Kapittel 2 Lover og forskrifter som regulerer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 2 Lover og forskrifter som regulerer"

Transkript

1 Kapittel 2 Lover og forskrifter som regulerer legemiddelhåndteringen Innledning Fra 1. januar 2001 har det trådt i kraft tre lover som har fått konsekvenser for legemiddelhåndteringen: - lov nr. 64: lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) - lov nr. 63: lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) - lov nr. 61: lov om spesialisthelsetjenesten m.m. En viktig endring er at kvakksalverloven fra 1936, som var en straffelov, er fjernet. Kvakksalverloven ga leger nærmest monopol på å behandle syke. Endringen vil føre til at helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan gi behandling til syke ut fra krav til faglig forsvarlighet (se helsepersonelloven 4). En annen viktig endring er at sykepleierstudenter defineres i helsepersonellloven 3 som helsepersonell og er dermed underlagt de samme rettigheter og plikter som annet helsepersonell. Fra 1. mai 2008 har det trådt i kraft en ny forskrift: forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp. Denne forskriften erstatter forskriftene FOR : Forskrift om legemiddelforsyningen mv. i den kommunale helsetjenesten og FOR : Forskrift om legemiddelforsyningen mv. ved sykehus og andre helseinstitusjoner. De viktigste endringene i denne nye forskriften er: - Legene har ikke lenger monopol på legemiddelhåndteringen. Det er virksomhetsleder som har ansvaret for legemiddelhåndteringen. - Legemiddelhåndteringen er ikke forbeholdt bestemte grupper av helsepersonell. Det er virksomhetsleder som delegerer legemiddelhåndteringsoppgavene til helsepersonell. Delegasjonen skal være personlig. Det er helsepersonelloven 4 Forsvarlighet som danner grunnlaget for forskriften 1

2 Lover som regulerer legemiddelhåndteringen Helsepersonelloven Det er viktig å merke seg at lov om helsepersonell mv. erstatter alle tidligere profesjonslover, for eksempel sykepleierloven og legeloven. Helsepersonelloven har til hensikt å øke rettssikkerheten, gi klarere ansvarsforhold og sette klare krav til yrkesutøvelse for helsepersonell. Helsepersonellovens formål I helsepersonelloven 1 heter det følgende: Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Relaterer man denne lovteksten til håndtering av legemidler, betyr dette at kvaliteten på legemiddelhåndteringen kontinuerlig må vurderes og utvikles. Det er også behov for større vektlegging av legemiddelhåndtering i sykepleierutdannelsen og mer systematisert kompetanseheving for sykepleiere. Arbeidsgiverne må i større grad kontrollere og stille krav til sykepleiernes kvalifikasjoner for å redusere antall feil og skape tryggere rammer for den enkelte sykepleier. Pasientenes sikkerhet må baseres på sykepleierens faglige kyndighet og legemiddelkompetanse. Pasientenes tillit må blant annet bygges på at de vet de vil motta faglig forsvarlig legemiddelhåndtering som er forankret i evidensbaserte kunnskaper. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse I helsepersonelloven 4 Forsvarlighet heter det følgende: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut ifra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og skal innhen- 2

3 te bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. At håndtering av legemidler må skje med faglig forsvarlighet, betyr at sykepleieren må ha kvalifikasjoner i håndtering av legemidler. Krav til kvalifikasjoner må inneholde kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Sykepleiere har ulike faglige forutsetninger i håndtering av legemidler. Det er viktig at den enkelte sykepleier erkjenner sin kompetanse og håndterer legemidler i samsvar med dette. Det blir også viktig å vedlikeholde og oppdatere sine kunnskaper, slik at kravet til faglig forsvarlighet kan innfris. Til nå har dette vært opp til den enkelte sykepleier, men arbeidsgiver må i større grad ta ansvar for å gi sykepleierne nødvendige kvalifikasjoner. En ser det som nødvendig å innføre sertifisering av sykepleiere for å håndtere legemidler for eksempel til invasiv bruk. Sertifiseringen blir arbeidsgivers kontroll på at sykepleierne har de nødvendige kvalifikasjonene. I medisinske spørsmål, for eksempel om rekvirering (ordinering) av legemidler, er det legen som har myndigheten og ansvaret. Bruk av medhjelpere I helsepersonelloven 5 Bruk av medhjelpere heter det følgende: Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. 3

4 Ifølge forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp 4, må ikke sykepleiere ha delegasjon fra ansvarlig lege for å håndtere legemidler. Det er virksomhetsleder som avgjør hvilket helsepersonell som skal utføre legemiddelhåndteringsoppgaver. Sykepleiere har gjennom sin utdanning kompetanse til å håndtere legemidler. Legen rekvirerer legemidlet til pasienten, og sykepleieren håndterer legemidlet ifølge legens rekvirering. Legen bør selv håndtere legemidler som er forbundet med høy risiko for alvorlige bivirkninger, og/eller som kan føre til alvorlige komplikasjoner. Det bør avklares hvilke grupper av legemidler dette gjelder. Sykepleiere bør ikke overlate håndtering av legemidler til hjelpepleiere eller ufaglærte. Det bør kreves kompetanse på sykepleiernivå for å håndtere legemidler. Sykepleiere som veileder sykepleierstudenter, kan overlate håndtering av legemidler til sykepleierstudentene. Sykepleieren må kontrollere om dette er faglig forsvarlig ut fra hvilke kvalifikasjoner den enkelte sykepleierstudent har i forhold til de faglige krav som stilles til håndteringen av legemidlene. Sykepleierstudentene bør utføre legemiddelhåndteringen når veileder er til stede, eller når veileder på annen måte kan kontrollere at legemiddelhåndteringen skjer forsvarlig. Sykepleierstudenten må ifølge rammeplanen for sykepleierutdanning ha bestått en intern prøve i legemiddelregning for å kunne håndtere legemidler til pasientene. Informasjon til pasienten I helsepersonelloven 10 Informasjon til pasient heter det følgende: Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 3 2 til 3 4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Ifølge helsepersonelloven 10 skal det være en navngitt person som har ansvar for å gi informasjon til pasienten. Dette må også omfatte informasjon om legemidlene som pasienten får. Det er naturlig at ansvarlig lege blir utpekt til å gi denne informasjonen, men det er også naturlig at sykepleieren reinformerer pasienten. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom lege og sykepleier og med dokumentasjon av informasjonen som er gitt til pasienten. Det er sykepleieren som håndterer legemidlene til pasienten, så det blir naturlig at det er 4

5 sykepleieren ut fra sine kvalifikasjoner som svarer på spørsmål fra pasienten om legemidler. Sykepleieren må trekke inn ansvarlig lege når spørsmålene ligger utenfor hennes/hans kunnskapsområde. Rekvirering av legemidler I helsepersonelloven 11 Rekvirering av reseptbelagte legemidler heter det følgende: Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at annet helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett. Dette betyr at det bare er leger og tannleger (med lisens) som gis myndighet til å avgjøre hvilke reseptbelagte legemidler pasientene skal ha. I praksis gjelder dette også ikke-reseptbelagte legemidler fordi legen skal bestemme i medisinske spørsmål (se helsepersonelloven 4). Det er uheldig at dette ansvaret pulveriseres, for også ikke-reseptbelagte legemidler kan ha alvorlige bivirkninger og reagere med andre legemidler. Dette betyr at sykepleieren ikke har myndighet til å avgjøre hvilke legemidler pasienten skal ha, men hun/han kan foreslå for legen endringer i de legemidlene pasienten får, ut fra en kontinuerlig vurdering av pasientens tilstand og behov. Sykepleierne er ansvarlige for håndteringen etter at legen har rekvirert legemidlet, men det er viktig at dette skjer faglig forsvarlig (se helsepersonelloven 4). Krav til organisering av virksomhet I helsepersonelloven 16 Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll heter det følgende: Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dette betyr at sykepleiere må rapportere til arbeidsgiver hvis legemiddelhåndte- 5

6 ringen er uforsvarlig og en fare for pasientenes sikkerhet. Som nevnt i kapittel 11 er det mange systemfaktorer som påvirker legemiddelhåndteringen, blant annet underbemanning, pasientoverbelegg og rutiner. Sykepleiere må i større grad synliggjøre svakheter i systemet og stille krav til arbeidsgiver om at virksomheten må organiseres på en slik måte at pasientens sikkerhet blir best mulig ivaretatt. Meldeplikt I helsepersonelloven 17 Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter heter det følgende: Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. I helsepersonelloven 38 Melding om betydelig personskade heter det blant annet følgende: Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten 3 3. Og i lov om spesialisthelsetjenesten 3 3 Meldeplikt til fylkeslegen heter det blant annet følgende: Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslege om betydelig personskade som voldes pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Det er viktig å følge tjenestevei ved rapportering av forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Vurderer man forhold i legemiddelhåndteringen i avdelingen som en sikkerhetsrisiko, bør dette rapporteres skriftlig til nærmeste 6

7 overordnede. Hvis det gjøres feil i legemiddelhåndteringen som påfører en pasient betydelig skade, skal dette meldes til fylkeslegen. Et sentralt spørsmål i denne forbindelsen er: Hvor går grensen for å kalle skaden betydelig, og hvem skal vurdere dette? I spesialisthelsetjenesten er det et kvalitetsutvalg som vurderer om meldingen skal sendes videre til fylkeslegen. I dag er det en betydelig underrapportering og fortielse av skader som er forårsaket av feil i legemiddelhåndteringen. Feil skal meldes på eget skjema (Melding om skade, uhell og næruhell, IK-2448) og sendes tjenestevei. Kopi av meldeskjemaet skal legges i pasientjournalen. Meldeskjemaet sendes fra ansvarlig leder i helseinstitusjonen til fylkeslegen. Nestenfeil ved legemiddelhåndtering som kunne ha ført til betydelig personskade, skal også meldes til fylkeslegen. Dokumentasjonsplikt I helsepersonelloven 39 Plikt til å føre journal heter det blant annet: Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. I helsepersonelloven 40 Krav til journalens innhold m.m. heter det blant annet: Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde korrekte og fullstendige opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Dokumenter hvor legemidler blir rekvirert og registrert, er å betrakte som en del av journalen. All legemiddelhåndtering til pasientene skal dokumenteres. All rekvirering av legemidler, både faste og ikke faste, skal signeres av lege. Sykepleieren skal dokumentere hvilke legemidler pasienten har tatt/fått, og eventuelt hvilke legemidler pasienten ikke har tatt. Sykepleieren skal signere for hvilke 7

8 legemidler som pasienten har tatt/fått, på kurve. Det skal dobbeltsigneres hvis legemidlet er dobbeltkontrollert. Pasientrettighetsloven Pasientens rett til informasjon I pasientrettighetsloven 3 2 Pasientens rett til informasjon heter det blant annet følgende: Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Kommentar: Pasienten har rett til å få informasjon om legemidlene han bruker. Det blir stilt krav til innholdet og omfanget i informasjonen, og det skal blant annet informeres om risikoer og bivirkninger. Blir pasienten påført skade eller alvorlige komplikasjoner på grunn av legemidler, skal han informeres om dette. Helsepersonell har plikt til å informere pasienten om at han kan søke erstatning i NPE (Norsk pasientskadeerstatning). Informasjonens form I pasientrettighetsloven 3 5 Informasjonens form heter det følgende: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal. 8

9 Det kan være en utfordring å informere pasienter om legemidler, særlig hvis pasienten bruker mange legemidler. Dette gjelder særlig eldre pasienter. I slike tilfeller bør pasienten få informasjonen både skriftlig og muntlig. Problemer med formidlingen av informasjonen kan oppstå når pasienter for eksempel har sansesvikt, når pasienter kommer fra andre kulturer eller har et annet språk. I slike tilfeller er det viktig å ta i bruk de hjelpemidlene som finnes. Har et legemiddel for eksempel mange bivirkninger, bør informasjonen være tilpasset pasientens behov og tilstand. Hvilken informasjon pasienten har fått om legemidlene, skal dokumenteres. Det er viktig å dokumentere om pasienten har mottatt informasjonen. Dokumentasjonen vil også være viktig i reinformasjonen av pasienten. Samtykke til helsehjelp I pasientrettighetsloven 4 1 Hovedregel om samtykke: Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp, gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. Pasienten har rett til å nekte å ta legemidler selv om disse er livsviktige. Pasienten må få informasjon om hvilke konsekvenser denne beslutningen kan få, og man må forsikre seg om at pasienten har forstått dette. Det skal gjøres en vurdering om pasienten har samtykkekompetanse. Pasienten kan når som helst selv bestemme at han ikke lenger vil ta legemidlene som er rekvirert. Pasienten må få informasjon om hvilke konsekvenser denne beslutningen kan få, og man må forsikre seg om at pasienten har forstått dette. Denne lovteksten gjelder ikke hvis pasienten er under tvunget psykisk helsevern (lov om etablering og gjennomføring av psykisk 9

10 helsevern). Rett til medvirkning I pasientrettighetsloven 3 1 Pasientens rett til medvirkning heter det blant annet følgende: Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Pasienten har rett å medvirke til valg av legemidler der dette er mulig. Legemidler kan for eksempel i mange tilfeller være livsforlengende, men samtidig også forlenge pasientens lidelse. Det bør vurderes nøye før man setter pasienten i vanskelige valgsituasjoner. Pasienten skal informeres om ulike legemidler og hvilke konsekvenser disse kan få. Pasienten må være i stand til å motta denne informasjonen og ha evne til å vurdere den. Hvis pasienten på grunn av for eksempel sykdom ikke kan medvirke, kan pasientens nærmeste pårørende påvirke vurderingene om hvilke legemidler pasienten skal ha. Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om spesialisthelsetjenesten har blant annet som formål til å sikre helsetilbudets kvalitet. Dette innebærer også kvaliteten på legemiddelhåndteringen. Særlige plikter og oppgaver I lov om spesialisthelsetjenesten 3 2 Journal- og informasjonssystemer heter det blant annet følgende: 10

11 Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige. Feil i legemiddelhåndteringen kan skyldes for eksempel manglende dokumentasjon som kan komme av svakheter i informasjonssystemene. Manglende og utydelige krav til hva som er forsvarlig, kan være en av årsakene. Helseinstitusjonene har også i liten grad tatt i bruk informasjonsteknologi for å forbedre informasjonssystemene. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten I lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll heter det følgende: Enhver som yter helsetjeneste, skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester, har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten. Internkontrollsystemet skal blant annet sørge for at lover, forskrifter og retningslinjer for legemiddelhåndtering blir gjennomført etter forskriftene. En annen oppgave er å kontrollere om interne retningslinjer og rutiner for legemiddelhåndteringen blir fulgt. Som et ledd i internkontrollen har de fleste større helseinstitusjoner et kvalitetsutvalg som skal sikre at kvaliteten på legemiddelhåndteringen er god nok, og at man følger gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Kvalitetsutvalget har blant annet til oppgave å forebygge legemiddelhåndteringsfeil, melde legemiddelhåndteringsfeil og rapportere slike feil til fylkeslegen. Melding om legemiddelhåndteringsfeil som har ført til at pasienten er eller kunne ha blitt betydelig skadet, skal saksbehandles i kvalitetsutvalget før den sendes til fylkeslegen. Kvalitetsutvalget bør være et bindeledd mellom institusjonens ledelse, de enkelte avdelingene/postene, de enkelte ansatte og det kvalitetsarbeidet som foregår 11

12 på disse nivåene. Forskrift som regulerer legemiddelhåndteringen Innledning Forskrifter er en presisering og en utdyping av lovene. De inneholder en videreføring av lovene og sier noe om hvordan de skal praktiseres. Det er viktig å merke seg at forskriftene av nr. 1153: Forskrift om legemiddelforsyningen mv. i den kommunale helsetjeneste og nr.1576: Forskrifter om legemiddelforsyningen mv. ved sykehus og andre helseinstitusjoner nå er erstattet av en forskrift som gjelder alle virksomheter som yter helsehjelp, FOR : Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp. Forskriften inneholder krav til hvordan legemiddelhåndteringen skal foregå for å sikre best mulig kvalitet og sikkerhet for pasientene og helsepersonellet. Kravene som stilles i forskriften, gjelder helsepersonell med autorisasjon og lisens som håndterer legemidler. Paragrafene som har størst betydning for sykepleierstudenter og sykepleierne i legemiddelhåndtering, er valgt ut. Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 3. april 2008 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1 3 fjerde ledd og 1 3a, lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m. 2 1a femte ledd, lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) 11 og 16 annet ledd og lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. (legemiddelloven) 25b. 1 Formål Formålet med forskriften er å bidra til sikring av riktig og god legemiddelhåndtering. 12

13 Kommentar: 1 tar utgangspunkt i helsepersonelloven 4 Forsvarlighet. Formålet er å sikre at helsepersonell har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse til å håndtere legemidler som blant annet innebærer arbeidsgivers plikt til å gi nødvendig opplæring (se 4, punkt e). 1 innebærer også at det i virksomheten skal være kvalitetssikrede prosedyrer og rutiner og et system for kontroll og rapportering. 2 Virkeområde Forskriften gjelder virksomheter og helsepersonells håndtering av legemidler når det ytes helsehjelp som definert i lov om helsepersonell 3 tredje ledd. Forskriften kommer ikke til anvendelse når pasienten selv har ansvaret for å håndtere legemidler, og pasienten ikke har inngått avtale som omhandler legemiddelhåndtering omfattet av først ledd. Bestemmelsen i 5 gjelder bare kommunehelsetjenesten. Virksomheter som yter helsehjelp (helseinstitusjon), og helsepersonell er definert i helsepersonelloven 3 og 16. Forskriften gjelder i både offentlige og private virksomheter som yter helsehjelp, som for eksempel sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, skolehelsetjeneste. Helsepersonell er definert i 3 i helsepersonelloven. Pasienter som mottar tjenester fra hjemmesykepleien, har selv ansvaret for egen legemiddelhåndtering når pasienten ikke har inngått avtale eller fått et vedtak. Pasienten kan få assistanse av kommunens helsepersonell til å finne frem legemidlene, hjelp til å lese bruksanvisningen osv., men det er en forutsetning at pasienten selv doserer og tar legemidlene. 3 Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Legemiddel: legemidler og farmasøytiske spesialpreparater som definert i 2 1 til 2 6 i forskrift av 22. desember 1999 nr om legemidler 13

14 b) Legemiddelhåndtering: enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er rekvirert, til det er utdelt c) Rekvirering: muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon jamfør forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 1 3 d) Ordinering: når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette journalføres e) Istandgjøring: tilberedning eller annen klargjøring av legemiddel for utdeling til pasient f) Tilberedning: klargjøring av legemiddel som på grunn av holdbarhetsforhold må gjøres bruksferdig umiddelbart eller kort tid før utdeling til pasient g) Utdeling: utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel h) Dobbelkontroll: to personer som hver for seg og ved å signere bekrefter at en oppgave er utført korrekt og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre i) Helsepersonell: personell som definert i lov om helsepersonell 3 første ledd nr. 1 til nr. 3. j) Virksomhetsleder: den som er ansvarlig for helsehjelpen som ytes i den enkelte virksomhet k) Legemiddelkompetanse: medisinsk- eller farmasifaglige kvalifikasjoner Kommentar: Ad a) Ingen kommentar Ad b) Legemiddelhåndtering er alle oppgaver/handlinger som skal utføres av helsepersonell som starter med legens rekvirering. Legemiddelhåndtering innbefatter kontroll og observasjoner etter at pasienten har fått legemidlet og håndtering av legemiddelavfall/rester. Ad c) Ifølge helsepersonelloven 11 er det bare leger og tannleger som kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Annet helsepersonell kan få begrenset rekvireringsrett. Med rekvirering i denne forskriften menes rekvirering av legemiddel til pasient i form av resept og bestilling av legemidler til legemiddellager (se også 9). Ad d) Ordinering av legemidler gjøres av leger eller annet helsepersonell med begrenset rekvireringsrett. Ordinering innebærer å avgjøre hvilket legemiddel pasienten skal ha, dose, styrke, administrasjonsmåte, tidspunkt(er), kontroll/oppfølging og at pasienten får informasjon om legemidlet. Informasjonsplikten er hjemlet i helsepersonelloven 10 og i pasientrettighetsloven 3 14

15 2 til 3 4. Ad e) Istandgjøring av legemidler vil si å klargjøre legemidlene for utdeling til pasient, som for eksempel å legge tabletter i dosett, trekke opp legemiddel i en sprøyte, finne frem en dose legemidler. Ad f) Tilberedning kan for eksempel være tilsetninger av legemidler i infusjonsvæsker og å løse opp infusjonssubstanser i infusjonsvæsker. Ad g) Utdeling omfatter rett legemiddel(er), rett pasient, rett tid, rett dose, rett styrke, rett legemiddelform, rett tilstand, rett informasjon, rett kontroll/overvåkning, rett måte/teknikk og eventuelt rett hastighet. Ad h) Dobbeltkontroll skal gjøres når legemidler skal gis som injeksjon og infusjon, ved bruk av A-preparater, ved bruk av synonympreparater, ved bruk av legemidler som har smal terapeutisk bredde og potente legemidler. Faglig forsvarlighet og kompetanse bør være avgjørende for hvilket helsepersonell som skal utføre dobbeltkontroll. Ad i) Helsepersonell se 3 og 48 i helsepersonelloven. Ad j) Virksomhetsleder er den øverste lederen / daglig leder av enheten (sykehuset, sykehjemmet, helsestasjonen, hjemmesykepleien mv.). Ad k) Legemiddelkompetanse er helsepersonells formelle og reelle kvalifikasjoner/kompetanse. Legemiddelkompetanse er en forutsetning for faglig forsvarlig legemiddelhåndtering i virksomheten og skal utvikles kontinuerlig i samsvar med krav og faglig utvikling. 4 Virksomhetsleders ansvar Virksomhetsleder er ansvarlig for at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Når virksomhetsleder ikke selv har legemiddelkompetanse, skal det utpekes en faglig rådgiver med slik kompetanse. Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse utfører oppgaver innen legemiddelhåndtering på en forsvarlig måte. Helsepersonells kompetanse må vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner, oppgavens art og den oppfølgning som gis. 15

16 Virksomhetsleder skal sørge for at studenter bare gis oppgaver i tråd med helsepersonelloven 5 annet ledd. Virksomhetsleder skal sørge for internkontroll, herunder: a) gi skriftlige bestemmelser om hvem som kan håndtere legemidler og gjøre disse bestemmelser kjent i virksomheten. b) etablere og oppdatere skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndteringen, herunder prosedyrer for evaluering og kontroll og vurdering av risikoforhold samt sørge for at avvik rapporteres. Prosedyrene skal gjøres kjent i virksomheten. c) sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring d) sørge for at det innhentes oversikter over innkjøpte legemidler i gruppe B, og at dette sammenholdes med faktisk bruk på avdelings- eller enhetsnivå Virksomhetsleder skal vurdere behovet for og eventuelt sørge for ekstern kvalitetskontroll av virksomhetens legemiddelhåndtering. Kommentar: Ansvaret og myndigheten for legemiddelhåndteringen i virksomheten er lagt på virksomhetsleder som arbeidsgiver. Prinsippet om enhetlig ledelse blir derved ivaretatt. Ansvaret innebærer administrativt og faglig ansvar. Dette betyr at virksomhetsleder kan stilles til ansvar hvis ikke gjeldende lover og regelverk blir fulgt. Det fremgår av spesialisthelsetjenesteloven 3 9 andre ledd og kommunehelsetjensteloven 3 5 at det skal utpekes medisinsk faglige rådgivere dersom det ut fra en forsvarlighetsvurdering er nødvendig. Rådgiveren skal ha legemiddelkompetanse som er beskrevet i blant annet del 2 i vedlegget til forskriften. Rådgivningen kan gjelde medisinske aspekter ved legemiddelhåndteringen. Rådgiver har ikke myndighet til å ta beslutninger og skal ikke brukes i konkret pasientbehandling. Virksomhetsleder er ansvarlig for de beslutninger som tas på bakgrunn av rådgivningen. Virksomhetsleder har ansvaret for at helsepersonellet har den nødvendige kompetansen til å utføre legemiddelhåndteringsoppgavene forsvarlig. Kompetansen til det helsepersonellet som håndterer legemidler, skal ifølge forskriften vurderes individuelt, og delegeringen av legemiddelhåndteringsoppgaver skal gjøres på bakgrunn av denne vurderingen. Virksomhetsleder skal bestemme hvilke legemiddelhåndteringsoppgaver studentene kan utføre. Studenter skal gis legemiddelhåndteringsoppgaver ut fra hensynet til opplæring og vurdering av den enkelte students legemiddelkompetanse. Kravet til faglig forsvarlighet (helsepersonelloven 4) gjelder for studentene, og de har ingen selvstendig myndighet i legemiddelhåndteringen. Veiledning og kontroll av studentene gjøres av kvalifisert helsepersonell som vurderer om studenten kan gis selvstendige oppgaver, eller om 16

17 tilstedeværelse er nødvendig. a) Gi skriftlige bestemmelser om hvem som kan håndtere legemidler og gjøre disse bestemmelser kjent i virksomheten Ad a) I denne forskrift er legens monopol på legemiddelhåndteringen fjernet, og ansvaret er flyttet over til virksomhetsleder. Virksomhetsleder er ansvarlig for delegasjon av legemiddelhåndteringsoppgaver til de ansatte. Delegasjonen skal være skriftlig til enkeltperson eller grupper av helsepersonell, og alle ansatte skal være informert om dette. Virksomhetsleder må være kjent med de ansattes legemiddelkompetanse. Virksomhetsleder kan delegere legemiddelhåndteringsoppgaver til ulike grupper av helsepersonell. Det som er avgjørende, er om helsepersonellet er kvalifisert for legemiddelhåndteringsoppgavene, og at det er faglig forsvarlig (jf. helsepersonelloven 4). b) etablere og oppdatere skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndteringen, herunder prosedyrer for evaluering og kontroll og vurdering av risikoforhold samt sørge for at avvik rapporteres. Prosedyrene skal gjøres kjent i virksomheten. Skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndteringen er sentralt for å kvalitetssikre og sikre faglig forsvarlighet. Oppdateringen av prosedyrene bør baseres på pålitelig forskningsbasert kunnskap. Virksomhetsleder bør iverksette risikoanalyser med utgangspunkt i hendelser som har ført til og/eller kunne ha ført til personskade av forskjellig alvorlighetsgrad. Virksomhetsleder er pålagt å følge forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (av nr. 1731) som stiller krav om avvikshåndtering. c) sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring Opplæring av helsepersonell i legemiddelhåndtering er en kontinuerlig prosess som skal etableres og vedlikeholdes av virksomhetsleder. Nødvendig opplæring innebærer at helsepersonellet får opplæring i å ivareta de aktuelle legemiddelhåndteringsoppgavene i virksomheten på en faglig forsvarlig måte. d) sørge for at det innhentes oversikter over innkjøpte legemidler i gruppe B, og at dette sammenholdes med faktisk bruk på avdelings- eller enhetsnivå Ingen 17

18 5 Informasjon om legemiddelbruk Der en pasient har vedtak som omhandler legemiddelhåndtering, skal kommunehelsetjenesten i forståelse med pasienten sikre at fastlegen til enhver tid får informasjon om pasientens bruk av legemidler rekvirert av andre enn pasientens fastlege. Denne paragrafen skal blant annet hindre feil og polyfarmasi. Pasienter kan gå til andre enn fastlegen og få legemidler, noe som kan få uheldige konesekvenser i form av blant annet dobbeltdosering, interaksjoner og komplikasjoner. Hjemmesykepleien har plikt til å informere fastlegen om legemidler som brukes av pasienten rekvirert fra andre leger. 7 Krav til istandgjøring og utdeling Istandgjøring og utdeling av legemiddel til pasient skal skje på grunnlag av ordinering gjort av lege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett til pasient og i samsvar med virksomhetens skriftlige prosedyrer. Helsepersonell skal sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. Et istandgjort legemiddel skal på forpakningen eller beholderen være merket med opplysninger om pasientens identitet og legemidlets navn, styrke og dose samt andre opplysninger som er nødvendige for en sikker håndtering, med unntak for legemidler som tilberedes umiddelbart før bruk. Det kan byttes mellom byttbare legemidler som er oppført i byttelisten fra Statens legemiddelverk. Virksomheten skal ha rutiner som sikrer forsvarlig bytte mellom byttbare legemidler. Ad ledd 1: Det er ifølge helsepersonelloven 11 bare leger og tannleger som kan rekvirere reseptbelagte legemidler. I følge 11 er det nå virksomhetsleder som skal delegere istandgjøring og utdeling av legemidler til helsepersonell. Det kan gis begrenset rekvireringsrett til annet helsepersonell med autorisasjon eller lisens. Ordineringen fra lege kan foregå muntlig (også per telefon), skriftlig og elektronisk. Legen kan gi generelle skriftlige direktiver og prosedyrer for legemiddelhåndteringen. Helsepersonell kan bare gi reseptbelagte legemidler som er ordinert fra lege, til pasienter. Riktig legemiddel betyr at pasienten får det legemidlet som er rekvirert. Riktig pasient betyr at det er samsvar med rekvireringen av legemidlet til pasienten og pasientens identitet. Riktig dose betyr at rekvireringen skal inneholde en korrekt dosering. Dette innebærer å avgjøre hvor mye virksomt stoff pasienten skal få per dose. Riktig tid betyr at pasienten skal gis legemidlet til bestemte tider. Avviker tidene fra de generelle rutinene, bør rekvireringen angi de 18

19 tidspunkter pasienten skal gis legemidlet. Riktig måte betyr at legemidlet skal gis til pasienten i korrekt legemiddelform som tydelig skal fremkomme i rekvireringen. Riktig måte betyr også at legemidlet gis med riktig fremgangsmåte (prosedyre) og teknikk. Ad ledd 2: Merking av istandgjorte legemidler kan være infusjonsposer med tilsatt legemiddel. Det skal brukes tilsetningsetikett, og det skal føres på pasientens navn, fødselsdato, dato og klokkeslett for istandgjøringen, hvilket legemiddel som er tilsatt, legemidlets styrke, dose (infusjonshastighet), klokkeslett for infusjonsstart og -avslutning. Det skal også dobbeltsigneres på tilsetningsetikken som skal vise at det er utført dobbeltkontroll. Ad ledd 3: Generisk bytte er aktuelt når for eksempel legemidlet av en bestemt produsent ikke er tilgjengelig og det er tilgang på et likeverdig legemiddel (synonympreparat) fra en annen produsent med samme generiske navn og ATC-nummer (se Felleskatalogen). 8 Narkotikaregnskap og kontroll med legemidler i gruppe A Virksomheten skal dokumentere innkjøp og uttak av legemidler i gruppe A, herunder hva den enkelte pasient har fått av slike legemidler. Dokumentasjon oppbevares i minst tre år og skal på forlangende gis Statens helsetilsyn. Det skal føres et narkotikaregnskap på hver avdeling som skal inneholde en oversikt over hvilke legemidler som er bestilt til lager, navn på legemidler i gruppe A, beholdning og hvilke pasienter som har fått legemidlene. Virksomhetsleder er ansvarlig for at det føres regnskap med A-preparater (se også vedlegg: veiledning 3). Det skal etableres en kontrollordning med narkotikaregnskapet 9 Rekvirering til lokalt legemiddellager Virksomhetsleder kan rekvirere legemidler til lokalt legemiddellager i samsvar med liste godkjent av lege. Virksomhetsleder kan delegere denne oppgaven. 19

20 Ingen 10 Rekvirering til farmasøytisk avdeling på sykehus Rekvirering til farmasøytisk avdeling må skje i samsvar med forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek kapittel 2. For oppbevaring og kontroll av legemidler i farmasøytisk avdeling gjelder de samme bestemmelser som for apotek, jamfør forskrift av 26. februar 2001 nr. 178 om apotek 21 til 24. Det er virksomhetsleder som i utgangspunktet har ansvaret for å rekvirere (bestille) legemidler til lager på post. Rekvireringen kan foregå både skriftlig og elektronisk. Virksomhetsleder kan delegere denne oppgaven til helsepersonell med legemiddelkompetanse, som for eksempel til sykepleier eller farmasøyt. Det kan ikke rekvireres andre legemidler enn det som er på listen som er utarbeidet av lege på forhånd. Er det behov for bestilling av andre legemidler, skal lege kontaktes og godkjenne dette. Denne rekvireringsordningen gjelder også for A-preparater fordi rekvireringen som oftest ikke er bundet opp til hver enkelt pasient. Kontrollen med bruk av A-preparater er ivaretatt i 9. 20

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

IS-9/2008. Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

IS-9/2008. Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp IS-9/2008 Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Heftets tittel: Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Utgitt: 04/2008 Bestillingsnummer:

Detaljer

IS-9/2008. Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

IS-9/2008. Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp IS-9/2008 Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Heftets tittel: Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Utgitt: 04/2008 Bestillingsnummer:

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Medisinering i skole og barnehage

Medisinering i skole og barnehage I dette heftet finner du: Medisinering i skole og barnehage Informasjon - Intern avklaring, arbeidstaker og arbeidsgiver - Veiledning til legemiddelhåndtering - Informasjonsskriv om medisinering av elever

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Legemiddelhåndteringsforskriften Forskrift av 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Legemiddelhåndteringsforskriften Forskrift av 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp IS-7/2015 Legemiddelhåndteringsforskriften Forskrift av 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp 1 Heftets tittel: Legemiddelhåndteringsforskriften

Detaljer

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Internserien 6/2009 Utgitt av Statens helsetilsyn Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Rekvireringssaker Målgruppe: Ansatte

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Fylkeslege Jan Vaage Innlegg på Prekonferanse: Helse-IT 2006 Sikkerhet og trygghet ved digitale helseinformasjonssystemer Helsetilsynet Lov

Detaljer

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten

Detaljer

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN.

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Dokumentansvarlig: Margitta Kampman Dokumentnummer: PR31144 Godkjent av: Svein Ivar Bekkelund Gyldig for: UNN HF Hensikt Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Omfang Prosedyren gjelder

Detaljer

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une LEGEMIDDELHÅNDTERING Regler og forskrifter i den praktiske hverdagen v/ Else Aune Hvilke forskrifter skal vi kunne noe om? Hvor finner vi forskriftene? PULSEN Håndbøker blå feltet Legemiddelhåndboka NLSH

Detaljer

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Vårseminaret 2015: Legemidler til barn Seksjonssjef / advokat Aadel Heilemann, Avdeling for jus og

Detaljer

DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL UTDELING AV LEGEMIDLER

DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL UTDELING AV LEGEMIDLER HELSE- OG STJENESTER Dok.id.: I.3.3.2.2-5 Side: 1 DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL UTDELING AV LEGEMIDLER NY (vedlegges kopi av gjennomført opplæring med avsluttende prøve/e-læringskurs (Apotek 1) praktisk

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Utarbeidet av: Fagleder helsesøstertjenesten Skolefaglig rådgiver Barnehagefaglig rådgiver Utarbeidet: 2010 Sist revidert: Desember 2014 Godkjent

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Kommunefarmasøyt Godkjenningsnivå: Helsesjefen Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Corinna Vossius Revisjonsnr: 2 Godkjent dato: 19.12.14 Gyldig fra: 19.12.14

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Helsepersonelloven. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. oktober 2013

Helsepersonelloven. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. oktober 2013 Helsepersonelloven Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1 Helsepersonelloven er en del av en mosaikk

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Legemiddelhåndteringen i kommunehelsetjenesten - helsetilsynets fortolkning av enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende myndighetskrav

Legemiddelhåndteringen i kommunehelsetjenesten - helsetilsynets fortolkning av enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende myndighetskrav Legemiddelhåndteringen i kommunehelsetjenesten - helsetilsynets fortolkning av enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende myndighetskrav Til: Landets fylkesleger Landets kommuner RUNDSKRIV IK-14/2001

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Dokumentasjon og litt til Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Snakke om: Hvorfor dokumentere? Lovverk Hva er pasientjournalen Innhold i pasientjournalen Innsyn, sletting,

Detaljer

Veileder for tilsyn med kommunale hjemmesykepleietjenester til eldre som har vedtak om hjelp til legemiddelhåndtering

Veileder for tilsyn med kommunale hjemmesykepleietjenester til eldre som har vedtak om hjelp til legemiddelhåndtering Internserien 7/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med kommunale hjemmesykepleietjenester til eldre som

Detaljer

Tilsynserfaringer med dokumentasjon

Tilsynserfaringer med dokumentasjon Tilsynserfaringer med dokumentasjon Omsorgskonferansen 25.09.14 Ålesund Christian Bjelke Fylkeslege/direktør Sentrale lover: Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ANMAR Vår ref.: 10/793 Dato: 31.03.2011 Utkast til forslag til endringer i forskrift av 21. desember

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler Retningslinjer for legemiddelhåndtering i grunnskolen/sfo/barnehager i Drammen kommune I henhold til rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest

Detaljer

Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO

Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO Dokumenttype: Rutiner Ansvarlig enhet: Oppdatert: Mars 2014 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO Innhold «Hvem kan du spørre?»... 2 1 Innledning... 3 1.1 Omfang, ansvar og formål

Detaljer

NOEN FAKTA OM LEGEMIDLER OG LEGEMIDDELOMSETNING I NORGE.

NOEN FAKTA OM LEGEMIDLER OG LEGEMIDDELOMSETNING I NORGE. NOEN FAKTA OM LEGEMIDLER OG LEGEMIDDELOMSETNING I NORGE. Antall legemidler: : Ca. 1450 virksomme stoffer, 3500 produktnavn. Ca. 5000 ulike preparater (eks. Stesolid tabletter 2 mg eller 5 mg) Fakta om

Detaljer

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012 TILSYN = KONTROLL Tilsyn, tilsynssaker, tilsynsmyndigheter. Seniorrådgiver Egenkontroll = internkontroll Kontroll fra en ytre instans Helsetilsynsloven 1 Statens helsetilsyn har det overordnede faglige

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER TRØGSTAD KOMMUNE 2014 Dokumentet er utarbeidet i kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold 1. Rutiner/Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

Uønskete hendelser ved legemidler til barn Prosjekt i samarbeid med Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet

Uønskete hendelser ved legemidler til barn Prosjekt i samarbeid med Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet Uønskete hendelser ved legemidler til barn Prosjekt i samarbeid med Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet Seminar Ullensvang 2010 Ingrid Grønlie Nettverkets oppgaver innen Pasientsikkerhet Hovedoppgaver

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Medisinering av barn i barnehagen

Medisinering av barn i barnehagen Medisinering av barn i barnehagen Som hovedregel ønsker vi at barn medisineres utenom barnehagetiden, når dette er mulig. Dersom legemidler må gis mens barnet oppholder seg i barnehagen er dette i utgangspunktet

Detaljer

NLSH 2006. Bodil Stien Haugene, NLSH 2006

NLSH 2006. Bodil Stien Haugene, NLSH 2006 BASISKURS I LEGEMIDDELHÅNDTERING NLSH 2006 Hvordan finne prosedyren i Doc Map Pulsen Håndbøker Legemiddelhåndbok NLSH SYKEHUSAPOTEKETS FORPLIKTELSER Legemiddelleveranse. Smertekasetter. Cytostatikakurer.

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling RETNINGSLINJER: MEDISINERING I SKOLE OG SFO > Forside / Reglement / Utdeling av medisiner Utskriftsvennlig August 09 Retningslinjer for utdeling av medisiner ved Andebu

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67 Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-2/2008 Saksnr.

Detaljer

Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet?

Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet? Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet? Perinataldag Helse Sør-Øst 14. april 2016 Lars T Johansen Seniorrådgiver Spesialist fødselshjelp og kvinnesykdommer Statens

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET Bodø, april 2015 Olav Molven Hlspl 17 -Bestemmelsen Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare

Detaljer

UnntattoffentlighetOff.l. 13 jfr. 13 forv.l Deresref. Deresbrevav: Vår ref. Emnekode Dato 2011/7170733.1 201200253-35 SARK-41 13. september2012 AJOH

UnntattoffentlighetOff.l. 13 jfr. 13 forv.l Deresref. Deresbrevav: Vår ref. Emnekode Dato 2011/7170733.1 201200253-35 SARK-41 13. september2012 AJOH Fylkesmanneni Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks7310 5020BERGEN UnntattoffentlighetOff.l. 13 jfr. 13 forv.l Deresref. Deresbrevav: Vår ref. Emnekode Dato 2011/7170733.1 201200253-35

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer