Prosjektrapport : Gudbrandsdalsvegen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport 2012 2014: Gudbrandsdalsvegen"

Transkript

1 Prosjektrapport : Gudbrandsdalsvegen 1

2 2

3 PROSJEKTRAPPORT: GUDBRANDSDALSVEGEN Vegen til nye muligheter Innholdsfortegnelse: 1 Innledning 4 2 Prosjektets målsetting 4 3 Struktur 4 4 Organisering 5 5 Aktiviteter i prosjektet 6 6 Litt veghistorie 7 7 De enkelte parsellene 9 8 Prioriterte tiltak fra arbeidsgruppene 14 9 Profilering Samordning med E 6 som regional utviklingsmotor Samordning med plan for tiltak på avlastet vegnett Samordning med Pilegrimsleden Prosjektgruppas prioriteringer Organisering Finansiering Lansering og markedsføring Oppfølging 40 Side 3

4 1. Innledning Gudbrandsdalsvegen representerer den avsluttende delen av prosjektet Vegen til nye muligheter som Midt-Gudbrandsdal Næringsforening har hatt gående siden 2009, knyttet til ny E 6 gjennom Gudbrandsdalen. Et forberedende arbeid er nedfelt i et notat av Kristen Brendhaugen, dat Prosjektet er gjennomført med tilskudd fra Oppland fylkeskommune og Samferdselsdepartementet. Det ble satt i gang under arbeidstittelen Kulturvegen, med et oppstartsmøte den 8. oktober Navneskiftet er gjort ut fra en vurdering av at Kulturvegen er geografisk anonymt, det sier ikke noe om hvor i verden vegen går. Denne rapporten oppsummerer arbeidet i mobiliseringsfasen og trekker opp en skisse til hvordan dette kan settes ut i livet på permanent basis. Rapporten har i hovedsak to hensikter: - Å fungere som håndbok for videre arbeid med Gudbrandsdalsvegen. - Å danne bakgrunnsmateriale for finansiering av prosjekter m.v. i det videre arbeidet. 2. Prosjektets målsetting Prosjektet Gudbrandsdalsvegen skal gjøre nåværende E6 attraktiv som alternativ kjørerute på strekningen Fåvang Kvam, for derved å bidra til å utvikle markedet for virksomheter langs vegen. På lengre sikt skal Gudbrandsdalsvegen videreutvikles til en sammenhengende opplevelsesveg gjennom hele Gudbrandsdalen, fra Vingrom til Dombås. 3. Struktur Prosjektet er basert på bred mobilisering. Strekningen Krekke Sel grense er lang, nesten 6 mil. Interessene er forskjellige og det er også utfordringene. Ny E 6 vil dessuten bli ferdigstilt til ulike tider på de ulike strekningene: Frya Sjoa, dvs. gjennom Sør-Fron og Nord-Fron, ved utgangen av 2016; deretter startes arbeidet på parsellen Elstad Frya, med sannsynlig ferdigstillelse i 2020; mens parsellen Fåvang kirke Elstad ennå er på planstadiet. Parsellen Tretten Fåvang kirke er under planlegging for etablering av midtrekkverk. Strekningen Fåvang Kvam er delt opp i kortere parseller, regnet sørfra: Fåvang (Krekke Trøstaker) Ringebu (Elstad Frya) Sør-Fron (Frya - Harpefoss) Vinstra (Hestskobakken Bøygen) Kvam (Brekka Sel grense) Det er først og fremst aktiviteter og attraksjoner som ligger til nåværende E 6 som er tema, men det er også vurdert hva som er interessant for de vegfarende i litt avstand fra vegen, bl.a. langs alternative vegparseller, som Panoramavegen i Ringebu og Gardvegen i Kvam. 4

5 Prosjektet er koordinert med E 6 - en eventyrlig reise, et prosjekt på utvikling av opplevelser knyttet til ny E 6 i Gudbrandsdalen. Dette prosjektet går i regi av Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Lillehammer Turist. I dette prosjektet inngår følgende oppgaver: - Innreiseportal til regionen, på Vingrom. - Vegserviceanlegg på Vinstra. - Spreke rasteplasser. - Landskapskunst og lysdesign. - Tematiserte reiseopplevelser, der Gudbrandsdalsvegen inngår som en reiserute. - Skilting og navigering i regionen - Kommunikasjon og forankring I utviklingen av Gudbrandsdalsvegen er det også nødvendig å samarbeide med Snowballprosjektet Into Norway som skal samordne natur- og kulturopplevelser i Lillehammer og Gudbrandsdalen og gjøre dem salgbare i et internasjonalt marked. Et viktig grunnlag har vært Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett. Dette fastlegger den fysiske standarden på nåværende E 6 etter at ny E 6 er tatt i bruk, og inkluderer gjennomføring av tiltak. På strekningen Ringebu Kvam er det budsjettert 157 mill. kr. til gjennomføring av disse tiltakene. Pilegrimsleden har mange av de samme formål som Gudbrandsdalsvegen, det ene for gående, det andre for kjørende. Pilegrimsleden arbeider også med utvikling av attraksjoner og tilrettelegging for besøkende. Gudbrandsdalsmusea har ansvaret for pilegrimsleden fra Vingrom til Hjerkinn. Det er derfor etablert et samarbeid mellom Pilegrimsleden v/gudbrandsdalsmusea og prosjekt Gudbrandsdalsvegen. 4. Organisering Prosjekteier: MGNF v/styret Prosjektleder: MGNF v/daglig leder Prosjektgruppe: - Repr. for Statens Vegvesen: Øyvind Moshagen / Lars Kristian Dahl - Repr. for Oppland fylkeskommune: Anne Marie Sveipe - Repr. for Ringebu kommune: Willy Heimstad - Repr. for Sør-Fron kommune: Ole Tvete Muriteigen - Repr. for Nord-Fron kommune: Olav Røssum - Repr. for Gudbrandsdalsmusea AS: Torveig Dahl - Repr. for Lillehammer Turist: Ove Gjesdal / Karen Lauvålien - Repr. for MGNF, leder: Per Morset Lokale arbeidsgrupper: - Krekke - Trøstaker: Arbeidsgruppe oppnevnt av Fåvang Nærings- og Velforening, leder Hans Erik Pettersen. Supplert med representant for Ringebu kommune. 5

6 - Elstad - Frya: Arbeidsgruppe oppnevnt ved starten av prosjekt Vegen til nye muligheter (VTNM) i 2009, leder Inge Asphoug. Supplert med representant for Ringebu kommune. - Frya Harpefoss: MGNF har oppnevnt en arbeidsgruppe av næringsdrivende på strekningen, leder Øystein Rudi. Supplert med representant for Sør-Fron kommune. - Hestskobakken - Bøygen: Arbeidsgruppe oppnevnt av Vinstra Markedsforening, leder Ole Jacob Grauphaugen. - Brekka Sel grense: MGNF har oppnevnt en arbeidsgruppe av næringsdrivende på strekningen, leder Ingvild Selfors. Flere av gruppene har foretatt supplering på egen hånd undervegs. 5. Aktiviteter i prosjektet Forhåndsdrøfting med aktuelle deltakere juli - august Styret i MGNF behandlet prosjektplanen Oppstartsmøte for alle grupper Igangsetting av prosjektgruppe, strukturering av arbeidet Igangsetting av de enkelte arbeidsgruppene oktober / november 2012 Prosjektgruppemøte Undervegsrapport fra arbeidsgruppene april 2013 Prosjektgruppemøte 3, gjennomgang med arbeidsgruppene Undervegsrapport til styret i MGNF Temamøte om lokal mat, i samarbeid med prosjekt Midtdalsbonden inn i framtida Prosjektgruppemøte 4, hovedtema profilering, samt gjennomgang av arbeidsgruppenes forslag Rapporter fra arbeidsgruppene januar april 2014 Studietur til England, felles med prosjektet E 6 en eventyrlig opplevelse Prosjektgruppemøte 5, hovedtema oppfølging og organisering, samt utkast til prosjektrapport Behandling av prosjektrapport i styret i MGNF Beslutning om permanent organisering Ferdigstilling av prosjektrapport med sammenstilling av prosjektgruppas og arbeidsgruppenes konklusjoner juni 2014 Avsluttende samling / seminar for arbeidsgruppene og prosjektgruppa høst 2014 Temamøte om kulturnæringene høst 2014 Prosjektgruppemøte 6 oppfølgingsmøte høst

7 6. Litt veghistorie. I Årbok for Gudbrandsdalen 1993 skrev Tormod Røine en artikkel «Om vegen gjennom dalen og vegplanen frå 1849». Artikkelen er brukt som kilde for teksten nedenfor. Så langt tilbake vi vet om, har vegen gjennom Gudbrandsdalen vært den viktigste ferdselsåra mellom Viken og Nidaros. Her gikk tjodvegen, allmannavegen. Gulatingslova fra omkring år 1100 og Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 sa at vegene skulle være slik de hadde vært fra gammel tid. Lovene hadde regler om vegarbeid og vegvedlikehold, om bruer og fergeordninger, om skyss for kongen og mennene hans, og om hvilke rettigheter de vegfarende hadde. Tjodvegen var en sti eller rideveg, som etter loven skulle være 8 alen bred og rydda for kvist og store steiner. Den gikk fra gard til gard oppe i lia og holdt seg unna rått lende så sant det var mulig. Det som ikke kunne bæres eller fraktes på hesteryggen, ble fraktet på sleder, helst om vinteren, når elveisen kunne brukes over lange strekninger. Lite av vegen kunne brukes med hjulredskap. Men kravene til vegen økte etter hvert. Kongene hadde bruk for vegen i krig, og til sjøl å ferdes i landet. Tjodvegen ble til kongeveg. Christian V reiste her i 1685, største delen av vegen måtte han ri. Omkring 1690 ble ny veg bygd nede i dalen, men med mange bratte bakker. Da Fredrik IV kom i 1704, kunne han kjøre i karjol gjennom dalen. Og i 1733 reiste Christian VI i firehjuls vogn gjennom hele dalen, med stort følge. Storofsen i 1789 gjorde stor skade: I henseende til Vejene da ere de i Gudbrandsdalen aldeles ruinerede i en Strekning af 10 Mil,og alle Broer i hele Oplandet ere borte, heter det i en rapport fra generalvegintendant Peder Anker. Etter 1814 ble det gjort lite med vegene, før løytnant Christian Wilhelm Bergh, på oppdrag fra «Departementet for det indre» i 1849 la fram «Hovedplan for Hovedveiens Omlægning gjennom Guldbrandsdalen». Planen tok for seg vegen fra Mesnabrua i Lillehammer til Rostbakken mellom Sel og Dovre, i alt 132 km, og omfattet også en handlingsplan. Strekningen var delt i 26 parseller. Vegarbeidene ble satt i gang i 1851 (i Øyer) og den nye vegen var ferdig utbygd fram til Laurgard i Sel i Christian Wilhelm Bergh 7

8 Det er skrevet mange reiseskildringer av utlendinger som har besøkt Norge gjennom tidene. Vi tar med noen eksempler fra personer som har reist gjennom vårt distrikt: Den britiske samfunnsforskeren Thomas Robert Malthus ( ) reiste i Norge i Ved Elstad gjorde han følgende refleksjon: På de to eller tre siste skifter hadde veien fortsatt vært meget god, skjønt med noen bratte stigninger og fall. Det må på mange steder ha vært meget kostbart å bygge den. Jeg forstår at den nuværende vei først ble ferdig for 7 8 år siden. Den var tidligere nesten ufarbar. Thomas Robert Malthus Fredrick Metcalfe ( ), en britisk prest og forfatter, reiste fra Christiania til Vadsø i Han merket seg bl.a.: En ting som i høy grad forbauser den reisende i Norge er hvor lite trafikk man møter på hovedveiene. Om vinteren når elven Lågen er islagt og man kan kjøre på fin jevn bane fra Laurgård til Lillehammer og Mjøsen, er trafikken meget livligere...en annen merkverdighet ved norske veier er små rødmalte trestolper med en liten gavl på toppen, til beskyttelse mot væte.. På stolpen er oppført navnet på den bonde som har ansvaret for vedlikehold av vedkommende veistykke, og det antall alen som faller på hans part. Slik kan den som reiser, faktisk lese navnene på hvert eneste gårdsbruk i Norge. Bayard Taylor ( ) 1857 var forfatter fra USA. I sin reiseskildring fra 1857, skriver han bl.a: I forhold til folketall og ressurser har Norge gjort mer når det gjelder veiutbygging enn noe annet land i verden. Ikke bare de store hovedveiene, men også sideveiene vitner om forbausende dyktighet, fagkunnskap og iherdighet. Bayard Taylor 8

9 7. De enkelte parsellene 7.1 Krekke Trøstaker Et viktig innspill til arbeidet har vært mulighetsstudien som Areal + har utarbeidet i 2013, for Fåvang Sentrumsutvikling. Arbeid med ny reguleringsplan for Fåvang sentrum pågår. En opprusting av sentrum, kombinert med rehabilitering av vann- og kloakknettet, starter i Dessuten legges en del premisser gjennom kommunedelplan for E 6. Uavhengig av denne pågår det arbeid med planlegging av rasteplass på Krekke. Det arbeides med planer om et informasjonssenter om mammut, istid og kvartærgeologien i Gudbrandsdalen. Sammenhengen Fåvang sentrum Kvitfjell er også viktig. Eksisterende attraksjoner: Fåvang sentrum - Alpinanlegget i Kvitfjell, med årlig World Cup i utfortrase fra OL Badedammen ved Kvitfjelltunet. - Den høie bro rekonstruert bru over Tromsa i den gamle Kongevegen. - Iskyrkja foss i Tromsa som fryser om vinteren, slik at det dannes et rom under. - Fåvang kirke Regelmessige arrangementer: - Vinterfestuka (februar mars, hele Ringebu kommune). - Årlige World Cup i Kvitfjell (mars). - Fåvangdågån (juni). Overnattingsmuligheter: - Hotell, leiligheter og hytter i Kvitfjell: Utleie gjennom Hafjell Kvitfjell Booking. - Tromsnes gård - Trøstaker gård - Huset Granmo i Fåvang sentrum Mat og drikke: - Tunet Kro - Kvitfjell Pub og Pizzeria - Fåvangkroa - Baker Hansen - Serveringssteder i Kvitfjell. 9

10 7.2 Elstad Frya I første fase av prosjekt Vegen til nye muligheter ble det laget en rapport om utvikling av Vålebru tettsted etter omlegging av E 6. For denne parsellen er planleggingen av tilknytningsarmen fra E 6 til Vålebru sentrum fundamental. Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett har også vært viktig. Ringebu kommunes arbeid med opprusting av Vålebru sentrum er en vesentlig styrke for arbeidet med Gudbrandsdalsvegen, senest planene om et sammenhengende gangstrøk / parkområde langs Våla. Det er i 2014 staret opp et tettstedsutviklingsprosjekt i samarbeid mellom kommunen, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Ringebu Markedsforening. Kommunikasjonen mellom sentrum og Ringebu stavkirke er også viktig. Tilknytning til nasjonal turistveg Rondane over Venabygdsfjellet. Tilknytning via Friisvegen til Atna / rv 3. Den nordre delen av parsellen (Gunstadmoen Frya) vil bli sterkt berørt av anleggsarbeider på E 6. Eksisterende attraksjoner: - Ringebu stavkirke - Ringebu prestegard, med kunstutstillinger - Vålebru sentrum - Flombautaen i Kleivberga Ringebu prestegard Regelmessige arrangementer: - Vinterfestuka (februar mars, hele Ringebu kommune) - World Cup Kvitfjell (mars) - Troll Ski Maraton (april) - Ringebudagene (juni) Overnattingsmuligheter: - Torghandel i sentrum (juni august) - Sommerkonserter i Ringebu stavkirke (juni august) - Fårikålfestivalen (oktober) - Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) - Jonsgård Seng og Frokost - Elstad Camping - Skjeggestad gard - Gildesvollen - Frya Leir - Hoteller, leiligheter og hytter i Kvitfjell, på Venabygdsfjellet og ved Friisvegen Mat og drikke: - Baker Hansen - Kro Konduktøren - Kina Restaurant - Ringebu Pizza og Kebab - Serveringssteder i Kvitfjell, på Venabygdsfjellet og ved Friisvegen 10

11 7.3 Frya Harpefoss Sør-Frons to tettsteder, Hundorp og Harpefoss, blir uten direkte kontakt med ny E 6. Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett har gitt et viktig innspill til arbeidet. Viktig inspirasjon har også Eivind Slettemeås (Harpefoss Hotell) sitt prosjekt med kunst i landskapet, gitt. Tilknytning til Peer Gynt-vegen via både Hundorp Vendalen og Harpefoss Gålå. Eksisterende attraksjoner: Regelmessige arrangementer: - Hundorp Dale-Gudbrands Gard, med Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenteret - Tusenårsstien - Sør-Fron kirke - Kunst i landskapet: Flokk på Sygard Grytting og Mappa Mundi på Dale- Gudbrands Gard - Harpefoss Hotell: Kunstutstillinger - Fronsbadet - Harpefossjuvet - Peer Gynt-stemnet (august) - Jevnlige kulturarrangementer på Rudi Gard i sommersesongen - Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Hundorp Dale-Gudbrands Gard - Sygard Grytting - Heggerud Gård og Camping - Enden Camping - Heimtun Camping - Hoteller, leiligheter og hytter på Gålå Mat og drikke: - Fryatun Kro - Hundorp Dale-Gudbrands Gard - Svendsen Kafe - Rudi Gard - Sygard Grytting - Serveringssteder på Gålå 11

12 7.4 Hestskobakken Bøygen I første fase av prosjekt Vegen til nye muligheter ble det laget en rapport om utvikling av Vinstra tettsted etter omlegging av E 6. Vinstra har fra 2013 bystatus og skal profileres under slagordet Byen midt i Peer Gynts rike. Arbeidet i gruppa er koordinert med byutviklingsgruppa for Vinstra. Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett har gitt viktige innspill til arbeidet. Tilknytning til Peer Gynt-vegen via Ruste Gålå og Skåbu Espedalen. Tilknytning til Jotunheimvegen og Bjørnsonvegen via Skåbu. Tilknytning til Peer Gynt seterveg over Sødorpfjellet. Eksisterende attraksjoner: - Sødorp kirke Regelmessige arrangementer: - Sødorp-martnan (februar) - Countryfestivalen (juni) - Peer Gynt-stemnet (august) - Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Det Hollandske Gjestehus - Sødorp Gjestgivergård - Vinstra Hyttetun - Hoteller, leiligheter og hytter på Gålå, Fefor og Sødorpfjellet Mat og drikke: - OR Ødegaardens Bakeri - Sødorp Gjestgivergård - Kafe Spot, Peer Gynt Kjøpesenter - Hansen Bakeri, Sødorptunet - Det Hollandske Gjestehus - Serveringssteder på Gålå, Fefor og i Skåbu 12

13 7.5 Brekka Sel grense Gudbrandsdalsvegens nordlige tilknytning til E 6 ligger her. Førsteprioritet på denne parsellen har vært å tilrettelegge kryssområdet for næringsutvikling. Dette har en fått gjennomslag for, reguleringsarbeid gjenstår. Viktige premisser for arbeidet er i tillegg gitt gjennom plan for tilknytningsarmen mellom E 6 og sentrum, og Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett. Tilknytning til Peer Gynt seterveg over Kvamsfjellet. Eksisterende attraksjoner: - Gudbrandsdal krigsminnesamling - Sinclairsamlinga på Vertshuset Sinclair - Kvam kirke - Fredsparken Regelmessige arrangementer: - Furusjøen rundt - rennet (februar) - Rondaståk (juni, første gang i 2014) - Furusjøen rundt rittet (juli) - Høgfjellskonserten under Peer Gynt-stemnet (august) - Furusjøen rundt løpet (september) - Gudbrandsdalsløpet (veteranbil, oktober) Overnattingsmuligheter: - Vertshuset Sinclair - Øvre Kjæstad gard - Kirketeigen Ungdomssenter & Camping - Hotell, leiligheter og hytter på Kvamsfjellet Mat og drikke: - Vertshuset Sinclair - Gammelbua OR Ødegaardens Bakeri - Serveringssteder på Kvamsfjellet 13

14 8. Prioriterte tiltak fra arbeidsgruppene 8.1 Krekke Trøstaker Tilknytningen til Fåvang sentrum fra E 6 ved Kvitfjelltunet er definert som Gudbrandsdalsvegens startpunkt i sør, men arbeidsgruppa har valgt å ta med seg også parsellen sørover til Øyer grense / Krekke. Arbeidet med plan for E 6 på strekningen Fåvang kirke Elstad pågår, men ligger ikke inne i NTP. Det er uvisst når en ombygging av E 6 vil bli gjennomført. Arbeidsgruppa har derfor gitt tiltak for tettstedsutvikling i Fåvang førsteprioritet Utvikling av tiltak med utgangspunkt i badedammen / Kvitfjelltunet. Badedammen kan bli berørt av framtidig utbygging av E 6. Dette er imidlertid såpass mange år til, at gruppa likevel har funnet å ville utvikle denne attraksjonen videre. Førsteprioritet er imidlertid å utvikle turstien fra Kvitfjelltunet langs Tromsa som kultursti: - Rydding og vedlikehold av stien fra Kvitfjelltunet til Tromsnesvegen (2014). - Utstyre stien med kvileplasser i form av benker og bord (2014). - Oppgradering av dekket på fagverksbrua. - Fortsette stien videre langs Tromsa til Den høie bro. - Utvikle Skulpturpark Fåvang med utgangspunkt i stien, jfr. Mulighetsstudie Utvikle badedammen videre med raste- og aktivitetsmuligheter Skilting og informasjon. Det er stor trafikk gjennom rundkjøringene på Fåvang, både til/fra Kvitfjell og til bensinstasjonen og Tunet Kro. Det er imidlertid få som kjører inn til sentrum. Det er derfor behov for å informere bedre om tilbudene som finnes her: - Sette opp infotavle ved Kvitfjelltunet, som viser hvilke service- og aktivitetstilbud som er i tettstedet (2014). - Informasjon om Gudbrandsdalsvegen (portal) ved Kvitfjelltunet. - Kartlegging av severdigheter m.v. med sikte på å utarbeide elektronisk kart med attraksjoner og servicetilbud. 14

15 8.1.3 Opprusting av Fåvang sentrum, jfr. mulighetsstudie Mulighetsstudien definerer mange gode tiltak, men for å komme videre er det nødvendig å få på plass den nye reguleringsplanen for Fåvang Sentrum Utvikling av området Krekke Borgenesset (Sundstugua) - Det foreslås anlagt gangforbindelse mellom den planlagte rasteplassen på Krekke og den nedlagte vegtraseen rundt Borgenesset. Det gamle sundstedet med Sundstugua er et fint mål for en kort tur i forbindelse med en rast på Krekke. Krekke Mammutsenter : Informasjon om kvartærgeologi og istidsfauna. Myhregruva på Fåvang er landets største funnplass for knokler og støttenner fra mammut. En egen arbeidsgruppe i prosjekt Mammutdalen arbeider med planer om et informasjonssenter om mammut og kvartærgeologi på Fåvang. Ansvarlig for prosjektet er Gudbransdsdalsmusea Andre forslag fra arbeidsgruppa - Forlenge gang-/sykkelvegen nord for sentrum til Trøstaker, i neste omgang videre langs Lågen til Ringebu. - Rundturmuligheter med utgangspunkt Fåvang: o Fåvangfjellet rundt, med einebæroljebrenneri, villrein og fjellturmuligheter. o Toppturer i Kvitfjellområdet. o Pilegrimsleden med Vardberget til Ringebu stavkirke. 15

16 8.2 Elstad Frya Vålebru sentrum fungerer i dag meget bra. Det er gjort et stort og vellykket arbeid med opprusting av tettstedet. Det er mer å hente, og arbeidet bør fortsette. Ny E 6 kommer i god avstand fra sentrum. Dette må ikke føre til spredning av sentrumsaktiviteter. Samtidig er det viktig at arealene i Åmillom blir definert som en del av tettstedet, og at vegen inn mot sentrum blir utformet som en positiv opplevelse, både funksjonelt og visuelt. Det er i 2014 satt i gang et eget samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, Statens Vegvesen, kommunen og Ringebu Markedsforening, om tettstedsutvikling Utvikling av Panoramavegen fra Ringebu stavkirke til Vålebru, inkl. området ved stavkirka. Ringebu stavkirke er den mest besøkte attraksjonen mellom Hunderfossen og Lom. Mest mulig av trafikken her bør ledes til Vålebru sentrum. Panoramavegen fra stavkirka til sentrum er en attraktiv vegstrekning, med flott utsikt. Vegen bør utvikles videre som attraksjon. Det er også viktig å forsterke attraksjonskraften til området ved stavkirka og prestegarden. Dette er tiltak som kan settes i gang uavhengig av ny E 6 Utsikt fra Panoramavegen - Opparbeide en liten rasteplass på utsiktspunkt (sørover) ved oppkjøring til Spidsberg / Vollum (2014). - Planlegge større og bedre utstyrt rasteplass på Bergshaugen. Her er det flott utsikt både sørover og nordover. - Kunstverk i landskapet, i kombinasjon med ny rasteplass på Bergshaugen. - Utsiktsrydding ved Ringebu stavkirke. - Forbedring av parkeringsforholdene ved stavkirka og prestegarden. - Tursti rundt stavkirka og prestegarden. - Ringebu kommune bør kjøpe driftstunet i prestegarden. Bør sees i sammenheng med utvidelse av kirkegarden. - Mottakssenter / infosenter for turister ved stavkirka, med ambisjon om nasjonalt stavkirkesenter /-museum. 16

17 8.2.2 Videre utvikling av Vålebru som attraktivt handelssted. Arbeidet med sentrumsutvikling bør fortsette uavhengig av framdriften i E 6-omleggingen. Integrering av dagens E 6 må imidlertid vente til ny E 6 er bygd og må koordineres med vegvesenets tiltak på avtastet vegnett. - Utvikle aktivitetsområde for barn og unge ved Vålebakken (2014). Her er det planer om en skatepark / nærmiljøanlegg. Området bør utvikles som et allsidig aktivitetsområde. - Planlegge omdanning av nåværende E 6 til sentrumsgate. Nåværende E 6 har potensial til å bli en fin tilvekst til gatestrukturen og sentrumsmiljøet i Vålebru. Gateløpet kan forskjønnes ved at det blir et enhetlig preg over gjerdene, for eksempel gråsteinsmurer, enhetlig og bedre belysning - bort med høye lysmaster, opprensking av trafikkøyer og nytt dekke. En del av dette ligger inne i vegvesenets plan for tiltak på avlastet vegnett. - Etablere informasjonspunkt i Ringebu sentrum. - Opparbeide den planlagte elveparken og forlenge turstien langs Våla fra kraftstasjonen opp til Sperrehølen. - Mellom parkeringa på jernbanen og E 6 er det ei øy, der en kan få til en trivelig rasteplass. Det står flere store furuer i skråningen ned mot parkering. - Det bør også lages en rasteplass ved Snippen / Tønsetheiendommen, opp mot Ulberg. - Etablering av parkering for busser og bobiler ved tidligere Dahlens kafe. Fanger også opp trafikken fra kirka via Panoramavegen. - Ytterligere parkeringsbehov kan dekkes på Vålejordet, ved gamle Texaco og på jernbanetomta ved brakka. - Tømmestasjon for avløp fra bobiler og campingvogner kan etableres ved gamle Texaco. - Ny gammel Narvesenkiosk på stasjonen. (Gave til landsbyen fra Reitangruppen.) - En landsby må ha et vertshus, - med særpreg! Overnatting, servering, møter og pub Utvikling av området i Åmillom ved avkjøring fra ny E 6. - Vegen til nye muligheter gruppa i Ringebu laget i 2010 et forslag til disponering av arealene i Åmillom. Forslaget bygde på toplanskryss. I kommunedelplanen er det vist rundkjøring, men det ser nå ut til at reguleringsplanen likevel vil legge opp til toplanskryss. Arealbruken i Åmillom er viktig for å få en stoppeffekt på E 6-trafikken, men også for utviklingen av Vålebru sentrum. Det er viktig at sentrumsfunksjonene, herunder handel, ikke flyttes fra sentrum til Åmillom. - Åmillom blir Ringebus fasade utad. Her bør det komme vegserviceanlegg, med bensinstasjon, servering og overnatting. - Det bør etableres et blikkfang for å få bilistene til å stoppe og kjøre videre inn i sentrum. - I tilknytning til vegserviceanlegget bør det også etableres et informasjonspunkt om Ringebu stavkirke, fjellovergangene, Nasjonal Turistveg Rondane, Ringebu sentrum, Gudbrandsdalsvegen og andre severdigheter og natur- og kulturbaserte attraksjoner. 17

18 Åmillom blir tilknytningspunkt til E 6 for Vålebru - Stopp for ekspressbusser i Åmillom. - Tilrettelegging av tømmestasjoner for avløp fra bobiler og campingvogner i forbindelse med ny bensinstasjon i Åmillom. - Tilrettelegging av bademuligheter ved Vålamunningen Andre forslag fra arbeidsgruppa - Rydding oppetter Prestbekken, i Jerpedalen og langs Pilegrimsleden, spesielt rundt Elstadkleiva og bygdeborgen. - Opprusting av eksisterende rasteplass i Kleivberga med adkomst til badeplass (løsning avhenger av valg av trase for framtidig E 6), rasteplass på den gamle flishaugen til Ringebu Sag, nord for sentrum:, samt opprusting av eksisterende rasteplass ved Gunstadmoen. - Fuglekikkertårn ved Borkevja. - Badedam ved ungdomsskolen (gamle badeanlegget). - Tilrettelegging av kulturminner: Bygdeborg og Retterstadbakken, begge ved Pilegrimsleden. - Nytt idrettsarrangement: Stavkirkeløpet / Kongsvegløpet. - Kulturhus på sagtomta, sammen med bibliotek og kulturskole. - Gangveg langs Lågen fra Åmillom til Elstad og Frya og opp til stavkirka, samt sykkel- og gangveg langs nåværende E 6 gjennom hele kommunen. - Ringebu er knutepunkt for framtidige kjøreruter som bør markedsføres sterkt: o Over Kjønås til Frya. o Ringebu / Fåvang rundt: Om Brekkom og baksida. o Ringebufjellet rundt: Friisvegen Sollia fv 27 over Venabygdsfjellet. o Rondane rundt: Fv 27 til Folldal Hjerkinn (evt gjennom Grimsdalen). Samarbeid med Nasjonale Turistveger. o Fv 27 til Dørålen. o Venabygda Kvarvet Hundorp / Harpefoss. o Friisvegen Imsdalen Imsroa Koppang Atna (Glopheim / Atna Bryggeri) o Friisvegen Imsdalen Imsroa Birkebeinervegen Goppolen Tann Brekkom. 18

19 8.3 Frya - Harpefoss Tettstedene i Sør-Fron blir liggende helt uten kontakt med ny E 6. Kommunen har kanskje det flotteste kulturlandskapet i dalen, en rik historie og mange kulturminner. Kommunen har også en konsentrasjon av bedrifter innen kulturbasert næringsliv. I sum er derfor dette den delen av nåværende E 6 som best hadde fortjent betegnelsen kulturvegen Kulturlandskapstiltak Det må legges til rette for at besøkende har mulighet til å se kulturlandskapet fra mest mulig av strekningen. Utsikt fra Grytting. - Skilting/merking av utsiktspunkt, oppdatering av eksisterende informasjonstavler, oppgradering av parkeringsareal og generell opprydding på følgende utsiktspunkter / stoppunkter: o o o o o o Dale-Gudbrands Gard: Rasteplass i tilknytning til parkeringsplassen for Dale- Gudbrands Gard. Sør-Fron kyrkje Oden: Tilrettelegging for stopp i tilknytning til Statoil. Attraktivt punkt for fotografering. Rudiskjæret: Utvide og oppgradere rasteplassen ved å ta i bruk haugen på utsida av eksisterende rasteplass. Sygard Grytting: Tilrettelegging for parkering for besøkende til Flokk, skilting og informasjon. Harpefossjuvet: Tilrettelegging for stopp og fotografering, med sikring mot juvet og trafikken på vegen. - Opprydding og forskjønning av offentlige og private arealer i Hundorp og Harpefoss tettsteder. - Generell vegetasjonsrydding - Videreføring av natursteinsmurer i nye tiltak. 19

20 Gammelgata på Hundorp, med sammenhengende steingjerder Mobilisering av næringsdrivende Det er de næringsdrivende sjøl som må sørge for å trekke foredeler av dette prosjektet. Selv om det er 3 år til ny E 6 er ferdig, bør forberedelsene til den nye situasjonen starte allerede nå. I og med at Sør-Fron blir liggende helt uten kontakt med ny E 6, kan det for enkelte næringsdrivende være et være eller ikke være å forberede seg godt på endringene. - Samarbeid mellom kommunen og næringsforeningen om individuelle oppfølgingsmøter med hver enkelt bedrift. - Etablere samarbeid mellom bedriftene for å skape et attraktivt handelstilbud for gjennomreisende, hyttefolk og fastboende Fellestiltak for aktører innen kulturnæringene. Sør-Fron har mange bedrifter innen kulturbaserte næringer: Gudbrandsdalsmusea, Dale-Gudbrands Gard, Rudi Gard, Sygard Grytting og Harpefoss Hotell. J. Tveit Smie, med tradisjonshandverk, kan også plasseres inn i denne kategorien. Dessuten har vi Sør-Fron kyrkje som kulturminne og attraksjon, og Segalstad gardsmuseum. Det foreslås å etablere et samarbeid mellom disse, med sikte på : - bedre informasjon og markedsføring overfor reisende - guiding - generell heving av nivået på produkt og gjesteopplevelse. Et Sør-Fron basert samarbeid kan utvikles til å omfatte strekningen under ett Sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Harpefoss og Vinstra. 20

21 8.4 Hestskobakken - Bøygen Sentrumsutvikling Vinstra Forskjønnelse av bygg og utearealer, god skilting, synliggjøre byen i Peer Gynts rike. Komme i dialog med gårdeiere og kommune, og få satt ned en egen arbeidsgruppe for dette. Viktig for utviklingen av Vinstra! Forenkle adkomst til Nedregate fra dagens E 6 Både fra nord og sør. Sørge for at reisende langs Gudbrandsdalsvegen også kjører innom Vinstra sentrum! Utvikle Øvregate til miljøgate Legge til rette for tverrforbindelser til Nedregate Legge til rette for en opplevelsestur i Peer Gynts fotspor Til fots: KUL tur langs Sula til Peer Gynt garden. Øvregate i dag I bil: Legge til rette for at flere tar turen langs Peer Gynt seterveg. En av Norges floteste fjelloverganger, med levende seterstuler og mye Peer-historie (for eksempel ligger brudebenken der Peer møtte den grønnkledte kun få meter fra vegen). Peer Gynt-garden Hågå 21

22 8.5 Brekka Sel grense Arbeidsgruppa i Kvam har samlet forslagene sine i en visualisert rapport, tilsvarende Mulighetsstudien som tettstedsgruppa i Fåvang har utarbeidet. Hovedpunkter i rapporten er: Hovedgate. I stedet for riksveg kan dagens E 6 bli ei bygate, med gang- og sykkeltrafikk på begge sider og gatetrær. Vegvesenets planer for tiltak på avlastet vegnett vil bedre situasjonen mye. På lang sikt bør det være fokus på å snu bebyggelsen mot gata og åpne opp. Ny utvikling bør skje i forbindelse med denne gata, med vekt på søndre del, mellom kirka og skolen Torg Et torg mellom jernbanestasjonen og Sinclair kan bli grunnlaget for en god sentrumsutvikling. Her er det et stort åpent areal mellom eksisterende sentrumsfunksjoner. Det bør bygges rundt plassen for å skape et mer aktivt og intimt inntrykk.. Her kan man få eet utendørs oppholdsrom og samlingssted. Skottelåven og Sinclairstøtta kan flyttes hit Sommerfest Kvam har mange arrangementer, men flere av dem foregår på fjellet. En sommerfest en god anledning til å samle hele bygda., samtidig som det kan gi eierskap til torget som møteplass Flomsenter Et flomsenter foreslås plassert ved siden av Kiwi. Senteret skal innholde dokumentasjon av flommer og vassdrag. Dokumentasjon av flom og vassdrag kan gjøres til en attraksjon Parkering Parkeringsplassene kan flyttes vekk fra de nye oppholdsrommene, til baksiden av bygningene. Samtidig som man beholder god parkeringsdekning, får man et godt sentrumsmiljø. 22

23 8.5.6 Gangbru og forbindelse til Lågen Ei gangbru fra torget kan binde sentrum sammen med Lågen. Det gir også mulighet for å flytte parkering til den andre siden av jernbanen. Dermed frigjøres attraktivt sentrumsareal. Ei gangbru kan også være et landemerke, med et estetisk uttrykk Ny skysstasjon En ny skysstasjon anbefales plassert ved jernbanen bak Statoil. Her kan man samle alle transportfunksjoner på et ubrukt areal Skolen Skolen har en utmerket plassering i forhold til sentrum og torget. I dag ligger imidlertid parkeringsplassen ut mot vegen og tar mye plass. Parkeringen bør flyttes bak skolen og parkeringsarealene brukes til å bygge ny lekeplass. Dermed vil skoleaktiviteten bli koplet nærmere opp mot sentrum og bidra til å skape aktivitet Kirka Belysning av kirka kan bidra til å gjøre den til en identitetsmarkør. Enkle tiltak kan gjøres for å binde Kirketeigen sammen med hovedgata og fredsparken. Dette vil løfte helhetsinntrykket av hovedgata mange hakk. Fredsparken bør åpnes mot gata og kirka Fredsparken Fredsparken framstår i dag som et lukket område. Den bør åpnes mot hovedgata og gjøres mer inviterende. Dermed skapes også en sammenheng med kirka Elveparken En elvepark kan gi et fint rekreasjonsområde med gang- og sykkelveg langs Lågen og Storåa. Dette kan kombineres med nye idretts- og lekeplasser for å få flere funksjoner. Belysning langs Storåa kan være med på å skape oppmerksomhet og identitet, bl.a. sett fra E 6. 23

24 Næringsbygg ved E 6 Et nytt næringsbygg ved E 6 vil være noe av det første man ser av Kvam, både fra nord og fra sør. Dette bygget bør utformes som et signalbygg med høg arkitektonisk kvalitet. Bygget skal huse vegservice i form av servering og informasjonstjenester Skulptur / monument ved E 6 Plasseres i det nye krysset ved avkjøringen til Kvam. Det bør utformes slik at det spiller på lag med et nytt næringsbygg og kan knyttes til lokal identitet. 8.6 Fellestiltak Noen tiltak er forslått av flere grupper og egner seg for fellestiltak Tilrettelegging for fiske i Lågen. Opparbeiding av gangsti langs elva, med tilrettelegging av fiskeplasser. Ringebu Natur har satt i gang et prosjekt for å fremme Lågen som fiskeelv. Lågen ved Kvam Løpende utsiktsrydding og vegetasjonspleie Dette gjelder hele strekningen, både generell rydding og særskilte utsiktspunkter. Rydding av vegetasjon er ingen engangsjobb, det er en vedlikeholdsoppgave som må organiseres med tanke på kontinuerlig aktivitet. 24

25 9. Profilering 9.1 Definisjon Gudbrandsdalsvegen lanseres som navn på nåværende E 6 på strekningen Fåvang Kvam. I daglig bruk kan navnet eventuelt forkortes til G-vegen. 9.2 Hva skal profileres under begrepet Gudbrandsdalsvegen? Vegen skal profileres som en alternativ rute når E 6 er omlagt i ny trase. Målet er at næringslivet langs vegen skal tilføres ny og forsterket trafikk når dagens gjennomgangstrafikk faller bort. Dette kan gjøres etter 4 prinsipielt forskjellige oppskrifter: a. Forsterke eksisterende attraksjoner, og utvikle nye. Dette dreier seg om reisemålsutvikling. b. Legge til rette for en best mulig helhetlig reiseopplevelse, dvs. med trafikkantene som målgruppe c. Utvikle et mer attraktivt næringsliv og mer attraktive tettsteder for besøkende. Dette er næringspolitikk. d. Få flere til å velge Gudbrandsdalen som rute til Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Gudbrandsdalsvegen blir da en del av en mer omfattende reiselivsutvikling. Her går det tydelig fram at dette ikke er en oppgave for en enkelt organisasjon eller myndighet. Dette er en ambisjon som hele regionen, både på offentlig, privat og frivillig side, må gå sammen om. 9.3 Forholdet til E 6 som regional utviklingsmotor I forbindelse med bygging av ny E 6 i Gudbrandsdalen ble prosjektet E 6 en eventyrlig reise satt i gang. Formålet var å utvikle gode reiseopplevelser knyttet til den nye vegen, innenfor den geografiske rammen Vingrom Hjerkinn. Partnere i prosjektet var Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Lillehammer Turist. Prosjektet ble avsluttet med en rapport i november 2013, som definerer flere sjølstendige oppfølgingsprosjekter. Se nærmere om disse under kap. 10. Gudbrandsdalsvegen er en naturlig del av dette arbeidet. Prosjektleder deltar i koordineringsgruppa for E6 som regional utviklingsmotor. Gudbrandsdalsvegen bør på sikt utvides til å omfatte alternativ rute på hele strekningen Vingrom Hjerkinn, når dette er fysisk mulig og første fase (Fåvang Kvam) er etablert og innarbeidet. 9.4 Felles verdiplattform Det er viktig at opplevelsen som de reisende får, stemmer overens med de forventningene de har fått på forhånd. Profileringen av vegen må derfor bygge på noen verdier og egenskaper som det oppnås enighet om å bygge produktet på, og som det er vilje til å følge opp over tid: 25

26 - Kulturlandskapet: Den viktigste grunnen til at Gudbrandsdalen foretrekkes framfor Østerdalen som reiserute nord - sør, er kulturlandskapet. Denne fordelen må vi bygge videre på og foredle. - Historie: Regionens kulturhistorie må være grunnleggende for profileringen. Dette handler ikke bare om å fortelle om historien, men mest om å fortelle gode historier og holde dem levende. - Kultur: Regionen har et levende kulturliv og mange store arrangementer. Dette må framheves i kommunikasjon med omverdenen, og utvikles med tanke på gjennomreisende som målgruppe. - Lokal mat: Mat er en vesentlig del av kulturen. Lokal mat er i framgang. Her har Gudbrandsdalen mye å by på, men det er mye mer å hente, særlig med tanke på tilbud til veifarende. - Ryddig: Ryddighet og godt vedlikehold gir de reisende et godt inntrykk av området og spiller en viktig rolle mht profilering. Dette gjelder både vegnære arealer og private eiendommer, så vel som offentlige, Det dreier seg i stor grad om holdninger, men også om organisering. - Gjestfrihet: Gudbrandsdølen er vant med å ta imot gjester. Ekte gjestfrihet krever imidlertid omtanke og oppmerksomhet, og ikke så lite kompetanse. Dette må pleies og utvikles. - Service: Gjestfrihet og service er beslektede begreper. Service er både en verdi og en holdning, som også er sentralt i kvalitetsbegrepet, innenfor alle næringer. I reiselivet er service en viktig del av produktet. 9.5 Visuell profil Regionens symbol er G-rosa, som bl.a. næringsforeningen og regionrådet bruker som logo: Dette er et unikt symbol som ved å brukes i Gudbrandsdalsvegen, vil få en forsterket symbolverdi. Den bør brukes i skilting tilknyttet vegen, både visningsskilt og skilting av stedsnavn. Den bør brukes i profileringsmateriell. Den kan også brukes som kvalitetsmerke på bedrifter, for eksempel i forbindelse med servicesertifisering. Eier av G-rosa er Gudbrandsdal Reiseliv, nå forvaltet av Lillehammer Turist. (NB! Registrert på MGNF i Brønnøysund.) 9.6 Tematisering Ett av de prioriterte arbeidsområdene innenfor samarbeidet E 6 som regional utviklingsmotor er tematisering av reiseruter. Dette skjer nødvendigvis ut fra et større geografisk perspektiv enn midtdalen og i en større sammenheng enn Gudbrandsdalvegen. Tematisering er imidlertid aktuelt også for oss. Det er tre aktuelle tilpasninger til dette: - Gudbrandsdalsvegen er en slik temarute i seg selv. - De prioriterte temaene innenfor Gudbrandsdalsvegen inngår i tilsvarende temaer i E 6 en eventyrlig reise. - Vi kan tematisere lokalt. 26

27 Gudbrandsdalsvegen kan med fordel inngå i, eller være innfallsport, til tematiserte ruter som strekker seg ut over det området som vegen går gjennom, for eksempel de nasjonale turistvegene Rondane, Valdersflye, Gamle Strynefjellsvegen og Sognefjellsvegen, eller den mer lokale Bjørnsonvegen. Bjørnsonvegen kan for eksempel utvides til en dikter- /litteraturrute ved å ta med Bjerkebæk, Jørundgard, Hamsunstugu, ev. Prøysenhuset, og knyttet til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Tematisering kan også utvikles som mer omfattende reiseruter. Eksempel: Vegen til fjordene : Gudbrandsdalen til Romsdalen og fjordhopping sørover til Bergen og tilbake Hardangervidda, eventuelt kortere rute tilbake over Sognefjellet. Den spektakulære varianten er via Trollstigen og Ørnevegen til Geiranger og tilbake gjennom Ottadalen. Det er også mulig å se enda større på det. E 6 er absolutt vegen til Nordkapp og midnattssola, dermed inngår også Gudbrandsdalsvegen. Dette knytter vegen til reiserute fra sentral-europa. Det kan være verdt å ta med seg videre en ide om å knytte sammen opplevelsesveger (alternative ruter) i et nettverkssamarbeid på hele den opprinnelige E 6: Roma Kirkenes (nå starter E 6 i Trelleborg i Sverige). Videre arbeid med tematisering overfor det utenlandske markedet følges nå opp gjennom Snowballprosjektet Into Norway. 9.7 Prioritering av temaer på strekningen Fåvang Kvam Det foreslås at vi prioriterer å jobbe videre med å utvikle følgende temaer for framtidig profilering av vegen: Tema 1: Lokal mat God mat, av høg kvalitet, basert på lokale råvarer og lokal produksjon, bør utvikles som en tydelig profil for Gudbrandsdalsvegen. Vi har mye å bygge på, men det må utvikles et samarbeid og en felles forståelse for at dette skal satses på. Målet bør være at Gudbrandsdalen blir Norges fremste matregion. Dette forutsetter etablering av et samarbeid, der primærprodusenter og bedrifter innen foredling, distribusjon, handel, servering, overnatting og opplevelser, går sammen om å nå en slik målsetting. Initiativ til samarbeid er under utvikling i regi av prosjekt Midtdalsbonden inn i framtida, MGNF og Fossekall AS. Midtdalsbonden inn i framtida arbeider med å stimulere interssen hos primærprodusenter. MGNF og MBIF har tatt initiativ til å danne et uformelt nettverk av matinteresserte for å stimulere samarbeidet. Langs Pilegrimsleden er det dannet et eget samarbeid, Mattradisjoner langs Pilegrimsleden, bestående av Nermo og Glomstad i Øyer, samt Dale-Gudbrands Gard og Sygard Grytting i Sør-Fron. På distribusjonssida er Gudbrandsdalsmat SA allerede et nyttig redskap. 27

28 Tema 2: Kulturminner Regionens største attraksjon er et kulturminne: Ringebu stavkirke. Nylig er det lansert en ide om å etablere et nasjonalt stavkirkemuseum i tilknytning til kirka. Vi har også mange andre interessante kulturminner i regionen, særlig i Sør-Fron. De bør komme mer fram i lyset og foredles gjennom historiske fortellinger, både analogt og digitalt. Dette bør gjøres i samarbeid med Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenteret på Hundorp, ved bruk av deres kompetanse. Dette bør også omfatte utdanning av gode formidlere som kan brukes i alle sammenhenger der det er bruk for å formidle historie og historier til besøkende. Ringebu stavkirke Tema 3: Kunst i landskapet Dette temaet faller sammen med ett av de prioriterte områdene i E 6 en eventyrlig reise, der det arbeides med å utvikle 1 2 landemerker, samt en kunstrute gjennom alle kommunene i Gudbrandsdalen. Dette må suppleres lokalt og bør utvikles som et eget tema i vårt prosjekt. Vi har ikke mye i dag, men det vi har bør fram i lyset, og så må vi jobbe med å utvikle det videre. Regionen har mange utøvende kunstnere, til dels av internasjonalt format. Disse bør profileres i sammenheng med Gudbrandsdalsvegen. Kunst i kulturlandskapet: Flokk av Gitte Dæhlin, på Sygard Grytting Tema 4: Naturopplevelser Vi kommer ikke utenom å fokusere på naturen, særlig fjellet. Det er interessant også overfor gjennomreisende, fordi en del av trafikken går videre over fjellet, og fordi vi skal gi folk en grunn til å komme tilbake for et lengre opphold eller rett og slett til å bli en dag ekstra. 28 Mot Rondane fra Baukholstulen

29 Dette kan gjøres, bl.a. ved å knytte alternative ruter, både ut av regionen og lokale, til Gudbrandsdalsvegen. Vi bør også gi naturopplevelser for gjennomreisende ved kortere opphold, i form av turstier knyttet til tettstedene og rasteplasser, tilrettelegging for fiske m.v. Tema 5: Tettstedene I verdiskapingssammenheng er det avgjørende at tettstedene våre blir utviklet som attraktive og funksjonelle steder å stoppe og å oppholde seg. I dette ligger at tettstedene må framstå som innbydende og trivelige, de må tilby de tjenester som tilreisende er interessert i, og de må være godt tilrettlagt med parkering, skilting og informasjon. Det bør også utvikles attraksjoner i tettstedene. Men viktigst er det at tilreisende opplever å bli tatt i mot på en god måte. Skule Waksviks Maja i Vålebru sentrum 10. Samordning med E 6 som regional utviklingsmotor Jfr. prosjektrapport fra E 6 en eventyrlig reise fra november Det er der prioritert 6 temaer for oppfølging, se nedenfor. Disse fungerer nå som selvstendige prosjekter som samarbeider i en koordineringsgruppe under navnet E 6 som regional utviklingsmotor Vinstra vegserviceanlegg Ref. arbeidsgruppe Vinstra. Vegserviceanlegget bør bli et informasjonssted for Gudbrandsdalsvegen og de attraksjoner som hører sammen med den Spreke rasteplasser Konseptet spreke rasteplasser bør vurderes brukt også på rasteplasser langs Gudbrandsdalsvegen. Det kan ha minst like stor interesse i en langsom-trafikk-modus som ved E 6. Jfr. for øvrig foreslått tiltak fra arbeidsgruppe Fåvang i forbindelse med rasteplass på Krekke. 29

30 10.3 Landskapskunst og lysdesign Delprosjektet landskapskunst vil bli tilrettelagt i et stedsutviklingsperspektiv, med fokus på tettstedene. Dette samsvarer godt med målsettingene i Gudbrandsdalsvegen. Jfr. foreslåtte tiltak fra flere av arbeidsgruppene. I regi av et eget kunstutvalg, er det utarbeidet en Kunstplan for E 6 Biri Otta. I den er det behandlet 3 delprosjekter: - Dokumentasjon - Kunst som stedsutvikling - Landemerke Lysdesign er et eget prosjekt tilknyttet selve vegprosjektet, i regi av Statens Vegvesen Temaruter Jfr. pkt. 9.6 ovenfor. Det er viktig med god koordinering med Visit Lillehammers prosjekt Into Norway. Dette prosjektet startet opp i februar 2014 og Gudbrandsdalsvegen deltar fra starten, bl.a. gjennom representasjon i styringsgruppa. Det blir opp til en permanent organisasjon å bestemme eventuell videreføring av engasjementet Skilting og navigering i regionen Her bør de to prosjektene samordnes, gjerne i et større og videre perspektiv, med Statens Vegvesen og Visit Lillehammer som viktige premissgivere og katalysatorer. Det er tatt initiativ til dette, gjennom Visit Lillehammers attraksjonsprogram Snowball Kommunikasjon og forankring Dette arbeidsområdet henger sammen med det foregående og bør, på tilsvarende måte, samordnes. For Gudbrandsdalsvegen må det i tillegg foregå en omfattende lokal prosess. 11. Samordning med plan for tiltak på avlastet vegnett. Statens Vegvesen har utarbeidet en plan for tiltak på avlastet vegnett, som beskriver hvilken standard dagens E 6 skal ha når den blir nedklassifisert til fylkesveg. I store trekk går dette ut på innsnevring av kjørebanen, tilrettelegging for langsgående og kryssende gang- og sykkeltrafikk, innstramming av kryss, samt reasfaltering. Mange av tiltakene er også med på å legge til rette for en videre bruk som turistveg. Det er viktig at det i oppfølgingen av Gudbrandsdalsvegen blir en best mulig tilpassing mellom tiltakene på avlastet vegnett og våre tiltak, som for eksempel stoppunkter, rasteplasser, utsiktsrydding m. v. 30

31 12. Samordning med Pilegrimsleden 12.1 Mat Som nevnt ovenfor, er det allerede etablert et matsamarbeid, Mattradisjoner langs Pilegrimsleden. Dette passer fint inn i et mer omfattende utviklingsarbeid på mat, sammen med bl.a. prosjekt Gudbrandsdalsvegen, jfr. pkt Kulturminner og attraksjoner Der kulturminner, naturopplevelser og andre attraksjoner ligger slik til at de er interessante både for pilegrimer og kjørende, bør de tilrettelegges for bruk av begge grupper, f. eks. mht tilgjengelighet og informasjon, jfr. pkt Ta en pause I et konsept for pause knyttet til fysisk aktivitet, vil Pilegrimsleden være aktuell å ta i bruk, der den er tilgjengelig og egnet, særlig i rundturer. Noen eksempler på dette: - Fra rasteplassen ved Krekke, som rundtur kombinert med gangvegen rundt Borgenesset, se tiltak under parsellen Krekke Trøstaker, pkt Fra Fåvang over Høgkleiva til Ringebu stavkirke, ev. videre Panoramavegen til Ringebu sentrum, jfr. pkt og Fra Dale-Gudbrands Gard over Steberg til Forr, langs Lågen tilbake. - Fra Rudi / Grytting til Skar, ned til Solbrå, gang-/sykkelveg tilbake. Sti må ryddes fra Skar til Solbrå Informasjon Pilegrimssenteret bør fungere som informasjonspunkt også for Gudbrandsdalsvegen. Pilegrimsleden bør inn som element i all digital informasjon om Gudbrandsdalsvegen, samt samordning av informasjonstavler på sentrale punkter: Rasteplasser, vegserviceanlegg og i tettstedene. Pilegrimsleden har sin egen skiltmal. Pilegrimssenteret ligger i lokalene til Gudbrandsdalsmusea på Dale- Gudbrands Gard. 31

32 13. Prosjektgruppas prioriteringer 13.1 Helhetlige grep for strekningen under ett: Utvikle vegens attraktivitet, basert på nåværende sterke sider Dette vil i stor grad være tiltak som det kan startes med allerede nå, før ny E 6 er ferdig. Målet må være å hefte folk og åpne øynene deres for våre attraksjoner. Se punktene : Kulturlandskapet: Rydding av vegetasjon og tilrettelegging av utsiktspunkter og rastemuligheter. - Oppfølging av arbeidsgruppenes prioriteringer. Rydding av vegetasjon langs nåværende E 6, i samsvar med arbeidsgruppenes prioriteringer, bør legges inn i Statens Vegvesens arbeid med tiltak på avlastet vegnett. - Organisering av løpende vedlikehold. Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og kommunene bør gå sammen om å få på plass rutiner for kontinuerlig rydding og stell av vegetasjon langs nåværende E 6 og tilstøtende veger som inngår i prosjektet. E 6 i Fåvang Få kulturminnene fram i lyset! - Koordinering med Pilegrimsleden. - Starte et utviklingsarbeid for å få fram et integrert reiselivsprodukt basert på kulturminner som attraksjon, i samarbeid med kommunen, fylkeskonservatoren og Gudbrandsdalsmusea. 32

33 Midt-Gudbrandsdalens viktigste kulturminne: Ringebu stavkirke Gudbrandsdalsvegen som utgangspunkt for andre reiseruter og lokale avstikkere - Koordinering med E 6 - en eventyrlig reise - Koordinering med Into Norway - Etablere samarbeid med Nasjonale Turistveger - Koordinering med Bjørnsonvegen Skilting og informasjon Skilting tilknyttet Gudbrandsdalsvegen bør følge en felles mal. Herunder bør gå vegvisningsskilt, skilting av stedsnavn, informasjonsskilt, skilting av attraksjoner m.v. Eksempel på infotavle fra Folldal Det er særlig viktig at dette følges opp i tettstedene. At tettstedene profilerer seg tett opptil Gudbrandsdalsvegen, vil forsterke både vegens, regionens og tettstedenes identitet. Koordinering av dette arbeidet med E 6 som regional utviklingsmotor og Into Norway er igangsatt, i første omgang med sikte på aksept for bildeskilt ved attraksjoner. 33

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

GUDBRANDSDALEN: ØYER-DOVRE-HJERKINN

GUDBRANDSDALEN: ØYER-DOVRE-HJERKINN GUDBRANDSDALEN: ØYER-DOVRE-HJERKINN NERMO HOTELL & APARTMENTS Kontakt, tel: +47 61275580 Adresse: Nermosvingen 56 2636 Øyer Avstand: 400 km. 0.5 km fra leden Nett www.nermohotell.no booking@nermohotell.no

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet startet dette prosjektet i

Detaljer

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett.

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett. HÅ KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 14.02.2008 Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett. Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793012/41532690/51793114. Vararepresentantar

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør Vegvesenet Ikke bare veger Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør 1 Vegdirektøren har vedtatt en policy for Statens vegvesens arbeid med UU (2008) Alt som planlegges og bygges i Statens vegvesens

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Stasjonsbyen i vekst og endring

Stasjonsbyen i vekst og endring Stasjonsbyen i vekst og endring Geir Paulsrud, Norsk vegmuseum Gudbrandsdalsseminaret 28. januar 2015 Stasjonsbyen i vekst og endring Situasjonen rundt 1960-70 - vår nære fortid Alle stasjonane i full

Detaljer

Prosjekt Mat langs Nasjonale turistveger 2010-2013 Sluttrapport

Prosjekt Mat langs Nasjonale turistveger 2010-2013 Sluttrapport Prosjekt Mat langs Nasjonale turistveger 2010-2013 Sluttrapport Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen Innledning I jordbruksoppgjøret 2009 ble det vedtatt å igangsette et treårig prosjekt kalt Mat

Detaljer

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Vinner av Statens Bymiljøpris 2011. Stedsutvikling Gardermoen 17.11.2011, Britt Åse Høyesveen

Vinner av Statens Bymiljøpris 2011. Stedsutvikling Gardermoen 17.11.2011, Britt Åse Høyesveen Vinner av Statens Bymiljøpris 2011 Stedsutvikling Gardermoen 17.11.2011, Britt Åse Høyesveen Statens bymiljøpris 2011 Tema 2011:UTEROM OG MØTEPLASSER Torg, gater, plasser og parker er allmenninger og byens

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser på Venabygdsfjellet sommer og vinter Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet dette prosjektet?

Detaljer

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN

VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN www.villrein.no Protokoll for møtet 01.12.2014 VENABU FJELLHOTELL RINGEBU Til stede: Erling Alderslyst, Per Olav Mathisen, Elisabeth Haugom, Arne Vadet, Kristine

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET Erfaringer fra prosjektet Velkommen til oss.(bare bygd på noen få personers innspill) Mange gode ideer og satsningsområder Ikke blitt så høyt prioritert/dårlig forankring i ledelsen. Mange av de gamle

Detaljer

Skárfvággi / Skardalen utvalgte kulturlandskap. Tilrettelegging i tilknytning til E6

Skárfvággi / Skardalen utvalgte kulturlandskap. Tilrettelegging i tilknytning til E6 Skárfvággi / Skardalen utvalgte kulturlandskap Tilrettelegging i tilknytning til E6 Spesielt utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms - Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Sjøsamisk

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE ROLLAG

MULIGHETSSTUDIE ROLLAG MULIGHETSSTUDIE ROLLAG 1 ROLLAG en kommune? Felles kommune/felles identitet: Mange like problemstillinger for Rollag og Veggli. Ønsker om identitetsskaping i form av portaler/stedsmarkeringer/skilting

Detaljer

Nasjonale turistveger - spor fra vår tid. Trine Kanter Zerwekh Asfaltdagen 20. januar

Nasjonale turistveger - spor fra vår tid. Trine Kanter Zerwekh Asfaltdagen 20. januar Nasjonale turistveger - spor fra vår tid Trine Kanter Zerwekh Asfaltdagen 20. januar Norge er som skapt for turistattraksjonen Nasjonale turistveger. Naturen er unik med et vegnett på kryss og tvers til

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk:

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk: Marka Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Området innenfor markagrensa Eksisterende arealbruk: LNF Eksisterende dokumentasjon: Ukjent Planen vil kunne gjøre det lettere å organisere opprusting av

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Kommer tilbake til første del av overskriften etter noen tanker om det som nå skal skje med gamle E6 i Midt-Dalen.

Kommer tilbake til første del av overskriften etter noen tanker om det som nå skal skje med gamle E6 i Midt-Dalen. «Brendt barn skyr ilden» E6 i Midt-Gudbrandsdalen. Kommer tilbake til første del av overskriften etter noen tanker om det som nå skal skje med gamle E6 i Midt-Dalen. Tettstedsgater langs gamle E6. Statens

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Statens vegvesen Turistvegprosjektet Reguleringsplan Riksveg 51 Valdresflye Valdresflye vandrarheim i Øystre Slidre kommune Orientering om planen Besstrond Maurvangen Valdresflye vandrarheim Bygdin Beitostølen

Detaljer

ATKOMST TIL NYE HARESTUA STASJON, EIERSKAP OG STANDARD

ATKOMST TIL NYE HARESTUA STASJON, EIERSKAP OG STANDARD Arkivsaksnr.: 10/140-9 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ATKOMST TIL NYE HARESTUA STASJON, EIERSKAP OG STANDARD Hjemmel: Rådmannens innstilling: Jernbanetilsynets

Detaljer

Vedlegg 5 til kommunens Kunngjøringsbrev

Vedlegg 5 til kommunens Kunngjøringsbrev Dok.nr i sak 2013066 052 Reguleringsplan E6 Ny Vingrom bru Oppsummerte merknader etter høring med frist 10. mars 2014 Notat Statens vegvesen 13.3.2014 Forkortelser SVV - Statens vegvesen FM - Fylkesmannen

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

Fosseparken, Hellesylt

Fosseparken, Hellesylt Hellesylt vekst, Stranda kommune Fosseparken, Hellesylt Skisser og ideer Opplevelse og rekreasjon Rundturer, snarveier og gode omveier. Utsiktsplasser, møteplasser, rasteplasser Materialvalg: dekker, kanter

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 ROM eiendom er NSBs eiendomsselskap Jernbanen Jernbaneverket - infrastruktur 1996 NSB AS - operatør ROM eiendom AS Kort om Rom Eiendom Norges største

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.10.2014 63618/2014 2014/5973 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/203 Formannskapet 15.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Nye samferdselsprioriteringer

Detaljer

Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø

Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø Rapport for Prosjektåret 2008 (pr 01.11.08) Kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal,

Detaljer

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Tilnærming til planarbeidet, konsekvenser av ulike utviklingsretninger. Arbeid med scenarier. Prosjektleder for Rondane, Olav Talle Utgangspunkt

Detaljer

Midt i LEDIGE LOKALER BIRI - MIDT I. www.midti.no. For mer informasjon om ledige arealer, kontakt:

Midt i LEDIGE LOKALER BIRI - MIDT I. www.midti.no. For mer informasjon om ledige arealer, kontakt: Midt i BIRI - MIDT I For mer informasjon om ledige arealer, kontakt: LEDIGE LOKALER Tema Eiendom AS Ringveien 26 2815 Gjøvik Tlf: 61 13 70 90 www.temaeiendom.no eller se www.midti.no TRONDHEIM LILLEHAMMER

Detaljer

no ser eg atter slike fjell og dalar Blåfjellia hyttegrend ved Rondane

no ser eg atter slike fjell og dalar Blåfjellia hyttegrend ved Rondane no ser eg atter slike fjell og dalar Blåfjellia hyttegrend ved Rondane Blåtimen over Rondane med Rondeslottet sett fra Blåfjellia hyttegrend. Du har mulighet til å oppleve dette selv... Ved Rondane [A.O.

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR Saksansv. : Ivar Brenna Arkiv: K2- Q20 : Arkivsaknr.: 09/672

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper Skilting og gradering Av turstier og skiløyper Visit Innherred Kathrine Kragøe Skjelvan Visit Innherred Destinasjonsselskap Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa Vertskap, Markedsføring, produkt-

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet

Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet Drammens historie på 5 minutter Drammenselva Bragernes Strømsø- Tangen Tvillingbyene I 1715 fikk Strømsø

Detaljer

Sommervandring 2013 Nord-Aurdal

Sommervandring 2013 Nord-Aurdal 1 Kviteberg 543 moh Parkering: Fagernes sentrum, evt Valdres Folkemuseum Turbeskrivelse: Godt skiltet fra Fagernes sentrum (turistinformasjonen): Følg strandpromenaden langs vannet vestover, gjennom parken

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

STØYVURDERING. Hybelbygg Fåberggata 126 Lillehammer Kommune

STØYVURDERING. Hybelbygg Fåberggata 126 Lillehammer Kommune STØYVURDERING Hybelbygg Fåberggata 126 Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 10.03.2011 På forespørsel fra E.Mengshoel AS er det foretatt

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: LIER 2009/1821 Dato: 24.04.2009 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - Pilegrimsmotivet som nasjonal

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

OMRÅDEPLAN FOR SØRUMSAND SENTRUM

OMRÅDEPLAN FOR SØRUMSAND SENTRUM Sørum kommune Boks 113 1921 SØRUMSAND Sørumsand, 9. mai 2015 OMRÅDEPLAN FOR SØRUMSAND SENTRUM Høringsuttalelse fra Bingen Lenseminneforening (BLF) Vi vil først gi honnør for et gjennomarbeidet planforslag

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 14.01.2009 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Statens vegvesen, Nasjonale turistveger. www.turistveg.no

Statens vegvesen, Nasjonale turistveger. www.turistveg.no Statens vegvesen, Nasjonale turistveger www.turistveg.no Ambisjonen Noreg tapar terreng i den harde internasjonal konkurranse om turistane. Dei Nasjonale Turistvegane skal freista dei vegfarande turistane

Detaljer

DIKTERPORTALEN INFORMASJONSSENTER OG SERVICEBYGG KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING OG REISELIV

DIKTERPORTALEN INFORMASJONSSENTER OG SERVICEBYGG KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING OG REISELIV Gausdal kommune 2651 Østre Gausdal Oppland fylkeskommune DIKTERPORTALEN INFORMASJONSSENTER OG SERVICEBYGG KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING OG REISELIV 1. BAKGRUNN Gausdal kommune i samarbeid med Aulestad

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING Etter at saken har vært drøftet i Regjeringskonferanse, har Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

Handlingsplan 2012. Utkast 29.03.12

Handlingsplan 2012. Utkast 29.03.12 Handlingsplan Utkast 29.03.12 Innhold 1. Bakgrunn 2. Føringer 3. Handlingsplanen 1. Bakgrunn Regionalpark Haldenkanalen er dannet med utgangspunkt i den europeiske landskapskonvensjonen, og gjennom en

Detaljer

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer