Høringssvar, ny generell del, Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Trond Preben Pettersen Uthus Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og forskning Hausmanns Gate OSLO Høringssvar, ny generell del, Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag Høring, ny generell del av læreplanverket. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag har mottatt høringsutkast til ny generell del av læreplanverket (overordnet del). Høringen er sendt ut til samtlige lokallag og klubber i fylket. I tillegg til at den har vært tema for gruppearbeid på kurs for tillitsvalgte, har den også blitt drøftet i Utvalg for profesjon og utdanningspolitikk, fylkesstyret og et Ad-hoc utvalg før den ble sluttbehandlet i AU for endelig vedtak. Fylkeslaget har mottatt en rekke innspill til høringen, både fra klubber og lokallag. Generelt: Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag mener det er mye bra ved høringsutkastet. Det er positivt at formålet med opplæringen så tydelig kommer frem i det fremlagte forslaget. Ut fra føringene gitt av Ludvigsenutvalget og Stortingsmelding 28 er det naturlig at språkdrakten er endret. Oppbyggingen av utkastet virker ryddig, og vil i seg selv gjøre ny generell del mer brukervennlig. Vi støtter navneskiftet til «Overordnet del.» Det er et fint grep at formålsparagrafen kommer først i dokumentet, og at denne blir knyttet direkte til forskriften. Vi setter pris på at forordet så tydelig understreker betydningen av skolens brede samfunnsmandat. Fylkesstyret pekte i sin behandling på at det er fare for at dokumentet kan virke uheldig målstyrende på opplæringen i skolen. Vi er derfor glade for formuleringen i pkt. 3.1 som understreker at overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan svekke den enkeltes selvbilde eller hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. I diskusjonen har enkelte reist spørsmål ved om det fremlagte forslaget innsnevrer formålsparagrafen i stedet for å utdype den. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag presiserer i Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Sommerveita 4-6 sortrondelag@utdanningsforbundet.n Tlf Org.nr o 7011 TRONDHEIM Faks + 47 Bankkonto

2 2 denne forbindelse at skolen skal håndtere mange verdimessige dilemma hvor det kan, og skal, være vanskelig å sette en standard for hva som er rett og galt. Det er viktig for oss at overordnet del av læreplanen gir lærerne tilstrekkelig rom for å håndtere disse dilemmaene ut fra den konteksten de oppstår i. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag stiller seg undrende til om utkastet til ny generell del representerer det verdiløftet som var varslet. Vi merker oss forskyvninger av verdier og visjoner for skoleverket knyttet til forholdet mellom individ, familie, skole og samfunn som vi mener kan virke uheldig. Utkastet gir uttrykk for et endret syn på foreldrerollen, og vi merker oss at skoleeiers ansvar er lite omtalt. Det er også grunn til å spørre om utkastet vil fungere som et motiverende og inspirerende arbeidsdokument i skolen. Vi føler ikke at utkastet hever blikket for skolens arbeid mot rikere mål. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag kan ikke se at det er stor grad av sammenheng mellom rammeplan for barnehagen og forslaget til ny generell del for grunnopplæringen. Det kan for oss virke som at det er stor forskjell i synet på helhetlig læring og barndom i styringsdokumentene for skole og barnehage. Videre mener fylkeslaget at det fremlagte utkastet tegner en passiv elevrolle og vi er bekymret over at verdien av barn og unges lek mangler i utkastet. Vi vil også påpeke at det for oss kan synes som at kompetansebegrepet som er brukt er for snevert og i for stor del vektlegger tradisjonell akademisk kompetanse. Noen få høringsinnspill savner begrepet «gangs menneske» som er brukt i eksisterende generell del. Fylkesstyret og flere høringsinnspill peker også på at de savner en enda sterkere gjennomgående betoning av danningsaspektet i det fremlagte høringsutkastet. Det fremkommer delte meninger i høringen knyttet til ordlyden «skolen skal» kontra «opplæringen skal». Fylkeslaget er bekymret for om formuleringen «skolen skal» flytter ansvaret bort fra skoleeier og over på den enkelte skole. Fylkeslaget ønsker derfor at formuleringen «opplæringen skal» brukes gjennomgående i dokumentet. Kapittel 1. Fylkesstyret mener at overordnet del i sterkere grad bør anerkjenne barnet og barndommen som et mål i seg selv. Dette perspektivet fremgår i liten grad i verdidelen til det fremlagte høringsutkastet. Fylkesstyret mener derfor at lek, kreativitet, utforsking, filosofi, undring, nysgjerrighet og deduktiv læring må få større plass i ny overordnet del. Dette perspektivet understøttes av flere av høringsinnspillene. Flere høringsinnspill reagerer på formuleringen om at elever «skal motiveres» under avsnitt 1.4, som vi mener indikerer en passiv elevrolle. Fylkeslaget ønsker en sterkere betoning av aktiviteter som fremmer elevenes indre motivasjon for læring og utvikling. Mange peker på at det er behov for å forsterke betydningen av de praktisk-estetiske fagene. Vi savner anerkjennelse av disse fagene og av den verdien håndverkstradisjoner og praktisk

3 3 arbeid har i samfunnet. Opplevelsene som oppnås gjennom skapende aktiviteter i kunst og håndverksfagene har stor verdi i seg selv ut over den rene nytteverdien. Fylkeslaget mener naturbruksperspektivet har fått for liten plass i avsnittet om respekt for naturen og miljøbevissthet. Som nasjon er vår velferd, historie og kultur nært knyttet opp til bruk av naturens ressurser, blant annet gjennom fangst, fiske, utvinning av råstoffer og rekreasjon. Vi mener derfor det er naturlig at naturbruksperspektivet får større plass i avsnittet om respekt for naturen og miljøbevissthet, og at overskriften til dette avsnittet også bør avspeile dette. Fylkesstyret pekte i sin behandling på at dilemma som møter barn og unge i møtet med vår digitale verden i sterkere grad burde vært drøftet i verdidelen av høringsutkastet. Videre pekte fylkesstyret på at dokumentet gjerne kan forsterke perspektivene knyttet til opplæringens bidrag til å danne verdensborgere og borgere i ulike typer lokalsamfunn. Både fylkesstyret og flere av høringsinstansene peker på at teksten i verdigrunnlaget sterkere bør ivareta minoriteter i det norske samfunnet som en integrert del av den norske kulturen. Den gjensidige påvirkningen som over tid har funnet sted mellom majoritetskulturen og ulike minoriteter har skapt det vi i dag kjenner som den norske kulturarven. De samiske urfolksrettighetene bør sammen med andre minoritetsperspektiv og -rettigheter forsterkes og skrives inn som en bedre integrert del av teksten. Det er viktig å gi rom for ulike minoritetsperspektiv som de senere år har bidratt, og fortsatt bidrar, til å forme vårt samfunn. Oppramsingen av nasjonale minoriteter virker kunstig og ekskluderende slik samfunnet er i dag. Kapittel 2 Fylkeslaget er bekymret for at synet på skole og utdanning blir for instrumentalistisk. For eksempel kan setningen om at opplæringen må legge til rette for at arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, skrives om slik at eleven blir subjekt i egen danningsprosess. Vi har fått flere innspill som antyder at siste avsnitt under pkt. 2.1 oppleves som uklart formulert. Det er fint at kapitlet viser at sosial kompetanse også utvikles i flere situasjoner enn i undervisningen på skolen. Skolehverdagen bør derfor gi rom for ulike læringsaktiviteter. Vi vil her peke på at aktiviteter som f.eks. ekskursjoner, lek, rollespill og dramatisering har stor betydning for elevenes sosiale læring og utvikling. Under pkt. 2.2 påpeker noen høringsinnspill at formuleringen om å ytre seg respektløst og hatefullt i siste avsnitt ikke er godt formulert og at den er negativt vinklet. Enkelte peker på at samarbeid med hjemmet kunne vært nevnt i dette kapitlet. Formuleringen «Ulike fag» under siste setning i kapittel 2.4 bør omformuleres da den fremstår som svært uklar. Dette er påpekt i flere høringsinnspill. Dersom ny generell del skal virke førende for arbeidet med fagfornyelsen, bør denne setningen være tydeligere knyttet til hvilke fag dette gjelder.

4 4 Pkt. 2.5 legger gjennom formuleringen «skolen skal utruste den enkelte med motivasjon for, holdninger til og strategier for livslang læring» opp til en passiv elevrolle. Flere høringsinnspill påpeker at formuleringene i dette punktet i liten grad fremmer betydningen av samarbeidet mellom skole og hjem. Fylkeslaget savner et forsterket perspektiv knyttet til elever med særskilte behov. Fylkeslaget er positiv til at de tverrfaglige temaene nevnes i høringsutkastet. Det påpekes likevel at det kan være flere tema som bør inn under folkehelse og livsmestring, blant annet psykisk helse og kanskje også tematikken rundt «det meningssøkende mennesket». Her nevnes også behovet for utendørs aktivitet, motorisk utvikling og fysisk fostring i praksis. Vi mener i den forbindelse at fysiske ferdigheter bør gjøres til en grunnleggende ferdighet i skolen. I kapittel mener vi det med fordel kan vektlegges et sterkere globalt perspektiv. Her må et mål med opplæringen i temaet være å danne engasjerte og reflekterte verdensborgere. Kapittel 3: Fylkesstyret vedtok i sin behandling av høringen at det er positivt at overordnet del så sterkt betoner profesjonsfellesskap som viktig for å utvikle skolen. Vi reagerer likevel på setningen om at skoleledelsen «skal stake ut kursen» i pkt 3.3. Her mener fylkeslaget Erik Irgens formulering om partssamarbeidet er mer dekkende for hvordan ledelsen bør opptre i en skole med vekt på å skape sterke profesjonsfellesskap: «Et forpliktende partssamarbeid mellom skolens ledelse og pedagogenes fagforeninger er nødvendig for å sikre profesjonsfaglig samskaping og deltagende prosesser på alle administrative nivå, i stedet for at utvikling implementeres ovenfra og ned.» Flere innspill påpeker at innholdet i kapittel 3 i stor grad er oppramsing av selvfølgeligheter, og at kapitlet neppe vil ha større praktisk verdi i skolehverdagen enn det dagens Generell del har. I forbindelse med avsnittet om tilpasset opplæring i 3.1, vil vi understreke at det er viktig at skolen anerkjenner og har rom for den enkelte eleven, uavhengig av hva eleven mestrer. Det savnes et tydeligere perspektiv også her knyttet til betydningen av samarbeid mellom skole og hjem. Høringsinnspillene påpeker at det er positivt at høringsutkastet fanger opp utfordringene mellom å tilrettelegge for den enkelte uavhengig av forutsetninger, samtidig som det skal foretas vurdering der mange vil oppleve å mislykkes. I kapittel 3.2 etterlyses det i noen innspill en tydeliggjøring av elevenes ansvar for et inkluderende læringsmiljø som forebygger mobbing og fremmer læring.

5 5 Med vennlig hilsen Skriv inn leders navn her. Skriv inn leders tittel. Trond Preben Pettersen Uthus Vedlegg: