Herøy barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN TEORIDEL

Transkript

1 ÅRSPLAN TEORIDEL FN s Barnerettighetserklæring La meg vokse som jeg er, og prøv å forstå hvorfor jeg vil vokse som meg selv. Ikke som mamma ønsker jeg skal være eller som pappa håper jeg skal være eller som læreren min synes jeg skal være. Kjære, prøv å forstå og hjelp meg å vokse nettopp som meg selv. (Til norsk ved Andrè Bjerke) 1

2 ÅRSPLAN 2015/2016 Innhold TEORIDEL 1. Innledning s Mål s Barnehagens formål, verdigrunnlag og forutsetninger s Forutsetninger s Barnas forutsetninger s Personalets forutsetninger s Foreldrenes forutsetninger s Foreldreråd og Samarbeidsutvalg s Foreldremøte s Barnehagens innhold s Trygghet oppstart nye barn / overgang liten til stor avd s Omsorg s Danning s Lek og Læring s Psykososialt barnehagemiljø - forebygging av mobbing s Barns medvirkning s Satsingsområde: språk s Satsingsområde: Kropp, bevegelse og helse Kriteriesett for helsefremmende barnehager s LP-modellen s Vurdering, dokumentasjon og Refleksjon s.13 PRAKTISK DEL 7 Årets hovedtema: Kunst, kultur og kreativitet. s Fagområdene s Arbeidsmåtene s Arbeidsmåter liten avdeling s Lesestund / samlingsstund s Barns medvirkning s Arbeidsmåter stor avdeling s Snakkepakken s Språkkista s Barns medvirkning s Ute/turgruppe s Overgang barnehage skole s.22 Årshjul s.23 Dagsrytme s.24 2

3 TEORIDEL 1. Innledning Velkommen til Herøy barnehage! Dette er barnehagens plan for innhold barnehageåret Årsplanen bygger på barnehagenes Rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2006, revidert 2011). Erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldremøtet på høsten er også viktig elementer i planen for dette året, da vi ønsker å få fokus på brukermedvirkning. Ståstedsanalysen er et vurderingsverktøy vi bruker hvert år. Brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse er viktig for at vi kan si noe om vår virksomhet, hva vi kan bli bedre på og målarbeid fremover i tid. Også i år har vi valgt å dele planen i to, en teoridel og en praktisk del. Årsplanens teoridel omhandler de store linjene i jobbinga vår, det som ligger til grunn på lang sikt, og det som skal prege oss i hverdagen. Den praktiske delen tar for seg hvordan hver avdeling jobber ut fra de målene vi har satt. Språk og sosiale ferdigheter vil være områder vi mener alle barn må ha med seg når de forlater barnehagen. Hovedmålet vil derfor endre seg lite fra år til år. God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Barnehagene er en viktig arena i dette arbeidet. Under punkt 4.3 sier vi mer om kriterier for helsefremmende barnehager. Hovedtemaet vårt dette året er «Kunst, kultur og kreativitet». Dette arbeidet står beskrevet under den praktiske delen. 2. Mål: For barn: Barn skal ha språklige og sosiale erfaringer og ferdigheter som gjør den enkelte i stand til å få venner, og å ha lyst til å lære. Barna i Herøy barnehage har medvirkning, og er med på å planlegge aktiviteter i barnehagen. Barna i Herøy barnehage er fysisk aktive, og blir tilbudt et sunt og godt kosthold. 3

4 For organisasjonen: Med fokus på voksenrollen og organisasjonsutvikling bygger vi en velfungerende barnehage; en god barnehage for barn, personal og for foreldre! Hvordan: Prosjekt: LP-modellen. (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse se s. 13) Dokumentasjon av barnehagens innhold. Gode strukturer som tar vare på personalets behov for samarbeid og tilbakemeldinger. HMS system, og system for miljørettet helsevern i aktivt bruk. 3. BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Barnehagen er definert som en del av barnets utdanningsløp. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager er våre viktigste styringsdokument. Formålet for barnehagen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1) 4

5 3.1 Forutsetninger Herøy barnehage er en kommunal 4 avdelings barnehage som ligger mellom Herøy brannstasjon og Herøy stadion, i Åsveien 8. Barnehagen har et stort uteområde med rike muligheter til fysiske utfordringer for både store og små, og vi har kort vei til turområder utenom barnehagen. Barnehagens fysiske utforming, nærmiljø og økonomi setter rammer for barnehagens innhold. Når vi skal planlegge barnehagens innhold er det likevel menneskelige hensyn som påvirker oss mest: Barnas forutsetninger, ønsker og behov Foreldrenes forutsetninger, ønsker og behov Personalets forutsetninger, ønsker og behov Barnas forutsetninger Herøy barnehage er en helårsbarnehage med 72 plasser for barn i alderen 1-6 år. Barnehagens avdelinger er i år organisert som følger: Måne: 1-2 års avdeling 18 plasser (Barn under 3år teller som 2) Jord: 2-3 års avdeling 18 plasser Stjerne: 3-6 års avdeling 18 plasser Sol: 3-6 års avdeling 18 plasser. I Herøy barnehage har vi flere barn med en flerspråklig bakgrunn, Dette gjør at vi har et større fokus på språkopplæring. Vi ønsker også å formidle de ulike kulturene inn i barnehage, for å få større forståelse for det enkelte barn Personalets forutsetning Personalet består av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter. Vi tar dessuten i mot folk i språk- og arbeidspraksis. Enhetsleder har hovedansvar for barnehagens totale virksomhet. 5

6 Oversikt over personalet 2015/2016 MÅNE Beate Mari Pettersen Pedagogisk leder 20% Ragnhild Bakkelid Fagarbeider 80% Elin Østensson Assistent 100% (vikar 30%) Ingrid Johansen Assistent 50% Monica Angel Assistent 50% (Aino Holmen) Pedagogisk leder 70% JORD Renate Dahlen Pedagogisk leder 100% Astrid Nilsen Fagarbeider 100% Hege Slotterøy Fagarbeider 80% Finn-Ståle Benjaminsen Arbeidspraksis 100% STJERNE Bodil Blix Pedagogisk leder 100% Therese Pedersen Fagarbeider 100% (vikar) Anita Vatnan Assistent 100% (Ann-Kristin Albrigtsen) Fagarbeider 100% SOL Per Øystein Persen Pedagogisk leder 100% Kirsti J.Karlsen Fagarbeider 80% Karin Kvitvær Assistent 80% Caroline Edvardsen Spesialpedagog Beate Mari Pettersen 80% Renholder Roberto Kifle 50% Enhetsleder Line Olsen Roan 100% Med forbehold om endringer! Assistent 50% (vikar) Foreldrenes forutsetninger Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen skal representere et utfyllende miljø. Slik er foreldrene barnehagens viktigste samarbeidspart i alle sammenhenger. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om, og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning (se Rammeplanen). Informasjon til foreldre er noe vi alltid kan bli bedre på! Dette gjelder spesielt den daglige samtalen i garderoben. For oss i Herøy barnehage er det viktig å få foreldrene på banen. Vi ønsker innspill til hvordan vi jobber, og hva slags aktiviteter vi tilbyr i barnehagen. Foreldremøtene våre skal åpne opp for dette. Foreldrene får tilbud om to foreldresamtaler i året. 6

7 3.2. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Foreldrerådet er barnehagens øverste organ, og består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldreråd velger 1 representant til Samarbeidsutvalg (SU) på første møte om høsten. Foreldrerepresentanter: Sol: Øyvind Kvale (SU-representant) Stjerne: Charlotte Hundal Måne: Velges høst 15. Jord: Linda Moe Det er viktig at dere bruker disse representantene hvis dere har noen innspill dere vil skal videre til oss i barnehagen. Vi ser at foreldre i økende grad bruker foreldrekontaktene for å gi tilbakemeldinger til oss. Dette syns vi er bra! Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende utvalg. SU består av 3 representanter, en representant fra eier, en fra personalet og en fra foreldrene. Styrer er sekretær. Vi har det siste året valgt å invitere alle foreldrekontaktene til SU-møtene. Dette for å engasjere flere, samt at flere får informasjonen om ting som skjer i barnehagen osv. Den siste brukerundersøkelsen viser at foreldrenes medvirkning gjennom SU, ikke får full score. Dette ble diskutert på SU-møte i mai 2015, og vi ble enige om følgende: Sette opp møteplan, slik at man vet om møtene i god tid til å innhente innspill og saker fra foreldrene. Vi skal ha minimum 2 møter i året. Det kan sendes ut SMS fra barnehagen med møteinformasjon, og oppfordring til å melde saker. Alle foreldre har ansvar for å bruke sine representanter aktivt. Alle foreldre får sendt ut referat fra SU-møtene på mail. Eiers representant i Samarbeidsutvalget: Stian Prestø Ansattes representant: Ann-Kristin Albrigtsen, vara Astrid Nilsen 3.3 Foreldremøte Foreldrene er vår viktigste samarbeidspartner. Det er fokus på brukermedvirkning, og foreldrene skal mer på banen. Vi har de siste 2-3 årene slitt med dårlig oppmøte på foreldremøtene. Vi har diskutert dette på SUmøtet, og skal etter denne diskusjonen prøve følgende: Vi må sette dato for møtet tidligere. 7

8 I fjor prøvde vi å ha avdelingsvise foreldremøter, slik at det blir et mindre fora. Dette ga et bedre oppmøte. 4. BARNEHAGENS INNHOLD Omsorg, danning, lek og læring er de sentrale begrepene som brukes i Rammeplanen. Vi vil derfor her gå inn og si hva disse begrepene innebærer for oss i Herøy barnehage 4.1 Trygghet oppstart nye barn. For oss er det viktig at barnet ditt føler seg trygg i barnehagen. Dette innebærer blant annet å være bevisst på hvordan man tar imot nye barn og foreldre. Vi har et eget introduksjonsprogram for nye barn, der målet er å få til en trygg og god oppstart for barnet, og å sette barnets behov i fokus. I korte trekk innebærer dette: Velkomstbrev hjem til barnet med startdato, navn på avdeling, navn på den voksne som skal ta seg ekstra av barnet de første dagene. 3 tilvenningsdager, der foreldrene er mer eller mindre tilstede. Dette avtales etter hvert som vi ser hvordan det går. Startsamtale i løpet av de 3 første dagene, der foreldrene forteller oss om sitt barn. Dette for å få en god overgang i forhold til rutiner, behov og lignende. Den voksne som tar i mot nye barn, skal konsentrere seg om denne oppgaven, slik at barnet de første dagene får en person å forholde seg til. Trygghet overgang fra liten base til stor base. Vi ønsker at alle barna skal føle trygghet ved overgangen til storavdeling. Derfor er en del aktiviteter / markeringer felles i barnehagen (karneval, julebord, fellessamling mm.), slik at de små og de store barna blir kjent med hverandre, og at barna blir kjent med alle voksne på huset. Etter jul har avdeling Jord (2-3åringene) en dag pr mnd. der de er på besøk på storavdeling og er med på deres aktiviteter gjennom dagen. Fra mai mnd. intensiveres besøkene til en gang pr. uke. 4.2 Omsorg Barn har ulike omsorgsbehov, men likevel finnes det noen felles behov, nemlig behovet for å føle seg: Elsket Respektert Forstått Verdsatt Ønsket av andre 8

9 I Herøy barnehage har personalet diskutert disse begrepene og definert dem til konkrete handlinger som det enkelte barn skal oppleve hver dag. Det er: Høre navnet sitt brukt Positiv berøring, bli tatt på Et gyllent øyeblikk gode opplevelser Blikkontakt Personalet har sine barn som de hver dag gir slik anerkjennelse. Denne anerkjennelsen er grunnlaget for det enkelte barns trygghet og trivsel. Gjennom å oppleve anerkjennelse vil barnet kunne utvikle positive holdninger til seg selv og til omverden. Å bli sett kan utgjøre stor forskjell for hvert enkelt barn, også på lang sikt! 4.3 Danning Danning er et begrep som de siste årene har erstattet oppdragelse". Fra at de voksne skulle overføre verdier, normer, holdninger, tanker, uttrykks- og handlingsmåter til barn, er det nå fokusert på gjensidige samhandlingsprosesser mellom barn og voksne. Barn skal settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. (R.planen s.15) 9

10 4.4 Lek og Læring: "Mister du evnen til lek, mister du evnen til selve livet" (Andre Bjerke). Ny forskning omkring lek ser på lek som forutsetning for læring. I leken skaper barn mening i sin verden. For de minste barna handler leken om å oppdage den fysiske verden, for så og gradvis gå over i rollelek. Lek og venner gir barn mulighet til å øve og utvikle det de allerede vet, ta tur, øve selvkontroll, arbeide i gruppe, samarbeide og å kunne være med andre. Vi har fokus på at alle skal ha en venn, og noen å leke med. Her er det viktig å høre på barnet, og hvordan de oppfatter sin posisjon i gruppa, og hvem de liker å leke med. 4.5 Psykososialt barnehagemiljø forebygging av mobbing. Barnehagen har et viktig arbeid i forebygging av mobbing! Arbeidet med relasjoner voksne og barn og barna imellom er sentralt for å utvikle og sikre et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge krenkende atferd. Barn har behov for tilstedeværende voksne som fanger opp hvordan hvert enkelt barn opplever barnehagen. Videre er voksne rollemodeller for barn. Personalet viser i det daglige at de behandler barna med respekt og toleranse. De skal også synliggjøre at hver og en har verdi i seg selv og har rett til å ha egne meninger. I hverdagen har vi en enkel regel: Det er ikke lov å si nei, når et barn som er alene spør om å få være med på leken! Tilgjengelige voksne er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet! 4.6 Barns medvirkning I barnehageloven står det at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Dette betyr at de skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. I den siste brukerundersøkelse ser vi at vi har utviklet oss i forhold til at barna får virke med. Det er allikevel et punkt vi fortsetter å jobbe med, da det er mye fokus på dette blant annet i Rammeplanen, samt et eget punkt i kriterier for helsefremmende barnehager. 4.7 Satsingsområde: språk All forskning viser at jo før et barn får hjelp til sine språkvansker, jo bedre er nytten. 10

11 Mange barn i barnehagen har behov for støtte i sin språklige utvikling. Vi fortsetter vår satsing på å styrke språk for alle barna i barnehagen. Mye av dette skjer gjennom daglig lek og rutinesituasjoner hvor personalet følger opp det enkelte barns utvikling gjennom observasjoner. Systematisk tilrettelagt språkstimulering er følgende: Førskolegruppe: Vi jobber med språklig bevissthet; lytteleker, stavelser (klappe navnet sitt osv), ord, setninger, rim og regler Lesestund stor og liten avdeling. Sanger, rim og regler stor og liten avdeling. Konsentrert oppmerksomhet om språk og lyder i stellesituasjon på liten avdeling. Barnehagen har spesialpedagog som kan brukes i forhold til observasjoner, språkgrupper, og oppfølging av enkeltbarn. Konkreter Vi bruker mye konkret materiale for å gjøre ting mer forståelig for alle barn. Det kan være dukker, flanellograf, bilder osv. Fortellinger og eventyr blir mer lettfattelig når man styrker det muntlige språket med konkreter. Vi ser en positiv effekt av dette for alle barn i form av for eksempel økt konsentrasjon. Voksne som språkmodeller. Som språkmodeller må vi tilpasse de språklige aktivitetene til barnas ferdigheter, interesser og initiativ. Alle barn skal oppleve at noen lytter til dem og viser interesse for det de sier og gir uttrykk for hver dag. For å skape et språkstimulerende miljø er det noen enkle regler vi som voksne språkmodeller kan merke oss: Oppleve ikke prestere Stimulere ikke kreve Leke ikke trene Prate ikke instruere Samtale ikke korrigere Oppmuntre ikke kritisere Høytlesning hjemme Foreldre kan styrke sitt barns språklige utvikling gjennom å sette av en fast tid til lesing hjemme. Effekten av å lese hjemme sammen med foreldre er forskningsmessig vist til gjennom flere prosjekt. I barnehagen kan du låne bøker som barnet liker. 11

12 Leseprosjekt samarbeid mellom barnehage og skole. Vi fortsetter med prosjektet mellom 6.klasse på Herøy skole og førskolegruppa i Herøy barnehage. Disse møtes jevnlig til lesestunder i barnehagen. Dette er også en del av prosjektet overgangen barnehage skole, da barna i 6. klasse vil bli faddere til førskoleungene når de begynner på skolen. 4.8 Satsingsområde: Kropp, bevegelse og helse Kriteriesett for helsefremmende barnehager. Et av Rammeplanens fagområder vi til enhver tid har fokus på, er kropp, bevegelse og helse. Det er viktig for barn i småbarnsalder å tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse og fysiske egenskaper. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktivitet. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt og sunt kosthold i kombinasjon med fysisk aktivitet, er noe vi i Herøy barnehage prioriterer høyt, og som vi mener er et viktig ansvar for alle som jobber med barn og unge. Vi er mye ute, og vi har et flott nærmiljø som vi benytter til turer. Tilbakemeldinger fra foreldre viser at dette er noe også de syns er viktig å prioritere. Når det gjelder kosthold har vi sunt og godt pålegg til lunsj. Vi har dessuten frukt/grønnsaker hver dag. Bursdagsfeiringene består av fruktfat/fruktsalat, smoothie og lignende, som barnet selv har fått bestemme. Vi har flyttet fokus fra bursdagskake til bursdagsbarnet, og dette er det ingen reaksjoner på i barnegruppa. Vi serverer alltid sunt og hjemmebakt brød/rundstykker. Vi har dessuten en avtale med Marine Harvest at vi får gratis laks når vi måtte ønske. Dette setter vi stor pris på! Vann er alltid tilgjengelig for barna, også utenfor måltidene. I Herøy barnehage pusser vi tenner hver dag etter frokost. Dette er noe vi er stolte av, og som vi får positive tilbakemeldinger på fra tannhelsetjenesten. Det er nå utarbeide et kriteriesett for viktige momenter i helsefremmende barnehager. Nordland fylkeskommune, gjennom rollen som regional koordinator i folkehelsearbeid, har påtatt seg ansvaret å utvikle et felles grunnlag som alle kan forholde seg til. 12

13 1. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen. 2. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og psykososialt miljø. 3. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag. 4. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. 5. Barnehagen er tobakksfri. 6. Barnehagen har fokus på god hygiene. 7. Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende. 8. Barnehagen har et godt samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester etter behov. 9. Barns medvirkning vektlegges. 10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid. Vi har hatt en gjennomgang i personalet med utgangspunkt i disse kriteriene. Vi konkluderte med at vi har mye på plass, men vi ønsker å jobbe videre med dette. 5. LP-MODELLEN Nå skal vi i gang med 3. året med LP-prosjektet. Dette er et stort og omfattende prosjekt der fokuset er barns læringsmiljø i barnehage og skole. Etter å ha vært gjennom 2 år, sitter vi igjen med mange erfaringer, de aller fleste positive. Vi har i stor grad flyttet fokus fra enkeltbarnet, og til systemet rundt barnet. Hvordan samhandler vi med barn. Hvem er JEG i samspill med et barn som kanskje har adferdsvansker. Hvordan påvirker min måte å snakke på i positiv eller negativ retning. Vi har gjennom denne perioden blitt kjent med en analysemodell som skal hjelpe oss i å finne mulige årsaker til utfordringer vi har, og prøve ut tiltak i forbindelse med problemstillinger. Anne-Karin Kvitnes fra PPT har vært i barnehagen for å veilede oss. Vi ser allerede nå at dette har bidratt til et større faglig fokus for alle ansatte i barnehagen. 6. VURDERING, DOKUMENTASJON OG REFLEKSJON Refleksjon og ettertanke er vår metode for å utvikle praksis. LP-modellen er en utmerket måte å reflektere over vår praksis på. Vi har LP-møter 2 ganger i måneden. Evaluering av månedsplan på avdelingsmøter, og på månedsplanen. Vurderinger og dokumentasjon skal vise at årsplanen blir gjort om til handlinger. Årsplanen gir bakgrunn for barnehagens mål og innhold. Det er lett å finne ord 13

14 og flotte målsettinger. Praksis eller barnets daglige opplevelser er den egentlige vurderingen om vi lykkes eller ikke. Dokumentasjonen i barnehagen er litt forskjelling fra avdeling til avdeling. Vi bruker bilder som et viktig verktøy i dokumentasjon, både her i barnehagen, på bilderammer og hjem på mail. Videre sendes det ut et skriftlig vedlegg til månedsplanen over det vi har gjort/ ikke fikk gjort osv. Noen avdelinger skriver i info.bok i garderoben hver dag. Et gyllent øyeblikk betyr mer for det enkelte barn enn mange flotte ord! Barn, foreldre og personalet kan oppleve barnehagen forskjellig. Vi ønsker å dokumentere alle perspektiv i vurderingen. Samtidig er det en utfordring å gjøre alle helt fornøyd alltid! Avklaring av forventninger mellom de ulike er avgjørende i dette arbeidet. Vurderinger skjer hele tiden, i møtene mellom voksne voksne og mellom barn voksne Den systematiske vurderingen i 2015/2016 skal skje slik: Brukerundersøkelse foreldre høst Barnehagens egenvurdering; månedsevaluering, personalmøter og medarbeidersamtaler, LP-arbeid. Medarbeiderundersøkelse, Ståstedsanalyse, 14

15 ÅRSPLAN PRAKTISK DEL 15

16 PRAKTISK DEL HOVEDTEMA FOR BARNEHAGEÅRET : «KUNST, KULTUR OG KREATIVITET» Mål: «Barna i Herøy barnehage skal få kjennskap til å bruke forming, musikk og drama til å oppleve skaperglede, uttrykke seg estetisk, og til å få stimulert og utviklet fantasien sin» Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst, kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Innenfor dette tema vil arbeidsmetodene bli noe ulike ut fra barnets alder. Kunst, kultur og kreativitet vil være et gjennomgangstema for hele barnehageåret. Her er noe av det vi ønsker å gjøre Utprøving av ulike maleteknikker Lage egne kostymer til årets karneval ut fra et gitt tema Bruk av musikk og dans Bruk av drama Kunstutstilling: besøke, og lage selv Dere kan følge med på månedsplaner og ukeplaner for å få mer detaljer rundt dette temaet. Det vil være forskjell fra avdeling til avdeling hva man velger å gjøre, blant annet ut fra alder. Vi vil lage periode/aktivitetsplaner på planleggingsdagen i august. 8. FAGOMRÅDENE Rammeplanen inneholder 7 fagområder som barn skal få erfaring med i løpet av et barnehageår. Barnehagens arbeidsmåter er tverrfaglig, og vi er daglig innom flere fagområder gjennom ulike aktiviteter. Gjennom året legger vi i tillegg spesielt vekt på ulike fagområder. Systematisk observasjon av barns ferdigheter på ulike utviklingsområder sørger for progresjon. 16

17 Her er eksempler på hva vi gjør i de ulike fagområdene på liten og stor avdeling: Måne / Jord: Kommunikasjon, språk og tekst: Bildebøker Enkle spill Samling Sang og musikk Samtale/aktiv lytting Bevisste voksne i bleieskift(samtale) Benevne begreper som barn er opptatt av. Språkkista Snakkepakken Kropp, bevegelse og helse: Bevisstgjøring av egen kropp, navngi kroppsdeler, respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Gode matvaner, kosthold hygiene Allsidige bevegelser med vekt på grovmotorikk bl.a. på bhgs varierte uteområde Finmotoriske aktiviteter: klipp, lim, lego, perling (Jord) Tannpuss Hygiene: håndvask, vask av leker Hjemmebakt brød Natur, miljø og teknikk Bevisstgjøring av årstidene Rydding og orden rundt oss Kildesortering Gjenbruk;lager ting av det vi finner ute i naturen Ute i barnehagen uansett vær Turer i nærmiljøet Lære barn å være snill mot dyr, mat til fuglene på vinteren osv. Sol / Stjerne Snakkepakken og andre konkreter Lekeskriving Lære å kjenne igjen ordbilder (f.eks navnet sitt) Mer avanserte spill Høytlesning Rim og regler Sanger Begrepstrening. Stavelser Lytteleker Språkprogram: språklig oppmerksomhet på førskolegruppa God hygiene (håndvask før måltid og etter do-besøk Større motoriske utfordringer, lengre turer i natur og nærmiljø. Gode erfaringer med uteliv i ulike årstider. Forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. (vi bruker bl. annet deler av et opplegg fra Stine Sofies Stiftelse) Kosthold og helse Mer fokus på finmotorisk aktivitet. Tannpuss Økende grad av selvstendighet i påkledning etter vær Utforske naturen Ta utg.p i barns nysgjerrighet, interesser og forutsetning (medvirkning) Iaktta og lære om dyr,fisk,fugl, insekter og planter. 17

18 Etikk, religion og filosofi Hvordan forholder vi oss til hverandre som ulike individer Empati Rett og galt Undring, late-som, gjentagelse Konfliktløsing. Empati. Rett og galt. Kristne høytider i vår kultur Møte barns tro og undring med alvor og respekt Personalet skal være bevisst den betydningen de har som forbilder for barna. Kunst, kultur og kreativitet Skape egen kunst med ulikt materiell, teksturer og teknikker Motta respons på egne uttrykk. Prosessen er viktig! Musikk Drama; eventyr (m.konkreter) Nærmiljø og samfunn Bli kjent i det nære miljøet Turdager i nærområdet. Antall, rom og form Teller Bli kjent med ulike former og størrelser Opplevelse av egen kropp i rommet Sortere finne par Fylle opp tømme ut. Tilgang på inspirerende materiell til egne uttrykk. Naturmateriell. Prosess - ikke produkt. Gi barna erfaring med forskj. teknikker og uttrykksformer. Musikk/Dans Drama: eventyr (m.konkreter) Rollespill, gjerne tilknyttet tema. Gjøre seg kjent i nærmiljøet Turer til bibliotek, gård, brannstasjon og lignende. Forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Herøy-Norge-verden. Flagg Opplegg for overgang bhg - skole Lære matematiske begrep Konstruksjonslek Sammenligne mønster Kategorisering og sortering Spill Likheter-ulikheter, størrelser,antall Jobbe for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Når det gjelder hvordan vi i barnehagen dokumenterer de ulike fagområdene, vil det være litt forskjellig fra de ulike avdelingene hvordan denne dokumentasjonen ser ut; månedsskriv, bilderammer, kommunikasjon med foreldre ved henting, bok med referater/beskjeder på tavlene i garderoben. 18

19 9. ARBEIDSMÅTER 9.1 Arbeidsmåter liten avdeling: Arbeidsmetodene på liten avdeling er preget av at vi arbeider med Toddlerne (av engelsk og betyr den som stabber og går). Barn i denne aldersgruppen lærer og sanser gjennom å bruke kroppen. De stabber rundt og undersøker og studerer det meste på sin vei. De er oftest i nærheten av en voksen og er gjerne delaktig i det de voksne gjør. Toddlerkulturen er preget av mye gjentakelser. Derfor består leken på liten avdeling mye av de samme aktivitetene; å synge de samme sangene og å lese de samme bøkene. Leken er kroppslig, og kommunikasjonen speiles gjennom kroppslig utfoldelse både verbalt og nonverbalt Samling Samlingsstunden har lenge vært en del av den norske barnehagekulturen. Hos oss gjennomfører vi også samlingsstunder på liten avdeling, hvor det tas hensyn til barnas forutsetninger i forhold til bruk av tid og hvilket utbytte barna har av selve innholdet i samlingen. Samlingsstunden er et sted hvor voksne og barn knyttes sammen, og hvor vi opplever tilhørighet og samhold. Innhold i samlingsstunden: Språkstimulering/begrepsinnlæring ved bruk av konkreter (Snakkepakken og språkkista) Sang, musikk og bevegelse Barns medvirkning Når Rammeplanen viser til barns medvirkning gjelder dette også de minste barnehagebarna. Hva betyr barns medvirkning i denne aldersgruppen? På liten base handler det om hvordan vi legger opp barnas dag. At vi ser hva barnet er interessert i, og hva det liker å gjøre. Barnet skal oppleve å bli bekreftet på sine valg. Barn som ennå er i gang med å utvikle et verbalt språk, blir hørt og sett i kraft av alle sine andre språklige uttrykk. Å få erfare at min stemme påvirker, bygger positiv selvfølelse og identitet. Barn får mulighet til å bli seg selv i positive møter med omgivelsene. Frilek vil for de minste være en viktig måte å få velge selv hva de vil gjøre. 9.2 Arbeidsmåter stor avdeling: Leken er vår viktigste metode for læring og utvikling. Gode lekesituasjoner er svært utviklende, f.eks for barns språkutvikling. I rolleleken får barna prøve ut 19

20 språket uten at det er farlig, fordi det bare er på liksom. Barna speiler seg i hverandre, og får erfaring med nye ord og uttrykk. Det er heller ikke så farlig om man ikke uttaler alt helt riktig, i rolleleken snakker man jo litt annerledes uansett. Barn bearbeider også opplevelser og erfaringer gjennom rollelek, og dette hjelper barna å forstå betydningen av spesielle ord/uttrykk på en bedre måte. Slik blir lek vår viktigste metode i all læring. På stor avdeling legger vi i tillegg opp til mer strukturerte situasjoner, men også her er leken sentral: Snakkepakken Snakkepakken er et lekpreget språkopplegg som inneholder mange ideer til samlinger og generell lek med språk. Det tar for seg mange områder som f.eks: rim og regler, forlyd, lytting, stavelser osv. I denne pakken er det mange ulike hjelpemidler som er konkrete for barn, og det gjør arbeidet med språk mer levende for alle barn. -Få et begrep og du kan begripe- Formålet med å bruke dette opplegget er: å gi barn erfaringer med språket lytte til lyder og rytme i språket, og bli fortrolig med symboler som tall og bokstaver videreutvikle sin begrepsforståelse utvikle ordforrådet få et positivt forhold til tekst og bilde gjenkjenne navnet /bokstaven sin. 20

21 9.2.2 Språkkista I forhold til våre flerspråklige barn har vi et annet viktig verktøy i tilegnelse av språk og begreper. Denne kista inneholder memoriespill, kort, cd osv med våre mest vanlige begreper. Dette viser seg også å være et viktig hjelpemiddel i forhold til språksvake barn, som blant annet trenger å få forståelse for ulike begreper Barns medvirkning Rammeplanen setter fokus på viktigheten av at barnet skal motiveres til å være med å påvirke sin egen barnehagehverdag (barns medvirkning). Medvirkning innebærer å virke med, altså at barna skal oppleve at det blir sett og hørt. Dette gjelder i det daglige samspillet, i rutinesituasjoner og i mer strukturerte læresituasjoner. Det blir en arbeidsmåte for personalet å lytte til barns innspill, løfte de fram og reflektere over. Noen ganger vil det føre til en konkret aktivitet, andre ganger blir det å tenke sammen. Hos oss har vi valgt å organisere deler av dagen slik at barna selv kan velge aktivitet. De voksne gir noen valgmuligheter og barna velger utifra dette. Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med barns medvirkning på stor avdeling: * Barna får velge hva slags lek de vil leke * Barna får være med å dekke bord, bestemme hvem som skal sitte hvor under lunsjen, og hvilken matsang vi skal synge. * Når de har bursdag får de være med å pynte bursdagskronen sin, bestemme hva slags frukt de vil ha, og hvilken bursdagssang vi skal synge for dem. * Barna får være med å bestemme hvor vi skal gå på tur * Barna får være med å bestemme hva vi skal ha til varm mat Tur/Utegruppe I barnehageåret 2015/2016 ønsker vi å få organisert ute/turgruppe for førskolebarna. Dette selv om førskolebarna i år er fordelt på to avdelinger. Ute/turgruppe har tidligere vært en stor suksess både blant barn, personale og foreldre. 21

22 Tanken med denne utegruppen har vært å øke fokus på turer/turområder, fysisk aktivitet i større grad ute, samt å øke barns bevissthet på alt man faktisk kan gjøre ute. Det vil selvfølgelig også bli turdager for 3- og 4 åringene Overgang barnehage - skole Vi har førskolegruppe som jobber mer målrettet opp mot skolestart. I Herøy kommune er det blitt utarbeidet en plan for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole, Helhetlig plan for språkstimulering/leseopplæring 2-9 år. Denne planen viser blant annet kartlegging av språk samt støttetiltak når testing viser avvik. Det ligger også inne i planen hvilke aktiviteter barnehagen skal ha opp mot skolen det siste halve året før skolestart. Vi syns det er viktig å få gode og trygge overganger for barna, og denne planen er en viktig brikke! Vi har jevnlige samlinger med førskolebarna i Solli barnehage, for at alle skal bli bedre kjent før skolestart. 22

23 ÅRSHJUL HERØY BARNEHAGE Måned Aktivitet Ansvar Aug Sept Okt Nov Tilvenning av nye barn. Bli kjent. 28. Fellessamling Sol Høst. Meg selv og min familie. 25. Fellessamling Måne Høst Observasjon av barn. 30. Fellessamling Brannvernuke. Besøk på brannstasjon. Foreldresamtaler Brukerundersøkelse Farsdag (8.) 27. Fellessamling Des Lucia-feiring m/ julefrokost Julebord for barna Synging på Marine Harvest/HOS Julevandring (førskolebarn) Jan Vinter Kroppen min. Avdeling Jord på besøk på storavdeling 29. Fellessamling Febr Samefolkets dag (6.) Morsdag (14.) Karneval Avdeling Jord på besøk på storavdeling 26. Fellessamling Mars Vår. Påskelunsj for ungene. Avdeling Jord på besøk på storavdeling 18. Fellessamling April Mai Juni Juli Påskeaktiviteter Observasjon av barn Avdeling Jord på besøk på storavdeling 28. Fellessamling Øving 17.mai tog is på Rådhuset TINE stafett for førskolebarn Foreldresamtaler Avdeling Jord på besøk på storavdeling 27. Fellessamling (siste i år) Skole/SFO dag Avslutning for førskolebarn Sommerfest-underholdning Sommerfest Sommerbarnehage Ferieavvikling Ped.ledere Jord Line/avdelingene Ped.ledere Line Hver avdeling Stjerne Liten base og stor base. Sol/Jord Sol/Stjerne Sol/Stjerne Hver avdeling Hver avdeling Ped.leder Jord Måne Hver avdeling Hver avdeling Sol /Jord Ped.leder Jord Jord Hver avdeling Hver avdeling Ped.leder Jord Stjerne Hver avdeling Ped.ledere Ped.leder Jord Sol Måne Sol/Stjerne Ped.ledere Ped.leder Jord Måne Sol/Stjerne Sol/Stjerne Sol/Stjerne 2011-foreldre 23

24 DAGSRYTME Dagsrytme er barnehagens struktur i dagen. (På skolen er dagen inndelt i timeplan, i barnehagen har vi en dagsrytme). Dagsrytmen skal ivareta barnas behov for aktivitet, hvile og måltider Dagsrytmen tar i størst mulig grad hensyn til barns utvikling og behov. Den endres noe gjennom året, som følge av barnas utvikling. Alle tider er ca-tider. Dagsrytme - småavdeling Dagsrytme - storavdeling Kl Barnehagen åpner Kl Barnehagen åpner Kl Frokost Kl Frokost Kl Kl Kl Kl Kl Samling Soving (de minste) Bleieskift Utelek /tilrettelagt aktivitet Lunsj Sovetid /inneaktivitet/ bleieskift Fruktstund Kl Lek ute eller inne Barnehagen stenger Kl Førskoleklubb/ samling 3-4 åringer Kl Kl Kl Tilrettelagt aktivitet inne/ute Lunsj Ut/frilek/aktiviteter Kl Fruktstund Kl Barnehagen stenger Hver måned sender avdelingen ut en evaluering av sist måned sammen med en oversikt over måneden som begynner. Månedsplanen inneholder stikkord og følger ellers dagsrytme og ukestruktur. Fordi barnehagen er en barnehage som er opptatt av miljø, sender vi planene ut på mail til alle foreldre/foresatte. Det er slik opp til hver enkelt om dere tar planen ut i papir. Vi håper alle følger godt med på planen og gir respons. Hva er barna opptatt av? Hva har barnet ditt lært? Etc 24