Konsekvensutredning for etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea"

Transkript

1 Konsekvensutredning for etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea Bilde av oppredningsverket, Braganzavågen og Lundbakken. Foto: Guttorm N. Christensen

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING METODE PRESENTASJON AV TILTAKET Behov for oppredning Deponimengder Beskrivelse av ORV og oppredningsprosess Vannbehov og avløp/avrenning fra avgangsmasser Utslipp fra ORV Etablering av steindeponi OMRÅDEBESKRIVELSE Landskap Overordnede landskapstrekk Landskapet i Braganzavågen og Kjellströmdalen Landskapskarakter og landskapsverdi Inngrepsfrie områder Marint miljø Dyreliv Terrestrisk miljø Vegetasjon Dyreliv Miljøgifter Braganzavågen Geologiske forekomster og /eller fossiler Braganzavågen Lundbakken Kulturminner og kulturhistorie ALTERNATIVET Marked og kullkvalitet Salgbarhet Pris Logistikk Store Norskes markedsposisjon Bedriftsøkonomien i Store Norske Tromling av kullet Svea Nord randsone Miljø MILJØKONSEKVENSER FOR ALTERNATIV A STRANDKANTDEPONI Influensområde Naturmiljø etablering og forurensning Landskap Konsekvenser for terrestrisk miljø Konsekvenser for marint miljø Bunndyr og fisk Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 1

4 6.3.2 Sjøfugl og marine pattedyr Forurensning Konsekvenser for landskap Omfanget av direkte fysiske inngrep og landskapsendringer Synlighet og visuelle forhold Påvirkning på landskapets karakter Konsekvenser for inngrepsfrie områder Geologiske forekomster og /eller fossiler Kulturminner Fare for selvantennelse i steindeponi MILJØKONSEKVENSER FOR ALTERNATIV B - LUNDBAKKEN Influensområde Naturmiljø - etablering og forurensning Landskap Konsekvenser for terrestrisk miljø Vegetasjon Dyreliv Forurensning Konsekvenser for marint miljø Konsekvenser for landskap Synlighet og visuelle forhold Påvirkning på landskapets karakter Konsekvenser for inngrepsfrie områder Konsekvenser for geologiske forekomster/fossiler Konsekvenser for kulturminner og kulturhistorie Fare for selvantennelse i steindeponi PRESENTASJON AV SAMFUNNSFORHOLD Administrative og demografiske forhold De bedriftsøkonomiske aspektene av oppredning Oppredningens bidrag til stabil bosetning på Svalbard Ansatte i SNSG Behov for arbeidskraft Etableringsfasen Driftsfasen Avslutningsfasen SNSGs betydning for bosetningen på Svalbard og i Longyearbyen Eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet Friluftsliv / rekreasjon, jakt og fiske Forskning VIRKNINGER OG KONSEKVENSER FOR SAMFUNNET Administrative og demografiske forhold Eiendommer og utmål Friluftsliv og rekreasjon Forskning Konsekvens for annen stat EVENTUELLE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIG FOR GJENNOMFØRING Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 2

5 10.1 Offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføringen, herunder ulike tillatelser Lokale planer og retningslinjer Arealplan for Svea Beredskapsplan mot akutt oljeforurensning Kulturminneplan for Svalbard Planer for viltforvaltning Strategi for turisme og friluftsliv Risiko- og sårbarhetsanalyse Statlige planer og retningslinjer Svalbardmeldingen Riksrevisjonen Eierskapsberetningen NØDVENDIGE TILLATELSER OG AVTALER Tillatelser Svalbardmiljøloven Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) HMS, Arbeidstilsynet Avtaler OPPSUMMERING OG SAMLET AVVEINING FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OG OVERVÅKING REFERANSER VEDLEGG 1 DATABLAD FOR MAGNETITT OG FLOKKULERINGSMIDLER VEDLEGG 2 VEGETASJON FORKLARING TIL VEGETASJONSKART (FIG. 23).... Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 3

6 Forord Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) skal etablere et oppredningsverk for kull i Svea (ORV-Svea). ORV skal fjerne stein og forurenset kullstein som følger i gruveproduktet. Avgangssteinen fra ORV må deponeres i lokalområdet. Sysselmannen på Svalbard har bestemt at SNSG må utarbeide en konsekvensutredning som omfatter aktiviteten ved ORV og etablering av steindeponi i Svea. SNSG engasjerte Akvaplan-niva for å bistå i arbeidet med konsekvensutredningen. Akvaplanniva valgte å benytte Sweco som underleverandør for vurderinger av landskapsmessige konsekvenser. Foreliggende rapport er derfor utarbeidet av Akvaplan-niva i samarbeid med SNSG (beskrivelser av tiltaket, vurderinger av samfunnsmessige konsekvenser) og Sweco (konsekvenser for landskap). Konsekvensutredningen er basert på eksisterende kunnskap, samt på resultater fra en grunnlagsundersøkelse gjennomført i Braganzavågen vinteren 2010 (Christensen og Velvin 2011). Konsekvensutredningen er utarbeidet av: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Anita Evenset, Akvaplan-niva Trond Simensen, Sweco Magne Larsen, SNSG Sveinung Lystrup Thesen, SNSG Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 4

7 1 Innledning Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) driver kullutvinning i gruven Svea Nord, som ligger i sentralfeltet innenfor Sveasundet i Van Mijenfjorden på Svalbard. SNSG skal etablere et oppredningsverk for kull i Svea (ORV-Svea). Oppstart er planlagt til 1. mai 2011 og anlegget skal benyttes i resten av gruvedriften i Svea. ORV-Svea skal rense/skille ut stein og dårlig kullskifer fra råkullet (ROM = run of mine) som hentes ut av gruva. Kvaliteten på råkull fra Svea Nord har blitt dårligere i det siste, da andelen stein og sand har økt i råstoffet. Gjenstående driftsområder av forekomsten ligger nå ut mot yttergrensene av selve kullfeltet og utgjør den såkalte Svea Nord Randsone. Kullfløtsen preges her av at den blir stadig tynnere og også i økende grad inneholder soner med mer forurensning i form av bergartsmateriale (sand-, silt- og leirpartikler), samt til dels mer rene steinbenker. Det er derfor nå helt nødvendig å etablere et oppredningsverk (ORV) som kan fjerne stein og forurenset kullstein som følger i gruveproduktet. Slik rensing er en mer vanlig enn uvanlig situasjon for kullgruver verden over og Svea Nord har i så måte vært i en meget gunstig naturgitt situasjon de 10 første driftsår. Stein og sand fra sedimentære bergarter utgjør ikke brennbart materiale og bidrar til å øke askeinnholdet i kullproduktet som skal selges. Avgangen fra ORV vil hovedsakelig bestå av sandkorn og småstein av kullskifer og mellomstein med lite til moderat innhold av karbonmateriale. Avgangsmasse må deponeres i Svea-området. Denne avgangsmassen vil i hovedsak bestå av bergartsfragmenter i fraksjons-området 1 50 mm. Oppredningsverk (ORV) med steindeponi er nødvendig for å sikre at det også i årene framover kan produseres rent og godt kull for bedriftens Europeiske hjemmemarked. Økt kvalitet vil gi bedre markedstilgang og bedre pris. Dette igjen vil kunne redusere det årlige produksjonsbehovet og sikre en bedre basis for stabil og mer langvarig opprettholdelse av Svea som et aktivt næringssamfunn. Dette vil være det nødvendige fundament for selskapets virksomhet og tilstedeværelse både i Longyearbyen og på Svalbard ennå i mange år, som også er uttrykt som mål i Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard. Foreliggende rapport utreder mulige miljøkonsekvenser forbundet med oppredning og deponering av avgangsmasser i to alternative områder. Beskrivelse av tiltaket er utført av SNSG, vurderinger av landskapsmessige konsekvenser er utført av Sweco, mens Akvaplanniva har vært prosjektansvarlig og har utført vurderinger av forurensningspotensiale og effekter på naturmiljøet. Etablering av ORV-Svea beskrives i konsekvensutredningene første del, mens to ulike alternativer for steindeponi og konsekvensene knyttet til disse er vurdert i den påfølgende del av utredningen. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 5

8 2 Metode Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen for landskap og naturmljø (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: statusbeskrivelse verdisetting vurdering av tiltakets påvirkning på miljøet/landskapskarakteren vurdering av konsekvensgrad I utredningsprogrammet er det lagt vekt på at landskapsområdene og naturmiljøet skal verdisettes ut fra kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet, sårbarhet og særpreg på Svalbard. Dette er lagt til grunn for verdivurderingen, og kriteriene i Håndbok 140 er derfor kun brukt veiledende. Fastsettelse av det planlagte tiltakets konsekvenser utføres i to trinn. Det gjøres først en vurdering av i hvilken grad det enkelte delområdet eller naturmiljøet vil bli påvirket av deponiet. Deretter fastsettes konsekvensene av tiltaket ved å sammenstille områdenes eller naturmiljøets verdi med vurderingene av påvirkning på miljø eller landskapskarakteren. Det følger av metoden at jo mer verdifullt det aktuelle delområdet eller naturmiljøet er, jo større betydning vil påvirkning ha for konsekvensgraden. Konsekvensgraden svært store negative konsekvenser kan som en følge av dette kun følge av at landskapet/naturmiljøet er vurdert til å ha svært stor verdi. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra svært store negative konsekvenser ( ) via ubetydelige konsekvenser til svært store positive konsekvenser ( ). I konsekvensvurderingen for samfunn blir hvert tema vurdert slik at det enten er snakk om ingen konsekvens, liten, middels, stor eller svært negativ eller positiv konsekvens. Utgangspunktet for vurderingen av konsekvens er dagens situasjon. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 6

9 3 Presentasjon av tiltaket Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard ( Svalbardmeldingen ) fastslår at kulldriften fremdeles fremstår som den viktigste bærebjelken for samfunnet i Longyearbyen. Stortingsmeldingen åpner for utnyttelse av de gjenværende reservene i Svea-området etter at Svea Nord er utdrevet. Forutsetningen er at det er økonomisk grunnlag for åpningen av nye forekomster og at prosjektene hver for seg og samlet sett er akseptable ut fra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen på Svalbard. SNSGs store investeringer i og utbygging av infrastrukturen i Svea ligger til rette for at også mindre forekomster med tilknytning til Svea kan utvinnes både av økonomiske og miljømessige hensyn. Gjenværende ressurser og reserver i Svea-området per er fordelt på følgende forekomster: 1 Svea Nord kjerne: 6,3 mill. tonn i hovedsak sannsynlige og sikre reserver 2 Lunckefjell: 11,1 mill. tonn målt ressurs. 3 Anslått mengde salgstonn er 8,2 mill. tonn. Svea Nord randsone: 6 mill. tonn målt ressurs. Svea Øst: 3,8 mill. indikert ressurs. Ispallen: 14,3 mill. tonn indikert ressurs. Med utgangspunkt i dette planlegger SNSG å utnytte de kjente kullforekomstene i Sveaområdet. Med en kullproduksjon på mellom 1,5 og 2 mill. tonn per år og drift i samtlige av de kjente kullressursene i Svea-området, vil SNSG ha gruvedrift i Svea frem til år 2028 (Tabell 1). Tabell 1. Langtidsbudsjett for gruvedriften i Svea. Langtidsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Produksjon tonn - brutto Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen Gruve Salg tonn Figur 1 viser de ulike kullforekomster som planlegges utvunnet i Svea-området de kommende år. 1 Dette fremgår av selskapets årsberetning for 2009 s. 50. Årsberetning kan lastes ned på 2 Reserver er de best kartlagte forekomstene (eller deler av en forekomst) og oppgis i salgstonn. 3 Ressurser oppgis i antall tonn in situ dvs. hvor mange tonn som ligger i fjellet. Salgstonn er det antall tonn som faktisk kan tas ut av fjellet, renses for evt. steininnhold og skipes. Dette vil være noe lavere enn tonn in situ. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 7

10 Figur 1. Kart som viser de ulike forekomster i Svea-området. 3.1 Behov for oppredning Figur 2 viser forventet ROM-produksjon i de ulike felt som ligger i nærheten av Svea i perioden De ulike feltene inneholder ulike mengder stein. Som Figur 3 viser er det Svea som bidrar med de største steinmengdene; ca.1,6 million tonn i gjenværende panelområder og ca. 1 mill. tonn i rand-soneområdene, mens Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen samlet inneholder ca. 1,1 mill. tonn stein ut fra de estimat som er lagt til grunn. Totalt steininnhold ca. 3,7 mill. tonn. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 8

11 Produksjonplan Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen Gruve Figur 2. Forventet ROM-produksjon i ulike felt i Svea-området. X-aksen er driftsår og Y-aksen angir årlige ROM produksjon (1000 tonn). Figur 3. Beregnet årlig steinmengde i ROM fra de ulike felt. X-aksen er driftsår (År 1 er 2011 og år 18 er 2028). Y-aksen angir steininnhold i årlig ROM-produksjon (1000 tonn). Forekomstene er angitt med samme fargekoder og i samme rekkefølge som i Figur 2.. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 9

12 3.2 Deponimengder Ikke all bergartsforurensning vil bli tatt ut ved oppredning. Finkull (ROM-gods 0-6 mm) vil, i noe varierende omfang, bli siktet ut før oppredningsprosessen. Sand og stein < 6mm vil da inngå i finkullproduktet og ikke komme i avgangen fra oppredningsprosessen. Kvaliteten på ROM vil være styrende for hvor mye som kan siktes fra før oppredning. I de videre vurderinger er det imidlertid lagt til grunn at det meste også fra de gode forekomstene (Lunckefjell og Ispallen) vil bli kjørt gjennom oppredningsprosessen. Som det framgår av Figur 4 kommer de største mengdene avgang fra Svea Nord / gjenværende Strosseområder og Randsone. Dersom avsluttende drift i Svea ikke kommer til å omfatte Lunckefjell og Ispallen, vil beskjedne deponimengder falle bort. I påfølgende vurderinger legges den totale driftsplanen for planperioden til grunn. Figur 4. Årlige mengder deponimasse (sand og steinavgang) fra ORV- Svea (1000 tonn). Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 10

13 3.3 Beskrivelse av ORV og oppredningsprosess Et lite ORV er allerede på plass på Kapp Amsterdam (ORV-KA). Dette anlegget har gitt en del erfaringer som blir benyttet i planlegging av det permanente ORV i Svea. Det nye ORVanlegget er bygget ved tunnelinnslaget til Svea Nord-gruva, nede i selve Svea (Figur 5, Figur 1Figur 6). Anlegget er plassert på steinfylling som ble etablert i forbindelse med tidligere driving av den 5,6 km lange tunnelen fra Svea opp til Svea Nord gruve. I årene fram til nå har området vært benyttet til mellomlagring og opplasting av ROM, samt til lagring av containere som inneholder varer og utstyr for gruvedriften. ORV-anlegget med omkringliggende arealer for tilknyttede anlegg og mellomlagring av produkter, vil omfatte ca. 5 dekar av hele området som er på omkring 50 dekar. Figur 5. Kartskisse som viser plassering av ORV (rosa kvadrat), ROM-hauger (grønn sirkel), lagringshauger for finkull (gul sirkel) og område hvor strandkantdeponi kan anlegges (blå sirkel). Figur 6. Bilde av bygget der ORV-anlegget er plassert. Foto: Guttorm N. Christensen. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 11

14 ORV-bygget har grunnflate 30 x 40 m og høyde 21 meter. Fra Stacker / ROM-haugen skal råkullet mates ut på transportbånd som via en sikte- og knusestasjon bringer råkullet inn i ORV hvor selve kullvaskingen foretas. Figur 7. Prinsippskisse av oppredningsverket i Svea. Illustrasjon SNSG. Kullvaskeprosessen (DM-kullvaskekrets, gul boks i Figur 7) består av vaskesikt, syklon og avvanningssikt og sentrifuge. Prosessen er en synk-flyt prosess (DM = dens medium prosess) der man separerer kullproduktet (renset kull) fra stein og sand. Prinsippet baserer seg på at tyngre fragmenter av stein og bergartsforurenset kullstein/ kullskifer vil synke i vaskepulpen (illustrert som gul beholder), mens lettere fragmenter av rent og mindre forurenset kull vil flyte (vaskepulpen vil typisk justeres til en tetthet (densitet) = 1,5 1,8 kg/l). Den riktige tettheten på vaskepulpen oppnås ved å tilsette passende mengde magnetitt. Vann- og slambehndlingsanlegget (Finstoffkrets, blå boks i Figur 7) består av en rekke komponenter (sykloner og spiraler for gravimetrisk separasjon, avvanningssikt og sentrifuger, fortykker- og vanntanker, filterpresse for avvanning av finstoff) der hensikten er å separere finstoff av kull og finstoff med for høyt steininnhold. For å kunne gjennomføre denne seperasjonen tilsettes det flokkuleringsmidler i denne delen av ORV-anlegget. Finstoff av kull oppkonsentreres til en filterkake hvor vannet presses ut. Filterkaken er et eget produkt som enten kan selges separat eller blandes inn i noen av de andre kullproduktene. Hele oppredningsverket overvåkes og styres via moderne PLS-systemer fra sentralt kontrollrom og er ellers utstyrt med diverse pumper, transportbånd, bandvekter og on-stream analysator. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 12

15 ORV-Svea blir et integrert anlegg i produksjonslinjen. Det innebærer at anlegget i gjennomsnitt må kunne holde unna for løpende produksjon fra gruvedrifta. Kapasitetsgivende behov baserer seg på en produksjon på ca. 2 mill. tonn ROM/år, produsert i løpet av 8 måneder/ år (tidsfradrag: 2 måneder strosseflytt og 2 måneder sommer og jul/nyttårstopp). ORV er planlagt med kapasitet på tonn ROM /time. Foreliggende driftsplan tilsier en gjennomsnittlig kapasitet på tonn ROM/time tilsvarende omkr tonn ROM /døgn. Gjeldende produksjonsplan for perioden gir kalkylemessige gjennomsnittlige produksjonsnivå som angitt i Tabell 2. Tonnasjene vil variere en del fra år til år som følge av til dels markant variasjon i kvalitet på råkull og til dels variabel årsproduksjon ut fra driftsmessige forhold. Ved drift av gjenværende Svea Nord Panelområde og Randsone, vil deponimengden være på nivå tonn pr. år, mens det for Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen vil ligge på nivå ~ tonn pr. år. Tabell 2. Kalkylert gjennomsnittlige produksjonsnivå. I hele Driftsdøgn Årlig Typiske tonnasjer perioden tonn 1000 tonn 1000 tonn typisk Aske nivå Produkt mengde Prod. lager Deponi Gruveproduksjon / ROM % Finkull < 6 mm % Pågang DM -ORV 6-50 mm % Renset kull 1-50 mm 6-10 % Filterkake < 1 mm % Steinavgang 1 50 mm % Vannbehov og avløp/avrenning fra avgangsmasser Oppredningsverket har lukket prosessvannkrets. Produkter som går ut fra ORV vil alltid ta med seg noe vann i form av fukt i massene. Masser (ROM) som kommer inn i ORV vil også inneholde noe fukt /vann. Leverandøren av ORV-anlegget har indikert at vanntapet som må kompenseres kan utgjøre ca. 10 % av påsatt tonnasje, dvs. ca. 35 m 3 vann per time. Det er prosjektert for å kunne forsyne anlegget med inntil 40 m 3 vann per time. Prosessvann forsynes fra Sveas eksisterende ferskvannsreservoar, Susesjøen via egen pumpestasjon og vannledning. Basert på data og erfaringer fra den første driftsperioden av det lille ORV-KA, synes behovet for tilførsel av vann å være vesentlig mindre enn indikert. Erfaringer og kalkyler tilsier et suppleringsbehov på omkr. 1,5-2%, dvs. ca. 20 l/tonn påsatt ORV DM-vaskekrets. ORV-Svea vil ha bedre avvanningssystem enn ORV-KA ved at det i tillegg til større avvanningssikt også installeres sentrifuger for avvanning av vasket kull. Spesifikt vannforbruk skulle derfor med stor sannsynlighet bli lavere for ORV-Svea. For videre betraktninger knyttet til denne konsekvensutredningen legges data i Tabell 3 til grunn for videre estimatberegninger av potensielle utslipp fra et steindeponi. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 13

16 Tabell 3. Estimat / kalkulert nivå for årlig drift av ORV - Svea. Tallene er basert på gjennomsnittsberegninger for avsluttende fase i Svea Nord. Prosess steg Typisk Produkt Kalkulert fuktmengde Kommentar fuktinnhold mengder Vann inn Vann ut Før ORV analyser tonn tonn ROM fra gruve 5 % ~ Naturlig fra gruve (0 300 mm ) Grov gods (+ 50 mm) Knuses og inngår i sikteproduktene Finkull (0-6 mm) 7,0 % ~ Tas ut før ORV ORV- Svea Pågang DM ORV ( 6-50 mm ) 4,5 % ~ Inngående ORV Renset kull (1-50 mm) 6,0 % ~ Filterkake (0-1 mm) 37,0 % ~ 7,500 Stein- og sandavgang (1-50 mm) 5,0 % ~ 11,500 Vasket og avvannet via sikt og sentrifuge Vasket og avvannet via belte filterpresse Vasket og avvannet via sikt Vannbalanse i ORV-prosess ~ ~ Inn og ut av ORV Forbruk av vann / svinn av prosessvann fra ORV tonn (m 3 ) vann Alternativ Estimat kalkyle av vannmengde som må suppleres ORV - DM-prosess Beregnet vann forbruk 20 mill. liter 1,1 mill tonn 18,2 l/ tonn DM pågang ~ 2 % Utslipp fra ORV Det skal ikke etableres noen avløpsledning fra ORV-Svea da det ikke er noen vaske- eller avgangsprodukter som skal eller må deponeres i form av partikler suspendert i vann. Det er heller ikke noe overskuddsvann som må tas ut av prosessen under drift. Noe prosessvann fra ORV- virksomheten vil imidlertid komme som avrenningsvann fra lagerhauger med stein- og sandavgang, renset kull og eventuelt filterkake. Lagerhauger med kull vil ligge i begrenset tid fra produksjon til skipning (1 10 måneder). Med utgangspunkt i analysert fuktinnhold i avgangsmasse fra ORV-Kapp Amsterdam (~6 %) og estimert nivå (1,5 %) for fuktinnhold etter lengre tids lagring, kan det gjøres en kalkyle over avrenning (~4,5 %) som følge av naturlig drenering av fukt/vann i deponimassene (Figur 8). Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 14

17 Figur 8. Årlig mengde potensiell avrenning av drensvann fra steindeponi (mengde i m 3 vann), Beregningene er basert på 20 liter pr. tonn ORV- pågang som spesifikt vannforbruk. I vaskeprosessen vil det være nødvendig å benytte ulike tilsetningsstoffer for at sluttproduktene skal bli som ønsket. Et av disse tilsetningsstoffene er magnetitt (Fe 3 O 4 ), som er et vanlig stoff å bruke som blandingskomponent for å øke/tilpasse densiteten på pulpen i vaskeprosessen. Etter vasking av kullet er det mye finstoff igjen i prosessvannet som ikke lar seg skille ut gravimetrisk. For å forbedre sedimenteringen av slammet må flokkuleringsmiddel tilsettes slik at stoffet samler seg til større partikler som kan fjernes og prosessvannet renses. Noe av tilsetningsstoffene vil følge med prosessvannet og kan dermed renne ut ved lagring eller deponering av massene. Magnetitt (Fe 3 O 4 ): Magnetittpulveret benyttes for å skape økt densitet (d ~ 1,5-1,8 kg/l) i DM (Dens Media) pulpen. Ved dette vil lette kullbiter (d=1,2-1,6) flyte mens tyngre sand- og steinfragmenter (d=1,8-2,7) vil synke i kullvaskepulpen. Magnetittpulveret gjenvinnes i stor grad og brukes om og om igjen i kullvaskekretsen. Noe magnetitt (de fineste partikler) vil likevel følge med vann og havne i kullproduktet, sand- og steinavgangen og noe går over i slamkretsen og havner i filterkaka (Tabell 4). Samlet svinn av magnetitt framkommer som forbruk av magnetitt og typisk vil dette ligge på 0,5-1,5 kg/tonn påsatt ORV. I videre beregninger benyttes 1 kg/tonn pågang ORV. Bare magnetitt som følger i sand- og steinavgangen vil inngå i deponimasser og representere potensiale for forurensning. Magnetitt som følger i renset kull og filterkake havner i kullprodukter som skipes fra Svea. Flokkuleringsmidler: Det benyttes 2 ulike flokkuleringsmidler som i prinsippet fungerer ved at de opptrer i ioneform: 1) Kationisk flokkulant; Magnafloc 1597, LT31 eller 368. Typisk forbruk ca. 0,15 kg/tonn finstoff til fortykker. 2) Anionisk Flokkulant; Magnafloc 156, 5250 eller 345. Typisk forbruk ca. 0,35 kg/ tonn finstoff til fortykker. Flokkuleringsmidlene tilsettes i settlingstank (fortykker) og i pumpeledning til avvanningsfilter. Ionene bidrar til at slampartikler klumper seg sammen og sedimenterer mer effektivt i settlingstank (fortykker). Flokkuleringsmidlene inngår i all hovedsak som bindemiddel i slamgrøten som pumpes over og avvannes i båndpressfilteret. Avvannet slamgrøt betegnes som filterkake. Vannet fra filterpressa gjenvinnes og går i retur til Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 15

18 settlingstanken / slamkretsen. Det er ikke ønskelig at eventuelle rester av flokkuleringsmidler i returvann skal komme i kullvaskepulpen. Det aller meste av flokkuleringsmidler havner i filterkaka siden de utgjør aktive komponenter for koagulering av slampartikler (Tabell 5). Filterkake skal (i utgangspunktet) blandes inn i rensede kullprodukter da dette normalt ikke vil svekke kvaliteten i uakseptabel grad. Vann i form av fukt i kullprodukter følger med når kullet skipes fra Svea etter 1-10 måneders lagring. Ettersom størsteparten av lagringssesongen sammenfaller med vintersesongen vil avrenningen fra lagerhaugene være begrenset. Tabell 4. Mengder til deponi. I beregningene er det lagt til grunn at forbruk av magnetitt fordeles likt i renset kull, filterkake og steinavgang, dvs. at mengden som går til deponi er proporsjonal med andel stein i forhold til andel renset kull og filterkake. Tilføres deponi / steintipp. ORV-avgang / bergartsrester ( sand og småstein ) Svea Nord Paneldrift Lunckefjell Svea Øst og Randsone Ispallen Hele planperioden Estimerte og kalkulerte mengder - tonn Vann i form av fukt (6 %) ~ ~ ~ ~ Magnetitt-rester (faste partikler) ~ ~ 200 ~ ~ Tabell 5. Estimatkalkyle av forurensningspotensiale via avrenning fra ORV steindeponi. Det legges til grunn at 90 % av tilsatte flokkuleringsmidler forblir i slamkretsen og at 10 % smitter over til DMvaskekretsen via klarnet suppleringsvann. Vanntapet i DM-kretsen fordeler seg proporsjonalt i h. h. til mengdefordeling av vasket kull og steinavgang (samme utgående fuktinnhold i begge produkter). Restmengder av flokkuleringsmidler i avrenningsvann fra steindeponi er beregnet og angitt i tabellen. Avrenningsmengder over tid Svea Nord Svea Øst og Hele plan- Lunckefjell Ispallen Paneldrift Randsone perioden Estimerte og kalkulerte mengder - tonn Avrenningsvann Fukt 6% ->1,5% Estimerte og kalkulerte mengder - kg Kation (+) Flokkulant, løst i vann ~ Magnafloc 1597, LT31, 368 eller tilsv. gj.snitt konsentrasjon g/ tonn (ppm) ~ 13 ~ 5 ~ 12 ~ 5 ~ 11 Anion (-) Flokkulant løst i vann ~ Magnafloc 156, 5250 eller tilsv. gj.snitt konsentrasjon g/ tonn (ppm) ~ 30 ~ 12 ~ 27 ~ 12 ~ 26 Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 16

19 3.4 Etablering av steindeponi Det vil være nødvendig å kunne deponere avgangsmassene fra oppredningen lokalt i Sveaområdet. Det er primært 2 alternativer (Figur 10) som synes aktuelle: A) Strandkantdeponi i Braganzavågen og B) Landdeponi i Lundbakken. Når det gjelder deponimengder og forurensningspotensial vil det være samme grunnleggende data for begge alternativer. Ingen av alternativene krever ny veietablering eller annen klargjøring av nevneverdig omfang. I begge tilfeller vil det være fullt mulig å ta tilbake masser fra deponiområdet for andre bruksformål, for eksempel som innfyllings- eller underlagsmasser i forbindelse med pågående gruvevirksomhet, både i driftsfasen og senere. Dette kan i så fall redusere behovet for uttak av nye masser for slike lokale formål. Massene kan også brukes som supplement for eventuell ny vei som kan bli etablert for gruvevirksomhet i forbindelse med Ispall-forekomsten på andre siden av Kjellströmdalen. Det kan også tenkes å gjennomføre et kombinert alternativ ved at noe masse (for eksempel i ) deponeres ved ORV-Svea for å etablere område for omlegging av transportvei rund flyplassens sikringssone, samt for å etablere noe større lagerområde ved ORV og ved inngangen til gruva. Videre kan avgangsmassene deponeres i sjø (sjødeponi). Massene vil ved slikt alternativ i minimal grad kunne tas tilbake for senere bruk og et slikt alternativ vil også medføre at massene må lastes og transporteres på bil til tippområde som må anlegges ved sjøen lenger ut i Sveabukta eller ved Kapp Amsterdam (ca. 5-6 km) for så videre transport på lekter eller båt til sjøvannsdeponi. Dette alternativet vil føre til store utfordringer spesielt vinterstid samt at et slikt alternativ vil være svært ressurskrevende. Forholdene synes derfor ikke å ligge til rette for et slikt alternativ, og det utredes derfor ikke nærmere i denne sammenheng. Alternativ A: Strandkantdeponi i Braganzavågen Dette alternativet innebærer at det etableres et strandkantdeponi i et gruntområde (tidevannsfjære) i Braganzavågen (Figur 9). Området ligger fra kanten av eksisterende strandvei fra flyplassområdet og innover mot Lundsletta som er en grus- og morenevifte nedenfor Höganäsbreen (Figur 10). Figur 9. Område i Braganzavågen hvor strandkantdeponi (deponialternativ A) planlegges etablert. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 17

20 Deponiet vil ligge like ved ORV og massene vil kunne transporteres på transportbånd til deponi før de doses ut. Deponiet vil dekke et areal på ca. 600 dekar ( m 2 ) dersom alle feltene utvinnes. Fyllingshøyden i dette området er relativt liten, ca. 4 m. Det skal etableres to kanaler gjennom deponiet som sikrer at avrenning/smeltevannsbekker fra fjellsiden i nordvest, ledes ut i Braganzavågen. Dette gjelder mindre smeltevannsbekker; ingen større elver blir berørt. Dette alternativet medfører kortest mulig landeveistransport av massene og vil bli etablert på erosjonssedimenter i et aktivt slamavsetningsområde. Deler av deponimassene vil bli liggende i vann, under havoverflaten og også nedsunket i slamsedimentene. Etableringsfasen Alternativ A innebærer at deponiet etableres langs eksisterende industriveg og det er derfor ikke nødvendig med forberedende tiltak i form av for eksempel nyetablering av adkomstvei. Eneste forberedende tiltak vil være etablering av et 130 m langt transportbelte som skal bringe stein- og sandavgang fra ORV-anlegget ut til et dropp punkt / startpunkt for deponiet. Driftsfasen Avgangsmasser vil bli lagt suksessivt ut fra dropp punktet ved bruk av dozer eller hjullaster, eventuelt med dumper eller lastebil eller forlenget transportør når distansen fra droppunktet til tippfronten blir av en viss lengde. Deponiet vil gjennom driftsfasen øke gradvis i størrelse (Figur 10). En mer detaljert skisse av hvordan den gradvise økningen av deponialternativ A vil kunne skje er vist i Figur 11. Figur 10. Flyfoto som viser de to deponi alternativene inntegnet. De ulike fargene viser hvordan strandkantdeponiet vil vokse etterhvert som avgangsmasser fra de ulike feltene deponeres. A: Strandkantdeponi i Braganzavågen (brun Svea Nord, mørk brun Lunckefjell, lys brun Svea Randsone, rødbrun Ispallen), B: Landdeponi i Lundbakken. Illustrasjon SNSG. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 18

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B NOTAT NATURMILJØ Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B Trond Aalstad, SVV Region nord, ressursavdelinga Innhold: 1. Tidligere utredning og planarbeid

Detaljer

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Konsekvensutredning landskapsbilde... 2 Tema landskapsbilde generelt... 2 Plan- og influensområder... 2 Planprogram... 2 Datagrunnlag...

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn Notat Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn 1. Introduksjon Det skal mudres ca 2,35 millioner m 3 for å gjøre innseilingen til Borg havn, i Østerelva ved Glommas munning,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/00411-37 2011/8164 ARE-ES-KB 09.09.2011 Arkivkode: 871.13 Høring - Ny antennepark og tilhørende

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Ytre Hvaler nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Store Norske fakta Juni 2015

Store Norske fakta Juni 2015 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune. PlanID: L2012004. Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune. PlanID: L2012004. Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen ROS-ANALYSE Reguleringsplan, detaljplan for Saltbuvik hytteområde i Levanger kommune PlanID: L2012004 Oppdragsgiver: Bård Olav Leangen Utarbeidet av: RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Metode og forutsetninger

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen 6.4.2011 2010/00815-34 hrp@sysselmannen.no a.552.3 79024320 Deres dato:

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Forslag til vilkår for tillatelse

Forslag til vilkår for tillatelse Vedlegg 2 Lunckefjell 6.4.2011 Forslag til vilkår for tillatelse Sysselmannen foreslår under et sett med vilkår som vi mener en ev. tillatelse til kulldrift i Lunckefjell må oppfylle. Som overordnet forurensningsmyndighet

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

NOTAT Setningsforhold Storvatnet NOTAT Notat nr.: 473691-1 Dato Til: Navn Roger Sværd Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Grunnlag Befaring av nordre strandlinjen

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Om industriprosessen,

Detaljer

Landskap. Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune

Landskap. Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune Landskap Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune 22.02.2012 Tromsøseminaret 2012 Landskap er gitt mer oppmerksomhet i den nye plan- og bygningsloven betyr et område, slik mennesker oppfatter

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer