Nietzsche som sportsfilosof

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nietzsche som sportsfilosof"

Transkript

1 Kronikk i Morgenbladet 23. april 2004 Nietzsche som sportsfilosof Rune Slagstad Morgenbladetes ingress På Skjervheim-seminaret sist høst holdt Rune Slagstad foredraget «Nietzsche som sportsfilosof». Vel et halvt år senere angrep Kjartan Fløgstad dette foredraget over to sider i Dagsavisen (7.april) under overskriften «Skeid og Skjervheim», etterfulgt av et kort svar fra Slagstad («Heia Fløgstad», Dagsavisen, 14. april) med tilsvar fra Fløgstad («Also Sprach Rune Slagstad», 18. april). Fløgstads angrep berodde på et kort referat fra Skjevheimseminaret i Bergens Tidende. Morgenbladet trykker her Slagstads foredrag i sin helhet. Sporten er et moderne fenomen som er blitt postmoderne. Nietzsche er en ideolog for det postmoderne det er velkjent men jeg føyer til: en ideolog for sporten som et nøkkelfenomen i postmoderniteten. Et sentralt kapittel i Jürgen Habermas Det modernes filosofiske diskurs (1985) har tittelen «Inntreden i det postmoderne: Nietzsche som sporskifter»: Nietzsche gir avkall på «en fornyet versjon av fornuftsbegrepet» med det mål å sprenge «det modernes fornuftshylse». Fra denne Habermas-Nietzsche går det en direkte linje til de postmoderne ny-nietzschianere og deres ifølge Hans Skjervheim «Invitasjon til (kulturelt?) sjølvmord». Habermas finner Nietzsche uegnet til å fundere en teori om kommunikativ handling som demokratiets normative grunnlag. Habermas-Skjervheim-kritikken av Nietzsche rekker så langt den rekker, men heller ikke lenger. Habermas spor-metafor er i det hele bemerkelsesverdig mekanistisk en-sporet. Med sin metafor fra jernbanelivet holder Habermas seg trygt i det moderne. Forsiden av Trond Berg Eriksens Nietzsche og det moderne (1988) med et bilde av et tog som er gått av sporet, kommenteres slik i bokens forord: «En fasade er knust av et viltløpende lokomotiv. En gruppe mennesker står forundret og forbauset og glor på katastrofen. Stasjonen er Montparnasse i Paris, hvor en eller annen pens har stått feil eller bremsene har sviktet. Braket ligger fremdeles

2 som en dott i øret, og det unaturlige, det naturstridige understrekes ved at lokomotivet er falt ned fra annen etasje. Bildet rapporterer om en rystelse. Tingene er ikke på sin rette plass. ( ) Ingen er falt ned fra parnasset etter så mange forvarsler og med så mye bulder og brak som nettopp Nietzsche. Derfor har han også fått mer oppmerksomhet enn de togene som kommer og går etter planen.» Habermas-Skjervheim-tradisjonen har et dobbelt sett av problemer med å forstå det postmoderne. Den har en utilstrekkelig forståelse av postmoderniteten som sosiologi og som estetikk. Hadde en i denne tradisjon tatt sporten på alvor, ville en også ha innsett begrensningen ved egen Nietzsche-resepsjon. Grunnleggende for denne tradisjon har vært det aristoteliske skillet «teknikk / «praksis». Det har formet dens moderniseringsanalytiske perspektiv, med dens analyse av moderniseringens to dimensjoner: den teknisk-instrumentelle og den politisk-demokratiske. Moderniseringens estetisk-ekspressive dimensjon har en derimot hatt langt større problem med på dette hold. Ens absoluttering av den rasjonalistiske opplysningshorisont har sperret for innblikk i det romantiske. Det mangelfulle grep om det postmoderne har med dette å gjøre, også det. Etter disse uforsiktige formuleringer rykker jeg forsiktigere frem. Nietzsche kommer først i fjerde akt. I første og annen akt introduseres den engelske sporten og dens nye samfunnsinstitusjon, stadion. I tredje akt diskuteres baron Pierre de Coubertin, den nye sportens fremste handlingsideolog; hans prosjekt kulminerte i 1936 hos Hitler og Leni Riefenstahl. Via Nietzsche rykker jeg frem til siste akt: sportens postmoderne estetikk. I. Den engelske sporten. «Den engelske sporten» kalles slik fordi den hadde sitt utspring i England i annen halvdel av 1800-tallet, og ble en betydelig engelsk eksportartikkel til det øvrige Europa. Her støtte den sammen med to andre former for kroppskultur: den tyske turngymnastikk og den svenske linjegymnastikk. Den tyske turngymnastikk, som hadde vært den hegemoniske kroppskultur gjennom store deler av 1800-tallet, forente det romantiske med det militære. Den svenske linjegymnastikk hadde også den noe visst autoritært ved seg, men i en noe vitenskapelig modernisert versjon. Den var en strengt planmessig anvendelse av fysiologisk-rasjonell teori for riktig kroppsbevegelse. Enhver bevegelse skulle utføres ifølge en forutlagt plan, hvis gjennomføring var i lærerens hånd. Den kunne gi et visst mekanisk preg, men sikret, som det het i Haandbogen i Gymnastik, at «hver enkelt Muskel kan ( ) faa nøjaktigt, hvad der tilkommer den». I den engelske sporten foregikk det hele med langt større frihet. Etter en gymnastikktime var det ifølge samme håndbok «umulig at afgøre, hvilke Bevægelser hver 2

3 enkelt Elev har udført»; til gjengjeld ble elevene i særlig grad «øvede i at tage Beslutning, at handle raskt og bestemt». En av de engelske grener var fotball, hvor kun en ramme var gitt, men innen denne ramme var det stor frihet til å treffe avgjørelser. I en samtidig beskrivelse: «her må hjernen selv utferdige sine ordrer, ofte i utrolig kort tid, de må være avpassede efter de vekslende omstendigheter i spillet og må være dikterede, ikke alene av spillets regler, men navnlig av fornuften og dømmekraften og ofte av moralen». «Jeg innførte i 1883 eller 84 ordnet og korrekt spill efter Engelske regler i Nygaards compagnie, sikkerlig som førstemand i Norge,» fremholdt den bergenske idrettspionér Johan Blytt i tilbakeblikk. Blytts buekorps, Nygaards compagnie, var den første fotballspillende forening i landet «hverken Oslofolk eller andre må forsøke å bortforklare dette». Vel, Oslofolks versjon av fotballens norske begynnelse har vist seg lettere å bekrefte i kildene: En dag i mai 1885 var en gutteflokk samlet på Holteløkka ved Uranienborg kirke og ventet på to englandsfarere, en student og en forretningsmann, som hadde med seg i bagasjen en ball. Kort tid etter var Kristiania Footballklubb stiftet, landets første av sitt slag. Fotballen hørte sammen med blant annet tennis og fri-idrett til den nye engelske sporten. Tidens folkeoppdragende idrettsentusiaster øynet i fotballen en «sommeridræt for hvermand»; fotballen var til forskjell fra de individualistiske konkurransedisipliner en «kollegial væddestrid», en oppøvelse i lagspill. Men det forutsatte en klarhet om spillets regler. Fotballens første regelsystem fra 1863 rommet ingen bestemmelser om antall spillere, spillets lengde, straff og liknende. En «Footballsparker» fra Bygdøy hadde i 1901 konstatert at «der findes ikke to klubber, der sparker efter de samme regler». Det trengtes en kontrollerende forvalter av regel- og konkurransesystemet. Det var med dette motiv Norsk Fodboldforbund ble stiftet i Det en har kalt det tradisjonelle idretts- og friluftslivets «sportifisering» var en regel- og standardetablerende bevegelse. Ett trekk ved sportifiseringen er at en tradisjonell bevegelsesform blir abstrakt og gjenstandsløs. I for eksempel spydkast er et kast, på jakt eller i krig, vellykket, det når sitt mål, om et konkret objekt treffes. I sport er det ikke ett bestemt mål for spydkastet hvert kast skal derimot måles; altså fra mål til utmåling. I sporten er spydkastet en kamp mot rommet. I andre disipliner kan det være en kamp mot tiden. Også i kampspillene blir det bestemmende omformet i målbare resultater poeng som grunnlag for turneringer, 3

4 mesterskap etc. I de estetiske disipliner (turn, kunstløp etc.) er det et langt sterkere innslag av subjektivt skjønn, men også her blir skjønnet omformet i poeng. Idrettens sportifisering, og den intense strid som utspant seg i det norske system i de første tiår av 1900-tallet, dreide seg nettopp om ekspansjonen for den instrumentelle rasjonalitet med standardiserende målekriterier for tid og rom. Det tradisjonelle idretts- og friluftslivets forsvarere med Fridtjof Nansen i spissen opponerte mot den ekspanderende sportifisering. Det var skarp opposisjon også fra arbeiderbevegelsen: Prestasjonsprinsippet sprang ut av den kapitalistiske ånd med dens kvantifiseringsvanvidd og rekordjag. En mann i Nansens følge var Helge Løvland, vår kanskje fremste idrettsutøver på den internasjonale arena etter første verdenskrig (OL-mester i 10-kamp i 1920), han var i en årrekke instruktør i idrettsbevegelsen og i Forsvaret og samarbeidet nært med dr. Carl Schiøtz, Oslo-frokosten selv. Løvland formulerte seg slik: «Denne kamp og dette intense og uophørlige jag, hvor alt og alle skal prestere det ytterste, slik at den sunde, normale livsrytme blir forstyrret har skapt kanskje den verste folkesykdom i vår tid dette at man uavlatelig skal ta sig helt ut og alltid bevege seg omkring bristepunktet.» Allen Guttmanns From Ritual to Record (1978), en idrettssosiologisk klassiker, fanger sportens modernisering i syv begreper: sekularisering (fra det sakrale til det profane), likhet (rangering ut fra prestasjon ikke sosial posisjon), spesialisering (differensiering i ulike disipliner), kvantifisering (tallfesting av resultater), rasjonalisering (etablering av standardiserte regler), byråkratisering (opprettelse av standardhåndhevende organisasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt). Disse seks karakteristika har sitt kulminerende mål: rekordoppnåelse. II. Stadion som sportens landskap Guttmanns sammenfatning plasserer sporten i tråd med et allment toneangivende moderniseringsperspektiv: fra det ekspressivt-rituelle til det instrumentelt-individuelle. Men denne analysen makter ikke å forklare hvorfor sporten og aller minst lagidretten har en så overveldende attraktivitet i det postmoderne samfunn. Skal en gripe dette, må en plassere det i sentrum som er helt fraværende hos Guttmann, nemlig sportslandskapet og dets nøkkelinstitusjon: stadion. De sosiologiske klassikere hadde et fellesperspektiv i analysen av modernitetens konfliktlinjer, som hos Max Weber ble formulert som en konflikt mellom tradisjonell verdirasjonalitet og objektiverende mål-middel-rasjonalitet. Anthony Giddens har fornyet 4

5 klassikernes sosiologi ved det en kan kalle en sosiologisering av Kants kategorier om tid og rom: det moderne analysert som en «time-space-distanciation», adskillelsen av tid og rom og dens reorganisering gjennom standardisert tid og standardisert rom. Giddens bidrag har åpenbar relevans for sportens institusjonalisering i stadion. Adskillelsen tid-rom utgjør «utløsermekanismene» for det moderne livs rasjonelle reorganisering ifølge Giddens. Det er «adskillelsen av tid og rom og nysammenstillingen av dem i former som tillater den presise tidslige og romlige soneinndelingen av det sosiale liv». Tidens løsrivelse fra rommet danner grunnlag for deres rekombinasjon i det sosiale liv, som for eksempel i togenes tidtabeller; de angir når tog kommer og går, og inngår i et komplekst nett for samordning av et system av tog over et vidt tids-rom. Det har vært sagt om Giddens sosiologi at den ikke har empirisk relevans. Mitt poeng er at den har åpenbar empirisk relevans i forståelsen av stadion som sportens institusjonelle sentrum. Ved en slik tolkning vil Giddens teori kunne frigjøres fra sin ellers noe individualistisk begrensede horisont. Stadionanlegget er en fortettet representasjon av det moderne det moderne forstått i sin fylde som spenning mellom det opplysningsrasjonalistiske og det romantiske. Det multifunksjonelle landskap reduseres i stadionlandskapet til én funksjon det å muliggjøre den moderne sport. Den klassiske idrettsplass siden 1900 har forent de to geometriske figurer rektangel i en oval (skøyter, fri-idrett, fotball). Stadion skaper et nytt rom som muliggjør bestemte handlingstyper i samsvar med rasjonaliserte standarder. Stadions formål er å skape et mest mulig forutsigbart landskap med størst mulig grad av sammehet. Stadion skal som «prestasjonsrom» være mest mulig stedløst, mest mulig likeartet. Sport er forskjellig fra annen fritidsaktivitet ved sin geografiske karakter sin geometriske utmåling, sin tid-rom-spesifikke karakter. Stadion er altså et tid-rom-bundet fenomen. Rommets avgrensning, dets geometrisering, er mer karakteristisk for sporten enn c(entimeter)-g(ram)-s(ekund)-orienteringen, som ligger til grunn for Guttmanns rekordperspektiv. For den romlige avgrensning er felles for all sport, mens c-g-s-orienteringen kun gjelder for noen disipliner. Stadion innfrir også det romantisk-identitetsdannende motiv: den skaper emosjonelle bånd til arena for utøver og publikum, fylt av partikulær opplevelse (som f.eks. «hjemmebane»). Ikke i kirken, men på stadion finner en i dag de største menneskemengder med sin egen kalender, terminlisten, der kirkeår er byttet ut med idrettsår. Stadion er en ny kultplass ikke for ånden, men for kroppen. Åpne møteplasser, løkkene, er erstattet med avgrensede, lukkede 5

6 rom, som er lukket mot hverdagen og det hverdagslige. Feiringen av spillet eller rekordene foregår som en restaurert revisjon av kulten i det gamle Olympia med dets organiske sammenvevning av sport, kunst og religion. Stadion er sportens transcendentale mulighetsbetingelse som rom for både målbar instrumentalitet og dramatisk ekspressivitet, både rekord og ritual. III. Fra Coubertin til Hitler Det var sportens nye kompleks av konkurranser, organisasjoner og institusjoner baron Pierre de Coubertin søkte å gi en forenende ramme gjennom den olympiske bevegelse. Coubertin var OLs handlingsideolog: Han formulerte OLs idé, han skapte institusjonen, tegnet OL-ringene og ledet IOC gjennom de første 30 år frem til Coubertins ideologi hadde flere elementer. Et utgangspunkt var Coubertins begeistring for den engelske sport og dens vekt på konkurranse og egeninnsats. Via sporten kunne unge menn dyktiggjøres for et liv i det nye, sosialdarwinistiske konkurransesamfunn. Coubertin var også inspirert av tidens liberale internasjonalisme, med rekken av verdensutstillinger den første, Crystal Palace i 1851, ble kalt «the Olympic Games of Industry», Røde Kors (1863), Esperantobevegelsen (1887) og Speiderbevegelsen (1908). I disse bevegelsene feiret det liberale borgerskap seg selv og sin nye tro: det fredelige fremskritt. Coubertin grep tilbake til antikken for å gi det moderne en ny religion, en «religio athletae», en humanistisk «muskelreligion» for det 20. århundre, et nytt meningsdannende symbolsk univers som alternativ til teologisk og scientistisk universalisme. OL skulle være en «musklenes republikk», et hellig mot-rom til det verdslige marked. Coubertins OL-etablering i 1894 var i en stadionløs kontekst. Men Coubertin og hans bevegelse ble den fremste stadionetablerende bevegelse, etter hvert kun utfordret av fotballmesterskapene. Det første OL i 1896 var den utgravde antikke arena i Athen. Men først med Stockholm-OL i 1912 fikk Coubertin et OL med tilnærmet moderne mål og i tråd med sine høye arkitektoniske ambisjoner. Denne «Solskinnsolympiaden» forente på en forbilledlig måte ifølge Coubertin det sportsfunksjonelle med det kultisk-rituelle. OL var tenkt som et «Gesamtkunstwerk», en fusjon av kunst, arkitektur, religion og sport. Det liberale demokratis symbolske tomrom skulle fylles med OL-evangeliets kultiske, periodiske fellesskap. Coubertin var en samtidig av Durkheim og påvirket av dennes oppfatning av det moderne samfunns moralske desintegrasjon som følge av differensiering og oppsplitting. Coubertins spesifikke krisesosiologiske bidrag var å se sporten, sportspedagogikken, som et terapeutisk bidrag til kriseløsning. «Sivilisasjonens fremtid» berodde, mente han, på sporten som 6

7 pedagogisk-oppdragende reformprogram: «sportens lille republikk er den demokratiske statsmodell i miniatyr». Gjennom sporten ville Coubertin skape en moralsk elite. En sunn sjel i en sunn kropp skulle lutres via det tredje: sinnets karakterdannelse. Berlin OL i 1936 var en innfrielse av Coubertins idé på totalitære premisser. Nazi-Tyskland grep også tilbake til Olympia og trakk linjen til Germania. Coubertins ord lød ved åpningen. Leni Riefenstahls film Olympia med dens åpningssekvenser med fakkelbæreren fra Olympia til Berlin forankret Det tredje rike i den antikke sivilisasjon. I Berlin begynte åpningsseremonien med at IOC samlet seg ved Pergamon-alteret i Altes Museum, hvoretter medlemmene toget i prosesjon til selve OL-stadion. Coubertins avslutningstale brydde derimot ikke Hitlers menn seg om å la fremføre. Coubertin evnet ikke å se hva OL var blitt til. Men etter Hitler-OL var det ikke lenger mulig å opprettholde Coubertins idé om OL som et moralsk lutrende, muskelreligiøst prosjekt. Hva OL er, kan ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags sosiologisk fenomen sporten er. For å komme nærmere dette spørsmål er mitt forslag at vi går en omvei om Nietzsche. Georg Lukács utgav i 1954 Fornuftens destruksjon. Fra Nietzsche til Hitler. Jeg foreslår altså en motsatte vei: fra Hitler til Nietzsche for derved å befri sporten fra det kvasireligiøse og åpne den for estetikken. IV. Sportens illusjonisme Nietzsches knippe av refleksjoner om kroppen, kunsten, det umiddelbare og illusjonenes plass peker hen til sportens fenomen. Nietzsches nihilisme, hans omvurdering av alle verdier, hadde som adressat den platonsk-kristelige tradisjon med dens nedvurdering av det dennesidige og dens henføring av det betydningsfulle til det usynlige og det hinsidige. Nietzsche ville utover den nihilistiske overvinnelse av tradisjonen, også utover selve den negative akt, overvinnelsen, til postnihilismen. Nietzsche antok at nihilismen kunne overvinnes ved menneskets selvskapelse. «Overmennesket», Nietzsches mest misforståtte formel, viser til menneskets oppdrag etter at Gud er død: å skape meningen med sitt liv. «Overmenneskets» kontrast var «det siste menneske», som har oppgitt de selvskapende ambisjoner. Kunsten inntar en privilegert stilling hos Nietzsche. Det beror på at den til forskjell fra religion, moral og vitenskap har vedkjent seg sin karakter av illusjon, sin illusjonisme. Kunsten blir for Nietzsche retningsgivende, en retningsgivende, skapende illusjonisme, som 7

8 gjør livet utholdelig i tomrommet etter Guds død. «Nå blir uendelig mange nye guder mulige!» Kunstens erfaring innebærer et radikalt brudd med den naturlige innstilling. Men dette brudd følges ikke av oppstigning til den objektive ånd eller de rene ideer, men nedstigning til en idéløs rusen, en fortapen i kunstverkenes dionysiske energi. Det dionysiske tilsvarer hos Nietzsche den metafysiske gru når mennesket blir seg bevisst sin eksistens meningsløshet, dens kontingens, dens tilfeldighet. Det truende tap av individualitet, den selvoppgivende hensynken i natur, er forbundet med en «frydefull skjelven», som sammenlignes med en «rus»: «Under det dionysiskes trolldom sluttes det ikke bare igjen forbund menneske til menneske: også den fremmedgjorte, fiendtlige og kuede natur feirer igjen sin forsoningsfest med sin tapte sønn, mennesket.» For Nietzsche dreier det seg om å tre ut av den pragmatiske tid-rom-erfaringen ikke for å nå en dypere natur, men som en lengsel etter presens, etter overflate. Å tre ut av den innøvde hverdagslighet og åpne seg for det plutseliges sjokk, det uforutsigbare. Hos Nietzsche skjer det en oppvurdering av det forbigående. Det finnes ikke en rettferdiggjøring av verden ut fra religion eller moral, men kun ut fra en estetisk synsvinkel av verden som kunstverk: «bare som estetisk fenomen er tilværelsen og verden evig rettferdiggjort». Denne passasje er blitt brakt videre gjennom den estetiske modernisme: Menneskets eksistens kan kun legitimeres ut fra en estetisk fremstilling med kunsten som den meningsdannende institusjon i den postreligiøse tid. Jeg aksepterer Nietzsches formel i en relativisert variant: den er interessant som en åpning for den estetiske sosiologi og ikke som en ugyldiggjøring av moralsk eller religiøs legitimering. Nietzsche stiller seg motsatt Kant. Den estetiske lysts kilde er ikke, som hos Kant, det bestembare og derved til sist det beherskbare. Kant bejaet det bestembare, Nietzsche det ubestembare. Den estetiske lyst beror på en fascinasjon for det ukjente: den lekende selvrealisering i den frie estetiske betraktning er komplementær til den ekstatiske selvoppgivelse. Den estetiske sansning har, fremholdt Nietzsche, en affinitet til erkjennelse, men oppfattes ikke som erkjennelse. Kunsterfaring blir hos Nietzsche kunstopplevelse: trinn i en akustisk og visuell rus, en hendelse uten noe klart identifiserbart hendende den kan sanselig registreres, men ikke kognitivt-begrepsmessig erkjennes. Nietzsche er en metaforenes filosof, ikke begrepenes. Også i dette er Nietzsche Hegels motpol. Det vrimler av kroppslige metaforer. Metaforene er «legemlige størrelser i teksten selv», skriver Trond Berg Eriksen treffende. Men Nietzsches kroppslighet har intet med biologisme å gjøre. Kroppens medium er hos Nietzsche musikken: Tragediens fødsel av 8

9 musikkens ånd. Musikken er den kunstform som står kroppen nærmest den taler til øret, blodet, musklene. For Nietzsche er det en intim nærhet musikk og kropp, musikk og fysiologi estetikk er anvendt fysiologi. Nietzsches nærhet til musikken og Wagner er velkjent. Mindre påaktet er Nietzsches nærhet til sporten. Det er knapt med direkte henvisninger til sporten hos Nietzsche av naturlige grunner. Sportens historiske gjennombrudd falt sammen med Nietzsches psykiske sammenbrudd. Men Nietzsches estetisisme viser vei til sporten den massehenrivende sporten i det postmoderne. Nietzsche åpner for en innsikt i hva slags estetisk fenomen sporten er: en postnihilistisk illusjonisme. V. Øyeblikkets kult Vi har et ubesvart spørsmål: Hva er det som gir sporten dens magi, dens fascinasjon, og gjør den til et så gripende kompleks i det postmoderne samfunn? En kan selvfølgelig diskutere om vi ikke har hatt en eller annen form for sport siden tidenes morgen; uansett innebærer vår epoke en kulminasjon, en foreløpig kulminasjon, når det gjelder interesse og utbredelse. I Norge, i det minste, er det intet annet samfunnsfenomen som får en så kontinuerlig og omfattende dekning i media som sporten. Spørsmålet er knapt stilt i dagens samfunnsforskning, enn si besvart. Som en kanskje vil skjønne av mitt resonnement, mener jeg at svaret på spørsmålet om sportens fascinasjon må søkes i estetikken. Sportens attraktivitet er et estetisk fenomen i Kants betydning av estetisk erfaring: det å se på et sportsarrangement fører ikke til innsikt i noen som helst slags mening. Det er et estetisk fenomen av et eget slag. Det bryter med en grunnforutsetning i tradisjonell estetikk: dens karakter av mimesis, dens representasjon av virkelighet. Modernismens nonfigurative billedkunst kan sies å rykke i det mimetiske, men egentlig uten å forlate den; også den har gjerne en virkelighetsrepresenterende ambisjon. Sporten er i sin natur ikke-mimetisk, og en forfeiler den derfor om en tolker den som allegori, symbol eller lignende (som når f.eks. Kjartan Fløgstad nylig, i Dagsavisen, 27. august 03, tolket fotballklubben Skeid som representant for det egentlige arbeider-oslo til forskjell fra Vålerengas frp-kapitalisme). Skal en fange sportens estetikk, vil en inngang være å søke den via sportens nøkkelformer med størst attraktivitet. Det vil si i konkurransesporten i dens mest tiljublede former, som for eksempel fotball. Til denne sportens karakteristika hører at den i økende grad profesjonaliseres; den anskueliggjør sportens drama, med et anskuelig forløp av kroppslig aktivitet; seier/tap avgjøres ved entydige kriterier; forankret i disse kriterier utvikles det en 9

10 sportens fenomenologi. (Mitt resonnement trekker i disse passasjer betydelige veksler på den tyske filosof Martin Seel og den tysk-amerikanske litteraturteoretiker H.U. Gumbrecht.) I sporten dreier alt seg om utøverens kropp kroppen i synlig bevegelse innen en bestemt ramme. Det vil si en dramatisert kropp innen en bestemt sports indre dramaturgi. Sportens estetikk er en estetikk av bevegelsesformer som den menneskelige kropp følger i samsvar med de begrensninger som den angjeldende sport pålegger: Hvilken spiller som kan berøre ballen med hendene på hvilke felt, etc. Det dreier seg om handlinger med henblikk på en avgjørelse innen et begrenset tidsrom, avgrenset fra ethvert annet rom og en enhver annen tid. Denne avgrensningen i tid og rom gir sporten dens spesielle alvor, og den bidrar også til sportens fascinasjon for tilskuerne: tilbringelsen av en viss tid, hvis slutt er fastlagt, men hvis utgang er uviss. Til sportens dramaturgi hører en prekær tidstilstand: kombinasjonen av det plutselige og høydepunkt. Sportsforestillinger leder mot plutselige høydepunkt i en egenart variant, for så vidt som en aldri vet med sikkerhet om høydepunktene allerede har vært eller om de vil komme. Verken deltagere eller tilskuere vet når og hvor hyppig høydepunktene vil finne sted. Til denne dramaturgi hører også det uforutsigbare. Sporten er en iscenesettelse av det ukalkulerbare, det irregulære. Det strengt regulerte rom muliggjør det uregulerbare, det som ligger hinsides enhver kalkulasjon. Det hører til sportens normalitet at den forbereder det ikke-normale altså på handlinger som til sist ikke lar seg styre, men innen et bestemt tidsrom skjer vellykket eller ikke. I spillet dreier det seg om å være åpne for øyeblikket øyeblikkets kult. En sportsforestilling skiller seg fra en teaterforestilling ved at den har en uforutsigbar utgang. Det er ikke en bestemt handling eller et plot i sportsarrangementet. Det som skjer, skjer innen et bestemt rammeverk, som er vel, men vilkårlig etablert. Det er et konstituerende moment av vilkårlighet i fastsettelsen av reglene for sportskroppens bevegelser i tid og rom. Sporten er en begivenhetsestetikk som beror ikke på representasjon av virkelighet, men på presentasjon av virkelighet: av nuets begivenhet, av nuets sanselighet «produksjon av presens» (Gumbrecht). Publikums rolle er en annen på stadion enn i teatret. Siviliseringen av teaterpublikum var en prosess over århundrer, på 1700-tallet var det ikke mangel på «tribunebråk» med slåssing og ødeleggelser, gjerne som følge av dårlige forestillinger. Konvensjonen med publikum som tilskuere, med en opplyst scene og et mørklagt galleri, er blitt datert til 1880-årene, på samme tid som arenaene for fotball, cricket og rugby ble adskilt fra publikum. Gjennom det 10

11 20.århundre fikk teaterpublikumet en enda mer restriktive rolle, hvor dets «excitement» er blitt begrenset til «feeling level» (Norbert Elias). I sporten har publikum en annen, deltakende rolle, men riktignok med innslag av «teatralisering», som dommerens henstilling i Wimbledon s court-yard: «Silence, please!». Men vanligvis inviteres publikum på sportsarenaen til heiarop etc. («Bislett-brølet»). I fotball er publikums tilstedeværelse nærmest karnevalsk, ekstatisk. Støyen er, til forskjell fra teatret, stadions fremste uttrykksmiddel: pipende, syngende, ropende, jublende. De store publikumsmasser hører det urbane liv til. Deres larmende adferd står i skarp kontrast til den kritisk-analytiske ånd som Georg Simmel festet til bykulturen. Det er ikke vanskelig å se Nietzsches beskrivelse i Tragediens fødsel av det dionysiske og ritualenes berusende virkning på tilskuerne, som altså ikke kun er tilskuere, som en foregripende beskrivelse av sportens publikum. Sportsarrangementet er i denne beskrivelse et offentlig ritual. Det er et ritual for å skue kropper i iscenesatt bevegelse innen rammen av et strengt normmønster. Sporten er ikke en religion eller en religionserstatning. Religionens vesen ligger i et løfte om å oppheve kontingente, det tilfeldige, ved å gi dette en overskridende mening. Sporten, derimot, er et ritual for å feire det kontingente som kontingent et ritual for innen et avgrenset tidsrom å nyte det ukalkulerbare. Jürgen Habermas har fornyet moderne samfunnsteori ved sitt begrepspar «arbeid» (homo oeconomicus) og «kommunikasjon» (homo politicus). Men, som Martin Seel har påpekt, er «spillet» (homo ludens) systematisk fraværende hos Habermas. Spillet viser til samfunnslivet som ikke-målrealiserende samhandling: et handlingsfellesskap rykket ut av normalitetens rutiniserte tilstand i øyeblikkets kult. Til spillet som handlingsform er festet en uvisshet i forløpet. Spillet statuerer en unntakssituasjon for adferd som er revet ut av normalitetens formål, regler og tider. Det å spille er frivillig å utlevere seg til en for en begrenset tid forvandlet handlingssituasjon. Det spilles om nåtiden med henblikk på seier eller tap. Men sportens spill har også et feste i det emosjonelle å bevege og la seg bevege i en konstellasjon med det instrumentelle: gleden ved å vinne. Sporten er den ikke-målrealiserende samhandling i utmålt form. Stadion har vært sett på som pengemaskin, hellig sted, hjem, fengsel og monument. En moderne stadion kan selvfølgelig være en betydelig pengemaskin. Men den er også et hellig sted. Anfield, Liverpools arena, er også brukt som kirkegård, og har sin egen fotballsalme: «You ll Never Walk Alone». Den er et hjem, selvfølgelig, tenk bare betydningen av 11

12 «hjemmebane». Og fengsel: Beirut, Santiago, Kabul. Det hører til historiens ironi at den fremste monument-knuser av dem alle, altså Friedrich Nietzsche, var påtenkt et stadion som monument. Det var i Weimar, selvfølgelig, i kretsen rundt Nietzsches søster, Elisabeth Förster-Nietzsche, som senere ble Hitlers kulturelle venninne. En hovedmann var mesénen Harry Graf Kessler, som hadde fått blant annet Edvard Munch til Weimar og bestilt Munchs store Nietzsche-portrett. Nietzsche-stadion ble tegnet ferdig av Henry van de Velde, Bauhausskolens grunnlegger i Weimar. Men prosjektet ble «reddet» av utbruddet av første verdenskrig, og Nietzsche slapp forsmedelsen ved en monumental Nietzsche-stadion, hvor en skulle få Nietzsches tid til å stå stille. Stadion er et moderne, urbant fenomen med større arkitektonisk slektskap med de antikke forløpere enn kanskje noe annet i den moderne verden. Dette fenomen kom til rette i modernitetens kulminasjon og er kommet til sin rett i postmoderniteten. Stadion som stadion vil si spillets arena, en arena for feiring av modernitetens fremskritt: stadig nye rekorder, med antikkens evige gjenkomst av det samme ifølge sportens egen kalender (opprykk, nedrykk etc.). Stadion markerer sportens fødsel og stadions gjenfødsel i en forunderlig konstellasjon av apollinsk konstruksjon og dionysisk dekonstruksjon: «Hva betyr det motsigelsesfylte begrepspar apollinsk og dionysisk som jeg har ført inn i estetikken, begge forstått som arter av rus? Den apollinske rus oppspiller fremfor alt øyet slik at det tilkommer visjonens kraft. (...) I den dionysiske tilstand, derimot, er hele affekt-systemet oppspilt og drevet opp: slik at det utlader alle sine uttrykksmidler på én gang» (Nietzsche). 12

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie

En filosofisk kjærlighetshistorie En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon 99 U 4480 AnneJCrogstad Image i topp-politikken Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 1997 Innhold Illustrasjoner 7 Liste over

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27

INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27 Innhold INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27 Kapittel 1 MIRAKLENES BETYDNING I. Prinsippene for mirakler... 29 II. Åpenbaring, tid og mirakler... 32 III. Soning og mirakler... 34 IV. Å unnslippe mørket...

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

KOMPASSET DOKTRINELLE AKSIOMER FOR ORDRE REAUX CROIX. V. 1.1 14.03.2011 Rev: Desir. 2010 Ordre Reaux Croix

KOMPASSET DOKTRINELLE AKSIOMER FOR ORDRE REAUX CROIX. V. 1.1 14.03.2011 Rev: Desir. 2010 Ordre Reaux Croix KOMPASSET DOKTRINELLE AKSIOMER FOR ORDRE REAUX CROIX 2010 Ordre Reaux Croix V. 1.1 14.03.2011 Rev: Desir KOMPASSET DET DOKTRINELLE FUNDAMENT FOR ORDRE REAUX CROIX Kompasset er skrevet for å opplyse veien

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Errata i R. Musil, Mannen uten egenskaper,1 Oslo (Solum Forlag) 1990 93

Errata i R. Musil, Mannen uten egenskaper,1 Oslo (Solum Forlag) 1990 93 Errata i R. Musil, Mannen uten egenskaper,1 I, s. 10, l. 14: Dr. Arnheim > dr. Arnheim I, s. 14, l. 6: den åndelig adel > den åndelige adel I, s. 17, l. 10 nedenfra: hans bemerkning > hans formastelige

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 Friluftsliv for mine tanker... 13

Innhold. Innledning... 13 Friluftsliv for mine tanker... 13 Innhold Innledning... 13 Friluftsliv for mine tanker... 13 Kapittel 1 Er friluftsliv naturlig?... 20 Har vi et medfødt behov for natur?... 21 Darwin og livets utvikling... 22 Skapt for et liv i naturen?...

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik Prosjektbeskrivelse pr. 4. desember 2011 Stiklestad 2030 Teologi Av Idar Kjølsvik Teologi og Stiklestad det er et uuttømmelig tema. Vi kunne tematisert Olavsarvens historie, eller også dens betydning for

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Professor Njål Skrunes KFF-skolelederkonferanse Okt 2009 Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Innledning: Et menneskesyn søker gjerne å gi svar på noen grunnleggende

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet»)

En enkel innføring i croquet. Hagecroquet («Garden Croquet») En enkel innføring i croquet Croquet kan spilles på forskjellige måter. Det spilles turneringer på internasjonalt nivå, både individuelt og lag, men det vanligste er å spille croquet som et hyggelig sosialt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

(informasjon til gymnastikklærere)

(informasjon til gymnastikklærere) (informasjon til gymnastikklærere) Badminton er det rette valget for den som vil prøve en enkel, morsom idrett som hele tiden byr på nye utfordringer. Badminton er ikke bare en hurtig, krevende konkurranseidrett,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92 Innhold I FORORD 7 II DØDEN 1. Avreisen 17 2. Katastrofen 18 3. Økende frykt svinnende håp 19 4. Møtet med døden 21 5. Minnehøytideligheten 22 6. Reisen til Thailand 24 III SORGEN 1. I sorgens landskap

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Duellkompendie for skumringsalver. Et tillegg til skumringsalvkompendiet Les særlig Forberedelsene, som er det viktigste avsnittet rent spillteknisk.

Duellkompendie for skumringsalver. Et tillegg til skumringsalvkompendiet Les særlig Forberedelsene, som er det viktigste avsnittet rent spillteknisk. Duellkompendie for skumringsalver Et tillegg til skumringsalvkompendiet Les særlig Forberedelsene, som er det viktigste avsnittet rent spillteknisk. Hva er en duell? Duellen er en stilisert kampform som

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Rugby. av Jose Miguel Gorrotxategui Polo, Utviklingsansvarlig Norges Rugbyforbund

Rugby. av Jose Miguel Gorrotxategui Polo, Utviklingsansvarlig Norges Rugbyforbund Rugby av Jose Miguel Gorrotxategui Polo, Utviklingsansvarlig Norges Rugbyforbund 2013 Rugby AV: JOSE MIGUEL GORROTXATEGUI POLO, UTVIKLINGSANSVARLIG NORGES RUGBYFORBUND Jose har spilt rugby siden han var

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer