Konsekvensutredning for etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea

Transkript

1 Konsekvensutredning for etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea Bilde av oppredningsverket, Braganzavågen og Lundbakken. Foto: Guttorm N. Christensen

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING METODE PRESENTASJON AV TILTAKET Behov for oppredning Deponimengder Beskrivelse av ORV og oppredningsprosess Vannbehov og avløp/avrenning fra avgangsmasser Utslipp fra ORV Etablering av steindeponi OMRÅDEBESKRIVELSE Landskap Overordnede landskapstrekk Landskapet i Braganzavågen og Kjellströmdalen Landskapskarakter og landskapsverdi Inngrepsfrie områder Marint miljø Dyreliv Terrestrisk miljø Vegetasjon Dyreliv Miljøgifter Braganzavågen Geologiske forekomster og /eller fossiler Braganzavågen Lundbakken Kulturminner og kulturhistorie ALTERNATIVET Marked og kullkvalitet Salgbarhet Pris Logistikk Store Norskes markedsposisjon Bedriftsøkonomien i Store Norske Tromling av kullet Svea Nord randsone Miljø MILJØKONSEKVENSER FOR ALTERNATIV A STRANDKANTDEPONI Influensområde Naturmiljø etablering og forurensning Landskap Konsekvenser for terrestrisk miljø Konsekvenser for marint miljø Bunndyr og fisk Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 1

4 6.3.2 Sjøfugl og marine pattedyr Forurensning Konsekvenser for landskap Omfanget av direkte fysiske inngrep og landskapsendringer Synlighet og visuelle forhold Påvirkning på landskapets karakter Konsekvenser for inngrepsfrie områder Geologiske forekomster og /eller fossiler Kulturminner Fare for selvantennelse i steindeponi MILJØKONSEKVENSER FOR ALTERNATIV B - LUNDBAKKEN Influensområde Naturmiljø - etablering og forurensning Landskap Konsekvenser for terrestrisk miljø Vegetasjon Dyreliv Forurensning Konsekvenser for marint miljø Konsekvenser for landskap Synlighet og visuelle forhold Påvirkning på landskapets karakter Konsekvenser for inngrepsfrie områder Konsekvenser for geologiske forekomster/fossiler Konsekvenser for kulturminner og kulturhistorie Fare for selvantennelse i steindeponi PRESENTASJON AV SAMFUNNSFORHOLD Administrative og demografiske forhold De bedriftsøkonomiske aspektene av oppredning Oppredningens bidrag til stabil bosetning på Svalbard Ansatte i SNSG Behov for arbeidskraft Etableringsfasen Driftsfasen Avslutningsfasen SNSGs betydning for bosetningen på Svalbard og i Longyearbyen Eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet Friluftsliv / rekreasjon, jakt og fiske Forskning VIRKNINGER OG KONSEKVENSER FOR SAMFUNNET Administrative og demografiske forhold Eiendommer og utmål Friluftsliv og rekreasjon Forskning Konsekvens for annen stat EVENTUELLE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIG FOR GJENNOMFØRING Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 2

5 10.1 Offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføringen, herunder ulike tillatelser Lokale planer og retningslinjer Arealplan for Svea Beredskapsplan mot akutt oljeforurensning Kulturminneplan for Svalbard Planer for viltforvaltning Strategi for turisme og friluftsliv Risiko- og sårbarhetsanalyse Statlige planer og retningslinjer Svalbardmeldingen Riksrevisjonen Eierskapsberetningen NØDVENDIGE TILLATELSER OG AVTALER Tillatelser Svalbardmiljøloven Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) HMS, Arbeidstilsynet Avtaler OPPSUMMERING OG SAMLET AVVEINING FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OG OVERVÅKING REFERANSER VEDLEGG 1 DATABLAD FOR MAGNETITT OG FLOKKULERINGSMIDLER VEDLEGG 2 VEGETASJON FORKLARING TIL VEGETASJONSKART (FIG. 23).... Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 3

6 Forord Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) skal etablere et oppredningsverk for kull i Svea (ORV-Svea). ORV skal fjerne stein og forurenset kullstein som følger i gruveproduktet. Avgangssteinen fra ORV må deponeres i lokalområdet. Sysselmannen på Svalbard har bestemt at SNSG må utarbeide en konsekvensutredning som omfatter aktiviteten ved ORV og etablering av steindeponi i Svea. SNSG engasjerte Akvaplan-niva for å bistå i arbeidet med konsekvensutredningen. Akvaplanniva valgte å benytte Sweco som underleverandør for vurderinger av landskapsmessige konsekvenser. Foreliggende rapport er derfor utarbeidet av Akvaplan-niva i samarbeid med SNSG (beskrivelser av tiltaket, vurderinger av samfunnsmessige konsekvenser) og Sweco (konsekvenser for landskap). Konsekvensutredningen er basert på eksisterende kunnskap, samt på resultater fra en grunnlagsundersøkelse gjennomført i Braganzavågen vinteren 2010 (Christensen og Velvin 2011). Konsekvensutredningen er utarbeidet av: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Anita Evenset, Akvaplan-niva Trond Simensen, Sweco Magne Larsen, SNSG Sveinung Lystrup Thesen, SNSG Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 4

7 1 Innledning Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) driver kullutvinning i gruven Svea Nord, som ligger i sentralfeltet innenfor Sveasundet i Van Mijenfjorden på Svalbard. SNSG skal etablere et oppredningsverk for kull i Svea (ORV-Svea). Oppstart er planlagt til 1. mai 2011 og anlegget skal benyttes i resten av gruvedriften i Svea. ORV-Svea skal rense/skille ut stein og dårlig kullskifer fra råkullet (ROM = run of mine) som hentes ut av gruva. Kvaliteten på råkull fra Svea Nord har blitt dårligere i det siste, da andelen stein og sand har økt i råstoffet. Gjenstående driftsområder av forekomsten ligger nå ut mot yttergrensene av selve kullfeltet og utgjør den såkalte Svea Nord Randsone. Kullfløtsen preges her av at den blir stadig tynnere og også i økende grad inneholder soner med mer forurensning i form av bergartsmateriale (sand-, silt- og leirpartikler), samt til dels mer rene steinbenker. Det er derfor nå helt nødvendig å etablere et oppredningsverk (ORV) som kan fjerne stein og forurenset kullstein som følger i gruveproduktet. Slik rensing er en mer vanlig enn uvanlig situasjon for kullgruver verden over og Svea Nord har i så måte vært i en meget gunstig naturgitt situasjon de 10 første driftsår. Stein og sand fra sedimentære bergarter utgjør ikke brennbart materiale og bidrar til å øke askeinnholdet i kullproduktet som skal selges. Avgangen fra ORV vil hovedsakelig bestå av sandkorn og småstein av kullskifer og mellomstein med lite til moderat innhold av karbonmateriale. Avgangsmasse må deponeres i Svea-området. Denne avgangsmassen vil i hovedsak bestå av bergartsfragmenter i fraksjons-området 1 50 mm. Oppredningsverk (ORV) med steindeponi er nødvendig for å sikre at det også i årene framover kan produseres rent og godt kull for bedriftens Europeiske hjemmemarked. Økt kvalitet vil gi bedre markedstilgang og bedre pris. Dette igjen vil kunne redusere det årlige produksjonsbehovet og sikre en bedre basis for stabil og mer langvarig opprettholdelse av Svea som et aktivt næringssamfunn. Dette vil være det nødvendige fundament for selskapets virksomhet og tilstedeværelse både i Longyearbyen og på Svalbard ennå i mange år, som også er uttrykt som mål i Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard. Foreliggende rapport utreder mulige miljøkonsekvenser forbundet med oppredning og deponering av avgangsmasser i to alternative områder. Beskrivelse av tiltaket er utført av SNSG, vurderinger av landskapsmessige konsekvenser er utført av Sweco, mens Akvaplanniva har vært prosjektansvarlig og har utført vurderinger av forurensningspotensiale og effekter på naturmiljøet. Etablering av ORV-Svea beskrives i konsekvensutredningene første del, mens to ulike alternativer for steindeponi og konsekvensene knyttet til disse er vurdert i den påfølgende del av utredningen. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 5

8 2 Metode Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen for landskap og naturmljø (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: statusbeskrivelse verdisetting vurdering av tiltakets påvirkning på miljøet/landskapskarakteren vurdering av konsekvensgrad I utredningsprogrammet er det lagt vekt på at landskapsområdene og naturmiljøet skal verdisettes ut fra kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet, sårbarhet og særpreg på Svalbard. Dette er lagt til grunn for verdivurderingen, og kriteriene i Håndbok 140 er derfor kun brukt veiledende. Fastsettelse av det planlagte tiltakets konsekvenser utføres i to trinn. Det gjøres først en vurdering av i hvilken grad det enkelte delområdet eller naturmiljøet vil bli påvirket av deponiet. Deretter fastsettes konsekvensene av tiltaket ved å sammenstille områdenes eller naturmiljøets verdi med vurderingene av påvirkning på miljø eller landskapskarakteren. Det følger av metoden at jo mer verdifullt det aktuelle delområdet eller naturmiljøet er, jo større betydning vil påvirkning ha for konsekvensgraden. Konsekvensgraden svært store negative konsekvenser kan som en følge av dette kun følge av at landskapet/naturmiljøet er vurdert til å ha svært stor verdi. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra svært store negative konsekvenser ( ) via ubetydelige konsekvenser til svært store positive konsekvenser ( ). I konsekvensvurderingen for samfunn blir hvert tema vurdert slik at det enten er snakk om ingen konsekvens, liten, middels, stor eller svært negativ eller positiv konsekvens. Utgangspunktet for vurderingen av konsekvens er dagens situasjon. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 6

9 3 Presentasjon av tiltaket Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard ( Svalbardmeldingen ) fastslår at kulldriften fremdeles fremstår som den viktigste bærebjelken for samfunnet i Longyearbyen. Stortingsmeldingen åpner for utnyttelse av de gjenværende reservene i Svea-området etter at Svea Nord er utdrevet. Forutsetningen er at det er økonomisk grunnlag for åpningen av nye forekomster og at prosjektene hver for seg og samlet sett er akseptable ut fra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen på Svalbard. SNSGs store investeringer i og utbygging av infrastrukturen i Svea ligger til rette for at også mindre forekomster med tilknytning til Svea kan utvinnes både av økonomiske og miljømessige hensyn. Gjenværende ressurser og reserver i Svea-området per er fordelt på følgende forekomster: 1 Svea Nord kjerne: 6,3 mill. tonn i hovedsak sannsynlige og sikre reserver 2 Lunckefjell: 11,1 mill. tonn målt ressurs. 3 Anslått mengde salgstonn er 8,2 mill. tonn. Svea Nord randsone: 6 mill. tonn målt ressurs. Svea Øst: 3,8 mill. indikert ressurs. Ispallen: 14,3 mill. tonn indikert ressurs. Med utgangspunkt i dette planlegger SNSG å utnytte de kjente kullforekomstene i Sveaområdet. Med en kullproduksjon på mellom 1,5 og 2 mill. tonn per år og drift i samtlige av de kjente kullressursene i Svea-området, vil SNSG ha gruvedrift i Svea frem til år 2028 (Tabell 1). Tabell 1. Langtidsbudsjett for gruvedriften i Svea. Langtidsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Produksjon tonn - brutto Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen Gruve Salg tonn Figur 1 viser de ulike kullforekomster som planlegges utvunnet i Svea-området de kommende år. 1 Dette fremgår av selskapets årsberetning for 2009 s. 50. Årsberetning kan lastes ned på 2 Reserver er de best kartlagte forekomstene (eller deler av en forekomst) og oppgis i salgstonn. 3 Ressurser oppgis i antall tonn in situ dvs. hvor mange tonn som ligger i fjellet. Salgstonn er det antall tonn som faktisk kan tas ut av fjellet, renses for evt. steininnhold og skipes. Dette vil være noe lavere enn tonn in situ. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 7

10 Figur 1. Kart som viser de ulike forekomster i Svea-området. 3.1 Behov for oppredning Figur 2 viser forventet ROM-produksjon i de ulike felt som ligger i nærheten av Svea i perioden De ulike feltene inneholder ulike mengder stein. Som Figur 3 viser er det Svea som bidrar med de største steinmengdene; ca.1,6 million tonn i gjenværende panelområder og ca. 1 mill. tonn i rand-soneområdene, mens Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen samlet inneholder ca. 1,1 mill. tonn stein ut fra de estimat som er lagt til grunn. Totalt steininnhold ca. 3,7 mill. tonn. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 8

11 Produksjonplan Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen Gruve Figur 2. Forventet ROM-produksjon i ulike felt i Svea-området. X-aksen er driftsår og Y-aksen angir årlige ROM produksjon (1000 tonn). Figur 3. Beregnet årlig steinmengde i ROM fra de ulike felt. X-aksen er driftsår (År 1 er 2011 og år 18 er 2028). Y-aksen angir steininnhold i årlig ROM-produksjon (1000 tonn). Forekomstene er angitt med samme fargekoder og i samme rekkefølge som i Figur 2.. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 9

12 3.2 Deponimengder Ikke all bergartsforurensning vil bli tatt ut ved oppredning. Finkull (ROM-gods 0-6 mm) vil, i noe varierende omfang, bli siktet ut før oppredningsprosessen. Sand og stein < 6mm vil da inngå i finkullproduktet og ikke komme i avgangen fra oppredningsprosessen. Kvaliteten på ROM vil være styrende for hvor mye som kan siktes fra før oppredning. I de videre vurderinger er det imidlertid lagt til grunn at det meste også fra de gode forekomstene (Lunckefjell og Ispallen) vil bli kjørt gjennom oppredningsprosessen. Som det framgår av Figur 4 kommer de største mengdene avgang fra Svea Nord / gjenværende Strosseområder og Randsone. Dersom avsluttende drift i Svea ikke kommer til å omfatte Lunckefjell og Ispallen, vil beskjedne deponimengder falle bort. I påfølgende vurderinger legges den totale driftsplanen for planperioden til grunn. Figur 4. Årlige mengder deponimasse (sand og steinavgang) fra ORV- Svea (1000 tonn). Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 10

13 3.3 Beskrivelse av ORV og oppredningsprosess Et lite ORV er allerede på plass på Kapp Amsterdam (ORV-KA). Dette anlegget har gitt en del erfaringer som blir benyttet i planlegging av det permanente ORV i Svea. Det nye ORVanlegget er bygget ved tunnelinnslaget til Svea Nord-gruva, nede i selve Svea (Figur 5, Figur 1Figur 6). Anlegget er plassert på steinfylling som ble etablert i forbindelse med tidligere driving av den 5,6 km lange tunnelen fra Svea opp til Svea Nord gruve. I årene fram til nå har området vært benyttet til mellomlagring og opplasting av ROM, samt til lagring av containere som inneholder varer og utstyr for gruvedriften. ORV-anlegget med omkringliggende arealer for tilknyttede anlegg og mellomlagring av produkter, vil omfatte ca. 5 dekar av hele området som er på omkring 50 dekar. Figur 5. Kartskisse som viser plassering av ORV (rosa kvadrat), ROM-hauger (grønn sirkel), lagringshauger for finkull (gul sirkel) og område hvor strandkantdeponi kan anlegges (blå sirkel). Figur 6. Bilde av bygget der ORV-anlegget er plassert. Foto: Guttorm N. Christensen. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 11

14 ORV-bygget har grunnflate 30 x 40 m og høyde 21 meter. Fra Stacker / ROM-haugen skal råkullet mates ut på transportbånd som via en sikte- og knusestasjon bringer råkullet inn i ORV hvor selve kullvaskingen foretas. Figur 7. Prinsippskisse av oppredningsverket i Svea. Illustrasjon SNSG. Kullvaskeprosessen (DM-kullvaskekrets, gul boks i Figur 7) består av vaskesikt, syklon og avvanningssikt og sentrifuge. Prosessen er en synk-flyt prosess (DM = dens medium prosess) der man separerer kullproduktet (renset kull) fra stein og sand. Prinsippet baserer seg på at tyngre fragmenter av stein og bergartsforurenset kullstein/ kullskifer vil synke i vaskepulpen (illustrert som gul beholder), mens lettere fragmenter av rent og mindre forurenset kull vil flyte (vaskepulpen vil typisk justeres til en tetthet (densitet) = 1,5 1,8 kg/l). Den riktige tettheten på vaskepulpen oppnås ved å tilsette passende mengde magnetitt. Vann- og slambehndlingsanlegget (Finstoffkrets, blå boks i Figur 7) består av en rekke komponenter (sykloner og spiraler for gravimetrisk separasjon, avvanningssikt og sentrifuger, fortykker- og vanntanker, filterpresse for avvanning av finstoff) der hensikten er å separere finstoff av kull og finstoff med for høyt steininnhold. For å kunne gjennomføre denne seperasjonen tilsettes det flokkuleringsmidler i denne delen av ORV-anlegget. Finstoff av kull oppkonsentreres til en filterkake hvor vannet presses ut. Filterkaken er et eget produkt som enten kan selges separat eller blandes inn i noen av de andre kullproduktene. Hele oppredningsverket overvåkes og styres via moderne PLS-systemer fra sentralt kontrollrom og er ellers utstyrt med diverse pumper, transportbånd, bandvekter og on-stream analysator. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 12

15 ORV-Svea blir et integrert anlegg i produksjonslinjen. Det innebærer at anlegget i gjennomsnitt må kunne holde unna for løpende produksjon fra gruvedrifta. Kapasitetsgivende behov baserer seg på en produksjon på ca. 2 mill. tonn ROM/år, produsert i løpet av 8 måneder/ år (tidsfradrag: 2 måneder strosseflytt og 2 måneder sommer og jul/nyttårstopp). ORV er planlagt med kapasitet på tonn ROM /time. Foreliggende driftsplan tilsier en gjennomsnittlig kapasitet på tonn ROM/time tilsvarende omkr tonn ROM /døgn. Gjeldende produksjonsplan for perioden gir kalkylemessige gjennomsnittlige produksjonsnivå som angitt i Tabell 2. Tonnasjene vil variere en del fra år til år som følge av til dels markant variasjon i kvalitet på råkull og til dels variabel årsproduksjon ut fra driftsmessige forhold. Ved drift av gjenværende Svea Nord Panelområde og Randsone, vil deponimengden være på nivå tonn pr. år, mens det for Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen vil ligge på nivå ~ tonn pr. år. Tabell 2. Kalkylert gjennomsnittlige produksjonsnivå. I hele Driftsdøgn Årlig Typiske tonnasjer perioden tonn 1000 tonn 1000 tonn typisk Aske nivå Produkt mengde Prod. lager Deponi Gruveproduksjon / ROM % Finkull < 6 mm % Pågang DM -ORV 6-50 mm % Renset kull 1-50 mm 6-10 % Filterkake < 1 mm % Steinavgang 1 50 mm % Vannbehov og avløp/avrenning fra avgangsmasser Oppredningsverket har lukket prosessvannkrets. Produkter som går ut fra ORV vil alltid ta med seg noe vann i form av fukt i massene. Masser (ROM) som kommer inn i ORV vil også inneholde noe fukt /vann. Leverandøren av ORV-anlegget har indikert at vanntapet som må kompenseres kan utgjøre ca. 10 % av påsatt tonnasje, dvs. ca. 35 m 3 vann per time. Det er prosjektert for å kunne forsyne anlegget med inntil 40 m 3 vann per time. Prosessvann forsynes fra Sveas eksisterende ferskvannsreservoar, Susesjøen via egen pumpestasjon og vannledning. Basert på data og erfaringer fra den første driftsperioden av det lille ORV-KA, synes behovet for tilførsel av vann å være vesentlig mindre enn indikert. Erfaringer og kalkyler tilsier et suppleringsbehov på omkr. 1,5-2%, dvs. ca. 20 l/tonn påsatt ORV DM-vaskekrets. ORV-Svea vil ha bedre avvanningssystem enn ORV-KA ved at det i tillegg til større avvanningssikt også installeres sentrifuger for avvanning av vasket kull. Spesifikt vannforbruk skulle derfor med stor sannsynlighet bli lavere for ORV-Svea. For videre betraktninger knyttet til denne konsekvensutredningen legges data i Tabell 3 til grunn for videre estimatberegninger av potensielle utslipp fra et steindeponi. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 13

16 Tabell 3. Estimat / kalkulert nivå for årlig drift av ORV - Svea. Tallene er basert på gjennomsnittsberegninger for avsluttende fase i Svea Nord. Prosess steg Typisk Produkt Kalkulert fuktmengde Kommentar fuktinnhold mengder Vann inn Vann ut Før ORV analyser tonn tonn ROM fra gruve 5 % ~ Naturlig fra gruve (0 300 mm ) Grov gods (+ 50 mm) Knuses og inngår i sikteproduktene Finkull (0-6 mm) 7,0 % ~ Tas ut før ORV ORV- Svea Pågang DM ORV ( 6-50 mm ) 4,5 % ~ Inngående ORV Renset kull (1-50 mm) 6,0 % ~ Filterkake (0-1 mm) 37,0 % ~ 7,500 Stein- og sandavgang (1-50 mm) 5,0 % ~ 11,500 Vasket og avvannet via sikt og sentrifuge Vasket og avvannet via belte filterpresse Vasket og avvannet via sikt Vannbalanse i ORV-prosess ~ ~ Inn og ut av ORV Forbruk av vann / svinn av prosessvann fra ORV tonn (m 3 ) vann Alternativ Estimat kalkyle av vannmengde som må suppleres ORV - DM-prosess Beregnet vann forbruk 20 mill. liter 1,1 mill tonn 18,2 l/ tonn DM pågang ~ 2 % Utslipp fra ORV Det skal ikke etableres noen avløpsledning fra ORV-Svea da det ikke er noen vaske- eller avgangsprodukter som skal eller må deponeres i form av partikler suspendert i vann. Det er heller ikke noe overskuddsvann som må tas ut av prosessen under drift. Noe prosessvann fra ORV- virksomheten vil imidlertid komme som avrenningsvann fra lagerhauger med stein- og sandavgang, renset kull og eventuelt filterkake. Lagerhauger med kull vil ligge i begrenset tid fra produksjon til skipning (1 10 måneder). Med utgangspunkt i analysert fuktinnhold i avgangsmasse fra ORV-Kapp Amsterdam (~6 %) og estimert nivå (1,5 %) for fuktinnhold etter lengre tids lagring, kan det gjøres en kalkyle over avrenning (~4,5 %) som følge av naturlig drenering av fukt/vann i deponimassene (Figur 8). Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 14

17 Figur 8. Årlig mengde potensiell avrenning av drensvann fra steindeponi (mengde i m 3 vann), Beregningene er basert på 20 liter pr. tonn ORV- pågang som spesifikt vannforbruk. I vaskeprosessen vil det være nødvendig å benytte ulike tilsetningsstoffer for at sluttproduktene skal bli som ønsket. Et av disse tilsetningsstoffene er magnetitt (Fe 3 O 4 ), som er et vanlig stoff å bruke som blandingskomponent for å øke/tilpasse densiteten på pulpen i vaskeprosessen. Etter vasking av kullet er det mye finstoff igjen i prosessvannet som ikke lar seg skille ut gravimetrisk. For å forbedre sedimenteringen av slammet må flokkuleringsmiddel tilsettes slik at stoffet samler seg til større partikler som kan fjernes og prosessvannet renses. Noe av tilsetningsstoffene vil følge med prosessvannet og kan dermed renne ut ved lagring eller deponering av massene. Magnetitt (Fe 3 O 4 ): Magnetittpulveret benyttes for å skape økt densitet (d ~ 1,5-1,8 kg/l) i DM (Dens Media) pulpen. Ved dette vil lette kullbiter (d=1,2-1,6) flyte mens tyngre sand- og steinfragmenter (d=1,8-2,7) vil synke i kullvaskepulpen. Magnetittpulveret gjenvinnes i stor grad og brukes om og om igjen i kullvaskekretsen. Noe magnetitt (de fineste partikler) vil likevel følge med vann og havne i kullproduktet, sand- og steinavgangen og noe går over i slamkretsen og havner i filterkaka (Tabell 4). Samlet svinn av magnetitt framkommer som forbruk av magnetitt og typisk vil dette ligge på 0,5-1,5 kg/tonn påsatt ORV. I videre beregninger benyttes 1 kg/tonn pågang ORV. Bare magnetitt som følger i sand- og steinavgangen vil inngå i deponimasser og representere potensiale for forurensning. Magnetitt som følger i renset kull og filterkake havner i kullprodukter som skipes fra Svea. Flokkuleringsmidler: Det benyttes 2 ulike flokkuleringsmidler som i prinsippet fungerer ved at de opptrer i ioneform: 1) Kationisk flokkulant; Magnafloc 1597, LT31 eller 368. Typisk forbruk ca. 0,15 kg/tonn finstoff til fortykker. 2) Anionisk Flokkulant; Magnafloc 156, 5250 eller 345. Typisk forbruk ca. 0,35 kg/ tonn finstoff til fortykker. Flokkuleringsmidlene tilsettes i settlingstank (fortykker) og i pumpeledning til avvanningsfilter. Ionene bidrar til at slampartikler klumper seg sammen og sedimenterer mer effektivt i settlingstank (fortykker). Flokkuleringsmidlene inngår i all hovedsak som bindemiddel i slamgrøten som pumpes over og avvannes i båndpressfilteret. Avvannet slamgrøt betegnes som filterkake. Vannet fra filterpressa gjenvinnes og går i retur til Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 15

18 settlingstanken / slamkretsen. Det er ikke ønskelig at eventuelle rester av flokkuleringsmidler i returvann skal komme i kullvaskepulpen. Det aller meste av flokkuleringsmidler havner i filterkaka siden de utgjør aktive komponenter for koagulering av slampartikler (Tabell 5). Filterkake skal (i utgangspunktet) blandes inn i rensede kullprodukter da dette normalt ikke vil svekke kvaliteten i uakseptabel grad. Vann i form av fukt i kullprodukter følger med når kullet skipes fra Svea etter 1-10 måneders lagring. Ettersom størsteparten av lagringssesongen sammenfaller med vintersesongen vil avrenningen fra lagerhaugene være begrenset. Tabell 4. Mengder til deponi. I beregningene er det lagt til grunn at forbruk av magnetitt fordeles likt i renset kull, filterkake og steinavgang, dvs. at mengden som går til deponi er proporsjonal med andel stein i forhold til andel renset kull og filterkake. Tilføres deponi / steintipp. ORV-avgang / bergartsrester ( sand og småstein ) Svea Nord Paneldrift Lunckefjell Svea Øst og Randsone Ispallen Hele planperioden Estimerte og kalkulerte mengder - tonn Vann i form av fukt (6 %) ~ ~ ~ ~ Magnetitt-rester (faste partikler) ~ ~ 200 ~ ~ Tabell 5. Estimatkalkyle av forurensningspotensiale via avrenning fra ORV steindeponi. Det legges til grunn at 90 % av tilsatte flokkuleringsmidler forblir i slamkretsen og at 10 % smitter over til DMvaskekretsen via klarnet suppleringsvann. Vanntapet i DM-kretsen fordeler seg proporsjonalt i h. h. til mengdefordeling av vasket kull og steinavgang (samme utgående fuktinnhold i begge produkter). Restmengder av flokkuleringsmidler i avrenningsvann fra steindeponi er beregnet og angitt i tabellen. Avrenningsmengder over tid Svea Nord Svea Øst og Hele plan- Lunckefjell Ispallen Paneldrift Randsone perioden Estimerte og kalkulerte mengder - tonn Avrenningsvann Fukt 6% ->1,5% Estimerte og kalkulerte mengder - kg Kation (+) Flokkulant, løst i vann ~ Magnafloc 1597, LT31, 368 eller tilsv. gj.snitt konsentrasjon g/ tonn (ppm) ~ 13 ~ 5 ~ 12 ~ 5 ~ 11 Anion (-) Flokkulant løst i vann ~ Magnafloc 156, 5250 eller tilsv. gj.snitt konsentrasjon g/ tonn (ppm) ~ 30 ~ 12 ~ 27 ~ 12 ~ 26 Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 16

19 3.4 Etablering av steindeponi Det vil være nødvendig å kunne deponere avgangsmassene fra oppredningen lokalt i Sveaområdet. Det er primært 2 alternativer (Figur 10) som synes aktuelle: A) Strandkantdeponi i Braganzavågen og B) Landdeponi i Lundbakken. Når det gjelder deponimengder og forurensningspotensial vil det være samme grunnleggende data for begge alternativer. Ingen av alternativene krever ny veietablering eller annen klargjøring av nevneverdig omfang. I begge tilfeller vil det være fullt mulig å ta tilbake masser fra deponiområdet for andre bruksformål, for eksempel som innfyllings- eller underlagsmasser i forbindelse med pågående gruvevirksomhet, både i driftsfasen og senere. Dette kan i så fall redusere behovet for uttak av nye masser for slike lokale formål. Massene kan også brukes som supplement for eventuell ny vei som kan bli etablert for gruvevirksomhet i forbindelse med Ispall-forekomsten på andre siden av Kjellströmdalen. Det kan også tenkes å gjennomføre et kombinert alternativ ved at noe masse (for eksempel i ) deponeres ved ORV-Svea for å etablere område for omlegging av transportvei rund flyplassens sikringssone, samt for å etablere noe større lagerområde ved ORV og ved inngangen til gruva. Videre kan avgangsmassene deponeres i sjø (sjødeponi). Massene vil ved slikt alternativ i minimal grad kunne tas tilbake for senere bruk og et slikt alternativ vil også medføre at massene må lastes og transporteres på bil til tippområde som må anlegges ved sjøen lenger ut i Sveabukta eller ved Kapp Amsterdam (ca. 5-6 km) for så videre transport på lekter eller båt til sjøvannsdeponi. Dette alternativet vil føre til store utfordringer spesielt vinterstid samt at et slikt alternativ vil være svært ressurskrevende. Forholdene synes derfor ikke å ligge til rette for et slikt alternativ, og det utredes derfor ikke nærmere i denne sammenheng. Alternativ A: Strandkantdeponi i Braganzavågen Dette alternativet innebærer at det etableres et strandkantdeponi i et gruntområde (tidevannsfjære) i Braganzavågen (Figur 9). Området ligger fra kanten av eksisterende strandvei fra flyplassområdet og innover mot Lundsletta som er en grus- og morenevifte nedenfor Höganäsbreen (Figur 10). Figur 9. Område i Braganzavågen hvor strandkantdeponi (deponialternativ A) planlegges etablert. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 17

20 Deponiet vil ligge like ved ORV og massene vil kunne transporteres på transportbånd til deponi før de doses ut. Deponiet vil dekke et areal på ca. 600 dekar ( m 2 ) dersom alle feltene utvinnes. Fyllingshøyden i dette området er relativt liten, ca. 4 m. Det skal etableres to kanaler gjennom deponiet som sikrer at avrenning/smeltevannsbekker fra fjellsiden i nordvest, ledes ut i Braganzavågen. Dette gjelder mindre smeltevannsbekker; ingen større elver blir berørt. Dette alternativet medfører kortest mulig landeveistransport av massene og vil bli etablert på erosjonssedimenter i et aktivt slamavsetningsområde. Deler av deponimassene vil bli liggende i vann, under havoverflaten og også nedsunket i slamsedimentene. Etableringsfasen Alternativ A innebærer at deponiet etableres langs eksisterende industriveg og det er derfor ikke nødvendig med forberedende tiltak i form av for eksempel nyetablering av adkomstvei. Eneste forberedende tiltak vil være etablering av et 130 m langt transportbelte som skal bringe stein- og sandavgang fra ORV-anlegget ut til et dropp punkt / startpunkt for deponiet. Driftsfasen Avgangsmasser vil bli lagt suksessivt ut fra dropp punktet ved bruk av dozer eller hjullaster, eventuelt med dumper eller lastebil eller forlenget transportør når distansen fra droppunktet til tippfronten blir av en viss lengde. Deponiet vil gjennom driftsfasen øke gradvis i størrelse (Figur 10). En mer detaljert skisse av hvordan den gradvise økningen av deponialternativ A vil kunne skje er vist i Figur 11. Figur 10. Flyfoto som viser de to deponi alternativene inntegnet. De ulike fargene viser hvordan strandkantdeponiet vil vokse etterhvert som avgangsmasser fra de ulike feltene deponeres. A: Strandkantdeponi i Braganzavågen (brun Svea Nord, mørk brun Lunckefjell, lys brun Svea Randsone, rødbrun Ispallen), B: Landdeponi i Lundbakken. Illustrasjon SNSG. Konsekvensutredning for etablering av oppredning etablering av oppredningsverk og steindeponi i Svea 18