Forslag til ny forskrift om konsekvensutredninger

Transkript

1 Vedlegg Forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Bestemmelser om konsekvensutredninger knyttet til områdereguleringer og detaljreguleringer ( 12-2 og 12-3) Det foreslås at 12-2 siste ledd og 12-3 tredje ledd siste punktum oppheves. Dette gjelder konsekvensutredning for hhv. områdereguleringer og detaljreguleringer i strid med overordnet plan. For områdereguleringer er vilkåret om behandling etter 4-1 og 4-2 andre ledd knyttet til "vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan". For detaljregulering gjelder kravet ved "vesentlige avvik" fra hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel eller områdereguleringer. Bestemmelsene stiller altså et krav om konsekvensutredning uavhengig av om reguleringsplanen kan medføre "vesentlig virkning for miljø og samfunn", jf. plan- og bygningsloven 4-2 andre ledd. Miljødirektoratet har forståelse for argumentet i høringsnotatet om at det vil være mer ryddig og oversiktlig å samle i forskriften de detaljerte bestemmelsene om når konsekvensutredning utløses. Vi mener likevel det er gode grunner for å beholde kravene i loven om konsekvensutredning ved vesentlige avvik fra overordnede planer. Miljødirektoratet mener bestemmelsene i 12-2 siste ledd og 12-3 tredje ledd siste punktum understøtter prinsippet om at det er kommunens overordnede planer som skal være styrende for arealbruken. Krav om en særskilt vurdering av planer som er i vesentlig i strid med overordnede planer bidrar til å styrke legitimiteten til den overordnede planleggingen. Det bør være en målsetting å unngå at avvikende planer over tid endrer arealbruken uten at endringene er et resultat av en overordnet, kommunal planlegging, f.eks. gradvis fragmentering av grønnstrukturen som følge av en flere enkeltstående omdisponeringer. Bestemmelsene i 12-2 siste ledd og 12-3 tredje ledd siste punktum gjelder i tillegg til bestemmelsen i 4-2 andre ledd, som stiller krav til konsekvensutredning av reguleringsplaner som kan medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger definerer nærmere hvilke planer som har slike vesentlige virkninger og som følgelig skal ha planprogram og konsekvensutredning. Dersom bestemmelsene i 12-2 siste ledd og 12-3 tredje ledd siste punktum faller bort, må forskrift om konsekvensutredninger som et minimum fange opp reguleringsplaner som avviker fra overordnede planer og som kan gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette kan være endringer i form av nye byggeområder, men også endringer i arealbruk i eksisterende byggeområder ved nytt underformål eller endrede planbestemmelser om f.eks. utnyttingsgrad. Vi er usikre på om forslaget til ny forskrift i tilstrekkelig grad fanger opp alle slike tilfeller. Vi viser til våre kommentarer nedenfor om 4 og 5. Forslag til ny forskrift om konsekvensutredninger Generelt Generelt mener vi at det ikke er godt språk at en plan eller et tiltak kan "få" vesentlige virkninger. "Få" har betydningen "motta" eller "bli utsatt for", og betyr etter dette det motsatte av intensjonen.

2 Vi mener dette systematisk bør endres til "medføre" eller "gi" virkninger, for at dette skal være språklig godt og logisk. 3 Ansvarlig myndighet etter forskriften Det er positivt med en presisering av roller, og vi støtter også forskriftens krav om at ansvarlig myndighet skal opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkompetanse. Jf. imidlertid vår kommentar til vedlegg I om at det ikke framgår av 3 eller vedlegg I og II at forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet når det ikke utarbeides plan. 4 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes Planer er viktige strategiske styringsverktøy, og Miljødirektoratet mener en forenkling av forskriften ikke bør svekke gjeldende krav til konsekvensutredning. Det foreslås endringer i det saklige virkeområdet for regionale planer, kommuneplaner (inkl. kommunedelplaner) og reguleringsplaner, slik at kravene til konsekvensutredning av disse planene knyttes opp til de konkrete tiltakene på vedlegg I og II, og ikke generelt til utbyggingsformål/utbygging som i dag. I høringsnotatet vises det til at vedleggene i praksis vil dekke opp de fleste reguleringsformål etter plan- og bygningsloven. Regulering av hyttefelt eller nye boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan, er foreslått tatt inn i vedlegg I. Miljødirektoratet mener dette er et nødvendig tillegg til vedlegg I, dersom strukturen med henvisning til vedlegg I og II beholdes. Men med en henvisning til konkrete og avgrensede tiltak i vedleggene vil det imidlertid uansett være en risiko for at planer faller utenfor vedleggene og dermed krav til konsekvensutredning, selv om planen kan medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Vi har ikke hatt anledning til å gå gjennom vedleggene for en omfattende vurdering av disse opp mot alle reguleringsformål, men vil som ett eksempel peke på planer som legger til rette for naustområder. Under spørsmål og svar på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det gitt veiledning om at konsentrerte naustområder i kommuneplanens arealdel kan vises som eget arealformål etter 11-7 nr.1 med kode 1110 (bolig) eller 1120 (fritidsbolig) og påskrift "naust" i kartet. Vi er usikre på om dette tilsier at slike naustområder i kommuneplanen kan tolkes inn under vedlegg I nr. 2 som "boligområde" eller "hyttefelt", og for reguleringsplaner synes dette enda mer tvilsomt. Miljødirektoratet mener det er uheldig om ikke utlegging av slike områder skal omfattes av utredningskravet. Dette er tiltak i strandsonen, med potensielt store konflikter med naturmangfold, landskap og friluftsliv. Et annet eksempel er utbedringstiltak langs eksisterende vei og etablering av gang- og sykkelveier langs eksisterende veg. Reguleringsplaner som legger til rette for slike tiltak, har vært omfattet av gjeldende 3. Vi er usikre på hvorvidt disse tiltakene nå er ment å skulle være omfattet av vedlegg I eller vedlegg II. Dette er tiltak som potensielt kan innebære store miljøkonsekvenser, og vi mener det er uheldig om slike tiltak nå helt skal falle utenfor forskriftens virkeområde. I forslag til ny nr. 2 i vedlegg I fremgår at det er krav om konsekvensutredning for hyttefelt eller nye boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. Ordet "nye" knyttes bare til boligområder. Vi er usikre på om dette er en tilsiktet forskjell, men mener dette bør klargjøres. Det fremstår også som uklart hvilken avgrensning som ligger i begrepene "felt" og "områder". Dette bør klargjøres, og etter Miljødirektoratets oppfatning må lista i alle tilfelle ikke legges veldig høyt her. F.eks. vil det være uheldig om LNF-områder med åpning for spredt bebyggelse faller utenfor.

3 Første ledd: Vi mener bokstav b andre punktum bør suppleres med "tilfredsstillende", slik at formuleringen blir som følger: "Dette gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er tilfredsstillende konsekvensutredet i en tidligere plan.". Eksempelvis ser vi at utredninger gjort knyttet til kommuneplanens arealdel kan være svært summariske, og ikke gi tilfredsstillende kunnskap til bruk i en reguleringsplan. Tredje ledd: Det sies i høringsnotatet at tredje ledd viderefører gjeldende rett. Gjeldende planforskrift 13 første ledd fastslår at dersom det skjer endringer av plan i tidspunkt mellom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, og endringen medfører at planen omfattes av forskriften, så skal planen behandles etter bestemmelsene i forskriften. Det er i gjeldende forskrift ikke gjort noen reservasjoner for bestemmelsene om planprogram. Vi legger derfor til grunn at det beror på en skrivefeil når ny 4 tredje ledd henviser til en behandling etter reglene i 11 til 16. Vi antar at riktig henvisning skal være 8 til 16. Bestemmelsen vil ellers innebære en uheldig svekkelse av planprogram som verktøy for disse planene. 5 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger Gjeldende bestemmelser sier at områderegulering som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan (enn nye områder til utbyggingsformål), og detaljreguleringer mindre enn 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områdeplan, skal vurderes etter 3. Disse bestemmelsene er ikke videreført i forslaget til ny forskrift. Endringen henger sammen med forslaget til lovendringer i plan- og bygningsloven 12-2 tredje ledd og 12-3 tredje ledd siste punktum. Vi viser til våre kommentarer ovenfor vedørende lovendringene. Bestemmelsene om behandling etter forskriften ved vesentlige endringer fra overordnede planer har en prinsipiell betydning ved at det med det understrekes at de overordnede planene skal være førende for den videre planleggingen. Bestemmelsene kommer f.eks. inn der det er ønske om å forsere rullering av kommuneplanens arealdel, og der det er snakk om tiltak som ikke i seg selv og alene vil utløse krav om konsekvensutredning. Bestemmelsene om vesentlige endringer av overordnet plan vil f.eks. gjelde for tilfeller som endring fra ett utbyggingsformål (underformål) til et annet, eller endrede bestemmelser innenfor områder som allerede er avsatt til utbyggingsformål, f.eks. andre krav til utbyggingsvolum. Miljødirektoratet mener at det fortsatt må gjelde et krav om vurdering etter forskriften for reguleringsplaner som innebærer andre vesentlige endringer/vesentlige avvik fra overordnede planer. Som et minimum må forskriften omfatte reguleringsplaner med endringer som kan gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det fremstår for oss som uklart om slike avvik/endringer fra overordnede planer er dekket gjennom øvrige bestemmelser og endringer som nå er gjort i forskriften. Når det gjelder endringer fra ett utbyggingsformål til et annet, antar vi at dette vil kunne fanges opp ved at kravet til utredning nå er foreslått knyttet til konkrete tiltakstyper i vedleggene. Dersom et område f.eks. er lagt ut i kommuneplanens arealdel til fritidsbebyggelse, mens etterfølgende reguleringsplan legger området ut til boligbebyggelse, så utløses det krav om konsekvensutredning etter 4 første ledd bokstav b). Vi antar at det samme vil gjelde også for andre endringer, f.eks. avvikende bestemmelser eller mindre utvidelser av eksisterende arealformål. Jf. at unntaket fra konsekvensutredning av reguleringsplaner for tiltak nevnt i vedlegg I eller II bare gjelder

4 der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne planen. Dette forutsetter imidlertid at utbyggingstiltakene som reguleringsplanen legger til rette for er omfattet av vedlegg I eller vedlegg II. Som påpekt ovenfor til 4, er det en risiko for at byggetiltak som kan medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn faller utenfor både vedlegg I og II. F.eks. har det vært lagt til grunn at reguleringsplaner for utbedringstiltak langs eksisterende vei og etablering av gang- og sykkelveier langs eksisterende veg skal vurderes etter forskriften 3, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementet i veiledningsnotat av 6. november 2015, revidert 14. januar Disse tiltakene nevnes ikke konkret i noen av vedleggene, men kan muligens tolkes inn i forslag til vedlegg II nr. 10 bokstav e). Miljødirektoratet mener dette normalt vil være tiltak av en slik art og omfang at det som et minimum må oppstilles et krav om å vurdere konsekvensutredning for disse, og det bør tydeliggjøres i ordlyden at dette er tiltak som skal omfattes. Første ledd: I nytt forslag til bokstav a andre punktum er det ikke lenger noe krav om at konsekvenser skal være tilfredsstillende utredet i tidligere plan for at kravet om konsekvensutredning ikke skal gjelde, jf. gjeldende planforskrift 3 andre ledd. Vi mener dette må tas inn, jf. begrunnelse over. 8 Innhold i planprogram eller melding Tredje ledd: Vi foreslår å slette "med forslag til utredningsprogram" i 1. punktum, da det ikke er utredningsprogrammet som beskrives her (det gjøres i femte ledd). Vi foreslår også å bytte plass på 4. og 5. ledd, så det blir en mer logisk/kronologisk rekkefølge. 9 Høring og offentlig ettersyn av plan- eller utredningsprogram. Første ledd: Det går i 8 klart fram at det er forslagsstiller som skal utarbeide plan- eller utredningsprogram. I 9 om høring sies det imidlertid ingen ting om hvem som skal sende planprogram/melding på høring. I fjerde ledd går det fram at ansvarlig myndighet skal vurdere behovet for offentlig møte og i femte ledd ev. unnlate å sende melding med utredningsprogram på høring. Miljødirektoratet mener det må komme tydelig fram i første ledd hvem som har ansvaret for høringen. Andre ledd: Bestemmelsen omfatter muligheter for et fagdepartement å bestemme at planprogram eller melding for statlige tiltak skal høres sammen med konseptvalgutredning (KVU) som grunnlag for beslutning om valg av konsept. Miljødirektoratet kommenterte dette også i forbindelse med departementshøring En KVU skal være bredt anlagt, og se på mange ulike løsninger og alternativer. Det skal normalt være lang vei mellom valg av ulike konsepter (strategiske valg) og de relativt begrensede alternativene som er knyttet til en konsekvensutredning og som først presenteres gjennom planprogram eller melding. Etter vår oppfatning strider en samtidig høring mot alle prinsipper som gjelder utredning på ulike nivå også internasjonalt, dvs. at man først utreder de strategiske alternativene, og så blir mer og mer konkret etter hvert som alternativer snevres inn. Vi kan imidlertid se at det i unntakstilfeller, der en KVU omfatter et svært begrenset antall alternativer og det geografiske området også er begrenset, kan være hensiktsmessig med en samtidig høring. 10 Fastsetting av plan- eller utredningsprogram Det fremgår ikke av 10 hvordan formen på det endelig fastsatte utredningsprogrammet skal være. Det innebærer at fastsettelsen vil kunne innebære at ansvarlig myndighet skriver at

5 utredningsprogrammet skal være i tråd med det innsendte forslag, at ansvarlig myndighet fastsetter at utredningsprogrammet skal være i tråd med det innsendte forslaget pluss et par tilleggspunkter, eller at ansvarlig myndighet med utgangspunkt i det innsendte forslaget og innkomne uttalelser utarbeider et helhetlig utredningsprogram som fastsettes som det endelige programmet. Det siste alternativet vil være mest hensiktsmessig for tredjeparter, men vil kunne innebære betydelig merarbeid for ansvarlig myndighet. Så lenge det ikke beskrives nærmere hvordan utredningsprogrammet skal være i sin endelige form, må det derfor tas høyde for at formen på utredningsprogrammene vil variere. 11 Innhold i konsekvensutredningen Første ledd: Siste punktum skal etter vår oppfatning si noe om at antall tema som skal utredes, hvor detaljert temaene skal utredes osv. skal tilpasses den enkelte plan/det aktuelle tiltak. Slik som dette er formulert i utkastet gir det ikke mening. Vi foreslår at "virkninger" strykes (da dette er en del av "innhold") og at det suppleres med en "i": Konsekvensutredningen skal.. tilpasses i innhold og omfang til den aktuelle planen eller tiltaket. Andre ledd: Svært mange konsekvensutredninger underkommuniserer betydningen av usikkerhet i vurderinger og konklusjoner. Kombinasjonen av tynt datagrunnlag og store mangler i den generelle kunnskapen om årsakssammenhenger, gjør at usikkerheten i mange tilfeller er meget stor. Vi foreslår derfor å supplere med en setning om usikkerhet, jf. tidligere uttalelser fra Miljødirektoratet: «Ved utarbeidelse av konsekvensutredningen skal det tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor kunnskap ikke foreligger om viktige forhold, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Utredninger, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Konsekvensutredningen skal redegjøre for mangler og usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlag og vurdering av virkninger.» I gjeldende forskrifter er det i 7 krav om at en konsekvensutredning skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. For planer og tiltak der det ikke er krav om hhv plan- eller utredningsprogram, stiller forslaget til ny forskrift ikke krav om at alternativer skal vurderes, bare (jf. vedlegg IV) at vurderte alternativer skal beskrives. Vi mener derfor at 11 bør omfatte et generelt krav om at relevante og realistiske alternativer skal vurderes og utredes. 15 Sluttbehandling av saken og vedtak Tredje ledd: Bestemmelsen tilsvarer 9 i tiltaksforskriften og 10 i planforskriften. De endringer som er kommet på grunn av EIA-direktivet er viktige. Imidlertid ser vi at bestemmelsen samtidig er blitt innskrenket i forhold til gjeldende forskrifter når det gjelder den rollen høringsuttalelsene spiller i sluttbehandlingen. Dette gjelder både krav til at det skal framgå hvordan høringsuttalelser er vurdert, hvilken vekt disse er tillagt, og vurdering av aktuelle alternativer. Ny 15 omfatter bare krav til at det skal framgå hvordan virkningene er vurdert og vektlagt (noe som er viktig). Denne innskrenkningen er ikke omtalt i kommentarene. Vi mener dette er svært viktig å beholde, fordi høringsuttalelser kan bidra med nyttig tilleggskunnskap, herunder kunnskap som kan avvike fra den som kommer fram i konsekvensutredningen. Høringsuttalelser har også en viktig demokratisk funksjon.

6 Videre skal det "stilles vilkår for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger". Vi registrerer at direktivteksten bruker "and, if possible, offset" og ikke "or", som i forskriftsutkastet. Miljødirektoratet mener det er viktig at "kompensasjon" er kommet inn i bestemmelsen. Ordlyden er imidlertid litt uklar både med "og" og med "eller", og er ikke tydelig på at avbøtingshierarkiet skal følges. Vi ber derfor departementene vurdere å ta inn i forskriftsteksten at kompensasjon bare skal velges dersom alle de andre alternativene (unngå, forebygge, begrense) har vært prøvd/ikke er aktuelle. Altså, som absolutt siste alternativ. 19 Overtredelsesgebyr Første ledd: 19 andre punktum fastslår at første punktum ikke gjelder for planer som omfattes av 4 første ledd bokstav b og d. Vi legger til grunn at dette er en feil henvisning, og antar at det er ment å vise til bokstav a og d. En henvisning til bokstav b ville unntatt alle reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I, og dette ville ikke tilfredsstille kravene i EIA-direktivet. Det fremgår ikke av forskriften 19 hvem som har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Bestemmelsen må derfor leses i samsvar med forslag til ny bestemmelse i plan og bygningsloven 32-8 a. Miljødirektoratet mener det hadde vært hensiktsmessig om det sto eksplisitt i forskriften at ansvarlig myndighet kan ilegge overtredelsesgebyr. Vedlegg I Miljødirektoratet vurderer at informasjon om ansvarlig myndighet i kolonne tre i tabellen i vedlegg I og II er mangelfull. Etter 3 i forslag til ny forskrift skal ansvarlig myndighet framgå av forskriftens vedlegg I og II. I gjeldende sektorforskrift heter det i 2 tredje ledd at forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet for tiltak etter planforskriften der det ikke utarbeides plan og hvor tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven. Dette innebærer at forurensningsmyndigheten etter gjeldende sektorforskrift er ansvarlig myndighet for alle tiltak i vedlegg I nr. 1 til 24 og vedlegg II nr. 1 til 13 dersom tiltaket ikke innebærer reguleringsplan. Miljødirektoratet kan ikke se at det i det nye forslaget framgår at forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet for tilsvarende tilfeller. Vi antar at dette er en glipp. I forskrift om konsekvensutredninger som gjaldt før det ble innført to forskrifter, opererte man med primærmyndighet og sekundærmyndighet i vedleggene. Det er mulig at det bør gjeninnføres noe liknende, eventuelt bør det i vedlegg I og II kolonne tre stå at forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet der det ikke utarbeides plan. 1. Industrianlegg I forslag til ny forskrift er "Industrianlegg" tatt ut av punkt 1. Gitt at vedlegg I er en uttømmende liste, kan man se for seg at det på sikt kan komme andre typer industrianlegg som ikke står på denne lista. Disse vil da ikke omfattes av KU-plikt. Miljødirektoratet mener derfor at "industrianlegg" fremdeles bør omfattes av både vedlegg I og II. At det i mange tilfeller kan synes overflødig, bør være uproblematisk. 2. Hyttefelt og boligområder Vi viser til våre kommentarer til 4 vedrørende innholdet i begrepene "nye", "felt" og "områder". Vedlegg II Departementene skriver i sitt høringsbrev at det bare er de større tiltakene som bør underlegges krav om konsekvensutredning, og at mindre tiltak blir tilfredsstillende belyst gjennom ordinære

7 saksbehandlingsregler. Vi vil bemerke at selv om ulike sektorregelverk kan stille krav om opplysninger knyttet til miljø, vil dette være noe annet enn en KU-prosess med medvirkning etc. Naturmangfoldloven sikrer at eksisterende kunnskap om naturmangfold legges til grunn, men gir ikke hjemmel for å innhente ny kunnskap. Med tanke på den generelle kartleggingsstatusen (det anslås at kun 25% av verdifulle naturtyper i Norge er kartlagt)) kan dette være bekymringsfylt. Friluftsliv som tema vil stort sett ikke få fokus gjennom de nevnte lovverkene. Det er uklart for oss om departementene ved å henvise til praksis i andre EU-land antyder at 2% vil være en naturlig andel vedlegg-ii saker som følges av krav til utredning. Dersom dette er tilfelle, mener vi det gjennom vedlegg III er lagt opp til svært lite konkrete kriterier for å skille ut disse få prosentene. EIA-direktivets vedlegg II har ingen størrelseskriterier, og alle tiltak skal vurderes opp mot kriteriene i vedlegg III. Vi foreslår generelt at størrelseskriteriene tas helt ut av vedlegg II. Dette vil også bidra til at man unngår tiltak som planlegges å ligge rett under størrelseskriteriet, dvs. en bit-for-bit utbygging uten at konsekvenser utredes. 1 f. Skogreising mv I høringsnotatet blir det pekt på at det så langt ikke har vært tiltak som har blitt vurdert etter bestemmelsen om treslagsskifte i forskrift om konsekvensutredninger. Det uttales at treslagsskifte kan ha vesentlige virkninger for naturmangfold og friluftsliv, men at det ikke er aktuelt å videreføre tilleggsbestemmelsen om "vesentlige virkninger" for treslagsskifte, fordi treslagsskifte ikke inngår i EIA-direktivet. Miljødirektoratet vil peke på at Artsdatabanken vurderer treslagsskifte som en viktig påvirkningsfaktor for rødlistearter og at de antar at i overkant av 300 truede eller nær truede arter har blitt eller er påvirket av aktiviteter knyttet til treslagsskifte 1. Dersom det skulle bli aktuelt med treslagsskifte som oppfyller dagens oppfangingskriterier (mer enn 500 dekar eller "vesentlige virkninger"), mener Miljødirektoratet at det, i lys av potensialet for negative miljøeffekter, fortsatt bør være krav om vurdering av om det skal gjennomføres konsekvensutredning. Miljødirektoratet vil også peke på at det kan være vanskelig å operere med en klar avgrensning mellom skogreising og treslagsskifte, for eksempel hvorvidt tilplanting i et gjengroingsareal er skogreising eller treslagsskifte, noe som tilsier at man beholder begge tiltakene i vedlegg II. I høringsnotatet heter det at treslagsskifte med bruk av fremmede treslag anses å dekkes tilfredsstillende gjennom forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Miljødirektoratet vil peke på at denne forskriften regulerer utsetting av utenlandske treslag, ikke fremmede treslag. Utsetting av fremmede treslag som ikke er utenlandske, for eksempel utsetting av vanlig gran utenfor artens naturlige utbredelsesområde i Norge, vil være regulert av skogbrukslova med forskrifter. Utsetting, herunder treslagsskifte, med utenlandske treslag krever tillatelse etter forskrift om utenlandske treslag til skogbruksformål. Naturmangfoldloven 30, tredje ledd, fastsetter at tiltakshaver "skal klargjøre de virkninger som utsettingen kan ha for biologisk mangfold", noe som kan omfatte krav om å innhente ny kunnskap. I følge Klima- og miljødepartementets veileder til forskrift om utenlandske treslag, har imidlertid søker kun ansvar for å gjøre seg kjent med tilgjengelig kunnskap om eventuelle virkninger på biologisk mangfold (Naturbase osv.). Dette viser, etter 1 NINA-rapport 959. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold:

8 Miljødirektoratets vurdering, at det er behov for å ha et krav om å vurdere konsekvensutredning i forbindelse med søknad om treslagsskifte med utenlandske treslag. Det er godt dokumentert at utsetting av utenlandske treslag kan påvirke biologisk mangfold negativt. Miljødirektoratet mener at også ev. skogreising med utenlandske treslag som oppfyller oppfangingskriteriene, må være gjenstand for en nærmere vurdering av om det skal gjennomføres konsekvensutredning. Miljødirektoratet foreslår på denne bakgrunn at følgende endringer i nytt vedlegg II nr. 1 bokstav f) i ny forskrift. Vi foreslår også, jf. over, at størrelseskriterier fjernes fra vedlegget. Dette vil også bidra til en forenkling. Planer og tiltak Skogreising og treslagsskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar. Også mindre søknadseller meldepliktige tiltak skal behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen er knyttet opp til Kommunen. Forskrift om bærekraftig skogbruk med hjemmel i Skogbruksloven. Fylkesmannen. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. 3 o. Flomsikring mv I gjeldende forskrift er ansvarlig myndighet og lover anført som "NVE" og "vannressursloven". Vi antar at dette fremdeles er gjeldende, og at dette må erstatte "plan- og bygningsloven" og "planmyndigheten". 3 p. Anlegg for transport av vannressurser I gjeldende forskrift er ansvarlig myndighet og lover anført som "NVE" og "vassdragsreguleringsloven". Vi antar at dette fremdeles er gjeldende, og at dette må erstatte "planog bygningsloven" og "planmyndigheten". 11 j. Andre industrianlegg Miljødirektoratet mener "andre industrianlegg" fremdeles bør omfattes, jf. våre kommentarer til vedlegg I. 11 k. Deponier for masse på land og i sjø Miljødirektoratet har tidligere uttalt at størrelseskriterier, herunder knyttet til massedeponi, er problematiske. Det er ikke bare karakteristika ved selve tiltaket som fører til ev. vesentlige virkninger. Karakteristika ved området det plasseres i (jf. nytt vedlegg III) er vel så viktig, slik at små tiltak kan føre til vesentlige virkninger mens store tiltak ikke alltid gjør det. Miljødirektoratet mener derfor at dette punktet bør opprettholdes uten størrelseskriterier. Gjeldende tiltaksforskrift nr. 1 e. Reingjerder Reingjerder kan medføre vesentlige virkninger på sårbar natur. Miljødirektoratet mener derfor at konsekvensutredninger etter KU-forskriften for reingjerder vil være avgjørende for å få fram tilstrekkelig og beslutningsrelevant kunnskap om virkninger og om mulige avbøtende tiltak. Vi mener behandling etter sektorregelverket ikke er tilstrekkelig, og vil derfor tilrå at reingjerder fortsatt inngår som et vedlegg II-tiltak. Vi tilrår også at størrelseskravet fjernes, jf. argumentasjon knyttet til større deponier. Vi viser ellers til vår uttalelse datert som omhandler mer i detalj vår begrunnelse for at reingjerder bør omfattes.

9 Gjeldende tiltaksforskrift nr. 1 f. Landbruksveier Landbruksveier berører i de fleste tilfeller naturmangfold i skog, som er den naturtypen med den største andelen truede arter på Norsk rødliste. Det knytter seg også store friluftslivsverdier til skog. Miljødirektoratet mener sektorregelverket ikke i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for beslutningsrelevant kunnskap, jf. utdypende argumenter i vår uttalelse nevnt ovenfor. Også her mener vi at størrelseskravet kan fjernes til fordel for en vurdering av vesentlige virkninger uansett størrelse. Gjeldende planforskrift nr. 10 f-j Vi kan ikke se at disse tiltakene er omfattet av forslag til ny forskrift. Det framgår heller ikke av høringsbrevet at disse skal være tatt ut. Vi antar at dette beror på en inkurie. Vedlegg II a, III og IV Alle disse vedleggene har som formål å klarlegge om planen eller tiltaket har, og i tilfelle hvilke, vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Miljødirektoratet mener det derfor er problematisk at vedleggene opererer med ulik begrepsbruk for like forhold, og at de også strukturelt i noen henseende er ulike der det ville være logisk at de var like. I tabellen under vises noen av disse forholdene. Vi er klar over at noe av dette skyldes at man har valgt å ta inn direktivteksten, slik at manglende logikk i denne forplanter seg til den norske forskriften. Vi mener likevel forskriften ville tjent på å være mer ryddig, og foreslår i separat vedlegg enkelte endringer i teksten. Vi viser også til tidligere uttalelser, der vi påpeker det vi oppfatter som utfordringer med de foreslåtte endringene i vedleggene, spesielt vedlegg III. II A III IV Kommentar Miljøhensyn som antas å bli vesentlig berørt (2) Viktige miljøverdier som kan bli berørt kan bli påvirket (2, første ledd) Faktorene som kan antas å bli vesentlig påvirket (4 a) Biologisk mangfold (3 b) Biologisk mangfold (1 c) Biologiske ressurser (1 c) "Biologiske ressurser" bør brukes når det er snakk om naturressurs. Biologisk mangfold i betydningen "naturmangfold" er ikke nevnt i vedleggene. - Vil virke sammen (1 b) Samlet virkning (3 g) Sumvirkninger (5 e). (Tidligere «kumulative/ samlede virkninger».) Det synes ulogisk at det skal gjøres en vurdering av samlet virkning både under Egenskaper og Virkninger i vedlegg III. Miljøverdier som krever særlige hensyn (1 b). (Tidligere «Miljøets tåleevne») Hvor robust naturmiljøet er (2 c) Reststoffer og utslipp (3 a) Forurensning og ulemper (1 e) Reststoffer og utslipp (1 d) I vedlegg III omtales forurensning og ulemper som en del av planen eller tiltakets egenskaper, mens i vedlegg IIA omtales dette under virkninger. I vedlegg IV omtales dette både under egenskaper og virkninger. Vedlegg II A Første ledd sier at dersom "det er relevant, skal forslagsstiller ta hensyn til vedlegg III" i beskrivelse av planen/tiltaket, miljøhensyn som blir berørt og virkninger. Vi mener formuleringen her er litt uklar. Vi antar hensikten er at teksten i vedlegg III kan brukes som hjelp til å konkretisere beskrivelsene under de tre punktene. Teksten bør derfor omformuleres. Vi mener det også hadde vært en fordel om strukturen og begrepsbruken i vedlegg II a og III var noenlunde enhetlig når man

10 gjør en slik henvisning, jf. tabell under. Vi foreslår noen endringer i separat vedlegg. Der peker vi også på bruken av hhv "må" og "skal", som virker litt tilfeldig. Vedlegg II A Vedlegg III 1 Beskrivelse av planen eller tiltaket 1 Planen eller tiltakets egenskaper a) Fysiske egenskaper b) Lokalisering, herunder miljøverdier som krever særskilte hensyn 2 Beskrivelse av miljøhensyn som antas å bli vesentlig berørt 2 Planen eller tiltakets lokalisering 3 Beskrivelse av kjente vesentlige virkninger 3 De mulige virkningenes karakter Vedlegg III Vi har en rekke mindre, men viktige endringsforslag som er lagt direkte inn i teksten i separat vedlegg. Miljødirektoratet mener særlig det er viktig at begrepet "naturmangfold" blir omfattet eksplisitt i teksten, jf. også begrepene "kulturmiljø" og "kulturminner" som er eksplisitt nevnt. Dette gjelder ikke minst dersom begrepet "biologisk mangfold" blir opprettholdt under "naturressurser", i stedet for "biologisk ressurs" som vi mener er det korrekte begrepet å bruke. Vi viser ellers til vår uttalelse til departementshøringen, datert Vi registrerer at bl.a. gjeldende bokstav q) i planforskriften ikke er foreslått videreført. Miljødirektoratet mener de hensyn som søkes ivaretatt av denne bestemmelsen er svært viktige, og at det er uklart hvorvidt disse blir godt nok ivaretatt i forslaget til nytt vedlegg III. Vi ber departementene vurdere å supplere vedlegget. Vedlegg IV Det bør gjøres en gjennomgang av begrepene "skal" og "bør" i teksten, da dette synes å variere litt tilfeldig. De fleste av punktene har en form uten et aktivt verb, mens det i punkter som er "aktive" varieres mellom "bør" og "skal". Det bør vurderes om "skal" bør inn i tittelen på vedlegget, eller en underoverskrift, jf. vedlegg III. Mye av det som er omfattet i parentesene i 4 a) er typer virkninger, ikke en ytterligere beskrivelse av eller eksemplifisering av "faktoren". Dette bør endres. Vi mener også at suppleringene/ eksemplifiseringene i parentes virker noe usystematiske og tilfeldige. "Naturmangfold" bør suppleres med en parentes som beskriver hva dette omfatter (arter, naturtyper, landskapsmessig og geologisk mangfold), på lik linje med at "jord" og "vann" er eksemplifisert. Det er også viktig at "klimatilpasning" og "klimagassutslipp" står eksplisitt i vedlegget, men at dette kobles til virkninger, ikke til beskrivelse av "faktorene". Vi har kommet med noen forslag i separat vedlegg, uten at dette er grundig vurdert.