Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring"

Transkript

1 1 Maskuline kroppsvaner og helseforståelser - kjønn, kultur, tradisjon og forandring av Dr. polit. Ulla-Britt Lilleaas Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Pb Blindern 0317 Oslo Spørsmålstillinger og bakgrunn Målsetningen med dette prosjektet er å undersøke hvordan menn håndterer og snakker om kroppen i dagliglivet, og de spørsmålene som ønskes belyst er: 1) Hvordan opplever, tolker og beskriver menn i ulike klasser og aldre sine kroppsvaner og helsetilstand? 2) Hva slags sykdomsforståelse har menn og hvordan beskriver de egne sykdomserfaringer? Prosjektet jeg søker midler til vil være en oppfølging og videreføring av noen sentrale spørsmål i min doktorgradsavhandling Fra en kropp i ustand til kroppen i det moderne. Avhandlingen bygger på flere empiriske studier, denene studien er intervjuer med kvinner med kroniske muskelsmerter (Kvinneprosjektet), den andre er intervjuer med moderne par og deres opplevelse av arbeidsdeling og kroppsvaner (Parprosjektet). Det tredje prosjektet tar utgangspunkt i resultater fra de to andre studiene og målsetningen her har vært å undersøke hvordan ulike yrkesgrupper, kjønn og generasjoner håndterer trøtthet og slitenhet (Trøtthetsprosjektet). I 1990 startet jeg med å innta et kvinneperspektiv i analysen av kvinner med kroniske muskelsmerter, noe som dengang var et radikalt ståsted. Senere har jeg utvidet perspektivet slik at forskningen også har omfattet menn. I doktorgradsavhandlingen har jeg utvidet mitt begrep om kroppslig beredskap til et kjønnsperspektiv, og brukt en del plass på å diskutere dette begrepet i lys av kjønn og arbeid, kroppsvaner og helse. Jeg har altså gjennom flere bredt anlagte forskningsprosjekter belyst kvinnekroppen og kvinners helse, men jeg har ikke gått nærmere inn på menns forståelse og opplevelse av kropp og helse. De siste årene har det i flere sammenhenger vært fokusert på kvinners kroppserfaringer, her har den feminististiske forskningen både internasjonalt og nasjonalt, bidratt med nye perspektiver på kvinners kropp og helse (f.eks. Bordo 1990, Wendell 1996, Malterud 1995), og i 1999 fikk vi den første offentlige utredningen om kvinners helse i Norge (NOU: ). Menns kropp og helseforståelse er fortsatt et uutforsket felt i norsk sammenheng, og forskningen som skisseres nedenfor danner utgangspunktet for det feltet jeg ønsker å undersøke.

2 2 Teoretiske og empiriske perspektiver Siktemålet i dette prosjektet er å belyse hvordan menn opplever og forstår kroppen og se nærmere på kroppsvanenes betydning for menns helse. Et viktig perspektiv i min avhandling er "kroppslig beredskap" som jeg har beskrevet som en del av en kvinnlig habitus, dvs. en form for plikt- og ansvarsfølelse som er innskrevet i kroppen (Bourdieu og Wacquant 1993). Denne plikt-og anvarsfølelsen kan kaste lys over den vanemessige tenkning som tilegnes gjennom en type kjønnet praksis, som for eksempel når kvinner tar eller påtar seg, ansvaret for familiearbeidet (Lilleaas og von der Fehr 2001). Kroppslig beredskap kan også være et interessant perspektiv i dette prosjektet for å gripe noen av de kroppserfaringene menn har. Historisk sett har menn vært familieforsørgeren par exellence, og da kan menns handlingsberedskap for jobben og forsørgeransvaret også forståes som en del av en mannlig habitus - dvs. som en innarbeidet kroppsvane. I medisinsk forskning brukes ofte atferdsbegrepet for å beskrive individets handlinger, med vanebegrepet blir fokus et annet. Helseproblemene vil da settes inn i en større sammenheng der levekår, normer og omgivelser får like stor plass som individets innstilling og kroppspraksis. Med et slikt perspektiv er det mulig å få større innsikt i hva det vil si å vokse opp som ulike kjønn i ulike klasser, historiske epoker og ulike familier, og hvordan dette får konsekvenser for hvordan man(n) tenker og praktiserer som kropp. Det er registrert betydelige forskjeller mellom kvinner og menns helse, noe som også kommer til uttrykk ved at menn lever kortere, mens kvinner er sykere (NOU: ). Helseforskjellene kan tolkes på ulike måter, men de kan ikke uten videre forstås slik at menn har bedre helse enn kvinner. Det skillet kvinnene i Kvinneprosjektet gjør mellom hodet og kroppen var et hinder for at de skulle kunne reflektere over kroppstilstander som trøtthet, slitenhet og smerter. Istedenfor å hente seg inn og hvile, ignorerte eller motarbeidet de tilstanden (Lilleaas 1995). De yngre kvinnene i Parprosjektet kunne heller ikke hvile, de måtte ha "alt i orden hjemme" før de kunne sette seg ned. Mennene derimot, ville hvile etter middag - helst før de gikk igang med nye oppgaver (Engelsrud og Lilleaas 1999). I Trøtthetsprosjektet intervjuet vi flere yrkesgrupper, blant annet mannlige ingeniører og ledere som alle var preget av at det har skjedd en normalisering av å ha for mye å gjøre. Det var store forventninger til at mennene skulle være tilgjengelige for jobben, de kunne heller ikke være trøtte når de kom hjem for da ble det synlig at jobben tok alt, og da krevde familien at de skulle jobbe mindre. Mens de yngre mennene ville heller ha mer tid til familien, og kunne avstå fra karriere hvis det innbar mer overtid (Lilleaas og Widerberg 2001). Kvinner og menn irettesettes og sosialiseres på forskjellige måter, lever forskjellige liv og gjør seg ulike erfaringer, noe som vil være utslagsgivende for de arbeids- og kroppsvanene som etableres og de helseproblemene som utvikles. I likhet med kvinners omsorgsrolle og arbeidsrolle - har menn en arbeids- og forsørgerrolle, og nå mer og mer en aktiv farsrolle som vil påvirke deres kroppserfaringer. Og selv om mannsrollen er i endring, er det fremdeles forventninger til at menn skal være sterke og i

3 3 minst mulig grad vise svakhet, og en antakelse er at dette er sider ved mannsrollen som kan få betydning for hvordan menn håndterer og framstiller sine helseproblemer. I en engelsk studie hvor man spurte menn om forholdet til egen kropp og følelser, fortalte mange at de mistrivdes i det de opplevde som en trang mannsrolle - og mange led i stillhet (Bendelow og Williams (1998). Lederne vi har intervjuet i Trøtthetsprosjektet fortalte at de var nødt til å holde masken, være harde og tøffe og vise at de taklet det umenneskelig arbeidspresset. Selvbeherskelse ble oppfattet som et tegn på maskulin styrke, mens trøtthet var det samme som svakhet (Lilleaas og Widerberg 2001). Ifølge våre studier er det få menn som bryter med den gamle rollen, og som kvinnene (Lilleaas 1995) lever menn ofte med et ben i den nye og et ben i den gamle kjønnsrollen. Et viktig spørsmål i dette prosjektet vil være: Hvordan tar menn inn og håndterer denne splittelsen og hvordan kommer den til uttrykk verbalt og kroppslig? Kroppsvaner, helse og endring I en studie av hvordan menn opplever og forstår kropp og helse, vil det også være interessant å belyse hva som former menns kropps- og helse forståelse og undersøke hvilken diskurs denne forståelsen inngår i. Gullestad (1996) har studert kvinner og menns livshistorier, og er slått av mangelen på kroppslighet i mennenes historier sammenliknet med det hun kaller kvinnenes levende kroppsbevissthet. Ingeniørene og lederne i Trøtthetsprosjektet ga også et slikt inntrykk, for mange var kroppen nærmest et hjelpemiddel i framskrittets- og den nye teknologiens tjeneste, og selv om jobben skulle vært gjort i går var "alt helt uproblematisk". Men det kom også fram - mot slutten av intervjuet - at de hadde fått en rekke signaler som tydet på at kroppen var overbelastet. De eldre mennene hadde stupt på jobben og led av alvorlige plager som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hukommelsessvikt, muskel- og magesmerter osv.. Med andre ord, mange led av typiske stress-symptomer. De yngre mennene hadde mindre alvorlige symptomer, men var irritable, og flere led av søvnproblemer. Men alle så på den kroppslige slitasjen som noe naturlig og som omkostninger ved å leve i det moderne. Det var sånn alle hadde det! (Lilleaas og Widerberg 2001). Spørsmålet er om menn i likhet med kvinner tar kroppen for gitt og hvilken rolle spiller familievaner, tradisjoner og mønstre for hvordan menn håndterer helseproblemer? På hvilken måte kommer de ytre omgivelsenes syn på helse og sykdom inn, og er håndtering av symptomer overhodet et artikulert tema i familien, på arbeidsplassen, eller hos legen? Det er som nevnt få norske studier som har fokusert på hva kroppsvanene og kroppsforståelsen betyr for menns helse. Ofte har man vektlagt menns biologi, og en grunn til det kan være at mannskroppen i motsetning til kvinnekroppen har blitt sett på som uproblematisk - fysisk sterk, viril og en kropp som eldes senere (Hepworth og Featherstone 1998). Britiske forskere har i flere år koplet menns helse til mannsrollen (f.eks. Hearn and Morgan 1990, Connell 1995, Bendelow og Watson 1998, Watson 2000).

4 4 I en studie av menns kroppserfaringer, hadde de fleste klare oppfatninger av hva som påvirket kroppen i positiv og negativ retning, og aktivitet var et viktig symbol på den friske og sterke kroppen (Watson 1998). Flere snakket også om kroppen som var og hvordan den var "blitt" gjennom sykdom og plager. I en annen engelsk studie fant man at menn ble overrasket når de opplevde smerte, og når menn blir sosialisert til å tenke at de har store muskler og er sterke, kan smerte oppleves som en tilstand av abnormality (Bendelow og Williams 1998). Slike symptomforståelser kan i verste fall bety at menn ikke kjenner etter, og bare går til de stuper. I dette prosjektet vil jeg også se nærmere på hvordan menn tolker egne og andre menns symptomer og hvordan de forholder seg til egen smerte. Vi vet at menn oppsøker lege i mindre grad enn kvinner (Elstad 1992), betyr det f.eks. at menn opplever seg som friskere enn kvinner, eller underkommuniserer de bare sine helseproblemer? Gjennom de teoretiske og empiriske perspektiver som er skissert over er det også mulig å nærme seg spørsmålet om hvilke erfaringer kroppen tar inn og husker, og hvilke konsekvenser dette kan få i en analyse av mannskroppen. Slike spørsmål vil danne grunnlaget for å reise en teoretisk og idag politisk viktig diskusjon om arbeids- og kroppsvanenes betydning for menns helse. Et argument for å gjøre en kvalitativ studie av menns kroppsforståelse og kroppsopplevelse, kroppsvaner og helse, er at intervjumaterialet vil være et bidrag til å forstå menns subjektive opplevelse av det som skjer i kroppen. Hvis man ikke selv kan forstå hva som skjer med kroppen, kan man heller ikke gjøre noe med det. Poenget er at hvis man ønsker å endre på menns lite helsebringende kropps- og arbeidsvaner, må deres egne erfaringer og historier bringes fram i lyset. Uten det kvalitative materialet er det grunn til å tro at endringspotensialet svekkes. Prosjektets design og metode Da prosjektets utgangspunkt og siktemål er å lære mer om menns kroppsvaner og kroppserfaringer ut fra hvordan dette oppleves og håndteres i dagliglivet, har jeg valgt et idrettslag og en forening (f.eks. Landsforeningen for hjerte-og lungesyke) eller rehabiliteringsinstitusjon som som nedslagsfelt. I idrettslaget forventer jeg å finne menn som opplever seg selv som "spreke", og i pasientforeningen/rehab - menn som på en eller annen måte har "møtt veggen" og har kjent alvorlige symptomer på kroppen. Det vil sendes en enquete til samtlige mannlige medlemmer i idrettslaget og pasientforeningen, og ut fra dette vil et utvalg menn fra ulike klasser, jobbposisjoner og generasjoner intervjues. I tillegg har jeg et materiale fra tidligere prosjektet 1 (Par- og Trøtthetsstudiene), som jeg ikke har bearbeidet. Dette materialet vil bli analysert i et kjønns/mannsperspektiv og sett i lys av det nyinnsamlede materialet. Kroppsvanenes betydning, ikke bare på arbeidsplassen, men også i familien og på fritiden blir rammen for forståelsen av hvordan kropp, kjønn og klasse iscenesettes. I intervjuene legges det opp til å belyse både mennenes nåværende og tidligere kroppserfaringer, og hvilken betydning irettesettelser og av kroppen påpekninger (i Bourdieusk forstand) har for deres 1 Dette er intervjuer med menn i ulike aldre og yrkesgrupper om deres håndtering av trøtthet og slitenhet.

5 5 kroppsopplevelser og syn på kroppen idag. Målet er å danne seg et inntrykk av kroppssosialiseringen, de normer og forbilder som kommer til uttrykk mellom generasjoner og klasser av menn. En antakelse er at mannlige kropps- og helseforståelser får stor betydning for hva menn gjør med kroppen, og et spørsmål som vil knyttes an til de overordnede problemstillingene, vil være hvor de henter helseinformasjonen fra. I hvilken grad har menn sin helse- og kroppsforståelse fra sin oppvekst- eller nåværende familie, og i hvilken grad forholder de seg til helseinformasjon utenfra? Helseinformasjon kan også belyses ved å studere noen av de mest populære helsemagasinene spesielt rettet mot unge og eldre menn og studere hvordan menns kropp og helse framstilles i helsemagasinene. Hva symboliseres i helsemagasinene som gode og dårlige kroppsopplevelser for menn? Det er i denne analysen at kroppsvaner kan være er et relevant analytisk redskap også når det gjelder menns helse. Intervjuene vil bli lagt opp som individuelle og som gruppeintervjuer. Mennene vil bli oppfordret til å skrive dagbøker og minner om sine kroppsvaner og kroppserfaringer med henblikk på hva som gir en god og mindre god kroppsfølelse. Foruten den kvalitative delen inngår også en gjennomgang av SSBs Helsundersøkelse (1995) og Levekårsundersøkelsen (om helse 1998). Her vil jeg i tillegg til å se på menns opplevelse av egen helse (Ramm 1997, Roll-Hansen 2001) se nærmere på spørsmål som er knyttet til menns ulike helseplager og det som kalles risikoatferd. Foruten det nettverket jeg allerede har 2, er etableringen av kontakt med andre forskningsmiljøer i gang. Jeg har hatt innledende kontakt med miljøer som Statistisk Sentralbyrå 3 (Helseundersøkelsen og Levekårsundersøkelsen), og professor Drude von der Fehr som arbeider med et større forskningsprosjektet som ser på fenomen som symptom, smerte, erfaring og praksis, vil være en nær samarbeidspartner i det nye prosjektet. Litteratur: Bendelow, G.A. og S.Williams (1998).Natural for women abnormal for men: beliefs aboooaut pain and gender. i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Bordo,S. (1990): "Reading the Slender Body", i Jacobus,M., Fox Keller& S. Shuttlewort (eds.): Body/Politics, Women and the Discourse of Science. New York/London:Routledge Bourdieu, P. (1993a): Outline of a Theory of Practice, University Press 2 Jeg har i flere år samarbeidet med Kirsti Malterud som er professor i allmennmedisin i Bergen(Paraplyprosjektet Kroppen som informasjonssystem), og nylig skrevet et kapittel i hennes siste bok Kvinners ubestemte helseplager som kom på Pax i høst. De siste årene har jeg hatt et nært samarbeid med professor i sosiologi v/universitetet i Oslo, og vi har skrevet boken Trøtthetens tid som er ble utgitt på Pax i oktober. I dette prosjektet deltok 5 hovedfagsstudenter og 2 vit.ass. Drude von der Fehr professor i litteraturvitenskap har jeg arbeidet sammen med i flere prosjektet (bl.a.kroppen som informasjonssystem og Kroppen mellom praksis og teori). 3 Her har jeg kontakt med sosiolog Jorunn Ramm ved SSBs Helseseksjon

6 6 Bourdieu, P. og Wacquant, L.J.D. (1993b): Den kritiske ettertanke, Samlaget Bourdieu, P. (1995): Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori, Akademisk Forlag Connell, R. (1995): Maskulinities, London:Polity Press Elstad, J.I.(1992): Om doktorshoppuing blant kvinner, Paper til Forum for helsetjenesteforskning, Bergen sept Engelsrud, G. og Lilleaas, U.B. (1999): Par i bevegelse - opplevelse av arbeids- og kroppsvaner Arbeidsnotat nr.3, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo Foucault, M. (1994): Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie, 2.utg. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo Gullestad, M (1996): Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge. Universitetsforlaget Hearn,J. and Morgan,D.H. (eds) (1990): Men, Masculinities and Social Theory. London: Union Hyman Hepsworth, F. and M.Featherstone (1998): The Male Menopause, lay accounts and the Cultural Reconstruction og midlife, i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Lilleaas, U.B. (1995): Når forskjellen blir synlig - kvinner med kroniske muskelsmerter i et kjønnsperspektiv. Arbeidsnotat nr. 8, Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo Lilleaas, U.B. (1996): En kropp i ustand. I: Sosiologisk tidsskriftnr. 4. s , årg.4 Lilleaas, U.B. og D.von der Fehr (2001): Kroppslig beredskap og kroppens kompetanse, i K. Malterud (red): Kvinners ubestemte helseplager. Pax Forlag A/S, Oslo Lilleaas, U.B. og K.Widerberg (2001): Trøtthetens tid, Pax Forlag A/S, Oslo Malterud, K. (1995): The legitimacy of clinical knowledge. Towards a medical epistemology embracing the art of medicine. Theoretical Medicine; 16: NOU: : Kvinners helse i Norge Ramm,J. (1997): Egenvurdert helse: vi klager ikke før vi må, i Samfunnsspeilet nr.2.11årg. Roll-Hansen, D. (2001): Blir du sykere hvis du får tenkt deg om?, i Samfunnsspeilet nr. 4. Temanr. Sosiale indikatorer Shilling, C. (1996): The body and Social Theory, Culture & Society Series, Sage, London. SSBs Helseundersøkelse 1996 SSBs Levekårsundersøkelse (om helse) 1998 Watson, J. (1998): Running like a lunatic: Colin s body and the case of male embodiement, i S.Nettleton and J.Watson (ed): The body in everyday life. London anf New York: Routledge Watson,J. (2000): Male Bodies, health, culture and identity. Open University Press, Buckingham, Philadelphia. Wendell, S. (1996): The Rejected Body. Feminist Philosophical Reflections on Disability. Routledge, New York. London. Widerberg,K. von der Fehr.D., Leira.H., Lilleaas,U.B.(2001): Doing Body/Texts an explorative approach. Working Paper nr.1, Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo

7 7

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

CURRICULUM VITAE. Akademisk grad: Dr. polit. (PhD) 1. Utdannelse

CURRICULUM VITAE. Akademisk grad: Dr. polit. (PhD) 1. Utdannelse 1 CURRICULUM VITAE Navn: Ulla-Britt Lilleaas Fødselsdato: 17.10.44 Adresse (privat): Sorgenfrigate 3, 0367 Oslo, Norge, tlf. 920 38 367 Adresse (arbeid): Senter for likestilling, Universitetet i Agder

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

I feel very hounoured to receive this prestisjous reward

I feel very hounoured to receive this prestisjous reward I feel very hounoured to receive this prestisjous reward Størst takk til de som på legatbestyrelsens vegne fant å ville tildele meg prisen for 2009 Og Takk til Norsk forening for allmennmedisin og Allmennmedisinsk

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet Hans Magnus Solli, dr. med. Forskningsenheten, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 150114 Innhold Paradigme

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Funksjonshemming Funksjonshemming forstås i dag som et misforhold

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem Birgitte Lange Hjemmestedet Lengselen etter å komme hjem BIRGITTE LANGE er assisterende direktør i UDI. I mer enn ti år i ulike stillinger i blant annet Kirkens Bymisjon og i arbeid med barnevernet og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Dato Tema Kommentarer/ ressurser 1 19/1 Metaetikk Beauvoir, de S Pyrrhos og Cineas, i Pyrrhos og Cineas, Tvetydighetens etikk,

Dato Tema Kommentarer/ ressurser 1 19/1 Metaetikk Beauvoir, de S Pyrrhos og Cineas, i Pyrrhos og Cineas, Tvetydighetens etikk, Detaljert undervisningsplan FIL4351 Onsdager 10.15 12.00, Seminarrom 219 Tove Pettersen Dato Tema Kommentarer/ ressurser 1 19/1 Metaetikk Beauvoir, de S. 2009. Pyrrhos og Cineas, i Pyrrhos og Cineas, Tvetydighetens

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Forsørgelse er påfallende

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Maskulinitet, sport og forbudte følelser. Inoen studier AF ULLA-BRITT LILLEAAS

Maskulinitet, sport og forbudte følelser. Inoen studier AF ULLA-BRITT LILLEAAS 34 Maskulinitet, sport og forbudte følelser AF ULLA-BRITT LILLEAAS Denne artikkelen er en presentasjon av idrettsmenns syn på kroppen, idrettspraksis og de roller og forventninger mennene møter og må håndtere

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 GRUPPELIV - Om uførheten kan bedømmes som varig. Forsikrede

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Dette vises på mye forskjellig

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Kunnskapsoppsummering om kjønnsperspektiv i forskning om funksjonshemming

Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Kunnskapsoppsummering om kjønnsperspektiv i forskning om funksjonshemming Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Kunnskapsoppsummering om kjønnsperspektiv i forskning om funksjonshemming Bufdir skal bidra til å bedre levekår, fremme likestilling og hindre diskriminering av personer med

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer