Etablering av kunsthall i Trondheim

Transkript

1 Etablering av kunsthall i Trondheim INNHOLD Mål 2 Anbefaling er 3 Forslag til fremdrift 4 Innledning 5 Alternativene 6 Fjordplassen 17 Nettverk og samarbeidsaktører 18 Organisasjon 19 Økonomi 20 layout&grafikk (c) aew arkitektur // amund eggum wangen 2011

2 mål I 2015 åpner Kunsthall Trondheim Kunsthallen skal være - en visningsarena og laboratorium for samtidskunst av høy kvalitet på et internasjonalt nivå - en arena som vekker nysgjerrighet, dialog og inspirasjon hos et bredt publikum - et naturlig møtsested for landsdelens befolkning og regionens kunstmiljø - et kunstfaglig referansepunkt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt I denne sammenhengen er kunsthall definert som en arena som kan romme et mangfold av kunstuttrykk, og som viser nye tendenser innen samtidskunsten. illustrasjonsskisse 2

3 anbefalinger Styringsgruppen anbefaler - at kunsthallen bør være en frittstående kulturinstitusjon med profesjonell kunstfaglig ledelse og et styre som er sammensatt basert på kompetanse - at det nedsettes et interimstyre LOKALISERING Styringsgruppen ber om at interimstyret arbeider videre med alternativene for endelig valg av lokalisering. Styringsgruppen vurderer alternativene knyttet til den nye tverrforbindelsen mellom Brattøra og jernbanestasjonen som spesielt interessante, hovedsaklig på grunn av publikumspotensialet. Temporære kunsthallprosjekter Det anbefales å tilrettelegge for gjennomføring av temporære kunsthallprosjekter frem mot åpning. ORGANISERING Styringsgruppen anbefaler å etablere et interimstyre for kunsthallen som et selskap under stiftelse, enten som en selvstendig juridisk enhet eller tilknyttet en eksisterende organisasjon. Interimstyrets mandat vil bli å arbeide med etableringen frem mot driftsstart. Styringsgruppen anbefaler at interimstyret; Alternativ 1: ansetter prosjektleder. Alternativ 2: utlyser konkurranse for utviklings og driftsansvar. 3

4 forslag til framdrift Forutsatt nødvendig finansiering foreslås følgende framdriftsplan: 2012 første halvår 2012 andre halvår Møte med kulturråd og kulturdepartement Politiske saker til Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune (mars/april) Etablere interimstyre Workshop med tema EU og Interregsøknader Finansieringssøknader: Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim kommune, Kulturdepartementet og Norsk Kulturråd Opprette kunsthallkontor Utarbeidelse av romprogram med funksjonsanalyse Kartlegge behov for infrastruktur Programmering temporære kunsthallprosjekter i paviljong Forprosjekt Interreg, evt. EU Temporære kunsthallprosjekter i paviljong Igangsette arkitektonisk forprosjekt Forprosjekt Interreg, evt. EU, avsluttes Vurdere, eventuelt søke Interreg/EU hovedprosjekt Ansettelse direktør Bygging og programmering, Fjordplassen Ark. forprosjekt avsluttet Temporære kunsthallprosjekter Planlegge Artist in residence Bygging/ombygging igangsatt Åpning Fjordplassen Detaljprogrammering Markedsføring Utlyse stilling som prosjektleder og ansette denne, evt. utlyse konkurranse Innhente mer detaljert informasjon om alternativene forhandling med huseier vedta lokalisering av kunsthall åpning kunsthall 4

5 innledning Trondheim kommune vedtok i 2005 sitt handlingsprogram for kunst. Dette ble rullert i 2010 og varer fram til Gjennom dialog med kunstnerne i byen ble det i den anledning tydelig at Trondheim trenger flere visningsarenaer for samtidskunst. To forhold ble trukket fram: - Regionens kunstnere har begrensede muligheter for for å få vist seg fram - Det er begrensede muligheter for å oppleve internasjonal samtidskunst i Trondheim Etter planvedtaket i 2005 vedtok formannskapet å sette av midler til å gjennomføre et forprosjekt for etablering av kunsthall. Omtrent samtidig fikk fylkeskommunen og kommunen midler fra ABMutvikling til å gjennomføre et stort, treårig prosjekt som skulle utvikle det tverrfaglige samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum. Formidling av kunst og kulturarv inngikk i dette. Utredningen om kunsthall ble derfor et delprosjekt under det store ABM-prosjektet Kultimathule. Delprosjektet ble for alvor igangsatt i 2008 og avsluttet i januar Senhøsten 2010 ble det opprettet en ny arbeidsstruktur for å videreføre kunsthallprosjektet, med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og kommunikasjonsrådgivere knyttet til prosjektet. Styringsgruppens medlemmer Suzette Paasche, Museene i Sør-Trøndelag Morten Wolden, Trondheim kommune Tore Haugen, NTNU Astrid Fuglås, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Arbeidsgruppens medlemmer Kjersti Lerseth, Trondheim kommune Christel Sverre, NTNU Alex Booker, NTNU Cathrine Hovdal Vik, Trondheim Kunstmuseum Knut Wik, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Kommunikasjonsrådgivere Tone Fagerholt, Trondheim kommune Magne Gisvold, Rockheim Prosjektkoordinator Monica Stendahl Rokne For å styrke dialogen mellom regionens kunstmiljø og prosjektet er det arrangert dialogmøter, oppfordret til deltagelse og opprettet en nettside: Hensikten med nettsiden er å gjøre informasjon om prosjektet og dets fremtid mer tilgjengelig. Lokalisering Det er foretatt en kartlegging av hvor en fremtidig kunsthall kan lokaliseres, og i dette dokumentet presenteres fem alternative lokaliseringer. I kartleggingen er det lagt vekt på faktorer som: - Eierskap og lokalenes tilgjengelighet - Lokalenes egnethet med hensyn til arealer og rominndeling - Økonomiske rammer som husleie og investeringsbehov - Tidsrammer med hensyn til tidligst mulig åpning og langsiktighet - Beliggenhet og mulighetene denne åpner for - Utviklingspotensial Organisering Styringsgruppen har drøftet hensiktsmessig organisering av det videre arbeidet mot kunsthalletablering, og anbefalinger for videre organisering oppsummeres på side 19. Framdrift Det er lagt vekt på å skissere en mulig vei frem til åpning, og forslag til framdrift finnes på side 4. 5

6 alternativene På de påfølgende sidene er fem alternative lokaliseringer beskrevet og vurdert. Det er kartlagt alternativer som er realiserbare i ulike tidsperspektiv og med ulike kostnads og finansieringsrammer. kontor/adm verksted lagertekn rom fellesareal drift 6 Prinsippskissen Det er utarbeidet en prinsippskisse som oppsummerer funksjoner en kunsthall bør ha. Prinsippskissen er lagt til grunn i vurderingen av alternative lokaliseringer av kunsthall, og inneholder følgende nødvendige funksjoner: - Utstillingsareal - dette anbefales å inneholde flere romfunksjoner som hovedsal, black box og prosjekt/visningsrom - tilrettelegging for Artist in residence-ordning - Fellesareal drift - kontorlokaler - verksted - lager - teknisk rom - Fellesareal publikum - formidlingsverksted - sosial sone/kafé Det er ikke spesifisert arealkrav i prinsippskissen, da størrelsen på tilgjengelig areal vurderes opp mot faktorer som beliggenhet, publikumstilgang og utviklingsmuligheter under hvert alternativ. kunsthall formidlingsverksted barnehager og skoler Den sosiale sonen En god og åpen sosial sone/kafé er en viktig faktor i en kunsthall. En sosial sone kan tilrettelegge for at kunsthallen vil fungere som et naturlig samlingspunkt, i tillegg til å være en visningsarena som også kan programmeres med konserter, artist talks, foredrag og andre relevante arrangementer. sosial sone bokhandel kafé Alternativene 1 Dampsentralen i Ilsvika utstillingsareal fellesareal publikum 2 Trafikkhallen i Jernbanestasjonen 3 Spikerfabrikken i Ila 4 Brannstasjonen 5 Nybygg, Powerhouse One

7 7 dampsentralen ilsvikveien 18 Eierskap Eies av Statkraft, og er klart til å legges ut for salg. Rom 1 stor sal på ca 800 m² og med takhøyde ca. 12 m, 1 mesanin (ca. 110m²), 2 mindre saler (ca. 130m²), mellometasje med toalettsone, ca. 100 m² kjeller ca. 800 m² med takhøyde ca. 5m. Egnethet Rommene vurderes som godt egnet til kunsthallformål, med lite behov for å endre rominndelingen. Kjellerareal må beregnes inndelt i flere rom. Standard Bygningen betraktes som et skall der alle indre strukturer og funksjoner må etableres fra grunnen av. Tid Statkraft ønsker å avhende bygget så fort som mulig. Prosjektering vil kunne settes i gang så snart det foreligger en avtale om husleie/kjøp. Det må beregnes ombygging før bygget er publikumsklart. Det kan være mulig å gjøre etableringen i to faser. illustrasjonsskisse Beliggenhet Dampsentralen ligger i Ilsvika, i en bydel som har gjennomgått omfattende utvikling de siste årene.

8 interne funksjoner + 2. etasje + 3. etasje + 2. etasje sosial sone utstillingshall samarbeidsaktører / fremtidig utvidelse? Fordeler Bygget vurderes som svært godt egnet til kunsthallformål. Det inneholder rom med ulik størrelse, med stor hovedsal og mindre arealer som kan egne seg godt til arenaer for visning, formidling, gjesteatelier og kontorer. Dampsentralen inneholer en stor hall med ekstra stor takhøyde og uten søyler som deler rommet. Salen gir dette alternativet et særpreg som skiller det fra andre visningsarenaer. Eiendommen er stor nok til å kunne romme flere kulturaktører. Det er et stort uteareale knyttet til bygget, noe som gjør det mulig å etablere sosiale soner og visningsarenaer både inne og utendørs. Bygget består av to deler, hvorav 50 % er utredet som kunsthall. Den øvrige bygningsmassen vil kunne romme andre kulturaktiviteter, men er planlagt utviklet til bolig og næringsformål. Ulemper Dampsentralen er lokalisert utenfor Trondheims bykjerne, og det er ingen andre publikumsrettede kulturarenaer i umiddelbar nærhet. Det kan bli krevende å trekke publikum til Ilsvika. Å sette bygget i tilfredsstillende stand vil ha en kostnadsramme som nærmer seg oppføring av nybygg. De siste årene har flere kreative virksomheter etablert seg i bydelen. En kunsthall her vil forsterke utviklingen av en kreativ bydel. diorama plan 1. etasje 1: m 8

9 Forutsetninger/muligheter Dette alternativet er utfordrende med hensyn til ambisjonen om å nå et bredt publikum. Det vurderes derfor som avgjørende at flere kulturaktører samlokaliseres i Dampsentralen for å skape et kunstfaglig kraftsentrum i Ilsvika. Det kan være mulig å utsette utviklingen av kjellerarealet. Dette vil kunne redusere husleien betraktelig. Bygget skal selges, og anskaffelse av bygget er derfor en mulighet som kan vurderes. Vurdering Dampsentralen vurderes som svært godt egnet til kunsthallformål. Rommene vil kunne egne seg godt som visningsrom, og ved godt opparbeidet uteområde og sosiale soner vil bygget kunne bli en spennende kulturarena i Trondheim. Beliggenheten gjør imidlertid at det vurderes som nødvendig å være samlokalisert med flere kulturatører for å kunne skape en arena med stort nok publikumspotensial. illustrasjonsskisse 9

10 10 trafikkhallen fosenkaia Eierskap Eies av Rom eiendom Rom Bygget brukes pr. i dag som ankomst/avgangshall for togtrafikk, men denne funksjonen skal flyttes til nytt bygg. Utstillingsareal med stor takhøyde er ca. 450 m². Kontor og kaféareal er ca. 640 m². Takhøyden er 5,5 m. på det laveste og 6,5 m. på det høyeste. Kjelleren kan være et potensielt tilleggsareal Egnethet Rommene vurderes som godt egnet til kunsthallformål. Standard Det er installert ventilasjon, klimaregulering, rømningsveier og brannsikring tilpasset dagens bruk. Det må gjøres visse bygningsmessige endringer for å tilpasse lokalene til kunsthalldrift. Tid Stipulert overtagelse i 2015/2016 illustrasjonsskisse

11 formidlingsamfi + 2. etasje utstillingshall + 2. etasje Fordeler Bygget ligger lett tilgjengelig i Trondheim sentrum Rommene vurderes som godt egnet til kunsthallformål. Bygget har en sal med god størrelse og mesaniner som er godt egnede til kontorer, formidlingsrom, lager gjesteatelier og kafé. Ulemper Det er begrensede muligheter til å utvide eller samlokalisere med andre kulturaktører ved etablering i Trafikkhallen. Lokalene vurderes som på et minimumsnivå med hensyn til tilgjengelige m². diorama plan 1. etasje 1: m sosial sone Området er et knutepunkt for trafikk til og fra Trondheim gjennom jernbanestasjon, holdeplass for flybuss og øvrig busstrafikk. I tillegg vil gangbroen mellom Brattøra og jernbanestasjonen gjøre området til den naturlige gangforbindelsen mellom all båttrafikk og sentrum. Området er også en naturlig passasje på veien mellom Rockheim og Pirbadet og byens øvrige kulturinstitusjoner. Beregninger gjort i forbindelse med utbygging av Brattøra viser at ca fotgjengere vil passere området daglig. Bygget tilfredstiller krav til universell utforming og vil kunne taes i bruk med begrenset ombygging. Det må imidlertid gjennomføres et arkitektonisk forprosjekt for å tilpasse arealene til kunsthalldrift. Forutsetninger/muligheter Området og byggene rundt trafikkhallen er i utvikling. Muligheten til å leie tilleggsarealer i tilstøtende trappehuset kan undersøkes. Takhøyden kan bedres ved at en del av gulvet åpnes ned mot kjeller eller ved at taket løftes. Dette vil i så fall øke leiekostnadene betraktelig. Rommene kan tas i bruk uten omfattende investeringer. Det kan være mulig å starte drift i en minimumsløsning, mens en kan ta sikte på å utvikle en optimal romløsning over tid. 11

12 Vurdering Trafikkhallen vurderes som et sterkt alternativ på grunn av beliggenheten. Her ligger alt til rette for å kunne nå et stort publikum. Det er lett adkomst til området, og glassfasaden gir mulighet for en åpen kommunikasjon med forbipasserende. En god og åpen sosial sone/kafé her vil kunne gjøre at reisende som har behov for å fylle sin ventetid, finner det naturlig å oppsøke kunsthallen. Lokalene vurderes som tilstrekkelige, men på grensen til et minimumsnivå med hensyn til tilgjengelig areal. illustrasjonsskisse 12

13 13 spikerfabrikken nedre ila 39 Eierskap Eies av Koteng eiendom AS. Rom 1 sal på ca 350 m² med takhøyde ca. 7 m, samt område på ca 400 m² som kan taes i bruk til inngangsområde, kafé, formidlingsrom og kontorarealer. Egnethet Rommene vurderes som middels godt egnet til kunsthallformål, men kan være godt egnet til en midlertidig kunsthall, i påvente av etablering i en større arena. Standard Rommene tilpasses nødvendig standard av huseier. Tid Tidligst tenkte åpning: januar 2013

14 interne funksjoner utstillingshall sosial sone Fordeler Arealene ligger i Nedre Ila 39, samlokalisert med andre kreative virksomheter som Atelier Ilsvika, The Loft, Norsk Fotofagskole og Verket kunstarena. Dette vil kunne gi kunsthallen en god samarbeidplattform i en utviklingsfase. Ulemper Beliggenhet og adkomst kan gjøre kunsthallen usynlig og utydelig. Salen er for liten til visning av større utstillinger. Det skisserte arealet vil ikke kunne romme alle funksjoner i prinsippskissen. Forutsetninger/muligheter Lokalene kan taes i bruk raskt og kan være en løsning på ønsket om å starte kunsthallaktivitet så raskt som mulig. Det er muligheter for utvidelse av arealet i tilstøtende bygningsmasse. Vurdering Til tross for muligheten til å åpne fasaden mot Ilsvika, vurderes Spikerfabrikken som lite hensiktsmessig til kunsthalldrift med hensyn til størrelse, utadrettethet og publikumspotensial. plan 1. etasje 1: m 14

15 brannstasjonen kongens gate Eierskap Brannstasjonen har vært drøftet som et av altenativene i utredningsfasen. Bygget er nå solgt, og videre utredning av Brannstasjonen som alternativ lokalisering for kunsthall kan eventuelt drøftes med ny huseier. solgt! 15

16 nybygg powerhouse one Om nybygg I dette eksempelet er Powerhouse One på Brattøra brukt som lokalisering av en kunsthall, men et nybygg kan i prinsippet plasseres hvor som helst. av kunsthallen. Eierskap Eies av Entra Eiendom Rom Med utgangspunkt i prinsippskissen og vurderinger opp mot de øvrige alternativene, skisseres det behov for ca m², hvorav en tredjedel har 3 x normal takhøyde. Egnethet Lokalene kan skreddersys formålet. Standard Et nybygg vil kunne tilpasses ønsket standard. Tid Tidligst tenkte åpning: 2015 Om Powerhouse One Powerhouse One er et samarbeid mellom Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO og aluminiumselskapet Hydro. Bygget tegnes av arkitektkontoret Snøhetta og skal bli et kontorbygg med ny miljøvennlig teknologi og tekniske løsninger, med beliggenhet ved foten av tverrforbindelsen mellom Brattøra og jernbanestasjonen. Planlagt byggestart er i løpet av første halvår Fordeler Ved etableringen av et nybygg vil en kunne arbeide tett med prosjektets arkitekter, og utforme kunsthallen slik at den er optimalt tilpasset bruksformålet. Powerhouse One vil ha en miljøprofil som kan vekke internasjonal oppmerksomhet. Dette vil kunne bidra til økt synliggjøring Powerhouse One planlegges som et energieffektivt Plusshus som produserer mer energi enn det som forbrukes. Det vil derfor være lave kostnader knyttet til energiforbruk til blant annet oppvarming. Ulemper Et nybygg vil være økonomisk krevende. Forutsetninger/muligheter Prosjektet forutsetter et tett samarbeid med utbygger og arkitekter. Vurdering Den alternative lokaliseringen på Brattøra vurderes som interessant, og nivået på husleien vurderes som høyt. 16

17 fjordplassen Det arbeides med å etablere en utendørs arena for temporære kunstuttrykk på Brattøra, Fjordplassen. Arenaen vil lokaliseres ved startpunktet for brua fra Brattøra til jernbanestasjonen, og vil møte et stort publikum daglig. Det kan også bli aktuelt med konserter og andre store arrangementer på plassen. Organisering En mulig modell for denne arenaen er at den driftes. og programmeres av kunsthallens driftsorganisasjon. Økonomi Fjordplassen ønskes utviklet gjennom et treårig prøveprosjekt der det søkes prosjektmidler fra ulike støtteordning. Det arbeides med et nærings og kultursamarbeid, gjennom at investeringene i etableringen av Fjordplassen gjøres av eiere og leietagere i området. Illustrasjonsplan Fjordplassen 17

18 nettverk og samarbeidsaktører Kunsthallen må videreutvikle samhandlinger med relevante miljøer og institusjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt under både etablering og drift. Alle tenkelige kunstaktører og kunst og kulturinstitusjoner er potensielle samarbeidsparter. Naturlige samarbeidsområder: - Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid - Produksjon av utstillinger - Større arrangementer - Være samarbeidspart for festivaler og lignende Prosjekter og organisasjoner kunsthallprosjektet er oppmerksom på og/eller knytter seg opp mot: - Museene i Sør-Trøndelag / Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum - Trondhjems kunstforening - Trøndelag Senter for Samtidskunst, TSSK - Trondheim Elektroniske Kunstsenter, TEKS - Filmcoop Midt-Norge - Utviklingsarbeidet mot etablering av et litteraturhus - Lokale prosjekter - Teaterhuset Avant Garden, TAG - Andre visningsarenaer og kunstprosjekter i regionen NTNU og annen høyere utdanning - NTNU ved Fakultet for arkitektur og billedkunst er en naturlig samarbeidspart for en kunsthall. Det kan også være aktuelt med samarbeid med andre fakulteter/ enheter og NTNU sentralt. Spesielt aktuelle samarbeidsområder er nytt fakultetsbygg, FOU-strategi og EUsamarbeid. - Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Trondheim Økonomiske Høyskole er andre aktuelle samarbeidsparter. 18

19 organisering Organisering av veien videre Styringsgruppen anbefaler - at kunsthallen bør være en frittstående kulturinstitusjon med profesjonell kunstfaglig ledelse og et styre som er sammensatt basert på kompetanse - at det nedsettes et interimstyre Interimstyre Det foreslås å etablere et interimstyre for kunsthallen som et selskap under stiftelse. Interimstyrets mandat vil bli å arbeide med etableringen frem mot driftsstart. Interimstyrets mandat Interimstyrets hovedoppgaver vil være å - velge et forslag til lokalisering - søke midler til finansiering av resten av prosjektfasen - bygge opp prosjektorganisasjonen - ansette prosjektledelse og være arbeidsgiver - utarbeide romprogram med funksjonsanalyse - etablere budsjett for investeringer og drift - utarbeide grunnlaget til sak for endelige vedtak vedrørende investering og drift. Viser for øvrig til fremdriftsplan på side 4. Styringsgruppen anbefaler at interimstyret i arbeidet med å bygge kunsthallens organisasjon velger enten å utlyse stilling som prosjektleder eller å utlyse en konkurranse som har som mål å gi prosjektansvar til en ekstern organisasjon: 1. Utlysning av stilling som prosjektleder: Interimstyret utlyser og ansetter en leder som arbeider sammen med interimstyret om oppbyggingen av driftsorganisasjon 2. Utlysning av konkurranse: Interimstyret utlyser en konkurranse der vinneren får mulighet til å gå inn i interimstyret, samt å overta utviklings- og driftsansvar for prosjektet. Temporære kunsthallprosjekter Det anbefales at det settes av midler til å gjennomføre prosjekter under kunsthallparaplyen, i perioden frem til etablering. Det er mulig å bruke eksisterende paviljong (bygg brukt til utstilling av Kjell Erik Killi Olsens Salamandernatten under Olavsfestdagene 2008) til årlig utstilling. 19

20 økonomi Det er foretatt en kartlegging av mulige etableringsog driftskostnader knyttet til de ulike alternativene. Kostnadene som dokumenteres her er skisser som antyder et kostnadsnivå. Detaljering av investeringsbehov, gjennomføring av arkitektonisk forprosjekt og forhandlinger med huseier(e) vil senere gi et mer presist kostnadsbilde. Til høyre finnes kostnadsoverslag med hensyn til driftskostnader pr. år. Overslagene er beregnet ut fra areal. Husleie Det er innhentet prisantydninger på husleie for alle alternativene. Pris varierer fra kr pr. m²/år til kr pr. m²/år for eksisterende bygg. For nybygg kan prisen komme opp i kr pr. m²/år. Driftskostnader/år Antatte kostnader for drift, enegi og renhold er ca. kr. 500,- pr. m²/år, med unntak av Powerhouse One, der kostnader knyttet til energibruk vil bli lavere. Etableringskostnader Utgifter knyttet til etablering av infrastruktur som møblering, inventar, utstyr og belysning vil variere med byggets størrelse og beskaffenhet. årlige driftskostnader Dampsentralen / * Trafikkhallen Spikerfabrikken Nybygg * Dampsentralen vil kunne utvikles over tid, og de ulike driftskostnadene beskriver leie ved fullt utviklet lokale og uten utviklet kjellerareal. 20

21 Driftskostnader kunsthall Det estimeres at driftskostnadene ved oppstart vil bestå av lønnskostnader, produksjonskostnader, husleie og driftsutgifter som markedsføring, telefon, nett osv. Under er det skissert et driftsbudsjett for kunsthall ved full oppstart som tar utgangspunkt i at kunsthallen ved oppstart har en stab på rundt tre medarbeidere. Utgifter Lønnsutgifter Husleie og driftsutgifter* Driftsutgifter lokaler Driftsutgifter kontor og markedsføring Produksjonsutgifter Andre utgifter SUM ( investering, husleie og drift) * Kostnaer knyttet til drift og husleie varierer for hvert alternativ. Budsjettet over tar utgangspunkt i egne beregninger, samt tall og erfaringer fra Kunsthall Oslo og Bergen Kunsthall. Kunsthall Oslo ble etablert i september 2010, og har en omsetning på kr. 4,7 millioner i Herav er kr. 2,5 mill. knyttet til drift, mens kr. 2,2 mill. er produksjonskostnader. Bergen Kunsthall hadde i første driftsår, 2001, inntekter på kr og utgifter på kr I 2006 var inntektene på kr og utgiftene på , mens i 2010 var inntektene på kr , mens utgiftene var på kr Bergen kunsthall drives av Bergen Kunstforening, som også eier kunsthallens bygg. Utgifter knyttet til lokaler er derfor svært lave. Finansiering Kunsthaller det er naturlig å sammenligne seg med har tre hovedkilder til inntekt; offentlig finansiering, samarbeid med næringsliv og sponsorinntekter, samt egne inntekter. Det er naturlig å tenke seg en tredelt finansiering av kunsthallen: Offentlig finansiering Det bør søkes midler til finansiering av utvikling og drift hos offentlige aktører som: - Statlige midler - Norsk kulturråd - Sør-Trøndelag Fylkeskommune - Trondheim kommune - Prosjektbaserte EU-midler Samarbeid med næringsliv og sponsorinntekter - Samarbeid med lokalt næringsliv - Knytte investorer fra kunst/næringsliv til prosjektet - Tilrettelegging for at kunsthallen kan benyttes til arrangementer med kunstfaglig profil - Etablering av stipender delfinansiert av næring Egne inntekter Mulige innntektskilder til egen inntjening, basert på inntektsgrunnlag ved relevante institusjoner: - Arrangementer - Kursvirksomhet - Forlagsvirksomhet/samarbeid med forlag om utvikling av faglitteratur - Salg av kunst - Samarbeid med utdanningsinstitusjoner (forelesningsrekker i kunsthall) - Kafédrift 21

22 tekst monica stendahl rokne illustrasjoner s 2,6,8,11,12,14 (c) amund eggum wangen s. 9 og 17 (c) pir II og sla landskapsarkitekter foto s. 12 (c) øhlander layout&grafikk (c) aew arkitektur // amund eggum wangen 2011