Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksframlegg i følgende saker ettersendes: PS 111/2012 Ny behandling av søknad om tillatelse til gjenoppbygging av gamme - Søker: Torgrim Olsen og Kirsti Joks PS 112/ /28 - søknad om etablering av hybelhus for egne arbeidstakere PS 113/2012 Søknad om fradeling av gbnr. 7/1 som tilleggsareal til gbnr. 7/ Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 101/2012 PS 102/2012 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 103/2012 Godkjenning av protokoll fra PS 104/2012 Detaljregulering for E6 Tana bru: Fastsetting av 2007/564 planprogram PS 105/2012 Detaljregulering for E6 Tana bru: Innspill til det 2007/564 videre planarbeidet PS 106/2012 Plan for fortetting av handelssentrum ved Tana bru: 2011/2722 Endelig plan PS 107/2012 Kommunal planstrategi /2382 PS 108/2012 Tomt til ny tannklinikk ved Tana bru 2012/912 PS 109/2012 Framtidig kirketomt ved Tana bru 2009/255 PS 110/2012 Ny behandling av søknad om oppføring av gamme 2011/2295 ved Njárgajávri etter klage PS 111/2012 Ny behandling av søknad om tillatelse til gjenoppbygging av gamme - Søker: Torgrim Olsen og Kirsti Joks PS 112/ /28 - søknad om etablering av hybelhus for egne arbeidstakere PS 113/2012 Søknad om fradeling av gbnr. 7/1 som tilleggsareal til gbnr. 7/106 PS 114/2012 Boftsa skole - erverv av tilleggsareal for 2012/818 parkeringsplass PS 115/2012 Regnskap og årsberetning for Tana kommune /441 PS 116/2012 Tertialrapport 1. tertial /1968 PS 117/2012 Budsjettregulering 2011/1968 PS 118/2012 Suppleringsvalg etter Laura Kjølås (SV) 2012/1430 PS 119/2012 TV-aksjon Opprettelse av kommunekomité 2012/1202 PS 120/2012 Søknad om økonomisk støtte til rulleski- og 2012/1174 rullestolløype PS 121/2012 Referatsaker/Orienteringer - FSK 2012/6 RS 22/2012 FSK/KST-rapport ver /1905 RS 23/2012 Båtsfjord kommunens forslag til planstrategi for / RS 24/2012 Rapport etter tilsyn innen samfunnssikkerhet og beredskap i Tana kommune 2011/230

4 RS 25/2012 Søknad om utvidelse av sikringsanlegget 1204 Tanaelv ved Birkestrand - purring på svar 2011/1849

5

6 Deanu gielda - Tana kommune : Q12 & : 2007/ & : Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 104/ Detaljregulering for E6 Tana bru: Fastsetting av planprogram Vedlegg 1 Forslag til planprogram til politisk behandling 2 Oppsummering og behandling av innspill - planprogram Tana bru 3 Skisse som viser utkast til detaljregulering for E6 Tana bru Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i forskrift om konsekvensutredninger 7, 5.avsnitt, 1. ledd, jf. plan- og bygningslovens 4-1, fastsetter Tana kommune planprogrammet for Detaljregulering for E6 Tana bru slik det foreligger i revidert versjon datert Saksopplysninger Formannskapet (FSK) skal i denne saken avgjøre om planprogrammet for Detaljregulering for E6 Tana bru skal fastsettes som grunnlag for den videre planprosessen. Planprogram skal utarbeides for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og programmet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. (plan- og bygningsloven (pbl) 4-1). Statens Vegvesen (SVV) og Tana kommune har tidligere avtalt at SVV skal stå for gjennomføringen av hele reguleringsprosessen fram til sluttbehandlingen i kommunestyret, jf. plan- og bygningslovens 3-7. Det innebærer at kommunen sparer saksbehandlingsressurser. Samtidig er det kommunen som planmyndighet som skal fastsette planprogrammet for reguleringsplanen.

7 Forslag til planprogram var på høring i perioden Det kom inn totalt 14 høringsuttalelser, 4 fra privatpersoner og 10 fra offentlige myndigheter og forvaltningsorganer. Uttalelsene fra privatpersonene dreier seg i stor grad om rettighetene til grunneierne og motstand mot lokalisering av ny rasteplass på den private eiendommen sør for eksisterende rasteplass med forslag om å plassere den på nordsiden av ny bru. Én person tar opp spørsmålet om gang-/ sykkelsti, med forslag om at den reguleres inn langs E6 i hele planområdet. SVV har tidligere sagt at det er NTP (Nasjonal Transportplan) som bestemmer rammene for prosjektet. Det er kun ny bru som er inne i planen, noe som gjør at det ikke er mulig å utvide planområdet for å få regulert inn gang-/sykkelvei. Uttalelsene fra de offentlige myndighetene og forvaltningsorganer omhandler spørsmål og interesser innenfor deres fagfelt. Administrasjonen vil bare kort referere de høringsuttalelsene som berører spesifikke forhold i planområdet. Det gjelder NVE, Tanavassdragets fiskeforvaltning og kulturminnemyndighetene. NVE ber om at det i planprogrammet beskrives hvordan de midlertidige løsningene/adkomstveiene vil berøre miljø og allmennhetens adkomst til elva under anleggsperioden, samt reetablering av forholdene i anleggsområdet etter anleggsfasen. Tanavassdragets fiskeforvaltning uttaler at laksefisk er var for vibrasjoner, og at fundamenteringsarbeidet kan tenkes å forstyrre gytingen. Sieiddájohka er oppvekststed for lakseyngel, og plasseringen av brufundamentet kan påvirke utløpet av denne bekken, samtidig som arbeidet i anleggsperioden vil gi endringer i utløpet av bekken. TF anbefaler derfor at disse forholdene utredes i den videre planprosessen. Det vedlagte planprogrammet gir en god oversikt over planprosessen og de temaene som skal vurderes og utredes i det videre arbeidet. Administrasjonen har hatt tett kontakt med SVV i prosessen, og de merknadene administrasjonen har kommet med, er tatt hensyn til og innarbeidet i det reviderte forslaget til planprogram. Det samme gjelder innspillene fra øvrige høringsinstanser, jf. det vedlagte dokumentet Oppsummering og behandling av innspill. Hovedendringene i forhold til forslaget som ble sendt på høring, knytter seg til a) naturmiljø, der villaksen er hovedtema (kap.5.3 i programmet), og b) flom/isgang og grunnboringer i ny E6- trasé på hver side av ny bru (kap 6 i programmet). Vurdering For Tana kommune og innbyggerne i Tana, er det forholdet til villaksen og bruken av området til båtutsetting, rekreasjon og friluftsliv som har størst interesse. Disse forholdene er omhandlet i høringsuttalelsene fra NVE og Tanavassdragets fiskeforvaltning, og sammen med innspill fra øvrige høringsinstanser, ivaretatt i det reviderte forslaget til planprogram. Rådmannen anbefaler derfor at planprogrammet fastsettes slik det foreligger i revidert versjon datert

8 Planprogram Detaljregulering for E6 Tana bru Tana kommune TEKNISKE DATA Fra profil: Hp 22 km 34,52 til Hp 23 km 0,26 Dimensjoneringsklasse: S1 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2400 i år 2030 Planprogram til politisk behandling Nasjonal arealplan-id Region nord Vegavdeling Finnmark Dato:29. mai 2012

9 Innhold 1. Innledning Beskrivelse av prosjektet Beskrivelse av planområdet og eksisterende forhold Planprosess og medvirkning Tema i konsekvensutredningen Andre tema Risiko- og sårbarhetsanalyse Litteraturliste... 18

10 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 1. Innledning Statens vegvesen har med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 startet arbeidet med å utarbeide en detaljregulering for E6 ny Tana bru i Tana kommune. Arbeidet med reguleringsplan ble varslet allerede i I 2009 trådde ny plan- og bygningslov i kraft. Ny lov gjør at planarbeidet måtte varsles på nytt. Vi har i samarbeid med Tana kommune kommet frem til at planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Forslag til planprogram ble derfor sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Varsel om oppstart med forslag til planprogram var på høring og offentlig ettersyn i tidsrommet 1. mars til 15. april Dokumentene var tilgjengelig på Statens vegvesen sitt kontor i Vadsø og på Rådhuset i Tana kommune. I tillegg lå dokumentene på vår nettside og på kommunens nettside Mandag 26. mars kl. 18:00 var det informasjonsmøte om prosjektet. Møtet var på Rådhuset i Tana bru. Spørsmål kan rettes til Statens vegvesen ved Margareth W. Sundfør på telefon eller Spørsmål kan også sendes på e-post til firmapost-nord@vegvesen.no. 2

11 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 2. Beskrivelse av prosjektet 2.1 Bakgrunn Tana bru er sentral for trafikken mellom Øst- Finnmark og Vest- Finnmark. Eksisterende bru ble bygget like etter andre verdenskrig. Brua er derfor i liten grad tilpasset dagens kjøretøy. Eksisterende bru er smal og slitt og den vil kreve store vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dagens bru er en flaskehals for tungtransporten. 2.2 Historikk en kort gjennomgang av prosjektet fra 2005 til 2011 Ny bru over Tanaelva sto for første gang i handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan for perioden Som en forberedelse til det kommende planarbeidet tok Statens vegvesen initiativ til et møte i Tana bru 4. oktober På møtet deltok Tana kommune, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens vegvesen. Tilbakemeldingen fra deltakerne på møtet var samstemt. Ny bru må plasseres ved eksisterende bru. En annen lokalisering av ny bru er ikke aktuell blant annet på grunn av Tanaelva som verna vassdrag. På møtet ble det også avklart at eksisterende bru skal rives. Den 18. mai 2007 ble det varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan etter plan- og bygningsloven av I varslet om oppstart ble det opplyst at ny bru skal lokaliseres like oppstrøms eller nedstrøms eksisterende bru. Modell av skråstagsbru med ett tårn og sentrisk kabelplan. Foto: Statens vegvesen 3

12 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru På møte 12. juni 2008 ble det avklart hvilken type bru det skal jobbes videre med og hvor brua skal plasseres. Tana kommune, Statens vegvesen og Vegdirektoratet deltok på dette møtet. På møtet var det enighet om at ny bru skal være en skråstagsbru med ett tårn og ett kabelplan. Det var også enighet om at brua skal plasseres 50 meter oppstrøms eksisterende bru. Videre var det enighet om at brua skal knyttes til eksisterende vegnett med rundkjøringer på både vest- og østsiden av elva. Det skal være fortau på begge sider av brua, og eksisterende gang- og sykkelveg må føres inn mot fortauene. Plassering av brua 50 meter oppstrøms av eksisterende bru medfører at brufundamentet på vestsiden av elva plasseres på øra utenfor utløpet til Sieiddájohka. På østsiden av elva vil landkaret bli liggende i det statlig sikra friluftsområdet Fiskestanga. I etterkant av møtet i juni 2008 blir NVE bedt om å vurdere om brufundamentet kan plasseres slik det var blitt enighet om. I brev datert 20. august 2008 gir NVE tilbakemelding om at de ikke kan se at plassering av brukaret på elveøra vil medføre vesentlige endringer i flom- og strømningsforhold, med unntak av lokale endringer rundt selve brupillaren. Elveøra, hvor brufundamentet ønskes plassert, blir oversvømt under vårflommen. Enkelte år kan det være store iskrefter i dette området. Brukaret må derfor dimensjoneres og utformes med tanke på dette. I 2009 ble det startet opp et forprosjekt som hadde som mandat å jobbe med utformingen av brua med tilhørende veg- og trafikkløsninger. Forprosjektet skulle opprinnelig avsluttes i I forbindelse med at planarbeidet er startet opp igjen er det nå avklart at forprosjektet videreføres og avsluttes i løpet av våren. Rapport om forarbeidet skal leveres innen 1. juni I forbindelse med oppstart av forprosjektet i 2009 ble det også inngått samarbeid med arkitekt Stein Halvorsen AS om utforming av brua. Etter hvert ble det klart at arkitekten ønsket andre løsninger enn det som allerede var bestemt. På et møte 6. januar 2010, mellom Tana kommune, Statens vegvesen og Vegdirektoratet, ble det slått fast at stadiet for de store endringer av brumodell er passert. Det er brumodellen som ble valgt i 2008 som det skal jobbes videre med. Samarbeidet med arkitekten ble avsluttet i I 2010 ble det gjennomført grunnundersøkelser knyttet til dimensjoneringen av brufundamentene. 2.3 Vegen videre grunnlaget for videre arbeid med detaljregulering Avklaringene som ble gjort i 2008, om lokalisering av bru og valg av brumodell, ligger til grunn for arbeidet med detaljreguleringen. Det vil si at det nå jobbes videre med utgangspunkt i at: ny bru skal være en skråstagsbru med ett tårn og ett kabelplan den skal plasseres 50 meter oppstrøms eksisterende bru den skal knyttes til eksisterende vegnett med rundkjøringer på både vest- og østsiden av elva brua skal ha fortau på begge sider og eksisterende gang- og sykkelveg må føres inn mot fortauene på brua eksisterende bru skal rives 4

13 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 2.4 Målsetting for prosjektet Målsettingen for prosjektet er å etablere veg- og trafikkløsninger over Tanaelva som: er tilpasset fremtidige kjøretøy og trafikkmengde øker fremkommeligheten bedrer trafikksikkerheten for gående og syklende Det er også et mål at området fortsatt skal være attraktivt for allmenheten etter at prosjektet er avsluttet. 2.5 Forutsetninger og standardvalg Følgende forutsetninger ligger til grunn for prosjektet: Tanaelva sin status som nasjonalt laksevassdrag, verna vassdrag og landets beste lakseelv skal ikke reduseres. Ingen inngrep (utfylling) skal gjøres i elva. Ny bru med tilhørende veg- og trafikkløsninger skal dimensjoneres for fremtidig belastning med tanke på både naturforhold som strøm, flom, isgang og trafikkmengde. Trafikksikkerhet for gående og syklende over brua skal ivaretas. Som standard på vegen med tilhørende veg- og trafikkløsninger er det valgt dimensjoneringsklasse S1. Det skal være fortau på begge sider av brua. 2.6 Planstatus for området Prosjektet berører følgende planer: Kommunedelplan for Tana bru, vedtatt i 1993 Reguleringsplan for Tana sentrum, vedtatt i 22. mai 2003 Arealene som blir berørt av planarbeidet er i kommunedelplanen angitt som friområde, park, leir og turveger, samt landbruk-, natur- og friluftsformål og turveger. I reguleringsplanen er berørte områder angitt som friluftsformål. Kommunen jobber for tiden med å revidere kommunedelplanen. Foreløpig mål er at kommunedelplanen skal vedtas i løpet av Den reviderte kommundelplanen vil omfatte både vest- og østsiden av Tanaelva fra Luftjok i nord til Skiippagurra i sør. Det vil si at den vil omfatte et mye større område enn gjeldende kommunedelplan. 2.7 Forskrift om konsekvensutredning Detaljreguleringen utløser krav om konsekvensutredning, jf. forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4 bokstav a) og d). Grunnen til at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredninger er at Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag, verna vassdrag og at det i området er lokalisert kulturminner. 5

14 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru Etter Statens vegvesen sin vurdering kan detaljreguleringen komme i konflikt med nasjonale interesser på grunn av at Tanavassdraget er et nasjonalt laksevassdrag. Fylkesmannen mener likevel at det ikke er nødvendig å forelegge planprogrammet for Miljøverndepartementet. Fylkesmannen er å betrakte som «berørt myndighet» i henhold til 8 i forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet blir derfor ikke forelagt Miljøverndepartementet. 2.8 Rammer og føringer Rammer og føringer for planarbeidet er listet opp nedenfor. Listen er ikke uttømmende. Proposisjoner St.prp. nr. 32 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Vannressursloven Statlige planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen (T-2/2008) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1082) Håndbøker Håndbok 231 Rekkverk og vegens sideområder Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok 140 Konsekvensanalyser Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Håndbok Forvaltning av statlig sikrede friluftsområder Retningslinjer NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jf. Finnmarksloven 4 Veiledere Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven. Naturmangfoldloven kapittel II 6

15 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 3. Beskrivelse av planområdet og eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Ny bru skal ligge 50 meter oppstrøms eksisterende bru. Planområdet omfatter areal til veg- og trafikkløsninger på både vest- og østsiden av Tanaelva, samt areal til rasteplass på østsiden av elva. I planen skal det også angis areal til midlertidige rigg- og anleggsområder. Avgrensning av planområdet. Plassering av ny bru med veg- og trafikkløsninger markert. 3.2 Dagens arealbruk Arealet på vestsiden av elva består i hovedsak av bjørkeskog. Området bærer imidlertid preg av å være mye i bruk. Blant annet så er det det flere kjørespor og stier i området som fører ned mot elvebredden. Sieiddájohka går igjennom planområdet på vestsiden. Det går to anleggsveger, begge med avkjørsel fra E6, gjennom området og ned til elvebredden. Den anleggsvegen som ligger sør for Sieiddájohka 7

16 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru krysser elva to ganger, mens anleggsvegen nord for elva krysser den en gang. Etter at elva er passert går disse to vegene sammen. Et kommunalt pumpehus er lokalisert innenfor området på vestsiden av Tanaelva. På østsiden av Tanaelva består planområdet i sør av dyrka mark og bjørkeskog. Det dyrka arealet grenser mot det statlig sikra friluftsområdet Fiskestanga. Nord for friluftsområdet er det en båtutsettingsplass. Atkomsten til båtutsettingsplassen går igjennom friluftsområdet. Østsiden av E6 består av bjørkeskog. Ortofoto av planområdet. Kilde: Norge i bilder 3.3 Trafikkforhold Over brua er antall biler per døgn 2210 (ÅDT 2011). For perioden 2010 til 2030 er det for Finnmark forventet en trafikkvekst for personbil på rundt 7 prosent. Det vil si at det i 2030 er forventet at antall biler over brua per døgn er rundt Bredden på vegen over elva er oppgitt til å være 5 meter. Det er ikke registret trafikkulykker på brua de siste fire årene. Eksisterende bru er ikke tilrettelagt for gående- og syklende. 8

17 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 3.4 Naturmangfold Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag, jf. St.prp. nr. 32. I de nasjonale laksevassdragene er det ikke tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Tanaelva er Norges beste lakseelv. I kvantum er elva Europas største. Tanaelva er varig verna i Verneplan II for vassdrag (1980). Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag omfatter vassdragsbeltet. Det vil si hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse. Retningslinjene omfatter også andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Tanavassdraget er det største uregulerte vassdraget i landet og flere sidevassdrag er nærmest urørt av tekniske inngrep. Tanadalen tilhører landskapsregion 41 Dalbygdene i Finnmark, jf. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Regionen består av fire underregioner hvor Tanadalen utgjør en egen underregion. Tanadalen er en bred U-dal med flat dalbunn. Den prosentvise fordelingen av landskapsregion 41 utgjør 6,5 prosent av fylkets totalareal. Det er ikke registrert naturtyper som er vurdert som nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige i området, jf. Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase. I området er det heller ikke registrert rødlistearter, jf. Artsdatabanken sitt artskart. Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine berggrunnskart viser at hovedbergartene i området er sandstein og leirskifer. Løsmassekartene viser at løsmassetypen i området er elve- og bekkeavsetning. 9

18 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 3.5 Kulturminner Det er innenfor planområdet registrert tre lokaliteter i kategorien arkeologisk minne, jf. Riksantikvarens nettside Askeladden. To av lokalitetene ligger på vestsiden av Tanaelva, den tredje på østsiden. Av disse lokalitetene så er en av de et bosetning- og aktivitetsområde, en er en fangstlokalitet, mens det for den tredje lokaliteten ikke er oppgitt noe informasjon. For bosetning- og aktivitetsområdet, som ligger på vestsiden rett sør for dagens bru, er statusen for lokaliteten uavklart. Den andre lokaliteten på vestsiden er automatisk freda. For den tredje lokaliteten som ligger på østsiden av elva, rett øst for dagens parkeringsplass til Fiskestanga, er det ikke oppgitt annen informasjon enn at det er et arkeologisk minne. Kartutsnitt viser registrerte kulturminner innenfor planområdet. Kilde: Askeladden 10

19 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 3.6 Nærmiljø/friluftsliv Rasteplassen Fiskestanga gnr. 37 bnr. 118 er et statlig sikra friluftsområde. Dette området blir berørt av planarbeidet. Friluftsområdet er på 4,7 dekar og det ble sikret i Området er populært og mye i bruk, spesielt i forbindelse med laksefiske. Det er tilrettelagt med toaletter, gapahuker, bord, benker og parkeringsplass. Kommunen har driftstilsyn med området. Staten ved Direktoratet for naturforvaltning er grunneier. Rett nord for friluftsområdet er det en båtutsettingsplass. Atkomst til båtutsettingsplassen går igjennom friluftsområdet. En eventuell omdisponering av hele eller deler av friluftsområdet til vegformål vil bli avklart gjennom vedtatt detaljregulering. Kartutsnittet viser planområdet med plassering av statlig sikra friluftsområde Fiskestanga (skravert område). Kilde: Naturbase 11

20 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 4. Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte med kommunen ble gjennomført 27. januar På møtet ble det inngått avtale om at Statens vegvesen organiserer planprosessen og utarbeider forslag til detaljregulering, jf. 3-7 i plan- og bygningsloven. Det legges opp til følgende fremdriftsplan for utarbeidelse av detaljregulering: 1. mars - varsel om oppstart med planprogram (høring til 15. april) mai - planprogram til politisk behandling 7. juni planprogram fastsettes av Tana kommune 15. september - rapporter for deltema er ferdig 1. oktober plankart ferdig 15. oktober planforslag på høring (høring til 1. desember) 15. februar - oversending av planforslag til Tana kommune februar/mars 2013 sluttbehandling av planforslag i Tana kommune Mandag 26. mars 2012 var det informasjonsmøte om prosjektet. Det blir sannsynligvis også et informasjonsmøte i forbindelse med høring av planforslaget. For utarbeidelse av blant annet planforslag med konsekvensutredning er det satt sammen en tverrfaglig prosjektgruppe. Tana kommune er også representert i prosjektgruppa. Det er i utgangspunktet lagt opp til at prosjektgruppa skal ha månedlige møter. Dersom det er behov for det vil det bli gjennomført møter med Norges vassdrag- og energidirektorat, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Så langt i prosessen er det gjennomført møter med NVE (4. mai 2012) og Fylkesmannen i Finnmark (23. mai 2012). 12

21 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 5. Tema i konsekvensutredningen Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold skal konsekvensutredningen gi en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen begrenses til tema hvor det forventes vesentlige virkninger. Konsekvensutredningen skal gjennomføres etter håndbok 140 Konsekvensanalyser. Utredningen vil kun omfatte ikke-prissatte konsekvenser. Ikke-prissatte konsekvenser vil si at konsekvensene ikke beregnes i kroner og ører, men etter en ni-delt skala som går fra meget positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Der det er hensiktsmessig vil Direktoratet for naturforvaltning sine håndbøker bli benyttet i konsekvensutredningen. Hvilke tema dette gjelder fremkommer av håndbok 140. Aktuelle håndbøker er blant annet DN-håndbok Kartlegging av naturtyper og verdsetting av biologisk mangfold, DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter, DN-håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftsområder og DN-håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger etter planog bygningsloven. 5.1 Landskapsbilde Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Hva skal utredes? I utredningen skal det legges særlig vekt på landskapets tåleevne mot inngrep og terrengsår i form av store skjæringer og fyllinger. Det skal gjennomføres visualiseringer av ny bru som viser hvordan den vil fremtre i landskapet. Kulturlandskapet skal beskrives. Utredningen vil bli utarbeidet av egne ressurser (landskapsarkitekt) i Region nord. 5.2 Kulturmiljø Kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien til berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av kulturminnene i området. Eksisterende kunnskap Innenfor planområdet er det flere registrerte kulturminner. I Riksantikvarens kulturminnebase er det registrert tre kulturminnelokaliteter innenfor planområdet. To av lokalitetene er uavklarte og må befares for å få avklart fredningsstatus. Den tredje lokaliteten ble kontrollbefart i 2010, men må trolig befares på nytt. Det er sannsynlig at det er kulturminner i området som ikke er registrert. Hva skal utredes? I utredningen skal det redegjøres for hvordan vegtiltaket påvirker kulturminnene. Med vegtiltaket mener vi også anleggsperioden og perioden med riving av eksisterende bru. Forslag og vurdering av eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. 13

22 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru Innenfor planområdet skal følgende beskrives og vises på kart: kjente automatisk freda kulturminner (både norske og samiske) vedtaksfreda kulturminner nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi Kulturminnene skal analyseres og verdien skal vurderes. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk freda kulturminner skal også beskrives og vises på kart. Videre skal direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø beskrives og vurderes. Sametinget og Finnmark fylkeskommune skal gjennomføre undersøkelser i løpet av barmarksesongen Disse undersøkelsene vil ligge til grunn for konsekvensutredningen. Utredningen vil bli utarbeidet av egne ressurser i Region nord. 5.3 Naturmiljø Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som er viktige for levegrunnlaget for dyr og planter, samt geologiske elementer. Eksisterende kunnskap Eksisterende kunnskap om området tilsier at det er liten sannsynlighet for at det er nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige naturtyper eller rødlistearter innenfor planområdet. Det er gjennomført to naturtypekartlegginger i Tana kommune. Begge kartleggingene er utført av Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag av Fylkesmannen i Finnmark. Første gang var i 2008 (Fjeldstad et al. 2009). I 2010 ble det gjennomført supplerende naturtypekartlegging (Flynn, K. & Gaarder, G. 2011). I praksis er store deler av kommunen kartlagt med tanke på naturtyper, men selvfølgelig med varierende grundighet. De mest omfattende undersøkelsene har vært gjennomført i områder nær vei. Det vil si hovedsakelig i nærheten til Tanavassdraget og langs fjordene i de nordlige delene av kommunen (Flynn, K. & Gaarder, G. 2011). Det er både sør og nord for planområdet kartlagt naturtyper med nasjonal og regional verdi, men ikke innenfor selve planområdet. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er verdifulle naturtyper eller rødlistearter innenfor planområdet, men sannsynligheten for at det er det er relativt liten. Hva skal utredes? Hovedtema i utredningen vil være villaks, men andre naturkvaliteter knyttet til vassdraget og området forøvrig skal også inkluderes i utredningen. Det er kjent at laksefisk er var for vibrasjoner og anleggsarbeidet kan potensielt forstyrre laksens gyting. Sieiddájohka er oppvekststed for lakseyngel, og plasseringen av brufundamentet kan påvirke utløpet av denne bekken, samtidig som arbeidet i anleggsperioden vil gi endringer i utløpet av bekken. Utredningen skal synliggjøre hvilke konsekvenser vegtiltaket kan få for villaksen og vassdraget som helhet, inkludert Sieddájohka. Med vegtiltaket mener vi også anleggsperioden og perioden med riving av eksisterende bru. 14

23 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru Øra ved utløpet av Sieddájohka vil under vårflommen stå en periode under vann. I utredningen skal det derfor vurderes hvorvidt tårnfotens plassering på øra vil føre til endringer i flom- og strømningsforhold som kan påvirke naturmiljøet i området. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. Befaringer i området skal gjennomføres i perioden juni til august. Arbeidet skal utføres av interne ressurser i Region nord (bl.a. biolog), med bistand fra Tana kommune på vurdering/kartlegging av naturtyper. 5.4 Nærmiljø og friluftsliv Utredningen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for brukerne av området. Dette innebærer spesielt konsekvensene for det det statlig sikre friluftsområdet Fiskestanga. Hva skal utredes? I utredningen skal det redegjøres både for dagens bruk og hva som blir følgene for nærmiljø og friluftsliv ved gjennomføring av tiltaket. Utredningen skal også vurdere barrierevirkninger og virkninger av tiltaket for gående- og syklende. I tillegg skal vi i utredningen beskrive hvordan allmennhetens atkomst til elva vil bli berørt i anleggsperioden. En viktig utfordring i planarbeidet er muligheten for videreføring av bruken av det statlig sikra friluftsområde Fiskestanga. Utredningen skal også se på mulighetene for å erstatte arealet som eventuelt må omdisponeres til vegformål. Forslag og vurdering av eventuelle avbøtende tiltak skal også beskrives. Utredningen vil bli utarbeidet av egne ressurser i Region nord. 5.5 Naturressurser Naturresurser omfatter ressurser blant annet fra jord og skog. Temaet antas å bli lite berørt av planarbeidet. Det blir derfor ikke utarbeidet en særskilt utredning for dette temaet. Planforslaget vil imidlertid bli vurdert i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jf. Finnmarksloven 4. Vurderingen vil bli innarbeidet i planbeskrivelsen. 15

24 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 6. Andre tema Grunnforhold Når det gjelder grunnforhold så ble det i 2010 gjennomført grunnundersøkelser i området hvor ny bru er tenkt plassert. Undersøkelsen ble utført av egne ressurser i Region nord. Foreløpig foreligger det en geoteknisk datarapport fra grunnundersøkelsene (Aunaas, K. 2011). Datarapporten vil bli supplert med geotekniske vurderinger med mer i det videre arbeidet. For ny tilførselsveg til brua skal det også gjennomføres grunnundersøkelser. Undersøkelsene vil bli gjennomført av egne ressurser i Region nord i løpet av sommer eller tidlig høst Rapport fra undersøkelsene med geotekniske vurderinger skal utarbeides. Flom og isgang Det er ikke utarbeidet flomsonekart for Seidastryket. På bakgrunn av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin rapport 9/2006 «Flomsonekart, Delprosjekter Bonakas, Seida og Polmak» kan vi imidlertid anta at vannstanden ved Tana bru vil være på rundt 12,8 meter ved 500-årsflom. Forskjellene på vannstanden mellom 200-årsflom og 500-årsflom er ikke stor. Kanskje kun rundt 30 cm. Det vil ikke bli beregnet vannlinjer for Seidastryket for å fastsette vannstanden ved 200-årsflom mer nøyaktig. Så fremt ny bru ikke planlegges lavere enn antatt vannstand så er det ikke nødvendig. Tanavassdraget er et «vårflomvassdrag». Det kan likevel være isgang i vassdraget til andre tider av året. Vinterisgang kan være tøffere en vårisgang. Det er derfor viktig at dette tas hensyn til i arbeidet med dimensjonering av blant annet tårnfoten. 16

25 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Sentrale tema i analysen er blant annet støy, grunnforhold, is- og flomforhold og trafikksikkerhet. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gjennomføres i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine veiledere. Resultatene fra konsekvensutredningen vil bli sett i sammenheng med risiko- og sårbarhetsanalysen. 17

26 Planprogram for detaljregulering for E6 Tana bru Litteraturliste Flynn, K & Gaarder, G Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/tana kommune Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN Fjeldstad, H., Larsen, B.H. & Gaarder G Biologisk mangfold i Deanu gielda/ Tana kommune. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Bævre, I., Larsen, C.K. & Hoseth, K.A Rapport 9/2006 Flomsonekart, Delprosjekter Bonakas, Seida og Polmak. Norges vassdrags- og energidirektorat. 18

27 E6 Tana bru Oppsummering og behandling av innspill til varsel om oppstart av detaljregulering med forslag til planprogram Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato: 29. mai 2012

28

29 Innhold 1. Innledning Innspill mottatt ved høring og offentlig ettersyn Eventuelle endringer etter høring og offentlig ettersyn Statens vegvesen sin anbefaling

30 1. Innledning Varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering og forslag til planprogram har vært ute til høring og offentlig ettersyn i tidsrommet 1. mars til 15. april Dokumentene har vært tilgjengelig på Statens vegvesen sitt kontor i Vadsø og på Rådhuset i Tana bru. I tillegg har dokumentene ligget på vår nettside og på kommunens nettside Registrerte grunneiere, festere og andre rettighetshavere som blir direkte berørt ble tilskrevet. Det samme gjelder offentlige instanser og andre forvaltningsorgan. Mandag 26. mars 2012 var det informasjonsmøte om prosjektet. Møtet var på Rådhuset i Tana bru. På møtet deltok 15 til 20 personer. 2. Innspill mottatt ved høring og offentlig ettersyn Alle innspill er referert nedenfor. De fleste innspillene er forkortet. 2.1 Innspill fra offentlige etater Finnmark fylkeskommune, datert 11. april 2012 ( ) Fylkeskommunen merker seg at det statlig sikra friluftsområdet (rasteplass) «Fiskestanga» ligger midt i planområdet og vil bli direkte berørt av ny bru. Videre skriver de at det må søkes om omdisponering av området til Direktoratet for naturforvaltning (DN). I konsekvensutredningen må det redegjøres både for dagens bruk og hva som blir følgende ved gjennomføring av tiltaket. Det er viktig at det blir vurdert å finne et alternativt areal som kan benyttes til samme formål. Fylkeskommunen anbefaler at Direktoratet for naturforvaltning sine håndbøker «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» og «Friluftsliv i konsekvensutredninger» blir benyttet i utredningsarbeidet. Når det gjelder kulturminner så har området vært befart tidligere. Det ligger et større felt med tufter/groper med uavklart status inne i området. Ut fra fylkeskommunens kjennskap til området er det sannsynlig at det kan finnes automatisk freda kulturminner som ikke er påvist. Areal- og kulturvernavdelingen vil derfor gjennomføre en befaring før endelig uttalelse kan gis. Befaringen vil bli gjort i løpet av barmarksperioden Kommentar: Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser skal ligge til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen. Denne metoden er anerkjent. Direktoratet for naturforvaltning sine håndbøker vil bli benyttet i arbeidet med konsekvensutredningen når det er hensiktsmessig, jf. Statens vegvesen sin håndbok 140. Informasjonen om status på kulturminnene i området er innarbeidet i kapittel 5.2 i planprogrammet. Riving av eksisterende bru er ikke kommentert av fylkeskommunen i innspillet. Areal- og kulturvernsjef Stein-Tage Domås har i etterkant av fylkeskommunens innspill bekreftet at det ikke er aktuelt å verne eksisterende bru (personlig meddelelse 25. april 2012). 3

31 Fylkesmannen i Finnmark, datert 2. april 2012( ) Fylkesmannen påpeker at planprogrammet kort bør redegjøre for forholdet mellom varslet planarbeid og nasjonale miljømål. Etter Fylkesmannens syn så kommer imidlertid ikke planarbeidet i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Fylkesmannen gjør samtidig oppmerksom på at planer som kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn skal forelegges for Miljøverndepartementet før fastsetting. Fylkesmannen ber om at kommunen stiller krav om at metodikken beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok 140 benyttes i utredningsarbeidet. Fylkesmannen ber også om at Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvarens sin veileder «Landskapsanalyse, Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakterer og landskapsverdi» benyttes i landskapsanalysen. Videre blir det bedt om at DN sine håndbøker og veiledere, som Fylkesmannen har nevnt under temaene naturmiljø og friluftsliv, også benyttes i utredningsarbeidet. Når det gjelder naturmiljø så har Fylkesmannen ingen kunnskap om naturtyper, flora og fauna innenfor planområdet. Fylkesmannen mener derfor at nykartlegging av den grunn er nødvendig. Fylkesmannen mener at det er svært viktig at Statens vegvesen, i samarbeid med kommunen og Direktoratet for naturforvaltning, finner erstatningsareal for det statlig sikra friluftsområdet. I konsekvensutredningen må det redegjøres både for dagens bruk og hva som blir følgende ved gjennomføring av tiltaket. Det er viktig at det blir vurdert å finne et alternativt areal som kan benyttes til samme formål. Til slutt anbefaler Fylkesmannen at konklusjonene i konsekvensutredningen ses i sammenheng med resultatene fra risiko- og sårbarhetsanalysen. Fylkesmannen minner også om at planarbeidet skal vurderes etter 8-12 i naturmangfoldloven. Kommentar: Etter Statens vegvesen sin vurdering kan detaljreguleringen komme i konflikt med nasjonale interesser på grunn av at Tanavassdraget er et nasjonalt laksevassdrag. Fylkesmannen mener likevel at det ikke er nødvendig å forelegge planprogrammet for Miljøverndepartementet. Dette bekreftet saksbehandler Harriet Reiestad på telefon 12. april Fylkesmannen er å betrakte som «berørt myndighet» i henhold til 8 i forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet blir derfor ikke forelagt Miljøverndepartementet. Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser skal ligge til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen. Denne metoden er anerkjent. Direktoratet for naturforvaltning sine håndbøker vil bli benyttet i arbeidet med konsekvensutredningen når det er hensiktsmessig, jf. Statens vegvesen sin håndbok 140. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin veileder på landskap vil ikke bli benyttet i arbeidet. Bakgrunnen for det er at denne veilederen benytter en annen metode enn Statens vegvesen sin håndbok 140. Ulempen med å benytte en annen metode for landskap er at det da blir vanskeligere å sammenligne utredningen for landskap med utredningene for naturmiljø, kulturmiljø og nærmiljø og friluftsliv. På bakgrunn av dette legger vi opp til at vi også for landskap benytter Statens vegvesen sin håndbok

32 I følge innspillet til planprogrammet har Fylkesmannen ingen kunnskap om naturtyper, flora og fauna innenfor planområdet. Etter det vi kjenner til er det imidlertid gjennomført to naturtypekartlegginger i Tana kommune. Begge kartleggingene er utført av Miljøfaglig Utredning AS på oppdrag av Fylkesmannen. Første gang var i 2008 (Fjeldstad et al. 2009). I 2010 ble det gjennomført supplerende naturtypekartlegging (Flynn, K. & Gaarder, G. 2011). De mest omfattende undersøkelsene er i følge Miljøfaglig Utredning AS gjennomført i områder nær vei. Det vil si i nærheten av blant annet Tanavassdraget. Det er både sør og nord for planområdet kartlagt naturtyper med nasjonal og regional verdi, men ikke innenfor selve planområdet. De kartlagte naturtypene i området viser at det foreligger kunnskap om naturmiljøet i området, sannsynligvis også innenfor planområdet. Planområdet er lett tilgjengelig og det i seg selv tilsier at naturmiljøet innenfor området, i alle fall til en viss grad, må være kjent. Mest sannsynlig er ikke området særlig interessant, sammenlignet med andre områder langs Tanavassdraget. Etter Statens vegvesen sin vurdering går Fylkesmannens krav om nykartlegging lenger enn kravet i 9 i forskrift om konsekvensutredning. I 9, 1. ledd står det blant annet: «Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap.» I 9, 4. ledd står det videre: «Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad.» Etter vår vurdering er det mye som tyder på at planområdet ikke er spesielt interessant, verken med tanke på verdifulle naturtyper eller rødlistearter. Den antatte konfliktgraden er derfor relativt lav. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig å gjennomføre en full kartlegging av området slik Fylkesmannen ønsker. Planområdet skal selvfølgelig utredes, men hovedtema i utredningen vil være villaks. Andre naturkvaliteter knyttet til vassdraget og området for øvrig skal inkluderes i utredningen. For mer informasjon om hva utredningen skal omfatte se kapittel 5.3 i planprogrammet. Risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres. Resultatene fra konsekvensutredningen vil bli sett i sammenheng med risiko- og sårbarhetsanalysen. Planforslaget skal også vurderes etter 8-12 i naturmangfoldloven. Sametinget, datert 10. april 2012( ) Sametinget vil at følgende punkter tas med i planprogrammet: Kjente automatisk freda kulturminner (både norske og samiske), vedtaksfreda kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Kulturminnene skal analyseres og verdien skal vurderes. 5

33 Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk freda kulturminner skal beskrives og vises på kart. Direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Kulturlandskapet skal beskrives. Det skal redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger, herunder avbøtende tiltak og miljøovervåkning. I Riksantikvarens kulturminnebase er det registrert tre kulturminnelokaliteter innenfor planområdet. To av lokalitetene er uavklarte og må befares for å få avklart fredningsstatus. Den tredje lokaliteten ble kontrollbefart i 2010, men må trolig befares på nytt. Befaring vil bli gjennomført i løpet av barmarksperioden Det er sannsynlig at det er samiske kulturminner i området som ikke er registrert tidligere. Kommentar: Sametinget sine innspill er innarbeidet i kapittel 5.1 og 5.2 i planprogrammet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert 8. mai 2012( ) NVE ber om at det i planprogrammet også beskrives hvordan de midlertidige løsningene/adkomstveiene vil berøre miljø og allmennhetens adkomst til elva under anleggsperioden. Dette i tillegg til tiltak for å reetablere forholdene i anleggsområdet etter anleggsfasen. Utover dette har NVE ingen videre merknader til planprogrammet. De viser til tidligere brev i saken. Kommentar: Vi har innarbeidet i planprogrammet at vi i utredningen om nærmiljø og friluftsliv skal beskrive hvordan allmennhetens atkomst til elva vil bli berørt under anleggsperioden. Hvordan området skal reetableres blir omtalt i planbeskrivelsen. Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark, datert 9. mai 2012 ( ) Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til varsel om oppstart med forslag til planprogram. 2.2 Innspill fra andre forvaltningsorgan, grunneiere og private Tanavassdragets fiskeforvaltning, datert 13. april 2012, ( ) Det er store gyteområder for laksen i området rundt Tana bru og der hvor ny bru skal bygges. Gyteperioden for laksen i Tana er fra midten av september til midten av oktober. Det foregår ikke gyting i de små sidebekkene, men lakseyngel fra nærliggende områder trekker opp i disse bekkene, blant annet Sieiddájohka. Laksefisk er var for vibrasjoner og arbeidet vil kunne potensielt forstyrre laksens gyting. I hvor stor grad dette vil forstyrre laksen er usikkert. Dette må derfor utredes nærmere. Hvordan plasseringen 6

34 av brufundamentet rett oppstrøms for Sieddájohka potensielt kan endre utløpet til denne bekken bør tas hensyn til. Eventuelt bør dette også utredes. Kommentar: Innspillene er innarbeidet i kapittel 5.3 i planprogrammet. Finnmarkseiendommen (FeFo), datert 13. mars 2012 ( ) FeFo legger til grunn at tiltakshaver vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jf. Finnmarksloven 4. FeFo har i utgangspunktet ingen merknader til planarbeidet. Deres interesser ved utbyggingen vil være av økonomisk karakter. Kommentar: Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark er nevnt i kapittel 2.8 i planprogrammet. Jan Erik Stensgård representant for eiendommen gnr. 37 og bnr. 99, datert 15. april 2012 ( ) Etterlyser grunneierne sine rettigheter i forbindelse med utbyggingen. Han ber om å få en oversikt over hvilke salgsordninger eller erstatningsordninger som vil være aktuelle for avstått grunn i dette prosjektet, og om overslag over aktuelt salg- eller erstatningsbeløp for grunnen. Han lurer også på om ikke det vil lønne seg å la eksisterende bru får stå til bruk for syklister og fotgjengere. Kommentar: I hvor stor grad eiendommen vil bli berørt av planarbeidet vet vi ikke før detaljreguleringen er vedtatt. Hvilke arealer som vi må erverve blir som oftest også avklart gjennom den vedtatte detaljreguleringen. Han har fått tilsendt en informasjonsbrosjyre om hva som skjer når Statens vegvesen erverver grunn. Eksisterende bru ble åpnet i Brua er smal og slitt og den vil kreve store kostnader til vedlikehold i framtiden. At eksisterende bru skal rives ble avklart allerede i Marit og Jan Tapio Guttorm gnr. 37 bnr. 32, datert 11. april 2012 ( ) Ny bru vil føre til betydelig økning i støy fra trafikk og mennesker hvis de foreløpige planene for bro og rasteplass settes i verk. Allerede i dag er det en del støy fra rasteplassen. Dette vil bli verre dersom ny rasteplass plasseres sør for ny bru. De foreslår derfor at ny rasteplass plasseres på nordsiden av ny bru. Ny bru vil også gi mer trafikkstøy fordi akselerasjonsfeltet kommer nærmere og biltrafikken vil dermed utgjøre en betydelig støykilde. Kommentar: Hvor en ny rasteplass/statlig sikra friluftsområde eventuelt vil bli plassert avklares i detaljreguleringen. Støy er et av flere tema som inngår i risiko- og sårbarhetsanalysen. Martha Solveig Tapio gnr. 37 bnr. 188, datert 12. april ( ) I beskrivelsen av planområdet for byggingen av den nye brua har hun merket seg at en betydelig del av hennes eiendom er avmerket til midlertidig rigg- og anleggsområde. Eiendommen er i dag dyrket mark som brukes av hennes sønn, som er gårdbruker med stort behov for jord. Hun lurer på hvordan 7

35 vegvesenet ser for seg å kompensere for et midlertidig tap av bruksretten for denne jorda. Vil eiendommen bli ekspropriert? Et annet spørsmål er hvor hun som eier i anleggstiden og for ettertiden vil få avkjøring til eiendommen. I brev til kommunen, datert 12. april 2012, gjør hun oppmerksom på at hun ikke er villig til å avstå noe av eiendommen til en eventuell framtidig rasteplass sør for den planlagte brua. Dette begrunner hun ved at den nåværende rasteplassen allerede grenser til hennes eiendom, noe som har medført stor grad av forsøpling på hennes eiendom. En eventuell plassering av rasteplassen på hennes eiendom vil føre til tap av dyrket mark. Eiendommen har stor affeksjonsverdi for henne og familien. Hun foreslår derfor at rasteplassen anlegges på nordsiden av brua. Der vil det være plass nok og ingen private grunneiere vil bli berørt. Kommentar: I hvor stor grad eiendommen vil bli berørt at planarbeidet vet vi ikke før detaljreguleringen er vedtatt. Dersom deler av eiendommen skal benyttes til midlertidig rigg- og anleggsområde så vil det bli betalt en kompensasjon for dette. Vi prøver imidlertid å unngå å benytte jordbruksarealer til midlertidige rigg- og anleggsområder. Når det gjelder avkjørselen til eiendommen vet vi ikke nå om den vil bli berørt av planarbeidet. Dersom det blir aktuelt å flytte den vil det bli avklart i detaljreguleringen. I utgangspunktet ønsker Statens vegvesen å inngå minnelige avtaler om innløsning av eiendom til vegformål. Hun har fått tilsendt en informasjonsbrosjyre om hva som skjer når Statens vegvesen erverver grunn. Torfinn Johansen, 1. mars 2012 ( ) Ber om at planområdet utvides fra Tana bru til toppen av Fossebakken. Dersom vi ikke utvider planområdet må vi sørge for gangvei langs hele strekningen innenfor reguleringsområdet. Gangveien bør gå på fjellsiden av veien. Kommentar: Statens vegvesen har ikke anledning til å igangsette planlegging for tiltak som ikke ligger inne i Nasjonal transportplan. Det er bakgrunnen for at planområdet ikke kan utvides til også å gjelde området opp til Fossebakken. Det vil bli tilrettelagt for gående- og syklende innenfor planområdet. Relacom AS på vegne av Telenor, datert 12. april 2012 ( ) Per i dag er det to kabler som er i drift i eksisterende bru. Disse må flyttes til ny bru, når den gamle rives. Den ene kabelen er Telenor sin eiendom og er lagt på nordsiden. Den andre kabelen er en fiberkabel. Den ligger på sørsiden og eies og driftes av Ishavslink. Her har Telenor en del fibre til disposisjon. For å kunne ivareta kablene må det planlegges føringsveier over den nye brua. Kart over området er lagt ved innspillet. 8

36 Kommentar: Relacom vil etter hvert bli kontaktet for å få avklart om det på sikt vil være behov for å legge flere kabler enn de de har per i dag. Dersom det er det så kan det være aktuelt å legge noen ekstra trekkrør i brua. Varanger KraftNett AS, datert 29. mars 2003 ( ) De har høyspentkabler i veigrøft på vestsiden av elva. I punktet hvor ny vei treffer eksisterende kan det bli behov for å flytte disse avhengig av endelig veiløsning. Høyspentkablene er markert på kart vedlagt innspillet. Kommentar: Vi må komme tilbake til hvordan dette skal løses i den videre prosessen. Varanger KraftUtvikling AS, datert 26. mars 2012 ( ) De har trekkrør med fiber i eksisterende bru og skal ha trekkrør i ny bru for å sikre sambandet i kommunen. Ved oppstart ønsker de 40 mm trekkrør fra fiberkum til bru og stolpemast. Oversiktskart er vedlagt innspillet. Kommentar: Varanger KraftUtvikling AS vil etter hvert bli kontaktet for å få avklart om det på sikt vil være behov for å legge flere kabler enn de de har per i dag. Dersom det er det så kan det være aktuelt å legge noen ekstra trekkrør i brua. 3. Eventuelle endringer etter høring og offentlig ettersyn I planprogrammet er det tatt inn noe mer informasjon om eksisterende kunnskap om planområdet. Dette gjelder spesielt temaene i kapittel 5 som skal konsekvensutredes. De største endringene i planprogrammet er gjort i kapittel 5.3 Naturmiljø. På bakgrunn av innspillene fra Fylkesmannen og Tanavassdragets fiskeforvaltning har vi under kapitlet om naturmiljø presisert nærmere hva som skal utredes i den videre prosessen. Videre har vi innarbeidet et nytt kapittel i planprogrammet. Det er kapittel 6. Andre tema. I dette kapitlet informerer vi om behovet for grunnundersøkelser. Vi skriver også litt om flom og isgang. 4. Statens vegvesen sin anbefaling Vi anbefaler at planprogrammet fastsettes slik det nå foreligger. Etter vår vurdering oppfyller forslaget til planprogram kravene til innhold og utforming i 9 i forskrift om konsekvensutredning. 9

37 Postnummer

38

39 Page 1 of 1 Vi viser til oversendelse av blant annet forslag til planprogram den 24. mai Vi har gjort noen endringer i dokumentene. Oppdaterte dokumenter er vedlagt denne e-posten. & & Seksjon: && & & & & && Postadresse: & & &&& & & Besøksadresse: ❶ & & Telefon: Mobil: e-post: & & & && & && e-post: & && & && This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2012\05\29\77808.html

40 Deanu gielda - Tana kommune : Q12 & : 2007/ & : Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 105/ Detaljregulering for E6 Tana bru: Innspill til det videre planarbeidet Rådmannens forslag til vedtak Tana formannskap vil gi følgende innspill til det videre arbeidet med Detaljregulering for E6 Tana bru: 1) Arealet som frigjøres mellom ny E6 trasé og FV 98 bak Tanatorget og Sparebank1Nord Norge, skal avsettes til forretnings- og kontorformål. 2) Arealet som frigjøres mellom ny E6 trasé og Elva hotell, skal avsettes og opparbeides til offentlig friområde. 3) Arealet mellom eksisterende E6-trasé og ny E6-trasé kan reguleres til mellomlagringsområde og rigg med rekkefølgebestemmelse om at det skal opparbeides til offentlig friområde etter at brua står ferdig. 4) Arealet mellom ny E6-trasé og Sieiddájohka skal bevares og være mest mulig uberørt av anleggstiltakene. 5) Vann- og avløpsledninger med dimensjon d=160 mm (rør) integreres i brukonstruksjonen. Ved bygging av brua avsluttes rørene i kum utenfor vei på begge sider av brua. 6) Det reguleres areal til ny rasteplass sør for ny bru, på deler av den private eiendommen gnr 37/188. 7) Selve Fiskestanga flyttes til ny lokalisering i bankparken ved Sparebank1Nord Norge. 8) Det etableres atkomst til elva ved dagens brupillar på vestsiden av elva. Traseen skal benyttes for skutertrafikk, og gir dermed en atkomst til Tana bru uten at en må krysse E6. Den kan også benyttes av hundesleder under Finnmarksløpet. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken gi forpliktende innspill til det videre arbeidet med detaljregulering for E6 Tana bru. Statens vegvesen (SVV) vil bruke sommeren på

41 utredningsarbeid, og ha et planutkast klart til offentlig ettersyn i løpet av oktober. Dette er nødvendig for å sikre at planen kan vedtas i løpet av første kvartal neste år, som er en forutsetning for å få bevilgninger i Det er derfor viktig at evt. innspill fra kommunen blir gitt nå. Det foreligger et skisseforslag til trasé for framtidig E6 og ny Tana bru. Forslaget framgår av vedlagte kartskisse. Skissene omfatter selve brulegemet og ny E6-trasé med tilhørende fyllinger, ny rasteplass på østsiden av Tana bru, samt de arealene som frigjøres til sentrumsformål på vestsiden av elva. Dette trasévalget for ny bru og E6 innebærer at et areal på om lag 7 dekar blir innlemmet i Tana bru sentrum. Skissene ble utarbeidet av Statens vegvesen (SVV) i 2008 og 2009, og justert i 2 omganger etter behandling i det som den gang var fast utvalg for plansaker. Rådmannen mener de viktigste spørsmålene er friluftsområdet Fiskestanga og atkomst til elva, samt hva arealene mellom dagens E6-trasé og den nye traseen skal brukes til. I dag er området ved Fiskestanga svært mye brukt. Av turister, men vel så mye av Tanaværinger. Rasteplassen er et svært viktig, sosialt møtepunkt. Det må derfor sikres areal til et nytt friluftsområde, når den nye brua står ferdig. I det vedlagte skisseforslaget er det foreslått at nytt friluftsområde etableres på deler av den private eiendommen gnr. 37/188, som er dyrka mark. Det er kommet sterke reaksjoner på forslaget fra grunneieren, som har sterk tilknytning til eiendommen, og ikke vil at den skal tas i bruk til friluftsområde. Hun foreslår at rasteplassen isteden etableres på nordsida av den nye brua. Rådmannen ser følgende lokaliseringsmuligheter, vist i skisse 1 nedenfor: Skisse 1: Alternative lokaliseringer av et framtidig friluftsområde.

42 A) Arealet på nordsida av den nye brua. Fordel: Berører ikke privat grunn. Ulempe: Smalt og nærme den nye brua. Vest- og nordvendt. Vanskelig atkomst. B) Deler av eiendommen gnr. 37/188, som foreslått i den vedlagte skissa. Fordel: Et stort areal. Sør- og vestvendt. Ulempe: Berører privat grunn, og må i tilfelle erverves frivillig eller ved ekspropriasjon. C) Området på vestsida av elva, på sørsida av Sieiddájohka. Fordel: Et stort areal. Ulempe: Ingen atkomst for båtutsetting. Østvendt. Dagens friluftsområde er kjøpt opp gjennom bruk av statlige friluftsmidler, og eies av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). SVV ser ikke på friluftsområdet som en del av veianlegget, og vil ikke gå inn og erverve området. Det er derfor opp til kommunen om en ønsker å etablere et nytt friluftsområde og evt. hvor. Det er mulig å søke DN om midler til evt. oppkjøp. Arealene som blir frigjort til sentrumsformål er todelt: 1) Arealet avgrenset av banken/ Tanatorget, FV 98 og ny E6-trasé, og 2) Arealet mellom Elva hotell, FV 98 og ny E6-trasé. I skisseforslaget til fortetting av Tana bru sentrum, er det foreslått ny forretnings-/ kontorbebyggelse mellom banken/ Tanatorget og ny E6-trasé. For det andre området er det foreløpig ikke utarbeidet noen skisser el. forslag. Vurdering Rådmannen mener friluftsområdet må ligge på sørsida av ny bru, og på grunn av solforholdene og muligheten for båtutsetting (jf. saksopplysningene ovenfor), er det deler av eiendommen gnr. 37/188 som peker seg ut som ideell. Den nye brua vil få så store dimensjoner at selve Fiskestanga ikke vil komme til sin rett. Rådmannen mener derfor den må flyttes. Det er mulig å flytte den lenger fra brua, til et evt. nytt friluftsområde, men rådmannen mener det vil være bedre å flytte den til parken ved banken. Tana bru sentrum mangler særpreg, og Fiskestanga vil kunne være et framtidig identitetsmerke for tettstedet. Når det gjelder arealene som blir frigjort til sentrumsformål, mener rådmannen området avgrenset av banken/ Tanatorget, FV 98 og ny E6-trasé kan reguleres til forretnings- og kontorformål. Det øvrige arealet mener rådmannen i denne omgang skal reguleres til friområde. Dette arealet vil i stor grad bli berørt av brubygginga, og det er aktuelt å bruke dette området til rigg-, bygge og mellomlagringsområde. Etter brubygginga, vil det derfor være behov for å revegetere området. Den nye brua vil bli svært dominerende når den står ferdig, og vil være et landemerke for Tana bru tettsted. Det er derfor mulig at det ikke er hensiktsmessig med bygg nær brua. Det er et bredt spekter av formål som kan tenkes lokalisert til området som vil bli frigjort til sentrumsformål, bla. offentlige signalbygg, hotell og turistanlegg. Den sentrale beliggenheten området har som blikkfang for bilreisende, gjør at anlegg og tiltak må ha høy kvalitet. Rådmannen mener det først er når brua står ferdig at en kan vurdere om det er hensiktsmessig å lokalisere bygg i dette området. Det er derfor best å regulere dette området til friområde, og på sikt omregulere til evt. utbyggingsformål.

43

44 Deanu gielda - Tana kommune : L13 & : 2011/ & : Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 106/ Plan for fortetting av handelssentrum ved Tana bru: Endelig plan Vedlegg 1 Tana bru sentrumsutvikling 2012: Planskisse 2 Tana bru sentrumsutvikling 2012: 3D-illustrasjon A 3 Tana bru sentrumsutvikling 2012: 3D-illustrasjon B 4 Tana bru sentrumsutvikling 2012: Tekstdel Rådmannens forslag til vedtak Tana formannskap vedtar plan for fortetting av handelssentrum ved Tana bru datert Planen skal ligge til grunn for den videre utbyggingen i tettstedssentrum, og for endringer i reguleringsplanen for Tana bru sentrum. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til plan for fortetting av handelssentrum ved Tana bru, utarbeidet av landskapsarkitektfirmaet Østengen og Bergo. Planen er vedlagt som planskisse, to ulike 3D-illustrasjoner og tekstdel. Saken ble behandlet av FSK i møtet den 10.mai, og firmaet Østengen og Bergo har kommet med et omforent forslag til plan på bakgrunn av innspillene fra formannskapet i dette møtet. Hovedpunktene i planen er fortetting av forretningsbebyggelsen foran Tana kontor og leker, Frisør n og Smak, ny forretningsbebyggelse mellom banken og framtidig E6-trasé og utvidelse av gatetunet. Planen er presentert for Alfred Larsen i Tana utleiebygg AS, som har fått tildelt tomt i grøntområdet foran Tana kontor og leker. Han var positiv til planene og mente de passer inn i de planene han har for et framtidig forretningsbygg.

45 Planene er også presentert for Astrid Nilsen og Eirin B. Utsi som er grunneier og forretningsaktører i området. De mente begge at den foreslåtte fortettingen vil være positiv ved at flere aktører får innpass i sentrum, og det dermed blir et bredere tilbud. Samtidig så de at det vil være utfordringer for de eksisterende virksomhetene i området knyttet til parkeringsplasser og synlighet. Det kom for øvrig innspill om at evt. nybygg burde bygges sammen med eksisterende forretning. Administrasjonen har også hatt et møte med de andre aktørene i området: Idé, Eiendomsforvaltning og Tana kontor og leker onsdag Disse aktørene så de samme utfordringene knyttet til parkeringsplasser og synlighet, og ønsket primært en løsning med 2 selvstendige bygg foran henholdsvis Idé og Tana kontor og leker, som kan bygges sammen med eksisterende bygg. Samtidig mente de et bygg med pulttak langs Rådhusveien, vil hindre innsyn i så stor grad at det tar bort grunnlaget for Tana kontor og leker. Disse aktørene vil utarbeide en el. flere uttalelser som vil bli presentert for FSK i møtet den Det er også planlagt et møte i regi av Tana næringsforening der fortettingsplanen vil være tema. Evt. innspill fra disse møtene vil bli presentert for FSK i møtet Når det gjelder parkeringsplasser viste en opptelling at det i dag i praksis er omtrent 28 p-plasser i området, mens det vil bli redusert til om lag 20 plasser ved en framtidig utbygging som vist på skissene. Dette kan kompenseres med nye p-plasser på rådhusplassen, og mellom Rådhuset og Rådhusveien. Vurdering Planen for fortetting er i tråd med tilbakemeldingene fra FSK i siste møte, og viser en framtidig utbygging som vil bidra til å heve inntrykket av Tana bru sentrum. Rådmannen anbefaler at FSK vedtar planen som grunnlag for den videre utbyggingen i Tana bru sentrum, og at den innarbeides i evt. reguleringsendringer, jf. innstillingen. Om uttalelsene fra eksisterende næringsaktører ber om en utsettelse av sluttbehandlingen av fortettingsplanen, vil rådmannen anbefale en utsettelse. Det er viktig at saken får modne hos de berørte partene.

46 FV 98 Rå Rådhusveien P Ringveien P P Fosseveien P P P P E6 Dato:

47

48

49 Tanabru sentrumsutvikling Behov Kommunens egne utredninger og beslutninger påpeker behovet for utvidelse og fortetting av handelssentret i Tanabru. Utført på en god måte vil dette kunne bidra til noe av det som tettstedet i dag mangler: - Tydeligere karakter og særpreg - Bedre utformede, triveligere og lunere uterom - Bedre forhold for myke trafikanter - En bedre intern grønnstruktur uten at tilgjengeligheten for bil reduseres. Forslag til fortetting Luftig og åpent Fortetting av Tanabru sentrum vil ikke ødelegge eksisterende kvaliteter som god åpenhet og luftighet, og god kontakt med omkringliggende natur, noe som praktisk og driftsmessig er fordelaktig når snøen faller. Dette har sammenheng med et beskjedent byggeprogram i hovedsakelig én etasje, samt at deler av dagens Tanabru i dag rommer store utflytende grå arealer. Lunt og trivelig Forslaget vil med plassering og utforming av ny bygningsmasse kunne skape sydvendte og lune uterom av håndterbare dimensjoner. Gode og tydelige ganglinjer Forslaget betoner gode ganglinjer som knytter sentrum sammen internt, og med omgivelsene. Spesielt betones en god forbindelse på tvers av Ringveien mellom de to butikkmiljøene. God parkeringsdekning Forslaget viser en god og godt fordelt parkeringsdekning til alle butikkene, spredt på noen mindre plasser internt i bebyggelsen, og større p-plasser i utkant av bebyggelsen. Grønnstruktur Det bygges videre på sentrums eksisterende grønnstruktur med treplantinger langs ferdselsårene og som innramming av p-plasser, og som følger sentrums hovedretninger.

50 Utvidelse av gatetunet Dagens fine gatetun utvides i begge ender til å fange opp de lokale kryss og ganglinjer fra omkringliggende bebyggelse, slik at farten dempes og vrimling kan skje tryggere. Avslutning mot ny E6 Ny E 6 frigjør arealer som kan benyttes til å avslutte gangakse fra Rådhuset i et lite torg foran et større handelsbygg, øst for banken. Bygget vil kunne bidra til å eksponere tettstedet bedre mot E 6. På E 6-siden anlegges en gårdsplass for varelevering, men nærmere rundkjøringen bevares/styrkes et parkmessig preg som forterreng til bygget. Arkitektur Nye bygg foreslås å spille videre på eksisterende arkitekturformer, pulttak, saltak og flate tak. Dette innebærer hovedsakelig bruk av pulttak som gjennomgående tema, og som egner seg til å dele bebyggelsen opp i flere tydelige og langstrakte volumer. Volumene kan settes sammen på ulike måter, og gjerne slik at det dannes lune hjørner og beskyttede inngangspartier. For aktuelt nybygg vest for Shell er problemstillingen noe mer kompleks, da de nærmeste omgivelsene her er preget av flate tak som må hensyntas. Forslaget innebærer en langstrakt bygningskropp med pulttak langs Rådhusgata, som en megler mellom Miljøhuset og banken, som med sine skrå tak kan sees i hver ende fra Rådhusgata. På sydsiden, mot eksisterende forretningsbygg med flatt tak, legges et mindre volum også med flatt tak. Nybygget bør få atkomst fra det sydvendte torget som dannes. Det bør imidlertid også vurderes, for å åpne mot omgivelsene, om det fra Rådhusgata skal anlegges et inntrukket inngangsparti under pulttaket. Bygget kan på et senere tidspunkt forlenges mot Ringveien. Dette bør skje ved forlengelse av pulttaket, men ved først å slippe til en åpning (evnt. overdekket) for fotgjengere mellom Rådhusgata og det lille torget. Torg ved Coop Med god parkeringsdekning ligger det godt til rette for å legge ut p-plassen til et sydvendt handelstorg.

51 Deanu gielda - Tana kommune : 143 & : 2010/ & : Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 107/ Kommunestyret Kommunal planstrategi Vedlegg: Kommunal planstrategi av 29. mai Rådmannens forslag til vedtak Kommunal planstrategi vedtas slik: Kommuneplanens samfunnsdel: 1. Kommuneplanens samfunnsdel av videreføres uten fullstendig rullering til å omfatte perioden Situasjonsbeskrivelsen i planstrategien erstatter situasjonsbeskrivelsen i kommuneplanens samfunnsdel Tiltakene i kommuneplanens samfunnsdel tas ut. Disse fremgår i kommuneplanens handlingsdel. 4. Eventuelle endringer i planen knyttet til langsiktige mål og strategier foretas i forbindelse med årlig rullering av kommuneplanens handlingsdel. Kommuneplanens arealdel: 1. Hele kommuneplanens arealdel skal revideres. 2. Hovedtrekkene i gjeldende arealdel videreføres i ny arealdel. Det gjelder a. Byggeområder og områder lagt ut til spredt bolig, ervervs- og fritidsbebyggelse. b. Retningslinjen om en lempelig dispensasjonspraksis for boligbebyggelse c. Eksisterende reguleringsplaner skal fortsatt gjelde 3. Areal for framtidig boligbygging i Holmesund må identifiseres

52 4. Arealet langs vassdragene inkludert 100-metersbeltet må vurderes i forhold til utbyggingsformål. 5. Hele kommunen må vurderes i forhold til nye områder som er aktuelle for fritidsbebyggelse. Fjordområdene, Roavvegieddi og elvenære områder er særlig aktuelle områder i tillegg til sentrumsnære områder. 6. Det må vurderes om noen utmarksområder kan være aktuelle for framtidig gamme- og hyttebygging. 7. Det må fastsettes regler for størrelse og antall bygg på fritidseiendommer og punktfester for fritidsformål. 8. Dyrka arealer skal ikke bygges ned og reindriftas arealer skal sikres. 9. Rammer for framtidig utnytting av mineralressursene i kommunen må drøftes og vurderes. 10. Eksisterende idrettsanlegg og løyper/turløyper må settes av i plankartet, og areal for fysisk aktivitet og framtidig idretts- og friluftslivsformål må settes av. 11. Det må foretas en gjennomgang av eksisterende massetak og finne en hensiktsmessig bruk av eksisterende tak til lokalbefolkningen. 12. Energiforsyning og omlegging/effektivisering i områder avsatt til utbyggingsformål vurderes og utredes særskilt. 13. Inngrepsfrie naturområder vektlegges 14. Viktige landskapsverdier vurderes og synliggjøres. 15. Det skal fastsettes en bredde på kantsonen med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag i kommunen, jf. vannressurslovens Arealbruken i strandsonen langs fjorden drøftes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. 17. Det må vurderes om oppdrett av skjell og torskefisk skal kunne tillates på nærmere angitte lokaliteter i Tanafjorden, eller om det kommer i konflikt med statusen som nasjonal laksefjord. 18. Risiko og sårbarhet knyttet til naturgitte forhold, bl.a. som følge av evt. klimaendringer, må utredes og vektlegges særskilt. 19. Det må vurderes om det er mulig å etablere en interkommunal snøscooterløype med noen av kommunene i Finnmark. En oppmerket snøscooterløype som går fra Øst- Finnmark til Vest- Finnmark vil være med på å bidra til et fylke som satser på turisme og ikke minst bolyst i våre kommuner. 20. Det må vurderes om det er mulig å samarbeide med nabokommunene om å sammenføye etablerte åpne barmarksløyper på tvers av kommunegrensene. Et slikt samarbeid vil føre til lettere tilgang til større områder for høsting av naturressurser, og dermed øke trivsel og bolyst. Øvrige kommunedelplaner og tema-/sektorplaner 1. Kommunedelplanene for Idrett og fysisk aktivitet og klima og energi rulleres i henhold til eget planprogram og som skissert i dette kapitlet. Kommunedelplan for Tanavassdraget og for vannforsyning rulleres ikke i perioden. Kommunedelplan for Tana som reisemålsutvikling (reiselivsplanen) rulleres ikke og utgår. Tiltakene inngår i kommuneplanens handlingsdel som rulleres årlig 2. Tema-/sektorplaner rulleres slik det fremgår av tabell oversikten i kapittel 7 og 8. Tana kommunestyre anser at det er viktig at følgende planer har høy prioritet hos administrasjonen: 1. Reguleringsplan som snarest mulig kan legge til rette for nye industriområder i sentrumsområdet. Formannskapet i Tana kommune bes å følge opp denne saken

53 særskilt. 2. Arbeidet med kommuneplanens arealdel må komme i gang og rulleres da eksisterende plan er utdatert. Her må følgende temaer drøftes: - Finne å regulere egnede arealer for motorsport - tilrettelegging for hyttebygging - gammer Kommunestyret ber administrasjonen om å starte med plan for rekruttering av arbeidskraft innen utgangen av Finansiering innvilges over neste års budsjett. Denne planen skal i første omgang omfatte kommunen som organisasjon og ikke kommunen som samfunn. Rekruttering av arbeidskraft relatert til kommunen som samfunn tas opp ved neste rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Saksopplysninger Nytt i plan- og bygningsloven av 2008 er krav om kommunal planstrategi. Planstrategi er et politisk verktøy for å prioritere planoppgaver i kommunen i perioden for å imøtekomme kommunens behov. Et viktig formål med planstrategien er å styrke den politiske styringen over hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Det skal også gi bedre og mer systematisk vurdering av hvilke behov kommunen har for planer for å møte utfordringer, eget behov, planlegging i nabokommuner og fylket. Gjennom vedtaket av planstrategi skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen eller -delplaner helt eller deler skal revideres. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter konstituering av kommunestyret. Utarbeidelse av planstrategi gir også en arena for interkommunal og regional samhandling mht. å løse planoppgaver. Den kommunale planstrategien er ikke en kommunal plan. Følgelig skal strategien ikke ta stilling til mål og strategier, men drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som grunnlag for å vurdere planbehov. Planstrategien er kun retningsgivende og det kan ikke fremmes innsigelse mot denne. Lovbestemmelsen i plan- og bygningsloven (pbl): Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.

54 Kommunen har en samrådningsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og statlige organer. Dette skal også bidra til å avklare planbehov utover kommunegrensene. Loven sier at det bør legges opp til bred medvirkning og diskusjon før planstrategien vedtas i kommunestyret. Forslag til vedtak skal gjøres offentlig i minst 30 dager før vedtak. Kommunen vurderer selv behov for medvirkning utover lovens bestemmelser. Prosessen Høringsutkastet ble behandlet i kommunestyret 29. mars Høring Høringsutkastet sendt til sektormyndigheter og nabokommuner 30. mars 2012 med høringsfrist 1. mai Lagt ut på kommunens hjemmeside 12. april 2012 sammen med forslag til vedtak (jfr pbl avsnitt). Epost til privat næringsliv og næringslivsorganisasjoner 13. mai Høringsuttalelser (noe forkortet) Fylkesmannen i Finnmark Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Kommunens forslag er å videreføre kommuneplanen samfunnsdel uten fullstendig rullering, mens arealdelen foreslås rullert. All kommunal sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel vil være en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer og kommunens samlede utvikling. Fylkesmannen ser det av den grunn som viktig at kommuneplanens samfunnsdel oppdateres/rulleres. Kommuneplanens arealdel er viktige styringsinstrument for kommunen. Rullering av kommuneplanens arealdel bør også etter vår vurdering være en viktig prioritering i den inneværende kommunestyreperioden. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse ble sist rullert i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, 14 setter krav til at risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres minst én gang i hver valgperiode, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Den helhetlige ROS-analysen skal gi et oversiktsbilde over uønskede hendelser som kan ramme Tana kommune. Den skal være et grunnlag for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Etter Fylkesmannens vurdering er det derfor viktig at Tana kommune prioriterer å revidere av sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse.

55 Folkehelse Det er positivt at kommunen beskriver folkehelseutfordringene i Tana, og dette er i tråd med folkehelselovens 6. Folkehelseloven 5 viser til at kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Denne oversikten skal bl.a. bestå av a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Tilleggsuttalelse av 9. mai 2012: Folkehelselovens 6 andre ledd viser til at kommunen i sin planlegging etter plan- og bygningslovens kapittel 11 skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene man har identifisert. Fylkesmannen kan ikke se at kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet alene er egnet til å møte folkehelseutfordringene som er beskrevet. En rekke faktorer ut over temaområdet for idrett og fysisk aktivitet er med på å legge grunnlag for befolkningens helse. Innsatsen må derfor involvere alle aktuelle sektorer i kommunen, og ikke avgrenses utelukkende til ett eller få områder. Vi anbefaler at kommunen beskriver hvordan man skal integrere folkehelseperspektivet i all kommunal planlegging. Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Plan- og bygningsloven og diskrimineringsloven stiller nye krav til samfunnet for å tilrettelegge private og offentlige funksjoner slik at alle kan bruke dem uavhengig av funksjonsevne. I arbeidet med kommunal planstrategi kan det være aktuelt å diskutere følgende forhold knyttet til universell utforming: Behov for kartlegging/utfordringer kommunen står overfor. Kartlegging av status for tilgjengelighet og behov for oppgradering. Behov for egen kommunedelplan/handlingsplan, eventuelt innarbeiding av temaet i kommuneplanens samfunnsdel Ivaretakelse av universell utforming gjennom den kommunale planleggingen. Kommunedelplan for klima og energi Konsekvensene av de forventede klimaendringene kan bli mange, og det kan bli kostbart og ikke være forberedt. Fylkesmannen ser det av den grunn som viktig at kommunedelplan for klima og energi rulleres ofte. Fylkesmannen anbefaler at klimatilpasning blir et tema i arbeidet med kommunal planstrategi. Hovedplan for avløp og vannmiljø Kommunen bør vurdere om hovedplanen for avløp og vannmiljø skal rulleres. Planen skal uttrykke kommunens egne prioriteringer og oppfyllelse av myndighetskrav på avløpssektoren. Den skal også medvirke til bedre samordning mellom kommunal avløpsvirksomhet og den øvrige kommunale arealplanleggingen.

56 Finnmark fylkeskommune Fylkeskommunen mener det er uproblematisk å gjennomføre en ressursbesparende rullering/revidering av kommuneplanens samfunnsdel slik det legges opp til. Endringer i langsiktig mål og strategier ser fylkeskommunen det som ønskelig blir gjennomført i en bredere planprosess. Det at kommunen beskriver at det ikke er samsvar med vedtatte planer og politikk som blir praktisert, tyder på at det kan være fornuftig med en rullering av deler av kommuneplanens samfunnsdel. Fylkeskommunen støtter forslag til vedtak om å revidere arealdelen i sin helhet. Fylkeskommunen støtter også de planspørsmål som tas opp som aktuelle å finne svar på i arealdelen. Finnmark fylkeskommune ser det som positivt at folkehelse har fått stor plass i planstrategien. Det er også svært positivt at Tana bruker sentrale redskaper som folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig faktaark om folkehelsekommune og kommuneprofiler. Folkehelseutfordringer berører alle fag- og politikkområder og fordrer tverrsektoriell innsats. Det gis gode eksempler i planstrategien som nettopp illustrerer bredden i folkehelsefokuset; trivsel på skolen, og sosioøkonomiske utfordringer relatert til arbeidsledighet og lengde på utdanning. Det kan virke som Tana kommune utelukkende ønsker å satse på fysisk aktivitet i sitt folkehelsearbeid. Vi minner om at den nye folkehelseloven fordrer et bredt perspektiv på folkehelse i tråd med analysen i planstrategien. Det er svært positivt at Tana vil vektlegge universell utforming og barn og unge i fremtidige planer. Med utgangspunkt i befolkningsprognosene, ser det ut til at det også er behov for et fokus på eldre og utvikling av gode tilbud til disse. Tana kommune er en kommune der det samiske har en tydelig plass. Tana kommunes strategier for videreutvikling av samisk språk og kultur vil ha stor betydning for utvikling av samisk kultur i Finnmark som fylke. Fylkeskommunen savner analyser av Tana kommune sin posisjon som samisk kulturbærer og utvikler, som et utgangspunkt for sentrale tiltak og prosjekter som bl.a. Polmak museum, samisk teaterskole for barn og bibliotekbussen i Nesseby/Tana. Finnmark fylkeskommune informerer om at Direktoratet for naturforvaltning stiller krav fra og med 2013 om at kommunene utarbeider forvaltningsplaner for sine statlig sikrede friluftslivsområder. Dette for å kunne motta framtidig økonomisk støtte til tilrettelegging og vedlikehold av friluftslivsområdene (post 31-midlene). Finnmark fylkeskommune ønsker at kommunene igangsetter dette arbeidet så snart som mulig, og sender forvaltningsplanen tilbake til fylkeskommunen innen utgangen av Fylkeskommunen har et videre ansvar å utarbeide en fylkesvis sammenstilling av behovet for tiltaksmidler basert på innholdet av de innsendte forvaltningsplanene. Den fylkesvise sammenstillingen vil for kommende år være grunnlaget for DNs overføring av tiltaksmidler til fylkeskommunen. Dette er noe som ikke trenger å vedtas i planstrategien. Regional planstrategi for Finnmark er under utarbeidelse og Tana kommune inviteres til å komme med innspill i høringsfasen. Det er viktig å merke seg at fylkeskommunens administrative forslag, slik som skissert i Tana kommunes planstrategi, med stor sannsynlighet ikke blir den endelige regionale planstrategien. Dersom Tana kommune ønsker å ha dette med i sin planstrategi, kan det være fornuftig å vente med behandling av den kommunale planstrategien, inntil den regionale planstrategien er sendt på høring av fylkestinget.

57 Sametinget Generelt så ønsker Sametinget at kommunen bruker Sametingets planveileder også i forbindelse med utarbeidelse av planstrategi. Sametinget savner at kommunen synliggjør i planstrategien samiske interesser, herunder planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. Dette mener Sametinget er en svakhet med planstrategien. Men flere av planene vil selvfølgelig berøre samiske forhold, særlig med tanke på at Tana kommune er en samisk kommune både språklig, kulturelt og næringsmessig. I slutten av kapittel 4 (side 26) er det en oversikt over planer det ikke er ressurser til å gjennomføre i gjeldende valgperiode, men som forutsettes prioritert i perioden En av planene som listet opp er plan for sikring av kulturminner og kulturmiljøer i Tana kommune. Sametinget finner det positivt at kommunen ønsker å utarbeide en kulturminneplan, og skulle ønske av denne planen var prioritert i denne valgperioden. Sametinget viser ellers til en del punkter i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som berører samiske interesser. Det gjelder bla.: - Tar hensyn til tradisjonell bruk, kulturminner og kulturmiljø, estetikk og tilgjengelighet. - Unngår nedbygging av viktige naturtyper, kulturlandskap, friluftsområder og dyrka mark. - Legger bred verdiskapingsperspektiv til grunn i næringsutvikling. Reindriftens behov synliggjøres i arealplanleggingen. - Forventning om kartlegging av kulturmiljø og kulturminner som har lokal verdi og innarbeider disse i planer. - Sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. - Fremmer helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen og vektlegger samiske barns interesser særskilt. Det forventes også at motorisert ferdsel i utmark tas opp som tema i planlegging. Reindriftsforvaltningen Kommunen har i forbindelse planarbeidene mange interesser å ivareta der reindrifta er en av disse. Reindriftas arealer er i dag under stort press. Inngrep og uro innenfor reinbeiteområdene har økt betydelig de siste årene. Plan- og bygningsloven har etablert en rekke nye verktøy som gir kommunale planleggere en bedret mulighet til å følge opp nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget for reindrifta. Det er stor betydning at reindriftsnæringens og reindriftas arealer og flyttemønstre ivaretas spesielt gjennom kommunens arealdel. Reindriftas flytteleier utgjør livsnerven i reindriften og helt nødvendig for å kunne flytte rein mellom ulike årstidsbeiter og områder. Flytteleiene har også et spesielt vern etter Lov om reindrift. Reindriftsforvaltningen skriver litt om reinbeitedistrikt 7 og 9 og 13 som har flyttelei gjennom kommunen. Det er utarbeidet distriktsplaner over bruken av arealene. Kartene er ikke juridisk bindende men er veiledende for planlegging i reindriftsområder. Arealdelen av kommuneplanen Det vises til pbl 3-1 der lovens formål å "sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv." Loven gir også mulighet for å innføre ulike hensynssoner med retningslinjer for annen aktivitet, herunder hensynssoner for reindrift. Dette kan være aktuelt i områder som utgjør reindriftens særverdiområder. Kalvingsland og flytteleier kan være eksempler hvor hensynssoner kan være aktuelt.

58 Det registreres at kommunen vil ved revideringen av arealdelen vurdere bl.a. framtidige utbygginger. Reindriftsagronomen vil påpeke at areal- og områdedisponeringer på og i umiddelbar nærhet av flytteleier vil bli møtt med skepsis og vil som oftest medføre at saken fremmes for områdestyret med forslag om innsigelse. Det samme gjelder sentrale områder som sentrale vinterbeiteområder. Åpning av altfor mange og store områder for fritidsbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse er også avsetninger som reindriftsagronomen og områdestyret har fokus på. Det betyr ikke at reindriftsagronomen, områdestyret eller næringen er imot de fleste tiltak, men at man har meninger om hvordan dette kan løses på en måte som ikke er til skade eller ulempe for reindriften. Videre ved sikring av reindriftas interesser, kan det i enkelte situasjoner være mer hensiktsmessig at det legges til rette for interkommunalt samarbeid for å sikre reindriftsnæringen den nødvendige sammenhengen i arealene. Områdestyret som sektormyndighet i arealsaker er svært opptatt av hva som gjøres i en kommune kontra nabokommunen. Reindriftsagronomen vil poengtere at reindriften er svært sårbar for inngrep, tiltak eller ferdsel, og all aktivitet i beiteområder vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteressene i området. Reindriftsagronomen har ikke vurdert hvert enkelt av dem spesielt, men man har noen generelle betraktninger til disse. Hyttefelt som ikke medfører økt trafikk i utmarksområder, har som hovedregel mindre konsekvenser for reindriftsnæringa enn andre typer hyttefelt. Det kan også ha noe å si om hyttefeltet er i umiddelbar nærhet av særverdiområder som til eksempel flyttelei, oppsamlingsområder, samt kalvingsområder. Når det gjelder fortetting av allerede eksisterende områder, f.eks. til boligformål og næring, så er dette som oftest mindre problematisk, såfremt dette ikke vil punktere, sperre eller hindre reindriftens særverdiområder. En videreutvikling av allerede eksisterende tiltak er å foretrekke enn punktering av beiteområder for nye områder for bolig, hyttefelt m.m. Inngrep i ett område kan medføre ett større beitetrykk og tetthet av dyr i ett annet område grunnet unnvikelseseffekter av inngrepet. Det er for tidlig å si noe detaljert om hvilke konsekvenser eventuelle inngrep og utbygginger vil medføre. Konsekvensutredninger for reindrift bør ta for seg hele det reinbeitedistriktet som blir berørt av nye utbyggingsområder. Videre ber en om at en slik konsekvensutredning blir utført av personer som har kompetanse på fagfeltet reindrift. Reinbeitedistrikt 9 Čorgaš Distriktets reineiere berøres av alle punkt i planen, og deler bekymringen om synkende befolkningstall og andel av unge og barn. I forhold til dette vil RBD 9 påpeke viktigheten av å styrke distriktene og opprettholde skole og barnehagetilbud i bygdene. I bygdene ligger som regel primærnæringsarbeidsplassene, og disse vil bare bli viktigere og viktigere for kommunen i fremtiden, for å sikre matproduksjon, bevare kulturlandskap, kultur og språk, sikre videreforedlingsarbeidplasser (slakteri, meieri, forhandlere osv). Areal RBD 9 vil spesielt omtale punkt om primærnæringer. Spesielt punktet om plan for hytte og gammebygging, samt ferdsel i utmark berører distriktet. Gammer og hytter: RBD 9 støtter planutkastets beskrivelse av situasjonen, der flere ønsker å bygge i utmark, men og at bruken har endret seg. Tidligere var slik utbygging forbundet med utmarkshøsting, mens det nå dreier seg mere om rekreasjon og fritid. Til dette vil RBD 9 først og

59 fremst si seg enig i s.23-24, at slik utbygging ikke kan gå på bekostning av næring, men i tett samarbeid med næringsutøvere (reindrift, utmark og kombinasjonsbruk). RBD 9 opplever i dag at byggverk i utmark generer mye motorferdsel, noe som igjen skaper negative konsekvenser for reindrifta. Dette gjelder de periodene reinen er i området. RBD 9 ønsker å bevare inngrepsfrie områder til reinbeite, spesielt de sårbare vinterbeitene. I en plan for utbygging med vurdering av hytte/gammeområder, vil bruk, omfang og bruk av motorisert ferdsel måtte ses i sammenheng med planen. RBD 9 ser i denne saken at kommunen selv, ved den politiske liberale linjen de har lagt seg angående motorferdseldispensasjoner vanskeligstiller saken. Det gis opp til 20 disper til hytter og gammer, i tillegg til at disp i forbindelse med garnfiske under isen og matauk innvilges i stor grad. Dette medfører at byggverk i dag generer mye motorferdsel. Når det gjelder utbygging av mineral- og vindkraftutvinning, kan ikke distriktet si noe spesielt om det på dette generelle plan, da slike saker må behandles ut ifra konkrete planer. Her vil omfang, beliggenhet og uforming måtte vurderes konkret for hver sak. Men generelt har RBD 9 begrensede vinterbeiter, og vil måtte verne spesielt om disse. Når det gjelder sammenføyning av løyper, både interkommunalt og nasjonalt er dette noe distriktet og må vurdere i de enkelte sakene. For reindrifta er det igjen plassering av løyper og tidspunkt for bruk som vil bli avgjørende. RBD 9 ser frem til rullering av arealplan, og håper på et godt og tett samarbeid om det viktige arbeidet, slik at man i fremtiden får en god plan som ikke skaper så mye dispensasjonssaker i arealsaker som nå. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE slutter seg til prioritering av rullering av kommuneplanens arealdel. De uttaler seg om forhold som særlig knytter seg til arealdelen. Det gjelder - Samfunnssikkerhet. At det i planlegging og utbygging tas hensyn til flom, erosjon og skred. - Tilpasning til endret klima og reduksjon av klimagassutslipp. Ta hensyn til økt skred- og flomfare og havnivåstigning. Klima og energiplaner må følges opp i kommunale planer. - Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) blir gjennomført i forbindelse med planer for utbygging. - Ivareta hensyn til vassdragets naturlige løp. - Vurdere egne planer for utbygging av vindkraft og små vannkraftverk. Mattilsynet Mattilsynet gir to innspill på viktige punkter som kommunen bør ta inn i arealdelen som skal revideres i nær framtid: 1. Tana kommune må ha en oversikt over alle drikkevannskilder, både kommunale og private kilder. Hver kilde må vurderes med tanke på å beskytte vannkildene i henhold til drikkevannsforskriftens Den siste tiden har Mattilsynet etter påtrykk fra ESA hatt fokus på nedgravingsplasser for dyrekadaver i forbindelse med mulig utbrudd av smittsomme dyresykdommer. Kommuner som har dyrebesetninger skal ha avsatt steder til å grave ned større mengder dyrekadavre. Dette for å hindre spredning av alvorlige smittsomme sykdommer ved transport. I en gitt situasjon vil ikke dyrekadaver kunne fraktes fra et gårdsbruk/område på grunn av risikoen for å spre smitte. ØFAS sitt eksisterende anlegg vil kunne være et slikt sted, dersom det

60 opprettholdes som avfallsplass, og det er tilstrekkelig areal der til så store mengder det her kan være snakk om. Tana kommune har i Finnmark målestokk en stor tetthet med dyrebesetninger over et stor geografisk område. Mattilsynet vurderer derfor at det kan være behov for 2-3 nedgravingsplasser i tillegg til ØFAS. Et område i nærheten av Rustefjelbma bør være et slikt sted. Mattilsynet ber om at Tana kommune vurderer hvor det er behov og mulighet for slike avsatte arealer, og tar det inn i den videre prosessen med planarbeidet i kommunen. Kystverket Kystverket Troms og Finnmark ser det som viktig at alle tidligere vedtatte planer/plandokumenter blir samordnet slik at arealbruken blir entydig og sammenfallende. Kystverket orienterer om ny havne- og farvannslov som trådte i kraft 1/ Kystverket forutsetter at sjøarealene i kommunen blir en integrert del av kommuneplanens arealdel. I den forbindelse er det viktig at dette blir en plan som er fremtidsrettet, avklarer arealbruken og gir en forutsigbar arealforvaltning. Videre bør det være en forutsigbar arealforvaltning av kommunens sjøarealer, slik at disse områdene ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner eller farleder. Innspill til nasjonal transportplan (NTP) om havnekrav meldes inn til Kystverket. I NTP ligger utdyping av farled inn til Leirpollen inne i siste planperiode I denne prosessen må det regnes med at Tana kommune må bidra til Kystverkets arbeid, spesielt om det vil kreves reguleringsplan for tiltaket. Generelt anser Kystverket Tana-/Hopsfjorden som godt egnet for maritim aktivitet, men det kan ligge begrensninger i landarealer og ved at Tanafjorden er nasjonal laksefjord. Om det skal satses på maritim utvikling i planstrategien er det dette området som er mest egnet sett fra Kystverkets side. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region Finnmark ser det som svært positivt at kommunene ønsker å rullere kommuneplanens arealdel. Fiskeridirektoratet region Finnmark har ikke noen merknader til planen per i dag. De ønsker å delta/være høringsinstans på de områder som berører deres fagområde. For fiskeridirektoratet er det viktig at fiskeri- og havbruksinteressene blir ivaretatt i planleggingen. Statens vegvesen Statens vegvesen synes at det er positivt at kommunen prioriterer å revidere kommuneplanens arealdel i perioden Vi synes også at det er bra at kommunen planlegger å revidere veg- og trafikksikkerhetsplanen. Denne planen bør utarbeides som en kommunedelplan etter kapittel 11 i plan- og bygningsloven. Dette sikrer medvirkning og prosess og gir planen en klar status. Finnmarkseiendommen (FeFo) Positiv til rullering av arealdelen av kommuneplanen. Deres interesser knytter seg primært til kommuneplanens arealdel, da denne er styrende for arealbruken i kommunen. Når rullering av kommuneplanens arealdel starter opp, vil de komme med ytterligere innspill til dette arbeidet.

61 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) DMF har ingen merknader til strategiplanforslaget. DMF gjør oppmerksom på at regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskaping (jfr pbl 6-1). VURDERING Vurderingene er lagt opp etter tema og ikke etter de som har gitt høringsuttalelse: Kommuneplanens samfunnsdel Fylkesmannen er opptatt av at kommuneplanens samfunnsdel skal være styrende for utarbeidelse av arealdelen av kommuneplanen, slik det fremkommer av plan og bygningsloven. Det er kommunen enig i. Satt opp i mot hverandre og tilgjengelige planleggingsressurser, så har administrasjonen vurdert slik at det er større behov for å rullere arealdelen enn kommuneplanens samfunnsdel. Lokalt er det heller ikke signalisert at kommuneplanens samfunnsdel bør rulleres gitt de ressursene man har. De innsatsområdene som allerede finnes i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsprogrammet, ser det ut til å være politisk oppslutning om. På grunn av begrenset planleggingskapasitet så har administrasjonen vurdert slik at en rullering av hele kommuneplanen samfunnsdelen og arealdelen er såpass ressurskrevende at det kan medføre at rulleringsarbeidet må gå over enda lengre tid enn det som fremkommer i forslaget til planstrategi. Det innebærer at det kan få konsekvenser for når arealdelen kan bli ferdig rullert. Administrasjonen har i planstrategien påpekt at det er visse mangler i kommuneplanens samfunnsdel, men har vurdert det slik at ikke er veldig avgjørende i forhold til rullering av kommuneplanens arealdel. Sektormyndighetenes forventninger til for eksempel samisk språk, kultur og samfunnsliv, folkehelse og universell utforming, kan også tas som innspill i rullering av arealdelen. Administrasjonen har derfor så langt som mulig unngått å foreslå en fullstendig rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Det er lagt opp til en arbeidsbesparende oppdatering av samfunnsdelen uten at det er lagt opp til større endringer i de overordnede politiske målsettinger, retningslinjer og innsatsområder. I tillegg er det lagt opp til at mindre endringer i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsprogrammet kan tas opp gjennom de ordinære planprosessene i forhold til årlig rullering av handlingsprogrammet. Fylkeskommunen støtter også et slikt opplegg av hensyn til planleggingskapasiteten og lokalt behov, men bemerker at mer overordnede og prinsipielle spørsmål bør det gjennomføres større prosesser på. Overordnet ROS-analyse Fylkesmannen er opptatt av at kommunen ikke har rullert den overordnede risiko og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse) som er pålagt kommunen etter beredskapspliktloven. Det er ikke framsatt krav at en slik ROS-analyse skal gjennomføres som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven og administrasjonen har derfor ikke tatt denne pålagte ROS-analysen inn i planstrategien og vil av samme grunn ikke gjøre det med mindre man politisk ønsker det.

62 Folkehelse Nasjonalt og regionalt er det blitt betydelig større fokus på folkehelse. Både nasjonale forventninger til planlegging og kravene i folkehelseloven sier at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Både fylkesmannen og fylkeskommunen er særdeles opptatt av temaet og begge mener også at kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ikke alene imøtekommer folkehelseutfordringene slik de fremkommer i planstrategien og i nasjonale og regionale forventninger til kommunal planlegging. Utfordringene mht. folkehelse kan gripes an på flere måter. Folkehelse berører mange sektorer og områder i kommuneplanen Et alternativ er å utarbeide en egen folkehelseplan eller strategier for å møte utfordringene. En plan kan gjøres kort og konkret ved å gripe fatt i for eksempel folkehelsebarometeret og utarbeide tiltak innenfor de områder kommunen kommer dårlig ut på. En ulempe med denne fremgangsmåten er at planen kan få dårlig forankring og oppslutning (planlaging fremfor planlegging). Det andre alternativet er at folkehelse med mål og strategier integreres i kommuneplanens samfunnsdel på alle områdene i planen. Dette alternativet er mest hensiktsmessig ved full rullering av kommuneplanens samfunnsdel og som det på sikt bør tas sikte på. Administrasjonen har i planstrategien lagt opp til at folkehelse blir satt på dagsordenen i slutten av planstrategiperioden og med sikte på å integrere det inn i kommuneplanen. Universell utforming Kommunen er stilt overfor økte krav og forventninger når det gjelder universell utforming av sine tjenester. Universell utforming handler ikke bare om fysisk infrastruktur, men også om tilgjengelighet på tjenester og at tjenestene ikke skal virke diskriminerende i forhold til deltakelse i kommunale aktiviteter, arrangementer eller for å dra nytte av kommunalt tjenestetilbud. Eksempelvis så handler også likestilling av samisk og norsk som språk også om hvorvidt tjenestene er universelt utformet og ikke virker diskriminerende på noen grupper. Kommunen vektlegger universell utforming for nye infrastrukturtiltak, men det dekker langt fra allerede eksisterende tjenestetilbud i kommunen. For å oppfylle nasjonale forventninger, men også å gi et mer tilpasset tjenestetilbud så kan en plan eller strategi for universell utforming av tjenestene være hensiktsmessig. I likhet med folkehelse, så har administrasjonen nå lagt opp til at universell utforming blir satt på dagsordenen i slutten av planstrategiperioden og med sikte på å integrere det enda mer inn i kommuneplanen. Klima og energi klimatilpasning Fylkesmannen er opptatt av at klimatilpasning blir en del av planstrategien, mens NVE er opptatt av bla. vindkraft og småkraftanlegg. Kommunen har en egen klima og energiplan som det tas sikte på å rullere i planstrategiperioden. Det er mer naturlig at disse spørsmålene tas opp når denne planen rulleres neste gang. Ellers så blir klimautfordringer vurdert i arealplansaker som en del pålagt risiko og sårbarhetsanalyser. Administrasjonen ser derfor ikke at det er behov lokalt for en egen plan eller strategi for klimatilpasning. Avløp og vannmiljø Hovedplan for avløp planlegges sluttført i løpet av Samisk språk og kultur og næringsutøvelse og kommunens posisjon som samisk kulturbærer Både Sametinget og fylkeskommunen er opptatt av hva kommunen gjør i plansaker i forhold til oppfyllelse av nasjonale forventninger og krav til ivaretakelse og tilrettelegging for samisk

63 språk, kultur og samfunnsliv. Det er riktig som både Sametinget og fylkeskommunen har observert, at det ikke finnes et eget tema i kommuneplanens samfunnsdel som omtaler dette. Kommunen har en plan for samisk språkutvikling for å ivareta kommunens forpliktelser etter sameloven. I tillegg tar kommuneplanens opp temaet knyttet til flerkultur i hovedmål og i de alle fleste innsatsområdene. Alle innsatsområdene i kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens handlingsdel vil også bidra til å ivareta samisk samfunnsliv. Slikt sett ser ikke administrasjonen at det er behov for en ny plan eller rullering av samfunnsdelen av kommuneplanen på bakgrunn av sameloven eller nasjonale forventninger. Det bemerkes også at universell utforming og mer tilgjengelige kommune tjenester også vil virke positivt i forhold til samisk språk, kultur og samfunnsliv. På bakgrunn av uttalelsene fra Sametinget og fylkeskommunen er det tatt inn et nytt kapittel (3) som omhandler samisk språk, kultur og samfunnsliv inn i kommunal planstrategien Ellers vil sametingets planveileder bli lagt til grunn i rullering av kommuneplanens arealdel. Reindriftens arealer Sametinget, reindriftsforvaltningen og reinbeitedistrikt 9 er opptatt av hvordan kommunens arealer blir brukt. Siden kommunen tar sikte på å rullere kommuneplanens arealdel, så tas disse uttalelsene som innspill i forbindelse med planlegging av rulleringsarbeidet og i selve prosessen med utarbeidelse av planforslag. Reinbeitedistrikt 9 er også opptatt av levende bygder, da det har betydning for sin egen virksomhet. I plansammenheng har kommunen et eget innsatsområde styrke bygdene i kommuneplanens samfunnsdel som dekker temaet. Både Sametinget og reindriftsforvaltningen er også opptatt av at motorisert ferdsel i utmark blir tatt opp som tema i kommunal planlegging, bla. med hensyn til reindriftens interesser. Administrasjonen har ikke lagt opp til å lage en egen plan for motorisert ferdsel i utmark. En del av uttalelsene som for eksempel går ut på lokalisering av fritidsbebyggelse eller andre inngrep i LNFR-områder er det naturlig å ta opp i forbindelse med rullering av arealdelen. Vei- og trafikksikkerhetsplanen Statens vegvesen ser det som ønskelig at denne planen blir utarbeidet som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven slik at det sikrer medvirkning og klarere status til planen. Administrasjonen tar innspillet til følge. Synliggjøring av mineralressurser og nedgravingsplasser for dyrekadaver Dette tas som innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Plan for rekruttering av arbeidskraft De generelle utfordringene knyttet til rekruttering av arbeidskraft er omtalt i planstrategien. Kommunestyret har uttrykt ønske om at plan for rekruttering av arbeidskraft blir igangsatt i løpet av Det er ikke avklart hvorvidt om dette skal være en plan for kommunen som organisasjon eller for hele kommunen som samfunn. Skal planen omfatte kommunen som samfunn blir planleggingsoppgaven mer komplisert og ressurskrevende. Rekruttering av arbeidskraft i kommunen som samfunn hører naturlig i kommuneplanens samfunnsdel. Administrasjonen har lagt opp til at kommuneplanens samfunnsdel ikke skal rulleres fullstendig i planstrategiperioden og forslår at planen i første omgang omfatter kommunen som organisasjon.

64 Deanu gielda - Tana kommune : L83 & : 2012/912-3 & : Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 108/ Tomt til ny tannklinikk ved Tana bru Rådmannens forslag til vedtak 1) Tana formannskap gir tilsagn om tomt på inntil 2,4 da til tannklinikk under gnr. 13 bnr. 241 ved Tana bru barnehage, til Finnmark fylkeskommune som omsøkt. 2) Innfestingssum og andre gebyrer og avgifter svares av kjøper/ fester. 3) Evt. kjøp av tomta beregnes med utgangspunkt i en tomtepris på 54 kr/ m 2. 4) Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomsutformingen og fastsetter den endelige utstrekningen av tomta. 5) Tomtetilsagnet er gyldig i 18 måneder fra melding om vedtak er mottatt. Dersom kommunen ikke har mottatt byggesøknad innen denne fristen, bortfaller tilsagnet uten forutgående varsel. Før tomtetilsagnet går ut, kan det søkes om forlengelse av tilsagnet med inntil 1 år. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til søknad fra Finnmark fylkeskommune om tomt til ny tannklinikk ved Tana bru. Tana kommune mottok den , søknad om tomt til ny tannklinikk under gnr. 13 bnr. 241 ved Tana bru barnehage. Finnmark fylkeskommune har startet prosessen med å etablere ny tannklinikk i Tana, lokalisert til Tana bru. Planen er at denne klinikken skal erstatte de to klinikkene som i dag er i Seida og ved Tana bru. Fylkeskommunen hadde et orienteringsmøte med rådmannen og administrasjonen i Tana kommune den 16. mars Det ble da klart at en framtidig klinikk vil være på om lag 1000 m 2. Det ble presisert fra fylkeskommunens side at det ikke er aktuelt å leie lokaler, men at fylkeskommunen selv vil stå som byggherre og eier av en framtidig klinikk. Ulike alternativer

65 ble drøftet i møtet, men arealet ved barnehagen framsto som ideelt i forhold til både beliggenheten og størrelsen på tomta. Arealet er i Reguleringsplan for Tana bru sentrum fra 1989 regulert til offentlig formål, underformål: Tana arbeidskirke og barnehage. Polmak og Tana kirkelig fellesråd står som formelle festere av arealet gjennom stiftelsen Tana Arbeidskirke. Fellesrådet vedtok i 2009 at framtidig kirke ved Tana bru skal etableres i tilknytning til menighetshuset, og ba samtidig om at det aktuelle arealet reguleres til framtidig kirketomt og parkanlegg. Dersom dette skjer, vil fellesrådet si opp eksisterende feste av kirketomta ved Tana bru barnehage (gnr 13/241). Saksbehandler har vært i kontakt med styrer i Tana bru barnehage, Margunn Strendo Andersen, for å få klarhet i barnehagens bruk av det aktuelle arealet. Hun formidlet at barnehagen hver vinter tråkker en skiløype på deler av det aktuelle arealet, utenfor gjerdet rundt barnehagen. Samtidig er det et sterkt ønske om å bygge en liten voll på deler av dette arealet, for å gi slakere akebakker for barna i barnehagen, enn den bakken som går ned til grusbanen. Ut fra barnehagens bruk og framtidige behov, vil det optimale være å trekke en grense i rett linje i fortsettelsen av dagens gjerde. Det vil gi et areal på om lag 1,8 da til framtidig tannklinikk. Eksisterende atkomst til Tana bru barnehage kan benyttes som atkomst også til tannklinikken. Skisse 1: Areal til framtidig tannklinikk, som tar hensyn til barnehagens bruk av området. Saksbehandler har ikke fått tilbakemelding fra fylkeskommunen på løsningen foreslått fra Tana bru barnehage. Dette vil foreligge innen FSK-møtet den 7.juni. Alternative arealer kan være området langs Røbergveien fra lensmannen til Kathrine Johnsen geaidnu (om lag 2 da), eller området mellom selveierleilighetene som Næringsdrift AS holder på å føre opp og forretningsbygget i Ringveien som huser Tanavassdragets fiskeforvaltning 6LGH

66 (om lag 2,5 da). Sistnevnte tomt forutsetter at Fossebygg AS sier fra seg tomtetilsagnet til dette arealet. Vurdering Rådmannen mener den omsøkte tomta er godt egnet til formålet og gir den mest hensiktsmessige lokaliseringen av en framtidig tannklinikk. Klinikken blir da nær det offentlige helsetilbudet ved Tana helsesenter. Det er viktig at behovene til Tana bru barnehage blir ivaretatt. Fram til formannskapsmøtet vil administrasjonen få avklart de reelle arealbehovene til fylkeskommunen, og om de 1,8 da i skisse 1 er tilstrekkelig.

67 Deanu gielda - Tana kommune : L83 & : 2009/255-5 & : Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 109/ Framtidig kirketomt ved Tana bru Rådmannens forslag til vedtak 1) Tana formannskap gir tilsagn om tomt til framtidig kirke og park under gnr. 13/28 i tilknytning til menighetshuset, som presisert i brev av fra Polmak og Tana kirkelig fellesråd, jf. avgrensingen i vedlagte kartskisse. 2) Innfestingssum og andre gebyrer og avgifter svares av kjøper/ fester. 3) Evt. kjøp av tomta beregnes med utgangspunkt i en tomtepris på 54 kr/ m 2. 4) Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomsutformingen og fastsetter den endelige utstrekningen av tomta. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til søknad om tomt til framtidig kirke ved Tana bru. Polmak og Tana Kirkelig fellesråd fester i dag tomt til framtidig kirke ved Tana bru barnehage (gnr 13/241). Arealet er regulert til offentlig formål, underformål barnehage og arbeidskirke i reguleringsplanen for Tana bru sentrum fra Siden den gang, har fellesrådet fått etablert menighetshuset i den tidligere Foxy pub, i et område som er regulert til framtidig kontor- og forretningsformål i Reguleringsplanen for Tana bru sentrum fra Polmak og Tana kirkelig fellesråd fattet i sitt møte den vedtak om at fremtidig kirke ved Tana bru etableres i tilknytning til menighetshuset. Vedtaket ble fattet på bakgrunn av anbefaling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av fellesrådet, som hadde som mandat å vurdere alternative lokaliseringer. I vedtaket, som ble mottatt av kommunen 5.februar 2009, ba rådet samtidig om at det aktuelle arealet reguleres til framtidig kirketomt og parkanlegg. Dette er en forutsetning for at fellesrådet vil si opp eksisterende feste av kirketomta ved Tana bru barnehage (gnr 13/241). Kommunen har mottatt søknad om tomt til framtidig, ny tannklinikk på den eksisterende kirketomta.

68 Rådmannen ser for seg følgende, videre saksgang/ -behandling: 1) Tomtetildeling i FSK med etterfølgende fradeling. (Fradeling og overføring til kirkelig fellesråd er en forutsetning for at fellesrådet skal si opp festekontrakten på eksisisterende kirketomt). 2) Reguleringsendring gjennomføres i løpet av 2012/ første halvdel av 2013 (Vil omfatte alle arealene i Tana bru sentrum der det er planlagt arealbruksendringer). 3) Framtidig byggesak. Skisse 1: Omsøkt areal til kirke og park ved menighetshuset. Eksisterende eiendomsgrenser er markert med rødt. Vurdering Rådmannen mener en flytting av kirketomta som omsøkt, vil være gunstig for Tana bru sentrum og for den framtidige kommuneøkonomien. Eksisterende kirketomt frigjøres til andre formål. Det opprettholdes et areal på om lag 1,8 da for framtidig kontor-/forretningsformål. En samlokalisering av kirke og menighetshus vil gi stordriftsfordeler for Polmak og Tana kirkelig fellesråd og dermed reduserte utgifter for kommunen. Samtidig gis det rom for et grøntområde/ parkanlegg i sentrum som vil kunne være attraktivt for mange brukergrupper. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen.

69 Deanu gielda - Tana kommune : L42 & : 2011/ & : Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 110/ Ny behandling av søknad om oppføring av gamme ved Njárgajávri etter klage Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93, første ledd bokstav a, avslår Tana kommune søknaden om gjenoppbygging av gamme ved Njárgajávri, jf. plan- og bygningslovens Begrunnelse: Den omsøkte gammetomta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF - område) der det ikke tillates bygging eller fradeling dersom det ikke dreier seg om byggevirksomhet knyttet til stedbunden næring. Oppføring av gamme i det aktuelle området vil virke privatiserende og være negativt for eksisterende brukere av området, natur- og friluftslivsinteressene. Saksopplysninger Saken gjelder ny behandling av søknad om feste eller gammeerklæring for oppføring av ny gamme ved Njárgajávri, etter at fylkesmannen i Troms opphevde kommunens vedtak. Fylkesmannen har opphevd kommunens vedtak med bakgrunn i at vedtaket er mangelfullt begrunnet, og at det ikke er tatt hensyn til de berørte sektormyndighetenes syn i saken. Fylkesmannen viser videre til at kommunens handlingsrom i den aktuelle saken, som berører regionale og nasjonale interesser, ikke er like stort som ved behandling av dispensasjon fra planer som kun berører lokale forhold. Saksbehandler hos rådmannen har vært i telefonisk kontakt med saksbehandler hos fylkesmannen i Troms for å få klarhet i hva en ny behandling skal inneholde. Det ble fra fylkesmannen i Troms presisert at for at en tillatelse i den aktuelle saken skal være gyldig, må den inneholde en avveining mellom de hensynene som forbudet i gjeldende arealplan skal beskytte, og de hensynene som taler for en dispensasjon. Avveiningen må inneholde: a) faglige grunner for tillatelsen innenfor temaene reindrift, natur- og miljøvern b) særlige grunner som er uavhengige av søkerne og knytter seg til arealbruken i området

70 Under behandlingen i møtet den , utsatte FSK saken i påvente av høring med reinbeitedistrikt 7. Dette skjedde på bakgrunn av at et FSK-medlem hadde fått høre at det aktuelle distriktet ikke hadde innvendinger til at hytta ble plassert som omsøkt. Under forberedelse til utsending, ble det klart at administrasjonen ikke hadde sendt saken på høring til berørte bygdelag, slik Tana kommune har nedfelt i sine retningslinjer for gammebygging som lyder: Før eventuell tillatelse til bygging av gamme gis, så skal bygningsmyndigheten innhente uttalelse fra bygdelag eller annet representativt organ for brukerne av området hvor gamma søkes oppført. På bakgrunn av dette ble saken sendt til uttalelse hos de berørte bygdelagene i Skiippagurra, Alleknjarg og Holmesund/Gardak i tillegg til reinbeitedistrikt 7. Administrasjonen beklager at dette ikke ble gjort i første omgang. Kommunen har foreløpig kun mottatt uttalelse fra Skiippagurra gilisearvi/ bygdelag. Nye opplysninger fra brukere i området Etter at FSK vedtaket ble kjent etter møtet , har Jan Regnor Persen og Harald Johansen oppsøkt saksbehandler og informert om at de sammen eier hytta på festenr. 39/1/8 som ligger om lag 20 m fra lokaliteten der det er søkt om restaurering/oppføring av ny gamme. Hytta ble oppført på begynnelsen av 80-tallet. (Den er feilplassert i kartene; ca 370 m sør for reell plassering.) Jan Regnor Persen og Harald Johansen understrekte at det vil være svært uheldig dersom kommunen tillater gjenoppbygging av en lavvogamme så nær deres egen hytte (ca 20 m). De hevder at Trosten familien nyttet området for høsting av multer lang tid tilbake. Den nedfalte lavvogammen viser at de har forlatt området. Trostenfamilien har tatt i bruk andre områder til utmarkshøsting, og har hytte og gamme der. Persen og Johansen mener det er urimelig, om Trostenfamilien får komme tilbake til et område som de har forlatt, og som andre har tatt i bruk. Etter at Trostenfamilien forlot området, har andre familier drevet bærplukking ved Njárgajávri. Persen og Johansen mener det ikke er nok bær i området rundt Njárgajávri til flere familier. I og med at hytta til Persen og Johansen er feilplassert i matrikkelen, har administrasjonen ikke vurdert nærheten til eksisterende hytte tidligere i saksbehandlingen. På bakgrunn av de nye opplysningene, ble det tatt kontakt med søker, Erik Trosten. Han bekreftet at gammetuften er den omsøkte plasseringen, om lag 20 m fra eksisterende hytte. Samtidig sa han at han ønsket å endre søknaden til en plassering om lag 750 m fra opprinnelig, omsøkte plassering, til en ny plassering nærmere Njárgajávri, jf. vedlagte kart. Det vil gjøre det lettere å komme fram til gamma med motorkjøretøyer. Rådmannen vil presisere at det i den aktuelle saken er den omsøkte lokaliseringen på tidligere gammeplass, som blir vurdert. En flytting av omsøkt lokalisering med om lag 750 m må behandles som en ny søknad, med full høringsrunde. Uttalelse fra reinbeitedistrikt 7 og bygdelag Reinbeitedistrikt skriver i sin uttalelse følgende: Når gamme plasseres slik som markert med rød ring, kan distriktet akseptere søknaden. Dette innebærer at distriktet kan akseptere en plassering ved eksisterende gammetuft. Leder i distriktet, Magne Andersen, har i kontorbesøk hos saksbehandler presisert at en endret plassering ikke vil kunne aksepteres, da det gir nye inngrep i vinterbeiteområdene til distriktet.

71 Skiippagurra gilisearvi/ bygdelag skriver i sin uttalelse at: Skiippagurra gilisearvi / bygdelag er svært positive til søknaden om oppføring av gamme som omsøkt. Begrunnelse: Bygget vil være en berikelse for bygdene ved Tanaelva. Dette er til fordel ved høsting av naturen om sommeren og høsten. Våre etterkommere har nytte av kunnskapen om tradisjonell gammebygging. Vi kan ikke se at bygget vil være til ulempe noen. Vurdering Søknaden er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Arealdelen er basert på en omfattende prosess der nasjonale, regionale og kommunale mål, retningslinjer og føringer er lagt til grunn. Rådmannen mener det i den aktuelle saken vil være vanskelig å komme med faglige begrunnelser for tillatelse innenfor temaene natur- og miljøvern, som ikke strider med de hensynene LNF-formålet i arealdelen skal ivareta. Samtidig vil en tillatelse i dette tilfellet skape presedens. Rådmannen mener det riktige vil være å legge vekt på å finne områder der en ønsker framtidig gammebygging, og avsetter dem i forbindelse med utarbeidingen av en ny arealdel, og at søknaden avslås. Det er også kommet nye opplysninger i saken som berører den sedvanebaserte, tradisjonelle høstingskulturen. Opplysningene rådmannen har fått, tilsier at søkerne ikke har opprettholdt områdetilhørigheten til det aktuelle området ved Njárgajávri i tilstrekkelig grad. Dette mener rådmannen tilsier at søkerne ikke skal få søknaden innvilget. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen. Dersom FSK vil gi tillatelse på tross av innstillingen, kan følgende formuleringer brukes som grunnlag for et annet vedtak: 1) I medhold av plan- og bygningsloven (1985) 7 innvilges søknaden om dispensasjon til gjenoppbygging av nedfalt gamme ved Njárgajávri som omsøkt. 2) En plassering som omsøkt vil ikke være til hinder for reindriftsnæringa, jf. uttalelse fra det berørte reinbeitedistriktet av ) En tillatelse vil ikke berøre natur- og friluftslivshensynene negativt, fordi. 4) Gamma må bygges etter kommunens vedtatte retningslinjer. Kravet om torvlegging er absolutt. Gamma skal være åpen og tilgjengelig for andre brukere i tråd med lokal og samisk sedvane. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven 8-12: Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), er det ikke foretatt selvstendige kartlegginger av naturtyper el. arter i området. Det foreligger ingen data i Artsdatabanken eller Naturbase om særlige forhold i området som må tas hensyn til. Det er heller ikke registrert skjerma rovviltdata i området. Området er del av en typisk vegetasjonstype i Tana kommune, fjellbjørkeskog. Det planlagte byggverket vil ha liten innvirkning på økosystemet ( 10), i og med at økosystemet i dette området er så vidstrakt. Det er derfor ikke grunnlag for å benytte føre-var prinsippet ( 9) til å avslå søknaden. Tiltaket vil bidra til et nytt byggverk i et inngrepsfritt naturområde, men dette ligger utenfor hensynene som skal vurderes på bakgrunn av naturmangfoldloven.

72 Formannskapet forutsetter at utkjøring av materialer og utstyr skjer på vinterføre, jf. forskrift av 15.mai 1988 nr d om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldlovens 11 og 12.

73

74

75 Deanu gielda - Tana kommune : Q52 & : 2012/818-2 & : Øystein Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 114/ Boftsa skole - erverv av tilleggsareal for parkeringsplass Vedlegg 1 Kart over areal som må erverves Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommune erverver ca 0,5 daa til etablering av parkerings- og snuplass ved Boftsa oppvekstsenter for kr 54,- pr m2. 2. Fradelingskostnadene dekkes av kommunen. 3. Kjøpesummen belastes prosjekt 720 Boftsa oppvekstsenter parkeringsplass/snuplass for buss. 4. Eventuell tilleggsbevilgning til prosjektet vurderes når kommunen har oversikt over de totale prosjektkostnadene. Saksopplysninger Kommunen skal inneværende år forbedre de trafikale forholdene ved Boftsa oppvekstsenter. Det skal etableres parkeringsplasser m/motorvarmerposter for ansatte, parkeringsplasser for besøkende, stoppeplass for skolebussene og et ordnet kjøremønster. Kommunestyret har bevilget penger til gjennomføringen. Ved oppstart av planarbeidet ble det oppdaget at kommunen ikke eier hele området skolen i dag bruker til parkeringslass/snuplass for bussene. Konsekvensene er at kommunen må erverve ca 500 m2. Etter samtaler med eieren kan arealet kjøpes for kr 54, - pr m2. Vurdering Eiendomsgrensen mellom kommunens eiendom og naboens eiendom ved parkeringsarealet ved Boftsa oppvekstsenter har vært ukjent for kommunen og dagens eier av eiendom 17/68. Det som av alle parter er oppfattet som grensegjerde er satt langt inne på naboens eiendom.

76 For å få utbedret parkeringsforholdene og snuplass for skolebussene er det nødvendig å bruke hele arealet som kommunen faktisk bruker i dag. Grunneieren har sagt seg villig til å selge til samme m2 pris som kommunen må betale til Helse Finnmark for tomt til nye omsorgsboliger. Rådmannen anbefaler at formannskapet gjør vedtak om å erverve parsellen. Kjøpskostnadene belastes prosjektet. Eventuelt behov for tileggsbevilgning vurderes når kommunen har oversikt over de totale prosjektkostnadene.

77

78

79 Deanu gielda - Tana kommune : 200 & : 2012/441-4 & : Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 115/ Kommunestyret Regnskap og årsberetning for Tana kommune 2011 Rådmannens forslag til vedtak Årsregnskapet og årsberetning for 2011 for Tana kommune godkjennes slik det foreligger. Regnskapsmessig mindreforbruk drift kr settes av til disposisjonsfond. Saksopplysninger Kommunen skal for hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning jfr. Kommunelovens 47, 1. punktum. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avlegges. Årsregnskapet skal utføres i overensstemmelse med god kommunal regnskapskikk. Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig merforbruk jfr. Kommuneloven 48, 3. punktum. I følge regnskapsforskriftene 10 skal årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret seks måneder etter regnskapsårets slutt. Revisjonsberetningen avgis av revisjonen til kommunestyret med kopi til kontrollutvalget, formannskap og administrasjonssjefen. Revisjonsberetningen skal avlegges senest 15. april. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles.

80 Regnskapet ble sendt over til revisjon den 16/2-12. Revisjon har avgitt ren beretning den 16/4-12. Kontrollutvalget behandlet regnskapet den 1/6-12. Protokoll fra dette møtet vil bli ettersendt formannskapets medlemmer. Årsregnskapet legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk drift kr Investeringsregnskapet legges fram i balanse.

81 Regnskap Tana kommune 2011 Vedtatt i kommunestyret den Sak nr:

82 Innholdsregister Innhold Hovedoversikter... 4 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 4 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet... 5 Balansen... 5 Regnskap økonomisk oversikt Drift... 7 Regnskap økonomisk oversikt Investering... 9 Regnskapsskjema 1B Drift NOTE nr 1: Årsverk NOTE nr 2: Selvkost NOTE nr 3: Spesifikasjon over regnskapmessig udisponert investering NOTE nr 4: Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk drift NOTE nr 5: Avdrag på gjeld NOTE nr 6: Gjeldsforpliktelse type gjeld og fordeling mellom långivere NOTE nr 7: Finansielle anleggsmidler Obligasjoner NOTE nr 8: Finansielle omløpsmidler NOTE nr 9: Investeringer i nybygg og nyanlegg NOTE nr 10: Anleggsmidler NOTE nr 11: Interkommunalt samarbeid NOTE nr 12: Kapitalkonto NOTE nr 13: Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger NOTE nr 14 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid NOTE 15 Garantier gitt av kommunen... 38

83 NOTE 16: Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Del 2 Endring i arbeidskapital balansen NOTE 17: Pensjonsnote NOTE 18: Aksjer og andeler Note 19: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet NOTE nr 20 Regnskapsprinsipper NOTE nr 21 Organisering av kommunens virksomhet NOTE nr 22 Ytelser til ledende personer NOTE nr 23 Revisjonshonorarer Oversikt mer-/mindreforbruk fordelt på virksomhetene Driftsregnskap Kapitalregnskap Balanseregnskap... 59

84 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Tekst Regnskap Regulert budsjett Regnskap Opprinnelig budsjett L1 Skatt på inntekt og formue (870:873) L2 Ordinært rammetilskudd (800)809) L3 Skatt på eiendom (874:876) L4 Andre direkte og indirekte skatter (877:879) L5 Andre gen. Statstilkudd (810:829) L6 Sum frie disponible inntekter L7 Renteinntekter og utbytte (900:909) L8 Gevinst finansielle intrumenter L9 Renteutgifter, prov., og andre fin.utg. (500:509) L10 Tap på finansielle intrumenter (509) L11 Avdrag på lån (510:519) L12 Netto finansinnt/utg. Sum (L7:L11) L13 Til Dekn tidlg.år RM merforburk (530:539) L14 Til ubundne avsetn. (540: :569) L15 Til bundne avsetninger (550:559) L16 Bruk tidl. Års RM min.frobruk (930:939) L17 Bruk ubundne avsetninger (940: :969) L18 Bruk av bundne avsetninger (950:959) L19 Netto avsetninger Sum (L13:L18) L20 Overført til invest.regnskap (570:579) L21 Til fordeling drift (L6+L12+L19+L20) L22 Sum fordelt til drift (sjema 1B) L23 Regnskapsmessig mer-/midnreforbruk L20+L19) Siste endring 21/2-12 4

85 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Tekst Regnskap Regulert budsjett Regnskap Opprinnelig budsjett L1 Investeringer i anleggsmidler L2 Utlån og forskotteringer (520:529) L3 Avdrag på lån (510:519) L4 Avsetninger (530: :569) L5 Årets finansieringsbehov (sum L1:L4) L7 Bruk av lånemidler (910:919) L8 Salg anleggsmidler (660: ) L9 Tilskudd til investeringer L10 Motatte avdrag på utlån (700: :928) L11 Andre inntekter (600:659;900:909) L12 Sum ekstern finansiering (L7:L11) L13 Overført fra driftsregnskapet (970:979) L14 Bruk av avsetninger (930:969) L15 Sum finansiering (L12:L14) L16 Udekket/udisponert (L5-L15) Balansen Tekst Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Siste endring 21/2-12 5

86 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld 2.5 Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Gjeld: 2.4 Langsiktig gjeld Penjonsforpliktelse Ihenderhaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Siste endring 21/2-12 6

87 2.3 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 2.9 Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Regnskap økonomisk oversikt Drift Tekst Regnskap Regulert budsjett Regnskap Opprinnelig budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger (600:619) Andre salgs- og leieinntekter (620:669) Overføringer med krav til motytelse (700:789) Rammetilskudd (800:809) Andre statlige tilskudd (810:829) Andre overføringer (830:869;880:899) Skatt på inntekt og formue (870:873) Eiendomsskatt "Verk og bruk" (874) Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" (875) Andre direkte og indirekte skatter (877:879) Sum driftsinntekter Sum = B Driftsutgifter Lønnsutgifter (010:089;160:169) Siste endring 21/2-12 7

88 Sosiale utgifter (090:099) Kjøp av varer og tj.inngår i tjenestepr. (100:159;170:285) Kjøp som erst. Komm. Tj.prod. (300:399) Overføringer (400:499) Avskrivninger (590:599) Fordelte utgifter (29X,69x,79x) Sum driftsutgifter Sum = C Brutto driftsresultat Sum = B-C Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak (900:908) Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) (909) Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) (920:928) Sum eksterne finansinntekter Sum = E Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter (500:508) Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) (509) Avdragsutgifter (510:519) Utlån (sosial- og næringsutlån) (520:528) Sum eksterne finansutgifter Sum = F Resultat eksterne finanstransaksjoner Sum = E-F Motpost avskrivninger (990:999) Netto driftsresultat Sum = I Driftsregnskapet Interne finansieringstransaksjoner 2011 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd (930:939) Bruk av disposisjonsfond (940:947) Bruk av bundne driftsfond (950:959) Siste endring 21/2-12 8

89 Bruk av bundne investeringsfond (960:969) Sum bruk av avsetninger Sum = J Overført til investeringsregnskapet (570:579) Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd (530:539) (540:547) Avsetninger til likviditetsreserven (560:569) Avsetninger til bundne driftsfond (550:559) Sum avsetninger Sum = K Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) Sum = I + J - K Regnskap økonomisk oversikt Investering Tekst 2011 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom (660:679) Andre salgsinntekter (600:659) Overføringer med krav til motytelse (700:789) Statlige overføringer (810:829) Andre overføringer (830:869;880:899) Renteinntekter, utbytte og eieruttak (900:909) Sum inntekter Sum = L Utgifter Lønnsutgifter (010:089;160:169) Sosiale utgifter (090:099) Siste endring 21/2-12 9

90 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon (100:159;170:289) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (300:389) Overføringer (400:499) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter (500:509) Fordelte utgifter (29X,69x,79x) Sum utgifter Sum = M Finanstransaksjoner Avdragsutgifter (510:519) Utlån (520:528) Kjøp av aksjer og andeler (529) Dekning av tidligere års udekket (530:539) Avsetninger til ubundne investeringsfond (548:549) Avsetninger til bundne investeringsfond (550:558) Sum finans- og finansieringstransaksjoner (utbetalinger og avsetninger) Sum = N Finansieringsbehov Sum O = M+N-L Dekket slik: 2011 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Bruk av lån (910:919) Mottatte avdrag på utlån (920:928) Salg av aksjer og andeler (929) Bruk av tidligere års udisponert (930:939) Overføringer fra driftsregnskapet (970:979) Bruk av disposisjonsfond (940:947) Bruk av ubundne investeringsfond (948:949) Bruk av bundne driftsfond (950:959) Bruk av bundne investeringsfond 960:969) Sum finansiering Sum = R Siste endring 21/

91 Udisponert i år Udekket i år Siste endring 21/

92 Regnskapsskjema 1B Drift Regnskap Rev.budsj Oppr.budsj. Ansvar Politisk virksomhet Inntekter Utgifter Netto Trossamfunn Inntekter Utgifter Netto Informasjon og service Inntekter Utgifter Netto Adm. Ledelse Inntekter Utgifter Netto Økonomi Inntekter Utgifter Netto Personal Inntekter Utgifter Netto Grunnskoler Inntekter Utgifter Netto Losa og voksenopplæring Inntekter Utgifter Netto Barnehager Inntekter Utgifter Netto Helsetjenester Inntekter Utgifter Netto Pleie- og omsorgstjeneser Inntekter Utgifter Netto Hjelpetjenester Inntekter Utgifter Netto Botjenesten Inntekter Utgifter Netto Utviklingsavdelingen Inntekter Utgifter Netto Bygningsdrift Inntekter Utgifter Siste endring 21/

93 Netto Anelggsdrift Inntekter Utgifter Netto Utgifter og inntekter felles Inntekter Utgifter Netto Til fordeling drift Fordelt til drift NOTE nr 1: Årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 74,47 % 74,02 % Antall menn % andel menn 25,54 % 25,98 % Antall kvinner ledende stillinger 10 9 % andel kvinner i ledende 58,83 % 50 % stillinger Antall menn i ledende stillinger 7 9 % andel menn i ledende stillinger 41,18 % 50 % Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 80,31 % 76,97 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 19,88 % 23,03 % Siste endring 21/

94 NOTE nr 2: Selvkost Regnskap 2011 Regnskap 2010 Selvkostområde VANN Budsjett 2011 Brukerbetalinger/salgsinntekt (mva ref inv) Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto driftsutgift Avskrivninger Alternativ kostnad Overskudd/underskudd ( ) ( ) ( ) Selvkostandel 173 % 127 % 103 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett 2011 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto driftsutgift Avskrivning Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd ( ) ( ) ( ) Selvkostandel 115 % 143 % 111 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde SLAM Budsjett 2011 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd ( ) ( ) ( ) Siste endring 21/

95 Selvkostandel 113 % 116 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2011 Regnskap 2011 Regnskap 2009 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 Selvkostandel 102 % 104 % 99 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) NOTE nr 3: Spesifikasjon over regnskapmessig udisponert investering Regnskapsmessig udisponert Budsjett 2011 Regnskap 2011 Tidligere opparbeidet udisponert Årets disponering Nytt udsiponert i regnskapsåret Totalt udisponert til disponering Alle investeringer er overførbare etter vedtak i kommunestyret. NOTE nr 4: Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2011 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering NOTE nr 5: Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2011 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Siste endring 21/

96 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. NOTE nr 6: Gjeldsforpliktelse type gjeld og fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2011 Regnskap 2010 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Kommunal bank fast rente Kommunal bank flytende rente Klp bank fast rente Klp bank flytende rente Kommunale foretak KF Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 utgjør kr NOTE nr 7: Finansielle anleggsmidler Obligasjoner Tana kommune har ingen finansielle anleggsmidler - obligasjoner Siste endring 21/

97 NOTE nr 8: Finansielle omløpsmidler Tana kommune har ingen finansielle omløpsmider Siste endring 21/

98 NOTE nr 9: Investeringer i nybygg og nyanlegg Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 1210 It Drift Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 1600 Innføring erv Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 2100 Skolemøbler Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Siste endring 21/

99 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 213 Sameskolen tilbygg Overført bevilgning fra 2009 og 2010 Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 7020 Skole og barnehagebygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 625 Utstyrsentral Siste endring 21/

100 Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 626 Digital kino Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 701 Helsesenter ny avdeling Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Siste endring 21/

101 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 710 Boftsa barnehage Overført bevilgning fra 2009 Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 711 Tana rådhus - planlegging Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 720 Boftsa oppvekstsenter - park.snuplass Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Siste endring 21/

102 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 721 Utredning skolebygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 722 Elektronisk låssytem Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Siste endring 21/

103 723 Rådhuset/Miljøbygget - fjernvarme Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 724 Miljøbygget - diverse tiltak (scene) Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 725 Rådhuset - fjernarkiv Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Siste endring 21/

104 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 726 Miljøbygget - lysanlegg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 727 Rådhuset - oppgradering rådhussalen Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere 728 k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Austertana og Polmak sykehjem, brannsikring Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Siste endring 21/

105 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 729 Polmak sykehjem - kjøkken og låssystem Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 730 Sirma barnehage Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond Overført fra drift momskomp Overført fra drift Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 731 Pu boliger Finansiering : Siste endring 21/

106 Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 732 Snøfangere Seida skole Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 733 Tak FIG lager Skiippagurra Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere Siste endring 21/

107 k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 735 Isolering tak/himling Seida skole Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 800 Flytebrygge i Sjusjok Dekkes av havneutvalg og bevilgning fra 2010 Bruk av lån Bruk av invest.fond Overført fra drift momskomp 0 0 Refusjoner Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 801 Skiippagurra renseanlegg Bevilgning fra tidligere år Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Siste endring 21/

108 Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 802 Utvidelse boligfelt Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 804 Lismajævre vannverk Bevilgning fra tidligere år Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 805 Austertana vannverk Bevilgning fra tidligere år Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Siste endring 21/

109 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 806 Alleknjarg vannverk Bevilgning fra tidligere år Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 807 Luftjokveien Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 808 Torhop havn Finansiering : Siste endring 21/

110 Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 811 Masjokveien Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 814 Fastmerking av skuterløyper Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere Siste endring 21/

111 k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 816 Bølgedempere Sjursjok og Smalfjord Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 819 Vegplan Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 821 Skiippagurra vannverk Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Siste endring 21/

112 Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 822 Østre Seida vannverk Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 830 Hovedplan for avløp Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 831 Kunstgressbane Bevilgning fra tidligere år Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Siste endring 21/

113 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 8070 Kjøp av brannbil Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Siste endring 21/

114 NOTE nr 10: Anleggsmidler Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Bokført verdi 1/1 Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Det er i regnskapsåret i balansen overført eiendommer til Tana kommunale eiendomsselskap. Dette har ingen resultatvirkning men kommer fram her som nedskrivninger. NOTE nr 11: Interkommunalt samarbeid Tana kommune er deltaker i Kontrollutvalgan IS Siste endring 21/

115 NOTE nr 12: Kapitalkonto KAPITALKONTO Balanse Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: ,43 Salg av fast eiendom og Aktivering av fast eiendom og anlegg 6 482,00 utstyr ,89 Nedskrivninger fast eiendom ,00 Oppskriving av fast eiendom 6 482,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg ,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskriving av aksjer og andeler ,00 0,00 Utlån formidlings/startlån ,00 Avdrag på formidlings/startlån ,25 Utlån egne midler ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,55 Endring pensjonsforpliktelse ,00 Avdrag på eksterne lån ,74 Endring pensjonsmidler , Balanse Kapitalkonto , Balanse (underskudd i kapital) Avstemming ,26 Differanse 0,00 Siste endring 21/

116 NOTE nr 13: Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2011 Regnskap 2010 Avsetninger til fond SUM(530:550) , ,73 Bruk av avsetninger SUM(930:958) , ,81 Til avsetning senere år 980 0, ,92 Netto avsetninger , ,00 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2011 Regnskap 2010 IB ,96 0,00 Avsetninger driftsregnskapet , ,10 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,78 Bruk av avsetninger investerings-regnskapet , ,74 UB , ,96 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering av kr Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2011 Regnskap 2010 IB ,01 0,00 Siste endring 21/

117 Avsetninger , ,94 Bruk av avsetninger , ,19 UB , ,01 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2011 Regnskap 2010 IB ,00 0,00 Avsetninger ,23 0,00 Bruk av avsetninger 948 0,00 0,00 UB ,23 0,00 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering til investeringer på kr Disponering til andre investeringsformål krever nytt vedtak av kommunestyret. For den resterende del fondets midler kr er det ikke gjort vedtak om disponering til konkrete investeringsformål Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2011 Regnskap 2010 IB ,79 0,00 Avsetninger , ,90 Bruk av avsetninger ,00 Bruk av avsetninger ,63 UB , ,79 UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Siste endring 21/

118 NOTE nr 14 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Tekst Fordringer til Tana kommunale eiendom Gjeld til Tana kommunale eiendom NOTE 15 Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Gjeddevann vannverk AL, Komm.banken Gjeddevann vannverk AL, Komm.banken Gjeddevann vannverk AL, Komm.banken Polmak og Tana kirkelige fellesråd, Komm.bank Tana arbeidsservice AS, Komm.banken Tana Montessoriforening, Sparebanken NN Øst Finnmark Avfallsselskap Sum garantier Siste endring 21/

119 NOTE 16: Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2011 Regnskap 2010 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) , ,66 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:770;800:895) , ,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,66 Sum anskaffelse av midler S , ,32 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480 ) , ,76 SUM(010:285;300:480 ) , ,11 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,69 Sum anvendelse av midler , ,56 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,24 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt- 1) , ,87 Endring i arbeidskapital V , ,37 Siste endring 21/

120 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2011 Regnskap 2010 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,86 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,11 Endring omløpsmidler , ,75 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,33 Premieavvik ,00-0,47 Endring arbeidskapital , ,11 Siste endring 21/

121 NOTE 17: Pensjonsnote Hovedstørrelser fra aktuarberegning - TANA DnB KLP SPK Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Premieinnbetaling inkl adm.kostnader Utbetalte pensjoner Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5 - nr 4 (u/adm) Påløpte pensjonsforpliktelse (re-estimert) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler (virkelig verdi) Estimert verdi av pensjonmidler (forventet verdi) Netto pensjonsforpliktelse (reestimert/virkelig) Estimert netto pensjonsforpliktelse Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a(evt b) Premieinnbetaling eksl. Administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr Resultatføring av pensjonskostnad Netto pensjonskostnad eks adm Resultatført premieavvik Amortisering av premieavvik tidligere år Adm kostnad Resultatført pensjonskostnad Akkumulert og amortisert premieavvik 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premieavvik skal dekkes inn på (1 eller 15) Akkumulert premieavvik å.f Arbeidsgiveravgift Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av Årets estimatavvik 13-3 nr c og d Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik pensjonsmidler Netto estimatavvik Spesifisert pensjonsforpliktelse 13-1 nr a og e og 13-2 nr c Siste endring 21/

122 Påløpt pensjonsforpliktelse å.f Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse Estimert pøløpt pensjonsforpliktesle = UB Spesifisert pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 nr c Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling eksl. Administrasjonskostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler Estimert pensjonsmidler = UB NOTE 18: Aksjer og andeler Org. Nr Selskap Pålydende Eier andel % Bokført verdi Tana kommunale eiendomsselskap as Samisk nærings- og utredningssenter as Tana Arbeidsservice AS Indre-Finnmark Utviklingsselskap AS Varanger Kraft AS Øst-Finnmark Avfalsselskap ANS Gjeddevann Vannverk A/L, 26 andeler á Tanahall AS Biblioteksentralen A/L, 2 andeler á kr SUM Aksjer i Stiftelsen Skiippagurrafestivalen er nedskrevet til kr 0 Diverse andelsbevis er nedskrevet til kr 0 Siste endring 21/

123 Note 19: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Tana kommune har fått etterbetalt for lite refundert tilskudd for ressurskrevende tjenester for regnskapsåret Dette utgjør 2 mill. Inntekten er ført på kapittel 5060, botjenesten. NOTE nr 20 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Siste endring 21/

124 Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som Siste endring 21/

125 gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Siste endring 21/

126 NOTE nr 21 Organisering av kommunens virksomhet ORGANISASJONSPLAN FOR DEANU GIELDA TANA KOMMUNE Rådmann Assisterende rådmann Stabs-/støttefunksjoner Informasjon og service Økonomi Personal Rådgivere Strategiske fora Ledermøtet (LM) Oppdatert Faglige fora/ ledernettverk Kommunens politiske organisering bygger på hovedutvalgsmodellen. Den administrative organiseringen baserer seg på tonivåmodellen der virksomhetsleder har fått delegert myndighet innenfor de respektive fagfelt, personalforvaltning og økonomiforvaltning. Kommunens boligforvaltning er lagt til Tana kommunale eiendomsselskap KF. Kommunen deltar også i interkommunale selskaper og samarbeider: Avfallshåndtering, deponi: Øfas ANS Krisesenter: Norasenteret IKS Revisjon: Finnmark kommunerevisjon IKS Kontrollutvalgssekretariat: Kontrollutvalgan IS Legetjeneste: Tana kommune er vertskommune, Nesseby kommune er deltaker i samarbeidet Sosiale tjenester: Nav Tana Siste endring 21/

127 Arkiv: IKA Finnmark IKS Alarmsentral: 110-sentralen for Finnmark Tana kommune er vertskommune for Øst-Finnmark kompetansesenter Akutt forurensing: Øst-Finnmark IUA NOTE nr 22 Ytelser til ledende personer Rådmannen har en årslønn på Internett og telefon dekkes av kommunen, ellers ingen tilleggsytelser. Ordfører har en årlig godtgjørelse på kr NOTE nr 23 Revisjonshonorarer Tana kommune har i 2011 betalt kr i revisjonshonorar. I 2010 betalte vi Oversikt mer-/mindreforbruk fordelt på virksomhetene - = merforbruk = mindreforbruk Regnskap/2011 Rev.budsjett/2011 Vedtatt budsjett/2011 Avvik/2011 Ansvar NOK NOK NOK NOK 1000 Kommunestyret og and Eldrerådet Kontroll og revisjon Valg og partistøtte Sum politisk virksomhet Overføringer til kir Overføringer til and Sum trossamfunn Serviceavdeling Siste endring 21/

128 1205 Kantinedrift Leasing av bil It drift Samisk språkutviklin Studiesenter Bibliotek Landbruksvikar Kino Sum informasjon og service Administrativ ledels Sum administrativ ledelse Økonomiavdeling Fellesutgifter økono Sum økonomiavdeling Personalavdeling Sum personalavdeling Undervisning - ledel Grunnskole og sfo, f Austertana oppveksts Boftsa oppvekstsente Seida skole Deanu sameskuvla Sirma oppvekstsenter Sum grunnskoler Losa Sum Losa Barnehager - fellest Åpen barnehage Private barnehager Tanabru barnehage Sum barnehager Voksenopplæring Sum voksenopplæring Kompetansesenter Sum kompetansesenter Legestasjon Fysioterapi Helsestasjon Siste endring 21/

129 3120 Ungdommens prevensjo Sum helsetjenester Pleie- og omsorg - f Sone 1 - austertana Sone 2 - polmak Sykeavdelingen Tana omsorgssone Rehabilitering Sum pleie- og omsorgstjenester Hjelpetjenester - le Pedagogisk/psykologi Sosial rådgivning og Barnevern Rusvern Psykisk helsevern Botjenesten Tana arbeidsservice NAV Sum hjelpetjenester Miljø og næring - le Næringsutviklig Landbruk Miljøvern Arealplanlegging - t Kultur - ledelse og Kulturskole Samisk teater Museum Tanabru fritidsklubb Ungdommens kulturmøn Ungdommens serviceko Idrett og friluftsli Sum utviklingsavdeling Bygningsdrift - lede Eiendomsskatt Skole- og barnehageb Kunnskapens hus Siste endring 21/

130 7030 Helse- og sosialbygg Tana helsesenter Administrasjons- og Tana kommunale eiend Bortfeste av tomter Diverse tilskudd fra Forebyggende brannve Sum bygningsdrift Anleggsdrift - ledel Løyper i utmark Lysløyper Offentlige plasser o Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon Brann og ulykkesvern Veier og gater Boligfelt Havn og havneanlegg Sum anleggsdrift Skatteinntekter og r Andre statstilskudd Utlån Renter og avkastning Avdragsutgifter Avsetninger og tap Interne finansiering Mva komp fra investe Fordelte avskrivning Premieavvik pensjone Årets regnskapsmessi Sum rammetilskudd/felles Samlet resultat Siste endring 21/

131 Driftsregnskap Regnskap/2011 Rev.budsjett/2011 Vedtatt budsjett/2011 Avvik/2011 Ansvar Bevilgningsart NOK NOK NOK NOK 1000 Kommunestyret og and 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Eldrerådet 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Kontroll og revisjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Valg og partistøtte 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Overføringer til kir 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Overføringer til and 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Fellestjenester 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Fellestjenester 1FR Finansresultat Serviceavdeling 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Kantinedrift 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Leasing av bil 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat It drift 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Samisk språkutviklin 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Studiesenter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Bibliotek 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Landbruksvikar 1 Driftsregnskap Siste endring 21/

132 1DR Driftsresultat Kino 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Administrativ ledels 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Økonomiavdeling 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Fellesutgifter økono 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Personalavdeling 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Velferdsutvalget 1 Driftsregnskap 0 0 1DR Driftsresultat FR Finansresultat Premieavvik pensjone 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Undervisning - ledel 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Grunnskole og sfo, f 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Austertana oppveksts 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Boftsa oppvekstsente 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Seida skole 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Deanu sameskuvla 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Sirma oppvekstsenter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Siste endring 21/

133 2200 Losa 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Barnehager - fellest 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Åpen barnehage 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Private barnehager 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Tanabru barnehage 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Voksenopplæring 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Kompetansesenter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Legestasjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Fysioterapi 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Helsestasjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Ungdommens prevensjo 1FR Finansresultat Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Pleie- og omsorg - f 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Sone 1 - austertana 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Sone 2 - polmak 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Sykeavdelingen 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Siste endring 21/

134 4040 Tana omsorgssone 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Rehabilitering 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Hjelpetjenester - le 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Pedagogisk/psykologi 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Sosial rådgivning og 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Barnevern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Rusvern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Psykisk helsevern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Botjenesten 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Tana arbeidsservice 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat NAV 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Miljø og næring - le 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Næringsutviklig 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Landbruk 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Miljøvern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Arealplanlegging - t 1 Driftsregnskap Siste endring 21/

135 1DR Driftsresultat FR Finansresultat Kultur - ledelse og 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Kulturskole 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Samisk teater 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Museum 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Tanabru fritidsklubb 1 Driftsregnskap Ungdommens kulturmøn Ungdommens serviceko 1DR Driftsresultat Driftsregnskap DR Driftsresultat Driftsregnskap DR Driftsresultat Idrett og friluftsli 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Bygningsdrift - lede 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Eiendomsskatt 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Skole- og barnehageb 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Kunnskapens hus 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Helse- og sosialbygg 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Tana helsesenter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Administrasjons- og 1 Driftsregnskap Tana kommunale eiend 1DR Driftsresultat Driftsregnskap Siste endring 21/

136 1DR Driftsresultat Bortfeste av tomter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Diverse tilskudd fra 1 Driftsregnskap Forebyggende brannve 1DR Driftsresultat Driftsregnskap DR Driftsresultat Anleggsdrift - ledel 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Løyper i utmark 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Lysløyper 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Offentlige plasser o 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Vannforsyning 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Avløp og rensing 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Renovasjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Brann og ulykkesvern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Veier og gater 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Boligfelt 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Havn og havneanlegg 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Skatteinntekter og r 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Siste endring 21/

137 1FR Finansresultat Andre statstilskudd 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Utlån 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Renter og avkastning 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Avdragsutgifter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Avsetninger og tap 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Interne finansiering 1 Driftsregnskap FR Finansresultat Mva komp fra investe 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat FR Finansresultat Fordelte avskrivning 1 Driftsregnskap 4-4 1FR Finansresultat Årets regnskapsmessi 1 Driftsregnskap FR Finansresultat Samlet resultat Kapitalregnskap Regnskap/2011 Rev.budsjett Vedtatt budsjett Avvik/2011 Ansvar Bevilgningsart NOK NOK NOK NOK 1210 It drift 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Kino 0 Investeringsregnskap 0 0 0IR Investeringsresultat FR Finansresultat Siste endring 21/

138 1600 Økonomiavdeling 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Grunnskole og sfo, f 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Miljøvern 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Kultur - ledelse og 0 Investeringsregnskap 0 0 0IR Investeringsresultat FR Finansresultat Idrett og friluftsli 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat Bygningsdrift - lede 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat Skole- og barnehageb 0FR Finansresultat Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Helse- og sosialbygg 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Tana helsesenter 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Administrasjons- og 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Diverse tilskudd fra 0 Investeringsregnskap Forebyggende brannve 0IR Investeringsresultat Investeringsregnskap FR Finansresultat Løyper i utmark 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Offentlige plasser o 0 Investeringsregnskap 0 0 0IR Investeringsresultat Siste endring 21/

139 0FR Finansresultat Vannforsyning 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Avløp og rensing 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat Brann og ulykkesvern 0FR Finansresultat Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Veier og gater 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Boligfelt 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat Havn og havneanlegg 0FR Finansresultat Investeringsregnskap IR Investeringsresultat FR Finansresultat Avdragsutgifter 0 Investeringsregnskap 0 0 0IR Investeringsresultat FR Finansresultat Samlet resultat Balanseregnskap 2 2 Balanse Kasse 8 847, , Kasse - museum ,80 0, Kasse - Polmak alders og sykehjem 876, , Kasse - Austertana eldresenter 551,00 100, Kasse - Legesenter 6 625, , Kasse - Sykeavdeling helsesenter 785,50 207, Kino kasse 750,00 0, Kasse , , Bank , , Bank innbetaling fakturering , , Foliokonto SNN , , Legesenter gml , ,97 Siste endring 21/

140 Ocr gml , , Manuelle utbetalinger , , Utlånsterminal ,20 0, Kraftfond , , Private avløpsanlegg , , Depostitum husleie , , Bibliotekinnbetalinger , , Nærings- omstillingsfond , , Velferdsutvalg , , Tidligere Tana utviklingselskap , , Viltfond , , A-tana musikkrposjekt ,62 0, Aksjon Terskij , , Dnb folio , , Nes pr.gjeld sp.bank , , Klp rentefond , , Ikke identifiserte betalinger 0, , Kortsiktige fordringer , , Skattetrekkskonto , , Interimskonti , , Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Mva-kompensasjon, refusjonskrav 7 851, , Mva komp krav, konvertering 0, , Interimskonto sykerefusjoner 0, , Interimskonto permisjonsrefusjoner 0, , Refusjoner fra staten , , Interimskonto sykelønnsrefusjon , , Interimskonto sykelønnsrefusjon, permisjon , , Avsatte feriepenger refusjon , , Korts. lån Stats- / trygdeforvaltningen , , Inngående Mva 4 831, , Inngående Mva, Konvertering , , Månedsoppgjør skatt , , Korts. lån Sektor for skatteinnkreving , , Lindorff, innbetalt på forvaltingslån 478, , Korts. lån Kreditforetak/finansieringss 478, , Refusjon fra andre kommuner , , Refusjoner fra fylkeskommunen , , Refusjoner fra Kirkelig fellesråd , , Korts. lån Kommuneforvaltningen , ,74 Siste endring 21/

141 Refusjoner fra Tana komm.eiendom KF , , Korts. lån Kommunal forretningsdrift , , Div. fordringer private , , Kundefordringer - FI-CA, konvertering , , Kundefordringer - FI-CA , , Faktura ført i 2012 mot ,73 0, Føring av tap/kommunal fakturering 0, , Lønnskrav T.J. 0, , Lønnstrekk L.D. 0, , Forfalt på forvaltningslån , , Diverse refusjoner 0, , Reiseforskudd , , Tilfeldig forskudd ansatte , , Returlønn , , Forskudd feriepenger 6 000,00 0, Korts. lån Husholdninger , , Interimskonto fordringer , , Motpost negativ lønn , , Motpost små utbetalinger -40,92-25, Interimskonti , , Kortsiktige fordringer , , Premieavvik vital , , Premieavvik klp , , Premieavvik spk , , Premieavvik Livsforsikring mv , , Premieavvik , , Omløpsmidler , , Pensjonsmidler vital , , Pensjonsmidler klp , , Pensjonsmidler spk , , Pensjonsmidler i Livsforsikring mv , , Pensjonsmidler , , Finnmark kommunerevisjon , , Aksje/andel i Kommuneforvaltningen , ,00 Siste endring 21/

142 Tana kommunale eiendomsselskap KF , , Aksje/andel i Kommunal forretnignsdrift , , Øst-finnmark avfallsselskap ans , , Biblioteksentralen al 600,00 600, Aksje/andel i Selvstendige kommuneforet , , Samisk nærings- og utredningssenter AS , , Varanger Kraft AS , , Tana arbeidsservice as , , Indre finnmark utviklingsselskap , , Gjeddevann vannverk al , , Diverse andelssbevis 0, , Skiippagurrafestivalene 0, , Ridehall as , , Aksje/andel i Private foretak , , Aksjer og andeler , , Sosiale lån , , Forvaltningslån , , Forskudd spillemidler Tanahall AS ,00 0, Utlån til Husholdninger , , Utlån , , Kontor og datamaskiner , , Maskiner, inventar, verktøy, transportmi , , Maskiner, inventar, verktøy, transportmi 1,00 1, Interimskonti , , Utstyr, maskiner og transportmidler , , Tomter , , Brbil/p-plass/tekn.an/rens/forbr.anl/pum , , Boliger/skole/barnehager/idretsh./veier/ , , Forretn/lager/adm.bygg/sykehj./kulturb. og lignend , , Interimskonti , , Faste eiendommer og anlegg , , Anleggsmidler , ,68 2EID 2EID Eiendeler , ,43 2AKT 2AKT Eiendeler Siste endring 21/

143 010,41 181, Trygdeavgift grensegjengere ,00 0, Korts. gjeld Stats- / trygdeforvaltning ,00 0, Utgående Mva 0, , Mva oppgjørskonto , , Oppgj.konto skyldig mva 0, , Påleggstrekk , , Forskuddstrekk , , Korts. gjeld Sektor for trygdeforvaltn , , Påløpte renter , , Korts gjeld Kredittforetak/finansiering , , Premieavvik klp , , Arb.givers andel klp 0, , Arb.givers andel stp 0, , Arb.givers andel vital 0, , Ansattes andel 2 % stp 0, , Ansattes andel 2 % vital 0, , Ansattes andel 2 % vital 0, , Forsikring , , Midlertidig pensjonstrekk stp 0,00 556, Arbgivers andel pensjon KLP (motpost) , , Arbgivers andel pensjon SPK (motpost) , , Arbgivers andel pensjon diverse (motpost) , , Midlirtidig pensjonstrekk (KLP) 635,15 0, Pensjonstrekk 2% KLP , , Pensjonstrekk 2% SPK ,96 0, Pensjonstrekk 2% diverse , , Midlertidig pensjonstrekk diverse , , Forsikringer, motkonto , , Korts. gjeld Livsforsikring mv , , Ou-midler 0, , Bidragstrekk, bankgiro , , Pc-trekk ansatte 0, , Pc-trekk fra , , Pc-trekk , , Negativ lønn , , Utdanningsforbundet 0, , Norsk musiker-m.p. for.bg ,00-105, Statens innkrevingssentral mo i rana 0,00-700, Innbetalt til komfakt , , Gjennomgangskonto skatt 0, , Kortautomat legesenter , , Tana Kommunale Eiendom KF komfakt - annen 0, ,00 Siste endring 21/

144 gjeld Korts. gjeld Komuneforvaltningen , , Leverandørgjeld , , Leverandørgjeld 0, , Leverandørgjeld - manuelt betalt 0, , Korts. gjeld Private foretak , , Helse finnmark. a-konto , , Tilbakeholdt beløp div. prosjekter 0, , Lønnstrekk til etablererbanken , , Depositum husleie , , Depositum nøkkelkort LOSAbygg , , Fritidsforsikring betalt selv 5 000, , Påløpte feriepenger forrige år (motpost) , , Påløpte feriepenger (motpost) , , Netto utbeltalt kontant, lønn 30,95-300, Ansattreskontro, utbetalt reisegodtgjørelse 7 020, , Opplysningsfond , , Husleie 0,00 837, PC-Trekk netto-ordning 0, , Korts. gjeld Husholdninger , , Interimskonto gjeld , , Ekstra arbeidsgivers andel KLP (motpost) 0, , Ekstra arbeidsgivers andel diverse (motpost) 0, , Hjelpekonto trygderefusjon , , Hjelpekonto feriepenger ref. 0, , Interimskonti , , Annen kortsiktig gjeld , , Premieavvik klp , , Premieavvik spk , , Premieavvik Livsforsikring mv , , Premieavvik , , Kortsiktig gjeld , , Pensjonsforpliktelse vital , , Pensjonsforpliktelse klp , , Pensjonsforpliktelse spk Pensjonsforpliktelse Livsforsikring mv. 866, ,00 990, ,00 Siste endring 21/

145 , , Pensjonsforpliktelse Husbank , , Husbank , , Husbank , , Husbank , , Husbank ,00 0, Husbank , , Husbank , , Husbank , , Husbank , , Lån i Statlige låneinstitusjoner , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken ,00 300, Kommunalbanken ,00 230, Kommunalbanken , , Kommunalbanken ,00 810, Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken ,00 0, Kommunalbanken , , Lån i Kredittforetak/finansieringsselsk , , Klp, , , Klp, , , Klp, , , Lån i Livsforsikring mv , , Andre lån , , Langsiktig gjeld , ,00 2GJE 2GJE Gjeld , , Tanaregistrene 0, ,00 Siste endring 21/

146 Praksisgodtgjøring ,00 0, Tospråklige prosjektmidler ,00 0, Termer for tjenestebeskrivelse , , Prostitusjon - kvinnevold 0, , Velferdsutvalg , , Arbeids- og miljøutvalg 0, , Skuvla- manaidgardi proseakta ,00 0, Giellaleairaskuvla ,00 0, Lærerstipend OKU vedtak ,00 0, Kompentansemidler skole , , A-tana OS musikkprosjekt ,62 0, Samarbeid over grensen, sirma skole , , Bonusskol , , Musikkinstrumenter Boftsa oppvekstsenter -150, , FORMYE UTB.STATSTILSK. SEIDA BARNEHAGE -10,00-10, Skjønnsmidler tanabru barnehage , , Matpenger austertana barnehage , , Matpenger tanabru barnehage , , Kompetanseheving i barnehagen , , Skjønnmidler felles barenehager , , Statsstilskudd voksenopplæring 0, , Prosjekt møtested , , Ovttas Samisk språk- skole- og barnehageutvikling , , Kompetanseutvikling , , Utviklingsprosjekt autstertana , , Fysisk aktivitet og måltider i skolen , , Prosjektmidler FEIDE , , Videreutdanning lærere , , Arbeidslivsfag , , Kompetansemidler Sametinget , , Nordområdesamarbeid Sirma - Utsjok , , Etterutdanning lærere ØFK ,51 0, Kulturskoleprosjekt ØFK ,20 0, RSK-midler ØFK ,04 0, Assistentopplæring barnehage ØFK ,00 0, Skjønnsmidler koordinering ,85 0, Studentrefusjon , , Ressurssenter tana legesenter , , Ungdommens prevensjonskontor , , Minnefond 0, , Godt samliv , , Lindrende behandling ved livets slutt , , Videreutdanning psykiatri, tilskudd Fylkesmannen , ,00 Siste endring 21/

147 Stipend til helsefagarbeiderutdanningen PLO , , Demensteam Polmak ,00 0, Interkomm.barnevern. utreding , , Adferdssenter - hjelpetjenesten , , Forebyggende rus/psykriatri. hjelpetjene , , Sametinget midler til PMTO 0, , Stipendmidler M.V.D. Botjenesten ,00 0, Næringsutvikling/rådgivning , , Nærings- omstillingsfond , , Kulturlandskap , , Midler fra norsk kulturåd , , Flerbruksplan, tana vassdraget , , Kraftfond til tiltak i austertana , , Viltfond , , Deanu gama , , Joddu , , Etablererbanken , , Landbruksvikar , , Opphjelp av fisk , , Snowboard anlegg , , Aktivitetsstøtte kulturskolen , , Konsolidering av museumsiida , , Registreringsprosjekt museum , , Fredet stall , , Fredet stabbur , , Etablering av ungdomssråd , , Vannområde Tana ,00 0, Den kulturelle spaserstokken , , KOM I FOKUS ,20 0, Boligtilskudd til tilpasning , , Boligtilskudd til etablering , , Tap på etableringslån , , Private avløpsanlegg , , Interreg 0, , Låneavdragsfond , , Selvkostfond vanndistrubusjon , , Selvkostfond avløp , , Selvkostfond slam ,00 0, Selvkostfond renovasjon , , Vei til Tanahus ,00 0, Klp- egenkapitalinnskudd 0, , Interimskonti , ,01 Siste endring 21/

148 Bundne driftsfond , , Ubundet investeringsfond ,23 0, Elveforebygging Austertana ,00 0, Interimskonti ,23 0, Ubundne investeringsfond ,23 0, Skjermet avdeling sykestua , , Fond arbeidskirke tana bru 0,00 0, Vei og trafikksikkerhet 0, , Skipagurra vannverk 0, , Elveforebygging birkestrand 0, , Ekstra ordinært innfridd forvaltningslån , , Innfridd forvaltningslån , , Interimskonti , , Bundne investeringsfond , , Bygdesekretær. KST 4/ , , Ungdomsråd. KST 4/ , , Spillemidler til e.o nedbetaling av lån , , Utmarksplan, avsatt ,40 0, Utsiktsrydding, avsatt ,00 0, Årsoverskudd - dekning uttak 0,20 0, Polmak skolebygg - Avsatt ubrukt i ,00 0, Barmarkstraseer, avsatt ,00 0, Premieavvik pensjoner 0, , Formannskapets disposisjon , , Disposisjonsfond , , Primærnæringsfond , , Havneutvalgets disposisjon , , Kunstgressbane Tanabru. Kst 59/ ,00 0, Oppreisningsordning barnehjemsbarn , , Interimskonti , , Disposisjonsfond , , Endring regnskapsprinsippper drift , , Endring i regnskapsprinsipp-drift , , Endring i regnskapsprinsipp , , Regnskapsmessig mindreforbruk - drift , , Interimskonti , , Regnskapsmessig merforbruk - investering 0, , Interimskonti 0, , Avdrag på eksterne lån , , Bruk av lånemidler , ,13 Siste endring 21/

149 Motatt avdrag på lån , , Avskrivning på utlån 0, , Endring pensjonsforpliktelse , , Endring pensjonsmidler , , Sosiale lån - innbetalinger 0, , Salg av fast eiendom 0, , Avskrivning fast eiendom , , Nedskrivning fast eiendom , , Avskrivning maskiner og utstyr , , Aktivering av fast eiendom og utstyr , , Oppskriving av fast eiendom og utstyr , , Utlån forvaltningslån , , Andre utlån ,00 0, Salg av driftsmidler 6 482,00 0, Nedskriving aksjer og andeler ,00 0, Kapitalkonto , , Interimskonti , , Over-Underskudd, likv.reserve, kapitalkon , , Bokført egenkapital , ,12 2KAP 2KAP Bokført egenkapital , ,12 2PAS 2PAS Gjeld og egenkapital , , Ubrukte lånemidler , , Arbeidsmiljøtiltak i austertana barnehag 0, , Elveforebygging holmesund 0, , Orgel tana kirke 0, , Torhop vannverk 0, , Alleknjarg vannverk , , Skipagurra vannverk 0, , Østre seida vannverk 0, , Austertana barnehage 0, , Vestertana internat 0, , Ungdommens hus , , Vei ved normaskin 0, , Biler 0, , Boftsa skole, nytt tak 0, , Seida skole, dørautomatikk 0, ,00 Siste endring 21/

150 Austertana oppvekstsenter 0, , Seida skole renovering 0, , Austertana vannverk , , Polmak Øst, vannverk 0, , Skipagurra vannverk 0, , Skipagurra renseanlegg , , Utstyr til treningsstudio 0, , Kopimaskin Seida skole 0, , Rådhuset, renovering 0, , Seida skole, energi automatikk 0, , Austertana eldresenter, strakstiltak 0, , Skjermet enhet, sykeavdelingen , , Kunstgressbane Tanabru , , Veger og gater 0, , Ekstra til vegplan 0, , NAV kontor 0, , Digital kino 0, , Enøk , , Elektronisk låsesystem 0, , Gravemaskin 0, , Lismajævre vannverk , , Brannbil , , Startlån , , Interimskonti , , Memoriakonto for ubrukte lånemidler , , Gjeldsordn. ai , , Gjeldsordning arf , , Interimskonti , , Grunnlagskonto Mva kompensasjon - full sats , , Grunnlagskonto Mva kompensasjon - halv sats ,68-535, Grunnlagskonto Mva kompensasjon - lav sats ,04 0, Interimskonti grunnlag mva-komp , , Andre memoriakonti , , Motkonto grunnlagskonti Mva kompensasjon , , Motpost ubrukte lånemidler , , Vedtatt bruk av disposisjonsfond , , Kapital ikke medgått. avsatt til fond , ,00 Siste endring 21/

151 Vedtatt bruk av ub. kap.fond , , Gjeldsordning, tapsført, ikke foreldet , , Interimskonti , , Motkonto for memoriakontiene , , Memoriakonti -7,00-3,65 2MEM 2MEM Memoriakonti -7,00-3,65 2MEK 2MEK Memoriakonti -7,00-3, Balanse -24,06-0,20 Siste endring 21/

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173 Deanu gielda - Tana kommune : 151 & : 2011/ & : Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 116/ Kommunestyret Tertialrapport 1. tertial 2012 Rådmannens forslag til vedtak Tertialrapport for 1. tertial 2012, tas til orientering. Saksopplysninger Tertialrapporten følger som eget vedlegg. Vurdering Rapporten viser at det er god kontroll på økonomien.

174 2012 Tertialrapport Tana kommune 1. tertial Tana Kommune