Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring"

Transkript

1 1 Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring av Dr. polit. Ulla-Britt Lilleaas Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Pb Blindern 0317 Oslo Spørsmålstillinger og bakgrunn Målsetningen med dette prosjektet er å undersøke hvordan menn håndterer og snakker om kroppen i dagliglivet, og de spørsmålene som ønskes belyst er: 1) Hvordan opplever, tolker og beskriver menn i ulike klasser og aldre sine kroppsvaner og helsetilstand? 2) Hva slags sykdomsforståelse har menn og hvordan beskriver de egne sykdomserfaringer? Prosjektet jeg søker midler til vil være en oppfølging og videreføring av noen sentrale spørsmål i min doktorgradsavhandling Fra en kropp i ustand til kroppen i det moderne. Avhandlingen bygger på flere empiriske studier, denene studien er intervjuer med kvinner med kroniske muskelsmerter (Kvinneprosjektet), den andre er intervjuer med moderne par og deres opplevelse av arbeidsdeling og kroppsvaner (Parprosjektet). Det tredje prosjektet tar utgangspunkt i resultater fra de to andre studiene og målsetningen her har vært å undersøke hvordan ulike yrkesgrupper, kjønn og generasjoner håndterer trøtthet og slitenhet (Trøtthetsprosjektet). I 1990 startet jeg med å innta et kvinneperspektiv i analysen av kvinner med kroniske muskelsmerter, noe som dengang var et radikalt ståsted. Senere har jeg utvidet perspektivet slik at forskningen også har omfattet menn. I doktorgradsavhandlingen har jeg utvidet mitt begrep om kroppslig beredskap til et kjønnsperspektiv, og brukt en del plass på å diskutere dette begrepet i lys av kjønn og arbeid, kroppsvaner og helse. Jeg har altså gjennom flere bredt anlagte forskningsprosjekter belyst kvinnekroppen og kvinners helse, men jeg har ikke gått nærmere inn på menns forståelse og opplevelse av kropp og helse. De siste årene har det i flere sammenhenger vært fokusert på kvinners kroppserfaringer, her har den feminististiske forskningen både internasjonalt og nasjonalt, bidratt med nye perspektiver på kvinners kropp og helse (f.eks. Bordo 1990, Wendell 1996, Malterud 1995), og i 1999 fikk vi den første offentlige utredningen om kvinners helse i Norge (NOU: ). Menns kropp og helseforståelse er fortsatt et uutforsket felt i norsk sammenheng, og forskningen som skisseres nedenfor danner utgangspunktet for det feltet jeg ønsker å undersøke.

2 2 Teoretiske og empiriske perspektiver Siktemålet i dette prosjektet er å belyse hvordan menn opplever og forstår kroppen og se nærmere på kroppsvanenes betydning for menns helse. Et viktig perspektiv i min avhandling er "kroppslig beredskap" som jeg har beskrevet som en del av en kvinnlig habitus, dvs. en form for plikt- og ansvarsfølelse som er innskrevet i kroppen (Bourdieu og Wacquant 1993). Denne plikt-og anvarsfølelsen kan kaste lys over den vanemessige tenkning som tilegnes gjennom en type kjønnet praksis, som for eksempel når kvinner tar eller påtar seg, ansvaret for familiearbeidet (Lilleaas og von der Fehr 2001). Kroppslig beredskap kan også være et interessant perspektiv i dette prosjektet for å gripe noen av de kroppserfaringene menn har. Historisk sett har menn vært familieforsørgeren par exellence, og da kan menns handlingsberedskap for jobben og forsørgeransvaret også forståes som en del av en mannlig habitus - dvs. som en innarbeidet kroppsvane. I medisinsk forskning brukes ofte atferdsbegrepet for å beskrive individets handlinger, med vanebegrepet blir fokus et annet. Helseproblemene vil da settes inn i en større sammenheng der levekår, normer og omgivelser får like stor plass som individets innstilling og kroppspraksis. Med et slikt perspektiv er det mulig å få større innsikt i hva det vil si å vokse opp som ulike kjønn i ulike klasser, historiske epoker og ulike familier, og hvordan dette får konsekvenser for hvordan man(n) tenker og praktiserer som kropp. Det er registrert betydelige forskjeller mellom kvinner og menns helse, noe som også kommer til uttrykk ved at menn lever kortere, mens kvinner er sykere (NOU: ). Helseforskjellene kan tolkes på ulike måter, men de kan ikke uten videre forstås slik at menn har bedre helse enn kvinner. Det skillet kvinnene i Kvinneprosjektet gjør mellom hodet og kroppen var et hinder for at de skulle kunne reflektere over kroppstilstander som trøtthet, slitenhet og smerter. Istedenfor å hente seg inn og hvile, ignorerte eller motarbeidet de tilstanden (Lilleaas 1995). De yngre kvinnene i Parprosjektet kunne heller ikke hvile, de måtte ha "alt i orden hjemme" før de kunne sette seg ned. Mennene derimot, ville hvile etter middag - helst før de gikk igang med nye oppgaver (Engelsrud og Lilleaas 1999). I Trøtthetsprosjektet intervjuet vi flere yrkesgrupper, blant annet mannlige ingeniører og ledere som alle var preget av at det har skjedd en normalisering av å ha for mye å gjøre. Det var store forventninger til at mennene skulle være tilgjengelige for jobben, de kunne heller ikke være trøtte når de kom hjem for da ble det synlig at jobben tok alt, og da krevde familien at de skulle jobbe mindre. Mens de yngre mennene ville heller ha mer tid til familien, og kunne avstå fra karriere hvis det innbar mer overtid (Lilleaas og Widerberg 2001). Kvinner og menn irettesettes og sosialiseres på forskjellige måter, lever forskjellige liv og gjør seg ulike erfaringer, noe som vil være utslagsgivende for de arbeids- og kroppsvanene som etableres og de helseproblemene som utvikles. I likhet med kvinners omsorgsrolle og arbeidsrolle - har menn en arbeids- og forsørgerrolle, og nå mer og mer en aktiv farsrolle som vil påvirke deres kroppserfaringer. Og selv om mannsrollen er i endring, er det fremdeles forventninger til at menn skal være sterke og i

3 3 minst mulig grad vise svakhet, og en antakelse er at dette er sider ved mannsrollen som kan få betydning for hvordan menn håndterer og framstiller sine helseproblemer. I en engelsk studie hvor man spurte menn om forholdet til egen kropp og følelser, fortalte mange at de mistrivdes i det de opplevde som en trang mannsrolle - og mange led i stillhet (Bendelow og Williams (1998). Lederne vi har intervjuet i Trøtthetsprosjektet fortalte at de var nødt til å holde masken, være harde og tøffe og vise at de taklet det umenneskelig arbeidspresset. Selvbeherskelse ble oppfattet som et tegn på maskulin styrke, mens trøtthet var det samme som svakhet (Lilleaas og Widerberg 2001). Ifølge våre studier er det få menn som bryter med den gamle rollen, og som kvinnene (Lilleaas 1995) lever menn ofte med et ben i den nye og et ben i den gamle kjønnsrollen. Et viktig spørsmål i dette prosjektet vil være: Hvordan tar menn inn og håndterer denne splittelsen og hvordan kommer den til uttrykk verbalt og kroppslig? Kroppsvaner, helse og endring I en studie av hvordan menn opplever og forstår kropp og helse, vil det også være interessant å belyse hva som former menns kropps- og helse forståelse og undersøke hvilken diskurs denne forståelsen inngår i. Gullestad (1996) har studert kvinner og menns livshistorier, og er slått av mangelen på kroppslighet i mennenes historier sammenliknet med det hun kaller kvinnenes levende kroppsbevissthet. Ingeniørene og lederne i Trøtthetsprosjektet ga også et slikt inntrykk, for mange var kroppen nærmest et hjelpemiddel i framskrittets- og den nye teknologiens tjeneste, og selv om jobben skulle vært gjort i går var "alt helt uproblematisk". Men det kom også fram - mot slutten av intervjuet - at de hadde fått en rekke signaler som tydet på at kroppen var overbelastet. De eldre mennene hadde stupt på jobben og led av alvorlige plager som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hukommelsessvikt, muskel- og magesmerter osv.. Med andre ord, mange led av typiske stress-symptomer. De yngre mennene hadde mindre alvorlige symptomer, men var irritable, og flere led av søvnproblemer. Men alle så på den kroppslige slitasjen som noe naturlig og som omkostninger ved å leve i det moderne. Det var sånn alle hadde det! (Lilleaas og Widerberg 2001). Spørsmålet er om menn i likhet med kvinner tar kroppen for gitt og hvilken rolle spiller familievaner, tradisjoner og mønstre for hvordan menn håndterer helseproblemer? På hvilken måte kommer de ytre omgivelsenes syn på helse og sykdom inn, og er håndtering av symptomer overhodet et artikulert tema i familien, på arbeidsplassen, eller hos legen? Det er som nevnt få norske studier som har fokusert på hva kroppsvanene og kroppsforståelsen betyr for menns helse. Ofte har man vektlagt menns biologi, og en grunn til det kan være at mannskroppen i motsetning til kvinnekroppen har blitt sett på som uproblematisk - fysisk sterk, viril og en kropp som eldes senere (Hepworth og Featherstone 1998). Britiske forskere har i flere år koplet menns helse til mannsrollen (f.eks. Hearn and Morgan 1990, Connell 1995, Bendelow og Watson 1998, Watson 2000).

4 4 I en studie av menns kroppserfaringer, hadde de fleste klare oppfatninger av hva som påvirket kroppen i positiv og negativ retning, og aktivitet var et viktig symbol på den friske og sterke kroppen (Watson 1998). Flere snakket også om kroppen som var og hvordan den var "blitt" gjennom sykdom og plager. I en annen engelsk studie fant man at menn ble overrasket når de opplevde smerte, og når menn blir sosialisert til å tenke at de har store muskler og er sterke, kan smerte oppleves som en tilstand av abnormality (Bendelow og Williams 1998). Slike symptomforståelser kan i verste fall bety at menn ikke kjenner etter, og bare går til de stuper. I dette prosjektet vil jeg også se nærmere på hvordan menn tolker egne og andre menns symptomer og hvordan de forholder seg til egen smerte. Vi vet at menn oppsøker lege i mindre grad enn kvinner (Elstad 1992), betyr det f.eks. at menn opplever seg som friskere enn kvinner, eller underkommuniserer de bare sine helseproblemer? Gjennom de teoretiske og empiriske perspektiver som er skissert over er det også mulig å nærme seg spørsmålet om hvilke erfaringer kroppen tar inn og husker, og hvilke konsekvenser dette kan få i en analyse av mannskroppen. Slike spørsmål vil danne grunnlaget for å reise en teoretisk og idag politisk viktig diskusjon om arbeids- og kroppsvanenes betydning for menns helse. Et argument for å gjøre en kvalitativ studie av menns kroppsforståelse og kroppsopplevelse, kroppsvaner og helse, er at intervjumaterialet vil være et bidrag til å forstå menns subjektive opplevelse av det som skjer i kroppen. Hvis man ikke selv kan forstå hva som skjer med kroppen, kan man heller ikke gjøre noe med det. Poenget er at hvis man ønsker å endre på menns lite helsebringende kropps- og arbeidsvaner, må deres egne erfaringer og historier bringes fram i lyset. Uten det kvalitative materialet er det grunn til å tro at endringspotensialet svekkes. Prosjektets design og metode Da prosjektets utgangspunkt og siktemål er å lære mer om menns kroppsvaner og kroppserfaringer ut fra hvordan dette oppleves og håndteres i dagliglivet, har jeg valgt et idrettslag og en forening (f.eks. Landsforeningen for hjerte-og lungesyke) eller rehabiliteringsinstitusjon som som nedslagsfelt. I idrettslaget forventer jeg å finne menn som opplever seg selv som "spreke", og i pasientforeningen/rehab - menn som på en eller annen måte har "møtt veggen" og har kjent alvorlige symptomer på kroppen. Det vil sendes en enquete til samtlige mannlige medlemmer i idrettslaget og pasientforeningen, og ut fra dette vil et utvalg menn fra ulike klasser, jobbposisjoner og generasjoner intervjues. I tillegg har jeg et materiale fra tidligere prosjektet 1 (Par- og Trøtthetsstudiene), som jeg ikke har bearbeidet. Dette materialet vil bli analysert i et kjønns/mannsperspektiv og sett i lys av det nyinnsamlede materialet. Kroppsvanenes betydning, ikke bare på arbeidsplassen, men også i familien og på fritiden blir rammen for forståelsen av hvordan kropp, kjønn og klasse iscenesettes. I intervjuene legges det opp til å belyse både mennenes nåværende og tidligere kroppserfaringer, og hvilken betydning irettesettelser og av kroppen påpekninger (i Bourdieusk forstand) har for deres 1 Dette er intervjuer med menn i ulike aldre og yrkesgrupper om deres håndtering av trøtthet og slitenhet.

5 5 kroppsopplevelser og syn på kroppen idag. Målet er å danne seg et inntrykk av kroppssosialiseringen, de normer og forbilder som kommer til uttrykk mellom generasjoner og klasser av menn. En antakelse er at mannlige kropps- og helseforståelser får stor betydning for hva menn gjør med kroppen, og et spørsmål som vil knyttes an til de overordnede problemstillingene, vil være hvor de henter helseinformasjonen fra. I hvilken grad har menn sin helse- og kroppsforståelse fra sin oppvekst- eller nåværende familie, og i hvilken grad forholder de seg til helseinformasjon utenfra? Helseinformasjon kan også belyses ved å studere noen av de mest populære helsemagasinene spesielt rettet mot unge og eldre menn og studere hvordan menns kropp og helse framstilles i helsemagasinene. Hva symboliseres i helsemagasinene som gode og dårlige kroppsopplevelser for menn? Det er i denne analysen at kroppsvaner kan være er et relevant analytisk redskap også når det gjelder menns helse. Intervjuene vil bli lagt opp som individuelle og som gruppeintervjuer. Mennene vil bli oppfordret til å skrive dagbøker og minner om sine kroppsvaner og kroppserfaringer med henblikk på hva som gir en god og mindre god kroppsfølelse. Foruten den kvalitative delen inngår også en gjennomgang av SSBs Helsundersøkelse (1995) og Levekårsundersøkelsen (om helse 1998). Her vil jeg i tillegg til å se på menns opplevelse av egen helse (Ramm 1997, Roll-Hansen 2001) se nærmere på spørsmål som er knyttet til menns ulike helseplager og det som kalles risikoatferd. Foruten det nettverket jeg allerede har 2, er etableringen av kontakt med andre forskningsmiljøer i gang. Jeg har hatt innledende kontakt med miljøer som Statistisk Sentralbyrå 3 (Helseundersøkelsen og Levekårsundersøkelsen), og professor Drude von der Fehr som arbeider med et større forskningsprosjektet som ser på fenomen som symptom, smerte, erfaring og praksis, vil være en nær samarbeidspartner i det nye prosjektet. Litteratur: Bendelow, G.A. og S.Williams (1998).Natural for women abnormal for men: beliefs aboooaut pain and gender. i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Bordo,S. (1990): "Reading the Slender Body", i Jacobus,M., Fox Keller& S. Shuttlewort (eds.): Body/Politics, Women and the Discourse of Science. New York/London:Routledge Bourdieu, P. (1993a): Outline of a Theory of Practice, University Press 2 Jeg har i flere år samarbeidet med Kirsti Malterud som er professor i allmennmedisin i Bergen(Paraplyprosjektet Kroppen som informasjonssystem), og nylig skrevet et kapittel i hennes siste bok Kvinners ubestemte helseplager som kom på Pax i høst. De siste årene har jeg hatt et nært samarbeid med professor i sosiologi v/universitetet i Oslo, og vi har skrevet boken Trøtthetens tid som er ble utgitt på Pax i oktober. I dette prosjektet deltok 5 hovedfagsstudenter og 2 vit.ass. Drude von der Fehr professor i litteraturvitenskap har jeg arbeidet sammen med i flere prosjektet (bl.a.kroppen som informasjonssystem og Kroppen mellom praksis og teori). 3 Her har jeg kontakt med sosiolog Jorunn Ramm ved SSBs Helseseksjon

6 6 Bourdieu, P. og Wacquant, L.J.D. (1993b): Den kritiske ettertanke, Samlaget Bourdieu, P. (1995): Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori, Akademisk Forlag Connell, R. (1995): Maskulinities, London:Polity Press Elstad, J.I.(1992): Om doktorshoppuing blant kvinner, Paper til Forum for helsetjenesteforskning, Bergen sept Engelsrud, G. og Lilleaas, U.B. (1999): Par i bevegelse - opplevelse av arbeids- og kroppsvaner Arbeidsnotat nr.3, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo Foucault, M. (1994): Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie, 2.utg. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo Gullestad, M (1996): Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge. Universitetsforlaget Hearn,J. and Morgan,D.H. (eds) (1990): Men, Masculinities and Social Theory. London: Union Hyman Hepsworth, F. and M.Featherstone (1998): The Male Menopause, lay accounts and the Cultural Reconstruction og midlife, i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Lilleaas, U.B. (1995): Når forskjellen blir synlig - kvinner med kroniske muskelsmerter i et kjønnsperspektiv. Arbeidsnotat nr. 8, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo Lilleaas, U.B. (1996): En kropp i ustand. I: Sosiologisk tidsskriftnr. 4. s , årg.4 Lilleaas, U.B. og D.von der Fehr (2001): Kroppslig beredskap og kroppens kompetanse, i K. Malterud (red): Kvinners ubestemte helseplager. Pax Forlag A/S, Oslo Lilleaas, U.B. og K.Widerberg (2001): Trøtthetens tid, Pax Forlag A/S, Oslo Malterud, K. (1995): The legitimacy of clinical knowledge. Towards a medical epistemology embracing the art of medicine. Theoretical Medicine; 16: NOU: : Kvinners helse i Norge Ramm,J. (1997): Egenvurdert helse: vi klager ikke før vi må, i Samfunnsspeilet nr.2.11årg. Roll-Hansen, D. (2001): Blir du sykere hvis du får tenkt deg om?, i Samfunnsspeilet nr. 4. Temanr. Sosiale indikatorer Shilling, C. (1996): The body and Social Theory, Culture & Society Series, Sage, London. SSBs Helseundersøkelse 1996 SSBs Levekårsundersøkelse (om helse) 1998 Watson, J. (1998): Running like a lunatic: Colin s body and the case of male embodiement, i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Watson,J. (2000): Male Bodies, health, culture and identity. Open University Press, Buckingham, Philadelphia. Wendell, S. (1996): The Rejected Body. Feminist Philosophical Reflections on Disability. Routledge, New York. London. Widerberg,K. von der Fehr.D., Leira.H., Lilleaas,U.B.(2001): Doing Body/Texts an explorative approach. Working Paper nr.1, Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo

7 7

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

CURRICULUM VITAE. Akademisk grad: Dr. polit. (PhD) 1. Utdannelse

CURRICULUM VITAE. Akademisk grad: Dr. polit. (PhD) 1. Utdannelse 1 CURRICULUM VITAE Navn: Ulla-Britt Lilleaas Fødselsdato: 17.10.44 Adresse (privat): Sorgenfrigate 3, 0367 Oslo, Norge, tlf. 920 38 367 Adresse (arbeid): Senter for likestilling, Universitetet i Agder

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Maskulinitet, sport og forbudte følelser. Inoen studier AF ULLA-BRITT LILLEAAS

Maskulinitet, sport og forbudte følelser. Inoen studier AF ULLA-BRITT LILLEAAS 34 Maskulinitet, sport og forbudte følelser AF ULLA-BRITT LILLEAAS Denne artikkelen er en presentasjon av idrettsmenns syn på kroppen, idrettspraksis og de roller og forventninger mennene møter og må håndtere

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Av Mari Rysst Norge har, som andre vestlige land, hatt en økt synlig interesse for kropp, helse og trening. Utseendets betydning som motivasjon for

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

I feel very hounoured to receive this prestisjous reward

I feel very hounoured to receive this prestisjous reward I feel very hounoured to receive this prestisjous reward Størst takk til de som på legatbestyrelsens vegne fant å ville tildele meg prisen for 2009 Og Takk til Norsk forening for allmennmedisin og Allmennmedisinsk

Detaljer

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Metoder og teorigrunnlaget for prosjekt Migras

Metoder og teorigrunnlaget for prosjekt Migras Metoder og teorigrunnlaget for prosjekt Migras Ronald Nolet Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold Ronald.nolet@hiof.no Bakgrunn Prosjektet Den Flerkulturelle Barnehagen Migras, handler om å

Detaljer

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Forsørgelse er påfallende

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Dette vises på mye forskjellig

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares?

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares? Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares? LHLs helsekonferanse 2015 Dag Album Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Anseelse (prestisje)- og

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Og de her doktorene som putret hele tida

Og de her doktorene som putret hele tida En dyptgripende faglig uenighet fikk lov til å prege gjennomføringen av kurset. En uenighet som ikke bare var knyttet til kursets arbeidsmetoder, tema og læringsmål, men også til Felleskurs første studieårs

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR Dok.nr 08/386-8 JP.ID 12/458 Ressursbanken OFFENTLIG POSTJOURNAL Side 1 Oppdatert årsrapport Dok.nr 09/359-7 JP.ID 12/330 JP.dato 05.03.2012 Mottaker Hanneborg v/norges forskningsråd Invitasjon til Kif

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08.

Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08. Møte i et relasjonelt perspektiv Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08. Med få ord kan jeg forandre verden- Gutt ved Spesialskolen Mulberry Bush. Pøbelskolen - Tiltakskole for de som faller ut av videregående.

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Hva er sykdom? Forskerkurs om sykdomsbegrepet

Hva er sykdom? Forskerkurs om sykdomsbegrepet Hva er sykdom? Forskerkurs om sykdomsbegrepet Tid: 23. -27. mai 2011 kl. 09.00 16.00. Sted: Ullevål Universitetssykehus, Rom: GV05 223 (sem 223) - Seminarrom 223 Bygg: GV05 Frederik Holsts hus, Ullevål

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Å tillate taushet. av kirsti nina synnøve knutsen. Bedre Skole nr. 4 2010 63

Å tillate taushet. av kirsti nina synnøve knutsen. Bedre Skole nr. 4 2010 63 Å tillate taushet av kirsti nina synnøve knutsen Taushet, som aspekt ved kommunikasjon, påvirker samhandling i grupper. Erfaringer fra rollen som ekstern veileder for lærergrupper viser at taushet er «skremmende».

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00.

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer