spesielt. På den annen side har man omfattende kunnskap om relasjonens betydning i behandlings- sammenheng (Ravndal, 2010) Mål- rettet miljøterapi innenfor TSB vil for fremtiden kreve konkrete effektmå- linger omkring den behandlingen som gis. Målutformingen må være sentral hos de profesjoner som har til hensikt å hjelpe folk med å endre sine liv og omgivelser. (Løkke og Løkke, 2004). Miljøterapi handler mye om samspillet mellom pasient og personale, og kan ses som en pågående forhandling om mål for behandlingen, metoder for å nå målene og tolkningen av den interpersonelle virkeligheten pasient og personale befinner seg i. Ifølge undersøkelser er det viktig at personalet har god refleksjonskompetanse. Dette viser seg å være langt viktigere enn å forsøke å gi pasienten de rette svarene (Ibid). En av fordelene med miljøterapi er at man i individuell terapi kan benytte gruppen som laboratorium og prøve ut ny atferd (Furuholmen m.fl. 2007). Gjennom gode miljøterapeutiske tiltak opplever pasientene på denne måten støtte til mestring og utvikling. Sosiolog Astrid Skatvedt belyser også i sin doktoravhandling Smalltalk kraften i den uformelle kontakten mellom pasienter og ansatte på en døgnenhet for mennesker med ruslidelser. Jordal (1999) har målt effekten av miljøterapi innenfor psykisk helse. En av hans konklusjoner er at det kan synes som om nivået av frustrasjon synker i pasientgruppen ved at miljøpersonale er til stede i behandlingsmiljøet (Vatne, 2007). Uten gode miljøterapeutiske grunnstrukturer vil frustrasjoner og fortvilelse som brer seg til pasientmiljøet kunne virke forsterkende på den enkelte pasients uhensiktsmessige valg ut av vanskelige situasjoner. Behandling av andre problemer enn rusmiddelproblemet kan forbedre behandlingsresultatene også for rusproblemet (Johnson 1995), og egenskaper ved den enkelte terapeut har stor innvirkning. Behandlingsresultatene påvirkes av samspillet mellom motivasjon, sosial situasjon etter endt behandling, egenskaper ved pasienten og type rusmiddelproblem. For å evaluere effekt av behandlingsintervensjoner må ulike målsettinger og behandlingsintervensjoner kunne beskrives og operasjonaliseres. Behandlingsideologi Vel så viktig som metodevalgene anser jeg spørsmål omkring forventninger til behandlingsideologi. Hvordan stiller det totale fagmiljøet seg til en felles plattform hvor miljøterapeutiske prinsipper har en sentral plass? Det vil være av avgjørende betydning om gruppeterapeuter, psykologer og leger ser på miljøterapi som en selvstendig behandlingstilnærming. Holdninger og kulturforståelser vi formidler er av avgjørende betydning. Rusmiddelavhengighet er en kompleks lidelse som krever individuelle løsninger. Rusutvalget konkluderer med at denne pasientgruppen trenger samtidig psykososial og medisinsk behandling. Pasientene trenger hjelp til å ta tak 50 Fontene 7/11

4 i selve livet, også bolig, utdanning, jobb og annen aktivitet. De skal få orden på et helt liv. ( Rapport fra Rusutvalget, 2010). De som har definisjonsmakten når det gjelder å uttale seg om pasientenes behandlingsbehov vil også påvirke fremtidens behandlingsideologi. Derfor er det viktig at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere deltar i den drøftingen. Andre viktige spørsmål er i hvilken grad signaler fra brukerstyrte organisasjoner blir lyttet til på veien til å definere innholdet i behandlingstilbudene, og hvilke sosialpolitiske føringer som vil ligge til grunn for oppbygging av fremtidens behandlingsapparat. Ett spennende moment er Samhandlingsreformen. Ikke bare 9-16 Miljøterapeuter utfordres i økende grad på sitt språk så vel som på dokumentasjon omkring miljøterapiens effekter. Hvilken bemanning det legges opp til på kveldstid og i helger i disse enhetene i fremtiden vil speile hvilken plass det miljøterapeutiske arbeidet gis innenfor den faglige diskurs. Dersom gode miljøterapeuter blir bundet opp på kontorer, vaktrom og medisinrom det meste av vakten, vil miljøet i disse enhetene lett kunne styres ut fra angst istedenfor trygghet. De samme hersketeknikker som benyttes i misbrukermiljøene vil lett kunne ta overhånd, som for eksempel manipulasjon, truing ved å tilby beskyttelse, seksualisert maktspill etc. Dersom behandlingen kun foregår på dagtid og terapeutene går hjem klokka fire og de gjenværende rollemodellene kanskje prater om narkotika og planlegger neste helgefyll, vil det være uhyre vanskelig for ikke å si umulig for mange av disse pasientene å motvirke egne tilbakefall. Usikre effekter av rusreform Etter sykehusreformen og rusreformen ble også tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) en del av spesialisthelsetjenesten. De rusmiddelavhengige har nå de samme pasientrettigheter som andre pasienter innen spesialisthelsetjenesten. «Holdninger og kulturforståelser vi formidler er av avgjørende betydning.» Rusreformens overordnende målsetting er at mennesker med ruslidelse som trenger sammensatte tjenester, skal tilbys bedre tjenester, og man ønsker å bedre behandlingsresultatene for denne pasientgruppa. Både helsefaglige og sosialfaglige perspektiver vektlegges. Kjernen i pasientrettighetslovgivningen (1999) er at pasienter og pårørende skal møte et helsevesen preget av tillit, respekt og omsorg. Behandlingen som tilbys skal være av god kvalitet og ta utgangspunkt i den enkelte pasients behov. Det finnes metastudier omkring institusjonelle behandlingsformer ved misbruk. (Fridell m.fl. 2006). Studiet sier noe om organisasjonsformer, ideologi og resultater. På en rekke områder er likevel forskningen mangelfull. Dette gjelder bl.a. spørsmål omkring effekt av den behandlingen som gis, innhold i de ulike behandlingstiltakene, matching og effekten av ulike organisatoriske tiltak som rusreform I og II. Fremtidens hovedutfordringer er blant annet knyttet til koordinering av tjenestene, demografiske endringer og innhold i de tjenestene som blir gitt. Man mener at de samme manglene gjør seg gjeldende både i forhold til samfunnsøkonomiske utfordringer og de mer pasientrelaterte utfordringene (Samhandlingsreformen, 2009). De ulike delene av tjenesteapparatet er gjensidig avhengig av hverandre for at det totale behandlingstilbudet for den enkelte pasient skal bli best mulig. Det må utarbeides en tilstrekkelig god beskrivelse av innholdet i tilbudet.(helsedirektoratet, 2004). Brukermedvirkning Pasienter i behandling gjennomgår omfattende endringsprosesser. Viktigheten av å fremme den enkelte pasients egen forståelse og erfaring omkring disse endringene må stå sentralt. WAS (Word Atmosphere Scale ) er benyttet i evaluering av ulike behandlingsprogram. Evalueringsformen muliggjør screening av pasienters syn på pro- >> 51

5 fagartikkel grammet og kan sammenlikne faktiske og foretrukne programmer. Tilfredshetsundersøkelser som ISIT er en type brukerundersøkelse etter standardiserte skjema (Rusmiddeletaten 2001). ISIT-undersøkelsene muliggjør SWOTanalyser - som står for evaluering av Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats, forbedringsanalyser og benchmarking. ISIT har tidligere blitt benyttet ved døgnenhetene. «De rusmiddelavhengige har nå de samme pasientrettigheter som andre pasienter innen spesialisthelsetjenesten.» Inntaksarbeidet som tidligere var tillagt de ulike institusjonene er i dag til dels tillagt koordineringsenhetene. Målsetting er å styre pasientstrømmen etter henvisning, nivå og pasientens valg og også fremskaffe en egnet plass til døgnbehandling når pasientens rettigheter er vurdert. Hensikten med dette er en dør inn-prinsippet lik NAVreformens intensjoner. Hvilke fordeler og ulemper medfører dette i praksis for den enkelte pasient i behandling? Framtidas behandling Det kan være vanskelig å skille ut ett enkelt element i miljøterapien som virksomt. De personlige faktorene hos den rusmiddelavhengige og hvilke mål man har satt for den enkelte kan ha avgjørende betydning for behandlingsresultatene. Erfaringer som gjøres underveis i behandlingsprosessen vil også kunne påvirke endringer i pasientens behandlingsopplegg. I tillegg vil ytre faktorer, for eksempel forvaltningsendringer som Rusreform I og II i seg selv medføre endringer i behandlingstilbudene. Jeg tror allikevel at tiden er inne for å etablere nye forskningsstudier omkring miljøterapiens effekt i forhold til pasienters døgnbehandlingstilbud innenfor dagens TSB. Langtidsbehandling i institusjon skal tilbys også i fremtiden. Ifølge opptrappingsplanen for rusfeltet skal tilbudene til mennesker med ruslidelser styrkes betydelig slik at alle rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for og rett til. Pasienter får lengre tids behandling i institusjon fordi de ikke har klart å nyttiggjøre seg poliklinisk behandling og annen dagbehandling. Mennesker med ruslidelse er særlig utsatt for utstøting fra det sosiale liv. Jeg mener at denne tilleggsbelastningen må ha et særlig fokus også i forhold til fremtidens oppbygging av heldøgns behandlingstiltak. Jeg vil hevde at miljøterapeutiske behandlingsmetoder er særlig egnet i forhold til dette. Rusutvalget (2010) presiserer at forebygging, mottak, behandling og oppfølging må sees under ett. Hva som i fremtiden skal tilligge spesialisthelsetjenester og hvilke tjenester som skal bygges opp ute i kommunene er fremdeles en viktig diskusjon. Samtidig vil endringer i tjenestene sannsynligvis tvinge fram en grundig gjennomgang av ressursbruk og tildelingsnøkkelen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Det er vanskelig å se at man kan konkludere med at miljøterapeutisk arbeid for fremtiden hører hjemme i kommunehelsetjenesten uten å se på endringer omkring den økonomiske og ressursmessige fordelingsnøkkelen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. På hvilket nivå helsehjelpen gis, vil være avgjørende for hvordan de ulike behandlingstiltakene bygges opp. Dersom man for fremtiden vil se døgnbehandlingstiltak i TSB med oppbygning lik en medisinsk sengepost, vil kommunehelsetjenesten være i behov av langt mer omfattende tiltaksoppbygging enn dagens satsing. Vernepleiere Jeg vil hevde at for eksempel vernepleiere har en spisskompetanse når det gjelder å operasjonalisere ruspasientenes 52 Fontene 7/11

6 mål i TSB. Vernepleiere med praksis og fordypning innenfor gjeldende fagfelt er spesielt egnet til å være med på å videreutvikle et fornyet miljøterapeutisk tilbud innenfor dette fagfeltet i fremtiden. Vernepleierutdanningen oppfordrer oss til å tenke både familie, miljøbetingelser, sykdom og fysiske betingelser og se helhetlig på pasientens totale livssituasjon. Vernepleiere er opplært til ikke bare å se begrensninger men også muligheter. Vernepleierutdanningen har fokus på at studentene skal se sammenhengen mellom individ, krav og miljø. Videre vektlegges tema som rettssikkerhet, autonomi og etikk. Vernepleiere er dyktige på kartlegging, behovsanalyse og konkretisering av mål, og utdanningen har fokus på å evaluere igangsatte tiltak gjennom atferdsanalyse. I «Vernepleiere med praksis og fordypning innenfor gjeldende fagfelt er spesielt egnet til å være med på å videreutvikle et fornyet miljøterapeutisk tilbud innenfor dette fagfeltet i fremtiden.» tillegg er vernepleiere kvalifisert helsepersonell med autorisasjon og med medisinkompetanse på linje med sykepleiere. Gårsdagens miljøterapeuter er også viktige bidragsytere inn i fremtidens døgnbehandlingstiltak. Behandlingspersonell med lang miljøterapeutisk erfaring og en særlig forståelse for personen i situasjonen har verdifull kompetanse med hensyn til den videre utviklingen av fremtidens behandlingsapparat innenfor gjeldende fagområde. Refleksjon Et kunstig skille mellom fagpersonell som arbeider på dagtid og miljøpersonell i turnus vil være med på å skape avstand mellom miljøterapi og andre terapiformer i enhetene. Miljøterapeuter i institusjon kan raskt havne i la oss kalle det en rapporteringsfelle hvor fokus blir å overføre sine o b s e r v a - sjoner i miljøet til ansvarlige behandlere i stedet for igangsetting av aktive miljøterapeutiske tiltak. For at miljøterapien skal ha en selvsagt og likeverdig plass vil det være avgjørende hvordan miljøterapeuter ser på og definerer sin egen yrkesutøvelse og hvordan man ser på en videre akademisering av faget. Hvilken behandlingsideologi vil i fremtiden ligge til grunn for tilbudet til mennesker med ruslidelser som vurderes å ha behov av lengre tids behandling i heldøgnstiltak? Ved å kombinere kognitiv terapi, endringsfokusert rådgiving, affektbevissthet og gradvis eksponering samt ha mestring i fokus mener jeg at miljøterapien fortsatt bør ha en sentral plass ved siden av individuell terapi, gruppebehandling og medisinsk behandling. Uten miljøterapi er vi i fare for å bygge opp døgnåpne poliklinikker med tilsynsordninger på kveld og natt. Pasientene vil da miste mye av det behandlingspotensialet som ligger i døgnoppholdet som sådan. n >> 53

7 fagartikkel Litteraturliste Barth, Tom og Nàsholm, Christina, Motiverende samtaleendring på egne vilkår. Fagbokforlaget 2007 Berg, Insoo Kim og Miller, Scott D. Rusbehandling. En løsningsfokusert tilnærming, Ad Notam Gyldendal 1998 Berg, J et. al. (1994): Ressursorientert (re)habilitering av rusmiddelmisbrukere, Universitetsforlaget, Oslo 1995 Brumoen, Hallgeir, Bygging av mestringstillit. En metodebok om mestring av rusproblemer, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2. opplag 2003 Engebretsen, Arild m.fl. «Hvordan ser de på oss?» en undersøkelse om vernepleieres kompetanse. Embla 1996, nr. 4. Fekjær, Hans Olav, Rus bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk, Gyldendal Norske forlag AS 2008 Foucault, Michel (1970) Diskursens orden. Oslo: Spartacus 1999 Fridell, M. og Hesse, M. Om resultater ved «Institusjonelle behandlingsformer» vid misbruk, Stockholm: Natur och Kultur Fugelli, Per, Rød resept. Essays om perfeksjon, prestasjon og helse, Universitetsforlaget 2005 Furuholmen, Schanche Andresen, Fellesskapet som metode - miljøterapi og evaluering i behandling av stoffmisbrukere, Cappelen akademisk 2007 Goffman, Erving, Vårt rollespill til daglig, Pax forlag a/s, Oslo 1992 Gundersen, Astrid og Syse, John, Hva mener vernepleiere om sin kompetanse? En undersøkelse blant vernepleiere utdannet ved Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold Arbeidsrapport 2007:7 Hanssen LE, Braut G.S. Sårbarhet i tjenestetilbudet til rusmiddelbrukere erfaringer fra tilsyn I: Bramness JG. Følelser og fornuft : festskrift til Helge Waal, Oslo: SERAF, 2010 Helsedirektoratet, Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Perspektiver og strategier, Strateginotat ved Ansgar Gabrielsen 07/2004, Opplag 2000 Helse og omsorgsdepartementet, Opptrappingsplan for rusfeltet 2008 Henriksen, Øystein og Sande, Allan, Rusfellesskap og regulering, Kommuneforlaget AS 1995 Herberg, Eva Bertling, Å være i praksis, og lære av det. Oslo: Høgskolen i Oslo 2001 Hviid Jacobsen, Michael og Kristiansen, Søren, Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede, Hans Reitzels Forlag &I=6696#Koordinering. Larsen, E. Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut. Oslo: Universitetsforlaget 2004 Levin, Irene, Hva er sosialt arbeid? Universitetsforlaget, 2. opplag 2006 Levin, Irene og Trost, Jan, Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Fagbokforlaget 2005 LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lysgaard, S. (1961) (Løkke og Løkke 2004): Arbeiderkollektivet : en studie i de underordnedes sosiologi, Universitetsforlaget Oslo 2004 Mead, George Herbert, Sindet, selvet og samfundet Akademiske forlag, København 2005 Normann, Sandvin, Thommesen, Om rehabilitering Mot en helhetlig og felles forståelse Kommuneforlaget, Oslo 2003 NOU 2003:4, Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak. Sosial- og Helsedepartementet 2003 NOU 2005: 03, Fra stykkevis til helt en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget). Polanyi, Michael (1966). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus Forlag 2000 Ravndal, Edle, For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er. Foraaviteomdetvirkermaavibeskrivehvadeter.pdf Seraf 2010 Rusmiddeletaten Oslo kommune, Rapport Kvalitet og kvalitetsmålingeri behandling av rusmiddelmisbrukere Oslo, 2001 Sandberg, S. og Pedersen, W. Gatekapital, Universitetsforlaget 2006 Rusutvalget. Tiltak for rusavhengige. Stoltenberg, Thorvald Haga, Åslaug Hagen, Karl I. m.fl. Rapport fra Rusutvalget, 2010 Simonsen, I.E. Psykologer og miljøterapi, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 11, side Simonsen, I. E. Kognitiv miljøterapi i et erfaringslæringsperspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, side St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement 2009 Store medisinske leksikon av Nylenna, Magne m,fl. 2006/07 Kunnskapsforlaget 2007 Volden, Odd, Ulvestad, A.K. m.fl. (red.) Klienten, den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid, Gyldendal Akademisk 2007 Waal, Helge og Pedersen, Willy, Rusmidler og veivalg. Cappelen Akademiske Forlag 1996 Waal Helge, Behandlingsmetoder og ideologi. Internasjonale og historiske perspektiver. Foredrag i Bodø, Fontene 7/11

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter

Detaljer

For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er

For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er Edle Ravndal Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR) UiO For å vite om det virker, må vi beskrive

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Miljøterapi. Faglig grunnlagsdokument for. Trondheimsklinikken. «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst.

Miljøterapi. Faglig grunnlagsdokument for. Trondheimsklinikken. «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Faglig grunnlagsdokument for Miljøterapi Trondheimsklinikken «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Det glemmes lett at de også ofte fører til prestasjoner.»

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter. Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter. Overlege Rune T. Strøm ARA 12.oktober 2006 16.10.2006 Rune Strøm ARA 1 Prioriteringsforskriften Bygger på Lønning II-utvalgets inndeling av helsetjenester

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Tyrili Mesnali. Frankmotunet Tyrili Arena. Tyrili Sør

Tyrili Mesnali. Frankmotunet Tyrili Arena. Tyrili Sør BEHANDLING OPPFØLGING Stifinner`n Tyrili Mesnali Tyrilitunet Tyrilihaugen Frankmotunet Tyrili Arena Tyrili Kampen Tyrili Sør Tyrili Fagteam Tyriliskolen Tyrili FoU 1980 6 elever 7 ansatte 2006 140 elever

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Samtun AS. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Samtun AS. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: til avtale mellom og Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning (jf. avtalens pkt. 10.1). skal

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter. Kalfaret Behandlingssenter 1

Kalfaret Behandlingssenter. Kalfaret Behandlingssenter 1 Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Kalfaret Behandlingssenter i hjertet av byen Et behandlingstilbud for unge mennesker som sliter med rusog avhengighetsproblemer. Institusjonen ligger

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin - da er det bra det finnes forskere som forsøker å finne svar på - hvorfor? -

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Anne-Grethe Skjerve Teamleder Bærum DPS Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Problembeskrivelse

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

Hekta på musikk. Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå

Hekta på musikk. Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå Hekta på musikk Konferanse om musikk, deltagelse og barnevern, 4. desember 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Monika Overå Musikkterapeut ved Akershus Universitetssykehus Ahus, Seksjon IR Før musikkterapigruppa

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

«Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre

«Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre «Se meg» -om hvor skoen trykker og hva vi må gjøre Kenneth A. Johansen, MSA Den 22.6.2012 lanserte Helse- og Omsorgsdepartementet en stortingsmelding med tittelen: «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk»

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Phoenix og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: x Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Skjelfoss psykiatriske senter Fagområde: PHV, voksne

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Psykisk helsevern Meldal kommune

Psykisk helsevern Meldal kommune vern kommune BAKGRUNN I sak 21/15 vedtok Kontrollutvalget (KU) i kommune å bestille en forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i kommunen. 1.1 BESTILLING I plan for forvaltningsrevisjon omtales prosjektet

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD

SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Formannskapet behandlet saken den 23.02.2015, saksnr. 24/15 Behandling: Knutsen (KrF) fremmet på vegne av H og KrF følgende tillegg til innstillingens

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG ORGANISERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN HELSEFORETAKENE SOMATIKK RUS OG AVHENGIGET PSYKISK HELSEVERN SOMATIKK PSYK.

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Riv ned gjerdene - sammen om ROP

Riv ned gjerdene - sammen om ROP PROGRAM u ROP-dagen Riv ned gjerdene - sammen om ROP 27. november 2013 ved Oslo Kongresssenter Nasjonal for samtidig Nasjonal kompetansetjeneste rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Møte i Husbanken 10. november 2016 Arild Bækkevold, seniorrådgiver rusfeltet

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer