Idéfaserapport for etablering av protonterapisenter i Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idéfaserapport for etablering av protonterapisenter i Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus"

Transkript

1 2014 Idéfaserapport for etablering av protonterapisenter i Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus Leveranse til HSØ

2 2 Forsideillustrasjon: Illustrasjon for interesseerklæring partikkelsenter juni 2013, Ratio arkitekter

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 6 Kapittel Bakgrunn : Mandat og mål for idéfasen Gjennomføring av idéfasen Organisering og prosess i idéfasen Kapittel Utvikling av kreftbehandling, hvorfor protonterapi? Kapittel Strategisk forankring og målformulering Mål for etablering av protonterapi i Helse Sør-Øst Kapittel Behovsanalyse Nåsituasjonen Beskrivelse av dagens stråleterapivirksomhet Utfordringer med dagens stråleterapivirksomhet Utfordringer med dagens lokalisering av stråleterapi i Oslo universitetssykehus Beskrivelse av dagens protonterapitilbud (utenlandsavtale) Utfordringer ved protonterapitilbud i utlandet Fremtidig utenlandstilbud frem til etablering av et norsk tilbud Utviklingsmuligheter Beskrivelse av løsninger for å dekke stråleterapibehovet i Helse Sør-Øst i fremtiden Løsninger for protonterapi og kreftbehandling i Idéfase OUS Campus Oslo Protonterapibehovet som skal dekkes Beskrivelse av tilgjengelig teknologi og ulike forutsetninger for bygging Utvidelsesmuligheter for karbonterapi Dimensjonerende betraktninger Realiseringsplan Forskning, fagutvikling og undervisning i Oslo-området Nåsituasjonen Pågående forskning innen partikkelterapi i Osloregionen Fremtidig forskning innen partikkelterapi i Osloregionen OUS og UiO sin rolle for topp internasjonal forskning

4 4.7 Kompetansebehov og oppbygning Organisering av senteret i Oslo universitetssykehus Investeringskostnader, driftsmodell og økonomiske betraktninger Investeringskostnad Driftskostnader Finansiering og inntektsmodell Foretakets finansielle bæreevne Kapittel Idésøk og alternativsavklaring Dimensjonerende alternativer Dimensjonerende alternativer som ikke er tatt med i alternativsvurderingen Lokaliseringsalternativer Nærmere beskrivelse av 0-alternativet Nærmere beskrivelse av alternativ 1: Utvidelse av eksisterende stråleterapibygg Alternativ 1a: Utvidelse av Stråleterapibygget, Radiumhospitalet Alternativ 1b: Utvidelse av Kreft- og isolatsenteret, Ullevål sykehus Nærmere beskrivelse av alternativ 2: Bygging av et stråleterapitilbud på Gaustad-området Alternativ 2a: Tilbygg til eksisterende bygningsmasse på Rikshospitalet Alternativ 2b: Frittliggende bygg på Gaustad-området Alternativ 2c: Stråleterapisenter på Gaustad som en del av Campus Oslo Alternativer som ikke tas med i alternativsvurderingen Frittliggende protonterapibygg på Radiumhospitalet Frittliggende protonterapibygg på Ullevål sykehus Protonterapisenter på sørsiden av ringveien under alternativ 2b Bygging av kun protonterapi på Gaustad-området Bygging av protonterapi som en del av Livsvitensenteret, UiO Protonterapisenter lokalisert annet sted enn dekket av alternativ 1 og Kapittel Vurdering av dimensjoneringsalternativene Vurdering av lokaliseringsalternativene alternativet Alternativ 1: Radiumhospitalet (1a) eller Ullevål sykehus (1b) Alternativ 2: Rikshospitalet/Gaustad Konklusjoner, oppsummerende evaluering og anbefalte føringer

5 6.3.1 Anbefalte føringer ved de ulike alternativene Oppsummerende vurderinger Videre arbeid i konseptfasen Referanseliste Vedlegg

6 6 Sammendrag Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i felles foretaksmøte bedt om at de regionale helseforetakene i fellesskap gjennomfører idéfase for etablering av regionale protonterapisentre lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Arbeidet utføres nasjonalt, men det har vært behov for å gjennomføre separate regionsspesifikke idéfaser som et tillegg til det nasjonale idéfasearbeidet. Denne rapporten er utarbeidet på mandat fra fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF (HSØ), og prosjektet er ledet av Oslo universitetssykehus (OUS) HF. Idéfaserapporten skal gi HSØ sitt regionsspesifikke bidrag til det nasjonale idéfasearbeidet, og er utarbeidet etter mal fra Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Rapporten beskriver nåsituasjonen, utviklingsmuligheter og alternativsvurderinger. Protonterapi er en form for strålebehandling som gir bedre avgrensning av strålingen enn tradisjonell strålebehandling. Strålebehandling med fotoner, som i hovedsak benyttes i dagens strålebehandling, har god effekt på mange krefttyper. Protonstråler har en tilsvarende effekt som fotoner på svulster og i tillegg en fordel fordi de har en annen vekselvirkning med det friske vevet som omgir en kreftsvulst. Følgen er mindre stråleinduserte skader i det friske vevet. Dette har stor betydning for spesielt barn og unge voksne som på lang sikt kan utvikle alvorlige skader innen tidligere bestrålt område. Det fører til økt sykelighet, nedsatt livskvalitet og redusert levetid etter helbredende behandling. Derfor er det svært viktig at våre pasienter kan få denne behandlingen i Norge så snart som mulig. Det har vært en rivende teknologisk utvikling i feltet, og utbredelsen av protonterapi internasjonalt er sterkt økende. Det er pågående nasjonale prosesser for å etablere protonterapi i europeiske land som Sverige, Østerrike, Danmark, England og Nederland. Hovedmålet med å etablere protonterapi ved Oslo universitetssykehus er å gi pasientene i Helse Sør-Øst et komplett og fremtidsrettet stråleterapitilbud. Tidsfaktoren for etablering er kritisk, da dagens tilbud om utenlandsbehandling gir mange utfordringer. Rask etablering vil dermed komme de norske pasientene til gode, med særlig vekt på barnekreftpasientene. Det er en målsetning at Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo sammen skal være en nasjonal drivkraft innen utdanning, kompetanseheving, forskning og innovasjon rundt protonterapi og annen partikkelbehandling. Lokalisering i sykehuset bør ivareta et fleksibelt tilbud med utvidelsesmuligheter (utvidelse til et større protonterapitilbud, flere lineærakseleratorer, senere utvikling av karbonterapi), og bør gi muligheter for utvikling av fremtidens sykehus med spesiell vekt på kreftomsorgen. Behovsanalyse I utredningen som ble levert HOD juni 2013 ble det gitt et anslag for hvilke pasienter som bør få tilbud om protonterapi som strålebehandling. Dette anslaget gir ca 85 pasienter årlig som bør få protonterapi som standardterapi i Helse Sør-Øst, og ca 650 pasienter årlig fra helseregionen som bør inngå i kontrollerte studier. Totalt tilsvarer dette 8% - 11% av

7 pasientene som bør få tilbud om stråleterapi. Ut fra en forutsetning om at ett behandlingsrom kan betjene 230 pasienter årlig, og at antall behandlingsrom nasjonalt skal fordeles etter kreftinsidens, er det ut fra 8%-scenariet behov for 3-5 protonbehandlingsrom i Helse Sør-Øst for å gi full dekning av det estimerte protonterapibehovet i perioden , tatt høyde for insidensfremskrivning. Dagens stråleterapivirksomhet i Helse Sør-Øst omfatter virksomhet ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Innlandet, Gjøvik og Sørlandet sykehus, Kristiansand. I 2013 ble 7531 behandlingsserier gitt i helseregionen, noe som tilsvarer rundt 57% av den nasjonale stråleterapibruken. 79% av behandlingsseriene i HSØ ble gitt ved Oslo universitetssykehus. Tilbud om protonterapi gis i dag pasienter ved at de sendes til utlandet for behandling. Det er etablert avtaler med flere utenlandske protonterapisentre i Europa og USA, og per i dag er det særlig barnekreftpasienter som får tilbud om protonterapi gjennom disse avtalene. Det er store behov for fornyelse av maskinparken for stråleterapi og utvidelse av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst, og det er estimert et behov for ca 11 nye bunkere for lineærakseleratorer i perioden frem til 2030, hvor 7 av disse senest bør stå ferdig i Det er foreslått at det meste av kapasiteten for ordinær stråleterapi bygges ut ved andre sykehus enn OUS i tiden fremover. Det vil likevel være behov for 5-6 nybygde bunkere for lineærakseleratorer i OUS i tiden frem til ca Dette vil være nødvendig for å opprettholde stråleterapivirksomhet på samme nivå som i dag og representerer i hovedsak erstatningsbunkere for gamle og lite hensiktsmessige bunkere i OUS. Behandling av pasienter med protonterapi i utlandet gir et suboptimalt tilbud til de aktuelle norske pasientgruppene, og medfører et klart underforbruk for de gruppene som med sikkerhet burde fått tilbud om protonterapi. Dette rammer spesielt barn og unge med kreft i Norge. Noen av utfordringene er kompetanse og logistikk, hvor det siste berøres ved begrenset reisemulighet grunnet pasientens helsetilstand og muligheter for å innpasse den multimodale behandlingen (inkluderer også kirurgi og kjemoterapi) til det tidsvinduet protonbehandlingen må gis. I en del tilfeller er det umulig å få til optimale løsninger. Sommeren 2014 ble rapporten Idéfase OUS Campus Oslo sendt ut på høring. Arbeidet med Campus Oslo-rapporten er omfattende, og det skisseres ulike løsninger for utviklingen av Oslo universitetssykehus fremover, både bygningsmessig og virksomhetsmessig. I tillegg til 0- alternativet (videreføring av dagens situasjon), går prosjektet nærmere inn på fem fysiske løsningsforslag for sykehuset. De anbefalte løsningene omfatter bruk av sykehusanlegget på Rikshospitalet i fremtiden. I tillegg til pasientbehandling, der blant annet barn og barnekreft vil være en synlig del, er forskning, innovasjon, fagutvikling og undervisning meget sentrale deler av behovet som skal dekkes. Det er viktig at de bygningsmessige forholdene også legger til rette for dette, bl.a. ved tilrettelegging av gode rom til bruk for nasjonale og internasjonale videokonferanser, auditorium og undervisningsrom, samt et eget dedikert forskningsrom for bl.a. dyre- og celleeksperimenter. 7

8 Det er gjennomført mulighetsstudier i dialog med de ulike leverandørene av protonterapiutstyr, og alle leverandører kan tilby realiserbare løsninger på alle tomtene som vurderes i OUS. For noen løsninger er utvidelsesmulighetene på tomtene begrenset. Det er få kommersielle løsninger som gir et anlegg som direkte kan oppgraderes til karbonterapi eller behandling med andre partikler enn protoner. Den anbefalte løsningen for karbonterapi, etter at det først er etablert protonterapi, er bygging av et nytt anlegg i nærheten eller tilknytning til det eksisterende protonterapianlegget, med egen akselerator og behandlingsrom. Det vil være vanskelig å se for seg etablering av karbonterapi i Helse Sør- Øst før , selv om det er et sterkt ønske om å delta i utviklingen av karbonterapi. Det vil være sterkt ønskelig for et protonterapimiljø i Oslo å delta i forskningssamarbeid med karbonsentre andre steder i verden. Det er forbundet en del usikkerhet med hvor mange pasienter som bør få et protonterapitilbud nasjonalt når ett eller flere anlegg er klare i Norge. Dette er dels fordi det er begrenset erfaringsgrunnlag fra tilsvarende nasjonale prosesser, og dels fordi det diskuteres hvilke inklusjonskriterier som skal legges til grunn. Ut fra en realistisk tanke om etablering av 4-6 behandlingsrom nasjonalt i første omgang, bør det planlegges for en fleksibel løsning i OUS som kan utvides til maksimalt 4 behandlingsrom innen Det legges til grunn etablering av et dedikert forskningsrom i tillegg til behandlingsrommene. Ut fra erfaringer med planprosesser i byggeprosjekter, estimeres det at en tidligste ferdigstillelse av et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst vil være ved utgangen av Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til dette estimatet, blant annet omreguleringsbehov, men det er lite sannsynlig med en ferdigstillelse tidligere enn Det er en omfattende forskningsaktivitet relevant for protonterapi pågående i Osloregionen, og mange forskningsgrupper kan tenkes involvert i forskningsaktiviteten ved et protonterapisenter i Oslo. Forskningsaktiviteten er i en nasjonal særstilling, og det vil være av høyeste viktighet at senteret i Oslo bygger opp en utstrakt forskningsaktivitet som en del av protonterapisenteret. Den kliniske forskningen vil være sentral, og det vil være meget viktig å ha stort fokus på gode pasientdatabaser, da det er et mål om at alle pasienter skal inkluderes i kliniske studier. Universitetet i Oslo (UiO) har også flere sentrale miljøer som er interessert i et samarbeid, både ved det matematisk naturvitenskaplige (MatNat) fakultetet og ved medisinsk fakultet (MedFak). Det er ønskelig at et forskningsrom ved protonterapisenteret blir etablert som en Core Facility i helseregionen. Et protonterapisenter vil ha et stort behov for kompetent personell, og oppbygningen av kompetanse bør starte allerede nå for at en skal være beredt ved oppstart av et senter rundt Erfaringer fra andre prosesser tilsier at det er viktig med både tidlig start av kursing og hospitering av sentralt personell, samt rekruttering av personer med førstehåndserfaring fra oppstart av protonterapisentre. Det anbefales at protonterapivirksomheten inngår i sykehusets stråleterapivirksomhet, også organisatorisk slik at protonterapi blir en integrert del av stråleterapivirksomheten ved OUS. Dimensjonerende alternativ Det er i hovedsak lagt til grunn to dimensjonerende alternativ, hvert med to underalternativ. Byggene som vurderes har 3 eller 4 bunkere for protonbehandling, og byggene kan enten 8

9 fylles med utstyr i alle rom fra starten av, eller ett rom kan stå tomt for senere kapasitetsøkning. Investeringskostnadene for en treromsløsning ligger rundt MNOK og for en fireromsløsning ca MNOK når alle rom er utstyrt. Prisbesparelsen for å la ett rom stå tomt fra starten av er ca 125 MNOK (alle tall er inkl. mva). En etablering av protonterapi på Radiumhospitalet eller Ullevål, der noe av eksisterende infrastruktur benyttes, vil kunne bidra til reduserte byggekostnader på ca 215 MNOK. For å imøtekomme stråleterapibehovet i regionen utenom protonterapi, vil det i tillegg til protonterapibygg være nødvendig med investering i bygg til en pris på MNOK (6 bunkere for lineærakseleratorer som behøves for å opprettholde kapasiteten i OUS og nye/erstattede støttearealer). En felles byggeprosess av protonterapibygg og disse arealene vil i høyeste grad være kostnadseffektivt. Det anbefales fra nasjonalt hold at protonterapi rammefinansieres i ca 3-4 år ved oppstart i Norge, og at innsatsstyrt finansiering (ISF) for protonterapi deretter iverksettes etter gjeldende ISF-regelverk når representative kostnadsvekter er utarbeidet. Ut fra hensynet til et fleksibelt protonterapitilbud i HSØ, og med de nasjonale behovsestimatene som grunnlag, argumenteres det for at det bør planlegges for et protonterapitilbud med fire bunkere, hvorav tre fylles med utstyr. Disse bør fra starten av driftes på dagtid, og første kapasitetsutvidelse bør være å utnytte kapasiteten på kveldstid. Videre kapasitetsøkning bør skje ved installasjon av utstyr i det fjerde rommet. Lokaliseringsalternativ I tillegg til 0-alternativet, er det vurdert to hovedalternativ med til sammen fem underalternativ for lokalisering av et protonterapisenter ved Oslo universitetssykehus. Alternativ 1 forutsetter utvidelse av eksisterende stråleterapibygg ved OUS, og har underalternativ 1a: utvidelse av stråleterapibygget ved Radiumhospitalet, og 1b: utvidelse av Kreft- og isolatsenteret ved Ullevål sykehus. Alternativ 2 forutsetter etablering av stråleterapivirksomhet på Rikshospitalet/Gaustad og har underalternativ 2a: utvidelse av dagens bygningsmasse, 2b: frittliggende bygg på Gaustad-området og 2c: protonterapisenter som del av Campus Oslo-utbygging. De ulike alternativene vil gi forskjellige føringer og behov for følgebeslutninger. Ved etablering av protonterapi i henhold til alternativ 1, må de aktuelle lokalitetene (Radiumhospitalet og Ullevål sykehus) få en helhetsvurdering, der også fremtidig utbygging av stråleterapikapasitet ved etablering av nye bunkere for lineærakseleratorer og eventuelle andre bygningsmessige behov ved lokalitetene tas med i betraktningen. Det er derfor også pekt på alternative plasseringer for protonterapisenter ved Radiumhospitalet og Ullevål sykehus, som ikke er gitt en selvstendig alternativsvurdering. Ved etablering av stråleterapi på Rikshospitalet/Gaustad, vil dette gi en føring om en fremtidig plan for å samle stråleterapi og kreftomsorg i Oslo universitetssykehus. For fagmiljøet kan det virke svekkende å opprette et tredje stråleterapisenter i sykehuset, uten at det foreligger en konkret plan om å redusere dette. Det bør derfor forutsettes en beslutning om fremtidig reduksjon av antall stråleterapienheter i Oslo universitetssykehus til totalt to eller en ved etablering av en enhet på Rikshospitalet/Gaustad. 9

10 Vurderingen av lokaliseringsalternativene er gjort todelt; virksomhetsmessig og bygningsmessig. Ingen av alternativene som er vurdert er utelukket, og de ulike alternativene har alle sine sterke og svake sider. Radiumhospitalet har sin styrke i et veletablert forskningsmiljø og stor stråleterapivirksomhet, men har noen utfordringer rundt tomtevalg for løsningen som vurdert i tilknytning til Stråleterapibygget og usikkerheter rundt lokalitetens rolle i OUS fremover. Ved valg av Radiumhospitalet bør andre tomter også utredes videre. Ullevål sykehus har sin fordel ved eksisterende stråleterapivirksomhet og store utvidelsesmuligheter forutsatt at eksisterende bygg rives. Utfordringene ved Ullevål sykehus er knyttet noe til usikkerheter og uoversiktlig infrastruktur for strøm, mindre eksisterende forskningsaktivitet innen strålebiologi/stråleterapi og usikkerheter knyttet til lokalitetens rolle for fremtidens OUS. Den virksomhetsmessige vurderingen for etablering av stråleterapi på Rikshospitalet/Gaustad kan deles i tre perspektiv; pasientperspektivet, fagpersonellperspektivet, og forskningsperspektivet. Fra et pasientperspektiv kan det oppleves samlende og positivt å få onkologisk virksomhet tilknyttet Rikshospitalets utstrakte kreftkirurgi- og barnekreftvirksomhet. Fra fagpersonellperspektivet kan det oppleves splittende å opprette et tredje stråleterapisenter i OUS, da dagens organisering med to sentre oppleves som ett for mye. Fra forskningsperspektivet er det spesielt ønsket fra UiO med en etablering av protonterapi på Rikshospitalet/Gaustad, mens den eksisterende kliniske forskningen relatert til stråleterapi vil kunne oppleve en splittelse eller måtte flyttes helt eller delvis til Rikshospitalet/Gaustad. Hovedutfordringen med tomtene på Rikshospitalet/Gaustad vil ut fra et bygningsmessig perspektiv være omreguleringsbehovene. Kun et av de vurderte alternativene (bygging ved hovedinngangen til Rikshospitalet uten reguleringsendring) vil kunne realiseres uten en reguleringsprosess, men vil gi en løsning med meget kompakt bygningsmasse som kan hindre en god fremtidig utvikling av Rikshospitalet. En reguleringsprosess vil kunne forsinke bygningsprosessen med inntil 2 år. Ut fra andre tomtemessige vurderinger vil østalternativet være det mest fleksible alternativet, mens sør-alternativet (med reguleringsendring) er det best forenlige lokaliseringsalternativet med Campus Osloprosjektet sitt sør-alternativ, som kommer best ut av evalueringen i rapport av juni Videre arbeid i konseptfasen Det anbefales en videre nasjonal prosess rundt plan- og innkjøpsprosess, samt kompetanseoppbygning innen bygging og pasientbehandling. Konseptfasen bør dermed bestå av en regional og en nasjonal del, der blant annet dimensjonering og lokalisering i OUS blir en viktig del av Helse Sør-Øst sin konseptfase. 10

11 Del 1: Bakgrunn, mål, mandat, organisering og rammer for prosjektet Kapittel Bakgrunn I foretaksmøte i Helse Vest regionale helseforetak (RHF) 15. okt ble Helse Vest bedt om å planlegge for et norsk senter for partikkelterapi i samarbeid med de andre regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Første del av planleggingsfasen ble avsluttet den 1. febr I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av 19. febr fikk Helse Vest RHF et nytt oppdrag om videreføring av utredningen i henhold til oppdraget som ble gitt i oktober 2012, og foreta en nærmere utredning av de ulike konsekvensene knyttet til valg av et protonanlegg (alternativ 1) eller valg av et kombinert anlegg (alternativ 2). Planen og videre utredningsarbeid skulle bygge på rapport av 1. februar Videre ble det utredet alternative modeller for organisering av senteret, samt hvordan investeringer og drift bør finansieres. Ulike alternativer for lokalisering ble utredet i hvert enkelt RHF. Andre del av planleggingsfasen ble avsluttet 15. juni Felles foretaksmøte for de fire RHF ble avholdt 27.september I foretaksprotokollen står: «Helse- og omsorgsdepartementet orienterte om at det ønskes igangsatt idéfase knyttet til etablering av fire regionale sentre for protonterapi lokalisert til Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Helse Vest RHF fikk i oppdrag å lede idéfasearbeidet for etablering av regionale protonsentre. Foretaksmøtet ba de andre regionale helseforetakene om å bidra i arbeidet. Foretaksmøtet forutsatte at arbeidet gjennomføres innen 1. desember 2014, og skal omfatte et mandat for konseptfasen herunder mål, forutsetninger og rammer for prosjektet, samt ressurser og plan for gjennomføring av konseptfasen, jf. Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1. I planarbeidet legges det til grunn at det skal etableres en koordinerende enhet ved ett av protonsentrene som får ansvar for å sikre geografisk rettferdig fordeling av pasientene og for koordinering av felles protokoller som pasientene skal behandles etter. Videre skal det planlegges for utvikling av en nasjonal samarbeidsmodell hvor universitetsklinikker som har protonenheter samarbeider med øvrige klinikker uten anlegg, og at det etableres et nasjonalt forskningssamarbeid på partikkelterapi. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet ber de regionale helseforetakene i fellesskap gjennomføre idéfase for etablering av regionale protonsentre, lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. 11

12 Foretaksmøte ber Helse Vest lede arbeidet med bidrag fra de andre regionale helseforetakene. Frist for oppdraget settes til 1.desember 2014.» Helse Sør-Øst leverte en lokaliseringsskisse som vedlegg til den nasjonale rapporten av juni Her ble det fremmet interesse for å etablere et partikkelterapisenter i Helse Sør-Øst lokalisert til Oslo universitetssykehus, med bakgrunn i at regionen hadde pasientgrunnlaget, kompetansemiljøet og evnen til å kunne opprette et slikt tilbud. Den politiske beslutningen fra foretaksmøtet av 27. september 2013 kaster nytt lys over de tankene som ble gjort omkring dimensjonering av et anlegg i Helse Sør-Øst og lokalisering internt i Oslo universitetssykehus. Med bakgrunn i det nasjonale arbeidet som nå pågår nedsatte fagdirektør i Helse Sør-Øst et prosjekt for å utforme en idéfaserapport for etablering av et partikkelterapisenter i Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus. Dato for leveranse ble i mandat fra Helse Sør-Øst satt til 1.juni 2014 (se mandat under vedlegg), men ble senere endret til 15.oktober : Mandat og mål for idéfasen Idéfaserapporten utarbeides etter mal fra Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1, og resultatmålet er at den skal danne grunnlag for beslutningspunkt (B2) for å gå videre til konseptfasen, se figur 1. Figur 1.1. Tidligfaseplanlegging Strategiske føringer Utviklingsplan Tidligfasen K B1 Idéfase B2 Konseptfase S B3 Forprosjektfase B4 K Mandatet i bestillingen er vedlagt og definerer følgende mål for Helse Sør-Øst: - Tilgjengelighet og kompetanse - Kvalitet og pasientsikkerhet - Effektiv ressursbruk (personell og økonomi) Denne regionale idéfaserapporten skal skissere løsninger som ivaretar et protonterapitilbud for befolkningen i Helse Sør-Øst, og den regionale idéfaserapporten skal komplettere den nasjonale idéfaserapporten slik at beslutning om å igangsette regional konseptfase (B2) muliggjøres. Det er et ønske at idéfasen skal skissere løsninger som får protonterapi gjort tilgjengelig i Oslo så snart som mulig i tråd med beslutningen fra HOD, for at pasientene i Helse Sør-Øst skal tilbys optimal behandling med et komplett stråleterapitilbud, og at det sikres høy kompetanse i forskning, fagutvikling, utdanning og for fagpersonell. Idéfasen gjennomføres innenfor en ressursramme gitt fra nasjonale prosjektmidler og stilt til rådighet for Oslo universitetssykehus. Utgifter prosjektet har hatt omfatter studiereiser, 12

13 eksterne rådgivere etc., lønn prosjektleder, men inkluderer ikke kostnader ved intern ressursbruk (under 20% stilling) i Oslo universitetssykehus HF. I idéfasen beskrives befolknings- og kreftinsidensøkning i helseregionen, og hvilken dimensjonering av et protonterapitilbud som er nødvendig for å dekke behovet i Helse Sør- Øst frem til Minimum 3 alternativer skal utredes og evalueres, herunder 0-alternativet. Alternativsvurderingen er konsentrert rundt lokalisering på Radiumhospitalet, Ullevål sykehus eller Rikshospitalet/Gaustad-området, der 0-alternativet er å ikke opprette et tilbud (evt. utsettelse) og sende alle protonterapipasienter til utlandet eller til andre helseregioner når et eventuelt tilbud foreligger der. Idéfasen skal avklare hvilke alternative prosjekt som er liv laga. At et prosjekt (eller løsning) er liv laga innebærer at det er: Relevant. Oppfyller de overordnede målene som gjelder for helseforetaket. Gjennomførbart. Kan gjennomføres innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseforetakets økonomiske bæreevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Da den nasjonale idéfaserapporten er et resultat av en bestilling fra HOD gjennom felles foretaksmøte mellom de fire RHF, og denne regionale idéfaserapporten er en delbestilling fra HSØ til OUS HF, vil saksbehandling av den regionale skje i HSØ. Den regionale rapporten vil inngå sammen med de regionale rapportene fra de andre tre RHF som vedlegg til den nasjonale idéfaserapporten som leveres HOD. I den videre prosessen må følgende adresseres: hvilke alternative løsninger som kan videreføres i konseptfasen utarbeidelse av mandat og rammer for konseptfasen utarbeidelse av plan for gjennomføring av konseptfasen 1.3 Gjennomføring av idéfasen Prosjektet har arbeidet i idéfasen i tråd med krav og føringer fra den nasjonale utredningen av partikkelterapi 2, det nasjonale idéfasearbeidet for etablering av regionale protonterapisentre, mandat for denne regionale idéfasen og strukturer og instrukser fra tidligfaseveilederen. Det er lagt til grunn overordnede dokumenter som strategi for OUS og Idéfase OUS - Campus Oslo 4 (versjon 1.0, juni 2014). Det er også tatt inn momenter fra utredning av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst i drøftingen av alternativene. 1.4 Organisering og prosess i idéfasen Prosjektet har i idéfasen vært organisert med en prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe. Prosjektgruppen har utarbeidet delutredninger, vurdert og drøftet disse. Referansegruppen har blitt løpende orientert om arbeidet i prosjektgruppen, og gitt anledning til å komme med innspill. Styringsgruppen har blitt forelagt delutredninger og gitt sine overordnede styringssignaler og godkjenninger. 13

14 Styringsgruppe Cathrine Marie Lofthus (Leder) Elisabeth Arntzen Sigbjørn Smeland Erlend Bremertun Smeland Svein Stølen Aasmund Magnus Bredeli Viseadm. Dir. OUS Ass. Fagdirektør HSØ Klinikksjef KKT, OUS Dir. forskning, innovasjon og utdanning, OUS Forskningsdekan, MatNat, UiO Foretakstillitsvalgt Legeforeningen Referansegruppe Erlend Bremertun Smeland (Leder) Dir. forskning, innovasjon og utdanning, OUS Gunvor Ånestad Prosjektdirektør, HSØ Anne Grete Bechensteen Seksjon for barnekreft og blodsykdommer, KVB Bernt Johan Due-Tønnessen Barnenevro-/kraniofacial kirurgi, KKN Ivar Thor Jonsson Kreftklinikken, Akershus universitetssykehus (AHUS) Svein Mjåland Kreftklinikken, Sørlandet sykehus, Kristiansand Bengt Erik Johansson Stråleterapifysikk, Sykehuset Innlandet Einar Sagstuen Biofysikk og medisinsk fysikk, MatNat, UiO Sunniva Siem Kjerne- og energifysikk, MatNat, UiO Frode Vartdal MedFak, UiO Brit Farstad Institutt for energiteknikk (IFE) Brit Salbu Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Eric Sundqvist Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Eva Godske Friberg Statens strålevern Kolbjørn Forfang Brukerutvalget, OUS Anne Marit Wang Førland Tillitsvalgt, Legeforeningen Brynhild Asperud Tillitsvalgt, NITO Morten Sæheim Tillitsvalgt, Tekna Prosjektgruppe Einar Waldeland (Leder) Michael Vester Birger Stamsø Stein Kvaløy Petter Brandal Finn Wesenberg Einar Stensvold Jan Rødal Reino Heikkilä Randi Ervik Wolff Tone Ikdahl Gunnar Tanum Tove Karlsen Eirik Malinen Avdeling for medisinsk fysikk, OUS Spesialrådgiver, Medisin og helsefag, HSØ Spesialrådgiver, Bygg og eiendom, HSØ Forskningsleder, stab, KKT, OUS Avdeling for kreftbehandling, KKT, OUS Barnemedisinsk avdeling, KVB, OUS Barnemedisinsk avdeling, KVB, OUS Avdeling for medisinsk fysikk, KKT, OUS Avdeling for kreftbehandling, KKT, OUS Seksjon for stråleterapi, KKT, OUS Prosjektdirektør, stab, OUS Spesialrådgiver, stab, OUS Prosjektavdelingen, Oslo sykehusservice (OSS), OUS Biofysikk og medisinsk fysikk, MatNat, UiO 14

15 Ståle Ølberg Anne Marit Wang Førland Lotte Hagby Høydal Tillitsvalgt, Tekna Tillitsvalgt, Legeforeningen Tillitsvalgt, NITO Klinikkforkortelser KKT: Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, KKN: Klinikk for kirurgi og nevrofag, KVB: Kvinne- og barneklinikken. Prosjektgruppen har også vært supplert av Hans Jørgen Wetlesen ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune, på ett møte. Prosjektgruppen har hatt 8 møter. Drøfting og vurdering av de ulike oppgavene har vært agendaen. I tillegg har deler av prosjektgruppen deltatt på protonkonferansen PTCOG53, der det ble holdt møter med 8 leverandører. Disse ble etterspurt skisser for aktuelle realiseringsløsninger for OUS, gitt ønsket kapasitet. Det ble også drøftet alternative bemanningsløsninger og utvidelsesmuligheter til karbonterapi. En liten gruppe fra prosjektgruppen besøkte University College London Hospital (UCLH) i London i august for å innhente erfaringer med den britiske prosessen for etablering av protonterapi. Besøket ble gjort i fellesskap med prosjektgruppen fra Bergen, og kontakten vil være relevant for prosessen som kommer i Norge spesielt med overføring av erfaring med å gjøre en felles anbudsprosess for to sentre (London og Manchester). I tillegg ble mye nyttig kunnskap innhentet om blant annet organiseringsform og senterdesign. Store deler av prosjektgruppen besøkte Skandionkliniken i Uppsala i september Her ble den svenske organiseringsmodellen med Skandionkliniken som behandlingssted for 7 samarbeidende sykehus presentert. I tillegg ble den svenske prosessen fra utredning og planlegging til bygging og utstyrsinstallasjon presentert. Besøket var organisert som et norsk seminar i Uppsala, med deltakelse fra idéfasegruppene i alle fire helseregioner. Styringsgruppen har hatt 6 møter. Referansegruppen har hatt 3 møter med den regionale idéfasen som tema. Referansegruppen har også fungert som referansegruppe for den pågående nasjonale idéfasen. Det er benyttet rådgivende arkitekttjenester fra CF Møller, et oppdrag som ble gitt gjennom minikonkurranse innen rammeavtaler i OUS HF. Arkitekttjenestene har vært benyttet for å gjennomføre mulighetsstudie for de ulike tomtelokaliseringene som er aktuelle. I tillegg har det blitt benyttet rådgivende elektroingeniør og bygganalyse fra COWI AS (innenfor rammeavtale). Det har blitt informert om idéfaseprosjektet på fagdirektørmøte i HSØ, i brukerutvalget for HSØ, møte med konserntillitsvalgte i RHF og i dialogmøte mellom OUS-ledelsen og tillitsvalgte og hovedverneombud. Saken har også blitt orientert om på ledermøte og i styremøte for OUS. 15

16 Kapittel Utvikling av kreftbehandling, hvorfor protonterapi? Dagens kreftbehandling er kompleks og sammensatt av mange forskjellige modaliteter. Kurasjonsraten blir stadig bedre og flere lever lengre med sin kreftsykdom enn hva som var tilfellet tidligere. Det har også blitt et større fokus på å redusere bivirkningene av kreftbehandling til et minimum, samtidig som det ikke må gå på kompromiss med sannsynligheten for kurasjon. Hovedmodalitetene i kreftbehandling er kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Utviklingen har ført med seg utstrakt bruk av kombinasjonsbehandling, der alle eller flere av disse modalitetene er delbehandlinger. Den vanligste formen for strålebehandling i dag foregår med fotoner produsert av lineærakseleratorer. Denne strålingen rettes mot kreftcellene og inaktiverer dem ved DNA-skader. Hovedformålet i moderne strålebehandling er å gi nok strålingsdose til kreftcellene, mens strålingsdosen til normalvevet holdes så liten som mulig. Strålebehandling ved bruk av akselererte protoner og andre kjernepartikler har blitt benyttet siden 1950-tallet, men har de siste år blitt introdusert i form av kommersielt utstyr som kan implementeres i sykehussammenheng. Utstyret som tidligere var meget tungt og kostnadskrevende, og med enormt plassbehov, har blitt utviklet til mindre og rimeligere løsninger. Investeringen for å etablere proton- eller partikkelterapi er likevel stor, og betydelig større enn for fotonterapi. Fordelen ved å benytte protoner i stråleterapi, sammenlignet med fotoner, er basert på de fysiske egenskapene ved protonene når de vekselvirker med vev. Der fotonene avsetter energien og strålingsdosen nær hudoverflaten, og gradvis avsetter mindre dose jo dypere strålingen går i kroppen, har protonene en nesten omvendt effekt. Protondosen avsettes på et relativt lavt nivå inn i kroppen, og ved å bruke riktig energi på protonene, kan en tilpasse dosen slik at mesteparten avsettes i svulsten og omtrent ingenting avsettes etterpå. Dette er illustrert i figur 2.1. Fotonstråler, som brukes i dag, har god effekt på mange krefttyper. Protonstråler har en tilsvarende effekt som fotoner på svulster og i tillegg en fordel fordi de har en annen vekselvirkning med det friske vevet som omgir en kreftsvulst. Følgen er mindre stråleinduserte skader i det friske vevet. Dette har stor betydning for spesielt barn og unge voksne som på lang sikt kan utvikle alvorlige skader innen tidligere bestrålt område. Det fører til økt sykelighet, nedsatt livskvalitet og redusert levetid etter helbredende behandling. 16

17 Figur 2.1. Dybdedosefordeling for et felt med fotoner, protoner og karbonioner i vann (Planlegging av norsk senter for partikkelterapi 6 ). Til venstre i figuren sees oppbygningen av den absorberte (avgitte) strålingsdosen for fotoner (blå linje) med et dosemaksimum noen cm inne i dypet, og deretter er den relativt langsomt avtagende innover i dypet. Samtidig sees en relativt lav doseavsetning for protoner (gul linje) og karbonioner (grå linje) til venstre i figuren. Til høyre i figuren sees den skarpe dosetoppen (såkalt Bragg-topp) for protoner og karbonioner, samt det meget skarpe dosefall etter denne toppen. Ved å benytte protonstråling kan en enten oppnå å holde normalvevsdosen på det samme som ved fotonbehandling, og dermed øke strålingsdosen til svulsten, eller å holde strålingsdosen til svulsten konstant og dermed redusere dosen til omkringliggende normalvev. For en dypere forståelse av hva protonterapi er og hvilket potensial som er forbundet med denne behandlingsformen, henvises det til den nasjonale utredningen og etterfølgende idéfaserapport for etablering av partikkelterapi i Norge 2,6. Protonterapi er innført mange steder i verden, og utviklingen fremover er enorm. For tiden pågår installasjon av nasjonale tilbud i Østerrike og Sverige, mens Danmark, England og Nederland har fattet nasjonale beslutninger og er i gang med å etablere protonterapi frem mot Kapittel Strategisk forankring og målformulering Plan for strategisk utvikling inneholder visjonen til Helse Sør-Øst RHF: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniske bakgrunn, kjønn og økonomi. Videre er de tre nasjonale verdiene Kvalitet, Trygghet og Respekt omsatt til følgende normer for virksomheten i Helse Sør-Øst: Fremtidsrettet og kunnskapsbasert Åpenhet og involvering Respekt og forutsigbarhet

18 Idéfaseutredningen for etablering av protonterapi i Helse Sør-Øst bygger på utviklingsretning som er lagt for Oslo universitetssykehus HF gjennom Strategi Strategi for Oslo universitetssykehus definerer flere mål som er spesielt relevante for etablering av protonterapi i Helse Sør-Øst: Vi tar utgangspunkt i pasientenes perspektiv: Valg og prioriteringer som blir gjort i Oslo universitetssykehus skal ta utgangspunkt i pasientenes behov. Tilbudet til de pasientgruppene som har størst behov for vår spesialkompetanse skal prioriteres. Vi skal være et ledende sykehus innen traumatologi og akuttbehandling. Pasientene skal få behandling og omsorg av høy kvalitet enten sykdommen er fysisk, psykisk eller relatert til rus og avhengighet. Dette gjelder også pasienter med sammensatte behov og flere diagnoser. Vi vil ha et spesielt fokus på å sikre syke barn et godt tilbud. Pasientene skal oppleve at vi samarbeider tett med andre i helsetjenesten for å gi forutsigbar og godt koordinert utredning og behandling med korte ventetider og færrest mulig brudd i pasientforløpene *. Standardiserte og godt koordinerte pasientforløp skal ligge til grunn for organiseringen innenfor sykehuset. Så langt det er mulig skal et tverrfaglig miljø som behandler én sykdom samles ved én lokalisasjon. En slik organisering legger forholdene til rette for oppbygging av robuste fag- og forskningsmiljøer og gir effektiv ressursutnyttelse. Et fremragende universitetssykehus, en lærende og skapende organisasjon: Vi skal videreutvikle vår egenart som Norges ledende universitetssykehus med et spesielt nasjonalt ansvar for å tilby spesialisert diagnostikk og behandling av høy kvalitet. Vi skal hele tiden arbeide for å forbedre pasienttilbudet gjennom å utvikle, fange opp, ta i bruk, dele og evaluere nytten av ny kunnskap, og delta i faglige nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For enkelte små eller spesielle pasientgrupper kan det være aktuelt å etablere behandlingstilbud i samarbeid med andre sykehus i og utenfor Norden. Oslo universitetssykehus skal, i tett samhandling med Universitetet i Oslo, utvikle seg videre som et ledende akademisk senter innen forskning, utdanning og innovasjon. Vi skal levere forskning, utdanning og innovasjon av høy kvalitet innen hele bredden av sykehusets fagområder, samtidig som vi satser strategisk innen utvalgte områder. Pasientbehandling, forskning, utdanning og innovasjon er gjensidig kvalitetshevende og skal være tett integrert i forskningsnære klinikker. Vi skal kvalitetssikre behandlingstilbudet gjennom systematisk registrering av behandlingsresultater i medisinske kvalitetsregistre. Pasientene skal få tilbud om å delta i forskningsprosjekter. Vi skal sammen med Universitetet og Oslo kommune arbeide for å styrke og synliggjøre Oslo som nasjonalt sentrum for livsvitenskap. 18 * Med pasientforløp menes en helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode Livsvitenskap Life Science bidrar til økt forståelse av sykdommer, aldring og hvordan menneskekroppen fungerer, og er vitenskap hvor man studerer levende organismer som planter, mikrober, dyr og mennesker med ulike naturvitenskaplige tilnærminger hentet fra medisinske fag og realfag.

19 3.2 Mål for etablering av protonterapi i Helse Sør-Øst Det nasjonale idéfasearbeidet for å etablere protonterapi i Norge 2 henviser til Helse- og omsorgsdepartementets utgivelse fra 2013: Sammen mot kreft- Nasjonal kreftstrategi Målsetningene fra den nasjonale kreftstrategien er operasjonalisert gjennom følgende nasjonale hovedmål på overordnet nivå for etablering av protonterapi i Norge: Nasjonal satsning på etablering av regionale sentre for protonterapi skal bidra til å helbrede flere kreftpasienter og redusere langtidsbivirkninger ved å utnytte partikkelstrålenes fysiske egenskaper og delmål: Gi et likeverdig og geografisk nært tilbud til alle pasientene som har nytte av protonterapi Nasjonal kompetanseoppbygging om protonterapi i alle helseregioner Nasjonal satsing når det gjelder forskning og innovasjon om partikkelterapi, herunder skal alle pasienter inkluderes i oppfølgingsstudier vedrørende partikkelterapi Det skal etableres et eget register over pasienter som får behandling med protonterapi De ulike målsetningene for nasjonal etablering av protonsentre og strategiene for Helse Sør- Øst og Oslo universitetssykehus gir seg utslag i følgende operasjonaliserte mål for etablering av et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst, ved Oslo universitetssykehus: Hovedmål: Etablering av protonterapi ved Oslo universitetssykehus skal gi pasientene i Helse Sør-Øst et komplett og fremtidsrettet stråleterapitilbud, ved at flere pasienter blir helbredet, færre opplever bivirkninger etter behandling, det etableres gode og effektive pasientforløp og at tverrfaglige fagmiljøer deltar i utvikling av morgendagens strålebehandling. Etablering av protonterapi skal bidra til at Oslo universitetssykehus er en ledende utdanningsinstitusjon som gir kompetanseheving og grunnlag for fremragende forskning. Delmål: Så rask etablering som mulig av et optimalt protonterapitilbud (tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet) for pasientene i helseregionen, med særlig vekt på barnekreftpasientene, innen rammene for Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus, samt den nasjonale prosessen for etablering av protonterapi. Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo skal sammen være et nasjonalt lokomotiv i utdanning og kompetanseheving innen protonterapi, samt forskning, innovasjon og utvikling av morgendagens protonterapi og annen partikkelterapi. Lokalisering som ivaretar et fleksibelt tilbud (utvidelsesmuligheter) for mer kapasitet og fremtidig etablering av annen partikkelterapi. Lokalisering som gir muligheter for utvikling av fremtidens sykehus, spesielt med tanke på kreftomsorgen. Etablering av protonterapi skal gi effektiv ressursutnyttelse innen personell og økonomi, ved at det legges til rette for optimale pasientforløp og god utforming av bygninger. 19

20 Del 2: Behovsanalyse, nåsituasjon og utviklingsmuligheter Kapittel Behovsanalyse Idéfasen i Helse Sør-Øst for å etablere et protonterapitilbud ved Oslo universitetssykehus har bakgrunn fra Helse- og omsorgsdepartementets beslutning om å gjennomføre nasjonal idéfase for å etablere regionale protonsentre 9. Beslutningen forutsetter geografisk fordeling av protonterapienheter slik at flest mulig pasienter sikres et geografisk nært behandlingstilbud. Denne rapporten omhandler i hovedsak dekning av protonterapibehov for befolkningen i helseregion Sør-Øst, et tilbud som skal lokaliseres til Oslo universitetssykehus. Dekning av behov i andre norske helseregioner og eventuell behovsdekning for pasienter fra utlandet er ikke tillagt stor vekt. Oslo universitetssykehus er inne i en utfordrende periode, med omfattende bygningsmasse fordelt på mange lokaliteter, der deler av denne er i relativt dårlig stand. Formålet med Idéfase OUS - Campus Oslo 4 er å vise ulike løsninger som kan gi en hensiktsmessig organisering av fremtidens sykehus, både for bygningsmessig og virksomhetsmessig organisering. Idéfaserapporten for Campus Oslo legger vekt på et sykehus med tverrfaglig samarbeid, og sier: Tverrfaglig samarbeid vil, i tillegg til å gi gode pasientforløp, skape faglige synergier som stimulerer til forskning og innovasjon. Idéfaseutredningen for etablering av et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst har utelukkende som hovedmål å foreslå løsninger som ivaretar opprettelsen av et slikt tilbud. I tillegg skal 0- alternativet (ingen utbygging av protonterapi i Helse Sør-Øst på nåværende tidspunkt) tas med som et alternativ. Samtidig må en ta hensyn til pågående prosesser i Oslo universitetssykehus for vurdering av alternativene. Dette gjør vurderingene komplekse, fordi sykehusets fremtid ikke er fastlagt. Det vil derfor legges vekt på løsninger som gir muligheter for videre utvikling i tråd med de signaler som foreløpig foreligger i Idéfase OUS - Campus Oslo 4. Den nasjonale beslutningen om regionale protonsentre har økt fokuset mot vekselvirkningen mellom konvensjonell stråleterapi og protonterapi. Det er derfor nødvendig å se foreslåtte alternativer i sammenheng med stråleterapikapasiteten og fremtidig utbygging ved Oslo universitetssykehus, samt totalkapasiteten av stråleterapi i Helse Sør-Øst. Dette vil komme tydelig frem i vurderingen av alternativene. For kreftomsorgen i Oslo universitetssykehus foregår det utstrakt virksomhet på Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, der de to førstnevnte har et stråleterapitilbud. Utbygging av protonterapi ved Oslo universitetssykehus vil komme som en utvidelse av allerede eksisterende stråleterapitilbud ved sykehuset, enten lokalisert sammen med eller som et tilskudd til dagens tilbud. 20

21 Behovet for protonterapi i Helse Sør-Øst Den nasjonale idéfaseutredningen for etablering av regionale protonsentre viser nasjonale fremskrivninger av kreftinsidens med bakgrunn i tall fra Kreftregisteret. Fremskrivning til perioden er vist i tabell 4.1. Tabell 4.1 Insidens i ulike helseregioner og tidsperioder ** * * Helse Nord 2646 (10 %) (9 %) Helse Midt 3807 (14 %) (13 %) Helse Vest 5552 (20 %) (21 %) Helse Sør-Øst (57 %) (57 %) Norge * * * * forutsetter tilsvarende fordeling for disse periodene også. Derfor ikke beregnet pt. Befolkningsframskrivingen baserer seg på middelalternativet til SSB ** Interpolerte tall mellom perioden og Det vises videre til et estimert behov for stråleterapi på ca 54% av kreftinsidensen 10,11. I rapporten Oppfølging av stråleterapikapasiteten i HSØ 5 er det også tatt inn et alternativt nivå på 48%, som tilsvarer stråleterapibruken i de fylkene som har høyest bruk. Som referanse er dagens stråleterapibruk i Helse Sør-Øst 41.2% av kreftinsidensen 5, mens den nasjonale bruken er gjennomsnittlig 42.5% av kreftinsidensen 12, med noen fylkesvise variasjoner. Den nasjonale utredningen av juni ga et anslag for pasientgrupper aktuelle for protonterapi i Norge, med inndeling mellom standardterapi og pasienter som skulle inngå i kontrollerte studier, vist i tabell 4.2. Tabellen gjeldende for 2012 er en oppdatering og utvidelse av anslagene som ble gitt i rapport fra Helsedirektoratet , og anses som et konservativt estimat sammenlignet med andre internasjonale studier. Ved sammenligning av protonterapi og fotonterapi er det ikke en reell usikkerhet omkring kurasjon (begge former for stråleterapi fungerer for å kurere kreftsvulsten), men det er i hovedsak bivirkningssidene som sammenlignes. Pasientgruppene som er inkludert under standardterapi er grupper der en anser at det foreligger klar klinisk evidens for å gi protonterapi i stedet for fotonterapi, og denne gruppen bør i tiden frem til etablering av protonterapi i Norge få tilbud om protonterapi i utlandet. Gruppene som er angitt under kontrollerte studier er pasientgrupper der en anser at det er sterke indikasjoner for at protonterapi vil være fordelaktig, men der det kreves mer dokumentasjon for å kunne tilsi at det foreligger klinisk evidens for protonterapi av samfunnsøkonomiske årsaker foretrekkes i forhold til konvensjonell stråleterapi. Denne pasientgruppen vil få et protonterapitilbud når dette er etablert i Norge, men vil ikke i hovedsak omfattes av protonbehandling i utlandet. Det nasjonale idéfasearbeidet for etablering av regionale protonsentre gir videre et utfallsrom av ulike estimater for det fremskrevne nasjonale behovet for protonterapi. Det anbefalte estimatet baseres på at 8-11% av stråleterapibehovet bør dekkes av protonterapi, og det argumenteres for at dette er et konservativt estimat sammenlignet med andre utredninger. Figur 4.1. viser ulike behovsscenarier for protonterapi i Helse Sør-Øst, gitt forutsetningene som legges til grunn for det nasjonale idéfasearbeidet. 21

22 Tabell 4.2. Antall pasienter som ble vurdert aktuelle for partikkelbehandling i Norge per 2012, innenfor kontrollerte studier og for etablerte indikasjoner 6. HSØ-andelen av tallene er vist i rødt i tabellen. Krefttype Kontrollerte studier Norge HSØ Brystkreft ~ 95 Gynekologisk kreft ~ 20 Hode/hals kreft ~ 60 Standardterapi Norge HSØ Skallebasis chordom/chondrosarkom Mage/tarm kreft (Spiserør, magesekk, bukspyttkjertel, galleveier, primær leverkreft, endetarmskreft) ~ 220 Prostatakreft 200 ~ 120 Lungekreft ~ 45 CNS (voksne) ~ 40 Ben og bløtdelssarkomer Meningiom og andre godartete svulster 10 5 Lymfomer og thymom ~ 20 Rebestråling og palliasjon ~ 45 Barn- inkl. CNS ~ 15 Melanom og øyesvulster forøvrig Nyre og urinveier Total (gjeldende i 2012) ~ ~ 85 Figur 4.1. Ulike behovsscenarier for protonterapibehov i Helse Sør-Øst fremskrevet til perioden Ulike behovsscenarier for protonterapi i Helse Sør-Øst Antall pasienter i Helse Sør-Øst Offensivt scenario på 17% av stråleterapibehovet Scenario på 11% av stråleterapibehovet jfr norske estimater Scenario på 8% av stråleterapibehovet jfr norske estimater 22

23 Figuren viser at ved tidligste ferdigstillelse av et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst i 2020 (se kap 4.5) vil det være et behov for protonbehandling av pasienter, mens i perioden vil dette ha økt til pasienter. Ved utbygging av protonterapi bør det således legges til grunn en fleksibel løsning slik at kapasiteten kan økes i perioden Ved behandlingstid på 13 timer per dag vises det i den nasjonale rapporten at det vil tilsvare en behandlingskapasitet på rundt 230 pasienter i året. Det er forbundet usikkerheter ved dette tallet, og utviklingen vil ha faktorer som kan peke i retning av både økning og reduksjon. Estimatet er beregnet med bakgrunn i erfaringstall fra sentre i drift, samt en viss økning av kapasitet grunnet fremtidstro på teknologiutviklingen og er i overensstemmelse med bl.a. det som benyttes i England (estimert behandlingskapasitet på pasienter pr år ved 3 behandlingsrom og driftstid 14 timer/dag). Ved å legge det anslåtte behovet til grunn (anslaget på 8%-11% av stråleterapibehovet) vil det på nasjonal basis være et behov for 6-8 behandlingsrom i Med den grad av usikkerhet behovsestimatene inneholder, størrelsen på investeringsbehovet og tiden det tar å etablere et tilbud, gis det fire forskjellige dimensjonerende alternativ for HSØ i denne rapporten. Tabell 4.3 viser hvilken dimensjonering et tilbud i Helse Sør-Øst bør ha ut fra kreftinsidens ved ulike estimater for antall norske behandlingsrom totalt. Tabell 4.3. Antall behandlingsrom i HSØ (reelle fordelingstall ut fra nasjonal kreftinsidens) for ulike scenarier av nasjonal utbygging av behandlingsrom. Kapasitet i antall pasienter (overkapasitet grønt, underkapasitet rødt) i 2020 og 2030 er også vist i figuren for ulike behovsestimater for protonterapi (scenario med 8% og 11% av stråleterapibehovet). Kapasitetsanslaget baseres på at stråleterapibehovet er 54% av kreftinsidensen. Helse Sør-Øst (57% av insidens) Scenario 8% Scenario 11% 5 rom nasjonalt 3 (2.9) rom i HSØ Kapasitet 2020 Kapasitet rom nasjonalt 4 (3.5) rom i HSØ Kapasitet 2020 Kapasitet rom nasjonalt 4 (4.1) rom i HSØ Kapasitet Kapasitet rom nasjonalt 5 (4.6) rom i HSØ Kapasitet Kapasitet Denne idéfaserapporten vil gi ulike løsninger for etablering av 2 til 4 behandlingsrom i Helse Sør-Øst, med ulike utvidelsesmuligheter. Tabell 4.3 viser at ut fra et konservativt behovsestimat på 8% av stråleterapibehovet, må Helse Sør-Øst bygge fire rom for å dekke protonterapibehovet, ellers vil det være kraftig underkapasitet i forhold til behovet i regionen. En regional utbygging av protonterapi kan fort føre til en stor underkapasitet for befolkningen i Helse Sør-Øst sammenlignet med de andre helseregionene, om ikke fordelingsnøkkelen knyttet til kreftinsidens legges nøye til grunn

24 Et dedikert forskningsrom vil bli behandlet som et tillegg til disse løsningsalternativene (nærmere utdypning i kapittel 4.4). 4.2 Nåsituasjonen Beskrivelse av dagens stråleterapivirksomhet Dagens stråleterapivirksomhet i Helse Sør-Øst foregår ved Oslo universitetssykehus (17 lineærakseleratorer, 2 brachyterapienheter og ett kv-apparat til hudbehandling), Sørlandet sykehus, Kristiansand (2 lineærakseleratorer og ett kv-apparat) og Sykehuset Innlandet, Gjøvik (2 lineærakseleratorer og ett kv-apparat). Stråleterapivirksomheten i OUS er fordelt mellom Ullevål sykehus (6 lineærakseleratorer) og Radiumhospitalet (11 lineærakseleratorer, 2 brachyterapienheter og ett kv-apparat). I tillegg foregår brachyterapi av øyelesjoner i samarbeid med øyeavdelingen på Ullevål sykehus (30-40 pasienter årlig). Stråleterapiproduksjonen i antall behandlingsserier i HSØ fra 2009 til 2013 er oppsummert i tabell 4.4 (Kilde: Innrapportering til KVIST, Statens strålevern) Tabell 4.4. Stråleterapiproduksjonen i antall behandlingsserier i HSØ OUS SSK SIG HSØ Stråleterapiavdelingene i Kristiansand og Gjøvik behandlet i 2013 hver ca 10% av pasientene i Helse Sør-Øst, og tilbyr det meste av strålebehandlingopplegg med unntak av hode/hals, kurativ gynekologisk kreft, barnekreft og en del spesialopplegg. Pr 2013 ble 79% av pasientene som mottok stråleterapi i Helse Sør-Øst behandlet ved Oslo universitetssykehus. På nasjonal basis har Helse Sør-Øst 57% av pasientpopulasjonen, og OUS står dermed for litt under halvparten (46%) av stråleterapien som gis i Norge. OUS leverer et komplett stråleterapitilbud, og i Norge tilbys opp til flere behandlingsopplegg kun ved OUS. Stråleterapikapasitet kan omsettes til lineærakseleratorekvivalenter (LAE), der en LAE tilsvarer kapasitet av en lineærakselerator i drift 7.5 timer pr dag. Kveldsskift med behandlingstid 5 timer regnes som 0.67 LAE. I Helse Sør-Øst har gjennomsnittet de siste årene vært 315 behandlingsserier pr år/pr LAE. Én LAE omtales også ellers som tilsvarende 6000 behandlingsfremmøter pr år. Ved Oslo universitetssykehus er i dag kapasiteten på 19 LAE (drift av 17 lineærakseleratorer på dagtid, og bruk av 3 kveldsskift). Hver av stråleterapisatelittene har en kapasitet på 2 LAE, noe som medfører en total stråleterapikapasitet per i dag i Helse Sør-Øst på 23 LAE. Til sammenligning vil opprettelse av hvert behandlingsrom for protonterapi med driftstid 13 timer daglig tilsvare ca 0.75 LAE (ca 230 behandlingsserier pr år). 24

25 4.2.2 Utfordringer med dagens stråleterapivirksomhet Dagens stråleterapivirksomhet i Helse Sør-Øst, og spesielt ved Oslo universitetssykehus, er preget av at deler av maskinparken har passert anbefalt levetid. Det er et betydelig etterslep på investeringer til nye lineærakseleratorer og CT-/MR-maskiner til behandlingsplanlegging, og det vil være behov for investering i to lineærakseleratorer og én CT/MR hvert år fremover for å ta igjen etterslepet. Gjennomsnittsalderen for lineærakseleratorene ved Oslo universitetssykehus er høsten år, der 13 av maskinene er 8 år eller eldre og tre av disse har passert 12 år. Normal levetid for en lineærakselerator bør være år. Av bygningsmessig karakter er det 14 bunkere for lineærakseleratorer av god kvalitet på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. I tillegg er det 5 bunkere på Radiumhospitalet i gammel bygningsmasse (1960-årene) og av dårlig kvalitet, der en bunker allerede er tatt ut av drift uten mulighet for å få installert ny lineærakselerator. De 4 gjenstående bunkerne er små, har lite tilfredsstillende skjerming, gir dårligere arbeidsforhold for de ansatte og er mindre hensiktsmessige for moderne stråleterapiutstyr. Det vil også være kostbart å oppgradere bunkerne til akseptabel standard. Fordelingen av stråleterapi i Helse Sør-Øst er i dag meget tungt vektet mot Oslo universitetssykehus. I rapporten om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst 5 foreslås det at kapasitetsøkningen som må komme i regionen grunnet økning i kreftinsidens og økning i stråleterapibruk, i hovedsak bør skje ved utbygging av nye stråleterapisentre i regionen. Dette vil også kunne medføre økt stråleterapibruk i fylker som i dag har lav bruk, ved at tilbudet kommer nærmere pasientene Utfordringer med dagens lokalisering av stråleterapi i Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus har i dag stråleterapi lokalisert på to ulike steder innen sykehuset; Radiumhospitalet og Ullevål sykehus. Tiden etter fusjonen i 2009 har blitt benyttet for å få stråleterapimiljøet til å fungere optimalt ut fra forutsetningene, men det er utvilsomt mange utfordringer med at aktiviteten foregår geografisk adskilt. Stråleterapi som fag vil i mange henseende kunne betraktes mer anatomisk avhengig enn diagnoseavhengig, ved at for eksempel bekkenbehandling kan ha mange av de samme stråleterapimessige utfordringene uavhengig om pasienten har prostatakreft eller gynekologisk kreft. Slik OUS er organisert i dag vil pasientens diagnosemessige tilhørighet styre hvor stråleterapien utføres, og slik sett splitte pasientgrupper som av stråleterapifaglige omstendigheter burde blitt behandlet samme sted. På tross av felles ledelse for avdelingene som utøver stråleterapi, øker den geografiske splittingen mulighetene for opprettholdelse og utvikling av lokalitetsavhengige prosedyrer for pasientbehandling. Dette vil kunne gå ut over prinsippet om likeverdig behandling, selv om det fra organisatorisk hold forsøkes å motvirke dette. Som ett av verdens største stråleterapisentre, kan det sees på som et paradoks at det utvikles en diagnoseavhengig splitting av fagmiljøet ved OUS på grunn av den bygningsmessige organiseringen. En samling av diagnosene fører til en splitting av stråleterapimiljøet. Et komplett kreftsykehus på størrelsen til OUS bør ha en fagkompetanse innen stråleterapi som favner alle diagnoser, og der stråleterapimiljøet også i stor grad kan arbeide på tvers av diagnoser. Dette vanskeliggjøres utvilsomt av stråleterapibyggenes plassering i OUS. I tillegg gir den fysiske distansen og dagens organisering en dårligere og mindre effektiv ressursutnyttelse enn en fysisk samling ville kunne gi, dette omhandler blant

26 annet utfordringer i forbindelse med møtevirksomhet (reisetid, lengre fravær m.m.), mindre fleksibilitet i å utnytte behandlingskapasitet mellom lokalitetene og større utfordringer i å samle fagkompetansen i vurderinger som tas. Organisatoriske grep kan motvirke noen av disse tendensene, mens sykehusets bygningsmessige utfordringer vanskeliggjør en kortsiktig løsning på problemet. På tross av dette, og for å fremme prinsippene om likeverdig behandling, kvalitet, effektiv ressursutnyttelse og pasientsikkerhet, er det ønskelig at Oslo universitetssykehus får en samlet stråleterapivirksomhet (deler av eller hele dagens virksomhet i OUS) der alle diagnoser ble behandlet på geografisk samme sted Beskrivelse av dagens protonterapitilbud (utenlandsavtale) Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og med bistand fra Sykehuspartner, etablert et forutsigbart tilbud om strålebehandling med protoner til norske pasienter som fyller indikasjon for slik behandling. Det er gjennomført en anskaffelsesprosess som gir avtaler med tre sentre i USA og tre i Europa. Avtalene innebærer at det skal være tilgjengelige behandlingsplasser for norske pasienter som fyller indikasjon for behandlingen. Avtalene om protonterapi med de tre sentrene i USA og de tre sentrene i Europa gjelder for to år (fra høsten 2013), men kan forlenges to ganger med inntil ett år om gangen. Totalt kan avtalene gjelde frem til høsten Helsedirektoratet gjennomførte denne anskaffelsen med bistand fra Sykehuspartner, men det er RHFene som er norsk kontraktspart og som er ansvarlig for oppfølging av avtalene. Det vil tilligge RHFene å forlenge avtalene til de maksimalt fire årene avtalene kan gjelde. Avtalene trådte i kraft høsten 2013, og på nasjonal basis pr september 2014 er det sendt 16 pasienter til utlandet i 2014 (11 fra Helse Sør-Øst). Foreløpig er de fleste sendt til Heidelberg, Tyskland eller Jacksonville, Florida (USA) og gjennomsnittskostnadene for behandling er så langt NOK og NOK for behandling i hhv Heidelberg og Jacksonville. Det bemerkes at kostnadsforskjellen mellom Heidelberg og Jacksonville delvis skyldes ulik avtalepris og delvis at kompliserte barnepasienter som krever anestesi og samtidig kjemoterapi (som også er kostbart), i all hovedsak sendes til Jacksonville. Indikasjon Protonterapi er å betrakte som etablert behandling til barn som skal ha kurativ strålebehandling. Teknologien kan også ha anvendelse ved bestråling nær kritiske organer uansett alder. Det er i dag, av ulike grunner, et underforbruk av protonbehandling til norske pasienter. Avtalene skal bidra til at pasienter som fyller indikasjon, skal få tilbud om protonterapi som kurativ strålebehandling, når det er indikasjon for det i behandlingsforløpet. Det legges til grunn at de fleste barna som skal ha kurativ strålebehandling skal tilbys protonstråling. Indikasjon for protonstrålebehandling skal omtales i retningslinjene for kreftbehandling. 26

27 4.2.5 Utfordringer ved protonterapitilbud i utlandet Selv om det foreligger en utenlandsavtale for protonbehandling, får veldig få norske pasienter i dag tilbud om dette, blant annet fordi det mangler kompetanse og fordi de logistiske forutsetningene ikke er til stede for hovedgruppene av pasienter som sendes. Det er et problem at pasienter med klar indikasjon ikke sendes til protonbehandling i utlandet fordi det er kunnskapsmangel blant gruppen av rekvirerende leger. Det er også problematisk at pasienter som er klare kandidater for protonterapi ikke får dette tilbudet, enten fordi de ikke vil klare belastningen med å reise til utlandet eller fordi det utenlandske senteret ikke kan ta i mot pasienten i det tidsvinduet som protonbehandling må gis. Strålebehandling inngår ofte som del av kompliserte behandlingsopplegg med samtidig cellegift, noe som vanskeliggjør henvisning av mange pasienter til sentra i utlandet uten at det forringer behandlingen. De logistiske forholdene gjør også at pasienter hvor det haster med å komme i gang med strålebehandlingen, for eksempel ved høygradige kurable hjernesvulster, vanskelig kan sendes til utlandet fordi det medfører at strålebehandlingen blir forsinket. Utenlandstilbudet gir dermed et klart underforbruk av protonterapi med tanke på de pasientgruppene som med sikkerhet burde fått tilbud om det, og dette rammer spesielt barn og unge i Norge. Med dagens utgangspunkt er det to hovedområder som det må satses videre på fremover, i tillegg til å etablere et norsk protonterapitilbud. Det ene er å få en strategisk satsning på logistiske utfordringer i det å sende pasientene til utlandet. Dette vil være med på å lette arbeidet, og sørge for at flere at de pasientene som bør få protonbehandling faktisk får det. Det andre er å gjennomføre en strategisk kompetanseoppbygning og en kompetansebro til de internasjonale sentrene det er inngått avtale med, der norske helsearbeidere kan være aktivt deltakende i planlegging og gjennomføring av protonbehandling. Dette vil øke den norske kompetansen rundt protonbehandling og sørge for at flere pasienter kan bli vurdert for protonbehandling fordi rekvirerende lege kjenner til hva protonterapi innebærer Fremtidig utenlandstilbud frem til etablering av et norsk tilbud Gjeldende utenlandsavtale kan opprettholdes og forlenges til senest Det må deretter fremforhandles en ny avtale. I følge norske estimater fra Helse Vest og Helse Sør-Øst, vil et norsk behandlingstilbud tidligst stå ferdig i slutten av 2020, og det vil dermed være behov for å inngå en utenlandsavtale for en ekstra periode. Det vil også være muligheter for at deler av de norske pasientene vil måtte sendes til utlandet i en oppbyggingsfase av kapasitet i Norge, før full kapasitet er sikret. Det kan være attraktivt å opparbeide en avtale med flere europeiske sentre, bl.a. Skandionkliniken i Uppsala, men det vil også være forbundet flere usikkerhetsmomenter rundt dette. For behandling på Skandionkliniken vil en med foreslått organisering ikke kunne henvise pasienter direkte dit, men må gå via ett av samarbeidssykehusene i Sverige. På den måten vil pasienten måtte reise til et sykehus i Sverige for diagnostikk og behandlingsplanlegging, før han må reise videre til Uppsala for behandling. I tillegg er det er usikkerhetsmoment om kapasiteten ved Skandionkliniken (2 behandlingsrom) er stor nok til å dekke norske pasienter i tillegg til svenske (og finske). Disse momentene må adresseres i en fremforhandling av nye avtaler. Det er prosjekter i gang i Danmark (3 behandlingsrom og ett forskningsrom, ett senter), Storbritannia (8 behandlingsrom, 6 i drift fra start, to sentre) og Nederland (8 behandlingsrom, fire sentre). Disse vil stå ferdig tidligst i 2018, og vil ikke kunne være klare

28 til å tilby protonterapi til norske pasienter ved avtaleinngåelse i 2016/2017. Det er ellers et fåtall nylig oppstartede sentre ellers i Europa (bl.a. i Tyskland) som det kan være aktuelt å inngå avtaler med når de norske avtalene skal fornyes. 4.3 Utviklingsmuligheter Beskrivelse av løsninger for å dekke stråleterapibehovet i Helse Sør-Øst i fremtiden For å øke kapasiteten i Helse Sør-Øst fra dagens forbruk på 41.2% til 48% eller 54%, vil det være behov for ytterligere hhv 5 eller 8 LAE (2020) og 11 eller 15 LAE (2030) 5. Dette tar høyde både for insidensutviklingen og økning av stråleterapiforbruket i hele regionen til dagens nivå i Oslo, Vest-Agder og Oppland (48%), eller til anbefalt nivå i Kreftplanen fra 1997 (54%) 10. Dette vil kreve store bygningsmessige tiltak, både i Oslo universitetssykehus (minimum 4 nye bunkere til lineærakseleratorer for å erstatte gamle bunkere innen 2030) og ellers i regionen (nye stråleterapisentre med til sammen 7 bunkere ferdigstilt ). Fire av dagens bunkere på Radiumhospitalet har lite tilfredsstillende standard. Disse er små, har mindre tilfredsstillende strålingsskjerming mot omgivelsene og gir dårlige arbeidsforhold for de ansatte. Utskifting av lineærakseleratorene i disse bunkerne (passerte/passerer anbefalt levetid i 2011, 2013, 2016 og 2018) er imidlertid nødvendig for å opprettholde behandlingskapasiteten i Helse Sør-Øst frem til etablering av nye stråleterapisentre. Det er ellers mulig å øke kapasiteten i Helse Sør-Øst uten ekstra utbygginger ved å benytte en ledig bunker på Ullevål sykehus, samt en på hvert av stråleterapisentrene i Gjøvik og Kristiansand. En begrenset økning kan også skje ved å ta i bruk flere kveldsskift i Oslo universitetssykehus. Dette vil kunne ta hånd om behovet for kapasitetsøkning frem mot For å kunne sanere de fire dårlige bunkerne på Radiumhospitalet vil det være nødvendig med en tilsvarende nybygging (og mulig overflytting av linacer fra sanerte bunkere). I en totalsituasjon på Oslo universitetssykehus, ved utstrakt bruk av kveldsskift og en estimert utskifting av 2 lineærakseleratorer i året, vil det også kunne argumenteres for behov for 1-2 ekstra bunkere (ut over de fire nye som behøves) for å få en smidig utskifting uten tap av kapasitet. Eksisterende maskin kan da driftes helt frem til ny maskin er klargjort for behandling. Etablering av kveldsskift (som alternativ til utskiftingsbunkere) når en ny maskin skal erstattes vil medføre kapasitetsreduksjon (nettoreduksjon på 0.33 LAE), og vil ikke være mulig når skiftkapasiteten er maksimalt utnyttet. Det vil dermed være behov for bygging av 5-6 ekstra bunkere i Oslo universitetssykehus i perioden , for å beholde antall lineærakseleratorer som i dag (inkludert ibruktakelse av ledig bunker på Ullevål). HSØ-rapporten som omhandler stråleterapikapasiteten 5 foreslår bygging av nye stråleterapisentre i regionen i denne tidsperioden, og tallet på 5-6 bunkere i OUS frem til 2030 forutsetter bygging av 7 nye bunkere ved nye stråleterapisentre i regionen (ferdigstilt ). Hvis dette ikke skjer innen den tidsrammen som er foreslått, vil OUS ha behov for ytterligere økt kapasitet i tiden frem til etablering av nye stråleterapisentre. 28

29 Behovet for stråleterapi i Helse Sør-Øst omregnet i LAE er vist i figur 4.2. Her er det også vist nødvendig kapasitetsutvikling ved ulike tiltak (etablering av kveldsskift ved OUS, etablering av nye stråleterapisentre, 4 nye linacer i OUS). Etablering av protonterapi ved OUS kan komme inn som et kapasitetstillegg på 0.75 LAE/behandlingsrom, og vil ha opptaksområde for hele helseregionen og i tillegg betjene en nasjonal funksjon. Det er derfor ikke lagt inn i figuren. Figur 4.2: Kapasitetsbehov for stråleterapi i HSØ med nye senter i Vf/Tm og Ahus. Estimater frem til perioden 2030 i LAE (figur fra rapport stråleterapikapasitet i HSØ). Lineærakseleratorekvivalenter (LAE) 50 Alle fylker 54%-behov Alle fylker 48%-behov 44 Fylkesdekning som i 2014 (41,2 %) HSØ total, 48 % behovsdekning %-behov i OUS 36 Reell OUS-kapasitet i opptrappingsplanen for 48 % 34 behovsdekning Skift OUS Skift OUS 1 Linac OUS + VMAT 1 Linac SSK 2 linacer Vf/Tm 2 linacer Ahus 1 linac Vf/Tm 1 linac SIG 2 linacer Ahus 1 linac OUS 1 linac OUS 1 linac OUS 1 linac OUS 29 En slik foreslått utbygging vil kreve oppstart av minimum 3 utbyggingsprosesser forskjellige steder i Helse Sør-Øst de neste 10 årene. Dette inkluderer en byggeprosess for protonterapi (+ linacbunkere) i OUS og 2 nye stråleterapisatelitter. Det er forbundet store usikkerheter med hvor realistisk det vil være å klare å realisere dette innen en slik tidsramme. Det vil uansett være meget viktig at stråleterapikapasiteten i Oslo universitetssykehus opprettholdes og økes moderat i denne perioden for å kunne ivareta et tilfredsstillende tilbud til pasientpopulasjonen i Helse Sør-Øst Løsninger for protonterapi og kreftbehandling i Idéfase OUS Campus Oslo OUS har i gjennomført en idéfase 4 for å identifisere og utrede alternative løsninger for samlokalisering av sykehusets virksomhet. Idéfasemandatet forutsatte utredning av fire hovedalternativer: Fortsatt bruk av dagens bygningsmasse, samling av virksomheten på Gaustad i tilknytning til Rikshospitalet, samling av virksomheten på Ullevål og deling av virksomheten mellom de to lokalitetene.

30 Behovet for ny eller oppgradert bygningsmasse i OUS er svært omfattende. Selv det å oppgradere eksisterende bygg ville representere et stort utviklingsprosjekt. Prosjektet går nærmere inn på fem fysiske løsningsforslag som er aktuelle dersom gamle og nedslitte bygg skal erstattes med ny bygningsmasse. Nedenfor er alternativene listet i rangert rekkefølge slik det fremkommer i evalueringen i rapport av juni : 1. Gaustad sør; samling på Gaustad med nybygg for somatisk virksomhet fra Rikshospitalet mot sør, over Ringveien og nedover langs Forskningsveien. Lokaliteter for psykisk helsevern og avhengighet nord for Gaustad sykehus. Løsningen forutsetter at Ringveien legges i tunell. 2. Gaustad øst; samling på Gaustad med nybygg for somatisk virksomhet øst for Rikshospitalet og nybygg for psykisk helsevern og avhengighet nord for Gaustad sykehus. 3. Delt løsning Gaustad/Ullevål nord; somatisk virksomhet på Gaustad med nybygg fra Rikshospitalet mot sør, over Ringveien. Det blir også en lokalitet for både somatikk og psykisk helsevern/avhengighet på nordre del av Ullevåltomten. Løsningen forutsetter etablering av lokk over Ringveien. 4. Delt løsning Gaustad/Ullevål sør; somatisk virksomhet på Gaustad med nybygg fra Rikshospitalet mot sør, over Ringveien. Det blir også en lokalitet på Ullevål med somatikk på søndre del og psykisk helsevern og avhengighet på nordvestre del av tomten. Løsningen forutsetter etablering av lokk over Ringveien. 5. Samling på Ullevål; samling av både somatisk virksomhet og psykisk helsevern og avhengighet på Ullevål. Løsning 1-4 omfatter fortsatt bruk av Rikshospitalets sykehusanlegg og kombinerer dette enten med samling av nye bygg på Gaustad eller Ullevål. Det anbefales ikke å gå videre med løsning nummer fem som innebærer samling av virksomheten på Ullevål med fraflytting fra store og relativt nye sykehusarealer på Rikshospitalet, selv om det fremgår av rapporten at en slik samling ville være fysisk mulig å gjennomføre. Detaljert beskrivelse av de ulike alternativene finnes i idéfaserapporten 4 som også beskriver evalueringen som er gjort. Idéfase OUS Campus Oslo anbefaler at kreftomsorg og forskning samles fysisk i et kreftsenter, etter Comprehensive Cancer Center prinsipper. Senteret må ligge i umiddelbar tilknytning til øvrige regions og landsfunksjoner i sykehuset for å sikre nødvendig tilgang til spesialkompetanse, inkludert intensivavdeling. Et rent kreftsykehus lokalisert annet sted i Oslo ville ikke kunne tilfredsstille det medisinske forsvarlighetsbehovet som må legges til grunn for moderne kreftbehandling. Rapporten peker videre på at et proton /partikkelsenter bør lokaliseres i umiddelbar nærhet av den øvrige kreftvirksomheten. Oppføring av nye sykehusbygg vil kunne gjennomføres i etapper i årene fram mot Etter hvert som etappene fullføres og de nye arealene blir tatt i bruk, vil Oslo universitetssykehus kunne avvikle bruken av sine dårligste arealer, enten ved direkte innflytting i nye bygg eller ved interne rokader. Nyere bygningsmasse vil, uansett hvilket løsningsalternativ som blir valgt, måtte benyttes i mange år framover. Dette gjelder også arealer som ligger utenfor lokalitetene på Gaustad og Ullevål. Endelig løsningsvalg, framdriftsplan og etappevis realiseringsplan vil bli lagt i senere planleggingsfaser. 30

31 Rapporten viser at under rimelige forutsetninger vil OUS kunne håndtere de kapitalkostnadene som de store utbyggingsalternativene er forbundet med. Unntaket er det såkalte 0-alternativet. En omfattende oppgradering av eksisterende bygningsmasse vil ikke kunne gi de samme effektiviseringsgevinstene som alternativene med nye bygg og samling av virksomheten. Rapporten viser også at alternativene som innebærer nybygg, har bedre langsiktig økonomisk bæreevne enn oppgradering av nåværende bygningsmasse Protonterapibehovet som skal dekkes Barn og barnekreft Stort sett alle barn som får tilbud om strålebehandling vil få tilbud om protonbehandling når dette foreligger som et tilbud i Norge. En lokalisering av et behandlingstilbud i nærheten av øvrig sykehusvirksomhet for barna på Rikshospitalet, Gaustad, vil være en fordel for denne gruppen. Det er anslått at gruppen barn som skal få protonbehandling vil være rundt 30 på nasjonal basis (tall fra 2012). Det forventes også at OUS vil behandle en større andel barn nasjonalt enn hva fordelingen av insidens mellom helseregionene skulle tilsi, da Barneklinikken ved OUS fungere som sekundær og tertiærsykehus for kompliserte pasientkasus. I tillegg har OUS landsfunksjon for noen tumorgrupper. Behandling av barn vil være mer tidkrevende enn annen behandling, da man ofte har behov for anestesibruk for å kunne gi en tilfredsstillende behandling. Det forventes at barnebehandling vil være en meget synlig del av virksomheten ved et protonterapisenter. Det bør dimensjoneres for at bygget gjøres barnevennlig og ivaretar barna i en sykehushverdag som ellers kan virke skremmende. En kan tenke seg at bygging av et leserom, en åpen lekeplassinstallasjon eller lignende konstruksjonsmessige tiltak vil være fornuftige tiltak. Effektiv poliklinisk strålebehandling Strålebehandlingsaktiviteten i Norge har vært preget av en underdekning av det som anslås å være det reelle behovet. Det antas at det også vil være underdekning av protonterapi ved starten av etablering i Norge. Det vil derfor være av stor viktighet at det etableres effektive behandlingsforløp, slik at det kostnadstunge utstyret kan utnyttes maksimalt for at flest mulig pasienter kan få nytte av denne behandlingsmodaliteten. Bygningsmessig tilrettelegging kan være et godt redskap for å behjelpe effektiviteten i pasientforløp. Tiltak kan være å lage flere omkledningsrom per behandlingsrom, slik at bruken av behandlingsrommet per pasient kan reduseres. Pasienthotell og mottak av pasienter utenfra helseregionen Det antas at det ikke vil være et protonterapitilbud i alle helseregioner fra starten av. Beslutningen om regionale protonsentre i Norge forutsetter at protonterapi skal være et nasjonalt behandlingstilbud som skal sikre lik tilgang til protonterapi i Norge uansett geografisk bosted. Et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst vil dermed inngå med sin kapasitet i et nasjonalt tilbud om protonterapi. Om Helse Sør-Øst er en av de første helseregioner som bygger opp et protonterapitilbud i Norge, vil protontilbudet i regionen forventes å dekke pasienter fra andre regioner også, slik at alle regioner sikres lik kapasitet. I den nasjonale idéfaserapporten 2 er dette beskrevet ved at en koordinerende gruppe sammensatt av representanter fra alle helseregioner utformer prioriteringskriterier og prosedyrer for hvilke 31

32 pasienter som skal få protonbehandling, og at en koordinerende enhet ved ett senter utfører den praktiske fordelingsjobben. Kapasiteten ved OUS sine pasienthotell, samt Familiesenteret på Rikshospitalet, er anslått å ha tilstrekkelig kapasitet for denne økningen innen dagens rammer, men ved en økning i aktivitet totalt sett vil det være behov for ytterligere hotellfasiliteter. Denne idéfaserapporten vil ikke legge videre vekt på etablering av pasienthotell, da dette må komme som en del av en mer helhetlig planprosess for Oslo universitetssykehus. Det vil i oppstartsfasen være vanskelig å tenke seg at det er behov for utstrakt mottak av pasienter fra utlandet. En kan imidlertid tenke seg at kapasiteten i Sverige kan bli for liten, og at det vil være behov for å tilby svenske pasienter behandling i Norge mens tilbudet utvides i Sverige. Om tilbudet i Norge bygges opp med en underkapasitet fra starten av, vil det likevel være tvilsomt at Norge kan kunne møte et svensk behov. Behandling og oppfølging i kliniske studier En stor andel av pasientene som skal behandles ved protonterapisenteret skal behandles i kliniske studier, og følges opp i etterkant av behandlingen. Dette gjøres for å dokumentere effekt, bivirkninger og danne grunnlag for å høste mest mulig kunnskap om hvordan behandlingsmodaliteten fungerer optimalt for den enkelte pasient. Det vil være behov for fasiliteter som tilrettelegger for gjennomføring av dette. Slike fasiliteter kan bl.a. være samtalerom, kontorlokaler for studiesykepleiere m.m. Behov for avansert billeddiagnostikk Behandlingen som skal gis ved senteret skal være avansert behandling, og vil i høyeste grad kreve tilgang til avansert billeddiagnostikk som CT, MR og PET. Dette skal både benyttes i utredning og planlegging av pasienten, men også til oppfølging av pasienten underveis i behandlingsforløpet. Det er derfor viktig med god tilgjengelighet og dedikert utstyr i tilknytning til senteret. Dette medfører bygningsmessige vurderinger for bygging av rom der diagnostiske billedenheter plasseres. Det er et visst mulighetsrom for vekselvirkning mellom annen diagnostikk og stråleterapidiagnostikk, men det understrekes viktigheten av dedikert utstyr i tilknytning til kliniske studier og oppfølging av pasienter. Behov for kommunikasjonslinjer nasjonalt og internasjonalt Etablering av protonterapi i Norge medfører en nasjonal, regional og lokal kompetanseoppbygning i fasen frem mot etablering. Etter etablering vil det også være behov for gode kommunikasjonslinjer mellom sentrene nasjonalt, både de som har tilgjengelig protonterapi og de som evt. ikke har et tilbud. Behovet vil i hovedsak omhandle kliniske videomøter for å vurdere pasienter, nasjonale undervisningsmøter, kompetansedeling og vurdering av doseplaner, samt andre kompetansebyggende tiltak. Det kan også tenkes at senteret vil delta i internasjonale kliniske nettverk og forskningsnettverk mellom protonsentre. Av bygningsmessige hensyn er det derfor viktig å inkludere gode møte- og undervisningsrom med videokonferansemulighet på senteret. Forskningsmuligheter ved dedikert forskningsrom Som det fremkommer i kapittel 4.6, bør et protonsenter i Helse Sør-Øst inneholde et dedikert forskningsrom. Dette for å gi tilstrekkelig tilgjengelighet til forskning, og for å generere maksimal forskningsaktivitet ut av en investering i denne størrelsesorden. Det vil også være vanskelig og lite ønskelig å gjøre dyre- og celleeksperimenter i behandlingsrom 32

33 som til vanlig benyttes til pasientbehandling, så forskningsmulighetene begrenses sterkt ved ikke å ha et dedikert forskningsrom. Et forskningsrom trenger kun en horisontal strålelinje (dog med scanning nozzle) og kan slik være betydelig mindre i totalstørrelse enn et pasientbehandlingsrom med gantry. I tillegg behøves noen fasiliteter i tilhørende kontrollrom for forberedelse av celler og dyr. Ved OUS finnes ellers god infrastruktur for denne type forskning ved Institutt for Kreftforskning, der det bl.a. er etablert en dyre-mr. Det kan tenkes ulike alternativer med bygging av tilliggende kontorlokaler og forskningslaboratorier for å danne et utvidet forskningsmiljø ved senteret. Oppsettet av et slikt bestrålingsrom bør utformes i samarbeid med leverandøren som får tilslaget ved det nye protonsenteret. I tillegg til selve bestrålingsrommet bør det være tilleggende forskningsrom for preparering av forsøksdyr og celler, et rom for elektronisk overvåking av bestrålingseksperimenter og ett rom for andre bestrålingsforsøk. Sistnevnte bør sees i sammenheng med et core facility for avansert stråleforskning. Det bør også være et rom for midlertidig oppbevaring av forsøksdyr. Rombehov funksjon Følgende er en enkel oppramsing av hvilke bygningsmessige fasiliteter som kan tenkes dekket ved et protonsenter uavhengig av løsning i OUS (funksjonen kan derimot i ulik grad dekkes av eksisterende infrastruktur, avhengig av valgt plassering i OUS): - Protonanlegg (rom for syklotron/synkrotron, strålelinje, behandlingsrom, forskningsrom, tekniske rom, kontrollrom for hele anlegget etc.) - Kontrollrom for betjening, behandlingsrom (ett pr behandlingsrom) - Kontrollrom for forskningsrom (noe utvidet, med forskningsfasiliteter) - Omkledningsrom (2 pr behandlingsrom) - Sluserom for seng (1 pr behandlingsrom) - Eget rom for forberedelse av anestesi/oppvåkning - Ventearealer inkl barnefasiliteter (lekerom/lekeplass etc.) - Resepsjon - Samtalerom/fasiliteter for poliklinikk - Kontorfasiliteter - Rom for diagnostisk avbildning (CT, MR, PET) - Doseplanleggingsrom - Møterom m/videokonferansemuligheter - Auditorium - Lager - Laboratorium Beskrivelse av tilgjengelig teknologi og ulike forutsetninger for bygging Det finnes pr i dag 9 kommersielle leverandører som tilbyr partikkelterapiløsninger, hvorav en (Toshiba) kun tilbyr karbonterapiløsning. De gjenstående 8 leverandørene vil alle kunne tilby protonterapiinstallasjoner på Oslo universitetssykehus. I idéfasen skal det ikke gjøres noe valg av teknologi, og mulighetsstudien gjøres likeverdig for alle aktuelle leverandører. Det er derfor tatt utgangspunkt i de største (mest plasskrevende) løsningene, og der det 33

34 skulle være begrensende faktorer som gjør at kun noen av de teknologiske løsningene er mulige, er dette kommentert. For nærmere beskrivelse av detaljene i de teknologiske løsningene og komponentene, henvises det til de nasjonale utredningenene 2,6. Teknologien for å akselerere protoner er velkjent og har vært kjent i mangfoldige tiår. Leverandørene kan deles inn i to grupper; de synkrotronbaserte (Hitachi, Mitsubishi, ProTom) og de syklotronbaserte (Sumitomo, ProNova, Varian, IBA, Mevion). Normalt vil de synkrotronbaserte systemene være noe mer plasskrevende enn de syklotronbaserte, men utviklingen har gjort at forskjellen er meget liten. Alle 8 leverandører har fått tilsendt plantegninger for Stråleterapibygget på Radiumhospitalet og Kreft- og Isolatsenteret på Ullevål og forespurt om å tegne inn sine teknologiske løsninger som utvidelse av byggene. Disse tegningene er også benyttet som utgangspunkt for løsningsskisser på Rikshospitalet/Gaustad. Hovedkonklusjonen vedrørende utvidelse av bygg på Radiumhospitalet og Ullevål er at alle leverandører kan foreslå løsninger som kan tilpasses begge bygg når det gjelder fotavtrykk (plassbehov). Noen av leverandørene vil kreve en større ombygging av eksisterende bygg enn andre, men ingen vil være uaktuelle/umulige for realisering noen av stedene. I dialogen med leverandørene ble det også lagt vekt på fleksibilitet i løsningene og mulighet for fremtidig utvidelse av byggene. Alle løsningene kan utvides på ulike måter med flere behandlingsrom, men det vil være mest gunstig å klargjøre for en utvidelse fra starten av (ved bygging av et tomt behandlingsrom som det senere kan installeres utstyr i). I tillegg vil den innbyrdes plassering av akselerator og behandlingsrom være avgjørende for utvidelsesmulighetene. En av leverandørene (Mevion) leverer enkeltmaskiner med en dedikert syklotron pr. behandlingsrom, og skiller seg slik sett fra de andre leverandørene. Denne løsningen kan være attraktiv for ett, eventuelt to behandlingsrom, men vil bli dyrere ved flere behandlingsrom fordi hvert rom kommer med sin egen akselerator. Foreløpig er ikke denne løsningen levert med spot-scanning, noe som har gjort at den ikke har kommet inn på det europeiske markedet enda. De andre løsningene deler en akselerator mellom de ulike behandlingsrommene. I denne idéfasen beskrives fleksible løsninger som starter med et antall behandlingsrom i drift og senere kan utvides med flere behandlingsrom. Dette kan gjøres ved å bygge tomme rom som en del av den første utbyggingen, eller å bygge på senteret som en utvidelse senere. I tidlige kostnadsanalyser ved prosjektering av Skandionkliniken i Sverige ble tilleggsprisen for å bygge en ekstra tom bunker anslått til 12 MSEK ved å inkludere det i den opprinnelige byggeprosessen, mens byggekostnadene ved en senere påbygging ble anslått til 50 MSEK (absoluttallene kan ikke direkte benyttes i Norge, men den relative forskjellen er informativ). Tiden fra en beslutning til utvidet kapasitet vil også være adskillig kortere hvis bunkeren allerede er bygget. I prosjektene i London og Manchester gjøres det også på denne måten, altså å bygge et ekstra behandlingsrom utover det en tenker å starte med. Med de usikkerheter som ligger i estimatene, virker det som om det vil være fornuftig å basere seg på en slik fleksibel løsning også i HSØ, da det er stor sannsynlighet for at en kommer til å bygge opp underkapasitet fra starten av. 34

35 4.3.5 Utvidelsesmuligheter for karbonterapi De ulike leverandørene er forespurt om mulighet for eventuell utvidelse til karbonterapi ved en senere anledning. Det var ingen av leverandørene som presenterte noen gode løsninger der en i første omgang starter med protonterapi og senere utvider samme anlegg til karbonterapi. Det kan være noen potensielle muligheter for løsninger der en får flere partikler enn protoner i forskningsrommet, men det må vurderes i en fremtidig anbudsprosess. For klinisk karbonterapi (evt. andre partikler tyngre enn protoner), er anbefalingen at dette må bygges som et separat anlegg (kan godt bygges som tilbygg til et protonanlegg) når den beslutningen fattes. Et slikt anlegg vil være noe mer plasskrevende enn protonterapi, men vil ellers kunne oppfattes som tilbygg til et eksisterende stråleterapisenter med protonterapi. For etablering av karbonterapi i Helse Sør-Øst ser det vanskelig ut å starte en slik etablering før tidligst , også tatt pågående Campus Oslo-prosess i betraktning. Det anbefales at miljøet ved protonterapisenteret arbeider med forskningssamarbeid i tilknytning til eksisterende og nybygde partikkelsentre med karbonterapi i Europa. 4.4 Dimensjonerende betraktninger Selv om det har vært gjennomført flere nasjonale prosesser med formål å avdekke hvor mange pasienter som burde få protonterapi, er det få land som har igangsatt et nasjonalt protonterapiprosjekt. Italia har startet et nasjonalt partikkelterapianlegg i Pavia med karbonioner og protoner, men det er vanskelig å finne direkte overførbare erfaringer derfra på dette tidspunktet. I Italia vil det også åpne et rent protonterapianlegg i Trento i inneværende år. Sverige og Østerrike, som igangsetter sine anlegg i 2015, vil i være de neste ut til å starte nasjonale prosjekter. Deretter vil Danmark, England og Nederland være klare rundt De landene som har flest partikkelterapianlegg i dag er Japan og USA. Ingen av disse landene har hatt en nasjonal tilnærming på den måten vi ser i Europa, og det er vanskelig å finne sammenlignende tall med relevans for Norge for pasientrekruttering og utvidelse av et tilbud. Det er sterke signaler, med bakgrunn i innføring av protonterapi og annen helseteknologi, som skulle tilsi at når protonterapi blir tilgjengelig i Norge vil pasienter i stor grad etterspørre og kreve dette. Det kan dermed bety at det vil det være en drivkraft om at stadig flere skal få protonterapi Norge når et tilbud blir etablert. Det vil således være viktig å ta høyde for utvidelsesmuligheter ved etablering av protonterapi i Helse Sør-Øst. Pasientmengden som vil få et protonterapitilbud i Norge vil velges ut fra indikasjonslisten som er presentert i to norske utredninger, basert på internasjonale utredninger og litteratur. Protonterapipasientene vil i stor grad rekrutteres fra gruppen av pasienter som i dag får avansert strålebehandling med fotonstråling. Ved nasjonal underkapasitet må kapasiteten for et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst sees i nasjonal sammenheng, og prioriteringen av pasienter gjennomføres nasjonalt gjennom en koordinerende enhet. Helseregionen vil sannsynligvis selv måtte sørge for finansiering av utbyggingen, men deltakelse i et nasjonalt protonterapinettverk vil sikre finansiering av driftskostnader for behandling av pasienter fra 35

36 andre regioner. Det er også argumentert for et dedikert forskningsrom for å være med på å utvikle fagfeltet videre, der hovedtyngden av forskningen i dette rommet skal være celle- og dyreforsøk. Ut fra en forutsetning om etablering av 6-8 behandlingsrom nasjonalt, vurderes etablering av 4-5 behandlingsrom i OUS fra starten i 2020 (jf tabell 4.3). Det regnes at et protonbehandlingsrom kan gi om lag 230 pasienter behandling i løpet av et år ved utvidet drift (2 skift, totalt 13 timers behandlingstid). 3 behandlingsrom kan dermed være tilstrekkelig for å gi 690 pasienter behandling ved full bruk av kveldsskift (behandlingstid i alle rom). Ut fra hensyn til arbeidstidsordninger m.m. vil tilleggskostnadene ved å installere utstyr i et ekstra behandlingsrom og behandle i flere rom med dagskift måtte veies mot tilleggskostnadene ved utvidet skiftbruk og nattearbeid når alle behandlingsrom benyttes fullt ut. Utover normal arbeidstid vil det komme betydelig arbeid for fysikere og ingeniører på kveld/natt ved en slik ordning. Det bemerkes at utstrakt bruk av kveldsskift, med tilhørende kvelds- og nattearbeid for de ansatte kan gi dårligere arbeidsmiljø og vanskeliggjøre rekruttering av fagpersonell til denne viktige behandlingsmodaliteten. I denne mulighetsstudien, med bakgrunn i ovenforstående argumentasjon, er det tatt høyde for løsninger som oppfyller: - En akselerator (synkrotron eller syklotron) behandlingsrom med gantry (bygningsmessig, utstyret kan installeres i 2, 3 eller 4 av disse fra start, utvidelse kan skje ved installering av utstyr i tomme rom, eller utvide ved bruk av kveldsskift om ikke full behandlingstid er benyttet fra start). - 1 dedikert forskningsrom, fixed beam Løsningen vil maksimalt kunne betjene rundt 750 eller 1000 pasienter årlig når det er installert utstyr i henholdsvis alle 3 eller 4 behandlingsrom og det benyttes maksimalt antall kveldsskift. I tidsperspektivet som drøftes (frem til 2030) vil dette være det maksimale potensialet til protonterapitilbudet i Helse Sør-Øst. Figur 4.3: Oversikt over dimensjoner for protonterapiløsninger som er benyttet i mulighetsstudien (fra vedlegg 2). 36

37 4.5 Realiseringsplan Planprosesser i byggeprosjekter, inkl. den pågående idéfasen, skal følge Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1 (se også figur i kapittel 1). Anbudsprosessen for hovedutstyret (partikkelakselerator/syklotron, stråletransportsystem og stråleterapimaskiner) må imidlertid gå i forkant av, eller delvis overlappende med, forprosjektfasen, siden de ulike utstyrleverandørene har ulik krav til utforming av bygningen. Etter dette skal det gjennomføres en detaljplanleggings- og anbudsprosess for selve bygget. Hvis man legger til grunn at konsept-, forprosjekt- og detaljprosjektfase i utgangspunktet tar ca. 9 mnd. hver, med tillegg for anbudsprosess for hhv. utstyr og bygg og tar hensyn til nødvendig behandlingstid mellom hver fase kan det ta ca. 4 år fra ferdig idéfasen til byggestart. Innspill fra ulike leverandører tilsier videre 2,5 til 3,5 år fra utstyrsavtale er undertegnet, og forprosjektet er ferdigstilt og godkjent som grunnlag for utstyrsproduksjon, til bygget kan tas i bruk. Antas den siste som mest realistisk, er tidligste ferdigstillelse rundt årsskiftet 2020/-21. Tidsplanen vil være avhengig av lokalisering, hvor den viktigste tidsfaktoren er knyttet til hvorvidt reguleringsendring er påkrevet. Dette kan forsinke prosjektet med inntil ca. 2 år i forhold til overnevnte tidsplan. Den største framdriftsrisikoen ut over dette er knyttet til beslutningsprosessene, samt til eventuelle juridiske prosesser knyttet til utstyrsanskaffelsen. Figur 4.4: GANTT-diagram for illustrasjon av de ulike trinnene i byggeprosessen. Eventuell reguleringsprosess er beheftet med stor grad av usikkerhet i tidsbruk og vil kunne føre til en forlengelse av prosjektet med inntil ca. 2 år Forskning, fagutvikling og undervisning i Oslo-området Nåsituasjonen OUS har et komplett stråleterapitilbud, med unntak av partikkelterapi, og utfører alt fra høypresis strålekirurgibehandling av de minste områder i hjernen til totalbehandling av hele kroppen. OUS er søsterinstitusjon med MD Anderson Cancer Center (MDACC), Houston, Texas, som har et av verdens mest velrenommerte protonsentre. OUS og MDACC har et godt samarbeid om kompetanseutveksling, også på partikkelterapifeltet. Avdeling for medisinsk fysikk (AMF) ved OUS er nasjonalt ledende innen fagutvikling av stråleterapi. Ved innføring av partikkelbehandling vil denne kompetansen være meget nyttig, samt for å videreutvikle partikkelterapiteknologien. OUS er ansvarlig for avviklingen av fire av totalt seks kurs innen

38 onkologi for leger under spesialisering innen dette fagfeltet. Disse kursene omfatter strålefysikk (del 1 og 2), strålebiologi og praktisk strålebehandling. Kursene undervises av lokale eksperter innen strålefysikk, strålebiologi og onkologi, og inneholder flere timer om partikkelbehandling. Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT) er en av ti klinikker som sammen med Kreftregisteret utgjør OUS. Kreftregisteret, Institutt for kreftforskning, og den kliniske virksomheten i OUS utgjør tilsammen et komplett kreftsenter (CCC = Comprehensive Cancer Centre). Det medisinske fakultetet ved Institutt for klinisk medisin, UiO, er integrert i klinikkene i OUS og denne organiseringen bidrar til et tett lovpålagt samarbeid mellom universitet og universitetssykehus. OUS har størst forskningsaktivitet av de norske sykehusene med mer enn 1600 artikler i Norges Forskningsråd evaluerte nylig all biologisk og medisinsk forskning og KKT fikk meget gode evalueringer. Kreftforskningsmiljøet har et Senter for fremragende forskning (CCB), og det er også etablert 4 K. G. Jebsen-sentre for fremragende forskning. KKT er blant de største innovatørene i sykehuset med over halvparten av de innsendte patentsøknadene fra OUS. Det drives mer enn 130 fase II og III utprøvingsstudier i klinikken, dels forskerinitierte og dels industristøttede. Over 50 av de kliniske studiene som foregår ved KKT har stråleterapi som et vesentlig forskningselement. Det er også stort fokus på ny diagnostikk med gensekvensering av tumor og målrettet behandling. Det er for de fleste kreftdiagnosene etablert multidisiplinære team både innen KKT og på tvers av klinikkgrensene. Det vil være naturlig at det bygges videre på disse erfaringene ved innføring av partikkelterapi som behandlingsmodalitet. Institutt for kreftforskning, OUS, har sterke forskningsgrupper innen biokjemi, genetikk, immunologi og sist, men ikke minst, strålebiologi. Instituttet har laboratorier for basalforskning og egen dyrestall, og det er et tett samarbeid mellom forskere ved instituttet og onkologer, kirurger, patologer og andre yrkesgrupper ved OUS. 30 % av publikasjonene fra instituttet er i ledende internasjonale tidsskrifter (nivå 2/2A). Ved avdeling for strålebiologi gjøres relevant stråleforskning, både klinisk, preklinisk og basalt. Instituttet vil dermed være en meget sentral aktør i både grunnforskning og klinisk forskning rundt partikkelterapi. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er sammen med OUS ansvarlig for den ettårige videreutdanningen av radiografer innen stråleterapi. Også her benyttes lokale krefter til teoretisk og praktisk undervisning innen strålebehandling, og undervisningen dekker også partikkelterapi. Det utdannes årlig omtrent 20 stråleterapeuter, og undervisningstilbudet er enestående i Norge. Ved Fysisk Institutt, UiO, er det fire faggrupper som arbeider og underviser innenfor fagområder direkte relatert til et mulig senter innen partikkelterapi. De ulike faggruppene er biofysikk og medisinsk fysikk, kjerne- og energifysikk, høyenergifysikk og elektronikk. Gruppen for biofysikk og medisinsk fysikk har forskningsaktivitet innen studier på effekter av ioniserende stråling på biologiske systemer, som spenner fra molekyl- til organismenivå. Gruppen har etablert et eget utdanningsprogram på master/phd nivå innen medisinsk fysikk strålingsfysikk- og biologi, stråleterapi, medisinsk diagnostikk (røntgen, CT, MR, PET) og bildebehandling. Siden 2000 har gruppen utdannet 70 MSc-kandidater og 20 PhDkandidater. Kjerne- og energifysikkgruppen er en del av senteret SAFE (Senter for 38

39 akseleratorbasert forskning og energiteknikk) og disponerer Norges eneste partikkelakseleratoranlegg til forsknings- og utdanningsøyemed. Høyenergifysikkgruppen er den største norske deltakergruppe i den nasjonale CERN-satsningen og arbeider innenfor instrumentering, sensorteknologi, dataanalyse og utdanning. Gruppen for elektronikk har forskning innen medisinsk instrumentering, sensorutvikling og sensorteknologi for medisin, romfart og akseleratorteknologi og er knyttet til et avansert elektronikklaboratorium. Institutt for informatikk ved UiO er det største IKT-instituttet i Norge, med store forskningsaktiviteter i samarbeid med kreftforskere, og med forskning rettet mot blant annet intervensjon (skånsom kirurgi) og helseinformasjonssystemer. Instituttet står sentralt innen nasjonale og internasjonale problemstillinger med hensyn på prosessering, formidling og lagring av store datamengder, slik en finner i bl.a. helsesektoren. Institutt for biovitenskap (IBV), UiO, har et senter for fremragende forskning (Senter for økologisk og evolusjonær syntese) og 4 forskningsseksjoner (Akvatisk biologi og toksikologi, Biokjemi og molekylærbiologi, Fysiologi og cellebiologi, og Genetikk og evolusjonsbiologi). Forskningen ved instituttet dreier seg om å forstå fundamentale biologiske prosesser fra molekylært og cellulært nivå til populasjons- og økosystemnivå. IBV gir forskningsbasert undervisning og forskerutdanning av høy kvalitet innen et bredt spekter av biologien, - eksempelvis biokjemi, mikrobiologi, fysiologi, genetikk, bioinformatikk og bioteknologi. Statens strålevern er fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, og har blant annet ansvar for forvaltning og tilsyn av all bruk av strålekilder i medisin, industri og forsking. Statens strålevern ønsker å bidra til økt kunnskap om forekomst, risiko og effekter av stråling. Dette omfatter medisinske effekter av stråling. Statens strålevern har et standardlaboratorium for måling av stråledose og radioaktivitet. For å kunne dokumentere forskningskompetansen til miljøet i Osloregionen ble det gjort et søk over forskningsartikler publisert de siste 10 år i den internasjonale Web Of Science databasen. Søkeord som ble benyttet er relevante for partikkelterapi (blant annet kreft og strålebehandling). Videre ble det skilt mellom artikler der Osloregionen har én eller flere medforfattere, og artikler der Osloregionen ikke har noen medforfattere. Det fremgikk tydelig at Osloregionen kan dokumentere en høy forskningsaktivitet innen disse fagfeltene; nesten dobbelt så stor publikasjonsaktivitet som resten av Norge. Den høyspesialiserte kompetansen, som er en nødvendighet for partikkelterapi, er dermed i stor grad lokalisert til Helse Sør-Øst. Det kan konkluderes med at fagmiljøene i Oslo er en garanti for god og moderne pasientbehandling ved etablering av protonterapi og for best mulig utnyttelse av fasilitetene til forsknings- og utviklingsformål. For fagmiljøene vil en slik etablering bety et betydelig løft innen en allerede sterk kreftforskning, med tilskudd av dagens og fremtidens kreftbehandling Pågående forskning innen partikkelterapi i Osloregionen. Siden det i dag ikke finnes et partikkelterapianlegg i Oslo, er det få pågående prosjekter innen dette fagfeltet. Det er imidlertid to miljøer som har initiativ i retning av dette. Ved kreft-, kirurgi og transplantasjonsklinikken, OUS ble det i 2014 opprettet et satsningsområde

40 innen High Precision Radiotherapy. Dette initiativet omfatter aktiviteter rundt høypresis strålebehandling av kreft, slik som bildeveiledet strålebehandling, intensitetsmodulert strålebehandling og sist men ikke minst protonterapi. Miljøet rundt dette satsningsområdet inkluderer i stor grad alle faggrupper innen kreftmedisin som anvender strålebehandling klinisk. Miljøet inkluderer også en gruppe innen medisinsk fysikk som har pågående aktiviteter innen protonterapi, mer bestemt innen digital stråleterapiplanlegging. Her anvendes CT-bilder av kreftpasienter til å utforske forskjellige strategier for protonterapi. Et viktig spørsmål her er i hvor stor grad protonterapi kan spare friskt vev sammenliknet med moderne røntgenbaserte teknikker. Videre har miljøer ved Fysisk institutt, UiO, tidligere hatt prosjekter innen partikkelterapi. Her er det studert effekter fra akselererte protoner og andre tyngre partikler i biologiske modellsystem og stoffer av relevans for stråledosemålinger. Det jobbes i dag for å tilrettelegge for protonbestrålinger av cellekulturer ved Syklotronlaboratoriet, UiO. Dette arbeidet omfatter fundamental strålefysikk, stråledosemålinger, elektronikk, og cellebiologi. Formålet er å få en bedre forståelse av de strålebiologiske effektene av protonstråling. Videre jobbes det mot behandlingskonseptet bildeveiledet protonterapi. Her benyttes avansert medisinsk avbildning slik som PET til å definere stråleresistente områder i pasienten; områder som behøver økte stråledoser for øke sjansen for kontrollere kreftsykdommen. Miljøene ved UiO og OUS har fremmet 3 store søknader om forskningsstøtte rundt partikkelterapi i 2014 (mot Forskningsrådet, Helse Sør-Øst og det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet, UiO) Fremtidig forskning innen partikkelterapi i Osloregionen Forskning innen partikkelterapi spenner fra fundamental strålefysikk og kreftbiologi til kliniske studier. Fra kapittel fremgår det at forskningsmiljøene i Osloregionen har kompetanse og infrastruktur (bortsett fra et partikkelsenter) til å bidra betydelig til forskning og utvikling innen partikkelsenter. For å kunne realisere topp internasjonal forskning rundt partikkelterapi må det legges til rette for dette, både ved å stimulere eksisterende grupper til videre arbeid, ved å initiere nye forskningsaktiviteter, og ved å sette opp ny infrastruktur. Som nevnt kan mye av forskningsaktivitetene pågå ved allerede eksisterende miljøer med foreliggende infrastruktur. Når det gjelder fremtidig infrastruktur fremgår det tydelig at det som behøves er et forskningsrom ved det planlagte protonterapisenteret i Oslo. Ettersom forskere ved både OUS og UiO forventes å benytte forskningsarealene, bør man vurdere det fremtidige protonsenterets nærhet til disse forskningsmiljøene. Ut fra tettheten av forskningsmiljøer kan det synes mest fordelaktig at protonsenteret enten lokaliseres på Gaustad (nærhet til Rikshospitalet og UiO) eller på Radiumhospitalet (nærhet til Institutt for Kreftforskning + sterkt stråleterapimiljø). For UiO sine forskningsmiljøer er en lokalisering på Gaustad den klart beste løsningen. Forskningsarealene bør inkludere et bestrålingsrom der den kliniske protonstrålen kan benyttes til å bestråle celler, forskningsdyr, og nye detektorer. Bestrålingsrommet bør være av en slik størrelse at den kan romme ny, avansert detektorteknologi og at det kan gi plass til tilleggsutstyr ved bestråling av forsøksdyr slik som anestesi. Likevel vil ikke et protongantry være nødvendig i bestrålingsrommet, men sveipeteknologien og CT-utstyr bør være implementert. Ved planleggingen av protonsenteret i Oslo er det dermed viktig at det settes av plass til dette bestrålingsrommet. Stråleterapi med andre partikler slik som karbonioner utføres i dag ved noen få sentra i Tyskland, Italia og Japan, og i løpet av noen år vil også Østerrike tilby karbonioner. Akselererte karbonioner har meget fordelaktige egenskaper med hensyn på energiavsetning

41 i vev, men har et annet biologisk virkningsspektrum sammenliknet med protoner. Dette åpner for mange muligheter innen forskning og utvikling. Det må imidlertid benyttes større akseleratorer for å akselerere karbonionene opp til klinisk anvendbare energier, og strålelinjen må også modifiseres med kraftigere styremagneter. Gantry vil videre være en faktor 3 større enn den for protonterapi. Kostnadene ved et slikt opplegg er dermed betydelig større enn for et rent protonterapisystem. I lys av forskningspotensialet er det imidlertid meget relevant å vurdere aktiviteter rundt karbonterapi i Osloregionen i fremtiden. For det planlagte protonsenteret vil det dermed være aktuelt å se for seg en utvidelse med en større akselerator, en ny strålelinje og to behandlingsrom for karbonterapi. Det er dermed viktig at det planlagte protonsenteret tar høyde for eventuelle utvidelser mot karbonterapi. Ved nåværende tidspunkt er det vanskelig å komme med gode kostnadsestimater for den nevnte forskningsinfrastrukturen ved det fremtidige protonterapisenteret OUS og UiO sin rolle for topp internasjonal forskning Osloregionen fremstår internasjonalt som meget sterke innen kreftforskning, både klinisk og preklinisk, og disse aktivitetene skal man bygge på mot et fremtidig partikkelsenter. Videre dekker Osloregionen alle andre aktiviteter av relevans for partikkelterapi. Dette innebærer at primært OUS og UiO, som de største aktørene, skal legge til rette for at de miljøene gis muligheter for øke innsatsen rundt partikkelterapi. I lys av den store investeringen som et protonsenter innebærer er det forventet at forskning rundt partikkelterapi prioriteres, både ved OUS og UiO. Nasjonalt forventes det også at det settes opp følgeforskningsmidler, organisert gjennom Forskningsrådet. UiO og OUS skal via sitt samarbeidsorgan arbeide med forskningssamarbeid innen temaet i tiden frem mot etableringen av protonterapisenteret. Siden det er ønskelig at avansert strålerelatert forskning skal gjøres ved det fremtidige protonterapisenteret, bør det være en sunn økonomisk driftsmodell for disse aktivitetene. En mulig løsning på dette er å opprette et «Core Facility for Radiation Research», der interesserte forskningsgrupper kan kjøpe bestrålingstid og andre kompetansetjenester. Kjernefasiliteten vil kunne bidra til å opprettholde aktiviteter på lang sikt, også etter at for eksempel følgeforskningsmidler har tatt slutt. 41

42 4.7 Kompetansebehov og oppbygning Tabell 4.5 er hentet fra den nasjonale utredningen for regionale protonanlegg, og tilpasset vurderingene som gjøres for Helse Sør-Øst. Oversikten er ment å gi et grovt anslag for personellbehov ved et regionalt anlegg. Tabell 4.5: Forslag til bemanning mindre regionale anlegg. Stillingskategori 2 rom (4 skift) 3 rom (3 skift) 3 rom (6 skift) rom (4 skift) Kommentarer Arbeidstid Medisinske fysikere Daglig kvalitetssikring, rutinearbeid for klinikkarbeid, pasientspesifikk kvalitetssikring og ledelse av doseplanlegging Stråleterapeut/ Doseplanlegging doseplan Stråleterapeuter Strålebehandling, CT, MR Onkologer pasienter i behandling pr onkolog Kreftsykepleiere pasienter i behandling pr kreftsykepleier Radiolog Økt bruk av radiologtjenester ved protonterapi Dataadministrasjon for kreftpasienter Forskningsmedarbeidere som organiserer datainnsamling og organiserer pasientprotokoller Helsesekretær Resepsjon og timebestilling Finmekaniker Tjenesten kan evt. kjøpes Ingeniører Inkluderes i serviceavtaler Tabellen forutsetter at en treromsløsning som kun behandler på dagtid gir tilnærmet samme behandlingskapasitet (noe lavere) som 2 rom med 13 timers behandlingstid per rom. I tillegg er det lagt inn full bruk av 3 behandlingsrom (totalt 6 skift) og 4 rom (4 skift, kun dagbehandling) som referanse til ulik bruk av de dimensjonerende alternativene. Det kan selvfølgelig tenkes andre kombinasjoner i tillegg til de som er nevnt (for eksempel 3 rom med 4 eller 5 skift etc.). På nasjonal basis vil en oppbygning av et protonterapitilbud føre til et økt behov for yrkesgrupper som medisinske fysikere, stråleterapeuter og onkologer med inngående kjennskap til og kunnskap om protonterapi som behandlingsmodalitet. Dette vil ikke minst berøre Helse Sør-Øst, både fordi helseregionen vil måtte sørge for en stor pasientmengde og kanskje det største behandlingstilbudet, men også fordi utdanningen av alle disse profesjonene besørges blant annet av utdanningsinstitusjoner i helseregionen. Dette gjelder Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus. 42

43 Figur 4.5: Skjematisk opptrappingsplan for ansettelser og kompetanseoppbygning i direkte relasjon til oppbygning av et protonterapisenter. Kompetansebygging i forbindelse med protonbehandling i utlandet må skje parallelt og er ikke direkte med i planen. Q Ansette ledende fysiker (100%) og medisinsk fysiker (100%) Ansette ansvarlig onkolog (100%) Ansette stråleterapeut (50%) Q Oppstart anbudsprosess (bygg og utstyr) Q Ansette medisinsk fysiker (100%) Dedikere LIS (200%) Q Kurs/Hospiteringsordninger i utlandet (fys+onk) Q Ansette medisinsk fysiker (100%) Dedikere LIS (100%) Øke stilling stråleterapeut til 100% Q Q Ansette medisinsk fysiker (100%) Oppmåling/byggestart/klargjøring Starte ansettelsesstige stråleterapeuter Dedikere LIS (200%) Ansette andre yrkesgrupper Q Oppstart behandlingsrom 1 Det vil være viktig å være i forkant når det gjelder rekruttering og utdanning av personell til et protonterapitilbud, slik det sikres kompetent og motivert personell. Dette bør gjøres ved å lage en systematisk opptrappingsplan for ansettelser og opplæring av de som er tiltenkt å arbeide på senteret. Hvis mulig, vil et samarbeid med Skandionkliniken i Uppsala være en meget god måte å bygge opp kompetanse rundt pasientbehandling. Det er også viktig å ivareta brukerperspektivene i byggeprosessen helt fra start. Det er derav nødvendig å ha med representanter fra kjerneyrkesgruppene (medisinske fysikere, onkologer og stråleterapeuter) på et tidlig stadium for at dette skal lykkes. Disse personene som knyttes til prosjektet på et tidlig tidspunkt vil også få en viktig oppgave i å skape engasjement og forpliktelse til tiltaket internt på sykehuset frem til senteret står ferdig Organisering av senteret i Oslo universitetssykehus Beslutningen om regional utbygging av protonterapi legger til rette for en integrering av protonterapi som en del av den generelle stråleterapien ved sykehusene som bygger dette. Det vil også gjelde organisatorisk. Skandionkliniken i Uppsala er organisert som en egen enhet, og har ingen organisatorisk binding til verken Akademiska sjukhuset, eller andre sykehus utenom den nasjonale

44 funksjonen de betjener ved å behandle pasienter utredet og planlagt ved de sju samarbeidende sykehusene. Slik sett fungerer protonterapitilbudet i Sverige som en egen organisatorisk enhet utenom de andre sykehusene. I England bygges de to sentrene i London og Manchester som en utvidelse av sykehus som allerede har stråleterapi med lineærakseleratorer. Det er ikke tenkt at det skal være dedikerte proton-onkologer, men at alle legene skal kunne ta valget mellom protonterapi og fotonterapi for den enkelte pasient, og kjenne til forskjellene. Doseplanleggingen for protonterapi skal også foregå sammen med planlegging av fotonterapi. Det skal derimot være et eget fysikerteam og ingeniør/tekniker-team som kun har ansvar for protonterapi. Organisatorisk vil dermed onkologer og stråleterapeuter inngå i felles eksisterende organisasjon, mens det vil dannes en egen enhet for fysikere med en overordnet fysikerleder for fotonterapi og protonterapi. I Oslo universitetssykehus er det naturlig å tenke at den engelske modellen er den mest nærliggende for organisering av et protonterapitilbud. Enhetene for onkologer og stråleterapeuter behøver en generell kompetanseoppbygning og en økt kapasitet for å ivareta et protonterapitilbud. Fysikergruppen som helhet trenger også økt kompetanse rundt protonterapi, men det kan være behov for noen mer dedikerte protonterapifysikere internt i gruppen (oppmålinger, kvalitetssikring, maskinspesifikke problemstillinger m.m.). Ingeniører/teknikere må også inngå i organisasjonen, men alternativene vil her avhenge av om de holdes av leverandøren eller sykehuset (der det første vil være naturlig i en startfase). Det kan tenkes at det vil være behov for mer dedikerte personer til for eksempel økonomi og administrasjon av et protonterapitilbud, men det ser ut til å være lite hensiktsmessig å velge en annen organiseringsform enn at det skal inngå som en del av organisasjonen rundt stråleterapitilbudet i Oslo universitetssykehus. 4.9 Investeringskostnader, driftsmodell og økonomiske betraktninger I den nasjonale idéfaserapporten 2 er økonomiske konsekvenser for investering og drift omhandlet i kapittel 9. Disse betraktningene er oppsummert for Helse Sør-Øst herunder. Tallene er basert på beregninger gjort i det nasjonale prosjektet, og tilpasset de ulike dimensjonerings- og lokaliseringsalternativene ved OUS. En detaljert matrise for investeringskostnader for ulike løsningsvarianter finnes i vedlegget fra arkitekt Investeringskostnad Det påpekes av grunnet teknologisk utvikling vil anslagene være beheftet med usikkerheter. Det er likevel utført sammenligninger med andre lands anslag, noe som har bekreftet at de norske anslagene virker rimelige. Investeringskostnadene til bygg og utstyr inkluderer følgende: Bygg, anlegg og utstyr (2-4 rom) til et senter med tre eller fire behandlingsrom. Det er også angitt et estimat på hva ett forskningsrom evt. vil beløpe seg til. Normale pasient- og kontorfasiliteter. Utstyr og felles IKT-løsning for planlegging. 44

45 Følgende er ikke tatt med i noen av estimatene som gjelder de ulike alternativene under: Finansielle kostnader knyttet til byggelån mm. Kostnader til kjøp og klargjøring av tomt og evt. særlig tilretteleggelse av infrastruktur. I vedlegget er det gitt anslag for kostnadene ved kjøp av tomt på Rikshospitalet (ca 30 MNOK inkl. mva.) og fremskaffing av kraftforsyning (alle tomter ca 50 MNOK inkl. mva.). Pasienthotell Tabell 4.6 Investeringskostnader for tre- og fireromsløsninger protonanlegg (ca 6000 kvm støtteareal). Ved valg av lokalisering på Radiumhospitalet eller Ullevål sykehus er støttearealet estimert til ca 2400 kvm. Dette fører til ca. 215 MNOK inkl. mva reduserte byggekostnader. Investeringskostnader for: Treromsløsning (utstyr i to rom) Alt. D1a Treromsløsning (utstyr i tre rom) Alt. D1b Fireromsløsning (utstyr i tre rom) Alt. D2a Alle tall i mill. NOK inkl. mva: Bygg Utstyr/maskiner IKT-utstyr + utstyr til planlegging Forskningsrom Total kostnad Fireromsløsning (utstyr i fire rom) Alt. D2b Driftskostnader Det er mange valg som påvirker driftskostnadene. De ulike leverandørene opererer for eksempel med ulike anslag serviceteknikere som er påkrevet for et anlegg, noe som vil påvirke personalkostnadene eller serviceavtalene betydelig. De estimatene som er gjort har tatt utgangspunkt i rimelige antagelser og erfaring fra sentre i drift, og forutsetter behandling av 230 pasienter årlig pr behandlingsrom, med driftstid 13 timer pr dag og drift ca 255 dager årlig. Ut fra en full utnyttelse av alle bygde rom i et protonterapianlegg er driftskostnadene pr pasient estimert nasjonalt til rundt 0.2 MNOK 2,6. Dette beløpet vil imidlertid variere ut fra utnyttelsesgrad av anlegget. Som et tillegg til disse vurderingene av driftskostnader påpekes det at pasientene som vil behandles ved senteret uansett ville vært beheftet med kostnader ved annen behandling (annen fotonbehandling eller protonbehandling i utlandet/andre helseregioner). Tilleggskostnadene for protonterapi versus alternativ behandling vil dermed ikke gjenspeiles i tabell 4.7. En vanlig betraktning basert på vitenskaplige artikler er at protonbehandling er 2-3 ganger mer kostbart enn fotonbehandling. Dette forholdet avhenger av sammenlignede reelle behandlingskostnader forbundet med likeverdige pasientgrupper gitt protonbehandling i Norge og fotonbehandling i Norge, alternativt protonbehandling i utlandet/ved andre helseregioner og på det nåværende tidspunkt er det vanskelig å fremhente gode tall for dette. I den nasjonale idéfaserapporten 2 er det forsøkt å belyse delta-kostnadene ved protonterapi versus fotonterapi. 45

46 Tabell 4.7 Driftskostnader ved ulik drift av tre- og fireromsløsninger protonanlegg. Personalkostnadene er beregnet ut fra tabell 4.5, men det er ikke tatt hensyn til økte personalkostnader ved kveldsarbeid. For løsningene som har drift i 3 rom er et 4-bunkers bygg tatt med i avskrivningskostnadene, men med utstyr i 3 rom. For drift i 2 rom er et 3-bunkers bygg tatt med i avskrivningskostnadene. Vedlikehold, serviceavtaler og andre driftskostnader baseres på utregningene i rapport av juni , med estimerte modifikasjoner ut fra driftmodell. Driftskostnader ved full drift Alle tall i mill. NOK 2 rom (4 skift) 3 rom (3 skift) 3 rom (6 skift) 4 rom (4 skift) Personalkostnader Vedlikehold, serviceavtale Andre driftskostnader ** Avskrivninger Totalt pr anlegg Finansiering og inntektsmodell Den nasjonale idéfaserapporten 2 beskriver følgende prinsipper for inntektsmodell for protonterapi: 1. Protonterapi rammefinansieres fullt ut i ca. 3-4 år til det kan utarbeides representative kostnadsvekter for driftskostnadene ved behandlingstilbudet. Deretter innføres innsatsstyrt finansiering (ISF). 2. Når ISF innføres, må de særskilt høye kapitalkostnadene (avskrivninger) til protonterapi ivaretas av rammefinansieringen, det vil si en spesifisert tildeling i budsjettrammen for de universitetssykehusene som har dette tjenestetilbudet. 3. Ordinær gjestepasientordning innføres når ISF er satt i drift. 4. Ved innføring av ISF for protonterapi må man følge det til enhver tids gjeldende ISFregelverk Foretakets finansielle bæreevne Inntektssidene ved protonterapi er foreløpig uklare, og det er derav vanskelig å ta stilling til foretakets bæreevne. En sykehusbygging i Helse Sør-Øst vil måtte inngå i overordnede prioriterte planer for helseregionen. Dette vil være en del av foretaksgruppens vurdering og prioritering, noe som gjøres gjennom rullering av økonomisk langtidsplan for hele regionen. 46 Er inkl. sos.kostnader og tar utgangspunkt i bemanningsplaner fra tabell 4.5. Vedlikehold og servicekostnader inkluderer servicepersonell fra leverandør. ** Inkluderer energikostnader. Avskrivninger på bygg regnes ut fra en levetid på 46 år, mens utstyret har en levetid på 25 år. Avskrivningstid for IKT-system og utstyr for planlegging er satt til 10 år.

47 Kapittel Idésøk og alternativsavklaring Alternativsavklaringene er todelte; dimensjonerende alternativer og lokaliseringsalternativer Dimensjonerende alternativer Det vil være viktig at dimensjoneringen av et protonsenter i Helse Sør-Øst sees i nasjonalt perspektiv, og at den relative insidensfordelingen mellom regionene legges til grunn. På bakgrunn av behovsestimatet som ble lagt frem i rapporten fra juni vil det fremskrevet til 2020 si 6 rom totalt, bør Helse Sør-Øst dimensjonere for minimum 3 behandlingsrom. For å få en fleksibel løsning, tas det i alternativene høyde for en utvidelse til maksimalt 4 behandlingsrom ved anlegget, enten i første byggefase eller ved å muliggjøre for utbygging av en fjerde behandlingsbunker senere. Ved behov for et femte behandlingsrom i Helse Sør- Øst, kan det planlegges for et nytt anlegg, evt. enkeltromsløsninger som tillegg. De dimensjonerende alternativene som er lagt til grunn for kostnadsberegningene er dermed som følger: Alternativ D1 Bygging av 3 bunkere for protonterapi pluss ett forskningsrom, herunder: Alternativ D1a: Utstyr i 2 behandlingsrom fra starten. Alternativ D1b: Utstyr i 3 behandlingsrom fra starten. Alternativ D2 Bygging av 4 bunkere for protonterapi pluss ett forskningsrom, herunder: Alternativ D2a: Utstyr i 3 behandlingsrom fra starten Alternativ D2b: Utstyr i 4 behandlingsrom fra starten Dimensjonerende alternativer som ikke er tatt med i alternativsvurderingen Det kan tenkes mange flere dimensjonerende alternativer enn de som er tatt med i alternativsvurderingen. Dette omfatter bygg med én, to og fem bygde bunkere for protonterapi. Bygg med én eller to bunkere er ikke tatt med fordi de ville gitt en dramatisk underkapasitet i regionen, både absolutt og relativt sammenlignet med andre regioner. Dette er begrunnet gjennom de dimensjonerende betraktningene i kapittel 4. En kan likevel anvende denne idéfaserapporten for slike løsninger ved at alle lokaliteter som er vurdert vil kunne romme bygg med én eller to bunkere. Investeringskostnadene for slike løsninger vil i stor grad kunne harmoniseres med det som benyttes i de andre helseregionene. Femromsløsninger er ikke tatt med, selv om det eksisterer femromsanlegg på verdensbasis, da erfaringer tilsier at de gir en mindre hensiktsmessig driftssituasjon og at det dermed kan være bedre å bygge et nytt anlegg om man trenger mer enn fire behandlingsrom. I tillegg vil det være flere modeller for drift som ikke er tatt med, men det vil være mulig å finne for eksempel driftkostnader for ulike driftsmodeller ut fra grunnlaget som foreligger i dette prosjektet. 47

48 5.1.3 Lokaliseringsalternativer Med utgangspunkt i utviklingsmulighetene beskrevet i kapittel 4 og mandatet for idéfasearbeidet, er følgende lokaliseringsalternativer tatt med i alternativsvurderingen: 0-alternativet Ingen utbygging (eller utsatt bygging) av protonterapi i Helse Sør-Øst. Alternativ 1 Utvidelse av eksisterende stråleterapibygg i OUS med et protonterapitilbud, herunder: Alternativ 1a: Utvidelse av Stråleterapibygget på Radiumhospitalet. Alternativ 1b: Utvidelse av Kreft og Isolatsenteret (KIS) på Ullevål sykehus. Alternativ 2 Bygging av et stråleterapitilbud på Gaustad-området, herunder: Alternativ 2a: Bygging av et stråleterapisenter med protonterapi og fotonterapi (4-6 bunkere) som et tilbygg til eksisterende bygningsmasse på Rikshospitalet. Alternativ 2b: Bygging av et frittliggende stråleterapisenter med protonterapi og fotonterapi (4-6 bunkere) i nærheten av Rikshospitalet. Alternativ 2c: Bygging av et komplett stråleterapisenter i OUS, inkludert protonterapi og all stråleterapi, som en del av en Campus Oslo-utbygging Nærmere beskrivelse av 0-alternativet Som en del av idéfasen skal 0-alternativet inkluderes. Dette alternativet inneholder dagens bygningsmessige tilstand (uten protonterapitilbud) og inkluderer også muligheten for å utsette oppbygningen av protonterapi til et senere tidspunkt. Med bakgrunn i beslutningen fra HOD om regional utbygging av norske protonterapisentre, vil 0-alternativet innebære å sende pasienter ut av landet frem til et norsk tilbud foreligger, og deretter å sende pasienter ut av regionen (kombinasjon av behandling andre steder i landet og i utlandet). 0- alternativet vil kunne inneholde en forpliktende avtale med Sverige om behandling av et antall norske pasienter ved Skandionkliniken som en midlertidig løsning frem til en beslutning om utviklingsretningen for OUS og et protonterapisenter foreligger. Beslutningen fra HOD om regional utbygging av protonterapi vil naturlig implisere utbygging i Helse Sør-Øst, fordi den største andelen av den norske befolkningen befinner seg i denne regionen (58% av kreftinsidensen). 0-alternativet for Helse Sør-Øst vil dermed kunne oppfattes å stå i motsetning til HOD-beslutningen. 5.3 Nærmere beskrivelse av alternativ 1: Utvidelse av eksisterende stråleterapibygg Bygging av et protonterapitilbud på Radiumhospitalet (1a) eller Ullevål sykehus (1b) har som forutsetning at eksisterende infrastruktur for stråleterapi benyttes. Infrastrukturen som menes her er diagnostisk avbildning for stråleterapi (CT, MR, PET), fikseringsvirksomhet, doseplanlegging og mesteparten av den administrative virksomheten ved stråleterapi. Noen av disse områdene må nybygges eller utvides ved en totaløkning av aktivitet, men vil bygge videre på det som eksisterer. Det vil i tillegg skisseres muligheter for bygging av 4-6 bunkere 48

49 for lineærakseleratorer i OUS ved realisering av disse alternativene. Støttearealene som behøves for protonterapi ved disse to enhetene er estimert til ca 2400 kvm (se vedlegg). Bygging enten på Radiumhospitalet eller Ullevål bør ha som mulighet at det kan fungere som en midlertidig løsning (innen en levetid på år), med muligheter for nybygg og utvidelse av stråleterapivirksomheten, inkludert partikkelterapi, på Gaustad om sykehusets langtidsplan peker i den retning. Alternativ 1a eller 1b vil føre til at stråleterapivirksomheten i OUS forblir på minimum to forskjellige lokaliteter til tidligst , med ferdig realisert behandlingstilbud i 2020 og levetid minimum år. I løpet av denne levetiden vil det være et stort behov for bygging av bunkere for lineærakseleratorer i OUS. Dette behovet er allerede tilstede i perioden Alternativene 1a og 1b må dermed vurderes i sammenheng med utvidelsesmuligheter for nye bunkere for lineærakseleratorer. Det kan videre vurderes om etablering av nye lineærakseleratorbunkere bør gjøres i samme byggeprosess som bygging av et protonterapitilbud Alternativ 1a: Utvidelse av Stråleterapibygget, Radiumhospitalet Stråleterapibygget på Radiumhospitalet sto ferdig i 2006 og ble bygget med 5 bunkere for lineærakseleratorer, poliklinikk, kontorfasiliteter, forskningsfasiliteter, MR for stråleterapi, flere møterom med videokonferansemuligheter, auditorium og undervisningslokale og lokaler for Videreutdanningen i stråleterapi (VIS). Bygget ble senere utvidet med tre ekstra etasjer som rommer pasienthotell og Vardesenteret (Kreftforeningen). Stråleterapibygget (bygg J) er sammenhengende med resten av Radiumhospitalet gjennom innendørs korridorer. Bygget er laget med muligheter for senere utvidelse, og en ekstra bunker for lineærakselerator er allerede klargjort for fremtidig bygging, ved at den ble sprengt ut og fylt med pukk under den opprinnelige byggingen. Teoretisk sett er det tomt til å plassere 7 ekstra bunkere for lineærakseleratorer ved utvidelse av det eksisterende stråleterapibygget. Per 2014 er bygg E plassert på deler av tomta som vil være aktuelt for en utvidelse. Dette bygget er utflyttet og besluttet revet, men det er ikke gjennomført enda. Det er naturlig at bygging på Radiumhospitalet fører til en utvidelse av Stråleterapibygget. En slik løsning vil føre til en utvidelse av stråleterapikapasiteten i OUS, og føre til at Stråleterapibygget på Radiumhospitalet benyttes til stråleterapivirksomhet frem til tidligst , med kapasitet på minimum 7 lineærakseleratorer (forutsetter sanering av fire bunkere på lokaliteten senest innen 2025) og et protonterapitilbud med 2-3 behandlingsrom. I OUS vil det være behov for totalt bunkere for lineærakseleratorer (inklusive de som i dag eksisterer på Ullevål sykehus) i tillegg til de 7 av god kvalitet på Radiumhospitalet i perioden frem til Slik den kliniske virksomheten er fordelt i dag, er det flere pasientforløp som går mellom Radiumhospitalet og Rikshospitalet for behandling av pasientgruppene innen barnekreft, CNS-kreft og hode/hals-kreft. Dette er pasientgrupper som er meget aktuelle for protonterapi. 49

50 Figur 5.1: Mulighet for etablering av protonterapi på Radiumhospitalet. Andre tomter som kan vurderes for etablering av protonterapi ved en beslutning om bygging på Radiumhospitalet er også stiplet inn Alternativ 1b: Utvidelse av Kreft- og isolatsenteret, Ullevål sykehus Kreft- og isolatsenteret på Ullevål sto ferdig i 2006 og har 7 bunkere for lineærakseleratorer. I tillegg har bygget komplett infrastruktur for stråleterapi, som inkluderer doseplanlegging, 2 CT, 1 MR, simulator, samtalerom, poliklinikk, møterom med videokonferanseutstyr, undervisningslokaler, auditorium, forskningsfasiliteter innen onkologi og kontorfasiliteter. Det er en korridor som binder bygget sammen med annen bygningsmasse på Ullevål. Bygget er dimensjonert for dagens virksomhet, og ved en utbygging med protonterapi vil det også være behov for noe utvidelse av kontorfasiliteter, doseplanlegging, samtalerom m.m. Et protonterapitilbud på Ullevål sykehus vurderes aktuelt som en utvidelse av Kreft- og isolatsenteret. Dette er naturlig å gjøre mot byggene 94, 63 og 20 og disse kan eventuelt rives ved behov. En slik utbygging vil føre til et stråleterapibygg på Ullevål med 7 bunkere for lineærakseleratorer og et protonterapitilbud med 2-4 behandlingsrom. I OUS vil det være behov for totalt bunkere for lineærakseleratorer (inklusive de som i dag eksisterer på Radiumhospitalet) i tillegg til de 7 på Ullevål sykehus i perioden frem til Som alternativ 1a vil føre til drift på Radiumhospitalet frem til minimum , vil alternativ 1b gjøre det samme med Kreft- og isolatsenteret på Ullevål. 50

51 Figur 5.2: Mulighet for etablering av protonterapi på Ullevål sykehus. Andre tomter som kan vurderes for etablering av protonterapi ved en beslutning om bygging på Ullevål er også stiplet inn. 5.4 Nærmere beskrivelse av alternativ 2: Bygging av et stråleterapitilbud på Gaustad-området Rikshospitalet sto ferdig ved årtusenskiftet, og den eksisterende bygningsmassen er gjennomgående god. Det er lite som tyder på at det ikke vil være sykehusvirksomhet i OUS på Rikshospitalet i all overskuelig fremtid. I planene for Campus Oslo, er også Rikshospitalet en viktig byggestein for fremtidens sykehus i de fleste alternativene. Felles for alle alternativene under alternativ 2 er at de vil måtte inkludere infrastruktur for stråleterapi (arealer for doseplanlegging, diagnostikk m.m.). Disse støttearealene er estimert til ca 6000 kvm (se vedlegg). Deler av disse arealer eksisterer i OUS på lokalitetene som har stråleterapi i dag (Radiumhospitalet og Ullevål sykehus). For alternativ 2a og 2b må utvidelsesmuligheter til samling av all stråleterapi og kreftomsorg i OUS vurderes. 51

52 Figur 5.3: Mulighet for etablering av protonterapi ved Rikshospitalet. Løsningene som er vist er to alternativer ved hovedinngangen; med og uten omregulering (2a), og to frittstående alternative bygg (2b); nord og øst Alternativ 2a: Tilbygg til eksisterende bygningsmasse på Rikshospitalet Det er identifisert to alternative utbyggingsalternativer for dagens bygningsmasse på Rikshospitalet i sørlig retning. Sør-alternativene innebærer bygging av protonterapi i nærheten av kvinne- og barnesenteret, og de to alternativene er vist som muligheter med eller uten omreguleringsbehov. Alternativet med reguleringsbehov er skissert som et parallelt bygg til pasienthotellet/preklinisk, og løsningene baseres på at protonterapianlegget legges mest mulig ned i bakken. Støttearealene for stråleterapivirksomhet, inklusive 4-6 bunkere for lineærakseleratorer, kan gis ulik plassering men er skissert i en ny lamell til eksisterende sykehus. Denne vil ligge ut fra barnesenteret mot hovedinngangen, og vil måtte romme 52

53 nødvendige støttearealer for stråleterapi. Det vil også være ønske om at annen klinisk virksomhet skal få plass i dette bygget. Alternativet som ikke krever reguleringsendring nyttiggjør seg hele plassen utenfor hovedinngangen, og vil bidra til en meget kompakt bygningsmasse Alternativ 2b: Frittliggende bygg på Gaustad-området Som frittliggende bygg i nærheten til Rikshospitalet, er det identifisert to tomter; ett alternativ nord for Rikshospitalet og ett i østlig retning. Nord-alternativet innebærer bygging av et protonterapibygg som en forlengelse av Rikshospitalet nordover. Bygget er skissert nord for Eikelunden, et vernet naturområde, som vanskeliggjør sammenhengende bygging med dagens bygningsmasse på Rikshospitalet. Øst-alternativet er en tomt som ligger i Gaustad-parken, øst for Rikshospitalet. Tomta ligger meter fra dagens bygningsmasse på Rikshospitalet, er eiet av Oslo kommune og vil gi et frittliggende stråleterapisenter uten gjennomgang til resten av sykehuset. Den er skrånende, og kan gi rom for relativt lave bygg inn i skråningen passende for strålingsbunkere. Tomta har relativt stort utbyggingspotensiale for stråleterapivirksomhet, men det vil være behov for andre tomter ved en eventuell samling av all kreftvirksomhet i OUS i tilknytning til stråleterapisenteret Alternativ 2c: Stråleterapisenter på Gaustad som en del av Campus Oslo Alternativet forutsetter at et protonterapisenter og stråleterapivirksomhet i Oslo universitetssykehus gjøres som en helhetlig utbygging av kreftomsorgen som samlet virksomhet på Rikshospitalet/Gaustad. Alternativet vil forutsette beslutning i Campus Osloprosessen. 5.5 Alternativer som ikke tas med i alternativsvurderingen I tillegg til 0-alternativet tas 5 tomtelokaliseringer med i alternativsvurderingen. I tilknytning til noen av disse gis ytterligere alternative lokaliseringer på lokalitetene, men de gis ikke en selvstendig alternativsvurdering. Som det fremkommer i vurderingene vil flere av alternativene kreve en videre utredning av aktuelle tomter på de ulike lokalitetene. Under nevnes flere alternativer som ikke tas med i den fullstendige alternativsvurderingen. Disse vil herunder nevnes kort med en begrunnelse for hvorfor de ikke er tatt med. 53

54 Figur 5.4: Ulike alternative protonterapibygg tegnet inn som en del av sør-alternativet i Campus Oslo-prosjektet. Det er også skravert inn to alternative lokaliseringer sør for ring Frittliggende protonterapibygg på Radiumhospitalet Det kunne tenkes at en utbygging av Radiumhospitalet som lokalitet kunne innebære etablering av et selvstendig protonterapibygg, som ved sin nærhet til resten av bygningsmassen kunne benytte en del av eksisterende infrastruktur for stråleterapi. Dette alternativet innebærer en mer helhetlig satsing på lokaliteten, og er ikke gitt en egen plass i alternativsvurderingen fordi alternativet med et tilbygg til Stråleterapibygget (1a) gir en dekkende vurdering også for en slik løsning. Om en senere beslutningsprosess skulle gi en helhetlig satsing på Radiumhospitalet som lokalitet, vil ulike lokaliseringer av et protonterapibygg på området måtte vurderes i sammenheng med andre bygningsmessige tiltak.

55 5.5.2 Frittliggende protonterapibygg på Ullevål sykehus På samme måte som for Radiumhospitalet, kunne en tenke seg en utbygging av et separat bygg på Ullevål sykehus. Alternativ 1b er likevel dekkende for et protonterapitilbud på Ullevål sykehus, og alternativsvurderingen for lokalisering som tilliggende bygg til Kreft- og isolatsenteret anses som dekkende for denne lokaliteten Protonterapisenter på sørsiden av ringveien under alternativ 2b Utbygging av sykehusbygg på sørsiden av Ring 3 uten vedtatt oppstart av Campus Osloutbygging blir ansett som en suboptimal løsning for fremtidig sykehusutvikling, og er ikke tatt med i alternativsvurderingen. Dette gjelder spesielt fordi etablering av stråleterapi på motsatt side av ringveien enn Rikshospitalet ville kreve ny infrastruktur for pasientadkomst etc. fra denne siden av veien, før en plan for videre utvikling av sykehuset er lagt. I en helhetlig plan kan derimot både SINTEF-tomta og NEMKO-bygget vurderes for et protonterapisenter Bygging av kun protonterapi på Gaustad-området Et rent protonterapisenter kunne tenkes å bli bygget på Gaustadområdet. I alle alternativer under alternativ 2 er likevel ordinær stråleterapi (minimum 4-6 bunkere) tatt med for å opprettholde den nasjonale føringen om protonterapi som en del av totalbildet for stråleterapi. Et separat protonterapitilbud på Gaustad vil kunne virke motsatt i Oslo universitetssykehus, forutsatt at resten av stråleterapien skal gis ved andre lokaliteter i sykehuset. I tillegg vil ordinær stråleterapi betjene en viktig backup-funksjon ved protonterapisenteret Bygging av protonterapi som en del av Livsvitensenteret, UiO Det kunne tenkes at et protonterapitilbud i forbindelse med Livsvitensenteret som bygges av Universitetet i Oslo, kunne være et godt alternativ for vekselvirkningen mellom universitet og sykehus. Dette alternativet er både for sent (detaljplanlegging er i gang) og ikke ønskelig fra UiO sin side på dette tidspunkt. I tillegg ville det gi en avstand mellom protonterapi og øvrig sykehusvirksomhet, som ikke er ønskelig Protonterapisenter lokalisert annet sted enn dekket av alternativ 1 og 2 Bruk av ledige tomter i OUS (for eksempel på Aker-området) eller andre steder enn i OUS for et protonterapitilbud er ikke vurdert, bl.a. fordi mandatet ber spesifikt om vurdering av lokalitetene Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Gaustad-området. Et slikt alternativ ville ikke sørget for nærhet til eksisterende stråleterapi, kreftomsorg eller fagmiljø og ville bidratt i en retning som går på tvers av utviklingsplanen for sykehuset. 55

56 Del 3: Alternative løsninger som anbefales å utrede i konseptfasen Kapittel Vurdering av dimensjoneringsalternativene Dimensjoneringen av et protonterapitilbud i Helse Sør-Øst må sees i sammenheng med det estimerte protonterapibehovet i helseregionen og det totale stråleterapibehovet i HSØ. I denne rapporten er det vurdert to hovedalternativer for dimensjonering av protonterapitilbudet; alternativ D1 som tilsvarer et bygg med 3 bunkere og alternativ D2 som tilsvarer et bygg med 4 bunkere. Hvert av alternativene har underalternativer som tilsier utstyrsmessig innredning av alle rom, eller å ha en ledig bunker som det senere kan ettermonteres utstyr i. Helse Sør-Øst har betydelige bygningsmessige utfordringer for stråleterapivirksomheten i årene som kommer. Hvis opptrappingsplanen som er skissert gjennom rapporten fra juni 2014 vedrørende stråleterapikapasiteten i HSØ 5 følges, vil det i perioden frem til 2030 være behov for å bygge 5-6 stråleterapibunkere, samt fornyelse av store deler av planleggingsavsnittet ved Radiumhospitalet som i dag befinner seg i gammel bygningsmasse. Med forutsetning om at de nye byggene Stråleterapibygget ved Radiumhospitalet og KISbygget ved Ullevål sykehus benyttes i årene fremover, vil det likevel være behov for ny bygningsmasse tilknyttet ordinær stråleterapi som i omfang tilsvarer et bygg i samme størrelsesorden som de nåværende nye stråleterapibyggene i OUS. Med kostnadsestimater basert på byggingen av de to byggene i OUS som sto ferdige i 2006, justert for prisøkning, vil summen kunne bli MNOK for en slik bygningsmasse. Dette er et behov som i stor grad er uavhengig av et protonterapibehov, men som bør sees i sammenheng med dette. Med behovet som ligger til grunn for ordinær stråleterapi kombinert med protonterapibehovet, er det nødvendig å se utbyggingsprosessene i Oslo universitetssykehus sammen. Det må planlegges for både bygging av et protonterapitilbud og samtidig 5-6 stråleterapibunkere med tilhørende infrastruktur ved Oslo universitetssykehus i perioden fremover, uavhengig av lokalisering. Det er mye som tyder på at det mest kostnadseffektive er å gjøre dette i en felles bygningsprosess, da kostnadene ved å legge til bunkere for lineærakseleratorer som tilleggsrom i en byggeprosess for protonterapi er billigere enn å starte en separat byggeprosess for å bygge dette et annet sted. Det er beheftet usikkerheter med tallet for pasienter med behov for protonterapi, og samtidig argumenteres det for at de norske estimatene er noe konservative. Med de usikkerhetene som eksisterer, er det nødvendig å bygge en fleksibel løsning i Oslo. Et protonterapitilbud i Oslo bør derfor bygges med fire bunkere for behandling fra starten av, og behandlingsutstyr i tre rom (alternativ D2a). I første fase bør de tre rommene igangsettes med dagbehandling (3 behandlingsskift), og videre kapasitetsøkning bør foregå ved utnyttelse av kveldsskiftbehandling. Neste opptrappingsmulighet for kapasitetsøkning vil være ved å installere utstyr i det fjerde rommet. Denne løsningen vil være mest fleksibel for 56

57 opptrapping av kapasitet, ved at store bygningsmessige tiltak unngås, og samtidig mest driftsmessig fleksibelt ved at det er en reservekapasitet på kveldstid i oppstartsfasen, der en også unngår utstrakt bruk av skiftordninger. Alternativ D1 (begge alternativ) vil gi liten fleksibilitet, og vil ikke gi mulighet for behovsdekning allerede i 2020 ut fra de norske estimatene, noe som vil kunne øke presset for å bygge et nytt protonterapisenter i Oslo allerede kort tid etter oppstart. 6.2 Vurdering av lokaliseringsalternativene Alternativene er vurdert virksomhetsmessig og bygningsmessig. Den virksomhetsmessige vurderingen er i hovedsak utført av prosjektgruppa, mens den bygningsmessige vurderingen i hovedsak er utført av arkitekt, med innspill fra bygg og elektroanalyse. Den virksomhetsmessige vurderingen tar utgangspunkt i kriterier som viser tilbake på målformuleringen i kapittel 3.2. De to øverste kriteriene viser til hovedmålet, og de neste ni viser til delmålene. Vurderingskriteriene er ment å innta tre perspektiv; pasientperspektivet, fagpersonellperspektivet og forskningsperspektivet. De tre perspektivene vil til en viss grad veves inn i hverandre. Vurderingsskalaen som er valgt er femdelt, og der middelalternativet (0 - grønn) representerer status quo eller en nøytral vurdering ut fra dagens situasjon. For hvert alternativ er det gitt en egen tabell med merknader. Alle alternativer samles i en fellestabell i kapittel 6.3, hvor tabellen bør leses horisontalt for å avdekke forskjeller mellom alternativene. Den bygningsmessige alternativsvurderingen er gjort med utgangspunkt fra vanlige prinsipper for tomtevurderinger, med nærmere beskrivelse i vedlegget. Fargeskala og vurderingsprinsipp er harmonisert mellom den virksomhetsmessige og den bygningsmessige vurderingen. Sammen med tabellene er også arkitektens kortfattede vurdering av tomtene i tekstform lagt ved for det enkelte alternativ alternativet 0-alternativet innebærer at det ikke bygges noe protonterapitilbud i Helse Sør-Øst. Et slikt alternativ vil medføre at pasientene som av faglige grunner bør få protonterapi, sendes ut av regionen for behandling (enten til utlandet eller etter hvert til andre helseregioner). Av økonomisk karakter har den norske utredningen av juni 2013 tallfestet at ved behandling av rundt 200 norske pasienter i utlandet årlig, vil det være mer økonomisk lønnsomt å bygge et eget tilbud i Norge. Dette tallet er sannsynligvis også lavere, da utregningene kun inkluderer kostnader betalt for protonbehandling i utlandet, og ikke inkluderer kostnader ved at norsk helsepersonell utreder og sender pasientene. Dagens situasjon med avtaler for behandling av pasienter i utlandet med protonterapi medfører et betydelig underforbruk av protonterapi, sammenlignet med de norske og internasjonale anslagene som tidligere er diskutert. Grunnen til dette er blant annet fordi logistikk, pasientens sykdomsbilde og helsepersonellets kompetanse er begrensende faktorer. Dårlig og manglende logistikk fører til at det velges å behandle pasienter med fotonbasert strålebehandling i Norge i stedet for å sende dem til utlandet for protonterapi. 0-alternativet vil være å forlenge dagens situasjon, og vil ikke medføre et bedre tilbud til 57

58 pasientene enn det suboptimale tilbudet som eksisterer i dag. I tillegg vil kompetansen rundt denne behandlingsmodaliteten ikke bli utviklet tilstrekkelig og en mister muligheten til å delta i forskningsaktivitet og utviklingsarbeid rundt protonterapi nasjonalt og internasjonalt. Oslo universitetssykehus vil ikke innta en ledende posisjon verken nasjonalt eller internasjonalt i utvikling av stråleterapi. En gjennomføring av 0-alternativet i Helse Sør-Øst vil innebære at helseregionen må basere seg på å sende pasientene til protonbehandling i andre helseregioner når tilbudet er bygget opp der. Dette vil også være meget tungvindt og problematisk i pasientforløp for pasientgrupper (for eksempel blant barnekreftpasientene) som skal ha protonterapi som en delbehandling, der Oslo universitetssykehus innehar nasjonale og høyspesialiserte funksjoner. 0-alternativet vil i første omgang måtte velges om en ønsker en etablering av protonterapi som en del av Campus Oslo-prosessen. Da vil dette alternativet innebære å vente til beslutninger som vedrører kreftomsorgen som helhet er fattet. Deretter må prosessen for å etablere protonterapi som en integrert del av et samlet kreftsenter i OUS fortsette (alternativ 2c i denne rapporten). Oppsummert vil 0-alternativet vanskeliggjøre prinsippet om likeverdig behandling i Helse Sør-Øst, og medføre at Oslo universitetssykehus, som et av verdens største stråleterapisentre, ikke vil ha et komplett stråleterapitilbud. HOD-beslutningen om etablering av norske regionale protonterapisentre kan også anses som å være i konflikt med realisering av 0-alternativet i Helse Sør-Øst Alternativ 1: Radiumhospitalet (1a) eller Ullevål sykehus (1b) Begge alternativene under alternativ 1 vil ha mange likhetstrekk i den virksomhetsmessige vurderingen, og vil her i første omgang vurderes samlet, før det lokalitetsspesifikke trekkes frem til slutt. Alternativene kan betraktes som raskt realiserbare av to hensyn; det ene er at tomtene er tilgjengelige innen gjeldende regulering, det andre at protonterapi vil bygges som tilbygg (eller tilliggende bygg) til et eksisterende moderne stråleterapibygg og tilhørende kompetansemiljø. Et protonterapitilbud vil dermed komme som en utvidelse av porteføljen til det eksisterende stråleterapimiljøet ved Oslo universitetssykehus, uten behov for nyetablering av et kompetansemiljø ved en ny lokalitet. Alle leverandører av protonterapiløsninger har presentert mulige løsninger for realisering av aktuelle løsninger på begge lokaliteter. En utvidelse med protonterapi i OUS må sees i sammenheng med utviklingen av den ordinære strålebehandlingen ved sykehuset. Det vil være behov for utbygging av minimum 11 nye stråleterapibunkere (utskiftingsbunkere ikke tatt med) i Helse Sør-Øst frem til 2030, og en del av denne utbyggingen må skje i OUS. Bygging av protonterapi i tilknytning til eksisterende stråleterapibygg i OUS må også ta hensyn til en videre utbygging av stråleterapibunkere. Begge lokaliteter har tomter til dette. Det vil også være behov for utbyggingsmessige tiltak for støttearealer når aktiviteten skal økes både for protonterapi og annen stråleterapivirksomhet. Et utbyggingstiltak innen alternativ 1a eller 1b vil også

59 kunne gi bedre arbeidsforhold for aktivitet som i dag foregår i gammel bygningsmasse eller i mindre tilfredsstillende kontorfasiliteter, ved at dette kan planlegges inn i utbyggingen. Utbygging på Radiumhospitalet (1a) eller Ullevål sykehus (1b) vil kunne være problematisk før en nærmere retning for OUS utviklingsplan er fastlagt. En utbygging på disse tomtene vil potensielt kunne være avvikende fra senere utviklingsplaner. Det vil likevel være nødvendig med en beslutning av tomtevalg for protonterapi i OUS uavhengig av en eventuell Campus Oslo-beslutning. Målet i OUS er å samle virksomhet, og signalene fra Idéfase OUS - Campus Oslo peker ikke i retning av en samling av kreftvirksomheten på Radiumhospitalet eller Ullevål sykehus. Etablering av protonterapi på en av disse lokalitetene vil kunne forsinke en eventuell samling, og befeste en flerdelt stråleterapiløsning. Da utviklingsplanen kan medføre en samling av all kreftaktivitet på Gaustad, vil både alternativ 1a og 1b måtte kunne fungere som en midlertidig løsning. Det vil ikke være optimalt for fagmiljøet å måtte forholde seg til en midlertidig løsning, da dette vil bli et lite fremtidsrettet tilbud med tilhørende begrenset satsing. Løsningene vil også være mindre optimale for vekselvirkningen med Universitetet i Oslo, der UiO foretrekker de nære løsningene i alternativ 2. Radiumhospitalet alternativ 1a Virksomhetsmessig vurdering Hovedfordelen ved å etablere protonterapi på Radiumhospitalet, utover det som allerede er nevnt, er nærheten til et fremragende onkologisk forskningsmiljø og den største onkologiske stråleterapivirksomheten i OUS. Fordelingen av diagnoser er i dag slik at de mest aktuelle diagnosene for protonterapi er fordelt til Rikshospitalet/Radiumhospitalet, men virksomhetsmessige organiseringer kan likevel endres ved etablering av et nytt stråleterapitilbud. Stråleterapi- og forskningsfasilitetene er nye og moderne, og slik sett vil et tilbygg med protonterapi kunne utvide og komplettere fasilitetene. For at en helhetlig onkologisk virksomhet på Radiumhospitalet skal kunne ivaretas i et tidsperspektiv frem til og utover 2040/2050 (levetiden for et protonanlegg), vil det kreves betydelige andre bygningsmessige tiltak på lokaliteten i tillegg til stråleterapi. Isolert sett vil stråleterapivirksomheten kunne fungere som poliklinisk virksomhet til 2040/2050 med realisering av alternativ 1a. Tomtevalget i tilknytning til stråleterapibygget har sine begrensninger (bl.a. dimensjonerende begrensninger ut over 3 protonterapibunkere), og i et langsiktig perspektiv bør andre tomter på området vurderes for protonterapi. 59

60 Kriterium Merknad Komplett og fremtidsrettet behandlingstilbud ++ Ledende utdanningsinstitusjon, gode forskningsforhold for protonterapi ++ Bygger på eksisterende utdanningsmiljøer, kliniske forskningsmiljøer bl.a. strålebiologi Virksomhetsmessig vurdering av realiseringstid + Vil kunne realiseres 1-2 år raskere uten regulering, men andre usikkerhetsmomenter kan endre dette. Gode pasientforløp 0 Pasientene må forholde seg til både RH og Rad UiO - vurdering + Godt eksisterende samarbeid Vudering av senter som del av den totale stråleterapi i OUS ved etablering. 0 Status quo Nærhet til annen kreftbehandling enn str.terapi 0 Ikke samlet med kreftbehandling på RH el US Effektiv ressursutnyttelse 0 Omtrent som i dag Gode arbeidsforhold for ansatte 0 Ikke splitting av eksisterende miljøer, lokaliteten trenger oppgradering av andre bygninger også. Fremtidsrettet plassering for utvikling av Campus Oslo Omhandles i liten grad av Campus Oslo Potensiale for fremtidig utvidelse med karbonterapi 0 Plassproblemer, mulig ved riving av bygg Bygningsmessig vurdering Den aktuelle tomten på Radiumhospitalet ligger på nordenden av anlegget i tilknytning til det eksisterende strålebygget. Tomten eies av sykehuset og er regulert til sykehusformål. Mot sør begrenses tomten av bygg F, som er oppført på 1800-tallet og en høyspentkabel i bakken. Bygg F er ikke fredet men kan vurderes som verneverdig av byantikvaren. Høyspentledningen kan flyttes nord for pasienthotellet. Bygg E, vest for tomten, er planlagt revet. Protonbunkere kan bygges under bakken på samme nivå som de eksisterende strålebunkere. Dette forutsetter rivning av en eksisterende bunker som må erstattes og at deler av det eksisterende ventearealet brukes til kontrollrom. Støttearealer kan etableres på området hvor bygg E står i dag. Bunkeranlegget vil sperre for inntransportrampen til strålebygget og pasienthotellet. Det vil bli behov for erstatte denne tilgangen. Usikkerhet Det innebærer en usikkerhet å bygge såpass tett på et eksisterende sykehus i drift. Konsekvenser for logistikk i sykehuset må kartlegges nærmere. Vurdering Tomten er trang. Det er begrensete utvidelsesmuligheter. Det er sannsynlighet for driftsforstyrrelser under byggeperioden. Kriterium Merknad Egnethet tomt trang, høyspentledning må legges om Reguleringforhold ++ regulert til sykehusformål Eiendomsforhold ++ eies av OUS Fredete bygninger/minner + bygg F har ikke vernestatus, men kan vurderes som verneverdig Utvidelsesmuligheter med linak må være andre steder på tomten, forutsetter rivning av bygg Adkomst + sammen med Stråleterapibygget Driftsforstyrrelser bygging tett på sykehus i drift, muligens behov for rokader Tilgang til strøm + ingen kapasitet på eksisterende høyspent,trenger ny strømtilførsel Robusthet i forhold til Campus Oslo forenlig med 0-alternativet 60

61 Ullevål sykehus alternativ 1b Virksomhetsmessig vurdering Hovedfordelen ved å etablere protonterapi på Ullevål sykehus, utover det som allerede er nevnt, er at det i dag foregår en utstrakt kirurgisk kreftbehandling der og at det er tilstedeværelse av multidisiplinære grupper. I tillegg ser lokaliteten ut til å ha en sterkere posisjon i en fremtidig utviklingsplan, dog ikke med høyspesialisert behandling. Etablering av protonterapi på Ullevål sykehus kan medføre en økning av den onkologiske forskningsaktiviteten og trekke til seg nye grupper for forskning. Realisering av protonterapi på Ullevål sykehus vil etablere et stråleterapitilbud på lokaliteten med levetid frem til tidligst 2040/2050. For å ivareta utvidelse av pasienttilbudet, samt en eventuell generell stråleterapiutvidelse frem til 2040/2050, må det også investeres i andre arealer. Isolert sett kan et stråleterapitilbud fungere som et poliklinisk tilbud i OUS frem til 2040/2050 med en utvidelse av protonterapi og tilleggslokaler ved KIS (som i dag er et nytt og moderne bygg). Kriterium Merknad Komplett og fremtidsrettet behandlingstilbud ++ Ledende utdanningsinstitusjon, gode forskningsforhold for protonterapi + Lite forskning knyttet til stråleterapi/strålebiologi å bygge på i dag Virksomhetsmessig vurdering av realiseringstid + Vil kunne realiseres 1-2 år raskere uten regulering, men andre usikkerhetsmomenter kan endre dette. Gode pasientforløp 0 Pasientene må forholde seg til både RH og US UiO - vurdering 0 UiO foretrekker Gaustad Vudering av senter som del av den totale stråleterapi i OUS ved etablering. 0 Status quo Nærhet til annen kreftbehandling enn str.terapi 0 Ikke samlet med kreftbehandling på RH el RAD Effektiv ressursutnyttelse 0 Omtrent som i dag Gode arbeidsforhold for ansatte 0 Ikke splitting av eksisterende miljøer, lokaliteten trenger oppgradering av andre bygninger også. Fremtidsrettet plassering for utvikling av Campus Oslo 0 Potensiale for fremtidig utvidelse med karbonterapi + Plass kan frigjøres ved riving av bygg Bygningsmessig vurdering Kreft- og isolatbygget på Ullevål ligger sentralt på sykehusområdet som i sin helhet er regulert til sykehusformål. En utvidelse med protonterapibunkere mot nord i forlengelsen av KIS-bygget ville komme i konflikt med innkjøringsrampen til det eksisterende bygget. En mulighet er å rive bygg 20 (Hukommelsespoliklinikk) og bygge et nytt bygg på tomten. En annen mulighet er å rive bygg 18 (vaskeriet) og etablere et nybygg på denne tomten. Støttearealer kan etableres som påbygg på bunkerne. Det vil være behov for etablering av en horisontal sjakt mellom bunkerne og påbygget for inn- og uttransport av utstyr. Det er mulig å tilfredsstille det store strømbehovet på området, men tilknytningen til høyspentledningen kan bli krevende fordi den nøyaktige posisjonen av eksisterende ledninger i bakken ikke er kjent. 61

62 Usikkerhet Det er ikke god oversikt over infrastruktur i bakken på Ullevål. Det kan bli krevende å føre frem nye ledninger. Behovet for å grave forsiktig kan ha fremdriftskonsekvenser. Det ligger en viss usikkerhet i å forutsette rivning av eksisterende bygg. Vurdering Forutsatt at eksisterende bygg rives vil det være tilstrekkelig plass i nærhet av Kreft- og isolatbygget. Kriterium Merknad Egnethet tomt + stor nok dersom eksisterende bygg rives Reguleringforhold ++ regulert til sykehusformål Eiendomsforhold ++ eies av OUS Fredete bygninger/minner 0 bygg 20 er i verneklasse 2 i Landsvernplanen for helsesektoren Utvidelsesmuligheter med linak 0 forutsetter rivning av bygg Adkomst + nær eksisterende strålebehandling Driftsforstyrrelser 0 forutsetter riving av bygg 20 eller vaskeriet Tilgang til strøm 0 ny tilkobling kan komme i konflikt med eks. infrastruktur Robusthet i forhold til Campus Oslo 0 robust i forhold til alternativer som bruker Ullevål Alternativ 2: Rikshospitalet/Gaustad Fellestrekkene ved underalternativene i alternativ 2 er hvorvidt det skal etableres stråleterapiaktivitet i tilknytning til Rikshospitalet. Slik situasjonen er i dag, er det kun stråleterapi i OUS på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus, en todeling som har sine utfordringer. En ytterligere oppsplitting av fagmiljøet i tre stråleterapienheter virker som en suboptimal løsning uten en følgebeslutning om videre reduksjon av antall enheter til to eller én stråleterapienhet. En opprettelse av en tredje stråleterapienhet uten noen videre plan om reduksjon, vil kunne virke uheldig på fagmiljøet rundt stråleterapi. Det vil også kunne virke uheldig om protonterapi frikobles fra dagens onkologiske forskningsmiljø, som spesielt er eksisterende på Radiumhospitalet. Etablering av protonterapi på Rikshospitalet/Gaustad ivaretar en nærhet til UiO, og utviklingen av universitetet. Livsvitensenteret vil befinne seg i nærheten, og samarbeid med UiO om forskning, utvikling, undervisning og innovasjon knyttet opp mot protonterapi vil gis gode forhold. UiO foretrekker også en etablering av protonterapi på Rikshospitalet/Gaustad. Den pågående Idéfase OUS Campus Oslo har lagt frem ulike alternative løsningsforslag for utviklingsretningen av Oslo universitetssykehus. Opprettelse av stråleterapivirksomhet på Rikshospitalet/Gaustad er den eneste av løsningene for opprettelse av protonterapi i OUS som kan sies å harmonisere gjennomgående med alle alternativene i Campus Osloprosjektet, inkludert 0-alternativet, med unntak av samling på Ullevål sykehus. Bygningsmessig vil opprettelsen av stråleterapi på Rikshospitalet/Gaustad gi nærhet til god bygningsmasse for sykehusvirksomhet. Virksomhetsmessig foregår mye kreftkirurgi på Rikshospitalet (ØNH, CNS, barn, lunge) per i dag, og en opprettelse av onkologisk virksomhet på Rikshospitalet vil kunne virke samlende for disse gruppene. Dette vil kunne gi gode pasientforløp. Et stråleterapitilbud med protonterapi inkludert vil kunne gi et viktig tilskudd til dagens Rikshospital, der mange lands- og regionsfunksjoner utøves. Etablering av 62

63 stråleterapi på Rikshospitalet/Gaustad vil kunne være det mest fremtidsrettede alternativet, som gir utviklingsmuligheter og ivaretar en langsiktig tanke dersom det besluttes samling av kreftvirksomheten på denne lokaliteten. Det er knyttet flere usikkerhetsmomenter til gjennomføring av planene for Campus Oslo, og tidshorisonten for planene vil være betydelig lengre enn for etablering av protonterapi i OUS. Det vil derfor være viktig at en beslutning om etablering av protonterapi kan fungere uavhengig av konklusjonene for Campus Oslo. Protonterapietableringen bør likevel kunne fungere for ulike scenarier for fremtidens sykehus, og tomtevalget bør være robust i så måte. Det bør unngås at en etablering av protonterapi legger negative føringer for den videre fremdrift i Campus Oslo-prosessen. Det er videre anbefalt at et valg av alternativ 2 (Rikshospitalet/Gaustad) for protonterapi får en følgebeslutning om å samle stråleterapien i OUS, og videre kreftomsorgen. Tilbygg til Rikshospitalet alternativ 2a SØR Virksomhetsmessig vurdering Alternativet ivaretar sammenhengende bygningsmasse med dagens bygningsstruktur på Rikshospitalet og gir gode utviklingsmuligheter for sykehuset. Senteret vil kunne benytte støttefunksjoner fra dagens sykehusvirksomhet (bl.a. anestesitjenester, oppvåkning). Selve protonterapianlegget legges stort sett under bakken, og vil kunne fungere som fundament for senere utbygging av bygg over dette. Støttearealer for stråleterapi og 4-6 bunkere for lineærakseleratorer kan legges inn i en ekstra lamell ut fra Barnesenteret. Alternativet er det som vil kunne gi best integrering av et protonsenter inn i et fremtidig Campus Oslo, for alle alternativer utenom samling på Ullevål. Kreftomsorgen kan legges i tilknytning til protonsenteret på ulike måter, og det vil være plass for utvidelser til resten av stråleterapien. Et fremtidig karbonsenter kan legges på sørsiden av ringveien, hvor det skulle være mulig å få plass til dette. Alternativet vil kunne kreve en omregulering, da deler av senteret kan legges inn i regulert friområde, og fordi det i dag ligger inne en trikkesløyfe i reguleringsplanen for det aktuelle området. Det er derfor valgt å skissere to løsninger under dette alternativet, ett med omregulering og ett uten omregulering. Støttearealene for stråleterapi må planlegges inn i en helhetlig utvikling av Rikshospitalet, der det er behov for rask etablering av arealer til mange forskjellige aktiviteter. Dette kan føre til konkurranse om tilgang til arealene. 63

64 Kriterium Komplett og fremtidsrettet behandlingstilbud ++ Ledende utdanningsinstitusjon, gode forskningsforhold for protonterapi + Merknad Bidrar til samling av utdanningsmiljøene i sykehuset, vil forutsette relasjon til klinisk forskningsmiljø på RAD Avhenger av reguleringsbehov, tar sannsynligvis lengre tid enn US og RAD. Virksomhetsmessig vurdering av realiseringstid 0 Gode pasientforløp ++ Pasienter kan i helhet forholde seg til RH UiO - vurdering ++ Beste plassering for UiO Alternativet forutsetter opprettelse av et tredje stråleterapisenter i OUS, men også linacer på Gaustad. Frem til evt. samling vil alternativet Vurdering av senter som del av den totale splitte stråleterapimiljøet ytterligere fra dagens stråleterapi i OUS ved etablering. situasjon. Nærhet til annen kreftbehandling enn str.terapi + Effektiv ressursutnyttelse 0 Gode arbeidsforhold for ansatte 0 Fremtidsrettet plassering for utvikling av Campus Oslo ++ Det foregår mye kreftbehandling på RH, stråleterapi som supplement vil oppleves positivt. Mangler nærhet til kreftbehandling på US og RAD. Kan kreve mer ressurser på kort sikt (opprettelse) og mindre på lang sikt (samling). Tomten har godt potensial for fremtidig Campus Oslo Potensial for fremtidig utvidelse med karbonterapi + Finnes tomter i nærheten som kan benyttes Bygningsmessig vurdering Av reguleringshensyn er den bygningsmessige vurderingen inndelt i to delalternativer, et alternativ som krever omregulering og et alternativ som bygges kompakt inn til dagens bygningsmasse uten krav om omregulering. Med omregulering Tomten ligger sør for inngangen til det eksisterende Rikshospitalet. Området er regulert til sykehusformål, friområde og trikketrasé. Bunkerne kan graves inn i skråningen og brukes som fundament for senere utvidelser av sykehuset. Støttearealer kan bygges som en ny fløy i tilknytning til Rikshospitalet. Nybygget vil være i konflikt med dagens regulering. Etter en fremtidig mulig omregulering av hele område til Rikshospitalet vil det være mulighet for utvidelse av krefttilbudet. Usikkerhet Tiltaket vil utløse en reguleringsprosess med noe usikker fremdrift. Plan- og bygningsetaten kan be om at hele området omreguleres istedenfor å sette i gang prosesser for deler av område. Vurdering Det er mulig å etablere protonterapisenteret ved inngangen til Rikshospitalet. Det kan bli gode utvidelsesmuligheter i fremtiden. 64

65 Ved inngangen med omregulering Kriterium Merknad Egnethet tomt + Reguleringsforhold forutsetter omregulering Eiendomsforhold ++ eies av statsbygg Fredete bygninger/minner ++ ingen Utvidelsesmuligheter med linac + Adkomst ++ Driftsforstyrrelser 0 Tilgang til strøm + Robusthet i forhold til Campus Oslo + kan brukes som fundament for fremtidig utvidelse Uten omregulering Området utgjør inngangsplassen til Rikshospitalet i dag. I underetasjen ligger parkeringsarealer. Etablering av protonterapisenteret innenfor dette område vil være i samsvar med gjeldende regulering. Usikkerhet Bygging inntil eksisterende bygninger gir en viss usikkerhet. Vurdering Denne plasseringen ville bety at en funksjon som er lite pasientrettet får en sentral beliggenhet i anlegget. Dette virker lite hensiktsmessig når man ser på helheten i sykehusområdet og fremtidige utvidelsesmuligheter. Ved inngangen uten omregulering Kriterium Merknad Egnethet tomt trang, P-hus må rives Reguleringsforhold ++ Eiendomsforhold ++ eies av statsbygg Fredete bygninger/minner ++ Utvidelsesmuligheter med linac + forutsetter omregulering Adkomst ++ ved hovedinngangen Driftsforstyrrelser midlertidig inngang, tett på eksisterende bygg i drift Tilgang til strøm + Robusthet i forhold til Campus Oslo Tilbygg til Rikshospitalet alternativ 2b NORD Virksomhetsmessig vurdering Nord-alternativet vil komme som en forlengelse av Rikshospitalet der glassgaten slutter. Protonsenteret kan bygges på tomta over dagens vei rundt Rikshospitalets nordende. Bunkere for 4-6 lineærakseleratorer må legges inn i tilnytning til senteret. Tomten er relativt stor, og gir mulighet for en stor grunnflate. Dagens reguleringssituasjon vil derimot ikke muliggjøre et høyt bygg. Det er også en høyspenttrasé som går i bakken i nærheten av tomta, noe som vil begrense bygget i den retningen. 65

66 Tomta vil ha begrenset utbyggingsmuligheter for samling av stråleterapien i OUS, og en videre samling av kreftomsorgen i sykehuset i tilknytning til protonterapisenteret vil fordre omdisponering av dagens Rikshospital til kreftvirksomhet. Alternativt vil protonterapisenteret ligge i motsatt ende av sykehuset for fremtidig utvikling av kreftomsorgen. Tomta vil kreve en omregulering for å tas i bruk til sykehusvirksomhet. Kriterium Komplett og fremtidsrettet behandlingstilbud ++ Ledende utdanningsinstitusjon, gode forskningsforhold for protonterapi + Merknad Bidrar til samling av utdanningsmiljøene i sykehuset, vil forutsette relasjon til klinisk forskningsmiljø på RAD Avhenger av reguleringsbehov, tar sannsynligvis lengre tid enn US og RAD. Virksomhetsmessig vurdering av realiseringstid 0 Gode pasientforløp ++ Pasienter kan i helhet forholde seg til RH UiO - vurdering 0 Befinner seg fysisk lengst fra UiO på Gaustad Alternativet forutsetter opprettelse av et tredje stråleterapisenter i OUS, men også linacer på Gaustad. Frem til evt. samling vil alternativet Vurdering av senter som del av den totale stråleterapi splitte stråleterapimiljøet ytterligere fra dagens i OUS ved etablering. situasjon. Nærhet til annen kreftbehandling enn str.terapi + Effektiv ressursutnyttelse 0 Gode arbeidsforhold for ansatte 0 Fremtidsrettet plassering for utvikling av Campus Oslo + Det foregår mye kreftbehandling på RH, stråleterapi som supplement vil oppleves positivt. Mangler nærhet til kreftbehandling på US og RAD. Kan kreve mer ressurser på kort sikt (opprettelse) og mindre på lang sikt (samling). Mangler noe utvidelsespotensial, men vil befinne seg på et Campus Oslo. Potensial for fremtidig utvidelse med karbonterapi 0 Få tomter i nærheten som kan benyttes. Bygningsmessig vurdering Tomten ligger nord for Rikshospitalet og eies av statsbygg. Den er ikke regulert til sykehusformål. Mot nord begrenses det av en høyspentledning. Kollen mot sør er regulert til spesialområde naturvernområde. Derfor er det usannsynlig at bygget vil kunne forbindes med Rikshospitalet med en kulvert. Det ligger i tillegg en høydebegrensning på tomten. Etablering av et nybygg her vil kreve omregulering. Usikkerhet Tiltaket vil utløse en reguleringsprosess med noe usikker fremdrift. Plan- og bygningsetaten kan be om at hele området omreguleres istedenfor å sette i gang prosesser for deler av område. Vurdering Det er mulig å etablere protonterapisenteret på nordsiden av Rikshospitalet. Det er ikke gode utvidelsesmuligheter på tomten. 66

67 Kriterium Merknad Egnethet tomt 0 trang Reguleringsforhold krever omregulering vei, friområde, bolig Eiendomsforhold ++ eies av statsbygg Fredete bygninger/minner ++ Utvidelsesmuligheter med linac begrenset Adkomst ligger på baksiden av rikshospitalet Driftsforstyrrelser ++ Tilgang til strøm + Robusthet i forhold til Campus Oslo begrensete utviklingsmuligheter Frittstående bygg på Gaustad-området alternativ 2b ØST Virksomhetsmessig vurdering Plasseringen vil være i Gaustad-parken og ligge meter unna dagens bygningsmasse for Rikshospitalet. Denne plasseringen vil gi god harmoni med østalternativet for Campus Oslo, men vil ellers gi et senter som vanskelig vil gi sammenheng med bygningsmassen for Rikshospitalet. Dette vil gi økt behov for støttearealer, blant annet med tanke på at oppvåkningsrom og lignende må bygges inn i senteret. Ellers gir plasseringen stor fleksibilitet i utbygging, og det er få konkurrenter til plasseringen. Tomta er eiet av Oslo kommune, og vil måtte omreguleres. Utvidelsesmuligheter for kreftomsorgen vil være i retning av Sogn videregående, sørover (forutsetter frigjort areal ved å legge ringveien i tunnel) eller fortsatt oppover i Gaustadparken mot Rikshospitalet og på parkeringsarealene opp mot preklinisk. Kriterium Komplett og fremtidsrettet behandlingstilbud ++ Ledende utdanningsinstitusjon, gode forskningsforhold for protonterapi + Virksomhetsmessig vurdering av realiseringstid 0 Merknad Bidrar til samling av utdanningsmiljøene i sykehuset, vil forutsette relasjon til klinisk forskningsmiljø på RAD Avhenger av reguleringsbehov, tar sannsynligvis lengre tid enn US og RAD. Stort friområde som må omreguleres. Pasienter kan i helhet forholde seg til RH, men fysisk avstand krever pasienttransport Gode pasientforløp + UiO - vurdering ++ Nær plassering til UiO og Livsvitenbygget Vudering av senter som del av den totale stråleterapi i OUS ved etablering Nærhet til annen kreftbehandling enn str.terapi + Alternativet forutsetter opprettelse av et tredje stråleterapisenter i OUS, men også linacer på Gaustad. Det foregår mye kreftbehandling på RH, stråleterapi som supplement vil oppleves positivt. Mangler nærhet til kreftbehandling på US og RAD. Effektiv ressursutnyttelse 0 Kan kreve mer ressurser på kort sikt (opprettelse) og mindre på lang sikt (samling). Gode arbeidsforhold for ansatte 0 Noe avstand til RH? Fremtidsrettet plassering for utvikling av Campus Oslo (jf rapport juni 2014) + Har mye utvidelsespotensiale, men har en viss avstand til Rikshospitalet. Potensiale for fremtidig utvidelse med karbonterapi ++ Tomta har best utvidelsesmulighet til karbonterapi 67

68 Bygningsmessig vurdering Tomten ligger øst for Gaustad, eies av Oslo Kommune og er regulert til friområde. Tomten er sterkt skrånet. Bunkerne kan graves inn i skråningen, et påbygg kan romme støttefunksjonene. Tomten må kjøpes og omregulering, friarealet må erstattes. Det kan være gode utvidelsesmuligheter forutsatt omregulering av større deler av Gaustad-området. Usikkerhet Tiltaket vil utløse en reguleringsprosess med noe usikker fremdrift. Plan- og bygningsetaten kan be om at hele området omreguleres istedenfor å sette i gang prosesser for deler av område. Vurdering Det er mulig å etablere protonterapisenteret på nordsiden av Rikshospitalet. Det kan bli gode utvidelsesmuligheter i fremtiden. Kriterium Merknad Egnethet tomt ++ Reguleringsforhold omregulering av friområde Eiendomsforhold + eies av kommunen Fredete bygninger/minner ++ Utvidelsesmuligheter med linac + forutsetter omregulering, konflikt med fredning Adkomst langt fra Rikshospitalet Driftsforstyrrelser ++ Tilgang til strøm + Robusthet i forhold til Campus Oslo 0 kun sykehusfunksjoner her i øst-alternativet Protonterapisenter som del av Campus Oslo-utbyggingen alternativ 2c Tidsaspektet for beslutningsprosessen i Campus Oslo-prosjektet vil medføre at dette alternativet forutsetter 0-alternativet (utsettelse). Alternativene 2a og 2b vil også kunne gi et protonterapisenter som del av Campus Oslo-utbyggingen men da vil Campus Osloutbyggingen måtte bygge videre på et allerede besluttet eller bygget protonterapisenter. 6.3 Konklusjoner, oppsummerende evaluering og anbefalte føringer I følge Tidligfaseveilederen i sykehusprosjekter 1 skal 0-alternativet utredes videre i konseptfasen. I konseptfasen bør hovedfokus for videre utredning av 0-alternativet være å utrede alternativ tidsplan og kostnader ved bygging og installasjon på et forskjøvet tidspunkt etter styrende beslutninger i sykehusets utviklingsplan, samt kartlegge muligheter og kostnader ved en forpliktende samarbeidsavtale med Sverige i et 5-10 års perspektiv Anbefalte føringer ved de ulike alternativene Da Oslo universitetssykehus er i en noe uoversiktlig fremtidssituasjon, er det vanskelig å gi klare anbefalinger for hvilke alternativer som bør velges. Alle alternativene har sine styrker og svakheter ut fra ulike perspektiv, og alle alternativene er mulige om enn i noe ulik dimensjonerende grad. Det er likevel nødvendig å gi en anbefaling om hvilke føringer som bør ligge til grunn for beslutning om etablering av protonterapi ved de ulike tomtealternativene. 68

69 Alternativ 1a Radiumhospitalet For en etablering av protonterapi bør det legges til grunn at Radiumhospitalet driftes som lokalitet til tidligst 2040/2050. I tillegg bør det gjøres en helhetlig vurdering av utvikling av bygningsmassen på Radiumhospitalet og en helhetlig vurdering av utvikling av bunkere for lineærakseleratorer i OUS. Andre tomter enn utvidelse av Stråleterapibygget bør detaljutredes, sett i sammenheng med videre utvikling av bunkere for lineærakseleratorer og fremtidig utvidelsesmuligheter. Etablering av protonterapi på Radiumhospitalet vil kunne få følger som medfører riving av ulike bygg, bl.a. bygg E, G, H, I. Alternativ 1b Ullevål sykehus For en etablering av protonterapi bør det legges til grunn at Ullevål sykehus driftes som lokalitet for kreftvirksomhet til tidligst 2040/2050. I tillegg bør det gjøres en helhetlig vurdering av utvikling av bygningsmassen på Ullevål og en helhetlig vurdering av utvikling av bunkere for lineærakseleratorer i OUS. Ulike tomter i nærheten av Kreft- og isolatsenteret bør detaljutredes, sett i sammenheng med videre utvikling av bunkere for lineærakseleratorer og fremtidig utvidelsesmuligheter for protonterapi/karbonterapi. Noen eller alle av byggene 94, 63, 20 og 18 forutsettes revet. Alternativ 2 Alle alternativer på Rikshospitalet/Gaustad Opprettelsen av stråleterapi på Rikshospitalet/Gaustad bør medføre en beslutning om samling av all stråleterapi i OUS på denne lokaliteten innen en konkret tidsplan, alternativt reduksjon av antall stråleterapienheter i OUS fra tre til to enheter. Det bør i tillegg ligge en langsiktig føring om samling av all kreftomsorg i OUS til Rikshospitalet/Gaustad ved etablering av protonterapi på denne lokaliteten Oppsummerende vurderinger Mulighetsstudien har avdekket at alle lokaliteter vil være mulige for etablering av protonterapi ved Oslo universitetssykehus. I tillegg er det pekt på tomter som kan ha ytterligere bedre potensialer enn de som primært er vurdert ved både Radiumhospitalet og Ullevål sykehus. Fra et fagpersonell-perspektiv innen stråleterapi vil det kunne oppleves splittende å bygge protonterapi andre steder enn der det i dag eksisterer stråleterapi. Fra et pasientperspektiv vil det kunne oppleves samlende med en etablering av stråleterapi inkludert protonterapi på Rikshospitalet. Av forskningsmessig karakter er Gaustad-området foretrukket i forbindelse med relasjonen til UiO, subsidiært etablering på Radiumhospitalet grunnet nærheten til det kliniske forskningsmiljøet der. Av fremtidige utvidelsesmuligheter har Gaustad-alternativene (unntatt nord-alternativet) og Ullevål (forutsetter riving av en del dårlige bygg) de beste forutsetningene. Reguleringshensyn i forbindelse med alle alternativene på Rikshospitalet/Gaustad, med unntak av 2a SØR uten reguleringsendring, vil kunne medføre en tidsmessig forsinkelse av etableringsprosessen med inntil ca 2 år. De virksomhetsmessige og bygningsmessige vurderingene er oppsummert for alle alternativene i tabellene under. 69

70 Virksomhetsmessige vurderinger 1a RAD 1b US 2a RH - SØR 2a RH - NORD 2b RH/GA Komplett og fremtidsrettet behandlingstilbud Ledende utdanningsinstitusjon, gode forskningsforhold for protonterapi Virksomhetsmessig vurdering av realiseringstid Gode pasientforløp UiO - vurdering Vudering av senter som del av den totale stråleterapi i OUS ved etablering 0 0 Nærhet til annen kreftbehandling enn str.terapi Effektiv ressursutnyttelse Gode arbeidsforhold for ansatte Fremtidsrettet plassering for utvikling av Campus Oslo (jf rapport juni 2014) Potensiale for fremtidig utvidelse med karbonterapi Bygningsmessige vurderinger 1a RAD 1b US 2a RH - SØR mreg 2a RH - SØR ureg 2b RH - NORD 2b RH - ØST Egnethet tomt Reguleringforhold Eiendomsforhold Fredete bygninger/minner Utvidelsesmuligheter med linak Adkomst Driftsforstyrrelser Tilgang til strøm Robusthet i forhold til Campus Oslo : ++: meget godt/ +: godt/ 0: nøytral/ -: dårlig/--: meget dårlig 70

71 6.4 Videre arbeid i konseptfasen I følge tidligfaseveilederen skal mandat og plan for konseptfasen beskrives i idéfasen. Konseptfasen bygger på idéfaserapporten. Forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes i detalj i konseptfasen. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ, samt dokumentere konsekvenser av de valg som gjøres. I mandatet bør det derfor inngå: mål for konseptfasen, suksesskriterier; mål, forutsetninger og rammer for prosjektet; grunnlag for sammenligning av alternativer; kriterier for vurdering og valg; ressurser og plan for gjennomføring av konseptfasen. Plan for konseptfasen bør inneholde: hovedleveranser i konseptfasen, suksessfaktorer, organisering, roller/ansvar, forholdet mellom prosjekt- og driftsorganisasjon, aktiviteter og milepæler, tidsplan, ressursbehov og kostnader, vurdering og oppfølging av krav til bygningsvern, samt opplegg for styring og kvalitetssikring. Tidligfaseveilederen er utviklet med tanke på planprosesser i enkeltprosjekter. Når det gjelder planprosesser på tvers av regioner og foretak, må det vurderes hvilke forhold som bør vurderes likt i ulike regionale eller lokale helseforetak, eller av kompetanse- og ressursmessige årsaker bør samordnes på et nasjonalt nivå. Det er viktig at det legges til grunn felles kriterier for kapasitetsutnyttelse og dimensjonering mellom regionene. Samtidig er dette engangsprosjekter i alle regioner, som krever oppbygging av både kompetanse knyttet til funksjon, gjennomføringsprosess og etablering av kliniske prosedyrer og pasientforløp. I tillegg til oppbygging av prosjekt- og planleggingskompetanse knyttet til funksjonen, er selve anskaffelsesprosessen for denne type utstyr spesielt krevende. Erfaringene fra de siste anskaffelsene i hhv. England og Sverige tilsier at denne anskaffelsen vil kunne medføre tidkrevende juridiske prosesser, som bør håndteres samlet i så stor grad som mulig. Samtidig vil det være lokale forhold som forutsetter lokale prosesser, som tomtevalg og reguleringsprosesser, detaljert bygningsutforming og harmonering med eksisterende virksomhet, samt organisering. Det vil dessuten være viktig at anskaffelser som skjer over noe tid gjennomføres på en slik måte at de sikrer at de ulike delprosjektene kan nyttiggjøre seg den teknologiske utviklingen innen protonterapi, som skjer meget raskt. En optimalisert gjennomføringsprosess både i forhold til en nasjonal kapasitetsutnyttelse av protonanleggene, felles prosjektkompetanse og -ressurser, felles klinisk kompetanse og prosedyrer, og et felles grunnlag for en kvalitativt best mulig og effektiv teknisk drift, tilsier at etableringen av de regionale anleggene bør gjennomføres med stor grad av interaksjon mellom regionene, og med egne regionale/lokale delprosjekter, slik det for eksempel er gjort i England. Man kan da vurdere en felles prosjekteringskompetanse og felles anskaffelsesprosesser, men tilpasset framdriften i de ulike regionale/lokale delprosjektene. Det er viktig at den kompetansen som er opparbeidet nasjonalt blir videreført gjennom en viss kontinuitet av den nasjonale prosjektorganisasjonen, slik at ikke tid går tapt gjennom nyetablering av kompetansegrupper. Den nasjonale prosjektorganisasjonen bør derimot suppleres med bygningsmessig prosjektkompetanse fra alle RHF i tillegg til at noe av den virksomhetsmessige kompetansen videreføres. 71

72 72 De lokale prosesser knyttes til regulering og andre lokale forhold. Beslutninger vedrørende lokaliseringsalternativer som utredes videre i konseptfasen må nødvendigvis skje regionalt, og prosjektgruppen anbefaler at føringene skissert i kapittel legges til grunn for disse valgene.

73 Referanseliste 1. Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Helsedirektoratet. IS / Nasjonal idéfaserapport regionale protonsentre. Rapporten utarbeides av Helse Vest RHF i samarbeid med de andre regionale helseforetakene. Planlagt ferdigstilt 1.desember Oslo universitetssykehus Strategi Idéfase OUS Campus Oslo. Oslo universitetssykehus. Versjon Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst. Rapport fra arbeidsgruppe etter oppdrag fra Helse Sør-Øst til Oslo universitetssykehus HF Planlegging av norsk senter for partikkelterapi. Rapport utarbeidet av Helse Vest RHF i samarbeid med de andre regionale helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 15.juni Plan for strategisk utvikling Helse Sør-Øst RHF. Vedtatt av styret for Helse Sør-Øst RHF 22.november Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi Helse- og omsorgsdepartementet. 9. Foretaksprotokoll Helse Sør-Øst. RHF Nasjonal kreftplan. NOU 1997: Rapport fra Regionalt fagråd for kreft Utilization of radiotherapy in Norway after the implementation of The National Cancer Plan a national population-based study. Åsli et al., IJROBP, 2014, in press. 13. Protonterapi som behandlingstilbud til norske pasienter Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet

74 Vedlegg Vedlegg 1: Mandat for idéfase i Helse Sør-Øst Vedlegg 2: Tomtevurdering protonterapisenter i Oslo Tomtevurdering tekst Tomtevurdering tegninger Tomtevurdering - kalkyle Vedlegg 3: Mulighetsstudie i forhold til tilgjengelig elkraft infrastruktur 74

75 75 Vedlegg 1

76 76

77 77

78

79 Dokumentinformasjon Utg. Dato Tema Forfatter Kontroll Tomtevurdering Christiane Jöhnk POH revidert Christiane Jöhnk POH revidert Christiane Jöhnk POH

80 Innhold 1. Oppgavebeskrivelse 4 2. Tomtevurdering a) Radiumhospitalet b) Ullevål sykehus ) Rikshospitalet Ved inngangen med omregulering Ved inngangen uten omregulering Nord for Rikshospitalet Øst for Gaustad Nærmere beskrivelse av mulig reguleringsrisiko Romprogram 11 3

81 1. Oppgavebeskrivelse I forbindelse med Idéfasen for etablering av et protonterapisenter i Oslo har C. F. Møller AS utarbeidet en tomtevurdering av mulige lokasjoner ved Radiumhospitalet, Ullevål Sykehus og Rikshospitalet. Oppdragsgiver for tomtevurderingen er Oslo Universitetssykehus HF. Vurderingen ble utført i september Det ble gjennomført en befaring av alle tomter. Det ble innhentet reguleringsplaner. Det ble avholdt uformelle samtaler med EBY (Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo) og PBE (Plan- og bygningsetaten i Oslo). Cowi har undersøkt tomtene med hensyn til strømforsyning (se eget notat). Prototypen på stråleanlegget baserer seg på leverandørtegninger som OUS har hentet inn. Det største anlegget ble tatt som utgangspunkt slik at antall mulige tilbydere i en fremtidig anbudskonkurranse ikke begrenses. Romprogrammet og kalkylen bygger videre på dokumentet «Planlegging av norsk senter for partikkelterapi», utarbeidet av Helse Vest i samarbeid med Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helsedirektoratet, 15. juni Denne skriftlige vurderingen skal ses i sammenhengen med «Tomtevurdering tegninger» som er lagt ved dette dokumentet. 2. Tomtevurdering Kriteriene som vurderes er knyttet til tomtenes egenskaper som størrelse og reguleringsforhold, til gjennomførbarhet og til bygningsmessig robusthet. Vi har ikke vurdert kriterier knyttet til virksomheten. Vurderingen er gjort av C. F. Møller AS. Det er ikke blitt innhentet informasjon om grunnforhold i denne fasen. Dette bør gjøres i neste fase. OUS HF er i en idéfase som gjelder utvikling av sykehusene i Oslo. Dokumentet «Idéfase OUS, Campus Oslo» er sendt til høring og det er ikke blitt besluttet hvilket scenario som skal danne grunnlag for videre utvikling. Kriteriet «Robusthet i forhold til Campus Oslo» er skjønnsmessig vurdert mot scenariene som er omtalt i idéfaserapporten. Kriteriet «Utvidelsesmulighet med linak» innebærer muligheten å samle alle lineærakseleratorer i Oslo på en lokasjon. 4

82 3.1 1a) Radiumhospitalet Tegnforklaring ++: meget godt/ +: godt/ 0: neutral/ -: dårlig/--: meget dårlig Kriterium Merknad Egnethet tomt trang, høyspentledning må legges om Reguleringforhold regulert til sykehusformål Eiendomsforhold eies av OUS Fredete bygninger/minner bygg F har ikke vernestatus, men kan vurderes som verneverdig Utvidelsesmuligheter med linak må være andre steder på tomten, forutsetter rivning av bygg Adkomst sammen med stråleterapibygget Driftsforstyrrelser bygging tett på sykehus i drift, muligens behov for rokader Tilgang til strøm ingen kapasitet på eksisterende høyspent,trenger ny strømtilførsel Robusthet i forhold til Campus Oslo forenlig med 0-alternativet Beskrivelse Den aktuelle tomten på Radiumhospitalet ligger på nordenden av anlegget i tilknytning til det eksisterende strålebygget. Tomten eies av sykehuset og er regulert til sykehusformål. Mot sør begrenses tomten av bygg F, som er oppført på 1800-tallet og en høyspentkabel i bakken. Bygg F er ikke fredet men kan vurderes som verneverdig av byantikvaren. Høyspentledningen kan flyttes nord for pasienthotellet. Bygg E, vest for tomten, er planlagt revet. Protonbunkere kan bygges under bakken på samme nivå som de eksisterende strålebunkere. Dette forutsetter rivning av en eksisterende bunker som må erstattes og at deler av det eksisterende ventearealet brukes til kontrollrom. Støttearealer kan etableres på området hvor bygg E står i dag. Bunkeranlegget vil sperre for inntransportrampen til strålebygget og pasienthotellet. Det vil bli behov for erstatte denne tilgangen. Usikkerhet Det innebærer en usikkerhet å bygge såpass tett på et eksisterende sykehus i drift. Konsekvenser for logistikk i sykehuset må kartlegges nærmere. Vurdering Tomten er trang. Det er begrensete utvidelsesmuligheter. Det er sannsynlighet for driftsforstyrrelser under byggeperioden. 5

83 3.2 1b) Ullevål sykehus Tegnforklaring ++: meget godt/ +: godt/ 0: neutral/ -: dårlig/--: meget dårlig Kriterium Merknad Egnethet tomt stor nok dersom eksisterende bygg rives Reguleringforhold regulert til sykehusformål Eiendomsforhold eies av OUS Fredete bygninger/minner bygg 20 er vurdert å være verneverdig Utvidelsesmuligheter med linak forutsetter rivning av bygg Adkomst nær eksisterende strålebehandling Driftsforstyrrelser forutsetter rivning av bygg 20 eller vaskeriet 1) Tilgang til strøm ny tilkobling kan komme i konflikt med eks. infrastruktur Robusthet i forhold til Campus Oslo robust i forhold til alternativer som bruker Ullevål 1) outsourcing av vaskeritjenesten er under vurdering Beskrivelse Kreft- og isolatbygget på Ullevål ligger sentralt på sykehusområdet som i sin helhet er regulert til sykehusformål. En utvidelse med protonterapibunkere mot nord i forlengelsen av KIS-bygget ville komme i konflikt med innkjøringsrampen til det eksisterende bygget. En mulighet er å rive bygg 20 (Hukommelsespoliklinikk) og bygge et nytt bygg på tomten. Bygg 20 er i verneklasse 2 i Landsverneplanen for helsebygg. En annen mulighet er å rive bygg 18 (vaskeriet) og etablere et nybygg på denne tomten. Støttearealer kan etableres som påbygg på bunkerne. Det vil være behov for etablering av en horisontal sjakt mellom bunkerne og påbygget for inn- og uttransport av utstyr. Det er mulig å tilfredsstille det store strømbehovet på område, men tilknytningen til høyspentledningen kan bli krevende fordi den nøyaktige posisjonen av eksisterende ledninger i bakken ikke er kjent. Usikkerhet Det er ikke god oversikt over infrastruktur i bakken på Ullevål. Det kan bli krevende å føre frem nye ledninger. Behovet for å grave forsiktig kan ha fremdriftskonsekvenser. Det ligger en viss usikkerhet i å forutsette rivning av eksisterende bygg. Vurdering Forutsatt at eksisterende bygg rives vil det være tilstrekkelig plass i nærhet av Kreft- og isolatbygget. 6

84 3.3 2) Rikshospitalet Ved inngangen med omregulering Tegnforklaring ++: meget godt/ +: godt/ 0: neutral/ -: dårlig/--: meget dårlig Kriterium Merknad Egnethet tomt Reguleringforhold forutsetter omregulering Eiendomsforhold eies av statsbygg Fredete bygninger/minner ingen Utvidelsesmuligheter med linak Adkomst Driftsforstyrrelser Tilgang til strøm Robusthet i forhold til Campus Oslo kan brukes som fundament for fremtidig utvidelse Beskrivelse Tomten ligger sør for inngangen til det eksisterende Rikshospitalet. Området er regulert til sykehusformål, friområde og trikketrasé. Bunkerne kan graves inn i skråningen og brukes som fundament for senere utvidelser av sykehuset. Støttearealer kan bygges som en ny fløy i tilknytning til Rikshospitalet. Nybygget vil være i konflikt med dagens regulering. Etter en fremtidig mulig omregulering av hele område til Rikshospitalet vil det være mulighet for utvidelse av krefttilbudet. Usikkerhet Tiltaket vil utløse en reguleringsprosess med noe usikker fremdrift. Plan- og bygningsetaten kan be om at hele området omreguleres istedenfor å sette i gang prosesser for deler av område. Vurdering Det er mulig å etablere protonterapisenteret ved inngangen til Rikshospitalet. Det kan bli gode utvidelsesmuligheter i fremtiden. 7

85 3.3.2 Ved inngangen uten omregulering Tegnforklaring ++: meget godt/ +: godt/ 0: neutral/ -: dårlig/--: meget dårlig Kriterium Merknad Egnethet tomt trang, P-hus må rives Reguleringforhold Eiendomsforhold eies av statsbygg Fredete bygninger/minner Utvidelsesmuligheter med linak forutsetter omregulering Adkomst ved hovedinngangen Driftsforstyrrelser midlertidig inngang, tett på eksisterende bygg i drift Tilgang til strøm Robusthet i forhold til Campus Oslo Sperrer for mer pasientrettet tilbud i sentrum Beskrivelse Området utgjør inngangsplassen til Rikshospitalet i dag. I underetasjen ligger parkeringsarealer. Etablering av protonterapisenteret innenfor dette område vil være i samsvar med gjeldende regulering. Usikkerhet Bygging inntil eksisterende bygninger gir en viss usikkerhet. Vurdering Denne plasseringen ville bety at en funksjon som er lite pasientrettet får en sentral beliggenhet i anlegget. Dette virker lite hensiktsmessig når man ser på helheten i sykehusområdet og fremtidige utvidelsesmuligheter. 8

86 3.3.3 Nord for Rikshospitalet Tegnforklaring ++: meget godt/ +: godt/ 0: neutral/ -: dårlig/--: meget dårlig Kriterium Merknad Egnethet tomt trang Reguleringforhold krever omregulering vei, friområde, bolig Eiendomsforhold eies av statsbygg Fredete bygninger/minner Utvidelsesmuligheter med linak begrenset Adkomst ligger på baksiden av rikshospitalet Driftsforstyrrelser Tilgang til strøm Robusthet i forhold til Campus Oslo begrensete utviklingsmuligeheter Beskrivelse Tomten ligger nord for Rikshospitalet og eies av statsbygg. Den er ikke regulert til sykehusformål. Mot nord begrenses det av en høyspentledning. Kollen mot sør er regulert til spesialområde naturvernområde. Derfor er det usannsynlig at bygget vil kunne forbindes med Rikshospitalet med en kulvert. Det ligger i tillegg en høydebegrensning på tomten. Etablering av et nybygg her vil kreve omregulering. Usikkerhet Tiltaket vil utløse en reguleringsprosess med noe usikker fremdrift. Plan- og bygningsetaten kan be om at hele området omreguleres istedenfor å sette i gang prosesser for deler av område. Vurdering Det er mulig å etablere protonterapisenteret på nordsiden av Rikshospitalet. Det er ikke gode utvidelsesmuligheter på tomten. 9

87 3.3.4 Øst for Gaustad Tegnforklaring ++: meget godt/ +: godt/ 0: neutral/ -: dårlig/--: meget dårlig Kriterium Merknad Egnethet tomt Reguleringforhold omregulering av friområde Eiendomsforhold eies av kommunen Fredete bygninger/minner Utvidelsesmuligheter med linak forutsetter omregulering, konflikt med fredning Adkomst langt fra rikshospitalet Driftsforstyrrelser Tilgang til strøm Robusthet i forhold til Campus Oslo her er det ikke planlagt sykehusfunskjoner Beskrivelse Tomten ligger øst for Gaustad, eies av Oslo Kommune og er regulert til friområde. Tomten er sterkt skrånet. Bunkerne kan graves inn i skråningen, et påbygg kan romme støttefunksjonene. Tomten må kjøpes og omregulering, friarealet må erstattes. Det kan være gode utvidelsesmuligheter forutsatt omregulering av større deler av Gaustad-området. Usikkerhet Tiltaket vil utløse en reguleringsprosess med noe usikker fremdrift. Plan- og bygningsetaten kan be om at hele området omreguleres istedenfor å sette i gang prosesser for deler av område. Vurdering Det er mulig å etablere protonterapisenteret på nordsiden av Rikshospitalet. Det kan bli gode utvidelsesmuligheter i fremtiden. 10

88 3. Nærmere beskrivelse av mulig reguleringsrisiko Etablering av et protonterapianlegg på området til Rikshospitalet forutsetter for tre av de fire undersøkte alternativene en omregulering av tomtene. I dette avsnittet beskrives nærmere hvilke usikkerheter dette innebærer og hvordan en slik prosess kan se ut. Reguleringsprosesser i Oslo tar ca. tre år frem til politisk vedtak når de er ukompliserte. Omregulering av tomter som er regulert til friområde, vei eller trikketrase regnes som mer komplisert og kan ta lengre tid. Tomter som er regulert til friområde omreguleres kun når det skaffes erstatningsarealer. Når man for eksempel vil bygge sykehusfunksjoner øst for Gaustad i et område som er regulert til friområde kan dette i teorien erstattes med uregulerte områder innenfor gamle Gaustad. Rapporten «Idéfase OUS Campus Oslo» er sendt til høring med frist 1. november Flere scenarier i planen forutsetter omregulering av området rundt Rikshospitalet. Plan- og bygningsetaten (PBE) vil sannsynligvis ønske å gjennomføre en reguleringsprosess for hele område og ikke begynne med mindre deler. Hvis man likevel beslutter å starte en prosess for å kunne etablere et protonterapisenter før en helhetsplan er vedtatt kan det tenkes flere scenarier. OUS kan utarbeide en reguleringsplan selv om PBE er uenig. I så fall kan PBE utarbeide et eget alternativ. Begge planer vil da fremlegges for kommunalpolitikerne i Bystyret. Politikerne kan så velge alternativ. En annen teoretisk mulighet er at staten bestemmer at det lages en statlig regulering. I så fall blir staten beslutningsmyndighet. Denne metoden brukes sjeldent. For eksempel griper staten noen ganger inn når flere kommuner ikke kan bli enige om et felles veiprosjekt. Fremdriften for omreguleringer på Rikshospitalets område kan blant annet bli avhengig av i hvilken grad protonterapisenteret vektes politisk. 4. Romprogram Et stråleavsnitt med tre bunkere har et fotavtrykk på ca m2. Ved en lokalisering ved Rikshospitalet er det behov for bygging av ca m2 støttearealer i tilknytning til stråleavsnittet. Ved bygging ved eksisterende anlegg ved Radiumhospitalet eller Ullevål vil eksisterende støttearealer kunne brukes. Her vil det være behov for bygging av ca m2 støttearealer. Tekniske arealer inngår i brutto/netto-faktoren. 11

89 Romprogram for lokaliseringer ved Rikshospitalet: Bygningsdrift Lagerareal teknisk utstyr Kontor Delsum 35 Drift av partikkelanlegg Kontorer teknisk drift anlegg Landskap samme Verksted grovt Verksted fint Lagerareal utstyr Pauserom/møterom Verksted kompensatorer Delsum 464 Behandlingsrom med kontorer Ct/fiksering MR Pet Anestesi Oppvåkning Møterom Møterom Undervisningsrom Auditorium Undersøkelsesrom Samtalerom Doseplan Kontrollrom Kontorer enkle Kontor landskap Lagerrom Medisinrom Forsyningsrom varer inn Renholdsrom Moppevaskeri Lager rekvisita Kontor service Søppelrom Spiserom Garderobe Delsum 1733 Pasientrelatert Resepsjon Omkledningsrom/fikseringsrom Venteareal Lekerom Stillerom Delsum Forskningsareal Netto 2702 Brutto netto faktor 2,2 Brutto 5944 Stråleavsnitt

90 Romprogram for lokaliseringer ved Radiumhospitalet eller Ullevål: Bygningsdrift Lagerareal teknisk utstyr Kontor Delsum 20 Drift av partikkelanlegg Kontorer teknisk drift anlegg Landskap samme Verksted grovt Verksted fint Lagerareal utstyr Pauserom/møterom Verksted kompensatorer Delsum 180 Behandlingsrom med kontorer Ct/fiksering MR Pet Anestesi Oppvåkning Møterom Møterom Undervisningsrom Auditorium Undersøkelsesrom Samtalerom Doseplan Kontrollrom Kontorer enkle Kontor landskap Lagerrom Medisinrom Forsyningsrom varer inn Renholdsrom Moppevaskeri Lager rekvisita Kontor service Søppelrom ? Spiserom Garderobe Delsum 643 Pasientrelatert Resepsjon Omkledningsrom/fikseringsrom Venteareal Lekerom Stillerom Delsum Forskningsareal/laboratorium Netto 1088 Brutto netto faktor 2,2 Brutto 2394 Stråleavsnitt

91 Vedlegg: Tomtevurdering tegninger, Protonterapisenter i Oslo Tomtevurdering kalkyle, Protonterapisenter i Oslo 14

92 TOMTEVURDERING - tegninger protonterapisenter i oslo

93 Innholdsfortegnelse: Prototyp protonbunker...3 1A) Radiumhospitalet...4 1B) Ullevål Sykehus...8 2) Rikshospitalet...12 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

94 PROTOTYP PROTONBUNKERE GANTRY SYKLOTRON PLAN UTVIDELSESMULIGHET MED EN BUNKER SNITT Protonterapi er en type stråleterapi som brukes i kreftbehandlingen. Protoner er de positiv ladete kjernene av hydrogenatomer hvor elektrone er blitt fjernet. Med hjelp av syklotronen skytes protonene med høy hastighet på tumoren. Pasienten ligger i en gantry som kan beveges i alle retninger slik at protonen treffer tumoren nøyaktig. De opp til fire meter tykke betongveggene er av tungbeton for å hindre at strålingen belaster omgivelsene. A3_1 : 500 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

95 1a) radiumhospitalet 3 PASIENTHOTEL OG STRÅLETERAPI T V N Ø S OSLO CANCER CLUSTER / ULLERN V.G SKOLE RV Hovedinngang Inngang forskningsbygget Inngang pasienthotell Internbuss Radiumhospitalet Ullernchausseen 70, 0310 Oslo GPS: , Helseekspressen Rutebuss OVERSIKTSPLAN - MULIGE LOKASJONER TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

96 1A) Radiumhospitalet PROTONBUNKER I TILKNYT- NING TIL DET EKSISTERENDE STRÅLETERAPIBYGGET PROTONBUNKER MELLOM ULLERN VIDEREGÅENDE SKOLE OG RADI- UMHOSPITALET SITUASJONSPLAN UTSNITT A3_1 : m 30m TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

97 1a) Radiumhospitalet EKSISTERENDE STRÅLETERAPI OG PASIENTHOTEL SNITT A3_1 : 500 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

98 1a) Radiumhospitalet LUFTBILDE A3_1 : 5000 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

99 1b) Ullevål Sykehus V N EKSISTERENDE KREFTBYGG (KIS) RV161 Ullevål Kirkeveien 166, 0450 Oslo GPS: , S 01 Administrasjonen/ sykehusledelsen 02 Søsterhjemmet 03 Medisinsk bygning 04 Sentralblokken 05 Kontorer KAM 06 Midtblokken 07 Kirurgisk bygning 08 Kvinnesenteret 09 Barnesenteret 10 Pasienthotellet 11 Kreftsenteret 12 Sentral kjk. / lgr. 13 IT-avdelingen 14 Kundesenteret 15 Behandlingshjelpemiddelsentralen 17 Akuttbygget 18 Tekstilforsyningen 19 Forebyggende medisin 20 Hukommelsespoliklinikk 21 Ruspoliklinikken Ullevål Rus- og avhengighetsbehandling voksne 22 Seksjon for personlighetspsykiatri 24 Museet 25 Laboratoriebygget/ Blodbank 29 Nevrohabilitering voksne 30 Barnehabilitering 31 Dagkirurgisk avdeling 32 Akuttpsykiatrisk seksjon 35 Akuttpsykiatrisk seksjon 36 Øyeavdelingen 37 Rasp og smertepoliklinikken 41 Ambulansestasjon 45 Seksjon for ruspoliklinikker Ø OVERSIKTSPLAN - MULIGE LOKASJONER TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

100 1b) Ullevål Sykehus PROTONBUNKER SOM FRITTSTÅENDE BYGG, FORUSET- TER RIVING AV BYGG 20 EKSISTERENDE KREFTBYGG (KIS) EKSISTERENDE VASKERI PROTONBUNKER SOM FRITTSTÅENDE BYGG, FORUSET- TER RIVING AV VASKERIET SITUASJONSPLAN UTSNITT A3_1 : m 30m TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

101 1b) Ullevål Sykehus OVERSIKTSPLAN - CAMPUS OSLO, SCENARIO SAMLING PÅ ULLEVÅL A3_1 : 5000 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

102 1b) Ullevål Sykehus LUFTBILDE A3_1 : 5000 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

103 2) rikshospitalet NORD FOR SYKEHUSET N V S Ø VED GAUSTAD 2 1 VED INNGANGEN NORD FOR SYKEHUSET N 1 Hovedinngang 2 V Inngang Barn og kvinner Helseekspressen S Ø Trikk T RV150 Rikshospitalet Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo GPS: , T Rutebuss T- bane VED GAUSTAD 2 1 VED INNGANGEN 1 Hovedinngang 2 Inngang Barn og kvinner Helseekspressen Trikk T OVERSIKTSPLAN - MULIGE LOKASJONER RV150 Rikshospitalet Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo GPS: , T Rutebuss T- bane TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

104 2) Rikshospitalet SOGNSVANNSBEKKEN 20 METER - LINJEN FRA BEKKEN SITUASJONSPLAN UTSNITT - VED INNGANGEN ALT. 1 A3_1 : m 30m TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

105 2) Rikshospitalet SNITT PROTONBUNKER A3_1 : 500 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

106 2) Rikshospitalet SNITT LINEÆRAKSELERATORER A3_1 : 500 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

107 2) Rikshospitalet SOGNSVANNSBEKKEN 20 METER - LINJEN FRA BEKKEN SITUASJONSPLAN UTSNITT - VED INNGANGEN ALT. 2 A3_1 : m 30m TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

108 2) Rikshospitalet SITUASJONSPLAN - NORD FOR SYKEHUSET A3_1 : m 30m TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

109 2) Rikshospitalet SITUASJONSPLAN - VED GAUSTAD A3_1 : m 30m TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

110 2) Rikshospitalet OVERSIKTSPLAN CAMPUS OSLO - SØRALTERNATIVET A3_1 : 5000 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

111 2) Rikshospitalet SITUASJONSPLAN CAMPUS OSLO - ØSTALTERNATIVET A3_1 : 5000 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

112 2) Rikshospitalet LUFTBILDE A3_1 : 5000 TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

113 2) Rikshospitalet VEIFØRINGEN ER OMREGULERT KOLLEN ER FREDET (SPESIALOMRÅDE NATURVERNOMRÅDE) REGULERT FRIOMRÅDE ALT. INNENFOR REGULERINGEN REGULERT TRIKKETRASSE REGULERINGSKART RIKSHOSPITALET REGULERINGSPLAN - OVERSIKT OVER REGULERINGSFORHOLD TOMTEVURDERING PROTONTERAPISENTER

114

115

116 Tomtevurdering - Kalkyle Protonterapienter i Oslo C. F. Møller pisnivå: 2012 dato: Nøkkeltall, alle tall er inkl. moms 3 bunkere, utstyr i 3 behandlingsrom, 6000 m2 støttearealer* bunkere, utstyr i 4 behandlingsrom, 6000 m2 støttearealer* ) Rikshospitalet 1a) Radiumhospitalet 1b) Ullevål** omregulering omregulering nord ved Gaustad ved inngangen med ved inngangen uten Alternativer 3 bunkere, utstyr i 2 behandlingsrom, 6000 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 2 behandlingsrom, 2400 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 3 behandlingsrom, 6000 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 3 behandlingsrom, 2400 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 3 behandlingsrom, 6000 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 3 behandlingsrom, 2400 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 4 behandlingsrom, 6000 m2 støttearealer bunkere, utstyr i 4 behandlingsrom, 2400 m2 støttearealer fratrekk for ett gantry mindre i et behandlingsrom fratrekk for 3400 m2 støttearealer mindre, per m fratrekk for MR og PET ved 2400 m2 støttearealer kjøp av tomt ved Rikshospitalet ved Gaustad fremskaffe kraftforsyning (gjelder alle tomter) Anmerkninger *Kalkylen baserer seg på kalkylen som er brukt i "Planlegging av norsk senter for partikkelterapi" (2013) og underlag tilsendt fra OUS, den **Det er ikke medregnet eventuelle rivekostnader eller rokadekostnader Tallene ble kvalitetsikret. Summen for honorarkostnader synes noe høy. På den andre siden er protonsentret er et komplisert bygg med flere usikkerheter, som f. eks. pris på tungbetong og utstyr. Omfang for støttearealer varierer avhengig av lokalisering.

117 OSLO UNIVERSITETSYKEHUS PROTONTERAPISENTER MULIGHETSSTUDIE I FORHOLD TIL TILGJENGELIG ELKRAFT INFRASTRUKTUR

118

119 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no OSLO UNIVERSITETSYKEHUS PROTONTERAPISENTER MULIGHETSSTUDIE I FORHOLD TIL TILGJENGELIG ELKRAFT INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 540NO001 VERSJON 02 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Per-Arne Engh KONTROLLERT Harald Sagen GODKJENT Per-Arne Engh

120

121 PROTONTERAPISENTER 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Forskrifter 8 3 Elkraft Krav 9 4 Elektroinfrastruktur Radiumhospitalet Rikshospitalet Ullevål 13 5 Oppsummering 15 P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

122

123 PROTONTERAPISENTER 7 1 Innledning Mulig plassering av protonterapisenter ved Oslo Universitetssykehus HF sine 4 lokasjoner. Det er skissert mulig løsning for plassering 5 steder. 1 sted på Radiumhospitalet. 3 steder på Rikshospitalet. 1 ssted på Ullevål. Arkitekten har skissert ut et fotavtrykk og en geometri for mulig utforming av bygget. Det er basert på et utvalg av mulig leverandører. Vi har hatt dialog med Hafslund nett i denne fasen. COWI gir i denne rapport en vurdering av muligheter ved de 5 lokasjoner i forhold til elkraft infrastruktur. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

124 8 PROTONTERAPISENTER 2 Forskrifter Basis for vurderingen er tilsvarende installasjonstyper og normer/forskrifter: FEL NEK 400:2014 Prosjekteringsanvisning Ullevål Sykehus Hafslund nett. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

125 PROTONTERAPISENTER 9 3 Elkraft 3.1 Krav Nytt protonterapisenter skal inneholde produksjonsutstyr og undersøkelsesrom med tilhørende støtterom for behandling av pasienter. Det er skissert et kraftbehov på ca. 4MW til bygget. Effekten har vi fått oversendt fra Byggherre OUS v/ Einar Waldeland. Effektbudsjettet består av syklotronen, samt 3 4 US-rom med Akselerator-utstyr. For øvrig er det i noen av alternativene inntegnet ytterligere 6 strålemaskiner. Det er derfor medtatt plassering av 4 stk. nettstasjoner med sekundærspenning på 400V. Det vil være behov for medisinske områder gruppe 2. Bygget skal ha øvrige tilhørende sykehusfunksjoner. Det må etablere kommunikasjonsrom. Det forutsettes ikke reservekraft til bygget, men at dette løses med nødstrøm (UPSer) (stipulert til effekt = 200KVA). Dette er avhengig av plassering og kan integreres i dagens løsning for noen av lokasjonene. Dette vil kreve en ut økning av kapasitet i nye reserkraftaggregater (stipulert til effekt = 300KVA). Infrastruktur må ha nødvendig fleksibilitet for å ivareta nødvendige endringer i prosjektfasen. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

126 10 PROTONTERAPISENTER 4 Elektroinfrastruktur Utfra skissene til arkitekt har de ulike plasseringen av bygget ulike utfordringer på den elektrotekniske infrastrukturen. Det er en høy effekt og lite kapasitet tilgjengelig på de ulike lokasjoner. Nedenfor er hver lokasjon listet opp de utfordringer som prosjektet må ta med i sine videre utredninger. 4.1 Radiumhospitalet Bygget er tenkt plassert mellom bygg E, F og J nord på området. Utsnitt 1 over kabler i tomteområdet. Her kommer bygget i konflikt med trasé for høyspentkabler nær hovedinngang til bygg F. Det er også innmating på skrå av området for matning til nettstasjon i byg J. Dette skaper ytterligere komplikasjoner/trangere tomt ved plassering mellom F og J. Plassering av nettstasjoner vil det være utfordringer å få til i dette området med tilgang til bakkenivå. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

127 PROTONTERAPISENTER 11 Hovedtilførsel til Radiumhospitalet kommer, i kabler på gjennomgående trase, fra Montebello til Skøyen. Disse har ikke ledig kapasitet. Det er stor sannsynlighet for at det må etableres ny tilførsel fra tidligere Statnett sitt bygg på Montebello. Denne må graves i trase sammen med øvrige kabler til ny bygningsmasse. Det graves kabler ned til nybygg, OCCI medio 2014, men disse har ikke ledig kapasitet. 4.2 Rikshospitalet Rikshospitalet leveres fra Ris og Majorstua. Innmatingen på, ringen internt i bygget, er ikke stor nok til å ivareta effekten som et protonterapisenter krever. Det kan gjøres, men det vil kreve utkobling av el-kjele. Driftsorganisasjonen ønsker ikke å gjøre dette. Derfor må det etableres ny linje til Ris transformatorstasjon. Det må derfor graves ned kabler med lengde på ca. 1km Ved inngangen mellom B, D og E- avsnitt. Her er det ikke HS-kabler til den interne ringen i umiddelbar nærhet. Vi må koble til nytt utenifra, se over for generell tilkobling på Rikshospitalet. Det er et parkeringsanlegg og tilkomst til sykehuset som vil måtte reetableres. Plassering av nettstasjoner vil det være utfordringer å få til i dette området med tilgang til bakkenivå Nord for F-avsnittet Her er det ikke HS-kabler til den interne ringen i umiddelbar nærhet. Vi må koble til nytt utenifra, se over for generell tilkobling på Rikshospitalet. Det er noen kabler i området som må retableres. Det ligger en 132KV linje nord for området. Plassering av nettstasjoner vil være mulig å få til i dette området med tilgang til bakkenivå. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

128 12 PROTONTERAPISENTER Utsnitt 2 over kabler i tomteområdet Øst for Gaustad, ved innkjøring fra Ring 3. Her er det ikke HS-kabler til den interne ringen i umiddelbar nærhet. Vi må koble til nytt utenifra, se over for generell tilkobling på Rikshospitalet. Det går en 132KV linje gjennom området, se utsnitt. Plassering av bygget må derfor tilpasses denne. Plassering av nettstasjoner vil være mulig å få til i dette området med tilgang til bakkenivå. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

129 PROTONTERAPISENTER 13 Utsnitt 3 over kabler i tomteområdet. 4.3 Ullevål Ullevål sykehus, i tilknytning til kreftsenteret, Bygg 11. Det er ikke kapasitet på den gjennomgående høyspentkabel som bygg 11, er tilkoblet. Det er en annen gjennomgående linje Sagene Ullevål som har kapasitet. Her må det graves bort til østre vei mellom bygg 25 og bygg 9 og tilkobles på høyspentsiden ved et av disse bygg. Vi skal for nytt protonterapisenter koble oss til på Hafslund nett sitt nettverk, høyspentsiden. Dette nettverket eies og driftes av Hafslund. Når det gjelder kraftdistribusjonsnettet på Ullevål er dette et nettverk som har sine begrensninger på sekundærsiden, utfra nettverket til Hafslund. Gravingen frem fra nybygg og til mulig tilkoblingspunkt er ikke enkel grunnet mye lavspentkabler i området. Mange av kablene er ikke dokumentert nøyaktig i terrenget og det er dermed tidkrevende å detektere. Dette medfører, en risikofylt prosess, med å grave frem kabler til angitt lokasjon. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

130 14 PROTONTERAPISENTER Utsnitt 4 over kabler i tomteområdet. Inngående høyspent til trafostasjon, i bygg 11, må legges om rundt nybygg (ikke kabler under bygg, evt. i separat kulvert). Det er noen interne kabler som forsyner bygg 63 og 20 som må legges om. P:\Partikkelterapi\Idéfase_Oslo\Prosjektgruppe\Leveranser\rapport RIE protonbygg.docx

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Nye teknikker: protonterapi

Nye teknikker: protonterapi Nye teknikker: protonterapi Novembermøtet 2013 5.november Einar Waldeland Partikkelstråling ling kontra fotonstråling Hvordan virker strålebehandling? Fotonstråling, protoner og karbonioner er ioniserende

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10.

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 10. desember 2015 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE

Detaljer

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring TVERRFAGLIG RÅDGIVNING MED HØY KOMPETANSE TIL BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSMARKEDENE Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring Presentasjon for styringsgruppen 18.1.2016

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Forslag til vedtak: Styret godkjenner

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Idefaserapport. Regionale sentre for protonterapi. Utarbeidet av Helse Vest i samarbeid med Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord

Idefaserapport. Regionale sentre for protonterapi. Utarbeidet av Helse Vest i samarbeid med Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord Idefaserapport Regionale sentre for protonterapi Utarbeidet av Helse Vest i samarbeid med Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord November 2014 1 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag av nasjonal

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Nettverksarbeidet ved OUS

Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksleder/prosjektkoordinator Carin Granlund Enhet for utprøvende kreftbehandling Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling Agenda Bakgrunn Formål og organisering

Detaljer

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Som et ledd i arbeidet med å se på ulike alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, vurderes det nå om det er behov for å etablere et nytt lokalsykehus

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 17. desember 2015 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: SAK 83/2015 ORGANISERING AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 096-2014 IDEFASERAPPORT - REGIONALE PROTONSENTRE Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til idéfaserapport for

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Virksomhetsplan 2012

Virksomhetsplan 2012 Virksomhetsplan 2012 Vi skal gi gode og likeverdige helsetjenester til våre pasienter når de trenger det; uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn eller økonomi. Våre Verdier: åpen, lærende og

Detaljer

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030:

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Det forventes endring i befolkningsutvikling, pasientforløp, epidemilogi, medisinsk fag, teknologi, økonomi og samfunnsmessige forhold etc. Bygningsmassen til SSHF trenger

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte.: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Leder, Direktørens kontor Vedlegg: Protokoll fra Brukerutvalgets møte 22. september 2014 SAK 62/2014 ADMINISTRERENDE DIREKTØRS

Detaljer

Regionale protonsentre - idéfaserapport

Regionale protonsentre - idéfaserapport Møtedato: 17. desember 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF Bodø, 5.12.2014 Rune Sundset, Helse Nord RHF Styresak 146-2014 Regionale protonsentre - idéfaserapport

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 066-2014 SYKEHUSET INNLANDET HF SØKNAD OM OPPSTART IDÉFASE Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjenner

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet

Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet Organisering av forløpskoordinatorer ved OUS og litt annet Erfaringsseminar 22. september 2015 Ingvild Strømsholm Rådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling PAKKEFORLØP Koordinering av pakkeforløp OUS

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011 Prop 1S 2011-2012 Helse Sør-Øst budsjett 2012 Budsjettseminar Direktørmøte 12.10.2011 Nytt Østfoldsykehus Prop 1S 2011-2012 Samlet låneramme på 2,5 milliarder kroner (i 2009- kroner ) til bygging av nytt

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Flaskehalser i pakkeforløp. Morten Tandberg Eriksen Avdelingsleder Avdeling for gastro- og barnekirurgi Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken

Flaskehalser i pakkeforløp. Morten Tandberg Eriksen Avdelingsleder Avdeling for gastro- og barnekirurgi Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken Flaskehalser i pakkeforløp Morten Tandberg Eriksen Avdelingsleder Avdeling for gastro- og barnekirurgi Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken Pasientforløp Pakkeforløpenes «100 dager» er snart gått.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Protokoll UTKAST Møtenavn: Til: Styremøte Styrets medlemmer Dato dok.: 18. desember 2014 Dato møte: 18. desember 2014 kl 800-1425 på Radiumhospitalet. Offentlighet: Referent:

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

KONSEPTFASE ETABLERING AV PROTONBEHANDLING SLUTTRAPPORT

KONSEPTFASE ETABLERING AV PROTONBEHANDLING SLUTTRAPPORT KONSEPTFASE ETABLERING AV PROTONBEHANDLING SLUTTRAPPORT Etablering av protonanlegg Konseptrapport DOKUMENTNUMMER: 00-000000000-00-00-00 Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype Løpenr. Revisjon

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Idéfaseutredning. UNN Protonterapisenter. Beslutningspunkt B2. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Idéfaseutredning. UNN Protonterapisenter. Beslutningspunkt B2. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Idéfaseutredning UNN Protonterapisenter Beslutningspunkt B2 Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Tittel: Prosjektleder: Forfattere: Idéfaseutredning UNN Protonterapisenter Per-Magnar Halvorsen Kirsten Marienhagen,

Detaljer

Hva innebærer regjeringens reform fri$ behandlingsvalg? Hvordan vil de$e påvirke arbeidet med standardiserte pasien8orløp?

Hva innebærer regjeringens reform fri$ behandlingsvalg? Hvordan vil de$e påvirke arbeidet med standardiserte pasien8orløp? Hva innebærer regjeringens reform fri$ behandlingsvalg? Hvordan vil de$e påvirke arbeidet med standardiserte pasien8orløp? Helsepoli3sk seminar i Midt- Norge 28. november 2014 Statssekretær Anne Grethe

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Nasjonalt topplederprogram Bente Hayes Oslo, 10.april 2015. 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Sykehusapotekene

Detaljer

Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen

Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen Svein Mjåland Avdelingsleder Senter for kreftbehandling og prosjektleder for Handlingsplan for kreftbehandling

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak:

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015 VENTETIDER OG FRISTBRUDD Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om arbeidet med ventetid og fristbrudd

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

og Akershus sykehusområder

og Akershus sykehusområder Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Riktig behandlingskapasitet i Oslo

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Planlegging av norsk senter for partikkelterapi

Planlegging av norsk senter for partikkelterapi Planlegging av norsk senter for partikkelterapi Utarbeidet av Helse Vest i samarbeid med Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helsedirektoratet 15.juni 2013 1 Innholdsfortegnelse Forord... 4

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer