Nietzsche som sportsfilosof
|
|
- Sturla Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kronikk i Morgenbladet 23. april 2004 Nietzsche som sportsfilosof Rune Slagstad Morgenbladetes ingress På Skjervheim-seminaret sist høst holdt Rune Slagstad foredraget «Nietzsche som sportsfilosof». Vel et halvt år senere angrep Kjartan Fløgstad dette foredraget over to sider i Dagsavisen (7.april) under overskriften «Skeid og Skjervheim», etterfulgt av et kort svar fra Slagstad («Heia Fløgstad», Dagsavisen, 14. april) med tilsvar fra Fløgstad («Also Sprach Rune Slagstad», 18. april). Fløgstads angrep berodde på et kort referat fra Skjevheimseminaret i Bergens Tidende. Morgenbladet trykker her Slagstads foredrag i sin helhet. Sporten er et moderne fenomen som er blitt postmoderne. Nietzsche er en ideolog for det postmoderne det er velkjent men jeg føyer til: en ideolog for sporten som et nøkkelfenomen i postmoderniteten. Et sentralt kapittel i Jürgen Habermas Det modernes filosofiske diskurs (1985) har tittelen «Inntreden i det postmoderne: Nietzsche som sporskifter»: Nietzsche gir avkall på «en fornyet versjon av fornuftsbegrepet» med det mål å sprenge «det modernes fornuftshylse». Fra denne Habermas-Nietzsche går det en direkte linje til de postmoderne ny-nietzschianere og deres ifølge Hans Skjervheim «Invitasjon til (kulturelt?) sjølvmord». Habermas finner Nietzsche uegnet til å fundere en teori om kommunikativ handling som demokratiets normative grunnlag. Habermas-Skjervheim-kritikken av Nietzsche rekker så langt den rekker, men heller ikke lenger. Habermas spor-metafor er i det hele bemerkelsesverdig mekanistisk en-sporet. Med sin metafor fra jernbanelivet holder Habermas seg trygt i det moderne. Forsiden av Trond Berg Eriksens Nietzsche og det moderne (1988) med et bilde av et tog som er gått av sporet, kommenteres slik i bokens forord: «En fasade er knust av et viltløpende lokomotiv. En gruppe mennesker står forundret og forbauset og glor på katastrofen. Stasjonen er Montparnasse i Paris, hvor en eller annen pens har stått feil eller bremsene har sviktet. Braket ligger fremdeles
2 som en dott i øret, og det unaturlige, det naturstridige understrekes ved at lokomotivet er falt ned fra annen etasje. Bildet rapporterer om en rystelse. Tingene er ikke på sin rette plass. ( ) Ingen er falt ned fra parnasset etter så mange forvarsler og med så mye bulder og brak som nettopp Nietzsche. Derfor har han også fått mer oppmerksomhet enn de togene som kommer og går etter planen.» Habermas-Skjervheim-tradisjonen har et dobbelt sett av problemer med å forstå det postmoderne. Den har en utilstrekkelig forståelse av postmoderniteten som sosiologi og som estetikk. Hadde en i denne tradisjon tatt sporten på alvor, ville en også ha innsett begrensningen ved egen Nietzsche-resepsjon. Grunnleggende for denne tradisjon har vært det aristoteliske skillet «teknikk / «praksis». Det har formet dens moderniseringsanalytiske perspektiv, med dens analyse av moderniseringens to dimensjoner: den teknisk-instrumentelle og den politisk-demokratiske. Moderniseringens estetisk-ekspressive dimensjon har en derimot hatt langt større problem med på dette hold. Ens absoluttering av den rasjonalistiske opplysningshorisont har sperret for innblikk i det romantiske. Det mangelfulle grep om det postmoderne har med dette å gjøre, også det. Etter disse uforsiktige formuleringer rykker jeg forsiktigere frem. Nietzsche kommer først i fjerde akt. I første og annen akt introduseres den engelske sporten og dens nye samfunnsinstitusjon, stadion. I tredje akt diskuteres baron Pierre de Coubertin, den nye sportens fremste handlingsideolog; hans prosjekt kulminerte i 1936 hos Hitler og Leni Riefenstahl. Via Nietzsche rykker jeg frem til siste akt: sportens postmoderne estetikk. I. Den engelske sporten. «Den engelske sporten» kalles slik fordi den hadde sitt utspring i England i annen halvdel av 1800-tallet, og ble en betydelig engelsk eksportartikkel til det øvrige Europa. Her støtte den sammen med to andre former for kroppskultur: den tyske turngymnastikk og den svenske linjegymnastikk. Den tyske turngymnastikk, som hadde vært den hegemoniske kroppskultur gjennom store deler av 1800-tallet, forente det romantiske med det militære. Den svenske linjegymnastikk hadde også den noe visst autoritært ved seg, men i en noe vitenskapelig modernisert versjon. Den var en strengt planmessig anvendelse av fysiologisk-rasjonell teori for riktig kroppsbevegelse. Enhver bevegelse skulle utføres ifølge en forutlagt plan, hvis gjennomføring var i lærerens hånd. Den kunne gi et visst mekanisk preg, men sikret, som det het i Haandbogen i Gymnastik, at «hver enkelt Muskel kan ( ) faa nøjaktigt, hvad der tilkommer den». I den engelske sporten foregikk det hele med langt større frihet. Etter en gymnastikktime var det ifølge samme håndbok «umulig at afgøre, hvilke Bevægelser hver 2
3 enkelt Elev har udført»; til gjengjeld ble elevene i særlig grad «øvede i at tage Beslutning, at handle raskt og bestemt». En av de engelske grener var fotball, hvor kun en ramme var gitt, men innen denne ramme var det stor frihet til å treffe avgjørelser. I en samtidig beskrivelse: «her må hjernen selv utferdige sine ordrer, ofte i utrolig kort tid, de må være avpassede efter de vekslende omstendigheter i spillet og må være dikterede, ikke alene av spillets regler, men navnlig av fornuften og dømmekraften og ofte av moralen». «Jeg innførte i 1883 eller 84 ordnet og korrekt spill efter Engelske regler i Nygaards compagnie, sikkerlig som førstemand i Norge,» fremholdt den bergenske idrettspionér Johan Blytt i tilbakeblikk. Blytts buekorps, Nygaards compagnie, var den første fotballspillende forening i landet «hverken Oslofolk eller andre må forsøke å bortforklare dette». Vel, Oslofolks versjon av fotballens norske begynnelse har vist seg lettere å bekrefte i kildene: En dag i mai 1885 var en gutteflokk samlet på Holteløkka ved Uranienborg kirke og ventet på to englandsfarere, en student og en forretningsmann, som hadde med seg i bagasjen en ball. Kort tid etter var Kristiania Footballklubb stiftet, landets første av sitt slag. Fotballen hørte sammen med blant annet tennis og fri-idrett til den nye engelske sporten. Tidens folkeoppdragende idrettsentusiaster øynet i fotballen en «sommeridræt for hvermand»; fotballen var til forskjell fra de individualistiske konkurransedisipliner en «kollegial væddestrid», en oppøvelse i lagspill. Men det forutsatte en klarhet om spillets regler. Fotballens første regelsystem fra 1863 rommet ingen bestemmelser om antall spillere, spillets lengde, straff og liknende. En «Footballsparker» fra Bygdøy hadde i 1901 konstatert at «der findes ikke to klubber, der sparker efter de samme regler». Det trengtes en kontrollerende forvalter av regel- og konkurransesystemet. Det var med dette motiv Norsk Fodboldforbund ble stiftet i Det en har kalt det tradisjonelle idretts- og friluftslivets «sportifisering» var en regel- og standardetablerende bevegelse. Ett trekk ved sportifiseringen er at en tradisjonell bevegelsesform blir abstrakt og gjenstandsløs. I for eksempel spydkast er et kast, på jakt eller i krig, vellykket, det når sitt mål, om et konkret objekt treffes. I sport er det ikke ett bestemt mål for spydkastet hvert kast skal derimot måles; altså fra mål til utmåling. I sporten er spydkastet en kamp mot rommet. I andre disipliner kan det være en kamp mot tiden. Også i kampspillene blir det bestemmende omformet i målbare resultater poeng som grunnlag for turneringer, 3
4 mesterskap etc. I de estetiske disipliner (turn, kunstløp etc.) er det et langt sterkere innslag av subjektivt skjønn, men også her blir skjønnet omformet i poeng. Idrettens sportifisering, og den intense strid som utspant seg i det norske system i de første tiår av 1900-tallet, dreide seg nettopp om ekspansjonen for den instrumentelle rasjonalitet med standardiserende målekriterier for tid og rom. Det tradisjonelle idretts- og friluftslivets forsvarere med Fridtjof Nansen i spissen opponerte mot den ekspanderende sportifisering. Det var skarp opposisjon også fra arbeiderbevegelsen: Prestasjonsprinsippet sprang ut av den kapitalistiske ånd med dens kvantifiseringsvanvidd og rekordjag. En mann i Nansens følge var Helge Løvland, vår kanskje fremste idrettsutøver på den internasjonale arena etter første verdenskrig (OL-mester i 10-kamp i 1920), han var i en årrekke instruktør i idrettsbevegelsen og i Forsvaret og samarbeidet nært med dr. Carl Schiøtz, Oslo-frokosten selv. Løvland formulerte seg slik: «Denne kamp og dette intense og uophørlige jag, hvor alt og alle skal prestere det ytterste, slik at den sunde, normale livsrytme blir forstyrret har skapt kanskje den verste folkesykdom i vår tid dette at man uavlatelig skal ta sig helt ut og alltid bevege seg omkring bristepunktet.» Allen Guttmanns From Ritual to Record (1978), en idrettssosiologisk klassiker, fanger sportens modernisering i syv begreper: sekularisering (fra det sakrale til det profane), likhet (rangering ut fra prestasjon ikke sosial posisjon), spesialisering (differensiering i ulike disipliner), kvantifisering (tallfesting av resultater), rasjonalisering (etablering av standardiserte regler), byråkratisering (opprettelse av standardhåndhevende organisasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt). Disse seks karakteristika har sitt kulminerende mål: rekordoppnåelse. II. Stadion som sportens landskap Guttmanns sammenfatning plasserer sporten i tråd med et allment toneangivende moderniseringsperspektiv: fra det ekspressivt-rituelle til det instrumentelt-individuelle. Men denne analysen makter ikke å forklare hvorfor sporten og aller minst lagidretten har en så overveldende attraktivitet i det postmoderne samfunn. Skal en gripe dette, må en plassere det i sentrum som er helt fraværende hos Guttmann, nemlig sportslandskapet og dets nøkkelinstitusjon: stadion. De sosiologiske klassikere hadde et fellesperspektiv i analysen av modernitetens konfliktlinjer, som hos Max Weber ble formulert som en konflikt mellom tradisjonell verdirasjonalitet og objektiverende mål-middel-rasjonalitet. Anthony Giddens har fornyet 4
5 klassikernes sosiologi ved det en kan kalle en sosiologisering av Kants kategorier om tid og rom: det moderne analysert som en «time-space-distanciation», adskillelsen av tid og rom og dens reorganisering gjennom standardisert tid og standardisert rom. Giddens bidrag har åpenbar relevans for sportens institusjonalisering i stadion. Adskillelsen tid-rom utgjør «utløsermekanismene» for det moderne livs rasjonelle reorganisering ifølge Giddens. Det er «adskillelsen av tid og rom og nysammenstillingen av dem i former som tillater den presise tidslige og romlige soneinndelingen av det sosiale liv». Tidens løsrivelse fra rommet danner grunnlag for deres rekombinasjon i det sosiale liv, som for eksempel i togenes tidtabeller; de angir når tog kommer og går, og inngår i et komplekst nett for samordning av et system av tog over et vidt tids-rom. Det har vært sagt om Giddens sosiologi at den ikke har empirisk relevans. Mitt poeng er at den har åpenbar empirisk relevans i forståelsen av stadion som sportens institusjonelle sentrum. Ved en slik tolkning vil Giddens teori kunne frigjøres fra sin ellers noe individualistisk begrensede horisont. Stadionanlegget er en fortettet representasjon av det moderne det moderne forstått i sin fylde som spenning mellom det opplysningsrasjonalistiske og det romantiske. Det multifunksjonelle landskap reduseres i stadionlandskapet til én funksjon det å muliggjøre den moderne sport. Den klassiske idrettsplass siden 1900 har forent de to geometriske figurer rektangel i en oval (skøyter, fri-idrett, fotball). Stadion skaper et nytt rom som muliggjør bestemte handlingstyper i samsvar med rasjonaliserte standarder. Stadions formål er å skape et mest mulig forutsigbart landskap med størst mulig grad av sammehet. Stadion skal som «prestasjonsrom» være mest mulig stedløst, mest mulig likeartet. Sport er forskjellig fra annen fritidsaktivitet ved sin geografiske karakter sin geometriske utmåling, sin tid-rom-spesifikke karakter. Stadion er altså et tid-rom-bundet fenomen. Rommets avgrensning, dets geometrisering, er mer karakteristisk for sporten enn c(entimeter)-g(ram)-s(ekund)-orienteringen, som ligger til grunn for Guttmanns rekordperspektiv. For den romlige avgrensning er felles for all sport, mens c-g-s-orienteringen kun gjelder for noen disipliner. Stadion innfrir også det romantisk-identitetsdannende motiv: den skaper emosjonelle bånd til arena for utøver og publikum, fylt av partikulær opplevelse (som f.eks. «hjemmebane»). Ikke i kirken, men på stadion finner en i dag de største menneskemengder med sin egen kalender, terminlisten, der kirkeår er byttet ut med idrettsår. Stadion er en ny kultplass ikke for ånden, men for kroppen. Åpne møteplasser, løkkene, er erstattet med avgrensede, lukkede 5
6 rom, som er lukket mot hverdagen og det hverdagslige. Feiringen av spillet eller rekordene foregår som en restaurert revisjon av kulten i det gamle Olympia med dets organiske sammenvevning av sport, kunst og religion. Stadion er sportens transcendentale mulighetsbetingelse som rom for både målbar instrumentalitet og dramatisk ekspressivitet, både rekord og ritual. III. Fra Coubertin til Hitler Det var sportens nye kompleks av konkurranser, organisasjoner og institusjoner baron Pierre de Coubertin søkte å gi en forenende ramme gjennom den olympiske bevegelse. Coubertin var OLs handlingsideolog: Han formulerte OLs idé, han skapte institusjonen, tegnet OL-ringene og ledet IOC gjennom de første 30 år frem til Coubertins ideologi hadde flere elementer. Et utgangspunkt var Coubertins begeistring for den engelske sport og dens vekt på konkurranse og egeninnsats. Via sporten kunne unge menn dyktiggjøres for et liv i det nye, sosialdarwinistiske konkurransesamfunn. Coubertin var også inspirert av tidens liberale internasjonalisme, med rekken av verdensutstillinger den første, Crystal Palace i 1851, ble kalt «the Olympic Games of Industry», Røde Kors (1863), Esperantobevegelsen (1887) og Speiderbevegelsen (1908). I disse bevegelsene feiret det liberale borgerskap seg selv og sin nye tro: det fredelige fremskritt. Coubertin grep tilbake til antikken for å gi det moderne en ny religion, en «religio athletae», en humanistisk «muskelreligion» for det 20. århundre, et nytt meningsdannende symbolsk univers som alternativ til teologisk og scientistisk universalisme. OL skulle være en «musklenes republikk», et hellig mot-rom til det verdslige marked. Coubertins OL-etablering i 1894 var i en stadionløs kontekst. Men Coubertin og hans bevegelse ble den fremste stadionetablerende bevegelse, etter hvert kun utfordret av fotballmesterskapene. Det første OL i 1896 var den utgravde antikke arena i Athen. Men først med Stockholm-OL i 1912 fikk Coubertin et OL med tilnærmet moderne mål og i tråd med sine høye arkitektoniske ambisjoner. Denne «Solskinnsolympiaden» forente på en forbilledlig måte ifølge Coubertin det sportsfunksjonelle med det kultisk-rituelle. OL var tenkt som et «Gesamtkunstwerk», en fusjon av kunst, arkitektur, religion og sport. Det liberale demokratis symbolske tomrom skulle fylles med OL-evangeliets kultiske, periodiske fellesskap. Coubertin var en samtidig av Durkheim og påvirket av dennes oppfatning av det moderne samfunns moralske desintegrasjon som følge av differensiering og oppsplitting. Coubertins spesifikke krisesosiologiske bidrag var å se sporten, sportspedagogikken, som et terapeutisk bidrag til kriseløsning. «Sivilisasjonens fremtid» berodde, mente han, på sporten som 6
7 pedagogisk-oppdragende reformprogram: «sportens lille republikk er den demokratiske statsmodell i miniatyr». Gjennom sporten ville Coubertin skape en moralsk elite. En sunn sjel i en sunn kropp skulle lutres via det tredje: sinnets karakterdannelse. Berlin OL i 1936 var en innfrielse av Coubertins idé på totalitære premisser. Nazi-Tyskland grep også tilbake til Olympia og trakk linjen til Germania. Coubertins ord lød ved åpningen. Leni Riefenstahls film Olympia med dens åpningssekvenser med fakkelbæreren fra Olympia til Berlin forankret Det tredje rike i den antikke sivilisasjon. I Berlin begynte åpningsseremonien med at IOC samlet seg ved Pergamon-alteret i Altes Museum, hvoretter medlemmene toget i prosesjon til selve OL-stadion. Coubertins avslutningstale brydde derimot ikke Hitlers menn seg om å la fremføre. Coubertin evnet ikke å se hva OL var blitt til. Men etter Hitler-OL var det ikke lenger mulig å opprettholde Coubertins idé om OL som et moralsk lutrende, muskelreligiøst prosjekt. Hva OL er, kan ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags sosiologisk fenomen sporten er. For å komme nærmere dette spørsmål er mitt forslag at vi går en omvei om Nietzsche. Georg Lukács utgav i 1954 Fornuftens destruksjon. Fra Nietzsche til Hitler. Jeg foreslår altså en motsatte vei: fra Hitler til Nietzsche for derved å befri sporten fra det kvasireligiøse og åpne den for estetikken. IV. Sportens illusjonisme Nietzsches knippe av refleksjoner om kroppen, kunsten, det umiddelbare og illusjonenes plass peker hen til sportens fenomen. Nietzsches nihilisme, hans omvurdering av alle verdier, hadde som adressat den platonsk-kristelige tradisjon med dens nedvurdering av det dennesidige og dens henføring av det betydningsfulle til det usynlige og det hinsidige. Nietzsche ville utover den nihilistiske overvinnelse av tradisjonen, også utover selve den negative akt, overvinnelsen, til postnihilismen. Nietzsche antok at nihilismen kunne overvinnes ved menneskets selvskapelse. «Overmennesket», Nietzsches mest misforståtte formel, viser til menneskets oppdrag etter at Gud er død: å skape meningen med sitt liv. «Overmenneskets» kontrast var «det siste menneske», som har oppgitt de selvskapende ambisjoner. Kunsten inntar en privilegert stilling hos Nietzsche. Det beror på at den til forskjell fra religion, moral og vitenskap har vedkjent seg sin karakter av illusjon, sin illusjonisme. Kunsten blir for Nietzsche retningsgivende, en retningsgivende, skapende illusjonisme, som 7
8 gjør livet utholdelig i tomrommet etter Guds død. «Nå blir uendelig mange nye guder mulige!» Kunstens erfaring innebærer et radikalt brudd med den naturlige innstilling. Men dette brudd følges ikke av oppstigning til den objektive ånd eller de rene ideer, men nedstigning til en idéløs rusen, en fortapen i kunstverkenes dionysiske energi. Det dionysiske tilsvarer hos Nietzsche den metafysiske gru når mennesket blir seg bevisst sin eksistens meningsløshet, dens kontingens, dens tilfeldighet. Det truende tap av individualitet, den selvoppgivende hensynken i natur, er forbundet med en «frydefull skjelven», som sammenlignes med en «rus»: «Under det dionysiskes trolldom sluttes det ikke bare igjen forbund menneske til menneske: også den fremmedgjorte, fiendtlige og kuede natur feirer igjen sin forsoningsfest med sin tapte sønn, mennesket.» For Nietzsche dreier det seg om å tre ut av den pragmatiske tid-rom-erfaringen ikke for å nå en dypere natur, men som en lengsel etter presens, etter overflate. Å tre ut av den innøvde hverdagslighet og åpne seg for det plutseliges sjokk, det uforutsigbare. Hos Nietzsche skjer det en oppvurdering av det forbigående. Det finnes ikke en rettferdiggjøring av verden ut fra religion eller moral, men kun ut fra en estetisk synsvinkel av verden som kunstverk: «bare som estetisk fenomen er tilværelsen og verden evig rettferdiggjort». Denne passasje er blitt brakt videre gjennom den estetiske modernisme: Menneskets eksistens kan kun legitimeres ut fra en estetisk fremstilling med kunsten som den meningsdannende institusjon i den postreligiøse tid. Jeg aksepterer Nietzsches formel i en relativisert variant: den er interessant som en åpning for den estetiske sosiologi og ikke som en ugyldiggjøring av moralsk eller religiøs legitimering. Nietzsche stiller seg motsatt Kant. Den estetiske lysts kilde er ikke, som hos Kant, det bestembare og derved til sist det beherskbare. Kant bejaet det bestembare, Nietzsche det ubestembare. Den estetiske lyst beror på en fascinasjon for det ukjente: den lekende selvrealisering i den frie estetiske betraktning er komplementær til den ekstatiske selvoppgivelse. Den estetiske sansning har, fremholdt Nietzsche, en affinitet til erkjennelse, men oppfattes ikke som erkjennelse. Kunsterfaring blir hos Nietzsche kunstopplevelse: trinn i en akustisk og visuell rus, en hendelse uten noe klart identifiserbart hendende den kan sanselig registreres, men ikke kognitivt-begrepsmessig erkjennes. Nietzsche er en metaforenes filosof, ikke begrepenes. Også i dette er Nietzsche Hegels motpol. Det vrimler av kroppslige metaforer. Metaforene er «legemlige størrelser i teksten selv», skriver Trond Berg Eriksen treffende. Men Nietzsches kroppslighet har intet med biologisme å gjøre. Kroppens medium er hos Nietzsche musikken: Tragediens fødsel av 8
9 musikkens ånd. Musikken er den kunstform som står kroppen nærmest den taler til øret, blodet, musklene. For Nietzsche er det en intim nærhet musikk og kropp, musikk og fysiologi estetikk er anvendt fysiologi. Nietzsches nærhet til musikken og Wagner er velkjent. Mindre påaktet er Nietzsches nærhet til sporten. Det er knapt med direkte henvisninger til sporten hos Nietzsche av naturlige grunner. Sportens historiske gjennombrudd falt sammen med Nietzsches psykiske sammenbrudd. Men Nietzsches estetisisme viser vei til sporten den massehenrivende sporten i det postmoderne. Nietzsche åpner for en innsikt i hva slags estetisk fenomen sporten er: en postnihilistisk illusjonisme. V. Øyeblikkets kult Vi har et ubesvart spørsmål: Hva er det som gir sporten dens magi, dens fascinasjon, og gjør den til et så gripende kompleks i det postmoderne samfunn? En kan selvfølgelig diskutere om vi ikke har hatt en eller annen form for sport siden tidenes morgen; uansett innebærer vår epoke en kulminasjon, en foreløpig kulminasjon, når det gjelder interesse og utbredelse. I Norge, i det minste, er det intet annet samfunnsfenomen som får en så kontinuerlig og omfattende dekning i media som sporten. Spørsmålet er knapt stilt i dagens samfunnsforskning, enn si besvart. Som en kanskje vil skjønne av mitt resonnement, mener jeg at svaret på spørsmålet om sportens fascinasjon må søkes i estetikken. Sportens attraktivitet er et estetisk fenomen i Kants betydning av estetisk erfaring: det å se på et sportsarrangement fører ikke til innsikt i noen som helst slags mening. Det er et estetisk fenomen av et eget slag. Det bryter med en grunnforutsetning i tradisjonell estetikk: dens karakter av mimesis, dens representasjon av virkelighet. Modernismens nonfigurative billedkunst kan sies å rykke i det mimetiske, men egentlig uten å forlate den; også den har gjerne en virkelighetsrepresenterende ambisjon. Sporten er i sin natur ikke-mimetisk, og en forfeiler den derfor om en tolker den som allegori, symbol eller lignende (som når f.eks. Kjartan Fløgstad nylig, i Dagsavisen, 27. august 03, tolket fotballklubben Skeid som representant for det egentlige arbeider-oslo til forskjell fra Vålerengas frp-kapitalisme). Skal en fange sportens estetikk, vil en inngang være å søke den via sportens nøkkelformer med størst attraktivitet. Det vil si i konkurransesporten i dens mest tiljublede former, som for eksempel fotball. Til denne sportens karakteristika hører at den i økende grad profesjonaliseres; den anskueliggjør sportens drama, med et anskuelig forløp av kroppslig aktivitet; seier/tap avgjøres ved entydige kriterier; forankret i disse kriterier utvikles det en 9
10 sportens fenomenologi. (Mitt resonnement trekker i disse passasjer betydelige veksler på den tyske filosof Martin Seel og den tysk-amerikanske litteraturteoretiker H.U. Gumbrecht.) I sporten dreier alt seg om utøverens kropp kroppen i synlig bevegelse innen en bestemt ramme. Det vil si en dramatisert kropp innen en bestemt sports indre dramaturgi. Sportens estetikk er en estetikk av bevegelsesformer som den menneskelige kropp følger i samsvar med de begrensninger som den angjeldende sport pålegger: Hvilken spiller som kan berøre ballen med hendene på hvilke felt, etc. Det dreier seg om handlinger med henblikk på en avgjørelse innen et begrenset tidsrom, avgrenset fra ethvert annet rom og en enhver annen tid. Denne avgrensningen i tid og rom gir sporten dens spesielle alvor, og den bidrar også til sportens fascinasjon for tilskuerne: tilbringelsen av en viss tid, hvis slutt er fastlagt, men hvis utgang er uviss. Til sportens dramaturgi hører en prekær tidstilstand: kombinasjonen av det plutselige og høydepunkt. Sportsforestillinger leder mot plutselige høydepunkt i en egenart variant, for så vidt som en aldri vet med sikkerhet om høydepunktene allerede har vært eller om de vil komme. Verken deltagere eller tilskuere vet når og hvor hyppig høydepunktene vil finne sted. Til denne dramaturgi hører også det uforutsigbare. Sporten er en iscenesettelse av det ukalkulerbare, det irregulære. Det strengt regulerte rom muliggjør det uregulerbare, det som ligger hinsides enhver kalkulasjon. Det hører til sportens normalitet at den forbereder det ikke-normale altså på handlinger som til sist ikke lar seg styre, men innen et bestemt tidsrom skjer vellykket eller ikke. I spillet dreier det seg om å være åpne for øyeblikket øyeblikkets kult. En sportsforestilling skiller seg fra en teaterforestilling ved at den har en uforutsigbar utgang. Det er ikke en bestemt handling eller et plot i sportsarrangementet. Det som skjer, skjer innen et bestemt rammeverk, som er vel, men vilkårlig etablert. Det er et konstituerende moment av vilkårlighet i fastsettelsen av reglene for sportskroppens bevegelser i tid og rom. Sporten er en begivenhetsestetikk som beror ikke på representasjon av virkelighet, men på presentasjon av virkelighet: av nuets begivenhet, av nuets sanselighet «produksjon av presens» (Gumbrecht). Publikums rolle er en annen på stadion enn i teatret. Siviliseringen av teaterpublikum var en prosess over århundrer, på 1700-tallet var det ikke mangel på «tribunebråk» med slåssing og ødeleggelser, gjerne som følge av dårlige forestillinger. Konvensjonen med publikum som tilskuere, med en opplyst scene og et mørklagt galleri, er blitt datert til 1880-årene, på samme tid som arenaene for fotball, cricket og rugby ble adskilt fra publikum. Gjennom det 10
11 20.århundre fikk teaterpublikumet en enda mer restriktive rolle, hvor dets «excitement» er blitt begrenset til «feeling level» (Norbert Elias). I sporten har publikum en annen, deltakende rolle, men riktignok med innslag av «teatralisering», som dommerens henstilling i Wimbledon s court-yard: «Silence, please!». Men vanligvis inviteres publikum på sportsarenaen til heiarop etc. («Bislett-brølet»). I fotball er publikums tilstedeværelse nærmest karnevalsk, ekstatisk. Støyen er, til forskjell fra teatret, stadions fremste uttrykksmiddel: pipende, syngende, ropende, jublende. De store publikumsmasser hører det urbane liv til. Deres larmende adferd står i skarp kontrast til den kritisk-analytiske ånd som Georg Simmel festet til bykulturen. Det er ikke vanskelig å se Nietzsches beskrivelse i Tragediens fødsel av det dionysiske og ritualenes berusende virkning på tilskuerne, som altså ikke kun er tilskuere, som en foregripende beskrivelse av sportens publikum. Sportsarrangementet er i denne beskrivelse et offentlig ritual. Det er et ritual for å skue kropper i iscenesatt bevegelse innen rammen av et strengt normmønster. Sporten er ikke en religion eller en religionserstatning. Religionens vesen ligger i et løfte om å oppheve kontingente, det tilfeldige, ved å gi dette en overskridende mening. Sporten, derimot, er et ritual for å feire det kontingente som kontingent et ritual for innen et avgrenset tidsrom å nyte det ukalkulerbare. Jürgen Habermas har fornyet moderne samfunnsteori ved sitt begrepspar «arbeid» (homo oeconomicus) og «kommunikasjon» (homo politicus). Men, som Martin Seel har påpekt, er «spillet» (homo ludens) systematisk fraværende hos Habermas. Spillet viser til samfunnslivet som ikke-målrealiserende samhandling: et handlingsfellesskap rykket ut av normalitetens rutiniserte tilstand i øyeblikkets kult. Til spillet som handlingsform er festet en uvisshet i forløpet. Spillet statuerer en unntakssituasjon for adferd som er revet ut av normalitetens formål, regler og tider. Det å spille er frivillig å utlevere seg til en for en begrenset tid forvandlet handlingssituasjon. Det spilles om nåtiden med henblikk på seier eller tap. Men sportens spill har også et feste i det emosjonelle å bevege og la seg bevege i en konstellasjon med det instrumentelle: gleden ved å vinne. Sporten er den ikke-målrealiserende samhandling i utmålt form. Stadion har vært sett på som pengemaskin, hellig sted, hjem, fengsel og monument. En moderne stadion kan selvfølgelig være en betydelig pengemaskin. Men den er også et hellig sted. Anfield, Liverpools arena, er også brukt som kirkegård, og har sin egen fotballsalme: «You ll Never Walk Alone». Den er et hjem, selvfølgelig, tenk bare betydningen av 11
12 «hjemmebane». Og fengsel: Beirut, Santiago, Kabul. Det hører til historiens ironi at den fremste monument-knuser av dem alle, altså Friedrich Nietzsche, var påtenkt et stadion som monument. Det var i Weimar, selvfølgelig, i kretsen rundt Nietzsches søster, Elisabeth Förster-Nietzsche, som senere ble Hitlers kulturelle venninne. En hovedmann var mesénen Harry Graf Kessler, som hadde fått blant annet Edvard Munch til Weimar og bestilt Munchs store Nietzsche-portrett. Nietzsche-stadion ble tegnet ferdig av Henry van de Velde, Bauhausskolens grunnlegger i Weimar. Men prosjektet ble «reddet» av utbruddet av første verdenskrig, og Nietzsche slapp forsmedelsen ved en monumental Nietzsche-stadion, hvor en skulle få Nietzsches tid til å stå stille. Stadion er et moderne, urbant fenomen med større arkitektonisk slektskap med de antikke forløpere enn kanskje noe annet i den moderne verden. Dette fenomen kom til rette i modernitetens kulminasjon og er kommet til sin rett i postmoderniteten. Stadion som stadion vil si spillets arena, en arena for feiring av modernitetens fremskritt: stadig nye rekorder, med antikkens evige gjenkomst av det samme ifølge sportens egen kalender (opprykk, nedrykk etc.). Stadion markerer sportens fødsel og stadions gjenfødsel i en forunderlig konstellasjon av apollinsk konstruksjon og dionysisk dekonstruksjon: «Hva betyr det motsigelsesfylte begrepspar apollinsk og dionysisk som jeg har ført inn i estetikken, begge forstått som arter av rus? Den apollinske rus oppspiller fremfor alt øyet slik at det tilkommer visjonens kraft. (...) I den dionysiske tilstand, derimot, er hele affekt-systemet oppspilt og drevet opp: slik at det utlader alle sine uttrykksmidler på én gang» (Nietzsche). 12
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerReligionen innenfor fornuftens grenser
IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie
En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerInnføring i religionssosiologi
Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerKUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna
KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerØystein Wiik. Best når det virkelig gjelder
Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerJanuar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10
Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
Detaljer0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord
0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerKOMPASSET DOKTRINELLE AKSIOMER FOR ORDRE REAUX CROIX. V. 1.1 14.03.2011 Rev: Desir. 2010 Ordre Reaux Croix
KOMPASSET DOKTRINELLE AKSIOMER FOR ORDRE REAUX CROIX 2010 Ordre Reaux Croix V. 1.1 14.03.2011 Rev: Desir KOMPASSET DET DOKTRINELLE FUNDAMENT FOR ORDRE REAUX CROIX Kompasset er skrevet for å opplyse veien
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerKulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring
Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.
DetaljerErrata i R. Musil, Mannen uten egenskaper,1 Oslo (Solum Forlag) 1990 93
Errata i R. Musil, Mannen uten egenskaper,1 I, s. 10, l. 14: Dr. Arnheim > dr. Arnheim I, s. 14, l. 6: den åndelig adel > den åndelige adel I, s. 17, l. 10 nedenfra: hans bemerkning > hans formastelige
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
Detaljer5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet:
5. s. i påsketiden 2018, Luk 13,18-21 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det kan lignes
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 3
Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerDomssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET
09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSæd er ikke som blod
Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerDans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28
Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2018-2019 Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e Læringsstrategier: - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerProfessor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk
DetaljerVisjon Oppdrag Identitet
Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
Detaljer99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon
99 U 4480 AnneJCrogstad Image i topp-politikken Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 1997 Innhold Illustrasjoner 7 Liste over
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerVurdering oktober og november Ilsvika storbarn
Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av
Detaljer4. søndag i fastetiden, 2. april 2017
4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:
Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerEXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO
EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.
DetaljerREGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007
REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger
DetaljerÅrsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk
Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerFilmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film
Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk
DetaljerI kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.
Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerEn enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet»)
En enkel innføring i croquet Croquet kan spilles på forskjellige måter. Det spilles turneringer på internasjonalt nivå, både individuelt og lag, men det vanligste er å spille croquet som et hyggelig sosialt
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerInnledning Pedagogikk som akademisk disiplin Med Askeladden som forbilde Bokens bidrag... 18
7 Innledning... 13 Pedagogikk som akademisk disiplin... 13 Med Askeladden som forbilde... 16 Bokens bidrag... 18 Kapittel 1 Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen?... 23 Om
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerKvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008
Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til
DetaljerBIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en
BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
Detaljer2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!
2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet
Detaljer