ANATOMI. Norsk bruksanvisning Produktnummer: Bruksanvisningens versjonsnummer: 1.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANATOMI. Norsk bruksanvisning - 1 - Produktnummer: 41605 Bruksanvisningens versjonsnummer: 1.0"

Transkript

1 ANATOMI Norsk bruksanvisning Produktnummer: Bruksanvisningens versjonsnummer:

2 INNLEDNING Dette settet Anatomi 2000 er laget med tanke på barn på ca. 8 år og oppover. Settet gir ved hjelp av lek og forskjellige slags spill en spennende introduksjon til menneskekroppens anatomi her er det virkelig mye å lære. I tillegg vil barna oppøve både tålmodighet og observasjonsevne. Her er det mulig å gjøre sine egne oppdagelser! Dette settet vil kunne bli et viktig springbrett for både for fantasi og kreativitet så vel som for vitenskapelige studier. Joustras produkter er av høy kvalitet og har gjennomgått grundig testing med hensyn til sikkerhet og trygg bruk. Ønsker du mer informasjon om dette settet foreslår vi at du sjekker på Her vil du etter hvert finne både oppdateringer og tillegg til dette veiledningsheftet. Spørsmål eller kommentarer vedrørende dette settet? Send en til Vi lover å svare så snart vi kan. Finner du feil eller uklarheter i denne veiledningen er vi takknemlig om du gir oss en kort melding pr. e-post. HVA FØLGER MED DETTE SETTET? En samling knokler som kan bygges sammen til et skjelett En samling med organer som kan monteres sammen i overkropp og mage/underkropp. En plastkropp som er delt i en for og en bakdel. Viser en del av muskelgruppene i kroppen. En liten plate/sokkel til å sette den ferdig monterte kroppen på 3 Illustrerte plansjer med anatomiske illustrasjoner og spill Dette veiledningsheftet (samt et tilsvarende hefte på flere andre europeiske språk). Dette settet inneholder 3 deler med anatomiske enheter som kan monteres sammen: En modell av kroppen/musklene dvs. et plasthylster som er delt i to og har plass til skjelettet og de øvrige organene. Skjelettet Kroppens indre organer I dette heftet er det et stort antall figurer med forklaringer. Du kan gjerne ta ekstra kopier av eller skrive ut illustrasjonene (om du har lastet ned denne som en e-bok). Noen av figurene må du ha lett tilgjengelig om du ønsker å prøve noen av spillene som beskrives bakerst i dette heftet. Dette heftet er også inndelt i tre hoveddeler: Sider med illustrasjoner og forklaringer på hvordan du skal sette den anatomiske modellen sammen. En serie med illustrasjoner med tilhørende forklaringer som viser hvordan menneskekroppen er sammensatt og fungerer. Spill som du kan spille med dine venner. Spillene vil være en inspirasjon til lettere å lære hvor hovedorganene i kroppen sitter og hvordan de ser ut. I tillegg til å gjenkjenne organene i selve spillet vil dette helt sikkert også hjelpe spillerne til å bli bedre kjent med sin egen kropp. Som du kanskje allerede har sett følger det med en liten boks maling og en pensel. Med denne kan du male hår, øyne og øyenbryn på modellen din. Pass på så du ikke får maling i øynene! Ha ikke malingen i munnen! Ikke innhaler gassen fra malingen! - 2 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 HVA FØLGER MED DETTE SETTET?...2 INNHOLDSFORTEGNELSE...3 SETTE SAMMEN SKJELETTET...4 SKJELETTET...7 HODET...9 OVERKROPPEN...10 LEMMENE - ARMER OG BEN...11 MUSKLENE...14 FORDØYELSESSYSTEMET...15 BLODOMLØPET...17 LUFTVEIENE...18 URINVEIENE...20 NERVESYSTEMET...21 ENDOKRINSYSTEMET...22 SKJELLETTSPILL...23 ORGANSPILLET...24 LOTTO...25 DOMINO...26 ANATOMI-QUIZ...26 ALFABETISK INDEX

4 SETTE SAMMEN SKJELETTET Sett sammen skjelettet som vist på figurene 1 10 på denne siden. hull på hver av hælene. 1. Sett hjernen inn i hodeskallen. 2. Sett deretter sammen organene som vist på neste side. Skyv organene opp og inn i brystkassen. De fremre ribbenene kan om nødvendig løsnes når du skyver organene på plass. 3. Sjekk deretter at alle ben og organer har kommet skikkelig på plass. 4. Plasser så hele skjellettet med organene inn i den bakre delen av den delte kroppen. 5. Lukk den igjen med frontdelen. 6. Sett til slutt figuren på plass på sokkelen. Det er to små pinner på sokkelen som passer inn i tilpassede - 4 -

5 Oppgave: Forsøk å lokalisere alle hoveddelene på kroppen v.h.a. figuren du har satt sammen. Deretter kan du ved hjelp av figuren nedenfor tenke deg at dette er din kropp og så markere navnene på de forskjellige kropssdelene og organene

6 - 6 -

7 Hode 1. Kranium (hodeskallen) 2. Fjes Bryst og mage 3. Brystkasse 4. Mage Arm 11. Skulder 12. Arm 13. Albue 14. Underarm 15. Håndledd 16. Hånd Ben 5. Hofte 6. Lår 7. Kne 8. Leg 9. Ankel 10. Fot 17. Knehase 18. Legg 19. Vrist 20. Hæl 21. Tær 22. Fotsåle SKJELETTET Som for alle virveldyr er menneskekroppen bygget opp av knokler som sammen danner skjelettet. Til sammen består skjelettet av 208 knokler fra hode via overkropp, armer og ben til fingertupper og tær. Skjelettet utgjør ca. 1/5 av kroppens vekt

8 Din modell har bare 20 sett med knokler. Hvert av settene inneholder hele knokkelgrupper. Skjelettfiguren nedenfor og med de nummererte betegnelsene vil hjelpe deg å identifisere de fleste ben og knokkelgruppene i kroppen. Se nøye på hver av knokkelgruppene som følger med i settet ditt. Forsøk å gjenkjenne formen på de forskjellige benene og lær navnene. VISSTE DU AT...? Den eldste kjente stamfaren(-moren) vår er en kvinne. Og at hun kalles LUCY. Forskere oppdaget i Etiopia 1954 veldig gamle skjelettrester faktisk mer enn 40% av benene i kroppen til et menneske. De fant ut at var en kvinne og kalte henne for Lucy. Undersøkelsene som forskerne har gjort tyder på at knoklene er omtrent 3 millioner år gamle. Lucy var sannsynligvis bare rundt 20 år da hun døde. Fram til de fant disse knoklene hadde man kun funnet fragmenter av kjeveben, hodeskaller og lignende fra de elste av menneskets forfedre

9 1. Kranium 2. Fjes 3. Krageben 4. Brystben 5. Skulderblad 6. Ribbenene 7. Overarmsben 8. Ryggsøylen 9. Bekken 10. Spoleben 11. Albuben 12. Håndrotsknokler 13. Mellomhåndsben 14. Fingerknoklene 15. Lårben 16. Kneskål 17. Skinnebein 18. Leggben 19. TARSALS 20. METATARSALS 21. PHALANGES 22. Skulder 23. Arm 24. Underarm 25. Hofte 26. Håndledd 27. Hånd 28. Fingre 29. Lår 30. Legg 31. Vrist 32. Fotsåle 33. Tær HODET Hodet er sammensatt av to hoveddeler: 1. Kraniet en slags benkasse som er sammensatt av åtte flate ben som nærmest er loddet sammen. De største delene er: Pannebenet som er foran og også inneholder forhøyningen ved øyenbrynene (brynbenet) og hulrommene der øynene sitter. De to issebenene som sitter rett bak pannebenet. De to tinningbenene med hull for hvert sitt øre. Bakhodebenet hvor hodet hviler på den øverste halsvirvelen 2. Ansiktet, som er sammensatt av 14 ben, hvor vi kan gjenkjenne følgende: Nesen eller nesebenet Overkjevebenet - 9 -

10 Underkjevebenet somer det eneste benet i hodet som kan beveges. Bevegelsene foretas ved hjelp av to ovale knuter tuberklene. Dette er i kjeveleddene som er sammenkoblet i to hulrom i kraniet. 1. Isseben 2. Panneben 3. Isseben 4. Bakhodeben 5. Panneben 6. Brynben 7. Neseben 8. Hulrom (for øye) 9. Overkjeve 10. Isseben 11. Tinningben 12. Bakhodeben 13. Kjeveledd 14. Ørekile 15. underkjeve 16. Panneben 17. Bakhodeben 18. Tinningben 19. Isseben OVERKROPPEN Overkroppen består av en fleksibel akse ryggsøylen som er koblet til 12 par ribben som utgjør en slags kasse nemlig brystkassen. Ryggsøylen er ikke helt rett men kurvet som vist på figuren til høyre. Ryggsøylen er satt sammen av en stabel med mange små knokler. Disse kalles ryggvirvlene (vertebra). Ryggsøylen kan grupperes i fem forskjellige virveltyper: 7 hals./nakkevirvler 12 ryggvirvler som sitter sammen med ribbenene Som d u så vidt kan se av figuren nedenfor gror de 10 øverste ribbenparene sammen i brystbenet mens de to nederste ribbenene ikke gjør det. 5 lumbalvirvler (disse er de største av alle ryggvirvlene) 5 korsbenvirvler, sammenføyd som et eneste ben korsbenet 4 tett sammenføyde virvler som sammen har form som et trekantet ben halebenet

11 Forsøk om du kan gjenkjenne de forskjellige benene eller bengruppene på din egen kropp eller kanskje det er enklere på kroppen til en venn. Bruk gjerne skjelettmodellen for å sammenligne med. Forklaring til figurene: 1. 7 nakkevirvler 6. 7 virkelige ribben ryggvirvler (sammenkoblet med ribbenene) 7. Brystbenet 3. 5 lumbalvirvler 8. 3 falske ribben 4. 5 sammenføyde korsvirvler (korsbenet) 9. 2 falske ribben 5. 4 virvler som sammen utgjør halebenet LEMMENE - ARMER OG BEN Armene er sammensatt av flere ben: Skulderbladet og kragebenet som er koblingen mellom arm og kropp. Disse benene danner sammen skulderen. Overarmsbenet som gjenkjennes ved den runde formen øverst og en utbøyning som gir et lite hulrom nederst. Albueben (Ulna) og spoleben (Radius) som er de to benene i underarmen. Albuebe net er relativt lett å gjenkjenne den øvre enden (albuen) passer inn i hulrommet i overarmsbenet på en slik måte at underarmen forhindres i å bli bøyd bakover

12 Kjennpå underarmen og merk deg hvordan spolebenet dreier rundt albubenet slik at hånden din kan rotere, f.eks. slik at du kan vri om nøkkelen i en lås. Hånden består av: Håndroten (carpus) som også utgjør håndleddet består av 8 små knokler. Mellomhånden (metacarpus) som er de 5 benene som utgjør selve hånden (1. til 5. metacarpalben). Fingrene (digiti manus eller phalanges). Alle fingrene med unntak av tommelen har tre ben. Tommelen har kun to. Forklaring til figurene: 1. Spoleben 7. Overarmsben 2. Albueben 8. Sploleben 3. Overarmsben (Spolebenet og albuebenet 9. Albueben krysser hverandre når en nøkkel settes i låsen) 4. Nøkkelen er vridd; Spolebenet og albuebenet håndrotsknokler 5. er nå parallelle. Krageben 11. Fingrene 6. Skulderblad Mellomhåndben ( metacarpus)

13 De nedre lemmene bena er også sammensatt av flere store knokler: Bekkenbenet solid festet til korsbenet Lårbenet (femur) er kraftig og lett gjenkjennbart, blant annet på grunn av den karakteristiske toppen der benet peker ut til siden (mot hoften). Kneskålen Skinnebenet og leggbenet til sammen utgjør dette det vi ofte kaller leggbeinene. For lett å kunne gjenkjenne disse senere bør du merke deg at leggbenet (fibula) er mye tynnere enn de fremre skinnebenet. Foten, som er satt sammen av: o Fotroten (tarsus) som består av syv knokler, hvorav den største er hælen o Mellomfoten (metatarsus) 5 eller fotbenet består av knokler o Tærne (phalanges) som igjen består av tærnes grunnfalanger, midtfalanger og endefalanger. For stortåen må vi gjøre ett unntak. Den har kun to knokler (grunnfalang og endefalang) Bruk skjellett modellen til å finne/identifisere de forskjellige knoklene. Forsøk også om du finner noen av knoklene inne i ditt eget ben/fot. o 1. Bekken 2. Lårben Kneskål Leggben fotrotknokler (tarsal) 5 mellomfotsben (metatarsal) 7. Skinneben 8. Tærne (falangene)

14 MUSKLENE Musklene ligger under huden og kan ikke sees direkte. I modellen av kroppen som følger med dette settet er derimot musklene godt synlige. Dette kalles skjellettmusklene fordi de er knyttet til benene på skjelettet. Disse musklene kan bevisst kontrolleres og sikrer at vi er i stand til å stå og gå. Diagrammene på denne og neste side viser alle store muskelgruppene i kroppen. Ved hjelp av disse og plastmodellen kan du finne nærmere ut av hvilke muskler som er i virksomhet i kroppen din. Det fins flere muskler en de som er synlige på plastmodellen. Disse er ikke knyttet til knoklene men til organene (f.eks. mage og tarmmusklene) som sørger for at maten beveger seg rundt i kroppen. Disse kalles hvite muskler du kan ikke kontrollere dem selv de bare gjør jobben sin. Det samme gjelder hjertet, som vi kaller en rød muskel: Hjertet sørger for at blodet hele tiden strømmer gjennom organene og rundt i hele kroppen. Musklene 13. Halsmuskler (store sagtannmuskler) 1. Øyelokk ringformet muskel 14. Ytre skrå bukmuskel (bøyer og dreier overkroppen) 2. Ringformet leppemuskel 15. Skreddermuskelen 3. Deltamuskelen (løfter armen) 16. Muskler som løfter foten i ankelen 4. Den store brystmuskelen (hever armen 17. Muskel som styrer tærnes bevegelser fram og inntil kroppen) Biceps muskler som bøyer armen Den rette bukmuskelen (bøyer overkroppen fram) Halsmuskler Trapesmuskelen 7. Muskel som beveger håndledd og fingre 20. Deltamuskler 8. Muskler som strekker kneet 21. Triceps Muskler som løfter foten nedover i ankelen Musklene i tinningen Muskel som beveger håndledd og fingre Den store setemuskelen 11. Kjevemusklene (styrer kjevens bevegelser) 24. Hasemusklene (baksiden av lårene) 12. Halsmuskler (dreier hodet og bøyer halsen) 25. Legg og hælmuskel 26. Akilles-sene

15 VISSTE DU AT...? Ansiktsmuskelene dvs. de musklene du bruker for å gjøre mimikk med fjeset er skissert på figuren under. For å se hvordan musklene virker så kan du jo ganske enkelt stille deg foran et speil og gjøre mimikk, som for eksempel å se trist ut, smile, være overrasket, tygge tyggegummi, etc.. FORDØYELSESSYSTEMET Fordøyelsessystemet omgjør maten til substanser som kan komme inn i blodstrømmen via veggene i tykktarmen. Fordøyelsen gjør maten tilgjengelig rundt omkring i hele kroppen, som f.eks. i hjernen og musklene. Fordøyelsen foregår ved hjelp av: Fordøyelseskanalen, dvs. matens vei fra munnen gjennom spiserør, magesekk og tarmene. Fordøyelseskjertlene, som tilfører maten forskjellige substanser etter hvert som den passerer igjennom fordøyelseskanalen. Fordøyelseskanalen kan deles inn i: 1. Munnen, med lepper, gummene og tennene, ganen og tungen. I munnen begynner oppdelingen av maten ved at vi tygger den opp i små biter. Spyttet hjelper også til i prosessen med å klargjøre maten for å bli fordøyet. 2. Svelget (farynks) som leder til både spiserør og luftveien til lungene. 3. Spiserøret som er et ca. 25 cm langt rør som bringer maten fra munn til mage. Tiden maten bruker gjennom spiserøret varierer fra 10 til 25 sekunder. 4. Magesekken virker som en slags beholder med plass til ca. 2,5 liter. Her blir maten løst opp til ganske små deler ved hjelp av magesaftene. Maten blir i magesekken i mellom 2 og 8 timer. 5. Fra magesekken går maten over i tynntarmen denne er en 7 8 meter lang slange der maten ved hjelp av spesielle væsker (safter) blir nedbrutt slik at den til slutt er klar for å suges opp via tarmveggene. Maten bruker vanligvis 7 8 timer på sin vei igjennom tynntarmen. I tynntarmens øverste del, tolvfingertarmen blir de viktigste fordøyelsesvæskene, bukspytt (fra bukspyttkjertelen) og galle (fra leveren) tilsatt. 6. Etter at tynntarmen er passert går maten over i tykktarmen som er på omtrent 1,5 meter. Med til tykktarmen hører også blindtarmen. Tykktarmen kan deles i oppadgående, tverr og nedadgående tykktarm sjekk modellen din så ser du hvorfor. Etter denne kommer endetarmen og endetarmsåpningen (anus). Fordøyelsesavfallet bruker ca 15 timer på veien gjennom tykktarm og endetarm før det må ut. I tykktarmen foregår det en ganske kraftig bakteriell virksomhet. Når det til slutt forlater endetarmen, består tarminnholdet stort sett av ufordøyelige matrester og bakterier. Fordøyelseskjertlene består av: 1. Spyttkjertlene i munnen til sammen 3 par. De skiller ut spytt hele tiden. Dersom du får kusma er dette en betennelse av ørespyttkjertlene. 2. Leveren en stor kjertel som produserer galle som mellomlagres i galleblæren. 3. Bukspyttkjertelen skiller ut bukspytt i tolvfingertarmen. Den produserer også en substans som er kjent som hormon (se mer om dette under beskrivelsen av det indresekretoriske endokrine systemet, side 22)

16 VISSTE DU AT...? At det tar mellom 16 og 36 timer fra du spiser maten til den har passert hele fordøyelseskanalen og kommer ut gjennom endetarmsåpningen. Sannsynligvis kommer dagens lunsj ut engang utpå ettermiddagen eller kvelden i morgen. Milten som sitter festet i tolvfingertarmen har egentlig ingen ting med fordøyelsen å gjøre. Den er derimot et reservoar for røde blodlegemer. Fordøyelsessystemet 1. Munn 2. Spiserør 3. Lever 4. Tolvfingertarm 5. Galleblære 6. Tynntarmen 7. Tykktarm 8. Blindtarmen 9. Spyttkjertler (munn) 10. Svelg Magesekk Tolvfingertarm 13. Tverrgående tykktarm 14. Nedadgående tykktarm 15. Endetarm 16. Endetarmsåpning

17 BLODOMLØPET Blodet som pumpes rundt i kroppen ved hjelp av hjertet bringer føde og oksygen til organene (som f.eks. musklene, hjernen, tennene, håret, osv...). Blodet fjerner også karbondioksid og annet avfall fra organene. Hjertet til en voksen mann i ro slår omtrent 75 slag i minuttet. I løpet av et minutt forsyner hjertet hele kroppen med mellom 5 og 6 liter blod. Hvert hjerteslag varer 0,8 sekunder. Arteriene, som er de store blodårene ut fra hjertet grenes av i tynnere og tynnere årer og hvert eneste organ har et tett nettverk av veldig tynne blodårer. Disse kan være så tynne som et hårstrå og det er derfor disse blodårene kalles kapillarer. Kapillarene har en diameter på 8/1000 millimeter (0,008 millimeter). Hvis vi kunne lagt alle kapillarene i kroppen ende til ende ville de blitt en tråd som er kilometer lang. Oppgave: Sjekk modellen din og fargelegg de store blodårene på figuren nedenfor med blått og rødt på samme måte som på modellen. Merk deg hvordan de store blodårene går ut fra hjertet og følg dem rundt til de forskjellige delene av kroppen. Hjertet 1. Øvre hulvene 2. Høyre hjerteøre 3. Nedre hulvene 4. Tricuspidalklaffen 5. Høyre ventrikkel 6. Hovedpulsåren 7. Lungearterien 8. Lungevenene 9. Venstre forkammer 10. Aortaklaffen 11. Mitralklaffen 12. Hjertekammerskilleveggen 13. Venstre ventrikkel Blodomløpet 1. Utvendig halsvene 2. kragebensvene Øvre hulvene Lungearterie 5. Levervene 6. Armvene 7. Portåre 8. Nedre hulvene 9. Nyrevene 10. Bekkenvene 11. Lårvene 12. Lunger 13. Magesekk 14. Lever 15. Milt 21. Lungevener

18 16. Nyre 22. Armhulearterie 17. Tarm 23. Leverarterie 18. Halsarterie 24. Nyrearterie 19. Kragebensarterie 25. Bukarterie 20. Store kroppspulsåre 26. Bekkenarterie 27. Lårarterie LUFTVEIENE Luftveiene sørger for utveksling av gasser mellom blodet og luften. Lungene sørger for å gi blodet frisk t oksygen og samtidig fjerne karbondioksid som transporteres tilbake ved hjelp av venene. Luftveiene inkluderer: 1. Nesehulen som får luften via neseborene. 2. Svelget, som er krysset mellom fordøyelseskanalen og luftveiene 3. St rupehodet, med stemmebåndene som gjør at vi kan snakke og synge. VISSTE DU AT...? Når luften forlater lungene og passerer over stemmebåndene kan du lage lyd som kan moduleres ved hjelp av tungen og leppene til forståelige ord og til sang. Når du har en hes røst kommer det av t h d b t ll l ll t k t D 4. Luftrøret som er et nesten sylindrisk rør som går på baksiden av spiserøret. Du kan føle det med fingrene om du kjenner på halsen. Du kjenner også en slags uthevning på halsen. Dette er strupehodet som også ofte kalles adamseplet. 5. Bronkiene, som er avgreining er fra luftrøret. Først splittes luftrøret i to hovedbronkier og deretter i flere avgreininger som går inn i lungene. 6. Lungene, hvor bronkiene avg renes i tynnere og tynnere rør og ender i bitte små blærer de såkalte lungeblærene eller alveolene. Disse blærene har veldig tynne vegger ca. 0, 2 millimeter. VISSTE DU AT...? At det er mer enn 500 millioner lungeblærer (alveoler)! Den samlede overflaten på lungeblærene svarer til et teppe på 200 kvadratmeter! Dette betyr at blod o l ft har et enormt område o møtes å

19 Luftveiene 1. Alveole (Lungeblære) - Åpnet 9. Deler av ribbenene 2. Alveole (Lungeblære) 10. Høyre lungelapper 3. Bronkie (Småbronkier) 11. Lungelappsegmenter 4. Nesen 12. Mellomgulvet 5. Munnhulen 13. Strupehode 6. Pusterøret 14. Svelget 7. Bronkiegren (hovedgren) 15. Spiserøret 8. Høyre lunge 16. Pusterøret 18. Bronkiene 17. Lungesekk 19. Hjertet

20 URINVEIENE Nyrenes oppgave er å filtrere blodet slik at avfallet som bringes tilbake fra organene fjernes fra kroppen i form av urin. Urinveiene består av: 1. Nyrene finner du i hulrom i buken, rett under mellomgulvet, på hver side av ryggsøylen. Venstre nyre er bitte litt høyere enn den høyre. Nyrene filtrerer blodet som kommer tilbake fra dets rundtur i kroppen slik at avfallstoffene skilles ut og blir til urin. 2. En urinleder går fra hver nyre og bringer urinen dråpe for dråpe til urinblæren. 3. Selve urinblæren er en elastisk og kraftig pose som ligger på forsiden av endetarmen. Urinblæren er vanligvis i stand til å romme mellom 0,3 og 0,5 liter urin. 4. Fra blæren går urinen gjennom urinrøret og ut av kroppen Punktene ovenfor gir en kortfattet beskrivelse av hva du ser avbildet på figuren nedenfor. Sjekk figuren og forsøk om du kan finne de samme hovedorganene på den anatomiske modellen i plast. Klarer du å huske navnene på alle delene? VISSTE DU AT...? liter blod passerer via nyrene hvert eneste døgn. Nyrene produserer en dråpe urin hvert 20. Binyrene har ingenting å gjøre med urinveisystemet, men hører derimot til de indresekretoriske systemet (endokrinsystemet). Du finner mer informasjon om dette på side 22. Nyrene 1. Bindevevskapsel 2. Småvener ytterste del 3. Rørsystem siste del 4. Nyrebark 5. Arteriol 6. Pyramide 7. Nyrearterie 8. Nyrebekken 9. Nyrevene 10. Urinleder Urinveiene 1. Mellomgulvet 2. Hulvene 3. Binyre 4. Høyre nyre 5. Prostata ( hos gutter) 6. Penis 7. Aorta (stor pulsåre) 8. Nyrea rterie 9. Nyrevene 10. Venstre nyre 11. Venstre urinleder 12. Urinblære 13. Urinrør 14. Urinrørsåpning

21 NERVESYSTEMET Kroppen vår fungerer svært godt som en helhet selv om den er samm ensatt av et stort antall enkeltorganer. Dette er takket være nerv esystemet og hormonkjertlene som også kalles endokrinsystemet (det indresekretoriske systemet). Nervesystemet består av et sett med organer som samarbeider godt for at kroppens funksjoner skal koordineres. Egentlig er nervesystemet bygget opp av to koblede systemer: 1. Sentralnervesystemet, som består av hjernen med lillehjernen og margen. Dette er huset i kraniet samt i benmargen i ryggsøylen. 2. Nervecellene som sitter tett i tett over det meste av kroppen er litt for komplisert til at vi får plass til å beskrive det her. Nervesystemet Encefalon (hjernen) 1. Hjernen 2. Lillehjernen 3. Margen 4. Benmarg 5. Spinalnerve (Ryggmargsnerve) 6. Hoftenerve

22 ENDOKRINSYSTEMET Endokrinsystemet, eller det indresekretoriske systemet består av de indre kjertlene som produserer de substansene som kalles hormoner. Kjertlene er knyttet direkte til blodårene slik at hormonene føres hurtig inn i blodet og påvirker hvordan kroppens organer fungerer. Et eksempel: Når det er noe du frykter begynner hjertet å banke hurtigere og du kjenner kanskje sommerfugler i magen. Dette er et resultat av at en eller flere kjertler skiller ut hormoner som påvirker blant annet hjertet. Figuren nedenfor hjelper deg med å lokalisere de viktigste kjertlene. Du finner dem også på plastmodellen din. Forsøk å lokalisere dem og huske navnene. Sett på merkelapper på kroppen din, så husker du nok! Endokrinsystemet 1. Skjoldbruskkjertelen 2. Baksiden av skjoldbruskkjertelen med biskjoldkjertlene 3. Binyrene 4. Bukspyttkjertelen 5. Kjønnskjertlene Ovarium (jenter) Testikkel (gutter)

23 SKJELLETTSPILL Forberedelser 1. Ta skjelettet helt fra hverandre. 2. Plasser bitene i en boks og riste den godt 3. Legg plakaten med den blå kroppen på bordet 4. Klipp ut de små nummererte kortene med navn på hver knokkel. Legg alle kortene litt til side for plakaten. Merk! Den engelsk/norske oversettelsen finner du på et A4-ark mens du finner diverse andre språk på A3-plansjen hvor det også er avbildet en del organer. Hvordan spille? Du kan spille mot en annen person eller dere kan ha team med f.eks. to på hvert lag. Hver spiller tar etter tur ut en knokkel og gir den til sin motstander. Den andre spilleren må klare å : a) Lokalisere hvor knokkelen eller knokkelgruppen fins på sin egen kropp b) Finne riktig plass på figuren c) Finn kortet med navnet til knokkelen eller knokkelgruppen og plasser dette ved siden av benet på figuren. Og vinneren er... Den som er i stand til å plassere flest mulig knokler og kort riktig. Poengberegningen skal gjøres på følgende måte: Ett noen for hver riktig oppgave a, b, og c. Tell opp når spillet er ferdig ved å sammenligne med diagrammet på neste side. Fargelegg... Skulder- og hofteben GULE Overarmsben og lårben BLÅ Underarm og legg GRØNN Hånd og fot RØD Ryggvirvlene BRUN 1. Øvre del av kraniet (Skallen) 2. Kraniet 3. Ansiktsknoklene 4. Underkjeven 5. Høyre skulderblad 6. Venstre skulderblad 7. Ryggsøyle Ribben (ryggseksjonen) Bekkenben 8. Overarmsben (Høyre) 9. Spoleben (Venstre) Albuben (venstre) 10. Håndknokler (venstre) 11. Lårben (venstre) 12. Kneskjellet (venstre) Skinnebenet (venstre)

24 Leggben (venstre) 13. Fotknoklene (venstre) 14. Kraveben (høyre og venstre) Brystben (vertikaldelen) 15. Overarmsben (Høyre) 16. Spoleben (Høyre) Albuben (høyre) 17. Håndknokler (høyre) 18. Lårben (høyre) 19. Kneskjellet (høyre) Skinnebenet (høyre) Leggben (høyre) 20. Fotknoklene (høyre) ORGANSPILLET Forberedelser 1. Sett organene som tilhører overkroppen på plass i skjelettet og sett det hele på plass som vist på side 4 og utover. 2. Klipp ut alle organene fra overkroppen som du finner på plansjen med alle kortene. 3. Legg alle de utklippede bildene i bunnen av en boks. 4. Legg plansjen med konturene av overkroppen på bordet (rosa kropp). 5. Legg de 16 små kortene med organnavn på ved siden av plansjen. Hvordan spille? Du kan spille mot en annen spiller eller spille i team med f.eks. to på hvert lag. Hver spiller plukker etter tur et av de utklippede organene helst uten å se hva man tar! Organet skal deretter plasseres riktig på figuren på plansjen. Spillerne må også legge delene slik at man viser i hvilken rekkefølge organene ligger dersom det skal være flere oppå hverandre. Deretter tar spilleren det korrekte kortet og legger i riktig rute på figuren. Spillet er ferdig når det ikke er flere organer igjen og alle (forhåpentligvis) er lagt på rett plass på plansjen. Når spillet er ferdig må resultatet sjekkes mot figuren nedenfor. Den spilleren som har gjort feil må returnere de organdelene som er plassert feil

25 Og vinneren er... Den spilleren som har klart å plassere flest organer korrekt! Fargelegg figuren nedenfor: Blodomløpet Rødt Fordøyelseskanalen Blå Urinveiene Grønn Luftveiene - Rosa 21. Hjernen 22. Luftrør Strupehode Skjoldbrusk Arteriekrumning Lungearterie 23. Høyre lunge med tre lapper 24. Venstre lunge med to lapper 25. Hoved- og småbronkier til venstre lunge. Med alveoler. 27. Hjertet med enden av hulvenen og lungevenene 28. Magesekk 29. Lever og galleblære 30. Milt, Tolvfingertarm og Bukspyttkjertel 31. Tverrdel av tykktarmen 32. Oppadgående og nedadgående tykktarmdeler. 33. Tynntarmene 34. Nyrer (h/v), Binyrer, Urinledere (h/v), Nyrearterier, og vener 35. Endetarm (rectum) 36. Urinblære, kjønnskjertler og urinrør. LOTTO Forberedelser 1. Legg alle knokler og organer i en boks. 2. Sørg for at de blandes godt. 3. Legg kortene numrert fra 1 til 36 på bordet. Hvordan spille? Dere kan være to som spiller mot hverandre. Det kan gjerne være flere spillere enten enkeltvis eller i team. Hver spiller tar ut en ting fra boksen med konkler og organer (trekk uten å se hva man trekker). Motspilleren sjekker at det er riktig v.h.a. de numrerte kortene og figurene side 23 og 24 i dette heftet. Hvis spilleren klarer å si riktig navn på organet eller knokkelen så kan han eller hun beholde dette og det numrerte kortet. Spillet går deretter videre til nestemann

26 Hvis spilleren ikke husker riktig navn må han legge det organet tilbake i boksen igjen og det er neste spiller som skal trekke en ting. Vinneren er... Den som totalt sett har flest poeng! Og poengene telles ved å summere antall knokler/organer som er oppgitt på kortene spillerne har vunnet. DOMINO Forberedelser B land og fordel de 36 små kortene mellomspillerne. Hvordan spille? Dere kan være to som spiller mot hverandre, eller team på to. Skjelettet og organene i overkroppen skal settes sammen i riktig rekkefølge som vist i figurene på side XX til YY. Du velger selv om du vil starte med skjelettet eller organene. MEN! De enhetene du setter s ammen må settes sammen i samme rekkefølge som vist i figurene. Dette betyr at den spilleren som har spillet kan fortsette så lange han har enheter som skal monteres i angitt rekkefølge. Dersom spilleren ikke har den korrekte delen går spillet videre til den som har den aktuelle delen. Vinneren er... Den spilleren som først er kvitt alle sine kroppsdeler selv om de andre spillerne fortsatt har igjen dele r. ANATOMI-QUIZ Forberedelser Hver spiller skriver opp en liste med et avtalt antall kroppsorganer (f.eks. 10, 15 eller 20 navn). Ha en boks med løse knokler og organer tilgjengelig. Kopie r tabellen på neste side slik av hver spiller har et eksemplar. Hvordan spille? Spillerne leser på tur et navn fra sin liste. Den/de andre spillerne skriver deretter navnet på organet inn på listen under riktig overskrift. Deretter skal den samme spilleren finne det samme organet i boksen. Det bør settes en tidsgrense for hvor lenge man har lov til å lete, f.eks. 1 minutt. Hvis spilleren klarer å finne det innen den avtalte fristen kan det beholdes. Noen av delene til plastmodellen innehold er flere organer. Dersom spilleren trenger et organ på an slik del og den allerede er tatt skal han kreve å få den overlevert fra motspilleren, osv. Spillet kan avsluttes når som helst. Avtal gjerne en varighet på forhånd. Vinneren er... Spilleren(-e) med færrest feil svar i tabellen sin. Dvs. den med flest korrekte svar! Sjekk svarene mot de aktuelle sidene i dette heftet eller i forhold til den alfabetiske listen (indexen) bakerst i heftet. Antall enheter som er samlet opp gir ett poeng hver. Vinneren er den med den største poengsummen. KANALER OG SYSTEMER Skjelett Muskler Fordøyelse Blodomløp

27 KANALER OG SYSTEMER Luftveiene Urinveiene Nervesystemet Endokrinesystemet

28 ALFABETISK INDEX Brystkasse... 7 Kranium...7 brystkassen... 4 ribben...4 Fordøyelsessystemet skjelett...2 hodeskallen... 4 skjelettet...8 knokkel , 8 Skulder

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse Side 158 Hodeskalle Kragebein Skulderblad Overarmsbein Brystbein Ribbein Virvelsøyle (ryggrad) Albuebein Spolebein Hoftebein Korsbein Håndrotsbein Mellomhåndsbein Fingerbein Lårbein Kneskjell Leggbein

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 hjerte kapillær- åre vene arterie Sirkulasjonssystemet. . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 jernatom O

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 03 Dato: 26.10.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Enkel fremdrift i klippinga

Enkel fremdrift i klippinga Enkel fremdrift i klippinga Vi viser her endel skisser som er utarbeidet av ullmiljøene i New Zealand og Storbritannia i samarbeid. De kan brukes som kort repetisjon og huskeliste av strøk-rekkefølgen

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 4 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 01 Dato: 01.02.2006 Treningstid: 20.00-21.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 02 Dato: 19.10.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 04 Dato: 02.11.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Munnmotorisk spill. På dansk ved: Inge Benn Thomsen

Munnmotorisk spill. På dansk ved: Inge Benn Thomsen Veiledning Munnmotorisk spill På dansk ved: Inge Benn Thomsen Innhold Tips Trening av enkelte konsonantfonemer Leke 1. Trekke kort 2. Farveleg 3. Gjette kort 4. Gjemme kort 5. Kaste i mål 6. Trille med

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller.

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Bilde 2. Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Frunk: to lange (50-60cm kabel) er for Frunk ikke D

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Rapport 3, Fiskens anatomi

Rapport 3, Fiskens anatomi Rapport 3, Fiskens anatomi Helena, Katrine, Jeanette Innledning: Hensikten med dette forsøket, er å finne ut hvordan de viktigste indre organene til en fisk ser ut, hvordan de fungerer og hvilke ulike

Detaljer

Personlig trenings program

Personlig trenings program Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,

Detaljer

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Obs! Obs! Grep som anvendes: LYMFEPOSTEN 3/08. Oversatt av Elsebeth Peel Jarvis og Tone Guettler

Obs! Obs! Grep som anvendes: LYMFEPOSTEN 3/08. Oversatt av Elsebeth Peel Jarvis og Tone Guettler Selvdrenering av arm/ben Danske fysioterapeuter har laget fire brosjyrer om selvdrenering for venstre ben, for høyre ben, for venstre arm og for høyre arm. Brosjyrene ble presentert på den 3. Nordiske

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Disse 34 øvelsene vil hjelpe deg å bygge en bedre kondisjon. Alle muskelgrupper jobbes med. Start med en serie av hver øvelse, og ta deg tid til

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210 Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym Art No. 722 210 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON Forholdsregler Apparatet bør oppbevares utilgjengelig for barn. Apparatet bør kun brukes av en person av gangen. Dersom

Detaljer

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM Da jeg var ny bruker av uridom for flere tiår siden, så hadde jeg svært mye lekkasjer. Hvis jeg skulle fortsette med dette hjelpemiddelet, så måtte jeg finne

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

SYKKELTILHENGER. Manual Vennligst oppbevar denne manualen på en trygg plass. Ved videresalg bør den legges ved.

SYKKELTILHENGER. Manual Vennligst oppbevar denne manualen på en trygg plass. Ved videresalg bør den legges ved. SYKKELTILHENGER Manual Vennligst oppbevar denne manualen på en trygg plass. Ved videresalg bør den legges ved. Produktstørrelse: L136cm x B81cm x H86cm Produktvekt: 8,2Kg Før montering Les nøye gjennom

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

SLOUGHI. Gruppe: 10. FCI rasenr: 188 FCI dato: 08.01.1998 NKK dato: 19.09.2001

SLOUGHI. Gruppe: 10. FCI rasenr: 188 FCI dato: 08.01.1998 NKK dato: 19.09.2001 Gruppe: 10 FCI rasenr: 188 FCI dato: 08.01.1998 NKK dato: 19.09.2001 SLOUGHI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer