Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHzbåndet

Transkript

1 Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHzbåndet

2 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Konkurranseøkonomisk analyse Oslo Economics er blant de ledende konkurranseøkonomiske miljøene i Norden. Flere av våre medarbeidere er på Global Competition Reviews oversikt over verdens fremste konkurranseøkonomer og har tidligere hatt sentrale posisjoner i Konkurransetilsynet. Vi bistår i saker som behandles av nasjonale og internasjonale konkurransemyndigheter. Vår bistand inkluderer fusjoner, oppkjøp, brudd på konkurranseloven, regulerte næringer, sektoranalyser, offentlige anskaffelser og statsstøtte. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet Oslo Economics, 25. februar 2016 Kontaktperson: Jostein Skaar / Partner jsk@osloeconomics.no, Tel

3 Innhold Sammendrag og konklusjoner 4 1. Bakgrunn 5 2. Dagens frekvensfordeling og den kommende auksjonen Tillatelser i 900 MHz-båndet 6 3. Sammenhengen mellom frekvensallokering og konkurranse i mobilmarkedet Nærmere om 900 MHz frekvensenes betydning for TeliaSonera MHz frekvensenes betydning for konkurransen i mobilmarkedet 9 4. Effektiv utnyttelse av frekvenser i et samfunnsøkonomisk perspektiv Hva innebærer effektiv utnyttelse av frekvensressurser Hvordan kan myndighetene legge til rette for effektiv utnyttelse av frekvensressursene? Teoretisk betraktning av konsekvenser av et forhøyet frekvenstak Hvorfor er Mayo & Sappington egnet for å belyse konsekvenser av et forhøyet frekvenstak? Nærmere beskrivelse av modellen Hvorfor har trolig Telenor høyere betalingsvilje for marginale frekvenser? Et høyere frekvenstak kan gi lavere samfunnsøkonomisk overskudd, enn dagens frekvenstak Konsekvenser av en ubalansert frekvensallokering Mindre aggressiv kvalitetskonkurranse (LTE-dekning) Priskonkurransen i markedet vil avta Fare for at en asymmetrisk situasjon sementeres 22

4 Sammendrag og konklusjoner TeliaSonera har bedt Oslo Economics om å foreta en samfunnsøkonomisk vurdering av at begrensningen av frekvenser en enkelt aktør kan besitte (frekvenstaket) i 900 MHz-båndet heves fra 2 x 15 MHz til 2 x 20 MHz i forbindelse med den kommende auksjonen i nevnte frekvensbånd. Samfunnsøkonomisk effektiv bruk av frekvensressurser innebærer det ikke mulig å gjøre endinger i utnyttelsen av frekvensene hvem som utnytter de enkelte frekvenser, hvordan de utnyttes etc. uten samtidig å redusere det samfunnsøkonomiske overskuddet, summen av produsent og konsumentoverskudd. En nettverksoperatørs konkurranseevne i mobilmarkedet er, i tillegg til merkevarestyrke, svært avhengig av dens kapasitet og dens muligheter til å tilby hurtig dataoverføring. Kapasiteten og hurtigheten på dataoverføringen vil i sin tur, i tillegg til utbygd infrastruktur, avhenge av aktørenes frekvensbeholdningen. Jo større frekvensbeholdning, jo større kapasitet og jo større mulighet til å tilby hurtig dataoverføring. Det følger dermed at en nettverksoperatør, ved å erverve tilstrekkelig mange av de tilgjengelige frekvensressursene, kan «kjøpe» seg fri fra aggressiv konkurranse. Dette fordi jo flere frekvensressurser en operatør erverver, jo mindre frekvensressurser kan andre operatører benytte for å tilby et konkurransedyktig produkt. Et tiltak for å forhindre aktører å opptre på denne måten er nettopp å etablere et tak på hvor mange frekvensrettigheter en bestemt aktør kan erverve. Den foreslåtte endringen på frekvenstaket i den kommende 900 MHz auksjonen muliggjør et utfall der Telenor ender opp med 2 x 20 MHz, TeliaSonera 2 x 10 MHz og ICE med 2 x 5 MHz. TeliaSonera vil dermed ha en blokk mindre enn i dag (2 x 15 MHz), mens Telenor vil ha en blokk mer. Konkurransetrykket mot Telenor vil bli betydelig redusert med en slik fordeling av de knappe frekvensressursene. Vi finner det sannsynlig at Telenor vil vinne en auksjon om marginale frekvensressurser fordi Telenor i dag har høyere marginer og en større markedsandel enn de andre aktørene i markedet. Betalingsviljen reflekterer både en verdi ved bruk (økt hastighet og redusert kostnad) og en verdi av mindre konkurranse. Dette utfallet vil ikke være samfunnsøkonomisk effektivt når frekvensressursene har en relativt større bruksverdi for TeliaSonera. 900 MHz frekvensene er av sentral betydning for TelaSonera på grunn av frekvensenes egenskaper sett i sammenheng med selskapets fysiske nett og øvrige frekvensressurser. Samtidig er det også slik at TeliaSonera er blitt en nærmere konkurrent til Telenor, særlig etter oppkjøpet av Tele 2, og at mange mobilkunder i Norge vil dra nytte av den økte bruksverdien TeliaSonera vil få av å beholde dagens frekvensbeholdning i 900 MHz båndet. Det er viktig å merke seg at TeliaSoneras verdi av ressursene ikke har betydning for utfallet av auksjonen. Det har like stor verdi for Telenor å unngå konkurranse som for TeliaSonera å bli en hardere konkurrent. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 4

5 1. Bakgrunn I forbindelse med den kommende auksjonen av frekvensressurser i 900 MHz båndet har TeliaSonera bedt Oslo Economics om å foreta en konsekvensvurdering av at taket på frekvenser en enkelt aktør kan besitte heves fra 2 x 15 MHz til 2 x 20 MHz. Det er totalt fire blokker som er omfattet av auksjonen (tre blokker på 2 x 5 og en blokk på 2 x 4,9 MHz). Disse frekvensene disponeres i dag av Telenor og TeliaSonera, med hhv. 2 x 10.1 MHz og 2 x 9,8 MHz. I tillegg til disse frekvensene har Telenor og TeliaSonera en blokk på 2 x 5 MHz hver, og ICE en blokk på 2 x 5.1 MHz, som ikke vil være en del av den kommende auksjonen. TeliaSonera ønsker å beholde frekvenstaket på 2 x 15. Dette for å ivareta TeliaSoneras konkurransekraft og dermed hensynet til effektiv og bærekraftig konkurranse mellom aktørene. Nkom vurderer imidlertid at konkurransesituasjonen ikke vil forringes av et taket på antall frekvensressurser som kan disponeres av én enkelt aktør høynes. for størrelsen på det samfunnsøkonomiske overskuddet som genereres ved bruk av ressursene. Det er særlig verdt å merke seg at størrelsen på provenyet vil kunne være negativt korrelert med graden av konkurranse i sluttbrukermarkedet. Dersom det åpnes for at én aktør kan kjøpe seg fri fra konkurranse ved å erverve en stor andel av frekvensene vil en aktør være villig til å by svært mye for frekvensressurser aktøren selv har begrenset nytte av, men som konkurrenter og potensielle konkurrenter kan ha stor nytte av. Det sentrale spørsmålet er derfor om et høyere frekvenstak vil kunne påvirke konkurransen mellom aktørene og dermed hvor effektivt frekvensressursene blir utnyttet. Det er dette spørsmålet vi drøfter videre i denne rapporten. Frekvensressurser er en knapp innsatsfaktor i produksjon av mobile tele- og datatjenester. Dersom disse ressursene utnyttes på en måte som sikrer størst mulig nytte for brukere av slike tjenester gir de størst verdi for samfunnet sett som helhet. Slik vi leser ekomloven 6-2 er det nettopp en slik tankegang som ligger bak utformingen av regelverket: «. Ved tildeling av frekvenser skal det tas hensyn til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse, fri bevegelighet for tjenester, teknologi- og tjenestenøytralitet og harmonisert bruk av frekvenser.» Her peker lovgiver på den naturlige sammenhengen mellom konkurranse og effektiv ressursbruk. Dersom konkurransen mellom aktørene som besitter frekvensressursene fungerer godt, legger dette til rette for at ressursene utnyttes effektivt at brukerne av mobile tele- og datatjenester får mest mulig ut av de knappe ressursene som er tilgjengelig. Målsettingen om effektiv ressursbruk har noen viktige implikasjoner for utforming av auksjoner og tildeling. Blant annet bør regler og prosedyrer som gir fare for svekket konkurranse unngås. Videre bør det ikke legges vekt på hvilke inntekter staten kan få ved tildeling, dersom dette på noen måte kan tenkes å påvirke konkurransen og effektivitet i bruk av ressursene negativt. For samfunnet som helhet vil vederlaget som oppnås i auksjonen kun være en overføring fra aktørene til staten og uten betydning Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 5

6 2. Dagens frekvensfordeling og den kommende auksjonen En rekke frekvensbånd brukes i Norge til offentlig mobilkommunikasjon. Telenor, TeliaSonera og ICE har i dag tillatelser til å benytte disse frekvensressursene. Telenor og TeliaSonera eier mesteparten av frekvensressursene. En oversikt over aktørenes frekvenstillatelser er illustrert i Figur 1. Figur 1: Frekvensfordeling per fordelt på aktør og frekvensbånd, MHz Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, TeliaSonera Deler av frekvensene i 2100 MHz-båndet (2x20 MHz) som TeliaSonera i dag besitter tilhørte tidligere Tele 2. I forbindelse med Konkurransetilsynets behandling av saken ble det bestemt at ICE skulle få en opsjon til å disponere disse ressursene. Ressursene er merket med skravering i figuren over. Tabell 1: Teknologier som benyttes i Norge Teknologi GSM (2G) UMTS (3G) CDMA LTE Frekvensbånd Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 900 MHz og 1800 MHz 2100 MHz og 900 MHz 450 MHz 800 MHz, 1800 MHz og 2600 MHz Frekvensbåndene har ulike egenskaper, hvor enkelte vil være nødvendig for å tilby god dekning, mens andre sikrer kapasitet. Særlig frekvensbåndene 450 MHz, 800 MHz og 900 MHz er viktig for å kunne tilby god dekning, mens frekvenser i de høyere båndene er sentrale for å sikre god kapasitet. En oversikt over de vanligste teknologiene som brukes i Norge i dag er vist i Tabell 1. Aktørene kan selv velge hvordan de disponerer tillatelsene i de ulike frekvensbåndene. Valg av teknologi kan derfor variere mellom innehaverne. 2.1 Tillatelser i 900 MHz-båndet 900 MHz-båndet er delt inn i fem blokker og består til sammen av 2 x 35 MHz. Telenor, TeliaSonera og ICE eier i dag tiltalelser i båndet. Frekvensressursene i 900 MHz-båndet ble tildelt offentlig mobilkommunikasjon for første gang i Ved tildelingen i 1991 ble Telenor og NetCom (nå TeliaSonera) tildelt hver sinn tillatelse på 2 x 9,6 MHz. De samme frekvensressursene ble igjen tildelt Telenor og TeliaSonera i 2005, med varighet på 12 år. I 2013 ble Telenor, TeliaSonera og Network Norway tildelt hver sin blokk på 2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet. En oversikt over dagens frekvenstillatelser i 900 MHzbåndet er vist i Figur 2. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 6

7 Figur 2: Tillatelsene i 900 MHz-båndet med utløpsdato per innehaver, februar 2016 Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Telenor og TeliaSonera innehar i dag frekvenstillatelser på henholdsvis 2 x 10,1 MHz og 2 x 9,8 MHz som utløper 31. desember Disse frekvensressursene vil bli tilbudt i en kommende auksjon. Auksjonen er planlagt gjennomført i I auksjonen vil frekvensressursene bli tilbudt som tre blokker på 2 x 5 MHz, og én blokk på 2 x 4,9 MHz. Figur 3: Tillatelser i 900 MHz-båndet fra og med 1. januar 2017 Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 7

8 3. Sammenhengen mellomfrekvensallokeringog konkurransei mobilmarkedet Ennettverksoperatørs konkurranseevne i sluttbrukermarkedet er, i tillegg til merkevarestyrke, sværtavhengigav denskapasitetog densmuligheter til å tilby hurtigdataoverføring.kapasitetenog hurtighetenpå dataoverføringenvil i sintur, i tillegg til utbygd infrastruktur,avhengeav dens frekvensbeholdning. Jo størrefrekvensbeholdning, jo størrekapasitet, og jo størremulighettil å tilby hurtig dataoverføring. Konkurransen mellommobilkundeneskjerførstog fremstmellomaktørenemed eget mobilnett, TeliaSonera,Telenorog nå ICE.Disseaktørenehar over90 prosentav mobilkundenei sluttbrukermarkedet og informasjonfra interne dokumenterbekrefterdette.bærekraftigkonkurranse på mobilmarkedethandlerderfor i storgrad om hvordankonkurransen mellomde tre infrastruktureierne utviklersegfremover.siden frekvenserer en heltsentralinnsatsfaktori produksjon av mobiltjenester, vil fordelingenav disseogsåkunne påvirkehvordankonkurransen utviklersegfremover. Utenentilstrekkeligmengdefrekvensressurser vil en nettverkso eratør mistebet deli konkurranseevne. Frekvensene ervervesfor en periodepå 17 år, frem til Deter derfor viktig å merkesegat frekvensfordelingene vil ha betydningfor aktørenes konkurranseevne i lang tid fremover.samtidigvet vi at etterspørselen etter kapasitethar øktbetydelig på grunnav brukav mobildata.dersomdenneutviklingen fortsettervil frekvensfordelingen få stadigstørre betydningfor aktørenesrelativekonkurranseevne. Detfølger dermedat ennettverksoperatør, ved å ervervetilstrekkeligmangeav de tilgjengelige frekvensressursene, kan«kjøpe»seg fri fra aggressiv konkurransei sluttbrukermarkedet. Dettefordi jo flere frekvensressurser enoperatørerverver,jo mindre frekvensressurser kanandreoperatørerbenyttefor å tilby et konkurransedyktig produkt.i det ekstreme tilfellet er dette lett å se dersomen nettverks operatørerverversamtligefrekvensressurser vil denopplagt monopoliseremarkedet. At enaktørskalervervesamtligefrekvensressurser, og monopoliseremarkedet,er ikkeet reelt scenarioi praksis.imidlertidvil konkurransen mellom nettverksoperatørene kunnebli kraftig svekketdersom det oppstårenvesentligubalansei aktørenes frekvensbeholdning. Dersomen sliksituasjonoppstår, vil aktørenmeddenstørstefrekvensbeholdningen få enfordel somgjør at den kankapitaliserepå den begrensedekonkurrans en.dettevil gå på bekostning av både øvrigenettverksoperatører og kundenei sluttbrukermarkedet. Forskjellermellom nettverksoperatører i merkevarestyrke, marginer, kundeantall,utbygd infrastrukturog eksisterende frekvensbeholdning, kangi en nettverksoperatør insentivog mulighettil å ervervefrekvensermed formål omå svekkede øvrigeoperatørenes konkurranseevne. Etav myndighetenes virkemidlerfor å sikreat en nettverksoperatørikkeskalkunnesvekkesine konkurrentervesentligved å ervervefrekvenser,er frekvenstak.i Norge benyttesi dag frekvenstak innenforhvertbånd avsatttil mobiletjenester ettersomhvernettverksoperatører avhengigav å ha tilgang til både høyeog lave frekvenserfor å kunne tilby dekningog kapasitet.somnevnter det ikke tilstrekkeligat hveraktørhar tilgang til noen frekvenser,ettersomnettverksoperatørene måha tilstrekkeligmangefrekvenserinnenforde ulike båndenefor å kunneværekonkurransedyktige. Hviset frekvenstakfaktiskskalhindrenegative effekter på konkurransen er det dermedviktig at frekvenstaketikkesettesså høytat det likeveler muligå svekkekonkurrenterved å ervervefrekvenser opp til taket.etfrekvenstakpå 2 x20 MHzinnebærer at over50 prosentav frekvensenei 900 MHz-båndet kanendeopp hosen aktør.etterteliasonerasin oppfatninger et sliktfrekvenstakfor høytfor å forhindrekonkurranseskadelige virkninger Særligvil TeliaSonera kommei en vanskeligkonkurranseposisjon dersom Telenorskullebesitte2 x 20 MHz,og TeliaSonera2 x 10 MHz,somvil være det besteteliasonerakan oppnådersomtelenorskulleervervetre blokkeri auksjonen.med andreord, et frekvenstakpå 2 x20 MHzi 900 båndet muliggjørensværtlite balansert frekvensbeholdning nettverksoperatørene imellom.en sålite balansertfrekvensallokeringvil i sintur kunne svekkekonkurransen, til fordel for aktørensomblir sittendemeddenstørstefrekvensbeholdningen. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 8

9 3.1 Nærmereom900 MHz frekvensenesbetydningfor TeliaSonera Konkurranseevnen til TeliaSonerarelativt til Telenorvil bli spesielthardt påvirketav manglendefrekvenseri 900-båndet.Mobilnetteter opprinneligbygd ut basertpå frekvenseri 900-båndet.BådeTelenorog TeliaSonerahar opprinneligsatt opp enstrukturmed basestasjonersomer tilpassetbrukav 900 MHz frekvenser.detinnebærerat basestasjonener lokaliserti forholdtil hverandreslikat brukav denne typenfrekvenserdekkerbrukereav mobiltjenesteri Norge MHzfrekvensenes betydningfor konkurranseni mobilmarkedet Av tabell 12 i NKOMsinrapport omdet norske ekommarkedet1. halvår2015, fremkommerdet at Telenorhadde51 prosentav mobilkundenei Norge. Dissekundenestodfor 55 prosentav datatrafikken, og genererte58 prosentav omsetningeni markedet. TeliaSoneraer den neststørsteaktørenmed38 prosentav kundene,39 prosentav datatrafikkenog 33 prosentav omsetningeni markedet.icesin mobiloperasjonvar i førstehalvårunderetablering, og av dennegrunneksistererdet ikkeliknendetall for ICE.Dentredje størsteaktøren,var imidlertidphonero, med3,3 prosentav abonnementeneog 3,8 prosentav omsetningen. Av tallenekanvi dermedseat Telenori førstehalvår av 2015 haddeensærliggunstigposisjon.ikkebare haddetelenormerennhalvemarkedetmålt i antall abonnenter.kundenesomi snittbenyttetmest datatrafikk var ogsåhostelenor.dettetil trossfor at Telenori snitthaddede høyesteprisene trolig også på datatrafikk. Telenorsposisjoni dag er et resultatav selskapets historiskeposisjoni det norsketelemarkedet.etstort antall kunderovertid, og en godt utbygd grunninfrastruktur, har lagt forholdenetil rette for at Følgelighar Telenor,til trossfor etableringav nyenettverksoperatørerog MVNOer, s Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 9

10 lyktesi å opprettholdebåde et stortantall kunderog høyemarginer. Detsisteåret har det imidlertidskjeddto viktige endringeri markedetfor mobilkommunikasjon som overtid kantrue Telenorslønnsomhet begge utløst av TeliaSonerasittoppkjøpav Tele2Norge AS.For det førstegjorde oppkjøpetteliasoneratil en større aktør,og sattedermedselskapeti standtil å utfordre Telenorpå 4G dekning,somi dag trolig er det viktigstekvalitetsparameteren i markedetfor mobilkommunikasj on.teliasonerahaddei 2015 en 4G dekningpå nivåeller bedre enntelenor,og vil innensluttenav 2016 dekke98 prosentav befolkningenmed4g dekning.følgeligmøtertelenor i dag en vesentligsterkerekvalitetskonkurranse fra TeliaSoneraenndet somvar tilfellet før Dette gjenspeilesogsåi begge aktørenesaggressive markedsføring. Fordet andreovertokice,somfølge av Tele2sitt oppkjøp,storedeler av Tele2sinutbygde infrastruktur.i tillegg fikk ICEen sværtgunstigavtale for roamingi TeliaSonerasittnett,for å kunnebetjene kunderi områderder infrastrukturenikkegav dekning.føroppkjøpetav Tele2haddeICEsikretseg frekvenserfor å kunnetilby mobilkommunikasjon, men haddebare enlitenoperasjoni markedetfor mobiltelefonkom munikasjon, og såledessværtfå kunder.detteetablerteenheltny situasjoni det norskemobilmarkedet.deralle tidligere nyetablerte aktørerhaddevært avhengigav å kjøpetilgang til nettverkfra ententelenoreller TeliaSonera, medhøye marginalkostna der somkonsekvens, kunnenå ICEfor førstegang betjenekundertil en sværtlav marginalkostnadfra dag én.situasjonen legger dermedtil rette for at ICEkanbli envesentligmer aggressivaktørennnyetablerteaktørerhistoriskhar kunnet være. Aggressivkvalitetskonkurranse fra TeliaSoneraog aggressivpriskonkurranse fra ICEkan truebåde Telenorsmarkedsandelog høyemarginer. MMSog datatrafikk i eget netter noehøyere.som følge av at Tele2har deler av sintrafikk i eget nett, har selskapetbetydelig laveremarginalkostnaderenn øvrigetilgangskjøpere(mvnoerog tjenesteleverandører), og dermedbedre responsmuligheter sammenlignet meddisse.» ICEer, somdenminsteav infrastrukturaktørene, avhengigav å benytteandresnett og har derfor mindrekonkurransekraft. Også mellomtelenorog TeliaSoneraer det vesentligeforskjeller.teliasonera har færre basestasjoner og har ingenegnefaste linjer for å kunneoverføresignalerfra basestasjone ne og videretil sentralfunksjonenei nettet(kjernenettet). Dennetransmisjons - og transportkapasitetensom selskapetikkeinneharselv,kjøpesi storgrad av Telenor Når det gjelder infrastruktu r er bildet rimeligklart. Telenorhar denklart mestutbygdeinfrastrukturenav aktørenei dag. DeretterkommerTeliaSoneramedICE (somerstattettele2 i 2015). Aktørerutenegen infrastruktur(mvnoerog tjenesteleverandører har mindrebetydningfor konkurransen). Forskjellenmellomaktørenegjenspeilesdirektei forholdtil hvilketkonkurransepress aktøreneutøverpå hverandre.konkurransenærhet kanfor eksempel målesved brukav diversjonsrater.detfremgårav tabell 4 i vedtaketfra Konkurransetilsyne t (V ) at diversjonsraten til Telenorfra andre aktørerer lavereenndiversjonsraten motsattvei.eksempelvis er diversjonsraten fra TeliaSoneratil Telenor56 prosent, mensdenfra Telenortil TeliaSoneraer 35 prosent. Detteindikerersterktat Telenorutgjøren størretrussel motteliasonerai dag ennomvendt.oversiktenover diversjonsrateri tabell 4 i nevntevedtakviserogså klart at det er TeliaSonerasomutøverdet største konkurransetrykket mottelenori dag. Diversjonsraten fra Telenortil Tele2 (nåice)er på 30 prosent. Denandreviktigeinnsatsfaktoren i produksjonav mobiltjenesterer fysiskinfrastruktur.her er det også forskjellermellomaktørene.ulikheteri infrastrukturvil ha vesentligbetydningfor gradenav konkurranse mellomaktørene.detteble ogsåobservertav Konkurransetilsynet i forbindelsemedbehandlingene av TeliaSoneras oppkjøpav Tele2 (avsnitt302): Etøktkonkurransepress mottelenorvil gi selskapet redusertmulighettil å utøvemarkedsmakt.kundenevil raskererespondereved å bytte leverandør.dettevil opplagt kunneskjedersomteliasoneraforetar investeringeri sininfrastruktur(igjennomoppkjøpeller på egenhånd)og samtidigerververnødvendige frekvenser. «I motsetningtil Telenorog TeliaSonerahar ikketele2 et landsdekkendemobilnett.selskapeter derfor avhengigav å kunnegjestehosententelenoreller TeliaSonera.Dettegir Tele2enhøyere marginalkostnadennde øvrigemobilnettverkseierne, og isolerttaler det for at Tele2 har ennoesvakere responsmulighet sammenlignet medtelenorog TeliaSonera.Omtrent45 prosentav Tele2sin taletrafikk går i eget mobilnett,mensandelensms, Forå kunnetilby konkurransedyktige produkterer både TeliaSoneraog ICEavhengigav tilstrekkelig medfrekvenseri 900 MHz-båndet, og somnevntvil verken2 x5 MHzeller 2 x 10 MHzværetilstrekkelig for TeliaSonera. Høysttrolig vil ogsåiceønskeå øke sinfrekvensbeholdning i 900 MHz-båndet,da ICEhar enmindreutbygd infrastrukturennhenholdsvis Telenor og TeliaSoneraog dermedtrolig har stortbehov for "dekningsfrekvenser". Ved å ervervetilstrekkelig Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 10

11 mangeav frekvensblokkernei auksjonenkandermed Telenortrolig svekkekonkurransenfra én eller begge de konkurrerendenettverksoperatørene. HvisTelenor erververtre blokker,noetelenorkangjøre meddet foreslåttefrekvenstaketpå 2 x 20 MHz,vil somnevnt TeliaSoneraikkekunnefå tilstrekkeligmange frekvenser. Førstskalvi imidlertidi kapittel 4 senærmerepå hva sommenesmedsamfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av begrensedefrekvensressurser og hvilke implikasjonerdette gir, blant annetfor utformingenav auksjonenefra myndigheteneside. Spørsmåleter derfor omdet vil værelønnsomt for Telenorå utby de andreaktørenei auksjonenfor å nå frekvenstaket.forå vurderedette er vårt utgangspunktat TeliaSoneravil få sin konkurranseevnesvekketdersomselskapetblir ståendeigjenmedfærre frekvenserenni dag. Vi legger ogsåtil grunnat ICEvil få styrketsinabsolutte konkurranseevnedersomselskapetetter auksjonenhar flere frekvenserennselskapetdisponereri dag. esultateter dermedat Telenorvil f en absoluttsterkerekonkurranseevneenni dag, mens TeliaSoneravil få svekketsinabsolutte konkurranseevneog ICEvil få svekketsinrelative konkurranseevne. Med andreord vil Telenormøte mindrekonkurransefra de øvrige nettverksoperatørene. Med svekketkonkurransefra de øvrige nettverksoperatørenevil Telenorkunneta høyere priserennde ellersville kunnet,utenå mistekunder. Følgeligvil Telenorha betalingsviljefor svekkesine konkurrenter.teliasoneraog ICEvil ogsåha betalingsviljefor å kunnetilby konkurransedyktige produkter.intuitivtvil imidlertidtelenorsbetalingsvilje for å holdekonkurransenbegrensetmestsannsynlig værehøyereennkonkurrentenesbetalingsviljefor å kunnebli merkonkurransedyktige. Dettefølger av at jo merkonkurransedyktigekonkurrenteneblir, dess harderevil konkurranseni sluttbrukermarkedet bli. Følgeligvil merav den potensielleprofitteni markedetbli konkurrertbort i form av lave kvalitetsjustertepriser.med andreord, ved å begrensekonkurranseni sluttbrukermarkedet beholder Telenor enstordel av en storkake,mens konkurrentenei bestefall kanfå en noestørredel av envesentligmindrekakedersomde lykkesi å bli mer konkurransedyktige. Vi kommertilbake til spørsmåletomhvilkeneffekt en endringav frekvenstaketvil ha for konkurransenog samfunnsøkonomisk effektiviteti kapittel 5 og 6. I kapittel 5 gjengirvi hovedinnsiktene fra enteoretisk modellknyttettil auksjoneringav knappe frekvensressurser der kjøpernekonkurrerermed hverandre.vi sammenholder disseinnsiktenemed situasjoneni det norskemobilmarkedeti kapittel 6. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 11

12 4. Effektiv utnyttelse av frekvenser i et samfunnsøkonomisk perspektiv 4.1 Hva innebærer effektiv utnyttelse av frekvensressurser Om betydningen av trådløs mobilteknologi og myndighetenes rolle Trådløs mobilkommunikasjon gjør det mulig for aktører i økonomien, for eksempel konsumenter, å sende og motta informasjon der de er, uten å koble seg til et kablet nett. I løpet av de siste 20 årene har utviklingen gått fra kun trådløs telefoni, til mulighet for også å sende tekstmeldinger trådløst, til at det i dag er mulig å benytte trådløst bredbånd, med alle mulige internett-tjenester, inkludert TV og andre multimediatjenester, fra en ordinær mobiltelefon. Utviklingen har medført at både privatpersoner og bedrifter i dag har stor nytte av mobilkommunikasjonstjenestene. Effektiv mobilkommunikasjon, til lave kvalitetsjusterte priser, er dermed svært viktig i et samfunnsmessig perspektiv og derfor også av stor samfunnsøkonomisk betydning. Radiofrekvenser er en essensiell innsatsfaktor i all trådløs elektronisk kommunikasjon. Frekvensene er imidlertid også en knapp ressurs. De er dermed av høy verdi, både for samfunnet og for bedriftene som benytter dem. Videre tilhører frekvensene fellesskapet. Det er derfor myndighetenes oppgave å sikre at frekvensene utnyttes slik at de skaper størst verdi for samfunnet som helhet. Den høye verdien av effektiv mobilkommunikasjon gjør denne oppgaven meget viktig Når utnyttes frekvensene effektivt? Så langt vi er kjent med, eksisterer det ingen entydig definisjon av effektiv utnyttelse av frekvenser. Ut fra samfunnsøkonomisk metode kan en imidlertid slå fast at frekvensene utnyttes effektivt dersom det ikke er mulig å gjøre endinger i utnyttelsen av frekvensene hvem som utnytter de enkelte frekvenser, hvordan de utnyttes etc. uten samtidig å redusere det samfunnsøkonomiske overskuddet. I praksis kan vi si at det er tre vilkår som må være oppfylt for å maksimere frekvensressursenes bidrag til effektiv mobilkommunikasjon og dermed samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Alle frekvenser utnyttes (ressurseffektivitet) De enkelte aktørene, som besitter frekvenser, utnytter disse på en kostnadseffektiv måte (kostnadseffektivitet) Hver enkelt frekvens utnyttes av den aktøren som kan skape størst samfunnsøkonomisk verdi ved å utnytte den Frekvensene er en evigvarende ressurs som ikke kan brukes opp. Videre vil det være slik at jo mer frekvensressurser industrien har tilgjengelig, dess bedre produkter vil industrien kunne tilby med høyere nytte som resultat. Det å ikke til enhver tid utnytte samtlige tilgjengelige frekvenser, vil dermed innebære sløsing med ressurser av høy samfunnsøkonomisk verdi. Følgelig er det svært viktig for det samlede samfunnsøkonomiske overskuddet at alle tilgjengelige frekvensressurser utnyttes. Dette innebærer at myndighetens regulering må legge til rette for at frekvenser ikke blir liggende ubrukt. Dersom det samfunnsøkonomiske bidraget fra frekvensressursene skal maksimeres er det imidlertid ikke tilstrekkelig at frekvensene simpelthen benyttes. For det første må aktørene, som besitter de enkelte frekvensene, benytte disse på en kostnadseffektiv måte, for eksempel ved å kombinere dem med den mest hensiktsmessige infrastrukturen. Så lenge det 1) er en positiv sammenheng mellom den nytten en aktør kan skape for sine kunder og aktørens inntekter, og 2) de bedriftsøkonomiske kostnadene tilsvarer de samfunnsøkonomiske kostnadene, vil den mest kostnadseffektive utnyttelsen av frekvensene også være den som gir størst profitt. Kostnadseffektiv utnyttelse er dermed i den enkelte operatør sin interesse. Når det kommer til å sikre kostnadseffektivitet er dermed det viktigste myndighetene kan gjøre å legge til rette for at aktørenes bedriftsøkonomiske kostnader ikke avviker fra de samfunnsøkonomiske kostnadene. For det andre er det ikke uten betydning hvilke aktører som benytter de ulike frekvensene. Selv om enhver aktør trolig vil ha insentiver til utnytte frekvensene så kostnadseffektivt som mulig, kan potensialet til å utnytte en frekvens variere mellom aktørene. Eksempelvis kan det hende at én aktør har infrastruktur som muliggjør høyere verdiskapning med en bestemt frekvens enn det som er tilfellet for øvrige aktører. Dersom dette er tilfellet, vil effektiv frekvensutnyttelse, alt annet likt, innebære at førstnevnte aktør utnytter den bestemte frekvensen. For å sikre lave kvalitetsjusterte priser og dermed et høyt konsumentoverskudd er det viktig at frekvensene allokeres slik at potensialet for konkurranse blir tatt ut. Dette innebærer at det ikke alltid vil være optimalt at aktøren som kan utnytte en frekvens mest kostnadseffektivt faktisk utnytter den. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 12

13 Hvis bidraget til konkurranse i sluttbrukermarkedet er vesentlig høyere for en annen aktør, kan det med andre ord være optimalt at aktøren som kan trigge mest konkurranse utnytter en bestemt frekvens, og ikke den som isolert sett kan utnytte frekvensen mest kostnadseffektivt. Mens myndighetene har en begrenset rolle i å sikre at frekvensene utnyttes kostnadseffektivt, har de en svært viktig rolle i å sikre at frekvensene allokeres effektivt mellom aktørene. Dette skyldes at aktørenes og samfunnets interesser er sammenfallende når det gjelder å utnytte ervervede frekvenser kostnadseffektivt, noe som ikke nødvendigvis gjelder for allokeringen av frekvenser mellom aktøren. Tvert imot kan det, som denne rapporten inngående vil beskrive, være slik at en uregulert allokering fører til svak konkurranse, og dermed lavt samfunnsøkonomisk overskudd. Dette skyldes at noen aktører vil kunne ha høyere betalingsvilje for å beskytte seg fra konkurranse, enn andre aktørers betalingsvilje for å bli effektive konkurrenter Provenyeffektivitet skal provenyet til staten vektlegges? Som vi innledet med, tilhører frekvensene fellesskapet og myndigheten forvalter disse på felleskapets vegne. Inntekter fra forvaltningen av frekvensene kan myndighetene benytte slik at det kommer felleskapet til gode. Et relevant spørsmål i så henseende er hvorvidt staten bør søke å maksimere provenyet fra ressursene. Svaret på dette spørsmålet er som hovedregel at forvaltningen ikke bør ha som formål å maksimere provenyet. Dette er det flere grunner til. For det første vil et høyt proveny kreve at det er en knapphet på frekvenser. Dersom provenyet skal maksimeres vil det, om antallet ledige frekvenser er tilstrekkelig høyt, måtte skapes en kunstig knapphet, for eksempel ved å holde frekvenser tilbake. En slik strategi vil være i konflikt med vilkåret om at samtlige frekvenser skal utnyttes. En annen strategi for å sikre et høyt proveny vil være å belegge frekvensene med høye minstepriser i auksjoner og/eller årlige frekvensavgifter for å benytte ervervede frekvenser. Dersom kombinasjonen av minstepris og frekvensavgift settes tilstrekkelig høyt, kan det oppstå situasjoner der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for aktørene å erverve samtlige frekvenser som selges i en auksjon. Resultatet vil dermed kunne bli det samme som ved at frekvenser holdes tilbake dvs. at frekvenser blir liggende ubrukt. En høy frekvensavgift vil også kunne være uheldig, da det potensielt kan føre til at ervervede frekvenser tilbakeleveres. Dette kan skje dersom det etter auksjonen viser seg at bruksverdien av frekvensene er lavere enn det aktørene trodde på auksjonstidspunktet. I tillegg vil, som tidligere nevnt, de aktører som ikke har størst nytte av en frekvens likevel kunne ha høyest betalingsvilje for den, på bakgrunn av at de vil beskytte seg mot konkurranse. I det ekstreme tilfellet er dette opplagt inntektene som industrien genererer vil være høyest dersom én aktør tillates å monopolisere markedet. Følgelig vil også provenyet maksimeres dersom én aktør, gjennom å erverve frekvenser, kan lykkes i å monopolisere markedet. Et system som legger opp til et høyest mulig proveny vil dermed på samme tid kunne føre til at frekvensene ikke allokeres på den måten som er mest hensiktsmessig med tanke på å sikre effektiv konkurranse i sluttbrukermarkedet. Strategier som maksimerer provenyet vil, som diskusjonen over illustrerer, ofte kunne være i konflikt med vilkårene som må oppfylles dersom det samfunnsøkonomiske bidraget fra frekvensene skal maksimeres. Den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til redusert effektivitet innen mobilkommunikasjon vil trolig dominere den positive effekten av at myndighetene kan benytte provenyet på formål som kommer felleskapet til gode. Det mest effektive er dermed at myndighetene søker å finansiere sine utgifter gjennom generelle skatter og avgifter, som i mindre grad medfører ineffektivitet. Med andre ord, det beste for felleskapet er høyst trolig at myndighetenes forvalting av frekvensressursene gjøres ut fra en målsetning om å sikre effektiv mobilkommunikasjon, og ikke for å sikre staten størst mulig inntekter fra frekvensene. Endelig må det også nevnes at provenyet som myndighetene kan hente inn, i første omgang kun er en overføring av profitt fra aktørene til myndighetene, og dermed ikke en reell samfunnsøkonomisk gevinst. 4.2 Hvordan kan myndighetene legge til rette for effektiv utnyttelse av frekvensressursene? Auksjoner sikre at frekvensene erverves Coase (1959) argumenterte for at markedsmekanismer burde ligge til grunn for allokering av radiofrekvenser. Hans utgangspunkt var at de som kunne utnytte frekvensene mest effektivt, ville ha størst betalingsvilje for frekvensene. Artikkelen har hatt en betydelig innflytelse på myndigheters forvaltning av radiofrekvenser, og det vanlige er i dag at frekvenser selges til høystbydende i auksjoner. Auksjoner har i utgangspunktet den fordelen at myndighetene kan sikre at frekvensene utnyttes og at de utnyttes av aktørene med høyest betalingsvilje, uten å ha inngående kjennskap til verdien av frekvensene eller de ulike aktørenes faktiske betalingsvilje. Dette fordi frekvensene, i en auksjon Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 13

14 uten minstepris, vil bli ervervet dersom de kan gi et positivt bidrag til samfunnsøkonomisk overskudd. Videre vil den aktøren som skaper mest inntekter gjennom å utnytte en bestemt frekvens, være den som har størst betalingsvilje. Følgelig vil frekvensene erverves og utnyttes av nevnte aktør. I senere tid har imidlertid forvaltningen av ressursene blitt noe mer sofistikert. Årsaken er at en uregulert auksjon ikke nødvendigvis vil føre til myndighetenes ønskede utfall. Flere land, inkludert Norge, har innført minstepriser i auksjonene og frekvensavgifter. Noen land har også innført mekanismer som medfører at en frekvens ikke alltid vil erverves av aktøren med høyest betalingsvilje i en auksjon. I noen land gis for eksempel mindre aktører en kreditt som de kan trekke fra budet i auksjonen og dermed betale mindre enn sitt faktiske bud. Dette gjøres for å legge til rette for at ikke alle frekvensene skal erverves av store aktører. I Norge benyttes ikke bud-kreditt. I stedet fastsettes gjerne et tak på hvor mange frekvensressurser en enkelt aktør kan besitte innenfor ett frekvens-område Minstepris i auksjonen og årlige frekvensavgifter for å benytte ervervede frekvenser Myndighetene ønsker ofte at frekvensressursene skal generere inntekter. For å sikre et minimum av inntekter settes dermed gjerne en minstepris og også en frekvensavgift, som for de fleste praktiske formål kan anses som en utsatt betaling for frekvensene. Dette fordi rasjonelle aktører, når de legger inn bud på frekvensene, tar hensyn til den totale kostnaden, dvs. det som må betales umiddelbart etter auksjonen og det som må betales på et senere tidspunkt. Aktørene forholder seg dermed til en frekvensavgift på samme måte som boligkjøpere forholder seg til månedlige felleskostnader jo høyere frekvensavgift, dess mindre er de villige til å by i auksjoner. Minstepriser og frekvensavgifter er dermed hovedsakelig instrumenter for å sikre et minimum av statlige inntekter. Ettersom myndighetene ikke har perfekt kjennskap til aktørenes betalingsvilje, er imidlertid dette instrumenter som potensielt kan føre til at frekvensene ikke utnyttes mest mulig effektivt. Hvis summen av minstepriser og frekvensavgift settes tilstrekkelig høyt, oppstår en risiko for at den overgår aktørenes verdi av å utnytte frekvensene. Følgelig vil frekvenser kunne bli liggende ubrukt. Dette taler for at myndighetene bør være varsomme med å fastsette høye minstepriser og/eller årlige frekvensavgifter Frekvenstak I en uregulert frekvensauksjon er det ikke bare en risiko for at provenyet kan bli lavere enn det myndighetene ønsker. Det er også en risiko for at allokeringen av frekvenser ikke legger til rette for en effektiv konkurranse i sluttbrukermarkedet. Dette da netteiere er avhengig av en tilstrekkelig frekvensbeholdning for å kunne tilby konkurransedyktige produkter. For å legge til rette for en viss spredning av frekvenser, fastsetter dermed myndighetene ofte tak på hvor stor andel av frekvensene som kan besittes av en enkelt operatør såkalte frekvenstak. På samme måte som ved fastsettelse av minstepriser, er det imidlertid også en fare for at frekvenstaket kan føre til at ikke frekvensene utnyttes optimalt. Dersom frekvenstaket settes for lavt, kan aktøren som faktisk kunne skapt det største bidraget til samfunnsøkonomisk overskudd bli ekskludert fra å erverve den. Settes frekvenstaket derimot for høyt, oppstår det en fare for at en aktør erverver tilstrekkelig mange frekvenser til at konkurranseevnen til øvrige aktører svekkes, og dermed fører til begrenset konkurranse i sluttbrukermarkedet. For å sikre at frekvenstaket ikke settes for lavt eller for høyt, må derfor myndighetene innhente relevant informasjon om hvilke konsekvenser som kan ventes ved ulike frekvenstak. Slik informasjon kan eksempelvis være hvordan marginalnytten av flere frekvenser varierer med frekvensbeholdningen etc. Dersom marginalnytten av flere frekvenser er raskt avtakende, er dette et argument for å sette et relativt lavt frekvenstak. Hvis marginalnytten derimot i begrenset grad er avtakende i aktørenes frekvensbeholdning, kan dette tale for et høyere frekvenstak. Det er imidlertid svært viktig at frekvenstaket ikke settes så høyt at det hemmer konkurransen i sluttbrukermarkedet. Dette skyldes at hvis det ikke er tilstrekkelig konkurranse i sluttbrukermarkedet, vil resultatet bli høye kvalitetsjusterte priser og en for lav utnyttelse av tjenestene som frekvensene legger til rette for å tilby. Samlet sett vil dette gi en lavere samfunnsøkonomisk verdi av ressursene NKOM har foreslått å heve frekvenstaket i 900 MHz-båndet fra 2 x15 MHz til 2 x 20 MHz Det gjeldende frekvenstaket i 900 MHz båndet er 2 x 15 MHz. Telenor og TeliaSonera besitter per i dag begge 2 x 15 MHz i dette båndet, mens ICE besitter 2 x 5 MHz. Rettighetene til 2 x 20 MHz, som i dag besittes med like andeler av Telenor og TeliaSonera, går imidlertid ut inneværende år, og frekvensene skal dermed auksjoneres bort på ny. De totalt 2 x 20 MHz-ene vil deles opp i fire blokker á 2 x 5 MHz. I forbindelse med den kommende auksjonen av frekvensressurser i 900 MHz-båndet har NKOM foreslått å heve frekvenstaket til 2 x 20 MHz. Et slikt tak vil muliggjøre et utfall der tre av blokkene erverves av en aktør. Hvis dette inntreffer, vil det kunne oppstå en situasjon der en aktør ikke vil kunne erverve nye frekvenser i 900-båndet, mens en annen Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 14

15 aktør maksimalt vil få en frekvensbeholdning på 2 x 10 MHz. konkurranse i sluttbrukermarkedet, og derigjennom lavere samfunnsøkonomisk overskudd. NKOM sin begrunnelse for å heve frekvenstaket er todelt. For det første argumenteres det for at det oppstår en risiko for at blokker ikke erverves dersom dagens frekvenstak opprettholdes. For det andre argumenteres det med at et høyere frekvenstak vil gi en aktør mulighet til å tilby trådløst bredbånd med høy hastighet. NKOM vurderer det videre slik at konkurransen i sluttbrukermarkedet ikke vil svekkes dersom resultatet skulle bli en ubalansert allokering hvor én aktør besitter 2 x 20 MHz, en annen aktør 2 x 10 MHz, og en tredje 2 x 5 MHz. Den første delen av NKOM sin begrunnelse må sees i sammenheng med at NKOM har foreslått høye minstepriser. For en nettverkseier vil det alltid være fordeler knyttet til å disponere flere frekvensressurser. I en situasjon uten en minstepris, er det nemlig ingen grunn til å frykte at frekvenser ikke blir ervervet, så sant summen av tilgjengelige frekvenser ikke overstiger de aktive aktørenes samlede frekvenstak. Det er totalt 2 x 35 MHz tilgjengelig i 900 MHzbåndet. Dagens frekvenstak innebærer at aktørene teoretisk sett kan erverve mer enn dette (2 x 45 MHz). Følgelig vil samtlige frekvenser erverves dersom dagens frekvenstak opprettholdes i en auksjon uten minstepriser. Risikoen for usolgte frekvenser, og dermed ineffektiv utnyttelse av frekvensressursene, oppstår dermed med dagens frekvenstak kun fordi myndighetene eventuelt ønsker et høyt proveny. Som vi har drøftet, bør myndighetene i sin forvaltning av ressursene bare vektlegge provenyhensyn dersom det med rimelig sikkerhet kan antas at et høyere proveny ikke gir uønskede effekter med hensyn til hvordan frekvensene utnyttes. Det høyere frekvenstaket, som NKOM mener er nødvendig for å minimere risikoen for usolgte frekvenser, vil imidlertid kunne føre til svekket konkurranse mellom nettverksoperatørene. Dette skyldes, som NKOM selv sier, at jo flere frekvensressurser en operatør besitter, jo bedre produkt vil den kunne tilby. På den annen side vil det også være slik at jo færre frekvensressurser en aktør besitter, dess dårligere produkt vil den kunne tilby. Resultatet er dermed at aktørene ikke bare vil ha insentiver til å erverve frekvenser for å kunne tilby høyere kvalitet, men også for å begrense konkurransen fra øvrige aktører. Selv om det foreslåtte frekvenstaket faktisk skulle føre til at en aktør kan tilby høyere absolutt kvalitet enn med dagens frekvenstak, er det ikke gitt at dette leder til en samfunnsøkonomisk gevinst. Dette skyldes at det oppstår en risiko for at det positive bidraget som følge av at en aktør kan tilby høyere kvalitet, vil domineres av at de øvrige aktørene vil få redusert sine muligheter til å tilby høy kvalitet. Et høyere frekvenstak vil med andre ord kunne føre til svekket Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 15

16 5. Teoretiskbetraktningav konsekvenser av et forhøyet frekvenstak Underpunkt4.2.3 redegjordevi kort for hvilke utfordringermyndigheteneståroverfor ved fastsettelseav et frekvenstak,og argumentertefor at velfungerendekonkurransei sluttbrukermarkedet særligburdevektlegges.somen konsekvensav risikoenfor ineffektivitetved et feilaktig satt frekvenstak,argumentertevi viderefor viktighetenav engrundigkonsekvensutredning ved fastsettelseav frekvenstak.i dette kapittelet vil vi søkeå nettopp belysekonsekvenseneav et høyerefrekvenstakved å ta utgangspunkt i enformellsamfunnsøkonomisk modell. Ettersomprofitteni markedetfaller medgradenav konkurranse, er det veletablertat enmonopolisthar størrebetalingsviljefor å holdeeninntreder utenfor markedet,enndet en muliginntrederhar for å tre inn i markedet,sefor eksempeltirole(1988) 1. Hvorvidt dette argumenteter overførbarttil ensituasjonder en aktørhar mulighetil å svekkeen aktiv rival, slik TeliaSoneravurderersituasjonen,har imidlertidlenge vært et ubesvartspørsmål.i artikkelen WhenDo AuctionsEnsuretheWelfare-MaximizingAllocationof ScarceInputs?,somer publiserti det prestisjetunge tidsskriftetrandjournalof Economics i 2016, viser imidlertidmayo & Sappintonat TeliaSonerasine vurderingerikkeer ubegrunnet.i artikkelendrøftes konkrethvilkeforutsetningersommåværeoppfylt 1 JeanTirole, Theoryof IndustrialOrganization, 1988 dersomutfallet av auksjonenskalbli somteliasonera frykter, dvs.at Telenorerververfrekvensersom TeliaSonerakanbruketil å tilføre konsumentenemest nyttemed.av dengrunnvil vi videregjennomgåden nevnteartikkelen. 5.1 Hvorforer Mayo & Sappington egnetfor å belysekonsekvenser av et forhøyetfrekvenstak? Mayo & Sappington 2 analysererhvilkebetingelser sommåværeoppfylt for at enauksjonav en knapp innsatsfaktor,somentenbidrar til laverekostnader eller høyerekvalitet,skalresulterei det utfallet somer mestgunstigi et samfunnsøkonomisk perspektiv. Ettersomfrekvensenesomselgesi auksjonener en knappressursomkanbrukestil å hevekvalitetenpå mobilkommunikasjon, er artikkelensærligegnettil å gi innsikti hvasomdriver aktørenesadferd i frekvensauksjoner, samtkonsekvenser av ulike auksjonsutfall.forfatternebenyttesågar frekvensauks joneri markedetfor mobilkommunikasjon sommotiverendeeksempel. To illustrate, the input might be spectrum that enablesa supplier of wireless communications service to increase the speedand reliability its service and thereby reduce its customer acquisition and retention costs. Selvomanalysengjøresmedutgangspunkt i at det auksjoneresbort kunén enhetav denrelevante innsatsfaktoren, er den videreegnettil å gi viktig innsiktogsåi situasjonerder det auksjoneresbort flere enheterav eninnsatsfaktor,sliksomvil væretilfellet i denkommendefrekvensauksjonen. Detteskyldesat salgetav hverenkeltblokkkanbetraktessomen isolertauksjonav en marginalinnsatsfaktor.følgelig vil artikkelenværerelevanti entenktsituasjon,der budgivningentil Telenorog TeliaSoneravil avgjøre omutfallet entenblir at begge sikrerseg2 x15 MHz eller at Telenorerververtre blokkerog TeliaSonera kunen. 2 JohnW. Mayo & DavidE.M. Sappington, WhenDo AuctionsEnsuretheWelfare-MaximizingAllocationof ScarceInputs?, RandJournalof Economics2016 of Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 16

17 Modellens tekniske forutsetninger gjør også overføring av innsiktene til markedet for mobilkommunikasjon særlig egnet. For det første forutsettes det at bedriftene allerede har tilstrekkelig med ressurser til at de blir værende i markedet, uavhengig av auksjonens utfall. Denne forutsetningen er trolig oppfylt i den kommende frekvensauksjonen. Ettersom ressursen som auksjoneres bort forutsettes å enten øke kvaliteten, eller å redusere kostnaden ved å tilby produktet, vil dermed utfallet av auksjonen påvirke konkurranseevnen til de bedriftene. Dette innebærer at for en bedrift vil verdien av å vinne auksjonen være sammensatt av to komponenter. Bedriften som vinner auksjonen vil kunne øke sin margin (lavere kostnader og høyere kvalitet gir begge høyere margin). Videre vil bedriften møte mindre aggressiv konkurranse fra sin konkurrent. Dette fordi en bedrift som får redusert sine kostnader, eller opplever høyere etterspørsel grunnet høyere kvalitet, på marginen vil finne det lønnsomt å øke sitt salg. Basert på at NKOM selv mener at det er en positiv sammenheng mellom frekvensbeholdning og kvalitet synes også denne forutsetningen å være oppfylt i den kommende auksjonen. Analysen bygger på det såkalte Hotellingrammeverket. Det vil si at to bedrifter produserer produkter som er horisontalt differensiert - noen kunder foretrekker den ene bedriftens produkt og noen den andre bedriftens produkt, gitt like priser og lik kvalitet. Selv om det er tre bedrifter som er aktive på det norske markedet synes ikke begrensingen til to bedrifter å være kritisk. Det er flere grunner til dette. For det første vil kampen om en frekvens vanligvis til sist stå mellom kun to aktører. Videre er det grunn til å tro at aktørene som kjemper om en og samme marginale frekvens vil være de nærmeste konkurrentene. Et kjennetegn ved Hotelling-rammeverket er at samtlige kunder kjøper i likevekt. Eventuelt lavere priser eller høyere kvalitet, fører dermed kun til at konsumentene som allerede kjøper oppnår høyere nytte, og ikke til økt salg ved at flere konsumenter velger å kjøpe i markedet. I mange tilfeller er dette en forutsetning som ikke synes rimelig. Dette passer imidlertid for telemarkedet, da tilnærmet hele den voksne befolkningen bruker mobilkommunikasjon per i dag, og trolig vil fortsette å gjøre dette, selv om prisene eller kvaliteten skulle endres betydelig. Endelig foresettes det at bedriftene har perfekt informasjon når auksjonen gjennomføres. Selv om det kan argumenteres for at nettverksoperatørene i praksis ikke besitter perfekt informasjon på auksjonstidspunktet, synes ikke forutsetningen å være urealistisk. I det norske telemarkedet er det kun tre nettverksoperatører, og de kjenner hverandres kundeantall, infrastruktur, frekvensbeholdning osv. Hver operatør vil dermed trolig kunne utarbeide relativt gode estimat på hvordan konkurransen i sluttbrukermarkedet vil utspille seg, gitt ulike auksjonsutfall. I en utvidelse viser imidlertid forfatteren at funnene i modellen med perfekt informasjon også er relevante i en situasjon med imperfekt informasjon. Forutsetningen om perfekt informasjon bidrar dermed i all hovedsak til at innsiktene fra analysen ikke kompliseres unødvendig av kompleks matematikk. 5.2 Nærmere beskrivelse av modellen I modellen er det to bedrifter. Verdien av produktet til produsent i antas å være v, og denne er lik for alle kunder. Videre antas v, å være en stigende i den knappe ressursen k, formelt v (k) > 0. Kostnadene antas å falle i den knappe ressursen, c (k) < 0. Bedriftene er differensierte langs andre dimensjoner slik at hver kunde, alt annet likt, er en foretrukket bedrift. Differensieringsparameterne kan for eksempel være merkevare, butikknettverk etc. Differensieringen modelleres ved at kundene er lokalisert på et linjestykke fra 0-1, mens de to bedriftene er i hver sin ende av dette linjestykket. Kundenes plassering avgjør hvilken bedrift de foretrekker, alt annet likt, ved at de påføres en transportkostnad, t, for hver enhet de må forflytte seg for å kjøpe produktet som en bedrift tilbyr. Av forklaringen i forrige avsnitt følger det at når en kunde som er lokalisert i et punkt d {0,1}, betaler p for et produkt, blir hans nettonytte v p td. Bedriftens verdi-margin, som er kundenes verdsettelse av produktet minus produksjonskostnadene, noterer forfatterne som m v (k) c (k). Dette kan forstås som produktets bidrag til samfunnsøkonomisk overskudd når en kunde velger bedriftens produkt. Jo høyere denne verdimarginen er, dess mer netto nytte vil bedriften kunne tilby en kunde, og jo mer konkurransedyktig vil bedriften følgelig være. Forfatterne viser at likevekten på siste steg i spillet, når bedriftene setter priser og kundene velger produkter, kan uttrykkes som: p = c t + m m x = 1 6t 3t + m m π = 1 18t 3t + m m Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 17

18 CS = m 6t 3t + m m 5 4 t 5(m m ) 36t Den første likningen gir likevektsprisen for bedrift i. Fra uttrykket som står inni parentesen ser vi at prisen en bedrift tar, øker i dens egen verdi-margin og avtar i konkurrentens. Videre ser vi at det ikke er de absolutte verdi-marginene som er avgjørende for prisene, men de relative. Dersom to bedrifter kan tilby lik kvalitet og har samme kostnad vil dermed prisen være den samme, uavhengig av hvor høy kvaliteten måtte være. Dette skyldes at når det ikke eksisterer noen differensiering i vertikal produktkvalitet, vil kun den horisontale differensieringen avgjøre bedriftenes markedsmakt og dermed sluttbrukerpriser. Den andre likningen angir kundeantallet for bedrift i. Av utrykket i parentesen ser vi, på samme måte som prisingen, at kundeantallet øker i bedriftens egen verdi-margin, og avtar i konkurrentens verdi-margin. Videre er det igjen den relative verdi-marginen som er avgjørende. Vi ser imidlertid at dersom en bedrift øker sin relative verdimargin, vil den øke prisen mer enn kundeantallet. Videre ser vi at dersom bedriftene tilbyr lik kvalitet, vil kundene fordele seg likt mellom bedriftene. Den tredje likningen er bedrift i sin profitt. Ettersom både bedriftens pris og kundeantall øker i deres egen verdi-margin, og avtar i konkurrentens verdi-margin, er det ikke overraskende at profitten øker i egen, og avtar i konkurrentens verdimargin. Det siste uttrykket er konsumentoverskuddet. Alt annet likt, synker dette jo mer asymmetriske verdimarginene er. Årsaken til dette følger av bedriftenes tilpasning ved asymmetriske verdimarginer. Den bedriften med høyest verdimargin unytter sin konkurransefordel til å ta en premie, for å hente ut mest mulig av nytten til konsumentene som velger dens produkt. Videre synker konsumentoverskuddet i graden av differensiering, dvs. t. Dette skyldes at jo mer differensierte kundene opplever bedriftene som, jo mer lojale vil de være, og jo høyere priser vil bedriftene sette. Basert på likningene over, analyserer Mayo & Sappinto hva som vil være utfallet av auksjonen og hvorvidt auksjonen av den knappe ressursen vil gi det utfallet som maksimerer det samfunnsøkonomiske overskuddet. 5.3 Hvorfor har trolig Telenor høyere betalingsvilje for marginale frekvenser? Auksjonen vil vinnes av den som har størst betalingsvilje. Ettersom verdi-marginen er en funksjon av bedriftens egen ressursbeholdning, og profitten til bedriftene er en funksjon av verdimarginene kan vi uttrykke profitten for hver av bedriftene som funksjoner av de to ressursbeholdningene, dvs. π (k, k ). Betalingsviljen for ε av ressursen er dermed π k + ε, k π k, k + ε, der det første uttrykket gir profitten dersom bedriften vinner auksjonen, og det andre dersom konkurrenten vinner auksjonen. Hvis ε er tilstrekkelig liten, kan vi uttrykke betalingsviljen som: B π k π k = 1 9t 3t + m m m k + m k Uttrykket, etter identitetssymbolet (likhetstegnet bestående av tre streker), er bedriftens egen bruksverdi av ressursen, mens det andre uttrykket er verdien av at ikke konkurrenten får bruke ressursen til å øke sin konkurranseevne. Dette illustrerer dermed at betalingsviljen for ressursen består av to komponenter at bedriften får høyere profitt dersom den sikrer seg ressursen og at bedriften får lavere profitt dersom konkurrenten sikrer seg ressursen. Ved å inspisere det eksplisitte uttrykket etter parentesen, ser vi at siste ledd vil være likt for begge bedrifter. Følgelig vil den bedriften som har den største verdimarginen før auksjonen, vinne auksjonen. Det interessante er imidlertid at selv om verdimarginen skulle øke mest for bedriften med lavest verdimargin, vil likevel auksjonen vinnes av aktøren med høyest verdimargin. Med andre ord vinnes ikke nødvendigvis auksjonen av den aktøren som har størst nytte av ressursen. Dette skyldes at dersom verdimarginen skulle øke mye for den som har lavest margin i utgangspunktet, vil denne bli en vesentlig mer aggressiv konkurrent for bedriften med høyest verdimargin. Dette vil intensivere konkurransen, og dermed redusere profitten for bedriften som har høyest verdimargin. Følgelig vil denne bedriften være villig til å betale mye for å hindre at bedriften med lav verdimargin får en betydelig økning i sin verdimargin Relevans for den kommende frekvensauksjonen Innsikten kan anvendes på det norske telemarkedet. Data fra NKOM viser at Telenor i snitt har høyest marginer, og at selskapet også har størst markedsandel. Det er grunn til å tro at denne kombinasjonen skyldes at sluttbrukerne opplever at Telenor har høyest kvalitet i dag eller oversatt til modellterminologien, høyest verdimargin. Innsiktene fra modellen gir dermed grunn til å tro at Telenor vil vinne kampen om marginale frekvenser i en auksjon, også i de tilfellene der TeliaSonera eller andre skulle Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 18

19 ha størst nytte av frekvensene og forbedre sine marginer mest. Oppkjøpet av Tele2 Norge gav TeliaSonera en betydelig økning i markedsandel, og satte TeliaSonera i stand til å investere betydelig i LTEdekning og markedsføring. Disse investeringene bidrar til at Telenor i dag møter vesentlig sterkere konkurranse fra TeliaSonera enn det som var tilfellet tidligere. Investeringene som TeliaSonera har gjort i sitt nettverk vil imidlertid ikke kunne utnyttes fullt ut, dersom TeliaSonera sin frekvensbeholdning blir redusert. Dette innebærer at akkurat nå kan Telenor ha en særlig høy betalingsvilje for å hindre TeliaSonera i å erverve tilstrekkelig med frekvenser. Av dette følger det at dersom frekvenstaket heves til 2 x 20 MHz, vil trolig Telenor kjøpe frekvenser opp til dette taket. Dette innebærer at det kun vil være en frekvensblokk som TeliaSonera og ICE i praksis vil kunne kapre, gitt at deres betalingsvilje overstiger summen av minstepris og årlige frekvensavgifter. Det sannsynlige utfallet ved et hevet frekvenstak synes dermed å være en lite balansert allokering av frekvenser, der Telenor blir aktøren som får betydelig flere enn de øvrige aktørene. TeliaSonera har en vesentlig større markedsandel enn ICE og også trolig høyere snittmarginer fordi ICE per i dag er i en oppbygningsfase. Dersom vi anvender innsikten fra modellene er det dermed grunn til å tro at den siste frekvensblokken vil erverves av TeliaSonera. 5.4 Et høyere frekvenstak kan gi lavere samfunnsøkonomisk overskudd enn dagens frekvenstak Det samfunnsøkonomiske overskuddet er summen av bedriftenes (1 og 2) samlede profitt og konsumentoverskuddet, dvs. W = π (k, k ) + π (k, k ) + CS(k, k ). Hvis bedrift i vinner auksjonen av ressursmengden ε blir dermed det samfunnsøkonomiske overskuddet G = π (k + ε, k ) + π (k + ε, k ) + CS(k + ε, k ), og vise versa om bedrift 2 vinner. Hvis G > G maksimeres følgelig det samfunnsøkonomiske overskuddet ved at bedrift 1 vinner, og motsatt hvis ulikheten ikke holder. Endringen i samfunnsøkonomisk overskudd dersom bedrift i vinner auksjonen og øker sin ressursbeholdning marginalt, i stedet for bedrift j, kan uttrykkes som: G W k W k = 1 2 m k m k + 5 m m 18t m k + m k Mens økningen i verdimarginen for de to bedriftene var irrelevant for hvilken bedrift som vil vinne auksjonen, ser vi fra første del av det eksplisitte uttrykket, etter likhetstegnet, i likningen over at dette er relevant for det samfunnsøkonomiske overskuddet. Det at økningen er relevant for det samfunnsøkonomiske overskuddet gir intuitiv mening ettersom det er kundenes absolutte verdsettelse av produktene som i siste instans er avgjørende for de samfunnsøkonomiske verdiene som skapes i industrien. Hvis en bedrift ved å erverve ressursen kan øke sin kvalitet vesentlig mer enn sin konkurrent, er det naturlig å tenke at det er mest gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv at førstnevnte erverver ressursen. For konsumentene vil det videre være særlig gunstig dersom det er bedriften med lavest verdimargin som får forhøyet denne. Dette fordi konsumentene da vil nyte godt av intensivert konkurranse, og dermed lavere priser, slik at de står igjen med en høyere andel av det samfunnsøkonomiske overskuddet. Det motsatte vil være tilfellet dersom bedriften som allerede har høyest verdimargin får forhøyet denne. Da vil premien for produktet av høy kvalitet stige ytterligere, slik at konsumentene får en mindre andel av det samfunnsøkonomiske overskuddet. Den siste delen av likningen ser vi imidlertid at er økende i den relative verdimarginen til bedrift i. Dette innebærer at selv om bedrift 1 eksempelvis skulle få den største økningen i sin verdimargin, kan det likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt at bedrift 2 vinner auksjonen. Dette inntreffer hvis verdi-marginen til bedrift 2 i utgangspunktet er vesentlig høyere enn bedrift 1 sin verdimargin. Årsaken er at hvis verdimarginen til bedrift 2 er mye høyere, vil denne i likevekt betjene langt flere kunder. I en slik situasjon er det samfunnsøkonomisk effektivt at bedrift 2 vinner auksjonen ettersom vesentlig flere kunder da vil få glede av den økte kvaliteten. For konsumentene er det imidlertid ikke positivt, all den tid det også innebærer at bedriften kaprer en større andel av nytten som produktet genererer. Jo større forskjellen i verdimargin mellom de to bedriftene er før auksjonen, jo mer må verdimarginen til bedriften med den laveste øke for at det skal være samfunnsøkonomisk effektivt at denne bedriften vinner auksjonen Relevans for den kommende frekvensauksjonen Innsikten kan igjen overføres til det norske telemarkedet. Når det gjelder å tilby kapasitet og dekning, som er de viktigste kvalitetsparameterne, er basestasjoner og frekvenser substitutter. Jo større frekvensbeholdning, jo færre basestasjoner vil dermed være nødvendig for å tilby en gitt dekning og Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz-båndet 19

20 kapasitet.detteinnebærerat nyttenav flere frekvenser,alt annetlikt, er avtakendei antallet basestasjonersomennettverkseierbesitter. Deter dermedgrunntil tro at TeliaSoneravil kunneøkesinkvalitetmerved å erverveenmarginalfrekvens,enndet somvil være tilfellet for Telenor.Oversatttil innsiktenterminologien fra artikkelen, innebærerdette at TeliaSoneratrolig vil få denstørsteøkningeni sinverdimargin.dette trekkeri retningav at det samfunnsøkonomiske overskuddetrolig blir størstomtelenorikkehar mulighetentil å erverveopp til 2 x20 MHzi 900MHz-båndet. Somanalysenviste,er det imidlertidmuligdet samfunnsøkonomiske overskuddet,til trossfor at verdimarginenøkermestfor TeliaSonera, likevelblir størst dersommarginalefrekvenserervervesav Telenor. Dettefordrer imidlertidat det i utgangspunktet er en betydelig asymmetrimellomtelenorog TeliaSonera. I løpetav det sisteåret har TeliaSonerasatsettungtpå LTE-dekning,somer et sværtviktig kvalitetsparameter for kundene.dettehar resulterti at LTE-dekningentil TeliaSoneranå er på nivå medeller bedre enn TelenorsinLTE-dekning.Videre vil kunderflere steder få enhøyereopplevdhastighetmedteliasoneradekningennmedtelenor-dekning.i modellens terminologinnebærerdette at differansenmellom verdimarginen er blitt redusert.videre har TeliaSonera, etter oppkjøpetav Tele2Norge,fått en markedsandelsomikkeligger sværtlangt under Telenor.Detteinnebærerat asymmetrienmellom Telenorog TeliaSoneratrolig ikkeer så storog at det er samfunnsøkonomisk optimaltat Telenorerverver marginalefrekvenser,i en situasjonder TeliaSonera har størstnytteav frekvensene. Ved å anvendede teoretiskeresultatenepå det norsketelemarkedet,synesdet dermedsomat det er enhøyrisikofor at et førhøyetfrekvenstakvil føre til at det samfunnsøkonomiske overskuddetblir lavere enndersomdagensfrekvenstakopprettholdes.dette skyldesat ulikhetermellomaktørenetrekkeri retning av at Telenor,ved et høyerefrekvenstak,vil erverve frekvensersomdet er samfunnsøkonomisk mestgunstig at TeliaSonerautnytter. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 20

21 6. Konsekvenser av en ubalansertfrekvensallokering Dersomfrekvenstaketi 900 MHz-båndetøkestil 2 x 20 MHz,vurderervi det somsannsynligat Telenorvil ervervetre blokker,dvs.2 x 15 MHztotalt, i auksjonen. Videre synesdet sannsynligat TeliaSonera vil erverveden sisteblokken.etterauksjonenvil dermedtelenorbesitte2 x20 MHz,TeliaSonera2 x 10 MHz,og ICE2 x 5 MHzi 900 MHz-båndet. Aktørenesfrekvensbeholdning vil dermedbli vesentlig merubalansertenni dag, hvortelenorog TeliaSonera begge besitter2 x15 MHz,mensICEhar 2 x 5 MHz. Endringenvil trolig medførebetydeligeeffekter i mobilmarkedet.i dette kapitteletskisservi hvilke effekter somkanoppstå. gjorde det muligå forta utrullingenhurtig,var imidlertidat TeliaSonerabesatttilstrekkeligmed dekningsfrekvenser. Detteskyldesat utendisse frekvenseneville TeliaSoneramåttebygget vesentlig flere nyebasestasjoner, noesomville vært en tidkrevendeprosess. 6.1 Mindreaggressiv kvalitetskonkurranse (LTE -dekning) I den forrige frekvensauksjonen ervervetteliasonera densåkaltedekningsblokken, og meddet forpliktet TeliaSonerasegtil å bygge ut LTE -dekningtil 98 prosentav befolkningeninnenutgangenav Etteroppkjøpetav Tele2Norge,fremskyndet imidlertidteliasonerautrullingenav LTE -dekning,slik at forpliktelsenvil væreinnfriddallerede ved utgangenav Parallelt meddenintensiverte utrullingen,lanserteteliasoneraen markedsføringskampanje, for å informereforbrukerne omat det ikkevar forskjellpå Telenorog TeliaSonera sinlte -dekning. Denaggressiveadferdentil TeliaSoneratrigget derettertelenortil å intensivere sinutrullingav LTE -nett.resultatetav TeliaSonerasin strategier dermedat to nasjonalelte -nett vil være etablert minstto år før det somellersville vært tilfellet. Med andreord, en storandelav befolkningen får tilgang til LTE -dekningfør de ellersville fått det. Hastighetenpå dataoverføringer betydelig høyerei et LTE -nettenni et 3G-nett.Dettemedføreren rekke fordeler for konsumentene. Ikkebare vil de sparetid ved ned- og opplastingav data, mende vil også oppleveat datakrevendetjenestersomstrømmingav TV-innholdog musikkfungerersomde skal.den fremskyndeteovergangenfra 3G dekningtil LTEhar dermedtrolig gitt et stortantall konsumenter vesentlig mernytte av mobilkommunikasjonstjenester i minstto år. TeliaSonerakunneimidlertidikkefremskyndet utrullingenutenat forholdenehaddeligget til rette for det. Oppkjøpetav Tele2gav TeliaSonerabetydelig flere kunder og følgelig flere brukerei hvert geografiskområdet.dettegjorde det lønnsomtfor TeliaSone ra å oppgraderesittnettogsåi mer perifere områder- ettersominntektenefra å heve produktkvalitetenstigeri antall kunder.detsom 6.2 Priskonkurransen i markedetvil avta Av økonomisk teori følger det at jo likere konsumentene oppleverbedriftersprodukter å være dvs.jo mindredifferensiert- jo lavere vil prisene være,alt annetlikt. Innenformobilkommunikasjon er dekningen tradisjoneltsværtviktig kvalitetsparameter når kundenevelgerleverandør,og i løpet av densiste tidenhar ogsåhastighete npå dataoverføringblitt viktig.historiskhar Telenorhatt denbestedekningen, og dette har dermedmedførtat enrekkekunderhar vurderttelenorsomet produktav høyerekvalitet. Følgelighar Telenorhistoriskkunneta høyerepriser ennsinekonkurren ter. Asymmetrien i kvalitethar dermedsvekketpriskonkurransen i markedet. TeliaSonerasinsatsningpå utrullingav LTE -nett har imidlertidført til at kvalitetsfordelentil Telenorhar blitt redusert.med andreord, produktenei markedet er blitt mindredifferensierte.over tid er det naturlig å tro at dette vil medføreet negativtprispress,og dermedlaverekvalitetsjusterte priser.hvis eksempelvis prisenepå datatrafikk avtar, vil konsumentene forbrukemerdatatrafikk. Dettevil dermedgi konsumentene størrenytteog bidra til et høyeresamfunnsøkonomisk overskudd. Konsekvenser av økt frekvenstak i 900 MHz -båndet 21